DN-kronikk 15. jan. 2011

(-×ے 1-ØÖ××!/!.!/7
4CC4A1¿AB
naM!cnLUMW`”
`m`”`^JQ’
-H?^hTv
+
SITATET
Shit, Charlie
and I have been
watching that ass for
forty-odd
years; we
know
when the
moneymaker’s
`m`”8oT`Z’
shaking
and when *¹-H?^hTv
it’s being told
what to do
nar^S)wMn^AaL”`m`”t?k?lJkoI’
ZmoJ[[¹-H?^hTv
=
ApAo+An^A`Map”`m`”`k^J[Tol*`hhJ’-H?^hTv
dager over spørsmålet om hvem
som skal overta statens kunstnerbolig Grotten. Et blikk på de
forrige beboerne viser at valget
ikke bør være så vanskelig.
Arnulf Øverland var kjent og
elsket for verselinjer som
denne:
Stryk kristenkorset av ditt
flagg
og heis det rent og rødt!
Mens Arne Nordheim satte en
støkk i nasjonen da han begynte
å lage musikk ved å koble
sammen flere båndopptagere –
det vi i dag kjenner som sampling.
Og hvor finner vi sampling og
kommunisme på ett brett i dag?
Gm_Y\ig gm_YVmYf
Keith Richards avslører i selvbiografien «Life» at han og
Charlie Watts vet nøyaktig
hvilken størrelse Dressmannbukser Mick Jagger trenger.
K
/KJOEJPEOAOKCBKNJAH÷A
GHF9BD5BB9EELB?9Fi disse
BmYgm_Y\igd`UggYfYgXYfXY
g_UdYfa]bghdc`]h]g_ghf]X ]__YXYf
XYV]XfUfh]`[cXVmihj]_`]b["
Svaret er åpenbart: Grotten må
gis til de røde rapperne i Gatas
Parlament.
*#!+#+,*
*$!&
'## '$%
FOR 50 ÅR SIDEN
Ž EIJmQYfkJl^`J‘
`kR`[IJ^JJklEIEk[TQl`]IJ
Z?^PEG[Tmm—
J^^JR?k]ITkkJ^IJomm?[J[lJ^
Z`]]JkPk?mokTlmlYJP[PRT[I
`tI?^TP`k]TII?Q‘JmJkIk`
lYJlTmo?lY`^J^Ro^lTZmJkmT[’`Q
P`k?^[JI^T^QJ^JkJ^RJ^tJ^IJ[lJ
Pk?J^PkJ]lmEJ^IJI?^lZJ’lZThl
kJIJk^oI?okTmzJ^’mT[J^kJZZJ
T^lm?^lJkT `kQJlR`tJIlm?I‘
Žk`lYJP`kR`[IJ^JJk^ElEomT[
PkJIllmT[[J^IJ?mhoG[TZo]R?k
GJQw^mEl^?ZZJ`]Ik`lYJ^Jl`]
JmP`kRTlm`kTlZGJP`kIkT^Ql]TIIJ[’
`QIJmZ?^Y`lJ[tTZZJIk`lYJ
JTJk^JtFkJmYJ^m]JI’omm?[Jk
PkZ‘`tI?^‘Úߔ\AarAnÚâßÚ
@
angs motorveien, tre kilometer nord for Sarpsborg,
skal snart byggingen av
nytt sentralsykehus for Østfold
starte. Sentralsykehuset i Fredrikstad blir lagt ned og en rekke
andre funksjoner som tidligere
har ligget spredt rundt i fylket
skal nå samles. Kalnes, som
tomten heter, vil i løpet av få år
VIL DU TA SAS
TIL NYE HØYDER?
Hver dag, 365 dager i året kommuniserer vi til markedet, både gjennom betalt og ubetalt
kommunikasjon. Vi søker etter to personer med kommunikasjonsbakgrunn som vil være
med å løfte SAS til nye høyder. Vår markedsavdeling kjennetegnes av høyt arbeidstempo
og ambisjonsnivå, og vilje til å nå krevende målsetninger.
Manager Digitale Medier
Manager Massekommunikasjon
I denne stillingen må du ha spisskompetanse og særs interesse for
digitale medier. Stillingen vil rapportere direkte til Marketing Director.
Massekommunikasjonsansvarlig er med å sørge for å optimalisere
de kanaler vi ansvarer for med det budskapet som er høyst relevant
for målgruppen, og som skaper inntekter for SAS. Stillingen vil
rapportere direkte til Marketing Director.
Dine arbeidsoppgaver vil bestå av:
Utarbeide og gjennomføre aktivitetsplan iht definerte målsetninger
for å optimalisere digitale medier (eks: web, søk, affiliate, sosiale
medier, display annonsering, Smart Phones, IPad/lesebrett og
digitale skjermer)
Ansvarlig for ukentlig oppfølging av hver kanal
Ansvarlig for å tilpasse overordnet felles budskap til den enkelte
kanal for å skape høyere grad av relevans
Oppfølging av ukentlig og månedelig medieplan
Månedlig resultatoppfølging og analyse av markedsaktiviteter
i henhold til målsetninger
Analysere markedet/konkurrenter og iverksette nødvendige tiltak
Jevnlig personlig oppdatering av markedsendringer, trender og
nye kommunikasjonsmetoder
Dine arbeidsoppgaver vil bestå av:
Utarbeide og gjennomføre aktivitetsplan iht. definerte
målsetninger
Ansvarlig for kampanjegjennomføring og oppfølging i følgende
kanaler: TV, Radio, OH, Print.
Oppfølging av total medieplan og månedelige budsjetter
Intern forankring og informasjon av alle kampanjer
Månedlig resultatoppfølging og analyse av markedsaktiviteter
i henhold til målsetninger
Analysere markedet/konkurrenter og iverksette nødvendige tiltak
Jevnlig personlig oppdatering av markedsendringer, trender og
nye kommunikasjonsmetoder
VI GLEDER OSS TIL Å BLI BEDRE KJENT MED DEG. Send din søknad og CV senest
23.januar ved å gå inn på http://www.sasgroup.net og velg fliken Careers.Ta kontakt med
ellinor.markhus@sas.no eller camilla.forberg@sas.no hvis du har spørsmål.
og tre til fire milliarder kroner
bli transformert til nesten
90.000 kvadratmeter sykehus.
Kalnes ligger rent politisk
rent perfekt til, mer midt i
fylket er det vanskelig å ligge,
det er 32 kilometer fra Halden
og 32 kilometer fra Moss, og
tomten har vært rimelig og den
er stor nok. Imidlertid er plasseringen dårlig målt ut fra alle
andre premisser. Sykehuset
burde ha ligget inne i Sarpsborg, ikke utenfor.
Én ting er at det må opprettes
en ny busslinje, noe helt annet
er at Sarpsborg hadde tjent
usedvanlig mye på å få en stor
vital institusjon i sin tilnærmet
døde midte. Faktum er at Sarpsborg er en av de mest ødelagte
byene i kongeriket, og samtidig
representerer en gedigen vekstmulighet. La meg forklare:
Sarpsborg var for 100 år siden
!/!.!/7(-×ے 1-ØÖ××
4CC4A1¿AB
!
!Awa—
,`[PT[lm?I
^LMn—ØÔ
/pW^^WaT—
tJkZllYJP’
?[tTZtJkZ
4V2%77&36()7
– Skal jeg være politisk korrekt
eller svare ærlig?
‘MpI^WnA^^pWLMaIMLnMokA^pM
AwGowAnMHn^WT”
– Jeg har ganske mye liggende
på nattbordet, men ikke noe
fag. Jeg har en del om motorsykler, og noe skjønnlitteratur.
‘AnLrMpokMoWA^MWaaMaScn
`cpcnoz]^Wo`M›
– Alt, egentlig. Fra offroad til
racer til tursykler.
‘/GoMapoc`WTGn]W]]Mp!App
IcnLMpkGMp]^Wkk`MLwMLSznp
LA`kLnMwMpoz]]M^”7Aao]M^WTG
nMLMT\inMScnUwcnLAa`Aa]c`
cwMnLMp]^WkkMpWrpTAaTo
kra]pMp”
//1
”MpazMoMapnA^oz]MUroMpScn)opSc^LI^WnSz^]MpoopinopMIzTaWaT•opinnMMaaÚÛScpIA^^IAaMn•WSi^TMoz]MUroMpoM^w”
[[olmk?lY`^”kZTmJZmQkohhJ^ wmm(lmP`[IlwZJRol
en fin småby, gjennomindustrialisert, kultivert av både
arbeiderbevegelsen, de lavkirkelige aktivistene og den borgerlige industrikapitalen. Sarpsborg var kjennetegnet av et rikt
og dynamisk byliv, blant annet
hadde man landets høyeste
kinotetthet, og et omfattende
kulturtilbud generelt.
I etterkrigstiden holdt dette
bildet seg lenge, men fra 1970tallet av blir byen gradvis mindre
viktig. Nedbygging av arbeidskrevende industri, boligbygging
utenfor byen, og kjøpesenterveksten virker sammen som en
dødelig mikstur – byen mister
sine fortrinn og blir sakte, men
sikkert mer og mer irrelevant. I
dag er sentrum kun en skygge av
sitt fordums skinnende jeg, og
alle krefter burde vært satt inn på
å snu denne situasjonen.
Hvis man hadde plassert
sykehuset slik at det lå tett på
dagens sentrum, ville det gitt
både de besøkende pasientene
et mye mer interessant og
humant opphold, det ville gitt
Sarpsborg mulighet for å bygge
ut næringsklynger rundt sykehuset, og det ville vitalisert
sentrum og medført at privat
kapital kunne ha sett byen som
mer attraktiv.
I en oppgave på Arkitektur- og
designhøyskolen i 2008 demonstrerte Anders Hartmann til fulle
hvor produktiv, elegant, urban
og vekstfremmende en slik strategi ville være. Hans poeng var
såre enkelt; sykehus bør sees
som ressurser for sine omgi-
velser, ikke bare et sted der syke
skal bli friske.
Det ville ikke vært urimelig å
forvente at Østfolds politiske
ledere delte disse observasjonene, i dette fylket har man
tross alt allerede lagt høyskolen
på et jorde tre kilometer
utenfor Halden sentrum, og alle
som har vært i Halden vet at et
par tusen studenter inne i
sentrum er nettopp det byen
mangler. Imidlertid er det ikke
slik at alle lærer av sine feil, og
kanskje er det lettere å lære av
andre, slik som Trondheim?
St. Olavs Hospital i Trondheim, som er ett av landets
største og nyeste sykehus, ble
påbegynt i 2002 og vil være fullt
utbygd i 2013. Det demonstrerer
til fulle hvor poengtert en
bymessig fundert sykehusstrategi er. Her er den urbane
integrasjonen tilnærmet fullkommen, og bydelen Øya bærer
positivt preg av en slik måte å
tenke sykehus på.
Denne uken ble det også klart
at det nye sykehuset for Drammensregionen, som var tenkt
lagt til en gammel industritomt
i Lier, er blitt stoppet. Drammens politikere har i stedet
planer om å ruste opp og bygge
på det eksisterende sykehuset i
Drammen. Drammen er
kanskje den byen i Norge der
bypolitikken er mest utviklet,
en politikk som er meislet ut
både av ambisiøse og flinke
politikere, utholdende lokalt
engasjement, patriotisk
næringsliv og en usedvanlig
kompetent kommuneadministrasjon. At Drammen,
som har fått status som utstillingsvindu for vellykket byutvikling, nå vil ha sykehus i byen
og ikke utenfor byen, er kanskje
et vannskille.
Iallfall bør man håpe at det
kan påvirke debatten på NordVestlandet, der det diskuteres
hvor man bør legge det nye
sykehuset. Mange – ikke minst
innad i det politiske systemet –
ivrer nå for at Botnfjordsøra
som er senter i Gjemnes
kommune, geografisk midt
imellom Molde og Kristiansund
skal bli åstedet for et nytt
sykehus. Hvis det skjer, er det
bare å glemme de to byene i de
store prognosene om fremtidens vekstsentra, og en slik
beslutning vil overgå den i
Østfold i meningsløshet.
Debattene om sykehusplassering har ofte preg av å
handle om smått mot stort, og
det nære varme lokalsamfunnet mot det vonde storsamfunnet. Så forsøker politikerne
å skape kompromisser der
geografi blir transformert til
politikk, og da håper man at
alle blir fornøyd, identisk
avstand i kilometer blir et
uttrykk for rettferdighet.
Det er omtrent slik unger som
krangler om godteri oppfører
seg, ekstremt opptatt av formell
rettferdighet, uhelbredelig
uinteressert i reelle gevinster.
Alle som ser på priser seg
lykkelig for at dette bare er et
stadium i barns utvikling. Synd
hvis vi ikke kan forvente det
samme fremskrittet blant våre
folkevalgte.
Erling Dokk Holm arbeider
ved Markedshøyskolen og
Arkitektur- og designhøyskolen
i Oslo.
/807863+1)(-)6
– Det høres veldig stort og tungt
ut. Neppe noe for meg.
‘ M]]MnLroM^w›
– Ja, jeg gjør det meste av
mekkingen selv. Det er da også
en del av interessen.
‘wApncnLr•MnLMackkwc]
oMaLMo^M]pI^WppIMLnMM^^Mn
LGn^WTMnMkGo^W]p›
– Generelt dårligere, mistenker
jeg. Men de er også mer spesialiserte.
‘!zMpWaTMnLMoorpMawAao]M^W
TMnMGT\inMacM`ML”
– Det er nettopp det. Garantier
og serviceavtaler står ofte i
veien.
‘wA^WTTMnLMpAwo]\iaa
^WppMnAprn›
– Det er som regel krim. I det
siste har det vært en del
Henning Mankell.
‘!AppIcnLMpokincSpM—7W^^MLr
wHnpTcLMppMnScno]MnM^^Mn
]Aao]\MMaLrTAaLMo]nW`WaM^^›
– Haha. Begge deler, tror jeg.
‘wA^MopMLroc`^WpMa•SinLr
SW]]`cpcnoz]]M^oMnpWSW]ApMp›
– «Bobseybarna» og «Hardyguttene» sitter printa i hjernen.
Men i ungdomstiden var det lite
av bøker generelt. Ellers liker
jeg godt å lese reiseskildringer,
og da særlig fra reiser på motorsykkel. Jeg har hatt noen
småeventyr selv, blant annet
verdens høyeste fjellpass. Det
var i Himalaya, 5600 meter over
havet, med en Royal Enfield, en
engelsk motorsykkel som lages
på lisens i India.
‘!cMak^AaMnScnaMopMprn›
+'*!$
%'!
ò,&
&'**&
Professor i litteratur ved Duke Kurator og prosjektleder
University i Durham, USA
"'ò+!&
*!(ò*,
Professor i medievitenskap
ved Universitetet i Bergen
r0-'*
$&-!#
Filmanmelder i
Dagens Næringsliv
*$!&
'## '$%
Arbeider ved Markedshøyskolen og Arkitektur- og
designhøyskolen i Oslo
E-post: etterbors@dn.no Kontaktpersoner: Bjørn Eckblad bjorn.eckblad@dn.no og Ane Farsethås ane.farsethas@dn.no
DN betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i elektronisk form, også gjennom samarbeidspartnere, og til å forkorte innlegg.
Bidrag som ikke er bestilt, honoreres ikke. Hovedinnlegg/kronikk:Maks 4000 tegn (cirka 700 ord). Underinnlegg/replikk:Maks 1000 tegn (cirka 200 ord).
– Jeg har lyst å ta en tur på
hvert kontinent, det blir vel en
avslutning med USA på tvers
med en Harley-Davidson. Jeg
har vært i Sør-Afrika og
Namibia, men jeg lurer på om
det blir Australia neste gang.
Jeg har lyst å få med meg både
outback og byene.
‘r`G^MoM
W^^
nzocao
¨cxa2aLMn©c`ropnA^WA”
ôAJON=H>KN@ /PJ@AõANQE?A %JJKJõA ATMao!HnWaTo^Ww
UnWopWAancUToTApMÚߕ
+copIc]oÚÚáÛ/Mapnr`•
ÙÚÙà#o^c
Feature: 22 00 13 51
REDAKSJONER UTENFOR OSLO
London: +44 20 8241 9494
Redaksjonen: 22 00 11 10
Trondheim: 73 80 89 02
Finans/næringsliv: 22 00 13 64
Kristiansand: 38 07 13 00
New York: +1 917 544 3865
TELEFAKS UTENLANDS
Tromsø: 77 66 56 78
Foto: 22 00 13 07
Stavanger: 51 85 81 11 / 13
TELEFAKS OSLO
Bangkok: +66 762 34580
E-POST
Livsstil: 22 00 13 73
Trondheim: 73 80 89 20
Abonnement: 22 00 10 60
TELEFAKS UTENFOR OSLO
annonse@dn.no
REDAKSJONEN etter kl. 16.30
Nyhetssjef: 24 10 14 30
Tromsø: 77 66 56 65
Administrasjonen: 22 00 10 10
Bergen: 55 31 65 92
kundeservice@dn.no
Desken: 22 00 13 30
Politikk/økonomi: 22 00 13 93
REDAKSJONER UTENLANDS
Annonse: 22 00 10 70
Kristiansand: 38 07 08 30
redaksjonen@dn.no
Etter Børs: 22 00 12 05 / 13 77
Utenriks: 22 00 13 65
Bangkok: +66 7622 5970
Løssalg: 22 00 10 30
Stavanger: 51 85 81 10
WWWEOBVJOP