1. No category

srmonsen
vogtwìlg
Åpent brev til:
Finansminister Siv Jensen
Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep.
0030 OsI.o
Oslo
Vår'rcferanse:
Earn-out - Siv Jensen 03.09.2015
Ansvallig advokat:
Siqurd K¡udtzon
03.09.201 5
omstillingsevnen. i næringslivet
Utilfreãsstillende usikkerhet om klassifikasjon av salgssum for aksjer
Forslag
t¡l tiltak for ä bedre
kompetansebed r¡fter
1
i
- aksjeg evi nst e ler lønn (earn-out)
I
lnnledning
å bedre omstiÌlingsevnen i norsk næringsliv' Det er
få betydelige konsekvenser også for oss' Dette
vil
kunne
påregnelig at den økonomiske situasjonen internasjonalt
lette
omstillingse-men og tilpasse oss fremtiden
kever at vi på alle plan bør se om det er noe som kan bidra til å
Vi har registrert at Regjeringen har uttrykt et engasjement for
på en så hensiktsmessig måte som mulig.
tnølet vi disse
Som rådgivere for selskaper som står overfor restrukturerin g, kjøp/salg av aksjer og virksomheter
møher i vär
vi
stadig
utfordringene på et mer mikronivå- Vi vil i dette brevet adressere en problemstilling som
praksis, som vi også erfarer at hindrer omstilling som ellcrs ville vært hensiktsmessig.
problemstillingen er knyttet tii skatferegler ved salg av bedrifter og kan for enkelte fremstå som noe faglig
spissfindig, men er likevel viktig nok for de som erberørt.
som vi også erfarer at
hindrer omstilling som ellers ville vært hensiktsmessig, si noe om hvordan dette håndteres av skatteforvaitningen
og dernest komme med forslag til hva du som hnansminister kan gjøre'
Vi skal i det følgend e redeg¡øre for problemstillingen som vi stadig møter i vår
Z
praksis
-
problemet: Omklassifisering av deler av salgsvederlag for bedrift til lønn
utgjør et disincentiv for ønske¡¡ge omstillinger i næringsl¡vet
hvor tidligere
Det er viktig at det er klare og hensiktsmessige regler for beskatning av gevinst ved salg av bedrifter
Vi
eier skal fø1ge med og opprettholde sitt arbeidsforhold etter salget - da som et ordinært ansettelsesforhold'
blir omklassifisert
opplever skattereglene som ugunstige da ligningspraksis går ut på at deler av salgsvederlag ofte
eier.
nye
for
den
ansatt
til løn¡ for selger som fortsetter å arbeide - og da som
-
Filipstad Bryggc I
Postboks 2043 Vika
0125 Oslo
T21955500
F2l
955501
Foretaksregisteret. Org. nr. 898 ?83 812
MYA
wlw.svw.no
Aclvokatfimaet Sirnonsen Vogt Wiig AS
Side 2 av 4
Verdien av en bedrift/selskap vi1 i mange tilfeller âvhenge av den fremtidige avkastning. i slike tilfeller vil det
ofte avtales et kontantvederlag ved irmgäelsen av avtale og tilleggsvederlag i ett elier flere fremtidige år basert på
omsetning eller fortjeneste. Det vil i slike situasjoner ofte være praktisk for kjøper at de av selgeme som har vært
sentrale ved utviklingen av foretakets virksomhet, fortsetter å arbeide i bedriften en viss tid ettsr salget på samme
betingelser som tidligere - altså med en markedsmessiglørn. En slik modell vil gi kjøper en reduse¡t risiko - går
ikke virksomheten så godt som forutsatt vil også kjøpesurnmen blì redusert - normalt vil da vilkårene for
tilleggsvederlag ikke være oppfylt. Det er også vanlig i slike tilfeller at det avtales et konkurranseforbud - at
selgerne ikke kan starte en tilsvarende bednft, noe som for øvrig vil være nødvendig for at det skal skje en reell
overføring av virksomheten til kjøper.
I slike tilfeller opplever vi at tiileggsvederlagene som selger mottar blir omklassifisert til løm fordi han,4run har
forpliktet seg til å arbeide i bedri{ïen en periode evenfuelt i kombinasjon med et konkurranseforbud. Foreiigger
det en konkret binding meliom arbeidsforholdet og utbetalingen av tilleggsvederiag - vederlaget er for eksempel
betinget av at selger opprettholder sitt ansettelsesf'orhold på det tidspunkt betingelsene for å motta tilleggsvederlag
er oppfldt - er det åpenbart at det har en slik tilknytning trl arbeidsforholdet aÎ det må betraktes som et vederlag
lnr qelocì.s
lnr selsk¡nct
etter
salc¡et
arheiflsinno.¡tq
¡!'r
ù!iùiiüPwt
!ltli
úûrër!t
ùu¡Ë!¡ ù ci
u!¡irùirii¡ù3ir
¡ui
- ¡lfså snm løn¡ if T-IpTì Pl-?ônO-ntl (Card./Tyeit). Men
dersom det ikke er noen slike bindinger, er det etter vår mening mer nalurlig å se tilleggsvederlaget sorn vederlag
for virksomheten eller aksjene selv om eier fortsetter sitt arbeidsforhold
i bedriften så lenge han får et normalt
vederlag for sin arbeidsinnsats.
En omklassifisering av salgsvederlag
til
lønn vi1 lett kunne medføre en merskatt for selgeme pâ 20,2
o/o
(trygdeavgift og toppskatt), mens kjøper vil kunne få en besparelse på i underkant av 17 Vo (det solgte selskap må
betale arbeidsgivçravgift av be7øp omklassifisert tii løn¡, men får fradrag i alminnelig inntekt 27 Yu for 1ørur med
tillegg av arbcidsgiveravgift). Staten tjener altså samlet sett relativt lite på en slik omklassihsering. Men for selger
kan dcttc værc ct avgjørendc disinccntiv for å gjcnnomførc transaksjoncn og medføre at et salg ikke fin¡rer sted
og altså forhindre samfunnsøkonomisk iømsomme - og kanskje nødvendige - onrstillinger i næringslivet. Vi har
registrert i vår praksis at et planlagt salg av virksomhet ikke fant sted fordi selgerne var usikc på skatteeffektene
og den totale skaftebelastningen en slik transaksjon kunne medføre.
Reglene orr eam-out kan også føre til tilfeldige resultater: Hvis to gründere selger sin bedrift mot tilleggsvederlag
til inntjening og den ene påtar seg en arbeidsforpliktelse mot markedstnessig lønn, kan tilleggsvederlaget
for ham bli omklassifiseft ti1 lØnn, mens tilleggsvederlaget for den som forlater bedriften vi1 klassihseres som
aksjeimrtekt med en langt lavere beskatning. Dersom begge selgere påtar seg et konkurranseforbud, er det rnulig at
også den som forlater be<inften får tiileggsvederlag omkiassiitsert som vederiag for konicunanseforbudet (iønn),
knyttet
men da kanskje ii<ke med samme be1øp som den som f'ortsetter sitt arbeidsforhold i bedriften.
vil skattemessige overveielser kunne få en
avgjørende betydning. For det første er det viktig for paftene i en slik transaksjon at de kan forutse hvilke
skattekonsekvenser transaksjonen får - noe som kan være avgjørende for selger. I iillegg vi1 skaftesatsen - 27 Vo i
motsetning til 47 % på tilleggsvederlaget - kunne være avgørende for om selger er villig ti1 å gå videre med en
Poenget her er at det ved planlegging av slike bedriftsoverdragelser,
overdragelse av virksomheten. Det avgiørende for selger er hva han/hun sitter igjen med etter skaft.
Advokatfirrnaet Simonsen Vogt Wiig AS
Side 3 av 4
3
Tidligerehenvendelsetilforrigefinansminister
16' juni
dene spørsmål opp med hnansminister Sigbjørn Johnsen i brev av 28. januar 2010 (vedlegg 1) og
sva¡te
finansminister
fon'ige
Den
(vedlegg
3).
2010 (vedlegg 2). Finansministerens svar i brev av 13. august 2010
(vedlegg
4).
også på en tilsvarende forespørsel fra stortingsrepresentant Gnnnar Gundersen
Vi tok
oss av 13. august 2010 karakteriserer finansministeren problemstiilingen ti1 å gielde "faktaavklaring,
ikke regelavklaring". Delte er vi ikke enige i da det først og fremst er spørsmål om hvilke kriterier som må være
I brevet til
sammenheug det må være mellom
Og her er det viktig at man har klare
virksomheten'
i
veàerlag/titleggsvederlag og selgers forlsalte arbeidsforhold
regler å forholde seg til.
oppfult
for at en
omklassifisering skal skje
- hvilken faktisk
stortingets represcntantskap som svar på spørsmål fra storlingsrepresentant Gunnar
om en
Gundersen av 13. november 2009 viser han til "den adgangen skat[4erne har til å be skattekontoret
veiledende ultalelse om skattevirklingene av bl.a. planlagte salgstransaksjoner"'
I fìnansministerens
brev
til
si at man rnå påregne at tilleggsvedcrlag for
et arbeidsforhold i bednften en viss tid evenfuelt i kombinasjon
Vår erfaring er at skattekontoret besvarer en slik
f'orespørse1 med å
gründere som selger en bedrift mot å fortsefte i
på
med et konkurranseforbud, vi1 bli omklassifisert til 1ønn men uten at skattekontoret kan si noe om størrelsen
å selge
omklassifiseringen. Og da blir vårt spørsmåt hvilken veiledning dette egentlige gir for de som planlegger
klar
noen
kan
ha
ikke
de
hvor
tåke"
en bednft. Etter vår oppfatning befinner de seg fortsan i en "skafte¡ettslig
_'
meget
er
selvsagt
som
noç
dem
oppfätning av hvilke skattekonsekvenser salget av bedriften vil få for
utilfredsstillende sett Í?a et skatterettslig synspunkt: SkatteregÌen ebør være mer forutberegnelige enn defte'
sikkerhets skyld kan regne med at kontanfvederlaget går som
("worst case")' Men
salgssum for aksjer/virksomhet, rnens tilleggsvederlaget i sin helhet omklassifiseres til lønn
å gå videre
dette kan som nevnt, gi en skattebelastning som gjør at de potensielle selgere finner at de ikke ønsker
med
med transaksj onen.27 % skatt på gevinsten ved salg av virksomhet kan være akseptabel, mens en belasting
som
uakseptabel'
en marginals ats pâ 47 ,2 % på tilleggsvederlag kan fremstå
Ti1 dette kan man selvsagt
4
si at selgerne for
Forslag til løsning
vederlaget
Etter vår oppfatning er en skaltebelastning med inntil 47,2 yo ved salg av virksomhet hvor verdien og
måI,
visse
oppnår
at
bedriften
av
best kan fastslås ved et konta¡tvederlag med tilleggsvederlag avhengig
den
forutse
kan
uakseptabelt. Og det er videre uakseptabelt at skattereglene ikke er såpass klare at skaitl'terne
etter
i
bedriften
nøyaktige skattebelastning ved salg av virksomhet hvor selger vil fortsette i et arbeidsforhold
salget og eventuelt gå med på et konkurranseforbud.
Det vises til at det i petroleumsbeskatningen er gitt omfattende skattelette ved salg av lisens for å legge forholdene
det være en
bedre ti1 rette for slike overdragelser. Men også ved salg av selskaper undergitt vanlig beskatning,bør
høy grad av forutberegnelighet for selgeme for hva skattebelastningen vil komme til å utgjøre - og
viktig
skattebelastningen bør heller ikke for vanlig virksomhet være for høy; ogsä her er det samfunnsøkonomisk
en
skje
kan
det
å
se
at
med
problemer
at beskatningen ikke virker hemmende på slike transaksjoner. Vi har ingen
klar
en
det
er
hvis
foretak
or¡rklassifisering av det som formuerettslig fremstår som salgsvederlag for aksjer el1er
i
sammenheng meilom deler av salgsvederlaget og selgers fortsatte arbeidsforhold i selskapet eventuelt
klare
gi
skattyter
kombinasjon med et konkurranseforbud. Men skaltereglene må være forutberegnelige og
Advokatfiu¡aet Sir¡onsen Vogt Wiig AS
Side 4 av 4
hvilken utstrekning omklassifisering av vederlag ved salg av aksjer/virksomhet kan
et godt
omklassifiscres til lønn. Finansdepartementets kdterier i uttalelsen gjengitt i Utv. 1999 s.224kunne være
signaler om når og
utgangspunkt
-
i
men denne uttalelsen følges tydeligvis ikke i praksis'
Vår anbefalilg er at Finansdepartelnentet setter ned et lowtvalg som får i oppgave næÍnere å vurdere kritericne
for når vederlag for aksjer/virksomhet har en slik samlnenheng med selgernes fortsatte arbeidsforhold i den solgte
Et
bedrift - eventuelt i sammenheng med et konkurranseforbud - at omklassifisering til lønn bør kunne skje'
1999'
alternativ kan være å lovfeste de kriterier som Finansdepartementet la til grunn i uttalelsen fta
nåværende finansminister vil ha et mer konstruktivt
håper på et snarlig svar og er meget spent på
"J;"
forhold til problemstillingen enn sin foryjenger. Det er vikfig å iegge de skatterettslige forutsetninger best mulig
til rette for at bedrifter kan skifte eier - også innenfor skatteretten generelt.
Vi
Med
Ad
VogtWiig AS
o-n
an Syversen
Advokat (H) dt
Advokat
jsy@svu'.no
skn@svw.no
Kopi av dette brev er sendt næringsrninistcr Monica Mæland i Nærings- og fiskeridepartementet t.o.
Advokatfir:naet Sirnonsen Vogt Wiig AS
'F'b$#*
SIMONSEN Advokad¡¡nä DA
C.J, HamÞrcs plass 2D, NO0164 Oslo
Posbokc 8641 SL Olavs plals, NO.0129 Osto
Tel: +47 21 95 55 00
FEks: +47 21 95 55 0l
Organ¡sasjonsnr: 883 202 902 MVA
posl@SlMONSENlsw.no
wW.S¡MONSENlaw.no
Finansminister Sigbj øm Johnsen
Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep.
0030 OsI,o
Ansvarlig advokat
Oslo
Vår ref.
Sigurd Knudtzon
28.januar 2010
SKN/JSY
NÅR KAN VEDERLAG F.oR AKSJER ELLER FoRETAK oMKLASSIFISERES
TIL LøNN? UKLARE REGLER
INVOLVERT I SLIKE TRANSAKSJONER
SVÆRT UHELDIG FOR PARTER
1. Earn-out behov for avklaring? Bakgrunnen for denne henvendelse er
finansministerens svar på spørsmål nr. 148 fra stortingsrepresentant ÇrunnqlGr¡$de¡rsen.
Spørsmålet dreide seg om den uklarhet som har oppstått som fiølge av nyere
høyesterettspraksis om "earrr-out" - dvs. omklassifisering avsalgsvederlag for aksjer eller
foretak til lønn. Slik omklassifisering er i nyere praksis begrunnet i at selgerne gjennom
fortsatt arbeid i virksomheten kan påvirke den fremtidige inndening i selskap eller foretak
og følgelig størrelsen av det vederlag kjøper er villig til å yte - såkalt "personavhengig
goodwill".
Vårt firma har vært prosessfullmektig for skattyter i tre viktige høyesterettssaker - Rt.
2000 s. 772 (Paulsen), Rt. 2001 s. 311 (Alst) og Rt. 2008 s. 1307, (Skogli). I tillegg er vårr
firma løpende involvert i transaksjoner hvor problemstillingen er aktuell, hvor altså våre
råd etterspørres - herunder også om muligheten for omklassifisering av vederlag til lønn
som føige av at selgerne skal fortsette å arbeide i det solgte foretak.
Grunnen til vår henvendelse er at vi opplever virkeligheten annerledes enn det
finansministeren gir uttrykk for i sitt svar på spørsmålet fra Gunnar Gundersen. Nyere
høyesterettspraksis er ikke konsistent og har medført en betydelig usikkerhet om de
skattemessige konsekvenser av et salg av aksjer eller foret¿k hvor eier eller eierne ønsker å
fortsette å arbeide i virksomheten. Som rådgiver er det mer eller mindre umulig å gi relativt
klare råd om hva som blir skattemessige konsekvenser av slike transaksjoner.
Etter vår oppfatning må det være et minstekrav til skattereglene at de i størst mulig
utstrekning gir forutberegnelighet for skattytere - at de nar en transaksjon planlegges og
avtaler er i ferd med å inngås, kan estimere skattevirkningene av transaksþnen. Og dei
hvor dette måtte være vanskelig er det viktig at Finansdepartementet medvirker til ä g¡øre
usikkerheten så liten som mulig - ved veiledende uttalelser, gjennom lovgivning ellã på
annen måte.
Side
I
av 4
SIMONSEN
Etter vår oppfatning bidrar finansministerens svar på stortingsrepresentantens spørsmål til
å usynliggiøre disse problemer. Vi håper at finansministeren vil være med på en diskusjon
om dette og vi vil begrunne våre synspunkter nedenfor - samt gi vårt syn på hva som bør
giøres i håp om å få en viss avklaring av høyst uklare regler om "earn-out" etter dagens
praksis.
2. En viss avklaring i Utv. 1999 s. 2252 Departementet avgav en uttalelse sçm er referert i
Utv. 1999 s.225 hvor de forsøkte å oppstille visse hovedkriterier for når oþklassifisering
av vederlag for aksjer kunne omklassitìseres til lønn. Viktige.kriterier for ornklassifisering
av aksjevederlag hovedkriteriene slik vi leser uttalelsen var at en kombinasjon av
følgende omstendigheter måtte foreligge:
-
(Ð
-
salgssummen høyere enn foretakets avkastningsverdi
avslutter eller innskrenker sin aktivitet
(iÐ
selgerne binder seg til en lengre arbeidsperiode
kombinasjon med konkurranseforbud og
(iiÐ
selgerne mottar
arbeidet".
i
gitt at
selgeme
i selskapet,
i
bedriften
- eventuelt i
bindingstiden lønn" atskillig under markedsverdi for
Selv om de kriterier som fremheves i uttalelsen ikke er ufiømmende, gir den en relativt klar
til hvilke hovedmomenter som må foreligge for at
omklassifisering skal kunne ftnne sted. Slik vi leser uttalelsen synes det siste kriterium å
være det mest sentrale: Nfu det er en klar differanse mellom arbeidsinnsats og lønn, er det
rimelig å anta at det må være innkalkulert et arbeidsvederlag i prisen for aksjene.
innfalsvinkel med hensyn
3. Uttalelsen tilsidesatt i seuere rettspraksis: Problemet er at denne utt4lelsen ikke er
frrlgt opp i praksis - nærmest tilsidesatt i Rt. 2008 s. 1307 (Skogli). Denne dom bygger på
et synspunkt om at såkalt'þersonavhengig goodwill" ved salg av foretak har karakter av
lønn for selger. Tilsvarende vil situasjonen være for et aksjeselskap med relativt fä
aksjonærer som arbeider selskapet og har spesialkompetanse som er viktig for selskapets
fremtidige inntjening. Også i slike tilfeller vil det forhold at aksjene selges med en
forutsetning om at de selgende aksjonærer skal arbeide i selskapet i en viss tid etter salget,
kunne medføre en omklassifisering av salgsvederlag til lønn etter et skjønn som vil være
vanskelig äetterprøve ved økonomiske beregninger. Og dette selv om det i kontrakten ikke
er noen direkte binding mellom salgsvederlag og selgers fremtidige æbeidsinnsats i
selskapet.
Det tilføyes at synspunktet "personavhengig goodwill" var hevdet av overligningsnemnda i
den såkalte Alsþsaken, Rt.2û01 s.311. Synspunktet ble imidlertid under.$ent av
Fylkesskattenemnda og ligningen ble stadfestet av Høyesterett. Ligningen gjaldt-salg av
enkeltpersonforetak til selgers nystiftede aksjeselskap. Foretaket ble ved ligningen verdsatt
etter en avkastningsmodell hvor kjøpers innsats ble trukket ut i form -* * beregnet
eierlønn i beregningsgrunnlaget.
'
4. Bindende forhåndsuttalelse et tilstrekkelig hjelpemiddel? Vi fimer det meget
uheldig at den avklaring-som Finansdepartementet foisøkte å signalisere i'utfalelsen i Utv.
1999 s. 225 tld<e er blitt fulgt opp i rettspraksis, men nærmest tiliidesatt.
i
Side 2 av 4
SIMONSEN
I sitt svar til
stortingsrepresentant Gunnar Gundersen uttaler finansministeren bl.a.
følgende:
"Når det gjelder klarhet og forutberegneligheq viserjeg ellers til den adgangen skatt¡erne har til å
skattekontoret om en veiledende uttalelsc om skattevirkningene av bl.a. planlage
be
salgstransaksjoner".
Vi går ut i fra at finansministeren med uttrykket "veiledende uttalelse" mener bindende
forhåndsuttalelse om de skattemessige virkninger. Det tar imidlertid en viss tid å fi en slik
uttalelse - i tillegg til at den må foreberedes grundig, Og partene kan ikke inngå noen
bindende avtale før uttalelsen foreligger - hele prosessen blir altså satt på vent.
Normalt skal vil bindende forhandsuttalelse foreligge en viss tid etter at skatteetaten
mottok henvendelsen - så vidt vi vet skal saksbehandlingstiden ligge på fra en til tre
måneder. I svært mange transaksjone¡ med salg av virksomhet, vil partene ikke ha tid til å
utsette avtaleinngåelsen i såpass lang tid i påvente av slik uttalelse. Bindende
forhåndsuttalelse er derfor ikke et egnet verktøy til å avklare en utilfredsstillende uklarhet i
skattereglene. Vi vil derfor anmode finansministeren til å vurdere forholdet på nytt og
eventuelt vurdere en lovendring for å oppnå en nødvendig avklaring av uklare regler.
Den praksis som frnansministeren har lagt opp til vil såldes kunne være en begrensing i
nødvendig eller hensiktsmessig omstilling i næringslivet.
Vårt forslag - lovendring: Siden Finansdepartementet etter sitt forsøk på å fa en viss
avklaring med uttalelsen i Utv. 1999 s. 225 er blitt "overkj Ørt" av reftspraksis, synes en
lovendring âvære det hensikfsmessige valg.
5.
Vår oppfatning er at en definisjon av hva som skal anses som vederlag for aksjer basert på
hovedkriteriene i uttalelsen i Utv. 1999 s. 225 kunne innebære en viss avklaring og bedre
forutberegneligheten i noen utstrekning. En slik regel kunne inntas i bestdmmelsene om
gevinstbeskatning av aksjer (skatteloven $ 10-30 flg.) og i bestemmelsen skattlegging av
virksomhet for så vidt gjelder salg av foretak (skatteloven g 5-30 ftg.).
Etter vår oppfatning bør det fokuseres særlig på om selgerne i sitt fortsatté arbeidsforhold
for $øper mottar et rimelig markedsmessig vederlag for sin arbeidsinnsatsi Hvis dette er
tilfelle, har det formodningen mot seg at vederlag for salg av aksjer (eller foretak)
inneholder et arbeidsvederlag.
Legger man hovedvekt på dette kriterium vil man kunne fTi en vesentlig bedre avklaring
enn det som kan utledes av gjeldende praksis. Denne praksis kan også lede til urimelig
forskjellsbehandling: Følger noen av selgerne med i et arbeidsforhold for kjøper mens noen
fratrer, vil det kunne skje en omklassifisering for de som fortsetter i virksomheten, mens de
som fratrer vil fa hele sitt vederlag bedømt etter reglene for kapitalgevinster.
6. Små konsekvenser for
skattekreditor - store konsekvenser for partene i
transaksjonen: For skattek¡editor vil gevinsten ved omklassifisering av et aksjesalg være
nokså beskjeden som kan oppsummeres slik ved en noe forenklet beregning:
Side 3 av 4
SIMONSEN
Kjøper sett i sammenheng med det solgte selskap:
r' Tap: arbeidsgiveravgift !4,7o/o av omklassifisert belØp (påhviler det solgte selskap).
'/ Gevinst: 28%fradrag for omklassifisert lønn med tillegg av arbeidsgiveravgift, dvs.
32% av omklassifisert beløp. (Vi forutsetter at kjøper inngår avtale med det solgte
selskap om refusjon av omklassifisert vederlag slik at fradrag oppnås, jfr. Utv. 1999
s, 225).
,/ Netto gevinst !7,9 % av omklassifisert beløp i forhold til aktivering som kjøpesum
for en langsikti g aksjeinvestering.
Selger:
./
lønn 47,8% med fradrag av skatt på alminnelig inntekt 28% gir
netto tap L9,8% av omklassifisert belØþ.
Tap
- marginalsats
Statens gevinst:
,/
Gevinsten utgjør 7,9
Ligger bedriften
omklassifisering
%o
av omklassifisert beløp 1L9,8
i
en sone med redusert arbeidsgiveravgift,
- som da neppe vil være aktuelt.
- L7 ,91
vil
staten kunne lide et tap ved
En omklassifisering kan føre til en betydelig omfordeling av skattebyrdene og hva partene
sitter igien med etter skatt i forhold til det de la til grunn når de inngikk avtalen. Det er
åpenbart at den interne "forstyrrelsen" i kontraktsforholdet ved å fä en ikke forutsatt
omklassifisering av salgsvederlaget, er vesentlig mer betydningsfull for partene enn statens
bes$edne provenygevinst ved å foreta en slik omklassifisering. Den usikkerhet som
skattereglene medfører for slike transaksjoner er etter vår oppfatning uakseptabelt.
til
i
sitt interne
gevinst
til å
av
sin
avtaleforhold, for eksempel slik at det avtales atkjøper skal bruke deler
Nå kan det innvendes at partene kan ta hensyn
en slik mulighet
kompensere selgernes tap. Men dette vil igjen reise spørsmål om hvorledes en slik
forhøyelse av salgsvederlaget skal bedømmes.
***
Vi
håper at finansministeren
vil
vurdere våre synspunkter
-
som deles av
mange
skatterådgivere som arbeider med transaksjoner hvor "earn-out" kan være aktuelt. Vi håper
videre at Finansdepartementet vil bidra aktivt til å redusere den usikkerhet som skattytere i
slike transaksjoner kan være utsatt for å bedre forutberegneligheten i regelverket.
Med vennlig hilsen
SIMONSEN Advokatfirma DA
q\-å
Sigurd Knudtzon
Advokat
Kopi:
an Syversen
Advokat (H),
Jrlrls
Stortingets finanskomité
Side 4 av 4
&.
BILAG
SIMONSEN
ñr
DA
Ëll¡Ol¡€ÉN A¡lvolrltf
c J. r{¿mùfo¡ ptâú¡ 20, ôþ{164
Posþoks&t St
Olav8 plâsr,
oíó
NO¡læ
fÊ': +47 21 9555 00
F!kÊ: 4¿17 2'l 96 56 0l
OmãEEqonsrìr; 883 ã12 902 MVA
Póå{@SntONSENhiw.rþ
ilvw.ShroNSENl#.no
.,4.pent brev
til:
Finansmíníster Sigbjørn Johnsen
Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep.
0030
oslo
Ansvarlig advokat
Oslo
Sigurd Knudtzon
l6.juni
Vår ref.
TEA
2010
LøNN? UKLARE REGLER OM KLASSIFIKASJON AV
SALGSSUM FOR AKSTER I KOÍUPETANSEBEDRTFTER (EARN.OUT)
AKSJEGEVINST ELLER
Vll Ftnansnlnlste¡e¡ bld¡a tll e¡ nødvendig avklarlng av sk¡ttereglene?
1. Problemet
Som advokater blir vi ofte trukket inn i transaksjoner hvor kompetansebedrifter
planlegges soigt. Vi far ofte spørsmål om hvorledes salgsvederlaget for aksjer skai
klassifi.seres skattemessig. Følger det hovedregelen om skattlegging som
aksjegevinst (28 o/ol? Ðlher ka¡r deler av det ses som forskudd på lønn nå'r selger
fortsetter å a¡beide i bedriften und€r ny eier (marginalsats 47,8 o/ol?
Selv om disse spørsmål har vært oppe i lignings- og rettspraksis en rekke ganger
- vi har fTere høyesterettsdommer om dette - fremstår grensedragningen som
langt fra opplagt.
En omklassifisering av salgsvederlag til lønn vil medføre en merskatt for selgerne
på 19,8 o/o. Kjøper kan derimot - hvis har¡ innretter seg optimalt - oppnå å iå en
gevinst pâ. L7,9 % (det solgte selskap blir belastet arbeídsgiveravgift, men den er
fradragsberettiget, men også omklassifisert lønn kan bli fi'ad-ragsberettiget på det
solgle $elskaps h.ånd). Staten far altså en netto gevinst på i underkant av 2 Vo og
ha¡ altså ikke noe særlig å tjene på en omklassifisering. Men for partene i
transaksjonen kan en slik omrokkering av skatteposisjonene skape uklarhet med
hensyn til det kommersielle grunnlaget for transaksjonen, hvilket kan foranledige
at et ellers hensiktsmessig salg ikke finner sted.
2. Tldligere henvendclscr til mlnlsteren
Fina¡rsministeren har tidligere fått spørsmål fra stortingshold om dette forhold,
og i tillegg en henvendelse fra oss í brev av 28. janua¡ i år. I sitt svar av 4. mars
skriver Finansministeren følgende:
"De nevnte dommene fra Høyesterett [Rt, 2008 s. 1307, Skogli og Rt. 2009 s, 813 Gard
Tveit, vår titføyefsef vurderes i departementet som både avklarende og for å gi rimelig
veiledning i lignende tilfeller. For det første har Høyesterett bekreftet at vederJag for
virksomhet som er foranlediget av selgers senere arbeidsinnsats for kjøper (i dommene
omtalt som personavhengig goodwill), skal regnes som arbeidsinntekt. Dommene er også
relningsgivende for vurderingen om hva som uþjør personreíatert forretningsverdí, og som
derfor skal trekkes
ul Íra virksomhetens
øvrþe forretningsverdi og henføres
til
arbeidsinntekt. - - -"
Side
I
av
3
Otlo
SIMONSEN
Det kan være at Finansmínisteren .har rett ved salg av bedrifter hvor det
foreligger konkrete bindínger meltom salgsuedertaget og selgernes þrtsatte
arbeidsforhold,
í det solgte
selskap for ny eier. Som eksempel kar¡ ner¡nes at deler
til at selgerne arbeider i det solgte selskap _i çn viss
periode. Men i det tilfellet det jkke foreligger slike bindinger, er
av vederlaget er knyttet
skattekonsekr¡ensene høyst uklare og uforutsigbare.
Finansministeren vil ikke v,açrç ,!0çd på at sitt eget departernents uttalelse fra
1999 (Utv.7999 s.224) gir veiledende kriterier for når en omklassifisering kan
finne sted. Det forhold at uttaleisen også nevner at det må foretas en
"helhetsvurdering" kan etter vår oppfatning ikke brukes som en bortforklaring at
den også oppetiller visse veiledende re:tningsliqjer for omklassifisering. Og
kriteriene gir inntrykJ< av at det mrä foreligge særlige forhold for at dettel skal
kunne slçie {for eksempel at selger forplikter sçg td å arbeide for ny eier for en
lønn 'atskillig under markedsverdi for arbeidet").
Ukla¡heten orn skattekonsekvensene av aksjesâlg i kornpetansebedrifter kan
etter finansrainisterens mening trøses ved å be om en ueiledende uttalelse fra
skattemyndighetene.
Dette er etter vå,r meniRg helt utilstrekkelig noe vi skal belyse nedenfor.
3. Et praktlsk eksem¡lel - vellede¡de uttalelse uten velledning
Vi bistå,r et foretak som har fått tilbud om kjøp av aksjene i et selskap som i det
vesentlige driver konsulentvirksomhet innen IT. Aksjene i det selskap som
planlegges solgt (IT AS) eies av et guetalls aksjortærer som arbeider i bedriften og
utgiør den it-kompetanse kjøper er interessert i. Transaksjonen er tenÈt
giennomført slik:
1) Kjøper e¡veñ/er 49 t/o av aksjene i
beløp.
IT A,S for en avtalt lqiøpesum
2) Aksjonærene i IT AS Ër i en periode etter salget
bonus som vil være avhengig av at de a¡beider i
3l
-
et fast
en omsetnings,basert
selskapet når bonusen
forfaller.
Kjøper har i titlegg en opsjon til å kjøpe resten av aksjene etter en periode.
Kjøpesummefl er et âvtatt beløp som vil bli justert etter en faktor basert på
omsetningen i selskapet. Dette vederlag er knyttet til aksjene og ikke
avhengig av at selger arbeider i selskeppt på opsjonstidspunktet.
Klientens spørsnål til oss er hva blir skattekonsekvensene av transaksjon?
Vå¡t svar var at vi tror salgssum for aksjene (trinn I og 3) går som aksjegevinst,
mens bonusen klart er lønn. &úen med et lclart forbeltold: Vi kan ikke gg¡antere
for at deler at salgssum for aksjer kan omklassifiseres etter nyere praksis og
finansministerens sva¡ i brevet til oss. Det er jo åpenbart at aksþselgernes
kompetanse har en viss befydning for verdien av det selskap som tenkes solgt og
hva $øper vil tilby for aksjeree.
Klienten vi1 ikke giennomføre trar¡saksjonen uten at skattekonsekvensene er
'kladagt på forhånd. Vi ber om bindende forhåndsuttalolse,
men
Skattedirektofâtet a¡n¡iser dette og sender uttalelsen til skattekontoret som skal
avgi veiledende uttalelse.
Side 2 av 3
SIMONSE,N
Etter tre til fire måneders saksbehandling kommer uttalelsen: Skattekontoret
mener at også deler av salgsvederlaget i trinn 1 og 3 kan omklassifiseres til lønn,
men kan ikke si hvor meget.
Hvor mye veiledning er dette? Vår klient - kjøper - og de mulige aksjeselgere - vet
fortsatt ikke hva skattekonsekvensene av det planlagte aksjesalg vil bli. Kan det
bli 10 7o som omklassifiseres? Eller kanskje 5O?
Faren for omklassifìisering til lønn har også en annen meget uheldig virkning i en
transaksjon som den forelíggende: Den kan gi en eller flere av selgerne et insentiv
til å si opp sin stilling i selskapet når tidspunktet for utøvelsen av kjøpsopsjonen
på de resterende aksjer næÍner seg. Ðr de ikke ansatt i selskapet på dette
tidspunkt, kan omklassifisering ikke skje.
Etter flærmefe fire måneder har vi medvi¡ket til å få fremskaffet en
mer
uilledende enn ueil.edenñ.e uttalelse fra skattekontoret. Sett fra kjøpers side gjør
uklarhetene om de skattemessige forhold àt transaksjonen ikke kan
gjennomføres - i alle fall ikke etter det mønster partene har fremforhandlet. Og
her står vi i dag. Kanskje medfører nettopp usikkerheten om mulige
skattekonsekvenser at transaksjonen aldrí blir giennomført.
4, Vå¡ arrsluttende kommentar blir at vi har en uakseptabel usikkerhet om
skattekonselrvensene av aksjesalg i kompetarisebedrifter som ka¡ medføre at
transaksjoner ikke vil blir giennomført. Det er ildce samfunnsøkonomisk
lønnsomt at hensiktsmessige omstmlrtureringer i næringslivet blir hindret på
dette grunnlag.
I petroleumsbeskatningen har mar¡ laget detaljerte skatteregler
med sikte på å
til rette for overdragelse av utvinningstillatelser - faktisk regler
som virker sorn et insentiv til at slike overdragelser kan gjennomføres uten
negative skattekonsekvenser for partene. Selv om dette er et spesialområde, bør i
det minste reglene for salg av andre former for virksomhet utformes slik at
legge forholdene
partene kan forutse skattevirkningene âv en planlagt transaksjon.
Vil finar¡sministeren medvirke til mer forutsigbare regler om
skattekonsek'rensene av aksjesalg i kompetansebedrifter? Det forutsetter etter
vår mening en lovendring hvor kriteriene for når omklassifisering kan skje
presiseres bedre enn det som kan utledes av dagens praksis.
Eller kanskje frnansrninisteren i det minste kan gi en uttalelse til våre klienter
som faktisk gir en yiss veiledning? Ä la dem forbli i en skatterettslig "tåke" er
heller ikke i overensstemmelse med det vi mener må v¿ere god fonraltningsskikk
på området
- nemlig å sikre skattemessig forutberegnelighet for borgernel
Med vennlig
DA
Knudtzon
Advokat (H)
Juils
advokat
advokat
Sidc J av 3
B ILAG 3
I\flOT'TATT
I
DET KONGETIGE
FINANSDEPARTEME
|
6
6
,å-!!Ë 2ülû
Finanstninisteren
SIMONSEN Advokatfirma DA
advokatene Syversen, Knucltzon, Andersen
Postboks 6641 St.Olavs plass 0129 Oslo
v/
Vår ref
Deres ref
70/2962 SLMARB/KR
Dato
l$
.oa,zoto
Fordeling av vederlag ved salg av aksjer
Jeg viser
tii deres brev av 16. juni
2010. I henvendelsen er det stilt spørsmål om den
nærrnere fordelingen av vederlaget mellom kapitalinntekt og arbeidsinntekt ved salg av
aksjer i kompetansebedrifter, når selger fortsetter i virksomheten etter overdragelsen.
Det vises til mitt tidligere brev av 4. mars 2010, som synes å bli akseptert i tilfeller hvor
selgerne har bundet seg tii fortsatt arbeid i selskapet. I andre tilfeller, der seigernes
fortsatte arbeid ikke er basert på noen rettslig binding, kritiseres mitt brev som
utilfredsstillende.
Mitt tidligere brev hadde en rettslig binding som utgangspunkt for vurderingene, og
kritikken deres er av denne og andre gT'unner lite treffende. Jeg kan forstå ønsket om
forutberegnelighet og regler som bidrar til dette, men vi er her på et område hvor det
uklare og dermed ev. uforutberegnelige tema egentlig gjelder faktaavkiaring, ikke
regelavklaring. Derfor lar det seg neppe gjøreäimøtekomme ønsket deres om en
regelgjennomgang som ferner eller sterkt begrenser faktatvilen i denne sakstypen.
Det springende punkt er avklaringen av hva kjøperne faktisk og reelt betaler for ved
erverv av aksjer kombinert med fortsatt arbeidsinnsats i selskapetfraselgernes side.
En rettslig bindingsordning for denne framtidige arbeidsinnsatsen vil regelmessig gi en
sterk formodning om at denne innsatsen har en særlig verdi for selskapet, noe som bør
avspeiles i vederlagsfordelingen mellom aksjeverdi og arbeidsverdi. I fravær av en
rettslig bindingsordning (plikÐ blir det spørsmål om fortsatt arbeidsinnsats kan anses
sikret eller stimulert gjennom positive virkemidler, typisk belønningsordninger som
kan ha en lignende tilknytningseffekt som en pliktløsning over lengre tid, uten at
belønningen i seg selv kan anses å tilsvare merverdien av arbeidsinnsatsen for
Postadresse: Postboks 8008 Dep, 0030 Oslo
Kontoradresse: Akersg. 40 Telefon: 22 24 41 00 Telefaks: 22 2+95 14
Ors. nr.: 972 417 807
selskapet. Det sier seg selv at slik faktaavklaring kan bli krevende, og at den endelige
avgjørelse kan bero på s$ønn. Men det må man leve med når detvelges
aksjeoverdragelser kombinert med mekanismer som indikerer merverdi for selskapet
av å sikre at selgerne fortsetter sin arbeidsinnsats i selskapet. Noen grunn til å kritisere
regelverket i den anledning er det ikke.
vil be Skattedirektoratet om å bidra til at etaten gir best mulig forhåndsveiledning
slike konkrete kjøpsplaner. Hypotetiske planer kan det ikke forventes
forhåndsveiledning om.
JeS
o
Side 2
i
BILAG
Finansm inisteren
Stortingets presidentskaP
Ekspedisjonskontoret
0026 OsI,o
Deres
Vå¡ ref
ref
0915243 SL JW/rla
Dato
13.11.2009
svar på spm. nr. 148 fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen
Jeg viser til brev av 5. november 2009 fra Stortingets president vedlagt spørsmål
besvarelse fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen:
til skriftlig
"Høyesterett har i to dommer den senere tid skapt stor usikkerhet om den skattemessige
klasiifiseringen av vederlag ved salg av eierandèler i aksjeselskap eller enkeltmannsforetak'
Deler av ar,tált salgsvederl ag er av Høyesterett omgjort til lønn når tidligere eier fortsetter
med et ansettelsesforhold tifmarkedsbetingelser etter salg til ny eier (eam out). Vil statsråden
ta initiativ til å skape klare, forutsigbare og lett anvendbare regler knyttet til skattemessig
behandling av eam out-avtaler?
Begrunnelse:
Finansdepartementet har gjennom en uttalelse i Utvalget fra 1999lagt kiterier fo1
omklassiirsering av vederiâg ved salg av aksjer til lørur. Disse kriteriene er i ettertid
innarbeidet i Skattedirektorãtets Lignings-ABC. Disse prinsippene er ikke hensyntatt i to
nylig avsagle Høyesterettsdommer. Den ene gialdt en malermester i Alvdal som solgte sin
,ritño-tt"ì (Skogli-dommen) og den andre der tre aksjonærer solgte sine aksjer i sitt
aksjeselskap -.J*ungr ansatte og deler av vederlaget var betinget av at aksjonærene fortsatt
i eiarbeidsforhold for t.¡øp.r i en viss tid (Maritime Industry Service-dommen). I begge
dommene ble deler av salgsvederlaget omklassifisert til såkalt personavhengig goodwill'
Mange skattejurister anser dommen som et klart brudd på tidl.igere dommer om goodwillbegrãpet sornHøyesterett avsa i 2000 og 2001 (Paulsen- og Alst-dommene). Dermed følget
stor usikkerhet om rettstilstanden.
Dette kan komme til å fa store konsekvenser i forhold til realisering av virksomheter og
nødvendige strukturendringer i næringslivet. Selger kan ikke lenger vite om deler_av
salgsvedeilaget blir klassifisert som lønn eller kapitalinntekt hvis selger skulle velge å
Postadresse: Postboks 8008 Dep,0030 Oslo
40 Telefon: 22 24 41 00 Telefaks: 2224 95 14
Org. nr.: 972 417 807
Kontoradresse: Akersg.
LI
fortsette å arbeide for kjøper på markedsmessige betingelser.
forskjellsbehandling
Den endring som mange mener Høyesterett har foretatt medfører også en
kjøper' I mange
for
mellom selgere som øãsker å pensjonere seg og cle som ønsker å albeide
fortsetter å
tili.eller vil det væ,e ønsketige ¡a¿! fbr kjøp"er,lelger og for samfunnet at selger
gå tapt' Men etter de
arbeide for virkso¡nheten. Kornpetanse og markedãkunnskap kan ellers
fra å selge eller fra å
å
avstå
to dommene fra Høyesterett vil'mange krinne komme til å vèlge
av
fortsette å arbeide for ny eier for å unngå tvil om den skattemessige behandlingen
salgsvederlaget."
Svar:
Spørsmålet gjelder den nærmere fordelingen av vederlaget mellom kapitalinntekt og
arbeidsir¡rtekt ved salg av eierandeler i aksjeselskap eller enkeltpersonforetak, når selgeren
påtar seg en arbeidsforptitt.t.. i virksomhÀten etter overdragelsen. I Høyesteretts dom inntatt
i nt. ZOO3 s. 1307 (SkoglÐ uttaler førstvoterende seg på generelt grunnlag om dette i avsnitt
35:
"Jeg legger videre til grunn at i den grad det i forbindelse med virksomhetsoverdragelse
fordel foranlediget av selgers senere innsats for kjøper, må
ytes veãérlag eller
dette anses som fordel nrnnet ved arbeid (...), og beskattes som arbeidsinntekt-"
*.n
Uttalelsen, som senere er opprettholdt av Høyesterett i en avgjørelse av 17. juni 2009, gir
veiledning til skattyter og .èitsanvender ved vurderingen av om deler av vederlaget ved salg
av virksomhet skal klassifiseres som arbeidsinntekt.
Som representanten Gundersen viser til, har Høyesterett nylig avsagt to avklare¡de dommer
på omrádet. Begge dommene er enstemmige. Vurderingstemaet i disse avgiørelsene er
nettopp fordelingen av salgssummen på kapitalinntekt og arbeidsinntekt, i situasjoner der
selgerne, blant annet, har påtau seg en arbeidsforpliktelse i virksomheten etter overdragelsen'
Fordelingen av salgssummen vil bero på en helhetsvurdering av den konkrete transaksjonen,
og denne problemstillingen er lite egnet for detaljregulering.
Finansdepartementets uttalelse fra 1999 (inntatt i Utvalget 1999 s. 225 og lagt til grunn i
Lignings-ABC) lister opp enkelte nærnere omstendigheter for når det kan være aktuelt med
omklassifisering av kapitalinntekt til arbeidsinntekt ved aksjesalg kombinert med
arbeidsavtale, Denne uttalelsen er imidlertid ikke ment som en uttømmende angivelse av
aktuelle områder for omklassifisering.
Et eksempel er her den del av uttalelsen som angir atavlønning atskillig under markedsverdi
for det avtalte arbeidet kan gi grunnlag for omklassifisering. Den offentlig framførte kritikk
av de to seneste høyesterettsdommene synes basert på en misforståelse av denne del av
uttalelsen. Det er nemlig ikke slik at avialt, gjerne noe standardisert normallønn for det avtalte
arbeidet uten videre fritar for omklassifisering av noen del av det øvrige vederlag til selgeren.
For det første betyr ikke fravær av ett enkelt omklassifiseringsmoment at ikke andre
momenter kan være sterke nok til å begrunne omklassifisering, For det andre vil det i
enkelttilfeller kunne være meget stor avstand mellom på den ene side en standardmessig'
normal markedslør¡n for en konkret arbeids- eller stillingstype, og på den annen side den ev'
Side 2
betydelige verdi som det vil ha for bedriften og dens nye eier at nettopp den forrige eier
fortsatt bruker sitt talent og sin arbeidskraft i bedriftens tjeneste etter eierskiftet.
Det Høyesterett har bekreftet i de seneste dommene, er at den reelle verdi av selgerens
fortsatte arbeidsinnsats i bedriften skal legges til grunn ved vurderingen av hvor mye av
samlet veclerlag som kan lønnsbeskatte.. Dette erleg helt enig i, ikke minst fordi det er viktig
at reelle arbeidsvederlag i andres tjeneste, og ikke minst høye arbeidsvederlag, skattlegges
etter lønnsreglene. Istedenfor uklarhet er det faktisk skapt bedre klarhet om dette, ogjeg ser
ikke noe behãv for justeringer i dette resultatet. I kommende utgaver av Lignings-ABC vil
Skattedirektoratet formentlig behandle temaet næñnere med sikte på veiledning til skattytere,
rådgivere og skatteetat.
Når det gjelder klarhet og forutberegnelighet, viser jeg ellers til den adgangen skattyterne har
til å be skattekontoret om en veiledende uttalelse om skattevirkninger av bl.a. planlagte
salgstransaksjoner.
Med hilsen
Sigbjørn Johnsen
Side
3