1. No category

BRYN
kirketidende
– et nærmiljøblad fra Bryn menighet
Fant enda mer
å være stolt av
side
Svein Ola Hope har bodd på Rykkinn siden 1972. Likevel lærte
han noe nytt om hjemstedet da han fikk i oppdrag å lage bok.
«Slik vil jeg at min påskekrim
skal ende: med vissheten om at
ingenting er sterkere enn Guds
kjærlighet»
Påsken er mer enn dette. Få en rask
repitisjon av det viktigste på side 10.
nr. 1-2015
årgang 37
Følg Bryn menighet på nett: www.bryn-menighet.no og www.facebook.com/brynmenighet
4
Møt folket
på Sørsetra
på side 8.
side
Side 2: Spaltist Hans-Olav Mørk
skriver om påskekrim
Er du klar for kirkevalget? Se side 13
– et nærmiljøblad fra
Bryn menighet
Henvendelser til menigheten:
Bryn menighet
Kirkegårdsveien 7
1348 Rykkinn
E-post: post@bryn-menighet.no
Kirketorget i Sandvika koordinerer
dåp, vielser og begravelser.
Tlf.: 67 500 500
Faks: 67 500 560
E-post: post@baerumkf.no
Nett: baerumkirken.no
Menighetsrådsleder
Olav Bjering
958 32 460 / objering@online.no
Kirkeforvalter Hanne Vibeke
Winter-Hjelm / 982 67 808
hannevibeke@baerumkf.no
Sokneprest Stein B. Westnes
413 53 635 / 67 500 553
sokneprest@bryn-menighet.no
Kapellan Eike Ziller-Off
988 86 532 / 67 500 553
kapellan@bryn-menighet.no
Kantor Anne Opedal
982 67 815 / 67 500 554
anne@bryn-menighet.no
Kateket Hjalmar Zuk
982 67 818 / 67 500 556
kateket@bryn-menighet.no
Kulturdiakon Olav Jakobsen
911 41 365 / 67 500 555
olavj@bryn-menighet.no
Kirketjener Ole Gundersen
982 67 838 / 976 45 754
kirketjener@bryn-menighet.no
Sekretær Ragnhild G. Langø
982 67 827 / 67 500 522
ragnhild.kirketorget@baerumkf.no
Barne- og ungdomsarbeider
Sofie M. Bjørnå – 982 67 819
sofie@bryn-menighet.no
Ansvarlig for Myldredag
Marit Rasten – 404 42 163
middag@bryn-menighet.no
Trosopplæringsmedarbeider
Tina F. Brodal – 982 67 814
tina@bryn-menighet.no
Redaksjonskomité: Trygve W. Jordheim
(redaktør) Stein Bjarne Westnes, Kristin
Mathilde Røgeberg, Pål Bakke og Olav
Jakobsen.
Andre bidragsytere: Hans-Olav Mørk,
Søndagsskolen og Harald W. Jordheim.
Gavekonto: 1627.32.13299
Trykk: Follotrykk AS
2
Spaltisten: Hans-Olav Mørk
Den villeste
påskekrimmen
Jakten på den opprinnelige
bibelteksten overgår både
fiksjonen og fantasien.
Hva skal du lese i påsken? Den gode kriminalromanen er det få bøker som kan måle
seg med. En spennende trend i nyere kriminallitteratur, er forfattere som lar seg inspirere av den mest solgte og leste boka i verdenslitteraturen, nemlig Bibelen. Det mange
ikke vet, er at Bibelen også er verdens mest
utforskede og best bevitnede antikke tekst.
Mer enn ti tusen gamle manuskripter utgjør
grunnlaget for våre norske bibelutgaver.
Dan Brown gjorde suksess med «Da Vinci-koden«. Han hadde ikke lest mye verken
i Bibelen eller kirkehistorien da han kokte
sammen den intrigen, viste det seg. I Norge
har vi vår egen Tom Egeland. Han går mer
seriøst til verks og bruker kjente bibelforskere som kilder når han skriver om tapte tekstfragmenter og kampen mot mørke krefter
som ønsker å holde sannheten nede.
Bibelforskning. Pontius Pilatus. I en av
de mest spennende krimbøkene som tar
utgangspunkt i påskefortellingen, «Evangeliet etter Pontius Pilatus» av Eric-Emmanuel
Schmitt, prøver Pilatus å roe folkemengden
med tre korsfestelser, femten arrestasjoner
og en frikjennelse. Problemet er bare at tre
dager etter henrettelsene går det et rykte om
at en av de korsfestede har gjenoppstått fra
de døde.
Tom Egeland skriver ikke så mye om selve
bibelfortellingene. Han tar oftere utgangspunkt i fortellingen om Bibelens tekster,
hvordan de er blitt til og hvordan de er blitt
overlevert ned gjennom historien. Men i fjor
høst kom det ut en bok som Egeland selv
anbefaler: «For en bok! Velskrevet og spennende – den reneste vitenskapsthriller for
alle som er fascinert av Bibelen, teologi og
mystiske manuskripter».
Boka heter «Det store puslespillet» og er
skrevet av Hans Johan Sagrusten, som er
teolog, bibeloversetter og forfatter (og tegneserietegner, se baksiden, red.anm.). «Med
sin jakt på Bibelens tidligste manuskripter
Foto: Filmweb
Bryn
Kirketidende
viser Sagrusten hvordan virkelige historiske hendelser, fortalt i et fengende språk,
overgår både fiksjonen og fantasien», skriver
forlaget.
Sagrusten forteller blant annet om den tyske bibelforskeren Constantin von Tischendorf. På begynnelsen av 1800-tallet, i arkeologiens barndom, reiste han til Midtøsten for
å finne gamle bibelmanuskripter. Teologene
på denne tiden mente at de greske originaltekstene til Det nye testamentet (NT) ble
skrevet ned så sent som på 300-tallet etter
Jesu fødsel. Det betydde at fortellingene
måtte ha gått gjennom mange muntlige
ledd, og hvem kunne da vite hva som egentlig hadde skjedd? Von Tischendorf visste at
det eneste som kunne motbevise teologenes
påstander, var å finne manuskripter som var
eldre.
I vedkurven. Noen av de gamle klostrene i
Midtøsten er mer enn 1.200 år gamle, og de
hadde fra begynnelse av store bibliotek der
de tok vare på bibelteksten og annen litteratur av interesse. Von Tischendorf droo til
Katarinaklosteret i Sinai-ørkenen, ved foten
av fjellet hvor Moses etter tradisjonen fikk
de ti bud overlevert fra Gud.
Von Tischendorf fikk besøke biblioteket
der i 1844, men fant ikke mye av interesse.
Siste dag av oppholdet satt han i matsalen.
Da fikk han se noen gamle pergamentsider
i vedkurven og skjønte med en gang at det
var gamle bibelmanuskripter. De var nok utslitt og sikkert skrevet av i nyere bøker, som
skikken var.
Bibelforskeren ba om lov til å ta sidene
med. Blant annet ut fra disse manuskriptene
laget han en vitenskapelig utgave av Det
gamle testamentet (GT) på gresk. Denne
delen av Bibelen, som også er jødenes bibel,
er opprinnelig skrevet på hebraisk. Men den
ble oversatt til gresk i Egypt på 200-tallet før
Jesu fødsel. Det er denne greske teksten som
forfatterne av Jesus-fortellingene, «evangeliene», siterer når de gjengir profetier om
Jesus fra Det gamle testamentet.
15 år senere kommer von Tischendorf
tilbake til Katarinaklosteret. Han viser fram
sin nye utgave av den greske GT-teksten. Da
forteller klosterlederen at han også har en
Tom Hanks i filmen «Da Vinci-koden».
slik tekst. I et rødt klede ligger et manuskript
med hele nytestamentet, nesten hele gamletestamentet og flere urkristne skrifter.
Endrer historien. Dette manuskriptet endrer historien om bibelteksten. Det er fra
300-tallet etter Kristus og er antakelig et
av de pergament-manuskriptene som den
romerske keiser Konstantin (272-337) fikk
laget etter at han sluttet seg til den kristne
tro. I og med at alle NT-skriftene her er med
i sin komplette form, viser det at de må ha
vært skrevet mye tidligere. De er allerede i
utstrakt bruk i de kristne menighetene i hele
Romerriket, nå blir de offisielle. I dag finnes
dette manuskriptet i British Library i London, men det kan også granskes på www.
codexsinaiticus.org.
Før kristendommen nådde keiserens palass, ble bibeltekstene skrevet på papyrus.
Det er et skjørt materiale, men i Egypt er
luftfuktigheten lav og temperaturen stabil,
og fragmenter av de første kristne bøkene
har overlevd. Noen av de eldste fragmentene
ble funnet i en søppelhaug ved byen Oxhurynchus på begynnelsen av 1900-tallet.
Det aller eldste av dem ble oppdaget
nærmest ved en tilfeldighet. I en bunke
tekstfragmenter som var brakt til John Rylands Library i Manchester, fant forskerne
et fragment av Johannes-evangeliet kapittel 18. Dette fragmentet er skrevet senest
år 125 etter Kristus. Forskerne regner Johannes-evangeliet som det yngste av de
fire evangeliene. Det er antakelig skrevet i
Efesos, som ligger i det nåværende Tyrkia.
Når teksten var kommet til Egypt år 125, betyr det at den må være forfattet en god del
tidligere. Bøker trengte tid for å bli utbredt
på Jesu tid.
To øyeblikk. Men hva med påskekrimmen? Hva var det egentlig som skjedde i den
første påsken? For meg er det to sterke øyeblikk i påskefortellingen. Det første er når
Jesus er blitt korsfestet. Da roper han: «Min
Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Evangelieskriveren Markus gjengir ordene
på arameisk, som var morsmålet til Jesus.
Det kan bety at han var der og hørte ropet.
Det må ha gjort et sterkt inntrykk.
Det andre øyeblikket er når Jesus har stått
opp igjen og kommer tvers gjennom veggen
og inn til disiplene sine. De er redde for at
de også skal bli arrestert og drept, så de har
låst dørene. Da står han plutselig midt på
gulvet og sier: «Fred være med dere». Det er
Johannes som forteller dette.
En av disiplene, Tomas, er ikke der, og han
tviler på at det har skjedd, men Jesus gjennom veggen kommer en gang til. Denne
gangen er Tomas der, og han tror når han
får berøre arrene som Jesus har i hendene og
i siden etter korsfestelsen. «Salige er de som
ikke ser og likevel tror», sa Jesus.
Lever i Løkenhavna. Slik vil jeg at min
påskekrim skal ende: med vissheten om at
ingenting er sterkere enn Guds kjærlighet.
Den er sterkere enn døden. Kjærligheten
seirer til slutt. Dette er Bibelens gode og ville
budskap. Denne fortellingen er ikke ferdig i
påsken. Livet mitt er en del av fortsettelsen.
Og for at jeg ikke skal glemme det, går
jeg i kirka på oppstandelsesdagen, som er
søndag, og feirer at Jesus lever, også i Løkenhavna.
Hans-Olav Mørk er
prest, bibelforsker og salmedikter
– forlagsredaktør og leder for
oversettelsesseksjonen i
Bibelselskapet
3
Etter et dypdykk i
Rykkinn-historien kom
Svein Ola Hope opp igjen
med en bok og enda større
stolthet over hjemstedet.
– Jeg fikk beskjed om å lage en bok om
Rykkinn, og jeg synes jeg har fått veldig
frie hender, sier Hope (69).
På oppdrag fra Berger og Rykkinn Vel
har han redigert «Vårt Rykkinn», den
desidert mest omfangsrike faktaboka om
Rykkinn hittil. Både lokalkjendiser og
mer nasjonale kjendiser – i den siste kategorien finner vi astrofysiker Eirik Newth
og språkprofessor Finn-Erik Vinje – har
bidratt med tekster, i tillegg til at Hope har
skrevet mye selv. Undertittelen på boka er
«Fra bondeland til boligparadis».
– Er dette en ren hyllest, eller har du gitt
rom for kritiske stemmer?
– Boka tar også opp den kritikken som
har vært rettet mot Rykkinn-prosjektet,
men det er en Rykkinn-positiv bok, i tråd
med den innstillingen jeg har til området
vårt, sier Hope.
Politisk utfordring. I forordet tar han et
oppgjør med eventuell flauhet som leseren måtte ha over hjemstedet. Selv har han
holdt Rykkinn-fanen høyt helt siden han
Foto: Privat
Nå løfter han
Rykkinn-fanen
enda høyere
Redaktør
Svein Ola Hope (69)
Gift, fire barn, seks barnebarn
Bosatt på Rykkinn siden 1972,
oppvokst på Ramstad
Pensjonist.
Redaktør i bladet Motor fra 1984 til
2013. Tidligere journalist i Arbeiderbladet og Se&Hør.
Redaktør for den nye boka
«Vårt Rykkinn»
flyttet til området i 1972, skriver han:
«Det synes jeg vi alle, alle vi som sokner
til 1349 eller 1348, skulle gjøre. Ikke som
blant annet eiendomsmeklerne, forfine oss
med Berger, Belset, Øvre Rykkinn, Vestre
Rykkinn. Eller kamuflere oss med ‘rett ved
Kolsås’, ‘i nærheten av Skuibakken’.»
I et tidlig kapittel får vi vite at de første
menneskene kom til Rykkinn for 6.000 år
siden, men mesteparten av boka er viet
tiden rundt og etter utbyggingen, altså
fra 1960-tallet og fram til i dag. Å forvandle bondeland til tettbygd boligområde
kunne i utgangspunktet høres ut som en
enkel plan, men det var jo noen som eide
tomtene – det vil for det meste si skogen
– der folk skulle bo. Det ble en utfordring
for politikerne.
– Ingen bitterhet. – Det var ingen av
grunneierne som ville avstå grunn, så da
måtte man til slutt ekspropriere (overta
eiendom med tvang, red.anm.). Det satt
veldig langt inne i Høyre-Bærum. Resultatet ble sosial boligbygging til priser som
man ikke hadde sett maken til på den tiden, forteller Hope.
– Er det fortsatt noen som er bitre over
at kommunen gikk inn og overtok familiens
eiendom?
– Nei, jeg tror ikke det. De som fikk ekspropriert gård og grunn, fikk rundhåndet
med erstatning, så den bitterheten som
måtte være, la seg ganske fort.
I boka er det viet mye plass til selve utbyggingen, men også debatten om selve
Bryn gartneri
ster til enhver anledning
Blom
Trend og tradisjon
tlf.67133219
4
Kom og se vår nye
og flotte salgsavdeling
i Bryn gartneri.
Vi hjelper deg med alt
innen blomster til
enhver anledning.
Velkommen!
Åpningstider: 9-18, lørdag
9-16, søndag 12-16. Tlf.: 67 13 32 19
www.bryngartneri.no
prosjektet er omtalt. Da den utflyttede
forfatteren Nikolaj Frobenius i 2004 ga
ut boka «Teori og praksis», der Rykkinn-prosjektet kom svært dårlig ut, oppsto en heftig debatt. Mange Rykkinn-folk
følte seg tråkket på.
– Frobenius mente at prosjektet satte
folk inn i et A4-mønster der individualitet
ikke var tillatt. Andre mente at det er helt
motsatt, at Rykkinn ga folk muligheter til
utfoldelse.
Hytter på Rykkinn. – Har du lært noe
nytt i arbeidet med boka?
– Jeg har lært en del om hyttebyen på
Rykkinn.
– Hyttebyen?
– Ja, det ble bygd 30-40 hytter her i mellomkrigsårene, primært for å tjene penger
på Oslo-folk som ville reise på landet i
helgene. Noen av hyttene står fortsatt,
mer eller mindre forfalne, men huset i
Elsero-parken er et unntak. Den er holdt
godt i hevd.
At Rykkinn har utviklet seg fra et sosialt
prosjekt til å bli et besteborgerlig miljø
der mange koser seg med nærheten til
marka og lukker øynene for problemene
utenfor egen stuedør – slik noen hevdet i
forbindelse med «Teori og praksis» – vil
ikke Hope være med på.
– Historisk er Rykkinn det røde hjørnet
av Bærum. Ved kommunevalget for to år
siden var Gommerud den eneste kretsen i
Bærum der Arbeiderpartiet var større enn
Høyre. Det er ikke noe besteborgerlig over
det.
T-banen og marka. – Hva er det verste
med Rykkinn?
– At man ikke har fått ført Kolsås-banen helt fram. Det er veldig synd, og det
kommer vi til å lide under hvis man skal
bygge E18 i seks felt og forsterke køene
enda mer. Allerede i det første 1. mai-toget på Rykkinn, i 1974, der 20 voksne og
fire barn møtte opp, var en av parolene at
Kolsås-banen måtte forlenges til Rykkinn
– nå. De er ennå ikke blitt hørt, sier Hope.
Han synes det er vanskelig å svare på
hva som er Rykkinns største utfordring
i de kommende årene, men synes det er
vemodig at boligprisene for lengst er sluppet fri – også på Rykkinn, der relativt ube-
Svein Ola Hope, her avbildet i Rykkinns
kanskje mest kjente gate – Bjørnebærstien
– har laget det han kaller «en Rykkinnpositiv bok».
midlede kunne skaffe seg en egen leilighet.
– For neste generasjon er det nesten
umulig etablere seg her. Inngangsbilletten
er i hvert fall blitt mye dyrere enn den var
for meg.
– Hva er det beste med Rykkinn?
– Det fantastiske mangfoldet i bebyggelsen og nærheten til marka. For oss som
er glad i å gå på ski og sykle, er det utrolig
fint å bo ved inngangsporten til marka.
tekst:
Trygve W. Jordheim
kirketidende@bryn-menighet.no
Vi gjør oppmerksom på at journalisten
har skrevet ett av kapitlene i boka som er
omtalt i denne saken. Du kan lese et utdrag
fra dette kapittelet, som handler om Bryn
kirke og menighetslivet i Vestre Bærum, på
neste side.
5
‘Det religiøse liv har
aldri pulsert særlig
sterkt i Vestre Bærum’
Bærum har aldri flommet over
av frimodige kristne. Allerede
på 1940-tallet fortvilte soknepresten over mangelen på
engasjement blant de innfødte.
Vi trykker her et utdrag fra kapittelet om
Bryn kirke i boka «Vårt Rykkinn»:
Vestre Bærum ble gjenopprettet som eget
sokn i 1894, og da med Bryn kirke som
soknekirke. I årene før det var Bryn kirke
såkalt annekskirke i Asker prestegjeld, slik
Tanum og Haslum hadde vært i flere hundre år.
Den første soknepresten i det nye Vestre
Bærum sokn var Hjalmar Munthe-Kaas.
Han satte straks i gang med å organisere
menighetsarbeidet i sitt nye soknekall.
Han fikk stiftet både misjonsforeninger
og hjelpeforeninger, og var i flere perioder formann i skolestyret og fattigstyret
i Bærum herred. Det var også MuntheKaas som tok initiativ til og fikk gjennomført at gamle Tanum kirke ble satt i stand
og tatt i bruk igjen. Han døde i 1904, bare
53 år gammel.
Aktive prester. I Vestre Bærum
Menighet var aktivitetene spredt over hele
bygda. Bryn kirke var det viktigste samlingsstedet, men det ble også feiret gudstjenester i Tanum kirke (fra 1894), Sandvika menighetshus (fra 1921) og Sollihøgda
kapell (fra 1921).
Annet arbeid, slik som barneforeninger,
søndagsskoler og ikke minst misjonsforeninger, fulgte i stor grad skolekretsene i det store soknet. Kallsbøkene, der
skiftende sokneprester forteller om livet
i menigheten, inneholder en rekke stiftelsesdatoer og møtehenvisninger.
Et element som går igjen, er prestenes
store engasjement for å involvere medlemmene i aktivt menighetsarbeid. Mange
av foreningene ble stiftet av eller etter in-
6
itiativ fra presten, noe som forteller mye
om den kristendomsformen som har preget bygda så lenge vi kjenner til.
«Det religiøse liv har aldri, så vidt en kan
forstå, pulsert særlig sterkt i V. Bærum.
Noen større vekkelser har ikke gått over
bygda, og den har ikke, så vidt en kan se,
hatt noen kristelige ledere fremgått av
bygdens egen befolkning. Prester har derfor ofte hatt vanskelig for å finne kristelige
medarbeidere som prestens medhjelper,
medlemmer av menighetsrådet eller til
hjelp i det frivillige menighetsarbeidet.
Blant bygdens egen befolkning er det ingen som taler Guds ord eller som en kan
få til å holde en andakt eller et møte med
bønn.»
Folkekirke. Det var sokneprest John
Ekeland som skrev dette i kallsboken en
gang på 1940-tallet. Noen unntak fra regelen nevner han riktignok, blant annet
kvinneforeningene der «bygdens egne
kvinner [er] rikelig representert». Han refererer en samtale med en av disse, og hun
forteller om «en dyp aktelse og respekt for
kirke og kristendom» blant folk flest. Det
er folkekirkekristendommen som rår, og
grunnen ligger blant annet i «en nedarvet
tilbakeholdenhet», resonnerer presten. Ifølge hans beskrivelse drives det frivillige
menighetsarbeidet i all hovedsak av «innflyttere».
Fortsatt drives menighetsarbeidet i
Bryn av ansatte og av en relativt liten
gruppe frivillige. En overfladisk gjennomgang av lister over medlemmer i
menighetsrådet de siste tiårene viser at det
fortsatt er mange ikke-innfødte som gjør
en innsats. Noe skyldes kanskje nedarvet,
religiøs sjenanse, men uansett vil det være
slik i et område med en såpass «nyinnflyttet» befolkning.
Åpen og inkluderende. Gjennomsnittlig
fremmøte på vanlige søndagsgudstjenester har de siste 15 årene ligget mellom 90
og 150 mennesker, inkludert familier
som bærer sine barn til dåpen. Mye av
menighetens kommunikasjon ut mot passive kirkemedlemmer har som mål å gi
disse selvtillit og trygghet til å definere seg
som en del av den menigheten de formelt
sett tilhører – og gjerne legge noen timer
i frivillig arbeid og ikke bare møte opp på
julaften.
Dette er ikke et utslag av de senere års
festtaler om «en åpen og inkluderende
folkekirke», men snarere en rød tråd gjennom menighetens liv enn et. I en brosjyre
fra Vestre Bærum Menighet i 1973 heter det blant annet: «På julaften og andre
store høytidsdager er [Bryn kirke] fylt til
randen. Skal vi ikke også ellers samles der
om Guds ord og det kristne fellesskap? –
Kom til Bryn kirke! Klokkene kaller Deg
til høymesse på søndager, til musikkandakter og ungdomsgudstjenester på ukedager og Du er hjertelig velkommen!»
Befolkningsvekst. En aktivitetsoversikt
fra 50-tallet har det samme budskapet:
«Poenget er at vi alle – enten vi er gamle
eller nye i menigheten – finner vår plass i
den. Kikk på listen og ta kontakt med rette
vedkommende i den foreningen hvor De
vil høre hjemme. De skal bli godt mottatt!»
Bærum hadde i etterkrigstiden en voldsom befolkningsvekst. Mellom 1951 og
1969 ble folketallet fordoblet, fra knappe
36.000 til nesten 73.000. Også kirken
merket dette, og 1. januar 1976 ble Vestre
Bærum Menighet delt i tre. Tanum og Helgerud ble skilt ut fra Bryn. Utbyggingen
av Bærums Verk kom om lag ti år senere,
mens Rykkinn-utbyggingen allerede var
ferdig for flere år siden da Bryn menighet
ble etablert. Lommedalen ble skilt ut fra
Bryn som egen menighet i 1991.
Trygve W. Jordheim
Kilder: «Bryn kirke 1861-1961» (T. J. Bakken),
«Bryn kirke 150 år» (Bjørn Sandvik m.fl, 2011),
Bryn menighets arkiv, Bærum kommunes nettsider, Statistisk sentralbyrå.
Bilder som spenner
sjelens strenger mot Gud
Den kristne tro har gjennom
historien tatt opp i seg nye
former uten å gå på akkord
med sin egenart.
Birgitte Garthus maler seg
inn i denne tradisjonen.
En betraktning av
Stein Bjarne Westnes,
sokneprest i Bryn
Birgitte Garthus bor på Rykkinn og er en
allsidig dame. Hun har skrevet grøssere
for NRK radioteateret, hun skriver drama
for voksne og musikkdrama for barn, og
sist men ikke minst maler hun.
Hennes bidrag til utsmykningen av
huskapellet i Bryn menighetshus kan
beskrives slik: «Åndelighet og spiritualitet
i en kristen setting, men med en åpenhet
som tar imot og tar i bruk nye symboler
og strømninger som hører til i vår tid.»
En dag satt jeg sammen med henne i
kapellet og betraktet bildene hennes, som
er fulle av symbolikk og åpner for betraktninger om den kristne tro og om livet.
Det handler om ånd og materie, alt dette
som vi alle har i oss. Hun har hentet inspirasjon til bildene fra kristen tradisjon
og symbolikk, men også fra den new
age-inspirerte forfatteren Deepak Chopra.
Temaet er «Ånden i meg hedrer ånden i
deg».
Vi satt der, og jeg spurte ganske enkelt:
«Hva er det viktigste budskapet i det du
har laget?» Hun fortalte meg om sine tanker om symbolikkens kraft, om sammentreff og muligheter og om troens språk som
det er vanskelig å tolke og trenge inn i.
Formene i de sju bildene er forskjellige,
men har en lik kjerne. Noen står klart i en
kristen tradisjon, mens andre tar opp i seg
andre strømninger av religiøst språk som
finnes i kulturen vår – nye uttrykk som
kanskje kan hjelpe oss til å kommunisere
med tidens åndelige søken.
Vår kristne tro har gjennom historien
vært flink til å ta opp i seg nye former uten
å gå på akkord med sin egenart. Vanligvis maler Birgitte en blanding av abstrakte
og figurative malerier, men akkurat disse
bildene er malt i et symbolsk språk som
gir mulighet for meditasjon og ettertanke.
Jeg er glad for at hun har vært villig til
å la oss ha disse bildene her. De har et
symbolspråk som spenner sjelens strenger
mot Gud og mot fortellingene om han og
mot livet som vi alle er del av.
7
Der vinteren varer helt til påske
Stadig flere oppdager at det gjerne
kan være skiføre inn mot Sørsetra
selv om det er holke eller barmark
i resten av Bærum.
Uansett om du skøyter friskt opp den siste bakken eller
går i noe mer kraftløs stil, er det godt å se at Sørsetra
ligger der på toppen av setervollen, med åpne dører for
turfolket.
– Det er ingen som har gått sultne herfra, sier Tore
Solheim, som sammen kona Vera Sidler Solheim driver
Sørsetra skistue.
De låser ikke døra selv om det er litt over stengetid, og
dersom noen mangler kontanter lar det seg ordne med
betaling i etterkant.
På nett. I snart 70 år har Sørsetra skistue ligget der,
omtrent midt i Krokskogen. Den er et klassisk turmål,
ikke minst for skigåere fra Bærum. Menyen er også
ganske klassisk for en markastue; skillingsboller, vafler,
sjokoladekake, solbærtoddy og litt til. Men det er antakelig belegg for å hevde at det nå smaker bedre før, for
med hemmelig vaffeloppskrift og smarte grep på kjøkkenet blir det velduft i disken.
«Innpakningen» har også forandret seg litt de siste
årene, for Sørsetra er helt på nett med Facebook-oppdateringer om føreforhold og åpningstider. Det kan
trenges, for når regn og holke er situasjonen i store deler
av Bærum og Oslo, kan det være full vinter på Sørsetra
og fint føre innover fra Sollihøgda.
– Men tilstrømningen er ikke så væravhengig som før,
sier Tore.
– Før kunne det være bare halvfulle parkeringsplasser
på Sollihøgda når det var gråvær, mens det nå er det bra
med folk også på slike dager.
Kaos. På 1960- og 70-tallet var det nærmest kaos på
Sollihøgda, med parkering langs veien og på en rekke
private gårdsplasser. Tore har vært med på å tilrettelegge
for mer ordnede forhold ved å få etablert flere hundre
parkeringsplasser på Høymyr, rett på innsiden av Sollihøgda kapell.
Derfra overtar en av de mest sentrale samarbeidspartnerne – nemlig Skiforeningen – stafettpinnen. De preparerer tre løyper fra Sollihøgda og nordover, med noen
scooterløyper og forbindelser til andre deler av marka i
tillegg.
– De fikk lagt et godt grunnlag tidlig i sesongen også i
år, sier Tore, som har tro på at det kan være skiføre helt
inn til Sørsetra i påsken i år også.
Denne går på en skogsbilvei som stopper halvannen
kilometer fra Sørsetra, og det anbefales ikke å prøve å ta
seg videre derfra på beina midt i «vårbløyta».
Stien har imidlertid status som «trilleløype», så på
sommerstid er det altså greit å komme seg inn til Sørsetra med sykkel denne veien. Går eller sykler man
Djupdalsløypa/-veien kan man også se et lite spor av 2.
verdenskrig og «gutta på skauen», nemlig slipp-plassen
på Leikemyr (se egen omtale i høyre spalte).
Fra nordsiden av Sørsetra er det for øvrig bilvei fra
Kleivstua, men det finnes ingen strømledninger som
rekker frem fra noen kant.
– Uten innlagt strøm kan i ikke ha fryserom, og vi må
vi planlegge hvor mye matvarer vi trenger til hver dag i
helgen. Det gjør at vi må gjøre det litt enkelt både ved å
begrense menyen og oppvasken, sier Tore.
Fra yr til utstoppet. Noen utvidelser av menyen har det
likevel blitt med tiden. For når været og tilstrømningen
tilsier det, er det varme pølser å få kjøpt ute på tunet. Og
vertskapet kan også varte opp med andre menyer når
det er spesielle arrangementer.
Det kan være i forbindelse med konserter med Gutta
på skauen, 17. mai eller private arrangementer. Til konsertene er det påmelding, men ellers er det som nevnt
åpne dører, og da er det greit for vertskapet å ha døtre,
naboer og venner med på laget når det ligger an til at
tunet fylles opp av gjester.
– Før hadde vi bare avisens værvarsel for morgendagen å forholde oss til. Med yr.no er det lettere å forutsi
når vi får en dag med toppbesøk, og kan planlegge deretter, sier Tore.
Den eneste gangen det ble litt for
mye «yr enno» var da en orrhane ikke
hadde fått med seg at den gamle leikplassen nå var bebygd og fløy tvers
gjennom vinduet. Den står nå utstoppet på peishylla.
Gutta på skauen
– før og nå
Leikemyr, snaue 2 kilometer fra fra parkeringsplassen på Høymyr, var slipp-plass
uten den siste krigsvinteren 1944/45. En
av de 54 containerne som ble sluppet der
står oppstilt som et minnesmerke på en
liten kolle midt på myra.
Mottakerne var gruppe 13222 Sollihøgda innenfor Hjemmestyrkene. Ifølge Skiforeningens nettside ble selve kontainerne
og fallskjermene senket i Niskinnvannet
like ved. Innholdet ble formodentlig fraktet lengre innover i marka til forskjellige
tilholdssteder for «Gutta på skauen», eller
Hjemmestyrkene, som var under oppbygging på denne tiden.
I nyere tid er det Per Vollestad, sammen
med to andre musikanter, som har tatt i
bruk «Gutta på skauen» som navn på sin
konsertvirksomhet, som favner både livet
på skogen, krigshistorie, Erik Bye og litt
av hvert annet. Gruppa har tidligere gitt
ut «Illegale sanger 1940-45» og har denne
våren «Revykrigen», med både sensurerte
og usensurerte sanger fra krigens dager,
på programmet.
På Sørsetra er det imidlertid lyse sommernetter, hyttekos og etter hvert julestemning som står i fokus under konsertene dette året. Nettside: www.gps-kultur.
no.
tekst og foto: Paal Bakke
paabakke@gmail.com
Må planlegge. Vintersesongen på Sørsetra varer så
lenge løypemaskinene kan kjøre inn dit. De som vil
forlenge sesongen kan få seg en skitur i Djupdalsløypa.
8
9
Nå kan du lære
påskealfabetet
Slekters gang
[november 2014
– mars 2015]
Døde
Bjørg Wilhelmine Maren Riis Hassard
Jan Bjørseth
Ingun Solum
Tore Olavsdotter Buø
Eva Haugen
Andreas Hoch-Nielsen
Ingeborg Garborg Reiten
Berit Smith
Arne Steinar Opseth
Nils Kristian Johnsrud
Liv Mina Holmen
Synnøve Bratlie
Jacob Stian Gundersen
Kjell Erik Ruud
Audrey Eileen Alford
Alfhild Fosli
Rolf Ivar Nordli
Alfhild Synnøve Svendsen
Kjell Dalermoen
Henny Marie Ekeli
Magda Olsen
Gunnar Gilde
Eli Bjørklund
Einar Mørk
Marit Brita Paalsdatter Fjelstad Steine
Grete Vatterud
Janne Elisabeth Sebu
Gerd Alice Linnestad
Per Harald Jordan
Arne Harangen
Karin Elisabeth Antonsen
Anni Olaug Berger
David Joseph Pearson
Gerd Reidun Olsen
Påsken er kristendommens
viktigste høytid. Vi tar en
gjennomgang fra A til Å.
En revidert påskeklassiker til glede for nye og
gamle lesere.
A for Agnus dei: Latin for «Guds lam», en
av metaforene som blir brukt om Jesus.
Begrepet har røtter i den jødiske påskefeiringen (se Z).
B for Betlehem: Det går en tydelig linje
fra juleevangeliet, der det viktigste skjer i
Betlehem, til påskebegivenhetene i Jerusalem.
C for cirka: Jesus var cirka 33 år da han
døde og sto opp igjen.
D for da Vinci: Leonardo da Vinci (14521519) har malt verdens mest kjente bilde
av den første nattverden (se K). Motivet er
malt direkte på veggen i Santa Maria delle
Grazie, som er en kirke og et kloster i Milano i Italia.
10
FERIE: Mange drar på fjellet i påsken.
E for engel: Da kvinnene kom til graven
påskemorgen, steg en engel ned fra himmelen, rullet stenen foran graven til side
og fortalte dem at Jesus var stått opp.
F for ferie: Påsken kommer med ekstra
«rød-dager» på kalenderen: skjærtorsdag,
langfredag og 2. påskedag.
G for Getsemane: Getsemane er navnet på
hagen der Jesus ble pågrepet av romerske
soldater (se R).
H for hytta: 3 av 10 nordmenn drar på
hytta i påsken, ifølge en undersøkelse
gjennomført i fjor. 43 prosent oppga at de
planla å være hjemme.
I for INRI: «Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum» er latin og betyr «Jesus fra Nasaret,
jødenes konge». Dette skrev Pontius Pilatus (se P) på et skilt som han hengte på
Jesu kors.
J for Jesus: Påskens kjernebudskap er at Jesus døde på et kors for menneskenes synder og sto opp igjen.
K for kommunion: Kommunion er et annet ord for nattverd, det kristne fellesskapsmåltidet. Nattverden ble etablert
(innstiftet) av Jesus skjærtorsdag.
L for langfredag: Dagen Jesus ble korsfestet kalles langfredag.
M for Maria: Jesu mor, Maria, var blant
dem som var der da Jesus ble korsfestet.
Maria Magdalena fant graven tom søndag
morgen.
N for Nikea: På kirkemøtet i Nikea i 325
ble det bestemt at første påskedag skulle
være første søndag etter første fullmåne
etter vårjevndøgn (se V). Nikea heter i
dag Iznik og ligger i Tyrkia.
KORSVANDRING: Ortodokse kristne på
påskevandring i Jerusalem.
O for oblat: Det lille, kjeks-aktige brødet
som brukes i nattverden, (se K) kalles en
oblat.
P for Pilatus: Pontius Pilatus var romernes
(se R) representant i Jerusalem. Det var
han som til slutt dømte Jesus til døden.
Q for Quo vadis: «Quo vadis?» er en historisk roman utgitt i 1896, av polske Henryk
Sienkiewicz. Den handler om apostelen
Peter, som til tross for sin menneskelige
svakhet ble utpekt av Jesus til en viktig
leder i urkirken.
R for Roma: Romerriket er et av historiens
mektigste imperier. Mellom 115 og 117
e.Kr. var riket på sitt største. Da kontrollerte romerne hele Middelhavet samt et
område som strakte seg fra Irskesjøen til
Persiabukta.
S før søndag: Rettssaken mot Jesus ble
gjort raskt unna for å få saken avsluttet
før sabbaten, jødenes helligdag, som starter fredag ettermiddag og varer til lørdag
etter solnedgang. At Jesus sto opp fra de
døde på en søndag, er grunnen til at dette
er den kristne helligdagen.
T for å toe: Pilatus forsto ikke hva galt Jesus hadde gjort, men ga til slutt etter for
presset fra folkemengden. Han vasket da
hendene og sa: «Jeg er uskyldig i denne
mannens blod. Dette blir deres sak.» Dette
er opphavet til begrepet «å toe sine hender» (toe = vaske), som betyr å fraskrive
seg ansvar.
U for ultrafiolett: UV-stråling har en rekke skadelige effekter på levende celler, så
husk solkrem hvis du skal på fjellet .
V for vårjevndøgn: Når jordens akse står
vinkelrett i forhold til sola. Da er natt og
dag like lange. Vårjevndøgn falt i år på 20.
mars, en drøy uke før påske.
W for winner: Jesus vant over døden.
X for X-kors: Alle apostlene (Jesu tolv
nærmeste disipler) bortsett fra én, ble
drept for sin tro. Han som het Andreas ble
korsfestet på et x-formet kors, som derfor
kalles et Andreaskors.
Y for yksi: Yksi betyr én på finsk. Kristendommen er én av tre store religioner som
har det til felles at de tilber én gud.
Z for 7: Bokstaven Z sto opprinnelig på
sjuende plass i det latinske alfabetet. Sju
er et hellig tall i jødedommen, og jødene
feirer påske (pesach) til minne om utferden fra Egypt.
Æ for ære: «Deg være ære» er en av de mest
kjente påskesalmene. Teksten er skrevet av
sveitseren Edmond Louis Budry i 1885 og
Døpt
NATTVERDEN: Slik Leonardo da Vinci
så for seg at den ble innstiftet.
Julie Helmersen Holmsen
Arwen Slåen Johannesen
Thyra Noelia Olsen
Noah Saastad-Stensrud
Mie Breiland (Tanum kirke)
Liam Støa Granli
Per Emil Brendengen Skaug
Emma Sofie Opsahl Prydz
Håkon Åsheim Alnes
Stella Marie Antonsen
Alfred Five Jølle
Sara Skovli
oversatt til norsk av Arne Fjelberg i 1947.
Ø for øst: Sola står opp i øst. Fra gammelt
av sies det at påskemorgensola danser av
glede over Jesu oppstandelse.
Å for åker: Da Judas hadde tatt livet sitt,
kjøpte overprestene en åker for de 30
sølvpengene han hadde fått for å forråde
Jesus. Åkeren ble brukt som gravplass for
fremmede.
tekst og foto:
Trygve W. Jordheim
kirketidende@bryn-menighet.no
Kilder: SSB, Store Norske Leksikon,
bibel.no, Wikipedia
Vigde
Tove Paulsen og Magne Emil Hasle (i
Stabburskapellet)
Madeleine Grøndahl og Yngve Vincent
Heggelund
Karine Hjortaas og Andre Sæter
11
Bryn kirketidende søker
Det skjer i Bryn menighet...
Babysang
Annenhver mandag (oddetallsuker) kl. 11.30 –
13 på menighetshuset.
Frukt og kaffe/te og noe godt. Drop-in kr. 30.
Mulighet for kjøp av musikk tilpasset aldersgruppen. Alle hjemmeværende fedre og mødre
er velkomne innom for inspirasjon og glede for
dere selv og barnet!
Kontakt: Eike Ziller-Off på kapellan@brynmenighet.no eller tlf. 988 86 532.
Søndagsskolen
Søndagsskolen samles i kirken kl. 11, går ut
til kapellet og er som regel ferdig før gudstjenesten er ferdig. Det er ikke søndagsskole hver
søndag, så følg med på nettsiden.
Søndagsskole og familiegudstjenester fram
til sommeren: 22. mars, 12. april (Familiegudstj.), 26. april, 31.mai (Skaperverkets dag i Sollihøgda kapell), 14. juni (avslutning og grilling)
Håper vi ser deg på søndagsskolen!
Kontakt:
Sikke
og
Atle
Hermansen
(tlf. 67 13 26 25) og og Anne Margrethe Zuk
(tlf. 976 13 749)
pers, eller 50,- pr familie for dekking av kveldsmaten.
Datoer i vår: 10. april og 8. mai
Kontakt: Ragnhild Tellefsen tlf 950 41 456.
* 19. mai: «India – en uslepen kronjuvel» v/
Brage Oppdal Berglund. Utlodning
* 2. juni: Sommertur med buss til Prøysenhuset med kaffe og middag. Påmelding
Crescendo Ten Sing
Åpen kirke
Ungdomskor med band, drama og dans. Øver
onsdager kl. 18 - 20 på Bryn menighetshus.
Kontakt: Sofie Bjørnå tlf. 982 67 819 eller
Hjalmar Zuk tlf. 982 67 818.
Se også crescendotensing.no.
Voksenkoret Koriander
Øver tirsdager kl. 19-21, som regel på Bryn
menighetshus.
Kontakt: Liv Sætre, styreleder, tlf. 452 66 889
eller Olav Jakobsen, dirigent, tlf. 982 67 817
Motettkoret
Øver i Bryn kirke onsdager kl.19-21.
Kontakt: Anne Opedal, 982 67 815 / anne@
bryn-menighet.no.
Seminarkvelder
For barn sammen med voksne på Bryn
menighetshus de mandagene det er Myldredag
(se ovenfor) fra kl. 17.45.
Foredragsserier med kirkelige og kulturelle
emner én tirsdag i måneden. Møtene er åpne
for alle og finner sted kl. 19 på Bryn menighetshus, Kirkegårdsveien 7, Rykkinn. Velkommen!
Program for resten av våren:
* 21. april: Torbjørn Greipsland: «Norske pionerer i sju verdensdeler med vekt på kirker og
menigheter»
* 12. mai: Hans Olav Mørk: «Ordet ble kropp.
Tekster og viser fra en bibeloversetters verksted»
Arrangør: Bryn menighets seminarutvalg
Kontakt: Olav Bjering, tlf. 958 32 460
Barnekor
Formiddagstreff
Myldredag
Middagsservering annenhver mandag (oddetallsuker). Rimelig middag med dessert, for
hele familien kl. 17, etterfulgt av kor, aktiviteter
og kaffe/te.
Meld gjerne ifra at du kommer til tlf. 404 42 163
eller middag@bryn-menighet.no.
Myldrekor
For gutter og jenter fra 6 til 9 år. Øver på mandager kl 18.00-18.45 på Bryn menighetshus.
Dirigent er Christine Wille Jordheim.
Kontakt: Anne Opedal, anne@bryn-menighet.
no / tlf. 982 67 815.
Superfredag
Klubb for alle skolebarn (mindre barn må ha
følge med foreldre). Bordtennis, innbandy og
hobbybord er noen av aktivitetene, og kveldsmat og andakt hører også med! Ta med 20,- pr
19. april i Bryn kirke:
Swing Low med Vox-1
Annenhver tirsdag innbys det til formiddagstreff
med sosialt/kulturelt innhold kl. 11-13.
Programmet er enkelt, med sang og musikk,
andakt, som regel et kåseri e.l. Det serveres
formiddagsmat og det er god tid til å prate.
Program for resten av våren:
* 7. april: Påsketur til den jødiske synagogen.
Påmelding.
* 21. april: Hyggetreff. Utlodning
* 5. mai: «Omkring unionsoppløsningen» v/
Gudleik Oppedal. Spørrequiz
Vox-1 koret har etter hvert etablert seg som et hyppig innslag i Bryn menighet med øvelser annenhver uke, deltagelse i gudstjenester og ikke minst
konserter, ofte i samarbeid med Bryn kirkes motettkor. 19. april inviterer koret til «Swing low» i
Bryn kirke, der negro spirituals og gospel blir hovedingrediensen. Sangsolistene, Henriette Thomassen og Maria Aanje skal sammen med Helge Nysted på tangenter og Ola Aanje på gitar hjelpe koret
med å dra i land en swingende søndagskveld.
12
Hver torsdag kl. 19 - 21. Kirken er åpen for
stillhet, lystenning og bønn og for å se seg om
i kirken. Vi har behov for flere vakter til åpen
kirke, så ta gjerne kontakt.
Kontakt: Else Marie Bogstad tlf. 959 20 844
Sorggruppe
Hvis du ønsker være med eller vite mer
om dette, kontakt diakon Olav Jakobsen
på tlf. 982 67 817.
Malegruppe med lærer
Kurs med lærer for alle nivåer i akryl og akvarellmaling. Ti kursdager torsdag formiddag. Nytt
kurs starter 22. januar.
Kontakt: Jøran Wøien på tlf. 990 01 872 eller
Olav Jakobsen på tlf. 982 67 817.
Bryn misjonsforening
Har møte den andre mandagen i hver måned
kl. 12 på menighetshuset.
Neste møte blir mandag 12. januar kl. 12.
Kontakt: Irene Mosvoll tlf. 67 13 71 18
Innsamling av lysestumper
Vi tar imot lysestumper i kirken og på menighetshuset. Lysene blir smeltet om og solgt til
inntekt for misjonen i regi av Det Norske
Misjonsselskap.
For flere detaljer og
oppdatert program,
følg med på nettet:
- bryn-menighet.no
- facebook.com/
brynmenighet
Engasjer deg!
Når du går til valgurnene i kommune- og fylkestingsvalget 14. september, kan du også avgi stemme i kirkevalget
et nærliggende lokale.
Den norske kirke er inne i en overgangsfase der mye skal skje.
Kirken skal få enda mer frihet fra staten – og samtidig mer ansvar
for egen drift og økonomi.
Dette er noen av de andre temaene som kirkedemokratiet kommer
til å bruke litt eller mye tid på i løpet av den kommende fireårsperioden: Fallende dåpstall, kirkens miljøsatsing, utvikling av
gudstjenestelivet, diakonalt arbeid, forbønn eller ekteskapsordning for likekjønnede, flerkulturelt dialogarbeid, videreutvikling
trosopplæringsarbeidet, folkekirkens samfunnsengasjement.
I september avholdes kirkevalg på to nivåer:
Menighetsråd: Menighetsrådet er menighetens «styre» og er ansvarlig for det som skjer lokalt. Her bestemmes hvilke målgrupper
det skal satses spesielt på, hvilke tiltak som skal settes i gang og
avsluttes, hvordan man skal forvalte ressursene for å få flere til å
kjenne seg hjemme i kirken, og så videre.
Bispedømmeråd/Kirkemøtet: Bærum tilhører Oslo bispedømme,
som er ett av elleve bispedømmer i Norge. De som velges inn i
bispedømmeråd er også delegater til Kirkemøtet, som er det øverste organet i Den norske kirke. Her tas de store avgjørelsene som
berører hele kirken.
Nominasjonskomiteen til bispedømmerådsvalget har avsluttet sitt
arbeid, men det er fortsatt mulig å stille til menighetsrådsvalget.
Her er ti gode grunner til å melde deg selv eller si ja:
1. Du bidrar til å holde lokalkirken levende.
2. Du blir del av et kristent fellesskap.
3. Du gjør en viktig jobb for fellesskapet.
4. Du kan sørge for et trygt og godt fritidstilbud for barn og unge.
5. Du får innblikk i og påvirker demokratiske prosesser i kirken.
6. Du får et nytt nettverk i lokalmiljøet.
7. Du kan sørge for at din kirke er en åpen og inkluderende kirke.
8. Du kan påvirke aktivitetstilbudet i nærmiljøet ditt.
9. Du får nyttig styreerfaring.
10. Du kan oppdage nye sider ved deg selv.
Dersom du kunne tenke deg å gjøre en innsats eller har forslag på
personer, ta kontakt Oddveig Fuskevåg (ofuskevaag@live.no / 905
95 022), Bente Åsland Gjøstøl (bente.gjostol@outlook.com / 932
58 137) eller Ellen Pihl (ellen@angerst.com / 928 80 700)
Det kan også leveres alternative kandidatlister. Lister over
forespurte kandidater skal være levert til valgstyrets leder innen
1. mai 2015: Bjørn Nøkleby (bjoragnok@yahoo.no / 995 85 552).
Listen skal være underskrevet av minst ti stemmeberettigede forslagsstillere. Alle lister skal inneholde minst åtte kandidater med
fullt navn, alder, adresse (poststed) og yrke/stilling.
Listen settes opp i prioritert rekkefølge. Den bør ha minst 40
prosent representasjon av hvert kjønn og minst 20 prosent av kandidatene bør under 30 år. Som vedlegg skal det leveres en fortegnelse over kandidatenes fødselsdato og kontaktinformasjon.
journalist
Bryn kirketidende ønsker å være et nærmiljøblad som speiler det
som skjer i menigheten og i området. Vi liker å vise fram loppemarkedgeneraler, lysløypesjefer og andre som utgjør en positiv
forskjell i vårt nærmiljø.
Bladets målgruppe er aktive og passive kirkemedlemmer i
soknet, med særlig vekt på dem som ønsker tilhørighet, men som
opplever kirketerskelen som for høy. Bryn kirketidende kommer ut
tre ganger i året og distribueres til alle husstander i soknet.
En landsomfattende gallup fra i fjor viser at 80 prosent av dem
som mottar et menighetsblad, leser det. Blant disse igjen er 80
prosent folk som sjelden eller aldri går i kirken.
Bladet produseres i hovedsak på dugnad. Vi ønsker å lage et blad
som holder høy kvalitet og der journalistisk tenkning gjennomsyrer både metodikk og presentasjon. Vi har ett redaksjonsmøte for
hvert nummer (altså tre i året) med påfølgende kontakt på telefon
og e-post etter behov.
Har du journalistisk erfaring og kan tenke deg å bruke noen
timer i året til å gjøre Bryn kirketidende enda bedre? Vi kan ikke
tilby betaling, men det du skriver vil garantert bli lest og satt pris
på av mange.
Ta kontakt med redaktør Trygve W. Jordheim på kirketidende@
bryn-menighet.no eller 97071856 (ettermiddag/kveld).
Med briller fra Lien ser du
prikken over i´en
Rådmann Halmrasts vei 2, Sandvika
Brilleavd. tlf. 67 54 70 20
Kontaktlinseavd. tlf. 67 54 67 83
Faks 67 54 24 65
www.liensoptiske.no
13
S ID E
Gudstjenestelisten
sø 29. mars – Palmesøndag Matt 26, 6 - 13
kl. 11 Gudstjeneste, Stein Bjarne Westnes
to 2. april – Skjærtorsdag Luk 22, 14 - 23
kl. 11 Gudstjeneste, Eike Ziller-Off
fr 3. april – Langfredag Matt 26,30 – 27,23
kl. 11 Lagfredagsgudstjeneste, Eike Ziller-Off
sø 5. april – Påskedag Matt 28, 1 - 10
kl. 11 Høytidsgudstjeneste, Eike Ziller-Off
ma 6. april – 2. påskedag Luk 24, 36 - 45
kl. 18 Gudstjeneste i Lommedalen kirke
NB! Ingen gudstjeneste i Bryn kirke
sø 12. april – 2. søndag i påsketiden Joh 21, 15 - 19
kl. 11 Familiegudstjeneste, Stein Bjarne Westnes
sø 19. april – 3. søndag i påsketiden Joh 10, 1 - 10
kl. 11 Gudstjeneste, Eike Ziller-Off, Olsenbanden medvirker
sø 26. april – 4. søndag i påsketiden Joh 13, 30 - 35
kl. 11 Gudstjeneste med Mozart- Missa brevis i G dur
Stein Bjarne Westnes, Motettkoret medvirker
Søndagsskole i kapellet
sø 3. mai – 5. søndag i påsketiden Luk 13, 18 - 21
kl. 11 Gudstjeneste, Eike Ziller-Off
sø 10. mai – 6. søndag i påsketiden Matt 7, 7 - 12
kl. 11 Familiegudstjeneste, Eike Ziller-Off
Barnekoret medvirker
to 14. mai – Kristi himmelfartsdag Luk 24, 46 - 53
kl. 11 Gudstjeneste i Helgerud kirke
NB! Ingen gudstjeneste i Bryn
sø 24. mai – Pinsedag Joh 14, 15 - 21
kl. 11 Høytidsgudstjeneste, Stein Bjarne Westnes
ma 25. mai – 2. pinsedag Joh 6, 44 - 47
kl. 11 Felles gudstjeneste i Pinsekirken i Sandvika – Bærum
kulturhus. NB! Ingen gudstjeneste i Bryn
sø 31. mai – Treenighetssøndag Luk 10, 21 - 24
kl. 11 Gudstjeneste i Sollihøgda kapell, Stein Bjarne Westnes
Skaperverkets dag
sø 7. juni – 2. søndag i treenighetstiden Joh 3, 26 - 30
kl. 11 Gudstjeneste, Eike Ziller-Off
sø 14. juni – 3. søndag i treenighetstiden Joh 1, 35 - 51
kl. 11 Gudstjeneste, Stein Bjarne Westnes
Sommeravslutning med grilling.
sø 21. juni – 4. søndag i treenighetstiden Matt 16, 24 - 27
kl. 11 Gudstjeneste, Eike Ziller-Off
sø 28. juni – 5. søndag i treenighetstiden Matt 7, 21 – 29
kl. 11 Felles gudstjeneste i Lommedalen kirke
NB! Ingen gudstjeneste i Bryn
sø 5. juli – Aposteldagen Matt 16, 13 – 20
kl. 11 Felles gudstjeneste i Bryn, Eike Ziller-Off
sø 12. juli – 7. søndag i treenighetstiden Luk 19, 1 – 10
kl. 11 Felles gudstjeneste i Lommedalen kirke, Trygve Tyreid
NB! Ingen gudstjeneste i Bryn
sø 19. juli – 8. søndag i treenighetstiden Mark 12, 37b – 44
kl. 11 Felles gudstjeneste i Bryn
De glade kvinnene
ved Jesu tomme grav!
sø 2. august – 10. søndag i treenighetstiden Matt 18, 21 – 35
kl. 11 Felles gudstjeneste i Bryn, Knut Grønvik
sø 9. august – 11. søndag i treenighetstiden Mark 2, 23 – 28
kl. 11 Felles gudstjeneste i Lommedalen kirke, Knut Grønvik
NB! Ingen gudstjeneste i Bryn
sø 16. august – 12. søndag i treenighetstiden Luk 8, 1 – 3
kl. 11 Gudstjeneste i Bryn, Stein Bjarne Westnes
sø 23. august – 12. søndag i treenighetstiden Jes 49, 13–16
kl. 11 Gudstjeneste i Bryn, Eike Ziller-Off
Velkommen på gudstjeneste!
Vil du ha månedlig
nyhetsbrev med
programoversikt fra
Bryn menighet?
Send e-post med
«Mailingliste» i
emnefeltet til olavj@
bryn-menighet.no,
så setter vi deg på
lista.
14
Fargelegg
sø 26. juli – 9. søndag i treenighetstiden Joh 8, 2 – 11
kl. 11 Felles gudstjeneste i Lommedalen kirke, Stein Bjarne
Westnes. NB! Ingen gudstjeneste i Bryn
Tegninger: Kari Sortland
Finn
5
feil
De to bildene er
nesten like. Finner
du de fem feilene
på bildet til høyre?
Abonnér på barnebladet
nr.9
nr.7
David og Goliat
nr.3
nr.12
nr.11
nr.13
nr.10
Gulliver : side
2
Det nye Jerusalem
Tårnagent
ene:
side 7–10
De første disiplene
Tårnagentene:
side 7–10
Gulliver:
side 2
Himmelrik
og de sm et
å
Gulliver:
side 2
David og Batseba
r: side
Gullive
:
entene
Tårnag 0
7–1
side
16 blader + DVD eller bok
(privatabonnement
= kun 365,hjem i posten)
Gruppeabonnement kun 199,per barn
2
Gulliver:
side 2
Tårnagentene:
side 7–10
Gulliver:
side 2
pt
r døt er seg ved
evis
s bli us
rist
sjøen
Jesu gJes
o f Tiberias
Tårnagentene:
side 7–10
Supersetning
Tårnagentene:
side 7–10
Gulliver:
side 2
Salme 37,5
Legg din vei i Herrens
hånd!
Stol på ham, så griper
han inn.
Bibeltegneserier
og gøyale aktiviteter!
setnin
Super
Salme 37,5
g
i Herrens hånd!
inn.
Legg din vei
så griper han
Stol på ham,
ditt
7
av hele kraft og
s 10,2
Luka
din Gud all din
selv.
Herren sjel og av som deg
elske
din
neste
Du skal og av hele og din
and,
hjer te
din forst
av all
Supe
rsetni
ng
31. august • 2014
Supersetning
Tårnagentene:
side 7–10
Johannes 3,16
11.
4 mai
s • 201
• 2014
2. mar
Supersetning
For så høyt har Gud
elsket verden at han
Sønn, den enbårne,
gav sin
for at
ham, ikke skal gå fortapt, hver den som tror på
men ha evig liv.
Johannes 14,6
Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet.
Supersetning
Ingen kommer til Far uten ved
gje
te
er Alve,
Christoff
lmfortellinger
20 tegnefi
liv.
fra Jesu
Forteller:
rg
Produsent
Merete
s 10,14
innlesin
16. nove
mber •
g:
2014
Den god
e
Føyen Arnevåg
Dicentia
Tegnese
g j e t e re n
:
riemanu
s/produ
Runar Bang
sent:
leforbund
Søndagssko
og © Norsk
0606 OSLO
Etterstad,
PB 6552
n,
Tønnese
Asbjørn
Chris Murphy,
Vera Tataro, Jansen,
es,
Rikke Fjeld
Gaustadn
Raymond
d
Erik Ødegaar
etning
2. november e
god
De n e r e n
et
CirkA Film
DVD-trykking
Harald Stoltenbe
Tegnere:
Marku
19. oktober • 2014
14. september • 2014
Animasjon:
-DVD
En
Supers
La de små
• 2014
ikke! For barna komm
e til meg,
Guds rike
og
tilhører
slike som hindre dem
dem.
gj
meg.»
gode
De n r e n
Lukas 10,27
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt
hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og
av all din forstand, og din neste som deg selv.
2011
Perfekt som
faddergave!
av DVD:
Bestilling
kole.no
sondagss
butikk@
ent på
Bli abonn
-DVD fra
.
lad
s barneb hjem i posten
sskolen
rett
no
Søndag DVD + bok
sskole.
+
sondag
14 blader på barnas@
Bestill
Bestill på barnas@sondagsskolen.no eller på telefon 22 08 71 00
En
En
-DVD
fra
NSSF
S0211
© 2011
15
Foto: Nasa
Påskequiz
1. Hvilket dyr heter equus på latin?
2. Hva heter tegneren som det nylige terrorangrepet i København var rettet mot?
3. Hvem spiller den kvinnelige hovedrollen i filmen Fifty shades of Grey?
4. Hva slags utdannelse har olje- og energiminister Tord Lien?
5. Hvilken kommune er Telemarks sørligste?
6. Og i hvilken norsk kommune avholdes festivalen Smalahovesleppet?
7. Hvilken enhet brukes for måling av radioaktiv stråling?
8. Hva kaller vi stoffet askorbinsyre til vanlig?
9. I hvilket land er Maputo hovedstad?
10. Hvem var statsminister i Italia under første halvdel av 2. verdenskrig?
11. Fra hvilken by kommer bandet CC Cowboys?
12. Og hva heter gitaristen?
13. Hvilken kjent, norsk forfatter, som store deler av livet bodde i Asker, ville ha kunnet
feire sin 100-årsdag i august?
14. Når feirer Danmark sin nasjonaldag?
15. Hvilken del av kroppen er betent hvis man har appendisitt?
16. Hvem komponerte operaen Fidelio?
17. Hvilke to byer står igjen som kandidater til vinter-OL i 2022?
18. Og hvor og når ble de første olympiske vinterlekene arrangert?
19. Når gjennomførte brødrene Wright sin første flytur?
20. Hvor ligger verdens mest trafikkerte flyplass målt i antall passasjerer?
21. Hvem var generalsekretær i NATO før Jens Stoltenberg?
22. I hvilken amerikansk delstat ligger Salt Lake City?
23. Hva er du redd for hvis du lider av ailurofobi?
24. Hvem var far til Sigurd Jorsalfare?
25. Hvor mange måner har Mars?
25. Hvor mange måner har denne?
Foto: OED/Scanpix
4. Hvilken utdannelse har han?
Foto: Wikipedia
Foto: Wikipedia
1. Hest 2. Lars Vilks 3. Dakota Johnson 4. Historie 5. Kragerø 6. Voss 7. Becquerel 8.
C-vitamin 9. Mosambik 10. Benito Mussolini 11. Fredrikstad 12. Magnus Grønneberg
13. Agnar Mykle 14. 5. juni 15. Blindtarmen 16. Ludwig van Beethoven 17. Almaty og
Beijing 18. Chamonix i 1924 19. 1903 20. Atlanta, Georgia, USA 21. Anders Fogh Rasmussen 22. Utah 23. Katter 24. Magnus Berrføtt 25. To (Deimos og Phobos)
Foto: Filmewb
Foto: Wikipedia
10. Hvem er dette?
5. Hva heter kommunen?
3. Hva heter skuespilleren?
14. Hvilken dato vaier det ekstra flott?
Bryn kirketidende – et nærmiljøblad fra Bryn menighet - nr. 1/2015