Saksliste 27.042015

v
GRUE
komrnune
Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt
Komité for omsorg og miljø
Grue rådhus, formannskapssalen
Mandag 27.04.2015
Kl. 17.00
Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av
varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Saksnr.
Innhold
008/1 5
Interkommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud - årsrapport 2014
009/1 5
Drøftingssak
010/15
Drøftingssak
011/15
Drøftingssak
012tr5
Eventuelt
- Forslag til mandat for demensplan
- Skisse eldresenter/seniorsenter
- Mandat - rullering/oppdatering av kreftplan
Kirkenær, 22.04.2015
Magnhild Viken Moe
komiteleder
Erik O. Møller
Kommunalsjef
GRUE
komrnune
Arkiv:
FA-FOO
Arkivsaksmappe:
1 l/58 I
Erik Otterdahl Møller
Saksbehandler:
Dato:
22,04.2015
Interkommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud - årsrapport 2014
Ufvalgssaksnr. Utvalg
Komité for
Komm
008/1 6
Møtedato
og
miljø
27,04.2015
Innstilling:
Rådmannen rår komite for omsorg og miljø
til
å fremme
slik
innstilling:
Ä,rsrapport 2014 fralKØ tas til underretning.
Sakens dokumenter:
Årsrapport 2014.
Herav som vedlegg:
Årsrapport 2014.
Saksopplysninger:
Fra Interkommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud (IKØ) er oversendt årsrapport for 2014 som
legges fram som underretning til kommunestyret.
Vurdering:
IKØ er etablert som et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven $ 28-1b aclministrativ vertskommunesamarbeid, med Kongsvinger kommune som vertskommune.
Rådmannen ønsker egen sak til kommunestyret på årsberetningene fra de interkommunale
selskapene for å få merk oppmerksomhet rundt selskapene og kommunens investeringer.
søK
Forslag
oq/r
til mandat for Demensplan
Demens er en fellesbenevnelse på sykdommer som rammer flere av hjernens funksjoner. Det finnes
ulike typer demenssykdommer, og Alzheimers sykdom er den mest vanlige.
Demens opptrer som oftest i høy alder ogfører til en kognitiv svikt. Det viktigste kjennetegnet er
hukommelsesvikt.
Demens er en folkesykdom og over 70 000 nordmenn lever i dag med demens. Med en aldrende
befolkning blir det flere som får demens. Demenssykdommer finnes hos L5
75 är.
@kningen i demenslidelser setter krav
til kunnskaper
-
20 prosent av alle over
hos fagfolk, pasienter og befolkningen for øvrig.
Tjenestetilbudet og fremtidens tiltakskjede for mennesker med demens må planlegges og tilpasses til
de utfordringene kommunen står overfor.
Grue kommunestyre vedtok den 2. februar 2015 Plan for helse- og omsorgstjenesten 2OI4
-
2025,
sak KS-001/14. I vedtaket er det anbefalt at arbeidet med demensplan startes opp snarest.
Mandat
¡
o
Det utarbeides en helhetlig plan for demensomsorgen i Grue kommune.
Demensplanen skal være konkret og realistisk og det tas hensyn
til kommunens bærekraft
økonom iske omstil lingsbehov.
r
o
Demensplanen skal ta hensyn
til utviklingstrekk og befolkningsutvikling.
Demensplanen skal bygge på:
-
Aktuell lovgivning
St.meld. 29 Morgendagens omsorg
15-1486 Sosial- og helsedirektoratet 2007, Glemsk, men ikke glemt.
St. meld. nr 25 Mestring, muligheter og mening
Demensplan 20L5, "den gode dagen"
St. meld,nr. L6 Nasjonal helse og omsorgsplan
Plan for helse- og omsorgstjenesten 2014
Lokal rutine for utredning av demente
-2025, Grue kommune
(IKKS)
Mål og føringer:
Demensplan 2015 "den gode dagen" er en delplan av St.meld. 25. Demensplanen løfter frem 3
hovedpunkter for en bedre demensomsorg:
.
r
.
Dagakt¡vitetstilbud
Botilbud tilpasset personer med demens
økt kunnskap og kompetanse
Arbeidsgruppens
a
sa
mmensetning:
An n i ka Tprmoe n, demenskonta kt/a
nsatt syke hje
m
met
og
.
o
o
¡
¡
r
.
o
Mar¡anne Trogstad, sykehjemmet
MarianneBruget, Hjemmetjenesten
Hege Bekken Jacobsen, Tildelingskontoret
Ann Kristin Thommasen/Nina Bergsløkken, Demensforeningen iGrue
Magnhild Viken Moe, kommunestyremedlem/leder komité for omsorg og míljø
TerjeChristiansen, kommuneoverlege
............................,....,TTFV
Brukerrepresentant?
Tidsplan 20L5:
T¡d
Akt¡v¡tet
Ansvar
Juni
Oppstart - arbeidsgruppa konstituerer seg
EOM
Juni - sep
lgangsetting med kartlegging,
P
ro sje ktled e r/p rosje ktg ru p pe
rosje ktle
informasjonsinnehenting, fokus på faglige
tilnærm ingsmåter, fysiske ra mmebetingelser etc
Juni - sep
Utarbeiding av grovskisse
P
Okt/des
Ferdigstillelse av utkast
Prosjektlede
Jan/feb 2Ot6
Utsendelse på høring
E
nh
de
r/p rosj e ktg ru p pe
r/
ets ed e r/p rosje ktl ed e r/
I
prosjektgruppe
Våren 2016
Politisk behandling
prosje ktgruppe
/
Skisse eld resenter/sen iorsenter
Jfil¿
¡ Õ/r
î
Hva er et eldresenter?
Et eldresenter blir ofte omtalt som et treffsted for personer som mottar pensjon eller trygd.
Eldresenter er ikke en lovpålagt oppgave. Det er heller ikke krav til faglig innhold eller kvalifisert
personale.
Et eldresenter kan være et tilbud
til alle innbyggere over en definert alder som ønsker hygge og
sosialt samvær. Eldresenteret kan tilby ulike aktiviterer/tilbud som kafé, frisør, fotpleie, rådgivning,
turer, fester, kurs m.m.
kommunes plan for omsorgstjenesten 2014 -2025 er et av de forslåtte tiltakene eldresenter.
Det står bl.a. i planens pkt. 6.3.4: " ! Grue kommune er det mange eldre som blir mer isotert dels
bosetningen i kommunen er grisgrendt og det btir tongt til noboer, dels fordi sertifikatet er innlevert,
pðrørende/fomilie bor ikke i kommunen, venner er lite titgjengetige. En isolert tilværelse med
I Grue
få
stimuli og liten sosial omgang, vil for monge skape uro og utrygghetsfglelse. Mon kan føte
fremmedgjgring i et somfunn hvor mon ikke hett kjenner igjen; man fqler at mon ikke mestrer
tilværelsen og hverdagen lenger. Et eldresenter kon kompensere mye. De som deltor vil kunne være
sommen og knytte sosiole kontokter, kjøpe måltider, delta i utike qktiviteter, få fettes informasjon etc.
forutsetning for et vellykket tiltok, vit for mdnge være en intern skyssordning. Flere vil detta når
man kon bli hentet og kjørt hjem igjen, også mot ð betate et lite belgp.,,
En
Dette viser at etablering av et eldresenter kan være et godt tiltak for å ivareta viktige behov hos en
relativt stor gruppe hjemmeboende eldre. Eldresentrene kan gi eldre økt livskvalitet og dempe
presset på omsorgstjenesten, for en rimelig penge. Dette kan bidra til at flere kan blir boende lengre
hjemme og på denne måten å redusere behovet for andre typer omsorgstirtak.
Organisering
Eldresentert¡ltaket ble startet av frivillige organisasjoner og frem til 1975 var nesten alle drevet av
organisasjonene. Noen ble også drevet av frivillige i samarbeid med kommunen. Fra j.990 er flertallet
av sentrene drevet av kommunen, men eldresentrene er fortsatt et tiltak der det private innslaget er
større enn i eldresektoren generelt (NOVA rapport 17l0}l.
Det kan derfor tenkes flere ulike driftsmodeller. Eldresenter drevet i kommunal regi, privat drevet
eller en kombinasjonsløsning. Med de utfordringene eldreomsorgen står overfor i årene fremover vil
samarbeid med private og frivillige være et viktig supplement til de ordinære helse- og
omsorgstjenestene. I plan for omsorgstjenesten står det i pkt. 8.3 Samarbeid med frivillige
enkeltpersoner eller organisasjoner:
" Dette er et temo som hor vært i plonorbeidet
fro 2009. Det må ikke utelates. Med et Økende
tienestebehov, færre kommunale ressurser og færre personer, så må somarbeid med friviltige
omsorgsytere være en delov helhetlig omsorgstjeneste."
Ved en eventuell etablering av eldresenter i kommunen anbefales det derfor at det søkes samarbeid
med frivíllige, lag og foreninger, eldreråd og Grue frivillig sentral.
En forutsetning for at kommunen kan gå inn med personalressurser i et eldresenter er at en finner
rom for å kunne omdisponere personale innen Helse- og velferdsområdet.
-
Transport
forutsetning for et vellykket tiltak, vil for mange være en intern skyssordning. Flere vil delta når
man kan bli hentet og kjørt hjem igjen, også mot å betale et lite beløp.
Andre sentra har organisert transport til og fra for de som har problemer med å gå eller på grunn av
manglende kollektivtilbud, noen med sjåfører som driver tjenesten på frivillig basis,
Det må sees nærmere på hvordan dette kan løses.
En
Lokaler
Kommunen disponerer ingen egnede lokaler i dag. Ved ombygging av rådhuset ifbm at biblioteket
skal flyttes dit kan det tenkes at en kan se på muligheter for å benytte rådhusets festsal til et sl¡kt
tiltak. Et eldresenter kan bidra til at rådhuset blir et mer "levende" hus. Lokalene til Grue frivillig
sentral kan også være et egnet sted dersom man får til et samarbeid.
Økonomi
Det er ikke avsatt midler i kommunens budsjett til drift av et slikt tiltak. Utgifter til oppstart og drift
av et eldresenter må derfor utredes og beregnes. Som et nytt tiltak må dette evt innarbeides
i
budsjett og Økonomiplan. Det kan også tenkes en mellomløsning hvor det søkes å få til et spleiselag
mellom kommunen og private aktører.
Hvorvidt det finnes muligheter til å søke statlige midler eller andre stØtteordninger til et slikt tiltak
vites inne på det nåværende tidspunkt. Dette må undersøkes nærmere.
Veien videre
Det anbefales å opprette en arbeidsgruppe som ser nærmere på mulighetene for å etablere og drifte
et eldresenter. Arbeidsgruppa bør bestå av representanter fra frivillige, lag og foreninger,
frivillighetens h us, Eld rerådet, politikere og administrasjonen.
Tidsplan 2015
T¡d
Aktivitet
1
Oppstart/eta blering av a rbeidsgru ppe
Ansvar
I/
Mandat
-
rullering/oppdatering av Kreftplan
Det tas utgangspunkt i vedtatt Kreftplan for Grue kommune 2010
Pla
-
2OtZ.
nen rulleres/oppdateres.
Det legges vekt på nasjonale anbefalinger på området.
Det skal tas hensyn tilgjengelig økonomi og kommunens forventede omstillingsnivå frem
føringer lagt i plan for Helse- og omsorgstjenesten 2014 -ZO2S.
Arbeidsgruppe:
Kommuneoverlege Terje Christia nsen
Kreftsykepleier Line D. Gulaker
Kreftsykepleier Laila H. Nygaard
Spesialsykepleier Kari Wester
Spesialsykepleier Rita Havik
Fysioterapeut?
Enhetsleder/kom m una lsjef
Komiteleder??
Tidsplan 2015
Tid
Aktivitet
Ansvar
?
Oppsta rt/etablering av a fbeidsgruppe
EOM
til
2O2O og