Årsrapport for 2013 - Core Property Management A/S
Fondet for dansk-norsk samarbeid Lysebu og Schæffergården Årsmelding for et da k rb no rs eid k ns Fond 2013 sa m a Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Opphav og organisasjon 1 Opphav og organisasjon Fondet for dansk-norsk samarbeid er et bilateralt fond som har som formål å arbeide for økt forståelse og samarbeid mellom Danmark og Norge. Formålet blir realisert gjennom dansk-norske kurs, seminar og konferanser, gjennom utstillinger, utgivelser og prosjekter med dansk-norske tema og gjennom stipendopphold for enkeltpersoner og grupper fra nabolandet. Fondet gjennomfører denne virksomheten på fondets eiendommer Lysebu i Oslo og Schæffergården ved København. Virksomheten finansieres gjennom driften av Lysebu og Schæffergården, avkastningen av fondets kapital og ved tilskudd fra andre kilder. Fondet har sin opprinnelse i den andre verdenskrigen, da den danske admiral Carl Hammerich og hans norskfødte hustru, Borghild Hammerich, stiftet Norgeshjælpen, en av de største pengeinnsamlinger i dansk historie. Pengene ble samlet inn fra alle samfunnslag i Danmark og ble brukt til å kjøpe mat, som ble sendt til Norge. Etter krigen var det 13 millioner kr igjen etter innsamlingen. Disse pengene ble tilført Fondet for dansk-norsk samarbeid ved stiftelsen den 1. mars 1946. I 1947 ble eiendommen Lysebu skjenket til Fondet for dansk-norsk samarbeid som en norsk folkegave til minne om dansk brorskapsånd i krigsårene. I gavebrevet står det at formålet med gaven er å gi ”danske kvinner og menn av alle yrker [...] et hjem for å arbeide eller studere”. I 1950 kjøpte Fondet Schæffergården, som skulle tjene samme formål i Danmark som Lysebu i Norge. Dermed var formen på stipendene gitt: De skulle i hovedsak være oppholdsstipender. somhet. Lysebu og Schæffergården har fra henholdsvis 1965 og 1972 fungert som kurs- og konferansesenter, en forretningsvirksomhet som er i pakt med eiendommenes formål. Avkastningen av Fondets kapital, både den som er plassert i verdipapirer, og den som er plassert i eiendommene, skal i sin helhet gå til den ideelle virksomheten. Styret kan imidlertid bestemme at deler av avkastningen kan tillegges grunnkapitalen. Styre og organisasjon Fondets fellesstyre består av 14 medlemmer, halvparten bosatt i Danmark, halvparten i Norge. I styret sitter representanter fra universitetene, skolen, kirken, kunsten, næringslivet og arbeiderstanden i hvert land. Ett av medlemmene fra hvert land skal være jurist. Valg av styremedlemmer gjelder for fire år, og gjenvalg kan finne sted to ganger. Når et styremedlem går ut, velger de gjenværende av vedkommende lands styremedlemmer et nytt medlem. Valget godkjennes av den tilsynsførende myndighet i vedkommende land. Styrevervet er ulønnet. De danske medlemmene av fellesstyret utgjør et særskilt styre for Danmark, de norske medlemmene et særskilt styre for Norge. De to styrene velger hver en leder og en nestleder. Valgene gjelder for to år om gangen. Fellesstyret velger som leder en av lederne for de nasjonale styrene. Valget gjelder for to år. Lederen for det andre styret er nestleder. Hvert styre velger et arbeidsutvalg på tre medlemmer. Siden da har de to eiendommene vært bolig med full forpleining for danske og norske stipendiater. For å sikre midler til fondsvirksomheten og dekke de stigende kostnadene besluttet Fondets styre å modernisere begge anlegg, slik at de kunne åpnes for alminnelig kursvirk- Frederik Zimmer, Ingeborg Tveter Thoresen og Siri Torjesen gikk ut av det norske styret i 2013. Det norske styret valgte i møte 24.05.13 Ola Mestad , Ellen Horn og Kristin Barstad som nye styremedlemmer. Hanne Bjurstrøm og Asbjørn Schaathun ble valgt som suppleanter til styret. Håkon Harket ble valgt til ny nestleder etter Frederik Zimmer og Ola Mestad som nytt medlem Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid 2 Styrene Fondets danske styre Formand, Poul Nesgaard Næstformand, Pia Gjellerup Styremedlem, Birgitte Refn Wenzel Styremedlem, Mikkel Bogh Styremedlem, Hans-Ole Jochumsen Styremedlem, Stefan Hermann Styremedlem, Peter Skov-Jakobsen Suppleant, Henriette Fenger Ellekrog Suppleant, Cristina Lage Arbeidsutvalg Poul Nesgaard, formand Pia Gjellerup, næstformand Birgitte Refn Wenzel Fondets norske styre Styreleder, Trond Bakkevig Nestleder, Håkon Harket Styremedlem, Ola Mestad Styremedlem, Kristin Barstad Styremedlem, Ellen Horn Styremedlem, Hege Yli Melhus Styremedlem, Jan Inge Sørbø Suppleant, Hanne Bjurstrøm Suppleant, Asbjørn Schaathun Arbeidsutvalg Trond Bakkevig, leder Håkon Harket, nestleder Ola Mestad Fellesstyret Fellesstyrets leder Poul Nesgaard Fellesstyters nestleder Trond Bakkevig Årsmelding 2013 Opphav og organisasjon til arbeidsutvalget etter Siri Torjesen. På styremøte i dansk avdeling 23.05.13 ble Pia Gjellerup valgt som ny nestformann og medlem i arbeidsutvalget etter HansOle Jochumsen. Jochumsen fortsatte som ordinært styremedlem. Rådgivere Finansiell rådgiver for det danske styret var direktør Bent Pedersen og for det norske styret direktør Terje Nygaard. Professor Hans Henrik Bruun fungerte som valgt konsulent for fellesstyret, og professor Jørn Lund fungerte som valgt konsulent for det danske styret. Administrasjon Fondets administrasjon bestod av generalsekretær Per Ivar Vaagland og fondssekretær Anne Mette Eckholdt. Den daglige, forretningsmessige ledelsen av Lysebu ble ivaretatt av direktør Flemming Nilsen. Den daglige, forretningsmessige ledelsen av Schæffergården ble ivaretatt av direktør Mark Flindt. Revisjon og tilsyn Fondets revisor var i Danmark rigsrevisor Lone Strøm. Statsautorisert revisor Lars Løyning, RSM Hasner AS, var norsk revisor. Den offentlige tilsynsmyndighet i Norge er Stiftelsestilsynet, i Danmark Ministeren for Nordisk Samarbejde. Fondets styre, rådgivere og administrasjon samlet til møte på Schæffergården 25. mai 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Opphav og organisasjon 3 Lysebu: «Denne bygningen står som et sterkt symbol på gjensidig vennskap, fellesskap og takknemlighet – og på de unike dansk-norske båndene.» Stortingspresident Dag Terje Andersen Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid 4 Virksomheten «Jeg kan slet ikke forestille mig en bedre måde at introducere danskere til Norge og det nordiske end opholdet hos jer.» Jon Helt Haarder, lektor, Syddansk Universitet Prins Henrik på utstillingsåpning på Schæffergården Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Virksomheten 5 Virksomheten Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstype Kursdøgn 2013 fordelt på områder Fondets virkemåte Grunnlaget for fondsvirksomheten er eiendommene Lysebu og Schæffergården. De er Fondets viktigste inntektskilde, samtidig som de virkeliggjør Fondets formål. Bygge på bruken av stedene og stedenes Lysebu og Schæffergården tar imot Fondets stipendikvaliteter ater, tilrettelegger oppholdet for dem (studieopphold, kurs og seminar) og danner ramme for Fondets øvrige Vekt på formidlingseffekten i et langt aktiviteter (utstillinger, konserter, forestillinger og andre Lærerutdanning (78%) Gruppe (52%) perspektiv publikumsarrangementer). For å skaffe midler til denne Skole (4%) Kurs (39%) virksomheten benyttes Lysebu og Schæffergården også Universitet (15%) Seminar (5%)) til kurs- og konferansesenter. De to eiendommene – Frivillig sektor (3%) E-Stip (4%) husene – er på denne måten bestemmende for Fondets egenart og virkemåte. Det strategiske utgangspunktet for Fondets virksomhet: Det er tre måter husene brukes på for å realisere Fondets formål: Studiested Møtested Arena/Scene Tema fra vertslandet Tema fra begge land Tema fra andre landet Kurs / Stipendiat Seminar Arrangement Antall stipendiatdøgn 1994-2013 Antall stipendiatdøgn 1993-2013 Totalt Schæffergården Lysebu 8000 • Husene er studiesteder for enkeltpersoner og grupper som skal lære om nabolandet. • Husene er møtesteder, der dansker og nordmenn møtes for å drøfte spørsmål av felles interesse. • Husene er arenaer for formidling av det annet lands kultur. 7000 6000 5000 4000 Bruken av husene gir Fondet muligheter til å realisere sitt formål på forskjellige måter. Virksomheten kan deles inn i følgende aktivitetstyper: 3000 1000 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 2000 Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid 6 Virksomheten Den grunnleggende profilen for Fondets virksomhet ser slik ut: Arbeidsfelt: Kultur og utdanning Framherskende arbeidsform: Undervisningsvirksomhet (kurs, seminar) Største temaområde: Nabolandskunnskap (språk, kultur, samfunnsliv) Viktigste målgruppe: Ungdom under utdanning – studerende på universitet og høgskoler med lærerstuderende som største enkeltgruppe • Kurs, der stedene tar imot grupper fra det andre landet og legger opp program for dem. • Seminar, med deltakelse fra begge land og program med emner av felles interesse. • Oppholdsstipender, for enkeltpersoner og grupper fra nabolandet, og der de selv legger opp program for oppholdet. • Publikumsvirksomheten, som presenterer tema og artister fra nabolandet for et lokalt publikum. Husenes opprinnelige funksjon er å være ”hjem”, der enkeltpersoner og grupper fra nabolandet får oppholdsstipend ”for å arbeide eller studere”, som det heter i Lysebus gavebrev. Opphold for enkeltstipendiater og stipendiatgrupper utgjør fortsatt en viktig del av Fondets virksomhet. I tillegg til å være oppholds- og studiesteder er stedene undervisningssenter, som gir kurs i generell nabolandskunnskap og spesialkurs innenfor ulike fagområder. Kursvirksomheten danner i dag kjernen i Fondets langsiktige formidlingsarbeid. Kursene retter seg i all hovedsak mot ungdom, særlig studenter ved universi teter og profesjonshøyskoler. Dansk-norske seminar og konferanser er likeledes en viktig del av Fondets virksomhet. Lysebu og Schæffergården er arenaer for dansk-norsk dialog innenfor en rekke fag og samfunnsområder. Det gir Fondet en plattform i akademiske miljøer og muligheter til å bidra i den offentlige debatten. Ambisjonen er å fungere som et intellektuelt kraftsentrum og være nettverksbygger i dansk-norsk sammenheng. Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstyper Stipendatdøgn 2013 fordelt på arrangementtyper Schæffergården Lysebu 3500 3000 2500 2000 1500 1000 Årsmelding 2013 Seminar Kurs Gruppe 0 E-stip 500 Omfanget av virksomheten i 2013 Fondets virksomhet i 2013 var i tråd med virksomheten tidligere år. Omfanget har økt betraktelig. Det totale antall formålsrelaterte oppholdsdøgn var 6446 mot 5505 i 2012. Antallet oppholdsdøgn på Lysebu ble 3089 mot 3235 foregående år. Schæffergården hadde 3357 oppholdsdøgn mot 2270 i 2011. Det ble gjennomført over hundre arrangementer, blant annet 27 kurs, 6 seminar, 58 gruppeopphold og 14 åpne arrangementer (konserter, forestillinger og foredragskvelder). Profil og utviklingstendenser Fondets viktigste arbeidsfelt er kultur og utdanning. I Fondets formålsformulering blir kultursamarbeid nevnt særskilt. En betydelig del av virksomheten i 2013 faller inn under dette området. Den største delen av programvirksomheten er likevel knyttet til utdanning. Det blir først og fremst satset på grunnutdanningen av kunnskapsformidlere, og særlig på lærerutdanningen. Fondets virksomhet skal være knyttet til opphold på Lysebu og Schæffergården, men målet er at den skal nå videst mulig ut i de to samfunn. Dette oppnås ved å formidle gjennom formidlere, og arbeidsformen er kursvirksom- Fondet for dansk-norsk samarbeid Virksomheten 7 het. Også i 2013 har mye av Fondets arbeid vært knyttet til kurs for framtidens kunnskapsformidlere. Om lag halvparten av alle oppholdsdøgn i 2013 var knyttet til den programintensive delen av virksomheten, kurs og seminar. Kurs var den dominerende aktivitetstypen med om lag 40 % av alle oppholdsdøgn. Antall døgn for stipendiatgrupper økte markant, fra 1108 i 2012 til 3312. Antall oppholdsdøgn for enkeltstipendiater var på samme nivå som i 2012. Antallet publikumsrettede arrangementer gikk tilbake. Kjerneområde og arbeidsform Kurs i nabolandskunnskap er kjerneområdet i Fondets virksomhet. Dette er kurs som gir allmenn innføring i nabolandets språk, kultur og samfunnsliv. Denne virksomheten har et omfang som gjør at den må betegnes som enestående i nordisk sammenheng, med om lag 2500 kursdøgn årlig det siste tiåret. I 2013 var tallet 2425. Kursene tilfredsstiller et aktuelt og saklig behov, som det er vanskelig å få dekket på andre måter. Målet er å styrke det dansk-norske språk- og kulturfellesskapet. En stor del av undervisningen på kursene handler om nabospråksforståelse og formidling av kunnskap om dansk og norsk som nabospråk. Særlig omfattende er denne kursvirksomheten innenfor grunnutdanningen av lærere. Der er behovet størst og effekten av innsatsen best. De kurs som Fondet gjennomfører på Schæffergården og Lysebu for henholdsvis norske og danske lærerstudenter, er et viktig bidrag til å øke kvaliteten på nabospråksundervisningen og nabolandskunnskapen i grunnskolen i de to land. Antall arrangementer 2013 fordelt på typer Graf 3: Antall stipendiatdøgn 2013 fordelt på typer Schæffergården Lysebu 60 50 Satsingen på grunnutdanningen av formidlere har blitt fulgt opp gjennom samarbeidet med de mest relevante lærerorganisasjoner (de nasjonale morsmålslærerforeningene DLF og LNU og de nordiske samarbeidsinstitusjoner innenfor feltet, særlig Nordspråk), med andre bilaterale nordiske instanser (Voksenåsen, Hanaholmen, Biskops-Arnö) og det offisielle, nordiske samarbeidet (Nordisk Ministerråd, Nordisk Kulturfond og Nordisk Sprogkoordination). 40 Gjennom dette samarbeidet har Fondet bidratt til å styrke interessen – også på et videre nordisk plan – for nabospråksundervisning og nabospråk. Dette arbeidet har fått støtte fra Nordisk ministerråds program Nordisk mål og fra Nordisk Kulturfond. Voksenåsen, Hanaholmen, Biskops- Arnö, Nordisk Sprogkoordination og Nordspråk har vært viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet. I 2013 ble det gjennomført flere arrangementer om nordisk språkforståelse og nordisk språkpolitikk. 30 20 10 Årsmelding 2013 Teater Utstilling Seminar Kurs Konsert Gruppe 0 Emneområder og satsingsområder Fondets styre har satt opp fire emneområder som skal Fondet for dansk-norsk samarbeid 8 Virksomheten «Lysebu er og bliver en strålende ramme for kunstnerisk arbejde. Vi havde en særlig fin stund i ”flygel-hallen”, med præsentation af Magnar Åms musik til vores opera, det blev ganske magisk og sakralt i den særegne akustik. Det er en lykke at Dansk-Norsk fond pririoterer samarbejde som vores, det betyder utrolig meget for en skabende proces at kunne samle alle kræfterne over flere fælles koncentrerede dage.» Musikteatret SAUM På utflukt på Schæffergårdens sykler til Dyrehaven Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstype Kursdøgn 2013 fordelt på områder Virksomheten 9 Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstype Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstyper Lærerutdanning (78%) Gruppe (52%) Skole (4%) Kurs (39%) Universitet (15%) Seminar (5%)) Frivillig sektor (3%) E-Stip (4%) ligge til grunn for de mer langsiktige prioriteringene for virksomheten. Alle disse områdene har blitt tilgodesett i 2013: litteratur (632 oppholdsdøgn), språk (314 døgn), musikk og scenekunst (310 døgn) samt visuell kunst, arkitektur og design (102 døgn). Det samlede antallet oppholdsdøgn innenfor emneområdene var 1358 mot 940 i 2012. I tillegg til at det innenfor disse områdene er bevilget opphold til grupper og enkeltpersoner, er det gjennomført en rekke arrangementer, blant annet konserter, utstillinger og forestillinger. Fondet skal være initiativtaker og katalysator for nytt samarbeid og nye kontakter mellom Danmark og Norge. Fondets styre fastsetter satsingsområder for å kunne ta opp særlig aktuelle tema og samfunnsspørsmål. Dette skjer blant annet gjennom spesielt profilerte seminar og konferanser, der nye områder og målgrupper blir løftet fram. I 2013 startet Fondets en stor 1814-satsing med en serie seminar som tok opp ulike sider ved det dansk-norske fellesskapet både historisk og aktuelt. Gruppe (52%) Antall stipendiatdøgn 1993-2013 Kurs (39%) Schæffergården Totalt Lysebu Seminar (5%)) 8000 E-Stip (4%) 7000 6000 5000 For 2013 har ellers følgende satsingsområder vært gjeldende: samfunnsliv, demokrati og juss (1049 døgn) og naturvitenskap, miljø og teknologi (292 døgn). Det er bevilget 319 døgn for historikere, og broparten av disse var relatert til 1814-prosjektet. Det samlede tallet av oppholdsdøgn innenfor satsingsområdene var 1660 mot 1090 i 2012. 4000 3000 1000 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 2000 Antall stipendiatdøgn 2013 fordelt på fag Antall stipendiatdøgn 2013 fordelt på fag Schæffergården Lysebu 3000 09 10 11 12 13 2500 2000 Prioriteringer og samarbeid I sine prioriteringer har Fondet lagt vekt på å støtte tiltak som ikke så lett vil kunne realiseres uten Fondets medvirkning. Mellom Danmark og Norge foregår det et utstrakt og velfungerende samarbeid på mange områder i samfunnslivet; ofte er det betydelige ressurser knyttet til dette samarbeidet. Fondet har en særlig forpliktelse til å bidra med støtte og programtilbud innenfor områder der det ellers ikke er mange tilbud og muligheter. Lærerutdanningen er et eksempel på dette. Samtidig forsøker Fondet å forsterke sine satsinger ved å samarbeide både på nordisk og nasjonalt nivå når det er saklig motivert. Innenfor de områdene som det er gjort rede for ovenfor, samarbeider Fondet med en rekke instanser i løpet av året. 1500 1000 500 Årsmelding 2013 Språk Teologi/filosofi Sosiale fag Praktiske fag Samfunnsfag Naturfag/teknologi Musikk Nabolandskunnskap Medisin Matematikk Kunst Litteratur Juss Kulturfag Historie Informasjonsfag Film/teater Annet Arkitektur Administrasjon 0 Det såkalte perlesamarbeidet med Voksenåsen og Hanaholmen var opprinnelig knyttet til kurs for nordiske lærerstudenter. Dette kurssamarbeidet får støtte av Nordisk Ministerråd, og inngår sammen med Nordspråk og Nordkurs i det nordiske språkprogrammet Nordisk mål. Perlesamarbeidet har blitt utvidet de siste årene og omfatter flere prosjekter og seminarserier. Nordisk kulturfond har støttet flere av disse initiativene og har blitt en viktig partner. Konferanseserien Norden – Tyskland, som startet i 2012, er en del av dette samarbeidet. Avslutningskonferansen ble holdt på den nordiske ambassaden i Berlin i 2013. Fondet for dansk-norsk samarbeid 10 Virksomheten Antall stipendiatdøgn 2013 fordelt på områder Schæffergården Lysebu 2500 2000 1500 1000 Den norske ambassade i København er en av de viktigste samarbeidspartnerne for Fondet. Samarbeidet har blitt ytterligere styrket i 2013 i forbindelse med forberedelsene til 1814-jubileet. Ambassaden har bidratt med både midler og ideer til programarbeidet. Fondet har også hatt et godt samarbeid med Den danske ambassade i Oslo. På nasjonalt nivå har kontakten med univer siteter og høyskoler vært omfattende. 500 Forvaltning Yrkesliv Utøvende kunst Universitet Skole Museer Medier Lærerutdanning Frivillig sektor Forskning Formidling Annet 1814 0 Dansk – norsk fotballkamp på Schæffergårdens plener Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Undervisningsvirksomheten 11 Undervisningsvirksomheten antall kurs 2013 Kategori L Frivillig sektor 1 Lærerutdanning 13 S Totalt 1 8 21 Skole 1 Universitet 1 3 4 16 11 27 S Totalt Totalsum 1 Kursdøgn 2013 fordelt på områder Område Frivillig sektor Lærerutdanning Skole Universitet Totalsum L 84 1535 84 570 104 2105 104 48 206 254 1771 776 2547 Kursdøgn 2013 fordelt på fag Fag L S Totalt Kulturfag 0 40 40 Litteratur 0 82 82 Nabolandkunskap 1771 654 2425 Totalsum 1771 776 2547 Kurstyper Fondets undervisningsvirksomhet omfatter: • kurs for lærerstudenter i nabolandets språk, kultur og samfunnsforhold • kurs for universitetsstudenter som ønsker allmenn eller spesiell orientering innenfor sitt fag • kurs for studenter i journalistikk, bibliotek- og mediefag om medier, kultur og samfunnsliv i nabolandet • kurs for foreninger og institusjoner innenfor forskjellige fag- og interesseområder • etterutdanningskurs for lærere i språk og litteratur og andre relevante tema • etterutdanningskurs for lærerutdannere i nabolandets språk, litteratur og samfunnsliv • undervisning for klasser/grupper på høyere fagskoler • kurs for nordiske lærerstudenter – Nordisk mål Det ble holdt 27 kurs i 2013 mot 29 kurs foregående år, 16 på Lysebu og 11 på Schæffergården. Det totale deltakertallet var 708 mot 806 i 2012, 513 på Lysebu og 195 på Schæffergården. Kurs i nabolandskunnskap for lærerutdanningen Til tross for at kontakten og utvekslingen på tvers av de nordiske grensene aldri har vært større enn i dag, har nabospråksforståelsen gått tilbake de siste 30 år. Det er ikke lenger en selvfølge at vi i framtidens Norden skal kunne omgås hverandre på nordiske språk. Språk må læres, det gjelder også nabospråk. Derfor er behovet for satsing på nabospråk i skolen større enn noensinne, og derfor er det helt avgjørende at vi har motiverte og kunnskapsrike lærere. Formålet med kursene for lærerutdanningen er å gi framtidige lærere økt kunnskap om og interesse for Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid 12 Undervisningsvirksomheten «Danskkundskaber er islændingenes anøgle til det nordiske sprogfællesskab, men ikke desto mindre kan det være svært at motivere eleverne til at lære dansk. Kurserne på Schæffergården giver de islandske studerende en enestående mulighed for at komme i direkte kontakt med dansk sprog og kultur på en levende og motiverende måde. Der findes ikke tilsvarende kursustilbud fra andre sider, og derfor har de en uvurderlig betydning.» Vigdis Finnbogadottir Hanne Ørstavik holder kurs for danske studenter på Lysebu Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstype Kursdøgn 2013 fordelt på områder Undervisningsvirksomheten 13 Kursdøgn 2013 fordelt på områder kursdøgn 2013 fordelt på områder Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstype • • • • • • Lærerutdanning (78%) Skole (4%) møte med en aktuell forfatter teaterbesøk eller filmbesøk ekskursjon, besøk på museer, utstillinger o.l. historisk oversikt og samtidsorientering skolen og morsmålsfaget i nabolandet Gruppe (52%) nabospråksmetodikk og dansk-norsk språkforståelse Kurs (39%) Universitet (15%) Seminar (5%)) Fondet forsøker hele tiden å forbedre undervisningen E-Stip (4%) både med hensyn til tilbud og kvalitet. Hvert kurs blir avsluttet med en grundig kurskritikk. Etter kurset sender den medfølgende læreren skriftlig evaluering. Frivillig sektor (3%) den danske lærerutdanningen har interessen for kursene på Lysebu vært stabil de siste årene. Etterspørselen Kurs (39%) Schæffergården Totalt Lysebu etter kurs er omfattende, og søknader kommer fra så nabolandenes språk, litteratur og kulturog samfunnUniversitet (15%) Seminar (5%)) godt som alle seminarier. Søknadsmengden fra den sliv,Frivillig skapesektor interesse for nabospråksmetodikk og na8000 (3%) E-Stip (4%) norske lærerutdanningen til Schæffergården er ikke like bospråksdidaktikk, gi konkrete erfaringer og inntrykk 7000 stor. Til gjengjeld har Schæffergården søkning av stufra kulturlivet i nabolandet og gi lærerkandidatene denter fra andre nordiske land og fra flere fagområder. 6000i skolen i nabolandet. praktisk-pedagogiske kontakter Mens de danske gruppene uten unntak tar kursene som De fleste kursene retter seg mot studenter som skal bli 5000 en del av danskundervisningen, deltar også studenter i lærere i grunnskolen, men det blir også gjennomført 4000 andre lærerutdanningsfag i kursene på Schæffergården. kurs for studenter som skal undervise i videregående skole/gymnasiet. Antall stipendiatdøgn 1993-2013 3000 Deltagelsen fra norske lærerstudenter på Fondets kurs Schæffergården Totalt Lysebu har de siste årene gått klart tilbake. Bakgrunnen for detKursene er et av de ytterst få 2000 tilbud til grunnutdanninte er den nedprioritering av nabospråksundervisningen gen av lærere når det gjelder 1000 nabolandskunnskap. I 8000 som har skjedd i lærerutdanningen innenfor norskfaget samsvar med den nordiske kulturavtalen formulerer de siste årene. Det er ennå for tidlig å si noe om hvilke læreplanene for folkeskolen/grunnskolen i begge land 7000 konsekvenser omleggingen av den danske lærerutdanklare krav om at skolen skal gi elevene tilgang til det ningen kan få for deltagensen på kursene på Lysebu, nordiske språk- og kulturfellesskapet. Det er en kre6000 men Fondet vil ta initiativer for å øke interessen for vende oppgave for lærere som ikke selv har fått en nabospråk både i dansk og norsk lærerutdanning. I alt kvalifisert opplevelse av dette fellesskapet, og som ikke 5000 ble det holdt 21 ukeskurs for lærerstudenter i nabolanhar fått den nødvendige motivasjon og kunnskap for å dets språk, kultur og samfunnsliv i 2013, 13 på Lysebu arbeide med nabolandets språk og kultur. 4000 Lærerutdanning (78%) Antall stipendiatdøgn 1993-2013 Gruppe (52%)I 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 Skole (4%) fleste av de språkkursene Fondet arrangerer, retter seg mot enkeltgrupper av studenter fra samme lærerutdanningsinstitusjon. En eller flere av lærerne følger 2000 med, og kurset legges opp i samråd med dem, slik at kurset blir godt integrert i utdannelsesforløpet. Program1000 met er utformet som en helhet med innbygd progresjon. Innenfor denne helheten kan de enkelte gruppene velge mellom forskjellige aspekter av fagområdene. Fondet imøtekommer velmotiverte ønsker om undervisning innenfor spesialområder der vertslandet rår over særlig kompetanse. Det blir lagt stor vekt på å holde det faglige innholdet på et høyt nivå. De foreleserne studentene møter, er blant de fremste innenfor sine fagområder. Samtidig skal kursene gi studentene muligheter for å oppleve nabolandets kunst og kultur gjennom teaterog museumsbesøk og besøk av forfattere. 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 De 3000 Følgende momenter inngår vanligvis i kursene: • orientering om språket og språksituasjonen i vertslandet • nabolandets litteratur, orientering om aktuell skjønnlitteratur og barne- og ungdomslitteratur Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid 14 Undervisningsvirksomheten og 8 på Schæffergården. 5 av kursene på Schæffergården var nordiske (Nordisk mål). Det totale antall kursdøgn var 2105 mot 2844 i 2012. Antallet studenter var 570 mot 711 i 2012. På Lysebu ble det gjennomført 1535 kursdøgn med 447 deltakere og på Schæffergården 570 kursdøgn med 123 deltakere. Undervisningen på Schæffergården ble ledet av uddannelseschef Lis Madsen, mens kursene på Lysebu ble ledet av cand. philol. Knut Are Tvedt. Kurs for universitet og høgskoler Det er holdt 4 kurs for universitets- og høgskoleutdanningen. På Schæffergården ble det holdt 1 kurs for kulturstudiet ved Høgskolen i Telemark om dansk kulturliv og kulturpolitikk, 1 kurs for studenter i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo om dansk litteratur og 1 kurs for nordistikkstudenter ved Helsingfors universitet i dansk språk og litteratur. På Lysebu er det gjennomført 1 kurs om norsk litteratur for Syddansk Universitet. «Det var tydeligt, at man fra arrangørernes side havde skaffet de bedste folk fra deres respektive områder. Man lyttede efter, når disse professionelle personer talte. Jeg gjorde i hvert fald.» Kristian A. Kragh, lærerstuderende ved Zahles Seminarium ”Perlekursene” – Nordisk mål Alle ”De Nordiske Perlene” – Hanaholmen, Voksenåsen, Lysebu og Schæffergården – arrangerer kurs i nabolandskunnskap for lærerutdanningen i Norden. Denne formålsbestemte og egenfinansierte virksomheten er bilateral norsk-svensk (Voksenåsen), svensk-finlandsk (Hanaholmen) og dansk-norsk (Lysebu og Schæffergården). Det finnes i utgangspunktet ikke noe kurstilbud i nabolandskunnskap til lærerutdanningen utenfor disse bilaterale aksene. Dette er det de såkalte perlekursene bøter på. Perlekursene tilbyr undervisning i nabolandenes språk og kultur til lærerstudenter som ikke er dekt av den dansk-norske, norsk-svenske eller finlandsk-svenske aksen. Det gjelder kurs i dansk for svensker, i svensk for dansker og i skandinavisk for islendinger og finlendere. Sammen med de egenfinansierte, bilaterale kursene sikrer perlekursene et mest mulig dekkende kurstilbud til hele Norden. ningen, grunnskolen og videregående skole i Norden. Samarbeidet ble utformet gjennom programmet Nordisk mål. Det ble skrevet kontrakter av tre års varighet mellom hver av samarbeidspartene og Ministerrådet. Kontrakten mellom Nordisk ministerråd og De nordiske perlene sikret et årlig tilskudd på vel 1 mill. DKK i tre år til perlekursene. Denne kontrakten ble senere utvidet til å gjelde til og med 2013, som var det siste året programmet Nordisk mål var gjeldende. Nordisk Ministerråd vedtok i 2012 å endre organiseringen av det nordiske språksamarbeidet fra og med 2014. Perlekursene er med i budsjettet for det nye programmet, som gjelder for perioden 2014-2018. Nordisk mål har omfattet hele kursvirksomheten til Nordkurs og Nordspråk, men den største delen av Perlenes språkkurs (de formålsbestemte) har ikke blitt finansiert av Nordisk mål. Gjennom Nordisk mål har det likevel blitt etablert en sammenheng også til disse kursene. Målsettingen for Nordisk mål har vært å sikre bedre ressursutnytting og styrket formidlingseffekt av de skolerelaterte kursene som holdes av De nordiske perlene, Nordspråk og Nordkurs. Videre skulle Nordisk mål bidra til større synliggjøring og en klarere profilering av nabospråksarbeidet og økt kompetanse innenfor dette feltet. Perlekursene omfatter kurs i dansk for islendinger, finlendere og svensker, kurs i norsk for finlendere og kurs i Finlands språk for dansker, islendinger og nordmenn. For også å sikre et kurstilbud i svensk for nordiske studenter har Perlene inngått et samarbeid med Nordens folkhögskola Biskops-Arnö, som tilbyr kurs i svensk for danske, finlandske og norske studenter. Kursene skal styrke nabospråksundervisningen og undervisningen i nordiske språk som fremmedspråk i skolen i Norden ved å utdanne motiverte og kompetente lærere i nordenkunnskap og ved å stimulere interessen for nordenundervisning på de lærerhøgskolene/seminariene som disse studentene kommer fra. Voksenåsen har fra 2012 vært koordinator og prosjektforvalter for perlekursene. Fondet gjennomførte perlekurs i 2013, 3 for islendinger, 2 for svensker og 1 for finlendere. Kursene ble holdt på Schæffergården med til sammen 394 oppholdsdøgn. Andre kurs På Lysebu ble det gjennomført 2 etterutdanningskurs for danske gymnasielærere fra henholdsvis Herning og Silkeborg. Dessuten ble det holdt et kurs i norgeskunnskap for Århus-avdelingen av Foreningen Norden. I 2009 inngikk De nordiske perlene, Nordspråk og Nordkurs et samarbeid med Nordisk ministerråd om tiltak rettet mot undervisningen i nordiske språk i lærerutdan- Nordiske Sprogpiloter Nordiske sprogpiloter er et samarbeidsprosjekt mellom Nordisk ministerråd, Nordisk kulturfond og De nordiske perlene. Fondet er prosjektforvalter. Konseptet ble Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Undervisningsvirksomheten utviklet av Fondet i 2007, og ble med støtte fra Nordisk kulturfond drevet som pilotprosjekt fram til 2009. Uddannelseschef Lis Madsen var prosjektleder. Fra 2009 ble prosjektet en del av Nordisk Ministerråds språkprogram, Nordisk mål. Lis Madsen fortsatte som prosjektleder. Prosjektet ble avsluttet som del av Nordisk mål i 2013, men vil bli ført videre med ny finansiering fra Nordisk Ministerråd i de kommende år. Formålet med Sprogpilotene er å styrke praksisdelen av nabospråksundervisningen i grunnskolen i Norden. Prosjektet retter seg til øvingslærere eller ”praktiklærere” i den nordiske grunnskolen. Det er erfarne lærere som er aktive ute på feltet, og som samtidig har ansvar for praksisopplæring av lærerstudenter. Med en slik målgruppe skapes det ikke bare nye muligheter for å oppnå en forbedret nabospråksundervisning, også effekten av de eksisterende satsinger styrkes. Det blir skapt større sammenheng mellom det mer fag- og kulturrelaterte kurstilbudet for lærerstudenter på den ene siden og praksis på den andre siden. Prosjektet bidrar også til at nordisk støttede læremidler og utgivelser kommer mer i bruk ute i skolene og i lærerutdanningen. Sprogpilotene gjennomgår en ukes utdanning med et program som utvikles løpende. Innholdet i utdanningen 15 er dels opplegg om språk og litteratur/kultur under en didaktisk vinkel, dels workshops – der det utvikles undervisning og utvikles og utveksles materiale. Prosjektet er således ikke bare et kurstilbud; målet er å etablere et nettverk av ressurslærere som kan fungere aktivt både i skolen og innenfor lærerutdanningen. De nordiske sprogpiloter skal veilede kolleger og studenter og være pådrivere for utviklingen av en bedre og mer effektiv nabospråksundervisning. Prosjektet Nordiske sprogpiloter har blitt godt mottatt i skolekretser, har fått fin omtale i mediene og har blitt framhevet av politikere som eksempel på vellykket nabospråksatsing. Det er mange besøkende på prosjektets hjemmeside, og prosjektlederen får mange henvendelser, I perioden 2009 – 2013 er det utdannet hundre nye sprogpiloter, og det er avholdt 4 kurs og 3 konferanser. I 2013 ble det gjennomført en konferanse for 45 utdannede sprogpiloter og et kurs for 24 nye piloter. Formålet med konferansen var dels å fastholde og videreutvikle nettverk mellom sprogpiloter på tvers av de kursene de gikk på, dels å skape rom for videre faglig-didaktisk utvikling når det gjelder undervisning i nabospråk og nordisk kultur. Pilotene presenterte nordiske samarbeidsprosjekter og nye undervisningsopplegg i nabospråk. Kurset ble gjennomført i tråd med tidligere kurs, men det ble lagt ytterligere vekt på å trekke in digitale hjelpemidler i undervisningen i nordisk. I tillegg til undervisningsopplegg fra eksterne lærerkrefter bidro tidligere utdannede sprogpiloter med en rekke workshops. Totalt er det i dag utdannet 157 sprogpiloter. De er involvert i en rekke prosjekter på tvers av landegrensene. De bidrar på kurs og konferanser, gir intervjuer og skriver innlegg og artikler i fagtidsskrifter og samarbeidet med skoler, forlag og foreninger. Sprogpilotprosjektet har vist hvor viktig det er å undervise i nabospråk, og det har synliggjort hva som skjer på dette området. Prosjektet har satt en ny dagsorden for utviklingen av nabospråksdidaktikken. Nordisk Ministerråd har gjennomført en omorganisering av det nordiske språksamarbeidet i perioden 2014-2018. Nordiske sprogpiloter inngår i det nye programmet og har fått bevilget 374.590 DKK for 2014. Det kommer løpende henvendelser fra interesserte lærere om nye kurs, også fra lærere i videregående skole (gymnasielærere), som til nå ikke har vært omfattet av ordningen. Planleggning av aktiviteter for gymnasielærere er derfor i gang og vil inngå som et ledd i sprogpilotenes arbeidsområde i kommende periode. Jan Kjærstad foreleser for danske lærerstudenter under kurs på Lysebu Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid 16 Undervisningsvirksomheten Oversikt over kurs 2013 Ank Avr Institusjon Tema Sted Kursdøgn 02.01. 05.01. VIAUC, Læreruddannelsen i Silkeborg Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 228 04.01. 08.01. Høgskolen Stord/Haugesund Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 60 05.01. 09.01. VIAUC, Lærerutdannelsen i Aarhus Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 156 07.01. 11.01. Institut for Skole og Læring, Metropol Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 144 21.01. 25.01. Høgskolen i Telemark Dansk kulturliv S 40 26.10. 30.01. Læreruddannelsen Blaagaard KDAS Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 64 L 36 01.02. 04.02. VIAUC, Læreruddannelsen i Aarhus Morsmåls- og nabbospråksdidaktikk i linjefaget dansk i lærerutdanningen 11.02. 16.02. Islands Universitet Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 35 11.02. 15.02. Høgskolen i Østfold Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 88 11.02. 15.02. Gøteborgs Universitet Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 52 17.02. 20.02. Lærerutdannelsen Blaagaard KDAS Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 123 18.02. 21.02. Silkeborg Gymnasium Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 81 03.03. 07.03. Danskstudiet i Kolding/SDU Norsk litteratur L 48 03.03. 07.03. UCN, Læreruddannelsen i Aalborg Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 112 15.03. 17.03. Universitetet i Oslo, ILN Dansk litteratur S 82 18.03. 22.03. Institut for Skole og Læring, Metropol Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 124 02.04. 06.04. UC Syddanmark Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 92 07.04. 10.04. UCN, Læreruddannelsen i Aalborg Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 153 25.06. 28.06. Foreningen Norden, Aarhus Norge 1812-2012 L 84 01.08. 05.08. Institut for Skole og Læring, Metropol Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 84 05.08. 11.08. Háskóli Íslands Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 108 07.10. 11.10. Helsingfors universitet Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 84 13.10. 17.10. Høgskolen i Vestfold Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 112 13.10. 19.10. Háskóli Íslands Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 90 13.10. 18.10. Göteborgs universitet Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 25 23.10. 26.10. Herning Gymnasium Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 138 20.11. 24.11. Nordiske sprogpiloter Språkpilotkurs L 104 Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Seminar- og konferansevirksomhet 17 Seminar- og konferansevirksomhet Lysebu og Schæffergården er studiested for enkelt personer og grupper som gjennom studieopphold eller kurs vil lære om nabolandet, men de to stedene skal også være en møteplass der dansker og nordmenn kan treffes for å drøfte aktuelle tema av felles interesse. Dette skjer særlig gjennom Fondets seminarvirksomhet. Fondets startet feiringen av grunnlovsjubileet allerede i 2013. Det Fondets seminarvirksomhet ble styrket i 2013. Det ble gjennomført en rekke arrangementer med ambisiøse program og med stor deltagelse. Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært svært positive. De viktigste seminarene var knyttet til to jubileer, 1814-jubileet og 200-årsjubileet for Søren Kierkegaards fødsel. var da 200 år siden Danmark og Norge tilhørte samme rike. Det er ikke bare minnet om den felles historien, men særlig arven og utviklingen av den, jubileums 1814-jubileet I 2012 ble det langt ned et stort arbeid for å planlegge markeringen av 1814. Fellesstyret satte ned en planleggingsgruppe som bestod av Håkon Harket, Bo Lidegaard, Jørn Lund, Ola Mestad, Rune Slagstad og Per Ivar Vaagland. Historikeren Rasmus Glenthøj ble engasjert som prosjektleder. Det ble utarbeidet en omfattende programplan for årene 2013–14. Planleggingen av aktivitetene har skjedd i samarbeid med Den norske ambassade i København og i nær kontakt med programmet skal synliggjøre. Oversikt over seminar 2013 Ank Avr Institusjon Titel Sted 14.01. 14.01. Grunnlovsjubileet Norsk og Dansk Identitet L 146 12.04. 14.04. Nordiske sprogpiloter Nordiske sprogpiloter S 45 12.04. 14.04. Kierkegaardjubileet Søren Aabye Kierkegaard 1813 - 2013 L 140 24.05. 24.05. Grunnlovsjubileet 1814-seminar: København - Imperiehovedstaden S 78 26.09. 26.09. Grunnlovsjubileet 1814-seminar: Språket L 72 30.10. 30.10. Grunnlovsjubileet 1814-seminar: Reformasjonen S 68 Total Årsmelding 2013 Deltakere 549 Fondet for dansk-norsk samarbeid Seminar- og konferansevirksomhet 18 Stortinget, Folketinget, Norges Forskningsråd, NRK, DR, Norsk Folkemuseum, Frederiksborg Slot, Tøjhusmuseet, Orlogsmuseet, Den danske ambassade i Oslo og flere andre institusjoner. Både Folketinget og Stortinget har satt ned arbeidsgrupper for å planlegge dansk-norske tiltak i samband med jubileet. Fondet har vært representert i begge arbeidsgruppene og har vært med på å utvikle planene for de offisielle jubileumsmarkeringene både på dansk og norsk side. Fondets jubileumsarrangementer er tatt inn i de offisielle jubileumsprogrammene i begge land. I forbindelse med lanseringen av programmene holdt Fondet 24.11.13 en middag på Schæffergården for de to arbeidsgruppene der Folketingets formann og stortingspresidenten var hedersgjester. Fondets jubileumsprogram startet allerede i 2013. Det var da 200 år siden Danmark og Norge tilhørte samme rike. Det Fondet vil feire, er nemlig ikke adskillelsen, men fellesskapet – det fellesskapet som fikk sin form gjennom 434 år i samme stat, og som etter 1814 ble forvaltet og utviklet videre fram til i dag. Det er ikke bare minnet, men særlig arven og utviklingen av den, jubileumsprogrammet skal synliggjøre. 1814-seminar: dansk og norsk identitet Fondets jubileumsprogram startet 13.01.13 med en stor festmiddag på Lysebu med danske og norske gjester og med fin representasjon fra Folketinget og Stortinget. Dagen etter ble det holdt seminar for full sal med 146 deltakere. Åpningen ble foretatt av stortingspresident Dag Terje Andersen og Folketingets nestformann, Bertel Haarder. Dansk og norsk identitet Seminaret handlet om dansk og norsk identitet og forestillinger om nasjonalitet i Norge og Danmark gjennom tidene. Hva betydde det å være nordmann eller danske i middelalderen? Hva ville det si å være norsk og dansk i fellestiden? Hvordan har det dansk-norske forholdet påvirket identitet og historie i de to landene? Hvilken betydning fikk fellestiden for den videre nasjonsbyggingen i Norge og Danmark etter 1814? Og hvordan er forbindelsene mellom de to lands nasjonale identiteter, skandinavisme og EU? Disse og andre spørsmål ble debattert av ti førende norske og danske forskere: seniorredaktør Anders Leegaard Knudsen (Det Danske Sprog- og Litteraturselskab), professor Hans Jacob Orning (Universitetet i Oslo), professor Gunner Lind (Københavns Universitet), førsteamanuensis Erik Opsahl (NTNU), lektor Tine Damsholt (Københavns Universitet), forsker Morten Nordhagen Ottosen (Universitetet i Oslo), post.doc. Rasmus Glenthøj (Syddansk Universitet), professor Odd Arvid Storsveen (Universitetet i Oslo), professor Øystein Sørensen (Universitetet i Oslo) og professor Uffe Øster- Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Seminar- og konferansevirksomhet 19 «Om ganske nøyaktig ett år starter den offisielle feiringen av 200-årsjubileet for den norske grunnloven. Som forberedelse til dette har Fondet for dansk-norsk samarbeid startet en seminarrekke. Seminaret i dag er først ut i en imponerende samling av svært interessante fagseminarer. Jeg vil takke Fondet for dette initiativet. Det er helt i tråd med vår ambisjon om å skape debatt om demokratiet frem mot 2014.» Stortingspresident Dag Terje Andersen Trond Bakkevig, Bertel Haarder og Dag Terje Andersen åpnet seminaret om dansk og norsk identitet gjennom tidene Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid 20 Seminar- og konferansevirksomhet gård (Copenhagen Business School). Ut fra forskjellige synsvinkler satte de fokus på norsk og dansk identitet fra middelalderen fram til i dag. Både danske og norske aviser brakte flere reportasjer og kronikker i forbindelse med arrangementet. I tillegg var det flere innslag i dansk og norsk radio, og det ble laget to radioprogrammer på grunnlag av seminaret. Programansvarlige var Morten Nordhagen Ottosen og Rasmus Glenthøj. København – imperiehovedstaden 1814-seminar: København – imperiehovedstaden I 2013 hadde det gått 200 år siden København var Norges hovedstad. København var navet i et stort atlantisk, multietnisk rike. I 434 år var dette nordmennenes hovedstad, og byen fortsatte å være den kulturelle hovedstaden lenge etter 1814. Det var til København alle søkte som ville oppnå noe, og pengene gikk i samme retning. På sitt meste gikk to tredjedeler av de norske statsinntektene til København. Skal man forstå Danmark, må man forstå København, og for å forstå København må man vite at byen var hovedstad i en stat langt større enn Danmark i dag. Dette var bakgrunnen for de tema som ble drøftet på det andre seminaret i Fondets 1814-serie. Seminaret ble holdt på Schæffergården 24.–25.05.13 og samlet 78 deltakere. Følgende holdt foredrag: lektor, Ph.d. Michael Bregnsbo (Syddansk Universitet), professor Ida Bull (NTNU), professor John Peter Collett (Universitetet i Oslo), lektor Jørgen Haugan, museumsinspektør Thomas Lyngby (Det Nationalhistoriske Museum Frederiksborg Slot), direktør Knut Sprauten (Norsk lokalhistorisk institutt), arkivar og seniorforsker Erik Gøbel (Rigsarkivet), museumsinspektør Karsten Skjold Petersen (Statens Forsvarshistoriske Museum), museumsinspektør Jakob Seerup (Orlogsmuseet og Tøjhusmuseet) og professor Uffe Østergaard (CBS). Emner som ble behandlet, var forholdet mellom København og riket ellers, København som Norges hovedstad, norske studenter i København før 1813, København som litterær hovedstad for den dansk-norske helstat, København som kongeresidens, norske kjøpmenns forbindelser i København, sjøfarten fra København til Asia, Afrika og Amerika på 1600- og 1700-tallet, København som sentrum for den landmilitære sektor og København som sete for fellesmonarkiets flåte. Under seminarets siste dag ble det arrangert en utflukt til det historiske København. Bertel Haarder tok imot og viste rundt i Den røde bygning (kancellibygningen) og på Slotsholmen. Regensen og Københavns Universitet ble også besøkt, og turen ble avsluttet med en havnerundfart. Fra seminaret om København som felles dansk – norsk hovedstad Programmet var lagt opp av Michael Bregnsbo og Ida Bull. Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Seminar- og konferansevirksomhet Språket 21 1814-seminar: Språket Det tredje seminaret i serien ble holdt på Lysebu på den europeiske språkdagen, 26. september, og handlet om språkutviklingen i de to landene. Foreningen med Danmark førte til undergang for det gamle norske skriftspråket. Norsk levde videre som talespråk, i et rike der det ble talt mange språk og dialekter. Når kongens undersåtter skulle uttrykke seg i skrift, kunne de gjøre det på dansk, tysk, og islandsk, men ikke på norsk. Dansk ble nordmennenes skriftspråk. De var med på å utvikle og forfine det, og de kalte det sitt ”Modersmaal”. Etter 1814 gjaldt det å utvikle et skriftspråk som kunne fortjene navnet ”norsk”, og det kom til å bli gjort til overmål. Mens Norge i 1814 var uten eget skriftspråk, hadde landet to da århundret var omme, begge i ulike varianter. Både bokmål og nynorsk er et resultat av fellestidens språksituasjon og bærer preg av det. Uten dansk hadde vi ikke hatt verken bokmål eller nynorsk. Den skriftspråklige adskillelsen er likevel ikke så avgjørende for det dansk-norske fellesskapet i dag, som at det er stadig større problemer med å forstå det talte språket. Professor Ernst Haakon Jahr og professor Jørn Lund talte om språkutviklingen i tvillingriket før 1814, professor Helge Dyvik behandlet kampen om skriftspråket i Norge etter 1814, professor Jørn Lund gjennomgikk dansk talespråksutvikling fra 1900 og til i dag og seniorrådgiver Bodil Aurstad talte om dansk-norske språkbarrierer og språklig mellomforståelighet. Arrangementet ble avsluttet med en diskusjon mellom forfatteren Helene Uri og professor Sylfest Lomheim. Programmet var lagt opp av professor Jørn Lund. 72 personer deltok. 1814-seminar: Reformasjonen i historisk og aktuell belysning Seminaret ble holdt på Schæffergården den 30.10.13, og ble åpnet av biskop Peter Skov-Jakobsen. 68 del takere var med. Reforma sjonen i historisk og aktuell belysning Reformasjonen utgjør et paradigmeskifte i dobbeltmonarkiets historie. Med skiftet ble det lagt en grunnstein til det moderne Danmark og Norge. Men hvordan ble befolkningen omvendt fra katolisisme til protestantisme? Og hvordan kom den nye utgave av kristendommen til å prege samfunnsbygningen og identitetsdannelsen i de følgende hundreår? Og hvordan inngår reformasjonen og dens virkningshistorie i nåtidens diskusjon om dansk og norsk identitet og selvforståelse? Dette var noen av problemstillingene som ble behandlet under seminaret. Følgende bidro med foredrag og innlegg: Professor Martin Schwarz Lausten (Københavns Universitet), lektor Thorkild Kjærgaard (Nuuk Universitet), professor Hallgeir Elstad (Universitetet i Oslo), lektor Charlotte Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid 22 Seminar- og konferansevirksomhet Appel (Roskilde Universitetscenter), amanuensis Henning Laugerud (Universitetet i Bergen), adjunkt Louise Nyholm Kallestrup (Syddansk Universitet), professor Dag Thorkildsen (Universitetet i Oslo), stipendiat Hans Boas Dabelsteen (Københavns Universitet), adjunkt Matias Møl Dalsgaard (Aarhus Universitet) og professor Svend Andersen (Aarhus Universitet). Første del av seminaret var historisk og tok opp reformasjonens betydning for samfunnsbyggingen og identitetsdannelsen i dobbeltmonarkiet – geistlighetens selvforståelse , regulering og disiplinering, visualitet og synskultur og kampen om den folkelige forestillingsverden. Siste del så reformasjonen i aktuell belysning og tok for seg lutherdommens betydning for de nordiske velferdsstatene, religionspolitikkens innvirkning på den nasjonale identitetskonstruksjonen og luthersk politikk for det 21. århundre. Programansvarlig var Ove Korsgaard. ”For Søren!” – Kierkegaardjubileum ”For Søren!” – Kierkegaard-jubileum FOR SØREN! var overskriften vi valgte å sette over feiringen av 200-årsjubileet for filosofen, teologen og forfatteren Søren Kierkegaard. Vi inviterte til tre dagers gjestebud 12.–14.04.13, der den store, lille danske tenkeren skulle være hedersgjesten, og der enhver som ønsket å møte ham – leg så vel som lærd – fikk anledning til å møte ham, enhver med sine forutsetninger og sine forventninger. Fondet gikk sammen med Det Norske Søren Kierkegaard Selskap om arrangementet. Etter hvert kom også Utdanningsforbundet og Oslo Universitetssykehus med i planleggingen. For å nå målet for feiringen – å løfte fram Kierkegaards livsverk, særlig i et norsk perspektiv, historisk så vel som i vår samtid – inviterte vi fire sentrale institusjoner i Oslo til å delta med arrangementer i programmet. Lysebu var naturligvis feiringens hovedbase, men det bidro til jubileumsprogrammets spennvidde at Munch-museet, Nasjonalbiblioteket, Den Norske Opera & Ballett og Oslo domkirke sa ja til å tilrettelegge egne programmer som kunne inngå i helheten. Jubileumsprogrammet ble planlagt av en ressursgruppe med følgende medlemmer: Per Ivar Vaagland, leder, Anne Mette Eckholdt, Thor Arvid Dyrerud, Marius Timmann Mjaaland, Morten Jostad, Gitte Mose, Håkon Harket, Jan Inge Sørbø, Per Arneberg og Einar Egenæs. Einar Solbu ble engasjert som programkoordinator. Programmet ble gjennomført av en lang rekke danske og norske forskere og kunstnere. I alt var 25 personer med i programmet i tillegg til to vokalensembler. Forskerne satte lys på viktige og til dels kontroversielle sider ved Kierkegaards store produksjon og på den betydning hans filosofiske og teologiske verker har hatt, spesielt i Norge. Kunsthistoriker Frank Høifødt åpnet Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Seminar- og konferansevirksomhet 23 «Jeg tror virkelig, at den norske markering af 200-året for Kierkegaards fødsel kommer til at stå som den bredest favnene, kunstnerisk stærkeste og programmæssigt fornemste fejring.» Niels Jørgen Cappelørn, professor, KU Kierkegaard-seminar. Teaterforestillingen De Levendes Papirer, av og med Morten Jostad Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid 24 Seminar- og konferansevirksomhet «Vi takker for oppholdet ved Schæffergården, det ga oss en unik mulighet til å bli kjent med våre danske kolleger, vi fikk fordypet oss og tenkt gjennom viktige prosesser. Alt dette i nydelige omgivelser og fantastisk god mat.» Drammens Museum Hanne Ørstavik og Gro Dahle på litterær salong under Kirkegaardseminaret på Lysebu Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Seminar- og konferansevirksomhet I 2013 var det 200 år siden filosofen, teologen og forfatteren Søren Kierkegaard ble født. Fondet inviterte til tre dagersgjestebud på Lysebu for å feire ham. Vigdis Hjorth taler om sitt forhold til Kierkegaard «Vil bare si at jeg synes seminaret i helgen var et av de beste og hyggeligste og velorganiserte jeg har vært på – og jeg har vært på mange!» Vigdis Hjorth, forfatter Årsmelding 2013 25 det hele ved å la oss få innblikk i hvor sentralt angst og fortvilelse står i 150-årsjublanten Edvard Munchs kunstnerskap. Kierkegaard-forskerne Marius Timmann Mjaaland og Thor Arvid Dyrerud holdt foredrag med utgangspunkt i sin nye bok Kierkegaard og Norge (Press forlag) om Kierkegaard-resepsjonen gjennom tidene her i landet. Forskningsbibliotekar Trond Haugen holdt hva han kalte et ”biografisk-spekulativt” foredrag om Camilla Colletts mislykkede forsøk på å møte Kierkegaard i København, mens forskningslektor Joakim Garff tok oss med inn i fortellingen om Regine med utgangspunkt i en stor brevsamling etter Regine Schlegel f. Olsen, brev Garff har fått tilgang til, og som han er i ferd med å utgi en bok om (Regines gåde, Gads Forlag). Professor Trond Berg Eriksen presenterte sin nye bok Søren Kierkegaard som kulturkritiker og krisetenker (Press forlag). Hans foredrag representerte et bredt idéhistorisk perspektiv på Kierkegaards forfatterskap. Foredraget ble etterfulgt av en samtale mellom de to forfatterne Joakim Garff og Trond Berg Eriksen, ledet av forlagsdirektør Håkon Harket, om å arbeide med Søren Kierkegaards liv og livsverk. Post. doc. Jørgen Langdalen gav oss innblikk i Kierkegaards forhold til Mozarts operaer i et foredrag om den sanselige erotiske genialitet med utgangspunkt i Enten-Eller. Jubileumshelgen tonet ut i Oslo domkirke, i en dyptloddende samtale mellom professorene Niels Jørgen Cappelørn og Svein Aage Christoffersen om religiøsiteten i Kierkegaards tekster. Også et utvalg fremragende kunstnere skapte i løpet av jubileumshelgen nye innganger til Kierkegaards store og mangfoldige univers. Sentralt i programmet sto urpremieren på teaterforestillingen De Levendes Papirer av og med Morten Jostad. Jostad framførte ellers Kierkegaard-tekster flere steder i programmet. Som avrunding av programmet på Lysebu leste han to kontrasterende tekster mens pianist Wolfgang Plagge framførte musikk av Bach, Schumann og Messiaen, og på kveldsmessen i Domkirken søndag kveld leste Jostad, som preken, fra «Tolderen». På Nasjonalbiblioteket sang koret Ensemble 96, ledet av Nina T. Karlsen, bl.a. Prayers of Kierkegaard av Knut Nystedt og 4 diapsalmata av Finn Høffding, mens Operaen bød på utvalgte scener fra flere Mozart-operaer, bl.a. Don Giovanni og Tryllefløyten, med sangerne Jørgen Backer og Ingeborg Schübler Gillebo og pianisten Tore Dingstad. Ved kveldsmessen i Domkirken fremførte for øvrig Oslo Domkor og domorganist Kåre Nordstoga flere verker av Mozart. Men før det ble det holdt forfattersalong på Lysebu. De norske skjønnlitterære forfatterne Gro Dahle, Vigdis Hjorth, Dag Solstad og Hanne Ørstavik har alle skrevet Kierkegaard-inspirerte tekster som presenteres i den nye antologien Kierkegaard møter forfatterne (Press forlag). I forfattersalongen, med førsteamanuensis Gitte Mose som vert, samtalte de fire forfatterne om sitt forhold til Kierkegaard-tekster. Fondet for dansk-norsk samarbeid 26 Nevnes skal også den utstillingen Nasjonalbiblioteket hadde laget til jubileet. Her viste man utvalgte Kierkegaard-objekter fra bibliotekets samlinger og noen av de brevene fra Regine til hennes søster som ligger til grunn for Joakim Garffs nye bok. På Lysebu var Kavalersalen feiringens sentrum. Ved hjelp av forskjellige oppsett av publikumsstolene, podieoppbygginger, lyssetting og rekvisitter sørget teaterkunstner Morten Jostad for at rommet spilte på lag med de forskjellige programpostene. Kavalersalen fremsto vekselvis som foredragssal, arena for paneldebatt, intim salong for litteratursamtale, teater og konsertsal og bidro på den måten til å skape dynamikk i det omfattende programmet. Deltakelsen i feiringen «For Søren!» var stor. For hele arrangementspakken var det av kapasitetshensyn satt en øvre grense på 140 deltakere. Denne ble fylt opp, og flere måtte dessverre avvises. 15 av deltakerne var danske. Arrangementene på Munch-museet, Nasjonalbiblioteket, Operaen og Domkirken var åpne også for andre, og til de fleste av dem var publikumstilstrømningen stor. Seminar- og konferansevirksomhet Jubileumshelgen For Søren! ble en suksess. De mange tilbakemeldingene viste at fødselsdagsfeiringen ble en stor opplevelse for deltakerne. Både programmets mangfoldige innhold, kvaliteten på de enkelte programpostene og programavviklingen er blitt karakterisert med svært positive utsagn. Fondets initiativer for å feire Kierkegaard-jubileet i Norge – gjennomføringen av Forord 23.11.12 og For Søren! 12.–14. 04.13 – har hatt store ringvirkninger. Både NRK, en rekke riksdekkende aviser og flere tidsskrifter har viet jubilantens livsverk, jubileumsarrangementene på Lysebu og de tre nye norske Kierkegaard-bøkene stor oppmerksomhet gjennom reportasjer, intervjuer og større artikler. Fondets initiativ inspirerte også andre til å feire Søren Kierkegaard i 2013. Det har blitt gjennomført mange større og mindre Kierkegaard-arrangementer i norske fagmiljøer og lokalsamfunn, bl.a. i regi av Oslo universitetssykehus og norske folkeakademier og kirkeakademier. Kierkegaard-seminaret: Koret Ensemble 96, ledet av Nina T. Karlsen, sang bl.a. Prayers of Kierkegaard av Knut Nystedt Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Seminar- og konferansevirksomhet 27 «Svært spennende og variert program, imponerende smidig gjennomført. Det var mitt første opphold på Lysebu, og det blir definitivt ikke det siste! Tror det skal godt gjøres å finne et annet sted med den kombinasjonen av stil, komfort og varm imøtekommenhet som Lysebu representerer. » Haldis Buer Stamnes, forfatter 22 4 |Kirke KULTUR&MEDIER Fredag 12. april 2013 KLASSEKAMPEN Flertal fo r kirkeråd i men Kierkegaards våpenndragere VinCents KULTUR &MEDIER DE UTVALGTE: Biografier vil enten rose eller være kritiske til sitt objekt. Sistnevnte er gjerne uautoriserte og tar sikte på fortelle den «usminkede historien», uten bifall fra den biograferte. VG-kommentator Elisabeth Skarsbø Moen behersker denne distansen godt. I disse dager har hun vakt oppmerksomhet med sin bok om Sp-politiker Ola Borten Moe, og hun har tidligere lagt Frps Carl I. Hagen under lupen i «Profet i eget land» fra 2007. «Forfatterskapet hans er kykelikokos» Rovdyrmetaforene er populære i de uautoriserte biografiene om rikinger. Eiendomskongen Olav Thon står i sentrum for boka «Reven – Olav Thon og hans metoder» fra 2008, av Dag Ellingsen. Samtidig kom Hallgrim Berg med den autoriserte boka «Olav Thon – milliardær i anorakk». Altså et INTERNASJONALEN: Den ■ Dansk filosof (1813–1855). 5. mai er det 200 år siden han ble født. ■ Vektla e enkeltmenn neskets e eksistensie elle e erfaringer og inderlig religiøsitet. ■ Er et dypsindig alternativ til dagens lettvinte selvhjelpslitteratur, sa forfatter Vigdis Hjorth i Klassekampen mandag. ■ Var også en viktig politisk tenker, hevdet idéhistoriker Trond Berg Eriksen i Klassekampen onsdag. ■ Ble viktig i norsk filosofi og litteratur, viser Tor Arvid Dyrerud og Marius Timman Mjaaland i boka «Kierkegaard og Norge». ■ Dyrerud og Mjaaland gir også ut boka «Forfatterne møter Kierkegaard», som samler tekster av blant andre Stig Sæterbakken, Hanne Ørstavik, Vigdis Hjorth og Dag Solstad. Forfatter og språkviter Helene Uri har trukket seg fra vervet som styremedlem i Språkrådet. Saken handler om økonomiske vilkår og ikke språkpolitikk, får NTB opplyst. Uri ga beskjed om sin beslutning i en e-post til departementet 7. mars. Der er det ikke gitt noen begrunnelse, og Uri hadde i går ettermiddag ikke besvart NTBs spørsmål om hva som er bakgrunnen. Ottar Grepstad opplyser at Uri trakk seg etter å ha tatt opp spørsmålet om honorarsatsene for styremedlemmer som er selvstendig næringsdrivende. Haakon Flemmen teologenes mer enn filosofenes mann. Men til tross for den kristne forkynnelsen, er Kierkegaard en forløper for marxistiske og ateistiske eksistensialister som Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir. Kanskje fordi han virker mer opptatt av inderligheten, av hvordan man tror, enn hva man tror på. Farvel spissborger Skal man sammenfatte Kierkegaards filosofi, sier Vigdis Hjort, må man begynne med den skikkelsen han foraktet mer enn noen: Spissborgeren. – Dette er mennesket som nesten bedøvet går gjennom livet og oppfyller alle krav som samfunnet stiller. Man gifter seg, får barn, jobb i banken og har selskaper. Det er en ureflektert måte å være i verden på. En slik person unndrar seg den virkelige oppgaven mennesket har: Å bli seg sin egen eksistens bevisst og å ta ansvarlig ta valg i eget liv, sier Hjort, som har latt hovedpersonen i boka «Leve posthornet» få en slik oppvåkning. Kommer en seg ut av denne småskårne tilværelsen, er spørsmålet hvordan en forholder deg til friheten. Her beskriver Kierkegaard ulike måter å leve på. Man kaller det gjerne stadielæren, og mange har vært fristet til å se det som en stige man kan klatre på i sin personlige utvikling. En av typene er estetikeren, livsnyteren som følger sine lyster og unnlater å involvere seg og ta ansvar – i frykt for å miste friheten. Han er ironisk og distansert, og fort blir livet et jag etter å fordrive en stadig mer påtrengende følelse av meningsløshet. Etikeren derimot er mennesket som har valgt og tatt ansvar, en selvstyrt person med integritet, som lever livet i fullt alvor. Ved å handle av plikt, fornuft og vilje får etikeren en klarere opplevelse av sammenheng i tilværelsen. AKTUELL: Kierkegaard utfordrer den enkelte til alvor og ansvarlighet. Det gjør han til en filosof for vår tid, mener Vigdis Hjort. FOTO: JON LUNDELL FAKTA: Søren Kierkegaard: ■ Dansk filosof (1813–1855). Regnes som eksistensialismens far. ■ Vektla enkeltmenneskets DÅRLIG REISEGUIDE: – Kierkegaard er flink til å få folk til å reise, men en dårlig reiseguide, sier forfatter Agnes Ravatn. eksistensielle erfaringer og lidenskapelig religiøsitet. ■ Var påvirket av romantikken og sto i opposisjon både til opplysningstidens fornuftdyrkelse og idealistenes store systemer. ■ Har påvirket mange tenkere, deriblant eksistensfilosofer som Martin Heidegger, Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir. FOTO: TOM HENNING BRATLIE gurene Agnes Ravatn fikk høre om en desemberdag i 2012. Etter et julebord gikk forfatteren med en podcast på ørene, der Kierkegaards formaninger om å ta valg i livet ble utlagt. Hun innså da at hun var en estetiker. Eller kanskje ironiker. – Det traff meg voldsomt. Jeg hadde vel levd litt utsvevende en periode og var i bakrus. Da jeg hørte om Kierkegaards stadier, om estetikeren og etikeren, fikk jeg en åpenbaring. Et herlig alvor eksploderte inne i meg; jeg bestemte meg for å bli etiker. Slik startet prosjekt «eksistensiell førstehjelp». Ved hjelp av Kierkegaard skulle Ravatn nå komme seg opp på et høye- Eksistensiell førstehjelp Det disse kierkegaardske fi- re eksistensielt stadium. Alt dokumentert uke for uke i fyldige og temmelig selvironiske rapporter i Dag og Tid. Det var bare ett problem. Kierkegaard var ikke fullt så behjelpelig. – Jeg bestemte meg for prosjektet før jeg egentlig hadde lest Kierkegaard systematisk. Det fikk jeg svi for da jeg satte meg ned med bøkene. Forfatterskapet hans er jo kykelikokos. Det er et enormt materiale, og han skriver med all verdens pseudonymer. Og attpåtil, da jeg gikk fra å lese om estetikeren og kom til etikeren, ble det ganske kjedelig. Ravatn har nå skrevet seg gjennom det store valget om å gifte seg, og hun har gjort et strabasiøst forsøk på å bli et 19 – Kristenheten har avskaffet kristendommen, tordnet Søren Kierkegaard i kampskriftet «Øieblikket» i 1855. Den danske filosofen gikk til frontalangrep på statskristendommen, som han mente undergravde den inderlige og sanne troen. Pussig nok slo dette budskap an i to norske miljøer som sto i steil konflikt: De religionskritiske radikalerne – og den pietistiske vekkelsesbevegelsen. – Kierkegaard slo inn i en norsk offentlighet som allerede var ladet av konflikter, sier idéhistoriker og forlagsredaktør Thor Arvid Dyrerud, en av forfatterne bak boka «Kierkegaard og Norge», som lanseres i dag. Pietistenes mann Kierkegaard hadde de siste årene før han skrev «Øieblikket» fått dansk statskristendom Klassekampen Kl k 8. april 8 il langt oppi halsen. Men utfallene hans viste seg å være enda mer brennbare i Norge, Adolph Lammers, kjent for å mener Dyrerud. ha bygd landets første bede– Han unhus, skyts fra derstøttet en Kierkegaard. pietistisk vekLammers forkelseskristenfektet en dom som sto i streng pietiskonflikt med me, der vissstatskirken. heten om egen Her til lands frelse var avvar denne strigjørende. Det THOR ARVID DYRERUD endte i klinsj den mer anspent enn i med statskirDanmark, som hadde sin for- ken, og Lammers gikk av som sonende folkekirke og grundt- prest. Avskjedsbrevet var pevigianisme. I Norge ble Kier- pret med Kierkegaard-formukegaards kritikk derimot ben- leringer. sin på et brennende bål. – Her ser vi at «Øieblikket» ble brukt politisk i konflikten – Ble brukt politisk med statskirken, sier DyreVekkelseskristendommens rud. angrep på kirken rokket ved en grunnpilar i det norske Radikalernes mann samfunnet: Enheten av stat Et par tiår seinere var Kierkeog kirke. I denne debatten gaard igjen et hett tema i hentet også presten Gustav norsk offentlighet. Den dan- bærekraftig, altså etisk, menneske. På veien har planen om å bli etiker slått sprekker. – Kierkegaard gjør ikke etikeren til noe å trakte etter heller. Veien til renselse er å dyrke angeren over alt en har gjort og omfavne plikten. Men mest sannsynlig ender også det i fortvilelse. Jeg oppdaget at jeg mistet motivasjonen. Og det endelige stadiet, det religiøse, er ekstra utenkelig for meg. Det som begynte som et enkelt prosjekt på papiret, ble veldig innviklet ved at jeg leste ham. Nå har hun justert kursen. – Jeg oppdaget etter hvert at jeg verken er estetiker eller etiker, men noe midt imellom. Heldigvis har Kierkegaard tenkt på dette også. Han opererer med to mellomstadier. Det ironiske stadiet, som ligger litt over estetikeren; og det humoristiske stadiet, som ligger litt over etikeren. Hun kan ikke garantere at prosjektet ikke må revideres på ny. Men kanskje er det ikke så dumt å lese Kierkegaard for deretter å velge den retningen for livet som passer en selv. Tross alt, konstaterer Ravatn: En slik tilnærming er erke-kierkegaardsk. – For ham er det viktig at en finner sin egen eneste vei. Men han gir ingen endelige svar. Kierkegaard er veldig flink til å få folk til å reise selv, men en dårlig reiseguide. «I Norge ble Kierkegaards kritikk bensin på et brennende bål» Arrangementer ■ 12. til 14. april: Konferansen «For Søren» i Oslo. Stort arrangement med norske og danske forfattere og forskere, deriblant Kierkegaard-ekspertene Joakim Garff og Niels Jørgen Cappelørn. Finner sted på Lysebu, Munch-museet, Operaen og Nasjonalbiblioteket. ■ 16. april: Seminaret «Kierkegaard og hjelpekunsten» ved Gaustad sykehus. Om innsiktene Kierkegaard kan gi innen pasientbehandling og terapi. Bøker ■ 5. mai: I Danmark finner de største begivenhetene sted på selve dagen. Det Kongelige Bibliotek i København har i samarbeid med New York Public Library arrangement med Siri Hustvedt, Pascal Bruckner, Slavoj Žižek og René Redzepi. Det pågår også en lang rekke utstillinger og seminarer i Danmark fram til dette. Se oversikt på kierkegaard2013.dk. ■ 25. september: «Kierkegaards innflytelse på norsk tenkning, teologi og litteratur». Jubileumsarrangement ved filosofikafeen i Kristiansand. Med Kierkegaard-forsker Pia Søltoft og idéhistoriker Arvid Dyrerud. ■ 25. til 27. september: Kierkegaard er et av temaene under det tverrfaglige arrangementet Tvilsdagene 2013. 16. maj 2013 POLITIKEN Torsdag ■ «Søren Kierkegaard. Den fromme spotteren». Ny biografi skrevet av idéhistoriker Trond Berg Eriksen. Forlaget Press. ■ «Forfatterne møter Kierkegaard». Tekster av Stig Sæterbakken, Gro Dahle, Hanne Ørstavik, Dag Solstad og Vigdis Hjorth. Slippes kommende fredag. Forlaget Press. ■ «Kierkegaard og Norge». Om Kierkegaards betydning i Norge fram til våre dager. Av Thor Arvid Dyrerud og Marius Timmann Mjaaland. Forlaget Press. ■ «Stadier på livets vei» av Søren Kierkegaard, oversatt av Knut Johansen. Nylig utkommet på forlaget Oktober. «Forfatterne f møter Kierkegaard» «Enten Eller» ■ «Enten – Eller» av Søren Kierkegaard, oversatt av Knut Johansen. Kommer ut på forlaget Oktober. Kultur 5 ovs ub eet art mot grunn 12 IDEER Tirsdag 9. april 2013 KLASSEKAMPEN Klassikeren IDEER debatt@klassekampen.no I IDEER KLASSEKAMPEN FAKTA Den store modsætning, der går igennem Kierkegaards tænken, er ikke modsætningen mellem godt og ondt, heller ikke mellem liv og død, men mellem lykke og lidelse. Knud Ejler Løgstrup (1905–1981). Fra «Opgør med Kierkegaard». Søren Kierkegaard ■ Søren Aabye Kierkegaard (1813–1855) var dansk teolog. Han blir ansett som den største danske filosofen, og omtales gjerne som eksistensialismens far. ■ Kierkegaard var en svært produktiv skribent, og utga over 30 skrifter. Blant hovedverkene er «Enten – Eller» (1843) og «Sygdommen til Døden» (1849). ■ Denne teksten er en forkortet utgave av forordet til boka «Søren Kierkegaard: Den fromme spotteren» av Trond Berg Eriksen, som lanseres i dag. Tirsdag 9. april 2013 Unntaksmenn nesket Trond Berg Eriksen FILOSOFI Søren Kierkegaard er den eneste filosofiske forfatteren i Norden som lyser i den europeiske litteraturen – og det fremdeles 200 år etter sin fødsel. Hans tekster gav støtet til flere forskjellige tanketradisjoner, og han refereres verden over som en filosofisk samtalepartner med ubestridt aktualitet. Det ville ha overrasket hans samtid, hvor han ble marginalisert, og hvor han marginaliserte seg selv, å se stigningen i hans virkningshistorie. Kierkegaard var imidlertid selv klar over sin egen verdi og betydning, til tross for den nølende anerkjennelsen fra omgivelsenes side. Først vi som leser ham i romslig historisk avstand, begynner å få øye på hans dimensjoner. Merkelig nok finner den ensommes noe oppspilte selvoppfatning en form for bekreftelse i den sene anerkjennelsen. Kierkegaard er blant de mange romantikere som hater «Mængden», samtidig som de elsker «den ringere Classe» og «den menige Mand». Det vesentlig religiøse begrepet om «den Enkelte» foreligger i Kierkegaards forfatterskap i god tid før februarrevolusjonen i 1848, men forsterkes, radikaliseres og politiseres ytterligere av de historiske omstendighetene. For en historisk betraktning er det utilfredsstillende å springe over sentrale begreper hos en tenker når de ikke lenger virker salgbare. Hos Kierkegaard er også Sokrates en politisk tenker, og den greske vismannen feires nettopp for sin demokratiskepsis. All Kierkegaards tenkning om kvalitet og kvantitet, individ og kollektiv, det subjektive og det objektive, henger sammen med hans religiøse forkynnelse som samtidig trekker med seg et politisk prosjekt. Som i Mozarts «Don Giovanni» – uroppført to år før den store revolusjonen i 1789 – ligger det ofte en besk samfunnskritikk til grunn for Kierkegaards ironi og humor. Den demokratiskeptiske tradisjonen etter Kierkegaard ble nesten like viktig som den eksistensialistiske og den postmoderne virkningshistorien. Men forkynnelsen hans er selvsagt noe merkelig. Den ligner lite på en søndagspreken. Han reklamerer for en kristendom som aldri har eksistert, som ikke bare er annerledes enn den kristendommen som foreligger i hans egen tid, men som får form av en heroisk idealisme. Til sist frasier han seg retten til å fremlegge troens fordringer. Den troende blir et sjeldent unntaksmenneske som har gjennomgått ensomhetens stålbad – om han i det hele tatt finnes. Kierkegaard anerkjenner ikke fellesskapsdimensjonen i den kristne menigheten som horisont for religiøse erfaringer, og han gir svært egenartede bilder av skapelsen og naturen, arvesynden og inkarnasjonen, inderligheten og etterfølgelsen. Men hans dogmatiske avvik er ikke gjennomført med hensikt. Han er i det hele tatt langt mindre interessert i troens hva enn i dens hvorledes, mindre opptatt av læren enn av lidenskapen. Innholdet i troen er uviktig. Formen er alt. Ikke sjelden taler Kierkegaard som om lidenskapen skulle være sitt eget innhold, som om tilbedelsen skulle være sin egen bønnhørelse. Kierkegaard vil åpenbart redde Guds majestet, som han sier, ved å gjøre ham større og farligere enn den puddelen eller den marionetten prestene holder i bånd. Men Kierkegaard står i fare for å redusere Gud til et rusmiddel som ikke lever noe annet sted enn i den troendes vilje til tro. Dermed blir det avgjørende å finne ut hvordan han konstruerer den religiøse sfære. Er Kierkegaard egentlig interessert i Guds vilje? Det virker faktisk som om han isolerer seg også i denne relasjonen og bare er opptatt av Guds viljes betydning for selvet. Det innholdsmessige er temmelig likegyldig for ham. Det er intensiteten, skaperverk, men blir overskredet både i retning av det evige og i retning av det subjektive. Derfor er Knud E. Løgstrup med rette temmelig irritert på Kierkegaard i «Opgør med Kierkegaard» (1968/2005). Løgstrup er ikke bare uenig med ham, men anklager Kierkegaard for å amputere kristen lære. Ifølge kristendommen er Gud både naturens skaper og historiens herre, men Kierkegaard er like lite interessert i natur som i historie, mener Løgstrup. Dermed blir hans gudsbegrep denaturalisert og historieløst. Hovedtanken i Kirkegaards forfatterskap er at sannheten har noe med den enkeltes lidenskapelige valg å gjøre, at subjektet må investere seg selv i enhver gyldig sannhet. Kierkegaard avviser ikke vitenskap eller objektivitet, «Kierkegaard står i fare for å redusere Gud til et rusmiddel» lidenskapen og paradokset i gudstroen Kierkegaard oppsøker. Tanken om udødeligheten forsterker lidenskapen, slik at det objektive spørsmålet bortfaller som irrelevant. At det ikke finnes noen visshet om udødeligheten utenfor lidenskapen, at den ikke lar seg bevise på annen måte enn gjennom subjektivitetens satsing på den, er rimelig nok. At udødeligheten som eventuell kjensgjerning ikke kan inspirere til noe som helst alene, er det lett å være enig i.Men det skjer noe mer hos Kierkegaard. Menneskets verden denaturaliseres. Gud er ikke lenger naturens skaper og historiens herre. Verden er ikke lenger Guds men han hevder at den objektive erkjennelse tilhører Gud alene. Kierkegaard påstår heller ikke at subjektiviteten er sannheten, eller at sannheten er subjektiv, men han mener at graden av oppriktighet og inderlighet bidrar til å bestemme sannhetens verdi: «Dersom En, der lever midt i Christendommen, gaaer op i Guds Huus, i den sande Guds Huus, med den sande Forestilling om Gud i Viden, og nu beder, men beder i Usandhed; og naar En lever i et afgudisk Land, men beder med Uendelighedens hele Lidenskab, skjøndt hans Øie hviler paa en Afguds Billede: hvor er saa meest Sandhed? Den Ene beder i Sandhed til Gud, skjønt han tilbeder en Afgud; den Anden beder i Usandhed til den sande Gud, og tilbeder derfor i Sandhed en Afgud». Slik setter han saken på spissen og lar styrken i den bedendes lidenskap bestemme om gjenstanden for hans bønn er Gud eller en avgud. Historien om den oppriktig bedende begrunner også hans skepsis overfor den vitenskapelige saklighetens og den objektive filosofiens begreper om sannhet. Graden av lidenskap blir etter hvert til et avgjørende sannhetskriterium for Kierkegaard: «Her er en saadan Definition paa Sandhed: den objektive Uvished, fastholdt i den meest lidenskabelige Inderligheds Tilegnelse, er Sandheden, den høieste Sandhed der er for en Existerende». «At Subjektiviteten, Inderligheden, er Sandheden, var min Thesis». Det betyr at de avgjørende livssannheter egentlig bare er å finne i troens paradoksale livsform: «… subjektivt er Sandheden for dem [de eksisterende vesener] i Inderligheden, fordi Sandhedens Afgjørelse er i Subjektiviteten». Hos Kierkegaard er det subjektive ikke det relative, men det inderlige. Livet oppfattes som en handling hvor «eksistensen» – ordet får en ganske ny betydning hos Kierkegaard – ligger hos aktøren som fritt og ansvarlig virkeliggjør sine beslutninger og valg. Paradokset vokter grensen mellom tro og viten. Forstanden ønsker sin egen undergang når den oppsøker anstøtet, mener Kierkegaard. For i paradokset oppdager tenkningen noe den ikke kan tenke. Overfor paradokset aktiveres lidenskapen og viljen på forstandens bekostning. Tenkningen kan være avindividualisert, men lidenskapen og viljen er alltid subjektiv. Vitenskapen og den moderne filosofien setter en parentes omkring jeget: «… den objektive Tænkning bryder sig slet ikke om den Tænkende». Objektiv tenkning er så opptatt av tenkningens gjenstander at den glemmer hvem det er som tenker. Den subjektive, bekymrede eller eksistensielle tenkningen, derimot, er alltid en del av personlighetens interne forretninger og nært knyttet til det individuelle livsdrama. Kierkegaard stiller seg selvsagt like avvisende til subjektive dommer om objektive gjenstander som alle andre tenkere. De sannheter han her taler om, er virksomme på det etiskreligiøse feltet, altså ikke meninger om foreliggende gjenstander betraktet utenfra, men tro og tillit, håp og forventninger, kjærlighet og lidenskaper som opplevde livssannheter. Det er i den forstand hans tenkning er beslektet med den såkalte eksistensialismen: Kierkegaard oppretter en ny akse for tenkningen som ikke slår bro mellom subjekt og objekt, men mellom den enkeltes alvor og det evige. Evigheten er til stede i mennesket først og fremst som noe tapt. Dermed er det ikke sagt at det går an å avfeie det evige. Det finnes der både som fordring og som oppgave. Når man leser Kierkegaard, blir man klar over hvor mye av også den ateistiske eksistensialismens grunnleggende modeller som faller sammen med de gamle religiøse talemåtene om å velge seg selv, finne seg selv, leve autentisk, holde negativitetens sår åpent, det vil si: aldri glemme at man mangler det vesentlige, fordi det vesentlige først og fremst viser seg som savn og mangel. Signaturen for menneskets frihet er ikke at det skaper seg selv, slik Sartre mente, men at det velger seg selv. Å kjenne seg selv hviler på en etisk beslutning. For å komme videre må man overta seg selv. Om det timelige hadde vært hele historien, så var menneskelivet bare larm og meningsløshet, tenker Kierkegaard. Troens lidenskap gjør livet nytt innenfra. Som borger av to verdener unngår ikke menneskene lidelser og larm, men den troende leser virkeligheten med nye øyne. Den troende er ikke lenger fullstendig utlevert til tilfeldighetene og det meningsløse. Det er ikke vanskelig å forstå at eksistensialister som Albert Camus nøyde seg med den ene halvdelen av Kierkegaards diagnose og stanset ved det absurde. Men for Kierkegaard selv er det avgjørende at den troende ikke lenger er fullstendig utlevert til tilfeldighetene og det meningsløse. Uten evigheten som tidløst nærvær ville verden være et ondt og fiendtlig sted. Vi hører en gjenklang av Augustins jammer over «denne verdens larm»: Aestus saeculi. Den menneskelige bevissthet er eksentrisk, åpen, grenseløs, bestemt av vilje og lidenskap. Men viljen til å bli seg selv følges skritt for skritt av bevisstheten om en grunnleggende mangel. Mennesket blir først «Aand» gjennom friheten og skylden som er like store. I friheten ligger fordringen til å ta 13 Vi har snakket om dette en stund. I 1724 hadde John Gay braksuksess i London med «The Beggar's Opera». KOMMENTATOR KJETIL WIEDSWANG SETTER TIGGERDEBATTEN I PERSPEKTIV I DAGENS NÆRINGSLIV 6. APRIL WILLY BRANDT Søren Kirkegaard reklamerer for en kristendom som aldri har eksistertt, skriver Trond Berg Eriksen. PÅVIRKET: Både presten Gustav Adolph Lammers (venstre) og forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander «Kierkegaard og Norge», som lanseres i dag. ske litteraturkritikeren Georg Brandes holdt i 1876 et foredrag om Kierkegaard i Studentersamfundet i Kristiania. Og året etter kom Brandes med en bok om den danske filosofen, som skulle forme mange nordmenns syn på Kierkegaard. – Brandes så et potensial for kulturradikal kritikk. Han oppfattet Kierkegaard som et geni som var ødelagt av kristendom og pietistisk oppdragelse. Men i «Øieblikket» brister demningen, Kierkegaard får tilbake den sunne impulsen og kaster seg over autoritetene og gjengs kristendom. Dette var den ekte Kierkegaard, mente Brandes. En av dem som lot seg oppildne av Kierkegaard, i Brandes’ radikale versjon, var Bjørnstjerne Bjørnson. – I foredraget «Om at være i Sandhet», også det i Studentersamfundet, kom han med en kritikk av kristendomsforkynnelsen i Norge som skulle få betydning i lang tid. Bjørnson fulgte Kierkegaard og satte den personlige lidenskapen og den subjektive sannheten som det høyeste. Det var et skritt på veien mot Bjørnsons brudd med kristendommen noen år seinere, sier Dyrerud. Kielland-saken En av dem som mest åpent sluttet seg til Kierkegaard, var Alexander Kielland. «Det er den forfatter som jeg mest har elsket», skrev han i 1880. – I Kiellands samfunnskritiske romaner, hvor han latterliggjør presteskikkelsen og den skinnhellige kristendommen, henter han sine våpen fra Kierkegaard, sier Dyrerud. Den radikale samfunnskritikken vakte heftige reaksjoner også i lavkirkelige miljøer: Forfatternes filosof I dag lever Søren Kierkegaards ideer videre – i norsk skjønnlitteratur. – Mange norske filosofer og teologer har studert ham. Men i dag er det igjen forfatterne som er de mest interessante stemmene, sier filosof og teolog Marius Timmann Mjaaland. Sammen med Thor Arvid Dyrerud står han bak bøkene «Kierkegaard og Norge» og «Forfatterne møter Kierkegaard», som begge lanseres i dag. Forfatterne har sett på hvordan Kierkegaard har inspirert og blitt studert av norske forskere og forfattere. – Forfattere finner umiddelbart gjengklang i Kierkegaard. Det dreier seg om hvordan man gjenskaper og former tilværelsen litterært, sier Mjaaland. Forfatter Vigdis Hjorth er enig. – Kierkegaard er en språkkunstner, langt fra den tradisjonelle filosofen. Han skriver under mange pseudonyme navn og i forskjellige stemmeleier, han er ufattelig ironisk og enormt poetisk. Å kombinere et slikt språklig register med en så original tankeverden er en veldig sjelden kombinasjon. Vi må til Shakespeare for å finne noe liknende, sier Hjorth, som selv blir trukket fram i de nye bøkene, i likhet med Dag SolVIGDIS HJORTH stad, Stig Sæterbakken og Gro Dahle. «Kierkegaard i Norge» begynner riktignok med betyd- «Vi må til Shakespeare for å finne noe liknende» millione r i refor PROGRAM: Ballettsjef Ingrid L Hansen presenterte i går opera Opera og Balletts sjette sesong nerisk stagnasjon, få forest linger og økonomisk vansty som eksempler på hvorda Operaen i Oslo har mislykte – Jeg har ikke lest kroni ken til Høholt, men jeg går fra at han kritiserer noe so har vært. Som nyansatt og n tiltrådt operasjef, som nettop har lagt fram sitt første pr gram, forbeholder jeg meg d Nytt publikum privilegium å ikke snakke På programmet står elleve mye om fortida. nye opera- og ballettproduk– Høholt mener at Operae sjoner, blant annet «Le Grand burde satse mer på repriser a Macabre» av komponisten kjente verk som «Carmen» o György Ligeti. I tillegg blir «Don Carlo», hva tenker d det gjensyn med klassiske om det? operaer som Mozarts «Figaros – For meg er det viktig me bryllup» og Pucinis «Madame stor bredde i repertoaret. D Butterfly». kommer for eksempel en r ren har året for ramt Reformatio Per Boye Hansen håper prise av operaen «Figar Tyskland. nen. – Foto: Skilte med portrætter Marc Tirl/EPA/Sc spesielt at den moderne bryllup» i vårt program, o af den tyske opeKielland lot seg påvirke av Søren Kierkegaards tanker, forteller boka anpix. reformator raen «Le Grand Macabre» monteres deti gaderne er både en styrke og re FOTO: SCANPIX i den tyske by Eisleben. skal trekke et nyttKristelig publikum. surs at det stadig vekk kom Sådanne t Dagblad skilte vil i 20 – Jeg tror denne oppsetnin-31.10.13 mer nye mennesker til for Reform gen vil vise folk at opera er oppleve kjente stykker. Sam ationen tydelifori går – Konflikten ble satt på Venstre, som da hadde blevtiloverga ggjorde noe annet enn de i utgangs- tidig skal vi også være med p den nation ngen i de tror det er, i tillegg er å skape noe nytt. spissen i 1885, da Bjørnson ent disse to motstridende ale nordiskepunktet identit Af Anne lande diskut et, og på GottfredKAtrine stykket lekent foreslo at samfunnsrefseren gruppene. Slik fikk en sam– Er det en vanskelig bala et semin Jensen eret og ekspressivt. ”En prædiken «Le Grand Macabre» er en al- ar segang? Kielland skulle få dikterga- funns-gottfred@k.d ogk religionskritikk på dansk bedre end Forskellen nem refereret de han i 600 messer,” er Folk fra på livet sit oplæg om saglegorisk fortelling om vår sje fra Stortinget. Det førte som iGrønland alleNorge, fallDanmark var inspirert av – Ja, det er alltid vanskeli til forskelle forske ligheder dens tankegang i reform datire mellem og og var samlet vil vis kunne . Norge. Danmark et Reformati Christian i går til og større perversjoner, ogderbetil en voldsom debatt som og Kierkegaard, politiske Men det som unders stort øge settsom er ue III proklamer samtids have at hankonblev kaldt ons-semin Teolog Hallgeir integration været en ar, der ville rejse ede, op matoriske Universite tage Reformati Af Mette til Norge skriver frem mod eniappetitvæ af det reforElstad, kker et vrengebilde av det endte med splittelsen av sekvenser Norge. fordringen, er å få til nyska Oslo og t, pegede sKoV HAnsen været på , hvis det havde dan Reformati er 500-åretjubilæet i 2017, ”Men kongenonen med. på, hvorskov@k.dk norsk, ligesom som derop. onen meget mandsskete på Virkekom aldrig moderne langsomt af 95 teser for Luthers opslag samfunnet. ning. I neste sesong viser vi og Den danske det modersmå spredte der ikke Udlan Reformati ge andre var temmelig 31. oktoberi Wittenberg den sig i Norge. ”Reformat regering to, der er lande,” let i manonsgudstje ionen ligeglad lutherøl folkelig sagde han.helt norske forhold, ”Det kræver, Dr.phil. ervarså og sentrale moderne oper Kirkehisto1517. nester, ingen spesielle med midlene og bevægelse Thorkild at forberedte projekter store forsknings gaard, lektor når det ge har der drejede professor riker og tidligere , og i NorKjærikke sig , når vi Reformati av ved der i udvalget. Universite frapperende jeg tror det blir Ved omsiden Gran formatoris ikke været at Grønlandser. påvirkning Først i 1607 om økonomi. Lausten Martin Schwarz onens «Le indledte t i Nuuk, k forståelse.en reMen samtidig Det er nogleaf vores kultur. et grønlands var en politisk grundlægg fik Norge sin pointere med kom med Det datovalget at ende kirkelov egenlett af eksempler tilgjengelig stoff, k perspektiv sier Macabre», setter viogså glim op sag. Det vi dermed på, at optakten Reformati øse indhold den evangelisk naret, nemlig for semireligine på kulturhist får bidra e kirke,” for onens 500-års-jutil Reformati hvorfor onen. Han spurgte, de,” sagde kom efterfølgen de Martin ber. På den den 30. oktoovergange sag- Hansen. Schwarz han og nævnte, kommunikorikere, tea 2017 nu bilæumpå - avstand» stendomm den lutherske nemførte dato i 1536 genn til kri- «Kjærlighet Da der kom Lausten. for i at identitet kunstnere ationsfol Grønland en var så let på var stor. 1550, sendte danske bibler mationen Christian III ReforEn stor alvor er i gang.Kaija ikke komponisten Saariah del af arbejdet . Jeg er og i uden et et præsidium eksemplar Danmark kun i ”En vigtig svarede selv: Hallgeir Martin Danmark. speciale, den sker Elstad har ge. Min helt kan riet for Ligestillin var mange grund var, at sprogetsom land fik er til Norge. Sjæl-96 Det mener, vært pegede Schwarz Lausten Ministeser under på det i som v opgave var at 120. blandt der Jeg er at h til at samle der i maj samfunde tabuer i fangerg Norge skete afgørende, og med Reformati andet på, Seminaret 2011 blev og Kirke, at i trådene.” der en fordanskpå Schæffermed det sempel t. Du måtte gården Inden for en kens fragmenteonen og kirnedsat Ining gårsdagens Aftenposten sentlig å gi publikum in for ekmed Reformati ikke røre lanformål nord præsidiet forskning en synliggøre at bidrage gravide. ved lig og Blandt andet var arrangeretfor Københav mere nationalt ring blev onen. Kristendom både til man n lse fordi der og musikkritiker planer opdatere musik af Fondet tionens til den af get gang moderne indstillet. sat ikke en Dansk-Nor dansk operaer modkom betydning Reformahjemsøgt for therdom forskningen i mark. Man flygtede til landet. bibeloversættelse derfor blev sk Samarbejd af tabuer. for Danog at undersøg der dagen e, og derfor vækut Henning Høholt kraftig dramatikken. Og etter m formation det samfund. Præsidiet ”Det er igenens betydning er sammensa Det kunne fra personer med kristendom hvad det vanskeligt at sige, man med k frem motharledelsen ved i lige mening har t afdetturhistoris vært et tilsto betydet. mens indtog, fordi derOperaen ”Der i dag tilgange meget forskelMuliger enighed var noget til Reformati formation nen, og til.” om, ato at flygte ifølge dets Bjørvika. behov for å øke antall titler ohar prægeten siden starte Hans Skov formand, og påvirket Christense Marius Timmann Mjaaland Vigdis Hjorth kirkeliv, for formand n, der Høholt trekker fram kunst- er antall oppsetninger, å ku da dansk kulturliv, for Danske dansk ”En præ er bedre diken på dansk end 600 messer” Dansk refo er vigtig rma både n Sø- socialliv – dansk ting. Derfor har vi sat alos fo Vi gratulerer med årets Årets tidsskri� 2013 Stig Sæterbakken Dag Solstad forfattere som Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kiel- første doktoravhandling om den danske filosofen. Mjaaland og Dyrerud viser også Weekendavisen ningen Kierkegaard Ideer fikk for land og Henrik Ibsen. Men til seinere fagfolk som Per norske adel stort set var uddød på grund af krig også for 1800-tallets filosofer Lønning, Alastair Hannay og og sygdom. af de 19slik norske ogUd teologer, somadelsmænd Marcus Kjell Eyvind Johansen, som tilhørte kun to den såkaldtogindfødte Jacob Monrad Fredrikadel. Pe- alle har gitt viktige bidrag til Vagant «25-årsjubilanten Vagant er et tidsskrift med et bredt temafelt, der litteratur, film, kunst og kultur for øvrig settes inn i en bred samfunnsmessig sammenheng. Vagant framstår som et tidsskrift laget med mye pasjon, og med et bevisst og lekende forhold til visuelle uttrykk.» NORSK Les mer på www.tidsskriftforeningen.no. Prisene TIDSSKRIFTforfatter- og oversetterforening, Norsk Journalist tersen, som skrev verdens Kierkegaard-forskningen. FORENING MED beseglingen af Enevoldsarveregeringsakten gav stænderne altså endegyldigt afkald på politisk indflydelse og satte en stopper for den hidtidige styreform, hvor kongen sammen med Rigsrådet havde ledet landet. Man hører først igen om stænderne i forbindelse med de rådgivende stænderforsamlinger i 1834. Men hvorfor overdrog de kongen magten uden kamp? »Når enevælden kunne indføres så gnidningsfrit i Danmark skyldes det en række omstændigheder, hvoraf den betydeligste var, at landet og befolkningen var stærkt forarmet oven på svenskekrigene. Selvom det var kongen, der havde ført landet i krig, var der stemning hos borgerskabet og gejstligheden J.F.W. Schlegel havde stor indflydelse, da Eids for at gøre kongen enevældig. En stemning der blev fremmet af ønsket om at få adelen, der nægtede at betale skat, sat ud af spillet. Adelen var generelt foragtet for dens griskhed systemskifte 1814 og 1849. Juraprofessor J.F.W. Schlegel (1765og manglende vilje til at bidrage økonomisk skikkelse i dansk og norsk forfatningshistorie. Ny forskning viser hans til genopretningen, og det blev til kongens Eidsvollforfatning af 1814 og dermed også for den danske grundlov a fordel,« siger Allan Tønnesen. Det hører med til forklaringen, at de gejstlige og borgerstanden trods deres anerkendelse af akten forventede at få fremtidig politisk indflydelse. Også selvom det eneste, kongen lovede til gengæld for underskrivelsen, var, at han ville holde rigerne udelte. »Hvad adelen nok anede, men gejstAf Jes FAbricius Møller ligheden og borgerskabet ikke nærede Derfra er der kun et kort skridt til ideen Lektor i historie, Saxo-Instituttet, mistanke om, var, at underskrivelse af om et egentligt repræsentativt styre, der blev Enevoldsarveregeringsakten var ensbetydende Københavns Universitet virkeliggjort i Norge i 1814. med afskaffelsen af stændernes indflydelse. et er en interessant omstændighed MEN de tanker, der blev udmøntet i gejstligheden havde en idé om, at kongen ved den danske enevælde, at den Eidsvollforfatningen, stammede ikke nødblev afviklet over to omgange. vendigvis fra det københavnske civilsamfund Vi husker det, som om den blev eller en dyb politisk undergrund, men fra den afskaffet i 1848-49, men en væsentlig del af enevældige stats officielle lærdomscentrum, riget havde allerede på dette tidspunkt levet Københavns Universitet. Det fremgår af »Selvom det var kongen, uden enevælde i 35 år. en ny antologi med titlen Frihetens forskole. der havde ført landet i Den del af riget var Norge, der i 1814 blev Professor Schlegel og Eidsvollsmennenes læretid afstået i forlængelse af det danske nederlag i i København. Antologien er første bind i en krig, var der stemning Napoleonskrigene. Ved den lejlighed benytserie, der er blevet til i anledning af det komtede nordmændene muligheden for at vedtage mende 200-års-jubilæum for Eidsvoll, der hos borgerskabet og en fri forfatning, der gjorde op med den styvil blive genstand for omfattende fejringer i gejstligheden for at gøre reform, der havde været fælles for DanmarkNorge næste år. Den er forfattet af danske og Norge siden 1660. norske forskere i forening. kongen enevældig. En Denne nye forfatning, der har navn Udgangspunktet er det velkendte forhold, at stemning der blev fremmet efter Eidsvoll – det sted, hvor den blev 44 af de 112 Eidsvollmænd havde en universiskabt – blev lettere justeret bragt med ind tetsuddannelse, heraf var de 26 jurister, og de af ønsket om at få adelen, i den norsk-svenske personalunion, der var alle uddannet i København. Universitetet i der nægtede at betale skat, varede fra 1814 til 1905, og med ændringer er Christiania – det nuværende Oslo – blev først Eidsvollforfatningen – som verdens næstældoprettet i 1811, og universitetet i Kiel kom slet sat ud af spillet. Adelen var ste fungerende grundlov – stadig i brug. ikke i betragtning. Spørgsmålet er, hvordan denne bratte Stort set alle disse jurister havde studeret generelt foragtet for dens overgang fra enevælde til fri forfatning kunne under J.F.W. Schlegel (1765-1836). Schlegel griskhed og manglende vilje foregå? Hvor havde Eidsvollmændene, som var søn af en fra Sachsen indvandret historiker de norske grundlovsfædre kaldes, lært om og blev i 1789 juraprofessor i København, til at bidrage økonomisk til moderne statsforfatningsret? hvor han forelæste og skrev om statsretten. genopretningen, og det blev Antagelsen indtil nu har været, at de norske Det var på et tidspunkt, da de nye ideer om forfatningsfædre i høj grad var præget af poli- statens indretning kom fra de nordamerikantil kongens fordel.« tiske diskussioner i tidsskrifter og foreninger, ske fristater, som de kaldtes, og ikke mindst hvor borgerskabet mødtes og talte om tidens fra Frankrig. spørgsmål. Ideerne blev mødt med nysgerrighed og En egentlig opposition var jo udelukket ville udsende en reces med en række bestemendda tilslutning i København. Når disse nye under det enevældige styre, og der var – med melser, som skulle regulere landets styring. revolutionære tanker også kunne gøres til genOg at de hermed ville få en fremtidig politisk undtagelse af en kort tid under Struensee – stand for en ofte forbavsende åben drøftelse af censur håndhævet med skiftende grader af rolle at spille. Men det skete som bekendt en professor på kongens universitet, skyldtes nidkærhed. ikke,« siger Allan Tønnesen. det, at Schlegel omtalte de nye ideer i hypoteDen norske historiker Jens Arup Seip I dag opbevares den norske udgave af tiske og teoretiske vendinger, samtidig med at beskrev i en berømt artikel fra 1957 den borEnevoldsarveregeringsakten i Norges rigshan aldrig lod herske nogen tvivl om sin egen gerlige offentlighed som en væsentlig forudarkiv, mens de danske, islandske og færøske sympati for den bestående styreform. sætning for Eidsvollmændenes dannelse. Seip udgaver befinder sig i det danske rigsarkiv. Det var, hvad man fra en kritisk vinkel brugte ikke selv »borgerlig offentlighed« som ville kunne kalde funktionelt hykleri, men udtryk. Det blev først udbredt med Jürgen Allan Tønnesen (red.): Magtens besegling. man kan også se det som et udtryk for, at nye Habermas’ Habilitationsschrift fra 1962, men Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 politiske ideer faktisk blev anset som spiselige underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, tanken er den samme. for det enevældige styre, så længe de blev Seip brugte det samtidige udtryk, opinioNorge, Island og Færøerne. 583 sider. Heraldisk serveret tilstrækkelig servilt og garneret med nen, og han beskrev, hvorledes intelligentsiaen forsirede forsikringer om personlig loyalitet Selskab og Syddansk Universitetsforlag. Bidrag af Jørgen Elsøe Jensen, Steen Thomsen, var optaget af ideen om det opinionsstyrede mod kongen. enevælde, altså at monarken kun kunne styre, Audun Lem, Hans Cappelen, Ditlev Tamm, hvis han lyttede til opinionen. Allan Tønnesen & Kaare Seeberg Sidselrud. SCHlEgEl var berejst, belæst, sprogkyndig ›› Har preega Noreg mes lAYoUT: ANETTE riEmAN Fra en side sett vil ikke Kierkegaard formidle det religiøse for å gjøre det tilgjengelig for flere eller enklere å forstå. Tvert imot ønsker han å gjøre troen fjernere og vanskeligere enn det som var den vanlige oppfatningen av kristentroen i samtiden. Han skrudde prisen opp og tilbød ikke noe gratis, slik han mente at kirken gjorde. Kierkegaards bilde av kirkehistorien er en forfallshistorie, en oppløsnings- og forfalskningshistorie. Det viktigste er gått tapt underveis. Derfor er ironi, komedie, satire, spott og karikatur sentrale effekter for ham, nettopp som religiøs forfatter. Det religiøse står ikke utenfor de posthumane oppløsningstendensene, men er rammet av de samme krefter som nivellerer, trivialiserer og banaliserer alt moderne menneskeliv. Trond Berg Eriksen Jub euum a e e e å Fonde s a angemen e ha å b ed dekn ng med ene med k on kke kommen a e og epo as e Årsmelding 2013 MUSIKK Av Dag Eivind Undheim Larsen – Det er et viktig mål å få opp antall titler i programmet og vise en større bredde i operarepertoaret for publikum, sier Per Boye Hansen, operasjef ved Den Norske Opera og Ballett, til Klassekampen. I går lanserte han, sammen med ballettsjef Ingrid Lorentzen, repertoaret med oppsetninger som skal gå i det nye operahuset de neste to årene. Begge tiltrådte sine stillinger høsten 2012, og dette er det første sesongprogrammet som bærer deres signatur. skylden på seg. Det går an å henslepe sitt liv i middelmådighet og lidenskapsløshet, slik besteborgeren gjør det. Men da viker man nettopp tilbake for ansvaret for sitt eget liv og for muligheten til å bli et selv – noe i og for seg. Det Kierkegaard sier, er at «Existents», menneskelivets mening, ikke er en gitt størrelse, men en endeløs oppgave. Man kan bare tangere evigheten ved å strekke seg ut over det timelig gitte. Eksistensen er ikke evig, den er ikke i evigheten, men den kommer til evighetens terskel, stadig uten å være fremme. E.NO til går fra Nordkap IMPERIET Danmark på tre kontinenter. Elben og har kolonier der tales dansk, Sprogene er mange, latin er de lærdes mens norsk og tysk, er vidt sprog, og fransk orlogsudbredt. Både er og handelsflåden største, blandt verdens forog skibene sejler imperiemuer hjem til Københovedstaden andre havn, mens de hinstore magter slider Dan som det lykkes anden op i krige, solidt flerta D haakon.flemmen@klassekampen.no Kierkegaard-året 5. mai er det 200 år siden Søren Kierkegaard ble født. Det markeres med arrangementer og bøker. er og forenin ger er der Frihedens forskole KNUT LØVÅS, KNUGUNN@ONLIN Fu Forlater Språkrådet Mandag 8. april 2013 ILLUSTRASJON: D et af: Siden er redigeret/layout Østergren Mette Olsen/Tomas FOTO: TOM HENNING BRATLIE kinesiske kunststjernen Ai Weiwei vil fullstendig overskygge tyske kunstnere under Veneziabiennalen i år. Det frykter Udo Kittelmann, direktør ved Nasjonalgalleriet i Berlin. Den opposisjonelle kineseren Ai Weiwei er nemlig valgt ut til å være del av den tyske paviljongen i Venezia. Kurator Susanne Gaensheimer avviser kritikken og hevder at det er større medieinteresse for de andre kunstnerne. HF NOTERT: flektert og modent alternativ til all den lettvinte, dårlige, overfladiske selvhjelpslitteraturen, sier Hjort. Det er ikke uvanlig å tilkjenne Kierkegaard farskapet til eksistensialismen. Men teolog og formann i Det Norske Søren Kierkegaard SelAv Haakon Flemmen skap, Marius Timmann MjaaDeg, din frihet, dine valg. Skal land, må tenke seg litt om før vi tro gjengs markedsføring han kan sette fingeren på og politisk retorikk, finnes det kjernen i danskens eksistenknapt noe viktigere. Man kan sialisme. – Du må se etter det som spørre seg om vi trenger en filosof som ikke brydde seg en griper og ryster deg som mendøyt om de objektive, allmen- neske. Alt det som trosser forne sannhetene, men pekte på nuften. Det kan være opplevelsen av kjærindividet, den lighet, fortvienkeltes livslelse eller opplevelser og angst. Dette er valg. Kierkegaards Men det er utgangspunkt, nettopp derfor ikke rasjonaliSøren KierkeAGNES RAVATN, FORFATTER teten. Det gjør gaard er en fiham også til en losof for vår tid, mener forfatter og Kierke- litterær og romantisk tenker, sier Mjaaland. gaard-entusiast Vigdis Hjort. – Han snakker til den enFramfor alt gikk Kierkekelte i en tid der vi er veldig gaard i polemikk med den doopptatt av individet. Men han minere filosofen Hegel, som i gjør det på en måte som utfor- 1840-årenes Danmark preget drer den enkelte til alvor og både filosofi og teologi. ansvarlighet. Implisitt sier – Hegel er kjent for sitt stohan at den enkeltes handlin- re idealistiske system, der hisger og innstilling til livet og torien og filosofihistorien verden er av den aller største knyttes sammen i ett stort betydning. Likegyldighet er å byggverk. Kierkegaard mente skusle bort din store sjanse, det ikke ga plass til mennessier Hjort. ket, at Hegel hoppet over de virkelig interessante proEksistensialisten blemstillingene. De som er I sin tid var han Københavns knyttet til bruddstykkene, de egen Sokrates. Og fortsatt stedene der tanken bryter kan Kierkegaard lokke deg sammen og ikke kan forklare inn i tekstene med festlige og virkeligheten. Dette har vuntreffende beskrivelser av net gjenklang i mye seinere spissborgere og livsnytere. eksistensialisme, men også i Men til syvende og sist ender postmodernismen, der målet du ved alvorlige spørsmål om var å bryte opp systemene. Samtidig er Kierkegaards ditt eget liv, ansvar og moraltanker gjennomtrukket av ske forpliktelser. – Han er et dypsindig, re- dyp religiøsitet. I dag er han KIERKEGAARD 1813–2013 I motsetning til de autoriserte biografiene, skrives gjerne de uautoriserte om personer som fremdeles lever i beste velgående. Og politikere synes å være et yndet emne for skribentene som opererer i denne sjangeren. En annen samfunnsgruppe som har en tendens til å dukke opp er «rikingen». Og i boka «Storeulv» fra 2005 setter journalistene Odd Harald Hauge og Gunnar Stavrum søkelys på skipsreder John Fredriksen. KULTUR&MEDIER KLASSEKAMPEN Veiviseren Kierkegaard K Kierkegaard er et dypsindig alternativ til all lettvint selvhjelpslitteratur, mener Vigdis Hjort. Forfatterkollega Agnes Ravatn forsøkte selv å følge Kierkegaards oppskrift. Det gikk ikke helt som planlagt. Tre uautoriserte g kvik pper, livlig o ta , ig rl æ l, e mp KLASSEKAMPEN Forfatterne Vigdis Hjort og Agnes Ravatn forteller om sitt forhold til 200-årsjubilanten: isation Tysklan d spytter Søren Kierkegaard: Av Haakon Flemmen KULTUR&MEDIER irkens organ Operasjef Per Boye Hansen vil trekke flere folk til Bjørvika ved å vise moderne opera. Samtidig får Operaen kritikk for kunstnerisk stagnasjon. I Martin Luthers i få årtier, fædreland forbereder spares der man sig. Det fortæl ikke på fejringen sKoV HAnsen ler den danske af Reformatione repræsentant ns 500-år i Det Luther s-jubilæ ske Verde Af Mette skov@k.dk Selvom Danmark med, når er godt forberedeldet kommer til tionsjubilæserne til reformaet i 2017, ke engageme når ntet i Martinvi ikthers hjemland, Tyskland,Lutåspidsern til e. Det fortæller skop i Haderslevtidligere binepræst og nu sogi Arendt. Staby, Niels Henrik Som tidligere tæt på grænsen biskop mange kontakterhar han haft hvor man i Tyskland, hvert år har et særligt op til fokus, som2017 sempelvis ekTolerance””Reformation og eller on og Politik”, ”Reformat isom og næste års temaer.er dette I alt har man været med forberedel i gang serne til mationsju reforbilæet og forbundsr i cirka egeringen 10 år, ter årligt afsætfem til fejringen. millioner euro mer de penge,Derudover komlandsdelsr ringerne egeselv sætter bilæet, af til jufortæller Arendt. Niels Henrik ”I Tyskland har man det til en både kirkelig gjort tional begivenhe og nasatser stort d, og man istandsætt med blandt andet og et størreelse af bygninger kan følge projekt, hvor man kultur og Luthers spor i tysk litteratur.” Den tyske ifølge Niels fejring skyldes ke kun det Henrik Arendt ikved Luther,teologiske aspekt men nutiden også kan styrke at det i et samlet Tyskland. synet på ”Mange af de lokaliteter der er væsentlige , fejringen, for Lutherligger i det DDR, og ved at hele tidligere markerer landet læet, løfterreformationsjubi-nu man igen lige del den østaf landet folks bevidsthed lidt frem tigt, for . Det er i vigdet tidligere land er Østtyskramt kantsprob af en række udlemer som 0 Luther-febe arbejds- FAKTA KIERKEGAARD 200 ÅR Marte S. Eielsen og Haakon Flemmen (kulturredaktører) | Maria Horvei | Sandra Lillebø | Guri Kulås | Dag Eivind Undheim Larsen kultur@klassekampen.no af folkek k kunne fortælle i tirsdags, knap 20 De 1780 af sognes er interesseo nisationer de vigtigste orgaganisation r, Landsfore digt positivei folkekirken entyaf Menighed sagen kort over for sråd, sigerningen råd. Kun et stort med flertal Tidehverv et kirkefra. kirken skal ja til, at folkesiger klart 33Det3fremgå styres af ver en u nalt kirkeråd. Dermed et natiorende3og3kla r3af3regeringsgrundlaget ces at fø som til sin har politikerne lang række Dermed går r3styring3af3 , et3udvalg,3s folkekirken. ,3at3der3ønskes3en3mere3 tid skal den bliv ny styringsfo organisati af folkekirke en vedtage om3er3komm 3Derfor3har3 ns Manu3Saree tidssvaspurgt, fået et kraftigtrm i folkekirkeen diskuteret3sommeren3o et3med3en3r ind for at oner og foreninger ække3forsla n3(R)3nedsat blive h ændre på n, svar.3Fristen vink om, ver.3Alle3er3b folkekirke de, folkekirke g,3som3folke 3 den måcen hvad 3udløber3i3d levet3opford kirken3har3 nationalt gionsforskn mener, siger på og indsætten i dag styres forslag3til,3h ag.3Til3mart er på Aarhus relivordan3folke s3kommer3u ret3til3at3afgive3hørings- om, at et kirkeråd versitet nationalt sta kirken3frem dvalget3med Marie Vejrup Uniplan. på over3skal3sty 3sit3endelige petence ti ”Nu kan Som Kristeligt res. kirkeminis Nielsen: 3 ikke ge, at folkekirke Dagblad så me teren skal tages n på organi-sisationsniv eau er blevet dene og f og at det be hørt, er faldet for et kirkeråd. positivt ud Men de Kun et enke menighed lokale sråds holdning nighedsrå kender vi endnu styrelse ds ikke. Det sagd bli- råd, mens res Kierkegaards ideer var reineste dynamitten i den norske kulturkampen på 1800-tallet. To helt ulike leirer fant støtte til sine argumenter: Pietistene og radikalerne. Mandag 8. april 2013 Vil helst se fra Blandt en række Af ClAus vincents@k.d 18 &Tro KULTUR&MEDIER KLASSEKAMPEN I Norge vakte Kierkegaards religionskritikk sterkere reaksjoner enn i Da anmark, mener forfattere: Fondet for dansk-norsk samarbeid H 28 Stipendiatgrupper «Lysebu er som kjent nasjonalgaven fra oss nordmenn til det danske folk, som en takk formatvarehjelpen vi mottok under andre verdenskrig.» Stortingspresident Dag Terje Andersen Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Stipendiatgrupper 29 Stipendiatgrupper Ved siden av deltakere på Fondets kurs og seminar tar Lysebu og Schæffergården imot grupper som selv helt eller delvis legger opp den faglige delen av programmet. I 2013 har 58 grupper hatt opphold, 17 på Lysebu og 41 på Schæffergården. Det totale antall oppholdsdøgn var 3312 mot 1108 i 2012. Antall grupper fordelt på fag 2013 Grupper – oppholdsdøgn fordelt på fag 2013 Fag L S Totalt 70 Administrasjon 1 1 2 47 47 Arkitektur 2 2 32 130 162 Film/teater 2 3 5 223 59 282 Historie 3 2 5 Kulturfag 67 45 112 Kulturfag 2 2 4 Kunst 15 28 43 Kunst 1 2 3 108 420 528 Litteratur 1 4 5 102 102 Matematikk 1 1 30 30 Medisin 1 1 57 47 104 Musikk 2 3 5 180 74 254 Nabolandskunnskap 1 2 3 Naturfag/teknologi 156 156 Naturfag/teknologi 1 1 Praktiske fag 108 108 Praktiske fag 1 1 501 669 Samfunnsfag 5 8 324 324 Sosiale fag 5 5 221 301 Språk 5 6 20 20 1 1 2372 3312 41 58 Fag Administrasjon L S Totalt 10 60 Arkitektur Film/teater Historie Litteratur Matematikk Medisin Musikk Nabolandskunnskap Samfunnsfag 168 Sosiale fag Språk 80 Teologi/filosofi Totalsum Årsmelding 2013 940 3 1 Teologi/filosofi Totalsum Fondet for dansk-norsk samarbeid 17 30 Stipendiatgrupper Grupper – oppholdsdøgn fordelt på områder 2013 Område L S Totalt 75 79 154 Formidling 105 92 197 Forskning 342 463 805 134 134 90 236 326 180 54 234 Medier 8 4 12 Museer 57 7 64 Skole 10 379 389 Universitet 16 664 680 Utøvende kunst 57 152 209 108 108 2372 3312 1814 Forvaltning Frivillig sektor Lærerutdanning Yrkesliv Totalsum Årsmelding 2013 940 Fondet for dansk-norsk samarbeid Stipendiatgrupper 31 Oversikt over stipendiatgrupper 2013 Ank Avr Gruppe Tema 13.01. 15.01. Fondet/1814 Norsk og Dansk Identitet L 62 16.01. 19.01. Skolen på Islands Brygge Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 180 17.01. 19.01. Nordisk Forening for Leksikografi Møte mellom danske og norske leksikografer og lingvister S 42 18.01. 20.01. Norspråk Planlegging av nordiske kurs og konferanser for lærere S 34 25.01. 27.01. Dansklærerforeningen Samarbeid med LNU L 10 03.02. 07.02. Universitetet i Agder, Institutt for pedagogikk Forskningsarbeid om lærerutdanning S 8 11.02. 13.02. NTNU, Fakultet for arkitektur og billedkunst Nordisk nettverksmøte for arkitekter om universell utformning S 40 13.02. 14.02. Danske Designere Designuddannelse og -forskning i Norge og Danmark S 25 19.02. 20.02. Norsk Folkemuseum Planlegging av dansk-norsk 1814-utstilling L 5 11.03. 12.03. Trio Mediæval Ensemble Nordisk tradisjonsmusikk L 6 17.03. 19.03. Ørestad Gymnasium Samarbeid med Frogn videregående skole L 10 17.03. 18.03. Jan Kåre Hystad kvartett Vargtime - jazzkonsert med Gunnar Stålesen S 9 02.04. 04.04. Nasjonalt Skrivesenter Dansk-norsk samarbeid om skriving i skolen S 80 05.04. 07.04. Foreningen Norden, Norge Idé – virksomhet – vekst i det frivillige Norden S 90 15.04. 17.04. Universitetet i Oslo, Inst. for kulturstudier Vitenskapelige samlinger i Danmark-Norge på 1700-tallet S 20 03.05. 07.05. Universitetet i Tromsø, Inst. for lærerutdanning Etablering av faglig samarbeid med danske barnehager og lærerutdanningsinstitusjoner S 24 13.05. 16.05. Nationalmuseet Norsk museumsvesen L 57 21.05. 24.05. Norsk Folkemuseum Planlegging av dansk-norsk 1814-utstilling S 21 21.05. 22.05. Nordisk Forfatter -og Oversetterråd Møte for nordiske oversettere S 48 23.05. 26.05. Fondet Fellesstyremøte S 60 24.05. 25.05. Fondet/1814 København - Imperiehovedstaden S 38 11.06. 25.06. Nordkurs Kurs i dansk samtidslitteratur for norske studenter S 294 17.06. 18.06. Snøball Film Filming av undervisning i nabospråk på dansk skole S 4 24.06. 28.06. Høgskolen i Hedmark Komparativ analyse velferdsstatens utfordringer i Skandinavia S 272 01.07. 03.07. Lysebu Dansk-norsk medarbeidertreff S 108 05.08. 09.08. Høgskolen i Hedmark Skoleutvikling i Danmark og Norge S 172 18.08. 24.08. Adaptlab Filmatisering av nordisk litteratur S 120 20.08. 21.08. Ålborg Universitet, Institutt for læring og filosofi Kunnskapsbruk i profesjonell praksis og samarbeid i helse- og rehabiliteringstjenestene i Norge og Danmark S 18 26.08. 27.08. Aalborg Universitet, Nætverk for Studier i Dansk-norsk seminar om narrativitet og medisin Narrativitet og medicin S 30 28.08. 31.08. Universitetet i Oslo, Senter for tverrfaglig Nordisk konferanse for1700-tallsstudier kjønnsforskning L 210 28.08. 30.08. Kommunenes sentralforbund Kommunesamarbeid i Danmark og Norge S 74 31.08. 02.09. Videncenter for Integration Nabospråksundervisning og undervisning i nabolandskunnskap S 44 06.09. 08.09. Inkulululeko Cultural Group Dansk-norsk korsamarbeid, konsert med Sør-Afrikansk musikk S 26 12.09. 15.09. Foreningen Nordens Ungdomsforbund Nordisk samarbeid for ungdomsorganisasjoner S 57 26.09. 27.09. Norsk Folkemuseum Planlegging av dansk-norsk 1814-utstilling L 8 Årsmelding 2013 Sted Fondet for dansk-norsk samarbeid Døgn 32 Stipendiatgrupper Oversikt over stipendiatgrupper 2013 Ank Avr Gruppe Tema Sted Døgn 28.09. 29.09. Norske Grafikere Samarbeid med danske grafikere S 7 29.09. 01.10. Syddansk Universitet, Inst. for Kulturvidenskaber Dansk og norsk forskning om transnasjonal adopsjon og reproduksjonsteknologier L 16 01.10. 03.10. Det hemmelige teater Arbeid med dansk dramatikk S 6 04.10. 05.10. Fortidsminneforeningen Dansk bygningsvern S 7 04.10. 06.10. Norsk Målungdom Nordisk språkpolitikk L 80 11.10. 13.10. Nordisk Nettverk for Edisjonsfilologer Dansk-norsk seminar om sensur og edisjon L 108 S 30 14.10. 16.10. Familievernkontoret i Stavanger Parterapi, erfaringsutveksling i arbeidet med unge familier 17.10. 19.10. Elvebakken videregående skole Dansk språk og litteratur S 44 17.10. 20.10. AECO Ekspedisjonslederkonferanse om Grønland S 156 21.10. 22.10. Festspillene i Bergen Kontakter med dansk musikkmiljø S 12 22.10. 25.10. Drammens Museum Samarbeid med danske museer om formidling til barn S 21 24.10. 26.10. Høgskolen i Oslo og Akershus Talespråket hos ungdom i flerkulturele storbymiljøer S 50 25.10. 29.10. Høgskolen i Østforld, avd. for lærerutdanning Dansk lærerutdanning S 40 29.10. 03.11. Jette Frölich Utstillingsarbeid L 15 30.10. 31.10. Fondet/1814 Reformasjonen i Danmark og Norge S 20 31.10. 03.11. Tønsberg kommune Studiebesøk på steinerskole S 39 02.11. 03.11. Filmfergen Planlegging av filmseminar L 8 06.11. 08.11. Sogn Regionråd Språkarbeid i danske barnehager S 50 29.11. 01.12. Høgskolen i Oslo og Akershus, NIL-nettverket Nabospråk i lærerutdannelsen S 30 12.12. 15.12. Købenshavns Universitet, Inst. for Matematiske Fag Konferanse for danske og norske matematikere S 102 13.12. 16.12. Et Årsverk Dansk kulturaften L 51 15.12. 18.12. Københavns Universitet, Inst. for Medier Dansk-norsk forskning om film, medieestetikk og visuell kultur L 24 17.12. 20.12. UWC Red Cross Nordic Norsk kultur og samfunnsliv L 90 Total Årsmelding 2013 3312 Fondet for dansk-norsk samarbeid Enkeltstipendiater 33 Enkeltstipendiater Lysebu og Schæffergården tar imot og gir opphold til enkeltpersoner som har faglige ærend i nabolandet. «Generelt udtaler de studerende at de efter opholdet har fået langt mere lyst til at undervise i norsk/nabosprog, bl.a. fordi forståelsen for Norge, det norske sprog og den tætte historiske forbindelse til Danmark kom i fokus.» Susanne Bang-Larsen, Læreruddannelsen i Aalborg, UCN Fondet gir opphold med full forpleining til enkeltpersoner som har behov for kortere besøk i nabolandet for å arbeide med sitt fag eller opprette kontakter der. Enkeltstipendiatene har som regel en avsluttet utdanning i hjemlandet. Det blir ved utvelgelsen lagt vekt på søkernes faglige kvalifikasjoner, og at deres studiemål vanskelig kan realiseres i hjemlandet. Dessuten blir det lagt vekt på at alle fag og samfunnsområder skal komme i betraktning ved stipendtildelingen. Lysebu og Schæffergården skal være steder der ulike interesser og yrker møtes og danner et demokratisk og inspirerende miljø. Dansker og nordmenn betaler henholdsvis 500 NOK og 500 DDK pr. døgn for opphold med full forpleining på Lysebu og Schæffergården. Under oppholdet har de tilgang til felles oppholdsrom og bibliotek med fag- og skjønnlitteratur. De blir mottatt med orientering om Fondet og stedets historie. Fondskontorene gir studiemessig og praktisk veiledning og formidler besøk til utdanningsinstitusjoner, museer, teater o.l. Antall døgn for enkeltstipendiater i 2013 var 285 mot 297 i 2012, 166 på Lysebu og 119 på Schæffergården. Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid 34 Enkeltstipendiater Oversikt over enkeltstipendiater 2013 Ank Avr Navn Tema 18.01. 22.01. Klem, Marianne Samarbeid med danske forskere i spesialpedagogikk om barns språkutvikling S 20.01. 25.01. Næss, Kari-Anne B. Opplæring av elever med Down syndrom S 20.01. 25.01. Karlsen, Jannicke Opplæring av elever med Down syndrom S 20.01. 25.01. Engevik, Liv Inger Opplæring av elever med Down syndrom S 20.01. 25.01. Lyster, Solveig-Alma Halaas Opplæring av elever med Down syndrom S 20.01. 25.01. Hagtvet, Bente E. Opplæring av elever med Down syndrom S 21.01. 26.01. Høystad, Ole Martin Kierkegaard-studier S 02.02. 03.02. Øygaarden, Bjarne Dansk kulturliv L 03.02. 08.02. Roessler, Kaya Alkoholismeforskning, møte med norske kolleger L 09.02. 10.02. Tøjner, Poul Erik Utstillingsarbeid L 10.02. 17.02. Stubseid, Gunnar Konsert og samarbeid med danske musikere S 18.02. 23.02. Hindahl, Olav Sammenligning av Kofoeds skole i København og Oslo S 18.02. 25.02. Møller, Morten Forskningsprojekt om Ellen Schou og Adam Egede-Nissen L 25.02. 11.03. Jordåen, Runar Biografi om Wilhelm Frimann Koren Christie S 27.02. 03.03. Haarder, Jon Helt Arbejde om nordisk selvbiografisk samtidslitteratur L 03.03. 07.03. Wiborg, Majken Højrup Studieopphold ved Rikshospitalet i Oslo L 04.03. 08.03. Hauge, Hans Norsk samtidslitteratur L 04.03. 09.03. Grimstad, Birgitte Arbeid med 1814-prosjekt S 08.03. 10.03. Marsden, Philippa Driften på Schæffergården S 11.03. 14.03. Albris, Sofie Laurine Norsk stedsnavnforskning L 12.03. 15.03. Jacobsen, Svend Kontakt med Fondet L 21.03. 22.03. Beyer, Anders Planlegging av konserter L 02.04. 06.04. Solbakken, Bente Aass Arkitekturhistorisk kildearbeid i forbindelse med 1814- utstilling på Nasjonalmuseet S 03.04. 08.04. Geil, Mette Deltagelse i Sjelesørgeriske fagdager L 08.04. 09.04. Haue, Harry 1814-møte L 15.04. 19.04. Brenna, Brita Eldre vitenskapelige samlinger i Danmark-Norge S 18.04. 21.04. Nielsen, Per Dansk-norsk film og tv-debatt L 04.05. 06.05. Solbu, Einar Kiergegaard-jubileum S 21.05. 28.05. Svendsen, Erik Norman Utgivelse av bok om den danske folkekirke L 23.05. 28.05. Thomsen, Jens Petter Videregående utdannelser i nordiske velferdssamfunn L 01.06. 14.06. Purtoft, Maria Arkivarbeid i samband med avhandling om det moderne gjennombrudd L 13.06. 16.06. Rune Korsgaard Munch-utstilling L 17.06. 21.06. Nilsen, Tore Lauritz Kildearbeid i Rigsarkivet og Det kgl. bibliotek til bok om sjøfartshistorie S 24.06. 29.06. Svendsen, Bente Ailin Samarbeid med danske kolleger om artikler om språk i flerkulturelle bymiljøer S 23.08. 26.08. Gammeltoft-Hansen, Hans Norsk kulturliv L 26.08. 31.08. Bjerring-Hansen, Jens Den tidligmoderne lærdomskultur i Danmark-Norge L 29.08. 31.08. Skovgaard-Petersen, Karen Presentasjon av den digitale Holdbergutgaven L Årsmelding 2013 Sted Fondet for dansk-norsk samarbeid Enkeltstipendiater 35 Ank Avr Navn Tema Sted 01.09. 05.09. Munk, Andreas Studere NRKs webbaserte undervisningsopplegg L 17.09. 19.09. Hansen, Laila Rong Nordisk jazz L 03.10. 06.10. Svarstad, Elizabeth Studier av dansebøker i Det Kongelige Teaters arkiv S 05.10. 08.10. Lidegaard, Bo Bokpresentasjon og 1814-planlegging L 18.10. 20.10. Dalsgaard, Matias Møl Foredrag om reformasjonen i Danmark L 22.10. 23.10. Behrndt, Helle Samarbeid med Nasjonalmuseet om Krohg-utstilling L S 28.10. 31.10. Molven, Frode Arbeid på Kgl. Bibliotek om dansk og norsk historieskrivning på 1700- og 1800-tallet 01.11. 06.11. Hølmebakk, Inger-Marie Besøk ved hhv Dansk energi og Statens bygningsintitutt S 08.11. 10.11. Sheikh, Jakob Intervjuer og research om æresrelaterte konflikter i de etniske minoritetsmiljøer L 11.11. 12.11. Lund, Jørn Språksamarbeid L 18.11. 23.11. Slettebø, Thomas Daltveit Jubileer i Danmark-Norge på 1700-tallet. Kildearbeid S 25.11. 29.11. Hatlebakk, Peter Rettsopinioner om kaperfart og sjørøveri i Danmark-Norge 17461814.Arkivstudier S 12.12. 19.12. Håberg, Liv Ingrid Aske Studier i førskoledidaktikk S 12.11. 15.11. Eriksen, Anne Kunnskapskulturer på 1700-tallet. Arkivstudier S 12.11. 15.11. Thorsen, Liv Emma Kunnskapskulturer på 1700-tallet. Arkivstudier S 18.11. 20.11. Lund, Jørn Årsmøde i Det Norske Akademi L 27.11. 02.12. Dyrerud, Thor Arvid Kierkegaards respsjons- og virkningshistorie S 27.11. 02.12. Mjaaland, Marius Timmann Kierkegaards respsjons- og virkningshistorie S 29.11. 02.12. Andersen, Jens Research til bok om Thorbjørn Egner L 29.11. 02.12. Madsen, Lis Norsk språk, kultur og samfunnsliv L S 02.12. 07.12. Renstrøm, Reidun Arbeide med hefte om Bohrs vei til en ny modell for atomet 11.12. 12.12. Lusensky, Ingegerd och Bjorn Studieopphold S 12.12. 15.12. Bredal, Bjørn 1814-prosjektet L 17.12. 20.12. Hanssen, Nina Samarbeid med danske forfattere om bokutgivelse S Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid 36 Annen virksomhet «For oss nordmenn er Danmark akkurat passe likt til at vi føler oss hjemme der, men likevel så ulikt at det er noe annet. Derfor sier jeg som i reklamen fra Dansk Turistråd på 90-tallet: Ja, det er dejlig å være norsk i Danmark! Det er til og med dejlig å være norsk på det stedet her til lands som nok er det nærmeste vi kommer Danmark her i Norge. Lysebu er som kjent nasjonalgaven fra oss nordmenn til det danske folk, som en takk for matvarehjelpen vi mottok under andre verdenskrig.» Stortingspresident Dag Terje Andersen ”Cross Roads”. Folkemusikk fra Danmark, Norge og Wales med Trio Høxbro, Davies & Stubseid Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Annen virksomhet 37 Annen virksomhet Både på Schæffergården og Lysebu arrangeres konserter, forestillinger og foredragskvelder med adgang for alle. ”Vargtime”. Jazz og krim på Schæffergården med Gunnar Stålesen og Jan Kåre Hystad kvartett Årsmelding 2013 Konserter og forestillinger Det er holdt 8 konserter og vist 2 teaterforestillinger i 2013. Konsertrepertoaret spente fra det klassiske med sopranen Susanne Elmark og den unge fiolinisten Kaya Møller via nordisk vokalmusikk med Trio Mediaeval, folkemusikk med Gunnar Stubseid, jazz i ulike utgaver med Niels Balle, Gunnar Stålesen og Laila Rong Hansen til sanger fra Sør-Afrika med det norske koret Inkululeko og det danske Papaya. Teaterforestillingene knyttet seg til Kierkegaard-jubileet. Det var urpremiere på De Levendes Papirer av og med Morten Jostad på Lysebu 13.04.13, en forestilling om forholdet mellom Søren Kierkegaard og H.C. Andersen. En uke senere var det Kierkegaard Comedy Show av og med Claus Damgaard, en forestilling som blandet komikk, foredrag og teater og som gav en inspirerende opplevelse av hvordan Kierkegaards tanker kan virke i hverdagslivet. Utstillinger Det har blitt holdt 4 utstillinger i løpet av året. På Lysebu var det tradisjonen tro utstilling i november og desember av den danske designeren Jette Frölichs juledekorasjoner. Samarbeidet med henne ble i 2011 utvidet til også å gjelde Schæffergården. I 2013 ble hele det gamle huset på Schæffergården brukt til julestue i førjulstiden. På Schæffergården ble det i perioden 12.02. til 20.03. vist en utstilling av malerier og grafikk av Frans og Nico Widerberg, og fra 10.05. til 01.09. en utstilling av Pernille Struer. Prins Henrik var æresgjest ved Struer-vernissasjen. Sven Havsteen-Mikkelsen-samlingen Fondet tok i 1980 initiativet til en nordisk vandreutstilling av Sven Havsteen-Mikkelsens verk. Utstillingen var sammensatt av lån fra private samt fra Sven Havsteen- Fondet for dansk-norsk samarbeid 38 Annen virksomhet Mikkelsen og hans familie. Den delen av utstillingen som tilhørte kunstneren, ble hengt opp på Schæffergården, som et lån fra kunstneren etter avslutningen av vandreutstillingen i 1984. I 1993 inngikk Fondet en avtale med Sven Havsteen-Mikkelsen om kjøp av disse bildene på avbetalingsbasis. Det er siden betalt 50 000 kr. årlig i henhold til denne avtalen, og etter Sven Havsteen-Mikkelsen død via en advokat til arvingene. Samlingen ble supplert med litografier og tresnitt. I 2010 ble den siste avbetalingen på bildene gjort, og Fondet eier dermed hele samlingen, den mest representative samling av kunstnerens verk overhodet. På forespørsel blir det gjennomført omvisninger i samlingen. Galleri Høvikodden ”Fra fjord til fjell” er et samarbeid om kunstformidling mellom Fondet og Henie Onstad Kunstsenter. Det startet i 2007, da en ny fløy ble åpnet på Lysebu, og de nye arealene ble visningssted for kunst deponert fra kunstsenteret. I forbindelse med den nye utvidelsen av Lysebu ble samarbeidet utvidet. Højden ble innredet som galleri med en permanent utstilling av over hundre kunstverk fra kunstsenterets samlinger: skulpturer, relieffer, malerier, grafikk og tegninger. Samarbeidsprosjektet, slik det nå framstår, etablerer Lysebu som et sentralt, permanent utstillingssted for kunst deponert fra Henie Onstad Kunstsenter. 24 kunstnere og over 120 verk er utstilt. Det har blitt gjennomført omvisninger for gjester og grupper utenfra også i 2013. Noen bilder er skiftet ut. Dato Tema Admiral Carl Hammerichs minnelegat Admiral Carl Hammerichs minnelegat er et stipend som deles ut i henhold til § 2 i statuttene for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Stipendet er på 50.000 kr, og er en hedersgave til personer som i sitt virke bidrar eller har bidratt til økt forståelse mellom Danmark og Norge. Stipendiet er innstiftet til minne om den danske admiral Carl Hammerich som under 2. verdenskrig, sammen med sin hustru, Borghild Hammerich, stiftet Norges hjælpen. Carl Hammerich ble arrestert av tyskerne ved slutten av krigen og omkom 21. mars 1945 under bombingen av Gestapos hovedkvarter i København. Stipendet for 2013 ble tildelt professor, dr. philos. Kari Martinsen. Fondet for dansk-norsk samarbeid gav stipendet til Kari Martinsen som anerkjennelse for hennes store innsats for å skape et dansk-norsk fellesskap i omsorgsfilosofien, og for å ha gitt en viktig fortolking av den danske filosofen K.E. Løgstrup inn mot yrkesetikken. På grunn av hennes arbeider har Løgstrup blitt lest av helt nye grupper, både i Danmark og Norge. Når Løgstrup i dag er et kjent navn for en hel generasjon av danske og norske sykepleiere og omsorgsarbeidere, er det Kari Martinsens fortjeneste. Stipendiet ble overrakt av styreleder Trond Bakkevig under et festarrangement på Lysebu 16.12.13. Medvirkende Sted Konsert Antall 345 12.02. ”Cross Roads”. Folkemusikk fra Danmark, Norge og Wales Trio Høxbro, Davies & Stubseid S 30 12.03. ”Folk Songs II” Trio Mediæval Ensemble L 40 17.03. ”Vargtime”. Jazz og krim Gunnar Stålesen og Jan Kåre Hystad kvartett S 75 05.04. Klassiske perler Susanne Elmark og Berit Johansen Tange L 50 15.06. Fiolinkonsert Kaya Møller S 50 07.09. Korsang fra Sør-Afrika Papaya og Inkululeko Cultural Group S 50 18.09. "Mellom tradisjoner". Jazz, salmer og arabisk musikk Laila Rong Hanna og Mads Granum Kvartett L 25 10.11. Nordisk jazz Niels Balle Project L 25 Utstilling (deltagelse ved åpning) 390 12.02. ”2 x Widerberg” Frans og Nico Widerberg S 25 10.05. Utstilling Pernille Struer Pernille Struer S 110 03.11. Juleutstilling Jette Frölich L 160 17.11. Juleutstilling Jette Frölich S 95 Teater 176 21.04. ”Kirkegaard Comedy Show” Claus Damgaard L 30 13.04. ”De levendes papirer” Morten Jostad L 146 Totalsum Årsmelding 2013 911 Fondet for dansk-norsk samarbeid Annen virksomhet 39 «Schæffergårdens fortrinn som kurssted har vært det gode kjøkken med høy matstandard, og de tradisjonsrike omgivelser preget av dansk kultur, kunst og design.» Gretha Holtan Folkestad, Høgskolen i Vestfold Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid 40 Husene. Økonomi Husene. Økonomi I en tid da stadig mer samarbeid organiseres gjennom skiftende nettverk, virtuelle fora og elektronisk kommunikasjon, er Lysebu og Schæffergården steder der mennesker kan møtes og være sammen. Med sin kvalitet, sitt formål og sin historie taler stedene til hele mennesket. De tilbyr både samvær og opplevelser. De gir gode minner og lyst til å vende tilbake. Alt dette gir de beste forutsetninger for læring, samarbeid og utvikling av kontakter. Derfor er utviklingen av anleggene av avgjørende betydning for Fondet. Det gjelder ikke bare inntekter og rammer, men hele Fondets idé og funksjonsmåte. Lysebu Fondets virksomhet på Lysebu har økt 2013. Det totale antall stipendiatdøgn var riktig nok noe lavere enn i 2012, 3089 mot 3235, men det har blitt gjennomført flere store arrangementer enn tidligere. Resultatet av driften i 2013 ble 13,5 mill. NOK kr mot 16,2 mill. NOK i 2012. Fondets bevilgninger var 11,2 mill. NOK mot 7,8 mill. NOK i 2012. Av dette ble 3,4 mill NOK benytter til stipendopphold på Schæffergården. Etter fradrag av fondets bevilgninger, administrasjonskostnader samt finanskostnader ble årets sluttresultat et underskudd på 0,4 mill. NOK mot et overskudd på 5,7 mill. NOK i 2012. Underskuddet er i sin helhet fratrukket egenkapitalen. Den finansielle risiko vurderes som lav. Likviditeten har svekket seg noe gjennom 2013, men vurderes som god. Antall årsverk i 2013 var 63 mot 61 i 2012. Lysebu fremstår med høy vedlikeholdsmessig standard, noe som danner et godt grunnlag for en fortsatt sunn økonomisk utvikling. Det budsjetteres med forsiktig vekst både i omsetning og resultat de nærmeste årene. Styret vil drive den ideelle virksomheten og Lysebu ut fra høye kvalitetskrav og i samsvar med fondets statutter. Schæffergården De svake konjunkturene i dansk økonom fortsatte å påvirke driften på Schæffergården i 2013. Fondets virksomhet kunne til tross for dette styrkes. Ved hjelp av bidrag fra den norske avdeling ble antall stipendiatdøgn økt fra 2270 i 2012 til 3357 i 2013. Til tross for økt fokus på salg og markedsføring førte de vanskelige markedsbetingelsene til at det ikke var mulig å øke omsetningen i 2013, som ble 36,3 mill DKK mot 35,6 mill. foregående år. Fondets bevilgninger var 4,0 mill. DKK mot 3.2 mill. DKK i 2012. Etter tilskudd til fondsdriften, utdelinger og administrasjon ble resultatet for Fondet et underskudd på 3,9 mill. DKK mot et underskudd på 4,4 mill. DKK i 2012. Antall årsverk var 49 mot 52 i 2012. Lysebus personale på besøk på Schæffergården Arbeidet med å forbedre og tilpasse driften på Schæffergården fortsatte i 2013. Fellesstyret satte ned et økonomiutvalg som har arbeidet med å styrke erfaringsutveksingen mellom Lysebu og Schæffergården og med å harmonisere, utvikle og effektivisere, systemer og rutiner. Organisatoriske og personalmessige endringer er gjennomført, og det har blitt arbeidet videre for å utvikle en mer effektiv kostnadsstyring med nye prosedyrer for budsjettering og rapportering. Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Årsmelding 2013 Fondet for dansk-norsk samarbeid Fondet for dansk-norsk samarbeid NO: + 47 21 51 10 00 DK: + 45 39 77 28 00 fondet@dansk-norsk.no www.dansk.norsk.no Lysebu Pb. 109, Holmenkollen N-0712 Oslo Schæffergården Jægersborg Allé 166 DK-2820 Gentofte
© Copyright 2024