1. No category

Arbeidsevneindeks
l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l
ARBEIDSEVNEFORBEDRING 20 . .
50
45
40
35
30
25
I samarbeid med
For nærmere opplysninger:
Prosjektleder Terje Pedersen
Øverby Helsesportsenter
Øverbyvn. 95, 2825 Gjøvik
Tlf.+47 61 18 91 03/telefaks +47 61 18 91 01
Mobil: + 47 920 90 881
E-post: terje.pedersen@overby.no
Besøk oss på: http://www.overby.no
Overlege/rådgiver Arve Lie
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten
Pb 8149 Dep, N-0033 Oslo
Tlf. +47 23 19 53 96/telefaks +47 23 19 52 02
e-post: arve.lie@stami.no
Overlege Jan Vilhelm Bakke
Arbeidstilsynet, Gjøvik
Teknologivn. 22, 2815 Gjøvik
Tlf. + 47 61 13 81 56/telefaks +47 61 13 81 51
e-post: jan.bakke@arbeidstilsynet.dep.no
Arbeidsevneindeks
En metode for å vurdere og følge opp arbeidsevne
1. norske utgave
Redaktører:
Grafisk design:
Oversetter:
Terje Pedersen og Rune Nordbye
Tuula Solasaari-Pekki og Aage Paulsen
Jan Espen Andresen
ISBN 82-996597-0-1
© Øverby Helsesportsenter
Øverby Helsesportsenter
Gjøvik 2003
1
Forord
Den amerikanske Marshallhjelpen etter 2. verdenskrig stilte vilkår om rasjonalisering i den europeiske industrien.
Siden har forbedring av samarbeidsforhold og arbeidets organisering vært på det norske arbeidslivets dagsorden. Et resultat av dette var samarbeidsforsøkene i regi av LO og Norsk Arbeidsgiverforening på 1950-tallet, ledet
av Einar Thorsrud. Forsøkene resulterte bla. i det vi kjenner som selvstyrte grupper, som faktisk ble en norsk eksportartikkel innenfor internasjonal arbeidslivs- og bedriftsutvikling, og særlig innenfor TQM (Total Quality
Management). Siden har ikke norsk forsknings- og utviklingsarbeid innenfor feltet eksportert særlig mye - det
meste har blitt importert, særlig fra amerikanske fagmiljøer.
Så også når det gjelder dette heftes tema: Arbeidsevnemetodikk og arbeidsevneindeks. Ikke fra USA denne gangen, men fra Finland. Overraskende for noen, men ikke for de som har fulgt finsk næringsliv, arbeidsliv og forskningen rundt arbeidsmiljøets og lederes betydning for helse og utstøting de siste tiårene.
I 1998 ble Øverby Helsesportsenter gjennom sitt faglige kontaktnett kjent med det arbeidet som finnene hadde
gjort på området, ved professor Juhani Ilmarinen ved det finske Arbeidsmiljøinstituttet i Helsingfors i spissen.
Etter et omfattende søk, viste det seg at den finske forskningen på årsaker til utstøting fra arbeidslivet og
Arbeidsevneindeksen (Work Ability Index), var lite kjent i norske fagmiljøer.
På bakgrunn av sin helhetlige og forebyggende tilnærmingsmåte og veldokumenterte resultater, initierte Øverby
Helsesportsenter et utviklingsprosjekt for utprøving av modell og indeks for norske forhold, og i 2000 startet
implementeringen av det treårige prosjektet "Arbeidskontrakt for bedret arbeidsevne og redusert sykefravær. Et
Intervensjons- og dokumentasjonsprosjekt". Prosjektet ble utviklet og gjennomført i nært samarbeid med det
regionale apparatet til NHO, LO, Arbeidstilsynet og trygdevesenet. Bedriftene Hunton Fiber AS (ca. 60 ansatte)
og O. Mustad & Søn AS (ca. 400 ansatte) stilte seg disponible som pilotbedrifter, og prosjektet ble finansiert i et
spleiselag av NHOs Arbeidsmiljøfond, Hovedorganisasjonenes Fellestiltak og Rikstrygdeverkets
Forsøksvirksomhet.
Gjennom bekjentgjøring av prosjektet har interessen for metodikken blitt vakt, og derfor ble vi våren 2002 enige
med finnene om å utgi den norske standardiserte versjonen av arbeidsevneindeksen basert på den finske 2.
utgaven av 1998* i engelsk og svensk versjon, tilpasset norsk lovgivning, og oppdatert mht. modeller og illustrasjoner.
Den norske utgaven har blitt oversatt og tilpasset av Øverby Helsesportsenter, og kvalitetsikret av en arbeidsgruppe bestående av:
Overlege Jan Vilhelm Bakke, Direktoratet for Arbeidstilsynet
Overlege Arve Lie, Fagsekretariatet for Bedriftshelsetjenesten, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,
Rådgiver Hans Haavind, jurist, Direktoratet for Arbeidstilsynet
Fagleder Rune Nordbye, Øverby Helsesportsenter
Prosjektleder Terje Pedersen, Øverby Helsesportsenter
Da vi seinhøsten 2001 ble kjent med "Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv" (IA-avtalen), så vi
muligheten for at arbeidsevnemodellen og arbeidsevneindeksen med sin funksjonsevnetilnærming kunne bli et
godt virkemiddel i arbeidet med å gjøre virksomheter mer inkluderende. I denne omgang er ikke
Arbeidsevnemanualen tilpasset en norsk IA-virkelighet, men arbeidet med å utvikle en praktisk tilrettelagt IAmanual basert på Arbeidsevnemodellen er i gang.
IA-avtalen kan ses på som et unikt nasjonalt eksperiment og dugnad i samarbeid mellom partene i arbeidslivet
og myndighetene. Dersom en lykkes kan det bli en ny norsk eksportartikkel innenfor internasjonal arbeidslivs- og
bedriftsutvikling. Så kan en kanskje spørre seg om ringen er sluttet?
2
Manualen utgis i et samarbeid med Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Idébanken for sykefraværsarbeidet vil være
behjelpelig med å distribuere den. Vi retter en hjertelig takk for innsatsen til deltakerne i arbeidsgruppa, og for velvillig hjelp fra Direktoratet for Arbeidstilsynet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt ved Fagsekretariatet og Idébanken.
Enten en benytter modellen kvalitativt eller indeksen kvantitativt i sitt utviklingsarbeid, ønsker vi alle som er interessert i arbeidsevnemodellen, lykke til i arbeidet med å opprettholde og forbedre de norske arbeidstakeres
arbeidsevne i framtida!
Gjøvik, 01. januar 2003
Terje Pedersen
Prosjektleder, Øverby Helsesportsenter
* Den finske utgaven ble i sin tid utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av:
Professor Juhani Ilmarinen, avdelingssjef, Det finske arbeidsmiljøinstituttet (FIOH)
Bedriftsoverlege Arntti Jahkola, Posten Finland AB
Undervisningsleder Lea Katajarinne, FIOH
Yrkeshygieniker Arto Tulkki, PTs pensjonsstiftelse
Forsker Kaija Tuomi, FIOH
3
Opprettholdelse av arbeidsevne en utfordring for bedriftsledelsen i samarbeid med de ansatte
og bedriftshelsetjenesten (BHT)
Evne og mulighet til å arbeide danner grunnlaget for trivsel, vekst og velvære hos oss alle. Arbeidsevnen holder seg ikke konstant med mindre vi tar vare på den. Mange faktorer påvirker arbeidsevnen, og mange av dem
kan vi påvirke gjennom egen aktivitet, livsstil og arbeidsmiljø. Det er likevel møtepunktet mellom arbeidets krav
og egne ressurser som er avgjørende for vår arbeidsevne.
Arbeidsevne kan ikke måles på en objektiv måte med et enkelt verktøy. Det kreves alltid en evaluering basert på
data fra flere forskjellige kilder. Arbeidstakerens egen vurdering av sin arbeidsevne er like viktig som ekspertenes. Til sammen vil disse vurderingene gi den beste helhetsoversikten over arbeidsevne.
Arbeidsevneindeksen er en kvantitativ metode som bygger på mange års finsk og internasjonal forskning. I
Finland er den ment til praktisk bruk innen BHT, som et hjelpemiddel for å fremme arbeidsevne. Den beskriver
arbeidstakerens egen vurdering av sin arbeidsevne. Det har vist seg å være bra samsvar mellom de svar indeksen gir og kliniske undersøkelser (Eskelinen et al. 1991). Oppfølgingsundersøkelser foretatt av det finske arbeidsmiljøinstituttet i Finland viser at arbeidsevneindeksen har kunnet forutsi forandringer i arbeidsevne innen forskjellige yrkesgrupper.
På bakgrunn av erfaringene fra intervensjonsprosjekter der arbeidsevneindeksen er benyttet, er det utviklet en
teoretisk kvalitativ modell for forbedring av arbeidsevne som er delt inn i fire tiltaksområder: Individet og dets
funksjonelle kapasitet, fysisk arbeidsmiljø, ledelse/organisasjon og profesjonell kompetanse:
I Finland er alle bedrifter pålagt å ha bedriftshelsetjeneste. Derfor tillegges bedriftshelsetjenesten en sentral rolle
både i bruk av selve arbeidsevneindeksen og i oppfølgingsarbeidet. I Norge er ikke BHT tilsvarende utbygd og
arbeidslivet er karakterisert av svært mange små bedrifter. Vi må derfor anta at særlig det praktiske oppfølgingsansvaret vil måtte bli rettet mot bedriftens ledelse og linjeledere. Teksten i denne manualen er derfor forsøkt tilpasset disse norsk forholdene.
4
Overordnet målsetning med den norske satsingen på et mer inkluderende arbeidsliv er mer målrettet og effektiv
bruk av trygdemidler. For å få til dette er det behov for både kvalitative og kvantitative metoder for å kartlegge
risikoforhold i arbeidsmiljøet og hos arbeidstageren, slik at virkemidler kan settes inn så tidlig og treffsikkert som
mulig. I siste instans er det kun fokus på tidlig og kontinuerlig forebygging internt i virksomheten som kan resultere i helsefremmende arbeidsplasser. I sin tur kan det bidra til at arbeidstagere både har helse og ressurser til
og ønsker å stå lengre i jobb. Det gir også rom for å ansette mennesker med redusert arbeidsevne.
Arbeidsevneindeksen er laget for å være til støtte for arbeidstakeren. Den kan anvendes på et tidlig stadium for
å sikre at de rette tiltak blir truffet for å opprettholde arbeidsevne. Arbeidsevneindeksen hjelper til å finne de
arbeidstakere som trenger støtte fra bedriften i samarbeid med BHT. På denne måten kan optimale forhold etableres for å unngå for tidlig svekkelse av arbeidsevnen.
Mens arbeidsevnemodellen er en helhetsmodell for bedriftsutvikling, som kan benyttes som et fundament for
bedriftens utviklingsstrategi, er selve arbeidsevneindeksen et verktøy som skal brukes innen BHT. Den er enkel
og rask å bruke, har god validitet og kan anvendes for oppfølging både individuelt og på gruppenivå. De individuelle data er konfidensielle og skal bare brukes innen BHT.
Arbeidsevneindeksen danner grunnlaget for ytterligere tiltak. Om nødvendig kan BHT, i samarbeid med arbeidstakeren og arbeidsgiveren, lage en individuell plan for å fremme arbeidsevnen. Faglig dyktighet hos HMS-personell og ledelse er nødvendig for å minske risikofaktorer på arbeidsplassen. Arbeidsgiverens støtte er nødvendig, eventuelt i samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet,. Tiltak for å fremme arbeidsevne kommer både
arbeidsgiver og arbeidstaker til gode.
Det lønner seg å satse på å opprettholde og å arbeide for å fremme arbeidsevne i alle faser av yrkeskarrieren. De
faktorer som svekker arbeidsevnen begynner særlig å gjøre seg gjeldende for arbeidstagere over 45 år. Satsning
på opprettholdelse av arbeidsevne og funksjonell kapasitet kan gi resultater allerede innen få år. Forbedret
arbeidsevne vil kunne beholdes av arbeidstageren til han eller hun går av med pensjon. Det betyr at man kan få
10-20 år med meningsfullt, uavhengig, og aktivt liv etter oppnådd pensjonsalder. Livskvaliteten hos pensjonisten forblir høy, og samfunnet vil ha nytte av dette i form av lavere utgifter til helsetjenester.
5
Innholdsfortegnelse
1. Hva går arbeidsevneindeksen ut på? 7
2. Beregne arbeidsevneindeks 9
3. Eksempler på hvordan man fastslår arbeidsevneindeksen 11
4. Referanseverdier 14
5. Praktiske oppfølgingstiltak 19
6. Tilbakemeldinger og oppfølging 22
Bibliografi 26
Vedlegg 28
Spørreskjema 29
Oppfølging av arbeidstaker 33
Tilbakemelding til arbeidstaker 34
Oppfølging av anbefalinger 35
Gruppeoppfølging 36
6
1
Hva går arbeidsevneindeksen ut på?
Arbeidsevneindeks er et verktøy som skal brukes innen BHT. Den påviser hvor godt en
arbeidstaker fungerer i sitt arbeid. Arbeidsevneindeksen kan bli brukt som en av flere metoder for å evaluere arbeidsevne i helseundersøkelser og arbeidsmiljøstudier.
Arbeidsevneindeksen blir bestemt ut i fra svarene som gis på en serie spørsmål (se vedlegg
for skjemaer på sidene 29-32)) som berører arbeidets fysiske og mentale krav samt arbeidstakerens status når det gjelder helsetilstand og ressurser. Arbeidstakeren fyller ut skjemaet før
han eller hun blir intervjuet av BHT, som vil innhente manglende opplysninger i samråd med
arbeidstakeren når dette er nødvendig. BHT vurderer svarene i samsvar med instruksen, resultatet vil være et poengtall mellom 7 - 49. Dette poengtallet vil vise arbeidstakerens egen oppfatning av sin arbeidsevne, i henhold til dette kan nivået for arbeidsevnen og målene bak nødvendige tiltak klassifiseres på følgende måte:
poeng
arbeidsevne
tiltaksmål
—————————————————————————————————————
7-27
svak
gjenopprette arbeidsevne
28-36
moderat
forbedre arbeidsevne
37-43
god
styrke arbeidsevne
44-49
utmerket
opprettholde arbeidsevne
Ved hjelp av indeksen vil BHT være i stand til å identifisere arbeidstakere og arbeidsmiljøer
som trenger støttetiltak på et tidlig stadium. Støttetiltak eller ytterligere evaluering av arbeidsevne vil være nødvendig overfor de som har dårlig arbeidsevne (maksimum poengtall 27).
For de som har moderat arbeidsevne (poengtall 28-36) vil tiltak for å forbedre arbeidsevnen
anbefales. Arbeidstakere med god arbeidsevneindeks (poengtall 37-43) bør få rede på
hvordan de kan opprettholde sin arbeidsevne. De som har utmerket arbeidsevne (44-49) bør
også informeres om hvilke arbeids- og livsstilsfaktorer som fremmer og hvilke som svekker
arbeidsevnen. Effekten av tiltakene kan etterprøves ved å la arbeidstakerne fylle ut spørreskjemaet igjen i forbindelse med periodiske helseundersøkelser eller ved annen oppfølging.
Indeksen kan også brukes til å forutsi trussel om arbeidsuførhet i nær framtid.
Arbeidsevneindeksen ble utviklet av det finske arbeidsmiljøinstituttet som ledd i en oppfølgingsstudie av aldrende kommunearbeidere. Det viste seg at den kunne forutsi tilfeller av
arbeidsuførhet hos en gruppe 50-år gamle arbeidstakere. Nesten to tredjedeler av personene
i gruppen som hadde dårlig arbeidsevne ifølge indeksen ble innvilget uførepensjon i løpet av
11 års oppfølging (tabell 1). Imidlertid hadde mer enn en tredjedel av de som hadde fortsatt i
samme yrke i oppfølgingstiden, og som til å begynne med hadde dårlig arbeidsevne, greid å
forbedre sin arbeidsevne (tabell 2).
Arbeidsevneindeksen er laget slik at de 15% av arbeidstagerne med den laveste arbeidsevnen blir plassert i "svak" kategorien og de 15% med den beste arbeidsevnen blir plassert i
"utmerket" kategorien. Kategoriene "moderat" og "god" blir delt av median, dvs det poengtallet som halverer fordelingen i arbeidsevneindeksen.
7
Arbeidsevneindeks for 50åringer
Antall arbeidstakere
Antall
%
287
710
728
359
187
287
203
64
65,2
40,4
27,9
17,8
alle
2 084
714
35,6
Kvinner
svak
moderat
god
utmerket
359
934
1 098
470
215
311
204
60
59,9
33,3
18,6
12,8
alle
2 861
790
27,6
Menn
svak
moderat
god
utmerket
Arbeidsevneindeks for de
som var 50 år
i 1981
Ca 55 år
Undersøkte
TABELL 1.
Uføretrygding av finske kommunearbeidere mellom 50 og 62
år i henhold til deres AE-indeks
ved ca 50 årsalderen (Tuomi
1995, 1997)
Uføretrygded
Ca 58 år
% forbedret
arbeidsevne
Undersøkte
% forbedret
arbeidsevne i
Kvinner
svak
moderat
god
utmerket
118
420
542
288
37,3
15,4
6,8
a
8
54
142
104
20
11,1
7,8
a
Menn
svak
moderat
god
utmerket
147
625
803
359
34
16
5
a
8
105
241
159
62,5
15,2
3,7
a
a Ikke mulig å flytte til en høyere klasse
8
TABELL 2
E-indeks ved ca 50- årsalder og
forbedring av arbeidsevne hos
finske kommunearbeidere som
fortsatte å arbeide i samme jobb i
løpet av 4 års oppfølging 1981 85 og 11 års oppfølging mellom
1981 - 92
Beregne
arbeidsevneindeks
2
Arbeidsevneindeksen dekker 7 punkter, som hvert evalueres ut ifra ett eller flere spørsmål (Tabell 3). Den blir
beregnet ved å summere gitt poengsum for hvert punkt i henhold til tabell 3.
Tabell 3.
Punkter dekket av arbeidsevneindeksen, antall spørsmål brukt til å evaluere hvert punkt, samt poengtall
for gitte svar
Punkt
Antall spørsmål
Poengtall for gitte svar
1.
Nåværende arbeidsevne sammenlignet
med det man har hatt på sitt beste
1
0 - 10 poeng
(verdi merket av på spørreskjemaet)
2.
Arbeidsevne i relasjon til krav som
stilles i jobben
2
Poengtall vektet i forhold til arbeidets art
(formel for beregning finnes på neste side)
3.
Tall på nåværende sykdommer
diagnostisert av en lege
1
(liste på 51
sykdommer)
Minst 5 sykdommer = 1 poeng
3 sykdommer = 3 poeng
4 sykdommer = 2 poeng
2 sykdommer = 4 poeng
1 sykdom = 5 poeng
ingen sykdom = 7 poeng
(bare sykdommer diagnostisert av lege regnes
med i denne sammenhengen)
4.
Beregnet arbeidsuførhet som
skyldes sykdom
1
1 -6 poeng
(verdi merket av i spørreskjemaet; den laveste
verdien vil bli valgt)
5.
Sykefravær i løpet av det siste året
1
1 -5 poeng
(verdi merket av på spørreskjemaet)
6.
Egen prognose for arbeidsevne
2 år fra nå
1
1, 4 eller 7 poeng
(verdi merket av på spørreskjemaet)
7.
Mentale ressurser
(NB! Punkt 7 refererer til
arbeidstakerens liv generelt sett,
både på arbeid og i fritiden)
3
Poengene for denne spørsmålsserien
blir lagt sammen og summen
blir modifisert på følgende måte:
sum 0 - 3 = 1 poeng
sum 4 - 6 = 2 poeng
sum 7 - 9 = 3 poeng
sum 10 - 12 = 4 poeng
9
I beregningen er det særlig viktig at poengsummen for punkt 2 (evne i forhold til krav
som stilles i jobben) blir vektet i henhold til følgende instruksjoner og at sluttsummen
for punkt 3 (antall diagnostiserte sykdommer) og 7 (psykiske ressurser) blir bestemt
ut ifra instruksjonene i tabell 3.
Det best mulige resultat i indeksen er 49 og det dårligste er 7 poeng. Alle spørsmålene i spørreskjemaet må besvares før indeksen kan beregnes. Halve poeng i sluttsummen skal avrundes oppover til nærmeste hele tall (f. eks. 28,5 avrundes til 29
poeng).
Punkt 2 (Arbeidsevnes i forhold til krav som stilles i jobben):
vekting av svar
Under post 2 blir arbeidsevne bedømt ut ifra både de fysiske og mentale krav som
jobben stiller. Svaret på spørsmålet blir bedømt forskjellig ut i fra om arbeidet først og
fremst er fysisk eller mentalt. Begrepet "arbeidsevnetall" henviser til nummeret for
svaralternativet som er avmerket i spørreskjemaet.
For fysisk krevende arbeid, for eksempel, hjelpemann, installasjonsarbeid og hjemmehjelp
q skal arbeidsevnetallet for fysiske krav ved jobben multipliseres med 1,5
q skal arbeidsevnetallet for mentale krav ved jobben multipliseres med 0,5
For mentalt krevende arbeid, for eksempel, kontor, undervisning og administrativt
arbeid
q skal arbeidsevnetallet for fysiske krav ved jobben multipliseres med 0,5
q skal arbeidsevnetallet for mentale krav ved jobben multipliseres med 1,5
For arbeid som er både fysisk og mentalt krevende, for eksempel, sykepleie, transport,
tannhelse og kjøkkenledelse, skal arbeidsevnetallet forbli uforandret.
Eksempel på vekting av svarene
Sett at respondenten merket av alternativ 3 for de fysiske krav ved hans eller hennes
arbeid og alternativ 5 for de mentale krav:
Hvis han eller hun har et fysisk krevende arbeid, skal punkt 2 beregnes som følger:
( 3 x 1,5) + (5 x 0,5) det blir 4,5 + 2,5 = 7.
Hvis han eller hun har et psykisk krevende arbeid, skal punkt 2 beregnes som følger:
( 3 x 0,5) + (5 x 1,5) det blir 1,5 + 7,5 = 9.
Hvis han eller hun har et arbeid som er både fysisk og psykisk krevende, skal punkt 2
beregnes som følger:
3 + 5 = 8.
10
Eksempler på
hvordan man fastslår
arbeidsevneindeksen
3
En byggmester, som først og fremst har en mentalt krevende jobb, kan tjene som eksempel. Da han fylte ut
spørreskjemaet for første gang, var han 50 år og ble separert fra sin kone den foregående høsten. En lege hadde
gitt ham diagnosen "for høyt blodtrykk", og han hadde skadet ryggen sin på en byggeplass foregående vinter.
Han betraktet seg selv som litt overvektig, og han hadde periodevis mageproblemer. Til tross for problemene var
hans arbeidsevneindeks moderat, poengtall 38.
Byggmesterens arbeidsevneindeks ble fastsatt på bakgrunn av svarene han ga på følgende spørsmål:
Svar:
Poengtall:
1. Nåværende arbeidsevne sammenlignet
med det man har hatt på sitt beste
poengtall 7
7
2. Arbeidsevne i relasjon til krav som
stilles i jobben
arbeidsevne i forhold til fysiske
krav: 2
arbeidsevne i forhold til mentale
krav: 4
7 fordi arbeidet primært er mentalt
krevende:
(2 x 0,5) + (4x 1,5) =
1+6=7
3. Tall på nåværende sykdommer
diagnostisert av lege
diagnostisert ryggskade og for høyt
blodtrykk
(2 sykdommer = poengtall 4)
(egen vurdering: magebesvær og
overvekt, men disse ga ikke poeng
pga at de ikke var diagnostisert av
lege)
4
4. Beregnet arbeidsuførhet som skyldes
sykdom
poengtall 5 ( i stand til å arbeide,
men det utløser symptomer)
5
5. Sykefravær i løpet av det siste
året (12 måneder)
poengtall 4 (mindre enn 9 dager)
4
6. Egen prognose for arbeidsevne
2 år fra nå
poengtall 7 (ganske sikker)
7
7. Mentale ressurser
setter pris på daglige oppgaver: 3
aktiv og våken:
4
full av håp for framtida :
3
Sum:
10
poengtall blir da 4
4
Punkt:
Totalsum
38
Arbeidsevneindeks 38, moderat
11
To år senere, neste gang spørreskjemaet ble fylt ut, hadde den 52-år gamle byggmesteren fått smerter i brystet og EKG pekte i retning av at han hadde hatt et mindre
infarkt. Han hadde fremdeles symptomer på sin tidligere ryggskade selv om han ikke
oppsøkte lege for dette. Han hadde også magebesvær. Hans arbeidsevneindeks hadde
forverret seg. Den var nå på bare 29,5, og den nærmet seg "svak". Hans arbeidsevne
og de faktorene som hadde ført til at den var svakere ble undersøkt nøyere ved BHT,
og det ble oppdaget at ryggproblemene hans ble forårsaket av forandringer i nakken.
Han fikk medikamenter både for ryggen og magebesværet. Han fikk utarbeidet treningsøvelser med utgangspunkt i plagene sine, og det ble gjort noen lettelser i arbeidsoppgavene hans. Etter enda to år var det skjedd en liten forbedring av den 54-år gamle
byggmesterens arbeidsevneindeks.
BHT kan bruke arbeidsevneindeksen for å fastslå en arbeidstakers nåværende arbeidsevne og behov for støttetiltak. Den kan også brukes for å følge med arbeidstakeren
og forholdene han eller hun jobber under. Se eksemplet med formannens dataark fra
bedriftshelseklinikken på s. 13.
12
Fylles ut av BHT
Arbeidsevneindeks Oppfølging av arbeidstager
Etternavn og fornavn: Per
Fødselsdato: 15/5
1942
Olsen
Yrke og arbeidsoppgave: Byggmester
Arbeidsevneindeksens delområder, poengtall og tidspunkt for fastsettelse i år og måneder (år/måned)
Delområde:
7
6
7
2. Arbeidsevne i relasjon til krav
som stilles i jobben
7
5,5
6
3. Tall på nåværende sykdommer
diagnostisert av lege
4
4
3
4. Beregnet arbeidsuførhet som
skyldes sykdom
5
3
4
5. Sykefravær i løpet av det siste
året (12 måneder)
4
4
4
6. Egen prognose for arbeidsevne
2 år fra nå
7
4
4
7. Mentale ressurser
4
3
3
1. Nåværende arbeidsevne sammenlignet med det man har hatt på
sitt beste
Poeng sammenlagt/AE-indeksverdi
Dato:
38
29,5
31
92 05 94 06 96 05
år/m
44 -49=
utmerket
37-43=
god
år/m
50
alder, år
år/m
52
54
år/m
år/m
år/m
år/m
49
43
36
28-36=
moderat
7-27=
dårlig
27
7
Tidspunkt
Alder, år
92 05
94 06
96 05
år/m
år/m
år/m
50
52
54
år/m
år/m
13
år/m
Referanseverdier
4
Hvordan skal referanseverdiene anvendes?
Arbeidsevneindeksens referanseverdier har blitt samlet inn gjennom flere undersøkelser, og ytterligere data samles inn kontinuerlig. Referanseverdiene gitt på s 15 til 17
presenterer gjennomsnitt og prosentsatser innen arbeidsevneindeksens forskjellige
kategorier i henhold til kjønn, alder og yrke (tabell 4-7, figur 1).
Referanseverdiene kan, for eksempel, anvendes som grunnlag for følgende sammenligninger:
q Hva er arbeidsevnen til ansatte ved din egen bedrift for aldersgruppene 50, 55 and
58 år sammenlignet med gjennomsnittlig arbeidsevne for kommunearbeidere og
andre yrkesgrupper i samme alder?
q Hva er prosentandelen for arbeidstakere med svak arbeidsevneindeks ved din egen
arbeidsplass sammenlignet med resultatene fra kommunearbeiderne, bygningsarbeidere og metallarbeidere?
På bakgrunn av denne sammenligningen, kan du slå fast om arbeidsevnen til arbeidstakerne ved din egen arbeidsplass avviker fra referanseverdiene. Det viktigste er å fastslå hvor mange arbeidstakere som har en svak arbeidsevneindeks i forskjellige yrker i
forhold til aldersgruppe. Tiltak bør i første rekke rettes mot arbeidstakere med svak
arbeidsevne fordi en større andel av disse vil kunne ende opp som uføre innen de
neste 5 år hvis ikke tilstrekkelige støttetiltak settes i verk. Når arbeidsevneindeksen blir
sjekket og støttetiltak vurdert bør forskjellige yrkes- og stillingsgrupper bli tatt med i
betraktning.
Som et resultat av arbeidsevneoppfølging, kan BHT etablere sine egne referanseverdier for klienter basert på disse oppfølgingsstudiene (oppfølgingsskjema for personalgrupper). Fordelingen når det gjelder klientenes arbeidsevne i forhold til alder og yrke
vil danne grunnlaget for de viktigste referanseverdiene for BHT. De viktigste oppgavene for BHT er å følge med på forandringer i arbeidsevne på individ- og gruppenivå (for
eksempel , avdelings-, alders- eller yrkesgruppe) og å evaluere hvor virksomme iverksatte tiltak egentlig er. Skjemaet som brukes for oppfølging av arbeidstakere på gruppenivå er vist på s. 18.
14
Tabell 4.
Gjennomsnittlig arbeidsevneindeks for 50, 55 og 58-år gamle finske menn og kvinner som for øyeblikket arbeider innen
kommunesektoren i forhold til jobbinnhold (fysisk krevende, mentalt krevende eller kombinasjon av begge) og yrkesgruppe
Kjønn/arbeidsinnhold/profilgruppe
50 år
55 år
Menn
35
34
34
Kvinner
Fysisk krevende arbeid
hjelpearbeid
ufaglærte assistenter
malere
bygningsarbeidere
gatefeiere
parkarbeidere
kroppsarbeidere
installasjonsarbeid
brannmenn
vaktmestere
mekanikere og rørleggere
bilmekanikere
snekkere
elektrikere
34
33
33
33
31
31
35
33
31
Fysisk krevende arbeid
hjelpearbeid
rengjørere
hjelpepleiere
kjøkkenpersonell
bygningsarbeidere
gatefeiere
parkarbeidere
hjemmehjelp
badepersonell
husassistenter og
hushjelp
34
34
34
34
33
32
33
37
35
33
38
36
..
..
39
40
36
38
36
37
38
35
36
Kombinasjon av fysisk og
mentalt krevende arbeid
transportarbeid
maskinoperatører
bussjåfører
andre transportarbeidere
avfallshåndtering
tannhelse
pleiearbeid
psykiatriske pleiere
Mentalt krevende arbeid
administrativt arbeid
sosialarbeidere
kontorledere
tekniske ledere
brannsjefer
byggeledere
legearbeid
undervisning
yrkesskolelærere
allmennfaglærere
44
38
41
35
58 år Kjønn/arbeidsinnhold/profilgruppe 50 år
40
34
Mentalt krevende arbeid
kontorarbeid
sesjonspersonell (forsvaret)
sekretærer
kontorpersonell
administrativt arbeid
sosialarbeidere
avdelingssykepleiere
oversykepleiere
kontorledere
legearbeid
undervisning
yrkesskolelærere
allmennfaglærere
førskolelærere
55 år
58 år
36
35
34
34
34
32
33
32
31
34
31
33
37
36
39
37
35
34
37
35
34
30
38
34
39
38
35
36
35
35
40
37
36
40
38
39
35
38
35
15
Alder/kjønn/
arbeidsevneindeks *
Fysisk krevnede
arbeid
Kombiasjon av fysisk
og meltalt krevnede
arbeid
Meltalt krevnede
arbeid
50 år
Menn
svak
moderat
god
utmerket
18
40
32
10
20
38
32
10
9
21
39
31
Kvinner
svak
moderat
god
utmerket
21
40
30
9
10
34
40
16
6
24
46
24
55 år
Menn
svak
moderat
god
utmerket
19
47
28
6
18
42
31
9
8
37
43
12
Kvinner
svak
moderat
god
utmerket
22
52
22
4
14
42
31
9
10
39
41
10
58 år
Menn
svak
moderat
god
utmerket
26
50
20
4
21
44
25
10
13
37
31
19
Kvinner
svak
moderat
god
utmerket
28
44
21
7
15
47
27
11
15
39
34
12
Arbeidsevneindeks *
40-44
45-49
Alder
50-54
55-59
60-65
svak
moderat
god
utmerket
2,4
13,1
60,3
24,2
2,8
13,8
64,9
18,5
7,0
29,3
52,1
11,6
13,5
34,6
44,2
7,7
15,7
41,2
35,3
7,8
total, %
total, n
100
252
100
254
100
242
100
156
100
51
1
Yrkesgrupper: snekkere, bygningsarbeidere, målingssnekkere, sement- og betongarbeidere,
renovatører, rørleggere, murere, flisleggere, lastebilsjåfører.
16
Tabell 5
Prosentandel for 50, 55 og 58-år
gamle finske kommunearbeidere
i de fire arbeidsevne-kategoriene
i forhold til arbeidstakernes kjønn
og i forhold til om arbeidet er
fysisk og mentalt krevende eller
en kombinasjon av de to
(Ilmarinen 1988, Ilmarinen et al.
1997)
Tabell 6.
Prosentandel for finske bygningsarbeidere 1 i de fire arbeidsevnekategoriene i forhold til alder
(basert på materiale fra
Matikainen et al. 1993)
TABELL 7
Prosentandel for finske arbeidere
i en mellomstor industribedrift i
de fire arbeidsevnekategoriene i
forhold til alder (basert på data
fra Ilmarinen et al. 1996)
Arbeidsevne-*
indeks
20-29
30-39
40-49
Alder
50-59
60-64
Sum
svak
moderat
god
utmerket
1,6
26,5
71,9
6,3
41,3
52,4
1,2
11,3
40,9
46,6
8,3
21,7
43,9
26,1
25
37,5
25
12,5
2,8
12,2
40,1
44,9
Sum, %
Sum , t
100
64
100
126
100
338
100
158
100
8
100
683
60
FIGUR 1
Forandringer i arbeidsevneindeks
for finske bygningsarbeidere over
4 år: prosentandel av arbeidere i
årene 1991 og 1995 innen
arbeidsevneindeks- kategoriene
svak/moderat (7-36 poeng)
(basert på data fra Matikainen et
al. 1993)
50
1995
40
1991
30
20
10
0
40-44
(N=94)
45-49
(N=89)
50-54
(N=54)
55-59
(N=14)
Alder (år) i 1991
*Arbeidsevneindekskategorier:
svak
= 7 - 27 poeng
moderat
= 28 - 36 poeng
god
= 37 - 43 poeng
utmerket
= 44 - 49 poeng
17
Arbeidsevneindeks Gruppeoppfølging
Gruppe av ansatte:
NN / Produksjonsavdeling
arbeidsevne
svak
moderat
god
utmerket
poengs. 7-27
poengs. 28-36
poengs. 37-43
poengs. 44-49
Prosentandel av ansatte i gruppen i hver arbeidsevnekategori
%
100
80
60
40
20
0
Gjennomsnitt av arbeidstagernes arbeidsevneindeks innen gruppen, poeng
49
43
36
27
7
Dato
92 05
94 04
96 05
år/m
år/m
år/m
gj.sn. alder
i gruppen
44
18
46
45
år/m
år/m
år/m
Praktiske
oppfølgingstiltak
5
BHT kan anvende arbeidsevneindeksen som et verktøy til å bedømme en arbeidstakers arbeidsevne og funksjonelle kapasitet. I tillegg til arbeidsevneindeksen kan andre
undersøkelser, som for eksempel fysisk eller mental test av yteevne eller laboratorietester, være nødvendig.
I det øyeblikk en tilstrekkelig pålitelig bedømmelse av en arbeidstakers arbeidsevne er
blitt utført, kan bedriftshelsepersonalet foreslå tiltak og anbefalinger for å støtte opp om
arbeidstakerens arbeidsevne og forbedre vedkommendes arbeidsforhold. Behovet for
støttetiltak avhenger av arbeidstakerens arbeidsevne, funksjonelle kapasitet og vedkommendes arbeidsforhold.
Selv om arbeidstakerens arbeidsevne er utmerket, bør BHT forklare hvilke arbeids- og
livsstilfaktorer som støtter opp om og hvilke som svekker hans eller hennes arbeidsevne. Arbeidstakeren oppfordres til å unngå det som svekker og øke de faktorer som
fremmer arbeidsevnen.
Forsøk på å styrke en god arbeidsevne blir støttet, og det fastslås om arbeidstakerens
arbeidssituasjon eller livsstil har sider som styrker eller svekker arbeidsevnen.
Hvis arbeidsevnen er moderat, bør tiltak først treffes for å øke vedkommendes eget initiativ for å opprettholde og styrke sin arbeidsevne (kosthold, trim, søvn og hvile, sosiale aktiviteter, hobbyer og studier). I tillegg kan en arbeidstaker ha behov for
medisinsk rehabilitering. Ofte kan en arbeidstaker også ha behov for å utvikle sin profesjonelle kompetanse for å bli dyktigere i utøvelsen av yrket. I tillegg bør alle risikomomenter ved arbeidet, arbeidsmiljøet, måten arbeidet er organisert på og problemer
med overordnede bli rettet på.
Hvis arbeidsevnen er svak bør forutsetningene og mulighetene for rehabilitering undersøkes. Det bør også undersøkes om arbeidstakerens arbeidsevne kan gjenopprettes
ved å rette på de faremomenter som avdekkes ved hans eller hennes arbeid, arbeidsmiljø, eller ved å omorganisere arbeidet for å gjøre det mer effektivt. Muligheter slik
som jobbrotasjon, endrede arbeidsoppgaver, friskift, og andre individuelle løsninger
bør vurderes.
Arbeidsevneindeksen gir konkret hjelp til å tegne et overordnet bilde av en arbeidstakers arbeidsevne og funksjonelle kapasitet og de faktorer som påvirker dem. En
arbeidstakers arbeidsevneindeks eller gjennomsnittlig indeks for en gruppe kan undersøkes med jevne mellomrom. På denne måten vil forutsetningene for å støtte opp om
en arbeidstakers arbeidsevne og funksjonelle kapasitet kunne forbedres, og gjennom
dette arbeidet vil, blant annet, bedriftens produktivitet kunne økes. Utviklingen av
arbeid og arbeidsforhold krever samarbeid mellom alle berørte parter.
19
Følgende systemskjema til støtte for arbeidsevne kan brukes ved oppfølging av arbeidsevne og vurdering av tilknyttede støttetiltak:
fastsetting av arbeidsevneindeks og
undersøkelse utført av BHT
q arbeidsevneindeks
q intervju av helsepersonell, undersøkelse av generell
helsetilstand, etc.
supplerende undersøkelser
q laboratorie- og andre undersøkelser
q andre undersøkelser, f. eks. fokusering på fysisk og
mental funksjonskapasitet
helhetlig funksjonsvurdering
q på det individuelle plan
q på arbeidsplassnivå, for eksempel i forhold til avdeling,
alders- eller yrkesgruppe
tiltak
oppfølging
20
q tilbakemelding om arbeidsevne og funksjonell kapasitet
q instruksjon for å opprettholde og styrke arbeidsevne
q tiltak for å opprettholde og styrke arbeidsevne:
Å minske arbeidsmengde og forbedre arbeidsmiljø:
- bruk av muskler
- vanskelige arbeidsstillinger
- monotone bevegelser
- verktøy og arbeidsrom
- klimatiske forhold
- bruk av maskiner
- farlige stoffer
Å forbedring av arbeidsmiljø og
organisering av arbeidet:
- muligheter for utvikling
- ansvar
- ledelse og formannsarbeid
- tilbakemelding og støtte
- anvendelse av kunnskap
- arbeidsplaner
- mangel på frihet
- inspirerende arbeid
Å forbedring av funksjonell kapasitet og
fremming av profesjonell dyktighet
- øvelse
- søvn og hvile
- kosthold og spisevaner
- røyking of alkoholforbruk
- hobbier og andre styrkende aktiviteter
- opprettholdelse og fremming av
yrkesferdigheter
- yrkes- og medisinsk rehabilitering
q andre støttetjenester
q oppfølging av arbeidsevne
q oppfølging av arbeid og arbeidsforhold
q oppfølging av aktivitetene til BHT
Å oppfølging av tilbakemelding
og igangsetting av aktiviteter
Oppbevaring og behandling av konfidensielle data
Data som skaffes til veie gjennom arbeidsevneindeksens spørreskjema er helseopplysninger som omfattes av samme regler om taushetsplikt som gjelder for helsepersonell rent generelt. Det er ikke tillatt å gi slike data til noen som ikke er ansatt i bedriftens bedriftshelsetjeneste, for eksempel arbeidstakerens arbeidsgiver, på en slik måte
at personen eller personene det gjelder kan identifiseres.
Å fylle ut arbeidsevneindeksens spørreskjemaer må alltid være frivillig. Hvis man ikke
ønsker å fylle ut skjemaene må ikke dette på noen måte virke negativt inn på den måten
en arbeidstaker blir behandlet på av BHT eller av arbeidsgiveren.
BHT kan bruke arbeidsevneindeksen for å fremme og opprettholde arbeidsevne og for
å følge opp arbeidstakere som opplever funksjonshemming eller sykdom på jobben.
Den kan også brukes ved rådgivning om rehabilitering, i forhold til behandling eller tilby
deltagelse i arbeidsplassaktiviteter som opprettholder arbeidsevne. Når skjemaet deles
ut til en arbeidstaker for utfylling, må arbeidstakeren informeres om hva de gitte opplysningene skal brukes til og også om hvordan han eller hun skal gå frem hvis behov
for behandling eller annen helsetjeneste blir avdekket. I henhold til etiske regler, bør
informasjon gis i skriftlig form, men den skal også gis muntlig.
21
Tilbakemelding
og oppfølging
6
For lettere å kunne gi tilbakemelding til arbeidstakeren har det blitt laget et skjema som
både forklarer og gir instruksjon om aktiviteter man kan gjøre for å opprettholde og
fremme arbeidsevne. På s 24 er det fylt ut et eksempelskjema for en byggmester. I
sammenheng med tilbakemeldingen, vil du nedenfor finne en liste over anbefalte
aktiviteter som fremmer arbeidsevne. Baksiden av oppfølgingsskjemaet for arbeidstakere inneholder et skjema som er ment for BHT (s. 25), som er laget for å legge til
rette for oppfølging av anbefalte tiltak.
Liste over eksempler på tiltak for å bedre arbeidsevne
Teknisk/hygienisk arbeidsmiljø
(ergonomi, sikkerhet, etc.)
Minsking av muskelarbeid
- manuell bæring, løfting og flytting
- stående arbeid
- arbeidsrotasjon
- annet muskelarbeid
Minsking av vanskelige arbeidsstillinger og bevegelser
- fremoverbøyd og vridd og andre vanskelig arbeidsstillinger
- lignende repetitive bevegelser andre vanskelig arbeidsstillinger og bevegelser
Forbedringer av verktøy og arbeidsrom
- hvilke verktøy?
- hvilke arbeidsrom?
22
Minsking av farer forbundet med ventilasjon og
inneklima
- varme, kulde eller temperaturforandringer
- tørrhet, fuktighet, væte
- andre klimatiske faremomenter
Minsking av faremomenter ved maskiner
- støy
- vibrasjoner
- ulykkesrisiko
- andre farer forbundet med bruk av maskiner
- beskyttelse mot farlige stoffer
- mugg eller støv
- farlige stoffer, skitt
- andre farlige stoffer
- minsking av annen farlig arbeidsbelastning eller farlige
arbeidsforhold
Forbedring av organisering og ledelse
(organisasjonskultur, psykososialt arbeidsmiljø, etc.)
Forbedring av individets helse og funksjonelle kapasitet
(fysisk aktivitet, sunn og stimulerende livsstil, etc)
Økning i utviklingsmuligheter
- muligheter for deltagelse i planlegging av eget arbeid
- muligheter for å få opplæring/instruksjon i arbeidsoppgaver
- andre utviklingsmuligheter
Økning i fysisk aktivitet
- forbedring i personens allmenntilstand
- forbedring av styrke og utholdenhet i muskler og støtteorganer
- forbedring av motorikk og kroppskontroll
- forbedring av spenst
- avslappningsøvelser
- andre fysiske aktiviteter
Økning eller minsking av arbeidsrelatert ansvar
- muligheter for kontroll over eget arbeid
- ansvar for andre personer
- muligheter for å mislykkes eller gjøre feil
- annet arbeidsrelatert ansvar
Utvikling av lederskap og formannsferdigheter
- holdning hos overordnede til aldring
- kommunikasjon
- avklaring av rollebeskrivelse
- utvikling av andre ledelses- og formannsferdigheter
Utvikling av tilbakemelding og andre støttesystemer
- oppmuntring og verdsetting
- støtte fra overordnede
- annen utvikling av ledelses- og formannsferdigheter
Økning eller minsking av kunnskap
- presisjon i mottak av informasjon
- forhastede beslutninger
- annen bruk av kunnskap
Forbedring av arbeidstidsmodeller
- hvilepauser
- deltidsarbeid
- andre arbeidstidsmodeller
Minsking av bundethet i arbeidet
- travelhet og stramme tidsskjemaer
- tempoarbeid
- annen bundethet til arbeidet
Økning av inspirasjon i arbeidet
- variasjon og berikelse av arbeidet
- minsking av isolasjon og ensomhet
- økning av kontakt og sosiale relasjoner
- økning av andre former for inspirasjon
Forbedring av søvn og hvile
Forbedring av kosthold og spisevaner
- måltider på arbeidsplassen (anbefalinger)
- anbefalinger om kosthold (fett, salt, sukker)
- slanking (mål)
- andre kostholds- og spisevaner (grupper, etc.)
Minsking av røking og alkoholforbruk
- røykestopp
- begrensning av alkoholinntak
- andre anbefalinger i forhold til tobakk og alkoholbruk
(grupper, etc.)
Fremming av fritidsinteresser
- kulturelle aktiviteter (for eksempel, musikk, film, kunst)
- klubb og foreningsvirksomhet
- håndarbeid, tresløyd, o.a.
- andre muligheter for å fremme fritidsaktiviteter
Opprettholdelse og fremming av yrkesferdigheter
- opplæring og opprettholdelse av yrkesferdigheter
- kompletteringskurs
- støtte til tilleggsutdannelse
- andre metoder for å fremme yrkesferdigheter
Yrkesmessig og medisinsk rehabilitering
- omskolering
- yrkesrettet medisinsk rehabilitering
- opplæring for å opprettholde arbeidsevne
- opplæring for å forbedre arbeidsevne
- andre rehabiliteringsaktiviteter
Annen utvikling av arbeidstakerens arbeidsevne og funksjonelle kapasitet
Annen utvikling av arbeidsfellesskap og organisering
23
Arbeidsevneindeks Tilbakemelding til arbeidstaker
Etternavn og alle fornavn: Per
Dato
15 /5 2002
Skal fylles av BHT
Olsen
Arbeidsevneindeks
poengsum
7-27
28-36
37-47
44-49
31
Teknisk/hygienisk arbeidsmiljø
(ergonomi, sikkerhet, etc.)
kategori
svak
moderat
god
utmerket
mål for tiltak
gjennomrette arbeidsevne
forbrede arbeidsevne
styrke arbeidsevne
opprettholde arbeidsevne
Organisasjon og ledelse
(organisasjonskultur, psykososialt arbeidsmiljø, etc.)
utbedre/tilrettelegge vanskelige arbeidsstillinger
evaluere dataskjermarbeidsplasser
forbedre arbeidstidsordning
minske tidspress
Fremming av
arbeidsevne
Individ Helse og funksjonell kapasitet
(fysisk aktivitet, helsefremmende og stimulerende livsstil)
forbedre allmenntilstanden
Profesjonell kompetanse
(opplæring og kompetanseutvikling)
lese- og skriveopplæring
fremme beherskelse av IKT
GOD ARBEIDSEVNE OG HELSE
GOD PRODUKTIVITET
OG KVALITET
GOD LIVSKVALITET
OG TRIVSEL
GOD PENSJONERINGSEVNE
MENINGSFULL OG AKTIV PENSJONSALDER
Planlagt dato for neste oppfølging: 05
24
/ 2003
Arbeidsevneindeks Oppfølging av anbefalinger
Etternavn og alle fornavn: Per
Skal fylles av BHT
Olsen
Arbeidsplass/arbeidssted:
Nødvendighet:
Anbefalinger
gjort (tid)
1. innen 1 måned
2. innen ½ år
3. innen 1 år
Innhold
gjennomføring:
NødGjennomvendighet føring (dato)
1. helt gjennomført
2. delvis gjennomført
3. ikke gjennomført
Grad
(nr)
Midler
(eller grunn til at det ikke var vellykket)
15.5.02
...............
rette vanskelige arbeidsstillinger
2
15.11.02
2
ny pult skaffet til veie
...................................................................................................................................................................................
15.5.02
...............
sjekke dataarbeidsplass
1
15.06.02
1
arbeidsplass forbedret
...................................................................................................................................................................................
15.5.02
...............
minske tidspress
1
15.06.02
2
arbeidet omorganisert
...................................................................................................................................................................................
15.5.02
...............
forbedre arbeidstidsmodell
3
15.06.03
1
byttet til dagskift
...................................................................................................................................................................................
15.5.02
...............
forbedre generelle forhold
1
15.06.02
2
mer gåing anbefalt
...................................................................................................................................................................................
15.5.02
...............
fremme IKT ferdigheter
3
15.06.03
2
arrangert 1 ukes kurs
...................................................................................................................................................................................
15.5.02
...............
fremme lese- og skriveferdigheter
2
01.09.02
1
arrangert 2 ukers urs/
...................................................................................................................................................................................
...............
anskaffet dataprog.
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
25
Bibliografi
Group. WHO Technical Report Series 835. World Health
Organization, Geneva 1993.
Elo A-L et al.: Occupational stress questionnaire: user's
instructions. Institute of Occupational Health, Helsinki 1993.
Ilmarinen J, Tuomi K, Klockars M: Aging and work ability
index: a 10-year follow-up of municipal employees. In: The
paths of productive aging. Proceedings of the XlVth UOEH
IlES International Symposium and the IEA Technical Group
for Safety and Health Conference, 19-21 October 1995.
Taulor & Francis, Kitakyushu 1995, 300-306.
Eskelinen L, Kohvakka A, Merisalo T et al.: Relationship
between the self-assessment and clinical assessment of the
health status and work ability. Scand J Work Environ Health
17 (1991):suppl 1,40-47.
Ilmarinen J, Tuomi K, Klockars M: Changes in the work
ability of active employees over an 11-year period. Scand J
Work Environ Health 23 (1997):suppl 1, 49-57.
Huuhtanen P. Nygård C-H, Tuomi K eta).: Changes in stress
symptoms and their relationship to changes at work in
1981-1 992 among elderly workers in municipal occupations. Scand J Work Environ Health 23(1 997):suppl 1,
36-48.
Matikainen E, Malmivaara A, Müller K eta).: Rakentajien
työkyky. Kyselytutkimus rakennustyöntekijöiden terveydentilasta, työkyvystä ja eläkeasenteista [Work ability of
construction workers]. lkääntyvä arvoonsa 10.
Työterveyslaitos, Työsuojelurahasto, Helsinki 1993.
Ilmarinen J (ed.): Työ, terveys ja eläkeikä kunta-alalla [Work,
health and retirement age in municipal occupations].
Iyöterveyslaitoksen tutkimuksia 3 (1 985):2.
Nygård C-H, Eskelinen L, Suvanto S et al.: Associations
between functional capacity and work ability among elderly
municipal employees. Scand J Work Environ Health 17
(1991):suppl 1, 122-127.
Ilmarinen J (ed.): Työ, terveys ja eläkeikä: seurantatutkimus
ikääntyvillä kunta-alan työntekijöillä [Work, health and retirement age: follow-up study of ageing municipal workers].
Työ ja ihminen 2 (1988):4.
Ilmarinen J (ed.): The aging worker. Scand J Work Environ
Health 17 (1991):suppl 1.
Ilmarinen J, Leppänen A, Louhevaara V et al.: Työkyky tukee
mahdollisuuksien toteutumista. MAHIS projektin
alkumittausten tuloksia. [Work ability makes posibilities
come true]. Työterveyslaitos, Helsinki 1996.
Ilmarinen J, Tuomi K: Work ability of aging workers. Scand
J Work Environ Health 18 (1992):suppl 2, 8-10.
Ilmarinen J, Tuomi K: Work ability index for aging workers.
In: Aging and work. Ed. by J Ilmarinen. Proceedings 4.
Institute of Occupational Health, Helsinki 1993.
26
Nygård C-H, Huuhtanen P, Tuomi K et al. : Perceived work
changes between 1981 and 1992 among aging workers in
Finland. Scand J Work Environ Health 23 (1997):suppl 1,
12-19.
Seitsamo J, Ilmarinen J: Life-style, aging and work ability
among active Finnish workers in 1981-1992. Scand J Work
Environ Health 23 (1997):suppl 1, 20-26.
Seitsamo J, Klockars M: Aging and changes in health.
Scand J Work Environ Health 23(1 997):suppl 1, 27-35.
Tuomi K (ed.): lkääntyvä työntekijä v. 1981-92. [Aging
worker in 1981-92]. Työ ja ihminen, tutkimusraportti 2.
Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki 1995.
Tuomi K (ed.): Eleven-year follow-up of aging workers.
Scand J Work Environ Health 23 (1997):suppl 1, 1-71.
Tuomi K, Eskelinen L, Toikkanen J et al.: Work load and
individual factors affecting work ability among aging
municipal employees. Scand J Work Environ Health 17
(1991):suppl 1, 128-134.
Tuomi K, Ilmarinen J, Martikainen R et al.: Aging, work, lifestyle and work ability among Finnish municipal workers in
1981-1992. Scand J Work Environ Health 23 (1997):suppl
1, 58-65.
Tuomi K, Ilmarinen J, Eskelinen [ et al.: Prevalence and
incidence rates of diseases and work ability in different work
categories of municipal occupations. Scand J Work Environ
Health 17 (1991):suppl 1, 67-74.
Tuomi K, Toikkanen J, Eskelinen L et al.: Mortality, disability
and changes in occupation among aging municipal employees. Scand J Work Environ Health 17 (1991):suppl 1, 5866.
27
Vedlegg
Skjemaer og modeller
28
Arbeidsevneindeks - spørreskjema
I henhold til §14 i arbeidsmiljøloven plikter arbeidsgiver å
sørge for kartlegging av arbeidsmiljøet og iverksette nødvendige tiltak. I denne forbindelse er arbeidsgiveren plikter å
organisere og tilrettelegge arbeidet med hensyn til bl.a
ansattes arbeidsevne. I henhold til §16 plikter arbeidstakeren på sin side å medvirke i de tiltak som blir satt i verk for å
fremme et sunt og trygt arbeidsmiljø.
Følgende spørreskjema skal brukes til de nevnte formål. Her
kan du si din mening om din arbeidsevne og de faktorer som
virker inn på din arbeidsevne. Med hjelp av svarene kan BHT
sammen med deg vurdere eventuelle støttetiltak og behov
for å forbedre arbeidsforholdene.
Det er naturligvis frivillig å fylle ut dette skjemaet. Svarene
dine vil bli brukt til å lage et sammendrag og for å fastslå din
arbeidsevneindeks. Både sammendraget og indekspoengsummen kan bli ført inn i din journal hos BHT.
For at sammendraget og indeksen skal føres inn i din journal kreves alltid ditt samtykke, vel og merke hvis opplysningene er samlet inn for det generelle formål å fremme aktiviteter som opprettholder og støtter opp om arbeidsevne.
Du vil bli spurt om ditt samtykke på slutten av skjemaet.
Men hvis opplysningene blir samlet inn for å følge opp en
sykdom eller dårlig helse eller til bruk ved veiledning om
behandling eller rehabilitering, kan data legges til dine helseopplysninger uten å innhente tillatelse fra deg.
Svarene dine vil bli tatt vare på av bedriftens bedriftshelsetjeneste. Bedriftshelsetjenestepersonell vil bruke skjemaet
for å fremme din trivsel på arbeidsplassen.
Vær nøye med utfyllingen og svar på alle spørsmål. Du svarer på spørsmålet ved å lage en sirkel rundt det alternativet
du føler best reflekterer din mening eller ved å skrive ditt
svar på gitt plass.
Dato_______ /_______/ 200_______
Etternavn og alle fornavn_______________________________________________________________
Fødselsdato _______ / _______/ 19________
BAKGRUNN
KJØNN
kvinne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
mann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
YRKE
__________________________________________________
1
2
ARBEIDSOPPGAVER
__________________________________________________
ALDER _________ år
SIVILSTAND
Ugift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Gift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ugift men samboer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Separert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Skilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Enke/enkemann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ARBEIDSPLASS
__________________________________________________
1
2
3
4
5
6
AVDELING
__________________________________________________
ER KRAVENE I DITT ARBEID HOVEDSAKELIG?
GRUNNUTDANNING
Barneskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ungdomsskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Mellomskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Videregående skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Annen utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1
2
3
4
5
YRKESUTDANNING/SPESIALISERING
Yrkesopplæringskurs (min. 4mnd.)….. . . . . . . . . .
Andre yrkesopplæringskurs . . . . . . . . . . . . . . . . .
Yrkesskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Yrkes institutt/høyskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Universitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Annen opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1
2
3
4
5
6
Psykiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fysiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Både psykiske og fysiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
29
1
2
3
ARBEIDSEVNEINDEKS
1. Den nåværende arbeidsevnen sammenlignet med når
den var på sitt beste
Vi går ut ifra at din arbeidsevne på sitt beste verdsettes
med 10 poeng. Hvor mange poeng vil du gi din nåværende
arbeidsevne? (0 betyr at du ikke er i stand til å arbeide for
øyeblikket)
0
1
2
3
4
5
helt uten
evne til
å arbeide
6
7
8
9
10
arbeidsevne
på sitt beste
2. Arbeidsevne i forhold til de krav som stilles i jobben
Hvordan vurderer du din egen arbeidsevne i forhold til fysiske krav ved jobben?
meget god . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ganske god . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
moderat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ganske dårlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
meget dårlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
4
3
2
1
Hvordan vurderer du din egen arbeidsevne
i forhold til psykiske krav ved jobben?
meget god . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ganske god . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
moderat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ganske dårlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
meget dårlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
4
3
2
1
3. Antall nåværende sykdommer diagnostisert av lege
I den påfølgende listen, merk av de sykdommer du lider av
eller skader du har. Merk også av om sykdommene har
blitt diagnostisert eller behandlet av lege. Følgelig kan 2, 1
eller ingen alternativer være sirklet av.
Skade fra ulykke
01 rygg . . . . . . . . . . . . . . . . . .
02 arm/hånd . . . . . . . . . . . . . .
03 ben/fot . . . . . . . . . . . . . . . .
04 andre kroppsdeler, hvor
og hva slags skade? . . . . . .
ja
egen
mening
legens
diagnose
2
2
2
1
1
1
2
1
Sykdom i støtte- og bevegelsesorganer
05 slitasjeskade i ryggens
øvre del, halsvirvlene,
gjentatt smerte . . . . . . . . . .
2
06 slitasjeskade i ryggens
nedre del, gjentatt smerte . .
2
07 (isjias) smerte som stråler
ut fra ryggen ned gjennom
bena . . . . . . . . . . . . . . . . .
2
08 slitasjeskader i lemmer
(hender, føtter) gjentatt smerte
2
09 leddbetennelse/gikt . . . . . . .
2
10 annen sykdom i støtteog bevegelsesorganer, hvilke?
2
legens
diagnose
1
1
1
1
1
1
__________________________________________________
Sykdom i hjerte- og blodsirkulasjonsorganer
11 høyt blodtrykk . . . . . . . . . .
2
12 koronar sykdom,
brystsmerter ved belastning
(angina pectoris) . . . . . . . .
2
13 blodpropp i hjertet, hjerteinfarkt
2
14 hjerteinsuffisiens/hjertesvikt .
2
15 annen sykdom i
blodsirkulasjonsorganer,
hvilke? . . . . . . . . . . . . . . . .
2
1
1
1
1
1
_______________________________________________
Sykdom i åndedrettsorganer
16 gjentatte betennelser
i luftveiene (også halsbetennelse, akutt nesehulebetennelse, akutt bronkitt) . .
17 kronisk bronkitt . . . . . . . . .
18 kronisk nesehulebetennelse . . . . . . . . . . . . .
19 lungeastma . . . . . . . . . . . .
20 emfysem . . . . . . . . . . . . . .
21 lungetuberkulose . . . . . . . .
22 annen sykdom i åndedrettsorganer, hvilke? . . . . . . . . .
2
2
1
1
2
2
2
2
1
1
1
1
2
1
__________________________________________________
__________________________________________________
30
ja
egen
mening
egen
mening
Psykiske lidelser
23 sinnssykdom eller alvorlige
psykiske problemer, (for
eksempel alvorlig depresjon,
psykisk ubalanse . . . . . . . .
24 lettere psykiske lidelser
(for eksempel lett depresjon,
spenning, angst, søvnløshet)
legens
diagnose
2
1
2
1
Hudsykdommer
39 allergiske utslett / eksem . . .
40 andre utslett, hva slags? . . .
41 annen hudsykdom, hvilke? .
egen
mening
legens
diagnose
2
2
2
1
1
1
__________________________________________________
__________________________________________________
Sykdom i nervesystem og sanseorganer
25 problemer eller skader
på hørsel . . . . . . . . . . . . . .
2
26 øyensykdom eller skade
(annen enn brytningsfeil) . . .
2
27 sykdom i nervesystemet
(for eksempel lammelser,
nervesmerter, migrene,
epilepsi) . . . . . . . . . . . . . . .
2
28 annen sykdom i nerveeller sanseorganer, hvilke? .
2
Svulst
42 godartet svulst . . . . . . . . . .
43 ondartet svulst (kreft), hvor?
2
2
1
1
__________________________________________________
1
1
1
1
Indresekretoriske eller stoffskiftesykdommer
44 fedme . . . . . . . . . . . . . . . .
2
45 diabetes . . . . . . . . . . . . . . .
2
46 struma eller annen skjoldbrukskjertelsykdom . . . . . . .
2
47 annen indresekretorisk
sykdom eller stoffskiftesykdom, hvilke? . . . . . . . . .
2
1
1
1
1
__________________________________________________
__________________________________________________
Sykdom i fordøyelsesorganer
29 gallesten /gallesykdom . . . .
30 sykdom i lever eller
bukspyttkjertel . . . . . . . . . .
31 magesår eller sår i
tolvfingertarmen . . . . . . . . .
32 katarr /irritasjon
av mage/tolvfingertarm . . . .
33 katarr /irritasjon i
tykktarmen . . . . . . . . . . . . .
34 annen sykdom i fordøyelsesorganer, hvilke? . . . . . . . . .
Blodsykdommer
48 blodmangel (anemi) . . . . . .
49 annen blodsykdom, hvilke? .
2
1
2
1
2
1
2
1
Medfødte feil
50 Medfødte feil, hvilke? . . . . .
2
1
__________________________________________________
2
1
Annet besvær eller annen sykdom
51 annet besvær eller
annen sykdom, hvilke? . . . . . . .
2
2
1
1
__________________________________________________
__________________________________________________
Urinveissykdommer eller sykdom i kjønnsorgan
35 urinveisinfeksjon . . . . . . . . .
2
36 nyresykdom . . . . . . . . . . . .
2
37 sykdom i kjønnsorgan
(for eksempel, hos kvinner
eggstokkbetennelse, hos menn
prostatainfeksjon) . . . . . . . .
2
38 annen urinveissykdom eller
sykdom i kjønnsorgan . . . . .
2
2
2
1
1
__________________________________________________
1
1
1
1
__________________________________________________
31
4. Anslått grad av hemming i arbeidet på grunn
av sykdom
Er din sykdom eller skade til hinder for ditt nåværende
arbeid?
7. Psykiske ressurser
Har du i det siste vært i stand til å glede deg over dine vanlige, daglige gjøremål?
Merk av mer enn ett alternativ hvis nødvendig
Ingen hemming / ingen sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Jeg kan utføre jobben min, men
det fremkaller symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Noen ganger må jeg sette ned farten og
forandre arbeidsmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Jeg må ofte sette ned farten eller
forandre arbeidsmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
På grunn av sykdom, føler jeg at jeg
bare er i stand til å gjøre deltidsarbeide . . . . . . . . . . . . 2
Etter egen vurdering er jeg helt ute av
stand til å arbeide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1
5. Sykefravær det siste året (12 måneder)
Hvor mange hele dager har du vært borte fra arbeidet på
grunn av helseproblemer (sykdom eller behandling eller
undersøkelse) i løpet av det siste året (12 mnd.)?
ingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
høyst 9 dager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10 - 24 dager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
25 - 99 dager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
100 - 365 dager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4
3
2
1
0
Har du i det siste vært aktiv og vital?
alltid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ganske ofte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
noen ganger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ganske sjelden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
aldri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4
3
2
1
0
Har du i det siste følt at du er full av håp for framtiden?
hele tiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ganske ofte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
noen ganger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ganske sjelden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
aldri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4
3
2
1
0
__________________________________________________
5
4
3
2
1
6. Egen oppfatning av hvordan helsen tillater meg
å arbeide om to år
Sett ut ifra din helse, tror du at du vil være i stand til å
utføre ditt nåværende arbeid om to år?
neppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1
usikker på det . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
ganske sikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
32
ofte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ganske ofte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
noen ganger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ganske sjelden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
aldri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samtykke (generell fremming og opprettholdelse av
arbeidsevne )
Samtykker du i at det lages et sammendrag over de
foregående opplysninger og din arbeidsevneindeks som
kan legges inn i din BHT-journal?
samtykker . . . . . . . o
samtykker ikke . . . . o
__________________________________________________
underskrift
Fylles ut av BHT
Arbeidsevneindeks Oppfølging av arbeidstager
Etternavn og fornavn:
Fødselsdato:
Yrke og arbeidsoppgave:
Arbeidsevneindeksens delområder, poengtall og tidspunkt for fastsettelse i år og måneder (år/måned)
Delområde:
1. Nåværende arbeidsevne sammenlignet med det man har hatt på
sitt beste
2. Arbeidsevne i relasjon til krav
som stilles i jobben
3. Tall på nåværende sykdommer
diagnostisert av lege
4. Beregnet arbeidsuførhet som
skyldes sykdom
5. Sykefravær i løpet av det siste
året (12 måneder)
6. Egen prognose for arbeidsevne
2 år fra nå
7. Mentale ressurser
Poeng sammenlagt/AE-indeksverdi
Dato:
år/m
år/m
år/m
år/m
år/m
år/m
år/m
alder, år
44 -49=
utmerket
37-43=
god
49
43
36
28-36=
moderat
7-27=
dårlig
27
7
Tidspunkt
år/m
år/m
år/m
år/m
år/m
Alder, år
33
år/m
Skal fylles av BHT
Arbeidsevneindeks Tilbakemelding til arbeidstaker
Etternavn og alle fornavn:
Dato
Arbeidsevneindeks
poengsum
7-27
28-36
37-47
44-49
Teknisk/hygienisk arbeidsmiljø
(ergonomi, sikkerhet, etc.)
kategori
svak
moderat
god
utmerket
mål for tiltak
gjennomrette arbeidsevne
forbrede arbeidsevne
styrke arbeidsevne
opprettholde arbeidsevne
Organisasjon og ledelse
(organisasjonskultur, psykososialt arbeidsmiljø, etc.)
Fremming av
arbeidsevne
Individ Helse og funksjonell kapasitet
(fysisk aktivitet, helsefremmende og stimulerende livsstil)
Profesjonell kompetanse
(opplæring og kompetanseutvikling)
GOD ARBEIDSEVNE OG HELSE
GOD PRODUKTIVITET
OG KVALITET
GOD LIVSKVALITET
OG TRIVSEL
GOD PENSJONERINGSEVNE
MENINGSFULL OG AKTIV PENSJONSALDER
Planlagt dato for neste oppfølging:
34
Skal fylles av BHT
Arbeidsevneindeks Oppfølging av anbefalinger
Etternavn og alle fornavn:
Arbeidsplass/arbeidssted:
Nødvendighet:
Anbefalinger
gjort (tid)
1. innen 1 måned
2. innen ½ år
3. innen 1 år
Innhold
gjennomføring:
NødGjennomvendighet føring (dato)
1. helt gjennomført
2. delvis gjennomført
3. ikke gjennomført
Grad
(nr)
Midler
(eller grunn til at det ikke var vellykket)
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
...............
...................................................................................................................................................................................
35
Arbeidsevneindeks Gruppeoppfølging
Gruppe av ansatte:
arbeidsevne
svak
moderat
god
utmerket
poengs. 7-27
poengs. 28-36
poengs. 37-43
poengs. 44-49
Prosentandel av ansatte i gruppen i hver arbeidsevnekategori
%
100
80
60
40
20
0
Gjennomsnitt av arbeidstagernes arbeidsevneindeks innen gruppen, poeng
49
43
36
27
7
Dato
92 05
94 04
96 05
år/m
år/m
år/m
gj.sn. alder
i gruppen
36
år/m
år/m
år/m
l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l
Foto: Bjørn Stenvold
Evne og mulighet til å arbeide danner grunnlaget for trivsel, vekst og velvære hos oss alle. Arbeidsevnen holder seg ikke konstant med mindre vi tar vare på den. Mange faktorer påvirker arbeidsevnen, og mange av dem kan vi påvirke gjennom egen
aktivitet, livsstil og arbeidsmiljø.
Det er likevel i møtepunktet mellom arbeidets krav og egne ressurser som er avgjørende for vår arbeidsevne.
Arbeidsevne kan ikke måles på en objektiv måte med et enkelt verktøy. Det kreves alltid en evaluering basert på data fra flere
forskjellige kilder. Arbeidstakerens egen vurdering av sin arbeidsevne er like viktig som ekspertenes. Til sammen vil disse vurderingene gi den beste helhetsoversikten over arbeidsevne.
Arbeidsevneindeksen er en kvantitativ metode som bygger på mange års finsk og internasjonal forskning.
Arbeidsevneindeksen er i utgangspunktet utviklet for BHT som et hjelpemiddel til å vurdere arbeidsevne. I den norske IAhverdagen ("Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv), vil også arbeidsevnetilnærming og resultatene fra en undersøkelse mha. Arbeidsevneindeks, måtte adresseres mer direkte til bedriftens ledelse og ansatte til oppfølging.
Både de mentale og fysiske krav ved arbeid og arbeidstakerens helsestatus og ressurser tas med i betraktning i vurderingen.
Indeksen baserer seg på svarene som gis på en rekke spørsmål, og på dette grunnlag bedømmer man arbeidsevnen som
"utmerket", "god", "moderat" eller "svak". Med hjelp av indeksen kan bedriftshelsetjenestepersonell på et tidlig stadium finne
fram til de arbeidstakere og arbeidsmiljøer som trenger støttetiltak. På denne måten skaper man forutsetninger for å forhindre
en for tidlig svekking av arbeidsevnen.
Spørreskjemaet omfatter 4 sider. Som bilag finnes særskilte skjemaer for oppfølging av arbeidsevnen til både individuelle
arbeidstakere og grupper av arbeidstakere. Nytt i denne versjonen er arbeidstakerens tilbakemeldingsskjema samt oppfølgingsblankett for støttetiltak som utarbeides for å lette BHTs arbeide.
Øverbyvn. 95 - 2825 Gjøvik
tel. +47 61 18 91 00 - fax +47 61 18 91 01
Internett: www.overby.no
E-post: post@overby.no
ISBN 82-996597-0-1