Nr. 5 | aug. 2013 | 66. árið Kirkjuligt Missiónsblað GUÐ Guð er á himnum. Dán. 2, 28. ER Á HIMNUM tað ytra, hevur ein kristin bert við Guð at gera? Tað tekur dygt, tá ið Guð agar. Hendir tað Ikki einans vantrúarinnar børn gloyma tað. gjøgnum onnur menniskju, kennist tað Eisini Guðs børn kunnu liva og láta, sum var órættvíst. Men tú mást ikki lata teg avmarka eingin Guð á himni. av tí, tíni eygu síggja og títt vit kann fata. Lít upp um tað. Sært tú alt, tú møtir, í ljósinum av, at Guð er á himnum? Gevur tú tær far um, at tað ikki er Guð er á himnum. tilvildin, ið ræður? Hevur tú skilt, at handan alt Kirkjuligt Missiónsblað Tá ið eitt Guðs barn verður agað, er tað Guð, ið agar. Harrin vil, at tú skalt boyggja teg og taka við aga frá honum. Harrin vil tala við teg av nýggjum. Tí leggur hann sína hond tungt á teg. Hann ger tað ikki í vreiði. Guðs agi er prógv um hansara kærleika. Bræv nr. 8 17-7-2013 Nú er av álvara summar her í landinum. Ofta Mitt í allari mótgongd og neyð er tað ein er meir enn 40 hitastig í skugganum og vifturnar undurfull troyst í orðunum: Guð er á himnum. koyra í alt samdøgrið. Men summarið er eisini arbeiðstíð - tí í Guds ríki er ongin frídagur. Harrin kann fría teg - sama hvørja trongd, tú Hvønn dag hava vit til uppgávu at vera ljós og so ert komin í. Hoyrir tú honum til, vil hann salt. gera tað. Harrin er tín hirði. Eina góðska og Í endanum av juni og byrjanini av juli vóru vit náði fylgja tær allar tínar lívsins dagar. við sum leiðarar á barnalegum. Ein kristin Í myrkrinum frá trúarivanum sært tú ikki, at felagsskapur hevur í fleiri ár skipað fyri Guð er á himnum. Tú sært bara myrkur og barnalegum við kristnum innihaldi. Fyrst vóru tung skýggj yvir tær. Men handan tey er Guð. vit øll við á eini legu fyri tey 7-10 ára gomlu og Ein dag hvørva skýggini. Tað syrgir Harrin fyri. seinni var S einsamallur við á eini legu fyri 11Guð er á himnum og hann fríar úr allari neyð. 14 ára gomul, har hann undirvísti á leguni. Hetta var ein sera stór uppliving fyri okkum øll. Lyft tíni eygu til Harrans. Dvøl við hansara Sjálvandi vóru nógv stuttlig spøl á skránni og veldiga mátt. Hann nýtir støðugt sín mátt til eisini høvdu vit skattaveiðu, postarenningar og legubál hvørt kvøld. Men tað størsta var at frelsu fyri tey, sum hoyra honum til. síggja, hvussu børn (nógv við ikki-trúgvandi Hann ger tað aftur. Hann hyggur eftir tær. foreldrum) hoyrdu gleðiboðskapin og komu Hann grípur inn, hvussu svart tað so enn tykist til trúgv. Tá ið báðar legurnar vóru lidnar høvdu 21 børn vitna um, at tey vóru komin til trúgv á tær rundan um teg. Jesus - so orsøk er at vera takksamur. Skjótt kemur tann dagur, tá ið tú við fagnaði Legurnar spæla eisini ein annan leiklut, tí fleiri skalt rópa: Guð er á himnum! av børnunum koma úr býum, har tey kanska Ein skari er á jørð, ið dagliga prísar Guði við eru tey einastu kristnu. Tískil hava legurnar ein hesum orðunum. Tey fara at gera tað sama í stóran týdning fyri børnini, soleiðis at tey síggja himli. Sæl(ur) ert tú, um tú verður við í tí at tað eisini eru onnur trúgvandi í landinum og at onnur børn eru í somu støðu sum tey. skaranum. Vit høvdu eisini eina aðra stóra uppliving síðsta sunnudag. Vit vóru í staðbundnu kirkjuni, Hans Erik Nissen sum vit plaga at ganga í. Har hittu vit eina týtt Marna Ellingsgaard útlendska gentu, sum vit ikki høvdu møtt áður. Ein staðbundin drongur var við henni og vit 2 Nr. 5 | aug. 2013 | 66. árið Kirkjuligt Missiónsblað fóru at práta saman. Tað vísti seg, at hetta var fyrstu ferð, hann var í kirkju og at hann mest sum onki visti um kristindómin. So fyrst prátaðu vit í meir enn ein tíma saman. Prátið gekk sera væl og knappliga letur úr honum: “Ja, men hetta tykist jú alt ov lætt. Eg skal jú onki gera”. Tá var eg vísir í, at hann hevði skilt evangeliið - tí vit fáa veruliga frelsuna fyri onki. Eftir hetta prátaðu vit við prestin, sum dugdi sera væl at svara hesum unga manni. Tá ið samrøðan var liðug, fekk hann eina Bíbliu, so nú mugu vit biðja um, at hann fer at lesa og at hann má koma til trúgv. tað hevur eydnast okkum at finna eina nýggja íbúð. Íbúðin er eisini nærri skúlan hjá okkara elstu dóttir, so tað eisini eitt pluss. J og genturnar gera seg klárar at fara heim í samband við barnsburðin. Ein systur J hevur vitja ta seinastu vikuna og verður her eina viku afturat, soleiðis at tær kunnu ferðast heimaftur saman. S skal hava eina møtirøð í Danmark og eftir hetta kemur hann eisini heim til Føroya seint í august. Vit gleða okkum at koma heim og vera saman við tykkum øllum. Við ynski um Guds signing, Annars fyrireika vit okkum til at flyta í eina aðra íbúð her í býnum. Okkara núverandi íbúð er ikki í góðum standi og tað verður sera kalt inni um veturin. Tí eru vit sera takksom fyri, at J&S 3 Kirkjuligt Missiónsblað At byggja á klett 2. partur Í fjallaprædikuni síggja vit, at Jesus avgjørt ikki tekur lógina av. Men hann sigur tvørtur ímóti, at hann er komin at fullføra lógina. teir skulu gera sær tankar um at sleppa undan loganum, sum ríki maður er endaður í. Og sigur hann, at um teir ikki vilja lurta eftir teimum, tá munnu teir heldur ikki taka eftir, um onkur reis upp Hetta sama síggja vit eisini í Luk. 16, frá deyðum. hvar hann sigur, at tað er lættari, at himmalin og jørðin ganga undir, enn at Hyggja vit so upp á himmalin og út yvir eitt flindur av lógini fellur av (v. 17). Her jørðina, so síggja hesi fyri okkum næstan undirstrikar hann tað við at siga: Hvør út sum um tey ikki kunnu ganga undir. Og tann, ið skilst við konu sína og giftist hyggja vit so at Guðs lóg, so hugsa vit við eini aðrari, drívur hor; og hvør lættliga, at tað má vera lættari at hon tann, sum giftist við konu, ið er skild fellur av. frá manninum, drívur hor. Men Jesus sigur tað øvugta. Hvussu ber Síðani sigur hann frá um ríka mann og tað til? Fyri tað fyrsta er Guð soleiðis, Lázarus, hvar hann vísir á at brøður ríka at tá ið hann sigur nakað, so hendir tað. mugu lýða á Móses og profetarnar, um Hann beyð, og so tað stóð (Sl.33,9). 4 Nr. 5 | aug. 2013 | 66. árið Kirkjuligt Missiónsblað Fyri tað næsta, so er Guð heilagur. Og skal nakar koma inn í himmiríkið, so má hann eisini vera heilagur, líka sum Guð er heilagur. Hann má vera fullkomin, líka sum Guð er fullkomin (Matt.5,48). Tí sigur Jesus við teir, sum komu til hansara við kvinnuni, sum var tikin í tí at dríva hor: »Tann av tykkum, sum syndaleysur er, kasti fyrstur stein á hana!« Tað var hetta, sum Jesus kravdi í síni læru. Tann, sum syndaleysur er. Hvør er syndaleysur? sekur í øllum. Hon má vera fullkomin (jvf. Matt.5,48). Ikki hin minsti bókstavur ella eitt flindur av lógini skal strikast, sigur Jesus (Matt.5,18). Tí sigur Jákup eisini í Ják.2,10, at um einhvør heldur alla lógina, men snávar í einum luti, tá er hann vorðin Jesus sigur við hann: »Vilt tú vera fullkomin, tá far og sel alla ogn tína og gev teimum fátæku, og tú skalt eiga dýran grip í himli; og kom so og fylg mær!« Og so sigur Jesus, at hvør tann, sum hoyrir hesi orðini og ger eftir teimum, skal líknast við ein vitugan mann, sum bygdi hús sítt á hellubotn. Men hvør tann, sum hoyrir orðini og ikki ger eftir teimum, skal líknast við ein fávitskutan mann, sum bygdi hús sítt á kyksendi. Hetta sigur Jesus, og soleiðis lærur hann sínar lærisveinar. Vit síggja tað her, at smalur er vegurin og trongt er portrið, Einaferð kom ein til Jesus og segði við sum førir til lívs. Og Jesus sigur eisini, hann: »Góði meistari, hvat skal eg gera, at tey eru fá, sum finna hann (Matt.7,14). at eg kann arva ævigt lív?« Men Jesus segði við hann: »Hví kallar tú meg Tað undarliga við hesum er, at tá ið vit góðan? Eingin er góður uttan ein, tað lesa hesi orðini, so hava vit lyndi til at er Guð. (Luk.18,18-19) koyra tey frá okkum og siga, at sjálvandi meinar hann tað ikki soleiðis, og so gera Guð er góður, Guð er heilagur, t.v.s. m.a. vit okkum ein lættari veg, enn hendan, sum at Guð er syndaleysur. Tí kundi hesin av Jesus teknar upp fyri okkum. røttum siga við Jesus: Góði meistari! Tí at Jesus er Guð. Men eisini til hendan Hetta sama síggja vit eisini, tá ið hin ríki svarar Jesus við at vísa til boðini: Boðini unglingin kemur til Jesus og spyr, hvat kennir tú: Tú mást ikki dríva hor; tú gott hann skal gera, fyri at vinna ævigt lív. mást ikki sláa í hel; tú mást ikki stjala; Jesus svarar honum: Halt boðini! Men tú mást ikki siga rangan vitnisburð; hann koyrir tað frá sær við at spyrja; æra faðir tín og móður tína.« Jesus hvørji. Og tá ið Jesus hevur sagt honum, sigur við øðrum orðum, at um tú vilt arva at tað eru tey tíggju boðini, so sigur hann, ævigt lív, so halt boðini. Júst sum í at hann hevur hildið alt hetta. Men hann fjallaprædikuni. Rættvísin má vera betri hevur tó varhugan av at tað er okkurt, sum enn tann hjá farisearunum og teimum manglar. So hann spyr; hvat vantar mær skriftlærdu. enn? 5 Kirkjuligt Missiónsblað konuni, sum var tikin í hordómi. Og teir, sum høvdu drigið hana við til Jesus mugu eisini doyggja. Eingin var syndaleysur av teimum. Teir rýmdu allir. Her er Jesus komin inn til hjartað á ríka unglinganum. Og soleiðis vil hann eisini koma inn til okkara hjarta. – Har, sum skattur tín er, har man eisini hjarta títt vera. Men Jesus sigur við konuna: Dómfeldi eingin teg? Nú stendur hon einsamøll saman við honum, tí einasta, sum syndaleysur er. Hann, sum hevur rætt til at døma hana. Men hann sigur við hana: »Eg dómfelli teg ikki heldur. Far avstað, synda ikki longur!« Her bleiv vegurin ov smalur hjá hinum ríka. Og her er vegurin eisini ov smalur hjá tær og hjá mær. Okkara muður verður teptur. Vit standa sek fyri Guði, sum krevur, at vit skulu vera syndaleys, fullkomin. Hví sigur Jesus soleiðis? Jú, tað kann Jóhannes ápostul siga okkum í Jóh.3,17: Tí at ikki sendi Guð sonin í heimin, til tess at hann skal døma heimin, men til tess at heimurin skal verða frelstur við honum. Tá ið Jesus gekk her á foldum, var hann altso ikki komin her til tess at døma heimin, ella at avtaka lógina, men fyri at fullføra lógina og fyri at heimurin skal verða frelstur við honum. Dan Jógvan Eliassen Framhald í næsta blaði »Tann av tykkum, sum syndaleysur er, kasti fyrstur stein á hana!« segði Jesus. Jesus vísti teimum á hjartað. – Hvør av tykkum her vil stíga fram og siga, at hann er syndaleysur? – Eingin. Tá ið Guð hyggur at konuni, sum hevði drivið hor og so teimum, sum komu við henni til Jesus. So sær Guð tað soleiðis, at tað er eingin munur. Øll hava syndað (Rom.3). Og løn syndarinnar er deyði. Altso mugu tú og eg doyggja saman við “Biðið fyri arbeiðinum!” 6 Nr. 5 | aug. 2013 | 66. árið Kirkjuligt Missiónsblað Fællesbrev nr. 103 Sumbawanga d. 23.07.2013 Anne-Lene og Peter skriva Matema Åh, de penge synge og spille i forbindelse med det, de havde lært i musikundervisningen. Det vækker altid jubel. Den konstituerede generalsekretær prædikede og jo, vi hørte da om Jesus, men det handlede meget om, at kirkens økonomi havde sine kilder fra neden og ikke fra oven. Altså, det var ikke kirkens ledelse kirkens midler skulle komme fra, men fra menighederne. Og det kan han jo have ganske ret i. Penge fra neden men forvaltet godt fra oven. Samtidig blev der samlet lidt over tre millioner shilling ind til en bil til bibelskolen. Det er så andet år i træk, og der vil nok gå mange år endnu, før pengene er hjemme, da de to første år har givet ca. 5 millioner, og de mener, at man kan få en brugbar mindre bil for 15 millioner. Men ét er at købe en bil, det er let nok, noget andet er at vedligeholde. Bibelskolens traktor holder stille, da oliepumpen er gået i stykker, og der er ikke Ingen penge til studietur, så det årlige fællesmøde for alle Brødrekirkens bibelskoler, der fandt sted d. 19/7 i Sumbawanga i år, blev forkortet med én dag, men varede reelt kun en halv dag. Ingen penge, så semesterstart er udskudt 14 dage og vi begynder først med ankomst d. 17/8. Ingen penge, så præsterne og kirkens ansatte har endnu ikke fået den løn, de skulle have haft d. 1/7. Så det var en ganske god idé, at vi havde købt en stok kogebananer til hver af lærerne på bibelskolen i Sumbawanga på vejen hjem fra Matema. Dimissionsfest D. 29/6 havde vi dimissions-fest for 6 evangeliststuderende og 6 teologistuderende, hvoraf de fem var ordineret. 3 kor var blevet indbudt, og så skulle de dimitterende også 7 Kirkjuligt Missiónsblað Der tælles stemmer til bispevalget penge til at købe en ny. Indrømmet, vi ville have samlet ind til noget andet end en bil. F.eks. renovation eller til biblioteket. Men vi takker for den tid, vi fik sammen med de 12 dimitterede, og beder om Guds velsignelse over deres fremtidige tjeneste. Uddannelse alene gør det ikke, men det betyder ikke, at den ikke er utrolig vigtig for kirkens tjeneste. der ikke kunne acceptere ordningen med kvindelige præster. Og han skal nu være biskop i et stift, hvor der ikke er kvindelige præster. Og den nyvalgte formand og generalsekretær, der begge var konstitueret i disse embeder, brød nærmest alle demokratiske regler for at få ordningen med kvindelige evangelister igennem tidligere på året. Men da der ikke er nogen som helst drøftelse mellem kandidaterne til disse valg eller blot en offentlig mulighed for at spørge dem, hvor de står og hvordan de vil lede kirken, så sker der nogle valg, som det ikke var sikkert ville ske, hvis der var en åben drøftelse. Synode Efter dimissionsfesten tog Anne-Lene til Dar til sit sædvanlige tjek, mens Peter deltog i kirkens synode. Det mest afgørende ved denne synode var valg til de forskellige ledende poster her iblandt ny biskop. Set fra en bibelsk vinkel, så kaldes der på forbøn for disse nyvalgte mænd og kirkens vej fremover. Den nye biskop, der lige nu er generalsekretær i Brødrekirken i Tanzania, var på et tidspunkt konstitueret rektor på Universitetet i Mbeya, og ønskede da at få smidt alle de lærere ud, Matema Efter synoden gik turen til Mbeya, hvor der var et hav af ting, der skulle ordnes. AnneLene kom med bus fra Dar og vi tog en lille uges tid til Matema, hvor der var tid og ro til 8 Nr. 5 | aug. 2013 | 66. árið Kirkjuligt Missiónsblað Så skal der spises sammen med Robert og Britta og deres børn. en svømmetur og forskellige arbejdsopgaver. Og da vi nåede at være der nogle dage sammen med Samuel og Franziska og deres tre børn, LM-missionærer i Iringa, ja, så nåede vi også til et af børnenes 3 års fødselsdagsfest. På vejen tilbage blev der så købt kogebananer til børnehjemmene i Sumbawanga . I Ifisi, nær Mbeya ,havde vi så fornøjelse af at være sammen med Robert og Britta Andersen og deres fire børn, da de var på ferie i Tanzania. Vi var på et tidspunkt kollegaer på universitetet i Mbeya, mens Robert nu er præst i Hjordkær i Danmark. Bilen blev yderligere fyldt op med flyttegods fra en præst fra Rukwa, der var færdig med sine studier i Mbeya, så der var kun plads til tomlere på forsædet, men den plads blev da også udnyttet. På turen ud var der plads i hele bilen, og da kun to havde bedt om lift fra Sumbawanga til Mbeya, så fik vi bilen fyldt op langs vejen. Politiet To gange blev vi standset af politiet. Den ene gang fordi to betjente ville købe bibler og bøger, så det fik de lov til. Herligt. Anden gang fordi en 10-15 betjente stod og standsede og tjekkede alle biler, og ifølge den betjent, der standsede Peter, så stod han til en bøde på 30.000 shilling, da han kun måtte have passagerer inde i bilen, men den var jo fyldt op med bananer, bibelomslag, flyttegods, m.v. Ja, jo, jeg vil gerne have en kvittering, sagde chaufføren, og da han kom ud af bilen og stod ved siden af de mange betjente, ville han gerne se den lov, der sagde, at man ikke måtte have bagage i bilen. Og det blev sagt så højt, at de andre betjente kunne høre det. Der var så en 9 Kirkjuligt Missiónsblað anden betjent, der pænt ledte chaufføren hen til bilen og sagde: Kør bare. Det var så første gang i Tanzania at chaufføren hørte, at man ikke måtte have bagage i bilen… Hjemme kursus for ledere i kvindearbejdet. Selvom vi ikke har noget ansvar for kurset, så falder der altid lidt opgaver af, når vi er her. Men da vi begge har nogle skriftlige opgaver liggende, skal vi nok få brugt de uger semestret er udskudt. Vi er så hjemme på “hovedbanegården” i Sumbawanga igen, og der er lige nu et tre ugers Kærlig hilsen og Guds fred Anne-Lene og Peter “Biðið fyri arbeiðinum!” 10 Nr. 5 | aug. 2013 | 66. árið Kirkjuligt Missiónsblað Vidnesbyrd om frelse “Og ligesom Moses ophøjede slangen i ørkenen, sådan skal Menneskesønnen ophøjes, for at enhver, som tror, skal have evigt liv i ham.” Joh. 3. 14 Jesus “Vinden blæser, hvorhen den vil og du høre den suse, men du ved ikke, hvor den kommer fra og hvor den farer hen.” Joh. 3. 8 Det her vers handler om Israel på vej til det hellige land. De blev bidt af slanger. Derfor fik Moses besked på rejse en kobberslange på en stang, så enhver der så på den slange blev helbredt. Som slangen blev rejst i ørkenen, sådan blev korset rejst på Golgata, hvor Jesus blev korsfæstet for vores skyld. Hvor Kristus tog dommen for denne verden. Og ved at se på Kristus får vi fred. Nikodemus vidste ikke, at det var sådan, derfor siger Jesus siger også: Sandelig, sandelig siger jeg dig: Den, der ikke bliver født på ny, kan ikke se Guds rige. Vi bliver født på ny, ved at tro på Kristus. Den tro finder du ved at lytte efter Den Hellige Ånd, hvad den har at sige til dig. Helligåndens opgave er, at overbevise folket om synd og dom og retfærdighed. Synden er fordi vi har fjernet os væk fra Gud og må omvendes. Dommen er fordi, at vi har lyttet til denne verden fyrste og 11 Kirkjuligt Missiónsblað har forkastet Gud. Retfærdighed får vi ved at tage imod Kristus. Kristus bliver andet sted kaldt fredsfyrsten. Den fred er ikke en fred som mennesker kan skabe i sig selv, den får vi kun i tro hvor vi stoler på hans nåde. Den har vi selvom det larmer omkring os, har vi freden i vores hjerte. For vi stoler på Kristus, som er vores far. Vi har tilliden til Jesus ligesom barnet har tillid til sin forælder, at de kun vil os det bedste. Den har ikke noget med barnagtighed at gøre, men trofasthed på at Herren vil os det bedste. Uden at vi bliver som børn igen, kommer vi ikke i Himmerige. med tålmodighed. Han har givet menneskeslægten op til 115 år, til at omvende sig – og tage imod Kristus. Det er ikke alle som når så langt, men han banker troligt på din dør, for han er meget tålmodig. Men han har givet mennesket en fri vilje, til at gøre som det vil. Men vi har selv ansvaret – og han tager ikke ansvaret fra os. Han vil have at vi overgiver os selv i hans kærlige hænder. Han tvinger ikke nogen. Tænk over disse linjer, min kære læser – og overgiv dig til Kristus. Amen. Gunnar Joensen Nýggir haldarar Kære ven Tag imod Kristus, han venter på at du svarer. Hjertes håndtag, er kun indenfor. Det er dig, som må lukke op. Han venter på dig Eg ynski at halda “Kirkjuligt Missiónsblað”. Navn: Bústaður: Postnr. og bygd/býur: Undirskrift: At senda til: Kirkjuligt Missiónsblað, Kongsgil 23 kj., FO-100 Tórshavn 12 Nr. 5 | aug. 2013 | 66. árið Kirkjuligt Missiónsblað Gávan Einaferð var tað ein ríkur maður, sum ikki bert hugsaði um seg sjálvan og ríkidømi, men eisini um tey fátæku, sum hvønn dag høvdu nóg mikið við at hugsa um at fáa mat í munnin og hita í kroppin. Serliga var tað um veturin, at hann hugsaði um hesi fátæku fólkini, sum ofta máttu sita køld, tí at tey ikki høvdu ráð til at keypa sær brenni. Tí plagdi hann at senda ein mann við hestavogni út til teirra, sum hann visti høvdu hjálp fyri neyðini. Hann gav vognstjóranum nøvn og bústaðir hjá fólki, men legði honum eina við ikki at siga nøkrum, hvaðani brennið kom. Ein dagin steðgaði hesturin uttan fyri eini gomul og illa farin hús. Vognstjórin bankaði á hurðina, og ein gamal maður læt upp. Hann segði honum síni ørindi, at hann varð sendur til hansara við brenni. Tann gamli maðurin vildi vita, hvør ið hevði sent hann, men tað vildi maðurin ikki siga. Tann gamli helt fyri, at hetta mátti vera eitt mistak, tí hann var ikki vanur við at fáa nakað fyri einki frá nøkrum. Vognstjórin vísti honum so á, at bæði navn og bústaður hansara stóð á lepanum, sum hann hevði við sær. Kortini trúði tann gamli maðurin ikki uppá, at nakar fór at geva honum nakað fyri einki, hugdi mistrúgvin upp á mannin og bað hann fara til onkran annan við brenniviðinum. Síðani læt hann hurðina aftur og fór inn aftur í sín kalda og myrka køk, har ovnurin var um at sløkna, tí at einki brenni var eftir. Dagin eftir fór vognstjórin aftur avstað við hestavogni og brenni. Hann steðgaði uttan fyri eini onnur hús í býnum og bankaði uppá. Hesaferð var tað eisini ein gamal maður, sum læt upp. Vognstjórin segði tí gamla, at hann var komin við brenni til hansara og spurdi, hvar hann skuldi leggja tað. Eisini hesin maðurin var mistrúgvin og vildi ikki taka ímóti, sjálvt um vognstjórin vissaði hann um, at onkur góður vildi geva honum brennið sum 13 Kirkjuligt Missiónsblað gávu. Vognstjórin fekk kortini at enda yvirtala tann gamla at taka ímóti brenniviðinum, men maðurin segði seg vera vísan í, at onkur onkran dagin fór at koma aftur eftir honum, tí hetta mátti vera eitt mistak. Men hann legði aftrat, at um brennið kortini varð ætlað honum, so var hann sera takksamur fyri tað. Enn hevði vognstjórin nógv brenni eftir og steðgaði uttan fyri húsunum hjá tí næsta, sum stóð á lepanum. Hetta vóru húsini hjá eini gamlari konu. Hon gjørdist sera glað, tá ið hon hoyrdi, at vognstjórin var komin til hennara við brenni, sum hon skuldi fáa fyri einki. So mundi Guð hava hoyrt hennara bønir, tí tað var bert hann, sum visti av, at hon fyri løtu síðani hevði lagt síðsta sprekið, sum hon átti, í ovnin. Løtt um hjartað bað konan vognstjóran leggja sær brennið í kjallaran. Hetta brennið, sum eingin annar enn Guð hevði sent vognstjóran við, og hon takkaði og prísaði honum. Vognstjórin varð eisini glaður, at hann at enda hevði møtt einum menniskja, sum dugdi at taka ímóti eini gávu fyri einki og at takka fyri hana. Guð bjóðar øllum menniskjum eina gávu, sum er fyri einki. Henda gávan er Jesus. Guð ynskir, at øll menniskju skulu taka ímóti Jesusi og takka fyri, at hann er deyður fyri allar syndir teirra, so at tey kunnu verða frelst. Leysliga umsett Petra Gregersen 14 Nr. 5 | aug. 2013 | 66. árið Kirkjuligt Missiónsblað BARNASÍÐAN Dávid kongur Dávid var tredivu ára gamal, tá ið hann gjørdist kongur, og hann stýrdi landinum til hann doyði, hálvfjerðs ára gamal. Sostatt var hann kongur í fjøruti ár. Í byrjanini gekst honum væl. Fyrst royndi hann at savna ísraelsfólk. Eingin av teimum tólv ættunum átti Jerusalem, so hann tók staðin, og gjørdi hann til høvuðsstað og miðdepil fyri átrúnaði og politikki. Síðani tók hann londini, sum hóttu Ísrael, og so var friður hjá honum at arbeiða. Tað fór kortini at ganga aftur á hond hjá Dávidi, tá ið hann fekk sær Batsebu til konu. Batseba var ein sera vøkur kvinna. Hon var gift við einum manni, sum æt Uria. Hann var ein av hermonnunum hjá Dávidi og hevði altíð verið honum sera trúgvur. Í bardaga ímóti ammonitum, bað Dávid herføraran Jóab seta Uria, har sum bardagin var harðast. Uria doyði í bardaganum, og Dávid fekk sær Batsebu til konu. Tað dámdi Guði ikki og revsaði Dávid. Dávid bað um fyrigeving, og Guð fyrigav honum, men tók ikki revsingina aftur. Fyrsti sonurin, sum Dávid og Batseba fingu, doyði. Hetta tók Dávid sær sera nær. Seinni upplivdi Dávid, at sonur hansara Absalon sveik hann. Hann royndi at taka ræði av pápanum fyri sjálvur at gerast kongur. Dávid mátti senda ein her ímóti honum og hermonnum hansara. Hann bað eftir, at Absalon ikki mátti doyggja, men tá ið hann doyði, varð Dávid sera keddur. Tað sæst eisini í sálmunum í Gamla Testamenti, sum Dávid hevur yrkt, at lív hansara bæði var merkt av neyð, sorg, gleði og takksemi. Hann var ikki fullkomin og syndaði ofta, men hann angraði synd sína, vendi sær til Guðs, bað um fyrigeving og var Guði takksamur fyri miskunn og styrki. Tá ið Dávid doyði, hálvfjerðs ára gamal, var hann enn í Guðs varðveitslu, og støðan í landinum var góð. Sonurin Sálomon arvaði eitt stórt og sterkt ríki eftir hann. 15 Kirkjuligt Missiónsblað Niðanfyri stendur sálmur 121 í Gamla Testamenti, sum Dávid hevur yrkt. Í sálminum yrkir Dávid um, hvussu væl Guð hjálpir og verjir hann. Nøkur orð eru tikin burtur úr sálminum. Setið tey inn aftur. Um tit ikki minnast til, hvørji tey eru, kunnu tit blaða upp í Bíbliuni og finna tey. v1 Eg eygu míni __ __ __ __ __ til fjallanna upp, hvaðani kemur mín __ __ __ __ __? v2 Hjálp mín frá __ __ __ __ __ __ __ __ kemur, skapara himmals og jarðar. v3 Hann vil ikki lata fót tín __ __ __ __ __, vaktari tín vil ikki sova. v4 Nei, ikki blundar og ikki svevur __ __ __ __ __ __ __ __ __ Ísraels. v5 Harrin er __ __ __ __ __ __ __ tín, Harrin tín verndarskuggi við tína høgru hond. v6 Um dagin skal __ __ __ __ __ ei stinga teg, ella um náttina __ __ __ __ __. v7 Frá øllum illum skal Harrin teg __ __ __ __ __, hann tína sál skal varða. v8 Tín __ __ __ __ __ __ og inngang skal Harrin varða nú og um allar __ __ __ __ Umbróting: Brandur Petersen Prent: Estra Ábyrgd: Dan J. Eliassen Útgevari: Kirkjuliga Missiónsfelagið Kongsgil 23 kj. FO-100 Tórshavn Tlf.: 282006 T-postur: kmf@kmf.fo Heimasíða: www.kmf.fo Konta: 9181-495.337.3 16 Kirkjuligt Missiónsblað kemur út 8 ferðir um árið ( feb, mar, mai, jun, aug, sep, nov, og des) Haldaragjald: kr. 150,- Nr. 5 | aug. 2013 | 66. árið