Sakliste 04.04.2013.pdf
Nærøy kommune Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for drifts- og utviklingssaker Møtested: Formannskapssalen, Nærøy rådhus Dato: 04.04.2013 Tidspunkt: 09:00 Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til utvalgsleder Christoffer Strøm på telefon 95 72 56 20, som evt. innvilger permisjon og sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Program for dagen: ! Kl. 09.00 – 10.00 ! Kl. 10.00 – 11.30 ! Kl. 11.30 – 12.00 ! Kl. 12.00 – Christoffer Strøm utvalgsleder : Utvalgets time i Utvalg for drifts- og utviklingssaker : Ordinært møte i Utvalg for drifts- og utviklingssaker i h.h.t. sakliste : Lunsj : Ordinært møte i h.h.t. sakliste fortsetter Syrene Ingulfsvann Holmboe utvalgssekretær Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Saker til behandling PS 25/13 Godkjenning av protokoll fra de forrige møtene i Utvalg for drifts- og utviklingssaker den 07.02.2013 og 25.02.2013 PS 26/13 Referatsaker RS 6/13 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - avslag på søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene - bruk av snøscooter RS 7/13 Fylkesmannen - Vedr klage ang Arnfinn Fjukstad - søknad om tillatelse til tiltak for oppføring bolig / garasje 14 / 176 RS 8/13 Petra Tangen m/fl - vedr. anlegg av 4 nye utliggere til eksisterende flytekai i Vasslibukta RS 9/13 Eilif Dolmen - Harald Brandtzæg - ang. flytebrygge på 98/38 i Vasslibukta Saker til behandling PS 27/13 Referatsaker delegerte vedtak RSD 28/13 Kolvereid Familiecamping AS - Søknad om dispensasjon fra bebyggelsesplan og søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av to hytter og garasje/lager 62/434 RSD 29/13 Ola Pettersen - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - tilbygg våningshus 67/5 RSD 30/13 Hallgeir Reiersen - Tillatelse til tiltak - riving av fjøs 3/4 RSD 31/13 Kolvereid Røde Kors Hjelpekorps - dispensasjon motorferdsel i utmark - øvelse 07.02.13 RSD 32/13 Solbjørg Olsen-Andsjøen - søknad om motorferdsel på vinterføre - transport av ved RSD 33/13 Jan Frode Kjeøy - Endret ansvarsrett for sanitærinstallasjoner vedr. oppføring bolig 14/189 RSD 34/13 Delegasjonssaksnummer 34/13 - slettet RSD 35/13 Delegasjonssaksnummer 35/13 - slettet RSD 36/13 Skeie Eiendom AS - søknad om tillatelse til tiltak - etabl. av ny boenhet i tidligere godkjente tilbygg 131/85/-/2 RSD 37/13 Thomas Amundsen - Ansvarsrett for grunn- og terrengarbeider, stikkledninger og sanitærinstallasjoner vedr. oppføring av fritidsbolig 32/55 RSD 38/13 Olaf Olsen - søknad om motorferdsel på vinterføre transport til egen hytte X RSD 39/13 Trond Hanssen - søknad om motorferdsel på vinterføre varig funksjonshemmet. RSD 40/13 Kjell Hestø - Dispensasjon fra reguleringbestemmelser og tillatelse til tiltak uten ansvarsrett . uthus/garasje 23/23 RSD 41/13 Robert Jarle Laugen - søknad om motorferdsel på vinterføre - varig funksjonsemmet RSD 42/13 Ingebjørg Eidshaug - søknad om produksjonstilskudd klage på vedtak utbetaling for gnr. 67, bnr. 2 org.nr 969185733 RSD 43/13 Ståle Volden AS - Dispensasjon fra reguleringsbestemmelser og tillatelse til tiltakbruksendring av bygning til boligformål og tilbygg en boenhet 62/164/413 RSD 44/13 Mindre endring av reguleringsplanen - Tennfjord Hyttefelt fra gnr. 99, bnr. 38 RSD 45/13 Bertil Nyheim org nr 997030281 gnr. 15, bnr.23 - søknad om produksjonstilskudd , klage på utbetaling for søknadsomgang august 2012. RSD 46/13 NINA - Søknad om landingstillatelse med helikopter RSD 47/13 Per Olav Schiager org nr 969432765 gnr. 30, bnr.9 Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket for søknadsomgang august 2012. RSD 48/13 Kåre Olsen - søknad om motorferdsel i utmark og vassdrag 13.02.2013 - april 2015 RSD 49/13 Jon Erik Sørenmo - søknad om motorferdsel på vinterføretransport av ved RSD 50/13 Abelvær Næringsutvikling - Tillatelse til tiltak - tilbygg lager 33/13 RSD 51/13 Jordbrukssjefen - uttalelse i h.h.t. jordloven til søknad fra Geir Skarstad om fradeling av tomt fra eiendommen gnr. 44 bnr. 2 RSD 52/13 Norbolig AS - Tillatelse til tiltak - oppføring av bolig m/6 boenheter og boder, parsell av 62/356 RSD 53/13 Nærøysund Aquaservice AS - Flytekaianlegg - behandling etter Havne- og farvannsloven 14/182 RSD 54/13 Haug Holding - Tillatelse til tiltak - ombygging til to boenheter 2. etg Kova Sentret 62/74 RSD 55/13 Rune Walø - søknad om motorferdsel på vinterføre transport av ved RSD 56/13 Nærøy Fjellstyre - dispensasjon for bruk av snøscooter RSD 57/13 Linda og Tor Håkon Haugerøy - Endret søknad om ansvarsrett våtromsarbeider bolig 32/56 RSD 58/13 Hans Oddvik - søknad om motorferdsel på vinterføre transport til hytte X RSD 59/13 Skeie Eiendom AS - Ansvarsrett for våtromsarbeider og uavhengig kontroll våtrom og lufttetthet 131/85/0/2 RSD 60/13 Delegasjonssaksnummer 60/13 - slettet RSD 61/13 Norbolig AS - Igangsettingstillatelse for bolig - 14 boenheter - 62/499 RSD 62/13 Søknad om fradeling av gårdstun: Terje Kvalø gnr/bnr: 1/6 - 1/1 - 1/13 RSD 63/13 Ove Kristiansen - Søknad om tillatelse til tiltak rehabilitering skorstein 131/10/17 RSD 64/13 Bjørn Lauritzen - tillatelse til motorferdsel 2013-2015 Saker til behandling PS 28/13 ***** ***** ***** ***** ***** ***** - Høyest godkjent konsesjonsverdi for eiendommen ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** - Klage på vedtak PS 29/13 Kristin Strandvahl og Odd Helge Lundring - Søknad om konsesjon for eiendommen gnr. 15 bnr. 4 PS 30/13 Audun Hopen - søknad om konsesjon for eiendommen gnr. 38 bnr. 3 og bnr. 4 PS 31/13 Tor Helge Hamland - Søknad om fradeling av bebyggelse på eiendommen gnr. 57, bnr. 3 og gnr. 57, bnr. 7 PS 32/13 Rogndalsmoen sameiet v/ Ståle Sagvik, gnr/bnr 61/15 Søknad om fradeling av totalt 4 tomter. PS 33/13 Jonny Leirvik - søknad omfradeling av hyttettomt fra eiendommen: gnr/bnr 25/50 Kjøpr: Sølvi og Kjell Arne Iversen , Salsbruket PS 34/13 Astri Strand - søknad om fradeling av 3 hyttetomter fra gnr/bnr 99/9, Vestervik i Dolmsundet, Gravvik. PS 35/13 Steinar Livik - Kjøp av tomteareal på 62/328 Langmyra for oppsetting av lagerbygg. PS 36/13 3 seksjonseiere i "KSH-bygget" - Søknad om bruksendring fra forretnings-/næringsformål til boligformål - 62/19/288/4,5,6,7 PS 37/13 Norbolig AS - Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser for Langmyra, revidert plan for tomtene 16, 17 og 18, samt søknad om dispensasjon fra Teknisk forskrift - 62/499 PS 38/13 Salmonor AS - Søknad om dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og kommuneplanens arealdel, samt søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av lagerbygg 54/72 X PS 39/13 Klage på vedtak sak 99/12 - Beboere på Dolma ikke part i saken - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel nord-vest av Dolma PS 40/13 Forhåndsvurdering av oppstart av planarbeid Utvidelse ev reguleringsplan "Marøystranda" PS 41/13 Reguleringsplan - Storjuvika bolig og hyttefelt 32/3. Første gangs behandling PS 42/13 NMK YTRE NAMDAL - Søknad om godkjenning av planprogram for Valmyra Motorpark 26/9 m.fl. PS 43/13 Eidshaug Båtforening - søknad om dispensajon fra PBL`s § 1-8 og kommuneplanens arealdel og søknad om tillatelse i tiltak - påbygg og ombygging av naust på 81/13 PS 44/13 Brita og Erik Jakobsen - Søknad om tillatelse til tiltak etablering av støyvoll 14/5 6DNHUWLOEHKDQGOLQJ 365HIHUDWVDNHU 56)\ONHVPDQQHQL1RUG7U¡QGHODJDYVODJSnV¡NQDGRPGLVSHQVDVMRQ IUDYHUQHEHVWHPPHOVHQHEUXNDYVQ¡VFRRWHU 56)\ONHVPDQQHQ9HGUNODJHDQJ$UQILQQ)MXNVWDGV¡NQDGRPWLOODWHOVH WLOWLOWDNIRURSSI¡ULQJEROLJJDUDVMH 563HWUD7DQJHQPIOYHGUDQOHJJDYQ\HXWOLJJHUHWLOHNVLVWHUHQGH IO\WHNDLL9DVVOLEXNWD 56(LOLI'ROPHQ+DUDOG%UDQGW] JDQJIO\WHEU\JJHSnL 9DVVOLEXNWD 6DNHUWLOEHKDQGOLQJ 365HIHUDWVDNHUGHOHJHUWHYHGWDN 56'.ROYHUHLG)DPLOLHFDPSLQJ$66¡NQDGRPGLVSHQVDVMRQIUD EHE\JJHOVHVSODQRJV¡NQDGRPWLOODWHOVHWLOWLOWDNIRURSSI¡ULQJDYWRK\WWHURJ JDUDVMHODJHU 56'2OD3HWWHUVHQ7LOODWHOVHWLOWLOWDNXWHQDQVYDUVUHWWWLOE\JJ YnQLQJVKXV 56'+DOOJHLU5HLHUVHQ7LOODWHOVHWLOWLOWDNULYLQJDYIM¡V 56'.ROYHUHLG5¡GH.RUV+MHOSHNRUSVGLVSHQVDVMRQPRWRUIHUGVHOL XWPDUN¡YHOVH 56'6ROEM¡UJ2OVHQ$QGVM¡HQV¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOSnYLQWHUI¡UH WUDQVSRUWDYYHG 56'-DQ)URGH.MH¡\(QGUHWDQVYDUVUHWWIRUVDQLW ULQVWDOODVMRQHUYHGU RSSI¡ULQJEROLJ 56''HOHJDVMRQVVDNVQXPPHUVOHWWHW 56''HOHJDVMRQVVDNVQXPPHUVOHWWHW 56'6NHLH(LHQGRP$6V¡NQDGRPWLOODWHOVHWLOWLOWDNHWDEODYQ\ ERHQKHWLWLGOLJHUHJRGNMHQWHWLOE\JJ 56'7KRPDV$PXQGVHQ$QVYDUVUHWWIRUJUXQQRJWHUUHQJDUEHLGHU VWLNNOHGQLQJHURJVDQLW ULQVWDOODVMRQHUYHGURSSI¡ULQJDYIULWLGVEROLJ 56'2ODI2OVHQV¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOSnYLQWHUI¡UHWUDQVSRUWWLO HJHQK\WWH 56'7URQG+DQVVHQV¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOSnYLQWHUI¡UHYDULJ IXQNVMRQVKHPPHW 56'.MHOO+HVW¡'LVSHQVDVMRQIUDUHJXOHULQJEHVWHPPHOVHURJWLOODWHOVH WLOWLOWDNXWHQDQVYDUVUHWWXWKXVJDUDVMH 56'5REHUW-DUOH/DXJHQV¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOSnYLQWHUI¡UHYDULJ IXQNVMRQVHPPHW 56',QJHEM¡UJ(LGVKDXJV¡NQDGRPSURGXNVMRQVWLOVNXGGNODJHSn YHGWDNXWEHWDOLQJIRUJQUEQURUJQU 56'6WnOH9ROGHQ$6'LVSHQVDVMRQIUDUHJXOHULQJVEHVWHPPHOVHURJ WLOODWHOVHWLOWLOWDNEUXNVHQGULQJDYE\JQLQJWLOEROLJIRUPnORJWLOE\JJHQ ERHQKHW 56'0LQGUHHQGULQJDYUHJXOHULQJVSODQHQ7HQQIMRUG+\WWHIHOWIUDJQU EQU 56'%HUWLO1\KHLPRUJQUJQUEQUV¡NQDGRP SURGXNVMRQVWLOVNXGGNODJHSnXWEHWDOLQJIRUV¡NQDGVRPJDQJDXJXVW 56'1,1$6¡NQDGRPODQGLQJVWLOODWHOVHPHGKHOLNRSWHU 56'3HU2ODY6FKLDJHURUJQUJQUEQU6¡NQDGRP SURGXNVMRQVWLOVNXGGLMRUGEUXNHWIRUV¡NQDGVRPJDQJDXJXVW 56'.nUH2OVHQV¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOLXWPDUNRJYDVVGUDJ DSULO 56'-RQ(ULN6¡UHQPRV¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOSnYLQWHUI¡UH WUDQVSRUWDYYHG 56'$EHOY U1 ULQJVXWYLNOLQJ7LOODWHOVHWLOWLOWDNWLOE\JJODJHU 56'-RUGEUXNVVMHIHQXWWDOHOVHLKKWMRUGORYHQWLOV¡NQDGIUD*HLU 6NDUVWDGRPIUDGHOLQJDYWRPWIUDHLHQGRPPHQJQUEQU 56'1RUEROLJ$67LOODWHOVHWLOWLOWDNRSSI¡ULQJDYEROLJPERHQKHWHU RJERGHUSDUVHOODY 56'1 U¡\VXQG$TXDVHUYLFH$6)O\WHNDLDQOHJJEHKDQGOLQJHWWHU +DYQHRJIDUYDQQVORYHQ 56'+DXJ+ROGLQJ7LOODWHOVHWLOWLOWDNRPE\JJLQJWLOWRERHQKHWHU HWJ.RYD6HQWUHW 56'5XQH:DO¡V¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOSnYLQWHUI¡UHWUDQVSRUWDY YHG 56'1 U¡\)MHOOVW\UHGLVSHQVDVMRQIRUEUXNDYVQ¡VFRRWHU 56'/LQGDRJ7RU+nNRQ+DXJHU¡\(QGUHWV¡NQDGRPDQVYDUVUHWW YnWURPVDUEHLGHUEROLJ 56'+DQV2GGYLNV¡NQDGRPPRWRUIHUGVHOSnYLQWHUI¡UHWUDQVSRUWWLO K\WWH 56'6NHLH(LHQGRP$6$QVYDUVUHWWIRUYnWURPVDUEHLGHURJXDYKHQJLJ NRQWUROOYnWURPRJOXIWWHWWKHW 56''HOHJDVMRQVVDNVQXPPHUVOHWWHW 56'1RUEROLJ$6,JDQJVHWWLQJVWLOODWHOVHIRUEROLJERHQKHWHU 56'6¡NQDGRPIUDGHOLQJDYJnUGVWXQ 7HUMH.YDO¡JQUEQU 56'2YH.ULVWLDQVHQ6¡NQDGRPWLOODWHOVHWLOWLOWDNUHKDELOLWHULQJ VNRUVWHLQ 56'%M¡UQ/DXULW]HQWLOODWHOVHWLOPRWRUIHUGVHO 6DNHUWLOEHKDQGOLQJ Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 15/4 2013/161-2 Torhild Libjå 08.02.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 29/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Kristin Strandvahl og Odd Helge Lundring - Søknad om konsesjon for eiendommen gnr. 15 bnr. 4 Vedlegg: 1 Odd Helge Lundring / Kristin Strandvahl - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 15/4 2 Kart gnr. 15 bnr. 4 Bakgrunn Kristin Strandvahl og Odd Helge Lundring søker konsesjon for eiendommen gnr. 15 bnr. 4. Eiendommen ligger på Lundring, ca 600 m fra Lundring kirke. Selger: Ole Peter Fjær Kjøper: Kristin Strandvahl og Odd Helge Lundring Kjøpesum: kr.1.050.000,Eiendommen har følgende arealgrunnlag (gårdskart): 86,3 da fulldyrka jord 5,4 da innmarksbeite 36,4 da produktiv skog 45,6 da uproduktiv skog 312,8 da annet areal Totalt 486,5 da. Bebyggelsen består av våningshus fra ca 1890, driftsbygning fra ca 1900, stabbur fra 1930 og garasje. Det har ikke vært selvstendig drift på eiendommen siden 1980. Husene på gården har vært delvis bortleid. Eiendommens jordbruksarealer har vært bortleid til konsesjonssøkerne siden 1989, og de ønsker nå å kjøpe eiendommen som tilleggsjord til sin egen eiendom, gnr.15 bnr.1, gnr.15 bnr.2 gnr.15 bnr.18 gnr.15 bnr.44 og gnr.16 bnr. 3, heretter kalt gnr.15 bnr.1 m.fl. Eiendommen gnr.15 bnr.1 m.fl. består i følge gårdskart av 261 da fulldyrka jord 64,4 da innmarksbeite 112,3 da produktiv skog 185,1 da uproduktiv skog 958,2 da annet areal Totalt 1581,2 da Foretaket driver melkeproduksjon Søknaden blir å vurdere etter konsesjonsloven §§ 1 og 9 og rundskriv M-2/2009 og M-2/2012 Vurdering Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet blant annet for å tilgodese; 1. Hensynet til framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. Hensynet til bosettingen Etter konsesjonsloven § 9 om søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Prisutvikling Når det gjelder vurdering om avtalt pris oppfyller lovens krav om en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling så skal denne vurderes etter Landbruksdepartementets rundskriv M3/2002 med endringer, sist i rundskriv M-2/2012. Nedre beløpsgrense for konsesjonsvurdering av bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer er kr. 2.500.000 Eiendommen Lundring er bebygd med våningshus som er i forholdsvis dårlig forfatning, men er utleid for tiden. Eiendommen anses dermed som bebygd og det blir dermed ikke foretatt noen prisvurdering av gnr. 15 bnr. 4. Bosetting I denne saken gjelder ervervet tilleggsjord. Ressursgrunnlaget på gården vil øke og en har grunn til å tro at dette vil være med å bidra for videre bosettingen på eiendommen. Det ekstra tunet som eiendommen får kan eventuelt bli bosatt av ansatte, kårfolk eller andre. Driftsmessig god løsning Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene. Det skal derfor legges vekt på om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Dyrka jorda på eiendommen gnr. 15 bnr. 4 har vært drevet av konsesjonssøkerne i flere år. Eiendommens arealer grenser helt inntil søkers eiendom mot sør, øst og vest. Avstanden mellom tunene på eiendommene er ca. 360 m. Ervervet vurderes dermed å være en driftsmessig god løsning. Skikkethet Det kreves ingen formell landbruksfaglig utdanning. Tilstrekkelig praksis kan oppveie mangel av formell utdanning. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning menes det blant annet at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, og dermed sikre at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Ervervet vurderes til å ivareta ressursene for framtida og hensynet til kulturlandskapet er ivaretatt. Naturmangfoldloven § 8 Kunnskapsgrunnlaget: Det er ikke registrert noen miljømessige verdier i DN’s Naturbase. § 9 -11: Anser ikke disse punktene relevante i konsesjonssøknaden. § 12: Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Ved overdragelse av eiendommen, der arealet fortsatt vil bli brukt til slått eller beite, vil dette ikke innvirke på naturmangfoldet Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven § 9 gis Kristin Strandvahl og Odd Helge Lundring konsesjon på eiendommen gnr. 15 bnr. 4 Vedtak er i h.h.t. delegasjonsreglement 7.1.17 Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 38/3 2013/262-2 Torhild Libjå 13.03.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 30/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Audun Hopen - søknad om konsesjon for eiendommen gnr. 38 bnr. 3 og bnr. 4 Vedlegg: 1 Audun Hopen - Søknad om konsesjon ved erverv av av fast eiendom - 38/3 og 4 2 Kart Bakgrunn Audun Hopen søker konsesjon for eiendommen Kjøløymoen, gnr. 38 bnr. 3 og bnr. 4. Kjøløymoen består i følge gårdskart av følgende areal: 19,6 da innmarksbeite 716,3 da produktiv skog 1587,5 da uproduktiv skog 3207,6 da annet areal Totalt 4582,8 da Bebyggelsen på eiendommen består av våningshus og vedskjul fra 1914, utedo, redskapshus fra 1982, naust fra 1987 og skogstue fra 2003. Eiendommen ligger veiløst til på sørsida av Follafjorden. For å komme til eiendommen må en bruke egen båt. Søker overtar eiendommen etter sin far, men ønsker ikke å bosette seg på eiendommen og søker derfor konsesjon. Søknaden blir å vurdere etter konsesjonsloven §§§ 1, 5 og 9 med tilhørende rundskriv i tilegg til Naturmangfoldloven §§ 8-12 Boplikt oppstår ved erverv av eiendom. Boplikt kan oppstå hvis eiendommens bebyggelse er eller har vært brukt til helårsbolig, og eiendommen enten består av mer enn 25 da fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 da skog. Boplikten tar sikte på å ivareta hensynet til bosetting, hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Den lovbestemte boplikten er en betingelse for at odelsberettige kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt. En odelsberettiget som ikke selv vil bosette seg på en bebygd eiendom må søke konsesjon. Ved søknad om konsesjon fra odelsberettiget fordi de ikke skal oppfylle boplikten skal følgende momenter legges vekt på: ! Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området ! Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning ! Om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I tillegg skal det blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Vurdering Bosetting Eiendommen Kjøløymoen ligger veiløst til på sørsiden av Follafjorden og har ingen offentlig kommunikasjon. Bolighuset er fra 1914 og har ikke innlagt vann eller strøm. Det har ikke vært fastboende her siden 1965. Man finner det dermed urimelig å kunne kreve boplikt. Driftsmessig god løsning Tidligere eierne har drevet eiendommen ved å hogge ved og tømmer samt dyrking av litt grønnsaker til eget bruk. Søker ønsker å bruke eiendommen som feriested og vil fortsette med å opprettholde kulturlandskapet og drive skogen. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Et eierskifte på denne eiendommen vil ikke ha noen store virkningen på eiendommens jordbruksarealer. Det samme gjelder for kulturlandskapet. Naturmangfoldloven § 8 Kunnskapsgrunnlaget: Det er ikke registrert noen miljømessige verdier i DN’s Naturbase. § 9 -11: Anser ikke disse punktene relevante i konsesjonssøknaden. § 12: Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Ved overdragelse av eiendommen, og denne er tenkt drevet som tidligere, vil dette ikke innvirke på naturmangfoldet. Fradelingen anses ikke å komme i konflikt med Naturmangfoldloven Med bakgrunn i ovenstående finner ikke saksbehandler at det foreligger forhold som taler mot at konsesjon blir gitt slik som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven § 1, 5 og 9 gis Audun Hopen konsesjon for eiendommen Kjøløymoen gnr. 38 bnr. 3 og bnr. 4. Vedtak er i hht. delegasjonsreglement 7.1.17 Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 57/3 2013/202-7 Torhild Libjå 11.03.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 31/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Tor Helge Hamland - Søknad om fradeling av bebyggelse på eiendommen gnr. 57 bnr. 3 og gnr. 57 bnr. 7 Vedlegg: 1 Tor Helge Hamland - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmåling 57/3 og 57/7 2 Kart 3 Kart 4 Skisserte tomter Bakgrunn Tor Helge Hamland eier av gnr. 57 bnr. 3 og gnr. 57 bnr. 7, søker om fradeling av tun og naust, med formål fritidseiendom og salg av restarealene som tilleggsjord til gårdsbruk i drift. Eiendommen gnr. 57 bnr. 3 og bnr. 7 har følgende ressursgrunnlag (skog og landskap): 41,7 da fulldyrka jord 44,1 da innmarksbeite 12,1 da produktiv skog 97,1 da uproduktiv skog 27,8 da annet areal Totalt 222,7 da Bygningsmassen på gården består av våningshus, driftsbygning, garasje og naust. Søknaden blir å vurdere etter jordloven §§ 1 og 12, i tillegg til naturmangfoldloven §§ 8-12. Jordloven har et generelt delingsforbud av jord- og skogbrukseiendommer. Deling kan likevel godkjennes dersom det er samfunnsinteresser av stor vekt som taler for det, eller delingen er forsvarlig ut ifra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Selv om et av disse vilkårene er oppfylt har ikke søker krav på deling, en må i tillegg ta hensyn til om delingen fører til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, og hensynet til kulturlandskapet må ivaretas. Vurdering Samfunnsinteresser Av jordbruksareal i kommunen som er i drift utgjør leiejorda 40 %, dette er en betydelig andel. Det er mye som tyder på at leie jord ikke holdes i like god hevd som eid jord og det er også et usikkert ressursgrunnlag å basere investeringene i fremtiden på. Eiendommen gnr. 57 bnr. 3 og bnr. 7 har ikke hatt selvstendig drift på mange år, jorda har vært bortleid til nabobruk. En fradeling av tunet for å selge restarealet som tilleggsjord vil være med å bidra til bedre eiendomsstruktur og bruksstruktur og samtidig sikre ressursgrunnlaget på foretaket som kjøper arealet. Dette vil være en samfunnsinteresse av stor vekt. Ved fradeling er hensynet til å opprettholde og styrke bosettingen i et område en samfunnsinteresse av stor vekt. Eiendommen ligger i et område med stabil bosetting, og det gjør seg således ikke gjeldende noen spesielle bosettingshensyn. Eiendommen har vært brukt som fritidsbolig i mange år og eieren har stor tilknytning til stedet og ønsker å beholde husene. Avkastning Når det gjelder fradeling av bygninger, så tar delingsforbudet sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendige for drift av eiendommen. Både våningshus og driftsbygninger er viktige for driften av eiendommen. I dette tilfellet der det ikke har vært drift på eiendommen på mange år, og jorda leid bort, er det lite sannsynlig at det kommer til å bli selvstendig drift igjen. Bygningene anses dermed ikke til å være nødvendige for driften av eiendommen. Drifts- og miljømessige forhold Omsøkt areal er på ca 4,6 m2. Dette inkluderer naustareal. Ønsket fra eier er et kontinuerlig areal fra gårdstun ned til naustet. Dette vil beslaglegge litt innmarksbeite og en avkjørsel til jordbruksareal. For å hindre driftsmessige problem for landbruket i området bør fradelingen avgrenses til ca 2,5 da gårdstun og ca 0,3 da nausttomt. Adkomsten til jordbruksarealet vil da bli opprettholdt. Fradelingen vil ikke påvirke kulturlandskapet. Naturmangfoldloven §§ 8-12 § 8 Kunnskapsgrunnlaget: Det er ikke registrert noen miljømessige verdier i DN’s Naturbase. § 9 Føre-var-prinsippet: Det vurderes i dette tilfellet at en fradeling av arealet ikke er noen risiko for naturmangfoldet i området. §10 Økosystemtilnærming og samlet belastning: Delingen medfører ingen endret belastning av økosystemet. §§ 11 og 12 ikke relevant for omsøkt deling. Fradelingen anses ikke å komme i konflikt med Naturmangfoldloven. Etter en samlet vurdering vil en kunne godkjenne fradeling av tunet med bygninger og tomt rundt naustet fra eiendommen gnr. 57 og bnr. 3 og bnr. 7. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordloven §§ 1 og 12 gis det dispensasjon fra delingsforbudet og fradeling av tomt inntil 2,5 da rundt eksisterende bygninger og nausttomt inntil 0,3 da fra eiendommen gnr. 57 bnr. 3 og bnr 7 tillates, med vilkår om at resteiendommen selges som tilleggsjord til nabobruk i drift. Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 61/15 2013/28-9 Åge Einar Waag 08.03.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 32/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Rogndalsmoen sameiet v/ Ståle Sagvik, gnr/bnr 61/15 Søknad om fradeling av totalt 4 tomter. Vedlegg: 1 Dispensasjonssøknad 2 Fullmakt 3 Kart 4 Kart 5 Rogndalsmoen sameiet v/ Ståle Sagvik - Søknad om deling / rekvisisjon av oppmåling 61/15 6 Forslag til plassering av tomt 3 Bakgrunn Nærøy kommune har mottatt søknad fra eierne av gnr/bnr 61/15- Fjellmoen v/Ståle Sagvik. Her søkes det om fradeling av totalt 4 hyttetomter fra eiendommen. 3 nye tomter og 1 tomt rundt eksisterende hytte. Området ligger som et LNF område i kommuneplanens arealdel for Nærøy Det søkes derfor om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og §1-8 i PBL - Fradeling i strandsonen. Følgende uttaleleser er mottatt fra berørte sektormyndigheter. Fylkesmannen i Nord Trøndelag: Landbruksavdelingen Landbruksavdelingen viser til kommunens jordlovsmessige vurdering i denne sak og har ingen merknader ut over dette. Miljøvernavdelingen Eiendommen Fjellmoen ligger ned mot Sør-Salten og er et eldre småbruk. Eiendommen grenser til Saltelva som ved sitt utløp danner et nes ut i sjøen. Ute på neset er det allerede oppført ei hytte som det søkes fradelt et areal omkring. Det søkes i tillegg fradeling av 3 nye tomter for fritidsbebyggelse, beliggende mellom neset, naustet og gårdstunet. Eksisterende småbruk med bebyggelse bidrar til privatisering av strandsonen i område i dag. De nye tiltakene samlokaliseres også med eksisterende inngrep på eiendommen. Ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøvernhensyn har vi ingen merknader til fradelingene. Kommunalavdelingen Fylkesmannen minner om at nødvendige samfunnssikkerhetshensyn, inkludert tilpasning til et endret klima, skal vurderes i hht pb1. §§ 4-3 og 19-2 3.1edd. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Plan- og friluftslivsforhold: Det aktuelle strandområdet er registrert som Friluftsområde/båtutfart med lokal betydning, jfr kartportalen GiNT. Søknaden gjelder dispensasjon fra Plan- og bygningslovens § 1-8 Forbud mot tiltak mv langs sjø og vassdrag. Et moment som kan tilsi at det gis dispensasjon fra forbudet er at nye tiltak samlokaliseres med eksisterende inngrep i strandsonen, slik at uberørt strandsone ikke privatiseres. I den aktuelle saken på gnr 61/15 Fjellmoen, vil vi anbefale kommunen at nye tomter konsentreres rundt eksisterende småbruksbebyggelse, jfr tomt 1 og 2 i søknaden. Når det gjelder fradeling av tomt til eksisterende hytte er det vår anbefaling at kommunen ikke godkjenner tomtegrenser som trekkes helt ned til sjøen. Et belte i selve strandsonen bør beholdes som utmark med fri ferdsel for allmennheten etter Friluftsloven. Kulturminner: Vi har undersøkt om tiltaket er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) §3. (Denne uttalelsen gjelder automatisk freda kulturminner). Gjennom søk i arkiv, askeladden.ra.no og vurdering av terrenget finner vi at det ikke foreligger slik konflikt, jfr også KML §8.1. Vi har derfor ingen innvendinger til planen. Statens Vegvesen: Viser til brev datert 2. januar 2013, der Nærøy kommune ber om høringsuttalelse angående fradeling av 4 hyttetomter på eiendommen gnr. 61, bnr. 15. i Nærøy kommune. Det fremgår av brevet fra kommunen gjeldende kommunedelplan ikke åpner for fradeling av hyttetomter her, og at det derfor søkes om dispensasjon, jf. Plan- og bygningslovens §§ 19-1 t.o.m. 19-4 som angir hvordan saker angående dispensasjoner skal behandles og vurderes. Statens vegvesens vurderinger i slike saker er i stor grad knyttet til hvordan ny fritidsbebyggelse ved vegen vil påvirke trafikksikkerheten på stedet. I dette tilfellet mener vi at den eksisterende adkomst. (f‘. 770. hp 03. km 3.614) som vi forutsetter vil bli benyttet for alle eksisterende og nye hytter, har en utforming som er akseptabel i forhold til utforming og sikt. Vi ser også at beliggenheten av «hytteområdet» er på sjøsiden av vegen slik at det er mindre sannsynlig at bruken av hytteområde medfører ekstra kryssing/opphold på ved fylkesveg 770. Statens vegvesen vil med bakgrunn i vurderingene ovenfor ikke motsette seg at kommunen dispenserer fra egen kommunedelplan. Vi vil samtidig gi tilbakemelding om at tillatelser til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel kan påregnes når vi får søknadene om dette. Jordbrukssjefen i Nærøy: " Med hjemmel i jordloven §§ 1 og 12 gis det dispensasjon fra delingsforbudet og omsøkt fradeling av 4 hyttetomter på 0,7 da hver, til sammen 2,8 da, fra eiendommen gnr. 61 bnr. 15 tillates. Vedtak er i h.h.t. delegasjonsreglementets pkt. 7.1.11" Reindrift: Reindriftsforvaltningen har ingen særlige merknader. Det gjøres oppmerksom på at området er en del av vinterbeite til Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt. Andre sær verdiområder for reindriften i nærheten er en naturlig trekklei som strekker seg fra Saltbotnet både på vest og østsiden av fylkesveg 770. Denne trekkleien er oppført som ny i forhold til de nye arealbrukskartene for reindrift som er under kvalitetssikring. Trekkleien passer over gnr/bnr 61/15 på østsiden av riksvegen, mellom vegen og Finnfjellet. Ved endringer av tomteplasseringer på eiendommen ser Reindriftsforvaltningen at endringer helst skjer vest for fylkesveg 770. Viser også til en flytteleie som går over Finnfjellet i østlig retning. Vurdering Det søkes om fradeling av totalt 4 tomter, der 1 av tomtene er rundt eksisterende hytte. Alle tomtene kommer nærmere enn 100 m fra strandsonen. Det vil derfor kreves dispensasjon fra PBL`s §1-8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag og dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Tomtene er søkt plassert i tilknytning til eksisterende bolighus/fritidshus som disponeres av eierne. Det ses på som positivt at tomtene 1 og 2 samlokaliseres med eksisterende inngrep i strandsonen, slik at uberørt strandsone ikke privatiseres. For å få en fullendt fortetting av området anbefales det at tomt 3 flyttes mot gårdstunet, og i området der tom 1 og 2 er plassert. I tillegg til en fortetting, vil skogen i området der tom 3 er planlagt bli bevart. Dette vil derfor føre til en tilnærmet komplett fortetting av bebyggelse i området. Når det gjelder fradeling av tomt til eksisterende hytte, vil tomtegrensene til denne trekkes så langs som mulig fra strandsonen. Noe som er avklart med hytteeier. Et belte i selve strandsonen bør beholdes som utmark med fri ferdsel for allmennheten. Ut fra dette, og vurderinger fra sektormyndigheter, vil dispensasjon kunne gis, og delingstillatelse kunne gis. Søknaden er vurdert etter naturmangfoldsloven §§ 1-8 og det er ikke funnet forhold som tilsier at søknad ikke skal kunne innvilges. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i PBL’s § 19-2 gis det dispensasjon fra PBL’s § 1-8- fradeling i strandsonen og kommuneplanens arealdel. ! Begrunnelsen for dispensasjon er at fradelingen kan ses i sammenheng med hovedeiendommen og at nye tiltak samlokaliseres med eksisterende inngrep i strandsonen, slik at uberørt strandsone ikke privatiseres. Med hjemmel i PBL’s § 20-1 gis det delingstillatelse for 4 hyttetomter fra eiendommen, gnr. 61 bnr. 15 Rogndalsmoen som omsøkt på følgende vilkår. - Tomt 3 flyttes mot gårdstun og tomt 1 og 2 innefor anvist området. - Tomtene sikres adkomst i skjøtet. Vedtaket er gjort med bakgrunn i delegasjonsreglementets pkt 7.1. Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 25/50 2012/398-14 Åge Einar Waag 11.03.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 33/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Jonny Leirvik - søknad om fradeling av hyttetomt fra eiendommen: gnr/bnr 25/50 Kjøper: Sølvi og Kjell Arne Iversen , Salsbruket Vedlegg: 1 Kart i målestokk 1:2000 med nytt grenseforslag 2 Sølvi Iversen - oversendelse av kart med forslag til nye grenser 3 Jonny Leirvik - klage på vedtak - fradeling av hyttetomt på 25/50 Bakgrunn Vi har mottatt en ny søknad om fradeling av hyttetomt på ca 0,5 da fra gnr/bnr 25/50 i Nærøy kommune. Endring fra forrige søknad er at tomten er trukket lengre fra sjø. Området ligger i kommunens arealplan i LNF BFE-19 - Varøya, med muligheter for fradeling av inntil 1 fritidstomt. Det vil kreves disp fra PBL §1-8 - Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Søknaden er blitt forelagt berørte myndigheter for uttalelser. Følgende vedtak ble fattet av Utvalget for drift og utvikling i sak 74/12, 29.08.2012: " Med hjemmel i PBL`s §19-2 gis det ikke dispensasjon fra § 1-8 – fradeling i strandsonen som omsøkt. Med hjemmel i PBL’s § 20-1 gis det derfor ikke tillatelse til fradeling av parsell på 0,5 da fra gnr/bnr 25/50 som omsøkt." Ny uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag refereres: "Miljøvernavdelingen gikk i mot dispensasjon i brev av 8.5.2012. Det søkes nå om ny plassering av tomta i hht. kart datert 28.1.2013. Miljøvernavdelingen har sett på saken på nytt, men nytt forslag til tomteplassering må anses som en mindre justering og endrer ikke vår opprinnelige uttalelse i saken. Ut fra hensynet til miljøkvalitetene knyttet til landskap, friluftsliv og biologisk mangfold i strandsonen, går vi i mot forslaget til ny tomteplassering." Brev fra grunneier og kjøper refereres: "Viser til vedtak i utvalg for drifts - og utviklingssaker fra 29.08.2012 hvor søknad om fradeling av hyttetomt fra eiendom gnr./bnr. 25/50, ble avslått. Vi søker på nytt om fradeling av aktuell hyttetomt, med å flytte tomtegrensa så langt som nødvendig, slik at tomta kommer lengre unna strandsonen for å unngå problemstillingen med privatisering av strandsonen. Vi er gjort kjent med at Nærøy kommune fra tidligere har gitt dispensasjon i lignende søknader hvor strandsonen blir berørt, og mener vi skal likebehandles. Vi minner om at ingen aktuelle instanser i Nærøy kommune har innvendinger mot fradelingen, og at denne tomta ikke berører noen form for næringsvirksomhet eller annet i kommunen." Vurdering Med bakgrunn i uttalelser fra berørte sektorer, fremmer nå grunneeier og kjøper gjennom sitt brev datert 08.10.12, en revidert søknad hvor de sier seg villig til å endre plassering av hyttetomta. De ønsker nå å plassere tomta lengre fra strandsonen. Etter revidert kart er tomta nå tegnet inn med et fritt belt på ca 35 m til strandsonen. Det opplyses ellers fra kjøper at området hytta blir liggende i, er et søkk i terrenget som gjør at hytta blir liggende lavt i terrenget. Hytta er tenkt plassert helt bak på den bevokste kollen, helt opp mot dyrket mark. Likevel vil det anføres at også denne plasseringen blir fremtredene i forhold til annen bebyggelse i området. Området mellom dyrket mark og sjø har en avstand på ca 45 m. Det å presse inn en hytte her, vil derfor ikke være gunstig. Det bemerkes at det er muligheter for videre hyttebebyggelse i området, da på motsatt side av veg/adkomst, og mer samlokalisert med annen bebyggelse. Da endringene fra grunneier og kjøper er såpass liten i forhold til opprinnelig søknad, anbefales det ikke gis dispensasjon. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i PBL`s §19-2 gis det ikke dispensasjon fra § 1-8 – fradeling i strandsonen som omsøkt. Med hjemmel i PBL’s § 20-1 gis det derfor ikke tillatelse til fradeling av parsell på 0,5 da fra gnr/bnr 25/50 som omsøkt. Vedtaket er gjort med bakgrunn i delegasjonsreglementets pkt 7.1. Side 1 av 1 Hei Åge. Da har vi tegnet inn plassering av hyttetomt på nytt i kart, og vil gjerne til saken kommentere følgende: Vi trekker tomta så langt som mulig inntil dyrka mark. I området der tomta blir plassert, er det et søkk som gjør at hytta blir liggende lavt i terrenget. Mvh Sølvi Fra: scan@naroy.kommune.no [mailto:scan@naroy.kommune.no] Sendt: 29. januar 2013 10:59 Til: Sølvi Iversen Emne: Message from KMBT_C203 file://nkeph2pdf/PDFDocProc$/EPHORTE-NAROY/70501.HTML 29.01.2013 Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 99/9 2012/565-6 Åge Einar Waag 11.03.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 34/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Astri Strand - søknad om fradeling av 3 hyttetomter fra gnr/bnr 99/9, Vestervik i Dolmsundet, Gravvik. Vedlegg: 1 Astri Strand - forhåndssøknad om fradeling av 3 hyttetomter på 99/9 Vestervik i Dolmsundet, Gravvik 2 Tomteplasseringer på gnr. 99, bnr. 9 3 Oversiktskart 1:4000 Bakgrunn Nærøy kommune har mottatt søknad om fradeling av 3 hyttetomter på totalt ca 2-3 da fra gnr/bnr 99/9 i Nærøy kommune. Området ligger i kommunens arealplan som LNF- Br 24, hvor det i planperioden kan oppføres 1 fritidsbolig og 1 bolig, i Dolmsundet i Gravvik. Søknaden er fremmet av eierne av eiendommen gnr/bnr 99/9 ved Astri Strand. Det søkes om dispensasjon fra PBL`s §1-8 - Fradeling i strandsonen, for 2 av hyttene. Uttalelse fra berørte sektormyndigheter: Fylkesmannen i Nord Trøndelag Landbruksavdelingen Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale jordvernhensyn ingen merknader til søknaden. Miljøvernavdelingen Det aktuelle tiltaket gjelder fradeling av 3 tomter til fritidsformål. Tiltaket ligger i LNF-BFE område nr. 24 hvor det i planperioden kan oppføres 1 fritidsbolig og 1 bolig jf. kommuneplanens arealdel. Iht. søknaden skal 2 av de 3 aktuelle tomtene lokaliseres innenfor 100-metersbeltet langs sjøen. Kartet som er vedlagt viser en grov lokalisering av de 2 hyttene, og varierer i fra 40 m til over 100 meter fra strandlinja. Kartgrunnlaget er for lite detaljert til å ta reelt standpunkt til søknaden. En eventuell godkjennelse forutsetter uansett at det gis dispensasjon fra arealplan og bygges delevid i 100-metersbeltet langs sjø. Når det gjelder dispensasjon må tiltaket vurderes opp mot hensynene som ligger til grunn for bygge- og delingsforbudet. Dette gjelder: • Interesser knyttet til natur- og kulturmiljø, herunder biologisk mangfold • Friluftsliv — og rekreasjonsinteresser • Landskapsverdier og andre allmenne interesser Fylkesmannen har benyttet seg av tilgjengelig kart, naturbase og artskart, flyfoto (ortofoto) og skråfoto ved vurdering av saken. I DNs naturbase og Artsdatabankens artskart er det pr. 1.8.2012 ingen spesielle registreringer i aktuelle område. Fylkesmannen viser imidlertid til forvaltningsprinsippene i Naturmangfoldloven som trådte i kraft 1.07.09. I henhold til § 7 skal forvaltningsprinsippene i §§ 8 — 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Plansituasjonen i område er LNF-BFE med muligheter for oppføring av 2 boliger fordelt på en fritidsbolig og en bolig. Det fremgår av søknaden at en fritidsbolig er under oppføring. Området ved Vestervika domineres av småskala jordbrukslandskap som er typisk for kystjordbruket. Sør for vika er det relativt bratt strand, men området har for øvrig kvaliteter knyttet til landskap, friluftsliv og generell verdi for biologisk mangfold. Regjeringen har anmodet om skjerpet plan- og dispensasjonspraksis i strandsonen, senest i St. meld. nr. 26 (2006-07) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Her heter det bl.a. at " Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning. Det er derfOr nødvendig igjen å opplOrdre kommunene til en streng praksis ved behandlingen av plansaker og dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen." Nærøy er iht. statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning i strandsonen kategorisert som en kommune med mindre press på arealene i strandsonen. Eventuelle tiltak bør allikevel vurderes opp mot intensjonen i det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø. Fritidsbebyggelse er en type byggetiltak som bør håndteres restriktivt og om nødvending lokaliseres og trekkes lengst unna strandlinja. For at ikke arealplanen skal miste sin betydning som styringsmiddel, er det nødvendig at dispensasjon forbeholdes de tilfeller hvor forholdene klart avviker fra de som gjør seg gjeldende for hovedtyngden av søknader. Forholdene som foreligger i omsøkte tilfelle skiller seg ikke særlig ut fra det som anføres i en rekke andre saker. En eventuell dispensasjon som omsøkt vil gi signaler om en liberal dispensasjonspraksis som igjen vil føre til økt press på bygging og fradeling i strandsonen. En slik avgjørelse kan lett skape presedens. Fylkesmannen har etter en samlet vurdering kommet til at hensynene bak byggeforbudet og LNF-formålet i kommuneplanens arealdel blir skadelidende dersom det gis dispensasjon til fradeling og oppføring av 2 fritidsboliger i 100-metersbeltet langs sjø. Fylkesmannen går i mot dispensasjon for fradeling og oppføring av 2 fritidsboliger innenfor 100-metersbeltet langs sjø på eiendommen gnr. 99 bnr. 9 i Nærøy kommune, og gir kommunen råd om å avslå den delen av søknaden. Nord Trøndelag Fylkeskommune: Plan- og friluftslivsforhold: Vi anbefaler kommunen å påse at eventuelle nye tomter/fritidshus samlokaliseres best mulig med eksisterende bebyggelse, slik at strandsonen i minst mulig grad privatiseres i forhold til allmennhetens ferdsel. Kulturminner: Vi finner at tiltaket ikke er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) § 3. Det kan likevel ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen ikke gjelder samiske kulturminner. Når det gjelder slike, viser vi til egen uttalelse fra Samisk kulturminnevern. Det oppfordres til bruk av askeladden; htt ://askeladden.ra.no og mitt kulturminne; htt ://www.mittkulturminne.no for informasjon om kulturminner i Nord-Trøndelag. Sametinget: Sametinget har ingen merknader til søknaden. Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredede samiske kulturminner i det aktuelle området. Vurdering Det søkes om fradeling av 3 tomter, der 2 kommer nærmere enn 100 m fra strandsonen. Disse kommer på henholdsvis ca 35 m med hytte plassering 45m, og på ca 50 med plassering av hytte på ca 60 m. Hytte tre vil komme på over 100 m og vil derfor ikke kreve dispensasjon. Området på begge sider av Dolmsundet er i dag et område som blir benyttet av eierne som feriested. Det er flere tomter som er godkjent, helt med til ca 15-20 m fra strandlinjen i området. I tillegg er flere hytter satt opp uten egen tomt med samme avstand. Tomtene det søkes om her ligger lengre fra strandsonen enn flere av de som allerede er bygd. Nærøy kommune ser på dette som et området som kan benyttes til fritidsbebyggelse innenfor 100 m sonen, og at en utvidelse av dette området bør også inkludere eiendommen gnr/bnr 99/9. Området bør derfor ses på som et fortettet området for hyttebygging og en utvidelse av dette vill ikke være til ytterligere hinder for allmennheten. Søknaden er vurdert etter naturmangfoldsloven §§ 1-8 og det er ikke funnet forhold som tilsier at søknad ikke skal kunne innvilges. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i PBL’s § 19-2 gis det dispensasjon fra PBL’s § 1-8- fradeling i strandsonen og kommunens arealdel, for 2 hyttetomter på gnr 99 bnr 9. Begrunnelsen for dispensasjonen er at området det søkes i er et området som er betydelig utbygd fra før. Fradeling av disse tomtene vil dermed være en fortetting av et allerede utbygd området og vil ikke føre til ytterligere sjenanse for allmennheten. Med hjemmel i PBL’s § 20-1 gis Astri Strand delingstillatelse for totalt 3 hyttetomter fra eiendommen gnr. 99 bnr.9 som omsøkt. Vedtaket er gjort med bakgrunn i delegasjonsreglementets pkt. 7.1. Side 2: Kart med skisse av tomter og hytter. Side 3: Kart / foto med skisse av tomt og hytter Side 4: Foto fra nausthaugen, viser tomtene tegnet inn i landskapet. Side 5: Foto fra Dolmsundet, viser avstand fra kystkontur til hyttevegger. Side 6: Foto fra Dolma, viser avstand fra kystkontur til hyttevegger. Tomtene ligger innenfor 100m grensen, men friluftsliv og ferdsel er tatt hensyn til, som søknaden vår redegjør for. Vi ber om at søknaden vurderes på samme måte, og vedtak fattes etter samme praksis som er brukt ved godkjenning av de andre hyttene i Dolmsundet, både på fastlandssiden og på øya. Vi ser ikke at det skulle være noen grunn til at denne søknaden behandles strengere enn de øvrige hyttene i nærområdet. Tvert imot så er det nå gitt signaler om at strandloven ikke skal håndheves like strengt i grisgrendte strøk. Tegningene er en skisse, og derfor ikke i nøyaktig målestokk. Tomtestørrelsene er på hhv: “HAKKET” 298 m2 og “BAKKAN” 300 m2. Skissene viser ønsket tomte- og hytteplasseringer. Astri Strand, Randi Strand ANG. FRADELING AV TO TOMTER I I DOLMSUNDET (99/9) HAKKET BAKKAN BAKKAN HAKKET Hyttetomt Hakket. NB: ca mål fra kystkontur. Trond Strand Hyttetomt Bakkan. NB: ca mål fra kystkontur. Gerd Skillingssås Hytter på Dolma, avstand fra kystkontur til hyttevegg. Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 62/328 2013/155-2 Erling O. Hansen 18.03.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 35/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Steinar Livik - Kjøp av tomteareal på 62/328 Langmyra for oppsetting av lagerbygg. Grunneier: Nærøy kommune, 7970 Kolvereid Vedlegg: 1 Steinar Livik - søknad om kjøp av areal på 62/328 Langmyra 2 Utsnitt reg. plan 3 Utsnitt kommunedelplan Bakgrunn Nærøy kommune har mottatt forespørsel fra Steinar Livik om kjøp av areal ved Langmyra boligfelt. Arealet er regulert til Friluftsområde i reguleringsplanen for området. Arealet ligger ved innkjøringen mot Nærøysund kraftbetong AS sitt anlegg på Kolvereid. Livik ønsker å sette opp et lagerbygg med maks vegghøyde på 4 m med saltak på 23-27 graders helning. Vurdering Kombinasjon lagerbygg/næringsbygg og boligfelt kan i enkelte tilfeller være ugunstig. Det kan lett oppstår konflikter, pga. støy, rot på tomt og diverse andre forhold. Området det søkes om oppsetting av lagerbygg på er regulert i reguleringsplanen for Langmyra som friluftsområdet. Området er i dag et bevokst myrområde. Arealet utgjør ca 1,7 da. Området kan ikke anses som særlig gangelig for allmennferdsel. Det vil derfor kreve endring av eksisterende reguleringsplan for området. Livik planlegger å benytte eksisterende masser til etablering av jordvoll mot bebyggelsen som skal fungere som en lyddemper og innsyns skjerm. Han poengterer i tillegg i søknaden at bygget får en maks høyde på 4 m, noe som tilsier lavere høyde en et vanlig bolighus. Størrelse på bygg er 12*24 m = 288 m2. Byggematerialene en tenkt av betong eller tre, men han poengterer at det kan være aktuelt med stål. Ved en eventuell åpning for bygging, bør det tas stilling til byggematerialer for å få en sammenheng med boligbebyggelsen i området. Da oppsetting av et lagerbygg i nær tilknytning til boligbebyggelse ofte er konfliktskapende, anbefales det at søknaden avslås, og at kommunen er behjelpelig med å finne andre løsninger for Steinar Livik. Et viktig tilleggsargument for ikke å bebygge det omsøkte friluftsområdet S1, er at dette er det eneste ubebygde/urørte området som har tilstrekkelig areal for en tilfredsstillende løsning for omlegging og videreføring av fylkesveg 528 til Grindavegen. Denne vegomleggingen ble tatt med allerede i gjeldende kommunedelplan Kolvereid vedtatt i 1988, men har ennå ikke blitt realisert. Den sterke økningen i næringsaktivitet og tungtransport gjør at behovet for omlegging av fv. 528 har økt vesentlig de siste årene. Rådmannens forslag til vedtak: Med begrunnelse gitt i saksvurderingen så avslår Utvalg for drift og utvikling søknaden datert 04.02.2013 om kjøp av området gnr. 62 bnr. 328 regulert til friluftsområde S1 innenfor reguleringsplanen Langmyra på Kolvereid. Avslaget begrunnes bl.a. med et framtidig arealbehov i forbindelse med planlagt omlegging av fv. 528 til Grindavegen. Det vises til kommunens delegasjonsreglement pkt. 7.1. Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 62/19 2013/236-2 Gretha M. Fosseng 15.03.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 36/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: 3 seksjonseiere i "KSH-bygget" - Søknad om bruksendring fra forretnings-/næringsformål til boligformål - 62/19/288/4,5,6,7, Sentrumsgata 15, Kolvereid Vedlegg: 1 Planutkast 2 Situasjonsplan Saksdokumenter: Søknad om bruksendring (dispensasjon) - møtereferat fra sameiemøte m/underskrifter - gjenpart nabovarsel - situasjonsplan - planutkast for leiligheter blokk A, 1. etasje - utsnitt reguleringsplan m/bestemmelser for reguleringsplan benevnt Kolvereid sentrum, del 1 forretningsområde (Kolvereid Torg m.m.) Bakgrunn Det er fremmet søknad om bruksendring av forretnings-/næringsformål for del av "KSH bygget", benevnt blokk A. Søknaden er vel også ment å omfatte søknad om dispensasjon fra reguleringsplan m/bestemmelser. Søknaden ref.: "Blokk A i KSH bygget på Kolvereid omfatter i dag 3 butikklokaler i 1. etg. (gateplan m/torg). Butikkene det gjelder er Sigvart Hestad, Håndarbeidsboden og solstudioet Sun Secrets søker herved om bruksendring fra forretningsbygg til boligarealer. Vi ser for oss 3 leiligheter m/garasjer/carport. Etter utbyggingen av torget har det blitt lite hensiktsmessig for butikkdrift på grunn av at torget ligger så nært innpå KSH da tenker vi på parkering som er minimalt med plass for biler og at lokalene ligger litt "bakleksa" for kundestrømmen. Pr. i dag så er det Hestad som står med tomme lokaler mens Håndarbeidsboden ønsker flytte på seg mer sentralt, mens solstudio må legge ned driften på grunn av endringer på at det må være bekjent med personell som starter 01/2014. Det ser ikke så bra for Kolvereid at det står tomme lokaler, så da er bedre vi prøver fylle lokalene med eks. leiligheter. Håper på en positiv tilbakemelding fra dere." Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan benevnt Kolvereid sentrum, del 1 forretningsområde, Kolvereid Torg m.m. område benevnt FK4. Planendring m/bestemmelser vedtatt av kommunestyret i sak 040/04. Bestemmelsenes § 3.1.1. for berørte tilsier, ref.: "I områdene FK4, FK5 og FK6 skal det oppføres bebyggelse for forretningsdrift og kontorer. Det faste utvalget for plansaker kan tillate innredet lokaler til herberger, bevertningssteder og lokaler til sosiale/kulturelle formål. I den utstrekning det etter Det faste utvalget for plansaker sitt skjønn ikke medfører ulemper for omgivelsene, kan innredning for mindre verksteder og lignende tillates. Det faste utvalget for plansaker kan videre tillate innredet for boligformål i bygningenes 3. og 4. etasje." Det er vedlagt kopi av innkalling til sameiemøte m/referat, men dette er noe mangelfullt mht. berørte sameiere. Nabovarsel/gjenpart nabovarsel gir heller ikke opplysninger om at søknaden omfatter dispensasjon. Av situasjonskart og utkast leilighetsplan/seksjonsplaner (ikke planløsning) framgår at garasjer er planlagt innenfor eksisterende bygningskropp, med tilkomst fra bestående område for parkering. Området er imidlertid regulert som byggeområde (reserveareal for evt. utvidelse), mens felles parkeringsplasser er regulert på vestre side av bygget. Balkonger planlegges mot vest. Utvalg for drift og utvikling har tidligere gitt foreløpig uttalelse til søknad fra annen seksjonseier i bygget (Arken Eiendom AS) om dispensasjon og bruksendring fra næringsformål til boligformål i andre etasje blokk C. Forholdet til parkeringsplasser og mulige konflikter med fellesareal og tilstøtende torg, var her en del av uttalelsene. Vurdering Det har over en litt lengre tidsperiode nå vært ledig næringsareal i enkelte bygg langs Sentrumsgata, noe som i utgangspunktet synes mindre heldig. Samtidig må en se på at et visst "reserveareal" som et tilbud, kan være positivt, da næringslivet skifter og har varierende behov. Gjennom at det nå er stor etterspørsel etter boliger/boenheter i området, er det en viss forståelse for at søknaden fremmes. Omsøkte enheter ligger altså på gateplan og bruksendringen er ikke i samsvar med reguleringsbestemmelsene, det vil si at bruksendring krever en dispensasjon. Plasseringsmessig så vurderes nærings- og forretningsareal på gateplan med enkel tilkomst å være verdifull. Det anføres i søknaden at arealene er mindre attraktiv til næringsvirksomhet etter at torget ble bygd ut grunnet parkeringsforholdene, men her vises til at det er god tilgang på regulert og opparbeidet felles parkeringsareal i området. Samtidig kan det registreres at verdifullt parkeringsareal rundt forretningsbygg tildels tas opp av ansatte i stedet for kundeparkering, noe som bør være et internt forhold å rydde opp i. Med tanke på ønsket boligformål på gateplan her som seksjonene faktisk ligger, så må det vurderes om konfliktsituasjoner kan forventes grunnet ulike aktiviteter og tidspunkt på tilliggende torg. Selv om det til nå har vært en begrenset aktivitet og bruk av torget, så må vurderes aktivitet fram i tid, da det kanskje så langt har vært begrenset markedsføring og etterspørsel for leie av torgplass. Oftest da gjennom sommerhalvåret. Samlet sett så vurderes det at de omsøkte arealene med sin plassering er verdifull som næringsareal og at en dispensasjon fra reguleringsplanen ikke kan imøtekommes. Rådmannens forslag til vedtak: Søknad om dispensasjon/bruksendring innvilges ikke. Bakgrunnen til dette er at omsøkte areal/seksjoner, med sin plassering på gatenivå, har stor verdi til det bruksformålet som er i samsvar med reguleringsplan. Arealene synes å være lite egnet for boligformål med dens plassering. Det vises til kommunens delegasjonsreglement pkt. 7.1. Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 62/499 2013/123-8 Gretha M. Fosseng 18.03.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 37/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser for Langmyra boligfelt, delområde for tomtene 16, 17 og 18, samt søknad om dispensasjon fra Teknisk forskrift Tiltakshaver/søker: Norbolig AS v/Steinar Moe, Jektløpet 79, 7900 Rørvik Byggeplass: Gnr. 62 bnr. 499, Jeger Johns veg 9, Kolvereid Vedlegg: 1 Situasjonsplan 2 Skeie Bygg AS - endret situasjonsplan for gnr. 62, bnr. 499, Trend Kolvereid 3 Endret situasjonsplan for gnr. 62, bnr. 499, Trend Kolvereid Saksdokumenter: Søknad om dispensasjon dat. 13.03.2013. - tegninger - situasjonsplan d.sak 61/13 - reguleringsplan m/bestemmelser Bakgrunn Ved søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av boligbygg med til sammen 14 boenheter, fremmes også søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser for berørte område. Planendring for delområde for tomtene 16, 17 og 18 (byggetomta) på Langmyra ble vedtatt på vilkår av Utvalg for drift og utvikling i møte 12.12.2012. Søknaden om dispensasjon ref.: "Trend" å Langmyra er et spesielt konsept som henvender seg til andre brukere enn tradisjonelle leiligheter. Det er små leiligheter på 38 m2 som planlegges utleid ferdig møblert. Altså typisk husvære for korttidsleie. Hver leilighet vil bli bebodd av maksimalt 2 personer, men i mange tilfeller blir det 1 person pr. leilighet. Antall personer, som bebor leilighetene og livssituasjon vil avspeile behovet for bodplass. Leilighetene kan på ingen måte sammenlignes med vanlige leiligheter på ca. 75 m2 og 2 soverom, som ofte nyttes av familier, hvor vi beregner 4 beboere pr. enhet. Heller ikke enslige foreldre med barn søker en løsning på 38 m2, og det vil derfor ikke være samme behov vedrørende parkering, bodarealer og lignende. Vi har oppført et identisk prosjekt i Vikna kommune. Det ble her realisert som det omsøkes i Nærøy kommune, og vi har mange gode erfaringer derfra, og ingen klager fra beboere eller naboer vedrørende verken parkering eller bodplass. Vi søker derfor om følgende dispensasjoner: Parkeringsplass Dispensasjon fra bestemmelsene i byggteknisk forskrift § 5-7, jfr. reguleringsbestemmelsene for tomtene 16, 17 og 18 på den del av Langmyra boligfelt § 4. Tomten er for øvrig av en slik størrelse at dersom det mot formodning skulle være behov for større parkeringsareal lar dette seg realisere i etterkant (se vedlagte skisse). Boder Dispensasjon fra bestemmelsene i byggteknisk forskrift § 12-10 pkt. b. Heis Jfr. retningslinjene kan det nyttes skruheis for å betjene inntil 6 boenheter. I en bo-enhet regnes 4 beboere - med andre ord kan inntil 24 personer betjenes av en skruheis. Da det i dette prosjektet er snakk om små leiligheter på 38 m2 med 1-2 beboere mener vi det vil være tilstrekkelig med skruheis selv om 7 enheter skal benytte denne da vi totalt skal betjene maksimalt 14 personer. Dispensasjonssøknader av denne karakter kan vel neppe behandles administrativt. Hvis saken må opp i hovedutvalget for plansaker, ber Norbolig AS om at søknaden likevel behandles nå, og at igangsettingstillatelse gis, så får vi som utbygger forholde oss til hovedutvalgets vedtak." Av reguleringsbestemmelsenes § 4 - Parkering/biloppstilling framgår at på tomteområdet skal det pr. boenhet avsettes minimum 1,5 biloppstillingslasser inkl. eventuelle carporter/garasjer. Vedlagte situasjonskart viser ikke utnyttelse av hele byggetomta, heller ikke for den delen av tomta hvor plankart viser uteoppholdsareal/lek. Det er planlagt en biloppstillingsplass pr. boenhet på situasjonskart. Avkjørsel til tomta er også flyttet i forhold til plankart. Gjennom d.sak 61/13 ble det gitt tillatelse til igangsetting av selve boligbygget, her på tiltakshavers eget ansvar med tanke på "utfall" av dispensasjonsbehandling, samt evt. framsatt klage på reguleringsvedtak. Med hensyn til dispensasjon for bruk av skruheis, så utløser ikke prosjektet krav om heis. Etablering av heis er likevel positivt tiltak for tilkomst til andre etasje der boenhetene er planlagt med brukbarhet/tilgjengelighet for rullestolbrukere, så valg av type heis må avklares i samråd med heisansvarlig/foretak som søker ansvarsrett. Må avklares gjennom egen søknad. Ang. dispensasjon fra byggteknisk forskrift § 5-7 så er vel her valgt feil paragraf. Kap. 8 omhandler Uteareal og plassering av byggverk jfr. ellers § 8-9 pkt. 1) Byggverk skal ha nødvendig parkerings- og oppstillingsplass tilpasset byggets funksjon. Dispensasjon fra byggteknisk forskrift § 12-10 pkt. b), her framgår i forskriften at boenhet skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m2 BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogn m.m. Kap. 19 i PBL omhandler dispensasjon. Av § 19-1 framgår at dispensasjon krever grunngitt søknad. Ellers så framgår at naboer/gjenboere skal varsles når det omsøkes dispensasjon. Nytt nabovarsel er ikke vedlagt dispensasjonssøknaden, men av loven framgår også at nabovarsling ikke er nødvendig når det åpenbart ikke berører naboens interesse, slik som vurdert her. Dispensasjonssøknaden er heller ikke oversendt regionale/statlige sektormyndigheter, da saksområde ikke anses direkte berørt. Av § 19-2 framgår dessuten at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vurdering Ang. dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes § 4: Mottatte situasjonskart som nevnt overfor, viser ikke utnyttelse av hele tomten. Det er tilstrekkelig plass til anlegg av parkeringsplasser i samsvar med planbestemmelser og det anses som viktig at det på eiendommen er rimelig plass til gjesteparkering m.v. Plan- og bygningsloven (PBL) regulerer ikke hvor mange personer som skal bebo en bolig, og selv om kanskje utbygger har sine planer for utleie nå, så reguleres altså ikke dette av berørte lovverk, hvor et godkjent tiltak, her boligbygg, ses over et lengre tidsperspektiv. Det anbefales derfor at søknaden om dispensasjon ikke imøtekommes og det framlegges nytt situasjonskart hvor parkeringsplassene i samsvar med planbestemmelser inngår. Mht. dispensasjon fra teknisk forskrift § 12-10 for uteboder: Som framgår av forrige vurdering, så regulerer ikke plan- og bygningsloven antall beboere. I dette tilfelle hvor boenhetene i tillegg er rimelig små, så anses større behov for uteboder. De omsøkte boder på 2 m2, anses ikke å tilfredsstille krav til utebodplass. Konsekvensene med for lite bodplass er at fellesarealer, her planlagte verandaer, kan bli benyttet til lagringsplass for div. sportsutstyr, sykler m.v. Det anbefales at søknaden om dispensasjon ikke imøtekommes da det ikke foreligger overvekt av fordeler ved å dispensere. Ulempene er her klart større jfr. forannevnte. Det bør kreves framlagt nytt situasjonskart og nye tegninger av boder som grunnlag for den videre godkjenning. Rådmannens forslag til vedtak: Med bakgrunn i saksopplysninger og vurdering, finner Utvalg for drift og utvikling at det ikke foreligger overvekt av grunner for å innvilge dispensasjon som omsøkt fra byggteknisk forskrift § 12-10 og fra reguleringsbestemmelsene § 4. Søknaden kan ikke imøtekommes. Det vises til kommunens delegasjonsreglement pkt. 7.1. Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 54/72 2011/925-27 Gretha M. Fosseng 19.03.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 38/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Søknad om dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og fra kommuneplanens arealdel, samt søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av lagerbygg og brakke Tiltakshaver: Salmonor AS, PB 23, 7901 Rørvik Ansvarlig søker: Namdalshytta AS v/R. Bjørhusdahl, 7818 Lund Byggeplass: Gnr. 54 bnr. 72, Harranes Vedlegg: 1 Revidert situasjonskart Saksdokumenter: Søknad om dispensasjon og tillatelse til tiltak (fra tidligere) - rev. situasjonskart - tegninger (fra tidligere) - varselsbrev til berørte naboer av 06.03.2013 - søknad om ansvarsrett av mars 2013 - informasjonsbrev fra ansvarlig foretak av 06.03.2013 - utt. fra sektormyndigheter (fra tidligere) - nabomerknad av 26.03.2013 Bakgrunn Det vises til tidligere behandling i saken, herunder at Fylkesmannen gjennom brev av 16.07.2012 opphevet kommunens vedtak bl.a. grunnet at berørte naboer/gjenboere ikke hadde fått oversendt søknad om dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og kommuneplanens arealdel, men kun var blitt forelagt nabovarsel for bare tiltakssøknaden. Dessuten var kommunens vedtak for å innvilge dispensasjon for omsøkte lagerhall og flytting av brakke for dårlig begrunnet m.v. Tidligere ansvarlig foretak i byggesaken gikk i samme periode konkurs og tiltakshaver har først nå inngått avtale med nytt foretak, Namdalshytta AS, som skal ha ansvaret videre knyttet til "byggesaken" jfr. skriv av 06.03.2013 fra ansvarlig foretak v/Hans Martin Storø. Det fremmes til ny behandling, søknad om dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og fra kommuneplanens arealdel og søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av lagerbygg, bebygd areal 96 m2, samt flytting av arbeidsbrakke, ca. 15 m2, til eiendommen, jfr. revidert situasjonskart, som forøvrig ikke er helt måleholdig med tanke på bygningsstørrelse. Bruksområde er tilknyttet industri/aquakultur. I kommuneplanens arealdel ligger planlagte tiltak innenfor LNF-BFE område nr. 42 og i planperioden er det åpnet for bygging av to fritidsbygg. Av dispensasjonssøknaden framgår at tiltakshavers "oppdrettsvirksomhet" er avhengig av å skille generasjonene både på sjø og land, noe som framtvinger nødvendig installasjoner/tiltak med tanke på krysstrafikk og smitte. Berørte område omfatter tidligere ferjeleie i Harranes, og nåværende eier (fra 2003) kjøpte eiendommen til bruk innenfor aquakulturnæringen. Naboer og gjenboere er varslet om byggearbeidet jfr. PBL`s § 21-3. Her vises til nabovarsel m/tilleggsopplysninger av 06.03.2013. Namdalshytta AS søker om lokal godkjenning av foretak med ansvarsrett for funksjonene: Ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for bygninger og installasjoner, tiltaksklasse 1. Gjennom vedlagte søknadsopplysninger/erklæringer framgår at foretaket oppfyller kravene i samsvar med PBL og byggesaksforskrift. Av PBL`s § 19-1 framgår at dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer og gjenboere varsles og likeså skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir berørt gis anledning til å uttale seg. Søknaden er tidligere forelagt følgende berørte sektormyndigheter, som har gitt sin uttalelse. Nord- Trøndelag fylkeskommune "Plan- og friluftslivsforhold: Ingen merknader. Kulturminner: Vi finner at tiltaket ikke er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) § 3. Det kan likevel ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene." Fylkesmannen i Nord- Trøndelag "Landbruksavdelingen Landbruksavdelingen har ingen merknader til søknaden. Miljøvernavdelingen Det aktuelle bygget skal oppføres på areal tilknyttet parkeringsplass, kai og småbåthavn i Garnvika. Ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøverninteresser har vi ingen merknader til søknaden. Kommunalavdelingen Fylkesmannen minner om at nødvendige samfunnssikkerhetshensyn, inkludert tilpasning til et endret klima, skal vurderes i hht pb1. §§ 4-3 og 19-2 3.ledd. DSB sin veileder -samfunnssikkerhet i arealplanleggingen- inneholder en sjekkliste som kan benyttes til en vurdering av slike forhold (se www.fmnt.no under hovedtema samfunnssikkerhet og undertema samfunnsplanlegging)." Sametinget "Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken." Det foreligger ikke konflikter i forhold til Naturmangfoldsloven jfr. søk i naturbase. Gjennom e-post mottatt 26.03.2013 fra nabo Pål Sæther Eiden, framkommer følgende: "Det vises til deres brev av 06.03.13 Jeg opprettholder min tidligere klage med de argumenter jeg tidligere har fremført. Som nabo er jeg bekymret over utviklingen av arealet, og jeg mener ikke dette kan være en kurant byggesak. Ønsker også å uttrykke misnøye med saksbehandlingen. Her har det vært brudd på regelverk, feilarkivering mv. Dette synes jeg ikke er betryggende." Siste innleverte klage av 21.01.2012 refereres, og denne må her nå betraktes som nabomerknad. " Som referert i sak har jeg levert innsigelse på oppføring av lagerhall i Haraneset i umiddelbar nærhet av min eiendom gnr 54/29. Historikk Boligen på gnr 54/29 er ble oppført av min farfar i 1933. Eiendommen ble utskilt som eget gårds og bruksnummer fra min farmors barndomshjem. På 60-tallet ble mine besteforeldre samt nabo med gnr 54/8 bedt om å avstå grunn da Nærøy kommune skulle trengte dette for å etablere fergeleie i Garnvika. Dette ble etablert, og senere lagt ned ca 1990. Etter denne tid har fergeleiet blitt disponert av Lund Fiskeoppdrett, en disposisjonsrett som også medførte at Nærøy kommune vederlagsfritt gav bort eiendommen 54/74 til nåværende eier. En ganske spesiell handling at ikke denne eiendommen ble tilbakeført til det bruket som faktisk eide grunnen, men det får så være. Når det nå søkes om å oppføre et så ruvende bygg på gnr 54/74 er det grunn til å stille spørsmålstegn med dette. Først er området brukt som oppstillingsplass for alle fritidseiendommer i Liabogen som bruker etablert småbåthavn som startsted. Deretter er ikke området regulert for industriell virksomhet. Og til slutt vil et bygg på tomten med ca 6 meters høyde i bestefall bli svært skjemmende for totalinntrykket at området. Salmonor eier en tomt på 678,8 kvm og skal få lov til å sette opp et 6 meter høyt bygg på 96 kvm. I hht utskrift over eiendommens rettigheter så står det i utskrift fra eiendomsregisteret under Næringsgruppe Fritidseiendommer, garasjer for private og annet som ikke er næring. Utskrift vedlegges dette brevet. Når vi i sommer hadde et møte med utbygger ble det sagt at en ønsket å komme i dialog med oss som hadde tilstøtende eiendommer. Jeg må bare registre at dette ser ut til å ha vært et spill for galleriet, da intet imøtekommes. Dvs at en tilbyr seg å trekke bygningen i bakkant av tomtearealet, og dermed trenger unntak for 4m regelen. Dette er selvsagt greit, men at intet forsøkes imøtekommet spesielt i fht høyde er meget skuffende. En har vel følelsen av at en får det som en vil, og da er det vel liten grunn til å ta noen hensyn til mine synspunkt selv om det er over 100 års historie og eierskap i området. Mine innvendinger til søknadene er mao mange. Beliggenhet, estetikk, bygningens utforming og ikke minst historien knyttet til hvordan bedriften faktisk fikk arealet. 100 metersgrensen mener jeg også må vurderes. For utdyping av mine synspunkt ber jeg om å få tilsendt alle politiske styringsdokument som kan ha betydning i saken. Dette bla styrende dokumenter i fht estetikk bygging i kommunen, samt plandokument som sier noe om bygging i 100m sonen. Vi håper våre innvendinger imøtekommes, og imøteser politisk behandling av klagen." Tidligere nabomerknad av 01.07.2011, vedlegges saken. Vurdering Som framgår overfor, er nytt lagerbygg og brakke planlagt på et område som tidligere var ferjeleie med tilhørende anlegg. Kommunal veg går inn til eiendommen. Området benyttes fremdeles som "trafikkområde" dvs. parkerings- og tilkomstområde for eiere/brukere av eiendommene øst for Harranes, samt for utøvere av aquakulturnæringen. Parkering for andre enn eier, er imidlertid av privatrettslig karakter. Mht. dispensasjon fra kommuneplanens arealdel: Planområde LNF- BFE har sin utbredelse langt ut over aktuelle byggetomt. Tomta i seg selv anses som lite egnet for fritidsbebyggelse med sin utforming og eksisterende tekniske installasjoner, herunder tilliggende felles flytebrygge. I tillegg så grenser tomta mot et lite høydedrag, så utsiktsmessig har den visse begrensninger. Sistnevnte vil selvsagt vurderes forskjellig fra person til person og hvilke tilknytninger en har til stedet. Fra før er etablert tekniske anlegg/installasjoner i nærhet til omsøkte tiltak. Bygningene er dessuten planlagt inn mot høydedrag, ellers i et område som ikke anses å ha allmenne friluftsinteresser. Det foreligger heller ikke konflikter i forhold til intensjonen i Naturmangfoldsloven. Derav så synes grunnlaget for å innvilge dispensasjon å være tilstede da omsøkte tiltak anses som viktig i forhold til utøvelse av næringsvirksomheten. Konklusjon: Hensynet bak formålet i arealplanen synes ikke tilsidesatt da det ikke foreligger landbruks-, natur- og friluftsinteresser knyttet til området, og tomta ikke anses egnet til utbygging av fritidsbygg. Det vises også til positiv uttalelse fra sektormyndighetene. Mht. dispensasjon fra PBL`s 1-8 (forbud mot tiltak m.v langs sjø m.v.): Omsøkte tiltak, nytt lagerbygg og tilknyttet brakke er planlagt ca. 15 m fra strandlinjen. Mellom bygningen og strandlinjen, samt i strandlinjen er det eksisterende installasjoner/kaianlegg, samt opparbeidet parkeringsplass i forlengelse av kommunal veg. Bebyggelse på naboeiendom ligger ca. 30 m fra strandlinjen, på øvre side av kommunal veg. Området anses derfor som tatt i bruk fra tidligere, samt at det ikke foreligger allmenne friluftsinteresser i området jfr. ellers forannevnte vurdering/konklusjon knyttet til LNF- BFE område i kommuneplanens arealdel. Mht. nabomerknad fra Pål Sæther Eiden: Ang. historiske opplysninger for eiendommen mht. kjøp og salg, så velges ikke å kommentere dette, da de anses å være av privatrettslig karakter. Ang. naboens innvendinger om at lagerbygning med omsøkt høyde ca. 5,7 m vil bli svært skjemmende for området, både mht. beliggenhet, estetikk, bygningsutforming, samt forholdet til 100 - metersgrensen, så vurderes at lagerbygning ikke anses som noe "ruvende" bygg med plassering inn mot tilliggende høydedrag og rimelig godt plassert i fht. tilliggende terreng. Bygningen er planlagt som et normalt estetisk utformet bygg. Bygningen vil ikke medføre tap av utsikt for nabo. Det må vurderes som positivt at lagring m.v. foregår mest mulig innvendig, herunder flytting og bruk av omsøkt brakke. Forholdet til PBL`s § 29-1, § 29-2 og § 29-3 anses derfor ivaretatt. Mht. merknad i forhold til PBL`s § 1-8 så anføres at området allerede er tatt i bruk og tekniske installasjoner/kaianlegg ligger i strandsonen. Bygninger på naboeiendom ligger også innenfor 100- metersbeltet, så nytt planlagt tiltak på omsøkte eiendom synes ikke å medføre negative elementer for området. Lovens intensjon om "inngreps- og tiltaksfri sone" synes ikke å bli ytterligere vesentlig tilsidesatt. Her vises ellers til vurderinger overfor. Nabo er også bekymret for utviklingen av området. Her kan anføres at angjeldende eiendommen har begrenset areal, med tanke på videre utbygging. Når det gjelder eiendommene for øvrig i området, så er det vanskelig å "spå" en evt. videre utvikling. Merknad fra nabo anbefales derfor ikke tatt til følge. Mht. plassering av lagerbygg inntil eiendomsgrense, så foreligger erklæring fra eier av tilstøtende eiendom. Ang plassering av brakke, så vises til PBL`s § 29-4 pkt. b. Søknad om ansvarsrett anbefales imøtekommet ut fra foretakets gitt opplysninger. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens (PBL) § 19-2, gis det dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og fra kommuneplanens arealdel for omsøkte lagerbygg og brakke. Dispensasjonene begrunnes med at tiltakshavers virksomhet/næring trenger en forsvarlig tilrettelegging for videre drift av aquakulturnæringen i området og omsøkte tiltak anses som estetisk positivt med tanke på mest mulig innvendig lagring på eiendommen. Dispensasjonen medfører ikke ulemper for allmennhetens evt. interesse og ikke konflikter med tanke på arealutnyttingen og bruk av strandsonen grunnet eksisterende bruk og tekniske inngrep. Ingen negativ påvirkning i fht. naturmangfoldslovens intensjon og heller ikke anses å medføre ulemper for tilliggende naboer/områdebruken for øvrig jfr. ellers saksopplysninger/vurdering. Med hjemmel i PBL`s § 20-1 gis det tillatelse til tiltak - igangsettingstillatelse for oppføring av omsøkte lagerbygg og flytting av brakke på gnr. 54 bnr. 72, tiltakshaver Salmonor A/S. Merknad fra naboer tas ikke til følge jfr. saksopplysning/vurdering. Namdalshytta AS gis ansvarsrett som omsøkt jfr. PBL`s § 22-3, § 23-4, § 23-5 og § 23-6. Arbeidet må for øvrig utføres i samsvar med bestemmelser og vilkår gitt i PBL med tilhørende forskrifter. Ellers vises til byggesaksforskriftens kap. 12 og til lovens § 21-10, sluttkontroll og ferdigattest. Det vises til kommunens delegasjonsreglement pkt. 7.1. Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: U43 2012/175-27 Håvard Hernes 19.03.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 39/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Klage på vedtak sak 99/12 - Beboere på Dolma ikke part i saken - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel nordvest av Dolma Vedlegg: 1 Nelly Larsen m/fl - Klage på dispensasjon fra kommunedelplan arealdel nord-vest av Dolma. Bakgrunn Grunneierne Nelly Dolmen Larsen, Jarle Dolmen, Randi Dolmen Engesli, Elsa Dolmen og Arne Dolmen klager på UDU sak 99/12. Hvor følgende vedtak ble fattet ”Utvalg for drift og utvikling tar klagen ikke opp til behandling med bakgrunn at klagerne ikke kan betraktes som part i denne saken, og ei heller ha rettslig klageinteresse, jmf fvl § 28. Dette begrunnes med at dispensasjonsvedtaket, UDU sak 78/12, ikke har en praktisk direkte betydning for klagerne.” Vurdering Det ble i sak 99/12 referert fra forvaltningsloven. Utdrag fra saksvurderingene gjengis her. For å bli definert som part i en sak, jmf fvl § 2, må det være at saken gjelder en avgjørelse som retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. I denne saken gjelder det disponering av areal i sjø, i areal hvor ingen har ”eiendomsrett”. Med bakgrunn i dette er klageren ingen part jmf fvl § 2. Det fremgår av forvaltningsloven § 28 at et enkelt vedtak kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse. En som har rettslig klageinteresse i en sak og har utnyttet sin klagerett, vil automatisk få partstilling i klagesaken, selv om vedkommende ikke anses som part. Hensynet bak denne bestemmelsen om klagerett for andre enn parter, er å gi rettigheter til de som har en rettslig interesse i saken, for eksempel interesseorganisasjoner og andre foreninger. Det er også viktig for andre involverte i saken at det er forutsigbarhet i forhold til klagebehandling og klagerett. For å bli ansett å ha rettslig klageinteresse må det etter praksis foreligge en aktuell interesse for vedkommende, samt at denne må ha en viss tilknytning til saken. I dette legges det også til at vedtaket må ha en rettslig eller praktisk direkte betydning for vedkommende. Klagerne har en ubebygd eiendom som ligger i nærheten til anlegget. På andre siden av øya har de fritidsbebyggelse, ca 3 km fra der det er etablert et nytt areal for akvakultur. Som grunneier i området vil kravet til aktuell interesse være oppfylt. Avstanden på ca. 3 km fra tiltaket anses til å være for fjernt til at saken har en praktisk direkte betydning for klagerne og at klagerne har noe større interesse i saken enn andre beboere i området, andre brukere i området og sektormyndigheter. I klagen, datert 18.02.12, anføres det at gjennom bruk av sjø og utmark i område, vil de være direkte berørt av den nye plasseringen av et oppdrettsanlegg på nord siden av Dolma. I brevet fremkommer det kommentarer og spørsmål som har ikke betydning for denne klage behandlingen av saken, og er derfor ikke kommentert. Det å benytte utmark og sjø i området hvor det nye akvakultur anlegget er tenkt etablert, vil ikke kunne komme inn under det å ha praktisk direkte betydning for klagerne. Dette begrunnes med at dette er arealer som er åpnet for allmennheten, utmark og sjøarealer, og klagerne har ikke noe større interesse i saken enn andre beboere i området, andre brukere i området og sektormyndigheter. Med bakgrunn i dette tilrår rådmannen at klagen avslås. Saken oversendes til fylkesmannen for behandling. Rådmannens forslag til vedtak: Utvalg drift og utvikling tar klagen Nelly Dolmen Larsen, Jarle Dolmen, Randi Dolmen Engesli, Elsa Dolmen og Arne Dolmen, datert 18.02.13, ikke til følge. Dette begrunnes med at det i klagen ikke fremkommer nye opplysninger. Vedtak i sak 99/12 skal opprettholdes. Klagen oversendes Fylkesmannen i Nord- Trøndelag som klageinstans. Side 1 av 1 Att. Håvard Hernes Nærøy kommune m. fl. Verdal 18/2-2013. Deres ref: 2012/175-24. Vi søskenflokken på 5 på Dolma (Dolmen vestre) sendte i fjor høst inn en klage på et nytt anlegg med mærer nord på Dolma. Svar på klagen ble sendt fra Kolvereid den nært jul i fjor. Nelly mottok klagebehandlingen fra "Utvalg for drift og utvikling" på selve juleaften. Da vi søsken ikke bor under samme tak, men spredd over hele landet, så gikk Nelly ut i fra at de andre 4 søskene også fikk tilsendt det dette dokumentet. Da svarfristen på klagen nesten hadde gått ut tok Nelly en telefon for å høre om hva vi skulle svare på vedtaket fra kommunen. Da viste det seg at det var bare Nelly som sto først på blant avsenderne som fikk tilsendt dokumentet!!!!! Vi ville derfor be om en utsettelse på fristen på å sende inn en ny klage. På nyåret prøvde Nelly's mann å ringe Håvard Hernes flere ganger, men han var alltid i møte, Det ble lagt igjen beskjed om å ringe tilbake. Men det kom ingen telefon. Jarle prøvde også, flere ganger, men også han opplevde det samme. Ingen telefon fra Håvard Hernes. Dette er dårlig servise. Klage nr. 2 på: Dispensasjon fra kommunedelplanen arealdel nord-vest av Dolma. Når det gjelder svaret vi fikk om at vedtaket "ikke har en praktisk direkte betydning for klagerene" så stemmer ikke det. Det er rett som det er at vi tar en tur rundt øya, ofte med besøkende. Og da vil anlegg nr 2 langs ødelegge mye av naturopplevelsen. Vi har i uminnelige tider hatt et garnsett nord på Dolma. Dette har vi hevd på selv om det sjelden blir brukt nå. I de siste åra har vi merket en tursti fra Sjøvika rundt nordre del av Dolma til Dolmaunet. Vi vil også her få ødelagt naturopplevelsen med å gå i urørt natur når vi møter støyen og synet av mærene. Når kommunen lager kart og tegner opp FFFN-områder langs kystlinjen så må all akvakultur holde seg utenfor dette området. FFFN-området som kommunen selv har tegnet inn er for fiske og frliluftsliv - ikke for mærer, kabler og blåser. Da Kystverket vil ha anlegget enda lenger bort fra klarsonen fra fyret på Lisj-Kvitholmen enn det skissen viser, så vil over halvparten av mærene havne i FFFN-området. Men vi sier likevel OK til disse mærene ved Dolma nord hvis mærene ved Lisj-Kvitholmen fjernes. Dette anlegget ligger bare 150 m fra Dolm-vågen og er til meget stor sjenanse for oss. Det ble ikke stilt spørsmål om at dette inngrepet hadde "praktisk direkte betydning" for de som har naturperlen Dolma som feriested. Vi vil derfor også nytte høvet til å spørre om hvorfor vi ikke fikk muligheten til å klage når anlegget ved LisjKvitholmen ble anlagt? Fantes det ingen lover og regler for dette for en 6 - 7 år siden? Vi vil ha rede på saksgangen for dette vedtaket som ble gjort her! Med Hilsen Nelly Dolmen Larsen, Jarle Dolmen, Randi Dolmen Engesli, Elsa Dolmen og Arne Dolmen. nellyl@vktv.no jadolmen@gmail.com solvegen5@c2i.net elsa.dolmen@lillestroem.toyota.no enranemlod@hotmail.com file://nkeph2pdf/PDFDocProc$/EPHORTE-NAROY/71619.HTML 19.02.2013 Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: L13 2013/287-1 Håvard Hernes 20.03.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 40/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Forhåndsvurdering av oppstart av planarbeid - Utvidelse ev reguleringsplan "Marøystranda" Vedlegg: 1 Utsnitt vedtatt delplan 2 Utkast til utvidet område 3 Brev fra grunneier Bakgrunn Grunneiere Brita og Erik Jakobsen ønsker at det iverksettes en utvidelse av næringsområde benevnt som N-MA-4 i kommunedelplan Marøya. For området N-MA-4 er det utarbeidet reguleringsplan som ble vedtatt i kommunestyret den 03.05.12 – sak 33/12. Arealet er nå delvis opparbeidet og solgt til Nærøysundet aquaservice AS og Marøystranda Næringsområde AS. Vurdering Arealet som det nå ønskes å utvide med, er den delen av kommuneplanens N-MA-4 som ble fjernet i forbindelse med forhandlinger med fylkesmannen. Dette arealet var med da kommunedelplanen for Marøya ble sendt ut på offentlig høring og ettersyn og utvalg for drift ognutvikling mente at dette arealet skulle være med den gangen. Rådmannen ser det slik at det er stor vilje og ønske om en utvikling av næringsareal på Marøya. Med bakgrunn i dette og at arealet er i samsvar med tidligere alternativer, tilrår rådmannen at utvalg for drift og utvikling er positiv til igangsetting av planarbeidet. Søker ber om en rullering av kommunedelplan. Dette anses som unødvendig og en rullering av en slik delplan er en omfattende prosess. Det foreslås derfor at en utvidelse av planen ”Marøystranda” gjennomføres som en ordinær reguleringsprosess. Rådmannens forslag til vedtak: Utvalgt for drift og utvikling er positiv til at arbeidet med utvidelse av reguleringsplanen ”Marøystranda” igangsettes. Anmodning om rullering av kommunedelplan for området N-MA-4. Jeg viser til samtaler og møter vedrørende kommunedelplan for Marøya, og konkret til kommunedelplanens område N-MA-4. Vi har de senere årene arbeidet med planer for regulering til sjørettede næringsarealer for deler av vår eiendom på Marøya. Gjennom prosessen med dette ble det tenkte området noe redusert i forhold til de opprinnelige planene. Gjeldende reguleringsplan for området med rekkefølgebestemmelse er nå solgt ut fra oss. A-1 til A- 3 er nå under utvikling og utbygging. Vi ber herved om at planen rulleres inneværende år og at areal som tidligere ble fjernet taes inn i planene igjen. Med vennlig hilsen Brita og Erik Jakobsen Mobil : 41 41 99 75 Tlf. : 74 39 33 87 e-post: erik.jakobsen@vikna.kommune.no Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: L12 2012/245-6 Håvard Hernes 19.03.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 41/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Reguleringsplan - Storjuvika bolig og hyttefelt 32/3. Første gangs behandling Vedlegg: 1 Forslag til reguleringsplan 2 Forslag til planbestemmelser 3 Forslag til planbeskrivels 4 Innkomne uttalelser Bakgrunn Jorleif Lian as søker på vegne av grunneier Terje Solbakk godkjenning av reguleringsplanen ” Storjuvika bolig og hyttefelt” på gnr 32 bnr 3. Grunneierne opplyser at det er stor etterspørsel etter tomter. Eksisterende tomter som allerede er fradelt, er solgt eller gjort avtale på. Første tomta er allerede bebygd og innflytting skjer i disse dager. 4 av tomtene i det nye forslaget er bestilt før noen har drevet noe reklame for feltet. Det ble den 03.11.2011 avholdt oppstartsmøte hvor kommunen var positiv til utarbeidelse av planen. Det er foretatt kunngjøring om oppstart av planarbeidet. Innkomne kommentarer fremgår i planbestemmelsene. Det ble den 13 juni 2012 avholdt befaring sammen med fylkesmannens representant fra miljøvernavdeling og fylkeskommunenes representant fra regional utviklingsavdeling samt Nærøy kommune. Reguleringsområdet inneholder 38 tomter for bolig/hytte bebyggelse, område for naust, småbåtanlegg, med tilhørende infrastruktur. Vurdering Fylkesmannen har i forbindelse med varsel oppstart gitt tilbakemelding om innsigelse. Den aktuelle planen ligger i et område som ikke er klarert for regulering i kommuneplanens arealdel og inneholder tiltak som ikke primært kan tillates i strandsonen, samt ligger i urørt område med regionale og nasjonale miljøverninteresser i strandsonen. Ihht. plan- og bygningslovens (pb1) kap. 4., Generelle utredningskrav, skal det blant annet utarbeides planprogram for detaljplaner for hytte- og boligområder der planen avviker fra kommuneplan. Det er ikke gjort i dette tilfellet. Kyst- og strandsonen er av regional og nasjonal interesse og det må påregnes at Fylkesmannen fremmer innsigelse dersom regionale og nasjonale miljøverninteresser blir vesentlig tilsidesatt. Dersom det fremmes planforslag som skissert i oppstartmeldingen, med til dels omfattende byggetiltak i 100-metersbeltet langs sjø, vil Fylkesmannen ut fra hensynet til miljøvernkvalitetene i område måtte fremme innsigelse til planen. Dette er også signalisert til tiltakshaver i forhåndsdrøftinger på møte 6.2.2012, hvor også representant fra NordTrøndelag fylkeskommune var til stedet på møte. Fylkesmannens faglige råd er å reduseres planen i omfang og ta ut de tiltakene som ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjø. Spesielt de tiltakene som ligger på neset vest for StorJuvika. Dette er et naturområde som må holdes fritt for bebyggelse. For øvrig vil tiltak som lokaliseres bak allerede fradelte tomter i øst og bak fv.768 fremstå som bedre løsninger sett ut fra hensynet til miljøkvaliteten i området. Slik forslaget til reguleringsplanen er fremstilt nå, er fylkesmannen råd ikke etterfulgt. Det vil si at Fylkesmannen vil fremme innsigelse til planen. Rådmannen ser det som viktig at forslag om private reguleringsplaner er minst mulig konfliktfylte før det behandles i utvalget. Med bakgrunn i at Fylkesmannen har gitt såpass tydelige signaler om innsigelse mener rådmannen at den ikke kan behandles før at planen er gjennomgått med Fylkesmannen og Fylkeskommunen, og at planen fremstår uten innsigelser. Rådmannen ønsker likevel å bemerke at planen, slik den fremstår, med mindre tilpasninger, er positiv. Det er et stort ønske om at området Stein til Abelvær, kan fremstå attraktiv spesielt for fritidsbebyggelse, og noe spredt boligbebyggelse. Det vises også til saker angående etablering av fritidsbebyggelse på Abelvær. Nærøy kommune trenger slike områder, for å kunne tilfredsstille de ønsker om sjønære tomter og ønske om økt aktivitet. Bakgrunnen til at en mener dette området Stein - Abelvær er så godt tilpasset, er at området ligger nær eksisterende infrastruktur, som veg, vann og strøm. Det er delvis utbygd tidligere, med noe spredt bebyggelse i strandsonen, hyttefelt og ikke minst utbygging av Hundhammerfjellet. Dette vil si at den foreslåtte reguleringsplanen vil skape en bygningsmessig fortetting, noe som er positiv i forhold til bruk av areal, også i strandsonen. Hvis det i tillegg settes krav til utforming av bygninger som er tilpasset vår kystkultur, mener rådmannen at det kan dispenseres fra 100-belte i strandsonen. Denne planen inneholder også uteareal hvor universell utforming er ivaretatt, noe som gjør allmennheten får tilrettelagt nye områder. Rådmannens forslag til vedtak: ! Utvalg for drift og utvikling stiller seg positiv til forslag til reguleringsplanen ”Storjuvika bolig og hyttefelt” og mener at planen kan tilpasses slik at dispensasjon fra 100-belte i strandsonen kan innvilges. ! Utvalget for drift og utvikling ber rådmannen gjennomføre møte med Fylkesmannen og Fylkeskommunen for å få en plan hvor innsigelser unngås ! Reguleringsplanen legges frem til ny behandling før den legges ut til offentlig høring og ettersyn. 32 9 7. 14 .0 30 R= 50 0.0 10 26 31 Landbruk Gangveg 37 30 .0 50 R= 0 27 R=50. 0 0 50 R=2 00 0.0 R= 2 33 6x60 9 1. 96 R= 50 R= 10 Friluftsformål 100 0.0 0 R= 50 (32/58) 29 0 R=50.0 6x60 34 .0 100 R= 27 28 (32/57) R=2 R=50.0 Veg 5.0 R=7 Landbruk 118.9 R= 25 .0 0 30 R=18.0 250 Energianlegg 0 23 (32/56) 0.0 R=2 22 (32/55) P 0 R .0 R= 30 .0 .0 0 =2 R= 50 0 0 10 R=50. H530_ 25 4.8 24 21 10 0.0 Småbåthavn 20 0.0 4 5 400 R=20.0 7 U/N/B. Friluftsformål 19 350 R=2 350 R=50 .0 50 R=20.0 0 R=15.0 3 8 37 .5 Gangveg 18 .0 0 30 40.6 45 9 0 0 12 17 0 40 10 50 16 588.1 Landbruk 50 0 25 39 14 15 55 0 200 178 .3 2 200 150 13 38 R=30.0 350 39 R= 1 0 0 0. 40 R= 10 R= 2 20 0 10 .0 R=50. R=15.0 15 0 200 R= Veg .0 50 R= 50 00 .0 6x60 0 0. .0 50 R=5 Landbruk 10 0 0 0 R= 50 0.0 0 0 10 R= 19 0 R= 75.0 150 10 10 0. 0 6x60 50 35 36 N=7184150 N=7184100 N=7184050 N=7184000 N=7183950 N=7183900 N=7183850 N=7183800 N=7183750 N=7183700 N=7183650 N=7183600 N=7183550 N=7183500 N=7183450 N=7183400 N=7183350 N=7183300 N=7183250 N=7183200 N=7183150 N=7183100 Energianlegg Arealtabell §12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg 0.1 Areal (daa) 0.9 36.3 37.1 Uthus/naust/badehus Fritidsbebyggelse (38) Sum areal denne kategori: 15.5 1.9 17.4 Areal (daa) Veg (2) §12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Sum areal denne kategori: 280.4 Areal (daa) Gangveg/gangareal §12-5. Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift 280.4 Landbruksformål (2) Sum areal denne kategori: 2.1 Areal (daa) 2.1 Småbåthavn §12-5. Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Sum areal denne kategori: 337.1 Areal (daa) Totalt alle kategorier: c særlige hensyn til landskap og grønnstruktur samt bevaring av natur- eller kulturmiljø 40.8 40.8 40.8 Hensyn friluftsliv Planforslag Hensyn friluftsliv RpGrense RpFormålGrense Regulert tomtegrense RpAngittHensynGrense Byggegrense Regulert senterlinje Frisiktlinje 5m SAKSNR. 13 30 0 150 15 0 Plansjef SIGN. N DATO JL 02 JL PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. 24.02.12 Forslagstiller Grunneier Kartprodusent: Arealplan-ID Kartmålestokk: 1:2000 Ekvidistanse Linjesymbol §12-6 - Hensynssoner Totalt alle kategorier: Sum areal denne kategori: Tegnforklaring Reguleringsplan PBL 2008 Bebyggelse og anlegg §12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Energianlegg Uthus/naust/badehus §12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Gangveg/gangareal Parkeringsplasser Landbruksformål §12-5. Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Friluftsformål Småbåthavn §12-5. Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: NN1954 Koordinatsystem: UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER Storjuvika bolig- og hyttefelt Reguleringsplan Høydegrunnlag: Nærøy kommune Revisjon Dato SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato 05.03.13 Kommunestyrets vedtak 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra ...............................til ........................................... 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra................................til ........................................... 1. gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet Ing. Jorleif Lian AS Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av PLANEN UTARBEIDET AV: Ø=609900 Ø=609950 R=7 5.0 Ø=610000 R= 0 10 2.2 Ø=610050 50 Ø=610100 0 0 Ø=610150 25 0 Ø=610200 Ø=610250 Ø=610300 38 8.6 Ø=610350 Ø=610400 Ø=610450 Ø=610500 Ø=610550 0 Ø=610600 .0 Ø=610650 15 R= 150 Ø=610700 .0 Ø=610750 100 Ø=610800 100 11 9. 7 Ø=610850 0 50 Ø=610900 0 Ø=610950 Ø=611000 20 0 24 3.1 Ø=611050 Ø=611100 Ø=611150 1 Ing. Jorleif Lian AS Rådgivende ingeniør REGULERINGSBESTEMMELSER FOR STORJUVIKA BOLIG- OG HYTTEFELT I NÆRØY KOMMUNE Datert: Overhalla den 05.03.2013 Saksbehandling Formannskap: Offentlig ettersyn: Formannskap: Kommunestyre: §1 1.1 Generelt Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense. 1.2 Planområdet som er beskrevet på planen er inndelt i reguleringsområder med følgende bruk: Reguleringsformål: - Bebyggelse og anlegg (PBL § 12-5 pkt 1) - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL § 12-5 pkt 2) - Grønnstruktur (PBL § 12-5 pkt 3) - LNF område, samt reindrift (PBL § 12-5 pkt 5) - Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL § 12-5 pkt 6) Hensynssoner: - Hensynssone frifluftsliv (PBL § 12-5 pkt a.1) §2 Felles bestemmelser 2.1 Bygninger skal plasseres innenfor byggegrenser som er vist på planen. Der det ikke er vist byggegrenser, gjelder de generelle avstandsbestemmelser i plan- og bygningsloven og vegloven. 2.2 Bygningene skal bygges slik at de ikke blir fremtredende i terrenget. Tekking skal utføres med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning. Bebyggelsen skal ha materialbruk og naturfarger som ikke reflekterer lys. For å bevare utmarkskarakter og sikre god adkomst er det forbudt å gjerde inn hytte og uthus. I byggeområdene skal skog- og terrengbehandling ha som hovedmål å bevare landskapets utmarkskarakter og rekreasjonskvalitet. Ved plassering av hytter, uthus og naust skal hensynet til å bevare eksisterende vegetasjon være overordnet. Ved innlegging av elkraft skal således alle nye tilførselsledninger legges i nedgravd kabel i byggeområdene. 2.3 I forbindelse med søknad om tiltak skal det vedlegges situasjonsplan og snitt i målestokk 1:500 som viser tomtegrenser, eksisterende og planlagte bygninger, høyder på eksisterende og nytt terreng, forstøtningsmurer, eksisterende og nye ledningsanlegg o.l. Ing. Jorleif Lian AS 2 Rådgivende ingeniør 2.4 Dersom det under anleggsarbeider innenfor planområdet framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeide stanse og meldes av til fylkeskommunen og sametinget, jfr. Kulturminnelovens § 8.2. §3 Bebyggelse og anlegg 3.1 Bebyggelse I området kan det bygges bolighus eller hytter.. Alle typer kabler/ledninger skal legges i bakken, og følge traseer for stier/veier. Tomtene bebyggelse med følgende begrensninger: Utnyttelsesgrad pr. tomt settes %BYA=25% Største tillatte gesimshøyde settes til 4,50m Største tillatte mønehøyde fra terreng settes til 7,50 m Takvinkel på saltak settes til mellom 22,5 og 30 grader. 3.2 Energianlegg I området kan det etableres trafokiosk 3.3 Uthus/naust/badehus I område kan det settes opp sjøhus/naust Utnyttelsesgrad på området settes til %BYA=25% Bygninger tillates bygd nærmere enn 50 m fra strandlinje. Fellesbygg: I området kan det settes opp ett bygg for felles aktiviteter. Utnyttelsesgrad på bygget settes til 60m2-BYA Maksimal høyde på gulv settes til kote +3,0 Maksimal rafthøyde målt fra gulv settes til 2,4 Takvinkel settes til 22-25 grader. Sjøhus/Naust: Naust settes opp med følgende begrensninger: Utnyttelsesgrad pr. naust settes til 22 m2-BYA Maksimal høyde på gulv settes til kote +3,0. Maksimal rafthøyde målt fra gulv er 2,0m Takvinkel på saltak settes til 30 grader. Alle naust skal være like både i form, farge og utførelse. Plan for naustområde skal godkjennes av kommunen. Ing. Jorleif Lian AS Rådgivende ingeniør §4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Området vei Området skal benyttes til kjørevei. 4.2 Gangveg/gangareal Området skal benyttes til gangvei. 4.3 Parkeringsplasser Området kan benyttes til parkering. §5 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift 5.1 Landbruksformål Området skal benyttes til landbruksområde. 5.2 Friluftsformål Området skal benyttes til friluftsområde/badestrand. §6 Bruk og vern av sjø og vassdrag 6.1 Området skal benyttes som småbåthavn Det tillates at det etableres forankring av småbåthavna i sjøbunn og mot land. §7 Hensynssone 7.1 Hensynsone friluftsliv Området forbeholdes bruk som friluftsområdet. I området kan det etablere stier. Området kan ryddes for busker slik at det blir attraktivt som friluftsområde. 3 Ing. Jorleif Lian AS Rådgivende ingeniør Reguleringsplan Storjuvika bolig og hyttefelt i Nærøy kommune Overhalla 05.03.2013 For Ing. Jorleif Lian AS Jorleif Lian Ing. Jorleif Lian AS Side 2 Rådgivende ingeniør INNHOLDSFORTEGNELSE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Innledning Planprosess Områdebeskrivelse Forhold til andre planer Planbeskrivelse Konsekvensvurderinger Risiko- og sårbarhetsvurderinger Støyvurderinger Eiendomsforhold Innkomne uttalelser Side 3 3 3 5 5 7 7 8 9 9 Vedlegg Oversiktskart, tegning 01 Reguleringskart, tegning 02 Reguleringsbestemmelser Notat fra forhåndskonferanse Forhåndsmelding i brev til berørte Annonse vedr kunngjøring Brev fra Statens vegvesen datert 09.03.12 Brev fra NVE datert 08.03.2012 Brev fra Kystfiskarlaget datert 11.03.2012 Brev fra Fylkesmannen i Nord-trøndelag datert 16.03.2012 Brev fra Fylkeskommunen datert 28.03.2012 Brev fra Fiskeridirektoratet datert 16.03.2012 Brev fra Reindriftsforvaltningen datert 08.05.2012 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Ing. Jorleif Lian AS Side 3 Rådgivende ingeniør 1 INNLEDNING. Reguleringsplanen er utarbeidet etter oppdrag fra grunneierne Tordis og Terje Solbakk. Saksbehandler hos rådgivende ingeniør Ing. Jorleif Lian AS har vært Jorleif Lian. 2 PLANPROSESS Grunneierne opplyser at det er stor etterspørsel etter tomter. Eksisterende tomter som allerede er fradelt er solgt/avtalt på. Første tomta er allerede bebygd og innflytting skjer i disse dager. 4 tomtene i det nye forslaget er bestilt før noen har drevet noe reklame for feltet. Det ble den 03.11.2011 avholdt oppstartsmøte hvor kommunen var positiv til utarbeidelse av planen. (vedlegg 4) Det er foretatt kunngjøring om oppstart av planarbeidet og det er sendt ut brev til berørte parter den 24.02.2012. Innkomne kommentarer til kunngjøring, er listet opp og kommentert i punkt 10 nedenfor. I planbeskrivelsen er det undersøkt problemstillinger i forhold til Natur og miljø. All informasjon her er hentet fra «www.gin.no». Det ble den 13 juni 2012 avholdt befaring sammen med fylkesmannens representant fra miljøvernavd og fylkeskommunenes representant fra regional utviklingsavdeling samt Nærøy kommune med representant fra planavdelingen. Ved utarbeidelse av reguleringsplanen er det søkt tatt hensyn til de uttalelser som er kommet inn, og problemstillinger som er kommet fram er søkt løst. Omfang av planområdet er i samsvar med melding om oppstart av planarbeidet. 3 OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Beliggenhet Planområdet ligger på nordsiden av Fv 768, like før Steine i Nærøy kommune med fin utsikt over Arnøyfjorden . Avstand til Kolvereid er 23 km og Abelvær 6 km Det vises til oversiktskart vedlegg 1 samt reguleringskart vedlegg 2. 3.2 Topografi Området er kupert med høydedifferanse fra kote 14 til 34. Det er begrenset hvor veier og VA-anlegg kan anlegges noe som er førende for plassering av hyttetomter. Alle tomtene er plassert på steder som gir god utsikt over Arnøyfjorden. Ing. Jorleif Lian AS Side 4 Rådgivende ingeniør Sør for Fv 768 ligger Steinsfjellet og Tømmerhol-fjellet. Med sine 224 og 185moh gjør dette at hyttetomtene som ligger høyest i feltet ikke vil være i siluett mot himmelen. Etter vårt syn ville det heller ikke vært noe problem med siluett mot himmelen da det er vindmøller på Hundhammer-fjellet like ved som trekker fokuset bort fra hyttene i området. 3.3 Grunnforhold Området for hyttebygging er grunnlent med mye fjell i dagen. Adkomstveiene ligger stort sett på fjell, men berører ett område med antatt grunn myr. 3.4 Naturvernområder og biologisk mangfold 3.4.1 Grunnforhold Området regulert som bygge-området er registrert som åpen grunnlent fastmark med mye fjell i dagen. Området nede mot Storjuvika og Litljuvika er registrert som jorddekt. Veiene vil kunne berøre området med myr. 3.4.2 Natur og miljø Ifølge direktoratet for naturforvaltning ligger området utenfor INON2008 området. Med det menes området som fra før er berørt av tyngre tekniske inngrep eller ikke ligger under 1 km fra slike inngrep. Vernskog Området er i base registrert som «vern mot fjell». 3.4.3 Landbruk/Skogbruk Bygge-områdene er stor sett ikke tresatt og er benevnt som åpen fastmark. Øvrige området avsatt til bebyggelse er bevokst med enkelt bartrær. Skogbonitet for områdene er benevnt som impediment. (Impediment=uskikket til jordbruk og/eller skogbruk). Mot Storjuvika er det et området med høy bonitet. Dette området inngår i området som er regulert til landbruk/skogbruk. 3.4.4 Havbruk Det er ikke registrert noe i databasen på havbruk i området, men kystfiskarlaget og fiskeridirektoratet region trøndelag, har opplyst at Storjuvika er registrert som «låssettingsplass» for sildefiske. 3.4.4 Dyr og planter Artskart Det er generelt mye Oter i området Steine til Abelvær. Dette er og registrert i databasen over viltpunter i Nærøy. 3.4.5 Friluftsliv Arnøyfjorden er ett området for båtutfart med regional bruksverdi. 3.4.6 Samfunnsikkerhet Det er ikke registrert samfunnsmessige sikkerhetsvurderinger i området. Ing. Jorleif Lian AS Side 5 Rådgivende ingeniør 3.5 Fredede kulturminner Det er søkt etter fredede kulturminner i riksantikvarens database Askeladden. Det er ikke registrert fredede kulturminner innenfor planområdet, men fylkesarkeologen har krevd befaring i området (vedlegg 11). 4 FORHOLD TIL ANDRE PLANER OG VEDTAK 4.1 Reguleringsplaner og kommunale vedtak Kommunen opplyste at hele området som nå er tenkt regulert er i kommuneplan fra 2003 benevnt LNF-BFE-25 (Nærøystein-øst) hvor det er åpnet for bygging av 3 boliger og 7 fritidsboliger samt naust. For utbygging utover dette kreves reguleringsplan. 5 5.1 PLANBESKRIVELSE Generelt Det vises til oversiktskart vedlegg 1, reguleringskart vedlegg 2 og reguleringsbestemmelser vedlegg 3. Innkomne uttalelser følger som vedlegg og de er kommentert i eget kapitel i beskrivelsen. Det er planlagt tilrettelegging av bolig og hyttetomter med infrastruktur i området. Dette være seg veier, strøm og kommunaltekniske anlegg. Deler av området er fra før utbygd med 4 tomter. Dette gjelder området mellom Stor-juvika og Litjl-juvika. 5.2 Samferdsel og infrastruktur Området skal betjenes av adkomstveier fra Fv 768. Begge avkjørsler er eksisterende avkjørsler som nå vil få en utvidet bruk. Området for vei er registrert med en bredde på 6m. Dette omfatter veikropp og snøopplag. Veiene er planlagt i naturlig trasse for vann og avløpsanlegg. Det er etablert en trafokiosk for området i krysset ved tomt 21. Denne vil kunne betjene hele området. I Storjuvika et det tenkt etablert ei småbåthavn med noen uthus/naust. l Storjuvika vil det bli etablert en gangvei som vil binde sammen de to byggeområdene samt gi adkomst til småbåtanlegget. Videre er det tenkt en sti fra eksisterende bebyggelse og ned mot Litjljuvika. 5.3 Bebyggelse og anlegg I området er det planlagt 38 enheter inklusive eksisterende tomter. Disse tilknyttes kommunalt Vann-anlegg og NTE sitt strømnett i området. Spillvann er planlagt løst med slamavskiller og utslipp i sjø. Tomtene er lagt etter vurdering av vei og VAtilknytting. Det vil stort sett være fall fra alle tomtene til adkomstvei som er plassert der hvor det enklest kan legges rør uten for mye sprenging. Tomtene er videre plassert på steder hvor det blir minst mulig grunnarbeid. Alle tomtene har god utsikt til sjøen (Arnøyfjorden). Ing. Jorleif Lian AS Side 6 Rådgivende ingeniør 5.4 Hensynssoner Det er innlagt en hensynssone mot sjøen for å sikre allmennhetens tilgang til området nært sjøen. Det antas at det her vil bli gangstier og satt ut sittegrupper som alle som ønsker det kan sitte og se utover sjøen. Storjuvika er i dag delvis bruk som rekreasjonsområde/badeplass for beboerne i området. Det blir parkert langs fylkesveien og gått ned til Storjuvika i utmark. Med gjennomføring av denne planen vil området Storjuvika bli mye mer tilgjengelig for almennheten. Med opparbeidelse av parkeringsplass og gangvei ned til Storjuvika vil området også bli tilgjengelig for funksjonshemmende. Mot Litljuvika er det innregulert en parsell som turdrag. 5.5 Strømforsyning, vannforsyning og renovasjon. Bebyggelsen vil bli tilknyttet kommunalt vannverk. Avløpsvann er tenkt tilknyttet felles slamavskiller med avløpt til sjø. Strøm tilknyttes NTE-sitt nett i området. Renovasjon forutsettes levert til Midtre Namdal avfallsselskap. 5.6 Arealoppgave basert på reguleringsplankartet: Bebyggelse og anlegg Samferdsel og tekn. infrastruktur LNF-områder Bruk og vern av sjø og vassdrag 37,1 da 17,4 da 280,4 da 2,1 da Sum 337,1 da Sikringssoner (inngår i andre formål) 40,8 da Ing. Jorleif Lian AS Side 7 Rådgivende ingeniør 6 KONSEKVENSVURDERINGER 6.6 Konsekvens-utredning Beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold som planen kan få for miljø og samfunn. - - - 7 7.1 Forurensning o Det vil i en anleggsfase med bygging av vei, vann og avløpssystemer samt bebyggelse være fare for forurensing. Under forutsetning av at gjelden lover og forskifter overholdes antas skader på miljø og nærområdet være moderate. o Kulturminner og kulturmiljø. o Risiko for skade på kulturminner begrenser seg stort sett til anleggstiden. Det er ikke kjente fredete kulturminner fra tiden før 1537 i planområdet, men det kan likevel fortsatt ligge upåviste fredete kulturminner under markoverflate i eller inn mot planområdet. Ihht kulturminnelovens §8 skal den som graver være aktsom og melde fra hvis en finner noe som ligger under loven eller er usikker på om kommer inn under loven. Landskap o Området er naturskjønt. Dette søkes bevart, men vil bli berørt i anleggsfasen. Det forutsettes at skråninger og andre sår tildekkes med jord i slutten av anleggsfasen for å få området til å bli pent. RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERINGER Generelt Direktoratet for sivil beredskap har utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyser. I ny plan og bygningslov kreves i h.h.t. § 4-3 at det ved utarbeidelse av planer for utbygging skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser for planområdet for å forebygge uønskede hendelser. Uønskede hendeler kan være fare for mennesker, miljø og økonomiske verdier og trusler mot samfunnsviktige funksjoner. 7.2 Naturvern og biologisk mangfold Foreliggende opplysninger om naturvernområder og biologisk mangfold kan ikke sees å kreve at det tas spesielle hensyn eller iverksettes spesielle tiltak i forbindelse med utarbeidelse eller gjennomføring av reguleringsplanen. Ing. Jorleif Lian AS Side 8 Rådgivende ingeniør 7.3 Skred/erosjon Området er relativt grunnlent med fjell i dagen både i området for vei bygging og bebyggelse. Fare for ras vil dermed være små. Området for bebyggelse er skrånende mot nord. Området ligger nesten ved Abelvær med ett generelt mildt klima og da med lite snø. Fare for skred som skal kunne berøre området anses å være svært små. Mot snøen er det området som skråner bratt ned i sjøen. Fjellet i området er fast og det vurderes derfor å være liten fare for steinsprang. Det kan i tider med kulde være is som faller ned i sjøen. Faren for at dette skal utløse ulykker er veldig små. Da må da være båtfolk som kjører helt inntil fjellveggen vinterstid. 7.5 Trafikksikkerhet I og med at feltet har en god del hytter, vil det også bli en del trafikk langs veiene. Det vil ikke være gjennomkjøring i området noe som vil begrense trafikkmengden. Veien er og smal noe som og reduserer farten. Avkjørsler fra offentlig vei er oversiktlig og under forutsetning av at trafikkanter overholder regler og forskrifter i trafikken, anses fare for ulykker å være små. 7.6 Olje og kjemikalieforurensning Det er ingen virksomheter i området som kan forårsake olje- og kjemikalieforurensning. Under forutsetning av at kjøretøy og utstyr er i forskriftsmessig stand vil det ikke være behov for å iverksette spesielle tiltak knyttet til reguleringsplanen. 7.7 Orkan og storm Planområdet ligger åpen til og kan være utsatt for uvær. Forutsatt at byggverk føres opp i samsvar med plan- og bygningsloven med forskrifter, anses det imidlertid ikke å være spesiell risiko for skader pga uvær. 7.8 Konklusjon Området er ikke utsatt for spesiell risiko eller sårbarhet og det anses ikke å være grunnlag for å vurdere evt. spesielle tiltak knyttet til bygging eller virksomhet i planområdet. 8 STØYVURDERINGER Veiledende støygrenser for bestemmelser av eventuelle nødvendige skjermingstiltak baseres på Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 av 26.01.05. Retningslinjene angir anbefalt støygrense på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Denne støygrensen er fra veg angitt til Lden = 55 dBA. Innendørs støy skal ikke overstige 30 dBA i hht teknisk forskrift NS 8175 klasse C. Det vil i området her ikke være støyproblemer i forhold til disse verdiene, men mer kravet/forventning om stillhet når en kommer på hytta. Ing. Jorleif Lian AS Side 9 Rådgivende ingeniør 9 EIENDOMSFORHOLD Eiendommer som direkte eller som naboer blir berørt av planen : Tordis og Terje Solbakk Linda og Tor Håkon Haugerøy Thomas Amundsen Jørgen Kjenstad og Ingvild Kjerkol 10 INNKOMNE UTTALELSER MED KOMMENTARER Oppstart av planarbeidet er annonsert den 24.02.2012 og det er sendt ut forhåndsvarsel som brev til offentlige instanser og berørte parter i brev av 24.02.2012 se vedlegg 5 og 6. Det er kommet inn følgende uttalelser som vedlegges og som er gjengitt i stikkordsform og kommentert nedenfor: Brev fra Statens vegvesen datert 21.09.2010. (vedlegg 7) Uttalelse: • Minner om tidligere råd fra de om at det utarbeides reguleringsplan i området og ser positivt på at dette er fulgt opp. Kommentar: • Ingen. Brev fra NVE datert 08.03.2012. (vedlegg 8) Uttalelse: • Minner om vurdering av flom, skred og andre naturhendelser • Setter krav om at det som planlegges ikke er til hinder for fremtidig kraftproduksjon eller kraftoverføringsanlegg. Kommentar: • Se vurderinger i punkt 7. Risko- og sårbarhentsvurdering. • NTE og Statnett er varslet pr. brev om planarbeidet. Det er ikke kommet uttalelser som tilsier at området berører deres fremtidige planer for kraftproduksjon og /eller kraftoverføringsanlegg. Ing. Jorleif Lian AS Side 10 Rådgivende ingeniør Brev fra Kystfiskarlaget datert 11.03.2012. (vedlegg 9) Uttalelse: • Området Store- og Lille- juvika er viktige låssettingsplasser for kystflåten i fiske etter NVG sild. • Fiskeridirektoratet henviser til kystfiskarlaget for problemløsning. Kommentar: • Det planlegges flytebrygge i området Stor-Juvika. Dette innebærer anlegg i sjøen i området som består av forankringskjettinger samt selve flytebrygga. Det opplyses av grunneier at området ikke har vært brukt som låssettingsplass så lenge han husker. Storjuvika anses uansett så stor (144m bred) at en flytebrygge ikke vil være til hinder for bruken av området som låssettingsplass. • Det har vært kontakt med Kystfiskarlaget ved Ove Morgen Hagen. Han opplyser: Brev fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag datert 16.03.2012. (vedlegg 10) Uttalelse: • Landbruk- ingen merknader. • Kommunalavdelingen –minner om sjekkliste om samfunnssikkerhet i arealplanlegging. • Mijøvernavdelingen. o Minner om regjeringen de siste årene (2006-2007) har skjerpet krav om streng holdning til bygging i 100m belte langs sjø, men viser og til åpning for bygging i området nærmere enn 100m som er kategorisert som mindre press og at dette området er definert som ett området med mindre press. o Hevder videre at planområdet ikke er klarert i kommuneplan noe som medfører krav til bl.a. planprogram. o De mener at planen er alt for stor og vil fremme innsigelse hvis planen ikke reduseres og at hyttene trekkes ut fra 100 meters belte. Kommentar: • • Etter planleggers syn har regjeringen lempet på krav til bygging i 100meter beltet. Ikke skjerpet kravet som det hevdes fra Miljøvernavdelingen. Hva som er skrevet i 20062007 er ikke de siste årene. Hva som er skrevet de siste årene er at regjeringen i 2011 lemper på krav til utbygging i 100 meter beltet. Det er utarbeidet en liste over kommuner som vurderes som mulig og lempe på kravet om utbygging i 100 meters belte. Nærøy kommune er på den liste. Det er vurdert alternative plassering av hyttene i området, men for å sikre minst mulig miljøskader i form av mye sprenging i forbindelse med vei og grøftebygging er den beste løsning for området at hyttene plasseres der de nå er planlagt. Viser og til at eksisterende tomter (som og ligger i 100meters beltet) er lagt på steder som gir minst mulig miljøskader ved utbygging av området. Det er i planen innlagt hensynssone friluft for å sikre at ett belte langs sjøen ikke blir privatisert. I dette beltet vil det naturlig bli stier som vil fungere som tursti for allmennheten og de som skal bygge i området. Ing. Jorleif Lian AS Side 11 Rådgivende ingeniør • • • • • I følge opplysninger gitt av kommunen i forhåndskonferansen (vedlegg 4), er det i kommuenplanen arealdel åpnet for regulering av hele området som nå foreslås regulert. Miljøvernavdelinger mener at feltet er for stort. Utbygger har mange henvendelser fra personer som ønsker å bygge i området og ser ingen problemer med å få solgt de fleste tomtene. Det er grunneier som velger å bygge ut og det han som løper all risiko og er vel den som best kan vurdere behovet. Tidligere tomter som er godkjent fradelt er solgt og en av tomtene er bebygd. I tillegg foreligger midlertidige avtaler på kjøp av ytterligere 5 av tomtene som nå reguleres inn. Dette mener vi viser at interessen for bygging i området er stor og at Miljøvern-avdelingen tar feil i sin oppfatning av at planene er for stor. Stor og litj Juvika er skjermet for utbygging og området er planlagt lagt til rette for allmennheten med parkeringsplasser og gangveier. Med denne vil det og bli enkelt for funksjonshemmede å komme ned til badestranda. Store deler av hyttefeltet er innenfor 100metersbeltet i strandsonen. Konsekvensen av utbygging i strandsonen her vil være liten i sett i lys av den lange kystlinjen en har i Arnøyfjorden. I tillegg er området Steine-Abelvær blitt fortettet av fritidsbebyggelse og denne planen vil etter planleggers syn være en fortetting/utvidelse av fritidsbebyggelse hvor utbygging av 100meter beltet må være akseptert. Hvis det ikke skal være bebyggelse i strandsonen i området vil oppdragsgiver stoppe planlegging av feltet. Det er etterspørsel etter både boligtomter og hyttetomter og en stans i arbeidet med planen vil være ett tilbakeslag i forsøket på å få flere til å flytte til området Nærøy og da spesielt Steine-Abelvær-området. Brev fra Fylkeskommunen datert 28.03.2012. (vedlegg 11) Uttalelse: • Mener området bør begrenses til området øst for Stor Juvika og at strandsonen ikke bygges ned. Videre at kommunen tar en vurdering på hvor det skal etableres hyttefelt og da primært gjennom rullering av kommuneplanen . • Fylkesarkeologen vil han en befaring i området. Kommentar: • • • Viser til kommentar til fylkesmannen ovenfor. Fylkesarkeologen krav om befaring tas til etteretning. Hele området er godkjent som utbyggingsområdet i kommuneplanen. Brev fra Fiskeridirektoratet datert 16.03.2012. (vedlegg 12) Uttalelse: • Minner at Stor Juvika er en aktuell kaste og lassetingsplass for sildefiske samt at det i området er registrert gyteområdet for torsk. Kommentar: • Viser til kommentar til uttalelser fra Kystfiskarlaget. Ing. Jorleif Lian AS Side 12 Rådgivende ingeniør Brev fra Reindriftsforvaltningen datert 08.05.2012. (vedlegg 13) Uttalelse: • Mener planen ikke er i tråd med kommuneplanen og at det bør vurderes om det er nødvendig med en konsekvenseutredning. Mener videre at utbygging ikke vil komme i stor konflikt med sentrale vinterbeiteområder. Kommentar: Det ble under oppstartmøte diskutert om det burde være planprogram (og da konsekvensutredning) i forkant. Det ble konkludert med at det i kommuneplanen allerede var åpnet for utbygging i området og at det da ikke var nødvendig med ytterligere vurderinger utover hva som detaljreguleringen gir. Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 20120113 2012/812-10 Gretha M. Fosseng 30.03.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 42/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Søknad om godkjenning av planprogram for Valmyra Motorpark, etter høring/offentlig ettersyn Tiltakshaver: NMK Ytre Namdal v/Nina Rian, Reinbakkan 6, 7863 Overhalla Planlegger: Namdal Ingeniør- og Byggtjenester AS, Solsida Næringsområde, 7970 Kolvereid Eiendom: Gnr. 26 bnr. 9, 15 og 28, Valmyra ! Saksdokumenter sendt utvalgsmedlemmene: Forslag til planprogram av 07.07.2012 m/ vedlegg - innkomne uttalelser fra sektormyndigheter - innkomne merknader fra naboer (eiere av naboeiendommer), beboere og eiere av fritidseiendommer i området. ! Saksdokument for øvrig: Sak 55/10 i Utvalg for drift og utvikling Bakgrunn På bakgrunn av søknad fra NMK Ytre Namdal v/Nina Rian om "omregulering/dispensasjon fra kommuneplanens areal" for etablering av motorstadion v/Valmyra, ble følgende vedtatt i sak 55/10 av 06.07.2010: "Utvalg for drift og utvikling vil med bakgrunn i innkomne uttalelser fra berørte sektormyndigheter, anbefale at det gjennomføres en planprosess, her gjennom at det iverksettes arbeid med utarbeidelse av reguleringsplan som grunnlag for evt. etablering av motorstadion v/Valmyr." Det er senere avholdt befaring mellom tiltakshaver og representanter fra reindriftsnæringa/ reindriftsforvaltningen, hvor også representanter fra kommuneadministrasjonen møtte. Tiltakshaver har ellers redegjort om sine planer overfor kommunens politikere. Det er avholdt oppstartsmøte med kommunen. Det er gjennomført kunngjøring av oppstart av planarbeidet og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn (perioden 23.07.12 -03.09.12), samt oversendt naboer og berørte sektormyndigheter jfr. plan- og bygningslovens (PBL) § 12-8 og § 12-9. Berørte planområde utgjør ca. 120 da, bestående av myr, fjell, eldre grustak og noe dyrka mark. Av PBL`s § 12-9 framgår ellers at for planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i PBL`s § 4-1. Da framtidig reguleringsplan/tiltak kan få vesentlig virkning for miljø og samfunn jfr. PBL`s § 4-2, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning. Det kreves også en samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse jfr. PBL`s § 4.3. Dette framgår ikke direkte av planprogrammet, men for de planer som omfattes av et særskilt krav til konsekvensutredning, vil risiko- og sårbarhetsanalysen som hovedregel inngå som en del av de utredninger som skal gjennomføres i denne sammenhengen. Opplegget for arbeidet med risikoog sårbarhetsanalyse må da tas inn i planprogrammet. Plikten til å få utført en slik analyse vil som hovedregel ligge på forslagsstilleren for planen. Av planprogrammet framkommer ellers: Planarbeidet skal munne ut med en godkjent reguleringsplan, som igjen gir tiltakshaveren anledning til å gå videre med søke- og byggeprosessen. Området skal reguleres til å omfatte flere grener innen motorsport. Foruten banene, vil arealet bli regulert til innkjøring, parkeringsarealer, depot, område for publikum, lekeplass, klubbhus, kiosk og sanitærbygg. Det framgår at følgende skal konsekvensutredes: ! Landskap - lokal landskapskarakter - sårbarhet - synlighet, fjernvirkning, influensområde ! Vegetasjon og fauna - geologi - ferskvannsressurser - plante- og dyreliv ! Friluftsliv - friluftsaktiviteter - jakt, fiske og annet friluftsliv ! Forurensning - støy i influensområde - forurensningskilder - avrenning til bekkedraget og grunnvannet - klima/miljø ! Samfunn - virkning til næringslivet og sysselsetting - aktivitetstilbud - ungdomsarbeid ! Trafikk - endring i trafikkbilde, spesielt under løp ! Reindrift - endring i beiteforhold - endring i driveleia ! Jordbruk - dyrkbar jord - drifts- og miljømessige konsekvenser ! Folkehelse - mentalhelse ! Funksjonshemming - universell utforming - deltakelse i aktiviteter ! Kulturminner - arkeologisk utredning Det er vedlagt en framdriftplan for planarbeidet, men denne er pr. dato ikke revidert. Av uttalelser fra berørte sektormyndigheter, så framkommer innspill i forhold til utredning av overnevnte tema som skal konsekvensutredes og hvor det vises til retningslinjer for behandling av div. berørte tema i arealplansammenheng. Det er ikke framkommet innspill om at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Kulturminnemyndighet, her v/Fylkeskommunen og Sametinget, har krevd undersøkelser i planområde som grunnlag for den videre behandling. Mht. til Statens vegvesen sin uttalelse av 14.08.2012, så bemerker saksbehandler at vegvesenet gjennom sin uttalelse av 22.04.2010 til dispensasjonssak/forhåndshøring, innvilget avkjørselstillatelse til omsøkte bruk. Ut fra tidsperspektivet (3 år) går nå tillatelsen imidlertid ut. Det er ellers fremmet skriv fra naboer, grunneiere og beboere i området, hvor de på det sterkeste går imot en etablering av motorsportbane i aktuelle område og krever konsekvensutredning for en rekke tema. Disse tema og flere til er en del av planlagt konsekvensutredning. Vurdering På bakgrunn av framlagte planprogram, innspill etter offentlig ettersyn og høring hos sektormyndigheter, synes som grunnlaget for å fastsette framlagte planprogram for Valmyra Motorpark er tilstede med tillegg om at det etter PBL`s § 4.3 kreves en samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse jfr. bakgrunnsopplysning. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens (PBL) § 12-9, fastsetter Utvalg for drift og utvikling planprogram av 07.07.2012 for Valmyra Motorpark med følgende tillegg: ! Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse skal utarbeides jfr. PBL`s § 4.3. Det vises til delegasjonsreglementet pkt. 7.1 Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 81/13 2013/156-10 Gretha M. Fosseng 30.03.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 43/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Søknad om dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og kommuneplanens arealdel, søknad om tillatelse i tiltak påbygg og ombygging av naust, samt søknad om utslippstillatelse Tiltakshaver: Eidshaug Båtforening v/Ivar Karlsaune, Eidshaug, 7940 Ottersøy Ansvarlig søker: Namdal Ingeniør- og Byggtjenester AS, Solsida Næringsområde, 7970 Kolvereid Byggeplass: Gnr. 81 bnr. 13, Eidshaug Saksdokumenter: Søknad - tegninger - gjenpart nabovarsel - nabomerknad - naboerklæring situasjonsplan - div. uttalelser Bakgrunn Båtforeningen har fremmet søknad om påbygg/ombygging av eksisterende naust. Naustet slik det nå framstår med en grunnflate på 33 m2, har i utgangspunktet vært benyttet til lagring av foreningens "utstyr" og ikke som tradisjonelt naust/båtlager. Eksisterende 1. etasje ønskes inndelt gjennom anlegg av bad- og vaskerom som et tilbud til brukerne av havna (besøkende/gjestehavn), samt at det planlegges påbygg i en etasje (loft 24 m2) til møterom og rom for sammenkomster for foreningen jfr. søknadsopplysning. Det er også vedlagt søknad om utslippstillatelse fra bygget. Namdal Ingeniør- og Byggtjenester AS søker om ansvarsrett for funksjonene: Ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende for bygninger og installasjoner, tiltaksklasse 1. Foretaket har sentral godkjenning. Weddes Rørservice AS søker om ansvarsrett, herunder lokal godkjenning av foretak med ansvarsrett for funksjonene: Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for sanitærinstallasjoner, tiltaksklasse 1. Foretaket har sentral godkjenning for utførelse og tidligere gitt lokal godkjenning for prosjekteringsansvar. Viktor Østevik søker om ansvarsrett for funksjonene: Ansvarlig prosjektering og ansvarlig utførelse av stikkledninger og avløpsanlegg, tiltaksklasse 1. Foretaket har sentral godkjenning. Malermesteren i Ytre Namdal AS søker om lokal godkjenning av foretak med ansvarsrett for funksjonene: Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for våtromsarbeider, tiltaksklasse 1. Foretaket er tidligere godkjent for tilsvarende funksjoner. Eidshaug Båtforening søker om ansvarsrett for riving av takkonstruksjon, samt oppbygging av ny loftsetasje, tiltaksklasse 1. Det er framlagt opplysninger som viser at tiltakshaver har kompetanse innenfor berørte ansvarsområde. Tiltaket ligger innenfor LNF-BFE- område i kommuneplanens arealdel og planlagt nytt bruksområde (klubbhus) vil betinge dispensasjon fra planen, likeledes betinge dispensasjon fra PBL`s § 1-8. Naboere og gjenboere er varslet om arbeidet jfr. PBL`s § 21-3. Fra eier av gnr. 81 bnr. 5 og 13, Odd Eidshaug, grunneier hvor bygget ligger, er det vedlagt erklæring hvor det framgår at grunneier ikke har merknader til planlagte tiltak. Fra eier av tilstøtende eiendom gnr. 81 bnr. 1, Lill Tordis Valle Eidshaug, er følgende merknad gitt: "I forbindelse med at Eidshaug Båtforening skal utvide "klubbhuset" sitt med sanitære bekvemmeligheter og således må ha septiktank og framføring av avløpsletning for påkobling til felleskloakken som kan berøre min eigendom Gr.n 81 Br.n 1 i Eidshaugvågen har eg følgende bemerkninger som det må takes hensyn til. Det er en nausttomt som er tinglyst på Ole Herman Hoelstad som ligger inntil grensen til "klubbhuset", samt at "Eidshaug Gård" skal ha mulighet til oppførsel av naust på same område. Det må takets hensyn til at dette kan bli realisert i fremtiden og at framføring av septiktank og avløpsledning ikke blir til hinder for dette. Blir dette overholt har eg ingen innvendinger mot dette. Min far Bjørnar Eidshaug har fullmakt til å representere mine inntresser." Søknaden er sendt på høring til berørte sektormyndigheter og saksbehandler ga følgende kommentar i fbm. med høringen: Overfor ansvarlig søker/prosjekterende har saksbehandler signalisert at ved en evt. gitt dispensasjon/tillatelse så bør bygningsutforming vurderes på nytt, herunder at planlagt veranda bør fjernes, samt noe revidering av fasade med tanke på et mer tradisjonelt bygg. Følgende uttalelser er gitt: Kystverket "Kystverket har vurdert søknaden opp mot formålet i havne- og farvannsloven og har på nåværende tidspunkt ikke vesentlige merknader til tiltaket." Fylkesmannen i Nord- Trøndelag "Landbruksavdelingen Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale landbruksinteresser ingen merknader til søknaden. Miljøvernavdelingen Det aktuelle naustet ligger lokalisert sammen med parkeringsplass og småbåtanlegg i Eidshaugvågen. Ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøverninteresser har vi ingen merknader til påbygging av naustet for å etablere sanitære fasiliteter og møtelokale. Kommunalavdelingen Fylkesmannen minner på generelt grunnlag om at nødvendige samfunnssikkerhetshensyn, inkludert tilpasning til et endret klima, skal vurderes i hht pb1. §§ 4-3 og 19-2 3.1edd." Nord- Trøndelag fylkeskommune "Plan- og friluftslivsforhold: Vi støtter kommunens merknader om at ombygging bør tilpasses formålet naust/båthus. Ut over dette har vi ikke merknader til søknaden. Kulturminner: Vi har undersøkt om tiltaket er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) §3. (Denne uttalelsen gjelder automatisk freda kulturminner). Gjennom søk i arkiv, askeladden.ra.no og vurdering av terrenget finner vi at det ikke foreligger slik konflikt, jfr også KML §8.1. Vi har derfor ingen innvendinger til planen. Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet." Tiltaket vil ikke medføre konflikter i forhold til Naturmangfoldsloven. Vurdering Med tanke på dispensasjon fra PBL`s § 1-8, så er bygningen etablert fra tidligere, samt at det utenfor omsøkte bygning er etablert et felles flytebryggeanlegg. Tiltaket med utnytting av loftsetasje/klubbhus for medlemmene av båtforeningen, samt at det gis et tilbud om toalett/dusjanlegg for brukere av havna, synes ikke å medføre ulemper for bruken av strandsonen forøvrig. Mht. etablering av avløpsanlegg i område, så er dette planlagt slik at det ikke medfører ulemper. Ledningsanlegg vil sikres forsvarlig på sjøbunnen, samt at utslippsledning vil bli liggende med utløp min. 2 m under laveste lavvann i samsvar med forurensningsforskriften. Ang. dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, så anses omsøkte tiltak/påbygg ikke å medføre ulemper for områdebruken slik den er nå eller for evt. framtidig utnytting av området. Dette da tiltaket er relatert til bruksområde/båthavna som allerede er etablert. Ang. ansvarssøknad fra båtforening/tiltakshaver, så er påbygget av begrenset omfang, < 50 m2, i tiltaksklasse 1, samt at det er gitt opplysninger om kompetanse blant foreningen medlemmer, slik at foreningen bør få ansvarsretten selv. Dette i samsvar med den praksis som kommunen tidligere har fulgt. Med hensyn til søknader om ansvarsrett for øvrig, så kan disse godkjennes. Med tanke på bygningsutforming, så vurderes at planlagte veranda ikke harmonerer med bebyggelsen for øvrig i området, her naust og sjøhus. Det anbefales derfor at den ikke godkjennes. Vindusutforming i gavlvegg bør også tilpasses en mer tradisjonell stil. Det vises ellers til merknad fra nabo. Tiltaket forutsettes derfor at disse følges, alt. kan det utløse merknad som må tas spesielt opp til behandling i utvalget. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens (PBL) § 19-2 gis det dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og fra kommuneplanens arealdel for planlagte påbygg/ombygging av naust. Dispensasjon gis med grunnlag i at områdebruken ikke endres vesentlig og at tiltaket er relatert til bruken av tilliggende felles flytebryggeanlegg jfr. ellers saksopplysning og vurdering. Med hjemmel i PBL`s § 20-1 gis det tillatelse til tiltak - igangsettingstillatelse for omsøkte påbygg/ombygging av naust på følgende vilkår jfr. saksvurdering: ! Planlagte veranda mot øst godkjennes ikke ! Vinduer i gavlvegg på loftsetasje mot øst må tilpasses bygget for øvrig og utføres i mer tradisjonell stil. Arbeidet må gjennomføres i samsvar med PBL og tilhørende forskrifter. Det vises spesielt til lovens § 21-10, sluttkontroll og ferdigattest. I medhold av Forskrift om begrensning av forurensning jfr. § 12-5, gis det utslippstillatelse som omsøkt for eiendommen gnr. 81 bnr. 13 og på vilkår av at anlegget etableres og drives i samsvar med forskriften. Her vises spesielt til forskriftens § 12-9, § 12-11 og § 12-12. Namdal Ingeniør- og Byggtjenester AS gis ansvarsrett som omsøkt jfr. PBL`s § 22-3, § 23-4 og § 23-5. Weddes Rørservice AS gis ansvarsrett, herunder lokal godkjenning av foretak som omsøkt jfr. PBL`s § 22-3, § 23-5 og § 23-6. Viktor Østevik gis ansvarsrett som omsøkt jfr. PBL`s § 22-3, § 23-5 og § 23-6. Malermesteren i Ytre Namdal AS gis lokal godkjenning av foretak med ansvarsrett som omsøkt jfr. PBL`s § 22-3, § 23-5 og § 23-6. Eidshaug Båtforening gis ansvarsrett som omsøkt jfr. PBL`s § 22-3 og § 23-6 jfr. saksvurdering. Det vises ellers til merknad fra nabo. Det vises til kommunens delegasjonsreglement kt. 7.1. Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: 2013/103-14 Saksbehandler: Gretha M. Fosseng Dato: 03.04.2013 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 44/13 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 04.04.2013 Sak: Søknad om tillatelse til tiltak - etablering av støyvoll Tiltakshavere: Brita og Erik Jakobsen, Marøya, 7900 Rørvik Ansvarlig søker: Paulsen Maskin AS, Solsida Næringsområde, 7970 Kolvereid Eiendom: Gnr. 14 bnr. 5, Marøya Saksdokumenter: Søknad - situasjonsplan - søknad om ansvarsrett - div. uttalelser Bakgrunn Det er fremmet søknad om støyvoll mot fv. 770 på eiendommen gnr. 14 bnr. 5. Støyvollen er planlagt i forlengelse av mindre høydedrag/fjellrygg og vil ha en høyde fra 1 - 3 m og ca. 60 m lang. I kommunedelplanen for Marøya ligger tiltaket innenfor LNF-R- område og delvis innenfor hensynssone reindrift. I tillegg ligger tiltaket nært inntil fylkesvegen. Søknaden er sendt på høring til berørte sektormyndigheter og følgende uttalelser er gitt: Reindriftsforvaltningen Nord- Trøndelag "Viser til brev datert 24.01.2013. Vi har ikke mottatt noen uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt. Saken gjelder etablering av støyvoll mot Fv. 770 på Marøya. Støyvoll blir dels liggende innenfor hensynssone reindrift i kommunedelplan for Marøya. Hensynssonen er inntegnet for å sikre flyttlei for rein over Marøya. Etter det reindriftsagronomen kan se vil ikke støyvollen være et vesentlig hinder ved flytting av rein. Reindriftsforvaltningen går ikke i mot tiltaket, med forutsetning om at støyvollen ikke bygges nærmere veien enn omsøkt." Reindriftsforvaltningen Nordland " I forhold til avgrensningen til hensynssonen reindrift har verken Reindriftsforvaltningen eller det berørte reinbeitedistriktet Voengelh-Njaarke noen merknader til etablering av støyvoll. Formålet er ikke av stor arealbetydning ved plassering mellom eksisterende bebyggelse og fylkesveg 770." Jordbrukssjefen " Det gis dispensasjon fra jordlovens § 9, og omsøkt etablering av støyvoll godkjennes." Statens vegvesen "Vi vil ikke motsette oss at det anlegges støyvoll på følgende vilkår: • Tiltakshaver skal undersøke grunnforholdene på stedet og være sikker på at tiltaket ikke medfører destabilisering av terreng og/eller utglidning før arbeid iverksettes. • Fyllingsfoten på støyvoll skal ligge minst 14 meter fra senterlinje på fv. 770. Det vises til skisse mottatt på e-post fra Nærøy kommune, datert 22. januar 2013. • Sikten i avkjørselen ved planlagt støyvoll skal ikke bli mindre som følge av støyvollen." Paulsen Maskin AS søker om ansvarsrett for funksjonene: Ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for anleggstiltak, tiltaksklasse 1. Foretaket har sentral godkjenning. Vurdering Da berørte sektormyndigheter på vilkår stiller seg positiv til tiltaket og ansvarssøknad bør godkjennes, anbefales at tillatelse gis som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens (PBL) § 20-1 gis det tillatelse til tiltak igangsettingstillatelse for omsøkte støyvoll på gnr. 14 bnr. 5 og på vilkår gitt av berørte sektormyndigheter jfr. spesielt uttalelse fra Statens vegvesen. Paulsen Maskin AS gis ansvarsrett som omsøkt jfr. PBL`s § 22-3, § 23-4, § 23-5 og § 23-6. Det vises til kommunens delegasjonsreglement pkt. 7.1.
![[Klikk her, og skriv inn mottaker]](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002815030_1-020cbb93ad0f565b6f1304da4d7acea8-250x500.png)
© Copyright 2024