Trygg Havn 5 2015 - den indre sjømannsmisjon
Trygg Havn Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 5/2015 – 127. årgang Fiskesesongen varte lengre enn vanlig Les også: Røst - «den ytterste nøgne ø» | Gladmelding fra Henningsvær | Årsmøte i Stavanger side 11 Innhold Den indre Sjømannsmisjon www.dism.no Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for å drive diakonalt og evangeliserende arbeid blant fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver i dag et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske fiskere og sjøfolk. Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner langs hele Norskekysten. Dessuten driver misjonen Betelskipet Eliser 6. Kontaktinformasjon Postadresse: Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg Telefon: 55 34 93 10 / 488 54 605 Åpningstid: Kl. 08.00–14.00 Generalsekretær: André Sætre Landsstyreformann: Ingolf Solsvik Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og sjøfolk kan sendes til kontonummer: Trygg Havn Ny vår i misjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Dere er jordens salt, men... . . . . . . . . . . . . . . 4 Påskeleir på Sørheim Leirsted 2015 . . . . . . . 5 Røst - «den ytterste, nøgne ø» . . . . . . . . . . . 6 Lengre sesong enn vanleg . . . . . . . . . . . . . 11 Gladmelding fra Henningsvær . . . . . . . . . . 12 Påsketid og pinsetid . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Hva ville Jesus ha gjort? . . . . . . . . . . . . . . . 16 3000.17.17258 Konto til Elieser 6: 3000.17.23983 Venn, hvorfor er du her? . . . . . . . . . . . . . . . 17 Trygg Havn Med Elieser i Troms Distrikt . . . . . . . . . . . . 18 Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon Kommer ut med 12 nummer pr. år. På øvelse med skvadron Nord-Norge . . . . 21 Redaksjon: Kretsårsmøte i Stavanger . . . . . . . . . . . . . 22 Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg Ekspedisjon: Kringsjåveien 28, Norway Seaman’s Mission . . . . . . . . . . . . . 23 5163 Laksevåg Postadresse: Postboks 1904 Damsgård, Gratulerer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 5828 Bergen Telefon: 488 54 606 E-post: ingrid@dism.no Abonnement: ingrid@dism.no Konto: 3000.18.73454 Ansvarlig redaktør: André Sætre Redaktør: Ingrid Helland Abonnementspris: Kr 350,– pr. år Grafisk produksjon: Bodoni Forsidefoto: Fra Røst. Foto Jan Arve Birkeland 24 1 Ø M E R KE T ILJ 9 Trykksak 6 9 M Seilingsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Reiserute . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Spiss Av André Sætre, generalsekretær 3 Ny vår i misjonen Våren er komen for fullt, og vi ser dei grøne markene og lauvet som sprett i liene. For dei fleste er dette ei gledens tid, mørkret vik og lyset dominerer rundt oss. Slik vil vi gjerne ynskje, at det åndelege mørkret må vike for evangeliets lys. «Du sende ditt Ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde» som me syng i fedrelandssalmen, og endå arbeider vi med oppdraget som Jesus gav oss: Gå ut i all verda og forkynn evangeliet for all skapningen! Den indre Sjømannsmisjon står midt i dette kallet og oppdraget. Vi har hatt ei rik tid på fiskarheimane og Elieser, med godt besøk av fiskarar no i sesongen. Guds ord vert sådd heile tida av våre forkynnarar og frivillige, også i kretsane. Ordet er levande og skal ikkje vende tomt tilbake. Våren er byrjinga på noko nytt, og for DISM er satsinga på Norway Seaman`s Mission med evangelisering for dei utanlandske sjøfolka som ein ny vår. I generasjonar har den største satsinga vore mellom dei norske fiskarane, og det skal DISM halde fram med. Men den store cruisebåttrafi kken langs kysten vår, har gjeve misjonen ein unik sjanse til å nå dei utanlandske sjøfolka med evangeliet. Det kan vere mange hundre mannskap på kvart skip. Tidlegare hadde DISM evangelisering til dei russiske fiskarane, særleg i Båtsfjord, Ålesund, Måløy, Stavanger og Shetland. Dette arbeidet fall etterkvart bort, fordi dei russiske fiskarane ikkje kom til dei norske hamnene lenger. Men DISM fekk vere med å så Ordet så lenge det var råd. No kjem misjons marka på nytt til oss, ved at meir enn 100 000 sjøfolk frå over 100 nasjonar kjem til hamnene våre i sommarhalvåret. Dei kjem på land når dei har frivakt, og DISM kan tilby ein stad der dei kan få fri internett så dei får snakke heim til sine kjære på Skype, Face Time og andre typar kom munikasjon. Det betyr veldig mykje for desse sjøfolka sidan dei er heimanfrå i månadsvis. Dei kan ikkje bruke internett om bord i cruise båtane, då det er altfor dyrt for dei. I tillegg tilbyr vi kaffi, te, kaker og vaflar. Men den viktigaste omsorga er at dei får kjenne seg heime, og at det er nokon som bryr seg om dei. Det gjer også at vi får kontakt med dei, og ha samtale med dei, og tilby dei kristen litteratur: traktatar, biblar, nytestamente, CD, DVD og andaktsbøker. Vi ser at mange som tilhøyrer andre religionar, tek med seg kristen litteratur. Fleire av desse får vi også ein god åndeleg samtale med. Ein del av sjøfolka er evangelisk truande, og dei set ekstra stor pris på å få treffe truande sysken, få samtale og forbøn. Alle kan engelsk, så det er ingen pro blem å kommunisere med dei. Same cruise-skipa kjem att gong etter gong, så vi vert etter kvart litt kjende med mannskapet. I Ålesund starta vi opp Seaman`s Mission i fjor sommar, og dette året vil vi også satse på eiga drift både i Bergen og i Stavanger. Vi ser allereie at vi får god rekruttering av norske ungdomar til DISM ved denne verksemda. Det vil bety vokster i misjonen for framtida. I §2 i DISM sine lover står det at vi skal drive arbeid blant utanlandske sjøfolk. «Så signe då Gud det gode såd, til groren ein gong er mogen!» Nr. 5 - 2015 4 Andakt Av Eiliv Pettersen Dere er jordens salt, men... Matt. 5, 13 Saltet har vært kjent på jorden fra tidens begynnelse. Jesus sa: «Salt er en god ting» (Luk. 14.34). Det har vi også erfart i vårt daglige liv. Før fryse teknikken kom, var det saltet som mest ble brukt til konservering av mat. Jesus bruker det som et bilde på det kristne livet. Den som er en kristen, og blir preget av Guds Ånd, får noen av de egenskapene som saltet har. Saltet ble av Jesus tatt som et bilde på mennesker som var ledet av Herren. La oss følge tanken om saltet: Saltet er en kraft som løfter og bærer Den som har badet i Dødehavet, vet det. Det har undertegnede gjort og erfart. Det tar på en måte styringen fra den beste svømmer. Du får p roblemer med å sette føtter under deg. Du må rette deg etter elementet. Din egen vilje blir på en måte satt på sidelinjen. Slipper du Gud og Hans kraft inn i livet og gir deg over i Guds ledelse, går det ofte på tvers av hva du selv ønsker og har tanker for. En mann hadde store drømmer om å bli misjonær og reiste til USA for å utdanne seg, men fikk en sykdom som satte en stopper for det. Han kom tilbake og ble predikant hele livet i Den Indre Sjømanns misjon. Paulus var en forfølger av de kristne men ble et Kristus-vitne. For: «Kristi kjærlighet t vinger» (2. Kor. 5,14). Å slippe denne kraften inn i livet vil føre til at du kommer under Guds ledelse. Du kan bli ført dit du ikke tenker fordi Guds tanker og planer er så mye høyere enn våre. Trygg Havn Eiliv Pettersen Foto: J. A. Birkeland Saltet svir Har du merket at når du sitter og hører Guds ord blir forkynt med Ånd og kraft, kan du bli rikt velsignet, men at Ordet og kan svi i samvittigheten? Kanskje merker du ikke så mye av det med det samme. Det kan komme senere. Du kommer i noe tidligere for kynnere talte om mer enn nå, nemlig syndenød. Da kommer det et nødrop til Gud i ditt indre. «Gud vær meg arme synder nådig!». Tenk at jeg skulle rote meg inn i slik syndige tanker og handlinger! En prest skrev noen tanker i en lokalavis nylig at når noen søkte ham om åndelig hjelp, trøstet han dem med: «Du er kristen nok». En slik sjele sørger trøster falskt! Personlig vil jeg gjerne høre dette: «Ja, du er en fortapt synder i deg selv, men det er nåde nok for deg. Du er tilgitt for Jesus skyld». Saltet kan skape sår En av mine bestemødre var en snill og åndelig dame. Men hun var det en før kalte en «krafskjærring», eller en liten «selvutdannet doktor», om en vil. Fra min barndom husker jeg henne i aksjon. Hun hadde en koppemaskin, en såkalt «sneppert» (den finnes forresten ennå i familiens eie). I gamle tider da de virkelig RODDE fiske, fikk menn ofte betente sår og svuller, helst på baken på grunn av sjøvann i klærne som gnog mot kroppen. Da fikk bestemor besøk. 5 Da var det fram med snepperten og de andre «lege midlene» hennes. Hvem av oss har ikke erfart at Guds ord kan gi sår i samvittigheten? En kan få forvissning om tilgivelse, men det vonde kan ligge langt der inne som et åpent sår. Paulus trodde seg tilgitt for at han hadde forfulgt Guds folk, men det var nok sitt tidligere liv han tenkte på da han skriver: «Jeg er de største av alle syndere og er ikke verd å kalles apostel». Det er all grunn å tro at det var minnene om det han hadde gjort som sved, selv om han gjorde det i uvitenhet som han sier. Da fi kk han høre fra høyeste hold: «Min nåde er nok for deg!». Da blir det ikke bare nåde, men «nåde over nåde» (Joh. 1.16) Da får jeg se at mine sår ble leget på Golgata. Saltet bevarer Forholdet i et samfunn, en familie, i et menneske eller mellom mennesker blir ødelagt og går i for råtnelse om ikke Guds ord, velsignet av hans Ånd, får komme til. Velstanden i verden har satt Guds ord til side. Kristendomsundervisningen er tatt ut av skolene. En prest kan ikke fritt forkynne det som Guds ord virkelig sier. Andaktene på radio skildrer en snill gammel bestefar som har svakhet for sine barnebarn. Den som våger å si at Gud er hellig, risi kerer å bli avsatt. Men: Skal saltet og det som skal saltes få gjort sin gjerning, må det blandes sammen ellers gir den ingen bevarende kraft. Som kristne har vi lett for å isolere oss. Men i verden skal vi være gode og trofaste samfunnsborgere. Vi er i verden, men ikke av verden, sier Bibelen. Vi skal være oss bevisst at vi også er himmelborgere. Men om nå saltet mister sin kraft... hva da? For mange år siden fikk jeg en anskuelsesunder visning i nettopp det. I de årene jeg tjente på fisker heim, likte jeg å gå på fiskebrukene og snakke med fiskere og arbeidere. En dag jeg kom ned på et fiskemottak gikk det en mann og strødde salt utover kaia. Hensikten var å smelte isen slik at det ikke ble glatt. Hvor hentet han saltet fra? På brygga, men tok ikke av det nye gode saltet men av det som var brukt og hadde tapt kraften. Det var ikke brukbart til annet enn å bli trakket ned. Som troende mennesker kan vi bli så tannløs og avslepet i vår forkynnelse og i omgang med mennes ker at vi ikke lenger kan si at vi vil holde en andakt på aldersheimen. Nå må det hete at du har et «ord for dagen». Vi må vel innrømme at de kristne holder på å bli trakket ned av verden. Men hvorfor..? Er ånds kraften blitt borte? Vi trenger å holde oss til kraftkilden, Guds ord. Da blir vi kraftfull, vis og frimodig! Ellers duger vi ikke til noe i kristent arbeid og liv. Påskeleir på Sørheim Leirsted 2015 Vi hadde ein flott leir på Sørheim, Averøy, i tida 27.29. mars. 30 barn var påmelde, og fem av desse var på leir for første gongen. Det var mykje kjekt program, også med tur til gapahuken. Der grilla vi, og Steinar Reiten hadde andakt. Alle barna var veldig fornøgde og gler seg til sommaren og neste leir. Dato for sommarleiren er 19.–22. juni (fredag til måndag), frå 2.–7. klasse. Påmelding til Mari Seljehaug på tlf. 411 20 398. Mari Seljehaug, styrar Sørheim leirsted. Foto: Sørheim leirsted Nr. 5 - 2015 6 Reportasje Tekst og foto: Ragnar Bull Ein fin kveld på Røst. Røst - «den ytterste, nøgne ø» Det var liten tvil om at vi hadde fast grunn under hjula. Widerøe-piloten sette Dash-8-maskina ned på Røst Lufthamn med eitt enkelt svært så kontant «dunk» denne februarkvelden i 2015. Ute bles det friskt, og flygaren ville nok unngå ei fjørlett landing der den strie tverrvinden kunne få tak på flyet. Den indre Sjømannsmisjon sitt kontor i Bergen hadde ordna med flyreise frå Flesland og heilt fram, - fort og effektivt kom vi til Røst, kona mi, Jorunn, og underteikna! på Røst. Den indre Sjømannsmisjon driv denne staden, og Jorunn og eg hadde snakka om å ta ein tur til denne svært så særeigne plassen der vi aldri hadde vore. No skulle vi vere der i to veker og hjelpe til på Havly under Lofotfisket. Spennande! I to veker Inne i avgangshallen vart vi møtt av ei triveleg dame, Solfrid Nikolaisen frå Askøy, med mange sesongar som medhjelpar på fiskarheimen Havly I 22 år Leiar på fiskarheimen, Rino Jassal, er frå Nord-India og har budd på Røst i 22 år. Ei triveleg dame som ofte svingar opp med store Trygg Havn 7 Fiskebåt frå Folla ved Krankholmen. mengder nysteikte brød, heimelaga kakebotnar og middag til 70 fiskarar som plutseleg dumpar innom. Når Rino i stor fart rundar diskhjørna på kjøkenet med matbretta sine, er det best, og med like stor fart, å flytte på seg! Og vil nokon ha ein skikkeleg sterkt krydra indisk matrett, så har ho rikeleg med raud chili ståande. Rino ville vere vanskeleg å erstatte på Havly, for her er mange utfordringar! Lokalhistoria For nokon som er glade i særeigne reisemål med flott natur, så er Røst eit godt alternativ. Men ikkje alle har hatt det like greitt her ute. I lokalhistoria kan ein m.a. lese om stranda italienarar på 1400-talet, om presten Jochum Althand som i 1721 rett og slett stakk av frå sine 120 soknebarn, om småkriminelle personar og vanskelege embetsmenn som vart plasserte her, eller om Storfjellsfolket, 32 i talet, som kollsegla og drukna på Blodgrunnen på veg frå øya si og inn til Røst. Men andre vart redda. Fredrik Jentoft Andersen, kalla «Fredrik Høvedsmann», segla på 1800-talet tvert over kjølen på kollsegla båt og redda fiskarar som der klamra seg fast. Andre freista han å redde frå økonomisk ruin, noko som resulterte i at han sjølv gjekk konkurs. Minnebauta over mannen står ved kyrkja, og på ein liten gravstein på den gamle kyrkjegarden er det tilnamnet «Høvedsmann» som er brukt som etternamnet hans. På høgste punktet Røst kommune med sine 445 menneske minner mykje om Bulandet i Askvoll, både på storleik og utsjånad, men området her nord er endå flatare og meir nakent. Eg såg ikkje bruer på Røst, men vegfyllingar frå øy til øy over dei mange Nr. 5 - 2015 8 grunne sunda. Røst har ein vid himmel, og lys og vêrtilhøve skiftar fort. Flyplassen ligg berre fire meter over havet, og på høgste punktet ligg fiskarheimen Havly, elleve meter over havet. Vel, akkurat ly er det ikkje der huset ligg, vinden tek godt, og eg måtte halde hardt i bossposane på veg ut til avfallsdunkane. På øvste loftet er tak konstruksjonane sikra med stålstag på kryss og tvers. Og trekken i omnen der det knitra i oppsaga palleved var absolutt upåklageleg! Ein lei motstandar Røst ligg midt i «smørauget» med omsyn til Lofotfisket. Hit kjem det vanlegvis massive innsig både av fiskarar og skrei på etterjuls vinteren, men dei førstnemnde har ein lei mot standar i vinden. Ser ut til at både kuling og det som verre er trivst godt her rundt denne «ytterste, nøgne ø» i Lofoten. Då vert det land ligge, mange tomme fiskehjell og lett litt melan koli mellom dei som ville ha vore på sjøen. Men for ein nyfiken landkrabbe var det interessant også å studere vêr og vind og korleis den store ferga Værøy midt mellom skjær og stakar og med ein spesiell vrideteknikk og dyktig sjømanns skap kom seg opp i ferjeleiet i stormkasta. Ein favoritt På Havly får dei som stikk innom godt stell. Heimen har fine rom til overnatting og god mat. Riskrem, laga med store mengder fløyte og servert med bringebærsaus, syntes å vere ein favoritt saman med heimen sine nysteikte vaflar. Og vil fiskarane kjøpe med seg eit nybaka brød, så er det råd for det. Her kan dei også få tatt ein dusj eller vaska kleda sine. Tidleg på morgonen dukka dagstøtt ei triveleg gruppe pensjonistar opp og benka seg rundt deira favorittbord. Der kosa dei seg med kaffi og ferske vaflar. Frå dette bordet hadde dei framifrå utsikt ned til Rino bakar brød og bollar. Fiskebåtar med last. Trygg Havn 9 skebåtane, r edningsskøyta Skomvær og eit fi nyoppsett starebur rett ved glaset. Lokale og globale problem vart gjerne drøfta rundt dette bordet. Om kveldane stakk fiskarane innom til kaffi og riskrem og for å få seg ein prat med kollegaer. Sjarkkoret Både laurdag- og søndagskveldane var det møte med ein kristen grunntone i møtesalen. Kaffi og kake vanka det òg. Vi var ikkje så mange på desse møta, men vi hadde eit fint fellesskap med god song frå det nystarta Sjarkkoret, - ikkje så rart at songen var bra, for ein hadde ei fortid i Olset Mannskor, ein annan hadde sunge i Frelsesarmeen i Kristiansund, fiskaren frå Træna hadde ein flott baryton, og to av karane syng i Flekkerøyguttene! Og framme i møterommet hang eit stort maleri av Jesus, vår «høvedsmann», som banka på hjartedøra vår, - døra utan hand tak på utsida... Takk for oss, – turen til Røst freistar til gjen taking! Sjarkkoret. Fiskarheimen Havly Røst. Nr. 5 - 2015 Jeg ønsker å støtte Den indre Sjømannsmisjon med fast givertjeneste. 3000 27 51433 Reportasje Tekst og foto: Jan Arve Birkeland, fiskar. 11 Lengre sesong enn vanleg Rapport frå Røst påska 2015 Her på Røst er det endå fullt av fiskarar som framleis har kvote igjen å fiske. Mange er glade for at fiskarheimen har ope i påska, slik at dei kan få kome hit å ete og slappe av i lag med andre fiskarar. Systera til Solfrid Nikolaisen, Berit Nilsen, er komen hit heilt frå Bergen for å hjelpe til. Utan henne hadde det vorte vanskeleg å halde ope på fiskarheimen i påska. Avslutningsfesten var søndag for ei veke sidan, så då hadde ein jo tenkt at det var slutt på seson gen. Men grunna mykje dårleg ver gjennom heile sesongen, er det mange som har ein del att å fiske. Det er og kome refordeling av kvoten som betyr at alle får litt meir å fiske. Så her på Røst strekker sesongen seg noko lenger enn vanleg. Det står no fullt av fisk rundt Røst så alle som er utpå får godt med fisk. Takk til dei som gjer ein flott jobb her på fiskar heimen! Fiskar Jan Arve Birkeland Alle får godt med fisk. Berit Nilsen (t.v.) og bestyrer Harjeet K. (Rino) Jassal gjer ein flott jobb på fiskarheimen! Nr. 5 - 2015 12 Reportasje Tekst: Knut Oldeide. Foto: Tone Kallevåg. Knut Oldeide (t. v.) og Eilif Pettersen (t. h.) i god drøs med fiskere. Gladmelding fra Henningsvær Misjonen gav meg den store opplevelsen å bli med «Elieser 6» til Henningsvær i Lofoten. Noe av det jeg så og hørte, har jeg lyst til å fortelle leserne av Trygg Havn. Det jeg så: En mengde fiskebåter kom inn fra feltet med store fangster, lastet ned til ripen. Like utenfor Henningsvær stod fisken tett som snøkave. Det er mange år siden det har vært et slikt skreifiske i Øst-Lofoten. Noen av fiskerne fortalte at de ikke våget å sette mer enn halve garnlenken av redsel for at de ikke ville berge fangsten i land. Det var også noen som opplevde å få fem tonn på 15 garn. Jeg kjente den «gode lukten» fra gammel tid. Været var bra, og humøret hos fiskerne på topp. «Elieser 6» var mye brukt der den lå midt i fiskeflåten. Forpleiningssjefen (husmor) Tone hadde hendene fulle med å lage middag til alle som kom. En dag serverte hun raspeball til 50 mann. Det var også en opplevelse å se mann Trygg Havn skapet om bord. Fra kaptein til matros var de «drillet» for alle oppgaver, også som servitører ved bordene. Jeg så at det kom fiskere kl. 22.00 om kvelden som ønsket middag. Det fikk de, og gikk glade og mette om bord i sine båter. Fiskerne var gavmilde og rause mot «Elie ser» Jeg må nevne spesielt mannskapet på «Eva Marie» og «Per Egil», begge fra Sør Arnøy. De kom ofte med torsk og kveite. Det er et betydelig beløp de gav til misjonen gjennom dette. Det varmet når jeg ofte hørte fiskerne si: «Det er trygt og godt for oss at vi har «Elieser 6» her.» Det fikk en noe eldre fisker bokstavelig oppleve her en dag. Han forteller at han var ute på havet, og båten slingret kraftig. Han gled på dekket og slo pannen kraftig mot kanten av en jerndør. 13 Elieser som fiskarheim i Henningsvær. Han fikk et stort kutt over høyre øyenbryn. Det blødde kraftig fordi han brukte blodfortynnende legemidler. Blodet rant nedover og fylte øyet så han ikke kunne se. Hadde ingen bandasje ombord. Da sa han til seg selv: «Jeg må skynde meg til lands, og komme meg om bord i «Elieser». Der får jeg hjelp» Det fikk han. Tone måtte være sykepleier. Hun stoppet blødningen og la på bandasje. Denne mannen var ingen kristen, men han kom om dagene og spiste middag. Han var også på hyggekveldene og samtlige møter. Jeg vet at han fikk noe godt med seg fra «Elieser». Det var gledelig at det kom mange fiskere ombord på hyggesamværene og møtene om k veldene. Flere av disse var ikke troende. Her var «Elieser 6» i sitt rette element. Dette er primæroppgaven for Den indre Sjømanns misjon. Derfor er det helt nødvendig at båten får seile i årene som kommer. Dette ble en fin avslutning av Lofotsesongen for «Elieser» denne vinteren. En stor takk til mannskapet, Agnes og Eiliv Pettersen for alt vi fikk dele sammen disse dagene i Henningsvær. «Takk, takk at også jeg fikk være med!» Les mer om «Elieser 6» som fiskarheim i Henningsvær på www.dism.no (Red.). To brødre i egnerbua. Nr. 5 - 2015 14 Fritt ord Av Johannes Kleppa Johannes Kleppa Johannes Kleppa, tidlegare redaktør av dagsavisa Dagen og av Sambåndet, har skrive Fritt ord for mai. Kleppa driv som forkynnar, bibellærar, føredragshaldar og skribent/ forfattar. For tida har han også eit engasjement ved Fjellheim Bibelskole i Tromsø. Påsketid og pinsetid Det er ei god stund sidan påskehelga no, så det kan verka malplassert å tala om påsketid. No bør vi heller fokusera på pinsehelg og pinsetid, tenkjer du gjerne. Ja, stemmer no det? Påsketida Påsketida er i kyrkjeåret faktisk tida mellom påske og pinse, ikkje sjølve påskedagane eller tida før påske, som vi gjerne tenkjer. Fram til pinse er vi altså i påsketida. Poenget med det er at vi skal bruka denne tida til å fordjupa oss i påskebod skapen både på det personlege planet og i forkyn ninga. Dessutan er påske og pinse bundne så tett saman, at ordet pinse tyder den femtiande dagen etter påskedagen. Det ville ikkje vore noko pinse dag utan ein påskedag, og påskebodskapen ville vore umogleg for oss å tru og forstå utan pinse hendinga. Anden openberrar påskeevangeliet for oss, og tenner med det evangeliets lys i vårt mørke hjarta, slik at vi ser og trur Jesus som Messias, forsonar og frelsar. Det er rett at påskehelga for lengst er over, men altså ikkje påsketid. Om ikkje jul var like til påske, så varer i alle fall påske like til pinse! Påskedagane er tida med eit spesielt fokus på for kynning av Jesu liding, død og oppstode. Med det Trygg Havn er ein midt i kjerneområdet for kristentrua. Det dreier seg om synd og soning, om menneskets hjelpelause situasjon og Jesu straffeliding i vår stad, og det dreier seg om Jesu sigerrike opp stode og krafta som går ut frå denne. Evangeliet er bodskapen om kva det kosta Gud å frelsa oss, og kva vi får i gåve ved tru. Påsketida fylgjer opp påskehelga, og varer til pinse. Det er tida for å forkynna kva som ligg i påskehendingane og konsekvensane av desse. Det er ei utfalding av Jesu liding, død og opp stode. Det er ein bodskap til rettferdiggjering, helging og teneste. Feste i navet Det er stor grunn til å ta på alvor utfordring frå påsketida til å forkynna det aller mest sentrale i kristentrua, og kva dette har å seia for livet som kristen. Er ein seg ikkje dette sterkt medviten, glid forkynninga frå det sentrale og evigaktuelle til det dagsaktuelle, men då det som er utafor sentrum. 15 Det treng ikkje bety at det som vert forkynt, er direkte galt, men utan kontakt med sentrum får det feil orientering og mister si evangeliske kraft. Det er som med spilene i eit sykkelhjul. Utan skikkeleg feste i navet, får dei ikkje berekraft for felgen. Slik er det med Ordet og forkynninga sitt forhold til det kristne livet med tanke på forholdet til trua sitt sentrum – krossen som nav. Fleire har sagt meg at forsoninga og rettferdig gjeringa ved tru sjeldan eller aldri vert forkynt. Det svarar til mine eigne observasjonar, og reaksjonane eg får når eg forkynner desse san ningane. Dette er ein alvorleg veikskap i for kynninga, og det undergrev den sunne trua og det skaper ein åndsfattig kristendom med lita vitnekraft. Kjernepunktet Rettferdiggjering ved tru er sjølve kjernepunktet i all evangelisk kristendom, og Luther sa at kyrkja står og fell med artikkelen om rettferdiggjering ved tru åleine. Når rettferdiggjeringa har denne posisjonen, bør mangelen på forkynning av dette lærepunktet vera eit alarmsignal for forkynnarar, åndelege leiarar og kristenfolket i det heile. Det at få synest å registrera at det her ringjer ei vekkjar klokke, er det aller største problemet. Det er slik at alt i Guds ord skal forkynnast, men det skal forkynnast med eit bestemt tyngde punkt og orienteringspunkt – ordet om krossen, og med det forsoninga og rettferdiggjeringa. Når dette skjer, får vi eit sunt og sterkt kristenliv, både på det personlege planet og som forsamlings liv. Utan slikt ankerfeste for forkynninga, vert truslivet som blomster som veks raskt opp, men som visnar like raskt på grunn av dårleg jord og lite vatn. Rettferdiggjeringa i sentrum I dei store vekkingstidene på slutten av 1800talet og byrjinga av 1900-talet var det ei sterk forkynning av rettferdiggjering ved tru med utgangspunkt i rosenianismen. Det skapte ikkje berre vekking og nytt liv med mange bede hus og store forsamlingar, men det skapte også eit omfattande barne- og ungdomsarbeid, eit sterkt diakonalt arbeid, eit offensivt skulearbeid og eit engasjert misjonsarbeid. Også Den Indre Sjømannsmisjonen sprang fram av denne for kynninga, og vart ein eksponent for roseniansk orientert forkynning med rettferdiggjeringa i sentrum. Her bør vi læra både av Bibelen og historia. Det står mykje på spel med tanke på forkynninga av rettferdiggjering ved tru åleine, og difor bør denne saka utfordra oss. Anden skal overtyda Påsketida endar altså med pinsehelga, og pinse står i openberringa si teneste. Før pinse har vi både jul og påske, inkarnasjonen og frelsesverket. Pinse kjem slik sett ikkje med noko nytt. «Det er fullført», var Jesu sluttord og konklusjon på krossen. Oppstoda viste at det stemte. Pinse for midlar Anden som skal kast lys over og overtyda om at dei frelseshendingane som er knytte til jul og påske, er sanne. Han skal kasta lys over den treeinige Gud, og den treeinige Gud sine frelses handlingar, slik at vi kan koma i eit rett guds forhold for tid og æve. Treeiningstida Tida etter pinse er difor kalla treeiningstida. Då skal alle sider ved den treeinige Gud forkynnast, og med det skal alt Guds ord utfaldast med tyngdepunkt og orienteringspunkt i påskehelga og krossen. Då vert rettferdiggjering ved tru åleine vår åndelege stilling eller posisjon inn for Gud, og det som danna basisen eller jordsmonnet for alt som har med vårt kristenliv og vår misjons teneste å gjera. Nr. 5 - 2015 16 Betraktninger Av Elin Magnussen, landsstyremedlem, husmor og skribent. Elin Magnussen Hva ville Jesus ha gjort? – I dag kjørte jeg en kamerat til fengselet hvor han skulle inn å sone… Jeg ser på sønnen min. Jeg vil si noe, spørre, for mane, røske han opp av stolen! – Hva er det du har gjort, hva slags kamerater har du?? Sinnet tar fatt i meg, og jeg er klar for nye anklager. Jeg ser strengt på ham, en 20 år gammel gutt var han den gang, og ser at han stirrer rett fram for seg, og sier med forsiktig stemme: – Han er ikke akkurat kameraten min, men han har ikke så mange venner. Det siste han sa da han gikk ut av bilen ved fengselet, var at han ville bli sånn som meg når han slapp ut av fengselet igjen. Prøve å gjøre de riktige tingene i livet... Jeg så på den gode gutten min, og kjente tårene presse på. Jeg fikk ikke sagt så mye der og da. Men mine fordømmende tanker ble forvandlet til stolthet. Min svigermor var i hele sitt yrkesaktive liv, menighetssøster på et lite sted på vestlandet. Hver skoleferie besøkte vi henne. Ofte hadde vi med venner og andre i familien. Tidlig på morgenen startet svigermor mopeden og tok fatt på sin runde med sykebesøk. I første etasje var det to stuer, i den ene spiste vi alle måltider, og døra fra kjøkkenet stod alltid åpen inn der. Men, en morgen var døra lukket da vi kom ned, og svigermor hadde for lengst kjørt av gårde. Vi syntes det var litt rart, for vi hørte noen lyder der inne. Vi åpnet forsiktig døra, og der lå det en fremmed mann på sofaen… Døra ble lukket med et smell, og vi fór ut. Etter kort tid så vi mannen forlate huset på en sykkel. Svigermor kom hjem, og vi fortalte om h endelsen. Da smilte hun og sa: denne mannen kom med ferga i går kveld. Han var så beruset at han ikke kunne gå hjem, og visste ikke hva han skulle gjøre, så jeg sa han kunne sove rusen ut her på sofaen. Han ville bli sånn som meg da han slapp ut av fengselet. Trygg Havn Kanskje vi skulle bli litt mindre dømmende, og heller spørre oss selv: Hva ville Jesus ha gjort? Mitt vitnesbyrd Av Terje Treidene 17 Terje Treidene Venn, hvorfor er du her? Matt 26.50 Ordene fra Jesu munn, sagt til Judas, viser oss dybden i Jesu kjærlighet til den dypest falne av alle Jesu disipler. Det er ikke lett å forstå hvorfor Judas valgte å selge sin Herre og Mester for tretti sølvpenninger. Noen gjør seg fort ferdig med Judas og mener at han var forutbestemt til å forråde Jesus. Han var den personifiserte Satan i disippelflokken og hadde ingen annen oppgave enn å forråde Ham. Det kan ikke jeg være enig i. Det står at Judas ble en forræder. Judas ble utkåret av Herren selv til å være en av de tolv som skulle sendes ut blant jødene for å forkynne evangeliet. Han var like godt utrustet med de gaver Herren hadde gitt til alle sine tolv disipler. Og ikke nok med det: Han var en av Jesu mest betrodde menn. Jesus hadde jo overlatt penge pungen til Judas. Og det var ikke uten grunn Judas fikk styringen med økonomien. Dersom den impulsive Peter hadde hatt hånd om pengene, ville han gått til innkjøp av mye de ikke hadde bruk for. Hvis den omsorgsfulle og kjærlige Johannes hadde hatt pengepungen, ville han delt ut penger til alt og alle, også bedragere som hadde narret han. Nei, Judas var rett mann på rett plass. Jesus hadde ved dette valg vist Judas stor tillit, men Judas utnyttet denne Jesu tillit og stjal jevnlig av pungen. Og han gjorde det på en slik måte at regnskapet alltid gikk i hop. Når da Jesus sier at en av dere skal forråde meg, så var det ingen i disippelflokken som pekte på Judas og sa: "Det må være Judas som kommer til å svikte deg, Jesus." Og vi må spørre: Hvorfor gjorde så Judas denne store synd? Guds ord gir ikke noe svar på det. Men noen tanker om det har jeg jo. Kanskje tenkte Judas at ved å selge Jesus, så kunne han dekke noe av underskuddet i pungen og ingen ville legge merke til at han stjal. Han hadde jo sett at Jesus to ganger før hadde gått gjennom menneskemengden, der ingen makt kunne holde Jesus tilbake. Så hvorfor ikke nå også? Eller kanskje han mer og mer fikk se at Jesus ikke var den han hadde håpet han skulle være. Han så seg vel som en av dem som skulle sitte på de tolv troner og dømme hedningefolkene. Men det ble det jo ingenting av i denne omgang. For: Jo nærmere Jesus kom korset, jo mer talte Jesus om sin død. Så blir fristelsen for stor for Judas. Lokket av Satans makt over hjertet, selger han sin Mester og Herre. Det er da jeg ser hvor stor, bred og dyp Guds nåde er. Jesus burde jo ha sagt når Judas kommer der i front for en røverbande: "Din usle forræder, går du ikke av veien for å kysse meg og hylle meg som konge? Judas, vil du virkelig selge meg for usle tretti sølvpenninger? Lærte du så lite av meg de tre år vi var sammen?" Men nei. Jesus ser på Judas med bedrøvede øyne og sier mildt: "Venn hvorfor er du her?" Disse ord burde jo hatt gått Judas til hjerte. Men nei, på tross av at Jesu frelseshånd for siste gang er utrakt til Judas, så tar ikke Judas imot denne hånd. Det er heller ikke godt å vite hvorfor Jesus ikke tar Judas til side før han sank så dypt som han gjorde. Det vil vi aldri få svar på. Men en ting vet jeg: Det er nåde å få også for den dypest falne. Å hevde at Judas synd ikke ble sonet (fordi han var forutbestemt til å selge sin Frelser), er å gjøre Judas synd for stor og Jesu nåde for liten. Nr. 5 - 2015 18 Reisebrev Tekst og foto: Terje Treidene Med Elieser i Troms Distrikt Første møte i Harstad Med helt nytt mannskap om bord var nok både de nyansatte og jeg spente på hvordan dette kom til å gå. Den nyansatte skipperen og jeg landet med samme fly på Evenes fly plass. På Elieser var resten av mannskapet samlet og de var ganske n ervøse for at verken predikant eller skipper skulle nå frem til møte om kvelden. Men Gud hadde hørt mannskapets bønner om at vi skulle nå frem i tide. Kl. 18.50 dukket vi opp og et lettelsens sukk steg opp fra de som ventet på oss. Første møte hadde vi i Harstad, der var det ca. 20 stk. om bord. Den nye stuerten vår disket opp med mye god kaffemat og Elieser-vennene koste seg (Ja, vi også da selvsagt). Så bar turen nordover til Grå tangen i den fantastiske Nordnorske naturen. Jeg kan ikke annet enn å la meg begeistre av vårt vakre langstrakte land. Trygg Havn Godt å lytte til I Lenvik er det en kar som heter Arthur. På spørsmål om det var noen som ville åpne møtet kommer Arthur frem. Han forteller at han har reist som forkynner i Samemisjonen i mange år. Det var godt å få lytte til Arthurs sitt vitnesbyrd. Han minnet oss om de flotte bibelvers om Han som ikke visste av synd ble gjort til synd for oss. Og det for at vi skulle bli rettferdig gjort i Ham. Det finnes ingen annen rett ferdighet enn den vi får hos han. Om ikke Jesus kommer igjen før vi legges i grav da er det bare en rettferdighet som gjelder og som kan reise oss opp igjen til et evig liv og det er Jesu rettferdighet. Glem aldri det! 19 Minnene var sterke Her ser vi Gisle, den nye skipperen vår, i god drøs med tre av vennene våre. Fra venstre til høyre ser vi her Olaug Vårtun, Astrid Holtmo, og Asbjørn Markussen. Olaug forteller at mor hennes fortalte mye om Elieserbåtene som hadde dradd oppover langs kysten, og minnene var sterke fra det hennes mor hadde fortalt henne. De kom igjen senere i livet. Hun forteller også at hun aldri glemte sangen og musikken som var om bord. De lå der i hennes minne og var årsak til at hun fikk lyst til å besøke Elieser hver gang senere når båten var innom. Astrid føyer inn og sier at hun også er glad i sang og musikk. Og det må en vel være når hun har sunget i kor i 45 år? Da de skulle sette navn på koret var det jo spørsmål om hva koret skulle het,. Det ble da bestemt at det skulle hete Kjølen-koret. Jeg spurte henne da om hvorfor de satte dette navnet på koret. Jo, sier hun, det var et fjell i mellom de to tettstedene som dannet grunnlag for koret. Og når de skulle på øvelse så måtte de over et fjell parti som liknet på kjølen på en båt. Alle tre hadde lyst til å være med videre og ønsket oss velkommen igjen. Latteren satt løst Her ser vi Boye Skoglund ta i mot oss på kaia i Brøstadbotn. Han var en kjempe trivelig kar med glimt i øyet. Det er alltid så fint når folk møter Elieser og oss på kaia og ønsker oss velkommen. Han var om bord i båten nesten før vi hadde fortøyd, og latteren satt løst i denne karen. Han var stedets ekspeditør, en jobb han hadde hatt i 12 år. I tillegg til det er han kontakt for DISM. Han er også stedets organist, noe vi var glade for. Det blir liksom litt mer ut av det når en spiller piano. Etter møtet fikk jeg en prat med Boye. Jeg spør han om hvordan han ble kjent med Elieser sitt arbeid? - Jo, svarer han, - han bestefar tok meg med på Elieser før jeg kunne gå og siden har jeg alltid gledet meg til at Elieser kommer på besøk. – Har du alltid vært en kristen du? – Nei, sier Boye. - Jeg var en kristen da jeg ble døpt i 1953, men kom bort fra Jesus i min ungdomstid. Men i 1972 fikk jeg komme tilbake. Da var det en møteserie i Finnsnes nærmere bestemt på Heimly folkehøyskole. Før vi avslutter samtalen sier han: – Så må du også nevne at jeg har bygd mitt eget private katolske kapell i Salangen. Der samles vi to-tre ganger i sommerhalvåret. - Hvor mange samles der, spør jeg. – Ja, en ca. 50-60 mennesker. Nr. 5 - 2015 20 Fra Tromsø Her prøver det nye mannskapet seg på Elieser sangen: Velkommen alle her ombord vi seiler trygt på Jesu ord. De lurer nok litt på om jeg greier og spille rett på gitaren? Jo da, vi kom igjennom det. Bildet er fra Tromsø, der vi hadde godt med besøk om bord. Vi var der Skjærtorsdag Gud er på tronen ennu Så er vi kommet frem til siste møte for meg denne gang. Her ser vi noe av den flotte naturen i fra Skjervøy. Det var ikke så mange på møtet den kvelden; 5 stk. Men når vi vet at en sjel er mer verdt en hele verden hadde vi en dyrebar «last» om bord den kvelden. Når de som var om bord med tårer i øynene ønsker oss velkommen igjen, så kan vi ikke seile forbi slike steder langs kysten. Men tankene melder seg jo. Reiser ikke Gud opp en ny generasjon unge kristne som tar opp arven etter de eldre ser det ikke lyst ut. Men Gud er på tronen ennu og han kommer sine i hu. Trygg Havn og Langfredag. Det var også fint og få med seg flere ungdommer i fra Fjellheim Bibelskole. Sangen «Takk at du bar mine byrder et høgfjell av skuld og av skam, Du bar det på skuldrene dine du skuldlause sonoffer lam», tonet sterkt og klart denne Langfredagskveld ombord på Elieser. Reportasje Av Gisle Langård, skipper Vi skimter Agnete i sjøen. Klar til å heises opp. 21 Foto: Gisle Langård. På øvelse med skvadron Nord-Norge Agnete Helgesen og «Elieser 6» ble mandag 13. april brukt til øvelse med helikopter fra skvadron Nord-Norge. De ringte først før de kom, og spurte om vi ville være med på øvelse, noe vi sa ja til. De lurte også på om noen av mannskapet kunne tenke seg å være med. Husmor (stuert) om bord, Agnete Helgesen, sa seg villig til det. Hun syntes dette var moro. Ganske tøff, ung dame! Se Agnete i fritt svev på www.dism.no Før start. Spenningen er til å ta og føle på. Foto: Paul Mattis Nørstebø. Nr. 5 - 2015 22 Kretsårsmøte Tekst og foto: Eyvind Volle Kretsårsmøte i Stavanger Lørdag 14. mars møttes storfamilien DISM Stavanger til kretsårsmøte på Orre bedehus på Jæren. På saklisten sto flere viktige saker, blant annet kjøp av eiendom i Stavanger og oppstart av Norway Seaman’s Mission, avdeling Stavanger. Jone Varland og Anne Lise Kindervåg ble valgt inn i kretsstyret, og Agnar Spanne og Astrid Skårland ble varamenn. Guds hellighet Ettersom alt blir helliget ved Guds ord og bønn, startet vi dagen med bibeltime. Kretssekretær Eyvind Volle talte over temaet «Guds hellighet» ut fra Jesaja 6. Ordet hellig betyr adskilt og annerledes, og det ble under streket at denne helt sentrale kvaliteten i Guds vesen ikke må glemmes, selv om det er et van skelig tema. Om et menneske skulle handle med Guds autoritet, ville vi med rette kalle det men nesket en tyrann, men Gud er annerledes. Ble inspirert Etter forhandlingene holdt tidl. kretsformann Johan Hegle en presentasjon av Norway Seaman’s Mission i Stavanger, sammen med Elisabeth Gjerde og Kristoffer Berge, to av ungdommene som ønsker å delta på dette. Det var tydelig at forsamlingen ble inspirert av å høre de tre for telle om dette lovende misjonsprosjektet. Dagen ble avsluttet med et festmøte med mat, hvor Einar Sunde talte over Kolosserbrevet 2 og Elisabeth Gjerde sang. Etter måltidet kom flere av de fremmøtte med gode hilsener. Heller leie enn eie Under forhandlingene kom det frem at årsmøtet heller ønsket å leie enn å eie et lokale i Stavanger. Tre lokaler som har blitt vurdert ble presentert, og for ett av dem var leie aktuelt. I påvente av et styremøte blant eierne av dette lokalet kunne årsmøte ikke ta stilling til noe konkret forslag, men gav kretsstyret fullmakt til å arbeide videre med saken. Stor takk En ekstra stor takk går til Alfred og Ester Salte på Orre bedehus, som gjennom hele dagen stod på for å lage mat og ellers sørge for at de praktiske forholdene låg til rette for et godt årsmøte. Takk også til alle som kom og bidrog med sitt nærvær til en hyggelig og produktiv samling! Frivillige Det ble opprettet en komité for gjennomføring av praktiske oppgave i forbindelse med kretsens ulike arrangement gjennom året, for å avlaste styret og kretssekretær. Sekretæren under streket at vi som lekmannsmisjon er fullstendig avhengig av at frivillige tar de oppgavene som frivillige kan ta, og at lønnede arbeidere får fylle arbeidstiden med oppgaver som er umulige eller urimelige å kreve at frivillige skal gjøre. Forbønn for medarbeidere i Norway Seaman´s Mission, avdeling Stavanger. Trygg Havn 23 Norway Seaman’s Mission Utenlandske cruiseskip har inntatt norske havner, og arbeidet i Norway Seaman´s Mission er i gang. Be for Lederne for de ulike avdelingene i Norway Seaman´s Mission: Kim André Sætre ( Ålesund), Ann Elin Dyrøy og Linn Kristin Løvfall (Bergen), Claudia Fauske Ignasio (Stavanger) og alle deres medarbeidere. Følg arbeidet i Norway Seaman’s Mission på www.dism.no. Knut Hegle har oversatt sju engelske traktater til norsk, for at vi alle kan se hvilke budskap de inneholder. Disse engelske traktatene er noe av det materialet som blir brukt i Norway Seaman’s Mission-arbeidet. Her gjengir vi traktaten «Han sov i båten». Han sov i båten For mange år siden var en ung mann ansatt som guide ved Niagarafossen. En dag han hadde fri, fortøyde han båten sin et godt stykke ovenfor fossen og la seg ned i den for å hvile. Ved at båten vugget i bølgene, falt han i søvn. Men bølgene beveget båten så mye at den slet seg og begynte å drive nedover. Tilskuere på elvebredden som så den store fare, ropte høyt for å vekke ham. Men han sov tungt mens båten hurtig drev mot fossen. På ett tidspunkt ble båten stanset av en fjell nabbe som stakk opp like før fossen. Nå så tilskuere sin sjanse, og doblet sin innsats for å vekke den sovende mannen. De ropte enda HØYERE: «Kom deg over på berget! Kom deg over på berget!!» Men de greide ikke å vekke han. I det virvlende vann, gled båten snart fra steinen, og drev ned mot fossen. Endelig ble den unge mann vekket av fossens tordnende brøl, men båten stupte utfor fossen og forsvant i dypet. Hvor forferdelig! Han sov for lenge i båten! Rolig og ubevisst drev han inn i dødens gap! Men tenk hvor mange mennesker i dag som gjør akkurat det samme! Mange er likegyldige om deres fatale seilas og SOVER godt i sine synder. Noen er lullet inn av midlertidig glede, andre er beroliget av sitt «gode» liv eller religiøsitet, men alle SOVER I BÅTEN! «Denne verdens gud har blindet deres vantro sinn, for at lyset fra evangeliet om Kristi herlig het, han som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem». (1) Er du solid fortøyd til klippen, eller driver du med strømmen? Har du Kristus som din Frelser, eller driver du av sted med en verden som hurtig nærmer seg ødeleggelse? Hvis du driver, så må du våkne opp for faren av å gå inn i evigheten uten Kristus. Hvis du fortsetter med å vente med å bli frelst, så kan du plutselig våkne opp og se at du tar det siste, fatale stup inn i døden og til pinen av en tapt evighet. «Våkn opp, du som sover». (2) «Tro på den Herre Jesus, sa skal du bli frelst». (3). Bibelreferanser: (1): 2 Kor. 4:4, (2): Ef. 5:14, (3): Apgj. 16:31. Nr. 5 - 2015 24 Gratulerer Av André Sætre, generalsekretær 60 år Vi vil gratulere Astrid Indrebø Greve så hjarteleg med 60-årsdagen 12. mai 2015! strid er ungdommeleg av sinn, og lett på foten. A Ho er gift med Trond, og dei har blitt velsigna med fire born. Det er 36 år sidan Astrid byrja ved hovud kontoret til DISM som sekretær, med skriving etter diktafon for generalsekretær og kontorsjef. Lands styrepapira måtte skrivast for hand, og referat måtte leverast på tinghuset. Astrid fortel at ho hugsar at Marie Christensen, som var dotter til Dahl Goli, måtte slutte grunna sjukdom. Marie hadde vore der «i alle år» og var «hånd i hanske» med alt på kontoret, så når ho slutta vart det ei ekstra travel tid. Men Astrid synest også det var ei tungvint tid med skrivemaskiner og stensilar, i forhold til utsty ret vi har no. Elles har Astrid vore innom det meste ved hovudkontoret. Ho har også skrive for Trygg Havn, og ordna med abonnement-registeret. No har Astrid bl. a. ansvar for lønskøyring, sende ut gåvebrev, betale rekningar, bestille bilettar til mannskap og tilsette, har oversikt over gåver og sender takkeskriv. Ho ordnar også med forsikringar, pensjonar og div. pakkesendingar. Så Astrid har ei viktig og sentral stilling, og vi vonar ho held fram i stillinga i mange år enno. Tidlegare var det mange tilsette ved hovud kontoret. No er det berre nokre få. Men ho trivst veldig godt med arbeidet for misjonen, og synest det er ekstra kjekt å treffe så mange hyggelege misjonsfolk rundt om i landet, både på telefonen og elles. Astrid kan ikkje heilt begripe at ho verkeleg blir 60, men gler seg til å feire dagen med sine kjære, slekt og vener. Vi som er tilsette i organisasjonen ynskjer henne til lukke med dagen! 80 år Vi vil gratulere Eiliv Pettersen med overstått 85-årsdag 20. mars 2015! Eiliv er sprek, og framleis aktiv i Den indre Sjømannsmisjon. Både han og kona var med heile perioden då Elieser låg som «flytande fiskarheim» i Henningsvær i mars, og feira dagen der om bord. Vi er svært glade for den gode støtte som både Eiliv og Agnes er for misjonsarbeidet i Lofoten. Eiliv var også denne gongen forkynnar om bord, og hadde ei enkel og direkte forkynning med vekkings-ande. Fram til han byrja i DISM 27 år gammal, dreiv Eiliv fiske både i Lofoten og i Finnmark. Frå 1965 var han kretssekretær i Svolvær krets. Elles har Trygg Havn Eiliv og Agnes Pettersen han vore styrar på fiskarheimane i Senjahopen, Ballstad, Skrova, Værøy, Røst, Henningsvær (15 sesongar) og Stamsund( 14 sesongar). Han elskar å arbeide mellom fiskarane. Eiliv var også landssekretær eit par år. Dei siste 25 åra har kona hans, Agnes, vore ein trufast medhjelpar og støtte, både i Henningsvær og Stamsund. Tusen takk, Eiliv og Agnes, for det store arbeidet de har lagt ned for misjonen! 25 KARMSUND KRETS Kretsårsmøte 30. mai 2015 Betel bedehus, Veavågen Taler: Generalsekretær André Sætre Sangere: Kvalavåg musikkor, G. Kallevåg PROGRAM 11.00 Kaffi og mat ved ankomst 11.30 Åpningsmøte. Andakt v/ André Sætre. Sang av Georg Kallevåg 12.30 Forhandlingsmøte. Årsmelding. Valg. Hilsen v/ André Sætre 15.30 Middag med dessert. 18.00 Misjonsfest. Tale v/ André Sætre. Sang av Kvalavåg musikkor. Bevertning. Info. Misjonsoffer. Pris for middag og kaffi: Kr. 200, Påmelding innen 23. mai på tlf. 906 87 847 Vinnere av årets påskequiz 1. premie (Tupperware-redskap, tre deler): Johannes Vannes, Kolltveit. 2. premie (Tupperware-kniv m/ sliper): Kårleiv A. Fløysvik, Hommersåk. 3. premie (Tupperware-boks): Jarle Dale, Rong. Nr. 5 - 2015 26 Seilingsplan Helgeland krets: Mai: Troms distrikt: 29.: Reppasjøen kl. 19.00 30.: Reppasjøen kl. 18.00. Fest 31.: Rødøya kl. 17.00 Taler: Paul Mattis Nørstebø 01.: Harstad kl. 19.00 02.: Harstad kl. 11.00. Lørdagskafe/Åpen båt 03.: Harstad kl. 18.00. 04.-05.: Borkenes kl. 18.00 06.-07.: Grøtavær kl. 18.00 Taler: 01.–07.: Ole Jakob Stakkestad Juni: 01.–02.: Lovund kl. 19.00 03.: Brønnøysund kl. 19.00 Taler: Paul Mattis Nørstebø Svolvær krets: 08.: Risøyhamn kl. 18.00. Festmøte 09.: Alsvåg kl. 18.00. Festmøte 10.: Sortland kl. 18.00. Festmøte 11.: Sortland kl. 11.00. Formiddagstreff 12.: Stokmarknes kl. 11.00. Festmøte 13.: Steinesjøen kl. 18.00. Festmøte 14.: Melbu kl. 18.00. Festmøte 15.: Storeidøy kl. 18.00. Festmøte 16.: Svolvær kl. 18.00. Møte 17.: Svolvær kl. 18.00. Festmøte sammen med Frelsesarmeen (FA) Talere: Norvald og Anna Yri Eiliv og Agnes Pettersen deltar på møteturen. Telefonnumre og e-post for ev. kontakt: Betelskipet M/S «Elieser 6»: Mobil 913 74 211. E-post: elieser@dism.no Se også: www.dism.no og https://www.facebook.com/ pages/Elieser-6/139685996057337 Troms distrikt: Koordinator Tor Øyvind Sandaker. Se nedenfor. Jf. DISM – Laksevåg. Svolvær krets: Salten krets: Koordinator Eiliv Pettersen. Mobil: 907 09 669. E-post: eilivpe@gmail.com Misjonssekretær Sylvi Jakobsen. Kontor/mobil: 488 54 618. E-post: sylvi@dism.no 18.: Drag kl. 18.00 19.: Drag kl. 12.00 19.: Drag kl. 18.00 20.: Bogøy kl. 19.00 21.–22.: Bodø kl. 19.00 23.: Bodø kl. 11.00. Lørdagskafe 23.: Bodø kl. 19.00. (Pinseaften) 24.: Bodø kl. 17.00. Sang og musikkmøte 25.: Bodø kl. 19.00 26.: Sørarnøy kl. 19.00 27.: Inndyr kl. 11.00. Formiddagstreff 27.: Ørnes kl. 19.00 28.: Halsa kl. 18.00 Talere: 18. – 25.: Dagfinn Sandal 26. – 28.: Paul Mattis Nørstebø Gavebarometer Salten krets: Koordinator Kjell P. Eliassen. Kontor/mobil: 488 54 619. E-post: kp-elias@online.no Helgeland krets: Koordinator Paul Mattis Nørstebø. Mobil: 413 13 780. E-post: pmnorstebo@gmail.com Koordinator for betelskipet M/S «Elieser 6»: Tor Øyvind Sandaker Den Indre Sjømannsmisjon - Laksevåg/Bergen. Kontor/mobil: 488 54 607 (ordinært onsdager), 411 03 087 E-post: tor@dism.no 256000 224000 192000 160000 128000 2014 Gaver per 31. mars 2014 2015 Gaver per 31. mars 2015 96000 64000 32000 0 der len eka Gav Trygg Havn » er 6 lies e «E Gav ISM eD Gav k Tr I tik nns ygg n Hav en gav Jule ven rga te Vin Ned jeld dg me In ikk nst ag eiD g Nor Reiserute 27 Misjonsbladet Trygg Havn Paul Mattis Nørstebø 29. mai-4.juni: Helgeland krets («Elieser 6») Ingrid Helland, redaktør. Ut 2015 kr. 200,Årsabonnement kr. 350,Bladet kjem ut i byrjinga av kvar månad. Inneheld reportasjar, intervju, Fritt ord, andaktar m.m. Terje Treidene Veke 19: Havly Røst – maling og vedlikehold Veke 20: Havly Røst – maling og vedlikehold Veke 21: fri Veke 22: Disponibel Veke 23: Møre og Romsdal Ønsker du å abonnere kan du benytte skjemaet nedanfor: Navn:������������������������������������������������������������ Adresse:������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������� Telefon:��������������������������������������������������������� Send kupongen til Trygg Havn v/Ingrid, Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen Eller bruk e-post/telefon: ingrid@dism.no / 488 54 606 Du kan også bestille med mobil: Send TRYGG til 2380 Nr. 5 - 2015 B Retur: Trygg Havn Postboks 1904 Damsgård 5828 Bergen Landligge på Røst Fiskesesongen 2015. Betenkt Stein Jarl Åstind Jensen, Karmøy, venter på bedre vær. Foto: Ragnar Bull.
© Copyright 2024