førsteamanuensis Tine S. Prøitz
Kompetansemål i Kunnskapsløftet -et sted mellom “eleven kan lage hvit saus” og “jeg har utforsket og eksperimentert med måter å lage saus på” Tine S. Prøitz Matmønstring på Forskningsdagene 2015 HBV Reformen Kunnskapsløftet • Kunnskapsløftet ble introdusert i 2006 – gjennomsnittlige resultater i internasjonale kunnskapsmålinger (PISA), evalueringen av forrige reform pekte på utydelige lærere i urolige klasserom der eleven i liten grad fikk klare og faglige tilbakemeldinger på læringsarbeidet (Haug 2004, Klette 2003) • Grunnelementer i reformen var: – Kompetansemål med fem integrerte grunnleggende ferdigheter – Nasjonale prøver/kvalitetsvurderingssystem – Desentralisering av ansvar for opplæring til “skoleeier” (kommune og fylkeskommune) – Revidert “vurderingsforskrift” – Forsterket tilsynsrolle hos Fylkesmannen Kunnskapsløftets læreplanverk • Overordnede nasjonale kompetansemål som angir hva eleven skal kunne etter endt opplæring • Forventning om og nødvendig å utvikle lokale planer i de ulike fag – Konkretisering av mål, kriterier for måloppnåelse og ordninger for vurdering av måloppnåelse • Planverket ble supplert med flere dokumenter etter hvert som reformen implementeres: – revisjon av forskrift til opplæringsloven (2009, 2011) – rundskriv som spesielt forklarte det nye vurderingskapitlet – veiledninger med kjennetegn for måloppnåelse veiledninger.udir.no Overordnede endringer Reformen innebar: – et skift i språket om opplæringen • kompetansemål, grunnleggende ferdigheter, undervisvurdering og sluttvurdering, tester og tilsyn – en bevegelse fra en lang tradisjon med undervisningsinnholds-/prosessorientering til en sterkere lærings-, resultat- og læringsutbytteorientering – et stort ansvar lagt på skoleeiere og lærere og høye forventninger til læreres kompetanse i å arbeide med kompetansemål, læringsutbytte og vurdering Et mye brukt grunnprinsipp for utforming av kompetansemål/læringsutbytter • Verbet beskriver hva som skal gjøres, objektet beskriver det som det skal gjøres noe med, betingelser/forutsetninger beskriver under hvilke forhold det som skal gjøres noe med gjøres (Jessup 1991,1995). Eksempler fra to læreplanverk – fra “kjenne til” til “praktisere” • Hovedmomenter i Heimkunnskap (1997) • Kompetansemål - Mat og helse etter 4. trinn: Hygiene og renhold 1-4 trinn Elevene skal ha ferdigheter i og vilje til å holde det rent og ryddig for å skape trivsel og fremme god helse. De skal kjenne betydningen av et godt innemiljø. Mat og livsstil: Eleven skal kunne…. praktisere reglar for god hygiene Kostvaner og matglede 5-7 trinn I opplæringen skal elevene bli kjent med krav til god hygiene og praktisere renslighet ved matlaging Eksempler fra to læreplanverk – fra “kunne krav” til “praktisere” • Kurs I (VKI) kokkfag (1994) Hygiene Elevene skal…. kunne krav som stilles til god personlig hygiene, produksjonshygiene og næringsmiddelhygiene • Kompetansemål – kokkfaget etter VG3 (2006) Hygiene og kvalitetsstyring: Lærlingen skal kunne…. praktisere god personlig hygiene og produksjons- og næringsmiddelhygiene i henhold til gjeldende regelverk Mer lukket Atferds-LU Eleven kan: -lage hvit saus © Prøitz (2014, 2015) Eksempler på læringsutbytter Mer åpen ProblemløsningsEkspressive LU LU Eleven kan finne ut: Eleven har erfart: -hvordan ulike -jeg har utforsket typer av sauser og eksperimentert lages og skiller seg med forskjellig fra hverandre i måter å lage saus konsistens, lukt og på smak En fortelling om en reise fra suppenes inndeling til høy mat og lang mat… Lokalt arbeid med kompetansemål • Arbeid med læringsutbytter bidrar til å tydeliggjøre hva som skal læres og vurderes både for lærere i kollegium og for elever. – Det finnes et bredt utvalg av “oppskrifter”, verblister, kriteriesett osv for lokalt arbeid med kompetansemål og læringsutbytter • Samtidig er det viktig å ha et edruelig og profesjonelt forhold til dette, utstrakt og rigid bruk av slike verktøy kan føre til: – mål som er mer teknisk korrekte enn hensiktsmessige for læring – mål som ikke tar hensyn til bredde i opplæringen – mål som stenger for læringsfremmende aktiviteter Sluttord Pedagoger er uenig om mye, men at nysgjerrighetsdrevet, og undersøkende aktviteter fører til læring er de fleste enige om. – I arbeid med kompetansemål i lokale planer handler dette om å ivareta fleksibilitet, bredde og muligheter for improvisasjon. – Dette kan skje gjennom kombinasjoner av bruk av mer lukkede og mer åpne mål - der læring av nødvendige tekniske ferdigheter, kunnskap og kreativitet kan eksistere side om side. Takk for oppmerksomheten : ) Tine.Proitz@hbv.no
© Copyright 2024