1. No category

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Februar 2015
si
[1-15]
magasinet
– Et annerledes
oppdrag
4
Side 1 si | magasinet
Pacemaker-rekord på Elverum
 12
1/2015
Eventyrlig reduksjon i sykefravær  28
Slik blir de nye ambulansene  35
Innhold  SI Magasinet 1/15
3  Leder:
Klager er en gullgruve
28 Utredningsenheten på Sanderud:
Eventyrlig reduksjon i sykefravær
4  Tilbake fra Sierra Leone:
– Et annerledes oppdrag
30 Vanskelig, men viktig med omstilling:
– Mulig å gjøre ting bedre
8  Gjentok suksessen:
Stor interesse for seksuell helse
32 Ny doktorgradsavhandling:
Aspergers-barn sliter med arbeidsminne
9  Nyåpninger:
Ny vår på Reinsvoll
33 Helsetilbud for utviklingshemmede:
– Må få mer systematisk hjelp
10 Nytt lokalmedisinsk senter på Fagernes:
Framtidsrettet helsesenter
34 Snart på veien:
Slik blir de nye ambulansene
12 115 operasjoner og 49 bytter:
Pacemakerrekord på Elverum
35 Prehospital konferanse:
SI-lag på pallen
15 Nasjonal kreftsatsing:
Pakkeforløp for kreft
36 ISPS Norges fagkonferanse:
Tema: God psykosebehandling
16 Klipte snora:
Nytt ungdomsrom i rekordfart
38 Spørreundersøkelse:
Hva påvirker ansattes trivsel?
18 Obduksjonsteknikere:
Ny sertifiseringsordning
39 Fortsetter samarbeidet:
Suksess med gratis buss
20 I nyhetene siden sist
40 Budsjett 2015:
Krevende økonomisk år
22 Utvider bruken:
Flere “kengurubarn” på Elverum
23 Ny godkjenning på plass:
Gjøvik igjen “Mor-barn-vennlig”
24 Nye avtaler:
Forsterker og forbedrer samhandlingen
26 Fortsetter prosjekt:
– Mye bra, men viktig å bli bedre
Ansvarlig utgiver:
n Sykehuset Innlandet HF
Postboks 104, 2381 Brumunddal
Telefon 623 33 000
kommunikasjon@sykehuset-innlandet.no
www.sykehuset-innlandet.no
Redaksjonen:
n Ansvarlig redaktør:
Kommunikasjonsdirektør
Astrid Bugge Mjærum
Telefon 920 68 751
n Redaktør/
kommunikasjonsrådgiver:
Line Fuglehaug
Telefon 970 65 959
n Kommunikasjonsrådgiver:
Herman Stadshaug
Telefon 957 89 406
n Kommunikasjonsrådgiver:
Ellen Qvale Økelsrud
Telefon 480 52 811
n Kommunikasjonsrådgiver:
Torvild Sveen
Telefon 945 10 200
n Webredaktør:
Trine Sylju Arntsen
Telefon 951 18 233
n Trainee:
Janne Nevland
Telefon 976 49 294
42 Gjestet Gjøvik:
Helse- og omsorgskomiteen på besøk
n Redaksjonen avsluttet 5.2.2015
n Vi tar forbehold om feil og endringer
n Foto forside: Privat
Målgruppe:
43 Veien videre:
Perspektiver til framtiden
n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også ­gjøres tilgjengelig for
pasienter, pårørende og andre.
44 Brukerutvalget:
Samhandlingsreformen – tre år etter
Grafisk produksjon:
n Layout: Hege Holt Borgen, SI
n Trykk: Møklegaard Printshop AS
n Opplag: 3.500.
ISSN:
n ISSN 1504-9647 (trykket utgave)
n ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave)
27 Fagdag:
Barns møte med sykdom og død
 16
 10
 12
9
 22
 27
 18
Side 2
 39
si
| magasinet 1/2015
Leder:
Klager er
en gullgruve
Mediene lager gjerne lister hver gang det blir offentliggjort tall om helse-Norge. Noen kommer
på topp og andre kommer på bunn. Listene gir lite innsikt. Det som ligger bak tallene kan
imidlertid være en gullgruve for oss. Nylig gav Pasientombudet i Oppland og Hedmark ut sin
årsrapport. Der kan vi lese at antall henvendelser til pasientombudet om spesialisthelsetjenesten
i Innlandet er stabil med 475 henvendelser i 2014 mot 476 henvendelser i 2013.
Det trenger ikke være negativt å få klager. Alle vet at
der mennesker møtes og der vi bruker vår kompetanse
vil det av og til skje noe som ikke er bra nok. Sett i lys
av at vi hvert år har over 600 000 pasientmøter, er ikke
Pasientombudets tall urovekkende. Jeg mener vi kan
være stolte av det gode arbeidet vi gjør hver eneste dag.
Men en misfornøyd pasient er en misfornøyd pasient
for mye. Derfor skal vi bestrebe oss på å ha gode møter
med den enkelte pasient.
Et enda bedre møte med pasientene kan vi få ved å bruke
hver eneste klage til å lære. Hva gikk galt, hvordan
kunne vi gjort det annerledes? Det er pasientskade og
komplikasjoner etter inngrep som er hovedårsaken til at
folk tar kontakt med Pasientombudet i forbindelse med
spesialisthelsetjenesten. Nærmere 160 slike henvendelser er registrert i 2014. Størst vekst i antall hendelser til
Pasientombudet på grunn av forhold i spesialisthelsetjenesten, er kontakten med behandlende lege og syke-
pleier, og opplevelsen av medvirkning og samtykke.
Nærmere 80 henvendelser om samarbeid er registrert
i 2014, mens det i 2013 var rundt 20 henvendelser om
samme tema. For medvirkning og samtykke er tallene
54 for 2014, mens det for 2013 var 18.
Som vi ser er det både behandlingsmåte og møtet med
den enkelte som ligger bak klagene. Det er på overordnet nivå. Jeg er sikker på at dere vil finne gull når
dere graver. Pasientombudet stiller også gjerne opp
på avdelingsmøter og arrangementer for å fortelle om
pasientenes opplevelse. Mitt råd er å benytte seg av den
anledningen. Klagene er en gullgruve for å gjøre ting
bedre.
Følg oss på twitter:
Kommunikasjonsdirektør
@SInnlandet
Når det ringer fra media
Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets
pressetelefon, som da vil håndtere forespørselen i samråd og
etter avtale med akuttmottaket/vakthavende lege.
Tjenesten er bemannet hele døgnet.
Side 3
si
| magasinet 1/2015
Pressetelefonen:
62 33 33 33
Tilbake fra Sierra Leone:
– Et annerledes oppdrag
Av: Line Fuglehaug
Han har vært på oppdrag for forsvaret i Tsjad. Han var på oppdrag med Røde Kors etter jordskjelvkatastrofen på Haiti. Ebola-oppdraget i høst var likevel det mest utfordrende, både fysisk
og mentalt, sier Ola Øydgard. Før jul var han tilbake på jobb i Sykehuset Innlandet etter å ha
tilbrakt flere uker på et av Røde Kors sine feltsykehus i Ebola-rammede Sierra Leone.
Telefonen kom en høstdag i september. Avreise til
Sierra Leone om en uke.
– Det er umulig å si nei. Selv om jeg kunne gjort det,
er det vanskelig ikke å stille opp. Et slikt oppdrag er
ganske annerledes enn oppdrag som følge av krig eller
naturkatastrofer, men minst like viktig, sier Øydgard.
Det var bare å pakke.
Smittefaren
Ola Øydgard har lang erfaring som anestesisykepleier. Siden 1987 har han jobbet ved sykehuset på
Gjøvik. En trygg og god arbeidsplass, med helt andre
fasiliteter enn arbeidsforholdene under oppdraget i
Sierra Leone.
– Vi som bor og jobber her har virkelig trukket vinnerloddet i det store lotteriet, sier Øydgard alvorlig.
I arbeidet med Ebola-syke i Sierra Leone handlet det
ikke bare om å hjelpe andre, men også å beskytte seg
selv.
– Det er klart jeg var redd for å bli smittet. Det er
alle som jobber med Ebola-syke. Det gjør imidlertid
at alle hele tiden er skjerpet og har fullt fokus på de
gode rutinene som er etablert for å sikre helsearbeiderne mot smitte. Røde Kors har i samarbeid med
Leger uten grenser etablert svært gode prosedyrer
for å hindre smitte, sier Øydgard, som understreker
at han er helt trygg på måten organisasjonen ivaretar
sikkerheten på.
Omfattende arbeid
Hjelpearbeidet i de Ebola-rammede områdene handler ikke bare om behandling av syke som er smittet av
den dødelige sykdommen, men like viktig er det å be-
Provisorisk: Ola Øydgard tar blodprøve av en pasient
i et av teltene som feltsykehuset består av.
Side 4
si
| magasinet 1/2015
grense og stoppe smitte, sier Øydgard, som forteller at
hjelpearbeidet er delt opp i fem ulike innsatsoppgaver.
Det er pasientbehandling, opplysningsarbeid, smittesporing, begravelsesrutiner og psykososial støtte. Alt
er viktig for å hindre dødsviruset i å spre seg.
– Det blir blant annet gjort en fantastisk innsats i forhold til håndtering av de døde. Begravelsesritualene
i de rammede områdene er en stor smittekilde, da de
har spesielle tradisjoner for vask og nærkontakt med
den døde. I samarbeid med myndighetene har hjelpeorganisasjonene nå etablert egne begravelsesteam som
reiser rundt for å bistå med stell av de døde, desinfisere hus, brenne madrasser og transportere de døde
kroppene på forsvarlig måte, forteller Øydgard. Dette
er en viktig oppgave for å stanse spredning av viruset.
– Under mitt opphold i Sierra Leona kom det om lag
20 personer samtidig til sykehus som alle var blitt
smittet i forbindelse med den samme begravelsen. Det
viser hvor viktig arbeidet med håndtering av de døde
er, sier han.
– Det er de lokale helsearbeiderne som er de største
heltene i hjelpearbeidet. Vi er der for å bistå dem, det
er de som gjør den største jobben. Mens vi kan reise
hjem etter noen uker, står de på gjennom hele katastrofen, sier han tankefullt, og legger til at mange av
de lokale selv har mistet mange av sine som følge av
Ebola. Han forteller også om innbyggere som jobber
i begravelsesteamene som blir avvist av landsbyene de
kommer fra, og nektes å vende hjem av frykt for at de
skal bringe med seg smitte.
EBOLA
n
n
n
Lokal innsats
På sykehuset der Øydgard jobbet under sitt opphold
i Sierra Leone var det kapasitet til å ta i mot opptil
60 pasienter. De norske hjelpearbeiderne jobbet tett
med lokale hjelpearbeidere.
Sykehuset: Anestesisykepleier Ola
Øydgard foran Røde Kors-sykehuset
han jobbet ved i Sierra Leone.
n
n
E bolautbrudd forekommer som regel i avsidesliggende landsbyer i Sentral- og Vest-Afrika, nær
tropisk regnskog.
S mitte til mennesker skjer sannsynligvis fra infiserte ville dyr som flaggermus, gnagere og aper.
Flygehunder (store flaggermus) antas å være bærere av ebolavirus.
S mitte mellom mennesker skjer gjennom direkte kontakt med blod og andre kroppsvæsker fra
syke, eventuelt døde personer.
V
ed utbrudd rammes særlig familiemedlemmer og helsepersonell som har behandlet syke. Vanlige turister er lite utsatt for smitte.
A
lvorlig syke pasienter trenger intensivbehandling på sykehus med strenge smittevernrutiner.
Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen.
Side 5
si
| magasinet 1/2015

Klesvask: Arbeidstøy og støvler
vaskes og tørkes.
Sterke historier
Oppdragene Ola Øydgard har vært på i utlandet har
vært av ulik karakter. Fra krig i Tsjad, jordskjelv i
Haiti, til den nådeløse Ebola-epidemien. Historiene
han har med seg hjem er imidlertid alle like sterke.
Fellestrekk er det også. – Det som har gjort inntrykk
alle stedene er hvordan lokalbefolkningen møter de
grusomhetene de rammes av. De har et voldsomt
pågangsmot, sterk tro på framtiden og ikke minst et
sterkt samhold, forteller Øydgard. En annen likhet
er at mange rammes og nesten hele familier blir utryddet.
– Både på Haiti og i Sierra Leone møtte vi mennesker,
og ikke minst barn, som hadde mistet hele familien
sin og sto igjen alene, forteller han. Barna som overlevde endte på provisoriske og primitive barnehjem.
– Noe av det verste var å levere fra seg barn der. Aller
helst skulle jeg gjerne tatt dem med meg hjem til
Norge, sier Øydgard. På spørsmål om hvilke av oppdragene han har vært på som har vært mest krevende
viser Øydgard til det siste. – Mens naturkatastrofer
som jordskjelv og menneskeskapte konflikter som
krig er veldig konkrete er Ebola-smitten en usynlig
«trussel», sier han.
Hysteri
Midt oppi arbeidet med å behandle de mange svært
syke pasientene på feltsykehuset i Sierra Leone
hadde Øydgard en dag 15 ubesvarte anrop på telefonen sin. Oppringningene kom fra norske journaSide 6
si
| magasinet 1/2015
lister. En norsk helsearbeider ved et annet sykehus i
Sierra Leone hadde fått påvist smitte. Norske medier
ville vite om det var Ola Øydgard som hadde blitt
syk. Eller hvilken kommentar han hadde til at en
kollega var blitt det.
– Alt oppstyret ble faktisk litt belastende. Røde
Kors måtte ta over kontakten med media, slik at vi
kunne konsentrere oss om arbeidet vårt, forteller
Øydgard. Han rister på hodet når vi snakker om
oppmerksomheten saken fikk her hjemme.
– Den norske frykten for å få et smitteutbrudd
hjemme er helt ubegrunnet og hinsides all fornuft.
Ebola kan aldri bli en epidemi i Vesten som i VestAfrika. For oss som sto midt blant hundre og tusenvis av smittede var «sirkuset» i Norge helt ut av
alle proporsjoner. Vi visste at den norske hjelpearbeideren ville få en intensivbehandling på Ullevål av
en helt annen karakter enn den vi hadde mulighet
til å gi til våre mange og svært syke pasienter, sier
Øydgard.
Perspektiv
Ukene og månedene har flydd av sted etter at Ola
Øydgard kom hjem til Gjøvik etter oppdraget i Sierra
Leone. Han har hatt travle dager på jobb på sykehuset, feiret jul og gått inn i et nytt år.
– De sterke inntrykkene fra slike oppdrag setter seg,
og blir med meg for resten av livet. Samtidig er det
overraskende hvor fort man normaliserer seg og faller
tilbake til de hverdagslige forholdene, som å irritere
seg over dårlig brøyting etter snøfall og andre bagateller som ikke betyr noen ting når man ser det i et større
perspektiv, smiler han. Likevel tror han oppdragene
forandrer han.
– Jeg føler at det gjør noe med meg. Men det gjør
godt å kunne bidra på en så konkret måte, sier han,
og legger til at til tross for alt det triste finnes det også
mange fine og gode minner fra oppdragene.
– På sykehuset jeg jobbet ved i Sierra Leone reddet
vi 40 prosent av alle pasientene. Disse ble friske og
kunne skrives ut. Det er også sterke og gode minner
å ta med seg. Jeg har også blitt kjent med et folk som
har gjort sterkt inntrykk, som har et imponerende
samhold på tvers av religion og til tross for krevende
levekår, sier han.
– Blir det nye oppdrag i Sierra Leone eller andre steder? Øydgard tenker seg om.
– Det er ingen konkrete planer foreløpig, men dersom
forespørselen kommer kan jeg ikke utelukke det. Han
er takknemlig for at arbeidsgiver og nærmeste leder
legger til rette for at han kan bidra i utenlandsoppdrag
på kort varsel. Også familien gir han frie tøyler. Selv
har han litt eventyrlyst og et stort behov for å hjelpe.
Da kan det være vanskelig å si nei.
Team: Både utenlandske og lokale
helsearbeidere jobbet ved Røde
Kors-sykehuset der Ola Øydgard var
stasjonert.
Positiv utvikling
I uke 4 var tallet på nye Ebola-tilfeller nede i 99. Det er det laveste
ukentlige antall nye smittetilfeller siden juni i fjor. I en uttalelse
fra Verdens helseorganisasjon het det at innsatsen mot Ebolaepidemien har gått over i andre fase, der fokuset er endret fra å
avdempe spredning til å avslutte epidemien.
Utbruddet av Ebola har tatt livet av 8.810 mennesker. Til sammen har man registrert 22.092 smittede, de fleste i de vestafrikanske landene Sierra Leone, Liberia og Guinea.
Gode øyeblikk: Om lag 40 prosent av pasientene kunne friskmeldes og skrives ut av
sykehuset etter endt behandling, til stor glede for både ansatte og pasient.
Side 7
si
| magasinet 1/2015
Gjentok suksessen:
Stor interesse for seksuell helse
Da Sykehuset Innlandet i fjor vinter arrangerte temadag om sykdom og
sex var tilbakemeldingene entydige på at dette var et tema det måtte
jobbes videre med innenfor spesialisthelsetjenesten. Både pasienter,
pårørende og helsearbeidere ga klart uttrykk for at det var mye å gå på
når det gjelder å få helsepersonell til å snakke mer med pasientene om
seksuell helse.
Av: Line Fuglehaug
I året som har gått etter fjorårets temadag har det
pågått et kontinuerlig arbeid for å følge opp tilbakemeldingene.
Sexologisk fagdag
I januar ble det arrangert sexologisk fagdag, der i
overkant av femti deltakere fikk høre spennende
foredrag fra den nederlandske sexologen Woet
Gianotten. Gianotten har siden 1999 jobbet som
medisinsk sexolog på Centre for Physical Rehabilitation De Trappenberg i Nederland, og er ansett
som en av de største kapasiteter innen fagfeltet
internasjonalt. I sitt foredrag snakket han blant
annet om grunnleggende prinsipper for seksualitet, viktigheten av å ta hensyn til alle menneskers
seksuelle behov, og helsearbeideres ansvar for å
gi god informasjon når ulik sykdomsbehandling
kan påvirke seksuell evne og lyst.
Engasjerte: Nederlandske Woet
Gianotten engasjerte deltakerne da
han delte sin rike kunnskap om seksuell helse og seksuelle rettigheter
under fagdagen i januar.
Hvem har sex?
I sitt foredrag viste Woet Gianotten også til konkrete pasientgrupper som opplever å få utfordringer knyttet til seksualitet, som for eksempel
kreftpasienter, pasienter med brannskader, tra-
(long term) health benefits of sexual expression?
frequent orgasm  50% lower mortality risk ♣
frequent orgasm  lower prostate cancer risk ♠
regular sexual excitement  less vaginal atrophy ♥
more sex  less cognitive impairment ♦
more sex  ? better neuroregeneration ? ●
Helsegevinster: Gianottens presentasjon viste flere eksempler på at sex
har en rekke positive helseeffekter,
og kan ha både forebyggende og
helbredende virkning.
♣
♠
♥
♦
●
●
Side 8
si
Davey Smith, G et al. BMJ 1997;315:1641–4.
Giles GG, et al. BJU International 2003;92:211-6.
Leiblum S, et al. JAMA 1983;249:2195-8
Hartmans et al. Int J Geriatr Psychiatry, 2014;29:441-6.
Hussain R et al. Brain 2013;136 (Pt1):132–146.
Spence RD et al. Front Neuroendocrinol 2012;33:105–115.
| magasinet 1/2015
fikkskader og lignende, MS-pasienter, slagpasienter og flere andre. Han minnet også om at fokus
på seksuell helse er viktig ved til generelle aldersrelaterte lidelser.
– Det er en misforståelse at det bare er friske,
unge og «pene» folk som har god sex. Alle voksne
mennesker i alle aldre har en eller annen preferanse til sex, og kan ha gode opplevelser knyttet
til seksuell aktivitet i ulike former, uansett sykdom, funksjonshemming eller skade, sa Gianotten. Han snakket også om de helsebringende
egenskapene sex kan ha.
– Sex kan både forebygge og gi raskere bedring
av sykdom, sa han, og viste til ulik forskning på
området. Det er altså mange grunner til at dette
er et viktig tema for helsepersonell å ta opp med
pasientene.
– Pasienter vegrer seg ofte for å stille spørsmål rundt sitt eget sexliv, så det er viktig at helsepersonell tar initiativ. Det er viktig med god
informasjon om hvilke rettigheter pasientene har
til hjelpemidler, og hjelpe pasienter til å finne
alternative muligheter og løsninger innenfor de
begrensinger sykdom eller skade måtte skape for
seksuell aktivitet, sa Gianotten.
Mer kunnskap
Etter at sex ved sykdom ble satt på agendaen
under fjorårets temadag ble det iverksatt en undersøkelse i regi av Sykehuset Innlandet. Den
viser at over 90 prosent av sykehusansatte ønsker
mer kompetanse om seksuell helse.
– I møte med helsevesenet har pasienter rett til å
få vite hvordan deres sykdom eller skade kan påvirke deres seksuelle evne og lyst. Når vi da ser et
så tydelig behov for økt kunnskap, både fra pasienter, pårørende og helsepersonell, kan vi ikke la
det ligge, men ta tak i det og jobbe for å bli bedre,
sier sexolog Wenche Fjeld ved Habiliteringstjenesten i Sykehuset Innlandet. Fagdagen i januar
var bare ett av tiltakene for å øke kompetansen
på området.
– Vi er også i gang med et lærings- og mestringskurs om sex ved sykdom i regi av Læringsog mestringssenteret. I tillegg er vi i samarbeid
med Høgskolen i Hedmark i gang med å etablere
et studie beregnet for helsearbeidere i spesialistog kommunehelsetjenesten med dette som tema,
som gir 15 vekttall, forteller hun. Interesserte kan
følge med på nettsidene til Høgskolen.
Åpning: Sykehuset på Reinsvoll er
utviklet for nye behov. Her fra åpningen av Øyeblikkelig hjelp 2 17.
desember, med enhetsleder Siri
Berntzen (t.v.), assisterende avdelingssjef Frank Johansen, avdelingssjef Alf Skar og divisjonsdirektør
Gunn Gotland Bakke.
​N yåpninger:
Ny vår på Reinsvoll
Det investeres, bygges og innvies i disse dager flere nye lokaler på Reinsvoll. Omstillingen
innen psykisk helsevern har ført til den største oppgraderingen av bygningsmassen på flere
tiår.
Nedleggelser og fraflytting preget overskriftene da prosjekt Psykisk helsevern presenterte
sine omstillingsforslag senhøsten 2012. Flere
endringer lå på bordet, og et fullsatt styremøte
vedtok 20. desember 2012 en omfattende omstilling av divisjonen.
Endringer
Hovedretningen har vært å flytte flere tjenester
nærmere brukeren, fra sentralsykehus til DPS.
Som det ene av de to psykiatriske sykehusene
i Innlandet, ble framtidsutsiktene for Reinsvoll
belyst i flere medier denne vinteren. Samtidig begynte tilpassingen til nye tjenester. En masterplan
for utvikling av bygningsmassen ble presentert
våren 2013, og etter omfattende prosjekteringsog byggearbeid der flere dører åpnet nå i vinter.
Noen lokaler er pusset opp, noen er nybygd og
andre får nytt innhold.
Ny fløy i hovedbygningen
Tre døgnåpne behandlingsposter for øyeblikkelig
hjelp og subakutte tjenester er samlet under ett
tak, når hovedbygningen nå er utvidet med en ny
fløy. De to enhetene for øyeblikkelig hjelp er nå i
samme etasje og har fire felles skjermingsenheter.
– Når alt som er på lukkede poster kommer inn i
ett bygg, får vi et mye tettere samarbeid. Fagmiljøene kan hjelpe hverandre, og det skaper trygghet hos personalet. I tillegg har vi nå mye bedre
fasiliteter for pasientene, sier Siri Berntzen, som
er enhetsleder for Øyeblikkelig hjelp 2.
De nye lokalene ble åpnet 17. desember 2014.
Nye funksjoner i gammel sentral
Første etasje i Gamlesentralen er rehabilitert med
seks nye leiligheter, og det er reist et nybygg med
fire familieleiligheter for Enhet for gravide og familie, som har flyttet fra Hov. I tillegg er store
deler av 2. etasje i Gamlesentralen nå tilpasset for
ti plasser til gravide rusmisbrukere.
– Avdelingen ser stor betydning for behandlingstilbudet ved at enheten flyttes til sentralsykehuset og med dette blir en enhet i et større
fagmiljø, sier Erik Tibor Szabo, avdelingssjef
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Enheten
flyttet inn i lokalene 11. februar.
Totalt investerer Sykehuset Innlandet 76 millioner kroner ved sykehuset på Reinsvoll i forbindelse med den faglige omstillingen innen psykisk
helsevern.
Side 9
si
| magasinet 1/2015
Av: Herman Stadshaug
Nytt lokalmedisinsk senter på Fagernes:
Framtidsrettet helsesenter
Valdreskommunene har løftet i flokk og det har gitt resultater i form av et framtidsrettet
lokalmedisinsk senter på Fagernes. Likevel kan bygget være for lite allerede 10 til 15 år fram
i tid, mener administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree.
Av: Torvild Sveen
Storstilt åpning: Stortingsrepresentant Olemic Thommessen åpnet
Valdres lokalmedisinske senter ved
å skjære av et bånd med skalpell.
Da styreleder i Valdres Lokalmedisinske Senter
Eiendom AS, Øivind Langseth, mottok nøkkelkortet fra byggherrene i Valdres bygg, og stortingspresident Olemic Thommessen skar av snora
med skalpell, var det åpningen av det som blir den
største helsesatsingen i Valdres noensinne. Ja, ikke
bare det, men leder av representantskapet for Valdres Lokalmedisinske Senter (VLMS), ordfører
Vidar Eltun fra Vang, sa at åpningen av senteret
var en like stor hendelse som kristningen av Valdres tidlig på 1000-tallet. De seks kommunene i
Valdres har gått sammen om VLMS og totalt er
det investert over 300 millioner kroner i bygget.
Rosende ord
Det var lett for alle talere denne dagen å smykke
seg med store ord. Stortingspresident Olemic
Thommessen sa i sin åpningstale at det hadde vært
flott å se hvordan bygget hadde reist seg. Han poengterte at den nåværende sykehusdebatten i alt
for stor grad dreier seg om det som skjer rundt
Mjøsregionen, og at det lokale og desentraliserte
tilbudet var viktig å ta tak i framover.
Det samme sa daværende fungerende fylkesmann i Oppland, Sigurd Tremoen, som mente
behovet for helsetjenester i tiden framover i hovedsak må løses i kommunene.
– VLMS vil være et helsehus som fremmer forebygging og etablerer viktige kompetanseplasser i
regionen, sa Tremoen, som hadde med seg en halv
million kroner i gave til det nye bygget fra Fylkesmannen i Oppland. Fylkesordfører Gro Lundby
var ikke snauere, og hadde med seg 1,5 millioner
kroner i gave til bygget. Pengene skal gå til innkjøp av nødvendig utstyr.
– VLMS vil bli et kraftsenter og kompetansesenter for samfunnsmedisin og forebygging i Valdres,
sa Lundby, som var opptatt av hvordan teknologi
og medisin i samspill fører oss inn i ukjent terreng
framover. Fylkeskommunen samler sin tannhelsetjeneste i Valdres med ti arbeidsplasser i senteret.
For lite på sikt
Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet,
Morten Lang-Ree, viste til at dette var en stor dag
for innbyggerne i Valdres. Han var særdeles fornøyd med måten Sykehuset Innlandet har vært involvert i prosjektet på fra første dag. Han var også
med på å se inn i glasskula for å finne ut hvordan
VLMS vil utvikle seg videre. Med seg hadde han
flere tanker om hvilke muligheter senteret gir for
framtida.
– Laboratorium på dagtid, enkel røntgen på
døgnbasis, ultralyd og ekko for hjerte og lunge
på døgnbasis og døgnkontinuerlig telemedisinsk
Side 10
si
| magasinet 1/2015
Stort oppmøte: Svært mange
møtte fram for å ta del i hendelsen
som under åpningen ble betegnet
som den største i Valdres «siden
kristningen».
oppkobling mot akuttmottak og AMK er noen av
mulighetene, sa Lang-Ree, som viste til at det også
kunne blir flere framtidige oppgaver.
– Etterbehandling etter sykehusopphold, smertebehandling, væskebehandling ved dehydrering,
observasjon ved brystsmerter for utvalgte pasienter, enklere infeksjoner og mye mer kan være
framtiden her i Valdres. Ved å ha flere spesialistpoliklinikker, spesialistsenger, mer diagnostisk utstyr
og tilstedeværelse av legespesialist og akuttlege på
døgnbasis, kan sterke lokalmedisinske sentre på
sikt avlaste sykehusene. Derfor er kanskje Valdres
lokalmedisinske senter i et 10 til 15 års perspektiv
muligens bygget litt for lite, sa Lang-Ree.
VLMS
n
n
n
n
n
Brikkene faller på plass
Vidar Eltun, nevnte ordfører og leder for representantskapet i det interkommunale selskapet,
kunne fortelle at det nå etter åpningen vil gå slag
i slag med tanke på å fylle bygget med innhold.
I midten av februar kommer 30 klienter som har
hatt tilhold ved Aurdalsheimen på Leira inn i bygget. Aurdalsheimen skal rives og der skal det gis
plass til 20 nye omsorgsboliger for demente. Litt
senere i år vil det også åpnes 20 nye omsorgsboliger med heldøgns bemanning i bygget. I slutten av
februar flytter jordmortjenesten inn i VLMS, og
samtidig kommer spesialistpoliklinikken på plass.
Dette er blant de tilbudene Sykehuset Innlandet
skal ha ved senteret. I begynnelsen av mars åpner
legevakten i sine nye lokaler. Valdres legevakt fikk
for øvrig en helt splitter ny akuttbil fra Valdres
sykebil på åpningsdagen. I slutten av mars åpner
dialyseklinikken ved senteret og 1. juni er det oppstart av de ti intermediære sengene og to senger
som skal være klare for utskrivningsklare pasienter
fra sykehusene.
n
et startet med planer om å bygge et helsetun for
D
Nord-Aurdal.
I årene 1978-1985 ble det inngått samarbeid med
Gjøvik fylkessykehus om barnelege, gynekolog, øyelege, psykiater og reguleringstannlege på Fagernes.
Deretter kom dialysen til Valdres. Tilbudet var borte
en periode, men startet opp igjen i 1999.
Valdres distriktsmedisinske senter kom i drift i 2007.
et regionale helseprosjektet for et helsetun startet
D
i 2009 og varte fram til 2012. I disse årene ble samhandling i Valdres, pasientflyt mellom kommuner og
mellom kommuner og sykehus satt på dagsordenen.
å skal det etableres en driftsorganisasjon med ulike
N
utvalg som drifts - og utviklingsråd, brukerutvalg,
legeutvalg og kvalitetsutvalg.
Motto for samarbeidet er: «Friskere i Valdres».
Innholdsrikt: Valdres lokalmedisinske senter rommer mange
funksjoner både for kommunehelsetjenesten og Sykehuset Innlandet.
Side 11
si
| magasinet 1/2015
115 operasjoner og 49 bytter:
Pacemaker-rekord på Elverum
Av: Torvild Sveen
2014 ble et rekordår for hjerteavdelingen ved sykehuset på Elverum. Aldri før har så mange
pasienter fått operert inn pacemaker, og aldri før er det foretatt så mange bytter som i fjor.
– Godt lagarbeid gjennom spesialisert virksomhet gjør oss gode og gir takknemlige pasienter,
sier Heidi Nystad, fagsykepleier og pacemakerkoordinator ved Indremedisinsk avdeling.
Rekord: Pacemakerteamet ved
hjerteavdelingen på Elverum satte
ny rekord i antall pacemakeroperasjoner i fjor.
«Ekstraservice»
Det er vanlig at en pacemaker
blir operert inn på venstre side.
På Elverum får imidlertid pasientene spørsmål om de er jegere og
skyter links eller er keivhendt. Er
de det kan de få pacemakeren
operert inn på høyre side.
Det startet så smått i 1988 da overlege og kardiolog
Hall Schartum-Hansen foretok den første pacemakeroperasjonen på Elverum. Det var 30 år etter at
svensken Arne Larsson fikk sin første pacemaker,
som han senere byttet hele 22 ganger i løpet av 43
år. På Elverum har man sakte men sikkert bygget
opp et godt team som sørger for at både elektiv og
akutt behandling blir gitt til pacemakerpasienter.
Tallene for 2014 viser at det ble utført 115 pacemakeroperasjoner og 49 pacemakerbytter. I 2003 ble
all pacemakerkirurgi i Hedmark samlet i Elverum,
mens Opplendingene behandles både på Gjøvik
og Lillehammer.
Side 12
si
| magasinet 1/2015
Kort ventetid
– Hvert år har vi mellom 750 og 800 pasienter som
vi tyder Holter EKG-ene til. Vi har kort ventetid og rask tyding av resultatene, sier Nystad.
En av hemmelighetene til suksessen ved hjerteavdelingen på Elverum, er at de som arbeider har fått
spesialisert seg innenfor et område de er interessert
i. Når de i fjor opererte inn 115 pacemakere, betyr
det at de får drive ofte med noe og dermed blir
gode til det.
– Vi har et veldig godt tverrfaglig samarbeid. Vi
er fire sjukepleiere i 3,5 stillinger. Kardiologene
Trude Grønvold, Anders Meyer, Hall Schar-
PACEMAKERBEHANDLING
n
n
n
n
n
n
E n pacemaker stimulerer til hjertekontraksjon via en
kortvarig elektrisk impuls.
B ehovet oppstår når det er feil ved hjertets ledningssystem som fører til for langsom puls.
P acemakeren består av en pulsgenerator (batteri
og databrikke) som er forbundet med hjertet via en
isolert ledning med metallelektrode.
P acemakeren registrerer hjertets egenaktivitet og
stimulerer (pacer) ved lav puls. Den kan programmeres
fra utsiden via en datamaskin og tilpasses den enkeltes behov.
B atteriets levetid er mellom åtte og 15 år, avhengig
av pasientens behov.
P asienter som opereres blir kontrollert dagen etter og
senere etter to måneder. De første 14 dagene får man
ikke dusje fordi såret må gro skikkelig.
tum-Hansen og Kjell Andersen implanterer pacemakerne. Vi deler på all kunnskap, både medisinsk
og om produktene som er på markedet. Det betyr
at vi hver og en er raskt i stand til å finne ut hva
som er best for pasienten, sier Nystad, som fremhever at de også er heldige i og med at de har en
egen operasjonsstue som står klar til operasjonene.
Da slipper de køen som andre operasjoner må inn
i.
– Vi er imidlertid ikke alene om å spille på lag. Om
lag halvparten av operasjonene er mer eller mindre
øyeblikkelig hjelp. Disse pasientene ligger gjerne
på medisinsk overvåking eller sengepost når pacemakerbehovet avdekkes, og opereres så fort vi
har anledning. Ved planlagte inngrep forberedes
pasienten ved pasienthotellet. Ansatte ved pasienthotellet er derfor også med på å bidra til at dette
blir en bra opplevelse for pasientene, sier Nystad.
Ventetiden for planlagte inngrep er sjelden mer
enn 14 dager etter at man oppdager at en pasient
trenger pacemaker.
Hjemmemonitorering
De siste årene har det vært en klar vekst i antall
personer med hjertestarter, en såkalt ICD, som følges opp via hjemmemonitorering. Av de snaue 90
pasientene Elverum har ansvaret for, er det rundt
60 som har denne muligheten. Monitoren har et
innebygd SIM-kort og bruker dermed mobilnettet for å sende over tekniske data om implantatet,
samt kliniske data som for eksempel om pasienten
har hatt en arytmi med eller uten behandling.
– En av sykepleierne ved hjertepoliklinikken har
ansvaret hver morgen for å sjekke resultatene som
har kommet inn det siste døgnet. Dette er en ekstra trygghet for pasienten og gir oss muligheten til
raskt å kunne følge opp, sier Nystad.
– Denne virksomheten er foreløpig ikke den aktiviteten som gir mest penger i kassa for sykehuset.
Enkelte ganger fører for eksempel hjemmemonitoreringen av pasienter til mer arbeid enn store
inntekter, men likevel er det en viktig grunn til å
drive med det.
– Vi ser fornøyde og takknemlige pasienter hver
dag. Det er tross alt det viktigste for oss, sier Nystad.
– En pasient fra nord i Trysil slapp for eksempel å
ta turen til Elverum for å lese av sin ICD da det antatte støtet fra hjertestarteren viste seg bare å være
at han bråvåknet fra middagsluren, forteller hun.
Utdanning fra Lund
Selv har Nystad fått støtte fra forskingsfondet og
medisinsk avdeling ved Sykehuset Innlandet Elverum til etterutdaning i Pacemaker og ICD-programmering ved Lund universitet i Sverige.
I løpet av to kurs med flere samlinger over henholdsvis et halvt år og 3 måneder møtte hun både
svenske og norske sykepleiere og leger som arbeider med Device-pasienter.
– Her ble det gitt medisinsk, teknisk og omsorgsrelatet kunnskap innenfor pacemaker- og ICD-behandling. Denne utdanningen har nok også bidratt
til kunnskapsløft blant de andre ansatte her ved
hjerteavdelingen, sier Nystad beskjedent, og føyer
til at man i Sverige har kommet mye lenger med at
også sykepleiere utfører en del oppgaver som tidligere var forbeholdt legene. – Dette kommer også
hos oss. Gjennom kunnskapen vi tilegner oss, gjør
vi oss også mindre sårbare ved sykdom og annet
fravær. Kunnskapsdeling er også med på å avlaste
folk i avdelingen, sier Nystad. Hun vektlegger
også at det gjennom stor kunnskap blant de ansatte gir seg utslag i lave komplikasjonsrater. Den
er faktisk på mindre enn en prosent.
Side 13
si
| magasinet 1/2015
Team: Fagsykepleier og
pacemakerkoordinator Heidi Nystad,
kardiolog Hall Schartum-Hansen,
sykepleier Tommy Sandøy og
intensivsykepleier Rita Kordal er noen
av dem som bidro til å sette rekord i
pacemaker-operasjoner.

Fornøyde pasienter: Oddvar
Grønsberg (60) fra Elverum er en av
mange pasienter som får et nytt liv
etter at pacemakeren blir satt inn.
– Det var en stor lettelse å finne
ut hva som var galt, sier Grønsberg
til fagsykepleier og pacemakerkoordinator Heidi Nystad.
– En stor lettelse
En av dem som fikk operert inn pacemaker i fjor er Oddvar Grønsberg fra
Elverum. Han hadde en meget hektisk jobb som salgsdirektør i Byggmax.
For fire år siden begynte han å ane uråd da han fikk stadig tiltagende
svimmelhet.
Det var starten på en prosess som gjorde at han
etter hvert måtte få en annen jobb. I dag arbeider
han som produktsjef ved Forestia på Braskereidfoss.
– Det verste var den usikkerheten jeg gikk og bar
på. Jeg ble stadig svimmel og vi fant ikke ut av det.
Jeg var igjennom flere runder med utredning, og
heldigvis oppstod svimmelheten da jeg gikk med
pulsmåler. Grønsberg forteller at målingen viste
at noe var veldig galt. Det gikk nemlig opp til 10
sekunder mellom hjerteslagene.
– Jeg ble lagt inn en fredag, mandag etter lunsj
ble jeg operert og tirsdag kunne jeg dra hjem, forteller Grønsberg.
– Det var en stor lettelse å finne ut av det hele.
Utryggheten er borte og jeg ser nå virkelig fram til
Hjemmeutstyr: Hjertestarter i
hjemmet, en såkalt ICD, blir stadig
mer vanlig og gir bedre trygghet for
pasientene som er hjemme. Her er
to varianter.
Side 14
si
| magasinet 1/2015
en bedre tilværelse, sier operasjonspasient nummer
107 i 2014. Grønsberg kommer fra Elverum og i
nedslagsfeltet til Elverum er det drøyt 600 pasienter som er til kontroll. Pasienter som tilhører Tynset og Hamar får kontrollert seg lokalt, mens folk
i opptaksområdet til Kongsvinger må til Elverum
for sjekk.
Grønsberg er 60 år og er dermed i den alderen
der folk begynner å få behov for pacemaker. Aldersspredningen i fjor viste at den yngste var 34 år,
mens den eldste pasienten var 98 år gammel.
– Det er hovedsakelig folk over 60 år som får pacemaker, og flertallet tilhører alderssegmentet over
70 år, forteller fagsykepleier Heidi Nystad. Befolkningens økende levealder medfører også at
antall pacemaker-bytter skjer oftere enn før. Tidligere har tallene vært på rundt 20 til 30 bytter i
året. Ut fra behovstallene for framtida bør hele
Sykehuset Innlandet gjennomføre rundt 330 pacemaker-operasjoner årlig. Nystad forteller at det er
Rikshospitalet som tar seg av barn som får operert
inn pacemaker. Hun roser for øvrig samarbeidet
de har med Barnehjerteseksjonen ved Rikshospitalet. Samarbeidet har ført til stor faglig trygghet
for pasientene.
Nasjonal kreftsatsing:
Pakkeforløp for kreft
Det er et politisk mål at Norge skal bli et foregangsland på kreftbehandling. Derfor ble
Av: Trine Sylju Arntsen
«Pakkeforløp for kreft» innført i Norge. Det betyr at når fastlegen sender en mistanke om
kreft til sykehuset, forplikter sykehuset å gi pasienten en koordinert utredning og eventuell
behandling.
I løpet av 2015 skal det innføres pakkeforløp
for til sammen 28 kreftdiagnoser. De innføres
gradvis. Fra nyttår ble det iverksatt for pasienter med mistanke om brystkreft, prostatakreft,
lungekreft, samt tykk- og endetarmskreft.
Nytt opplegg for pasienten
– Ved mistanke om kreft må en pasient ofte gjennom flere undersøkelser. Disse skal gjøres av ulike
avdelinger i sykehuset. Tidligere kunne dette ta
lang tid. Pakkeforløpet gir oss en normert tid for
å få gjennomført ulike trinn i utredningen, forklarer Bjørg Ø. Simonsen, avdelingssjef for kvalitet
og pasientsikkerhet i Sykehuset Innlandet. Sykehusene skal ha egne forløpskoordinatorer for å
kvalitetssikre forløpet for hver kreftdiagnose.
Deres jobb er å ha kontakt med pasienten og alt
helsepersonell som er involvert i utredning og
eventuell behandling.
– En slik koordinator skal gjøre det enklere for pasienten å forholde seg til sykehuset. Da har den ett kontaktpunkt som
skal sitte med en helhetlig oversikt. Det er
god pasientbehandling, slår Simonsen fast.
Pakkeforløp for kreft legger også opp til at drøfting av utredningsresultat og eventuell behandling
skal diskuteres i tverrfaglige møter sammen med
pasienten og forløpskoordinator.
– Etter for eksempel en utredning om prostatakreft vil et slikt tverrfaglig møte inkludere spesialister innenfor ulike fagområder, som urolog,
onkolog, patolog og radiolog. På den måten sikres
pasienten at alt relevant fagpersonell tar beslutninger sammen, forteller Simonsen.
ning mellom avdelingene i Sykehuset Innlandet
for å hindre at det oppstår flaskehalser underveis.
– Vi trenger dermed noe tid på å få endret alle rutiner, sier Bjørg Ø. Simonsen.
Sykehuset Innlandet har kommet godt i gang med
å få på plass forløpskoordinatorer og det er laget en
egen arbeidsbeskrivelse for disse funksjonene. I tillegg er det laget en rapportløsning, der en kan følge
med på hvor i forløpet enkeltpasientene er og om vi
holder oss innenfor fristene. En annen utfordring
kan bli dialogen mellom sykehuset og fastlegene,
og en må komme fram til gode henvisningsrutiner.
– Alle som er involvert i de nye pakkeforløpene
for kreft ser hvor viktig dette er for pasientene, og
gjør sitt beste for at Sykehuset Innlandet skal få
det til, sier Simonsen.
Utfordringer i Sykehuset Innlandet
De kliniske fagmiljøene har god kontroll over
kreftpasientene sine. Innføringen av pakkeforløp
for kreft krever bedre strukturering og samordSide 15
si
| magasinet 1/2015
I rute: Avdelingssjef for kvalitet og
pasientsikkerhet, Bjørg Simonsen,
forteller at Sykehuset Innlandet er
godt i gang med å få på plass de
nye prosedyrene og retningslinjene
innen «Pakkeforløp for kreft».
Klipte snora:
Nytt ungdomsrom i rekordfart
Bare ti uker etter at kreftsyke Ingvild Sønsteli Aasen bestemte seg for å samle inn penger til
oppussing av ungdomsrommet ved Barne- og ungdomsavdelingen på Lillehammer, kunne
hun klippe snora til det nye rommet. Et rom som ikke er til å kjenne igjen.
Av: Line Fuglehaug
Spent: 16 år gamle Ingvild Sønsteli
Aasen var både spent og stolt da hun
kunne vise fram det nye ungdomsrommet til de mange frammøtte
under den offisielle åpningen før jul.
Barne- og ungdomsavdelingen i 7. etasje i sykehuset på Lillehammer er full av folk under åpningen like før jul. Venner, familie, pasienter
og ansatte har møtt opp og er spente på å få se
det nye rommet de har hørt så mye om de siste
ukene.
Enormt engasjement
Oppussingen av ungdomsrommet har fått mye
oppmerksomhet. Det startet med en beskjeden
forespørsel fra Ingvild på bloggen hennes om
noen kunne tenke seg å bidra til å få pusset opp
rommet. I løpet av kort tid tok det helt av.
– Pengene strømmet til og ulike bedrifter bidro
med utstyr og annet til rommet fortløpende, for-
teller Ingvild. I tillegg til nærmere 60.000 innsamlede kroner på konto fikk hun også 50.000 fra
Gjensidigestiftelsen da hun i desember ble kåret til
årets initiativtaker under den direktesendte prisutdelingen Norske helter på TVNorge.
– Responsen på prosjektet har vært helt overveldende. Vi har ikke brukt så mye av pengene
heller, siden de fleste vi har handlet hos ikke vil
la oss betale, fordi de ønsker å sponse prosjektet,
ler Ingvild.
Fyrstikk ble til brann
Ingvild sitt sterke engasjement for ungdomsrommet ble godt beskrevet av overlege Anne Kirsti
Høgåsen under den offisielle åpningen.
Spinnvill: Åpningen av ungdomsrommet ble feiret med kake, som
var påført Ingvilds nye og godt beskrivende kallenavn «Spinnvill».
Side 16
si
| magasinet 1/2015
– Ingvild var tidlig tydelig på hva hun syns om
ungdomsrommet vårt da hun ble pasient her.
Rommet var jo ikke av nyere dato, verken i form
av interiør eller utstyr. Det engasjementet hun senere har vist for å gjøre noe med det er helt imponerende. Vi kastet ut en fyrstikk, fikk tilbake et
bål, og nå har det blitt en hel brann, sa hun. Rommet som nå står klart ser nok ganske annerledes ut
enn det ville gjort hvis det skulle blitt pusset opp
på ordinært «sykehusvis».
– Dette rommet har fått en utforming og et innhold som bare en «ungdomsekspert» som Ingvild
ville kommet på. Dette er et rom jeg er helt sikker
på at mange unge pasienter vil få stor glede av, sa
Høgåsen.
Innholdsrikt
Det som en gang i tiden var et helt ordinært pasientrom på sykehuset er helt ugjenkjennelig i
det Ingvild klipper snora og åpner døren. Der er
barkrakker, saccosekker og sofa. Kaffemaskin
og popkornmaskin. Grafittimaleri, flatskjerm og
Playstation.
– Jeg håper dette blir et hyggelig fristed for unge
som er innlagt på sykehus i kortere eller lengre perioder. Et sted man kan ta med venner og ikke tenke
på at man er syk hele tiden, sier Ingvild, mens hun
viser fram rommet til imponerte frammøtte.
Ikke ferdig
Pengene som har kommet, og stadig kommer
inn, til prosjekt ungdomsrom vil komme godt
med selv om det nye ungdomsrommet nå er tatt
i bruk. Ingvild har nemlig flere planer på gang.
– I forbindelse med prisutdelingen på TVNorge
fikk jeg i tillegg til pengene fra Gjensidigestiftelsen lovnader om bistand fra «Sinnasnekkeren».
Han ønsker jeg å benytte til oppussing av et par
pasientrom, slik at de kan få et litt personlig og
ungdommelig preg, forteller hun. Hun har også
fått forespørsler både fra Rikshospitalet og sykehuset på Gjøvik om å bistå dem med å utforme
egne arealer for ungdommer også der.
– Jeg har som mål at alle norske sykehus skal ha
et eget ungdomsrom. Jeg kan ikke gi meg nå, sier
den engasjerte og blide 16-åringen.
Side 17
si
| magasinet 1/2015
Ugjenkjennelig: Det gamle ungdomsrommet var ikke til å kjenne
igjen etter oppussingen, med nye
farger på veggene, nye møbler og
masse nytt utstyr.
Ingvild Sønsteli Aasen fikk
påvist leukemi i april 2014. Hun
har vært i gjennom tøffe cellegiftkurer og tilbrakt mye tid på
sykehuset det siste året. Hun har
fortsatt en lang vei foran seg for
å bli frisk, og må gjennom videre
behandlinger de neste to årene.
Obduksjonsteknikere:
Ny sertifiseringsordning
Av: Line Fuglehaug
De sitter på mye kompetanse og erfaring, men til nå har obduksjonsteknikerne ikke hatt en
felles faglig plattform eller formell utdannelse. Til dette har gruppens størrelse vært for liten til
å få opprettet permanente utdanningsløp. Nå er imidlertid en ny sertifiseringsordning etablert.
En av dem som har jobbet for å få dette på plass er obduksjonstekniker i Sykehuset Innlandet
Lars Tomas Lien.
Bårehus: Obduksjonsteknikerne
har blant annet ansvar for stell
av døde, kistenedleggelser og
tilretteleggelse for syning.
Gjennom faggruppen Norske Medisinfaglige
Teknikere, NMT, har Lien gjennom en årrekke
jobbet for å etablere sertifiseringsordningen. I
oktober i fjor ble det første sertifiseringskurset
arrangert i Oslo med 23 obduksjonsteknikere fra
både Danmark, Sverige og Norge.
Faglig løft
Sertifiseringen er etablert i nært samarbeid mellom Den norske Patologforening, DNP, og
Norske Medisinfaglige Teknikere, NMT. Patologforeningen foreslo allerede i 1973 at det skulle
opprettes et utdanningsopplegg for obduksjons-
FAKTA
Opptakskrav for å bli tatt opp til sertifiseringsordningen:
n
n
n
n
Side 18
si
| magasinet 1/2015
F ullført minimum to års tjeneste innen obduksjonsteknikerfaget
U
tført teknisk del av minst 50 obduksjoner
U
tført teknisk del av minst fem foster-/barneobduksjoner
U
tført minst 80 stell og nedlegg i kiste
Pådriver: Obduksjonstekniker
Lars Tomas Lien har som
leder av faggruppen i
NMT ledet arbeidet med
å få på plass den nye
sertifiseringsordningen for
obduksjonsteknikere.
teknikere, men først 41 år senere har det blitt en
realitet.
– Dette er en relativt liten og ikke minst stabil yrkesgruppe. Til sammen er det om lag 40 obduksjonsteknikere i Norge, og de fleste har gjennom
lang erfaring opparbeidet seg god faglig kompetanse. Dette er et spesielt fagområde der man trenger tid og mye praksis for å opparbeide trygghet
og kunnskap. Tid for å modnes og bli trygg på at
man ønsker å jobbe med dette, og praksis for å få
erfaring og trening, forteller Lars Tomas Lien.
Ulik bakgrunn
Dagens obduksjonsteknikere har ulik bakgrunn og
utdannelse.
– Arbeidet er både fysisk og psykisk utfordrende,
og krever stor grad av personlig integritet og empati, sier Lien. Han har selv praktisert yrket siden
1999.
– Som så mange var jeg i ung alder usikker på yrkesvalg men var så heldig å få jobb som portør. Jeg
fattet interesse for obduksjon og møtet med pårørende, og meldte etter hvert interesse for praksis
ved patologisk avdeling, forteller han. Der fikk han
grundig opplæring samt tilbud om studie innenfor
sykepleiefaget. Deretter fulgte praksis ved Ullevål
Universitetssykehus og Rettsmedisinsk institutt.
Han opparbeidet seg god kompetanse og mye erfaring, men savnet likevel en faglig forankring.
– Mye av drivkraften for å jobbe fram den sertifiseringsordningen vi nå har fått på plass, var at
jeg savnet en faglig plattform og et større faglig
miljø, sier Lien. Han oppsøkte derfor andre miljøer innenfor faget både i Norge, Danmark og Sverige, og hospiterte blant annet ved Rettsmedisinsk
institutt i København. Han erfarte at kollegaer i
hele Skandinavia delte hans ønske om en formalisert kvalitetsgodkjenning. Sertifiseringsordningen
som nå er etablert i Norge er på bakgrunn av dette
tilpasset kandidater også fra Sverige og Danmark,
og er godt mottatt i det skandinaviske miljøet.
Stort ansvar
Selv om obduksjonsteknikerne er en liten yrkesgruppe utøver de en viktig og omfattende
tjeneste, med stort etisk og faglig ansvar. Arbeidsoppgavene til obduksjonsteknikerne omfatter
blant annet ansvar for obduksjonssal og bårehus.
De bistår lege, patolog/rettsmedisiner og politi
ved obduksjoner gjennom å foreta teknisk del
av åpning og lukking, dokumentere funn, og de
har ansvar for prøvetaking. De har også ansvar
for stell av døde, inkludert fostre og dødfødte,
rekonstruksjon og utvidet stell etter for eksempel
ulykker, kistenedleggelser og tilretteleggelse for
syning. Videre har de ansvar for logistikk og bruk
av kapell og seremonirom, de har kontakt med
pårørende og samarbeider tett med sykehusprest
og begravelsesbyrå.
Kapasitet
Sykehuset Innlandet har i dag to obduksjonsteknikere. Disse er tilknyttet avdeling for patologi
på Lillehammer, som utfører alle obduksjoner i
foretaket.
– Vi skulle selvfølgelig ønske at vi var flere, slik
at vi for eksempel kunne ha betjente bårerom ved
alle sykehusene. I dag er det sykehusene på Gjøvik og Lillehammer som har det, noe som betyr at
organisering av stell, nedlegg i kiste og ikke minst
pårørendekontakt er noe ulik i de forskjellige divisjonene, sier Lars Tomas Lien.
Avdelingssjef for avdeling for patologi, Rune
Waalen, kan imidlertid ikke gi lovnader om å utvide denne delen av virksomheten, selv om han
ser at behovet kan være der.
– Vi er stolte av virksomheten avdeling for
patologi har i Sykehuset Innlandet. Avdelingen
har mye kompetanse og høy aktivitet, selv om vi
selvsagt gjerne skulle hatt større kapasitet til både
flere obduksjoner og bårehustjensten. Den nye
sertifiseringsordningen for obduksjonsteknikere
ønsker han velkommen.
– Dette er helt klart en formalisering av kompetansen denne yrkesgruppen innehar, og en kvalitetssikring av faget, sier han.
Side 19
si
| magasinet 1/2015
I nyhetene siden sist
Hva skriver mediene om sykehuset vårt?
Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet
siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et
fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene.
HA • 16. desember
I går nådde Sykehuset Innlandet målet med innføring av elektronisk samhandling med pleie- og
omsorgstjenesten i alle 48 kommuner i Hedmark
og Oppland, samt fire samarbeidskommuner i
Akershus og Sør-Trøndelag. Det innebærer ar
tungvinte og usikre papirrutiner er erstattet med
sikker meldingsutveksling mellom spesialisthelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenestene i
kommunene. Dette er en viktig milepæl for pasientene, kommunene og helseforetaket.
– Elektronisk meldingsutveksling er et trygt,
sikkert og effektivt verktøy til å formidle pasientinformasjon til samarbeidende helsepersonell
i pleie- og omsorgstjenestene. Kommunikasjonen blir bedre og mer presis, og i tillegg ivaretas
informasjonssikkerheten ved at opplysningene
overføres via et lukket helsenett, forteller prosjektleder Bente Langøigjelten fra avdeling for
helse og teknologi i Sykehuset Innlandet. bedre
rutiner: Sykehuset Innlandet samhandler med
kommunene.
behandlingsbehov i uka. Men andelen som nå velger Kongsvinger sjukehus som behandlingssted
ut fra eget ønske, er omtrent dobbelt så stor. De
siste seks årene har Kongsvinger sjukehus gått
med et årlig underskudd på mellom seks og 10
millioner kroner. I fjor ble det for første gang
overskudd. Om lag tre millioner kroner gikk
driften i pluss med.
– Dette er en snuoperasjon jeg er imponert
over, sier administrerendedirektør i Sykehuset
Innlandet, Morten Lang-Ree.
OA • 2. januar
Ti sekunder over midnatt 1. januar ble årets
nyttårsbarn født. Det var dermed ikke årets førstefødte på landsbasis, men i Gjøvik fødte Linn
Rognstad fra Nordlia i Østre Toten en liten gutt
46 minutter ut i 2015. I 2014 ble det tatt imot 758
barn på fødeavdelingen i Gjøvik mot 733 i 2013.
NRK • 22. januar
Mens årstallene fra Norsk pasientskadeerstatning,
NPE, for 2014 viser en økning i erstatningsutbetalingene til pasienter og pårørende i landet som
helhet, går utbetalingene for Sykehuset Innlandet
ned med en million det siste året. I 2013 ble det
utbetalt erstatning for feil gjort ved sjukehusene i
Innlandet for til sammen 38,7 millioner, i fjor var
tallet 37,8. Antall nye saker til Norsk pasientskadeerstatning i Hedmark og Oppland gikk også
ned fra 2013 til 2014, fra 225 til 211. Sist, men
ikke minst, antall saker der klager fikk medhold
gikk ned fra 129 saker i 2013 til 71 saker i 2014.
Flest erstatningskrav i fjor kom inn for forhold i
Lillehammer (54) og Gjøvik (42). Deretter følger
Hamar (38), Elverum (34) og Kongsvinger (28). I
fjor utbetalte NPE 1062 millioner kroner i erstatninger til pasienter og pårørende i Norge.
Glåmdalen • 20. januar
Stadig flere pasienter fra Akershus velger å behandles ved Kongsvinger sjukehus. Det er også
noe av årsaken til et historisk overskudd i fjor.
For et drøyt år siden inngikk Kongsvinger sjukehus en avtale med Oslo universitetssykehus
(Ahus) om å ta imot rundt 40 pasienter med ulike
Østlendingen • 22. januar
Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet,
Morten Lang-Ree, kan ikke si når de nødvendige
pengene til ny dialyseavdeling på sjukehuset i
Elverum kommer. Morten Lang-Ree er på besøksturné i sjukehusetriket Innlandet for å informere politikerne om sjukehusets utfordringer og
Side 20
si
| magasinet 1/2015
planer. I går var turen kommet til Elverum, og
ordfører Erik Hanstad var snar til å spørre om
når de nødvendige midlene til ny dialyseavdeling
kommer. Avdelingen er bygget for sju pasienter,
nå behandles det 40 der, på dispensasjon fra Arbeidstilsynet.
– Sykehuset har 500 millioner kroner til dispensasjon, men vår eier Helse Sør-Øst sier vi ikke
får bruke mer enn 290 millioner. Vi har en del
investeringstiltak som må prioriteres, og vi venter på at eiendom- og serviceavdelingen skal gå
gjennom alle. I mars vil styret få en rekkefølge
på prosjektene. Vårt mål er at pengene realiseres
i løpet av året, sa Lang-Ree.
Arbeidets Rett • 22. januar
Sjukehuset på Tynset «eksporterer» helsetjenester for anslagsvis 35 millioner kroner hvert år.
Mandag kunne TV-seere over hele landet ta del
i en hofteoperasjon ved sjukehuset på Tynset i
TVNorges dokumentarserie «På liv og død». Der
fikk seerne møte Brit Nergård fra Mosjøen som
sjøl hadde valgt å la seg operere ved Tynset til
tross for lang avstand hjemmefra. Drifta av Tynset sjukehus er basert på å dekke behov for hele
landet.
– Et anslagsvis gjestepasientoppgjør viser at vi
«eksporterer» helsetjenester for om lag 35 millioner kroner. Gjennom denne virksomheten
opprettholder vi også en god beredskap på de
øvrige fagene våre til nytte for befolkningen i
Nord-Østerdalen og Rørosregionen, poengterer
Stein Tronsmoen.
OA • 23. januar
Motstanden mot at sykehusene på Gjøvik og Lillehammer får en felles ledelse er stor fra begge
leire. Derfor velger administrerende direktør i
Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree, å forkaste
forslaget. I alle fall foreløpig. Det var styremedlem
Ove Talsnes som kom med forslaget før jul, etter
at Rolf Kulstad hadde forlatt direktørstolen på
Gjøvik, og flyttet seg til Lillehammer. Lang-Ree
har hatt møter med tillitsvalgte og ledergrupper
ved begge sykehus for å drøfte saken. Her fikk han
tydelige signaler, som førte til at han konkluderte:
– Tida er ikke inne for å gjøre noe nå. Jeg kan også
se fordeler med en felles ledelse, men velger å møte
organisasjonen der den er. Det ville være feil bruk
av energi å gå videre med dette nå.
Fra miljøene ved både sykehuset på Gjøvik og
Lillehammer ble det blant annet vektlagt at en felles ledelse var utprøvd tidligere, uten hell. I tillegg
at det er snakk om to komplette sykehus, der stedlig ledelse er avgjørende, ikke minst i en tid med
krav til store omstillinger.
NRK Dagsrevyen • 25. januar
På Gjøvik sykehus får alle nybakte foreldre tilbud om å bære sin nyfødte i et stramt tøystykke.
Jordmorforeningen skulle ønske flere sykehus
fulgte deres eksempel. Det er to år siden barselavdelingen på Gjøvik Sykehus, Sykehuset Innlandet
tok i bruk «tuben», som de kaller den. En elastisk
topp der den nyfødte krabaten ligger trygt og tett
inntil mors eller fars kropp.
– Vi ønsket at foreldrene skulle ta tilbake det naturen har gitt oss. Når et barn gråter er det naturlig å respondere på det, sier avdelingsjordmor
Torill Hjerpaasen til NRK. De ansatte ved sykehuset mener de også ser at barna som blir båret
går mindre ned i vekt enn de andre nyfødte. Tidligere har det vært kjent at tett kontakt hud mot
hud, også kalt kenguru-metoden, har en positiv
effekt for premature barn.
Glåmdalen • 29. januar
Pasientene klager mer på samarbeidet mellom sykehusavdelinger og ulike sykehus enn før. Det går
fram av årsrapporten fra pasient- og brukerombudet for Hedmark og Oppland. Svikt i samarbeidet mellom enheter eller avdelinger er den største
endringen i klagesaker fra 2013 til 2014. Selv om
antall nye henvendelser på to år gikk ned i fjor,
fikk ombudet mange flere henvendelser enn før
om dårlig samarbeid mellom avdelinger i, og mellom, sykehus i Innlandet, og mellom lokale sykehus og Oslo.
– Dette fører til venting, forsinkelser, utrygghet
og i verste fall dårligere mulighet for bedring, skriver ombudet i sin årsmelding. – Men vi registrerer
økende vilje hos spesialisthelsetjenesten til å bruke
tilbakemeldinger fra pasienter til å lære og slik
bedre kvaliteten på tjenesten, sier Hanssen.
Side 21
si
| magasinet 1/2015
KENGURUMETODEN
Gode erfaringer:
Kengurumetoden (Kangaroo mother care) ble lansert i Columbia og beskrevet første gang i 1978.
Flere «kengurubarn»
på Elverum
I flere år har nyfødtintensiv på Elverum praktisert den såkalte «Kengurumetoden», der premature barn får mest mulig hud mot hud-kontakt med
foreldre. Barna legges mot mor eller fars bryst festet med sjal eller tubetopp. Forskning viser at metoden har positive effekter for barna.
Av: Line Fuglehaug
Kengurutransport: Mamma Line
Vingelsgaard forteller at det var
en fin opplevelse å få ha barnet
på brystet under turen da den lille
måtte ha ambulansetransport.
Etter å ha høstet gode erfaringer med metoden har
avdelingen det siste halve året jobbet med å utvide
bruken, både i egen avdeling, i fødeavdelingen og
også under transport i ambulanse.
Satsningsområde
Bruk av «Kengerumetoden» har blitt et satsningsområde ved nyfødtintensivavdelingen på Elverum.
Det ble i fjor høst dannet en ressursgruppe som består av 4-5 sykepleiere og 2 leger som skulle se på
hvordan bruken kunne utvides.
– Blant annet har ansatte vært på seminar for å lære
mer om metoden, noen har hospitert ved sykehuset
i Drammen som praktiserer kontinuerlig kenguruomsorg, og vi har ferdigstilt en egen prosedyre
for kengurumottak på vår avdeling, forteller gruppemedlemmene. Nå skal også ansatte ved fødeavdelingen få undervisning i prosedyren og praktisk
veiledning i bruk av «Kengurumetoden» i mottakssituasjonen.
– Metoden er mest utbredt i behandling og pleie av
for tidlig fødte barn, men også barn født til termin
har utbytte av metoden. Derfor håper vi at
alle nyfødte skal få kenguruomsorg
på Elverum, sier Nordbach.
Side 22
si
| magasinet 1/2015
Bakgrunnen for å bruke mødre som menneskelige kuvøser
var mangel på teknologiske ressurser og risiko for sykehusinfeksjoner.
Tanken var å bedre kunne opprettholde barnas fysiologiske
likevekt ved å legges hud mot hud til sine mødre. Det ville
sikre stabil kroppstemperatur og stimulere til amming.
Positive effekter
Kengurumottak tilbys alle for tidlig fødte barn
fra svangerskapsuke 32, hvis det ikke er medisinske forhold som gjør det umulig. Tidligere ble
premature overflyttet til intensiv for nyfødte rett
etter fødsel. Nå tilstreber de at barnet får ligge
en stund hos foreldrene med sykepleier tilstede
før overflyttingen. Nærkontakten barnet får ved
å ligge tett mot foreldrenes hud har vist seg å ha
mange positive effekter.
– Forskning viser at metoden gjør barnet mer
stabilt, gir bedre vektoppgang, bedrer temperaturbalansen, reduserer infeksjonsrisiko og det
fremmer hjernens utvikling. Metoden minsker
også stress hos både foreldre og barn, og det
fremmer tilknytning og amming, sier Nordbach.
Ved at foreldrene med dette blir mer delaktige i
pleien av sitt barn mener hun også at de får økt
kunnskap og større trygghet til situasjonen.
Tilrettelegging
Flere sykehus med nybygg har fått avdelinger
spesielt tilrettelagt for Kengurumetoden med
store familierom der foreldre kan være sammen
med barnet sitt hele døgnet.
– Her på Elverum har vi forsøkt å legge til rette så
godt vi kan innenfor de arealene vi har i dag. Tidligere har vi hatt en stressless til hver pasientplass.
Nå tilstreber vi å ha en voksenseng til hver plass
slik at foreldre får mulighet til å tilbringe mest
mulig tid med barnet, forteller Nordbach. Hun
legger til at de også har fått på plass eget utstyr til
transport av nyfødte i ambulanse.
– Vi har tatt i bruk en såkalt Kangoofix, der en
av foreldrene ligger på båre i ambulansen og får
barnet festet på brystet i en sikkerhetssele.
Dette er et helt nyutviklet produkt,
som gjør at barnet blir mer stabilt, har det mer komfortabelt under transport, og
at foreldre får være
sammen med
barnet under
reisen.
Ny godkjenning på plass:
Gjøvik igjen «Mor-barn-vennlig»
Fødeavdelingen ved sykehuset på Gjøvik har
fått tilbake statusen som «Mor-barn-vennlig».
Avdelingen mistet denne betegnelsen i april i
fjor, blant annet på grunn av for høyt forbruk
av morsmelktillegg.
Det er Nasjonal kompetansetjeneste for amming
som evaluerer alle landets føde- og barselavdelinger
etter kriteriene for «Mor-barn-vennlige» sykehus.
Målet er at de skal drives i samsvar med Verdens
Helseorganisasjons «Ti trinn for vellykket amming».
Ett av kriteriene er ikke å gi nyfødte barn noen annen
form for næring eller drikke enn morsmelk, unntatt
når det er medisinske årsaker til det.
Var først
– Vi er veldig glade for at vi har fått tilbake dette
kvalitetsstempelet, sier avdelingsjordmor på Gjøvik,
Torill Hjerpaasen. Det var tungt for avdelingen da
de fikk beskjed om at «Mor-barn-vennlig»-statusen
ble inndratt i fjor.
– Vi har jobbet godt med både amming og andre
kriterier innenfor dette området i mange år, og var
til og med et av de første sykehusene i landet som
fikk denne statusen i 1996, forteller hun. For høyt
forbruk av morsmelkerstatning var en av årsakene
til inndragelsen, i tillegg hadde bare tre av 44 barselkvinner svart på spørreskjema fra Nasjonalt kompetansesenter for amming, som er en viktig del av
godkjenningen. En informasjonsmail fra kompetansesenteret i forkant av reevalueringen oktober 2013,
ble nemlig aldri sendt til avdelingen.
– Vi hadde derfor ikke nok informasjon til å gjennomføre undersøkelsen korrekt, forteller Hjerpaasen.
for vellykket amming og mindre bruk av tillegg hos
alle nyfødte barn.
– Derfor innførte vi metoden i vår avdeling for to år
siden. I tillegg opplever vi at barna blir roligere og
gråter mindre. Det er et godt verktøy for oss. Vi har
selvfølgelig også jobbet målrettet med veiledning og
informasjon rundt ammesituasjonen, og oppfordret
nybakte mødre til å svare på undersøkelsen etter
fødsel, sier hun, og legger til at de denne gangen var
godt forberedt i forkant av undersøkelsen.
Pupp er best
At morsmelk er førstevalget for alle nyfødte er avdelingsjordmor Torill Hjerpaasen helt klar på.
– Det viser all forskning. Derfor er det viktig at vi
som fagpersoner gir god veiledning for å gjennomføre amming på en god måte for både mor og barn.
I noen tilfeller må vi supplere med morsmelktillegg.
Sertifiseringen som «Mor-barn-vennlig»-avdeling
er et viktig kvalitetsstempel som viser at vi følger
retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon og
Nasjonalt kompetansesenter, og at vi har et kontinuerlig faglig fokus og kvalitetsarbeid innenfor
dette feltet. Da Nasjonalt kompetansesenter for amming gjennomførte forrige undersøkelse i oktober
i fjor svarte samtlige 62 kvinner som var inkludert i
registreringen. 83 prosent fullammet ved utreise og
barnet hadde vært fullammet under hele oppholdet.
Fire prosent av barna fikk tillegg under oppholdet,
men fullammet ved utreise, 13 prosent delammet
ved utreise, mens fire prosent ikke ville amme av
ulike årsaker.
Målrettet arbeid
Det siste året har det vært jobbet målrettet for å få
tilbake statusen som «Mor-barn-vennlig» fødeavdeling. – Vi har hatt stort fokus på forbedringsarbeid.
Vi har blant annet gjennomført internundervisning
og hatt en full gjennomgang av ammeprosedyrer. I
tillegg har vi jobbet mye med å videreføre bruk av
«Kengurumetoden», der de nyfødte bæres i en tube
på magen for å få hud til hud kontakt med mor og
far, forteller Hjerpaasen. Nasjonale og internasjonale
studier tyder på at hud mot hud kontakt øker sjansen
Side 23
si
| magasinet 1/2015
Av: Line Fuglehaug
Kenguruavdeling
Fødeavdelingen på Gjøvik er
en av få i landet som lenge har
praktisert Kengurumetoden for
terminfødte barn.
Fornøyde: Det var stor jubel
ved fødeavdelingen på Gjøvik
da de fikk tilbake statusen som
mor-barn-vennlig avdeling. Det ble
«markert» med hele fem fødsler
ved avdelingen dagen etter. Her er
de nybakte foreldrene Anne Guri
Helland Westhagen og Willy Brand
fra Brandbu sammen med ansatte
ved avdelingen. De fullroser oppfølgingen ved avdelingen.
Kommunale senger: I Valdres har de gått
sammen om en intermediær sengepost til
pasienter som er utskrevet fra sykehus.
Nye avtaler:
Forsterker og forbedrer samhandlingen
Av: Torvild Sveen
I disse dager behandler 49 kommuner i Oppland og Hedmark, samt Nes i Akershus forslaget til
nye avtaler mellom Sykehuset Innlandet og kommunehelsetjenesten om hvordan man sammen
skal løse Samhandlingsreformen.
– Det er ingen tvil om at det er et krevende arbeid å
få løst de gode intensjonene i reformen. Avstandene
er store og det er utfordrende å få 49 kommuner og
sju divisjoner til å samhandle, sier Grete G. Fossum, samhandlingsdirektør i Sykehuset Innlandet.
Framskritt
Hun mener det likevel har skjedd store framskritt
i løpet av fjoråret. – Nå kommuniserer vi elektronisk med 48 av 49 kommuner. Det vil si at vi sender
over pleie- og omsorgsmeldinger til kommunene,
slik at de raskt vet hva slags oppfølging den enkelte
pasient trenger etter at de er skrevet ut fra noen av
våre divisjoner. Dette letter arbeidet betydelig og
skaper bedre kvalitet og sikkerhet overfor den enkelte. En stor takk skal rettes til de som har sørget
for at dette er på plass, sier Fossum, som forteller at
de 49 avtalene skal være i havn innen 1. mars. Dersom kommunene ikke har tilbudet til pasienten klart,
må kommunene i 2015 betale en døgnpris på 4.387
kroner til sykehuset.
Variasjoner
– Det er ikke til å komme forbi at det er variasjoner
mellom kommunene og de ulike divisjonene. Hvis
vi ser tilbake på 2014, ser vi at det er mange komSide 24
si
| magasinet 1/2015
muner som ikke makter å gi pasientene et kommunalt tilbud straks de er ferdig behandlet. Prognosene
våre tilsier at kommunene må betale for totalt 22.000
døgn fordi de ikke hadde et tilbud klart for innbyggerne sine. Det betyr over 90 millioner kroner som
kommunene må ta fra sine budsjetter og betale til
oss. Det er penger vi i utgangspunktet ikke ønsker
oss. Vi ser helst at kommunene makter denne oppgaven. Noe av løsningen ligger i etablering av flere
korttidsplasser i kommunene, sier Fossum, som forteller at kommunene fra neste år er forpliktet til å
ha et døgnbasert øyeblikkelig hjelp-tilbud. – Dette
tilbudet skal gis til pasienter der kommunen selv
kan utrede, behandle og yte omsorg. Pasienten skal
ha en avklart tilstand fra sykehusets side og være
vurdert til å kunne behandles forsvarlig i kommunens tilbud, sier Fossum. I Sykehuset Innlandets
opptaksområde er det fortsatt om lag halvparten av
kommunene som ikke har et slikt tilbud. – Vi håper
derfor at mange innen 1. mars i år får sendt avgårde
søknaden om midler til å opprette et slikt tilbud. Det
er mange som har vist at det går an. Jeg vil gjerne
trekke fram det interkommunale samarbeidet i Valdres og i Glåmdalsregionen der kommunene har
gått sammen om å gi et slikt tilbud, sier Fossum.
Hun sier at Sykehuset Innlandet må følge utviklingen av utskrivningsklare pasienter nøye, slik at vi
ikke øker ventetiden for nye pasienter.
Fagdag på Pusterommet:
Fysisk aktivitet og kreft
Over 50 fysioterapeuter fra både spesialist- og
primærhelsetjenesten i Hedmark og Oppland
deltok da Pusterommet på Gjøvik arrangerte
fagdag i begynnelsen av desember.
Pusterommet Gjøvik er en møteplass med fokus
på fysisk aktivitet for kreftpasienter som er under
behandling, utredning eller er ferdigbehandlet.
Forskning viser at fysisk aktivitet er effektivt for
å redusere plager som dels skyldes behandling, og
dels er et resultat av inaktivitet.
Har effekt
Professor Inger Thune som er forskningsleder for
den store EBBA II studien fra Kreftsenteret ved
Oslo Universitetssykehus innledet fagdagen med
sitt foredrag «Fysisk aktivitet og kreft». Det er gjort
flere studier på fysisk aktivitet under behandling,
men man vet ikke om det påvirker overlevelse og
tilbakefall.
– Det er likevel viktig å vite at fysisk aktivitet under
behandling er trygt og mulig under kyndig veiledning. Man kan oppleve bedring av selvfølelse,
minske angst, depresjon og tretthet, stabilisering
av kroppsvekt, samt at man forebygger andre sykdommer som hos andre ved fysisk aktivitet. Kondisjon og styrke kan påvirkes i gunstig retning, sa
hun. Videre ble deltakerne presentert for en kreftpasient som delte sin historie om trening under og
etter kreftbehandling. Pasienten hadde gode erfaringer og opplevde det som positivt å kunne få veiledet trening i forbindelse med kreftbehandlingen.
under behandling for å lindre fatigue og om gradvis
økning i aktivitet etter endt behandling. Hos brystkreft og prostatapasienter er det vist signifikant
bedring av fatigue ved aerob trening med moderat
intensitet. Flere studier trengs til andre krefttyper,
og hun mente at det også trengs mer forskning i forhold til intensitet på trening og hvor man sammenligner ulike typer fysisk aktivitet.
God læring
Åse Sagen, PhD og fysioterapeut ved Oslo Universitetssykehus avsluttet fagdagen med temaet
lymfødem og fysisk aktivitet ut fra egen og andres
forskning. – Det er en gammel myte at man øker
risiko for lymfødem i arm ved brystkreft ved å trene
styrke med affisert arm. Tvert i mot har forskningsresultater vist at det er det viktig å bruke armen i
trening. Det reduserer sjansen for lymfødem, og de
pasientene som hadde lymfødem ble ikke forverret,
fortalte hun.
Seksjonsleder for ergoterapi og fysioterapi på
Gjøvik, Berit Brenni, sier fagdagen var både spennende og motiverende.
– Ut fra evalueringsskjemaene vi fikk inn i etterkant satt deltakerne igjen med godt faglig utbytte
av dagen, noe som vil komme kreftpasienter i Hedmark og Oppland til gode framover.
Aktivitet gir overskudd
Line Oldervoll, PhD og seniorforsker ved Røros
Rehabiliteringssenter og LHL-klinikkene ga deltakerne på fagdagen viktige innspill og presenterte
forskning innenfor fatigue, det vil si følelsen av
trøtthet, kraftløshet og mangel på motivasjon ved
kreftdiagnoser.
– Stadig flere overlever kreftbehandling og dermed
får også flere akutte og ofte kroniske plager som
fatigue relatert til behandlingen. Denne subjektive
opplevelsen av trøtthet angir mange pasienter som
mer plagsom enn selve sykdommen og virker begrensende for livsutfoldelsen, fortalte hun. Det ble
gitt klare råd om opprettholdelse av fysisk aktivitet
Side 25
si
| magasinet 1/2015
Av: Line Fuglehaug
Trening og kreft: Seksjonsleder for
ergoterapi og fysioterapi på Gjøvik,
Berit Brenni (t.h.) sammen med en
av foredragsholderne under fagdagen, PhD og fysioterapeut ved Oslo
Universitetssykehus, Åse Sagen.
Fortsetter prosjekt:
– Mye bra, men viktig å bli bedre
Barn som pårørende har vært et fokusområde i Sykehuset Innlandet
den siste tiden, gjennom et eget prosjekt i samarbeid med Høgskolen
på Lillehammer. Forskningsrapporten som ble ferdigstilt før årsskiftet
beskriver flere områder der Sykehuset Innlandet kan møte barn som
pårørende bedre enn i dag.
Av: Line Fuglehaug
Viktig kartlegging: Sosionom
Gorm Winterberg med rapporten
for prosjektet Barn som pårørende.
– Dette er et så viktig tema at vi
må fortsette forbedringsarbeidet,
sier han.
Prosjektet er gjennomført sammen med alle
avdelinger i Sykehuset Innlandet med Gjøvik som
utgangspunkt. Sosionom Gorm Winterberg har
ledet prosjektet, som nå videreføres for å følge opp
funnene i kartleggingen.
Nye retningslinjer
Barn har ifølge lovverket krav på å bli ivaretatt på
en systematisk måte når de opplever at foresatte
eller andre i nære relasjoner blir rammet av alvorlig
sykdom eller død. I år er det også varslet nye nasjonale retningslinjer for barn som pårørende, som
pålegger helseforetakene å dokumentere hvilke vurderinger helsepersonell har gjort rundt oppfølging
av disse barna. – Når vi i første del av prosjektet
har sett på hvordan barn som pårørende blir ivaretatt i Sykehuset Innlandet i dag, er et av de mest
bekymringsfulle funnene at det i stor grad mangler
dokumentasjon på hva vi gjør, forteller Winterberg.
Det må bli bedre, mener han, ikke bare på grunn
Nye prosedyrer
Et sett med nye prosedyrer skal hjelpe helsearbeidere å ivareta barn som er pårørende i spesialisthelsetjenesten. Prosedyrene er utformet av
kompetansenettverket Barns Beste, i samarbeid
med Sykehuset Innlandet, Sørlandet sykehus,
Helse Nord-Trøndelag, St. Olavs hospital og
Kunnskapssenteret. De nye prosedyrene beskriver
hvordan helsearbeidere bør gå fram for å kartlegge barnas behov, hvilke tiltak som kan settes
inn av sykehuset, eventuelt i samarbeid med andre
instanser, samt retningslinjer for hvorvidt og
hvordan bekymringsmelding skal sendes til barnevernet.
Side 26
si
| magasinet 1/2015
av de nye retningslinjene. – Dokumentasjonen er
viktig av mange grunner, både i forhold til tilsyn,
riktig og nødvendig oppfølging av barna, både i og
utenfor sykehus, og for å kjenne barnas historie ved
nye møter med helsevesenet. Når vi i kartleggingen
avdekker at et av sykehusene i Innlandet ikke har
sendt en eneste bekymringsmelding til barnevernet
må vi spørre oss om det faktisk ikke er gjort, eller
om det er gjort uten at det har blitt dokumentert,
sier Winterberg.
Verktøy
Mens det første prosjektet hadde som mål å kartlegge Sykehuset Innlandets rutiner og praksis rundt
håndteringen av barn som pårørende, vil neste del
av prosjektet se på tiltak for forbedringer. – Mange
av de spurte i kartleggingen forteller at de opplever
at de har både for lite kompetanse og tidsressurser
til å følge opp disse barna godt nok. I tillegg kan
verktøyene og løsningene for blant annet dokumentasjon og melding til barnevern være et hinder for
mange. Det betyr igjen at mye kanskje blir gjort,
uten at det blir dokumentert, sier Winterberg. Et
tiltak som allerede er innført i Sykehuset Innlandet
er egne barneansvarlige i alle divisjoner. – Dette er
viktige ressurspersoner som skal være en støtte i de
ulike avdelingene i møte med barna. Vi må jobbe
videre med å etablere og sikre god tilgang på barneansvarlige, gjøre dem kjent, og sikre dem kunnskap
og kompetanse som de kan dele i sine avdelinger,
sier Winterberg.
Rapporten
Av funnene som er beskrevet i rapporten er det
meste i tråd med teoriene de hadde da de startet
opp arbeidet, nemlig at ivaretakelsen av barn i møte
med sykdom og død i nære relasjoner kan bli bedre.
– Det mest overraskende var nok den manglende
dokumentasjonen, og i tillegg de store forskjellene
mellom divisjonene, sier han. Systematisering og
kvalitetssikring blir dermed viktige stikkord for det
videre forbedringsarbeidet, for å sikre at barn som
pårørende blir møtt på en like trygg og god måte
uansett hvilket sykehus de må forholde seg til. – Da
må vi praktisere de samme prosedyrene og tiltakene
i alle våre divisjoner. Dette er så viktig at vi må få
det til. Derfor må vi alle jobbe aktivt for å bli bedre,
sier Winterberg.
Barnas perspektiv: Her er barneansvarlige ved sykehuset på Gjøvik,
DPS Gjøvik og DPS Reinsvoll samlet med foredragsholderen Eli Rygg.
Fagdag:
Barns møte med
sykdom og død
Eli Rygg gjorde sterkt inntrykk på de rundt hundre ansatte som deltok da det ble arrangert
fagdag ved sykehuset på Gjøvik i januar, med tema hvorfor og hvordan barn bør involveres ved
sykdom og død i familie og omgangskrets. Sterkt, hjertevarmt, engasjerende, nært og ekte var
tilbakemeldinger fra de som deltok.
– Mange barn bærer på en dobbel sorg, både sin
egen og forelderen sin. Som sykehus har vi et ansvar for å ta vare på både pasienter og pårørende,
og her på Gjøvik er vi i fremste rekke på hvordan
vi møter barn som pårørende, sa divisjonsrådgiver Heidi Ramsrud, som ønsket velkommen.
Barnas perspektiv
Mange kjenner Eli Rygg fra barneprogrammet
Portveien 2 for nærmere tjue år siden. I dag jobber hun med og for barn, som kurs- og foredragsholder, som forfatter og som barnepleier i nær
kontakt med barn i vanskelige situasjoner. Rygg
tydeliggjorde hvorfor god informasjon er viktig
sett fra barnas perspektiv. Hennes viktigste budskap var at god og tidlig informasjon og tillatelse
til å kunne uttrykke følelser er viktig for å redusere sannsynligheten for uhelse hos barn etter at
de har vært i møte med sykdom og død.
– Selv små barn får med seg mer enn man ofte
tror, og de er lett påvirkelige. Det som kan virke
som bagateller for oss voksne, kan gi store konsekvenser for et barn, sa Rygg, som fortalte at hun
selv slet lenge med en sterk og uberettiget skyldfølelse etter et tragisk dødsfall i hennes barndom.
Hvor ærlige skal vi være for barn?
– Vi er ikke vant med å snakke om døden. Vi tror
alle at vi skal bli 90 år, men døden er virkelig, un-
derstreket Rygg. Mange foreldre tror at de skåner
barna ved ikke å fortelle dem alt, men barn kan
derimot ofte tro at det er deres feil at for eksempel moren er syk. Rygg mente også at barna i barnehagen og i skoleklassen bør få informasjon om
hva som skjer, selv om det ikke alltid er like lett
å si det.
– Informasjonsdelingen hindres ofte på av regelverkets strenge taushetsplikt, og også på grunn av
skam ved for eksempel psykiske lidelser, rus og
lignende, sa hun.
Ta følelsene på alvor
Eli Rygg kom i sitt foredrag med flere råd om
hvordan man kan snakke med barn om sykdom
og død.
– Ha god tid, vær avslappet og la barnet gråte.
Det er viktig ikke å fortrenge følelser, og heller
ikke be barn om å fortrenge dem. Aggresjon,
glede, tristhet og redsel er helt naturlige følelser
som vi har lært å fortrenge med «late som-masker». I hele oppveksten får barn beskjed om ikke
å være sinte, redde eller lei seg, og dersom de er
veldig glade får de beskjed om å roe seg. Vi må
ta følelsene til barna på alvor, mente Rygg. Hvor
lenge er det for eksempel lov til å være lei seg?
Rygg fortalte at hun fortsatt er lei seg for morens
død som skjedde da hun var liten.
– Sorgen går ut og inn hele livet, og den må få lov
til å være der, avsluttet hun.
Side 27
si
| magasinet 1/2015
Av: Janne Nevland
Utredningsenheten på Sanderud:
Eventyrlig reduksjon i syk
Enhet for utredning på Sykehuset Innlandet Sanderud hadde en eventyrlig nedgang i sykefraværet i fjor. Når vi ble tipset hadde enheten i seks måneder i strekk ikke hadde hatt en
eneste dag i langtidsfravær. Det er for godt til å være sant, tenkte vi. Men det var det ikke.
Det var sant. Og trenden holdt seg ut året.
Av: Trond Tendø Jacobsen
Tommel opp: Assisterende enhetsleder Bjørn Arild Pettersen,
enhetsleder Kari Volla Karlsen og
verneombud Isabell Olsen (t.h.) har
grunn til å være stolte over fraværsutviklingen i enhet for utredning
på Sanderud.
HR-direktør Rune Hummelvolds første reaksjon
da han så fraværsstatistikken var at dette måtte
være feil. Men en sjekk viste at det var det ikke.
– Jeg er veldig imponert, sier han.
Det er det all grunn til å være. I 2013 var gjennomsnittsfraværet ved enheten, som har omkring
40 ansatte, 13,4 prosent. Etter fjorårets ni første
måneder var gjennomsnittet på beskjedne 3,3
prosent. Fra april og ut året var det ikke en eneste
dag med langtidsfravær. I september var korttidsfraværet nede i 0,9 prosent. Det var hovedverneombud Eirik Guntvedt i divisjon Psykisk
Side 28
si
| magasinet 1/2015
helsevern som tipset SI Magasinet om de enestående fraværstallene. En slik bedring fortjener
oppmerksomhet, mente han.
Stolte og glade
Enhetsleder Kari Volla Karlsen og assisterende
enhetsleder Bjørn Arild Pettersen er selvsagt stolte og glade for det lave fraværet. – Jeg
skulle ønske jeg kunne sagt at dette er resultatet av en bevisst og sterk satsing fra ledelsen,
men dette har ingen ting med meg å gjøre, sier
efravær
Volla Karlsen. – Æren er det personalet som
har. Vi har en personalgruppe som er godt
sammensveiset og som drar lasset sammen.
– De går på jobb selv om de er «småtufse»?
– Ja, det hender vi må si; – Kanskje du bør gå
hjem? Det er veldig dyktige folk som jobber her,
med høy fagkompetanse. Folk viser og tar ansvar,
og tar videreutdanning og kurs for å dyktiggjøre
seg, sier hun.
Jobber i team
– Jeg tror at den måten vi jobber på bidrar til det
gode resultatet, og at folk tar ansvar. Vi jobber
i team rundt pasientene, med teamleder og primær- og sekundærkontakt. Gjennom dette er de
ansatte veldig ansvarliggjort, det skal mye til for
de «svikter» pasientene, sier Volla Karlsen. Verneombud Isabell Olsen bekrefter at de ansatte i
enheten trives på jobb, det er et godt forhold mellom de ansatte, understreker hun. Assisterende
enhetsleder Bjørn Arild Pettersen supplerer:
– Jeg tror det virker positivt at enheten har fått
mer spennende arbeidsoppgaver. Det er mer
gjennomtrekk av pasienter, noe som stiller større
krav til oss. Tidligere var vi nærmest en langtidsavdeling, der enkelte pasienter kunne være her i
årevis. Nå er gjennomsnittsoppholdet omkring
tre måneder. Enheten har åtte plasser. Det er hovedvekt på utredning, men også noe behandling,
sier han.
Innfører gledeskort
– Erfaringen viser at det er vanskelig å gi kollegaer
tilbakemeldinger. Etter mønster fra sykehjemmet
i Ottestad, som tidligere har fått arbeidsmiljøpris,
innfører vi nå et system med «Gledeskort». Jeg
har bestilt en anselig bunke, med en rekke ulike
positive tilbakemeldinger, som hver og en i enheten kan bruke, når de mener det er fortjent.
Det er ikke tvil om at det er mange som vil gjøre
seg fortjent til slike tilbakemeldinger, sier Volla
Karlsen.
Taper inntekter
Medaljen har imidlertid en uventet bakside.
– Fordi vi alltid har hatt langtidsfravær har vi
I glass og ramme?
Fraværsstatistikken for 2014 ved Enhet for utredning på Sykehuset Innlandet
Sanderud burde forgylles og henges i glass og ramme. For bedringen fra 2013, og
årene før, er nesten ikke til å tro. Slik var fraværet, måned for måned i 2013 og 2014:
%
2013
2014
Januar
13,3
6,2
Februar
13,4
7,4
Mars
10,2
1,9
April
9,5
4,7
Mai
9,5
2,8
Juni
16,0
1,3
Juli
21,7
2,6
August
16,4
1,6
September
13,0
0,9
Oktober
12,4
3,0
November
11,8
3,0
Desember
13,7
4,0
De største utslagene skyldes langtidsfraværet. I 2013 var det på 19 prosent i
juli, 14,4 i juni og 13,5 i august, og over
10 prosent i ytterligere tre måneder. Mens
det i fjor ikke var en eneste dag med langtidsfravær, altså fravær i over 14 dager, fra
april og ut året.
Bør innrammes: Den fraværsutviklingen som
denne grafikken (under) viser er det neppe
mange som kan matche. Søylediagrammene
viser utviklingen i fjor, med rødt som totalfravær
og oransje som langtidsfravær. Strekdiagrammet viser fraværet året før.
budsjettert med refusjoner fra NAV, som utløses automatisk ved langtidsfravær. Når vi nå ikke
har slikt fravær får vi heller ikke slike refusjoner.
Dermed har det lave sykefraværet faktisk påført
oss økonomiske utfordringer, forteller Volla
Karlsen. Hun understreker imidlertid at det er en
byråkratisk kuriositet som ikke betyr noe sammenlignet med verdien av ikke å ha langtidssyke
medarbeidere.
Side 29
si
| magasinet 1/2015
Vanskelig, men viktig med omstilling:
– Mulig å gjøre ting bedre
Leder for utredningsarbeidet i Omstilling somatikk, prosjektsjef Ingelise Ski, har stor tro på
at det er mulig å skape et bedre Sykehuset Innlandet. – Når en har vært pårørende, når en
har vært pasient, når en leser kvalitetsmålingene, både regionale, nasjonale og for Sykehuset
Innlandet, og ser på klagesakene og avisoppslagene, så ser vi at det må være mulig å kunne
gjøre ting enda bedre enn i dag, sier hun.
Av: Trond Tendø Jacobsen
– Det gjøres mye flott og godt arbeid i Sykehuset
Innlandet, men når en ser grundig på utfordringene framover mener jeg det ikke er tvil om at
det er behov for endringer. Vi kan ikke slå oss
til ro med situasjonen slik den er i dag, sier hun.
Hun minner om at det er over ti år til vi vil ha
på plass en ny langsiktig struktur for Sykehuset
Innlandet.
– Troen på arbeidet og de mulighetene det gir
er viktig for meg som prosjektsjef. Jeg har fått en
svært interessant oppgave der jeg får brukt mye
av min kompetanse og erfaring. Hvis omstillings- og utviklingsarbeid kan bedre situasjonen
for pasientene i Innlandet gir det en meningsfull
bakgrunn for en slik jobb, sier hun.
Prosjekt Psykisk helsevern: Ingerlise Ski og divisjonsdirektør Gunn
Gotland Bakke hadde mange diskusjoner under arbeidet med prosjekt
Psykisk helsevern i 2011-2013.
Side 30
si
| magasinet 1/2015
Sunt med debatt
– Vi som er friske vet ikke hvordan det er å bli
sendt mellom sykehus, eller til Oslo, fordi vi har
en uhensiktsmessig sykehusstruktur og funksjonsfordeling i Innlandet. Derfor synes jeg den
kritikken sykehusets Brukerutvalg har fått fordi
de har gått inn for samling av pasienttilbud, er
urettferdig. Brukerutvalgets medlemmer har pasienterfaring og representerer ulike pasientgrupper. De vet hvordan ting fungerer i dag. Det er
både sunt og riktig at endringsforslag møtes med
diskusjoner og motforestillinger, så lenge man
holder et visst saklighetsnivå. Det betyr ikke
nødvendigvis at forslagene som kritiseres er dårlige, mener Ingerlise Ski.
Prosjekter på rekke og rad
Helt siden Sykehuset Innlandet så dagens lys, ja før det,
har Ingerlise Ski vært sterkt engasjert i prosjekter.
– Det å jobbe med prosjekter er både spennende og interessant, sier hun. Og mener det. Nå er hun prosjektsjef
for det utfordrende omstillingsarbeidet i somatikken. Før
det var det prosjekt Psykisk helsevern som tok all oppmerksomhet. Men la oss begynne med begynnelsen:
Ingerlise Ski kom inn i helsevesenet i 2000, fra jobben
som personalsjef i Gjøvik kommune, og begynte da som
administrasjonsdirektør ved Sentralsjukehuset i Hedmark. Da staten overtok ansvaret for sykehusene ble
hun assisterende divisjonsdirektør i Sentralsjukehuset i
Omstilling somatikk: – Diskusjonene i månedene framover blir
spennende. Det er viktig at vi har respekt for hverandre, og behandler både spørsmål og svar på en skikkelig måte, sier prosjektsjef Ingerlise Ski.
Hedmark HF.
– I Sykehuset Innlandet ble jeg i 2003/2004 en slags prosjektleder for arbeidet med etableringen av fagdivisjoner
på tvers av geografi, sier hun. Det ble et mellomspill.
I perioden 2004 til 2006, da hun var kommunikasjonsdirektør, fikk hun en sentral rolle i Prosjekt 2020, og jobbet tett sammen med viseadministrerende direktør Alice
Viktig å takle uenigheten
– Jeg er ikke redd for uenighet. Den store utfordringen i tiden som kommer er ikke uenigheten,
men hvordan vi takler den. Det er jo uenigheten
som driver verden videre. Hadde vi vært enige
om alt ville vi fortsatt trodd at jorden er flat.
– Du har måttet tåle en del kjeft?
– Jeg har aldri fått så mye kjeft i formelle møter
som etter at vi hadde lagt fram forslagene i prosjekt Psykisk helsevern. Det kom en del personkarakteristikker som til dels gikk over streken.
Det bør være mulig å skille person og sak.
– Du har selv ikke helsefaglig bakgrunn?
– Nei, det er riktig. Verken i prosjekt Psykisk
helsevern eller i Omstilling somatikk er det jeg
som står for de faglige utredningene. Jeg kan
drive prosesser, og har bred erfaring og kompetanse på det, men de faglige vurderingene overlates til kompetente fagfolk. Jeg kan godt mene
noe, men da støtter jeg meg tett til fagekspertise,
sier Ski.
Beathe Andersgaard. I 2008 til 2010 ble hun lånt ut til
Helse Sør-Øst RHF som regional prosjektleder for Prosjekt
Pasientreiser.
– Da etablerte vi blant annet pasienteisekontoret og regionalt pasientreisekontor i Moelv. Senere ble det prosjekt
AdmHR, det var det med Personalportalen. Der var vi i
etterkant enige om at prosjektet var bra, men at produktet ikke var så godt. Det var store dataproblemer da
prosjektet var ferdig og vi gikk over i drift, forteller hun.
Fra januar 2011 til 2013 sto hun i spissen for omstillingen
i divisjon Psykisk helsevern. Fra januar i fjor tok hun stafettpinnen videre til Omstilling somatikk.
Mentalhygiene i fjøset
Ingerlise Ski bor høyt og fritt på Neshalvøya, med utsikt over Brumunddal,
på en gård med nærmere 80 kjøttfe,
Utfordrer gjerne
– Noe av det jeg synes er morsomt er å stille
spørsmål, å utfordre fagmiljøer og fagfolk. Min
erfaring er at folk som berøres av omstillinger
tenker veldig forskjellig. Det er ikke alltid det
er de faglige spørsmålene som er de viktige. Min
opplevelse av motstand er at det er veldig sammensatte årsaker til at folk reagerer. Det er det
nok denne gangen også.
Det er viktig at vi har respekt for hverandre, og
behandler både spørsmål og svar på en skikkelig
måte. Det er uenigheten som driver oss framover,
gjentar hun.
franske Limousin dyr.
– Jeg startet dagen i dag med å gi to
liter melk til to kalver som mødrene
ikke ville ha. Det er god mentalhygiene
i å starte og slutte arbeidsdagen i fjøset.
Om det skulle skje at de ikke liker meg
på jobb, så liker de meg i alle fall i fjøset. Når du blir møtt av to gledesstrålende kalver, da har du fullt fokus på
dem, og legger alle andre tanker til
side, sier hun.
Side 31
si
| magasinet 1/2015
Ny doktorgradsavhandling:
Aspergers-barn sliter
med arbeidsminne
Barn og unge med Aspergers syndrom har større utfordringer med eksekutive funksjoner, altså evnen til å regulere tanker, følelser og atferd,
enn andre jevnaldrende. Det er blant funnene i en studie utført av klinisk
pedagog i Sykehuset Innlandet, Per Normann Andersen.
Av: Line Fuglehaug
Vanskelig: Manglende
utvikling av arbeidsminnet
gir barn og unge med
Aspergers syndrom
utfordringer blant annet
i skolesituasjonen.
Per Normann Andersen disputerte i januar for
graden Ph.D. Der forsvarte han sin doktorgradsavhandling der han har sett på hvordan eksekutive
funksjoner til barn med Aspergers syndrom utvikler
seg over tid, og på sammenhengen mellom endring i
disse funksjonene og symptomer på depresjon.
Ingen bedring
Til sammen deltok om lag 150 barn i studien. Gjennomsnittsalderen var 12 år og gruppen besto av barn
både med Aspergers syndrom, ADHD og barn uten
slike diagnoser. Barna ble fulgt opp over en periode
på to år.
– I studien har vi sett på hvordan hjernefunksjoner
som følelser, tanker og oppførsel utvikler seg over
tid. Vi fant da et avvik hos barna med Aspergers
syndrom ved at det såkalte arbeidsminnet
ikke utviklet seg i det hele tatt i perioden,
forteller Andersen. Arbeidsminnet er
viktig for hvordan vi oppfører oss. Det
påvirker blant annet hvordan vi opptrer
sosialt, ordlegger oss, lytter og reagerer.
– Mens både barn med ADHD og
helt friske barn hadde en klar positiv
utvikling av disse funksjonene i løpet
av to år, viste barna med Aspergers
syndrom faktisk en liten tilbakegang
i funksjonene, sier Andersen.
Depresjon
I studien ønsket Andersen også
å se på eventuelle sammenhenger mellom depresjonssymptomer og Aspergers
syndrom. Det er tidligere
Side 32
si
| magasinet 1/2015
kjent at mange med Aspergers syndrom også har
symptomer på depresjon.
– At barn med Aspergers også har psykiske plager kan blant annet skyldes frustrasjon over ikke
å fungere sosialt, mener han. I studien fant de at
barna med Aspergers syndrom hadde høy grad
av selvrapporterte symptomer på depresjon i hele
oppfølgingsperioden. Det ble imidlertid påvist at
depresjonssymptomene ble redusert hos barna som
hadde reduksjon i autismesymptomer i løpet av de
to årene.
– Et annet interessant funn var at når barna selv
ikke opplevde bedring i depresjonssymptomene i
oppfølgingsperioden, svarte foreldrene at de mente
å se en bedring i disse symptomene etter to år. Det
forteller oss at vi ikke bare må støtte oss til foreldres
beskrivelser av utfordringer når vi følger opp barn
og unge med slike vansker, sier Andersen.
Skolevansker
I tillegg til at arbeidsminnet er et viktig verktøy for
å kunne fungere sosialt, er det
også en viktig funksjon for
å kunne tilegne seg kunnskap i en skolesituasjon.
Barn med Aspergers
syndrom vil dermed ha
Disputas: Per Normann Andersen jobber som
klinisk pedagog ved BUP Lillehammer og som
førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer.
I januar forsvarte han sin doktorgradsavhandling
om utvikling av eksekutive funksjoner og
symptomer på depresjon hos barn og unge
med Asbergers syndrom.
Førsteamansuensis Evalill Bølstad Karevold
ledet disputasen.
Helsetilbud for utviklingshemmede:
dårligere forutsetninger enn andre barn for å henge
med i skolehverdagen.
– Funnene i denne studien viser oss at det er viktig med en grundig kartlegging av symptomene for
å kunne skreddersy opplegg både for behandling,
oppfølging og ikke minst tilpasning av undervisning
i skolesammenheng, sier Andersen. I behandlingen
mener han det er viktig å utrede og behandle psykiske konsekvenser, eller parallelle psykiske lidelser,
for å legge best mulig til rette for en helhetlig oppfølging av disse barna.
– Vi må bruke kunnskapen om manglende utvikling
av arbeidsminne hos barna med Aspergers syndrom
ved å hjelpe dem med å håndtere disse utfordringene.
Det kan gjøres ved å gi dem gjentagende oppgaver
de kan mestre, automatiserte oppgaver, og færrest
mulig oppgaver og beskjeder om gangen, mener han.
– Det er ingen systematikk i hvilket helsetje-
Ønsker flere svar
Per Normann Andersen har jobbet i sykehuset siden
1994, og vært tilknyttet både BUP Lillehammer,
BUP Gjøvik og Kringsjåtunet.
– Autismespekteret er bredt, og det er store individuelle forskjeller på hvordan barna fungerer med sin
diagnose. Mens noen har svært store utfordringer i
hverdagen fungerer andre relativt bra. Derfor er
det viktig å tilpasse tiltakene til hver enkelt, og ikke
minst få mest mulig kunnskap om faktorer som kan
påvirke utviklingen til disse barna i positiv retning,
sier Andersen. Han håper å kunne innlede en ny studie der han kan følge opp den samme gruppen barn
når de blir eldre for å se på utviklingen over et lengre
tidsperspektiv.
ASPERGER
– Må få mer
systematisk hjelp
nestetilbud personer med samtidig utviklingshemming og psykiske lidelser får. Det slår Terje
Fredheim fast i sin doktorgradsavhandling.
Terje Fredheim er ansatt i Sykehuset Innlandet som
spesialvernepleier i Habiliteringstjenesten i Hedmark. Han forsvarte sin doktorgradsavhandling i
midten av desember. I studien har han sett nærmere
på hvordan det er å være utviklingshemmet og pasient hos fastlege.
Disputerte: Spesialvernepleier
Terje Fredheim forsvarte i midten av
desember sin avhandling for graden
philosophiae doctor.
Fastlegen er avgjørende
I gjennomsnitt har hver av landets fastleger fire til sju pasienter som både har
utviklingshemming og psykiske problemer. I Fredheims studie har leger, ansatte i
psykisk helsevern og foreldre til barn med utviklingshemning fortalt om sine erfaringer, både med helsetjenester generelt, kontakt mellom helsetjenester og fastlegens
tilbud til personer med utviklingshemming spesielt. – Mange pårørende er i hovedsak fornøyde med fastlegen for egen del, men syns fastlegen viser for lite interesse for
barnets psykiske helseproblemer, forteller Fredheim. Fredheim mener blant annet
at fastlegene bør ta initiativ til årlige helsekontroller av personer med utviklingshemming. – Jeg tror det vil bidra til at legen får bedre kjennskap til pasienten, og
på den måten kan avdekke helseproblemer så tidlig som mulig, inkludert psykiske
problemer, sier han.
Utviklingshemmet og pasient
Hvordan det er å være utviklingshemmet og pasient hos fastlegen er et tema som
er lite undersøkt. – Mer forskning på psykisk utviklingshemmedes tilbud i helsetjenesten kan bidra til å legge til rette helsetjenester for en stor gruppe mennesker
som er sårbare og i liten grad etterspør helsetjenester selv, sier Fredheim. Omtrent
en av hundre personer har en utviklingshemming, noe som utgjør omtrent 50 000
personer i Norge. Tidligere forskning viser at utviklingshemmede er mer utsatt for
blant annet psykiske lidelser enn befolkningen for øvrig.
Av Line Fuglehaug
Asperger syndrom en nevropsykiatrisk tilstand som
hører inn under autismespekterforstyrrelsene.
n
Mellom 0,7 og 1 prosent av befolkningen har en autismespekterforstyrrelse. Funksjonshemmingen er vanligere
hos gutter enn hos jenter. Årsaken er ikke klarlagt, men
arvelige faktorer synes å være av betydning.
n
Terje Fredheims publiserte artikler i forbindelse med doktorgradsavhandlingen kan leses her:
http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1752-4458-5-13.pdf
http://bmjopen.bmj.com/content/1/2/e000304.short http://bmjopen.bmj.com/content/3/3/e002283.short
Hele avhandlingen finner du her: https://www.duo.uio.no/handle/10852/41728
Side 33
si
| magasinet 1/2015
Snart på veien:
Slik blir de nye ambulansene
I løpet av året blir en helt ny ambulanse å se på
norske veier. 15 ulike ambulanser konkurrerte før
årsskiftet om det norske markedet, og for første
gang nådde Volkswagen Amarok helt opp.
Nykommer: Volkswagen Amarok blir å se
på norske veier i løpet av året etter å ha vunnet
anbudskonkurransen for biler under 3,5 tonn.
Av: Line Fuglehaug
Nykommeren Amarok ble vinneren i kategori 2,
altså biler under 3,5 tonn. Denne ambulansen vil
dermed etter hvert erstatte dagens Volkswagen
Transporter.
Testet
En gruppe på 16 representanter fra ambulanse-Norge har evaluert alle bilene som deltok i
anbudskonkurransen. Gruppen besto av både
ambulansesjefer, medisinteknisk personell og
verneombud fra de ulike helseregionene. Prosjektleder i Helseforetakenes Innkjøpsservice,
HINAS, Kjetil Sønvisen, sier de var overrasket
over at Volkswagen Amarok sto igjen som vinneren.
– Det er ikke så ofte det kommer nye kjøretøy
inn på vårt marked, men denne har scoret best
i alle testene våre og i forhold til tildelingskriteriene, sier han. I anbudskonkurransen var det
bestemt at tekniske krav skulle telle 40 prosent,
brukervennlighet og sikkerhet 30 prosent, og
pris 30 prosent.
Side 34
si
| magasinet 1/2015
Gode egenskaper
En av Amaroks fordeler er at det er plass til mye
utstyr før den når vektgrensen. I tillegg scoret
den høyt på inn- og utlasting av båre og brukervennlig innredning i sykekupé. Den ble vurdert
som særs god på strøm og tekniske løsninger
samt støy i kupeen. I tillegg skilte modellen seg
ut med kort leveringstid. Selv om Volkswagen
Amarok er helt ny på det norske markedet, har
den allerede vært i bruk som ambulanse i Finland.
Utskiftninger
Helseforetakene i Norge kjøper til sammen mellom 30 og 40 nye ambulanser årlig i denne kategorien. Bilene produseres i Finland i henhold til
norske spesifikasjoner. De første nye ambulansene av denne typen er ventet å være på norske
veier i løpet av våren. I Sykehuset Innlandet må
vi trolig vente noe lenger.
– Vi får levert flere nye ambulanser i løpet av
2015, men slik det ser ut nå vil nykommeren
God plass: Ambulansene fra
Volkswagen Amarok skilte seg
ut blant annet med god plass i
sykekupeen.
Volkswagen Amarok først stå på våre innkjøpslister for neste år, forteller assisterende avdelingssjef ambulanse, Lars Solhaug. Sykehuset
Innlandet kjøper 10 til 12 ambulanser årlig i de
ulike kategoriene ut fra en rulleringsplan der
bilene byttes etter om lag 320.000 kjørte kilometer. Ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet
kjørte i fjor 3,9 millioner kilometer fordelt på
rundt 60.000 ambulanseoppdrag. Det gir et snitt
på 65 kilometer per oppdrag.
Gammel kjenning
I tillegg til kategori 2 der Amarok ble vinneren,
omfattet anbudskonkurransen også biler over 3,5
tonn. Der ble Mercedes Sprinter i kort og lang
versjon vurdert som best. I kategori 1, såkalt personbilbasert ambulanse, måtte anbudet lyses ut
på nytt ettersom det kom inn tilbud på varebilbaserte ambulanser mens HINAS ønsker stasjonsvognmodeller som for eksempel Volvo V70 eller
Mercedes C-klasse.
Prehospital fagkonferanse:
SI-lag på pallen
Sykehuset Innlandet slo til med pallplass i en av konkurransene under EMS World EXPO i Nashville Tennessee
nylig. Dette er verdens største prehospitale fagkonferanse, og arrangeres i USA årlig.
Fem representanter fra Sykehuset Innlandet deltok
på konferansen, to leger fra luftambulansen, to opplæringsledere fra kompetanseavdelingen i prehospitale tjenester og leder for AMK. I tillegg til et innholdsrikt faglig
program på konferansen er det også en stor messe der
både utstyr og institusjoner innenfor akuttmedisin og
prehospitalt arbeid blir presentert. Der hadde American
Heart Association en konkurranse i hjerte-lunge-redning
med hjertestarter der Sykehuset Innlandet stilte med
eget lag. Det lå lenge an til at seieren skulle gå til Innlandet, men helt på oppløpet ble SI-laget slått med bare
0,7 poeng av et dyktig team fra Pittsburg.
Nær seier: Sykehuset Innlandet, representert ved (f.v.) Jan-Erik Hagen og Egil Løken, sikret seg andreplass da de konkurrerte i hjerte-lungeredning med en rekke internasjonale lag.
Side 35
si
| magasinet 1/2015
ISPS Norges fagkonferanse:
Tema: God psykosebehandling
God psykosebehandling var tema da 180 deltakere var samlet under ISPS Norges nasjonale fagkonferanse 22. og 23. januar. Ikke bare pasientens behandling var i fokus, også
pårørende ble belyst som viktige aktører.
Av: Janne Nevland
Sykehuset Innlandet ved Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering har siden 2004 arrangert
konferansen på oppdrag for ISPS Norge.
Tidlig og god behandling
De nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser ble presentert
av Jan Olav Johannessen på «fem minutter». Han
er professor i psykiatri, og jobber som avdelingsoverlege i Divisjon psykisk helse ved Stavanger
universitetssykehus. I tillegg er han styremedlem
i ISPS, både nasjonalt og internasjonalt. – Vi når
ikke målene i retningslinjene, fortalte Johannesen,
og kom med konkrete forslag til hva som må forbedres. Han la stor vekt på brukermedvirkning og
at målet er at brukeren skal ta ansvar for sitt eget liv.
Johannessen forklarte også at tidlig behandlingsstart er viktig. Han sammenlignet behandlinger i
Stavanger og Oslo og påpekte at behandlingen var
den samme, men ventetiden på behandlingsstart i
Stavanger var et par måneder kortere enn i Oslo,
noe han mener gir store resultatforskjeller. De fleste
som kommer til psykiatrisk behandling for første
gang er rundt 20 år, men mange skulle hatt hjelp
Innholdsrikt program: Leder av
arrangementskomiteen Hilde Kristin
Albrigtsen Aam (t.v) sammen med
foredragsholder Pamela Fuller og
konferansier Maria Løvsletten.
tidligere. – Vi må være tidlig ute og gi god behandling, oppsummerte han.
Overleve, eksistere eller leve
Pamela Fuller hadde reist helt fra Wyoming for å
delta på fagkonferansen på Hamar. Hun har doktorgrad i klinisk psykologi og jobber med unge og
voksne i forhold til traumebehandling, psykoterapi
ved psykose og andre alvorlige psykiske lidelser.
Hun presenterte The surviving, existing or living
model, SEL. I overlevelsesfasen er individet usikker
på om det eksisterer, i eksisterende fase er individet
blitt mer bevisst på egen eksistens og det som skjer
rundt individet, mens i levefasen opplever individet
livet som mer positivt og akseptabelt, og blir mer
realistisk, forklarte hun. Hun ga også flere eksempler på hvilke karakteristikker som kjennetegnet de
ulike fasene i modellen, og hvilke behandlingsfokus
og behandlinger som kan være gode å bruke når en
person er i de ulike fasene.
Et levende eksempel
29-årige Hannah Petrie kjente seg igjen i at det kan
gå raskt mellom de fasene Fuller beskrev, så raskt at
hun ikke alltid får det med seg selv engang. Petrie er
erfaringskonsulent og snakket om hvordan det er å
være ung med psykisk lidelse. Hun fortalte at hun i
løpet av de siste 15 årene har vært innom det meste
av diagnoser, blant annet paranoid schizofreni. Hun
trodde aldri selv at hun kom til å bli 30 år. – Jeg har
gått fra overlevelsesfasen og frem og tilbake mange
ganger. Jeg har snudd fra bare å være, til å ville leve,
fortalte hun. Petrie la til at hun har hatt god støtte fra
både mor og helsepersonell. – Jeg var flink på skolen, så det tok tid før de fant ut at jeg hadde falt ut av
samfunnet, fortalte hun. Fra hun var 15 år har hun
hatt kortere og lengre innleggelser flere ulike steder.
Legene tok feil
– Legene sa at det ikke var vits for meg å fullføre
videregående skole, for jeg ville ikke få bruk for det,
Side 36
si
| magasinet 1/2015
Erfaring: Hannah Petrie har mange
års erfaring som pasient og snakket
på konferansen om hvordan det er
å være ung med psykisk lidelse.
men det klarte jeg, fortalte hun. Hun fortalte også
at hun ble lei av at terapeutene sa at hun var så bra,
når hun bare lå på sofaen og gjorde ingenting. Hun
valgte derfor å slutte på medisiner, noe hun ikke angrer på. Petrie begynte på basal eksponeringsterapi
(BET) for to år siden. Da gikk hun fra kontrollerte
omgivelser, hvor det til og med ble bestemt når hun
skulle gå på toalettet, til plutselig å få velge alt selv.
Hun syntes det ble for mange valg i starten, men
fant etter hvert en vei. Hun har endelig også klart
å etablere seg i et godt fungerende forhold med
samboer Ståle, og hun har fått venner som hun kan
le av sykdommen sammen med. Petrie fortalte at
det likevel er vanskelig å lukke «selvmordsdøren».
– Det er vanskelig å love at jeg aldri kommer til å
ta selvmord, sa hun, og oppfordret deltakerne på
konferansen til å tenke annerledes og aldri gi opp.
Pårørende og samarbeid med helsetjenester
Bente Weimand er forsker og psykiatrisk sykepleier ved Akershus universitetssykehus. Hun satte
de pårørende til mennesker med alvorlig psykisk
lidelse i fokus. Flere hundre tusen er pårørende til
mennesker med alvorlig psykotisk lidelse i Norge.
Weimand fortalte at det kan være veldig belastende
å være pårørende. Hun viste til statistikker som
tydeliggjorde at mange pårørende får dårlig helse.
Både vitalitet og sosial funksjon var lavere hos
disse, og vitaliteten var på lik linje med sykehjemspasienter. Selv erfarer hun at pårørende er en viktig samarbeidspartner, og at pårørendes belastning
i hovedsak er manglende støtte fra helsetjenesten.
– Pårørende ønsker å være inkludert, men opplever
det motsatte, fortalte hun.
Overlatt til seg selv
Helsetjenesten er forbundet med håpløshet hos pårørende, hvor de føler seg overlatt til seg selv med
et strevsomt ansvar de ikke kan unnslippe. Pårørende får ikke vite noe, og må selv ringe for å høre
hvordan det går. – Utfordringen er hvordan vi kan
bevare tillit til pasient og relasjon til pårørende, når
personalet ikke får lov å si noe av pasienten. Det
fører ofte til moralsk stress for personalet, forklarte
Weimand. Hun mener at det er mangel på fokus på
pårørende i utdanningen, og pårørende havner ofte
i skyggen av pasienten. – Vi må snu om på rutinene
våre og tenke annerledes, mente hun.
Et viktig fagfelt
– Psykose er et snevert fagfelt, men veldig viktig,
sa Maria Løvsletten, som var konferansier under
fagkonferansen. Frem til første februar var hun
fagutvikler i avdeling for Akuttpsykiatri- og psykosebehandling ved SI Sanderud. Hun takket også
arrangementskomiteen ved leder Hilde Kristin Albrigtsen Aam, som er TIPS-konsulent i divisjon
Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet.
– Kursdeltakerne har gitt tilbakemeldinger om at
de har hatt et meget stort utbytte av fagkonferansen og vi er stolte over at dag to bar preg av sterke
lokale forelesere, forteller Aam. Hun takker konferansedeltakere, hotellet, standsholdere, kulturelle
bidragsytere, forelesere, ISPS Norge og arrangementskomiteen for at de var med på å gjøre ISPS
konferansen 2015 til nok en suksess.
– Foreleserne tvang oss til å reflektere mer over vår
tids helsetilbud til personer med psykoselidelser,
mener hun.
Side 37
si
| magasinet 1/2015
ISPS
n
n
n
n
n
ISPS – The international
society for psychological
and social approaches to
psychosis.
Opprettet i 1965
R epresentert i over 60
land
ISPS Norge stiftet i 2004
ISPS vil samle fagfolk,
pasienter, brukere,
familie og andre interesserte for å fremme
og sikre utviklingen
av gode psykososiale
behandlingsmåter ved
psykoselidelser
Spørreundersøkelse:
Hva påvirker ansattes trivsel?
Har du tenkt på hvordan du kan bli mer effektiv i din arbeidshverdag? Om trivselsfaktoren kan
ha noe å bety for effektiviteten? To som ønsker å finne svar på disse spørsmålene er Ella Lupina,
trainee i Sykehuset Innlandet, og Knut Arne Gravingen, kommunikasjonsrådgiver i KoRusØst. Begge er i gang med en mastergrad i innovasjon og næringsutvikling ved Høgskolen
i Lillehammer.
Av: Line Fuglehaug
I løpet av de neste ukene vil det bli gjennomført
en undersøkelse i de somatiske divisjonene i Sykehuset Innlandet, der sykepleiere, spesialsykepleiere
og jordmødre vil motta et spørreskjema om temaet.
Trivsel påvirker resultat
– Ideen til denne oppgaven fikk vi etter å ha lest
en artikkel i Dagsavisen om en undersøkelse gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt. Der sto
det at sykepleieres arbeidsmiljø fikk dårlig score
sammenlignet med andre yrker. Det ga oss en tanke
om at det ville være interessant å se på dette med
andre øyne, forteller Lupina og Gravingen. Undersøkelsen viste at mye nattarbeid, dårlig søvn, lite
selvbestemmelse, nedbemanning og arbeidspress er
viktige indikatorer på ting som kan bidra til redusert trivsel på arbeidsplassen.
– Det er godt dokumentert gjennom ulik forskning
at ansatte som trives på jobb leverer tjenester av
høy kvalitet, derfor er det viktig å avdekke hvilke
faktorer som påvirker ansattes trivsel, sier de to
masterstudentene.
Forskning innenfor markedsføring og Human
Resource Management (HRM) viser hvilke effekter
bestemte forvaltningspraksiser har på ansatte. In-
Masteroppgave: Trainee i Sykehuset Innlandet HF, Ella Lupina og
Knut Arne Gravingen, kommunikasjonsrådgiver i KoRus-Øst, spør
i arbeidet med sin masteroppgave
ansatte i Sykehuset Innlandet om
hva som skal til for å trives bedre
på jobb.
Side 38
si
| magasinet 1/2015
tern markedsorientering (IMO) er en lederadferd
som i så måte bør vies litt mer oppmerksomhet
fordi den kan påvirke foretaket internt og eksternt,
mener de to. IMO bruker markedsorienteringsperspektiv for å administrere menneskelige ressurser.
– Det er påvist at samkjøring av personalpolitikk
og markedsføring kan ha god effekt på både ansatte
og foretaket, så vi syns det er spennende å se nærmere på hva ansatte mener skal til for å trives, sier
Gravingen og Lupina. Ved å kartlegge og legge til
rette for ansattes forventninger og behov mener de
man kan oppnå bedre ytelse og resultater.
Håper på svar
Lupina og Gravingen håper på god oppslutning når
undersøkelsen i disse dager sendes ut til de som er
invitert til å delta.
– Jo flere som tar seg tid til å svare på spørsmålene,
jo bedre grunnlag vil vi ha for vårt videre arbeid.
Vi ønsker også å takke Sykehuset Innlandet for at
vi får muligheten til å gjennomføre denne undersøkelsen, sier de. Når resultatene foreligger vil de
også bli presentert internt i Sykehuset Innlandet,
og dermed danne grunnlag for eventuelle tiltak
innenfor temaet også her.
Fortsatt gratis: Ordningen med gratis bussreiser i hele Hedmark
og Oppland for pasienter med time ved ett av Sykehuset Innlandets
avdelinger, eller samarbeidende spesialister, fortsetter etter en vellykket prosjektperiode.
Fortsetter samarbeid:
Suksess med
gratis buss
Ordningen med gratis buss for pasienter i spesialisthelsetjenesten i Innlandet fortsetter,
etter en svært vellykket prosjektperiode. Prosjektet har pågått siden mai 2013 i regi av
Samferdselsdepartementet og ble formelt avsluttet ved nyttår.
– Ettersom ordningen har vist seg å ha svært
positive effekter har vi inngått en avtale med
Hedmark Trafikk og Opplandstrafikk om å videreføre praksisen, sier avdelingssjef i Pasientreiser Innlandet, Odd L. Sunde.
For alle
Ordningen innebærer at alle pasienter som skal
til undersøkelse eller behandling ved en av Sykehuset Innlandets avdelinger kan reise gratis med
buss i Hedmark og Oppland.
Ordningen med gratis buss gjelder også for
pasienter med time på Revmatismesykehuset på
Lillehammer, eller hos andre spesialister i Innlandet som har avtale med Helse Sør-Øst.
– Målet med ordningen er å få flere pasienter
til å velge buss framfor bil ved reiser til og fra
sykehuset, sier Sunde. Innkallingsbrevet gjelder
som billett for de reisende og eventuell ledsager.
Det gjør også SMS fra sykehuset med påminnelse om time. Det betales ingen egenandel for
bussreisene.
Populært
Om lag 50.000 pasienter har benyttet seg av tilbudet om gratis transport til behandling siden
prosjektet ble satt i drift. Det har ført til en redusert pasientreisekostnad på rundt 3 millioner
kroner for Sykehuset Innlandet i 2014.
– Det tilsvarer 7,5 prosent av utgiftene til pasientreiser, som kan tilbakeføres til helseforetaket, forteller Odd L. Sunde. Blant annet er antall
kommunekryssende reiser med drosje i Innlandet redusert med 1,8 prosent, som tilsvarer 1.500
turer. På landsbasis har antall krav om godtgjørelser for reise til behandling gått ned med 8,5
prosent siden 2013. Det tilsvarer 227.654 reiser.
– Sykehuset Innlandets andel av den nasjonale
nedgangen er på hele 34,6 prosent, altså 78.865
reiser, forteller Sunde.
Flere gevinster
I tillegg til det økonomiske mener han at ordningen med gratis buss også er et svært godt
eksempel på vellykket samarbeid på tvers av
forvaltningsnivåer i fylkeskommuner og helseforetak.
– I tillegg gir ordningen miljøgevinster knyttet til mindre bruk av privatbil og økt bruk av
kollektivtransport. Den bidrar også til å styrke
det kollektive rutetilbudet i Innlandet. Når ordningen nå videreføres håper han at den også blir
bedre kjent blant pasienter, og at stadig flere
skal benytte seg av tilbudet.
– Det er viktig at ordningen blir gjort godt kjent,
slik at alle som skal til utredning, behandling
eller kontroll i spesialisthelsetjenesten vet at de
har denne muligheten for gratis transport, sier
Sunde.
Side 39
si
| magasinet 1/2015
Av: Line Fuglehaug
Budsjett 2015:
Krevende økonomisk år
Et overskudd på 66 millioner kroner i 2014 til tross; det blir utfordrende for Sykehuset Innlandet å innfri de økonomiske målene som er satt i budsjettet for 2015.
Av: Torvild Sveen
Trangere tider: Målene og budsjettet for 2015 blir utfordrende for
Sykehuset Innlandet, slår økonomidirektør Nina Lier fast.
Økonomidirektør Nina Lier kunne på styremøtet
22. januar legge fram foreløpige regnskapstall for
året som ligger bak oss. I 2014 var det budsjettert
et årsresultat på 40 millioner kroner i overskudd,
det vil si midler til investeringer. Foreløpige beregninger viser et årsresultat som er vel 26 millioner
kroner bedre. Det er imidlertid store variasjoner
mellom de ulike divisjonene i Sykehuset Innlandet.
Stab, Prehospitale tjenester, Hab/rehab, Psykisk
helsevern, Eiendom og internservice, Kongsvinger
og fellesområdet i Sykehuset Innlandet kan vise til
overskudd, mens divisjonene Elverum/Hamar,
Gjøvik, Lillehammer, Medisinsk service og Tynset
må notere seg for underskudd i 2014.
Følger opp mål
Budsjettet for 2015 er lagt opp i tråd med føringer
fra Stortinget og Helse Sør-Øst.
– Det betyr at Sykehuset Innlandet i 2015 skal
prioritere kreftbehandlingen og innføringen av
de såkalte «pakkeforløpene» for pasienter som
rammes av ulike kreftsykdommer. I første rekke
gjelder dette bryst-, lunge-, prostata og tynn- og
tykktarmskreft. Innenfor kreftbehandlingen står
også kreftlegemidler, kjøp av patologitjenester
og etablering av prostatasenter som viktige tiltak
i 2015, forteller økonomidirektør Nina Lier. Budsjettet for 2015 er på 8,4 milliarder kroner. Videre
skal arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet følges opp med en rekke forebyggende tiltak, blant
annet forebygging av trykksår, urinveisinfeksjoner, fall, overdosedødsfall og selvmord. I tillegg er
behandling av hjerneslag, trygg kirurgi og ledelse
av pasientsikkerhetsarbeidet på prioriteringslisten.
Innenfor informasjonsteknologi (IKT) vil det bli
stor aktivitet i 2015 og de kommende årene. Både
lokale og nasjonale prosjekter skal gjennomføres,
og dette vil vi komme tilbake til i senere utgaver av
SI Magasinet. Kostnadene til Sykehuspartner IKT
for Sykehuset Innlandet har økt med 24,3 milliSide 40
si
| magasinet 1/2015
oner kroner for inneværende år. Det står fast at
Sykehuset Innlandet i 2015 skal redusere ventetiden, at pasientene ikke skal oppleve fristbrudd og
at pasientene får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. De ansatte skal involveres i oppfølgingen av medarbeiderundersøkelsen
som er gjort, og målet er fortsatt å skape et handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer.
Utfordringer
Økonomidirektøren sier at budsjettet er en balansegang mellom ulike behov og ønsker. På inntektssiden er basisinntektene fra Helse Sør-Øst den
største inntektskilden, mens en fjerdedel av budsjettet er inntekter fra innsatsstyrt finansiering.
Videre er det inntekter knyttet til poliklinisk aktivitet, salg, leie og andre inntekter. Av budsjettet på
8,4 milliarder utgjør lønnskostnadene 67 prosent,
varekostnader 16 prosent og andre driftskostnader
er på 17 prosent.
– Styret i Sykehuset Innlandet har gitt klare oppdrag til oss. Vi skal sikre framtidig kompetanse
gjennom å sette av midler til å utdanne spesialsykepleiere. Spesielt er sykepleiere innenfor anestesi,
intensiv- og operasjon prioritert. De har også bedt
om at vi skal skjerme finansieringen av behandlingshjelpemidler og sikre finansiering av arbeidet med idéfasen knyttet til ny sykehusstruktur.
Dessuten skal vi vurdere muligheten til å prioritere
de somatiske divisjonene våre i det økonomiske
bildet. Fra Stortinget har vi i tillegg fått pålegg om
å følge opp arbeid med å effektivisere og avbyråkratisere sykehusene, sier Lier, som sier at dette i
sum skaper et utfordrende bilde for økonomien
framover.
– Resultatkravet som Helse Sør-Øst har satt for
Sykehuset Innlandet i 2015 er et overskudd på 70
millioner kroner. Dette er 30 millioner kroner mer
enn vedtatt i økonomisk langtidsplan for 2015,
forteller Lier.
Store kutt
I sum betyr disse oppgavene at divisjoner og
staber skal kutte 103,1 millioner kroner i 2015.
Dette kommer i tillegg til de utfordringene divisjoner som har underskudd i 2014 må rydde opp
i. Psykisk helsevern får i antall kroner den største utfordringen med 35 millioner kroner, men
denne divisjonen har en positiv inngang til 2015.
FAKTA
STAB 2015
Stab SI HF 5 312
Gjøvik Lillehammer Lyspunkter: Sykehuset på Kongsvinger, som dette bildet er hentet
fra, var en av få divisjoner med
overskudd i 2014.
Reduserte midler til investeringer
Utfordringer fordelt på divisjon:
Elverum / Hamar – Styret har gitt oss i oppdrag å gå en runde til
med tanke på hvordan vi skal finne inndekning
for dette beløpet. Det arbeidet er vi nå i gang med
og vi skal ha en tett oppfølging av divisjonene
framover, sier Lier. Kvalitetssikring av tiltakene
i budsjett 2015 skal legges fram igjen for styret i
møtet i mars.
16 294
9 320
11 072
Når styret samles til møte 27. februar får det til behandling en sak om likviditetssituasjonen og investeringer for 2015. Sykehuset Innlandet får bruke 295 millioner kroner
til investeringer i inneværende år. Dette er lite med tanke på alle de prosjektene som
allerede er besluttet iverksatt og som det er bevilget midler til. Bakgrunnen for dette
er en anstrengt likviditetssituasjon i Helse Sør-Øst, som begrenser Sykehuset Innlandets
Prehospitale tjenester 2 000
Hab / Rehab 3 928
– Pengene er ikke borte, men det er satt begrensninger på hvor mye vi får bruke av
Med service 1 000
dem i år, sier økonomidirektør Nina Lier. Det er flere forhold som gjør at Sykehuset
11 413
Innlandet har et større likviditetsbehov i 2015 enn det som har vært vanlig de siste
Kongsvinger 5 497
årene. Noen av disse er masterplanen som er vedtatt for psykisk helsevern, anskaffelse
Tynset 2 265
av MR til sykehuset på Kongsvinger og nye strålemaskiner på Gjøvik. Dermed blir det
Eiendom og intern service Psykisk helsevern Sum divisjoner og staber
Fellesområdet
Sum utfordringsbilde
35 000
anledning til å ta ut tidligere års overskuddsmidler i 2015.
lite igjen til nye investeringer i 2015.
103 101
– Styret skal få en oversikt over prosjektene våre og eventuelle konsekven-
50 000
ser det vil ha å stoppe ulike prosjekter, sier Nina Lier, som legger til at det allerede
153 101
er inngått mange avtaler med leverandører som forplikter utbetalinger i 2015.
Side 41
si
| magasinet 1/2015
Besøk: Medlemmene i Helse- og omsorgskomiteen
fikk med seg mye informasjon om både divisjon Gjøvik
og Sykehuset Innlandet under sitt besøk.
Gjestet Gjøvik:
Helse- og
omsorgskomiteen på besøk
Stortingets helse- og omsorgskomité besøkte sykehuset på Gjøvik tirsdag 20. januar. Her fikk komiteen et innblikk i de prosesser Sykehuset
Innlandet står i og hvilket kvalitetsarbeid som pågår ved divisjon Gjøvik.
Av: Torvild Sveen
Konstituert divisjonsdirektør Kari Mette Vika og
administrerende direktør Morten Lang-Ree kunne
hilse ti komitémedlemmer og deres komitesekretær
velkommen til møtet. Sykehuset på Gjøvik har 730
årsverk og 1130 ansatte, med en omsetning på 652
millioner kroner.
Indremedisin
Avdelingssjef Even Reinertsen presenterte den medisinske avdelingen ved Gjøvik, og viste til at den er
blant de største i landet med sine 50 leger. Han fortalte om de 82 indremedisinske sengene ved sykehuset, og den spesielle profilen sykehuset på Gjøvik
har med mye kreft og hematologi.
– Vi har Sykehuset Innlandets største og mest
komplette medisinske avdeling, sa Reinertsen,
før han presenterte den systematiske satsingen de har
på kvalitet. Kvalitet i akuttmottak, kvalitetsgrupper
Ledere: Administrerende direktør
Morten Lang-Ree i Sykehuset Innlandet sammen med leder av Stortingets helse- og omsorgskomité,
Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet.
for å følge opp uønskede hendelser og mer kvalitet
på visitt i form av system og oppfølging ble trukket
fram overfor de ti helsepolitikerne fra Stortinget.
Reinertsen unnlot ikke å nevne omstillingsarbeidet
som pågår i Sykehuset Innlandet i disse dager, og
sa at et sykehus uten akuttkirurgi ikke er et akuttsykehus.
Stråleterapi og telemedisin
Det var stortingskomiteen selv som hadde bedt om
å få høre mer om temaene som ble presentert i løpet
av to hektiske timer på Gjøvik denne tirsdags ettermiddagen. Andrea Lilleengen, enhetsleder ved
stråleterapienheten, redegjorde for virksomheten
der, og den forestående organisasjonsendringen
der Sykehuset Innlandet overtar enheten fra Oslo
Universitetssykehus 1. januar 2016. Prosjektleder Marit Dammen viste deretter til eksempler på
hvordan Sykehuset Innlandet løser samhandling
både internt og med kommunene via video- og
telemedisin. Det er i dag mer enn 80 videoenheter som en benyttes i dialogen rundt i de to store
innlandsfylkene. Prosjektdirektør Roger Jenssen
informerte om den langsiktige prosessen Sykehuset
Innlandet jobber med om utredning av en ny sykehusstruktur.
Mange spørsmål
Komiteens medlemmer fikk også anledning til å
stille spørsmål til de ulike innlederne. Temaer som
ble drøftet var telemedisin, distriktsmedisinske sentre og utviklingen av krefttilbudet ved Gjøvik. Stortingsrepresentantene bruker disse anledningene til å
samle inntrykk og erfaringer som vil bli nyttige når
de til høsten vil få seg forelagt forslaget til nasjonal
helse- og sykehusplan.
Side 42
si
| magasinet 1/2015
Veien videre
Perspektiver til framtiden
Sykehuset Innlandet inviterte i februar til en perspektivkonferanse for de politiske partiene i
Hedmark og Oppland. Ambisjonen er at dette kan bli en årlig begivenhet på vei mot framtidens spesialisthelsetjeneste i Innlandet.
PERSPEKTIVKONFERANSE
Faglige perspektiv
Framtidens
pasientbehandling
i Innlandet
Honne konferansesenter, Biri, lørdag 7. februar 2015, kl. 10.00–14.00
amling for stortingsrepresentanter og fylkesstyrer i politiske partier i Hedmark og Oppland
R OG R AM
Det er stor politisk interesse
for Sykehuset InnPÅ M E LD I N G
landets utviklingsprosess, og foretaket blir jevnlig
invitert til politiske partier, formannskap, regionråd eller fylkesting for
orientere
om framdrifV EL Kå
O MME
N!
ten. Prosjektdirektør Roger Jenssen møter mange
spørsmål om de fire modellene som skal utredes
etter at Helse Sør-Øst i oktober ga klarsignal for
å sette i gang en idéfase.
– Vi stiller alltid opp på slike forespørsler når vi
har anledning til det. Det er viktig for oss å orientere om sykehusets virksomhet og om hvordan vi
ser på framtiden, sier Jenssen.
.15
Registrering og kaffe
Vi ber om at hvert fylkespartistyre gir en samlet påmelding innen
23. januar med navn, epostadresse og mobilnummer på deltakere, ved
.00
Åpning
å sende en epost til linda.nyflot@sykehuset-innlandet.no
.00
}Bente Holm Mejdell, styreleder i Sykehuset Innlandet
«Ingen ting er som før»
Om helsesektorens pågående revolusjon
Det serveres lunsj.
}
Harald Noddeland, assisterende klinikkleder ved Oslo
Universitetssykehus
Nasjonal helse- og sykehusplan
Med hilsen
}
Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i Helse- og
Morten Lang-Ree
Gro Lundby og Svein Borkhus
administrerende direktør
referansegruppen for tidligfaseplanlegging
omsorgsdepartementet
Perspektiver til framtiden
}
Fagansvarlige i Sykehuset Innlandet
Veien videre
}Morten Lang-Ree, administrerende direktør i Syke-
Av: Herman Stadshaug
To fagrådsledere var blant innlederne. Tone Hognestad, som er leder av fagrådet for hjerneslag og
spesialist i nevrologi, presenterte fagområdet og
de utfordringene som venter med en aldrende
befolkning. Hun poengterte blant annet at antallet hjerneslag forventes å øke med 50 prosent de
neste 25 årene. Ola Christiansen, som er leder av
fagrådet for urologi, tegnet noen utviklingstrekk
for sitt fagområde og for andre kirurgiske fag.
Han viste også video av ulike robotoperasjoner.
For øvrig demonstrerte anestesilege Erik Mathias
Fjeldly og prosjektleder Marit Dammen i eHelse
og teknologi, sammen med ambulansetjenesten,
hvordan telemedisin kan brukes i moderne
samhandling. De viste hvordan ambulanser, lokalmedisinske sentre og kommunale behandlingsenheter kan kommunisere og samhandle
med sykehuset om diagnostisering, prøvetaking
og behandling.
huset Innlandet
Utstilling og demonstrasjoner
Ny teknologi – nye muligheter
Moderne samhandling i praksis
Avslutning
}Gro Lundby, fylkesordfører i Oppland og leder av
Sykehuset Innlandets referansegruppe
Innblikk i nye behandlingsformer
Interessen for de lange linjene er også bakgrunnen for at Sykehuset Innlandet i februar inviterte
stortingspolitikere og fylkesstyrene i alle de politiske partiene til en felles samling. Programmet satte fokus på medisinske og teknologiske
utviklingstrekk i spesialisthelsetjenesten og muligheter dette kan gi i framtidens pasientbehandling.
– Det pågår til en hver tid en rekke debatter
om ulike deler av sykehusets virksomhet. På
denne samlingen valgte vi å fokusere på teknologi og nye behandlingsformer. Det har vært stor
interesse for slike perspektiver i sykehusets politiske referansegruppe, og denne samlingen var
en god anledning til å gi nærmere innblikk i noen
av de faglige utfordringene og mulighetene sykehuset står overfor, sier Jenssen.
Fokus på framtiden
I tillegg holdt statssekretær Anne Grethe Erlandsen innlegg om arbeidet med Nasjonal helse- og
sykehusplan, mens assisterende klinikkleder Harald Noddeland ved Oslo Universitetssykehus
trakk noen historiske og framtidsrettede perspektiver til spesialisthelsetjenestens utvikling.
Den politiske referansegruppen som gir innspill
til foretakets utviklingsprosess var medarrangør,
og ambisjonen er å holde en ny perspektivkonferanse om et år.
– Det er stor interesse for sykehusets framtidsutsikter og vi håper dette kan være en arena hvor
vi kan invitere politikere til å se inn i framtiden
sammen med oss, sier Jenssen.
Perspektivkonferanse: Prosjektdirektør Roger Jensen inviterte
nylig representanter for de politiske partiene i Hedmark og Oppland
til en samling om utviklingstrekk som er viktige for framtidens spesialisthelsetjeneste i Innlandet.
Side 43
si
| magasinet 1/2015
Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal
Samhandlingsreformen – tre år etter
Av: Svein Eirik Lund
Ny helse- og omsorgtjenestelov trådte i kraft
1. januar 2012. Har alt gått som planlagt og
ønsket etter 3 år?
Mitt syn at mye gjenstår før vi som innbyggere og
pasienter kan si oss fornøyd. Det er fortsatt en vei
å gå før vi har på plass det helsetilbudet som vi
trenger.
Svein Eirik Lund er medlem av
Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet
Mangler
Med Samhandlingsreformen har kommunene fått
økt ansvar for helsefremmende og forebyggende
arbeid. Funksjonshemmede og kronisk syke med
sammensatte tilstander er dessverre i liten grad
omfattet av dette. Noen av reformens intensjoner
var at pasientene skulle få behandling nært hjemstedet og at de skulle komme raskere ut fra sykehuset. Det siste er nok en realitet, men veksten i det
kommunale behandlingstilbudet har langt fra fulgt
opp dette. Samhandlingsreformens intensjoner for
rehabiliteringstjenestene bygde på at pasient, fastlege, kommunehelsetjenesten og spesialhelsetjenesten i langt større grad skal samhandle mer og
skape gode lokale pasientforløp. Det er gode intensjoner, men dessverre er det foreløpig ikke lagt nok
til rette for at dette fungerer godt i praksis.
Økonomi
Den nye finansieringsmodellen var ment som et
viktig element for å flytte flere pasienter over fra
sykehusene til primærhelsetjenesten. Kommunene
skulle på den måten settes i stand til å etablere nye
tilbud for pasienter som skulle følges opp kom-
« Det er gode intensjoner, men dessverre er det
foreløpig ikke lagt godt nok til rette for at dette
fungerer godt i praksis.»
Side 44
si
| magasinet 1/2015
munalt. For å sikre at kommunene tok ansvar for
oppgavene de ble pålagt ble det innført en ordning
der kommunene må betale sykehusene når utskrivningsklare pasienter blir liggende lenger fordi
kommunene ikke har kapasitet til å ta i mot. Blant
annet brukte min egen kommune, Lillehammer, i
fjor om lag 16 millioner kroner mer enn budsjettert
til betaling for utskrivningsklare pasienter. Dessverre er situasjonen like ille i flere andre kommuner. For kommunene er dette en alvorlig kostnad
som går utover det øvrige tilbudet til innbyggerne
og bringer usikkerhet og uforutsigbarhet inn i den
kommunale økonomien. Det kan og bør stilles et
stort spørsmål ved om Samhandlingsreformen faktisk ble fullfinansiert av staten.
Må vente lenger
Et av de områdene som har blitt rammet negativt
av Samhandlingsreformen er habilitering og rehabilitering. Mange pasienter med muskel og skjelettplager har opplevd at rehabiliteringstilbudet i
spesialhelsetjenesten har blitt bygget ned de siste
årene, da intensjonen har vært at kommunene
skulle ta over en rekke av oppgavene innen rehabilitering. Dessverre opplever disse pasientene
flere måneder med ventetid hos blant annet fysioterapeuter, fordi de kommunale tilbudene ikke er
godt nok utvidet. Her bør det bli en mye tettere
oppfølging mellom spesialhelsetjenesten om kommunene.
Det er dårlig samfunnsøkonomi å ikke sikre
gode rehabiliteringstilbud. Mangel på tilbud om
rehabilitering medfører at det tar lengre tid før
pasientene kan komme tilbake i arbeid, eller sikre
dem å være i jobb lengre. Det er også knyttet stor
usikkerhet til den varslede opptrappingsplanen
for rehabilitering, både om når den kommer og
hva den vil inneholde. Det betyr at pasienter med
muskel og skjelettplager fortsatt ikke kan forvente
at kommunene kan tilby gode nok rehabiliteringstilbud.