20 ROMSDALS BUDSTIKKE Onsdag 25. februar 2015 hus & hjem Flyttet heim: Ketil Bårdsnes jobber i IT-avdelinga hos Vegdirektoratet. Da samboeren Nina Kyllo fikk jobb i IT-avdelinga hos Fylkesmannen, flyttet de til hans heimbygd Åfarnes hvor paret kjøpte den aller siste ledige tomta i det gamle boligfeltet. Skrått: Husmodellen Aurora er fra IEC-Hus. Med noen justeringer passet det inn på tomta. Miks: Nina Kyllo og Ketil Bårdsnes har myket opp den stramme funkisstilen med elementer av retro. Stolene ved ut hos Ikea. Teppet er fra Bolia. Til høgre står ovnen Dovre Vintage. Funkis med varm vr Da Nina Kyllo og Ketil Bårdsnes fikk bygget et funkisinspirert hus, valgte de å myke opp den stramme stilen med glade farger og varm retro. RAGNHILD BAKKE redaksjon@r-b.no ÅFARNES: Da Nina Kyllo og Ketil Bårdsnes kom flyttende fra Oslo, fant de til slutt løsninga på den aller siste tilgjengelige tomta i det gamle boligfeltet på Åfarnes. For bare 5000 kroner fikk de tomta, som nå huser en utgave av IEC-Hus sin hustype Aurora – riktig nok i en revidert utgave. – Det var utsikten som gjorde at vi valgte de store vinduene og den utforminga huset har. Vi måtte leite lenge for å finne et hus som passet skrå tomt med utsikt. Alle funkishus har vinduer i alle retninger, mens vi bare ønsket å se utover og ikke rett inn i skråninga bak huset, forklarer Nina. Huset er opprinnelig tegnet for flat tomt. – For å tilpasse oss tomta og det vi ønsket, måtte vi gjøre en god del endringer, forteller paret, som kunne flytte inn våren for to år siden og som siden da har fyllt og fargelagt hjemmet sitt med interiør som er anner- ledes enn det man ofte forbinder med rein funkisstil. Her er blant annet mange ulike spisestuestoler rundt spisebordet og blomstermønstre i stedet for stramme geometriske varianter. – Beskriv hva dere har tenkt når dere har innredet? – Det var så hvitt og sterilt, med det listefrie og de store flatene, så vi måtte ha inn farger og kontraster for å dempe det ned. Etter hvert har vi blitt mer og mer interessert i retrostilen, og ser at den passer godt inn med det nye, slik at det ikke ser ut som en Ikea-katalog, sier Nina. – Hvordan vil dere beskrive stilen selv? – Det er vanskelig. Vi er interessert i retro interiør og i ROMSDALS BUDSTIKKE Onsdag 25. februar 2015 HUS & HJEM 21 Romslig: Det er god plass i gangen. Den sjarmerende teakkommoden under speilet har tilhørt Ketils mor. Snart skal et stort rundt teppe med sammensydde ullkuler få pryde gulvet her. tsikten er kopier av Arne Jacobsens «Egget». Salongbordet i valnøttfinér er fra den retroinspirerte serien Stockholm ALLE FOTO: MATTI BERNITZ ri det nye og moderne, så det er vel en kombinasjon av disse, sier Nina. Teak og solnedganger. De siste årene har det derfor kommet til flere og flere møbler med sjel, enten fra egen familie eller kjøpt på brukthandler. Blant annet pryder et skatoll fra Ketils oldemor et hjørne av kjøkkenet. – Av og til kan jeg nesten få vondt når jeg ser gamle møbler som slektninger har blitt lei av og som for eksempel brukes som møbler i naust, ler Nina. Etter at hun hadde begynt å by på ei såkalt tivolilampe, kunne Ketils fars opplyse om at han hadde en slik stående. Nå har søstra til Nina laget nye skjermer i riktige farger på lampa som nå står i husets «hjerte», i sitteavdelinga ved den store utsikten. – Utsikten her er bare helt magisk. De solnedgangene... jeg tror folk som har bodd her alltid ser seg litt blind på den, sier Nina. Ved vinduet har de satt to stoler de har fått mye ros for. Replika av Arne Jacobsens stoler «Egget» i orange. kjøpt hos Voga. – Men de er ikke gode å sitte i, så de blir nok byttet ut etterhvert, sier Ketil. Et annet av stuas iøyenfallende elementer er den grønne ovnen Dovre vintage. – Siden vi har vannbåren varme er den riktig nok mest til pynt, sier Nina. Lekent: Ulike stoler rundt bordet gir et lekent uttrykk. Bordet er fra Skovby, alle stoler utenom tripptrapp fra Bolia. Skatollet i teak er fra Ketils oldemor og blant de første møblene som fikk innpass i det nye huset. Gult går igjen. Da paret i bodde i leilighet i Oslo, hadde Nina en tendens til å fokusere på én og én farge, og når hun gikk lei ble alt byttet. – Stakkars Ketil, når veggfarge og alt skulle skiftes, sier Nina som blant annet var innom både rødt og limegrønt. – Nå er vi bevisste på at vi ikke maler vegger i farger, sier hun, som i stedet har valgt å friske opp med farger på en måte som enkelt kan byttes. For tiden er gult «den røde tråden» i interiører, men det er også innslag av annet, som turkis og oransje. 22 HUS & HJEM ROMSDALS BUDSTIKKE Onsdag 25. februar 2015 – Spiller man på flere farger blir man ikke så fort lei, men jeg ser nå at det kanskje begynner å bli nok gult, ler Nina, som henter mye inspirasjon fra søsteren sin Janne Gabrielsen, som forøvrig er godt synlig på Instagram som Skjerstad1. Mye av det fargerike i interiøret stammer fra nettopp henne. – Blant annet fikk vi en hel søppeøsekk med hjemmesydde puter da vi flyttet inn, forteller Nina. Ekstra stue: I underetasjen har familien ei ekstra stue med sovesofa og god plass til gjester. God plass: Det er godt med plass å boltre seg på fra den ene stueveggen til den andre. - Hvem er mest opptatt av interiør? – Jeg har vetorett på interiørfronten, sier Nina. – Ja, det hadde nok blitt mye saccosekker om jeg skulle bestemt, ler Ketil. – I en byggeprosess er det så mye som skal gjøres, at man bare må ta sine ansvarsområder, fastslår Nina. – Vi hadde lite med oss fra Oslo og måtte starte helt på nytt. Det tar tid før man får samlet sammen til et helt hus, sier hun. I tillegg til arvede møbler , har de funnet skatter både hos NMS Gjenbruk i Molde og pandre bruktbutikker. - Hva er dere mest fornøyd med? – En del valg vi har gjort vedlikeholdsfritt, blant annet har vi selvrensende vindu, forteller Ketil. At de valgte vannbåren varme er vi også veldig fornøyd med, selv om det kostet litt. Paret oppgir at de stort sett er veldig fornøyd med valgene de tok gjennom byggeprosessen. – Blant annet at vi valgte å ha det åpent fra gangen mot stua, der det egentlig var to dører, sier Nina, som presiserer hvor viktig det er å være med gjennom hele prosessen da det stadig dukker opp noe i bygginga. Null hull. Noe de ikke liker så godt er Gult er kult: Paret har helt bevisst valgt flere ulike stoler i spisestuemøblementet, helt ulikt den stramme funkisstilen. Med unntak av tripptrappstolene er de kjøpt hos Bolia. Lampene over bordet er fra Habitat, mens de to over kjøkkenbenken er fra Bolia. Kjøkkenet er fra HTH og har laminat benkeplate med et respatexlignende mønster. romklangen de har fått i huset grunnet blant annet takhøyden og – i funkisstilens åndmangel på gardiner. – Vi får finne en løsning på det etterhvert, sier Nina, som også håper å få sette litt preg på flere av de store, hvite veggflatene. – Det er bare så utrolig skummelt å lage hull i helt rene vegger! FUNKSJONALISME ■■Et begrep, mest kjent innen formgiving og arkitektur, hevder at det er en uløselig sammenheng mellom bruken av et objekt og formen på det. ■■Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde i 1930 og ble helt dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring 1940. ■■Stilen preges av et forenklet formspråk: store flater, rette linjer og geometriske former. Og bak det hele: «Lys, luft og hygiene» – et ekko av angsten for tidens svøpe, tuberkulosen. Retro: Ketils far ville kaste disse gamle stolene, men med «nytt» stoff fikk de nytt liv hos Nina og Ketil. Frisker opp: Denne krakken fra Ikea har fått plass på kjøkkenet, og står fint stil med både lamper og brødboks i samme farge. Mest til pynt: Med vannbåren varme i hus er ovnen fra Dovre mest til pynt. Modellen heter Vintage. Fargerikt: Retrokoppene i klare farger er blant mange kontraster til de hvite flatene og stramme linjene i funkisstilen. ■■Den sveitsisk-franske arkitekten CharlesEdouard Jeanneret-Gris, bedre kjent under navnet Le Corbusier, er en av de viktigste årsakene til stilens gjennombrudd. Han stilte visse kriterier for et funksjonalistisk hus: Skjelett av stålarmert betong. Flatt tak med terrasse. Åpen planløsning - bygget har et separat bæresystem av søyler, som gjør at innvendige vegger kan plasseres uavhengig av byggets bærekonstruksjon. Horisontale vindusbånd. Fri fasade (= uten dekor). ■■Forkortelsen «funkis» er et lån fra svensk og ble brukt for å betegne karakteristiske utslag av retningen som stil. ■■Nyfunkisstilen har ikke den originale funksjonalismens ideologiske innhold, og skiller seg også fra sitt opphav ved for eksempel å bruke store, uavbrutte vindusflater, heller enn horisontale vindusbånd. ■■Nyfunkishus har gjerne også utstrakt bruk av tre som utvendig materialvalg, samt fasader med delvis fremskutte huskropper. Arv: Senga har vært Ninas mormors og er kanskje også enda eldre. Den brukes nå av dattera i huset, Milla. Den prikkete taperen er fra Borås og er kjøpt hos Fargerike. Åpent hus: Ifølge husmodellen skulle det være to dører her, men paret valgte åpen løsning - og angrer ikke på det. Når man kommer inn i gangen ser man rett til fjorden. Tapeten er kjøpt hos Fargerike og er fra Cole & son. ■■Nyfunksjonalismen ble populær mot slutten av 1990-tallet, og er i dag en av de mest populære stilartene for nybygg. Kilder: wikipedia.no og klikk.no/bolig/bonytt