Saksliste 02.03.2015
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Formannskapet Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.03.2015 Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Informasjon: Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 007/15 Kommunegården - tilbygg sykehjemsplasser 008/15 Områdereguleringsplan for Kirkenær Industriområde Nordre del og ny omkjøringsveg - Klage på vedtak fattet i kommunestyret 27.10.2014, sak 047/14. 009/15 Områdereguleringsplan for Kirkenær Industriområde Nordre del og ny omkjøringsveg - Klage på vedtak fattet i kommunestyret 27.10.2014, sak 047/14. 010/15 Gang- og sykkelveg, Namnå til Kirkenær - Forprosjekt 011/15 Deling av grunneiendom - 36/8 Dispensasjon fra detaljreguleringsplan, 012/15 Dispensasjon fra reguleringsplan - ny atkomstveg og parkering/snuplass Vestgarden hyttegrend 013/15 Forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat - høring 014/15 Hjorteviltplan 2015-2026 015/15 Riving av Sæterbrua 016/15 Høringsuttalelse - overføring av skatteoppkrever til staten 017/15 Samhandlingsreformen - reviderte avtaler 018/15 Høring - forenkling av utmarksforvaltningen 019/15 Omstilling og utvikling næringsliv i Solør - forprosjekt og forankring i Grue kommune Kirkenær, 23.02.2015 Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE15/72 Sigbjørn Sæther 20.02.2015 Kommunegården - tilbygg sykehjemsplasser Utvalgssaksnr. Utvalg 007/15 Formannskapet Kommunestyret Møtedato 02.03.2015 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Byggingen av nye sykehjemsplasser bygges i henhold til alternativ 1. 2. Leder for komite for omsorg og miljø inngår i byggekomiteen. Sakens dokumenter: Plandokumenter Situasjonsplaner Framdriftsplan Herav som vedlegg: Plandokumenter Situasjonsplaner Framdriftsplan Saksopplysninger: Det vises til budsjettvedtak i kommunestyret 18.12.2014 hvor det ble bevilget 14,4 millioner til bygging av 8 nye sykehjemsplasser. Vurdering: Etter nøye vurderinger er det kommet fram til at den mest hensiktsmessige plassering av nye sykehjemsplasser vil være i forlengelse av dagens sykehjemsbygg mot syd (se vedlagte situasjonsplan). Det er prosjektert et bygg i 2 etasjer, noe som gir en kompakt og hensiktsmessige plassering med hensyn til byggeløsning og drift. I tillegg til vedtatte bygging av 8 nye plasser, er det vurdert et alternativ med 12 plasser. Dagens ventilasjonsanlegg i eksisterende sykehjem er klar for utskifting. Dette er et anlegg som har dårlig kapasitet og er dyrt i drift. Det er derfor lagt inn et komplett og nytt ventilasjonsanlegg i prosjektet. Dagens sykesignalanlegg er gammelt og kan ikke bygges ut. Prosjektet inkluderer et nytt anlegg. Anlegget vil være kompatibelt med det som finnes i omsorgsboliger i dag. I følge vedlagt tidsplan vil all prosjektering og innhenting av tilbud være klart til feriestart 2015. Byggestart kan da påregnes i slutten av august. Dette er et gunstig starttidspunkt, og vil kunne gi en ferdigstillelse i juni 2016. Byggingen tilfredsstiller Husbankens krav til å få dekket 55 % av investeringene. Husbanken dekker ikke andelen for utskifting av det eksisterende ventilasjonsanlegget. Dette vil utgjøre for følgende alternativ: Alternativ 1. 8 nye plasser, areal 352 m² Kr. 12.850.000,- inkl. mva (kr. 10.280.000,- eks.mva) Pris pr.plass: 1.606.250,- Alternativ 2. 12 nye plasser, areal 544 m² Kr. 18.945.000,- inkl.mva (15.156.000,- eks.mva) Pris pr.plass : 1.578.750,- Prisene baserer seg på kjente entreprenørpriser fra distriktet, samt Holte Byggsafe sin kalkulasjonsnøkkel. Inventar og utstyr, samt utendørsanlegg er ikke medtatt i prisen. Alternativ 1 er innenfor den økonomiske rammen vedtatt i Budsjett 2015 og Økonomiplan 2015-2018 i tillegg til at det vurderes å være det mest hensiktsmessige rent driftsmessig og rådmannen foreslår dermed dette alternativet bygd. Det nedsettes en byggekomite og det foreslås at leder for komite for omsorg og miljø inngår i denne. Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L12, PlanID-2011002, GNR-16/7 09/707 Johny Solvang 03.02.2015 Områdereguleringsplan for Kirkenær Industriområde Nordre del og ny omkjøringsveg - Klage på vedtak fattet i kommunestyret 27.10.2014, sak 047/14. Utvalgssaksnr. Utvalg 008/15 Formannskapet Møtedato 02.03.2015 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt vedtak; Kommunestyrets vedtak datert 27.10.2014, saknr 047/14 opprettholdes. Klagene fra Per Rensmoen og Ann Kristin og Jon Vidar Kareliusson tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen for videre behandling. Sakens dokumenter: 1. Klage/brev fra Per Rensmoen, datert 21.12.2014 2. Klage/brev fra Ann Kristin Hermansen og Jon Vidar Kareliusson, datert 29.12.2014 Saksopplysninger: Kommunestyret i Grue egengodkjente den 27.10.2014, saknr 047/14, områdereguleringsplanen for Kirkenær industriområde Nordre Del og ny omkjøringsveg. Kommunestyrets vedtak av planen ble kunngjort 19.12. 2014 og fristen for merknader var 3 uker fra underretning om vedtaket var kommet fram. Vurdering: Nedenfor er det gitt et konsentrat av grunneiernes klager/erstatningskrav med kommentarer. Kommentarene er utarbeidet av siv.ark. Halvor Tangen i PLAN 1, på vegne av Grue kommune. For ordens skyld er tilsvarende gjengitt (med rødt) for de samme fra utleggelsen til offentlig ettersyn 14.02.-02.04.2014. Innkomne klager/erstatningskrav – kommentarer: 1. Per Rensmoen, 21.12.2014 Per Rensmoen viser til saksframstillingen og kommunens innrømmelse av at rekreasjonsverdien blir sterkt forringet når det kommer veier på alle kanter. Han refererer til opplysningen om at eiendommen har ligget i kommuneplanen fra 1998 uten at han har blitt informert om dette. Hadde han visst det, hadde han forsøkt å selge eiendommen for lenge siden. Rensmoen refererer til kostnader han har hatt, herunder oppgradering av elektrisk anlegg til kr 72.000, renovering av kjeller for råte og innsig av vann til kr 21.000 samt alle timene som er nedlagt for å holde hus og eiendom i god stand. Han blir opprørt av at Grue kommune ikke vil gi erstatning for verdiforringelsen og krever erstatning for den skaden de påføres. Rensmoen påpeker at det for døtrene som skal overta stedet, er en mager trøst at gjennomføring av prosjektet kan ligge en del fram i tid. Som situasjonen er nå, får de ikke solgt eiendommen. Kommentarer: Det er forståelig at Per Rensmoen reagerer. Det er imidlertid en kjensgjerning at plan- og bygningslovens (pbl) kap. 15 regulerer erstatningsspørsmålene og da i tråd med det som er referert i kommunens saksframlegg. Iht. pbl’s § 15-3, utløses ikke erstatningsplikt så lenge eiendommen er bebygd. Den vegen som direkte berører eiendommen, veg 4, er regulert som privat veg og det kan derfor ikke kreves innløsning på dette stadiet, jfr. pbl’s § 15-2. Ved en senere iverksetting av reguleringsplanen med tilhørende erverv av eiendommen til utbyggingsformål, skal de aktuelle verdiene erstattes. At hus og eiendom holdes i ordentlig stand skal ikke slå negativt ut. Grue kommune varslet ikke enkeltgrunneiere ved kommuneplanbehandlingen i 1998, dette er da heller vanlig og slett ikke pålagt. Kommuneplanbehandling bekjentgjøres gjennom kunngjøringer, det holdes gjerne åpne møter, men hver enkelt må holde seg orientert om formål og løsninger. Når Rensmoen hevder at han ville ha forsøkt å selge hadde han bare visst om utbyggingsformålene og at han føler seg overkjørt kan dette bare registreres. Det utløser ikke noen reaksjoner fra kommunens side. Det ville for øvrig være naturlig for en eventuell kjøper å sjekke planstatus som viktigste første trinn ved vurdering av eventuelt kjøp. 1. Per Rensmoen, 14.03.2014 Per Rensmoen påpeker de negative konsekvensene som planen innebærer for hans eiendom gnr. 16 bnr. 53, ved at en ny veg legges i hagen og to andre traséer kommer i umiddelbar nærhet. Han har forståelse for ønsket om å endre trafikkbildet i Kirkenær sentrum, men ser meget negativt på verdiforringelsen hans eiendom påføres. Rensmoen vil få eiendommen taksert og krever erstatning. Han ser støyskjerming som en selvfølgelig oppfølging, men krever full kompensasjon dersom støysituasjonen gjør det utrivelig å oppholde seg på eiendommen. Han reiser også spørsmål om framkommelighet og tidsplan knyttet til prosjektet. Eiendommen benyttes i dag til rekreasjon og den har vært i familiens eie i 34 år. Rensmoen ber om svar på henvendelsen sin og signaliserer at advokat blir kontaktet hvis så ikke skjer. Kommentarer: Gnr. 16 bnr. 53 utgjør ca. 2,7 da og er i sin helhet foreslått regulert til næringsformål. Kjøreveg 4 ligger inntil eiendommen i nord, skjærer av hjørnet tett innpå huset i nordvest og fortsetter sørover inntil grensa i vest. I tillegg kommer at den nye omkjøringsvegen, benevnt Kjøreveg 1, ligger bare vel 50 m fra huset i nord. Eiendommen ble satt av til industriformål i Kommuneplan Grue 1999-2009 vedtatt av Grue kommunestyre 07.12.1998. I denne inngikk også traséen for omkjøringsvegen, kalt ny fv. 404, der den nå foreslås regulert. Det var samme formål i Kommuneplan Grue 2013-2023 vedtatt 08.04.2013. Slik sett har arealbruken vært fastlagt i overordnet plan gjennom mange år. Dette forhindrer ikke at reguleringen slår negativt ut og at planens etappevise gjennomføring kan virke negativt. Rekkefølgebestemmelsene innebærer at omdisponeringen av dyrket mark skal skje sørfra og det kan dermed ventes at behovet for endret bruk i nord vil dra ut i tid. Byggingen av omkjøringsvegen, Kjøreveg 1, avhenger av store bevilgninger til planfri undergang og inntil denne er anlagt, er Kjøreveg 4 neppe aktuell. Kjøreveg 3 kan bli bygd ut trinnvis først som gren fra Kjøreveg 1 nord for Solør Bioenergi. Det vil dermed gå tid før helheten i vegsystemet er etablert. Inntil dette har skjedd, kan eiendommen benyttes som fritidsbolig, men som Rensmoen påpeker – rekreasjonsverdien blir sterkt forringet når vegene kommer på alle kanter. Det utløses uansett ingen erstatnings- eller innløsingsplikt så lenge eiendommen er bebygd og den ikke berøres fysisk, jfr. pbl´s § 15-3. Når Kjøreveg 4 bygges, berøres eiendommen og erstatningsplikt inntrer. Det kan videre bli behov for støyskjerm dersom omkjøringsvegen bygges for seg og beregninger viser at gjeldende støygrenser overskrides. 2. Ann-Kristin og Jon Vidar Kareliusson, 29.12.2014 Fam. Kareliusson ser flere positive sider ved reguleringen, bl.a. at de nå kan ha adkomstvegen for seg selv og at den farlige planovergangen kan bli erstattet. De snaut 1.200 m2 som går med, kreves kompensert i form av nytt areal slik at småbruket kan drives videre med dyrehold. Det nevnes igjen at Grue kommune skal ha opplyst at gjennomføringen av kommuneplanen ville ta tid, men at eventuelle inngrep ville bli erstattet. Familien er på vei til å selge eiendommen og framlegger kravet om erstatningsareal på snaue 1.200 m2 for å sikre aktuell kjøper det de selv ønsker. Kommentar: For denne eiendommen gjelder i prinsippet mye av det samme som over. Det kan anses fortjent å få tillagt areal tilsvarende det som går med til veggrunn og grønnstruktur. Eiendommen er imidlertid bebygd og hverken veggrunn eller grønnstruktur er regulert som offentlige anlegg/offentlig formål. Det følger derfor ikke noen direkte plikt til å erstatte framtidig tap av areal på dette stadiet, jfr. pbl’s § 15-2. Dagens disponering av småbruket med f.eks. hestehold, kan opprettholdes inntil planens anlegg blir gjennomført. Formålene i planen er tilrettelagt for næring/kombinert virksomhet, men det er ingen selvfølge at småbruk med hestehold vil samsvare med dette på sikt. Dette forhindrer likevel ikke at eiendommen kan få tillagt f.eks. 1.200 m2 gjennom private ordninger. Men noen plikt til å bidra fra kommunens side i så måte, kan ikke ses å være tilfelle. 9. Advokatfirmaet Elden for Jon Holmen og Ann-Kristin Kareliusson, 01.04.2014 Eiendommen gnr. 15 bnr. 80 er et småbruk på ca. 4 da. Det vises til at planforslaget vil få store konsekvenser for eiendommen og familien som bor der. Det hevdes at forslaget medfører tung trafikk på alle kanter av huset/eiendommen og videre at den ikke kan benyttes slik den brukes i dag. Familien har to voksne og fem barn i alderen 3 til 17 år. Det drives hestehold med luftegård som menes å måtte opphøre, arealene rundt egner seg heller ikke til dette. Trafikken vil forårsake støy og det hevdes at støyvegger og gjerder ikke vil avhjelpe situasjonen. Det pekes på at skoleveien og eiendommens nærområde blir preget av trafikkfare. Familien kjøpte eiendommen for 2 år siden og de sier at alt som er opparbeidet, ikke lenger kan benyttes som forutsatt. Jon Holmen har opplyst at han forut for kjøp var i kontakt med Grue kommune som skal ha uttrykt at det er liten sannsynlighet for at planen blir gjennomført. Det skal videre være opplyst at når forslaget realiseres, blir verdien som eiendommen representerer, kompensert. Advokatfirmaet Elden avslutter med å motsette seg planforslaget på vegne av sin klient og oppfordrer til vurdering av alternative løsninger. Det ønskes samtidig dialog i forhold til alternativer herunder konkret opp mot en avtale om innløsing av eiendommen. Kommentarer: Det blir utvilsomt forandringer og mer trafikk rundt eiendommen når planen er fullt ut realisert. Kjøreveg 3 føres igjennom den østre delen og avskjærer ca. 650 m2, i tillegg kommer at ca. 530 m2 avsettes til grønnstruktur. Planen berører dermed snøtt 1.200 m2. I dag er ca. 300 m2 båndlagt som veg med grøfter til naboeiendommen gnr. 15 bnr. 91. Etter planens gjennomføring behøves ikke lenger vegen til naboen, slik at ca. 150 m2 kan nyttes fritt av grunneieren. Netto avståelse synes dermed å være ca. 1.150 m2. Denne og de øvrige bebygde eiendommene i nærområdet ble, som før nevnt, avsatt til industri i kommuneplanen av 1998. Det samme er tilfelle med omkjøringsvegen. Reguleringen ble varslet med dette som grunnleggende elementer våren 2011. Det kan dermed ikke ha vært noen tvil om at eiendommen ville få nye veger i nærheten og at bruken over tid vil være industri. Det kan ikke bekreftes at Grue kommune har gitt andre opplysninger enn dette, men det kan ha oppstått misforståelser ettersom kommunen har gjort flere forsøk på å få til en føring av omkjøringsvegen i plan over jernbanen nord for Skaslien. Kjørevegene 3 og 4 blir liggende ca. 50 m fra bolighuset og omkjøringsvegen snøtt 100 m unna i nord. Dagens plankryssing er meget farlig og det kan derfor diskuteres om trafikksikkerheten i sum blir verre eller bedre etter gjennomføringen. Rekkefølgebestemmelsene innebærer at omdisponeringen til industri/blandet formål kommer til å skje sørfra. Det vil derfor ta en del år før omdisponeringene i den nordre delen av planområdet er aktuell. Familien bør kunne ha glede av det som er utført og tiltak kan fortsatt skje på eiendommen. De regulerte formålene blir imidlertid gjeldende og må hensyntas ved langsiktige disponeringer på eiendommen. Merknaden kan ikke tas til følge hva angår vurdering av alternative planløsninger, men Grue kommune gir gjerne løpende informasjon ut fra spørsmål om industriutviklingen og vegbyggingen. Planen i seg selv ser ikke ut til å innebære erstatningsplikt slik situasjonen er, og eventuell innløsning synes ikke aktuelt foreløpig. Sammendrag og konklusjon: Planen med bestemmelser er behandlet på en betryggende måte i h.h.t. gjeldende lovverk. For øvrig vises til kommentarene fra siv.ing. Halvor Tangen. Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L12, PlanID-2011002, GNR-16/7 09/707 Ordføreren 03.02.2015 Områdereguleringsplan for Kirkenær Industriområde Nordre del og ny omkjøringsveg - Klage på vedtak fattet i kommunestyret 27.10.2014, sak 047/14. Utvalgssaksnr. Utvalg 009/15 Formannskapet Møtedato 02.03.2015 Innstilling: Ordføreren rår formannskapet til å fatte slikt vedtak; Kommunestyrets vedtak datert 27.10.2014, saknr 047/14 opprettholdes. Klagen fra Egil Goplen på vegne av beboere langs Fv 404 tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen for videre behandling. Sakens dokumenter: Klage/brev fra Egil Goplen, datert 11.1.2015 Saksopplysninger: Kommunestyret i Grue egengodkjente den 27.10.2014, saknr 047/14, områdereguleringsplanen for Kirkenær industriområde Nordre del og ny omkjøringsveg. Kommunestyrets vedtak av planen ble kunngjort 19.12. 2014 og fristen for merknader var 3 uker fra underretning om vedtaket var kommet fram. Vurdering: Følgende sammendrag og kommentarer er utarbeidet av siv.ark. Halvor Tangen i PLAN 1, på vegne av Grue kommune. Det er valgt å gå litt grundig til verks med bl.a. gjennomgang av Gert Berg Knudsens rapport av 14.09.2011 og ikke minst møtene som ble holdt i kjølvannet av denne. Tangen har referatet fra møtet 17.01.2012 og var selv med på møtet 22.08.2012. Samfunnsmedisin i Solør har gjort det de kunne, kommunen også, men det var ut fra rapportens konklusjon etter Tangens skjønn ikke grunnlag for ytterligere pålegg om undersøkelser. Enda mindre grunnlag er det vel egentlig nå ettersom Solør Bioenergi har gjort flere gode støytiltak siden møtene. Brev/klage frå Egil Goplen på vegne av beboere langs fv. 404 datert 11.01.2015 Egil Goplen åpner med å påpeke at naboer har gjort henvendelser med klager på støy fra industriområdet over flere år. Det vises til at Halvor Tangen fra firma Sjåtil & Fornæss AS (nå Plan1) overfor formannskapet 22.09.2014 opplyste at støyundersøkelsen som ble foretatt sommeren 2011 ikke hadde vist overskridelser av lovbestemte grenseverdier på de undersøkte punktene. Goplen anfører at dette står i skarp kontrast til de daglige erfaringene og ber om å få tilsendt kopi av støykartleggingen det refereres til. Det hevdes at støyen til tider er så voldsom at det er ubehagelig å være utendørs og videre at den er godt hørbar inne med lukkede dører og vinduer. Goplen er kjent med støymålingene bl.a. ved hans hus 13.07.2011 og kontrollmålingene 31.08.2011. Han sier at målingene ble gjennomført under styring av driften ved industrianlegget. Samfunnsmedisinsk avdeling v/kommunelegen har bemerket at det er avdekket 14 forskjellige støykilder ved industriområdet og det bes derfor om en kartlegging av det totale støybildet før reguleringsplanen kan godkjennes. Egil Goplen sier at naboene stiller seg undrende til at dette kravet er blitt avvist på grunn av at høringsfristen er overgått, samtidig som forholdene er påpekt i brev av 20.05.2013 til ordfører og rådmann. Med henvisning til dette reises to spørsmål: 1) Hvem ivaretar innbyggernes helse, miljø og sikkerhet i slike saker? 2) Vil det bli utarbeidet støykart for de forannevnte 14 støykilder og eventuelt kommende støykilder? Egil Goplen kommenterer til slutt at fristene for krav om innløsing eller erstatning er tre år fra kunngjøring. På bakgrunn av kommunens og industriens håndtering av miljøforurensning, har han innvendinger mot tre-årsfristen. Ettersom det heller ikke finnes noen tidsplan for kommende utbygginger, kreves at det ikke fastsettes frist for erstatning eller innløsing. Goplen ber om en bekreftelse på dette og svar fra Grue kommune på henvendelsen. Kommentar: Det har gjennom årene vært flere innspill og stor oppmerksomhet knyttet til støyforholdene ved bedriftene innenfor industriområdet. På denne bakgrunn fikk Solør Bioenergi firmaet Berg Knudsen AS (et rådgivende firma innen automatisering og akustikk) til å gjøre konkrete støymålinger i juli og august 2011. Rapport ble avgitt 14.09.2011. Målingene ble foretatt på tre forskjellige steder, henholdsvis ca. 750 m, 850 m og 1200 m unna (sistnevnte ved Erik Goplens eiendom). De målte lydnivåene ligger lavere enn høyest tillatt på dagen og kvelden. På natt sier rapporten at det bare er drift ved forbrenningsanlegget og dette avgir ikke støy av vesentlig styrke. Konklusjonen er at samtlige myndighetskrav etter all sannsynlighet er oppfylt. Det var denne rapporten siv. ing. Halvor Tangen viste til i formannskapets møte 22.09.2014. Grue kommune ser det som positivt at Solør Bioenergi tok initiativ og bekostet undersøkelsen. Kommunen tar avstand fra kommentaren om at målingene ble gjennomført under styring av driften ved industrianlegget og går ut fra at de valgte målepunktene var relevante for å belyse situasjonen best mulig. Det kan opplyses at det etter at rapporten forelå, ble holdt møter om støyforholdene både 17.01. og 22.08.2012 mellom representanter fra kommunen, Samfunnsmedisin i Solør og bedriftene. På bakgrunn av rapportens konklusjon fant ikke bedriftene å kunne gå videre med ytterligere undersøkelser. Det var heller ikke aktuelt å gjøre en form for støyanalyser for framtidige virksomheter, all den stund det ikke forelå konkrete holdepunkter for framtidige etableringer. I tillegg kom – og dette blir ansett som viktigste virkemiddel framover – etter bestemmelsene skal støyutslagene ikke overstige grenseverdiene i Klima- og miljødepartementets retningslinje T-1442/2012. Dette innebærer m.a.o. at nåværende og nye bedrifter må innrette sin virksomhet slik at støyutslagene holdes innenfor retningslinjenes krav. Det er også grunn til å nevne at Solør Bioenergi som trolig har stått får en vesentlig del av støybidragene, de senere årene jevnlig utfører støyreduserende tiltak. Bedriften opplyser at knuseverket er bygd helt inn. Det er etter et uhell våren 2013 montert en ny tørke av tysk fabrikat som støyer vesentlig mindre enn den som var der før. I sum forventes at dette sikrer rapportens konklusjon om at det i dag er tilfredsstillende støyforhold i klagerens/klagernes omgivelser. Til Egil Goplens 2 spørsmål: 1) Samfunnsmedisin i Solør og Grue kommune ivaretar innbyggernes helse, miljø og sikkerhet i slike saker. Det har de også gjort i denne reguleringssaken, men det synes ikke å være grunnlag for ytterligere pålegg om undersøkelser slik situasjonen er. 2) Grue kommune vil ikke selv lage eller be bedriftene utarbeide støykart for de nevnte 14 støykildene og eventuelle kommende støykilder. Det vil imidlertid bli fulgt nøye opp hvordan støyforholdene utvikler seg og påsett at nye bedrifter ved etablering holder seg innenfor gjeldende bestemmelser. Ved nye etableringer settes for øvrig krav om at vedkommende tiltaks støyutslag skal dokumenteres. Til Egil Goplens anmodning om at frist for krav om erstatning eller innløsing ikke skal settes, må kommunen forholde seg til plan- og bygningslovens regler. 3-årsfristen er lovbestemt og hjemlet i plan- og bygningslovens kap. 15. Det kan ikke gis noen forlengelse av fristen ut over det som er kunngjort. Dersom forutsetningene i reguleringsplanen med bestemmelser brytes eller det skjer andre forhold som berører miljøet rundt industriområdet, er det selvfølgelig anledning når som helst til å ta dette opp som særskilte spørsmål. Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L12 15/23 Johny Solvang 22.01.2015 Gang- og sykkelveg, Namnå til Kirkenær - Forprosjekt Utvalgssaksnr. Utvalg 010/15 Formannskapet Møtedato 02.03.2015 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt vedtak: Forprosjektet G/S-veg Namnå til Kirkenær oversendes Statens vegvesen som underlag for ny detaljreguleringsplan G/S-veg Namnå Kirkenær. Sakens dokumenter: Brev datert 30.7.2014 fra Halvor Tangen i Plan 1 på vegne av Grue kommune, med vedlegg: Snittskisser, datert 25.7.2014 Kart 1-15 (nedfotografert), datert 25.7.2014 Notat vedr.: Gang- og sykkelveg Namnå – Kirkenær datert 25.7.2014 Innspill til forprosjektet fra styringsgruppa for G/S-vei fra Namnå Barnehage til Kirkenær skole, datert 18.8.2014 Uttalelse fra Jernbaneverket, datert 8.12.2014 Saksopplysninger: Framtidig Gang- og sykkelveg fra Kirkenær til Namnå langs Rv 2 til avkjøring til Namnå, kryssing av jernbanen sør for bensinstasjon ble lagt inn i forslag til kommuneplan. Det ble foreslått noe justert trasè for gang- og sykkelveg mellom Kirkenær og Namnå beskrevet i ovennevnte punkt. Trasèen bestemmes gjennom regulering av Statens vegvesen. Statens vegvesen har uttalt at før vegvesenet setter i gang en reguleringsplanprosess må kommunen utarbeide et forprosjekt. Til dette arbeidet ble Halvor Tangen leid inn. Videre ble Styringsgruppa for G/S-vei fra Namnå Barnehage til Kirkenær skole invitert til å delta. Det ble enighet om at det avsettes 2 dager med ramme kr 10.000,- der det - første dagen jobbes rundt bordet, diskuterer/fastlegger løsning med mulig alternativer på enkelte punkter, avdekker konflikter/muligheter og - at Halvor Tangen andre dag rentegner for hånd og skriver et kort notat med definisjon av problemstillingene. Etter dette burde dere kunne ha mulighet for en bred, ryddig diskusjon internt og dernest kunne ta en gjennomgang med vegvesenet. Vurdering: Rådmannen anser at dokumentene inneholder tilstrekkelig (og mer enn det) med underlag slik at Statens vegvesen kan igangsette detaljplanarbeidet. Enheten for landbruk, næring og teknikk og Styringsgruppa ble enige om at fra Lille Grøset (12/10) og sørover til Byermoen skal gang- og sykkelvegen legges øst for jernbanelinjen. Dette som følge av uttalelse fra Jernbaneverket datert 8.12.2014. Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-36/8 14/525 Johny Solvang 22.01.2015 Deling av grunneiendom - 36/8 Dispensasjon fra detaljreguleringsplan, Utvalgssaksnr. Utvalg 011/15 Formannskapet Møtedato 02.03.2015 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningslovens (pbl) § 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplan slik at fradeling av 1,9 daa tilleggsareal, godkjennes som omsøkt. Sakens dokumenter: Utsnitt fra reguleringsplankart (M=1:2000). Situasjonskart M=1:1000 Saksopplysninger: Det søkes om en utvidelse av tomt nummer 13, innenfor reguleringsplanen for Bergesiden, del av gnr 36 bnr 8. På reguleringsplanen er arealet på tomta anslått til ca. 1,9 daa. Det omsøkte tilleggsarealet er på ca 1,9 daa. Parsellen ligger vest for og inntil regulert kjøreveg, midt i, på den vestre delen av reguleringsplanen Bergesiden, del av gnr.36 bnr.8, innenfor LNF-området skogbruk. Rune Skasberg på vegne av Vanebo Publishing AS, datert 27.10.2014: Rune Skasberg på vegne av Vanebo Publishing AS, datert 12.12.2014: Bakgrunnen for at vi ønsker en større tomt er som jeg skrev i søknaden å utnytte arealet bedre for kjøper av denne tomt. I tillegg er det av avgjørende betydning for fremdriften i prosjektet mtp omsetning. Så lenge dette ikke er til ulempe for naboer eller allmennheten for øvrig ser vi ingen problemer med å inngå en slik avtale med kjøper. Ift veien så er denne ennå ikke bygd lenger enn til denne tomten, og om dette er problematisk justeres tomten slik at den går inntil vegen (og ikke over vegen som tegnet inn i dag). Hedmark fylkeskommune, datert 11.12.2014 Planfaglige forhold Fylkesdirektøren har ingen vesentlige planfaglige merknader til saken. Kulturvernfaglige forhold Nyere tids kulturminner: Tiltaket kommer ikke i konflikt med nyere tids kulturminner. Automatisk fredete kulturminner: Fylkeskommunen foretok arkeologisk registrering ved varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Bergesiden i 2012. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Fylkesdirektøren har derved ingen merknader til søknaden ut fra hensynet til automatisk fredete kulturminner. Fylkesmannen i Hedmark, datert 18.12.2014 Vurdering: Rådmannen er enig i at det er uheldig å gi dispensasjon fra en ny reguleringsplan, men forstår søkere i deres argumentasjon mhb omsetning og tilrettelegging for utbygging av planområdet. Rådmannen anser at hensynene som ligger bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse (§ 1-1 og 3-1) ikke vil bli tilsidesatt. Gis dispensasjon vil ikke det ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-611 13/333 Johny Solvang 20.02.2015 Dispensasjon fra reguleringsplan - ny atkomstveg og parkering/snuplass Vestgarden hyttegrend Utvalgssaksnr. Utvalg 012/15 Formannskapet Møtedato 02.03.2015 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningslovens (pbl) § 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplan slik at atkomstvegen og parkeringsplassen kan legges som omsøkt. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 14 I 16 I 17 I 05.01.2015 Skogbrukssjef Dispensasjon fra reguleringsplan Steinar Østli Ausland Vestgarden Hyttegrend. 12.02.2015 Fylkesmannen i Hedmark Dispensasjon fra reguleringsplan - ny adkomstveg - Vestgarden Hyggegrend Grue kommune 13.02.2015 Hedmark Fylkeskommune Svar - Ny atkomstveg - Vestgarden hyttegrend - dispensasjon fra reguleringsplan - Grue kommune. Herav som vedlegg: Utsnitt av reguleringsplan Saksopplysninger: Den nye atkomstvegen skal forlenges fra veg 3 gjennom ei tomt regulert som fritidsbebyggelse og areal regulert til friluftsområde, nordover til atkomstvegen som går fra Rotbergsvegen, sør for Østgarden mot eiendommene 117/21 og 117/37. Parkeringsplassen skal plasseres i enden av den omsøkte vegen på område regulert til friluftsområde. Den andre parkerings- og snuplassen skal plasseres under høgspentlinja på området regulert til fritidsbolig. Det søkes om dispensasjon fra reguleringsplan. Skogbruksjefen her, brev datert 5.1.2015 Fylkesmannen i Hedmark, datert 12.2.2015 Fylkesmannen har vurdert saken og har ingen vesentlige merknader ut fra sine fagområder. Kommunen må likevel vurdere om lovens vilkår i § 19-2 er oppfylt. Hedmark fylkeskommune, datert 13.2.2015 Planfaglige forhold Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen ved behandling av søknaden gjør en helhetlig vurdering i forhold til bakenforliggende hensyn i lov- og planverk. I tillegg må faren for presedens vurderes. Dette må legges til grunn for vedtaket. Ut over dette har ikke fylkesdirektøren vesentlige planfaglige merknader til den foreliggende søknaden. Kulturvernfaglige forhold Nyere tids kulturminner: Tiltaket ligger i nærhet til tunet på Østgarden til Rotberget med en rekke verneverdige bygninger. Det er ikke konflikt med kulturminnene. Automatisk fredete kulturminner: Fylkesdirektøren har ingen merknader til søknaden vedrørende automatisk fredete kulturminner. Vurdering: Viser til skogbrukssjefens vurdering. Rådmannen anser at hensynene som ligger bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse (§ 1-1 og 3-1) ikke vil bli tilsidesatt. Gis dispensasjon vil ikke det ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-K12, TI-&13 15/38 Steinar Østli Ausland 06.02.2015 Forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat - høring Utvalgssaksnr. Utvalg 013/15 Formannskapet Møtedato 02.03.2015 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt vedtak Grue kommune har følgende innspill til forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat: Grue kommune ønsker at det raskt blir tatt tak i grensemerkingen og informasjonstavlene. Statens naturoppsyn bør raskt gå over grensemerkingen for å sjekke at merkene er intakt, godt synlige og supplere ved behov. Det må tas initiativ til oppfrisking av informasjonstavlene og gjøre dem lettere tilgjengelige. Det bør settes opp skilt fra hovedveiene i nærheten som viser at det ligger et naturreservat i området. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato 2 01.02.2015 X X Avsender/Mottaker Tittel Høring - Gardsjøen naturreservat forvaltningsplan Herav som vedlegg: Forslag til forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat. Saksopplysninger: Gardsjøen naturreservat i Grue kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon av 18. desember 1981. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om de spesielle landskapsformene, vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Gardsjøen er først og fremst en viktig trekklokalitet for fugler som raster ved sjøen i forbindelse med vår- og høsttrekket. Noen få fuglearter hekker ved sjøen, blant annet krikkand, stokkand, enkeltbekkasin og sivspurv. I 2011 ble det laget et utkast til forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat av Oddmund Wold. Fylkesmannen har deretter supplert og oppdatert informasjonen, for å kunne ferdigstille forslaget til forvaltningsplan. Forslaget inneholder en beskrivelse av området med dets verdier, samt aktuelle brukerinteresser og forslag til bevaringsmål og skjøtsel for å ta vare på verneverdiene. Høringsfrist: FREDAG 20.03.2015. Vurdering: Forvaltningsplanen inneholder retningslinjer for ulike brukerinteresser som motorferdsel, beite, grøfteløp og drenering, jordbruksvanning, kantsoner mot jordbruksarealer, skjøtsel og vedlikehold av flomverk, vedhogst, bygninger og andre tekniske innretninger og friluftsliv. Det er videre beskrevet bevaringsmål og tiltak for vannkvalitet, vegetasjon og fremmede arter. Etter vår vurdering synes forslag til forvaltningsplan for Gardsjøen å være godt gjennomarbeidet. Grue kommune ønsker at det raskt blir tatt tak i grensemerkingen og informasjonstavlene. Statens naturoppsyn bør raskt gå over grensemerkingen for å sjekke at merkene er intakt og godt synlige, samt supplere ved behov. Det må tas initiativ til oppfrisking av informasjonstavlene og gjøre dem lettere tilgjengelige. Det bør settes opp skilt fra hovedveiene i nærheten som viser at det ligger et naturreservat i området. Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-, GNR15/65 Stein Sorknes 16.02.2015 Hjorteviltplan 2015-2026 Utvalgssaksnr. Utvalg 014/15 Formannskapet Møtedato 02.03.2015 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt vedtak Grue kommune vedtar at utkastet til Hjorteviltplan 2015 -2026 sendes ut på høring. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Utkast til høring: Hjorteviltplan 2015 - 2026 Saksopplysninger: I ”Forskrift om forvaltning av hjortevilt” er det satt krav om at kommunene skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på disse artene. I tilhørende rundskriv anbefales det at disse målsettingene bør utarbeides og vedtas gjennom kommunale planer. Planen er utarbeidet av viltansvarlig saksbehandler i kommunens administrasjon og er faglig forankret. Den skal også forankres politisk. Planen skal være et styringsdokument for hjorteviltforvaltningen i kommunen og skal legges til grunn ved utarbeidelse av framtidige bestandsplaner. Dette er en plan for alle de tre viltlevende hjorteviltartene i kommunen, men hovedvekten er lagt på den i de fleste sammenhenger viktigste arten, elgen. Det er viktig for kommunen å ha et godt og nært samarbeid og dialog med rettighetshavere, nabokommuner og overordnede myndigheter i dette arbeidet. Planen skal derfor ut på høring til relevante instanser og enkeltpersoner, og skal legges ut på kommunens nettside. Planen skal, med grunnlag i dagens status, gi mål og retningslinjer for forvaltningen av hjorteviltet i Grue. Planen skal også synliggjøre de viktigste utfordringene knyttet til forvaltningen av disse artene. Planen gis status som temaplan og har en varighet på 12 år. Behovet for rullering av planen vurderes hvert 4. år. Vurdering: Saksbehandler mener planen er i tråd med hva en hjorteviltplan bør og kan inneholde. Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-Q14 15/69 Dag Haugen 19.02.2015 Riving av Sæterbrua Utvalgssaksnr. Utvalg 015/15 Formannskapet Møtedato 02.03.2015 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt vedtak Formannskapet går inn for å rive Sæterbrua. Den del av Sætervegen som ligger mellom Rv2 og Sæterbrua pløyes opp og legges til tilliggende landbrukseiendommer. Saken legges ut til høring i tidsrommet 4. mars – 10. april 2015. Oppsittere og GIVAS IKS tilskrives. I tillegg legges varsling på Grue kommunes hjemmeside og Facebook. Sakens dokumenter: Tilstandsrapport fra Rambøll Epost- kommunikasjon med Jernbaneverket Kart over området Utdrag av veglova Herav som vedlegg: Tilstandsrapport fra Rambøll Epost- kommunikasjon med Jernbaneverket Kart over området Utdrag av veglova Saksopplysninger: Sæterbrua på Namnå har fått ødelagt ei bærende søyle og har vært stengt for kjørende i lang tid. Det er satt på en lask over bruddet slik at skaden ikke forverres, men noe må gjøres med brua. Kommunen har fått rapport både fra Jernbaneverket og konsulentfirmaet Rambøll vedrørende skaden, og det er kommet fram 3 alternativer til tiltak. Alternativ 1 Rive brua. Jernbaneverket har tilbudt seg å rive brua uten kostnader for kommunen. Denne løsningen vil imidlertid påføre GIVAS noen utgifter fordi de har en isolert vannledning med varmetråder hengende i brua. Denne vil bli fjernet sammen med brua og det må graves ny vannledning under jernbanen. Alternativ 2. Bytte ut den skadede søyla og la brua ellers være som den er. Dette er anslått til å koste ca 50.000 kr. GIVAS har tidligere muntlig uttrykt at de kan være med på et spleiselag for å få beholde brua, men det har aldri vært snakket om summer. Det anbefales da å senke tillatt akseltrykk fra 3 til 1,5 tonn. Det vil si at en vanlig personbil kan kjøre over, men ikke traktor av dagens standard. Dette vil dessuten bare være en kortsiktig løsning og anbefales ikke. Om få år må brua likevel rives eller totalrestaureres. Alternativ 3 Totalrestaurering av brua Kostnadsberegnet til 1.320.000 kr med en usikkerhet på 25%. Det vil i verste fall si 1.640.000 kroner, og selv om GIVAS skulle bidra med noe så blir denne summen kanskje større enn det som synes rimelig å betale for å beholde brua. Men da vil brua være holdbar i mange år, og om det blir godkjent å beholde 3 tonn akseltrykk så kan man kjøre over med en tom traktor. Men en traktor med plog eller harv bak vil bli for tung. Vurdering: Grue kommune har store og viktige investeringer til gatelys, grøfting og forsterkning av grusveger, samt opprusting av andre mindre bruer de neste årene. Ved å bruke pengene i investeringsbudsjettet på veg til dette, vil man hjelpe mange husstander. Brukes disse pengene til å restaurere Sæterbrua hjelper man bare noen få. Det er 5 husstander i den klyngen som ligger like øst for brua. Disse vil få litt lengre veg ut på Rv2, men om de skal nordover Rv2 fra Nybakk eller sydover Rv2 fra Namnå vil denne ekstra omvegen bli ubetydelig. Det kan være noen jordbrukere som kan få en omveg ved å måtte kjøre Trangsrudvegen 1 km lengre nord, men denne ulempen anses ikke for å være urimelig stor. Jfr tidligere beskrivelse av traktortrafikk. Rådmannen rår derfor at man følger alternativ 1 å rive brua. Leder for Vann/avløp hos GIVAS har også gitt muntlig tilslutning til denne løsningen. Forslaget legges ut på høring og sendes oppsittere og GIVAS IKS i tillegg til annonsering på kommunens hjemmesider og Facebook. Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-000, TI-&13 11/651 Turid J. Bjerkestrand 09.02.2015 Høringsuttalelse - overføring av skatteoppkrever til staten Utvalgssaksnr. Utvalg 016/15 Formannskapet Møtedato 02.03.2015 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slikt vedtak 1. Grue kommune går imot forslaget om en statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. 2. Grue kommune avgir høringsuttalelse slik det framgår under avsnittet ”Vurdering” og avsnitt ”Høring”. Sakens dokumenter: Nr T 20 I Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel Høringsbrev – overføring av skatteoppkrevingen Utredning om Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten – fra Skattedirektoratet 24.11.2014 med vedlegg. Forslag til organisering og lokalisering av arbeidsgiverkontrollen. 06.01.2015 Turid J Bjerkestrand Herav som vedlegg: 20 I 06.01.2015 Turid J Bjerkestrand Høringsbrev – overføring av skatteoppkrevingen Saksopplysninger: Hovedpunkter i forslaget Finansdepartementet har sendt ut et høringsbrev datert 1.12.2014 om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Fristen for å komme med høringsuttalelser er 2.3.2015. Skatteoppkrevingen inkluderer innkreving, arbeidsgiverkontroll og føring av skatteregnskapet. Bakgrunnen for forslaget er at regjeringen har satt i gang en rekke endringer som berører skatt, toll, avgift og innkrevingen av disse. Målet er å styrke innsatsen mot svart økonomi, bedre rettssikkerhet, redusert ressursbruk, forenkling for innbyggerne og bedre grensekontroll. Målet er å samle disse oppgavene innenfor Skatteetaten blant annet for å oppnå stordriftsfordeler og samordning med andre statlige enheter. Ifølge høringsbrevet er ikke kommunal skatteinnkreving en naturlig kommunal oppgave, men er kjennetegnet ved stram regulering, liten grad av skjønn og sterkt behov for rettssikkerhet og likhet på tvers av kommunene. I kommuneøkonomiproposisjonen sluttet Stortinget seg til at ”oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar”. Statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen har vært utredet to ganger tidligere i 2004 og 2007. Begge gangene har Stortinget avvist forslagene. Forslaget innebærer at det blir behov for 526 færre årsverk på landbasis. I den nye statlige skatteoppkrevingen vil det være behov for 985. Det er med andre ord 1483 årsverk på området i dag. For Hedmarks del er det foreslått ett kontor som ivaretar skatteoppkreverens rolle, og som legges til Hamar med 25 årsverk hvorav 13 årsverk er arbeidsgiverkontroll. For de ansatte i dagens skatteoppkreverkontor (288 kontor), må det for hvert kontor/kommune gjøres en vurdering av om det skjer en virksomhetsoverdragelse. Tre kriterier må være oppfylt: 1) Det må skje en overføring av en selvstendig økonomisk enhet, 2. Overføringen må skje på grunnlag av avtale eller vedtak., 3. Virksomheten må ha bevart sin identitet etter overføringen. Det må gjøres individuelle vurderinger på hvert kontor omkring virksomhetsoverdragelse. Primærtilknytningskravet tilsier at kommunale arbeidstakere som utfører oppgaver knyttet til skatteoppkreverfunksjonen i hele sin stilling vil være omfattet av reglene om virksomhetsoverdragelse. Arbeidstakere har videre etter arbeidsmiljøloven § 16-3 reservasjonsrett og kan motsette seg å få sitt arbeidsforhold overført til skatteetaten. Dette må hver kommune avklare. Det betyr at den ansatte ikke har noen stilling i kommunen og blir overtallig. Ansatte kan også velge å opprettholde sin arbeidsavtale med kommunen. Her er det vilkår som skal innfris – blant annet vesentlige negative endringer for arbeidstakeren, og dersom det kan forventes en snarlig nedbemanning hos ny arbeidsgiver. Dersom det ikke foreligger virksomhetsoverdragelse vil de ansatte fortsatt være ansatt i kommunen. Framdrift Ifølge høringsbrevet vil statliggjøringen av skatteoppkrever skje fra 1.1.2016. Vurdering: Dagens skatteinnkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene. Dette er marginalt høyere enn innbetalingsgraden av den statlige innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge statsbudsjettet). Kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de kommunale skatteoppkreverne er en annen. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at den statlige innkrevingen av merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for arbeidsgiveravgift. Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale kontorer eller til region-/fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet på mindre steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en statliggjøring. I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale krav. KS mener en overføring av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og kommunene blir da mindre robuste på innkrevingsområdet. Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette. Skattedirektoratets utredningsarbeid er gjennomført som en lukket prosess og har svakheter. Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. Den valgte tilnærmingsmåten innebærer i tillegg en mulig overvurdering av effektiviseringsgevinstene ved at det ses bort fra at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur. Høring: Rådmannen foreslår at følgende uttalelse sendes: Grue kommune mener dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og vil advare mot at ansvaret overføres fra kommunene til staten. Følgende uheldige konsekvenser trekkes fram: Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. Det er viktigere å sikre skatteoppkrevingen bedre gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det sparer innbyggerne for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange saker vil påløpe et innfordringsgebyr på 2 500 kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere enn det skyldige beløpet. Dette betyr at f.eks. en renovasjonsregning på 1 500 kr. vil øke til 4 000 kr. når innfordringsgebyret kommer i tillegg. Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning. Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for kommunene ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra verken arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig. Kommunene vil altså i praksisikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag. KS mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov. Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, og samtidig at nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte. Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne. Kompetansearbeidsplasser og kommunestruktur. Regjeringens forslag innebærer en betydelig sentralisering av arbeidsplasser. Samtidig pågår prosessen med kommunestruktur og med det oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Dette i seg selv innebærer at høringsforslaget og prosessen regjeringen legger opp til ikke har den nødvendige sammenheng. Desentralisering: Til sammen mellom 15 og 16 årsverk berøres av en eventuell statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen bare i Glåmdal. Tar man med et potensiale på inntil 3 årsverk til en regional arbeidsgiverkontroll forsvinner nærmere 19 kompetansearbeidsplasser. Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi. Dersom regjeringen likevel skulle velge å arbeide videre med en sak til Stortinget om en overføring av skatteinnkrevingen er følgende faktorer viktige å hensynta: Virksomhetsoverdragelse og ansvar for de ansatte: Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i staten. Skattedirektoratet har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av antall ansatte som arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det usikkerhet knyttet til ansatte som dels jobber med skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver. Kommunenes skatteinngang: Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer. Skatteinntektene utgjør om lag 40 pst av kommunesektorens inntekter. Framdrift: Det er lagt opp til en svært rask prosess. Det behov for nærmere vurderinger på flere punkter, og det tilsier at fremdriften i en eventuell overføringsprosess må forskyves. En for rask implementering av eventuell oppgaveoverføring antas også å kunne øke risikoen i prosjektet. Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-F00 11/581 Turid J. Bjerkestrand 14.01.2015 Samhandlingsreformen - reviderte avtaler Utvalgssaksnr. Utvalg 017/15 Formannskapet Kommunestyret Møtedato 02.03.2015 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling 1. Grue kommune godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI som består av en samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med loven. b. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. c. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Eventuelle endringer behandles først i OSU. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 71 I 17.12.2014 KS Hedmark og Oppland 73 I 10.02.2015 Sykehuset Innlandet HF Tittel Revidert samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samarbeidsrutiner + forslag til saksfremlegg Samarbeidavtale med tjenesteavtaler og rutiner til signering Herav som vedlegg: 71 I 17.12.2014 KS Hedmark og Oppland Revidert samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samarbeidsrutiner + forslag til saksfremlegg Saksopplysninger: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformens trådde i kraft 01.01.12. Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal ”spisses”. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådde i kraft fra 01.01 2012 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trådde i kraft fra 01.01.2012 Nasjonal helse- og omsorgsplan For 2015 har regjeringen varslet at de vil legge frem en ny sykehusplan, en primærhelsemelding og en folkehelsemelding. De nye planene kommer høsten 2015. Lovendringene som kom i 2012 førte til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Hvilke endringer som eventuelt vil komme i forbindelse med de varslede meldingene er foreløpig ukjent. I tillegg har regjeringen varslet endringer i Forskrift om Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Det som per dags dato er kjent er at betaling for utskrivningsklare pasienter vil bestå, men medfinaniseringen vil falle bort. Hva som eventuelt kommer istedenfor er ukjent. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24.06.2011 nr. 30, kapittel seks, bestemmer at ”kommunestyret selv” skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven § 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Samarbeidsavtalen har nå fungert i noen år, og partene ser behovet for forenklinger og tilpasninger til praksis. Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU) besluttet å foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten 2014. Formålet var å forenkle og tydeliggjøre samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer. Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland gjorde i felles møte, etter initiativ fra kommuner, et vedtak om å opprette en forhandlingsgruppe. Forhandlingsgruppen har siden oppstart skiftet ut sitt mannskap og har nå følgende medlemmer: rådmann Omar Dajani, Nord-Aurdal kommune (leder), avdelingsleder Harald Landheim, Lillehammer kommune Roy Heine Olsen, Elverum kommune Åse Ingeborg Borgos, kommunelege, fastlege og praksiskonsulent Tynset kommune. Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland har vært sekretær, rådgiver og koordinator for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Den enkelte kommune har selv ansvar for informasjon og dialog med sine tillitsvalgt og eldreråd/rådet for likestilling av funksjonshemmede. I forkant av evalueringsarbeidet ble det gjennomført en evalueringsprosess der alle kommuner og alle divisjoner ble invitert til å delta. Evalueringsprosessen ble ledet av KS og gjennomført på følgende måte: 1. Informasjon om evalueringsprosessen ble sendt ut i juni 2014 2. Questback ble sendt ut i slutten av august 3. Workshop der representanter fra fagmiljøene både fra kommunesektoren og SI deltok, ble arrangert 22. oktober. 4. Behandling i RU Oppland 20.11,14 RU Hedmark 21.11.14 og i KS-styret 28.11.14 Resultatene fra evalueringsprosessen viser at questbacken nok ble for omfattende å svare på. Kun 16 % av kommunene svarte, men SI hadde 66 %. I ettertid kan en se at spørreundersøkelsen burde vært utformet kortere og enklere. Imidlertid var workshoppen i oktober svært vellykket. Gruppene hadde gode dialoger og kom med fine innspill til evaluering/revideringsarbeidet. Med bakgrunn i svarene fra questbacken og innspillene fra workshoppen, er det gjennomført to forhandlingsmøter mellom partene. Fra SI har Morten Lang-Ree, Grethe Fossum, Marthe Flugstad, Per Rasmussen, brukerutvalget, Liv Haugli, hovedtillitsvalgt og Hans Kristian Hellum, jurist, møtt. Fra kommunesektoren møtte nevnte forhandlingsutvalg. De vesentligste diskusjonene har gått på sammensetning og oppgaver i de geografiske utvalgene, og på avtalene som gjelder varsling og utskrivelser fra SI. I tillegg er kvalitet og avviksbehandling drøftet. Det har også vært et mål i forhandlingsgruppen å tydeliggjøre oppgaveutviklingen mellom partene. I den forbindelse er det et mål å redusere antall liggedøgn i sykehus for ferdigbehandlede pasienter. Om Samarbeidsavtalen Denne avtalen trer i kraft 01.03.15 og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til 01.03.19. Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Avtalen bygger i stor grad på den tidligere avtalen, men gjennom spørreundersøkelsen, workshoppen og forhandlinger er avtalen tydeliggjort og forenklet på følgende punkter: Avtalen består nå av ett dokument der tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner er inkludert. Det medfører behov for en underskrift fra kommunen og en fra SI per avtale. Samfunnspanelet er tatt ut av samhandlingsstrukturen. Dette forumet ble i utgangspunktet opprettet i forbindelse med SI sitt omstrukturerings arbeid, og tidligere direktør ønsket et forum med ordførere fra vertskommunene. Dette er nå ivaretatt av andre møteplasser. Kvalitetsutvalget er lagt inn som en del av de geografiske utvalg sine oppgaver. Forslag til nye rutiner og endring av eksisterende rutiner foreslås behandlet i OSU (overordnet samarbeidsutvalg), før rådmann/ administrerende direktør godkjenner. Tidligere tjenesteavtale nr. 3 «Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF» og tjenesteavtale nr. 5 «Ansvar og oppgaver for utskrivelsesklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivelse fra Sykehuset Innlandet HF»,er i denne utgaven slått sammen til en felles tjenesteavtale som heter: «Ansvar og oppgaver for innleggelser i og utskrivelser fra SI». Tjenesteavtale nr. 2 har endret tittel fra «Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester» til nå kun: « Koordinerte tjenester». Tjenesteavtale nr. 6 «Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering», og tjenesteavtale nr. 7 «Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid», er slått sammen til en felles tjenesteavtale: « Samarbeid om utdanning og forskning». I forhold til kompetanseutvikling er det åpnet for at partene kan delta på hverandres opplæringsarenaer som internundervisning og kurs. Forhandlingsutvalget oppfordrer partene til å benytte tilbudet. Tjenesteavtalene kommer med nye nummer. Vi har gått fra 12 til 10 tjenesteavtaler. Tjenesteavtale nr. 4 « Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp». I avtalen står at kommunene innen 1.7.2015 skal ha inngått skriftlig avtale med SI. Helsedirektoratets frist for å søke tilskudd for 2015 er 01.03.15. Tilbudet er lovpålagt fra 1.1.2016. Vi har valgt å nummerere samhandlingsrutinene, og det er 6 rutiner. Det er utarbeidet ny og egen rutine i forhold til Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt. Vurdering: Samhandlingsreformen trådte i kraft 1.1.2012. Kommunestyret i Grue vedtok avtalen med Sykehuset Innlandet første gang 24.1.2012 i sak 1/12. Avtalens varighet var fram til 31.1.2013. Kommunestyret i Grue behandlet revidert avtale i sak 13/13 den 4.3.2013. Avtalens varighet er fra 1.2.2013 til 1.3.2015. Denne reviderte avtalen vil vare fra 1.3.2015 til 1.3.2019. Rådmannen vurderer saken som viktig og anbefaler at den reviderte avtalen vedtas. Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-K50 15/13 Stein Sorknes 19.01.2015 Høring - forenkling av utmarksforvaltningen Utvalgssaksnr. Utvalg 018/15 Formannskapet Møtedato 02.03.2015 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k:: Grue kommune mener rapporten om forenkling av utmarksforvaltningen er meget god og støtter forslaget på betingelse av at økt ansvar, myndighet og arbeidsbehov kompenseres økonomisk. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Høringsskriv / rapport fra faggruppe Saksopplysninger: En faggruppe nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD), har avgitt rapport med forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Rapporten er utarbeidet av en faggruppe med mandat til å foreslå tiltak slik at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling, og at kommunene får større ansvar og myndighet i utmarksforvaltningen. Faggruppen mener at utmarksforvaltningen er kompleks og til dels utilgjengelig for brukerne. Utmarksforvaltningen fremstår som sektorstyrt, ressurskrevende og lite helhetlig. Faggruppen foreslår en del prinsipper som bør legges til grunn for tiltakene: - Kommunene bør tillegges flest mulige oppgaver. De må ha tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og distanse i forvaltningen. Kommunene må ha arealmessig størrelse tilpasset naturressursen, spesielt der det er nasjonale og internasjonale forpliktelser. - Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom der også roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart. - Relaterte oppgaver bør i størst mulig grad samles i ett forvaltningsorgan. - Fylkesmannen bør ha ansvaret for statlig samordning, spisskompetanse og legalitetskontroll. Faggruppen mener at en varig forenkling av utmarksforvaltningen krever grunnleggende tiltak. Det foreslås følgende: - - Kommunene bør overta forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger i kommunene, samt flere fiske- og viltoppgaver. Det gis mulighet for delegasjon i verneområder. Rapporteringssystemer integreres i etablerte systemer. Kommunene bør ha førstelinjeansvar for alle saker i utmarksforvaltningen, og det bør utarbeides en samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser. Det bør utvikles en tydeligere rolle- og arbeidsdeling mellom Statens naturoppsyn og forvaltningsmyndighetene. Faggruppen mener at tiltakene samlet vil gi både en vesentlig forenkling for brukerne og et større kommunalt handlingsrom for å utvikle en helhetlig utmarksforvaltning. (Teksten er hentet fra høringsskrivet og samtlige momenter er ikke medtatt her. Fullstendig tekst står å lese i høringsskrivet - som følger saken). Departementet bes spesielt om synspunkter på: - Vil de foreslåtte tiltakene bidra til forenkling i utmarksforvaltningen? - Er det andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført? Høringsinstansene bes om å gi synspunkter på positive og negative konsekvenser som de ulike forslagene vil ha for deres ansvarsområder. Frist for å levere innspill er fredag 27. februar 2015. Vurdering: Høringsskrivet er omfattende (38 sider) og en velger å kommentere det kapitelet som i størst grad direkte vil berøre kommunene : Kapittel 6 Forslag til tiltak Innspill fra brukere, undersøkelser og forskning viser at kommunal forvaltning har bred oppslutning. Kommunene har allerede mange oppgaver i utmarksforvaltningen, blant annet gjennom plan- og bygningsloven, viltloven, innlandsfiskeloven, landbrukslovgivningen og miljølovgivningen. Likevel blir kommunenes handlingsrom begrenset av økonomi, statlig regelverk, kontrollordninger og lite samordnet sektorforvaltning. Faggruppen mener at flere oppgaver bør overføres til kommunene. Dette vil bidra til at kommunenes rolle blir mer synlig og at de ansvarliggjøres i utmarksforvaltningen. I tillegg bør kommunenes handlingsrom økes gjennom en tydeligere nasjonal utmarkspolitikk. Følgende oppgaver bør overføres til kommunene: Forvaltning av verneområder Kommunene bør være førstelinjetjeneste for alle brukerhenvendelser innen forvaltning av utmark Fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og jaktbare arter etter viltloven bør overføres til kommunene. Faggruppen har fått klare tilbakemeldinger fra brukerne om at det er svært viktig å samle fiske- og viltoppgavene i en myndighet. Faggruppen ser det som viktig at kommunenes utmarksforvaltning er kunnskapsbasert. Kommunene bør ha generell kompetanse innen utmarksforvaltning, herunder miljø- og landbruksspørsmål. Faggruppen foreslår to tiltak for å styrke kommunenes kompetanse: Det bør organiseres et systematisk opplæringstilbud for kommunene innenfor utmarksforvaltning. Dette tilbudet bør omfatte alle relevante og viktige temaer som kommunene vil få befatning med. Det bør utarbeides en særskilt veileder for kommunenes arbeid med utmarksforvaltning. Rådmann synes tiltaket er positivt. Utmarksforvaltningen bør med fordel kunne forenkles, og kommunene bør kunne få større ansvar og myndighet i forvaltningen. De foreslåtte tiltakene vil bidra sterkt til dette. Det er også bra at det tilrettelegges for en styrket utmarkskompetanse i kommunene. Omleggingen vil helt klart medføre økt kommunalt arbeidsbehov og økte kostnader. En savner et avsnitt om økonomisk kompensasjon i høringsskrivet og dette bør påpekes i tilbakemeldingene fra kommunene. Økt ansvar, myndighet og arbeidsinnsats må kompenseres økonomisk. Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-X64 12/614 Niels-F. Rolsdorph 21.01.2015 Omstilling og utvikling næringsliv i Solør - forprosjekt og forankring i Grue kommune Utvalgssaksnr. Utvalg 003/15 Kommunestyret 019/15 Formannskapet Møtedato 02.02.2015 02.03.2015 Innstilling: Ordføreren rår kommunestyret til å fatte slikt v e d t a k: Grue kommune slutter seg til forprosjektet for omstilling i Solør og forutsetter at det kommer som et supplement til øvrige omstillingsprosjekter Grue er deltaker i. Behandling i KOMMUNESTYRET - 02.02.2015 Herdis Bragelien ba om en nærmere forklaring på finansieringen av prosjektet. Da ordføreren ikke kunne svare på direkten, fremmet han forslag om at saken behandles og avgjøres i formannskapets møte 2. mars. Kommunestyret sluttet seg til forslaget fra ordføreren. Vedtak i: KS-003/15 Saken sluttbehandles i formannskapets møte 2. mars. ……. Behandling i FORMANNSKAPET – 02.03.2015: Ordføreren vil fremlegge ny innstilling på møtet. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato 21 14.01.2015 Åsnes kommune I Avsender/Mottaker Tittel Åsnes kommunes søknad om omstillingsstatus i Solør - forprosjekt, forankring erav som vedlegg: 21 I 14.01.2015 Åsnes kommune Åsnes kommunes søknad om omstillingsstatus i Solør - forprosjekt, forankring Saksopplysninger: Det vises i sin helhet til saksframlegg og dokumenter vedlagt denne saken. Vurdering: Dette er et positivt initiativ fra Åsnes kommune og viktig for arbeidsplassutviklingen i regionen. Grue kommune er i likhet med Åsnes og Våler med i Byregionprosjektet og det er viktig at disse prosjektene til sammen utfyller og supplerer hverandre. Grue kommune slutter seg til forprosjektet for omstilling i Solør og forutsetter at det kommer som et supplement til øvrige omstillingsprosjekter Grue er deltaker i.
© Copyright 2024