1. No category

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Oktober 2015
si
[5-15]
magasinet
Med blålys
langs E6
4
Side 1 si | magasinet
Aulie-kunst til sykehuset
 13
5/2015
Har passert 600 alarmer  14
Åpnet nytt pasienthotell  22
Innhold  SI Magasinet 5/15
3  Leder:
Høye ambisjoner - vanskelige prioriteringer
26 Elektronisk pasienttavle:
– Et godt og viktig verktøy
4  På tur med ambulansen:
Med blålys langs E6
28 Innlandskongressen for helseforskning:
Stor deltakelse og tett program
8  Lederprisen 2015:
Med hånda på rattet
29 Pris til ROP-forsker:
Årets vitenskapelige publikasjon
10 Nytt og flott:
Flere nye ungdomsrom
30 Kvalitetsarbeid:
Viktig med lik dokumentasjon
12 Ambulansestasjonen på Flisa:
Flyttet inn i nye lokaler
31 Peter Skredderprisen 2015:
Prisvinner med stort engasjement
13 Fargerike gaver:
Aulie-kunst til sykehuset
32 Graviditet hos utviklingshemmede:
– Må ta felles ansvar
14 Mobilt akutteam Gjøvik:
Har passert 600 alarmer
34 Bytter system:
DIPS til BUP
n Kommunikasjonsrådgiver:
Torvild Sveen
Telefon 945 10 200
16 HLR-koordinator i Sykehuset Innlandet:
Ønsker oversikt over intruktører
35 Vanlig bivirkning:
Fatigue etter kreft
n Webredaktør:
Trine Sylju Arntsen
Telefon 951 18 233
17 Nytt kull:
37 nye lærlinger
36 Samarbeid i Gjøvikregionen:
Felles beredskap for kriser
18 Bisto flyktninger i Hellas:
– Jeg måtte gjøre noe
38 Veien videre:
Kartlegger muligheter til videreutvikling
20 I nyhetene siden sist
40 Brukerutvalget:
Pakkeforløp for kreft
Ansvarlig utgiver:
n Sykehuset Innlandet HF
Postboks 104, 2381 Brumunddal
Telefon 623 33 000
kommunikasjon@sykehuset-innlandet.no
www.sykehuset-innlandet.no
Redaksjonen:
n Ansvarlig redaktør:
Viseadministrerende direktør
Astrid Bugge Mjærum
Telefon 920 68 751
n Redaktør/
kommunikasjonsrådgiver:
Line Fuglehaug
Telefon 970 65 959
n Kommunikasjonsrådgiver:
Herman Stadshaug
Telefon 957 89 406
n Kommunikasjonsrådgiver:
Ellen Qvale Økelsrud
Telefon 480 52 811
n Redaksjonen avsluttet 15.10.2015
n Foto forside: Line Fuglehaug
Målgruppe:
n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også ­gjøres tilgjengelig for
pasienter, pårørende og andre.
Grafisk produksjon:
n Layout: Hege Holt Borgen, SI
n Trykk: Byråservice AS
n Opplag: 3.500.
22 Nytt tilbud på Lillehammer:
Åpnet nytt pasienthotell
ISSN:
n ISSN 1504-9647 (trykket utgave)
n ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave)
24 Prehospitalt fokus på traumesymposium:
Innblikk i traumebehandling ute
8
 18
 10
 16
 26
 22
Side 2
 13
si
| magasinet 5/2015
 32
Leder:
Høye ambisjoner
– vanskelige
prioriteringer
Statsbudsjettet er akkurat presentert og helsebudsjettet er naturlig nok på dagsorden. Administrerende direktør ved St. Olavs Hospital, Nils
Kvernmo, skrev i den forbindelse et innlegg i Aftenposten om at sykehusene i Norge ikke har nok
penger til å innfri de forventingene politikerne og
befolkningen har.
«Som sykehusdirektør vet jeg at vi har fått tilført
betydelig flere oppgaver enn ressurser de siste ti
årene», skriver han. Samtidig presses budsjettene
av nye kostnader til gode, men dyre medisiner.
Kvernmo viser blant annet til en ny brystkreftmedisin. Et viktig tiltak for pasientene, men
samtidig uforutsette kostnader i millionklassen.
Leder av Beslutningsforum, Lars Vorland, har
ifølge Dagens medisin bedt Helse- og omsorgsdepartementet om hjelp til å håndtere den økende
mengden kostbare medisiner. Departementet svarer at de vil lytte til innspillene fra de regionale
helseforetakene, men understreker at helseforetakene har ansvaret for å tilby helsetjenester for
befolkningen innenfor de økonomiske rammer
som Stortinget fastsetter.
Når vi ser på vårt eget budsjett i Sykehuset
Innlandet kjenner vi igjen de samme utfordringene. IKT og kostbare medisiner tar en
større del av «budsjettkaken» for hvert år.
Situasjonen er slik at pasientene stadig får bedre
behandling og vi får bedre verktøy og utstyr. Det
er positivt. Ambisjonene og forventningene i befolkningen kan imidlertid være høyere enn det vi
har mulighet til å tilby på kort sikt. Dette merker
først og fremst de ansatte i Sykehuset Innlandet
som hver dag må gjøre krevende prioriteringer
for å få driften til å gå rundt. Hvert år finner dere
nye arbeidsmetoder og omstiller driften.
Vi satser på poliklinikk og dagbehandling, og
liggetiden går ned, fra 4,8 dager i gjennomsnitt i
2006 til 3,8 dager i 2014. Dette sørger for at flere
får bedre behandling, men det innebærer også at
noen tilbud må endres, flyttes eller fjernes.
Vi kan være stolte av at vi stadig får gitt flere pasienter bedre behandling, men vi må også tørre
å si at ikke alt kan bli bedre hele tiden. Noe må
faktisk prioriteres ned. Det er krevende for politikere og myndigheter, men det er aller mest
krevende for sykehusansatte som må velge bort.
Ledergruppen i Sykehuset Innlandet legger føringer for budsjettene og for neste års budsjett
må stab og støttefunksjoner kutte mer enn de
kliniske divisjonene. Det innebærer likevel at alle
driftsbudsjetter må reduseres for å kunne møte
økte utgifter. Sykehuset Innlandet har hvert år
klart å sette av penger til nytt utstyr og vedlikehold. Dette blir det vanskeligere å finne penger
til i årene som kommer. Vi er opptatt av å holde
oss innenfor de økonomiske rammene vi får tildelt, noe annet vil gå på bekostning av tilbudet til
pasientene på lang sikt. Men det er ikke enkelt.
Derfor er det er viktig at dette er en nasjonal og
politisk debatt. Sykehusene i Norge står overfor
fantastiske framskritt for pasientene, men også
tøffe prioriteringer.
Viseadministrerende direktør
Side 3
si
| magasinet 5/2015
Følg oss på twitter:
@SInnlandet
Når det ringer
fra media:
Pressetelefonen:
62 33 33 33
Alle henvendelser fra
media kan henvises til
sykehusets pressetelefon,
som da vil håndtere
forespørselen i samråd
og etter avtale med akuttmottaket / vakthavende
lege.
Tjenesten er bemannet
hele døgnet.
På tur med ambulansen:
Med BLÅLYS langs E6
De skal redde liv. Samtidig kan de være til hinder for dem som skal redde liv.
De siste årene har det blitt stadig flere kilometere med midtdeler langs E6 i de to fylkene
våre. Hva betyr dette for utrykningskjøretøyene? Og hvordan skal jeg som bilist opptre når
det kommer utrykningskjøretøyer bak meg på strekninger med midtdeler?
Av: Line Fuglehaug
Som pendler mellom sykehusene i Innlandet har
undertegnede stilt seg dette spørsmålet flere ganger
den siste tiden. Det er ikke til å unngå at stressnivået stiger når blålysene dukker opp i speilet, og
det er autovern på begge sider av kjørebanen. I håp
om å bli tryggere i slike situasjoner inviterte jeg
meg selv til å bli med på øvelseskjøring med ambulanse. Det ble en tankevekkende og ikke minst
lærerik tur.
Oppmerksomhet
Til mitt forsvar; det fantes ikke midtdelere da jeg
tok førerkortet. Ikke rundkjøringer heller, for den
saks skyld. Men etter fire timer med blålys rundt
Mjøsa erfarte jeg at det ikke bare er jeg som har
noe å lære. Heller ikke bare kvinnfolk og gamle
menn med hatt. Jeg registrerte også at utfordringene ikke bare var knyttet til midtdelere. Det er
langt flere hinder i trafikken enn det.
Blålys gjør noe med mange, og mange dårlige
Side 4
si
| magasinet 5/2015
vurderinger blir gjort i møter med utrykningskjøretøy. Hvorfor blir vi som sjåfører stresset
av blålys og sirener? Undervisningsansvarlig for
utrykningskjøring i Sykehuset Innlandet, Harald
Balke, har ikke noe bedre svar på det enn at det er
en refleks hos oss alle.
– Alle reagerer forskjellig, men i utrykning forsøker vi alltid å opptre på en måte som ikke skal
stresse bilistene. Uoppmerksomme bilister er den
aller største utfordringen for utrykningskjøretøyene. Det er avgjørende for oss at de som ferdes i
trafikken har fokus på trafikkbildet, og følger med
både foran og bak. Hensikten med blålys og sirener er kun å tiltrekke trafikantenes oppmerksomhet, ikke skremme eller stresse, sier han.
Kontakt
Allerede få meter etter avgang fra sykehuset på
Gjøvik får jeg et innblikk i hva han mener.
– Nå holder vi god avstand til bilen foran, helt
Bil to: Her kjører bilen med tilhenger forbi
forankjørende bil, som har kjørt til side for
å slippe fram ambulansen. Dette omtales
som bil to-situasjoner, der bilen bak den
som viker ikke er oppmerksom på utrykningskjøretøyet, og dermed skaper farlige
situasjoner.
til vi får tydelig tegn på at den har sett oss. Vi slår
på sirenene i god tid før lyskryss og rundkjøringer,
slik at de som er i krysset hører oss før vi kommer,
forklarer Balke på vei gjennom sentrum. Få minutter senere er vi på E6, og sirenene slås av.
– Som hovedregel bruker vi kun sirener når vi
er i svært trafikkerte områder, eller ikke får kontakt med forankjørende kun ved bruk av blålys,
sier han. Vi kommer oss greit forbi de første bilene
nordover mot Mjøsbrua, men så senkes farten.
– Der ser vi en typisk bil to, utbryter Balke. Jeg
rekker så vidt å spørre hva bil to betyr, før bil to
legger seg ut og kjører forbi bilen foran seg, som
har blinket til siden for ambulansen.
– Bil to kaller vi bilene som ligger bak en som
har gitt tegn til å ha sett oss. Hvis vi kjører forbi
uten å ha kontakt med bil to kan det lett oppstå
farlige situasjoner slik som nå, når den velger å
kjøre forbi bilen foran uten å ha sett oss. Vi foretar
ikke forbikjøringer uten å være sikre på at vi har
kontakt med dem vi skal passere, samt møtende
trafikk hvor det også kommer såkalt bil to. Vi holder også god avstand til bilene foran, både for å
få god oversikt framover, og for at bilistene ikke
skal føle at vi presser dem, sier han. Det er stadig
flere ting som stjeler sjåførers oppmerksomhet,
og Balke forteller at både bruk av mobiltelefoner,
hodetelefoner eller ørepropper med musikk er et
økende problem.
Gi tegn
For at ambulansesjåførene skal vite at bilistene har
sett dem, er det viktig at de får tydelige tegn på
dette.
– Blinklys er det beste verktøyet for å signalisere at man har sett ambulansen. Hvis både bilene
foran, og møtende trafikk, signaliserer med blinklyset at de har sett oss, gir det god trygghet for
ambulansesjåførene. Dette blir også oppfattet raskere, enn hvis bilistene kun legger seg ut til siden
eller bremser opp, uten å bruke blinklys. Mange
Side 5
si
| magasinet 5/2015

Midtdeler: Undervisningsansvarlig
for utrykningskjøring i Sykehuset
Innlandet, Harald Balke, sier det
ikke finnes noen fasit på hvordan
utrykningskjøretøy skal komme seg
raskest fram på strekninger med
midtdeler, og skulle gjerne sett at
SOS-lommene kom hyppigere, var
tydeligere skiltet, med større og mer
markante skilt, og gjerne også ett i
forkant av lommen.
blinker også med fjernlys for å gi tegn til at de har
sett oss, men det oppfatter ikke bilene som kommer bak dem, sier Balke. Blinklyset er også nyttig
på strekninger det er vanskelig å legge seg til side,
som for eksempel der det er midtdeler.
– Vi forventer ikke at bilistene skal vike på steder der det er vanskelig eller umulig å legge seg til
siden, men ved likevel å gi et signal med blinklys
får vi beskjed om at føreren er oppmerksom på oss
og vil vike når anledningen byr seg, sier han.
Ingen fasit
Når den pågående utbedringen av E6 er ferdig
vil det være om lag 75 kilometer med midtdeler
på den 165 kilometer lange strekningen mellom
Hamar og Otta, inkludert kortere strekninger med
firefeltsvei. På strekninger med midtdeler gjør ambulansen hele tiden en vurdering om bruk av blålys
og sirener.
Utrykningskjøretøyene forventer ikke at du skal legge deg til siden
med mindre du er trygg på at det er nok plass til å passere.
– Trafikkbildet avgjør om vi vil spare tid ved å
bruke blålys for å passere forankjørende. Er det
lang kø, kan det ofte lønne seg å følge flyten i trafikken, fordi farten kan bli redusert når mange
bremser opp og det ikke er mulig å legge seg langt
nok til side. Ved mindre trafikk sparer vi tid ved å
signalisere med blålys at vi ønsker å komme forbi.
Noen steder er det imidlertid lite plass til å legge
seg ut, og vi forventer ikke at bilistene skal gjøre
det hvis de ikke er komfortable med det. Bilistene
bør da gi tegn på at de er oppmerksomme på oss,
og kjøre ut ved første SOS-lomme. Hvis den er fylt
opp kjører du raskt til neste. Det finnes altså ingen
fasit på hva som er det rette å gjøre her. Det bilistene ikke bør gjøre er å bremse ned på steder der
det er umulig for oss å komme forbi, sier Balke.
Han legger også til at det er svært viktig at bilister
som vil hjelpe utrykningskjøretøy forbi på vanlig
tofeltsvei senker farten når de legger seg til siden.
– Hvis ikke farten senkes når bilistene legger seg
til siden får vi unødig lang forbikjøringstrekning,
noe som kan skape svært farlige situasjoner, sier
han.
Sikkerhet
Sykehuset Innlandet har i dag 52 operative ambuSide 6
si
| magasinet 5/2015
Viktig trening: Steinar Dokken (t.v) kjører daglig ambulanse i Valdres, mens Marius Grønvold (t.h) er stasjonert ved ambulansestasjonen på
Dokka. De fikk god veiledning av opplæringsleder Harald Balke.
lanser, som i 2014 kjørte til sammen 3,9 millioner kilometer. Av om lag 59.000 oppdrag var i
overkant av 14.000 såkalt røde, det vil si utrykning med blålys. Årlig utdannes rundt 35 nye
ambulansesjåfører i Sykehuset Innlandet. Ifølge
Harald Balke er det åtte ganger farligere å kjøre
utrykning enn å kjøre vanlig med ambulansen
uten signaler. Da er det godt å vite at ambulansene i Sykehuset Innlandet har passert 12 millioner kjørte kilometer de siste årene uten alvorlige
skader på pasienter eller personell.
– God opplæring og mye trening er viktig for å
gi sjåførene den tryggheten og kompetansen som
skal til for å ivareta sikkerheten både for pasienter, trafikanter, kollegaer og seg selv, sier Balke,
og legger til at de får enkelte tilbakemeldinger fra
publikum som lar seg irritere over øvelses kjøring.
– Noen reagerer på at vi kjører utrykning med
blålys og sirener uten at det er reelle situasjoner
som krever det. Heldigvis er dette svært få. Slik
trening er helt avgjørende for vårt personell, sier
han.
Treningen akkurat denne dagen var kanskje
mest nyttig for undertegnede. Min trygghet er
også et bidrag til andres sikkerhet. Jeg har sett
(blå)lyset.
TIPS TIL BILISTENE
n
Bruk blinklys for å signalisere at du har sett utrykningskjøretøyet.
n
Bruk speilene, vær oppmerksom på trafikkbildet både forover og bakover.
n
Kjør til siden så snart det er mulig, der det er plass nok for begge kjøretøy.
n
Ikke stans eller reduser farten rett før sving eller på bakketopper, uten fri sikt for ambulansen.
Senk markert hastigheten hvor utrykningskjøretøyet kan passere.
n
Behold roen, vurder situasjonen før du handler.
n
Ikke bruk mobiltelefonen mens du kjører!
Side 7
si
| magasinet 5/2015
Lederprisen 2015:
Med hånda på rattet
Det manglet ikke på advarsler da Ellen Henriette Pettersen i 2012 takket ja til stillingen som
avdelingssjef ved kirurgisk avdeling ved sykehuset på Lillehammer. Avdelingen sto da brått i
en situasjon uten leder. Tre år senere er hun tildelt Sykehuset Innlandets lederpris for 2015.
Av: Line Fuglehaug
Årets leder: Administrerende
direktør Morten Lang-Ree sto for
overrekkelsen av Lederprisen 2015
til Ellen Henriette Pettersen under
lederkonferansen i september.
– Samtidig som hun krever mye av andre, krever hun også mye av seg selv, sa administrerende
direktør og juryleder Morten Lang-Ree, da han
overrakte prisen under Sykehuset Innlandets årlige lederkonferanse i september.
Har ikke angret
Til tross for de mange advarslene var det oppfordringen om å søke stillingen som veide tyngst da
Ellen Henriette Pettersen overtok avdelingssjefstolen.
– Jeg var redd jeg ikke hadde nok tyngde og
«pondus» til å ta lederjobben. Det var tross alt bare
tre år siden jeg var ferdig spesialist, og jeg hadde
kort fartstid som seksjonsoverlege ved sykehuset,
sier hun.
Hun har imidlertid ikke angret på valget, og mye
tyder på at man kommer minst like langt med et
smil og godt humør som med «pondus». Selv om
hun utvilsomt må være både streng og tydelig som
leder av en så omfattende avdeling, er hun nok
mest kjent for smilet.
– Det er ingen grunn til ikke å smile. Jeg leder
en fantastisk avdeling, og er stolt av alt vi får til
sammen. Selv om det var mørke skyer over avdelingen da jeg tok over, var grunnlaget solid. Når
vi nå ser gode resultater med reduserte ventetider,
færre fristbrudd og bedre pasientflyt er det mange
som har æren for det. Vi hadde ikke vært i stand
til å få gjennomført så mange gode prosesser hvis
ikke grunnlaget var lagt på forhånd, sier Pettersen.
Betyr mye
Da Lederprisen 2015 skulle deles ut var det ikke
i Ellen Henriette Pettersens tanker at det var hun
som skulle ropes opp på scenen.
– Jeg ble fullstendig tatt på senga, og hadde ikke
den minste anelse om at jeg engang var nominert,
sier Pettersen, uten å skjule gleden over å få prisen.
– Det betyr veldig mye for meg. Det betyr også
mye at så mange kollegaer, både i egen avdeling, i
divisjonen og ellers i Sykehuset Innlandet, har uttrykt glede over tildelingen og stolthet av å jobbe
her, sier hun, og tror prisen er til inspirasjon både
for seg selv og andre. For det er tøffe tak i hverdagen.
– Det blir mindre penger og flere pasienter. Det
tvinger oss til å jobbe annerledes og mer effektivt,
samtidig som vi skal ha fokus på kvalitet i pasientbehandlingen. De økonomiske utfordringene tvinger oss til å finne nye løsninger. Vi kjøper ikke en
gang nye kulepenner, ler Pettersen, og legger til en
viktig detalj.
– Hvis vi ikke klarer å holde de økonomiske
rammene, mister vi tilbud. Det er ikke ønskelig
verken for oss eller pasientene, sier hun.
Utfordringer
Økonomiske krav mot faglig forsvarlighet er et
kjent tema, som har fått mye oppmerksomhet
både lokalt og nasjonalt den siste tiden. Debatten
er interessant mener Pettersen.
– Det er lett å kaste brannfakler inn i den disSide 8
si
| magasinet 5/2015
Stolte av sjefen: Ansatte ved
kirurgisk avdeling løfter stolt fram
sjefen etter velfortjent pris.
kusjonen. Dette er kanskje en, smiler hun, mens
hun antyder at vi her i landet har vært bakpå med
å organisere helsevesenet vårt effektivt.
– Andelen helsepersonell i Norge verken vil
eller kan øke i samme takt som antall pasienter.
Da vil en fjerdedel av befolkningen måtte jobbe i
helsevesenet om få år, og det vil ikke være bra for
samfunnet for øvrig. Da må vi løse det på andre
måter. Konkurransen om pasientene endrer seg
også. I høst lanseres fritt behandlingsvalg, som
gjør at pasientene selv i langt større grad kan velge
behandling ut fra kvalitet og tilgjengelighet. Da må
vi innrette oss slik at det blir attraktivt å velge oss.
Den interne konkurransen i foretaket er en like
stor utfordring, ved at vi også internt i Sykehuset
Innlandet må kjempe om de samme pasientene,
mener Pettersen. Hvordan sykehusstrukturen i
Innlandet skal se ut i framtiden har hun imidlertid
ikke tatt endelig standpunkt til.
– Vi må forberede oss på endringer. Jeg har tillitt til den prosessen som pågår, og at den vil gi
oss gode svar på hva som vil være til det beste for
pasientene, sier hun.
Duracellkanin
– Blir du ikke frustrert over alle utfordringene ved
å stå midt mellom de økonomiske forpliktelsene
som leder og de faglige kravene fra fagmiljøet?
– Jeg forholder meg til budsjettkravene, men
holder samtidig fokus på kvalitet. Jeg har en
sterk lojalitet begge veier, og tror mye handler
om innstilling. Der andre mener begeret er halvtomt pleier jeg å si at det er halvfullt. Der det er
utfordringer er det alltid også muligheter. Ved å
erkjenne og se de utfordringene som kommer, kan
vi ligge i forkant og forberede oss på endringer
som må komme. Hvis vi klarer å ha en hånd på
rattet, og komme med forslag til tiltak og utforme
dem selv, har vi langt større mulighet til å påvirke
prosessene og legge til rette for kommende omstillinger, sier Pettersen.
Det er lange arbeidsdager og lite fri. Selv om
avdelingssjefstillingen krever sine timer, har hun
også valgt å ha poliklinikk en dag i uka.
– Hver torsdag har jeg poliklinikk. Jeg syns det
er viktig både for å ha nærhet til faget og til fagmiljøet, sier hun. Jobben som tobarnsmor tar også
litt tid.
– Jeg prioriterer selvfølgelig tid til ungene også.
I høstferien ble det en hel uke på hytta med dem.
Hjemme bærer det imidlertid litt preg av mine
lange arbeidsdager. Det står fortsatt en eske med
regntøy etter forrige hyttetur i gangen, avslører
hun.
– Men en avdelingssjef på kirurgisk avdeling,
som nylig er tildelt Lederprisen 2015 har vel vaskehjelp?
– Jeg har faktisk ikke tatt meg tid til å engasjere
noen, ler hun.
Side 9
si
| magasinet 5/2015
Lederprisen:
Det var 17 nominerte til årets
lederpris. Prisen ble delt ut for
tredje gang.
Tidligere vinnere:
2013: Tom Eidlaug,
avdelingssjef DPS Kongsvinger.
2014: Lillian Mistereggen,
avdelingssjef ved medisinsk
sengepost 2AB på Gjøvik og
Gyda Jenssen, seksjonsleder ved
avdeling for renhold og tekstil på
Hamar.
Overrasket: Ingvild Sønsteli Aasen
ble overrasket med offisiell åpning
av pasientrommene hun har tatt
initiativet til oppussing av, mens hun
selv var innlagt ved avdelingen.
Nytt og flott:
Flere nye ungdomsrom
Hovedpersonen selv ble bokstavelig talt tatt på senga, da to nyoppussede rom ble offisielt
åpnet ved barne- og ungdomsavdelingen på Lillehammer i september. Initiativtakeren Ingvild
Sønsteli Aasen var nemlig innlagt ved avdelingen og akkurat våken etter narkose, da snora
skulle klippes.
Av: Line Fuglehaug
For under ett år siden kunne Ingvild invitere til
åpning av et nytt ungdomsrom ved barne- og
ungdomsavdelingen, etter å ha satt i gang en innsamlingsaksjon. Hennes «Prosjekt ungdomsrom»
fikk enorm oppslutning, og resulterte både i et
fantastisk nyoppusset oppholdsrom for ungdom
ved avdelingen, samt pris for årets initiativtaker
på den direktesendte prisutdelingen «Norske helter» på TVNorge.
Side 10
si
| magasinet 5/2015
Overrasket
Det har gått halvannet år siden Ingvild fikk påvist
akutt lymfatisk leukemi. Fortsatt gjenstår mange
måneder med behandling. Denne tirsdagen har
Ingvild fått sin faste dose cellegift. Hun har akkurat våknet fra narkosen da seksjonsoverlege Anne
Kirsti Høgåsen beordrer henne ut av sengen og
ber henne ta seg en tur på gangen. Døra er imidlertid sperret med rosa silkebånd. På gangen venter
en stor gjeng med inviterte gjester, både fra avdelingen og sykehusledelsen, flagg, kaffe og kaker.
– Du har gitt oss så mange positive overraskelser
at nå var det på tide at vi fikk overraske deg, sa
Høgåsen, før Ingvild fikk klippe snora og offisielt
åpne sitt eget pasientrom.
To nye rom
Etter åpningen av ungdomsrommet i fjor satte Ingvild seg som mål å fortsette prosjektet med mer
tilrettelegging for unge pasienter, både ved eget og
andre sykehus. Pengegavene fortsetter å strømme
inn til prosjektet, og Ingvild har mange ønsker og
planer for bruken. I tillegg til pengegavene har det
vært stor giverglede fra næringsliv og bedrifter,
til utstyr og inventar. En annen positiv effekt er
at engasjementet også ser ut til å ha smittet over
på sykehusadministrasjonen. Da Ingvild i vår bestemte seg for å bruke av de innsamlede midlene
til å pusse opp et par pasientrom ved barne- og
ungdomsavdelingen på Lillehammer, bestemte divisjon Eiendom og internservice nemlig å ta regningen selv. Utformingen er det imidlertid Ingvild
som har stått for.
– Jeg har fått veldig frie tøyler og har kun vært
nødt til å forholde meg til noen få begrensninger
innen materialvalg, der det må tas hensyn til spesielle krav til rengjøring, forteller Ingvild.
Ugjenkjennelig
I de to nyoppussede pasientrommene er det bare
utsikten over Lillehammer som er til å kjenne igjen.
Det som før var to enkeltrom, med felles bad i en
mørk gang, er nå gjort om til to rom med et stort,
lyst og flislagt bad på hvert av rommene. Deler
av veggene har fått dekorativ tapet og rommene
har fått moderne lamper i taket med dimmere og
varm belysning. Alle de frammøtte uttrykte stor
begeistring for resultatet, og hovedpersonen er
svært tilfreds.
– Det har blitt skikkelig koselig, men det gjenstår fortsatt litt småtteri med innredning. Jeg jobber med å bestille nye møbler og gardiner nå og
det tror jeg blir veldig bra, sier en fornøyd Ingvild.
Positiv erfaring
– Dette er bare et bevis på at dere kan hvis dere
vil, var Ingvilds klare beskjed til frammøtte representanter fra sykehusledelsen, og viste til at de
både fant penger og gjennomførte arbeidene på
svært kort tid gjennom sommeren. De frammøtte
erkjente at prosjektet hadde gått lettere å gjennomføre enn fryktet, og at det er en positiv erfaring å ta
med seg at det er mulig å gjøre litt av noe, selv om
det ikke finnes penger til å oppgradere alt.
De to nyoppussede rommene vil i hovedsak
Fornøyde: Avdelingssykepleier Gina Marie Brendløkken (t.v.) og seksjonsoverlege Anne Kirsti Høgåsen er imponert
over hvordan Ingvild har valgt å innrede de nye pasientrommene.
være forbeholdt unge pasienter med lange opphold, men ellers brukes etter behov og kapasitet.
Mange planer
Ingvild er nå i full gang med skoleåret ved Vinstra
videregående skole. Ingvilds aller største prosjekt
videre er å bli helt frisk, men når kreftene tiltar og
sykdommen er historie har hun mange drømmer
for nye prosjekter.
– Jeg håper alle sykehus vil ha større fokus på å
legge til rette for unge pasienter framover. Ungdom er verken barn eller voksne, og ved å ha bevissthet på dette kan mye gjøres for å legge til rette
for denne pasientgruppen under sykehusopphold.
Med innredning og møbler kan sykehusmiljøet
gjøres om til et langt triveligere sted å være, med
litt rom for privatliv og besøk av venner, mener
Ingvild. Hun bistår gjerne andre helseforetak med
både ideer, innspill, utforming og finansiering,
dersom det er interesse for å innrede egne ungdomsrom.
Du kan lese mer om Ingvilds engasjement på hennes blogg http://ingvildsaa.blogg.no/
Side 11
si
| magasinet 5/2015
Nye bad: De nyoppussede rommene
har fått nye og moderne bad.
Ambulansestasjonen på Flisa:
Flyttet inn i nye lokaler
I begynnelsen av september var det innflytningsklart ved den nye ambulansestasjonen på Flisa. Et par uker tidligere tok de ansatte ved ambulansetjenesten i Åsnes i bruk de nye lokalene.
Av: Line Fuglehaug
Ambulansestasjonen er en av i alt 29 ambulansestasjoner i Sykehuset Innlandet.
Hjemmekoselig
De nye lokalene er innredet med både stue, kjøkken, soverom og garderober.
– Skikkelig hjemmekoselig, er tilbakemeldingen
fra de ansatte, som er veldig fornøyd med resultatet. De sju ansatte tilbringer mye tid på stasjonen,
med vakter ett døgn om gangen, og helgevakter fra
fredag til mandag. Ambulansestasjonen er også utstyrt med egen garasje, noe de ansatte setter ekstra
pris på.
Hjemmekoselig: De ansatte ved ambulansestasjonen på Flisa trives godt i nye lokaler. I sofaen (f.v.) lærling Sara Dårstad Jacobsen,
ambulansearbeider Mina Rognlien og ambulansearbeider Vegard
Dybvad. (Foto: Dag Sagen)
Side 12
si
| magasinet 5/2015
Garasje: Ambulansearbeiderne setter stor pris på at ambulansen
nå får plass innendørs, når vinteren står for døra. (Foto: Dag Sagen)
– Det gir oss isfri bil til vinteren!
Avdelingssjef for ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet, Odleif Bakken, er glad for at de
ansatte nå har fått nye lokaler.
– De hadde dårligere lokaler med lite plass tidligere. Det er viktig for trivselen å ha lokaler det er
hyggelig å være i, sier han.
Færre ulykker
De ansatte ved ambulansetjenesten i Åsnes hadde i
fjor 1.400 oppdrag, og kjørte til sammen 93.000 kilometer. De fleste turene er transportoppdrag med
forflytning av pasienter mellom sykehus. Ifølge de
ansatte har det vært en positiv utvikling med færre
utrykninger til ulykker.
Det er Åsnes kommune som har stått for byggingen av ny ambulansesentral, der Sykehuset
Innlandet er leietaker. Ordfører Ørjan Buen sto
for den offisielle åpningen av ambulansesentralen.
Han slo fast at det hadde vært lite diskusjon rundt
investeringen, og at det har stor verdi å ha ambulansetjenesten i kommunen.
– Ambulansepersonellet er våre røde engler, sa
han.
Gavedryss: Aune Sand overrakte
flere av Marianne Aulies malerier til
sykehusdirektør Dagny Sjaatil og de
ansatte Trine Elg Haarseth, Jeanette
Malnes, Mona Sværen og Ruth
Svarstad.
(Foto: Anita Krok, Glåmdalen)
Fargerike gaver:
Aulie-kunst til sykehuset
Sju malerier fra kunstneren Marianne Aulie
pynter nå opp ved sykehuset på Kongsvinger.
Kunstverkene, til en verdi av 100.000 kroner,
ble overrakt av hennes samboer Aune Sand i
september, som en gave til sykehuset.
Bakgrunnen for gaven er takknemlighet for behandlingen Sands venn Øystein Westre fikk da han ble
alvorlig syk i sommer.
– Det sto om livet da jeg brått ble syk like etter
åpningen av den store Vebjørn Sand-utstillingen på
Kongsvinger. Jeg fikk livreddende behandling her på
sykehuset, og er svært takknemlig, sa en rørt Øystein
Westre, da han overrakte gaven sammen med vennen
Aune Sand.
Takket ansatte
Flere ansatte som hadde vakt den kvelden Westre
kom til akuttmottaket var til stede under overrekkelsen. Gleden over gaven var stor, og de ansatte gleder
seg til å se kunstverkene på veggen.
– Man blir så glad av å se på Marianne Aulies bilder, uttrykte flere. Det kom også for en dag at Aune
Sands kultbok «Jordbærmus» har vært gjenstand for
hyppig høytlesning på vaktrommet.
– Du kan tro vi har fnist mye, avslørte de ansatte,
til stor latter fra forfatteren selv. De ansatte benyttet
anledningen til å sikre seg «selfies» med Aune Sand.
Øystein Westre avsto høflig fra fotograferingen.
– De har nok bilder av meg her på sykehuset, nemlig røntgenbilder, spøkte han.
Ulike motiver
De sju maleriene er alle orginaler malt av Marianne
Aulie. Aulie selv kunne ikke være til stede under
overrekkelsen da hun var i New York på jobb. Aune
Sand sørget imidlertid for at samboeren fikk ta del i
overrekkelsen via mobiltelefonen, og dermed bekreftet at gaven ble godt mottatt. Divisjonsdirektør ved
sykehuset på Kongsvinger Dagny Sjaatil uttrykte
stor takknemlighet.
– Vi er så glade for denne storslåtte gaven. Nå skal
vi vurdere nøye hvor de ulike maleriene skal henge,
og jeg kan love at alle skal henges på steder der så
mange som mulig får se dem, sier hun. Maleriene har
alle ulike motiver med livsglade mennesker, vakre
kvinner, en liten elefantunge og de velkjente klovnene som har blitt Aulies varemerke.
Side 13
si
| magasinet 5/2015
Av: Line Fuglehaug
Mobilt akutteam Gjøvik:
Har passert 600 alarmer
Som et av de første sykehusene i landet innførte sykehuset på Gjøvik i 2009 en ordning med
mobilt akutteam, MAT. Teamet består av vakthavende medisinsk eller kirurgisk lege, anestesilege og intensivsykepleier, og rykker ut til avdelinger i sykehuset ved kritisk endring i tilstand
hos innlagte pasienter.
Av: Line Fuglehaug
I september passerte teamet på Gjøvik 600 utkallinger siden oppstart. Det ble markert med en oppmerksomhet til alle sykehusets avdelinger.
Økt trygghet
De fleste sykehus har såkalte stansteam som kan
tilkalles ved akutte situasjoner, som hjerte- eller
Oppmerksomhet: Sykepleier Leisiane Østeng ved kirurgisk avdeling
post 3A, varlet MAT-utkall nummer
600, noe som ble markert med diplom og konfekt til alle ansatte på
posten.
respirasjonsstans. Mobile akutteam skiller seg fra
disse ved at de kan tilkalles tidligere, og dermed
bidra til å forebygge hjertestans.
– MAT er et lavterskeltilbud. Alle sykehusets
avdelinger kan tilkalle akutteamet ved bekymring
for pasientenes tilstand, forteller fagsykepleier ved
intensivavdelingen på Gjøvik, Per Ivar Myhre.
Han sier målet med teamet er å fange opp dårlige
pasienter på et tidlig stadium, redusere dødsfall og
antall hjertestans.
– Teamet bidrar også til å skape større trygghet for både postpersonalet og pasienter. I tillegg
styrker det samarbeidet mellom sengepostene og
intensiv- og overvåkningsavdelingen, mener han.
Teamet har også bistått når pasienter, pårørende
eller andre besøkende til sykehuset har blitt akutt
syke på ulike steder i eller rundt sykehusbygningen. Etter at Gjøvik startet opp med mobilt akutteam, har også andre sykehuset i Innlandet etablert
tilsvarende ordringer. Også andre helseforetak har
vist interesse for systemet, etter at sykehuset på
Gjøvik har presentert dette på ulike fagsamlinger.
Stabil bruk
Ved tilkalling av mobilt akutteam vil vakthavende
medisinsk eller kirurgisk lege, anestesilege og intensivsykepleier møte ved den aktuelle avdelingen
innen kort tid. Postsykepleier bistår i arbeidet
rundt pasienten.
– Fra oppstarten sommeren 2009 og fram til
september i år har tilkallingsfrekvensen vært relativt stabil, med i underkant av 100 varslinger
årlig, forteller Myhre. Det vil si om lag 9,6 utkall
per 1.000 innleggelser i sykehuset. De medisinske
avdelingene med tilhørende poliklinikker har 53
prosent av tilkallingene, kirurgiske avdelinger med
poliklinikker har 31 prosent, mens utkallelser til
Side 14
si
| magasinet 5/2015
Gode erfaringer: Intensivsykepleier
Per Ivar Myhre (t.v.), Viktor Haugom,
nå lektor ved Høgskolen i Gjøvik, og
seksjonsoverlege Dag Frode Kjernlie,
forteller at rutinene for bruk av mobilt akutteam er godt innarbeidet og
fungerer svært godt etter seks års
drift på Gjøvik.
600 MAT: For å markere passeringen av 600 utkallinger ble det
satt fram spesiallaget sjokolade til
ansatte.
andre steder i sykehuset utgjør 16 prosent. 52 prosent av pasientene har blitt værende på sengepost
etter tilsyn av mobilt akutteam, mens 45 prosent
er overflyttet til intensiv-/overvåkningsavdelingen
for videre behandling. For tre prosent er behandling avsluttet og lindrende tiltak igangsatt. Det er
flest tilkallinger på dagtid. I gjennomsnitt bruker
teamet 20 minutter på hvert utkall. Statistikken
viser at de fleste tilkallingene skjer på bakgrunn
av bekymring for pasientenes tilstand, kombinert
med respiratorisk årsak på de medisinske avdelingene. På de kirurgiske postene er det overvekt
av sirkulasjonsrelaterte årsaker.
Større gevinst enn kostnad
Seksjonsoverlege Dag Frode Kjernlie var primus
motor for ordningen ved oppstarten av mobilt
akutteam i 2009, sammen med Viktor Haugom,
som da jobbet som intensivsykepleier ved sykehuset. De mener ordningen har innfridd forventningene.
– Det er vanskelig å måle konkret hvilke utslag
MAT har gitt med tanke på for eksempel reduksjon i antall hjertestans, dødelighet eller liggedøgn, men all erfaring tilsier at ordningen redder
liv. Tryggheten MAT gir for pasienter og personalet er også viktig, sier Kjernlie. De jobber hele
tiden med å utvikle ordningen, og gjennomfører
fortløpende opplæring av nyansatte og oppfriskningskurs og repetisjon for ansatte. Haugom, som
i dag jobber som lektor ved Høgskolen på Gjøvik,
gjennomførte i 2011 en masteroppgave der 74 sykepleiere ble intervjuet om mobile akutteam. Der
gikk det tydelig fram at personalet anser MAT
som et viktig bidrag til økt trygghet i arbeidet
med akutt syke pasienter. MAT er nå også tema
i sykepleierutdannelsen ved høgskolen. En annen
positiv side ved MAT er at det er lave kostnader
knyttet til ordningen.
– Utover opplæring krever mobile akutteam
minimale økonomiske ressurser. Kostnadene er
uansett mye lavere enn gevinsten det gir både for
ansatte og pasienter. Grunntanken med MAT er å
utnytte de tverrfaglige ressursene som er tilgjengelige i sykehuset, og dra nytte av den kompetansen
som til en hver tid er på vakt, sier Kjernlie.
Side 15
si
| magasinet 5/2015
HLR-koordinator i Sykehuset Innlandet:
Ønsker oversikt over instruktører
Er du en av mange som driver med opplæring innen hjerte- og lungeredning i Sykehuset
Innlandet? Da ønsker HLR-koordinator Torgeir Østenengen kontakt med deg. Han er
oppnevnt som HLR-koordinator i Sykehuset Innlandet og representerer foretaket i nasjonalt
koordinatorforum for hjerte-lungeredning.
Av: Line Fuglehaug
Vil samle kompetansen: HLR-koordinator Torgeir Østenengen tror
det gjennomføres mye og god opplæring i hjerte- og lungeredning i
Sykehuset Innlandet i dag, og ønsker en oversikt over opplæringsmiljøet for å dele kompetanse.
Nasjonalt HLR-koordinatorforum ble etablert i
2013 og består av utnevnte representanter for helseforetakene. Målet er å samle fagpersoner med
ansvar for organisering og opplæring av sykehuspersonell i hjerte- og lungeredning og utveksle erfaringer på tvers av foretakene.
Mangler oversikt
Torgeir Østenengen ønsker å jobbe for at opplæring og trening på hjerte-lungeredning blir satt i
system, at allerede god kunnskap vedlikeholdes og
utnyttes, og at ny og forskningsbasert kunnskap
implementeres.
Side 16
si
| magasinet 5/2015
– Utfordringen er at jeg per i dag bare har ti
personer på min liste over hvem som driver
med HLR-opplæring i Sykehuset Innlandet.
Med så mange ansatte, i så mange divisjoner og
avdelinger, er jeg helt sikker på at det reelle tallet er langt høyere, sier Østenengen. Han ønsker
derfor kontakt med alle som har slikt opplæringsansvar, for å få utarbeidet en fullstendig oversikt.
Oppdatert kunnskap
Ved å få oversikt over HLR-instruktører i Sykehuset Innlandet, håper Østenengen at kompetansen kan utnyttes på best mulig måte.
– Ved å samle den kompetansen vi har kan vi
dele og utvikle vår kunnskap, og sikre at opplæringen blir standardisert og systematisert. Vi kan
arrangere felles møtepunkter og kurs, og dra nytte
av hverandre, sier han. Norge ligger i dag langt
framme innen hjerte- og lungeredning, men har
ifølge Østenengen fortsatt et forbedringspotensial.
– Årlig rammes over 2.500 mennesker av hjertestans i Norge og rundt 2.000 av disse overlever
ikke. Kompetansekravene til hjerte- og lungeredning er likevel ikke like store som før, og det er
i dag mer tilfeldig både hvem som får opplæring
og hvilken opplæring de får. Det er viktig å sikre
god og lik opplæring til alle helsearbeidere, uansett stilling og profesjon, mener Østenengen. Han
viser også til at det stadig kommer nye retningslinjer og metoder, som er viktig å implementere i
det lokale opplæringsarbeidet.
– For å sikre at alle som driver med slik opplæring får informasjon og innføring i nye metoder og retningslinjer, vil det være verdifullt å
samle dette miljøet også i Sykehuset Innlandet,
sier han, og oppfordrer instruktører i de ulike
divisjonene til å kontakte han på mailadressen
torgeir.ostenengen@sykehuset-innlandet.no, med
informasjon om arbeidssted og hvilken avdeling
opplæring gis på.
Nye lærlinger: Opplæringskontoret for lærlinger i Sykehuset
Innlandet oppfordrer alle til å ta
godt imot høstens nye lærlinger,
som nå er utplassert i ulike
divisjoner og avdelinger.
Første i Innlandet:
37 nye lærlinger
Siste dagen i august hadde 37 nye lærlinger
sin første dag i Sykehuset Innlandet.
Til sammen har sykehuset nå 79 lærekontrakter i tre lærefag, ambulanse, helsefag
og institusjonskokk.
Lærlingene er fordelt på 24 læresteder i Sykehuset
Innlandet. 18 av årets lærlinger er mellom 18 og
20 år, mens resten er over 20.
– Vi får stadig flere eldre lærlinger, og flere av
årets kandidater er mellom 30 og 40 år, forteller leder for Opplæringskontoret for lærlinger i
Sykehuset Innlandet, Birgitte Lunn.
Mye nytt
Det er mye å sette seg inn i for de nye lærlingene,
og det arrangeres derfor en egen felles oppstartsdag.
– Der deltar både veiledere og flere seksjonsledere, samt representanter fra ledelsen i Sykehuset Innlandet, for å gi lærlingene informasjon
om foretaket. Vi håper denne dagen bidrar til at
de blir litt kjent med den store organisasjonen
vår før de blir kastet ut i arbeidshverdagen, sier
Lunn. Årets nye lærlinger fordeler seg med 31
innen ambulanse, fem innen helsefag og en institusjonskokk. Tynset, som tidligere kun har hatt
lærling i ambulansefag, har i år for første gang
også lærlinger i helsefag.
Behov for læreplasser
Norge vil i framtiden ha mangel på fagarbeidere,
og det er fra myndighetenes side stort fokus på å
skaffe flere læreplasser. Blant annet er det innført
en merkeordning for godkjente lærebedrifter, for å
synliggjøre denne innsatsen. I Sykehuset Innlandet
har det de siste årene blitt lagt ned mye arbeid i å
øke antall læreplasser, og legge til rette for samkjøring og koordinering av lærlingetilbudet.
– Vi har blant annet opprettet en egen nettside
med informasjon om lærlingordningen i Sykehuset
Innlandet. Det er også utarbeidet et opplegg med
felles informasjon, opptak, administrative oppgaver
og kurs for veiledere og faglige ledere, for å styrke
tilbudet, forteller Lunn.
Gode resultater
Til sammen er det i år 33 lærlinger i Sykehuset Innlandet som skal avlegge fagprøve.
– Så langt har 30 lærlinger tatt fagprøve i år, og
av disse har 27 bestått. Ni av dem fikk også resultatet meget godt, forteller en fornøyd Birgitte Lunn.
Hun mener det er viktig at Sykehuset Innlandet
utdanner gode lærlinger.
– Sykehuset Innlandet er en stor samfunnsaktør
og det er viktig at vi legger til rette for å gi god opplæring i de fagene som er aktuelle for vårt foretak.
På den måten kan vi sikre oss god rekruttering av
fagarbeidere i framtiden, sier hun, og legger til at
det er viktig at læretiden blir positiv både for elevene og dem som har ansvaret for oppfølgingen i de
ulike seksjonene.
Side 17
si
| magasinet 5/2015
Av: Line Fuglehaug
Bisto flyktninger i Hellas:
– Jeg måtte gjøre noe
Mette Heimgard følte seg som maktesløst vitne til den syriske flyktningekatastrofen. Til daglig
jobber hun som sykepleier ved medisinsk avdeling på Hamar. Hun beskriver seg som generelt
engasjert, men til forskjell fra mange av oss har hun de siste ukene lagt ned en ekstra innsats
for å bidra.
Av: Line Fuglehaug
Bagasje: «– Marco Elsafadis foreldre
hadde full kontroll på den enorme
bagasjemengden. De to var limet i
gjengen vår, uvurderlige tolker og
ikke minst en viktig støtte når motet
sviktet hos oss andre, slitne etter opp
til 20-timers arbeidsdager.»
– Jeg følte et stort behov for å hjelpe. Jeg fant ut
at hjelpeorganisasjonene ikke er representert langs
strendene i Lesvos, der flyktningene kommer i
land med båt. Jeg bestemte meg derfor for å dra på
egenhånd. Jeg fant rett og slett ingen unnskyldning
for ikke å dra, sier hun.
Mini-team
Selv om planen var å dra alene, etterlyste Heimgard via internett andre som kunne tenke seg
å bli med. Responsen uteble ikke, og kort tid
senere var de blitt til et følge på fem. Iselin og
Ellen fra Vestlandet, samt foreldrene til den norske basketballspilleren Marco Elsafadi. I løpet
av få uker klarte de til sammen å samle inn rundt
150.000 kroner, i tillegg til store mengder klær
og utstyr.
– Pengene kommer hovedsakelig fra en håndfull venner av hver av oss. I tillegg har mange bidratt med klær og utstyr. Blant annet fikk jeg med
meg mye viktig medisinsk utstyr fra sykehuset
som kom svært godt med, forteller Heimgard.
Sterke inntrykk
Ved avreise fra Norge hadde reisefølge med seg 470
kilo bagasje, og under det ukelange oppholdet sørget
de for at flere hundre barn og voksne fikk tørre klær
når de kom i land fra den våte og kalde overfarten.
Heimgard forteller om mange og sterke inntrykk
under oppholdet.
Forsyninger: «Slike rasjoner med brød, vann, juice,
nutella og bananer kjøpte vi hver morgen. De innsamlede midlene ble også brukt til å kjøpe klær, tepper,
soveposer og telt.»
Side 18
si
| magasinet 5/2015
– Det mest overraskende er at det var minst like ille
som jeg hadde fryktet. Det er ingen ende på flyktningestrømmen. De som kommer er slitne, sultne og
tørste, og mange kommer også med store ubehandlede krigsskader. Vi hadde på langt nær mulighet til å
hjelpe alle, men vi opplevde en enorm takknemlighet
fra alle, også bare fordi vi var til stede, sier hun. Allerede nå er hun sikker på at det blir flere turer.
– Jeg kommer til å følge situasjonen nøye, og det
er ingen grunn til å tro at situasjonen skal bedre
seg med det første, sier hun. Her er Mette Heimgards egne bilder og betraktninger fra reisen til
Lesvos. Ønsker du mer informasjon om oppholdet
og arbeidet Mette og andre utfører i området kan
du melde deg inn i Facebookgruppen «Reisen til
Lesvos».
Overfylt: «- I helgene kommer
ekstra mange flyktninger, fordi
menneskesmuglerne da har fri fra
sine vanlige jobber. Det var til dels
kaotiske tilstander og langs en
strandlinje på om lag 400 meter kom
det her 10 båter med opptil 70 personer i hver, og 14 andre båter lå ute
i horisonten.»
«Etter å ha fått vann, mat og tørre klær hjalp flyktningene selv
til i arbeidet med å ta i mot andre, og utviste en imponerende
varme og styrke.»
Takknemlig: «Denne jenta er en av mange som fikk nye klær og
mat av oss. Et tørt barn gleder en hel familie. Jeg kommer aldri til å
glemme de mange varme barneklemmene og tårevåte takknemlige
mamma- og pappaøyne over hjelpen de fikk.»
Farlige klipper: «Kysten har lange strandlinjer, men også farlige klippeområder. I mørket ser ikke flyktningene hvor de kommer i land, og båtene mister ofte motorkraft i røff sjø. På dette bildet ser vi en båt som driver
mot land. To spedbarn falt ut av denne båten da den traff klippene, men ble raskt hentet opp av livreddere
og fraktet til sykehus av frivillige.»
Side 19
si
| magasinet 5/2015
I nyhetene siden sist
Hva skriver mediene om sykehuset vårt?
Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet
siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et
fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene.
GD • 11. september
Antallet konsultasjoner ved legevakter som dekker flere kommuner, har færre besøk enn andre.
Uavhengig av avstand geografisk avstand har de
interkommunale legevaktene opptil 53 prosent
færre pasientbesøk, viser en undersøkelse referert i
Dagens Medisin. Der det var 21 kilometer til legevakten, hadde interkommunale legevakter eller legevakter nær sykehus 185 konsultasjoner per tusen
innbyggere per år. Til sammenligning var antallet
konsultasjoner for enkeltstående legevakter 283.
– En mulig forklaring kan være at pasientene vurderes og prioriteres mer profesjonelt i et sykehusmiljø
og at flere i gruppen legevaktbesøkende som ikke
trenger øyeblikkelig hjelp, blir bedt om å kontakte
fastlegen dagen etter i stedet, sier lege og forsker
Guttorm Raknes ved Nasjonalt kompetansesenter
for legevaktmedisin.
NRK • 16. september
Helsedirektoratet ber politiet slutte å bære våpen
når de bistår helsevesenet med innleggelse av psykisk syke.
– Vi vet at pasienter kan oppleve bevæpningen
som truende og skremmende når politiet bistår i
tvangsinnleggelser, sier Gitte Huus, direktør for
Avdeling psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet. Huus ber i en henvendelse til Politidirektoratet om at politiet i størst mulig grad skal unngå å
bære våpen seg når de skal hjelpe helsevesenet med
tvangsinnleggelse av psykisk syke. Bakgrunnen er
en bekymringsmelding fra kontrollkommisjonen
på det psykiatriske sykehus Reinsvoll ved Toten.
Her fører de tilsyn med tvangsbruk innenfor psykisk helsevern. Pasientene blir så skremt av at politiet bærer våpen at det går utover behandlingen,
forteller Elisabeth Bendixen, leder av kommisjonen.
Kommisjonen mener også at væpnet politi øker
faren for at enkelte pasienter kan bli mer utagerende.
Side 20
si
| magasinet 5/2015
Norddalen • 17. september
Det er høy aktivitet i fødselsomsorgen, melder
Sykehuset Innlandet. Fødestedene i Innlandet har
imidlertid god kapasitet til å hjelpe alle som har
behov for det. Flere av fødestedene i Innlandet opplevde en merkbar aktivitetsøkning i sommermånedene i 2014. Inneværende år ser årstidssvigningene
ut til å være mer moderate. Enkelte steder opplever
en viss aktivitetsøkning, men ikke så markant som i
fjor sommer, skriver Sykehuset Innlandet i en pressemelding.
GD • 22. september
Luftambulansen rykker ofte ut i fjellet for å hente
turgåere som har overvurdert sin egen form og er
slitne og kalde. Om lag to ganger i uka, hele sommersesongen igjennom, rykker Luftambulansen på
Dombås ut, ofte til Besseggen og Galdhøpiggen.
Men flere av turene burde trolig vært unngått.
– Det er nok dem som har overvurdert egne evner
og er slitne. Noen av de henvendelsene vi får er
reelle, og noen kan vente, men det er vanskelig å
vurdere hvert enkelt oppdrag over telefon, og vi
rykker stort sett alltid ut, sier Arne Utby, flyger i
Luftambulansen på Dombås. Utby mener mange
burde vært stoppet før de legger ut på tur, spesielt
til Besseggen.
– I Norge skal vi jo kunne gå på tur dit vi vil i fjellet,
men det er viktig med bedre informasjon om hvor
krevende disse turene er. Det er vi i en dialog med
DNT om. Vi snakker om luftige sekstimersturer i
nesten 2000 meters høyde, sier flygeren, som likevel
understreker at det er bedre å ringe en gang for mye
enn en gang for lite.
– Vi slenger oss i maskinen og er på Besseggen på
25 minutter. Da lander vi ofte mellom Bessvann og
selve eggen, det er ofte der folk blir slitne og kalde
og tråkker over, sier Utby, som har et godt råd: Ha
alltid med en vindsekk som du kan ha over deg om
du må vente en stund. Det kan berge dagen.
Østlendingen • 1. oktober
I første halvdel av november er det klart for første
avgang for helsebussen gjennom Østerdalen. Alle
bussene skal bemannes med helsepersonell. Helsebussen i Østerdalen blir et transporttilbud fra Tynset og sørover for pasienter som skal til behandling
ved sykehusene i Elverum og Hamar. Geir Kristoffersen, divisjonsdirektør for prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet, opplyser at bussen ikke
får båreplasser, og at det er årsaken til at den ikke
blir omtalt som helseekspress, som ruta på strekningen Lillehammer-Hamar-Oslo. Også gjennom
Gudbrandsdalen, fra Dombås til Lillehammer og
Gjøvik, skal det kjøres helsebuss. Det skal være
kvalifisert helsepersonell på helsebussene. En tidligere ansatt ved Pasientreiser Innlandet i Folldal skal
arbeide på bussen. Han opplyser at vedkommende
etter videreutdanning er kvalifisert til å jobbe som
helsepersonell på bussen. Han sier også at de fem
ved reisekontoret i Folldal alle har fått nye jobber,
noe han er glad for. Helsebussene skal kjøres av
Trønderbilene, som har fått oppdraget etter anbud.
OA • 30. september
Thorleif Bang (H) fikk full støtte da han tok opp
spørsmålet om en luftambulanse i Mjøsområdet
med fylkesordføreren. I et spontanspørsmål i fylkestinget i Øyer tirsdag viste Bang til at det er full
politisk enighet i Oppland for å få etablert en base
i Mjøsområdet, noe avtroppende fylkesordfører
Gro Lundby (Ap) bekreftet. Bang viste også til at
stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) tok
opp saken med helseminister Bent Høie i vår der
statsråden viste til at Helse Sør-Øst mener at det
ikke er behov for dette.
– Dette viser med all tydelighet at proppen er hos
Helse Sør-Øst, mente Thorleif Bang. Han viste
også til at påtroppende fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap) i GD nylig hevdet at helseministeren er en nikkedukke for byråkratiet.
– Jeg spør derfor fylkesordføreren om hun støtter
en slik påstand og om hun tror at det å skape partipolitisk strid om saken vil fremme det politiske
presset fra Innlandet for å få etablert luftambulansen i Mjøsområdet?
– Det er tverrpolitisk enighet om at vi må fylle de
hvite flekkene på kartet, og det vil det fortsette å
være. Avgjørelsen ligger hos statsråden, svarte fylkesordføreren som ikke ville karakterisere Hagens
kommentar.
Østlendingen • 10. oktober
Én telefon sikret flyt i vannfødsleltilbudet i Elverum framover. Avdelingsjordmor Anne Marie
Stenberg ved fødeavdelingen på sykehuset i Elverum hadde ikke trodd det skulle gå så greit.
– Det gamle fødebadekaret vårt var rett og slett så
slitt at det var i ferd med begynte å skalle av, og
da sier det seg selv at det ikke egner seg for fødsler lenger. Vi fryktet en midlertidig stopp i tilbudet
på grunn av søknader, papirmølle og lang ventetid.
Det ville vært trist, for smertelindrende bad virker
også gunstig inn på tida det tar å føde for mange
kvinner. Noen velger å gjennomføre hele fødselen
i vann, forteller Stenberg. Hun opplyser at det er
badekar på tre av fire fødestuer, men at bare ett er
egnet til å føde i.
– Selvfølgelig støtter vi, sier butikksjef Kari Norland hos YC Rør AS. Det nye Hurricane Spa Bad
til 60.000 kroner kom i «orkanfart» fra YC Rør AS
som også ga det forrige badekaret.
Side 21
si
| magasinet 5/2015
Nytt tilbud på Lillehammer:
Åpnet nytt pasienthotell
Etter noen måneders drift var det i begynnelsen av oktober offisiell
åpning av det nye pasienthotellet på Lillehammer.
Fra å være et rent overnattingstilbud, er tilbudet nå utvidet til å være
et døgnbemannet behandlingstilbud.
Av: Line Fuglehaug
Det nye pasienthotellet har til sammen 26 senger,
fordelt på både enkeltrom, dobbeltrom og firesengsrom. Firesengsrommene brukes i hovedsak
til overvåkning av kirurgiske pasienter. Pasienthotellet er et tilbud for selvhjulpne pasienter som
trenger oppfølging. Pårørende, ledsagere og andre
som har behov for overnatting, kan også benytte
seg av tilbudet.
Feiring: Det ble servert både kaker
og sprudlevann til de mange frammøtte under den offisielle åpningen
av pasienthotellet.
Side 22
si
| magasinet 5/2015
Kjærkomment tilskudd
– Det nye pasienthotellet er et kjærkomment tilskudd både for pasienter og ansatte. Det gir en
mer fleksibel og moderne pasientbehandling, sa
divisjonsdirektør Rolf Kulstad, da han foretok
den offisielle åpningen. Han viste til at erfaringer
fra tilsvarende tilbud andre steder er at pasientene
opplever raskere bedring ved opphold på pasienthotell enn på sengepost. Han rettet en stor takk til
de mange som har utvist stor stå-på-vilje og engasjement for å få på plass det nye tilbudet.
– Etableringen er resultat av en omstillingsprosess som har krevd både god ledelse, godt samarbeid med tillitsvalgte og god omstillingsevne hos
ansatte, sa han, og understreket at det stilles store
krav til de som jobber ved pasienthotellet.
– Det krever et godt trent klinisk blikk fra per-
Direktører: Divisjonsdirektør Rolf
Kulstad fikk avduke kunstverket som
«hotelldirektør» Hilde Rogndokken
hadde valgt seg ut som gave til pasienthotellet fra divisjonen.
sonalet og hele tiden overvåke at de rette pasientene er på rett sted og riktig behandlingsnivå, sa
han.
Gode tilbakemeldinger
Avdelingssykepleier Hilde Rogndokken forteller
at de har fått svært gode tilbakemeldinger både fra
pasienter og andre hotellgjester etter at tilbudet
startet opp i mai. – De ansatte sier at de aldri har
fått så mye ros tidligere. Pasientene uttrykker at
de føler seg godt ivaretatt, og opplever trygghet
ved å ha helsepersonell i nærheten, selv om de i
hovedsak klarer seg selv, forteller hun. De ansatte
trives også godt med den nye arbeidshverdagen.
– De opplever at arbeidsdagene er mer varierte,
de har mer tid til pasientene, og får samtidig større
utfordringer i form av mer ansvar, sier Rogndokken. Pasienthotellet får stadig flere pasienter og
pasientgrupper.
– Vi har en overvekt av kirurgiske pasienter,
men ser samtidig en økning i pasienter fra medisinske og andre avdelinger. De kirurgiske pasientene flyttes ofte til hotellet kort tid etter operasjon.
Pasienter som skal inn til sammedagskirurgi, skrives også inn på pasienthotellet ved ankomst. Medisinsk avdeling bruker hotellet som avlastning for
pasienter som ikke har behov for pleie og over-
våkning på sengeposten, men som kanskje skal ha
videre behandling med for eksempel antibiotika
før hjemreise. En del medisinske pasienter er også
på hotellet til observasjon i forbindelse med ulike
undersøkelser og prosedyrer, som for eksempel
lunge-, nyre-, og lever biopsier, samt batteriskifte
av pacemaker, forteller hun.
Hotellgjest
Inger Randi Hansen fra Tretten rekker akkurat å
få med seg den offisielle åpningen av pasienthotellet, før hun skal «sjekke ut» etter to dager som
hotellgjest. – Jeg ble innlagt på medisinsk avdeling
med lungebetennelse sist uke. Etter fire dager der
ble det vurdert å sende meg hjem, men jeg følte
meg ikke i form til det, forteller hun. Da fikk hun
tilbud om å flytte fra sengeposten til pasienthotellet.
– Det var en fantastisk opplevelse å få komme
hit til rolige omgivelser fra en travel og overfylt
sengepost med svært syke pasienter, sier hun.
– Har du følt deg mest som pasient eller gjest
under oppholdet?
– Jeg var pasient da jeg kom, men følte meg raskt
mer som en gjest, ler hun, og sier det betydde mye
for henne å få være på sykehuset noen dager ekstra
før hjemreise.
Side 23
si
| magasinet 5/2015
Klar for utsjekk: Inger Randi Hansen er klar for hjemreise, etter å ha
avsluttet sitt sykehusopphold som
gjest ved pasienthotellet.
Prehospitalt fokus på Traumesymposium:
Innblikk i traumebeh
Det årlige Traumesymposiet ved sykehuset på Lillehammer samlet i år rundt 100 deltakere.
Tema for årets arrangement var prehospitalt traumearbeid.
Av: Line Fuglehaug
Rens: En representant fra CBRNEgruppen ved Ullevål demonstrerte
sammen med lokalt brannvesen rens
av pasienter.
Traumeutvalget på Lillehammer sto som arrangør
av Traumesymposiet i samarbeid med Ambulansetjenesten, AMK Innlandet, Stiftelsen Norsk
Luftambulanse og CBRNE-gruppen ved Ullevål
sykehus.
Kompetanseheving
Traumeutvalget på Lillehammer har gjennomført
slike arrangementer årlig siden 2011, for alle ansatte i divisjonen.
– For å gi flest mulig av de ansatte anledning
til og delta blir det lagt opp til faglig program en
halv dag, sammenfallende med blant annet service
på CT-maskin, slik at aktiviteten der er redusert.
I tillegg gjennomføres det disse timene kun øyeblikkelig hjelp ved de avdelingene som har personell i traumeteam, forteller traumekoordinator
Tove Høyemsvoll. I tillegg til ansatte i divisjonen
og ambulansetjenesten var traumeutvalgene ved de
øvrige divisjonene i Sykehuset Innlandet invitert
til Traumesymposiet.
Realistisk
Årets arrangement skilte seg noe fra tidligere år
ved mer interaktivt innhold, med demonstrasjoner
og simuleringer, og mindre forelesning.
– Mens tema de siste årene har omhandlet mottaket inne på sykehuset, la vi i år vekt på prehospitalt
arbeid. Vi la opp til ulike stasjoner med rullering
for deltakerne, og fikk gode tilbakemeldinger på at
det var både gøy og annerledes, sier Høyemsvoll.
Hun roser både ambulansetjenesten, luftambulansen, AMK og representanten fra CBRNE-senteret ved Ullevål for flott innsats både med innhold,
markører og gjennomføring. I løpet av dagen fikk
deltakerne blant annet innblikk i blødningstans,
system og rens av pasienter med CBRNE, demonstrasjon av AMK-scenarioer, behandling i ambulanse og en teoretisk gjennomgang av muligheter
og begrensninger for ambulansehelikopter.
Aktuelt
Traumebehandling er aktuelt i den norske helsedebatten for tiden.
– Noe av bakgrunnen for årets tema på Traumesymposiet er revideringen av den Nasjonale
traumeplanen som nå har vært ute på høring, sier
Tove Høyemsvoll. Planen tar for seg hele behandlingskjeden til traumepasienten.
– Lillehammer har stort fokus på traumearbeid,
og for å sikre god traumebehandling er vi avhengige av å samarbeide på tvers av faggrupper til det
beste for pasienten. Vi håper arrangementet har
bidratt til å øke kunnskapen om, og forståelsen av
hverandres arbeidsoppgaver, til det beste for samarbeidet og kommunikasjonen mellom involverte
aktører, sier hun.
Side 24
si
| magasinet 5/2015
andling ute
Blødning: Deltakerne fikk trene på stans av blødning, ved hjelp av en rå skinke som «blødde» via en slange fra tank med rød væske.
CBRNE=
n
n
n
n
n
Chemical/kjemisk
Biological/biologisk
Radiation/stråling
(radiologisk)
Nuclear/nukleær
(kjernefysisk bombe)
Explosive/eksplosiv
Begrepet CBRNE erstatter
de tidligere brukte forkortelsene NBC (nuclear,
biologic and chemical) og
ABC (atomic, biologic and
chemical).
Simulering: En ambulansesimulator ble benyttet til å demonstrere transport av en traumepasient.
Side 25
si
| magasinet 5/2015
Elektronisk pasienttavle:
– Et godt og viktig verktøy
Intensivavdelingen ved sykehuset på Hamar har som første intensivavdeling i landet startet
med elektronisk pasienttavle. De deltar sammen med tre andre avdelinger i Sykehuset Innlandet
i et pilotprosjekt med elektroniske pasienttavler, utarbeidet av sykehusets egne IKT-utviklere
i Innolab.
Av: Line Fuglehaug
I halvannet år har arbeidsgrupper fra avdelingene i
piloten jobbet med å utforme de elektroniske tavlene. Nå er tavler på plass ved ortopedisk avdeling
og avdeling for infeksjonsmedisin på Lillehammer,
intensivavdelingen på Hamar og i løpet av året ved
tverrfaglig spesialisert rusbehandling på Sanderud.
Tilpasset innhold
Arbeidsgruppene som har utformet tavlene fant
tidlig ut at tavlene måtte tilpasses utfra de ulike
satsningsområdene på avdelingene.
– For intensivavdelingen er det en hel del andre
registreringer som er viktige, enn for eksempel ved
en ortopedisk sengepost eller en avdeling innen
psykisk helsevern, forteller intensivsykepleierne
Lene Carina Ledel og Stafanie Bohrmann fra ressursgruppa for e-tavle. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet er hovedmålet med pasienttavlene, med
utgangspunkt i det sentrale pasientsikkerhetsprogrammet. Dette tar for seg mange områder for
sengeposter i sykehusene, men har ikke så mange
definerte områder for intensivbehandling.
– I utarbeidelsen av tavlene har vi definert egne
områder som er viktige i vårt arbeid. Mens sengepostene kartlegger og registrerer risikoområder
som fall, trykksår, flebitt, urinveisinfeksjon med
mer, har vi egne registreringer. Vår avdelingssjef
har vært med og valgt fokusområder hvor det er
godt dokumentert at etterlevelse av behandlingsstrategier har betydning for intensivpasientens
videre forløp. Avdelingen kartlegger nå i hvilken
grad de etterlever prosedyren for ventilator assisSide 26
si
| magasinet 5/2015
tert pneumoni, samt behandlingsprotokoll ved erkjent sepsis og ved bruk av sedasjonsprotokoll hos
respiratorpasienter, forteller Ledel og Bohrmann.
Uheldige hendelser siste døgn registreres også, og
det skal her tas stilling til alvorlighetsgrad og om
det er en meldesak eller ikke. I tillegg til områder
som ligger i pasientsikkerhetsprogrammet har intensivavdelingen også satt fokus på legemiddelfeil,
feil på medisinsk teknisk utstyr og aspirasjon for
å nevne noe.
Tavlemøter
Registreringer om hver enkelt pasient blir gjort
fortløpende på den elektroniske tavla gjennom
dagen, og hver morgen gjennomføres det tavlemøte
på avdelingen. Det er et tverrfaglig møte der både
leger og sykepleiere deltar, for gjennomgang og status for de innlagte pasientene. Felles for alle de elektroniske tavlene i piloten er registrering av avvik.
– Vi opplever allerede etter bare få ukers bruk, at
den elektroniske tavlen bidrar til økt fokus og mer
åpenhet om uønskede hendelser, ved at dette blir
gjennomgått på tavlemøtet hver morgen, forteller
Ledel og Bohrmann. En annen positiv effekt de har
registrert er redusert bruk av kateter.
– Kateter skal fjernes så raskt som mulig for å
forebygge infeksjoner. Selv om vi var oppmerksomme på dette også tidligere, ser vi at bruken er
redusert som følge av synliggjøringen på den elektroniske tavlen, forteller de. Tidligere planlegging av
utskrivningsdato er også et resultat av tavlebruken.
– Nå tvinges vi til å sette en planlagt utskriv-
ningsdato for pasientene når de legges inn, mens
dette tidligere kun ble diskutert muntlig underveis
i oppholdet. Det er en fordel både for pasientene
og avdelingen at det legges en foreløpig plan for
lengden på oppholdet allerede ved innleggelse, selv
om utskrivningsdatoen kan bli endret underveis.
Vi ser allerede at tiltaket medfører at vi er raskere
til å sende PLO-melding til kommunen med oppdaterte opplysninger før overflytting til sengepost,
sier de.
Utvikles videre
I pilotperioden blir det gjort fortløpende tilpasninger i de elektroniske tavlene, utfra behovene og
tilbakemeldingene fra de involverte avdelingene. I
Sykehuset Innlandet er det i dag om lag 60 manuelle pasienttavler, og ifølge Innolab er det mange
som ønsker seg elektroniske tavler. Når det eventuelt blir en realitet er foreløpig for tidlig å gi
lovnader om.
– Det er flere faktorer som må på plass før vi kan
innføre dette i hele sykehuset. Først må vi gjennomføre og evaluere piloten. Det jobbes også med
en plan for eventuell finansiering og flere formelle
avtaler for drift må på plass før en videre etablering kan vedtas, forteller kvalitetsrådgiver Jon Petter Blixt og Fred Morten Solbakken i Innolab. De
elektroniske tavlene som nå testes i Sykehuset Innlandet har programvare som er utarbeidet av egne
utviklere. Sykehuset i Østfold og Ahus har også
elektroniske pasienttavler, levert av den eneste
kommersielle leverandøren på området, mens
sykehuset i Vestfold har utarbeidet et eget system
basert på programvaren EXL.
– Systemet vi har utviklet skiller seg fra de andre
ved at det er det eneste med beslutningsstøtte. Det
betyr at tavlen ikke bare registrerer, men at den
også utfører beregninger ved at den er koblet opp
mot ulike skjemaer som for eksempel sjekklister, forteller Solbakken. Det betyr at tavlene kan
benyttes til lokalt kvalitetsarbeid ved at det kan
hentes ut ulike statistikker og målinger fra de registrerte dataene.
Bedre pasientsikkerhet
De ansatte ved intensivavdelingen på Hamar håper
at den elektroniske tavlen er kommet for å bli.
– Dette er et godt arbeidsverktøy som gir oss mulighet til å jobbe systematisk og gjøre gode fortløpende vurderinger av hver enkelt pasient. Selv om
vi gjorde det også tidligere gir tavlene langt bedre
oversikt, som bidrar til å avdekke risiko og iverksette tiltak tidligere, mener Ledel og Bohrmann. De
får støtte fra seksjonsoverlege Terje Legernæs.
– Tavlemøtene skal ikke erstatte pasientvisitten,
men vi ser allerede nytten av å ha en slik rask gjennomgang under tavlemøtet hver morgen, sier han.
De elektroniske tavlene henter data direkte fra DIPS
og GAT og har dermed langt flere muligheter enn
manuelle tavler. Den elektroniske tavlen utvikles
også slik at den kan hentes opp på ulike arbeidsstasjoner. Personalet kan dermed foreta registreringer
mens de er hos pasientene. Det jobbes også med å få
en slik løsning for mobile enheter.
Side 27
si
| magasinet 5/2015
Nyttig verktøy: Intensivsykepleierne Lene Carina Ledel (t.v.)
og Stefanie Bohrmann deltar i
ressursgruppa for e-tavle, og er
sammen med seksjonsoverlege
Terje Legernæs svært fornøyd
med mulighetene den elektroniske
pasienttavlen gir.
Innlandskongressen for helseforskning:
Stor deltakelse og tett program
Årets Innlandskongress for helseforskning ble arrangert på Hamar 8. og 9. september. Hovedtemaer var barn og unges psykiske helse, kreft og eldre, samt IT for forskere. Årets kongress hadde
også rekorddeltakelse av muntlige presentasjoner av abstracts.
Av: Kjetil Skotte
Stress hos unge: Konstituert forskningsdirektør i Sykehuset Innlandet,
Knut Hestad (t.v.) fikk sammen med
deltakerne på Innlandskongressen
høre avdelingsoverlege og professor i barne- og ungdomspsykiatri,
Trond Diseth, holde et engasjerende
foredrag om barn som får somatiske
skader av psykisk stress.
Innlandskongressen arrangeres årlig av Sykehuset
Innlandet, høgskolene i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer, i samarbeid med Kreftforeningen og
kommunesektoren. Målet er å styrke samarbeidet
mellom institusjonene innen medisinsk og helsefaglig forskning, og ikke minst gjøre faglige utvekslinger.
Omfattende program
Årets kongress hadde 56 påmeldte abstracts,
som er sammendrag av pågående eller avsluttet
forskning. 48 av disse ble presentert muntlig i parallellsesjoner.
– Et av målene med kongressen er å gi unge
forskere muligheten til å gi en muntlig presentasjon av sin forskning for et publikum. Det er en
god erfaring å ta med seg videre, sier konstituert
forskningsdirektør i Sykehuset Innlandet, Knut
Hestad.
Barn og unge
På kongressens andre dag var det to hovedforedrag som trakk mange tilhørere, om barn og unges
psykiske helse. Tor Strand, lege i Sykehuset Innlandet og professor ved Høgskolen i Lillehammer
og Universitet i Bergen, har bodd tre år i Nepal og
forsket på kognitiv utvikling hos barn og unge i
India og Nepal i mange år.
– Den viktigste fasen for hjernens utvikling hos
barn er de 1.000 første dagene av livet fra befruktning. Da gjennomgår barnet kritiske og sensitive
faser, fortalte han. Hans forskning viser blant
annet at tilførsel av vitamin B12 gir bedret kognitiv
utvikling, noe som kan være nødvendig på grunn
av stor B12-mangel i land som Nepal og India.
– B12 og folat virker sammen og er nødvendige
for celledelingen og dermed utviklingen av nervesystemet.
Avdelingsoverlege og professor i barne- og
ungdomspsykiatri ved Oslo universitetssykehus,
Trond Diseth, holdt et engasjerende foredrag om
stress hos barn og unge.
– Det har vært en kraftig økning av psykosomatiske tilstander hos barn og unge de senere år. Selv
har jeg nettopp behandlet en 11 år gammel gutt
som fikk lammelse i begge ben på grunn av foreldrenes høye ambisjoner, prestasjonskrav og en
vedvarende foreldrekonflikt. De høye prestasjonskravene til skole, idrett og annet gir mange barn
skadelig høyt stressnivå, noe som kan gi kraftige
kroppslige reaksjoner, fortalte han.
Stor overlevelsesprosent
Kongressen hadde også flere interessante foredragsholdere som har forsket på kreft og eldre,
som Marit Jordhøy ved Sykehuset Innlandet
Hamar og geriater Nina Ommundsen fra Ahus.
Astri Syse fra forskningsavdelingen i Statistisk
sentralbyrå holdt foredrag om statistikk som viser
at stadig flere overlever sin kreftsykdom. Samtidig
viser tallene at stadig flere kommer til å få kreft i
de nærmeste tiårene, fordi andelen eldre vil øke.
Det vil gi utfordringer for helsevesenet ved at flere
skal diagnostiseres og behandles, og at flere trenger
oppfølging, etter å ha overlevd kreftsykdom.
Side 28
si
| magasinet 5/2015
Pris til ROP-forsker:
Årets
vitenskapelige
publikasjon
ROP-forsker Knut Boe Kielland er tildelt Sykehuset Innlandets forskningspris for årets vitenskapelige publikasjon i 2014, for studie av
sykdomsforløp hos injiserende rusmiddelbrukere med hepatitt C.
– Det er svært hyggelig å få annerkjennelse for arbeidet man har gjort, sa Kielland, da han mottok
prisen under Innlandskongressen for helseforskning.
Nye metoder
Tidlig på 1990-tallet begynte Kielland, som er
spesialist i allmennmedisin, å interessere seg for
leversykdommene hepatitt A,B og C. Han visste at Folkehelseinstituttet hadde serum fra pasienter som hadde blitt undersøkt for hepatitt B
ved Statens klinikk for narkomane på 1970- og
1980-tallet. Fra slutten av 1980-tallet gjorde nye
analysemetoder det mulig å undersøke prøvene
også for hepatitt C. I samarbeid med Folkehelseinstituttet startet Kielland og kollegaer et prosjekt
for å sammenligne forløpet hos pasienter med og
uten hepatitt C. Alle pasienter som var innlagt ved
Statens klinikk for narkomane 1970-1984 ble inkludert.
Prisbelønte artikler
For Kielland var de nedfryste serumprøvene starten på en faglig interesse som har vart et halvt
yrkesliv, og resultert i doktorgradsarbeid og prisvinnende forskningsartikler. Den siste utmerkelsen
i rekken er Sykehuset Innlandets forskningspris
for årets vitenskapelige publikasjon i 2014.
Kielland har undersøkt progresjonen i lever-
Fornøyd prisvinner: Knut Boe Kielland mottok heder og ære for sin forskning på leversykdom hos injiserende rusmiddelbrukere. Her sammen med fungerende forskningsdirektør i Sykehuset Innlandet Knut Hæstad.
sykdom hos i alt 102 obduserte sprøytenarkomane ved at lagret levervev ble vurdert på nytt.
Dødsfallene skyldes oftest overdose, og de fleste
obduksjonene var utført ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo. 61 hadde kronisk hepatitt C, mens 41
hadde hatt viruset, men var blitt kvitt infeksjonen.
Resultatene viste at rundt en tredel av dem som
hadde kronisk hepatitt C, hadde alvorlig leversykdom når de døde, mer enn 25 år etter at de hadde
fått kronisk hepatitt C. De som hadde hatt hepatitt
C, der infeksjonen ikke var kronisk, hadde nesten
alle normal lever ved obduksjonen.
Må undersøke leverfunksjon
I en tidligere artikkel har Kielland undersøkt dødeligheten blant pasienter med kronisk hepatitt C
sammenlignet med pasienter som har hatt viruset,
men hvor sykdommen ikke ble kronisk. Kiellands
studier viser at frem til pasientene er 45-50 år
gamle, er det ingen forskjell i dødelighet blant de
to gruppene. Etter fylte 50 år, dør én av fire med
kronisk hepatitt C av leversykdommen. For denne
artikkelen ble Kielland og hans samarbeidspartnere tildelt en europeisk forskningspris. Før fylte
50 år er overdoser og selvmord den vanligste dødsårsaken blant sprøytemisbrukere. En injiserende
misbruker med kronisk hepatitt C som overlever
til 50 års alder, har altså betydelig risiko for å dø
av leversykdom.
– Vi må undersøke leveren til personer med kronisk hepatitt C som har passert 35-40 år. Det er
svært viktig at de får behandling før de blir så syke
at leveren svikter, mener Kielland.
I november skal Kielland forsvare sin doktorgradsavhandling, hvor de to nevnte artiklene
inngår. Han har ingen planer om å forlate hepatitt-feltet etter disputasen. Neste prosjekt er å undersøke om det er sammenheng mellom hepatitt C
og psykisk lidelse.
Side 29
si
| magasinet 5/2015
Av: Frøy Lode Wiig
Kvalitetsarbeid:
Viktig med lik
dokumentasjon
Viktig for kvaliteten: KDS-rådgiverne i Sykehuset Innlandet jobber tett med de kliniske miljøene for
å forbedre sykepleiedokumentasjonen. Fra venstre: Anita Dobloug, Randi Bing, fagleder Helene Sundmoen Bjerkestrand, Hilde Brandsnes og Kristin Kolloen.
Klinisk dokumentasjon av sykepleie har vært et kontinuerlig kvalitetsarbeid i Sykehuset Innlandet i en årrekke. Nylig fikk rådgivergruppa som
arbeider med KDS i Sykehuset Innlandet antatt en artikkel i fagtidsskriftet Sykepleien om resultatene fra dette arbeidet.
Av: Line Fuglehaug
Arbeidet startet i 2007, da som elektronisk dokumentasjon av sykepleie, EDS, og er senere omdøpt
til KDS, klinisk dokumentasjon sykepleie.
Variasjoner
Artikkelen beskriver metode og resultater fra en
systematisk dybdeundersøkelse av sykepleiedokumentasjon i DIPS, gjennomført ved 64 enheter i
Sykehuset Innlandet i 2013.
– Hvordan sykepleiere dokumenterer, varierer
både fra person til person og mellom avdelingene i
Sykehuset Innlandet, ifølge undersøkelsene. Mens
noen dokumenterer etter overordnede føringer,
er det andre som ikke dokumenterer i henhold til
prosedyrene, forteller KDS-rådgiverne. Målet med
KDS er blant annet å sikre forutsigbar og høy kvalitet på sykepleie, trygge informasjonsflyten mellom ulike avdelinger og yrkesgrupper, forenkle
arbeidet med pasientdokumentasjon og sørge for
at sykepleien er i tråd med faglige, etiske og juridiske krav. Det skal bidra til at pasientens helsemål
og tiltak er konkretisert og kjent for alle som er
involvert i behandlingen, og på den måten fremme
pasientsikkerheten.
Du kan lese hele atikkelen
fra Sykepleien her:
https://sykepleien.no/sites/
sykepleien.no/files/0715.pdf
Systematisk arbeid
KDS-rådgivere jobber tett med de kliniske fagmiljøene med veiledning av ressursgrupper og
fagsykepleiere. – Det ble tidlig registrert at kvalitetsnivået på KDS ikke var tilfredsstillende i henhold til overordnede prosedyrer og lovverk. Dette
Side 30
si
| magasinet 5/2015
var bakgrunnen for dybdeundersøkelsen, forteller
fagleder for KDS i Sykehuset Innlandet, Helene
Sundmoen Bjerkestrand. KDS-rådgiverne jobber
fortsatt med å støtte enhetene med forbedring
av sykepleiedokumentasjonen, og resultatene av
dybdeundersøkelsen er et viktig verktøy i dette
arbeidet.
– Det gir oss et godt grunnlag å jobbe videre
med. Det er utarbeidet forbedringsplaner lokalt,
som enhetslederne har ansvar for å følge opp, sier
hun.
Viktig for kvaliteten
Et område som er gjennomgående i forbedringsplanene på tvers av divisjoner og fagområder er
bruken av individuell behandlingsplan.
– Vi ser at det varierer ut fra kultur og kompetanse i hvilken grad den enkelte avdeling benytter
seg av veiledende behandlingsplaner som grunnlag for sykepleiedokumentasjon, sier Bjerkestrand.
Rådgivergruppen viser til forskning som slår fast
at bruk av veiledende behandlingsplan øker kunnskapsnivået hos sykepleiere, fremmer kunnskapsbasert praksis og forbedrer omsorgskvaliteten.
Undersøkelsen avdekket også dårlig dokumentasjon i overganger mellom akuttmottak og sengeposter, og det punktet følges opp av Avdeling for
kvalitet og pasientsikkerhet. Internasjonale studier
viser at standardisering av dokumentasjon og utvikling av verktøy for sykepleiedata er avgjørende
for å forbedre kvaliteten i helsesektoren. Bjerkestrand legger til at omorganisering i stab Helse nå
har gitt rådgivergruppen et større nedslagsfelt som
i tillegg til KDS også favner det nasjonale Pasientsikkerhetsprogrammet i større grad enn tidligere.
– Gode systemer og god gjennomføring av sykepleiedokumentasjon gir både høyere kvalitet i
behandlingen for pasientene og trygghet for behandlende helsepersonell. Dette er derfor et viktig
kvalitetsarbeid, sier Bjerkestrand.
Peter Skredder-prisen 2015:
Prisvinner med stort engasjement
Bjørg Lilly Kaspersen ved Sagatun Brukerstyrt
senter er tildelt Peter Skredder-prisen 2015.
Hun trekkes frem som en brobygger innen
arbeidet med psykisk helse og rus.
Peter Skredder-prisen ble stiftet av Sykehuset Innlandet i 2008 og deles hvert år ut til en gruppe, organisasjon eller institusjon i Hedmark og Oppland som
har bidratt til økt innsikt, forståelse og åpenhet om
psykiske lidelser og rus.
Engasjert vinner
Bjørg Lilly Kaspersen (64) har vært aktiv i Mental
Helse fra 1998 til 2015 både på lokalplan, i fylket og
på landsplan. Hun har jobbet som kursleder i Verktøykassa for brukermedvirkning siden 2007 og har
vært ansatt ved Sagatun Brukerstyrt senter siden
2010. Hun står bak flere lokale initiativ og har holdt
en rekke foredrag og kurs om psykisk helse og rus
flere steder i landet. Kaspersen ble foreslått til prisen
av brukere og ansatte ved Sagatun Brukerstyrt senter.
Det var en takknemlig prisvinner som mottok
prisen på Verdensdagen for psykisk helse, som ble
arrangert av Sagatun Brukerstyrt senter på Hamar
Teater 13. oktober.
– Alle mennesker har ressurser, og vi kan hjelpe
mange til å bygge videre på de ressursene de har
selv, sa Kaspersen ved tildelingen. Hun lover å fortsette å hjelpe andre til å hjelpe seg selv.
Av: Herman Stadshaug
Likeverdighet og respekt
Prisen ble delt ut av divisjonsdirektør for Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet, Gunn
Gotland Bakke. Hun trakk frem Kaspersens engasjement for å nå ut til fagfolk og politikere og
ikke minst til «folk flest» i samfunnet.
– Hennes hovedbudskap er at mennesker med
rusproblemer og psykiske vansker må sidestilles
og bli møtt med likeverdighet og respekt, og få
den hjelpen de har krav på, sa Gotland Bakke
ved tildelingen.
Juryen for Peter Skredder-prisen 2015 har bestått av:
Gunn Gotland Bakke..................................divisjonsdirektør Psykisk helsevern Sykehuset Innlandet
Lars Danbolt........................................................ professor og leder av religionspsykologisk senter
Kjell Viggo Eilertsen.................................................................................... Mental Helse Oppland
Gry Nørstenget...........................................................................................Mental Helse Hedmark
Jens Mørch.......................................................................................... kommunelege Søndre Land
Trond Lutnæs................................................................................................fylkeslege i Hedmark
Per Strandhaug.................................................enhetsleder ved BUP Døgnavdeling – Kringsjåtunet
Sekretær for komiteen er administrasjonssjef Torhild Jære
Prisvinner: Divisjonsdirektør Gunn
Gotland Bakke kunne overrekke
Peter Skredderprisen 2015 til Bjørg
Lilly Kaspersen ved Sagatun Brukerstyrt senter, for hennes engasjement
innen psykisk helse og rus.
Side 31
si
| magasinet 5/2015
Graviditet hos utviklingshemmede:
– Må ta felles ansvar
Etter å ha sett en økende tendens til graviditeter hos utviklingshemmede mener Habiliteringstjenesten i Sykehuset Innlandet at det må et bedre tverrfaglig samarbeid til for å utnytte
kompetansen som finnes på området.
– Dette er et vanskelig, men svært viktig tema, mener spesialist i sexologisk rådgivning ved
Habiliteringstjenesten i Hedmark, Wenche Fjeld.
Av: Line Fuglehaug
All erfaring og forskning viser at personer med
ulike grader av utviklingshemming har store utfordringer knyttet til å ha omsorg og ansvar for
et barn.
– Vi har ingen saker der utviklingshemmede som
har fått barn, ikke har blitt fratatt barnet som følge
av omsorgssvikt på et eller annet tidspunkt etter
fødselen, forteller Fjeld.
Viktig å være åpen
Hvorfor skal ikke utviklingshemmede ha samme
rett til å få barn som andre? Spørsmålet er både
vanskelig og sårt for mange. Det handler imidlertid ikke om retten til å få barn, men om de er i
stand til å ta vare på barnet.
– Mange med utviklingshemming drømmer om
familie, barn, hus og hjem, på lik linje med folk
flest. De ønsker seg et «normalt» liv, og har kanskje et vanskelig forhold til diagnosen sin, eller har
kanskje ikke fått stilt en diagnose i det hele tatt. De
kan da bli provoserte av å bli konfrontert med en
mistanke om manglende omsorgsevne, sier Fjeld.
Hun mener likevel det er viktig at verken diagnoser eller mistanker «skyves under teppet» for å
unngå konfrontasjoner.
– Det er nok slik at mange tenker at personer
med lett utviklingshemming må få prøve seg som
foreldre, at de fortjener en sjanse til å bevise at de
kan. Konsekvensene for barna når dette viser seg
ikke å fungere er imidlertid så store at vi ikke kan
ha en slik tilnærming. Etter unnfangelse og fødsel
handler det nemlig ikke bare om foreldrenes rettigheter. Da har barna egne rettigheter som handler om deres beste, sier hun, og understreker at det
er viktig å være åpen og tydelig på dette med dem
det gjelder.
Side 32
si
| magasinet 5/2015
– Vi må alle ta et ansvar, både familie, pårørende,
primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Vi må tørre å ta tak i problematikken, ha fokus
på forebygging, informasjon om seksualliv og prevensjon, og samarbeide på tvers for å unngå at personer med utviklingshemming blir utsatt for slike
vanskelige situasjoner, sier Fjeld.
Hva er utviklingshemming?
Diagnosen utviklingshemming defineres utfra
ulike tester, og graden av psykisk utviklingshemming bestemmes ut fra en samlet vurdering av
personens intellektuelle og adaptive (hverdagslige)
ferdigheter. Internasjonale studier konkluderer
med at mellom en og tre prosent av befolkningen
har en utviklingshemming. Det kan være vanskelig å se på en person at den har diagnosen, fordi
funksjonsnedsettelsen ikke nødvendigvis er synlig.
– Det blir anslått at om lag 100.000 nordmenn
kan ha en grad av utviklingshemming uten at dette
er påvist, ifølge Wenche Fjeld. En person med lett
grad av utviklingshemming har en mental alder på
mellom seks og tolv år.
Måler omsorgsevne
Habiliteringstjenesten mottar oftest henvisninger
fra fastleger om bekymring for manglende omsorgsevne i forbindelse med svangerskap.
– Vi skulle ønske at også føde- og barselavdelinger i større grad benyttet vår kompetanse i møtet med gravide som enten har en kjent
utviklingshemming eller mistanke om manglende
omsorgsevne. Det er en plikt å orientere utviklingshemmede om konsekvensen av å få barn, og bidra
til å forebygge svangerskap og abort. Vi kan bistå
Ønsker tettere samarbeid: Ved Habiliteringstjenesten ønsker de et tettere samarbeid mellom ulike aktører for å forebygge graviditeter
hos utviklingshemmede. Fra venstre: Spesialvernepleier og sexolog, Ragnhild F. Trømborg, spesialrådgiver og sexolog, Wenche Fjeld, spesialsosionom Vidar Faraasen, seksjonsleder Inger Tove Nilsen og spesialvernepleier Grete Vikin. I midten datadukken Frida.
i ulike stadier, både før, under og etter svangerskap, sier Fjeld. Avdelingssjef for gynekologi og
fødeavdeling på Gjøvik, Anja Døssland Holstad,
har forståelse for Habiliteringstjenestens ønske og
sier fødselsomsorgen i Sykehuset Innlandet kan bli
flinkere til å ta direkte kontakt for bistand i saker
med bekymring knyttet til omsorgsevne.
– Vi har i dag en rekke tiltak som blir iverksatt i
slike saker, både internt i avdelingene og i samarbeid med andre aktører som kommune og barnevern. Vi bør likevel bli mer bevisste på å benytte
oss av Habiliteringstjenestens kompetanse tidlig i
prosessene, sier Holstad.
Simulering
Habiliteringstjenesten har blant annet en datadukke som de låner ut for å registrere omsorgsevne. Babydukken simulerer alle behovene et
spebarn har, og må både mates, stelles og trøstes,
og registrerer data om hvordan foreldrene utfører
oppgavene.
– Dukken gir en svært realistisk erfaring i hva
som kreves ved å ha omsorg for et barn, og vi opplever at de aller fleste som låner dukken blir bevisst
på sin egen begrensning. Dukken kan benyttes
både forebyggende for de som ønsker seg barn, og
som forberedelse i allerede oppståtte svangerskap,
forteller Fjeld. Sammen med kollegaene i Habiliteringstjenesten bruker Fjeld i dag mye tid på omsorgsovertakelsessaker i fylkesnemda.
– Disse sakene om omsorgsovertakelser er svært
belastende for alle involverte, ikke minst for de
foreldrene som står i fare for å miste omsorgsretten
for barnet de har fått. Vårt ønske er derfor at vi
framover skal bruke mer tid, ressurser og kompetanse på forebygging, slik at det blir færre slike
vonde saker å behandle, sier Fjeld.
HABILITERINGSTJENESTEN
er en spesialisthelsetjeneste for mennesker med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. De ulike sykehusavdelingene kan be om bistand fra habiliteringstjenesten hvis de får en
pasient med utviklingshemming eller det er mistanke om utviklingshemming.
Habiliteringstjenesten har utarbeidet flere opplæringsprogrammer om samliv og seksualitet. Filmen ”Å leve uten barn” er en del av undervisningsprogrammet ”Kropp, Identitet og Seksualitet”
(www.helsekompetanse.no/kurs/kropp-identitet-og-seksualitet).
Legeforeningen har utviklet nettkurs om utviklingshemmede og helse. Dette kurset blir nå revidert.
Et av kapitlene omhandler utviklingshemmede og seksualitet, som også tar for seg hvordan legen
kan veilede kvinner og menn som uttrykker ønske om å få barn.
Side 33
si
| magasinet 5/2015
Klare: Alt ligger til rette for å bytte ut Bupdata med DIPS i november.
Her er prosjektgruppen bestående av (f.v) Ingeborg Bråten (BUP Gjøvik), Astrid Nygård (eHelse og teknologi), Wenche Furulund Pedersen
(BUP Hedmark), Liv Kristin Gjeilo (eHelse og teknologi), Ingrid Langseth Ottersen (BUP Døgn), Bjørnar Bevolden (eHelse og teknologi),
Jo Feiring (BUP Hamar) og Anita Sunde (DIPS ASA).
Bytter system:
DIPS til BUP
I slutten av november skal alle enheter i Barne og ungdomspsykiatrien ta
i bruk DIPS. Etter flere års planlegging er Sykehuset Innlandet sammen
med Akershus universitetssykehus de siste foretakene som tar i bruk DIPS
for BUP.
Av: Line Fuglehaug
Alle enheter i BUP vil ta i bruk DIPS samtidig, og
alle ansatte der vil bli berørt av overgangen.
400 på kurs
Om lag 400 ansatte i Barne og ungdomspsykiatrien skal ha fått opplæring i det nye systemet før
oppstart i november. Opplæringen skjer både via
e-læring og i klasserom.
– Opplæring av sluttbrukere vil bli holdt av
egne instruktører rekruttert internt fra BUP. Det
er viktig å bygge lokal kompetanse i enhetene for å
sikre støtte av medarbeidere og god kvalitet på registreringene i DIPS. Etter oppstart vil en gruppe
superbrukere også inngå i Sykehuset Innlandets
nettverk for superbrukere, forteller prosjektleder
Astrid Nygård. Avdeling for eHelse og teknologi
vil bistå instruktørene i opplæringsfasen.
Fordeler
DIPS BUP-system har vært i bruk i flere år, først
i en pilotperiode ved Universitetssykehuset i
Tromsø, og ved Ungdomspsykiatrisk avdeling i
Helse Førde fra 2008. Systemet skal gi en rekke
fordeler i forhold til gamle Bupdata.
Side 34
si
| magasinet 5/2015
– BUP får nå samme system som resten av
sykehuset. Samling i et felles journalsystem gir
bedre grunnlag for tverrfaglig behandling og bidrar til økt kvalitet, tilgjengelighet og arbeidsflyt.
Systemet gir tilgang til pasientdata for lege eller
behandler ved andre avdelinger, ved at pasienten
kun har en elektronisk pasientjournal. Elektronisk
arbeidsflyt, og bedre kvalitet på elektronisk pasientdokumentasjon, fører igjen til økt kvalitet på
pasientbehandlingen, sier Nygård.
Overgangen
Oppstartdato for DIPS er satt til 23. november,
men allerede torsdag 19. november vil det gamle
pasientsystemet Bupdata settes i såkalt lesemodus.
– Det betyr at det fra den dagen bare vil være
mulig å lese pasientinformasjon, og ikke foreta
nye registreringer i det gamle systemet, forteller
Astrid Nygård. I dagene fram til oppstart av DIPS
må manuelle rutiner benyttes for registrering og
pasientdokumentasjon.
– Dette må deretter legges inn i DIPS i etterkant,
sier Nygård. Erfaringen fra de helseforetakene
som allerede har gjennomført overgangen fra Bupdata til DIPS er at det kan være hensiktsmessig å
redusere pasientvirksomheten ved avdelingene noe
i overgangen mellom systemene.
– Overgangen medfører at ingen av systemene
hos oss vil være operative fredag 20. november,
så det oppfordres til lavere aktivitet denne dagen.
Andre foretak har benyttet denne dagen til opplæringsaktiviteter, noe vi også ønsker å legge opp til,
sier Nygård.
Vanlig bivirkning:
Fatigue etter kreft
Fatigue, eller kronisk tretthet, er den vanligste bivirkningen kreftbehandling. Likevel er det mye
uvitenhet om temaet, og i oktober samlet pasienter og pårørende seg på Gjøvik for å få mer
kunnskap om å leve med kronisk tretthet.
Lærings- og mestringssenteret arrangerte kurset
sammen med «Pusterommet» ved sykehuset på
Gjøvik. En av dem som delte sine erfaringer var
Mona Ødegaard. Hun ga et innblikk som mange
av kursets deltakere kunne kjenne seg igjen i.
Uvitenhet
Ødegaard oppfordret deltakerne til å be om hjelp.
– Kreftkoordinatorene vil være en viktig hjelp,
sier Ødegaard, som også fikk respons fra salen.
– Jeg synes fastlegene har for liten kompetanse
på området, sa en deltaker, og viste til at hans kone
hadde blitt behandlet for kreft for ni år siden. Det
gikk lang tid før man oppdaget sammenhengen
mellom trettheten og hans kones tidligere kreftsykdom. Vanligvis varer trettheten i kortere perioder, men hos noen kan tilstanden vedvare over år.
Samlingen innebar også utveksling av både erfaringer og spørsmål, og på den måten fikk deltakerne
flere svar.
– Det finnes ingen mirakelkur, men det er god
dekning i forskningen på at tilpasset fysisk aktivitet hjelper noe. Det gjelder fysisk aktivitet både
under kreftbehandling og etter kreftbehandling,
sa Giske, og la til at det så langt er gjort liten
forskning på cellegiftens påvirkning på hjernen.
– Vi skulle gjerne visst mer om det, ettersom
mange sliter med ord, bilder og hukommelse i etterkant av kreftbehandling, sier hun.
Av: Torvild Sveen
Aktivitet hjelper
Spesialfysioterapeutene Aina Strøm og Marte
Mørk Furunes ved Pusterommet på Gjøvik ga
også deltakerne tips om fysisk aktivitet, om å sette
seg enkelte mål, få nok hvile og utfordre seg selv
i hverdagen. I dette arbeidet spiller Pusterommet
en nøkkelrolle for kreftpasientene. Det er et gratis
lavterskeltilbud til de som har eller har hatt kreft,
der målet er å bedre livskvaliteten gjennom ulike
aktiviteter og samvær. Høsten 2015 tilbys både
egentrening, samtaler, gruppetrening med mer.
Vanlig
Onkolog og overlege Liv Ellen Giske ved kreftenheten på Gjøvik fortalte at kronisk tretthet er
svært vanlig hos kreftpasienter.
– Kronisk tretthet oppstår som en bivirkning
for mellom 10 og 35 prosent av de som blir friske.
For de som har uhelbredelig kreft, er det så mange
som 80-90 prosent som har fatigue som hyppigste symptom på sin kreftsykdom, fortalte hun, og
viste til en studie som anga trøtthet, angst, depresjon, håravfall, smerte og tung pust som vanlige
bivirkninger.
– Trøtthet er imidlertid det som gir størst effekt
på dagliglivet for den enkelte, sa Giske, og viste
til at for mange er vegen tilbake til for eksempel
arbeidslivet lang.
Individuell behandling
Liv Ellen Giske fortalte at det ikke er noen felles
mal for hvordan man skal behandle fatigue, men at
det må tilpasses den enkelte.
Tips og råd: Pasienter og pårørende fikk mange innspill om å leve med kronisk tretthet fra denne sekstetten.
Fra venstre brukerrepresentant Mona Ødegaard, onkolog Liv Ellen Giske, sykehusprest Ane Inger Bondahl
Søberg, spesialfysioterapeut Aina Strøm, klinisk ernæringsfysiolog Ida Halvorsen og spesialfysioterapeut Marte
Mørk Furunes.
Side 35
si
| magasinet 5/2015
Samarbeid i Gjøvikregionen:
Felles beredskap for kriser
De fem kommunene i Gjøvikregionen har i samarbeid med Politiet og Sykehuset Innlandet
utviklet et felles system for beredskap og varsling ved kriser og katastrofer. Det skal sørge for
at personer med psykososiale behov får den hjelp og oppfølging de behøver i alle faser, ved
større hendelser.
Av: Herman Stadshaug
Erfaringene etter terrorhandlingene 22. juli 2011 ga
flere læringspunkter til koordinering av ulike enheter på et hendelsessted og ivaretagelse av berørte
og pårørende. Nå har kommunene Gjøvik, Østre
Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land
i snart to år samarbeidet med Politiet, Distriktspsykiatrisk senter på Gjøvik og divisjon Prehospitale
tjenester i Sykehuset Innlandet om å utvikle felles
rutiner.
Økt kompetanse
Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress
og selvmordsforebygging, RVTS Øst, har vært prosjektets initiativtager og støttespiller. Ressurssenteret har bistått med kompetanse, koordinering og
betydelige ressurser til gjennomføringen.
– Vi har ønsket å øke kompetanse blant de som
arbeider med psykososial beredskap og forebygging
av traumelidelser, helt fra den akutte fase, og siden
sørge for god oppfølging over tid. Gjennom dette
samarbeidsprosjektet har vi utviklet et opplegg som
vil sikre kompetente folk i alle ledd, sier spesialrådgiver Nils Petter Reinholdt i RVTS Øst.
Beredskap: De fem kommunene i
Gjøvikregionen har i samarbeid med
politiet og Sykehuset Innlandet utviklet et felles system for beredskap
og varsling ved kriser og katastrofer.
(Illustrasjonsfoto)
Organisering
Samarbeidet omfatter blant annet felles varslingsrutiner, tydelige ansvars- og kommunikasjonslinjer
og organisering av psykososiale kriseteam.
– Vi har etablert forutsigbare felles prosedyrer for
nødetatene og kommunene, som er satt i system og
som kan øves. Ved å ha disse innbakt i kommunenes beredskapsplaner, styrker det kommunens evne
til å utføre sitt ansvar ved slike krisesituasjoner, sier
plan- og prosesskoordinator Bjørn Evensen i Gjøvik
kommune, som har ledet prosjektets styringsgruppe.
I en eventuell krisesituasjon med et omfang som
kommunene ikke kan håndtere alene vil Quality
Hotel Strand Gjøvik bli tatt i bruk som evakuert- og
pårørendesenter. Det er inngått avtale med hotellet
som kan aktiveres av Politiet ved behov. Sykehuset
Innlandet er opptatt av at de som har behov for hjelp
under og etter en krisesituasjon skal bli ivaretatt på
best mulig måte i alle faser.
– Når innsatsen er samkjørt i alle ledd, har vi bedre
forutsetninger til å hjelpe dem som har behov for
det. For nødetatene har prosjektet bidratt til økt
kompetanse og bevissthet med hensyn til psykososiale behov både i den akutte fasen og når blålysene
slukkes, sier divisjonsdirektør Geir Kristoffersen i
Sykehuset Innlandets Prehospitale tjenester.
Styrker samarbeidet
Politiet mener prosjektet har styrket samarbeidet
med kommunene. – Vi er svært godt fornøyd med
prosjektet og er trygge på at kommunene vil ivareta
dette fagfeltet og en eventuell etablering av evakuertog pårørendesenter på en god måte, sier seksjonsleder Pål Erik Teigen i Vestoppland politidistrikt.
Prosjektet har allerede vakt oppmerksomhet i
andre regioner, og det har kommet henvendelser
fra både Oslo, Kongsvinger, Hadeland og Stavanger
med ønske om å ta i bruk systemet.
Aktørene i Gjøvikprosjektet vil dele sine erfaringer når Sykehuset Innlandet og RVTS Øst arrangerer en stor konferanse om hvordan det kan
samarbeides om å hjelpe mennesker i krise. Konferansen «Beredskap – krise – traume: Ambulant
akutt krisearbeid i fokus» samler kommuner, politi,
brannvesen, fagpersoner i Sykehuset Innlandet og
ambulante akutteam fra hele landet. Konferansen
holdes på på Quality Hotel Strand Gjøvik 9.-10.
november.
Programmet for konferansen finner du på http://
www.sykehuset-innlandet.no/aktuelt_/aktiviteter_/
Sider/2015-beredskap-krise-traume.aspx
Side 36
si
| magasinet 5/2015
I verdenstoppen: Sykehuset på
Hamar er det sykehuset som årlig
behandler flest pasienter for aortaaneurisme i Norge, og er helt i verdenstoppen på en ny metode for bruk
av stentgraft via lysken. Her er ett av
teamene i aksjon. Fra venstre radiograf Kari Mühlbradt, operasjonssykepleier Bjørg Roen Vartomten, radiolog
Pat Manoharan, intervensjonsradiolog Eric Zimmermann, operasjonssykepleier Sissel Joramo, overlege Sven
Ross Mathisen, anestesisykepleier
Steffen Solberg, radiograf Kristin E.
Vestjordet og anestesilege Anders
Rasmussen.
Hamar i front:
Stentgraft nummer 400
Sykehuset på Hamar kunne markere et aldri
så lite jubileum nylig, da de behandlet pasient
nummer 400 for utposing av hovedpulsåre i
magen via lysken.
– Behandlingen utføres ved at vi går inn i pulsårene
i lysken. Ved hjelp av en ledetråd og kateter fører
vi et såkalt stentgraft fram til utposingen, som
legges som en forsterkning på innsiden av denne,
forteller overlege Sven Ross Mathisen.
Kommer seg raskt
Sykehuset har utført slike inngrep, uten tradisjonell åpen kirurgi, siden 2006. Tidligere måtte all
slik behandling skje som åpen kirurgi. Det er store
fordeler for pasienter som slipper åpen kirurgi.
– Disse pasientene er raskt tilbake på sengepost
og kan som oftest skrives ut fra sykehuset etter to
dager. De kommer seg langt raskere enn pasienter som har gjennomført åpen kirurgi. Disse blir
liggende på intensivavdeling i minst to døgn og
trenger lang rehabilitering og opptrening, forteller
Mathisen.
Teamarbeid
Inngrepene via lysken utføres ved hjelp av radiologisk gjennomlysning.
– Ved hjelp av såkalt intervensjonsradiologi
føres nålen med ledetråden inn via hovedpulsåren i lysken. Vi kan da følge denne på skjerm,
og visuelt føre kateter og stent fram til utposningen, forteller intervensjonsradiolog Eric Zimmermann. Det er store team som utfører prosedyren,
bestående av kirurger, intervensjonsradiologer,
radiografer, anestesi- og operasjonspersonell. I
fjor fikk 136 pasienter med aortaaneurisme behandling ved sykehuset på Hamar. Av disse fikk
94 stentgraft via lysken. Sykehuset på Hamar er
det sykehuset i landet som behandler flest slike
pasienter.
Nytt system
Siden november 2013 har sykehuset på Hamar
benyttet et helt nytt stentgraftsystem som bygger
på et nytt prinsipp og gir enda bedre resultater
for pasientene.
– Vi deltar i store internasjonale studier og
kan vise til svært gode resultater. Ved hjelp av
den nye metoden kan vi behandle flere pasienter
minimalinvasivt, altså via lysken, og 70 prosent
av pasientene slipper nå åpen operasjon, forteller Eric Zimmermann. De har nå behandlet om
lag 110 pasienter med den nye metoden, og ligger dermed helt i verdenstoppen. Sykehuset på
Hamar får regelmessig besøk av kollegaer fra hele
Europa for opplæring.
Side 37
si
| magasinet 5/2015
Av: Line Fuglehaug
Veien videre
Kartlegger muligheter til
Sykehuset Innlandet gjør nå analyser til idéfaserapporten som skal legges
frem om et år. En tilstands- og egnethetsanalyse av dagens bygg kan gi
flere svar. Flere av modellene for en fremtidig sykehusstruktur i Innlandet
innebærer en videreutvikling av dagens bygningsmasse.
Av: Herman Stadshaug
I høst har Sykehuset Innlandet gjennomgått alle
dagens sykehus for å vurdere hvordan bygningsmassen eventuelt kan tilpasses fremtidige behov.
Alle de seks somatiske og de to psykiatriske
sykehusene har vært gjennomgått av et analysemiljø fra HR Prosjekt og Norconsult og representanter fra den lokale ledelsen. De har sammen
studert plantegninger, gått gjennom byggene rom
for rom og vurdert byggenes egnethet for dagens
og eventuelle framtidige funksjoner.
Ser på pasientflyt
Analysens hovedfokus har vært på de kliniske
funksjonene. Kartleggingen har også sett på den
interne og eksterne logistikken på hvert sted.
Hvordan fungerer varelogistikken, og hvordan
er mulighetene til å ta i bruk automatiserende
logistikkløsninger? Analysen ser også på bygningenes anvendelses- og utvidelsesmuligheter
og en vurdering av trafikale forhold. Hvilke
bygninger som har størst potensiale til å være
gode, funksjonelle bygg på sikt vurderes samlet
ut i fra byggenes funksjonelle egnethet, tilpasningsdyktighet og tekniske tilstand. Multiconsults kartlegging av bygningsmassen fra 2013 er
en del av bakgrunnsinformasjonen som legges til
grunn for analysen.
Fra mottak til sengepost
Avdelingssjef Arne Floor ved Medisinsk avdeling på Elverum var med på gjennomgangen der.
Han tror en slik analyse kan ha en verdi også i et
kortsiktig perspektiv.
– Vi gikk gjennom hele pasientflyten, fra mottak via intensiv, røntgen, operasjon og sengepost
helt til pasienten skrives ut fra sykehuset. En slik
analyse kan si noe om hvordan sykehuset er lagt
til rette for effektiv pasientflyt og behandling,
og det er verdifull informasjon også for dagens
virksomhet, sier Floor.
Godt samarbeid
Sykehusplanleggerne Carolina Lohfert Praetorius (lege), Henrik Praetorius (økonom) og
Karsten Westmark (arkitekt) har vært sentrale
Gjennomgang: Alle sykehusene i Innlandet har i høst hatt besøk for
en gjennomgang av hvordan bygningsmassen eventuelt kan tilpasses framtidige behov. Her fra gjennomgangen på Hamar.
Side 38
si
| magasinet 5/2015
videreutvikling
i gjennomgangen. Deres erfaring fra flere store
sykehusprosjekter, kombinert med kompetansen hos den lokale ledelsen, har gitt et godt
analysegrunnlag for å vurdere de ulike byggenes
egenskaper.
Prosjektdirektør Roger Jenssen er godt fornøyd med hvordan den lokale sykehusledelsen
har samarbeidet med analysemiljøet.
– Analysegruppen har kommet godt forberedt
og har blitt godt tatt i mot av den lokale ledelsen
på hvert sted. Gjennom dette samarbeidet håper
vi å få en god beskrivelse av de ulike byggenes
kvaliteter og utfordringer med tanke på fremtidsrettet pasientbehandling, sier prosjektdirektør Roger Jenssen.
Tilstands- og egnethetsanalysen ventes i slutten av oktober og vil inngå i Sykehuset Innlandets idéfaserapport, som legges frem høsten
2016. Den skal gi grunnlag for en avklaring av
fremtidig sykehusstruktur vinteren 2017/2018.
Det legges opp til høring av idéfaserapporten
våren 2017.
Sender informasjon til alle ledere
Prosjektdirektør Roger Jenssen opplever stor interesse for utviklingsarbeidet når han besøker
lokale ledergrupper, fagråd og tillitsvalgte. Gjennom korte informasjonsnotat håper han
at informasjonen også deles med resten av organisasjonen.
I en stor organisasjon med 8.500 medarbeiderne
fordelt på mange steder kan det være utfordrende å nå frem til alle med god informasjon.
For å gjøre det enklere for de om lag 450
lederne i Sykehuset Innlandet å formidle hovedtrekkene i utviklingsprosessen til sine medarbeidere, sender prosjektdirektøren korte
informasjonsnotat til alle ledere. Notatene
inneholder status i pågående utredninger, informasjon om aktuelle styresaker og oppdatert
fremdriftsplan.
– Målet er å gi lederne mulighet til formidle
hovedtrekkene i utviklingsarbeidet til sine
medarbeidere når de har avdelings- eller
personal-møter, sier prosjektdirektør
Roger Jenssen.
Informasjonsnotatene er formulerte
i stikkord med henvisninger til nettsiden
www.Sykehuset-Innlandet.no/veien-videre,
der det finnes mer utfyllende informasjon
om arbeidet med fremtidig sykehusstruktur.
Side 39
si
| magasinet 5/2015
Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal
Pakkeforløp for kreft
Første gang jeg fikk høre om pakkeforløp for kreft reagerte jeg som mange andre på ordet. Skulle vi pasienter bli behandlet som en pakke, som ble sendt hit og dit uten mål og mening? Etter å ha deltatt på møter for å etablere pakkeforløp i
Sykehuset Innlandet synes jeg nå det er en godbetegnelse. Innholdet forteller oss pasienter at vi blir godt tatt vare på. Vi
får en pakkeløsning, der vi blir fulgt godt opp.
Av: Gerd Elisabeth Kristiansen
Gerd Elisabeth Kristiansen er
med i Sykehuset Innlandets brukerutvalg, som representant for
Kreftforeningen.
Alle som får diagnosen kreft blir redde og engstelige for det som skal skje. De leter etter svar og
informasjon, og de ønsker å bli tatt godt vare på
i den situasjonen de er kommet i. Alle ønsker en
lik, kvalitetssikret og koordinert behandling, uansett hvor de bor i landet. Pakkeforløpene bygger på
eksisterende handlingsprogrammer og på etablert
oppgavefordeling i sykehusene. Det krever at samhandlingen mellom sykehusene går knirkefritt og at
samarbeidet ikke forsinker behandlingen. Pasienter
som er utredet ved et sykehus må ikke oppleve at
de starter på nytt hvis de blir overført til videre behandling eller operasjon ved et annet sykehus.
Viktig bindeledd
Forløpskoordinatoren er den pasientene kan henvende seg til gjennom hele forløpet. Det er en
kjempegod og nødvendig løsning for at pasientene
skal føle seg trygge på at behandlingsforløpet går
etter de retningslinjene som er satt opp. Denne personen kan være en kreftsykepleier, sykepleier eller
en sekretær. Det viktigste for oss pasienter er å ha
en kontaktperson for å få svar på spørsmål eller blir
henvist til rett lege som kan gi den informasjonen
som trengs. Forløpet skal være forutsigbart og ansvaret for pasienten i ulike faser skal være avklart.
«Jeg tror dette er en god måte å organisere kreftbehandling på,
og kanskje også annen pasientbehandling.»
Side 40
si
| magasinet 5/2015
God informasjon
Det er laget mye informasjon om de ulike diagnosene og forløpstidene i pakkeforløp for kreft. Informasjonen skal gis på ulike stadier i prosessen, noe
allerede ved mistanke. Informasjon er vesentlig, og
det er svært viktig at informasjonen blir forstått og
at pasienten får mulighet og tid til å spørre. De må
også få mulighet for medvirkning. Fastlegen er ofte
den første som får mistanke om kreft. De må bidra
til å få denne logistikkreformen til å fungere best
mulig. God samhandling med alle involverte parter
er en nødvendighet for å oppnå målet om at pasienter med mistanke om kreft, eller påvist kreft, skal få
rask utredning og start av behandling uten opphold
som ikke er medisinsk begrunnet.
Mye gjenstår
Det er fortsatt en del flaskehalser før pakkeforløpene fungerer optimalt, både med samhandling
mellom sykehusene, fastlegene, bildediagnostikk,
analyser og svar på patologiske prøver. Vi er inne
i første året med nye pasientforløp og en mer brukerorientert kreftomsorg. De første målingene og
statistikken på hvordan dette har fungert kommer i
løpet av høsten. Det skal bli spennende å se hvordan
det står til i Sykehuset Innlandet. Det er uansett viktig å sette fokus på de områdene som ikke fungerer
og gjøre noe med det så raskt som mulig. Jeg tror
dette er en god måte å organisere kreftbehandling
på, og kanskje også annen pasientbehandling. Hvis
erfaringen med pakkeforløp kan overføres til andre
typer diagnoser, er det et stort framskritt for spesialisthelsetjenesten.