1. No category

v
GRUE
kommune
Utvalg:
Formannskapet
Dato:
Grue rådhus, formannskapssalenkommunestyresalen
Mandag 25.08.2014
Kl. 17.00
Møtested:
Tidspunkt:
Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av
varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling
Kr. 17.00
Innledende møte med komitelederne,
sak 11/14.
jfr. KS-vedtak
24.03.2014,
Informasjon:
o
o
.
Ordfører
Varaordfører
Rådmann
Drøftingssak
o
Møteplan 2. h.â. 2014, kommunestyremøte 15.12.2014.
Jfr. Vedlagte brev fra Grue AP datert 08.08.14.
Saksnr.
Innhold
032114
Årsre gnskap og årsberetning for Solørfonde
033114
Retningslinj er - Idrettsstipend
0341t4
GIVAS - revidert selskapsavtale fra I.1.2014
03sl14
Budsjettendring2014
0361r4
Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 - fastsetting av valgdag
og delegering av fullmakt til valgstyret
0371t4
Stedsutvikling - Finnskogen
0381r4
Videre drift av bolig for bosatte mindreårige flyktninger
039114
Utredning - kommunestruktur
040114
Kommunereformen - KS medvirkning i lokale og regionale prosesser
04t/14
Reguleringsplan Fv. 404 Grøset - Ingelsrud Klage over
kommunestyrets vedtak datert 24.3.2014, saknr 008/14
t 2013
Kirkenær, 18.08.2014
Niels F. Rolsdorph
Ordflører
Turid Bjerkestrand
Rådmann
Arkiv:
GRUE
kommune
FE-026
Arkivsaksmappe:
101237
Saksbehandler:
Dato:
Torbjørn Øveråsen
25.07.2014
Årsregnskap og årsberetning for Solørfondet 2013
Utvalgssaksnr. Utvalg
Møtedato
Formannskapet
Kommunestyret
032114
25.08.2014
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet
til
å fremme
slik
rnnstilling:
,Ärsregnskap og årsberetning for
Solørfondet2}l3
tas
til orientering
Sakens dokumenter:
Nr T Dok.dato Avsender/lVlottaker
12 U 26.06.2013 Solørfondet
13 I
0l .07.2014 Bernt Ø Hjelmervik
Tittel
Årsregnskap og årsberetning for
Solørfondet2012
,A,rsregnskap etc. Solørfondet
Herav som vedlegg:
Ä,rsberetning, årsregnskap og revisors beretning.
Til orientering vedlegges også tilskuddsoversikt og vedtekter
Saksopplysninger:
Siden 1989 har en stor del av de norske kommunene fått bevilget penger til kommunale
næringsfond. Solørfondet ble etablert samme år som et regionalpolitisk samarbeid mellom
Grue, Äsnes og Våler kommune i h.t. kommunelovens $ 27.
Tilskuddsmidlene til Solørkommunene blir gjennom dette samarbeidet slått sammen til et
felles fond, Solørfondet, og styrt av et felles styre (ordførerne), med felles sekretariat,
regnskap, revisjon og rapportering. For 2013 ble det til sammen bevilget kr. 1.368.077 til de
tre kommunene, det samme beløp som i 2012..Fondet kan bl.a. benyttes til å støtte etablering
av ny næringsvirksomhet og til videreutvikling av eksisterende bedrifter. Midlene blir også i
stor grad brukt til felles tiltak i Solør.
i Solørfondet
er også en naturlig arena for samarbeid utover disponering av
næringsfondsmidlene, der ordførerne og saksbehandlerne tar opp andre samarbeidstiltak og
næringsrelaterte saker av felles interesse.
Styremøtene
Da tilsagnet og overføringen av tilskuddet skjer relativt langt ut pä äret, vil det normalt være
ubrukte tilskuddsmidler, som blir overført til neste år. Det vises til vedleggene.
I Solørfondets vedtekter av 08.06.201 I
heter det at fondets styre skal legge fram regnskap og
årsberetning for kommunestyrene som en orienteringssak.
Vurdering:
fusoppgjøret for 2013 inneholder ikke noen spesielle forhold.
v
Arkiv:
GRUE
kommune
FE-223, TI-&00
Arkivsaksmappe
14/80
Saksbehandler:
Dato:
Anne Grete Bråten
08.08.2014
Retningslinjer - Idrettsstipend
Utvalgssaksnr. Utvalg
Møtedato
Formannskapet
033114
25.08.2014
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet
til
å fatte
slikt
vedtak:
Det fremlagte forslag til retningslinjer for tildeling av idrettsstipend godkjennes..
Sakens dokumenter:
FS-vedtak 0l
II
14 fra møte I 0.03. I 4.
Forslag til retningslinjer for tildeling av idrettsstipend.
Herav som vedlegg:
Forslag til retningslinjer for tildeling av idrettsstipend.
Saksopplysninger
Etter vedtak FS 011/14 skal Grue kommune tildele idrettstipend, enten til enkeltpersoner eller
er det utarbeidet retningslinjer for tildeling av stipendet.
Retningslinjene er utarbeidet etter dialog med leder av Grue Idrettsråd.
til lag. Med bakgrunn i dette vedtaket
Vurdering:
Retningslinjene er et styringsverktøy som bidrar til at pkt. 8 i kommuneplanen kan ivaretas
bedre. Ved å tildele idrettstipend følger også Grue kommune et av delmålene i
kommuneplanen:
- Videreutvikle
s
qmar
be
id
me
kommunens anerkjente og attrahive tilbud innen idrett
d i dr e tt s I ag o g fr iv illi ge or ganis asj oner.
(Kommuneplan
ogfriluftsliv i
- Samfunnsdelen 201 | -2023, Kultur, idrett og friluftsliv
s.28.)
FA.M, TI.&01
Arkiv:
GRUE
kommune
Arkivsaksmappe:
09/6t
Saksbehandler:
Dato:
Turid J. Bjerkestrand
02.07.2014
GIVAS - revidert selskapsavtale fra 1.1.2014
Utvalgssaksnr. Utvalg
Møtedato
Formannskapet
Kommunestyret
034114
25.08.2014
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet
til
å fremme
slik
innstilling
Revidert selskapsavtale for Givas IKS godkjennes.
Sakens dokumenter:
Selskapsavtale 01.01 .2013 - GIVAS IKS
GIVAS representantskap I l.l l.l3 - sak 01 8/13
Eidskog kommunestyre 05.12.13 - sak 108/13
GIVAS representantskap 29.01.14 - sak 002114
Revidert selskapsavtale 01.01.2014 - GIVAS IKS
Herav som vedlegg:
Selskapsavtale 01.01.2013 - GIVAS IKS
GIVAS representantskap 1 1.1 l.l3 - sak 018/13
Eidskog kommunestyre 05.12.13 - sak 108/13
GIVAS representantskap 29.01.14 - sak 002114
Revidert selskapsavtale 01.01.2014 - GIVAS IKS
Saksopplysninger:
Det vises til protokoll fra representantskapet vedrørende innlemming av Eidskog kommune
samt revidert selskapsavtale.
GIVAS har awentet oversendelse av selskapsavtale i påvente av følgende avklaringer:
- Eidskog kommune - drift av vannverk.
- Sør-Odal kommune - innlemmelse i GIVAS.
Ovennevnte er ikke politisk behandlet første halvår og vedtatt revidert selskapsavtale
oversendes eierkommunene for politisk behandling.
Vurdering:
Rådmannen ser det som svært positivt at GIVAS utvides. For kunne yte gode tjenester innen
vann, avløp og veg til innbyggerne i regionen er det viktig at kommunene samarbeider tett.
GIVAS beskriver dette slik: "Utfordringene fremover knyttes særlig til sikkerhet, beredskap,
tekniske løsninger for ledningsfornyelse, kompetanse, rekruttering og effektivisering. "
Rådmannen vurderer saken som
viktig og anbefaler at selskapsavtalen endres
FE-150
Arkiv:
GRUE
kommune
Arkivsaksmappe:
131399
Saksbehandler:
Dato:
Turid J. Bjerkestrand
12.08.20t4
Budsjettendring 2014
Møtedato
Utvalgssaksnr. Utvale
Formannskapet
Kommunestyret
035114
25.08.2014
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet
til å fremme slik
innstilling
Budsjettendringene som framgar av tabell 1 godkjennes.
Sakens dokumenter:
Herav som vedlegg:
Saksopplysninger:
I forbindelse med behandlingen av 1. tertialrapport og etter at administrasjonen hadde sendt
saken til politisk behandling kom det fram flere forhold som nødvendiggjør en ny
budsjettendring. Det ble også informert om disse forholdene på kommunestyrebehandlingen
den16.6.2014.
For det første kom det en rapport fra Solør barnevemtjeneste med prognose om merforbruk på
2 millioner kroner. Årsaken til merforbruket er forklart med institusjonsplasseringer og
høy erc kommunal e genandel ved institusj onsplas ser.
For det andre er det en svikt i skatteinngangen. Dette er et nasjonalt fenomen. For Grue
kommunes del forventes en svikt pä ca 1,7 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til det
som ble innarbeidet i budsjettendringene etter 1. tertial pä2,6 millioner.
For det tredje ble det varslet et merforbruk på 3 millioner kroner pr. 31 .12.2014 begrunnet i
økte utgifter til ressurskrevende tjenester. Dette har nå økt til ca 5,2 millioner kroner og
skyldes både styrking av tjenester i bofellesskap ifht arbeidsbelastning, samt at to nye
personer som kommer inn under ordningen fra i høst hvor det er vurdert at
institusjonsplassering utenfor kommunen er det beste tilbudet.
Til
sammen utsiør dette 8,7 millioner kroner i varslet merforbruk som foreslås finansiert slik:
Reduserte utgifter til arbeidsgiveravgift: Fru I .7 . reduseres arbeidsgiveravgiften fra
10,6 %o. Dette utgSør for Grues del 3,6 millioner kroner.
l4,l
Yo
til
Virkningen av lønnsoppg¡øret blir lavere enn forventet og det kan omdisponeres 4 millioner
kroner av reserverte bevilgninger til å finansiere forventet merforbruk.
En rekke ansatte har i år gått over på pensjon samtidig som de jobber med en såkalt
pensjonistlønn. Pensjonistlønn ligger lavere enn ordinær lønn i tillegg til at kommunen sparer
pensjonskostnader. Dette utg¡ør omtrent 0,6 millioner kroner.
Det er gjennomført en reforhandling av låneporteføljen og det medfører reduserte
finansutgift er pà 0,7 millioner kroner.
Følgende tabell oppsummerer tallene
Tabell
:
1:
Prognoser merforbruk
Skatteinngang
1700
Ressurskrevende
5200
Barnevern
2000
Sum
tiljustering
8900
Finansiering:
Redusert arbeidsgiveravgift fra 14,1 t¡l LO,6 %
3600
Reserverte bevilgninger - lønnsoppgjør
4000
Pensjonistl6nn
600
Rente!'og avdrag
500
Sum
8900
Vurdering:
For at enhetene skal ha et best mulig rapporteringsgrunnlag fra og med 1.7. foreslås det at
justeringen gjennomføres snarest. Slik praksis har vært de seneste årene har større justeringer
vært tatt ved tertialrapporteringene, men det anses som vesentlig at disse endringene tas
allerede nå. Tertialrapporten kommer til behandling i kommunestyret i november.
Det jobbes fortløpende med
tiltak for
å holde rammene
pä øvrige områder og iverksette
tiltakene i budsjettvedtaket.
Flere av forholdene som har førttil budsjettawik er eksterne forhold.
Rådmannen foreslår at j usteringene godkj ennes.
Arkiv:
GRUE
kommune
FE-O14
Arkivsaksmappe
t4lt60
Saksbehandler:
Dato:
Hans G. Kalleberg
03.07.2014
Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 - fastsetting av
valgdag og delegering av fullmakt til valgstyret
Møtedato
2s.08.2014
Utvalsssaksnr. Utvals
0361t4
Formannskapet
Kommunestyret
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet
til
å fremme
slik
innstilling:
1.
2.
3.
4.
Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 avholdes over 1 dag; valgdagen
mandag 14. september 2015.
Kommunestyret gir valgstyret (formannskapet) fullmakt til ä avg¡øre saker etter
Valgloven for gjennomføring av kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015.
Det innføres møtegodtgjørelse for stemmestyrene i forhold til reglementets punkt 7.
Det gis ikke møtegodtgiørelse for deltakelse på informasjonsmøte.
Det forberedes en egen sak for politisk behandling om eventuell reduksjon av antall
stemmekretser.
Sakens dokumenter:
Skriv av 12.06.2014 fra Det Kongelige Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Oppsett med sammenlignbare tall for Glåmdalskommunene.
Herav som vedlegg:
Oppsett med sammenlignbare tall for Glåmdalskonìmunene.
Saksopplysninger:
Valgdagen for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 ble i statsråd 06.06.2014
fastsatt til mandag 14. september 2015. Hvert enkelt kommunestyre kan bestemme at det i
vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 13. september2015.
Vurdering:
Grue kommune har ved alle tidligere valg gjennomført valgene over 2 dager mens stadig flere
kommuner har gàtt over til 1-dags valg. Det foreslås nå at også Grue gjennomfører valget
over 1 dag i 2015. Av Glåmdalskommunene er det nå bare Grue som har hatt 2-dagers valg,
jfr. vedlagte oversikt. Ved 1-dags valg må nok åpningstidene på valgdagen forlenges.
,{pningstidene fastsettes av valgstyret varen 2015. Det må også i den anledning vurdere ekstra
åpningstid for forhånds stemming på servicetorget.
Uten at det innføres møtegodtgjørelse til stemmestyrene, vil det ha mindre økonomisk
betydning om Grue fortsatt opprettholder 2-dagers valg. Ved âinnføre møtegodtgjørelse etter
reglementets punkt 7, vil godtgjørelse for 1 valgdag utgjøre netto kr. 28.000 for 7
stemmestyrer (1.168 kr. til leder, 779kr. til medlemmer). Detvil davære besparende med å
innføre l-dags valg. Med hensyn til budsjettbehandlingenbør det ta stilling til eventuelt
møtegodtgjørelse nå. Stemmestyrene oppnevnes våren 2015. Når rådmann nå fremmer forslag
om innføring av møtegodtgjørelse, har det sammenheng med at alle de øvrige
Glåmdalskonìmunene gir møtegodtgjørelse. Ved at medlemmer av stemmestyrene ikke kan
stå på noen valgliste, kan dette medføre noen utskiftninger, og nye medlemmer kan bli noe
enklere å oppnevne når de får en møtegodtgjørelse. Rådmannen foreslår derimot at det ikke
utbetales møtegodtgjørelse for frammøte på informasjonsmøte før valget.
Ved å gå over til l-dags valg må det imidlertid forventes senere valgoppgjør som følge av noe
lenger åpningstid og at stemmestyrene må foreta alt etterarbeid på mandagen.
I vedtatt reglement for politisk organisering, framgår at formannskapet er valgstyre etter
Valgloven. Det anbefales at kommunestyret delegerer sin fullmakt etter Valgloven til
valgstyret for gjennomføÅngav valget 2015.
Grue kommune har 7 stemmekretser hvorav to har under 50 stemmeberettigede. Disse to
kretsene har heller ikke tilfredsstillende lokaler i forhold til Valgloven. Antall
stemmeberettigede i 2013 for Nesskogen og Løvhaugen var 43 og 41. Det virker urimelig å
opprettholde så små kretser. Når det innføres elektronisk avkryssing av manntallene ute på
stemmekretsene, vil det medføre ekstra kostnader og ekstraarbeid med å sette opp pc og
skriver på alle kretsene, og det må være internettilgang. Det må også vurderes backupløsninger slik at ikke alt stopper opp om den normale internettilgang svikter. Dette vil
imidlertid ikke komme i 2015 da forsøket med elektronisk avkryssing i manntallet bare blir
videreført. Rådmannen mener imidlertid at antall kretser bør reduseres og at det fremmes en
egen
politisk sak.
Arkiv:
GRUE
kommune
FE-140
Arkivsaksmappe:
141400
Saksbehandler:
Dato:
Turid J. Bjerkestrand
14.08.2014
Stedsutvikling - Finnskogen
Ufvalgssaksnr. Utvalg
0371t4
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
25.08.2014
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet
til å fremme slik
innstilling
1.
2.
Under forutsetning av tilskudd fra Hedmark FylkeskoÍìmune igangsettes et
forprosj ekt for stedsutvikling på Finnskogen.
Egenandel i2014 kr. 55.000 dekkes av reserverte bevilgninger. Egenandel for 2015
innarbeides i budsjett 2015.
Sakens dokumenter:
Utkast til søknad til Hedmark fylkeskommune (regionalforvaltning) om tilskudd
forprosj ekt stedsutvikling Finnskogen.
til
Herav som vedlegg:
Saksopplysninger:
Finnskogen er Grue kommunes viktigste merkevare. Det har de siste årene vært et særlig
fokus på Finnskogen gjennom blant annet Finnskogen Natur- og Kulturpark, Norsk Skogfinsk
Museum og Finnskogen oppvekstsenter. Finnskogen er mye mer enn dette. Grue Finnskog og
ikke minst Svullrya er besøksmål for mange tilreisende både for rekreasjon og for
kulturarrangementer spesielt. Det foreslås nå som et første steg å igangsette et forprosjekt for
stedsutvikling på Finnskogen, og søke fylkeskommunen om midler til denne første fasen.
Forprosjektets målsetting vil blant annet være å lage en statusanalyse, og beskrive noen
utfordringsbilder og mulighetsskisser for Finnskogen. Et stedsutviklingsprosjekt er både et
prosjekt for fysiske tiltak på stedet, men like mye et prosjekt for å forene alle gode krefter om
felles mål og strategier og på den måten bidra til større merverdi for beboere, besøkende og
næringsliv (bedrifter). Forprosjektet må også beskrive hvordan et hovedprosjekt eventuelt kan
gjennomføres, organiseres og hvordan det skal finansieres. Et viktig bakteppe er
landskapsanalysene som studentene ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap
gjennomførte våren 2014. Arbeidet som gjennomføres i regi av Finnskogen Natur- og
kulturpark er også vesentlig i denne sammenheng. Høsten 2014 vil også Kulturminneplan for
Grue kommune komme til politisk behandling, og er et viktig bidrag i det videre arbeidet.
Finnskogen som merkevare er større enn Grue Finnskog og i den anledning er det et mål i
forprosjektet å få avklart om nabokommuner er interessert i å delta i et hovedprosjekt. Dette
kan gi prosjektet større slagkraft på flere måter.
Hedmark Fylkeskommune har en egen ressursgruppe som har stedsutvikling som et av sine
arbeidsområder. Den kompetansen vil gi et viktig bidrag i dette prosjektet dersom søknaden
innvilges og er en del av forutsetningene for gjennomføring av prosjektet.
Framdrift:
Det er i framdriftsplanen foreslått at forprosjektet skal være klart til politisk behandling våren
2015 slik at det I.9.2015 kan søkes midler til gjennomføring av et eventuelt hovedprosjekt.
Organisering:
Det forutsettes en egen prosjektorganisasjon for et stedsutviklingsprosjekt med egen
prosjektleder, styringsgruppe, prosjektgruppe, referansegrupper med mer. Det legges opp
politisk representasjon i styringsgruppa.
til
Økonomiske konsekvenser:
er det lagt opp til en egeninnsats på kr. 200.000,- i forprosjektfasen fordeltpä2014
og2015. Egeninnsatsen blir både i form av arbeidstid/frikjøp samt rene utgifter til å
gjennomføre forprosjektet. Dette under forutsetning av at kommunen får tilsagn om k.
200.000,-.
I søknaden
Det foreslås at midlene i år dekkes av reserverte bevilgninger og at de innarbeides i budsjettet
for 2015.
Forprosjektet vil måtte avklare noen av de økonomiske konsekvensene både i forhold
og investering for neste økonomiplanperiode.
til drift
Det er en forutsetning for gjennomføring av forprosjektet at midler bevilges fra Hedmark
Fylkeskommune. Dersom tilsagnet blir lavere enn forventet må forprosjektet tilpasses
deretter.
Vurdering:
Et stedsutviklingsprosjekt på Finnskogen er et viktig bidrag for å løfte Finnskogen som
merkevare og samle alle gode krefter mot et felles måI. Søknadsfristen for
stedsutviklingsmidler er 1.9.2014. Det må dermed tas forbehold om kommunestyrets
behandling. Rådmannen ser på dette som svært spennende og interessant, og foreslår for
formannskapet ä godkjenne at det søkes om midler til forprosjektet. Det er en forutsetning for
gjennomføring av forprosjektet at midler bevilges fra Hedmark Fylkeskommune. Egenandel i
2014 dekkes av reserverte bevilgninger.
Arkiv:
GRUE
kommune
FE-223
Arkivsaksmappe:
t4lts2
Saksbehandler:
Dato:
Anne Berit Gullikstad
28.07.2014
Videre drift av bolig for bosatte mindreårige flyktninger
Møtedato
25.08.20t4
Utvalsssaksnr. Utvale
0381t4
Formannskapet
Kommunestyret
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet
til å fremme slik
innstilling
Bofellesskapet for mindreårige flyktninger awikles innen
0 1 .01 .201 5
Sakens dokumenter:
Herav som vedlegg:
Saksopplysninger:
Det er for 2014 innført nye regler for finansiering (egenandel for kommunene) av driften ved
bofellesskap for bosatte mindreårige flyktninger. På bakgrunn av dette må kommunestyret
l.urdere hvordan Grue kommune videre skal organisere omsorgen for ungdommene som bor i
bofellesskapet, Jernbanevegen.
Bakgrunn
Bolig for mindreårige flyktninger ble etablert i20ll i Jernbanevegen. Det ble da bosatt 4
enslige mindreårige flyktninger. KS - vedtak 26.11.2012 videreførte drift av bofellesskapet
for inntil4 enslige mindreårige flyktninger. Kostnader til driften ble i praksis dekket opp 100
%ot.o.m20l3 fra staten. Fru2014 ble det fra statlig hold bestemt at20 o/o av alle utgiftene
vedr bosetting av mindreårige flyktninger skal dekkes av kommunen.
Denne bestemmelsen har for Grue medført en omlegging av driften for å få utgiftene ned. Det
settes inn en helt ny turnus fra 0l .08.2014, og boligen er i tillegg nedbemannet (antall
årsverk). Det er også vurdert ãta inn minst ett barn til innenfor den reduserte driften, for å få
nettoutgiften ned. Det vil uansett bli en netto driftsutgift som ikke er budsjettert for 2014 eller
ligger forutsatt i økonomiplanen. Etter tilføring av noe fondsmidler er underskuddet nå
beregnet til ca kr 272 000 i2014, forutsatt at det tas inn ett barn til. (Alternativ 1)
Kommunens ansvar og alternativ til drift av bolig
Dersom boligen skal driftes videre i økonomiplanperioden er det ikke utsikter til å kunne
dekke underskuddet på samme måte, og derfor vil det for å drive boligen videre, være et beløp
på like oppunder 1 mill i netto driftsutgift for kommunen ved nåværende driftsform. Dette
ligger per nå ikke i rammene jfr Økonomiplan 2015.
Kommunen har tatt på seg omsorgen for 4 barn og unge, og dette ansvaret har kommunen til
de blir 20 är. Det ligger et noe redusert krav til omsorgsnivå og økonomi når de er i alderen
fra 18 til20 är. De aktuelle beboere er nå i alderen 15 til 18 år, slik at kommunen må påregne
et omsorgsansvar i 3 - 5 år.
Alternativ omsorg til en organisert felles bolig, er at de unge bor i fosterhjem. Det kan da
innebære at en eller flere at det er nødvendig med forsterket fosterhjem, og at det vil være
nødvendig med god oppfølging av etter fylte 18 år.
Awikling
av boligen og fosterhjemsplasseringer vil redusere utgiftsnivået, men ha andre
samfunnsmessige konsekvenser. For kommunen betyr dette noe for antall arbeidsplasser i
offentlig regi, samt skatteinntekter. Kommunen vil få overtallighet som følge av en
nedlegging av boligen. En awikling av boligen vil måtte gjøres noe over tid, da det må
skaffes fosterhjem / forsterket fosterhjem til de aktuelle ungdommene. En økonomisk gevinst
vil ikke få helårsvirkning dersom vi ikke får omplassert de ansatte i henhold til regelverk og
lokale avtaler (Retningslinjer for nedbemanning i Grue kommune). Det er per nå ikke full
oversikt over hvor mange årsverk som blir overtallig, da det pga normal turnover innenfor
oppvekst og helse og omsorg vil oppstå noe ledighetiløpet av året.
Tilskuddsordninger:
Uavhengig av løsning som velges ligger de økonomiske ordningene fast:
-
Integreringstilskudd ( 3 xl<r 142 600 for år 3 og 1 x kr 80 000 for ar 4)
Særskilt tilskudd til mindreårige flyktninger (kr 185 400)
I tillegg til tilskuddene ñr kommunen refusjon fra staten for å dekke utgifter til eventuelle
kommunale bameverntiltak utover kommunens egenandel, som er kr 16 050,- per barn per
mnd. Slike tiltak kan for eksempel være fosterhjem eller bokollektiv.
Dette siste betyr at dersom tiltakene for de enkelte bamavil koste mer enn kr 16 050,- per
mnd kan det søkes refusjon for dette fra staten, og kommunen vil da fä refundert inntil 80 %
av utgiftene over 16 050 per barn.
Økonomi knyttet til alternativene:
Alternativ
1:
Opprettholde boligen (med ny turnus, redusert bemanning og inntak av en ny innbygger)
Budsjett 2014
Forutsatt 1 barn
Beregnet netto
driftsutgift
Forventet resultat 2014
0
Helårsvirkning (2015)
til
272 600,-
997 000
Alternativ 2:
Awikle boligen høst2014
og rekruttering av fosterhjem
til ungdommene fra i
seinest
01.2015. Dette kan medføre usikkerhet knyttet til fosterhjem for alle. Overtallighet vil kunne
gi lønnsutgifter i 2015 med tanke på omplassering av ansatte jfr avtalte prosedyrer i
kommunen:
Budsjett 2014
Forventet resultat 2014
Helårsvirkning
(201s)
Beregnet netto
driftsutgift
0
(kr 272 600,- og ikke inntak av
ny innbygger ca kr 300 000,-)
Netto
driftsutgift
:0
572 600,-
Dersom rekrutteringen av gode fosterhjem ikke lykkes innen utgangen av året vil det måtte
opprettholdes en viss bemanning av boligen til dette er på plass. Dette vil da medføre visse
driftsutgifter inn i2015. Det ligger en positiv forskjell mellom tilskudd og de kostnadene vi
nå ser for fosterhjemsløsningen. Dette er forutsatt at skal dekke kommunens utgifter med
tanke på tolketjenester, helse, opplæring og aktivitelfritid. Barnevemet vil fa ansvaret i en
slik løsning og må vurdere omsorgsbehovet samt eventuell søknad om refusjon fra staten.
Når det gjelder videre bruk av Jembanevegen 70 bør dette vurderes av enhet for eiendom i
tråd med gjeldende boligforvaltning og på bakgrunn av vurdering av eventuelle utleie eller
salg.
Vurdering:
Med dagens ordning vedrørende kommunal egenandel av boligdrift, vil det gi en økt utgift for
kommunen som det ikke ligger raÍrmer til (Alternativ 1). Alternativ 2 vil øke underskuddet i
2014 med kr 300 000, da det ikke vil være mulig å ta inn et nytt barn i en awiklingsfase for
bofellesskapet.
12015 vil denne løsningen gi balanse. For 2016 vil integreringstilskuddet minke med ca kr
60 000 per barn (sum 240 000 per år) og det antas at flere på grunn av høyere alder har behov
for et mindre intensivt omsorgsnivå.
På bakgrunn av dette er rådmannens innstilling at Jernbanevegen awikles i løpet av 2014 og
at det søkes etablert fosterhjem til alle ungdommene. Det anbefales derfor ikke inntak av
ytterligere enslige mindreårige flyktninger som eget tiltak.
Arkiv:
vgß!J'*E
Tr-&20
Arkivsaksmappe:
t4l8s
Saksbehandler:
Dato:
Turid J. Bjerkestrand
20.06.2014
Utredning - kommunestruktur
Utvalgssaksnr. Utvale
Møtedato
25.08.2014
Formannskapet
Kommunestyret
039114
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet
til å fremme slik
innstilling
1.
Det gjennomføres utredning av framtidig kommunestruktur i Glåmdals-regionen hvor
føl gende alternativer utredes :
* 7- kommuner
* 5- kommuner (alle kommuner unntatt
*3kommuneriGlåmdalen
Ä,snes og Våler)
Kongsvinger, Grue og Eidskog
Sør-Odal og Nord-Odal
Våler og Åsnes
* Dagens kommunestruktur (0-alternativet)
2.
Mandatet for utredningsprosessen skal ta utgangspunkt i målsettingene for endring av
kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
- En ny kommuneinndeling skal ha som hovedformålå styrke hele
G1åmdalsregionen
- En ny kommuneinndeling skal gjøre kommunen(e) mer attraktive for
innbyggere, næringsliv og ansatte
- En ny kommuneinndeling skal bidra til å skape og videreutvikle livskraftige
og handlekraftige lokalsamfunn
- En ny kommuneinndeling skal bidra til å bygge ny kompetanse og skape nye
kompetansearbeidsplasser
Mandatet skal videre bygge på regjeringens mål for kommunereformen og
ekspertutvalgets kriterier og anbefalinger for en god kommunestruktur.
I tillegg må utredningsprosessen inneholde analyser av spesifikke lokale og regionale
forhold som det er nødvendig å belyse som bl.a. fylkestilhørighet og
randsoneutfordringer.
3.
Regionrådet delegeres myndighet
opplegg for innbyggerhøring.
4.
Det søkes om skjønnsmidler fra Fylkesmannen og midler fra KS eller andre
finansiering av utredningsprosessen.
til å utforme endelig mandat med framdriftsplan
til
og
Kommunenes egenandel forutsettes å være i form av arbeidsinnsats og med
finansiering over Regionrådets budsjett.
Sakens dokumenter:
Utskrift fra Glåmdal regionråd sak l0/14.
Delrapport fra ekspertutvalg "Kriterier for god kommunestruktur"
tur rettet.pdf
Utskrift fra Glåmdal regionråd sak l0/14. (tilvarer innstillingens 4 punkter)
Herav som vedlegg:
Saksopplysninger:
Glåmdal regionråd ga ved behandling av sak 3lll3 <Prosjekt kommunestruktur Samarbeidsprosjekt> imøte 17. oktober 2013 rädmannsutvalget i oppdrag å utarbeide en sak
angående framtidig kommunestruktur for Glåmdalskommunene for behandling i kommunene
Formålet med saksframlegget er at det skal være et dokument for diskusjoner om
kommunestrukturendringer i Glåmdalsregionen og et beslutningsgrunnlag for utredning av
alternativer for endringer i kommuneinndelingen.
Formannskapene diskuterte framtidig kommunestruktur i fellesmøte på Skaslien24. april etter
innledninger ved Fylkesmann Sigbjøm Johnsen, medlem av regjeringens ekspertutvalg Terje
P. Hagen og Geir Vinsand fra NIVI. I møtet kom det tydelige signaler om å utrede
konsekvensene av en videreføring av dagens kommunestruktur (0-alternativ) i tillegg til de 3
utredningsalternativene som ligger i saken.
Hvorfor diskutere kommunestrukturendringer?
En viktig grunn for å vurdere endringer i kommuneinndelingen er den rivende utviklingen
som har skjedd i rammebetingelsene for kommunesektoren de siste 50 årene. Kommunenes
oppgaver har økt i antall og omfang i takt med utbyggingen av velferdssamfunnet.
Kommunikasjonene har bedret seg og avstandene i landet har krympet. Dette har førtÎil at
mange har fatt bedre tilgjengelighet til kommunesenteret i nabokommunen eller den
videregående skolen i nabofrlket. Stadig flere av landets befolkning bor i byer og tettsteder.
De områdene som er felles bolig-, tjeneste- og arbeidsmarkedsområder har vokst i antall
innbyggere og i utstrekning. Andre utviklingstrekk som stiller kommunene overfor nye
utfordringer er økende konkurranse om arbeidskraften og krav om mer effektiv ressursbruk.
Etterspørselen etter tjenester øker. Det samme gjør innbyggernes og brukernes krav til kvalitet
på tjenestene.
Kommunesektoren møter stadig større utfordringer kn¡tet til behovet for å samordne den
kommunale virksomheten over dagens kommunegrenser til beste for innbyggerne.
Som grunnlag for en diskusjon om endring i kommuneinndeling er det naturlig å stille seg
spørsmål om hva vi ønsker å oppnå og hvordan ønsker vi at endringene skal påvirke
kommunene som:
.
.
.
.
.
.
Tjenesteleverandør
Næringsutvikler
Samfunnsutvikler
Myndighetsutøver
Arbeidsgiver
Lokaldemokratiskarena
Regi erin gens kommunereform
I Sundvolden-erklæringen har Solberg-regjeringen slått fast at det skal gjennomføres en
kommunereform. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fulkeskonìmunene,
fulkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.
Kommunereformen skal sikre et sterkt lokaldemokrati og legge til rette for at kommuner slår
seg saÍìmen til større, robuste enheter som samsvarer bedre med de naturlige bo- og
arbeidsmarkedsregionene som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at
alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv.
vil gjøre at dagens oppgaver kan løses med mindre behov
for interkommunale løsninger og statlig detaljstyring. Større kommuner vil også kunne
tildeles flere oppgaver, noe som vil gi økt makt og myndighet til kommunene. Øktfrihet til å
prioritere og tilpasse velferdstilbudet til lokale behov skal gi mer effektiv ressursbruk. Større
kommuner vil styrke forutsetningene for en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling,
Større og mer robuste kommuner
herunder arealplanlegging, transport, næring, miljø og klima ved at større områder og
befolkningsgrunnlag sees i sammenheng.
Hva er <robuste> kommuner? lfølge kommunal- og modemiseringsministeren er det:
o
Kommuner som har tilstrekkelige ressurser, både økonomisk og faglig til å levere
gode tj enester tilpasset morgendagens utfordringer.
Kommuner som kan bidra til å utvikle sine lokalsamfunn og hvor folk ønsker å bosette
seg og som har et godt og meningsfylt lokaldemokrati.
Regieringen satte i begynnelsen av januar ned et ekspertutvalg for kommunereformen med
mandat å foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Utvalget la fram sin
delutredning 31. mars med følgende 10 kriterier:
1.
Tilstrekkelig kapasitet
2. Relevant kompetanse
3. Tilstrekkelig distanse
4. Effektiv tj enesteproduksjon
5. Økonomisk soliditet
6. Valgfrihet
7. Funksj onelle samfunnsutviklingsområder
8. Høy politisk deltakelse
9. Lokal politisk styring
10. Lokal identitet
Disse kriteriene skal i sum ivareta kommunenes fire funksjoner:
.
.
.
.
!enesteleverandør
Samfunnsutvikler
Myndighetsutøver
Demokratisk arena
Med bakgrunn i kriteriene ga utvalget følgende anbefalinger for en god kommunestruktur:
1.
2.
3.
Kommunenebørhaminst 15 000-20 000 innbyggere for å sikre en god
oppgaveløsning.
Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle
samfunnsutviklingsområder.
Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør
videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer.
Utvalget begrunner behovet for en strukturreform med
1.
2.
3.
4.
Kommunene er små, oppgavene store. Av dagens 428 kommuner har 228 færre enrt
5 000 innbyggere. Dagens struktur tar ikke opp seg utviklingen i omfanget av
lovpålagte oppgaver.
Bysentre med <vekstsmerter>. Dagens kommunegrenser tar ikke opp i seg <naturlige>
bo- og arbeidsregioner og skaper utfordringer med samordning av arealbruk på tvers
av kommunegrenser.
Lokal fragmentering - interkommunale samarbeidsløsninger øker i omfang, også på
kommunenes kjemeoppgaver. Flytter politisk styring og kontroll ut av
kommunestyrene"
Aktiv stat - Omfanget av statlig detaljstyring i form av tilsyn, intemkontroll og
rapportering. Overkommunal involvering i arealdisponeringssaker.
Effekten av reformen vil være et sterkere lokaldemokrati med
.
.
.
.
.
Bedre oppgaveivaretakelse overfor innbyggerne
Bedre styring med tjenesteproduksjonen
Økt kontroll over funksjonelt planleggingsområde
Mindre statlig styring
Folkevalgte som griper handlingsrommet
Regjeringen presenterte i tilknytning til kommuneproposisjonen rammene for
kommunereformen, herunder målene for reformen, økonomiske virkemidler og en
fremdriftsplan for gjennomføring av reformen med viktige milepæler.
Reqieringens mål for kommunereformen:
1.
Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne.
Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og
likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø,
bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte
tjenester.
2.
Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling.
Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen
skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i
alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap,
transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er
ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og
arbeidsmarkedsre gioner.
3. Bærekraftige
og økonomisk robuste kommuner.
Større kommuner vil ha større ressursgmnnlag og kan også ha en mer variert
befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor
uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste
kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede
økonomiske rammer.
4.
Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.
Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og
myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også
redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som
gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for
statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse
velferdstilbudet til innbyggernes behov.
Prosess:
Høsten 2014 inviteres alle landets kommuner til å delta i regionale prosesser med sikte på å
vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen
vil få en sentral rolle i disse prosessene. KS er tenkt å være en sentral aktør i prosessene.
De lokale og regionale prosessene skal ta utgangspunkt i målene for
med
en
kommunestruktur o
dette bidra til gode diskusjoner, vurderinger og vedtak lokalt.
refo
en. Sammen
skal
Det er antatt at kommunene vil ha behov for om lag et är pä ä drøfte utfordrings- og
mulighetsbildet før det fattes vedtak om sammenslåing. De regionale prosessene skal være
avsluttet ved utgangen av 2016.
Milepæler og framdrift:
iüili
iur+i 15
prni ?01,r
mal 1t
SiorlingFbeù.
Melttng orn ny€ oppg+teel
Ëvt. sammensláinger
led
$Içrflngsbeh
KûlYrrr$n€få¡ÔrmÈn
17
St behandhng
Hy hommurestruhtur
t-ovprop. nfe oppqaver
kqd.res
I
nrr€uot 14 - d¡.renÈe¡ 16
Regionnl prcrspktorg*nisaslon
t
ti
e01 5
t
â{l
t6
nu¡ ?Ð14
iuli 15- mai 16
K.Ðmmunrle veü¿k
I
I
?nl7
¡¡qi 2017
Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden som strekker seg fram til utgangen
av 2017.
Løp 1: Konselig resolusjon
For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil det bli lagt til rette
for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå iløpet av våren 2016. Disse
sammenslåingene kan tre i kraft 1. januar 2018. For å kunne gjennomføre et slikt løp, mä
vedtakene være likelydende i de aktuelle kommunene.
Våren 2017 legges det fram en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur og
omfatter kommuner som ikke var med iløp I våren 2016. Regf eringen legger til grunn at
enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra
regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det kunne foreslås sammenslåinger av
kommuner som awiker fra de lokale vedtakene.
Innen utgangen av 2017 skal nasjonale vedtak om ny kommunestruktur være fattet.
Økonomiske virkemidler
Engangskostnader
Kommuner som slår seg sammen vil få dekket engangskostnader etter følgende modell:
Modell
de
av
Antall kommuner og
lnnbyggere i
lammenslåingen
Z kommuner
3 kommuner
{ kommuner
5 eller flere kommuner
Ire
lo-rn
nnn
Ln-
on
nn, lro- nn nnn
linrrnygg.". lirrnbygg.".
lin'rygg.r.
lzo ooo
130 000
lro ooo
140 000
ooo lzs ooo ooo
000 l3s 000 000
þo ooo ooo þs ooo ooo
lso ooo ooo lss ooo ooo
ooo
000
lso ooo ooo
l0o ooo ooo
lon." r00 000
lirrrrnyggere
lrs ooo ooo
l4s 000 000
lss 000 000
l6s oOo ooO
Reformstøtte
Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte
kommuner som etter sammenslåingen har mer enn 10 000 innbyggere, gis uten forutgående
søknad og utbetales på sammenslåingstidspunktet.
Modell
I
Antall innbyggere i sammenslåingenlReformstøtte
D-10 000 innbyggere
0
10-14 999 innbyggere
ls ooo ooo
15 000- 29 999 innbyggere
lzo ooo ooo
30 000- 49999 innbyggere
lzs ooo ooo
Over 50 000 innbyggere
l3o ooo ooo
Inndelingstilskuddet
Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den
nye sanìmenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere)
kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år.
Vurdering:
Målsettinger for utredning av endret kommunestruktur i Glåmdalsregionen
o
o
o
o
En ny kommuneinndeling skal ha som hovedformål å styrke hele Glåmdalsregionen
En ny kommuneinndeling skal gjøre kommunen(e) mer attraktive for innbyggere,
næringsliv og ansatte
En ny kommuneinndeling skal bidra til å skape og videreutvikle livskraftige og
handlekraft ige lokalsamfunn
En ny kommuneinndeling skal bidra til å bygge ny kompetanse og skape nye
kompetansearbeidsplasser
Alternativer for utredning av endringer i kommuneinndeling
Hvilke alternativer til endringer i kommunestrukturen i Glåmdals-regionen som skal utredes
mäta utgangspunkt i hva vi ønsker å oppnå, regjeringens mål for kommunereformen og
kriteriene for god kommunestruktur. Kriteriene knyttes til større og mer robuste kommuner,
naturlige bo-, arbeids- og pendlerregioner og forutsetninger for god oppgaveløsning, herunder
kapasitet, effektivitet, kompetanse og størrelse på fagmiljø. Reformen skal legge til rette for at
alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv, generalistprinsippet, og at
dagens oppgaver kan løses med mindre behov for interkommunale løsninger.
Det er en rekke <mulige> kombinasjoner av kommuneinndeling som kan gjøres gjenstand for
diskusjon og utredning.4 altemativer framstår som aktuelle for utredning:
1.
2.
3.
4.
En Glåmdals-kommune med alleT kommuner
En storkommune med alle kommuner uten Våler og Ä.snes
3 kommuner i Glåmdalen
Kongsvinger, Grue og Eidskog
Sør-Odal og Nord-Odal
Våler og Äsnes
Dagens kommunestruktur (0-altemativet)
Våler og Åsnes har høsten 2013 vedtatt å utrede sammenslåing. Våler inviterte Elverum til å
delta i utredningsarbeidet. Ä,snes har ikke tatt stilling til om en vil gå inn i en utredning hvor
også Elverum inngår.
for utredning av kommunestruktur i Glåmdals-regionen
Regjeringen angir et <hovedløp> for gjennomføring av utredningsprosesser med oppstart
høsten 2014 hvor alle landets kommuner inviteres til å delta i lokale og regionale prosesser
med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.
Prosessløpet bygger på følgende elementer:
Prosess
a
Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i disse prosessene. Det samme er KS tenkt å
VæTE.
a
Prosessene skal ta utgangspunkt i målene for reformen og ekspertutvalgets kriterier og
anbefalinger for en god kommunestruktur.
o
Det antas at kommunene vil ha behov for om lag et ar til å gjennomføre
utredningsprosessene og til det fattes vedtak om eventuell sammenslåing.
o
Standardi serte faktaoppsett
a
Departementet vil utarbeide standardiserte faktaoppsett med relevant tilgj engelig
informasjon som grunnlag for kunnskap om utfordringer og utviklingstrekk for hver
enkelt kommune og for regionen som helhet. Faktaoppsettene skal kunne suppleres
med lokale og regionale behov og utfordringer.
Spørreundersøkelser
Kommunene vil gis tilgang til et standardisert opplegg for spørreundersøkelser til bruk
i høringen av innbyggerne. Det er opp til kommunene selv ä avgøre om en ønsker å
spøffe om innbyggernes råd ved folkeavstemning, eller benytte en spørreundersøkelse.
Det er imidlertid ingen ting til hinder for at kommunene selv kan gjennomføre utredninger i
egen regi.
Glåmdals-regionen står overfor 2 mulige handlingsalternativer for veien videre;
o Stille prosessen i bero og awente initiativ og invitasjon fra Fylkesmannen om
utredning, eller
o Fortsette prosessen som er startet opp og gjennomføre utredninger i egen regi uten å
awente Fylkesmannen.
vil anbefale det siste alternativet. Det er viktig å holde tak i det initiativet
regionrådet har tatt og holde prosessen levende. Å awente Fylkesmannens initiativ vil
troligvis medføre at prosessen må startes på ny. Regjeringens reform legger opp til at
Rådmannen
Fylkesmannens rolle skal være en initiativtaker, pådriver for prosesser lokalt, men at
kommunene skal drive arbeidet lokalt. En forutsetning er at utredningsarbeidet bygger på
regjeringens mål for kommunereformen og ekspertutvalgets kriterier for god
kommunestruktur samt særlige lokale forhold i Glåmdals-regionen som må ivaretas. Det taler
for å kjøre utredningsprosessen videre i egen regi.
Regjeringen antar kommunene vil ha behov for om lag et ar til å gjennomføre
utredningsprosessene, høre innbyggeme og til det fattes vedtak om eventuell sammenslåing.
En overordnet faktabasert utredning med en gjennomgang og analyse av alle
utredningsalternativene med liten involvering og få prosesser (<kald> utredning) vil kunne
giennomføres innenfor en kortere tidsramme. Et utredningsarbeid basert på utstrakt dialog og
involvering av politikere og innbyggere (<varm> utredning) naturlig vil kreve mer tid.
Utredningsarbeidet prosjektorganiseres med en styringsgruppe som far ansvaret for
utredningen. Regionrâdetbør være styringsgruppe og rådmannsutvalget prosjektgruppe.
Arbeidsgrupper kan opprettes ved behov.
Mandatet for utredningsarbeidet må ta utgangspunkt i målene og hvorfor det er det er behov
for endringer i kommunestruktur i Glåmdalen, regjeringens mål for kommunereformen og
ekspertutvalgets kriterier og anbefalinger for en god kommunestruktur. I tillegg må
utredningen inneholde analyser av spesifikke lokale forhold som det er nødvendig å belyse
som bl.a fu lkestilhørighet og randsonekommuner.
Regionrådet som styringsgruppe delegeres myndighet
framdrift splan o g opple gg for innbyggerhøring.
til å utforme endelig mandat med
Tilskudd og finansiering av regionale utredningsprosesser
Tidligere praksis med at kommunene kunne søke departementet om tilskudd til å gjennomføre
lokale og regionale utredningsprosesser er ikke videreført i regjeringens reform. Etter tidligere
praksis kunne kommunene forvente å få tilskudd til utredninger forutsatt at kommunene selv
gikk inn med en egenandel/egeninnsats. En rekke kommuner har tidligere mottatt støtte til
utredninger. Støttebeløpene har variert noe avhengig av antall kommuner og omfanget av
utredningen. Tilskuddet har i mange tilfeller ligget opp mot 500 000 kroner.
I regjeringens reform er det lagt opp til at støtte til utredninger av kommunesammenslåinger
opphører og erstattes med at hver Fylkesmann tilføres midler til en prosessveilederstilling og
at det utarbeides standardiserte verktøy for faktainnsamling om utfordringer og
utviklingstrekk samt standardisert opplegg for gjennomløringav innbyggerhøringer. Til
høring av kommunenes innbyggere kan kommunene få et tilskudd på kr 100 000
(standardisert pr kommune). Kommunene selv må stille med egenandel/egeninnsats for
gjennomføring av utredningene. Statens bidrag består i bistand fra Fylkesmannen,
standardiserte maler for informasjonsinnhenting og innbyggerhøring som forenkler
kommunens arbeid med utredningene. I tillegg har regjeringen foreslått å bevilge midler til
KS for å styrke KS medvirkning i prosessarbeidet. Disse midlene kan bli tilgjengelig førstfra
2015. men det er lite sannsynlig at de vil komme lokale kommuneutredninger til gode.
Det vil være anledning til å søke Fylkesmannen om skjønnsmidler til gjennomføring av
utredningsarbeidet. Utover det må det påregnes at prosessen måtte hnansieres av kommunene
selv gjennom egeninnsats og evt. til kjøp av ekstern bistand. Kjøp av ekstern bistand har
erfaringsmessig fra tidligere gjennomførte strukturutredninger hatt en ramme på opptil fra
300 000 til 500 000 kroner. Behovet for ekstern bistand vil bl.a. avhenge av omfanget av lokal
og regional faktainnsamling (utover det som tilbys fra departementet) og hvilke forhold
regionalt utredningen skal belyse og omfatte. Kostnadene til utredningsarbeidet totalt vil
avhenge av hvor omfattende dette giøres både med hensyn til dybde og bredde herunder
omfang av involvering og medvirkning. <Varme> prosessor med bred medvirkning vil være
mer omfattende enn <kalde> mer faktabaserte utredninger. Størrelsen på hver kommunes
egenandel vil være avhengig av en rekke valg hva gielder utredningens innhold og omfang,
opplegg for innbyggerinvolvering mm.
Formålet med å starte en utredningsprosess i egen regi må være at kommunestyrene
Glåmdalskommunene ønsker å slå seg sammen.
i
Glåmdals-kommunene har lang erfaring med samarbeid og samarbeider på mange områder
med forskjellige samarbeids- og selskapsformer i dag. Pr. dato er det mer enn 20 ulike
interkommunale samarbeidsløsninger i Glåmdals-regionen som omfatter to eller flere av
kommunene.
Glåmdalsregionen er preget av nedgang i innbyggertall over tid. Regionen har ikke den vekst
man kunne forvente ut ifra geograhsk beliggenhet med kort avstand til store bolig- og
arbeidsmarked som Oslo-området og Gardermoen. Hedmark fylkeskommune har satt mål om
220 000 innbyggere i Hedmark i2020. Regionrådets visjon for Glåmdalen er 60 000
innbyggere i2020, over 7000 flere enn vi er i dag. Er endringer i kommunestrukturen svar på
utfordringen?
Strategisk plan for Glåmdal regionråd 2012-2015 peker ut retning for økt satsing innenfor
områdene kompetanse, befolknings- og næringsutvikling og samferdsel hvor kommunene har
felles interesse og hvor samarbeid forventes å gi større effekt enn hver kommune enkeltvis vil
kunne oppnå. Satsingsområdene skal bidra til å sikre en befolkningsutvikling som gir vekst og
økt attraktivitet for Glåmdalsregionen. Befolkningsvekst skaper levedyktige byer, tettsteder
og grender.
Arkiv:
vsßHs
Tl-8120
Arkivsaksmappe:
1418s
Saksbehandler:
Dato:
Hans G. Kalleberg
I 1.08.2014
Kommunereformen - KS medvirkning i lokale og regionale
prosesser
Utvalgssaksnr. Utvale
Møtedato
Formannskapet
040114
25.08.2014
Innstilling:
Ordføreren rår formannskapet
til å fatte slikt
vedtak:
Grue kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for
lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har
invitert kommunene til.
Sakens dokumenter:
Brev datert 26.06.14 fra KS Hedmark og Oppland.
Herav som vedlegg:
Brev datert 26.06.14 fra KS Hedmark og Oppland.
Saksopplysninger:
Alle landets kommuner er invitert til
å delta
i prosesser med sikte på
å vurdere og å avklare
om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmennene vil få ansvaret fra
regjeringen for å igangsette disse prosessene. Regjeringen sier i proposisjonen at det er
ønskelig at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom frlkesmannen og KS
regionalt, og varsler en egen invitasjon til KS om å delta i prosessene etter
stortingsbehandling av proposisj onen.
KS ønsker i denne saken en særskilt medlemsforankring av sin deltakelse i det videre
prosessarbeidet, og inviterer til en politisk behandling i kommunerVfylkeskommunen av dette.
Vurdering:
Av det vedlagte brevet fra KS framgår KS sine prinsipielle syn på kommunereform,
regjeringens forslag og Stortingets behandling og premisser for KS medvirkning.
KS ber om en politisk behandling av saken og fremmer et forslag til vedtak slik det framgår at
ordførerens innstilling.
FA-LI2
Arkiv:
GRUE
kommune
Arkivsaksmappe:
t2/455
Saksbehandler:
Johny Solvang
18.08.2014
Dato:
Reguleringsplan Fv. 404 Grøset - Ingelsrud
Klage over kommunestyrets vedtak datert 24.3.2014, saknr 008/14
Utvalgssaksnr. Utvale
Møtedato
Formannskapet
Innstilling:
Rådmannen rår Formannskapet
til å fatte slikt
vedtak;
Kommunestyrets vedtak datert 24.3.2014, saknr 008/14 opprettholdes. Klagen fra Vidar Olsen
til følge. Saken oversendes Fylkesmannen for videre behandling.
tas ikke
Sakens dokumenter:
Nr T
Dok.dato
Avsender/lVlottaker
Tittel
Vidar Olsen
Klage på vedtak om reguleringsplan
Ffor FV. 404 Grøset - Ingelsrud.
Tilføyelse av klagepunkt - klage over
vedtatt reguleringsplan, Fv. 404.
VS: AD KLAGE OVER VEDTAK I
SAK REGULERINGSPLAN FOR
FYLKESVEI4O4
18
I
21.05.2014
t9
I
06.06.2014 Vidar Olsen
2T
I
18.08.2014 Kynsveen Kjell Magnar
Herav som vedlegg:
Ingen vedlegg. Uttalelsene er referert i sin helhet.
Saksopplysninger:
Kommunestyret i Grue vedtok den 24.3.2014, saknr 008/14 reguleringsplanen Fv 404 Grøset
- Ingelsrud. Vedtaket lyder som følgery
I medhold av plan- og bygningslovens ç 12-12 av 27.juni 2008 egengodkjenner Grue
kommunestyre "Detaljreguleringsplan for fv. 404 Grøset - Ingelsrud", datert
16.9.2011 revidert 26.11.2013 med tilhørende bestemmelser datert 16.9.2013.
Vidar Olsen klagde på dette vedtaket i brev datert 20.5.2014 og brev datert 6.6.2014
I sin klage datert 20.5.2014 uttales følgende;
KLAGE OVER VEDTAK OM DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV.4O4 GRøSET
INGELSRUD
-
Kommunestyrets vedtak har i sin helhet lagt til grunn planforslaget fra Statens vegvesen. Det
er imidlertid min oppfatning at planforslaget og dermed vedtaket har mangelfulle og uriktige
forutsetninger om konsekvenser av tiltaket.
Som innebærer at kommunestyrets vedtak er fattet på dels mangelfullt og uriktig grunnlag.
Som også har vært egnet til å gi berørte oppsittere, samt andre offentlige myndigheter, et
feilaktig inntrykk av tiltakets reelle konsekvenser.
Jeg gjør gjeldende flg. klagepunkter:
1. Mer omfattende qrunnavståelse enn skissert i planforslaget:
I Planforslaget punkt 5.3, om arealbeslag, opplyses at i samlet arealbeslag på 9,8 dekar
inngår en del areal som ble ervervet på 1970 tallet, men som ikke har blitt matrikkelført. Det
opplyses hertil i planpunktet at dette vil det bli ryddet opp i 1ør grunnerverv gjennomføres.
At omfanget av grunnavståelser ikke er avklart før høringsuttalelser og oversending av
planforslaget til vedtakelse, er i seg selv bemerkelsesverdig. Berørte oppsittere,
fylkeskommunal bevilgningsmyndighet, samt kommunen, har dermed blitt involvert i en
beslutningsprosess hvor faktisk ingen har hatt oversikt over noe så viktig som omfanget av
grunnavståelser.
I min e-post 08.05.2014 til Statens vegvesen v/ planleggingsleder Kjell M. Kynsveen, ba jeg å
få opplyst hvorvidt det nå var klarlagt hva som på 1970 tallet ble ervervet fra eiendommen,
gnr. 13bnr.68. lhanssvartilmeg,ie-post09.0S.20l4,opplysesatdet|KKEbleervervet
hjemmel til grunn. Det er dermed ikke riktig slik det står i planen punkt 5.3, at det ble ervervet
grunn på 1970 tallet. Derimot ble det på 1970 tallet gjennomført grenseregistrering.
Planleggingsleder Kynsveen opplyser videre at dersom grenseregistreringen fra 1970 tallet
legges til grunn, vil det for min eiendom bety at ervervet fra min eiendom vil bli på nærmere
200 kvm, og ikke som tidligere antydet 130 kvm. Så vidt jeg forstår ble også de andre berørte
eiendommers grenser registrert. Slik at det vel da må kunne antas at det også for andre
berørte eiendommer vil kunne være tale om betydelige avvik mellom plan og reelt omfang.
Dette betyr dermed at det arealbeslaget som det opereres med i planen, faktisk kan være et
u nderestimat.
ged igent
For øvrig viser jeg til fylkesmannens brev 02.05.2013, (omtalt i planpunkt 2.4), som forutsetter
et arealregnskap i planbeskrivelsen som synliggjør omdisponering av areal. Et avvik mellom
plan og reelt omfang på opp mot 50 %, jf. eksempelvis min eiendom, kan etter min oppfatning
vanskelig sies å synliggjøre omdisponeringen av areal.
:
Jeg viser her til innsigelser jeg har fremsatt tidligere
Jeg vil for det første påpeke at støytallene til grunn for vedtatt reguleringsplan synes å være
svært vilkårlige / feilaktige.
Jeg viser eksempelvis til anslaget for naboeiendommen gnr. 13 bnr. 52. Etter et øyemål er
husfasaden på den eiendommen ca.3 meterunna veibanen, og med 1. etg. på høyde med
veibanen. Tross dette, angis i planen støytall hvor nivået mot nevnte naboeiendom er kun 4
db høyere enn mot husfasaden hos meg som liggerca. '10 meter unna, som dessuten er
plassert betydelig lavere i terrenget.
Mht. sammensetning av K)Ørctøy på denne veien, virker tallene å være hentet fra statistikk for
andre veier, og misvisende for denne veien. Det kan vel være grunn til å spørre om den
statistikken i det hele tatt er hentet fra vei i LNF områder. Bl.a. strekningen lngelsrud - Grøset
er i det vesentlige omgitt av landbrukseiendommer med moderne mekanisert drift i
åkerlandskap og skog. Dette i sær m.h.p. landbrukstraktorer som pàtu.404 utgjør et betydelig
innslag. I og med at planens definisjon av tyngre lgøretøy baserer seg på lengde >5,6 m eller
har en totalvekt > 3,5 tonn, oppfatter jeg det som at traktorer enten ikke er hensyntatt i det
hele tatt eller er henført i samme gruppe som lette l<1øretøy / personbiltrafikk.
Støynivå fra traktorer ligger imidlertid markert over støynivå fra personbiler. Støynivå fra
traktorer kan lett bli 80-85 db ved hastighet rundt 40 km/t, d.vs. også mer enn fra de fleste
lastebiler i 60 km/t. At traktortrafikken ikke kommer til uttrykk i planens anslag for
sammensetningen av lgøretøy / trafikkbildet, synes jeg er en betydningsfull mangel. Jeg vil
anslå at traktortrafikken utgjør opp mot 20 o/o av trafikken på dagtid.
Videre fremgår ikke av planen at det er tatt høyde for økning i andel tyngre kjøretøy pluss
andre kjøretøy, som sannsynligvis vil komme etter realisering av den vedtatte kommunale
veien med trase fra industri/- og næringsområdet ved Kirkenær øst, med tilkopling nettopp til
fv.404. En sannsynlig trafikkøkning herav som ytterligere må sees I sammenheng med den
planlagte omlegging av rv.2, med trase planlagt vest for Kirkenær sentrum i stedet for dagens
midt gjennom sentrum.
Fv. 404 med tilknytning til planlagt kommunal vei, vil da fremstå som et reelt alternativ hele
veien Namnå - Kirkenær sentrum. På østre del av Kirkenær er det essensielle bedrifter for
landbruket med bl.a. potetsentralen, kornsiloen, Felleskjøpet, tømmermottak med treforedling,
og byggÊtrevarehandel. Forøvrig utgjør dette nærings/- og industriområdet den største
konsentrasjonen av arbeidsplasser, som bl.a. også omfatter kjøpesenteret og div. andre
servicevirksomheter.
Det er en mangel i vedtatt reguleringsplan for fv. 404 at det ikke tas hensyn til trafikkmengde
konsekvenser iforhold til den vedtatte kommunale veien med tilkopling til fu. 404.
I planen forutsettes at redusert fartsgrense fra dagens 80 til 60, vil gi en støyreduksjon på
strekningen Grøset - lngelsrud. Det er feil forutsetning forsåvidt gjelder kjøring langs denne
eiendommen og naboeiendommen. Faktum er at hastigheten forbi disse eiendommene i dag
er fysisk sterkt begrenset, med den svært krappe svingen ved Nordre Grøset (en sving som
lorøvrig er varselskiltet). Etter svingen, i østlig retning, Íølger så en drastisk innsnevring av
veibanen, hvor veien går fra tofelts til enfelts, d.v.s. uten passeringsmulighet for møtende
$øretøy. Veibanens bredde er her rundt 3 meter, i en lengde på vel 50 meter. Hvor man før /
etter veistykket må stoppe helt opp for møtende trafikk.
Bare dette gjør det uforståelig, og langt utenfor saklighet, at man har tatt utgangspunkt i en
fart idag på 80 km/t.
Forsvarlig hastighet inn på dette veistykket d.v.s. inn mot svingen og videre østover, anser jeg
med dagens traseforhold å ligge mellom 40 og 50. Som synes å være sammenfallende med
det alminnelige hastighetsnivået generelt i dag på dette stykket av veien. A fremstille det som
at man får en støyreduksjon som svarer til en redusert fartsgrense fra 80 til 60, blir dermed
positivt uriktig.
Det bør være et selvsagt krav at beregning av trafikkstøy mot de respektive eiendommer tar
utgangspunkt i forholdstall som er representative for de faktiske forhold. Det har man ikke
gjort i denne planen.
I stedet har man totalt ignorert de konkrete fysiske veiforhold som virker drastisk
hastighetsbegrensende i seg selv. Bl.a. at nevnte sving er så krapp at kjøring i 80 km/t
gjennom denne svingen ville ha vært direkte livsfarlig. Det samme om man umiddelbart
førletter svingen holder en slik hastighet inn i det veipartiet langs min eiendom hvor veibanen
snevres inn til kun et kjørefelt.
Statens vegvesen har allerede tatt konsekvensen av at veistykket ikke tåler 80 km/t. En tid før
vedtakelsen av planforslaget ble det nemlig skiltet 60 sone på fv. 404 helt fra Namnå. Og
denne endringen ble gjort uavhengig av planforslagets behandling.
I vedtatt reguleringsplan er det følgelig både reelt og formelt feil å legge til grunn en
støyreduksjon som følge av endring fra 80 til 60 sone.