Last ned årsmelding i PDF-format - Fondet for dansk
Fondet for dansk-norsk samarbeid Lysebu og Schæffergården Årsmelding for et da k rb no rs eid k ns Fond 2014 sa m a HM Dronning Margrethe II og HM Dronning Sonja kommer til Schæffergården og mottas av ambassadør Ingvard Havnen og Fondets styreledere, Trond Bakkevig og Poul Nesgaard Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid Innledning 3 ”Hjertets termometer” Det er 17. mars 1942. Europa er i krig. Både Danmark og Norge er okkupert av Nazityskland, men Norge hadde valgt motstandens vei med de omkostninger det medførte. Denne dagen møter en dansk admiral opp på kontoret til direktør Holger Bech i Københavns Handelsbank. Admiralen hette Carl Hammerich og var gift med den norskfødte Borghild Hammerich. I likhet med henne var han fortvilet over ikke å kunne hjelpe det kjempende Norge. ”Det brændte i os af sorg og harme over at være bastet og bundet, ude af stand til aktivt at tage del i kampen ved Norges side”, skriver Borghild Hammerich. Dette var en følelse som de delte med mange av sine landsmenn. Den danske historien om gavmildhet Carl Hammerichs ærend var å få Holger Bech til å være med på å stifte et hjelpefond for å samle inn penger til matvareforsyninger til Norge. Her var det en mulighet for danskene til å støtte Norge, for ernæringssituasjonen der var vanskelig. De to blir enige om å åpne en konto, og de legger hver sin seddel på bordet for å ha noe å åpne den med. ”De skal nok formere sig” sa Carl Hammerich, ”men skal vi ikke være enige om, at så små beløb modtager vi ikke mere!” Pengene kom til å formere seg. Møtet blir startskuddet til en av de største humanitære pengeinnsamlinger i dansk historie. Daglig gikk det i gjennomsnitt over 22 tonn matvarer fra Danmark til Norge fram til 1945. Hver nordmann mottok i løpet av krigen i gjennomsnitt mer enn 10 kg matvarer gjennom dette hjelpeprogrammet. alle samfunnslag i Danmark og ble en folkesak. I alle klasseværelser stod innsamlingsbøsser der elevene la på sine tiøringer. Klaus Rifbjerg minnes dette i sitt dikt om tragedien på Utøya, ”Hjertes termometer”: I klassen stod En sparebøsse forklædt Som termometer Og hver dag så man søjlen Vokse når vi lagde Vores tiøre i Til bøssen var helt fuld Og der blev købt Havregryn til Norgeshjælpen Fordi de sultede deroppe Mens vi trods krigen Havde nok at spise Det var riktignok to menn som møttes den marsdagen i 1942, men det var kvinner som kom til å stå i brodden for Norgeshjælpen, og fremst mellom dem var Borghild Hammerich, ”Stejl, men inspirerende, iderig og ukuelig i sin virketrang”, kaller Dansk Biografisk Leksikon henne. Hun hadde engasjert seg i hjelpearbeidet alt før 1942 gjennom den såkalte Norske Damekomité, og denne komiteen kom til å bli en bærende kraft i arbeidet også siden. Carl Hammerich ble arrestert av tyskerne mot slutten av krigen og omkom under bombingen av Shellhuset 21. mars 1945. Hammerich fikk imidlertid ikke rett når det gjaldt størrelsen på de enkelte bidragene. Og i det ligger forklaringen på det omfanget innsamlingen fikk. Det var ikke bare de store sedler fra virksomheter og velhavende enkeltpersoner som kom inn. Aksjonen spredte seg til Med befrielsen i 1945 fulgte også avslutningen av Norgeshjælpen. Da stod det igjen 13 millioner kroner av innsamlingen. Borghild Hammerich og de andre bak Norgeshjælpen hadde opplevd at krigen hadde ført Danmark og Norge sammen, og var opptatt av å bevare det gode fellesskapet og føre samarbeidet inn Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 4 Innledning Fotograf: Kristian Ridder-Nielsen Morten Strædes skulptur ”Dobbeltlegeme”, en gave fra Ny Carlsbergfondet i anledning grunnlovsjubileet Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 5 Innledning i den nye tid. De fikk derfor de danske myndigheter til å godkjenne at disse midlene kunne brukes til å opprette et dansk-norsk samarbeidsfond. Fondet for dansk-norsk samarbeid ble opprettet på grunnlag av de midler som stod igjen etter den enestående hjelpen til Norge. hverandres land, og gjennom Lysebu og Schæffergården og det arbeidet som blir gjort der for å utbre kunnskap om nabolandet. I jubileumsåret 2014 – 200 år etter oppløsningen av dobbeltmonarkiet – opplevde vi mange bevis på styrken i det dansk-norske fellesskapet. Norgeshjælpen er det første større danske humanitære hjelpearbeid til utlandet, og selve innsamlingen er en av de mest omfattende i Danmarks historie. Den vitner om dansk gavmildhet og brorskapsånd, og Fondet for dansk-norsk samarbeid forvalter i sitt virke denne arven og fører den videre. Borghild Hammerich ble Fondets første generalsekretær. Ny utveksling av gaver Vennskapet mellom Danmark og Norge ble etter krigen beseglet ved en utveksling av gaver. Danmark gav midlene til opprettelsen av Fondet, Norge gav Lysebu. I 2014 utvekslet de to landene atter gaver som skal sikre den videre utvikling av forståelsen mellom de to naboene. Også denne gangen var det Fondet for dansk-norsk samarbeid som var mottaker av gavene. Den danske og den norske stat gav hver 1 million kr til videreføring av Fondets arbeid. Den norske historien om takknemlighet På grunn av Norgeshjælpen var det mange norske barn som slapp å gå sultne til sengs under krigen, mange syke som fikk nødvendig kost, og de som satt i tyskernes fangeleirer, fikk hjelp til å holde seg i live. Det var ikke bare spørsmål om nødvendige kalorier. Like viktig var ofte opplevelsen av omtanke. De som fikk pakkene, opplevde at det var noen som tenkte på dem. Einar Gerhardsen, senere norsk statsminister, skriver om pakkene han mottok mens han satt i fangeleir: ”De inneholdt mer enn materiell føde; de brakte bud om den varmeste hjertelighet fra et broderfolk som led med oss og følte med oss.” Takknemligheten var stor. Det gikk tonnevis av takkebrev fra hele Norge til København under krigen. Danmark ble hyllet i dikt og sang. Skoleklasser sendte tegninger. Men det var behov for å gjøre noe mer. Mot slutten av 1944 ble det tatt initiativ til en innsamling til en takkegave i form av et skulpturarbeid av en norsk kunstner. I det utarmede landet strømmet pengene inn til ”Takkefondet”. Snart var det mer penger enn det som behøvdes for å la kunstneren Ørnulf Bast lage det monumentet som i dag står ved Østerport stasjon: to søstre med innskriften ”Norge takker Danmark”. Og pengene fortsatte å komme inn. Dermed oppstod tanken om å kjøpe et sted som i framtiden kunne fungere som et permanent sentrum for dansk norsk samarbeid. Lysebu ble kjøpt og gitt til Fondet for dansk-norsk samarbeid som nordmennenes ”takk for mat” til Danmark. Og ”hjertets termometer” fortsatte å stige. De gode erfaringene med driften av Lysebu gjorde at Fondet for dansk-norsk samarbeid besluttet å kjøpe et tilsvarende sted i Danmark for å kunne ta imot nordmenn. I 1950 ble Schæffergården kjøpt og innrettet til dette formålet. Virkningshisorien Kunnskapen om Norgeshjælpen forsvinner med den generasjonen som opplevde krigen. I vår tid er det altfor få som kjenner til denne enestående historien om dansk gavmildhet og norsk takknemlighet. Virkningshistorien lever imidlertid videre – i de positive bildene vi har av Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid kom til å bli noe annet og mer enn et fond. Det ble først og fremt to hus, Lysebu og Schæffergården, fylt av dansk-norske aktiviteter. Det var ”Takkefondet” som kom til å bli bestemmende for denne utviklingen. Innsamlingen til skulpturen av de to søstre ble til et hus, og siden to. I 2014 ble det atter gitt en skulpturgave, et ”dobbeltlegeme”, utført av Morten Stræde. To former, den ene utført i norsk granitt, den andre i bronse, forholder seg til hverandre. Ny Carlsbergfondet har med denne generøse gaven sørget for at det på Schæffergården står et varig kunstnerisk uttrykk for forholdet mellom våre to land i dag. Verden har forandret seg siden Klaus Rifbjergs skoleklasse samlet inn sine 10-øringer til havresuppe for sultne norske barn. I dag skorter det ikke på mat. Lysebus og Schæffergårdens kjøkken er viden kjent for sin kvalitet. Men mat handler fortsatt om omtanke og generøsitet. 2014 ble et år der ”hjertets termometer” igjen viste oss hvor nært våre land står hverandre – når vi bare får den rette anledning til å tenke oss om. Denne årsmeldingen er et vitne om det. Per Ivar Vaagland Generalsekretær ”Man kan sige meget kort, at projektet rent skulpturelt handler om udveksling. Om tryk og modtryk. Det vil sige både at tage plads, og at give plads.” Morten Stræde om ”Dobbeltlegeme” Fondet for dansk-norsk samarbeid 6 Årsmelding 2014 Formål, opphav og organisasjon Fondet for dansk-norsk samarbeid Formål, opphav og organisasjon 7 Fondets formål, opphav og organisasjon Fondet for dansk-norsk samarbeid er et bilateralt fond som har som formål å arbeide for økt forståelse og samarbeid mellom Danmark og Norge. Formålet blir realisert gjennom dansk-norske kurs, seminar og konferanser, gjennom utstillinger, utgivelser og prosjekter med dansk-norske tema og gjennom stipendopphold for enkeltpersoner og grupper fra nabolandet. Fondet gjennomfører denne virksomheten på Fondet s eiendommer Lysebu i Oslo og Schæffergården ved København. Virksomheten finansieres gjennom driften av Lysebu og Schæffergården, avkastningen av Fondets kapital og ved tilskudd fra andre kilder. Som nevnt i innledningskapitlet har Fondet sin opprinn else i den andre verdenskrigen, da den danske admiral Carl Hammerich og hans norskfødte hustru, Borghild Hammerich, stiftet Norgeshjælpen, en av de største pengeinnsamlinger i dansk historie. Pengene ble samlet inn fra alle samfunnslag i Danmark og ble brukt til å kjøpe mat, som ble sendt til Norge. Etter krigen var det 13 millioner kr igjen etter innsamlingen. Disse pengene ble tilført Fondet for dansk-norsk samarbeid ved stiftelsen den 1. mars 1946. I 1947 ble eiendommen Lysebu skjenket til Fondet for dansk-norsk samarbeid som en norsk folkegave til minne om dansk brorskapsånd i krigsårene. I 1950 kjøpte Fondet Schæffergården, som skulle tjene samme formål i Danmark som Lysebu i Norge: å ta imot stipendiater fra det andre landet. Dermed var rammene for Fondets virksomhet lagt. Siden da har de to eiendommene vært bolig med full forpleining for danske og norske stipendiater. For å sikre midler til fondsvirksomheten og dekke de stigende kostnadene besluttet Fondets styre å modernisere begge anlegg, slik at de kunne åpnes for alminnelig kursvirk- Årsmelding 2014 somhet. Lysebu og Schæffergården har fra henholdsvis 1965 og 1972 fungert som kurs- og konferansesenter, en forretningsvirksomhet som er i pakt med eiendommenes formål. Avkastningen av Fondets kapital, både den som er plassert i verdipapirer, og den som er plassert i eiendommene, skal i sin helhet gå til den ideelle virksomheten. Styret kan imidlertid bestemme at deler av avkastningen kan tillegges grunnkapitalen. Styre og organisasjon Fondets fellesstyre består av 14 medlemmer, halvparten bosatt i Danmark, halvparten i Norge. I styret sitter representanter fra akademia, skolen, kirken, kunsten, næringslivet og arbeiderstanden i hvert land. Ett av medlemmene fra hvert land skal være jurist. Valg av styremedlemmer gjelder for fire år, og gjenvalg kan finne sted to ganger. Når et styremedlem går ut, velger de gjenværende av vedkommende lands styremedlemmer et nytt medlem. Valget godkjennes av den tilsynsførende myndighet i vedkommende land. Styrevervet er ulønnet. De danske medlemmene av fellesstyret utgjør et særskilt styre for Danmark, de norske medlemmene et særskilt styre for Norge. De to styrene velger hver en leder og en nestleder. Valgene gjelder for to år om gangen. Fellesstyret velger som leder en av lederne for de nasjonale styrene. Valget gjelder for to år. Lederen for det andre styret er nestleder. Hvert styre velger et arbeidsutvalg på tre medlemmer. Det norske styrets nestleder, Håkon Harket, gikk ut av styret ved utgangen av året 2014. Det norske styret valgte i møte 15.12.2014 Ola Mestad som ny nestleder, suppleant Hanne Bjurstrøm som nytt ordinært styremedlem og Pål M. Reed som ny suppleant til styret. Hanne Bjurstrøm ble valgt inn i arbeidsutvalget. Fondet for dansk-norsk samarbeid 8 Formål, opphav og organisasjon STYRENE VED UTGANGEN AV 2014 Fondets danske styre Formand, Poul Nesgaard Næstformand, Pia Gjellerup Styremedlem, Cristina Lage Styremedlem, Mikkel Bogh Styremedlem, Henriette Fenger Ellekrog Styremedlem, Stefan Hermann Styremedlem, Peter Skov-Jakobsen Suppleant, Mette Ravn Steenstrup Scheel Arbeidsutvalg Poul Nesgaard, formand Pia Gjellerup, næstformand Cristina Lage Fondets norske styre Styreleder, Trond Bakkevig Nestleder, Ola Mestad Styremedlem, Hanne Bjurstrøm Styremedlem, Kristin Barstad Styremedlem, Ellen Horn Styremedlem, Hege Yli Melhus Styremedlem, Jan Inge Sørbø Suppleant, Asbjørn Schaathun Suppleant, Pål M. Reed Arbeidsutvalg Trond Bakkevig, leder Ola Mestad , nestleder Hanne Bjurstrøm Fellesstyret Fellesstyrets leder Poul Nesgaard Fellesstyrets nestleder Trond Bakkevig Birgitte Refn Wenzel og Hans-Ole Jochumsen gikk ut av det danske styret i 2014. På styremøte 17.01.2014 ble Mette Ravn Steenstrup Scheel valgt inn i styret som suppleant. Cristina Lage ble 16.05.2014 valgt til nytt medlem i arbeidsutvalget efter Birgitte Refn Wenzel, og Henriette Fenger Ellekrog ble valgt til ordinært medlem etter Hans-Ole Jochumsen. Rådgivere Finansiell rådgiver for det danske styret var direktør Bent Pedersen og for det norske styret direktør Terje Nygaard. Professor Hans Henrik Bruun fungerte som valgt konsulent for fellesstyret, og professor Jørn Lund fungerte som valgt konsulent for det danske styret. Administrasjon Fondets administrasjon bestod av generalsekretær Per Ivar Vaagland, rådgiver Aja Chantelou Bugge og fondssekretær Anne Mette Eckholdt. Den daglige, forretningsmessige ledelsen av Lysebu ble ivaretatt av direktør Flemming Nilsen. Den daglige, forretningsmessige ledelsen av Schæffergården ble ivaretatt av direktør Mark Flindt. Revisjon og tilsyn Fondets revisor var i Danmark rigsrevisor Lone Strøm. Statsautorisert revisor Lars Løyning, RSM Hasner AS, var norsk revisor. Den offentlige tilsynsmyndighet i Norge er Stiftelsestilsynet, i Danmark Ministeren for Nordisk Samarbejde. Fotograf: Kristian Ridder-Nielsen Fellesstyrets leder, Poul Nesgaard Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid Formål, opphav og organisasjon 9 ”Danmark og Norge har funnet hverandre, noe Lysebu og Schæffergården tør være talende vitner om.” Dagfinn Hauge, Norgeshjælpens hovedtillitsmann i Norge Fotograf: Kristian Ridder-Nielsen Fellesstyrets nestleder, Trond Bakkevig Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 10 Virksomheten ”Vår felles historie, med alt den gav oss av goder og prøvelser, er fortsatt et stort potensiale, som vi ikke har utnyttet godt nok. Det er den store oppgaven også for Dansk-norsk samarbeidsfond. For historien lever videre – i våre innerste fibre, i vår kollektive hukommelse. Desto viktigere er det at kollektiv hukommelse ikke blir ødelagt av kollektiv sløvhet.” Lars Roar Langslet Kurs i dansk språk, kultur og samfunnsliv. Forventningsfulle studenter første dag på Schæffergården Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid Virksomheten 11 Virksomheten Lærerutdanning Universitet 2 Totalsum 23 21 Stipendiatdøgn 2014 fordelt på arrangementstype Ska inte denna vara med? Fondets virkemåte Grunnlaget for fondsvirksomheten er eiendommene Det strategiske utgangspunktet for Lysebu og Schæffergården. De er Fondets viktigste innFondets virksomhet: tektskilde, samtidig som de virkeliggjør Fondets formål. Lysebu og Schæffergården tar imot Fondets stipendi• Bygge på bruken av stedene og ater, tilrettelegger oppholdet for dem (studieopphold, stedenes kvaliteter kurs og seminar) og danner ramme for Fondets øvrige aktiviteter (utstillinger, konserter, forestillinger og andre • Vekt på formidlingseffekten i et langt publikumsarrangementer). For å skaffe midler til denne Lærerutdanning (78%) Gruppe (49%) perspektiv virksomheten benyttes Lysebu og Schæffergården også Skole (4%) Kurs (34%) til kurs- og konferansesenter. De to eiendommene – Universitet (15%) Seminar (12%) husene – er på denne måten bestemmende for Fondets Frivillig sektor (3%) E-Stip (5%) egenart og virkemåte. Kursdøgn 2013 fordelt på områder Det er tre måter husene brukes på for å realisere Fondets formål: Studiested Møtested Arena/Scene Tema fra vertslandet Tema fra begge land Tema fra andre landet Kurs / Stipendiat Seminar Arrangement ANTALL STIPENDIATDØGN 1993-2014 Antall stipendiatdøgn 1993-2014 Totalt Schæffergården Lysebu 8000 • Husene er studiesteder for enkeltpersoner og grupper som skal lære om nabolandet. • Husene er møtesteder, der dansker og nordmenn møtes for å drøfte spørsmål av felles interesse. • Husene er arenaer for formidling av det andre landets kultur. 7000 6000 5000 4000 Bruken av husene gir Fondet muligheter til å realisere sitt formål på forskjellige måter. Virksomheten kan deles inn i følgende aktivitetstyper: 3000 2000 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 1000 Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 12 Virksomheten Den grunnleggende profilen for Fondets virksomhet: Arbeidsfelt: Kultur og utdanning Framherskende arbeidsform: Undervisningsvirksomhet (kurs, seminar) Største temaområde: Nabolandskunnskap (språk, kultur, samfunnsliv) Viktigste målgruppe: Ungdom under utdanning – studerende på universitet og høgskoler med lærerstuderende som største enkeltgruppe • Kurs, der stedene tar imot grupper fra det andre landet og legger opp program for dem. • Seminar og konferanser, med deltakelse fra begge land og program med emner av felles interesse. • Oppholdsstipender, for enkeltpersoner og grupper fra nabolandet, og der de selv legger opp program for oppholdet. • Publikumsvirksomheten, som presenterer tema og artister fra nabolandet for et lokalt publikum. Husenes opprinnelige funksjon var å være ”hjem”, der enkeltpersoner og grupper fra nabolandet får oppholdsstipend ”for å arbeide eller studere”, som det heter i Lysebus gavebrev. Opphold for enkeltstipendiater og stipendiatgrupper utgjør fortsatt en viktig del av Fondets virksomhet. I tillegg til å være oppholds- og studiesteder er stedene undervisningssenter, som gir kurs i generell nabolandskunnskap og spesialkurs innenfor ulike fagområder. Kursvirksomheten danner i dag kjernen i Fondets langsiktige formidlingsarbeid. Kursene retter seg i all hovedsak mot ungdom, særlig studenter ved universi teter og profesjonshøyskoler. Dansk-norske seminar og konferanser er likeledes en viktig del av Fondets virksomhet. Lysebu og Schæffergården er arenaer for dansk-norsk dialog innenfor en rekke fag og samfunnsområder. Det gir Fondet en plattform i akademiske miljøer og muligheter til å bidra i den offentlige debatten. Ambisjonen er å fungere som et intellektuelt kraftsentrum og være nettverksbygger i dansk-norsk sammenheng. STIPENDIATDØGN 2014 FORDELT PÅ ARRANGEMENTSTYPER Stipendatdøgn 2014 fordelt på arrangementtyper Schæffergården Lysebu 3500 3000 2500 2000 1500 1000 Årsmelding 2014 Seminar Kurs Gruppe 0 E-stip 500 Omfanget av virksomheten i 2014 Fondets arbeid i 2014 var preget av det norske grunnlovsjubileet (se eget kapittel). Ellers var virksomheten i tråd med virksomheten tidligere år. Omfanget har økt. Det totale antall formålsrelaterte oppholdsdøgn var 6616 mot 6446 i 2013 og 5505 i 2012. Antallet oppholdsdøgn på Lysebu ble 2954 mot 3089 foregående år. Schæffergården hadde 3662 oppholdsdøgn mot 3357 i 2013. Det ble gjennomført 122 arrangementer: 21 kurs, 12 seminar, 77 gruppeopphold og 12 åpne publikumsarrangementer (utstillinger, konserter, forestillinger og foredragskvelder). Profil og utviklingstendenser Fondets viktigste arbeidsfelt er kultur og utdanning. I Fondets formålsformulering blir kultursamarbeid nevnt særskilt. En betydelig del av virksomheten i 2014 faller inn under dette området. Grunnlovsjubileet bidro til å styrke denne delen av Fondets profil. Gjennom hele året ble det gjennomført arrangementer som tok opp ulike sider ved det dansk-norske kulturfellesskapet. Den største delen av programvirksomheten var likevel også i 2014 knyttet til utdanning. Det ble først og fremst satset Fondet for dansk-norsk samarbeid Virksomheten 13 på grunnutdanningen av kunnskapsformidlere, og særlig på lærerutdanningen. Fondets virksomhet skal være knyttet til opphold på Lysebu og Schæffergården, men målet er at den skal nå videst mulig ut i de to samfunn. Dette oppnås ved å formidle gjennom formidlere, og arbeidsformen er kursvirksomhet. Også i 2014 har mye av Fondets arbeid vært knyttet til kurs for framtidens kunnskapsformidlere. Om lag halvparten av alle oppholdsdøgn i 2014 var knyttet til den programintensive delen av virksomheten, kurs og seminar. Kursene var også i 2014 den største aktivitetstypen regnet i antall oppholdsdøgn, men omfanget av seminarvirksomheten var vesentlig større enn tidligere år. Antall døgn for stipendiatgrupper var 3210, omtrent det samme som i 2013. Antall oppholdsdøgn for enkeltstipendiater økte noe. Antallet publikums rettede arrangementer gikk tilbake. ”Fem dage på Lysebu flytter grænser.» Jette Eiberg, N. Zahles Seminarium Formidle gjennom formidlere: Fondets virksomhet skal være knyttet til opphold på Lysebu og Schæffergården, men målet er at den skal nå videst mulig ut i de to samfunn. Dette oppnås ved å formidle gjennom formidlere. ANTALL ARRANGEMENTER 2014 FORDELT PÅ TYPER Graf 3: Antall stipendiatdøgn 2014 fordelt på typer Schæffergården Lysebu 80 70 60 Kjerneområde og arbeidsform Kurs i nabolandskunnskap er kjerneområdet i Fondets virksomhet. Dette er kurs som gir allmenn innføring i nabolandets språk, kultur og samfunnsliv. Denne virksomheten har et omfang som gjør at den må betegnes som enestående i nordisk sammenheng, med om lag 2500 kursdøgn årlig det siste tiåret. I 2014 var tallet 2263. Kursene tilfredsstiller et aktuelt og saklig behov, som det er vanskelig å få dekket på andre måter. Målet er å styrke det dansk-norske språk- og kulturfellesskapet. En stor del av undervisningen på kursene handler om nabospråksforståelse og formidling av kunnskap om dansk og norsk som nabospråk. Særlig omfattende er denne kursvirksomheten når det gjelder grunnutdanningen av lærere. Der er behovet størst og effekten av innsatsen best. De kurs som Fondet gjennomfører på Schæffergården og Lysebu for henholdsvis norske og danske lærerstudenter, er et viktig bidrag til å øke kvaliteten på nabospråksundervisningen og nabolands kunnskapen i grunnskolen i de to land. Satsingen på grunnutdanningen av formidlere har blitt fulgt opp gjennom samarbeidet med de mest relevante lærerorganisasjoner (de nasjonale morsmålslærerforeningene DLF og LNU og de nordiske samarbeidsinstitusjoner innenfor feltet, særlig Nordspråk), med andre bilaterale nordiske instanser (Voksenåsen, Hanaholmen, Biskops-Arnö) og det offisielle, nordiske samarbeidet (Nordisk Ministerråd, Nordisk Kulturfond og Nordisk Sprogkoordination). 50 40 30 20 10 Årsmelding 2014 Utstilling Seminar Kurs Konsert Gruppe Andre arr. 0 Gjennom dette samarbeidet har Fondet bidratt til å styrke interessen – også på et videre nordisk plan – for nabospråksundervisning og nabospråk. Dette arbeidet har fått støtte fra Nordisk ministerråds språkprogram og fra Nordisk Kulturfond. Voksenåsen, Hanaholmen, Fondet for dansk-norsk samarbeid 14 Virksomheten Under salmeseminaret ble det arrangert konsert med Uranienborg Vokalensemble i Uranienborg kirke. Berit Opheim var solist Konsert med Herborg Kråkevik under Skram-seminaret på Schæffergården Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid e denna vara Virksomheten 13 fordelt på områder 15 Stipendiatdøgn 2014 fordelt på arrangementstype STIPENDIATDØGN 2014 FORDELT PÅ ARRANGEMENTSTYPER rerutdanning (78%) Gruppe (49%) ole (4%) Kurs (34%) iversitet (15%) Seminar (12%) villig sektor (3%) E-Stip (5%) Biskops-Arnö, Nordisk Sprogkoordination og Nordspråk har vært viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet. I 2014 ble det gjennomført flere arrangementer om nordisk språkforståelse og nordisk språkpolitikk. Emneområder og satsingsområder Fondets styre har satt opp fire emneområder som skal ligge til grunn for de mer langsiktige prioriteringene for virksomheten. Alle disse områdene har blitt tilgodesett i 2014: litteratur (784 oppholdsdøgn), språk (285 døgn), musikk og scenekunst (244 døgn) samt visuell kunst, arkitektur og design (450 døgn). Det samlede antallet oppholdsdøgn innenfor emneområdene var 1763 mot 1358 i 2013 og 940 i 2012. I tillegg til at det innenfor disse områdene er bevilget opphold til grupper og enkeltpersoner, er det gjennomført en rekke arrangementer, blant annet konserter, utstillinger og forestillinger. Gruppe (49%) Kurs (34%) pendiatdøgn 1993-2014Seminar (12%) E-Stip (5%) Schæffergården Lysebu Fondet skal være initiativtaker og katalysator for nytt samarbeid og nye kontakter mellom Danmark og Norge. Fondets styre fastsetter satsingsområder for å kunne ta opp særlig aktuelle tema og samfunnsspørsmål. Dette skjer blant annet gjennom spesielt profilerte seminar og konferanser, der nye områder og målgrupper blir løftet fram. I 2013 startet Fondet en stor 1814-satsing med en serie seminar som tok opp ulike sider ved det dansk-norske fellesskapet både historisk og aktuelt. Denne serien fortsatte i 2014, og ble da en hovedaktivitet i Fondets 1814-markering. 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 u ANTALL STIPENDIATDØGN 2014 FORDELT PÅ FAG Graf 3: Antall stipendiatdøgn 2014 fordelt på fag Schæffergården Lysebu 08 09 10 11 12 13 14 3000 2500 2000 Prioriteringer og samarbeid Fondet legger vekt på å støtte tiltak som ikke så lett vil kunne realiseres uten Fondets medvirkning. Mellom Danmark og Norge foregår det et utstrakt og velfungerende samarbeid på mange områder i samfunnslivet; ofte er det betydelige ressurser knyttet til dette samarbeidet. Fondet føler en særlig forpliktelse til å bidra med støtte og programtilbud på områder der det ellers ikke er mange tilbud og muligheter. Lærerutdanningen er et eksempel på dette. Samtidig forsøker Fondet å forsterke sine satsinger ved å samarbeide både på nordisk og nasjonalt nivå når det er saklig motivert. Innenfor de områdene som det er gjort rede for ovenfor, samarbeider Fondet med en rekke instanser i løpet av året. 1500 Det såkalte perlesamarbeidet med Voksenåsen, Hanaholmen og Biskops-Arnö var opprinnelig knyttet til kurs for nordiske lærerstudenter. Dette kurssamarbeidet får støtte av Nordisk Ministerråd, og inngår sammen med Nordspråk og Nordkurs i Nordisk Ministerråds program for å styrke det nordiske språkfellesskapet. 1000 500 Årsmelding 2014 Teologi/filosofi Språk Sosiale fag Samfunnsfag Nabolandskunnskap Musikk Matematikk Litteratur Kunst Kulturfag Journalistikk Historie Film/teater Arkitektur Administrasjon 0 Perlesamarbeidet har blitt utvidet de siste årene og omfatter flere prosjekter og seminarserier. Nordisk kulturfond har støttet flere av disse initiativene og har blitt en viktig partner. Fondet for dansk-norsk samarbeid 16 Tema fra vertslandet Tema fra begge land Tema fra andre landet Kurs / Stipendiat Seminar Arrangement Antall stipendiatdøgn 2014 fordelt på områder ANTALL STIPENDIATDØGN 2014 FORDELT PÅ OMRÅDER Virksomheten Den norske ambassade i København er en av de viktigste samarbeidspartnerne for Fondet. Samarbeidet har blitt ytterligere styrket i 2014 i forbindelse med gjennomføringen av 1814-jubileet. Ambassaden har bidratt med både midler og ideer til programarbeidet. Kong Olav Vs Fond har også gitt generøs støtte til aktivitetene. Under jubileet har det også vært et nært samarbeid med Stortinget og Folketinget. Fondet har også hatt et godt samarbeid med Den danske ambassade i Oslo. På nasjonalt nivå har kontakten med universiteter og profesjonshøyskoler vært omfattende. 2500 2000 1500 1000 500 Forvaltning Yrkesliv Utøvende kunst Universitet Skole Medier Lærerutdanning Frivillig sektor Forskning Formidling 0 Seminar om den norske konge Christian Fredrik som senere ble og den danske konge Christian VIII. Schæffergårdens festsal Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid Undervisning 17 Undervisningsvirksomheten ANTALL KURS 2014 Kategori Lærerutdanning Universitet Totalsum L S Totalt 12 7 19 1 1 2 13 8 21 L S Totalt 1421 594 2015 128 120 248 1549 714 2263 KURSDØGN 2014 FORDELT PÅ OMRÅDER Område Lærerutdanning Universitet Totalsum KURSDØGN 2014 FORDELT PÅ FAG Fag L S Totalt 128 0 128 0 120 120 Nabolandkunskap 1421 594 2015 Totalsum 1549 714 2263 Arkitektur Teologi/filosofi ”Man skal ikke lære elevene nabospråk, man skal lære dem at de forstår nabospråk.” Sagt av student på kurs på Schæffergården Årsmelding 2014 Kurstyper Fondets undervisningsvirksomhet omfatter: • kurs for lærerstudenter i nabolandets språk, kultur og samfunnsforhold • kurs for universitetsstudenter som ønsker allmenn eller spesiell orientering innenfor sitt fag • kurs for studenter i journalistikk, bibliotek- og mediefag om medier, kultur og samfunnsliv i nabolandet • kurs for foreninger og institusjoner innenfor forskjellige fag- og interesseområder • etterutdanningskurs for lærere i språk og litteratur og andre relevante tema • etterutdanningskurs for lærerutdannere i nabolandets språk, litteratur og samfunnsliv • kurs for nordiske lærerstudenter – ”Perlekurs” Det ble holdt 21 kurs i 2014 mot 27 kurs foregående år, 13 på Lysebu og 8 på Schæffergården. Det totale deltakertallet var 614 mot 708 i 2013, 445 på Lysebu og 169 på Schæffergården. Kurs i nabolandskunnskap for lærerutdanningen I alt ble det holdt 19 ukeskurs for lærerstudenter i nabolandets språk, kultur og samfunnsliv i 2014, 12 på Lysebu og 7 på Schæffergården. 5 av kursene på Schæffergården ble gjennomført med nordisk støtte (Perlekurs). Det totale antall kursdøgn var 2015 mot 2105 i 2013. Antallet studenter var 520 mot 570 i 2013. På Lysebu ble det gjennomført 1421 kursdøgn og på Schæffergården 594 kursdøgn. Behovet for satsing på nabospråk i skolen er større enn noensinne. Derfor er det helt avgjørende at vi har motiverte og kunnskapsrike lærere. Formålet med kursene for lærerutdanningen er å gi framtidige lærere økt kunnskap om og interesse for nabolandenes språk, Fondet for dansk-norsk samarbeid 18 litteratur og kultur- og samfunnsliv, skape interesse for nabospråksmetodikk og nabospråksdidaktikk, gi konkrete erfaringer og inntrykk fra kulturlivet i nabolandet og gi lærerkandidatene praktisk-pedagogiske kontakter i skolen i nabolandet. De fleste kursene retter seg mot studenter som skal bli lærere i grunnskolen, men det blir også gjennomført kurs for studenter som skal undervise i videregående skole/gymnasiet. Kursene er et av de ytterst få tilbud til grunnutdanningen av lærere når det gjelder nabolandskunnskap. I samsvar med den nordiske kulturavtalen formulerer læreplanene i begge land klare krav om at skolen skal gi elevene tilgang til det nordiske språk- og kulturfellesskapet. For at dette skal være mulig, må lærerne ha fått en kvalifisert opplevelse av dette fellesskapet, og de må ha motivasjon og kunnskap for å arbeide med nabolandets språk og kultur. De fleste av de språkkursene Fondet arrangerer, retter seg mot enkeltgrupper av studenter fra samme lærerutdanningsinstitusjon. En eller flere av lærerne følger med, og kurset legges opp i samråd med dem, slik at kurset blir integrert i utdanningsforløpet. Fondet imøtekommer velmotiverte ønsker om undervisning innenfor spesialområder der vertslandet rår over særlig kompe- Undervisning tanse. Det blir lagt stor vekt på å holde det faglige innholdet på et høyt nivå. De foreleserne studentene møter, er blant de fremste innenfor sine fagområder. Samtidig skal kursene gi studentene muligheter for å oppleve nabolandets kunst og kultur gjennom film, teater- og museumsbesøk og besøk av forfattere og kunstnere. Undervisningen på Schæffergården ble ledet av råd giver Aja Chantelou Bugge, mens kursene på Lysebu ble ledet av cand. philol. Knut Are Tvedt. Følgende momenter inngår vanligvis i kursene: • orientering om språket og språksituasjonen i vertslandet • nabolandets litteratur, orientering om aktuell skjønnlitteratur og barne- og ungdomslitteratur • møte med en aktuell forfatter • teaterbesøk eller filmbesøk • ekskursjon, besøk på museer, utstillinger o.l. • historisk oversikt og samtidsorientering • skolen og morsmålsfaget i nabolandet • nabospråksmetodikk og dansk-norsk språkforståelse Fondet forsøker hele tiden å forbedre undervisningen både med hensyn til tilbud og kvalitet. Hvert kurs blir avsluttet med en grundig kurskritikk. Etter kurset sender den medfølgende læreren skriftlig evaluering. Sangpedagog Tine Pamperin lærer kursdeltakerne danske sanger Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid Undervisning I den danske lærerutdanningen har interessen for kur sene på Lysebu vært stabil de siste årene. Etterspørselen etter kurs er omfattende, og søknader kommer fra så godt som alle seminarier. Søknadsmengden fra den norske lærerutdanningen til Schæffergården er ikke like stor. Til gjengjeld har Schæffergården søkning av studenter fra andre nordiske land og fra flere fagområder. Mens de danske gruppene uten unntak tar kursene som en del av danskundervisningen, deltar også studenter i andre lærerutdanningsfag i kursene på Schæffergården. Fondet har i 2014 tatt initiativ til å sikre forankringen av kursene i den framtidige danske og norske lærerutdanningen. Dette har ført til at det har kommet erklæringer fra de ansvarlige instansene i begge land: fra ledelsen av Danske Professionshøjskoler, Læreruddannelsens Ledernetværk og Universitets- og høgskolerådet. I uttalelsene blir det lagt vekt på at det nordiske skal prioriteres, og at utdanningen skal legges slik til rette at det skal være attraktivt å legge inn Fondets kurs som en del av utdanningen også i framtiden. Andre kurs for universitet og høgskoler Det er holdt to kurs for universitets- og høgskoleutdanningen. På Schæffergården ble det holdt et kurs for studenter ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Tema var religion og nasjonsbygging. Kurset var en del av Fondets 1814-program. På Lysebu er det gjennomført et kurs for designstudenter ved Syddansk Universitet. Tema var norsk arkitektur og design. Kurset ble støttet av Norges ambassade i København. 19 ”Fondet for dansk-norsk samarbejde har siden 1978 tilbudt kurser på 4-5 døgn til lærerstuderende med fokus på norsk sprog, kultur og skole- og samfundsforhold. Disse kurser og stipendier udgør den levende centralakse i det dansk-norske uddannelsessamarbejde.” ”Danske Professionshøjskoler ønsker som fælles sektor [---] at prioritere det nordiske i læreruddannelsen (både i faget dansk og i andre fag) og understøtte, at uddannelsen tilrettelægges, så det fortsat er muligt og attraktivt for studerende og undervisere at indlægge studierejser og studieophold i uddannelsesforløbet.” Fra erklæring fra Danske Professionshøjskoler Perlekursene – Program for Sprogkurser Alle ”De nordiske perlene” – Hanaholmen, Voksenåsen, Lysebu og Schæffergården – arrangerer kurs i nabolandskunnskap for lærerutdanningen i Norden. Denne formålsbestemte og egenfinansierte virksomheten er bilateral norsk-svensk (Voksenåsen), svensk-finlandsk (Hanaholmen) og dansk-norsk (Lysebu og Schæffergården). Det finnes i utgangspunktet ikke noe kurstilbud i nabolandskunnskap til lærerutdanningen utenfor disse bilaterale aksene. Dette er det de såkalte perlekursene bøter på. Perlekursene tilbyr undervisning i nabolandenes språk og kultur til lærerstudenter som ikke er dekt av den dansk-norske, norsk-svenske eller finlandsk-svenske aksen. Det gjelder kurs i dansk for svensker, i svensk for dansker og i skandinavisk for islendinger og finlendere. Sammen med de egenfinansierte, bilaterale kursene sikrer perlekursene et mest mulig dekkende kurstilbud til lærerutdanningen i hele Norden. I 2009 inngikk De nordiske perlene, Nordspråk og Nordkurs et samarbeid med Nordisk ministerråd om tiltak rettet mot undervisningen i nordiske språk i lærerutdanningen, grunnskolen og videregående skole i Nor- Jan Kjærstad foreleser for danske lærerstudenter under kurs på Lysebu Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 20 Undervisning den. Samarbeidet ble utformet gjennom programmet Nordisk mål. Nordisk Ministerråd vedtok i 2012 å endre organiseringen av det nordiske språksamarbeidet fra og med 2014. Perlekursene er med i budsjettet for det nye programmet, ”Program for Sprogkurser”, som gjelder for perioden 2014-2018. Program for Sprogkurser omfatter hele kursvirksomheten til Nordkurs og Nordspråk, men den største delen av Perlenes språkkurs (de formålsbestemte) inngår ikke i programmet. Gjennom programmet har det likevel blitt etablert en sammenheng også til disse kursene. Målet for Program for Sprogkurser har vært å sikre bedre ressursutnytting og styrket formidlingseffekt av de skolerelaterte kursene som holdes av De nordiske perlene, Nordspråk og Nordkurs. Videre skal programmet bidra til større synliggjøring og en klarere profilering av nabospråksarbeidet. ”Danskkundskaber er islændingenes nøgle til det nordiske sprogfællesskab, men ikke desto mindre kan det være svært at motivere eleverne til at lære dansk. Kurserne på Schæffergården giver de islandske studerende en enestående mulighed for at komme i direkte kontakt med dansk sprog og kultur på en levende og motiverende måde. Der findes ikke tilsvarende kursustilbud fra andre sider, og derfor har de en uvurderlig betydning.” Vigdís Finnbogadóttir Perlekursene omfatter kurs i dansk for islendinger, finlendere og svensker, kurs i norsk for finlendere og kurs i Finlands språk for dansker, islendinger og nordmenn. For også å sikre et kurstilbud i svensk for nordiske studenter har Perlene inngått et samarbeid med Nordens folkhögskola Biskops-Arnö, som tilbyr kurs i svensk for danske, finlandske og norske studenter. Kursene skal styrke nabospråksundervisningen og undervisningen i nordiske språk som fremmedspråk i skolen i Norden ved å utdanne motiverte og kompetente lærere i nordenkunnskap og ved å stimulere interessen for nordenundervisning på de lærerhøgskolene/seminariene som disse studentene kommer fra. Årsmelding 2014 Hanaholmen har i 2014 vært koordinator og prosjektforvalter for perlekursene. Fondet gjennomførte 5 perlekurs i 2014, 3 for islendinger, 2 for svensker. Kursene ble holdt på Schæffergården med til sammen 378 oppholdsdøgn. Nordiske Sprogpiloter ”Nordiske Sprogpiloter” er et samarbeidsprosjekt mellom Nordisk ministerråd og De nordiske perlene. Fondet er prosjektforvalter. Konseptet ble utviklet av Fondet i 2007, og ble med støtte fra Nordisk kulturfond drevet som pilotprosjekt fram til 2009. Fra 2009 ble prosjektet en del av Nordisk Ministerråds språkprogram. Uddannelseschef Lis Madsen er prosjektleder. Prosjektet vil bli ført videre med ny finansiering fra Nordisk Ministerråd i de kommende år. Nordiske Sprogpiloter inngår i Program for Sprogkurser 2014-2018, og fikk bevilget 374 590 DKK for 2014. Formålet med Nordiske Sprogpiloter er å styrke praksisdelen av nabospråksundervisningen i grunnskolen i Norden. Prosjektet retter seg mot øvingslærere eller ”praktiklærere” i den nordiske grunnskolen. Det er erfarne lærere som er aktive ute på feltet, og som samtidig har ansvar for praksisopplæring av lærerstudenter. Med en slik målgruppe skapes det ikke bare nye muligheter for å oppnå en forbedret nabospråksundervisning, også effekten av de eksisterende satsinger styrkes. Det blir skapt større sammenheng mellom det mer fag- og kulturrelaterte kurstilbudet for lærerstudenter på den ene siden og praksis på den andre siden. Prosjektet bidrar også til at nordisk støttede læremidler og ut givelser kommer mer i bruk ute i skolene og i lærerutdanningen. Språkpilotene gjennomgår en ukes utdanning med et program som utvikles løpende. Innholdet i utdanningen er dels opplegg om språk og litteratur/kultur under en didaktisk vinkel, dels workshops – der det utvikles undervisning og utvikles og utveksles materiale. Prosjektet er således ikke bare et kurstilbud; målet er å etablere et nettverk av ressurslærere som kan fungere aktivt både i skolen og innenfor lærerutdanningen. Språkpilotene skal veilede kolleger og studenter og være pådrivere for utviklingen av en bedre og mer effektiv nabospråksundervisning. Prosjektet Nordiske Sprogpiloter har blitt godt mottatt i skolekretser, har fått fin omtale i mediene og har blitt framhevet av politikere som eksempel på vellykket nabospråksatsing. Det er mange besøkende på prosjektets hjemmeside, og prosjektlederen får mange henvendelser, i 2014 ble det gjennomført et kurs for nye språkpiloter, og det ble holdt et arbeidsmøte for å planlegge kurstilbud for lærere i den videregående skolen/gymnasiet. Det kommer løpende henvendelser fra interesserte Fondet for dansk-norsk samarbeid Undervisning lærere i videregående skole, som til nå ikke har vært omfattet av ordningen. Planlegging av aktiviteter for gymnaslærere er derfor i gang og vil inngå som et ledd i språkpilotenes arbeidsområde i kommende periode. Det har blitt utarbeidet et kurskonsept, og det er etablert en faggruppe og et nettverk for prosjektet. Totalt er det i dag utdannet 180 språkpiloter. De er involvert i en rekke prosjekter på tvers av landegrensene. De bidrar på kurs og konferanser, gir intervjuer og skriver innlegg og artikler i fagtidsskrifter og samarbeider med skoler, forlag og foreninger. Språkpilotprosjektet har vist hvor viktig det er å undervise i nabospråk, og det har synliggjort hva som skjer på dette området. Prosjektet har satt en ny dagsorden for utviklingen av nabospråksdidaktikken. 21 ”Der er jo ikke noget spektakulært ved at undervise generationer af studenter i nabolandskundskab, så det er ikke noget man havner i aviserne for – før i dag. Men det er en meget slidstærk formidling, som foregår her på Schæffergården. Holdbarhedsdatoen er lig med pensionsalderen for dem som deltager på kurserne.” Poul Nesgaard under mottagelsen av statsgaven ”Jeg kan slet ikke forestille mig en bedre måde at introducere danskere til Norge og det nordiske end opholdet hos jer.” Jon Helt Haarder, lektor, Syddansk Universitet Utsikt og innsikt. Fra Lysebus restaurant Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 22 Undervisning Studenter fra Professionshøjskolen Metropol på Lysebu Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 23 Undervisning OVERSIKT OVER KURS 2014 Ank Avr Institusjon Tema 3.1. 6.1. Læreruddannelsen Hjørring Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 102 5.1. 9.1. Læreruddannelsen Aarhus Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 156 9.2. 13.2. Høgskolen i Østfold Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 100 9.2. 16.2. Islands Universitet Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 42 10.2. 13.2. Göteborgs universitet Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 75 17.2. 21.2. Læreruddanelsen Metropol, Frederiksberg Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 160 17.2. 21.2. Lareruddannelsen Zahle Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 84 17.2. 21.2. Læreruddannelsen Zahle Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 156 17.2. 21.2. Læreruddannelsen Blaagaard/KDAS Norsk språk, kultur og smafunnsliv L 124 24.2. 28.2. Universitetet i Oslo, Teologistk fakultet Religion, demokrati og nasjonsbygging S 120 24.2. 28.2. Læreruddannelsen Hjørring Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 96 31.3. 3.4. Læreruddannelsen i Silkeborg Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 75 4.4. 8.4. Læreruddannelsen Aalborg Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 56 4.4. 8.4. Lærerudannelsen Aalborg, Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 64 8.4. 11.4. Lærerutdannelsen Skive Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 132 22.4. 26.4. Læreruddannelsen Aalborg Norsk språk, kultur og samfunnsliv L 216 10.8. 16.8. Islands Universitet Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 150 2.10. 4.10. Syddansk Universitet, Kolding Norsk design og arkitektur L 128 12.10. 16.10. Høgskolen i Buskerud/Vestfold Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 116 12.10. 18.10. Islands Universitet Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 48 22.10. 25.10. Göteborgs universitet Dansk språk, kultur og samfunnsliv S 63 Total Årsmelding 2014 Sted Kursdøgn 2263 Fondet for dansk-norsk samarbeid 24 1814-jubileet Fotograf: Kristian Ridder-Nielsen Schæffergårdens personale gjør klart til feiring av det norske grunnlovsjubileet Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 1814-jubileet 25 Danmark–Norge 1380–1814–2014 1814-jubileet Danmark–Norge 1380–1814–2014 Lysebu og Schæffergården er studiesteder for enkelt personer og grupper som gjennom studieopphold eller kurs vil lære om nabolandet, men de to stedene skal også være en møteplass der dansker og nordmenn kan treffes for å drøfte aktuelle tema av felles interesse. Dette skjer særlig gjennom Fondets seminarvirksomhet. Det ble gjennomført en rekke arrangementer med stor oppslutning og gjennomslagskraft i 2014. De viktigste var knyttet til feiringen av 200-årsjubileet for Norges grunnlov, 1814-jubileet. 1814-jubileet I 2014 var det 200 år siden en egen norsk stat ble opprettet etter mer enn 400 års riksfellesskap med Danmark. Det betyr også at det var 200 år siden Danmark og Norge skilte lag. Fellesskapet mellom de to land fortsatte likevel på mange områder, og det setter på forskjellig vis sitt preg på landene den dag i dag. Fondets jubileumsprogram ble gjennomført under overskriften Danmark – Norge 1380–1814–2014. Det var fellesskapet, ikke adskillelsen, Fondet ville feire – det fellesskapet som fikk sin form gjennom 434 år i samme stat, og som etter 1814 ble forvaltet og utviklet videre fram til i dag. Det programmet skulle synliggjøre, var ikke bare minnet, men arven og utviklingen av den. Fondet for dansk-norsk samarbeid brukte jubileet til å minne om betydningen av det dansk-norske fellesskapet. Utfordringer og muligheter ”Skilsmissen” kalte Rasmus Glenthøj sin store bok om oppløsningen av riksfellesskapet mellom Danmark og Norge. Boken fikk stor oppmerksomhet i begge land, og bidro klart til å skape interesse for de tema som Fondet tok opp under jubileet. ”Skilsmissen” er en god boktittel, men egentlig var det tale om en tvangsoppløsning av et gammelt ekteskap. At det var ytre krefter som Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 1814-jubileet 26 tvang igjennom oppløsningen, gjorde at begge land kunne leve videre i forståelse og åpenhet mot hverandre. Minnet var uten bitterhet og agg mot det andre landet, og dette skapte gode forutsetninger for en dansk-norsk feiring av 1814. I sluttkapitlet i fjerde bind av Fondets historieverk Danmark-Norge peker Ole Feldbæk på at fellestiden har ulik betydning i de to land. Bevisstheten om den felles historien er mye sterkere i Norge enn i Danmark: ”Hvor Norge ubestrideligt har haft en dansketid, har Danmark aldrig ment at have haft en norsketid.” Dette kan ikke kun forklares med den asymmetrien som var mellom de to landene. Etter 1814 ble minnet om Norge trengt ut av danskenes historiske bevissthet. For Fondet var det derfor en spesielt viktig oppgave å øke bevisstheten i Danmark om betydningen av fellesstiden og av 1814. Det var på mange måter en takknemlig oppgave: Det var et vakuum som skulle fylles, og det var nok av stoff å ta av. Fondet var på ingen måte alene om denne oppgaven. Med felles anstrengelser klarte man i 2014 å gi Danmark en forsinket ”norsketid” 200 år etter adskillelsen. Også på norsk side medførte jubileet interessante og viktige oppgaver for Fondet. Den offisielle norske feiringen av 1814 var først og fremst en feiring av den norske grunnloven og demokratiet. Men en markering av året kalte også på en refleksjon over vår bakgrunn og egenart, over nasjonalitet og statsdannelse, avhengighet og uavhengighet. I alt dette var forholdet til Danmark et kjernepunkt. Fondet hadde en naturlig plass i denne sammenhengen. Både i programarbeidet og som forbindelsesledd mellom de offisielle danske og norske planleggingsintsansene kom vi til å få en oppgave som andre vanskelig kunne fylle. Uttrykket ”firehundredårignatten” er ironisk ment, og skal i motsetning til det noen dansker tror, ikke tas til pålydende verdi. Likevel er det ikke til å komme forbi at det eksisterer unyanserte oppfatninger i Norge om hva fellesskapet med Danmark har betydd. Da Fondet gav ut det historieverket som det ble sitert fra ovenfor, var det ikke et poeng å ”bevise” at fellestiden hadde vært god eller dårlig for Norge. En slik fasit kan ikke gis, i alle fall ikke for perioden under ett og for alle områder av kultur og samfunnsliv. Det var heller ikke en oppgave under jubileet. Oppgaven var å vise hvilken betydning fellesskapet hadde hatt og fortsatt har. I norsk sammenheng handlet det ikke minst om å vise hvordan det vi i dag opplever som det særegent norske i språk og kultur, ville vært utenkelig uten Danmark. ”Danmark var ikke Danmark, hvis ikke Norge var til”, skrev Piet Hein. I enda større grad er dette riktig om man bytter om på landene i sitatet. Fotograf: Kristian Ridder-Nielsen Stortingspresident Olemic Thommessen på Schæffergården under festmøtet 24. mai På den annen side har man heller ikke hverken i Danmark eller Norge vært nok klar over den betydning Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 1814-jubileet 27 ”For kan en enkelt nat få følger – hvad den som bekendt altid har kunnet – må firehundredårignatten, som Ibsen lader en af sine skikkelser i Peer Gynt kalde fællestiden, uvægerligt få markante følger for de to folk. På kort og på langt sigt. Hvor ingen kan fragå arv og gæld. I form af sprog, kultur og institutioner. I erfaringer og holdninger. Og i et kompleks af minder – sande eller konstruerede, bearbejdede eller ubearbejdede – om de 434 år. Både Norge og Danmark har forvaltet denne arv og levet med dette minde. Men på meget forskellig vis. Hvor fællestiden for Norge er forblevet noget væsendigt og vedkommende – man fristes til at sige: noget eksistentielt – synes dette ikke at være tilfældet for Danmarks vedkommende. Tilsyneladende gled fællesskabet hurtigt ud af mindet i Danmark. For de fleste danskere blev det noget, som aldrig rigtigt trængte ind i den historiske bevidsthed, endsige blev integreret som en del af fortiden. [- - -] Hvor Norge ubestrideligt har haft en dansketid, har Danmark aldrig ment at have haft en norsketid.” Ole Feldbæk, ”Nærhed og Adskillelse”, Danmark-Norge 1380-1814, bd 4 Folketingets direktør, Carsten U. Larsen, og Folketingets formann, Mogens Lykketoft, på Slottsbakken 17. mai 2014 Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 28 1814-jubileet Norge hadde for Danmark, ikke minst når det gjaldt utvikling av demokrati og politisk kultur på 1800-tallet. Påvirkningen har gått begge veier, og de to landene står i dyp gjeld til hverandre. Når den dansk-norske aksen i jubileumsfeiringen ble så tydelig som den ble, var det fordi det saklig sett var et godt grunnlag for å framheve den. Og det var interesse for å framheve den i begge land, både hos politikere, fagfolk og medier. Fondet hadde derfor en takknemlig oppgave når vår del av feiringen skulle gjennomføres. Det norske grunnlovsjubileet i 2014 innebar en enestående mulighet til å øke kunnskapen om forbindelsen mellom Danmark og Norge. Planlegging En viktig grunn til at Fondet fikk en så sentral rolle under jubileet, var at vi var tidlig ute med forberedelsene. Særlig hadde dette betydning i Danmark, der det var nødvendig å bruke tid for å skape forståelse for de muligheter jubileet innebar. Fotograf: Kristian Ridder-Nielsen HM Dronning Sonja og HM Dronning Margrethe II avduker Morten Strædes skulptur ”Dobbeltlegeme” Det norske styret drøftet saken allerede i 2007 på et seminar ledet av Rune Slagstad. Seminaret kom til å bli retningsgivende for arbeidet: Fondet skulle passe på ikke å bli lokket inn i den kommersielle jubileums industrien. Fondet skulle satse på kunnskap, refleksjon og ettertanke, ikke show. En dansk-norsk markering burde ha en egen profil, som ikke knyttet seg spesielt til grunnloven. Fondets feiring burde starte i 2013, 200 år etter at Danmark og Norge tilhørte samme rike. Fellesstyret sluttet seg til anbefalingene fra det norske styreseminaret. Innholdet i jubileet fikk dermed et tydelig innhold fra første stund. Å velge 2013 som start viste seg å være svært gunstig. Fondet fikk med det gjennomført deler av programmet uforstyrret av alle de andre jubileumsaktiviteter som kom i 2014, og året 1813 var saklig sett vesentlig når det dansk-norske fellesskapet skulle framheves. Fellesstyret satte ned en planleggingsgruppe som bestod av Håkon Harket, Bo Lidegaard, Jørn Lund, Ola Mestad, Rune Slagstad og Per Ivar Vaagland. Gruppen kom i arbeid i begynnelsen av 2011. Historikeren Rasmus Glenthøj ble engasjert som prosjektleder. Han kunne trekke på alle de kontaktene han hadde fra det danske 1814-nettverket. Det ble utarbeidet en omfattende programplan for årene 2013–14, en dansk-norsk kanon over relevante emner. Fotograf: Kristian Ridder-Nielsen Årsmelding 2014 Kontaktnett Fondet har gjennom årene opparbeidet gode kontakter innenfor dansk og norsk kultur og samfunnsliv. Gode forbindelser til danske politikere kom til å bli avgjørende for feiringen i Danmark, der Folketingets formannskap tidlig ble koblet inn. I programarbeidet kunne Fondet Fondet for dansk-norsk samarbeid 1814-jubileet 29 spille på det enestående nettverket av fagfolk som vi hadde knyttet til oss gjennom Fondets stipendiatsordning. Innenfor alle de temaområdene som vi tok opp, var det faglige kapasiteter som stilte opp og gjorde en uvurderlig innsats, både i planleggingsarbeidet og under gjennomføringen av arrangementene. Uten deres hjelp ville det ikke ha vært mulig å gjennomføre jubileumsprogrammet. Samarbeid Planleggingen av aktivitetene ble gjort i samarbeid med Den norske ambassade i København og i nær kontakt med Stortinget, Folketinget, Norges Forskningsråd, NRK, DR, Norsk Folkemuseum, Frederiksborg Slot, Tøjhusmuseet, Orlogsmuseet, Den danske ambassade i Oslo, Kong Olav Vs Fond og flere andre institusjoner. Både Folketinget og Stortinget satte ned arbeidsgrupper for å planlegge dansk-norske tiltak i samband med jubileet. Fondet har vært representert i begge arbeidsgruppene og har vært med på å utvikle planene for de offisielle jubileumsmarkeringene både på dansk og norsk side. Fondets jubileumsarrangementer ble tatt inn i de offisielle jubileumsprogrammene i begge land. Mogens Lykketoft holder festtale på Lysebu 16. mai ”Våre tilknytningspunkter er mange gjennom et over 400 års samliv, og her på Schæffergården har vi nordmenn funnet reisens mål og et sikkert kontaktfeste i Danmark. Hit kommer unge mennesker fra hele Norge for å studere, ha seminarer og knytte nærmere kjennskap til det danske samfunn.” HM Dronning Sonja Årsmelding 2014 Stedenes betydning Lysebu og Schæffergården ble viktige arenaer for store offisielle dansk-norske fellesmarkeringer. De to husene er monumenter over dansk-norsk vennskap og samarbeid, og stod fram som de naturlige møtestedene når fellesskapet mellom landene skulle markeres. Den første store dansk-norske jubileumsmarkeringen gikk av stabelen allerede tidlig i 2013 med en stor festmiddag på Lysebu med danske og norske gjester og med fin representasjon fra Folketinget og Stortinget. Dagen etter ble det holdt seminar der åpningen ble foretatt av stortingspresident Dag Terje Andersen og Folketingets nestformann, Bertel Haarder. Mot slutten av året var Schæffergården møtested for de to arbeidsgruppene som utviklet planene for de offisielle jubileumsmarkeringene på dansk og norsk side. I forbindelse med lanseringen av programmene holdt Fondet en middag der Folketingets formann og stortingspresidenten var hedersgjester. Den 16. mai i jubileumsåret holdt Fondet festmøte med middag for 130 danske og norske gjester på Lysebu. Folketingets formann, Mogens Lykketoft, og Leder av Forskningskomiteen for grunnlovsjubileet, professor Ola Mestad, holdt festtalene. Festmøtet på Schæffergården ble holdt 24. mai under nærvær av HM Dronning Margrethe II og HM Dronning Sonja, folketingsformann Mogens Lykketoft og stortingspresident Olemic Thommessen. 140 gjester deltok. Under møtet avduket de to dronningene i fellesskap Morten Strædes skulptur ”Dobbeltlegeme”, en gave fra Ny Carlsbergfondet i Fondet for dansk-norsk samarbeid 30 1814-jubileet anledning grunnlovsjubileet. Festtalen ble holdt av professor Ola Mestad. Professor Øystein Rian holdt forelesning om de dansk-norske kongene i historieskrivningen. Som avslutning ble hver av de to dronningene overrakt en ny, vitenskapelig utgave av Ludvig Holbergs verk Dannemarks og Norges Geistlige og Verdslige Staat. Utdeling av den norske statsgaven. Statssekretær Morten Høglund og Fondets norske styreleder Trond Bakkevig Statsgavene Opprettelsen av Fondet for dansk-norsk samarbeid er et eksempel på den generøsitet og omtanke som har preget forholdet mellom Danmark og Norge. Fondet kom til ved en utveksling av gaver mellom de to land. I 2014 – to hundre år etter oppløsningen av tvillingriket – ble det atter utvekslet gaver mellom Danmark og Norge, og igjen var Fondet for dansk-norsk samarbeid mottaker. Begge gavene hadde som formål å bidra til å videreutvikle det gode forholdet mellom landene ved å styrke Fondets tilbud til ungdom. Under et arrangement 20. februar på Lysebu med 130 danske studenter til stede delte statssekretær Morten Høglund ut den norske regjerings gave på 1 mill. NOK. Gaven skal gå til ”Fondets stipendordning for ungdomsutveksling”. Den danske statsgaven på det tilsvarende beløp i danske kroner ble delt ut 24. februar av utenriksminister Martin Lidegaard og folketingsformann Mogens Lykketoft på Schæffergården. Gavebeløpet skal inngå i ”Fondets eksisterende stipendieordning og anvendes til dækning af udgifter til studieopphold i Danmark for norske studerende i overensstemmelse med Fondets formål i øvrigt”. Utdeling av den danske statsgaven. Utenriksminister Martin Lidegaard, folketingsformann Mogens Lykketoft og Fondets danske styreleder, Poul Nesgaard 1814-arrangementer i 2013 Fondets jubileumsprogram startet, som nevnt, allerede i 2013, 200 år etter det siste året for riksfellesskapet. Følgende seminar ble gjennomført: • Dansk og norsk identitet - om dansk og norsk identitet og forestillinger om nasjonalitet i Norge og Danmark gjennom tidene • København – imperiehovedstaden – om København som nordmennenes hovedstad i 434 år, og byen som kulturell hovedstad lenge etter 1814 • Språket – om språkutviklingen i de to landene, om dansk som felles skriftspråk, om den skriftspråklige adskillelsen etter 1814 og om utfordringer for språkfellesskapet i dag. • Reformasjonen – om hvordan den nye utgave av kristendommen kom til å prege samfunnsbygningen og identitetsdannelsen i de to land, og hvordan reformasjonen og dens virkningshistorie inngår i nåtidens diskusjon om dansk og norsk identitet og selvforståelse Hovedtyngden av markeringen lå naturlig nok i 2014. Fondet gjennomførte en rekke arrangementer gjennom Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 1814-jubileet 31 130 danske studenter var med under utdelingen av den norske statsgaven. ”Det er en stor opplevelse å høre unge danske studenter lese fra vår norske Grunnlov på originalspråket, som jo er dansk, 200 år etter at våre to land skilte lag. Ekstra morsomt er det at dere har samme alder som mange av de 112 menn som skrev Grunnloven.” Statssekretær Morten Høglund i talen under utdelingen Fondets styreleder, Poul Nesgaard, utenriksminister Martin Lidegaard, ambassadør Ingvard Havnen og folketingsformann Mogens Lykketoft Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 32 1814-jubileet ”Vi har et umåtelig viktig fellesskap i historie og sprog, i lynne og livsinnstilling. I mange hundre år var vi jo «tvillingriker» - ikke éneggede, og slett ikke siamesiske tvillinger! men knyttet sammen i søsken-fellesskap. Det satte dypt preg på begge land, og et slikt preg forsvinner ikke på bare de to hundre år som er gått siden 1814. Vi har felles røtter – og røtter kan ha levende fibre selv om de virker visne. Det føltes særlig sterkt i begge land under krigen – og det våkner til live igjen i krisetider. Da merkes det at gammel kjærlighet ruster ikke! Kaj Munks hyldest til Norge under krigen er et vakkert vitnesbyrd om de gamle båndene mellom Norge og Danmark.” Lars Roar Langslet, tale på festmøtet på Lysebu 16. mai Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 1814-jubileet 33 året. Det var seminar, konferanser og foredrag som tok opp ulike sider ved det dansk-norske fellesskapet, historisk og aktuelt. Fondets kursvirksomhet ble også preget av jubileet. Embetsstanden Den dansk-norske embetsstanden Det første seminaret i selve jubileumsåret hadde embetsstanden som tema. Eneveldet fra 1660 bygde opp et omfattende og mektig embetsverk som hjalp kongen med å styre det store statsområdet. Det strakte seg fra den mannsterke sentraladministrasjonen i København helt ut til de fjerneste utpostene i det nordeuropeisk/ atlantiske imperiet. Embetsverket var i betydelig grad uniformert, men hadde også sine særpreg i de ulike landene. Følgende spørsmål ble drøftet: Hva betydde embetsstanden som regime og kultur for samfunnsutviklingen i Danmark og Norge, og for forholdene mellom de to landene? Flere embetsmenn ambulerte mellom sentrum og periferi og mellom statsdelene, men det dannet seg også egne embetsmannsmiljøer i Danmark, Slesvig-Holstein, Norge og Island m.m. Hvor langt strakte den danske dominansen seg? Hvilken rolle spilte det tyske/holsteinske elementet? Hvordan virket det norske inn på embetsmennenes holdninger og atferd? Hvile forskjeller var det innad i landene mellom landsdeler og mellom by og land? I hvilken grad innebar 1814 et brudd, og hvor mye kontinuitet var det etter dette året? Ansvarlig: Ola Teige Tid og sted: 14.-15. januar 2014, Lysebu. Format: seminar Deltakertall:51 Den kulturelle union Årsmelding 2014 Den kulturelle union etter 1814 1814 førte til en politisk adskillelse mellom de to rikene, men begivenhetene det året førte på ingen måte til et kulturelt brudd. Til tross for en viss norsk ambivalens i forholdet til Danmark eksisterte det en kulturell union fram til begynnelsen av 1900-hundretallet med København som hovedstad. Dette var tema for seminaret. Svært forenklet kan man si at det i første halvdel av perioden eksisterte et slags postkolonialt forhold. Norge var i gang med å bygge opp en egen kulturell infrastruktur, som landet – som et resultat av foreningen med Danmark – delvis manglet. Derfor benyttet man seg til stadighet av den danske, og dermed fikk Norge mange av sine kunstneriske og kulturelle impulser fra den gamle imperiehovedstaden. Dette forholdet endret seg imidlertid i andre halvdelen av perioden, da nordmennene på mange måter tok førertrøyen i kulturfellesskapet. En stor generasjon av norske forfattere stod fram (Ibsen, Bjørnson, Kielland, Hamsun m.fl.), og de gav alle ut sine bøker i København. Norske forfattere var blant de mest populære syd for Skagerrak. Norge var rett og slett på moten i København, hvor man ifølge Henrik Pontoppidan diskuterte om norsk var et bedre språk å uttrykke seg Fondet for dansk-norsk samarbeid 34 1814-jubileet på rent lyrisk. Dette kulturelle samlivet var naturligvis ikke helt uproblematisk, da det inngikk i den interne norske debatten om norsk identitet. Denne perioden og dette samlivet er ofte – især i Danmark – blitt oversett i ettertiden. Litteraturen – det felles kretsløp og differensiering Ansvarlig: Astrid Sæther/Gitte Mose Tid og sted: 1.-2. mars 2014, Schæffergården. Format: Seminar med konsert og kunstneriske innslag Deltakertall:59 Billedkunsten Ansvarlig: Henrik Wivel Tid og sted: 22. mai 2014, Gl. Strand Format: Foredrag, kombinert med rundvisning på Gl. Strand Salmeskatten Salmene – ”No stig vår song” En av de vakreste fruktene av unionstiden er samvirket mellom danske salmetekster og norske folkemelodier. Om man med grov pensel tegner et bilde av den dansk-norske salmetradisjonen, preges den av at Danmark har produsert tekster og Norge melodier. Seminaret skulle vise at bildet er mer nyansert enn som så, men det var naturlig å ta utgangspunkt i de store danske salmedikterne som har preget begge lands salmebøker i mange hundre år, og som har satt en kvalitetsmessig standard for dansk-norsk salmediktning. De store danske salmedikterne fra Kingo til Grundtvig fikk sterkt gjennomslag i Norge. Særlig fikk Brorson stor betydning, fordi hans tekster korresponderte godt med det folkelige fromhetslivet på 1800-talet. Derfor har hans tekster også trukket til seg spesielt mange norske folketoner. Disse religiøse folketonene hører til det vakreste i norsk tradisjon. I samband med jubileet var det naturlig å belyse dette gjennom et arrangement som kombinerte faglig kunnskap om omfanget og karakteren til denne kombinasjonen av danske salmer og norske melodier med kvalifiserte framføringer av dette stoffet. Seminaret belyste den betydning de to land har hatt for hverandres salmesang, og hvordan man har forholdt seg til hverandres salmetekster og -melodier gjennom tidene. En rekke fremtredende forskere, kunstnere og formidlere fra de to land bidro med sin kunnskap og erfaring. I løpet av seminaret ble salmer lest og sunget, både av profesjonelle kunstnere og av seminardeltakerne. Et høydepunkt var en konsert med dansk og norsk kirkemusikk i Uranienborg kirke. Det ble inngått et samarbeid med Uranienborg Vokalensemble og Uranienborg menighet, som arrangerte en egen konsert innenfor seminarets tematikk. Konserten inngikk også i programmet for Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Edvard Hoems salme «No stig vår song, vår takk til Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 1814-jubileet 35 Gud» ble valgt som signatur for seminaret, som ble et tre dagers dypdykk i et aspekt ved forholdet mellom Danmark og Norge som ellers ikke ble viet særlig oppmerksomhet i 2014, men som er et av de aller sterkeste båndene mellom de to nasjoner, også i vår tid. I nyere tid skapes fortsatt tekster og melodier som krysser grensene og bidrar til å gjøre begge lands salme- og koralbøker rike. Kunsthistorien Seminaret bekreftet sitt utgangspunkt, at Danmark og Norge har en sterk, felles salmetradisjon som kirkene i begge land verdsetter høyt, og som gjør det meningsfullt å ha et nært samarbeid på dette området også i vår tid. Det er grunn til å tro at seminaret har bidratt til at bevisstheten rundt salmebøkenes innhold og salmepraksisen i de to land vil vokse blant de mange prester, kantorer og andre salmeinteresserte som deltok. Ansvarlig: Tid og sted: Format: Deltakertall: Jan Inge Sørbø/Einar Solbu 28.-30. mars 2014, Lysebu seminar og konserter 85 Norge 1814. Et kunsthistorisk blikk Seminaret undersøkte aspekter ved den norske kunsthistorien i tiårene rundt Grunnlovens tilblivelse. Skandinaviske foredragsholdere belyste den nordiske kunstscenen i perioden innenfor fagområdene billedkunst, arkitektur og kunsthåndverk med vekt på danske og svenske impulser. Seminaret ble arrangert i forbindelse med Nasjonalmuseets tre utstillinger ”Tidsbilder”, ”Design og mote” og ”Klassisk Christiania” med fellestittelen ”Norge 1814”. Ansvarlig. Birgitte Sauge Tid og sted: 25. april 2014, Lysebu Format:Seminar Deltakertall:83 Kongene De dansk-norske konger Nordmenns holdninger var preget av kongetroskap og tillit til kongen. De oldenborgske kongene bandt rikene sammen under fellestiden. Etter oppløsningen av riksfellesskapet var det dansker nordmennene valgte når de skulle ha konge, Christian Fredrik i 1814 og Haakon 7 i 1905. Seminaret drøftet kongenes betydning for fellesskapet, og hvilken rolle kongehusene spiller i det moderne demokratiet? Seminaret ble lagt i forlengelsen av avdukingen av skulpturen Dobbeltlegeme. Dronning Margrethe og Dronning Sonja var til stede under åpningsforelesningen. Ansvarlig: Tid og sted: Format: Deltakertall: Årsmelding 2014 Steffen Heiberg 24.-25. mai 2014, Schæffergården Seminar, ekskursjon til Fredensborg Slot og Nordmandsdalen 44 (168 under åpningsforelesningen) Fondet for dansk-norsk samarbeid 36 1814-jubileet Demikrati Dannelse Demokrati og dannelse Dansk og norsk politisk historie etter 1814 blir tradisjonelt behandlet hver for seg. Men de felles kulturelle impulser, den litterære og vitenskapelige offentligheten, dansk-norske og skandinaviske møter og personlige kontakter på tvers av Skagerrak påvirket både den politiske kulturen og den konkrete politikken i de to landene. Dette kommer til uttrykk både i perioden før 1848, ved at Norge utgjorde et politisk forbilde for liberale i Danmark, i det folkelige dannelsesprosjektet omkring det danske og norske Venstre i andre halvdel av 1800-tallet og i den folkelige sosialismen med Socialdemokratiet i Danmark og Arbeiderpartiet i Norge i første halvdel av 1900-tallet. Seminaret tok opp venstrestatens folkelige dannelsesprojsekt: forfatningskamp, parlamentarisme, stemmerett, motkultur, folkelighet, grundtvigianisme. Videre ble arbeiderpartistatens ideologiske grunnlag i de to land behandlet, likhetspunkter mellom Kohts og Staunings idéer om en folkelig sosialisme, om arbeiderpartiene som folkepartier og landene som ”folkehjem”. Avslutningsvis ble forholdet mellom dannelse, utdanning og demokrati behandlet. Ansvarlige: Dag Thorkildsen (overordnet), Anders Holm, Knut Kjeldstadli, Hallgeir Elstad og Harry Haue Tid og sted: 26.-28. mai, Schæffergården Format:: Seminar Deltakertall:45 Ekteparet Skramt Ekteparet Skram Mot slutten av 1800-tallet – i en viktig periode for utvikling av norsk identitet – var det til den danske hovedstad norske kunstnere søkte for å vinne anerkjennelse i en bredere offentlighet. Her hadde man forlagene (med Dansk Gyldendal i spissen) og kritikerstanden, mens Norge bidro med sterke forfatternavn på løpende bånd. I dette dansk-norske miljøet spilte Erik og Amalie Skram en sentral rolle. Seminaret tok utgangspunkt i dette ekteparets forfatterskap og liv. Under seminaret ble Amalie Skram-prisen utdelt, med presentasjon av vinneren, Vigdis Hjorth, og bokbad. En nyskrevet musikalversjon av Skrams Hellemyrsfolket ble presentert, og Herborg Kråkevik gav musikalske smakebiter fra oppsetningen. Ansvarlig: Tid og sted: Format: Deltakertall: Årsmelding 2014 Sverre Wilhelmsen 22.-24. august 2014, Schæffergården Seminar, konsert og byvandring 70 Fondet for dansk-norsk samarbeid 1814-jubileet 37 Holberg Holberg Seminaret tok opp ulike sider ved Ludvig Holbergs allsidige virke. Holberg fikk avgjørende betydning i begge land, både i sin samtid og i de følgende hundreår. Han var norsk, dansk og europeer, og hentet inspirasjon i klassisk kultur og i moderne fransk, engelsk og tysk samfunns- og åndsliv. Han skrev historiske og geografiske fremstillinger, beskjeftiget seg med natur- og folkerett og så det i opplysningstidens ånd som sin oppgave å utvikle sine leseres viten og dømmekraft. Hans betydning for språket er betydelig; han ville vise, at det dansk-norske skriftspråket kunne brukes innenfor alle genrer og dermed var fullt på høyde med andre kulturspråk. Som essayist var han ofte forbløffende ”moderne” i sine synspunkter. Hele forfatterskapet er under utgivelse i regi av Universitetet i Bergen og Det Danske Sprog- og litteraturselskab med partnere. Ansvarlig: Tid og sted: Format: Jørn Lund / Karen Skovgaard-Petersen 30.-31. august 2014, Schæffergården Seminar, ekskursjon til Tersløsegaard og Sorø Akademi Deltakertall:68 Christian Frederik Christian Frederik – Christian VIII Man har tradisjonelt sett en motsetning mellom den politikken den unge prinsen førte i Norge i 1814 og den konservative politikken den aldrende Christian VIII førte under eneveldets siste tiår som konge i Danmark i 1840-årene. Nyere historieforskning har søkt å finne en sammenheng, både politisk og personlig, i Christian Frederiks virke. Seminaret forsøkte nettopp å se på denne sammenhengen og å gi et helhetsbilde framfor bare å vurdere ham i et isolert dansk eller norsk perspektiv. Seminaret ble arrangert i tilknytning til utstillingen ”1814 – Spillet om Danmark og Norge” på Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot, og var et samarbeid mellom Fondet, Det Nationalhistoriske Museum, Norsk Folkemuseum og Den norske ambassade i København. Ansvarlig: Dato. Format: Mette Skougaard 17.-18. september, Schæffergården Seminar og utstilling ved National historiske Museum på Frederiksborg Slot Deltakertall:67 Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 38 1814-jubileet Fotograf: Kristian Ridder-Nielsen Den norske ambassaden i København og Stortingets grunnlovssekretariat og var viktige samarbeidspartnere under 1814-jubileet. Styreleder Trond Bakkevig i samtale med ambassadør Ingvard Havnen og prosjektleder Dag Nordbotten Kristoffersen under festmøtet på Schæffergården 24. mai OVERSIKT OVER SEMINAR 2014 Ank Avr Institusjon Titel Sted 14.1. 15.1. 1814-prosjektet Den dansk-norske embetsstanden L 50 28.2. 2.3. 1814-prosjektet Litteraturen - det fælles kredsløb og differentiering S 78 28.3. 30.3. 1814-prosjektet No stig vår song. Den dansk-norske salmetradisjonen L 78 25.4. 26.4. 1814--prosjektet Norge 1814. Et kunsthistorisk blikk L 83 16.5. 16.5. 1814--prosjektet Markeringsmøte L 135 24.5. 25.5. 1814-prosjektet De dansk-norske konger S 41 26.5. 28.5. 1814-prosjektet Demokrati og dannelse S 42 27.5. 29.5. Norske Grafikere Grafikkseminar L 87 22.8. 24.8. 1814-prosjektet Erik og Amalie Skram S 69 30.8. 31.8. 1814-prosjektet Holberg S 67 17.9. 18.9. 1814-prosjektet Christian Frederik S 67 1.11. 3.11. Faaborg Museum Vitalisme og monumentalitet i dansk og norsk kunst L 36 Total Årsmelding 2014 Deltakere 833 Fondet for dansk-norsk samarbeid 39 Andre seminar Andre seminar Vitalisme og monumentalitet i dansk og norsk kunst I perioden 1895-1945 blir kunsten en viktig del av den nasjonale identitetsoppbyggingen i Europa. Kunst i det offentlige rommet får en særlig berettigelse her, og kunstnere bak de mange verker, anlegg og monumenter er ofte forankret i vitalismens kunstform og estetikk. Seminaret drøftet kunst i offentlige rom med særlig vekt på vitalistiske kunstnere: de danske billedhuggerne Rudolph Tegner, Kai Nielsen, Gerhard Henning, Svend Rathsack og Einar Utzon Frank, malerne William Scharff og Vilhelm Lundstrøm, den norske billedhuggeren Gustav Vigeland samt Edvard Munch. I tillegg til en rekke innlegg som tok for seg de enkelte kunstnerne, ble også tema som stil, ideologi og særtrekk ved vitalistiske kunst behandlet. Seminaret drøftet også emnet i forhold til samtidskunsten, blant annet Utøya-monumentet. Ansvarlig: Bjørg Emilie Moen Tid og sted: 28. mai 2014, Lysebu Format: Seminar, utstilling Deltakertall:70 Ansvarlig: Tid og sted: Format: Gertrud Hvidberg-Hansen 1.-3. november 2014, Lysebu Seminar, ekskursjoner og museums besøk Deltakertall:36 Grafikkseminar Tema for seminaret var grafikk som kunstform. Formålet var å belyse kunstgrafikkens muligheter i dag, skape økt interesse for grafikk som kunstnerisk uttrykksform og bidra til å sette grafikken inn i den kunstteoretiske diskusjonen. Seminaret viste hvordan mulighetene innenfor grafikkmediet blir stadig utvidet. Resultatet er en cross-overpraksis der ulike sjangerne utviskes og sammenblandes. Seminaret ble gjennomført i tilknytning til utdelingen av Queen Sonja Nordic Art Award og en utstilling av de nominerte verkene hos Norske Grafikere. Dronning Sonja, kulturministeren og Oslos ordfører deltok ved åpningsmiddagen. Seminaret ble gjennomført i samarbeid med Norske Grafikere. Kunstneren Ørnulf Opdahl og kulturminister Thorhild Widvey under grafikkseminaret på Lysebu Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 40 Stipendiatgrupper ”Vi er blevet husket på hvad kvalitet er. Lysebu har givet os ny energi til krop og sjæl. Vi lever endnu højt på denne oplevelse.” Fra kursevaluering, Skive Seminarium Lysebu – ”en kongsgård i skogen, et hjem bygd av skogens egne materialer, et sted som omslutter oss med varme og harmoni og som samtidig kan knytte forbindelsen med naturen omkring” Vigdis Ystad, professor Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid Stipendiatgrupper 41 Stipendiatgrupper I tillegg til deltakere på Fondets kurs og seminar tar Lysebu og Schæffergården imot grupper som selv helt eller delvis legger opp den faglige delen av programmet. I 2014 har 77 grupper hatt opphold, 36 på Lysebu og 41 på Schæffergården. Det totale antall oppholdsdøgn var 3210 mot 3312 i 2013. GRUPPER – OPPHOLDSDØGN FORDELT PÅ FAG 2014 Fag ANTALL GRUPPER FORDELT PÅ FAG 2014 L S Totalt Fag L S Totalt 118 5 123 Administrasjon 4 1 5 46 0 46 Film/teater 3 0 3 143 110 253 Historie 1 5 6 Journalistikk 10 0 10 Journalistikk 2 0 2 Kulturfag 20 146 166 Kulturfag 2 4 6 Kunst 24 192 216 Kunst 11 2 13 0 386 386 Litteratur 1 4 5 135 0 135 Matematikk 1 0 1 40 94 134 Musikk 2 4 6 Nabolandskunnskap 102 458 560 Nabolandskunnskap 2 8 10 Samfunnsfag 104 518 622 Samfunnsfag 2 3 5 Sosiale fag 74 82 156 Sosiale fag 2 3 5 Språk 44 241 285 Språk 1 5 6 Teologi/filosofi 90 28 118 Teologi/filosofi 2 2 4 950 2260 3210 36 41 77 Administrasjon Film/teater Historie Litteratur Matematikk Musikk Totalsum Årsmelding 2014 Totalsum Fondet for dansk-norsk samarbeid 42 Stipendiatgrupper GRUPPER – OPPHOLDSDØGN FORDELT PÅ OMRÅDER 2014 Område L S Totalt Formidling 197 378 575 Forskning 257 277 534 6 316 322 Frivillig sektor 101 218 319 Lærerutdanning 117 163 280 Forvaltning Medier 10 Skole 10 232 232 Universitet 60 630 690 Utøvende kunst 42 46 88 Yrkesliv 160 Total 950 160 2260 3210 Lindealleen på Schæffergården Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid Stipendiatgrupper 43 OVERSIKT OVER STIPENDIATGRUPPER 2014 Ank Avr Gruppe Tema 3.1. 6.1. UWC Røde Kors Nordisk Norsk kultur og språk S 90 3.1. 5.1. Roskilde Universitet, Dansk-norsk seminar om historisk språkvitenskap S 48 8.1. 9.1. Fagforbundet Sammenligning mellom danske og norske kommuner S 18 13.1. 17.1. Team Slottekollen H.C. Andersen og eventyrformidling S 16 16.1. 18.1. Nordisk forening for leksikografi Nordiske ordbøker L 44 16.1. 19.1. Nodrspråk Nordisk samarbeid for morsmålslærere L 57 20.1. 24.1. Høgskolen i Telemark, Inst. for kultur og humanistiske fag Dansk kultur og politikk S 44 22.1. 23.1. De nordiske perlene Nordisk arbeidsmøte L 6 29.1. 31.1. Syddansk Universitet Dansk og norsk forskning om transnasjonal adopsjon og reproduksjonsteknologi L 14 31.1. 2.2. Gl. Strand Arbeid med Krohg-utstilling S 16 12.2. 14.2. Utdanningsforbundet Dansk skole -og barnehageutvikling S 68 21.2. 23.2. NORDKOMM Nordisk seminar om kommunikasjonsforskning S 40 23.2. 24.2. Danmarks Radio Planlegging av 1814-utsending L 4 24.2. 28.2. Musikteatret SAUM Arbeid med dansk-norsk kammeropera basert på Vesaas-romanen ”Isslottet” L 20 2.3. 4.3. Professionshøjskolen Metropol Samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus L 12 9.3. 12.3. Hjerting menighet Studietur for danske prester L 60 11.3. 13.3. Norsk Folkemuseum Arbeidsmøter i forbindelse med "Historiedysten 2014" S 10 14.3. 16.3. Roskilde Universitet Dansk-norsk forskningsseminar om globale kriser L 44 18.3. 24.3. Riksmålsforbundet DaNoIs, fra imperium til nasjonalstater S 18 28.3. 31.3. Civita Dansk politikk og samfunnsliv S 42 Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Den danske gymnasieutdanningen S 69 28.3. Sted Døgn 4.4. 6.4. Nordiske Sprogpiloter Planlegging av språkpilotkurs for gymnaslærere S 18 7.4. 8.4. Ålborg Universitet, Institutt for læring og filosofi Dansk-norsk forskningsseminar om rehabilitering og endringer i relasjoner mellom pasienter og helseprofesjoner. L 18 8.4. 11.4. Barnevernet i Voss Kommune Dansk barnevern, studiebesøk S 45 24.4. 26.4. Danmarks Radio 17. mai-program på dansk TV. L 6 25.4. 27.4. Københavns Universitet, IKK Arbeid med bokprosjekt om multikulturalisme og dans i Norden S 14 30.4. 22.5. Gl Strand Arbeid med Krohg-utstilling S 176 5.5. 7.5. Trio Mediæval Konsert L 6 16.5. 17.5. Fellesstyret Markering av grunnlovsjubileet L 143 21.5. 25.5. 1814-prosjektet Grunnlovsarrangement på Folketinget S 20 25.5. 27.5. Følgegruppe for den nye barnehagelærerutdanningen Erfaringsutveksling og nærmere samarbeid med dansk følgegruppe og med det danske Evalueringsinstituttet S 22 26.5. 31.5. Per Pippin Aspaas Bokprosjekt om jesuitten Maximilian Hells reise gjennom Danmark og Norge S 10 2.6. 5.6. Foreningen Norden, Ærø Studiebesøk L 45 L 6 5.6. 6.6. Kulturhistorisk Museum Dansk-norsk forskningsprosjekt ”Død, materialitet og tid” 10.6. 14.6. Hanaholmen Sommerkurs i dansk språk og litteratur S 76 12.6. 26.6. Nordkurs Kurs i dansk samtidslitteratur for norske litteraturstudenter S 280 Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 44 Stipendiatgrupper OVERSIKT OVER STIPENDIATGRUPPER 2014 (FORTS.) Ank Avr Gruppe Tema Sted 13.6. 14.6. Areopagos Dansk-norsk samarbeid om religionsdialog L 30 15.6. 16.6. De nordiske perlene Samarbeidsmøte S 5 16.6. 21.6. Høgskolen i Oslo og Akershus Initsiere samarbeid med UCC S 15 16.6. 19.6. Blandet gruppe Arbeid med dansk-norsk Brorson-konsert S 12 23.6. 27.6. Høgskolen i Hedmark, avd. for økonomi og ledelse Nordiske velferdsmodeller i internasjonalt perspektiv S 252 29.6. 1.7. Nestor Seniorudvikling Kurs i dansk litteratur S 70 1.8. 4.8. Foreningen Fritt Norden-Norge Deltaking i Folkerigsdag i Det Grønlandske hus S 60 5.8. 7.8. Købenshavns Universitet, IKK Dansk-norsk samarbeid om bildeforskning L 10 17.8. 19.8. Schæffergården Personalmøte L 96 20.8. 22.8. Festspillene i Bergen Planleggingsmøte dansk-norsk masterclass L 34 25.8. 29.8. Ytterbø & Bredesen Jan Toftlunds diktning og musikk S 20 31.8. 2.9. Universitetet i Bergen, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Ludvig Holberg S 20 1.9. 5.9. Høgskolen i Hedmark, avd. for ledelse og økonomi Dansk skoleutvikling og skoleledelse S 248 24.9. 27.9. Folkeuniversitet Norsk kunst og kultur L 24 1.10. 3.10. Undervisningsministeriet Det nordiske i en global sammenheng S 68 3.10. 5.10. Metodistkirkens Speiderkorps Dansk-norsk speidersamarbeid L 56 6.10. 6.10. Universitetet i Oslo, institutt for lingvistiske og nordiske studier Nordisk litteratur L 0 6.10. 8.10. Læreruddannelsens ledernetværk Lærerutdanningen i Danmark og Norge L 60 10.10. 12.10. Koret Caldera Konsert S 46 13.10. 17.10. Høgskolen i Telemark, Inst. for kultur og humanistiske fag Kurs i dansk og nordisk historie S 44 19.10. 21.10. Universitetet i Bergen, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Nordisk seminar om samfunnsvilkår og språkendring S 60 20.10. 23.10. Blandet gruppe Studiebesøk for pensjonerte lærere S 30 21.10. 23.10. Universitetet i Oslo, Det teologiske fakultet Masterstudentkurs om dansk teologi S 10 27.10. 30.10. Touchbooks Utvikling av en fellesnordisk app til nabospråks innlæring i skolen S 24 5.11. 7.11. Det Kongelige Bibliotek Nordisk seminar "Folkelig sang i en digital verden" S 18 8.11. 10.11. Videnscenter for Integration Nordens Dage - møte mellom skoleelever i Norden S 74 14.11. 17.11. Universitetet i Agder Dansk-norsk forskningsprosjekt om jeg-ets grenser i møte med ny teknologi S 18 26.11. 28.11. Universitetet i Oslo, Institutt for kulturstudier Forskermøte om historieskriving og kunnskaps praksiser i Danmark-Norge på 1700-tallet S 26 1.12. 2.12. Københavns Musikteater Teatersamarbeid om publikumsutvikling og publikumsinvolvering L 16 8.12. 11.12. Universitetet i Oslo, Matematisk institutt Dansk-norsk matematikkseminar L 135 Total Årsmelding 2014 Døgn 3210 Fondet for dansk-norsk samarbeid Enkeltstipendiater 45 Enkeltstipendiater Lysebu og Schæffergården tar imot og gir opphold til enkeltpersoner som har faglige ærend i nabolandet. Fondet gir opphold med full forpleining til enkeltpersoner som har behov for kortere besøk i nabolandet for å arbeide med sitt fag eller opprette kontakter der. Enkeltstipendiatene har som regel en avsluttet utdanning i hjemlandet. Det blir ved utvelgelsen lagt vekt på søkernes faglige kvalifikasjoner, og at deres studiemål vanskelig kan realiseres i hjemlandet. Dessuten blir det lagt vekt på at alle fag og samfunnsområder skal komme i betraktning ved stipendtildelingen. Lysebu og Schæffergården skal være steder der ulike interesser og yrker møtes og danner et demokratisk og inspirerende miljø. Dansker og nordmenn betaler henholdsvis 500 NOK og 500 DDK pr. døgn for opphold med full forpleining på Lysebu og Schæffergården. Under oppholdet har de tilgang til felles oppholdsrom og bibliotek med fag- og skjønnlitteratur. De blir mottatt med orientering om Fondet og stedets historie. Fondskontorene gir studiemessig og praktisk veiledning og formidler besøk til utdanningsinstitusjoner, museer, teater o.l. Antall døgn for enkeltstipendiater i 2014 var 304 mot 285 i 2013, 163 på Lysebu og 141 på Schæffergården. ”I teorien er jeg for alt som smaker av nordisk samarbeid og nordisk kulturutveksling. I teorien jubler jeg for alt som kan skape samhold i Norden og bidra til at vi kan opprettholde den akk så svinnende internordiske språkforståelsen. I praksis dyrker jeg dette på Schæffergården. Schæffergården ligger like utenfor København og er et paradis på jord. Særlig for oss skrivende.” Helene Uri, forfatter Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 46 Enkeltstipendiater OVERSIKT OVER ENKELTSTIPENDIATER 2014 Ank Avr Navn Tema Sted 4.1. 10.1. Skjelmo, Randi Thomas von Westen. Kildestudier ved Rigsarkivet S 4.1. 10.1. Willumsen, Liv Helene Kildestudier. Tidlig utdanningshistorie og misjonshistorie S 5.1. 10.1. Christensen, Bodil Studere norsk barnelitteratur L 7.1. 12.1. Tange, Berit Johansen Norsk musikkliv L 11.1. 13.1. Leine, Kim Forberede forfattermøte L 24.1. 27.1. Beyer, Anders Planlegging av dansk-norsk masterclass L 25.1. 1.2. Madsen, Lis Studieopphold nabospråksundervisning L 27.1. 28.1. Kråkevik, Herborg Arbeid med konsert L 3.2. 5.2. Leine, Kim Forfatterpresentasjon L 8.2. 12.2. Nielsen, Per Forberede dansk-norsk filmseminar L 16.2. 18.2. Jordfald, Kristin Forberedende møter vedr Hamsun-utstilling S 23.2. 27.2. Jostad, Morten Fortelleraften S 10.3. 16.3. Andersen, Merete Morken Amalie Skram. Research på Det kgl Bibliotek S 13.3. 18.3. Bjerg, Helle Historieundervisning og interkulturalitet L 20.3. 23.3. Glenthøj, Rasmus 1814-prosjektet L 24.3. 29.3. Risan, Merete Andrea Research om unges vilkår i Danmark på 40-tallet S 30.3. 6.4. Sejersted, Jørgen Magnus Skriveopphold for å arbeide på bokmanus med arbeidstittel "Holbergs ideologier S 10.4. 11.4. Nash, Cecilia Zwick Forberedelse av dansk-norsk forestilling L 10.4. 12.4. Pasternak, Simon Oslos kulturliv L 23.4. 25.4. Haarder, Jon Helt Knausgaard-studier L 30.4. 1.5. Glenthøj, Rasmus Foredrag om 1814 L 3.5. 7.5. Bredal, Bjørn Kontakt med norske kolleger L 22.5. 26.5. Øygarden, Bjarne Dansk skole S 23.5. 26.5. Rian, Øystein Historieforelesning S 10.6. 14.6. Gjeruldsen, Ole Henrik Arkivstudeier ved Rigsarkivet til bok om Cort Adeler S 19.6. 22.6. Wilhelmsen, Sverre Planlegge seminar om ekteparet Skram S 7.7. 9.7. Ottosen, Morten Nordhagen Kildesøk Kgl. Bibliotek. Forskningsprosjekt om Skandinavia etter 1814 S 10.8. 13.8. Asheim, Håkon Delta ved Rudersdals sommerkonserter S 11.8. 16.8. Sandvik, Hilde Research. Ulikheter i debattkulturen i de skandinaviske land S 12.8. 16.8. Bro, Peter Research. Fredspris-uddelingen L 25.8. 29.8. Nordstoga, Sveinung Tarjei Vesaas. Dansk kritikk og lesninger S 31.8. 5.9. Rasmussen, Peter Hertel Den norske tysklandsbrigade. Research på Riksarkivet L 14.9. 21.9. Fjermeros, Halvor Nicolai Wergeland-biografi. Research S 18.9. 21.9. Kynde, Nikolaj Relasjonsbygging og deltagelse i New Nordic Music Days L 29.9. 5.10. Jul-Larsen, Kristoffer Olafur Eliasson S 15.10. 19.10. Kråkevik, Herborg Arbeid med konsert L Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid Enkeltstipendiater 47 17.10. 18.10. Vik, Siss Det litterære miljø i København S 20.10. 24.10. Korsvold, Tora Studieopphold, barndommens historie S 9.11. 11.11. Jordfald, Kristin Hamsun-utstilling S 12.11. 16.11. Andreasen, Ib R. Besøke norske kontakter L 21.11. 23.11. Asmussen, Marianne Wirenfeldt Kontakt med norske museumskolleger L 22.11. 23.11. Nash, Cecilia Zwick Norsk scenekunst L 7.12. 9.12. Anderskov, Jacob Dansk jazz. Konsert L 17.12. 19.12. Kreuser, Timo Samarbeid med POING ensemblet om bestillingsverk L Utsikt fra gjesterom på Lysebu Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 48 Annen virksomhet Trekkspillkonsert med Guro von Germeten under litteraturseminaret på Schæffergården Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid Annen virksomhet 49 Annen virksomhet Både på Schæffergården og Lysebu arrangeres konserter, forestillinger og foredragskvelder med adgang for alle. Konsertrepertoaret i 2014 spente fra det klassiske med Trio DaNoIs via korsang med Caldera, salmer og folkemusikk med Gunnar Stubseid til jazz med Jacob Anderskov. I tillegg til dette holdt Det norske solistkor konsert under 1814-festmøtet på Lysebu 16. mai og det ble arrangert kirkekonsert i Uranienborg kirke med Uranienborg Vokalensemble og Berit Opheim under salmeseminaret 29. mars. Det er gjennomført 4 foredragsaftener: forfattertreff med Kim Leine og foredrag om dansk og norsk kunst. I forbindelse med 1814-jubileet ble det arrangert tre store festarrangementer med taler og kunstneriske innslag. Utstillinger Det har blitt holdt 3 utstillinger i løpet av året. Hamsun-fantasier viste 20 originalverk knyttet til Hamsuns litterære univers. Følgende kunstnere var representert: Therese Nortvedt , Unni Askeland, Marianne Bratteli, Anne-Karin Furunes, Sverre Koren Bjertnæs, Benjamin Bergman, Harald Fenn, Kjell Erik Killi Olsen, Peter Esdaile og Håkon Bleken. Utstillingen ble vist på Schæffergården fra 14.august til 31.oktober. Kurator var Kristin Jordfald i KulturKonsept. På Lysebu var det tradisjonen tro utstilling i november og desember av den danske designeren Jette Frölichs juledekorasjoner. Samarbeidet med henne ble i 2011 utvidet til også å gjelde Schæffergården. I 2014 ble hele det gamle huset på Schæffergården brukt til julestue i førjulstiden. Kim Leine i samtale med Siss Vik under forfatteraften på Lysebu Sven Havsteen-Mikkelsen-samlingen Fondet tok i 1980 initiativet til en nordisk vandreutstilling av Sven Havsteen-Mikkelsens verk. Utstillingen var sammensatt av lån fra private samt fra Sven HavsteenMikkelsen og hans familie. Den delen av utstillingen som tilhørte kunstneren, ble hengt opp på Schæffer- Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 50 Annen virksomhet gården, som et lån fra kunstneren etter avslutningen av vandreutstillingen i 1984. I 1993 inngikk Fondet en avtale med Sven Havsteen-Mikkelsen om kjøp av disse bildene på avbetalingsbasis. Det er siden betalt 50 000 kr. årlig i henhold til denne avtalen, og etter Sven Havsteen-Mikkelsen død via en advokat til arvingene. Samlingen ble supplert med litografier og tresnitt. I 2010 ble den siste avbetalingen på bildene gjort, og Fondet eier dermed hele samlingen, den mest representative samling av kunstnerens verk overhodet. På forespørsel blir det gjennomført omvisninger i samlingen. Galleri Høvikodden ”Fra fjord til fjell” er et samarbeid om kunstformidling mellom Fondet og Henie Onstad Kunstsenter. Det startet i 2007, da en ny fløy ble åpnet på Lysebu, og de nye arealene ble visningssted for kunst deponert fra kunstsenteret. I forbindelse med den nye utvidelsen av Lysebu ble samarbeidet utvidet. ”Højden” ble innredet som galleri med en permanent utstilling av over hundre kunstverk fra kunstsenterets samlinger: skulpturer, relieffer, malerier, grafikk og tegninger. Samarbeidsprosjektet, slik det nå framstår, etablerer Lysebu som et sentralt, permanent utstillingssted for kunst deponert fra Henie Onstad Dato Tema Kunstsenter. 24 kunstnere og over 120 verk er utstilt. Det har blitt gjennomført omvisninger for gjester og grupper utenfra også i 2014. Noen bilder er skiftet ut. Admiral Carl Hammerichs minnelegat Admiral Carl Hammerichs minnelegat er et stipend som deles ut i henhold til § 2 i statuttene for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Stipendet er på 50 000 kr, og er en hedersgave til personer som i sitt virke bidrar eller har bidratt til økt forståelse mellom Danmark og Norge. Stipendiet er innstiftet til minne om Carl Hammerich, som under 2. verdenskrig, sammen med sin hustru, Borghild Hammerich, stiftet Norgeshjælpen. Carl Hammerich ble arrestert av tyskerne ved slutten av krigen og omkom 21. mars 1945 under bombingen av Gestapos hovedkvarter i København. Stipendet for 2014 ble tildelt Bertel Haarder for hans langvarige, engasjerte og målbevisste arbeid for å styrke det kulturelle og språklige fellesskapet mellom Danmark og Norge. Hans virke som politiker og folkeopplyser har hatt avgjørende betydning for samarbeidet mellom våre land og for dansk nabolandskompetanse. Medvirkende Sted Konsert 21.3. Antall 255 Konsert Trio DaNoIs S 100 Brorson-konsert Gunnar Stubseid, Berit Opheim, Helen Davies, Poul Høxbro S 65 11.10. Korsang Koret Caldera S 50 8.12. Dansk jazz Jacob Anderskov L 40 18.6. Utstilling (deltagelse ved åpning) 531 14.8. Hamsun-fantasier KulturKonsept S 81 16.11. Juleutstilling Jette Frölich S 300 2.11. Juleutstilling Jette Frölich L 150 Andre arrangementer 629 3.2. Forfatteraften Kim Leine S 91 4.2. Forfatteraften Kim Leine L 68 20.2. 1814-forestilling Trond Bakkevig, Morten Høglund, Morten Jostad, Herborg Kråkevik, Olemic Thommessen, Helene Uri, Per Ivar Vaagland L 150 16.5. 1814-festmøte. Norge Det norske solistkor, Ellen Horn, Mogens Lykketoft, Ola Mestad, Cecilia Zwick Nash, Morten Røhrt L 127 24.5. 1814-festmøte. Danmark. Skulpturavduking HM Dronning Margrethe II, HM Dronning Sonja Trond Bakkevig, Ola Mestad, Poul Nesgaard, Lene Nystrøm, Karsten Ohrt, Øystein Rian, Morten Stræde S 138 Gl. Strand 25 S 30 22.5. Foredrag om dansk og norsk kunst Henrik Wivel 15.6. Christian VIII og kunsten Charlotte Christensen Totalsum Årsmelding 2014 1415 Fondet for dansk-norsk samarbeid Annen virksomhet 51 ”Som høgskolelektor kommer man ofte på seminarer. Schæffergården står i en særstilling som arrangør av og ramme for kurs og seminar i Norden.” Ragnar Arntzen, Høgskolen i Østfold Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid 52 Husene. Økonomi Husene. Økonomi I en tid da stadig mer samarbeid organiseres gjennom skiftende nettverk, virtuelle fora og elektronisk kommunikasjon, er Lysebu og Schæffergården steder der mennesker kan møtes og være sammen. Med sin kvalitet, sitt formål og sin historie taler stedene til hele mennesket. De tilbyr både samvær og opplevelser. De gir gode minner og lyst til å vende tilbake. Dette gir de beste forutsetninger for læring, samarbeid og utvikling. Derfor er utviklingen av anleggene av avgjørende betydning for Fondet. Det gjelder ikke bare inntekter og rammer, men hele Fondets idé og funksjonsmåte. ”Men det skandinaviske hotellet står i sine tjukke veggar av stein, kvidvaska kalk omkring kroppane våre. Me ska leva, me ska ikkje dø!” Fra diktet: ”Orkanen i Danmark” av Øyvind Rimbereid, skrevet på Schæffergården Årsmelding 2014 Lysebu Fondets virksomhet på Lysebu har økt i 2014. Det totale antall stipendiatdøgn var riktig nok noe lavere enn i 2014, 3089 mot 3235, men det har blitt gjennomført flere store arrangementer enn tidligere. Resultatet av driften i 2014 ble 10,4 mill. NOK mot 13,5 mill. NOK i 2013. Fondets bevilgninger var 11,2 mill. NOK, det samme som i 2013. Av dette ble 3,4 mill. NOK benyttet til stipendopphold på Schæffergården. Etter fradrag av fondets bevilgninger, administrasjonskostnader samt finanskostnader ble årets sluttresultat et underskudd på 2,7 mill. NOK mot et underskudd på 0,4 mill. NOK i 2013. Underskuddet er i sin helhet fratrukket egenkapitalen. Den finansielle risiko vurderes som lav. Likviditeten har svekket seg noe gjennom 2014, men vurderes som god. Antall årsverk i 2014 var 67 mot 63 i 2012. I 2014 har Lysebu fortsatt satsingen på å utvikle kurs- og konferansetilbudet. Møtelokaler er pusset opp, og audiovisuelt utstyr er fornyet. Det er også gjort forbedringer i restauranten, og det elektriske anlegget er under oppgradering. Lysebu fremstår med høy vedlikeholdsmessig standard, noe som danner et godt grunnlag for en Fondet for dansk-norsk samarbeid Husene. Økonomi Årsmelding 2014 53 Fondet for dansk-norsk samarbeid 54 Husene. Økonomi fortsatt sunn økonomisk utvikling. Det budsjetteres med forsiktig vekst både i omsetning og resultat de nærmeste årene. Styret vil drive den ideelle virksomheten og Lysebu ut fra høye kvalitetskrav og i samsvar med Fondets statutter. Schæffergården De svake konjunkturene i dansk økonomi fortsatte å påvirke driften på Schæffergården i 2014. Fondets virksomhet kunne til tross for dette styrkes. Ved hjelp av bidrag fra den norske avdeling og tilskudd utenfra ble antall stipendiatdøgn økt fra 3357 i 2013 til 3662 i 2014. Økt fokus på salg og markedsføring førte til en økning i omsetningen, fra 36,0 mill. DKK i 2013 til 37,0 mill. DKK i 2014. Fondets bevilgninger var 5,2 mill. DKK mot 3,9 mill. DKK i 2013. Etter tilskudd til fondsdriften, ut delinger og administrasjon ble resultatet for Fondet et underskudd på 4,1 mill. DKK mot et underskudd på 4,6 mill. DKK i 2013. Antall årsverk var 50 mot 49 i 2013. Benny Andersen Højt over storbyens sjap og jag i frostklar ro tæt på universet ligger du vidtskuende Lysebu Tømret af tillid funderet på fremtid bygget af broderhånd ligger du vidtfavnende Lysebu Vedlikehold og forbedringer har også i 2014 hatt høy prioritet. De viktigste forbedringene av anlegget i 2014 er renovering av 10 hotellrom i sidefløyene på jaktslottet, renovering og maling av alle vinduene i sidefløyene, renovering av alle gulv i møtelokalene, utskifting av tepper i hotellkorridorene, oppussing av toaletter i kursfløyen og utskifting av blandebatterier og armaturer på mange hotellrom. Arbeidet med å forbedre og tilpasse driften på Schæffergården fortsatte i 2014. Fellesstyret har satt ned et økonomiutvalg som har arbeidet med å styrke erfaringsutvekslingen mellom Lysebu og Schæffergården og med å harmonisere, utvikle og effektivisere systemer og rutiner. Organisatoriske og personalmessige endringer er gjennomført, og det har blitt arbeidet videre for å utvikle en mer effektiv kostnadsstyring. Det danske styret har i tillegg til dette satt ned en strategigruppe for å foreta en overordnet vurdering av driftsformer og framtidige forretningsmuligheter. Utvalget skal legge fram sine konklusjoner for fellesstyret i mai 2015. Med lange ganges snørklede stængler blomstrende op i åbne rum hvor nordiske venner mødes i lys ligger du vidtbringende Lysebu ”Erindring om Lysebu” av Benny Andersen Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid Årsmelding 2014 Fondet for dansk-norsk samarbeid Fondet for dansk-norsk samarbeid NO: + 47 21 51 10 00 DK: + 45 39 77 28 00 fondet@dansk-norsk.no www.dansk.norsk.no Lysebu Pb. 109, Holmenkollen N-0712 Oslo Schæffergården Jægersborg Allé 166 DK-2820 Gentofte
© Copyright 2024