1. No category

Mening, mestring og motivasjon som en del av karriereveiledningen?
Eller: Karriereveiledning med dovendyrene
Av Clare Seville, rådgiver/karriereveileder ved Bleiker videregående skole
clare.seville@bleiker.vgs.no
Gudmund Hernes hevdet i FAFO-rapporten «Gull av gråstein» (2010) at det ikke var elevene
som er for svake for skolen, men skolen som er for svak for elevene. Et befriende, optimistisk
elev- og menneskesyn! Dette synet bør imidlertid nyanseres noe. Nyanseres og tillegges et
kjønnsperspektiv. Når man hevder at skolen er for svak for elevene, er det jo ofte guttene
man mener. Det er jo de som har lavest karaktergjennomsnitt, de som oftest dropper ut av
skolen og de som er i mindretall i høyere utdanning. Man kan ofte lese i mediene at dagens
skole ikke er laget for gutter, ved at den er for teoritung og for lite praktisk. Men kanskje er
det motsatt – at dagens gutter ikke er laget for skolen, slik Agnes Ravatn hevder i sin
helgekommentar i Dagbladet 13.12.14. Her redegjør hun for hvordan jenter allerede i
barnehagen blir trenet i sosialisering, lydighet og selvstendighet, mens guttene får hjelp ti lå
kle på seg og blir sendt ut for å «rase fra seg». Denne behandlingen resulterer i jenter som er
mer veltilpassede og bedre egnet for en karriere i dagens samfunn enn gutter. «Ein svikt i dei
tidlege, avgjerande åra fører til ei skeivheit som ein ikkje klarer å rette opp att seinare – og
resultatet er at dagens jenter blir legar og advokatar, mens gutane, tja, begynner med
pelsoppdrett.»
Spissformuleringen ovenfor er ment som en litt sleivete innledning til temaet for denne
artikkelen om hvordan karriereveiledning kan bidra til å møte de som ikke mestrer – både i
og utenfor skolen. Hva slags veiledning trengs for å hindre unge i å falle ut av skolen, bestå
fagene, mestre arbeidslivet og ta ansvar for egen karriere? Statistikken til NAV viser at det er
mye som står på spill.
Jeg vil bruke denne artikkelen til å dele med leserne et forsøk med veiledning av noen
utvalgte gutter på yrkesfag i videregående (Vg1) forrige skoleår. Deltakerne var i risikosjiktet
for frafall, og representerte en anledning for en rådgiver til å prøve noen nye grep i
veiledningen for å møte utfordringen.
Dovendyrene
Jeg har god erfaring med og stor tro på veiledning i grupper. Denne gangen samlet jeg fem
gutter i en elektrofagklasse som tilsynelatende hadde de samme utfordringene; de hadde
meget høyt og økende fravær, mange ordensanmerkninger og stod alle i fare for å få ikke
bestått eller ikke vurdering i mer enn ett fag. Veien til fagbrev var truet.
Jeg valgte å la deltakelsen i gruppa være frivillig, i tråd med V. Peavys anbefalinger. Jeg
plukket ut elever i samme klasse, da dette gir fordelen at deltakerne kjenner hverandre. De
ble invitert inn med utfordringen «Er du et dovendyr?» og en presentasjon av opplegget;
Samling én gang i uka i to måneder, taushetsplikt, aktiv deltakelse fra alle som valgte å møte
og et felles mål om å fullføre og bestå skoleåret. Alle sa ja. De valgte selv å kalle gruppa for
dovendyrene, og bildet av det henslengte bekymringsløse dyret fulgte med på samlingene.
Jeg tenkte at veiledning rettet mot interesser, ferdigheter og yrke ikke ville treffe denne
gruppa. Det kunne fort bli for prestasjonsorientert. Jeg ble derfor mer og mer opptatt av å
finne veiledningsmetoder som kanskje kunne vekke selvrespekten og ansvaret hos denne
sløve gjengen. Hva skulle til for å «få på strømmen»? Jeg lagde derfor øvelser som gikk på
mening, mestring og motivasjon. Jeg tenkte at det var viktig å unngå de mange «hvorfor» og
«du bør» og «du må», som de garantert hadde møtt mange ganger før både på skolen og
hjemme, og som gjør at man raskt kommer i forsvarsposisjon og føler skam. Jeg ville heller
forsøke å berøre det grunnleggende eksistensielle på en måte som alle kunne mestre.
Refleksjoner rundt mening, mestring og motivasjon
Inspirasjon til de praktiske øvelsene fant jeg i mange ulike kilder. Målet var å nærme meg
denne gruppen veisøkere uten moralisering, og finne en form som kunne stimulere til
selvinnsikt, selvstendighet og inngi håp. Tilnærmingen som finnes i konstrukstivistisk-,
sosialkonstruktivistisk veiledning og LØFT (Løsningsforkusert tilnærming) var grunnleggende.
Jeg ble blant annet inspirert av to personer i mine forberedelser: Victor Frankl og Ingrid
Betancourt. Å lese Frankls tekster og intervjuer med Betancourt fikk meg til å reflektere over
det å finne mening. Også Vance Peavy viser til Frankl når det gjelder å klare seg gjennom
trøstesløse forhold og beholde håpet. Jeg undret meg over om det var mulig å lære noe av
mennesker som har vært underlagt ekstreme begrensninger i sin frihet for unge mennesker i
dag, som opplever mangel på begrensninger og som blir fortalt at de har frihet til å gjøre hva
de vil? Kan Frankls svar på hva som kan gi mening i en meningsløs konsentrasjonsleir, eller
Betancourts overlevelsesteknikker som gissel, overføres til elever i dag som ikke finner
mening og retning i et hav av muligheter? En forenklet versjon av svarene deres er at
meningen må finnes i handling. Noe av svaret på hva som skal gi mening og motivasjon skal
derfor ligge i konkrete, små handlinger, inspirert av forbilder, betydningsfulle andre, verdier
og tidligere erfaringer.
Motivasjon er vanskelig å observere. I tilfellet med dovendyrene er det snarere snakk om
amotivasjon i form av likegyldighet og lært hjelpeløshet. Målene er fraværende eller uklare,
handlingene destruktive. Miller og Rollnick (2008) opererer med en streng definisjon av
motivasjon. De hevder at å si «Jeg vil» ikke holder. Når målene er uttalt må motivasjon vises
gjennom adferd. Motivasjon er ikke noe man har, men noe man gjør. For å finne et snev av
motivasjon å bygge videre på i min gruppe, måtte jeg lete andre steder enn i uttalelser om å
«ta seg sammen» for å møte forventninger fra foreldre og skole. Da blir det faktum at
veisøkerne faktisk møter opp til veiledning et meget viktig utgangspunkt. Da blir også
tidligere adferd av stor betydning.
I veiledning som skal lete fram motivasjon for adferdsendring var metoden MI (Motiverende
Intervju) inspirerende. Målet med metoden er blant annet å få klienter til å se at adferden
deres er til hinder for at de skal nå sine mål. Ved å utforske hindringene uten moralisering vil
det da oppstå en kognitiv dissonans som gjør at man ser at man ikke kan fortsette å gjøre
som man gjør, hvis man skal komme dit man vil. Elevene mine skulle bestå skoleåret. Dette
var konkrete og målbare størrelser. Når målet var satt, kunne hindringene utforskes med
positiv nysgjerrighet. Som en del av dette kunne deltakerne utfordres ved også forsøke å
finne mål som lå enda lenger framme enn dette skoleåret, og redusere målene til små,
konkrete handlinger i umiddelbar framtid.
Det å fokusere på tidligere mestring kan inspirere til tro på at man også kan oppnå mål i
framtiden. Veiledningen skal konsentrere seg om hva deltakerne gjorde for å oppnå mestring
tidligere, hente fram den gode følelsen ved mestringen og forsøke å overføre den til nye mål.
Praktiske øvelser
Å bruke grupper i veiledningen gir gevinster man ikke nødvendigvis oppnår i veiledning alene
med veisøker. I dette tilfellet var jeg opptatt av at deltakerne skulle erfare at de ikke var alene
om sine utfordringer. Dessuten at det skulle oppstå en form for normalitet rundt det som
skilte dem fra andre elever, nemlig fravær, adferd og manglende skolearbeid. Videre har jeg
erfart at arbeid i grupper skaper empati og at deltakerne oppmuntrer, støtter og veileder
hverandre. I tillegg er det fordeler ved at mål man formulerer i påhør av flere, kan oppleves
mer forpliktende.
Samlingene bestod av mange praktiske aktiviteter. Positiv anerkjennelse, humor og håp var
viktig ingredienser for å åpne opp og kunne tenke framover. Hver samling varte i 1 time.
Deltakernes notater fra hver samling ble samlet inn og delt ut for hver gang. Nedenfor er
hver øvelse kort beskrevet. En mer omfattende beskrivelse av noen av øvelsene er å finne i
mitt hefte «Gruppeveiledning – karriereveiledning i skolen» (2013).
SELVINNSIKT – hvem er jeg?
 Dyr: Deltakerne vises bilder av ulike dyr. De velger ett de identifiserer seg med og
finner beskrivelser av dyrets egenskaper. De andre deltakerne skal bidra til flere
bekrivelser.
 Slik jeg tror andre ser meg: Hver deltaker skriver ned hvordan de tror andre vil
beskrive en selv. Positive og negative ting. Deler med de andre.
 Slik andre ser meg: Papptallerken festes på ryggen. Deltakerne går rundt i rommet og
skriver på hverandres tallerken positive ord/egenskaper personen har.
 Forbilder: Deltakerne tenker på person(er) de beundrer. Skriv ned og finn hvilke
egenskaper ved denne personen de beundrer. Dele rundt bordet.
MENING – hva betyr noe for meg?
 Far: Du skal kanskje bli far en gang. Tenk på din egen far. Skriv ned tre ting han er eller
gjør som du vil prøve å være/gjøre overfor ditt barn. Skriv ned tre ting du ikke vil
være/gjøre som din far er eller gjør. De positive tingene deles med de andre.
 Dilemmaer: Veileder presenterer ulike dilemmaer. Gruppa skal diskutere hva de ville
gjort i situasjonene og gjerne utfordre hverandre. Eksempler på dilemmaer kan være:
- Du har vunnet 1 million i Lotto – hva gjør du?

- Du skal alene til en øde øy et år. Du har lov til å ta med tre ting og én person. Tenk
selv først så del med de andre. Diskutér.
- Du går forbi en tigger hver dag til skolen. Han er på din alder. Hva gjør du?
- En kamerat forteller deg at han blir slått hjemme. Hva gjør du?
Verdier: Deltakerne får en liste over verdier knyttet til framtidsvalg av yrke/utdanning.
De skal hver for seg stryke ut de som ikke er viktige i det hele tatt, så plukke ut de fem
viktigste som skal rangeres. Deles med de andre.
MOTIVASJON – hva driver meg?
 Skalering: På en skal fra 1 til 10, hvor motivert er du for å nå målet for dette
skoleåret? Hva gjør at tallet ikke er lavere? Hvordan vil du og andre merke at det er
gått opp ett tall på skalaen? Hvor på skalaen må du være for at du skal nå målet vi har
satt i gruppa? Først alene, så deles med de andre.
 Indre og ytre motivasjon: Diskutere og finne eksempler. Hva er den viktigste
motivasjonen for at dere sitter her i dag?
MESTRING – Hva kan jeg?
 Mestring: Individuelt først – tenk på en gang/ganger du opplevde mestring/at du fikk
til noe bra og prøv å beskrive følelsen du hadde. Dele rundt bordet. Skriv så ned hva
du gjorde for å komme dit. Dele rundt bordet, mens veileder noterer dette på
tavle/flipover, så alle kan se en samlet oversikt over hva som kan lede til mestring.
 Erfaring: Med tanke på de utfordringene som gjør at du er her i dag, kan du huske en
situasjon da dette problemet var mindre? Hva gjorde du da? De dagene/gangene
problemet er mindre nå – hva gjør du da? Dele rundt bordet.
MULIGHETER – hvor skal jeg?
 Forbilder: Bruk forbildet du tenkte på i øvelsen tidligere. Hva ville denne personen
gjort i din situasjon i dag? Hva ville han/hun ha sagt til deg nå?
 Framtidsreise: Veileder drar deltakerne gjennom en framtidsreise der de skal forestille
seg en perfekt hverdag fem år (for eksempel) fram i tid. De skal beskrive hvor de er,
hva de gjør, hvor de skal, hva de ser rundt seg, hvordan det kjennes, hvor de bor etc.
Dette deles med de andre i gruppa. Veileder leder deltakerne deretter bakover i
tidsreisen steg for steg for å se hvilke valg som må tas for at de skal komme dit de
ønsker i «drømmen». Skrives ned. Siste del dreier seg om hva de må gjøre nå.
 Hindringer: Hver for seg skal deltakerne skrive opp hvilke hindringer som står i veien
for at de skal komme dit de ønsker. Hver lager liste. Deretter skal de skille mellom de
hindringene de kan gjøre noe med og de de ikke kan gjøre noe med. De plukker ut
noen hindringer de kan gjøre noe med og legger fram for de andre.
 Pro-contra (MI): Veileder viser med et eksempel på en hindring (f.eks. komme for
sent) og en firefeltstabell hvordan hindringen kan utforskes: Deltakerne bidrar
sammen med veileder i gjennomgangen: 1. Hva er fordelen med å gjøre dette?, 2.
Hva er ulempen ved å gjøre dette?, 3. Hva er fordelene ved å endre (komme tidsnok),
4. Hva er ulempene ved å endre. Deltakerne gjør så det samme med «sin» valgte
hindring, men det gjøres i gruppen der alle bidrar etter som man går gjennom hver
enkelt sin etter tur. Dette gir mange flere innspill til hver enkelt.
MÅL – hvordan komme dit?
 Løsninger: En valgt hindring skrives øverst på et ark med navn på. Arkene sendes
rundt bordet der hver deltaker skal skrive ned forslag til hva som konkret kan gjøres
for å møte denne hindringen. Hver deltaker vil til slutt sitte med en rekke forslag fra
likesinnede som han skal lese, og deretter plukke ut det/de beste forslagene som
deles med de andre. Her kan man også be deltakerne tidfeste når de skal gjøre dette.
 Smart-mål: Hver deltaker formulerer sine SMART-mål for en bestemt tidsperiode
(fram til neste samling) og deler med de andre.
Avslutning
Deltakerne i gruppa synes det var uvant, utfordrende og spennende å jobbe så mye med seg
selv. To trakk seg etter fire samlinger, mens resten fortsatte. Alle elevene bestod skoleåret og
kom videre til Vg2.
Jeg opplevde arbeidsformen som nyttig og interessant, og er i gang med en ny gruppe dette
skoleåret. Det blir en del prøving og feiling underveis, men jeg er overbevist om at deltakerne
får innsikt, nyttige refleksjoner og blir litt styrket i sin livsmestring.
Litteratur:
(Hernes 2010): Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. FAFO
2010
Frankl, Victor (1966): Kjempende livstro. Oslo: Gyldendal norsk forlag
Frankl, Victor (1983): Livet har en mening. 2 utg .Oslo: Tanum-Nordli
Peavy, Vance (1998): Konstruktivistisk vejledning. Teori og metode. Danmark, Fredensborg:
RUE skriftserie, Studie og Erhverv forlag
Rollnick, S., Miller,W.R. and Butler, C.C. (2008): Motivational Interviewing in health care. USA,
New York: Guilford Press
Seville, Clare (2013): Gruppeveiledning – Karriereveiledning I skolen. Pedlex