Pukk Marit Fladvad - Arctic Entrepreneur
Brukerkrav og produktegenskaper – kvalitetskravene fra den største brukeren 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Arctic Entrepreneur 2015 Pukk som byggeråstoff Statens vegvesen – en pukkforbruker ● Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold på store deler av vegnettet ● Skal gjennom sitt sektoransvar bruke sin fagkunnskap til å sikre at valg av materialer og løsninger gjøres på en best mulig samfunnsmessig måte 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Valg av materialkvalitet ● Grunnlag ut fra lang erfaring og FoU-arbeid ● Gjøres for å sikre optimal levetid ● Materialkravene er beskrevet i våre håndbøker 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Materialkvalitetens betydning for vegenes nedbrytning Belastning på vegen Trafikkbelastning Vegens egenskaper Grunnforhold Vegkonstruksjon - lagtykkelse - materialkvalitet - geometri - drenering Klima Belasting Egenskaper avgjørende for hvor raskt nedbrytningen skjer 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Krav til materialegenskaper Krav til materialegenskapene er avhengig av hvor i konstruksjonen materialet brukes ● Må kunne motstå nedknusing og slitasje – krav til mekaniske egenskaper ● Komprimerbarhet, stabilitet og telefarlighet – krav til kornform, korngradering, maks. finstoffinnhold Krav til riktig bruk av materialene: ● Lagtykkelser ● Komprimering ● Drenering! 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Vegnormalens forankring i lovverket (N200) – Vegloven • Vegnormalen (N200) er forankret i Veglovens §13, som videre er utdypet i Forskrift for offentlig veg – Plan og bygningslov (PBL) • Veglovens §12 presiserer at plan og bygningslov gjelder for planlegging av offentlig veg – Byggeteknisk forskrift (TEK) med unntak av kapittel 8,12, 13 og 14 gjelder for konstruksjoner – EUs Byggproduktforordning er forankret i Norsk lovverk (PBL) og byggevarer benyttet til vegbygging skal dokumenteres i henhold til harmoniserte standarder 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Innføring av Byggproduktforordning Krav til ytelseserklæringer og CE-merking – Krav til CE-merking er etter den nye forordningen «absolutt» 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen SVV aktiv i standardiseringsarbeid 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Vegnormal N200 Vegbygging ● Beskriver alle materialkrav for materialer som kan benyttes i de enkelte lag i en vegkonstruksjon ● Krav er forankret i NS-EN standarder ● Også ivaretatt i R761 Prosesskode 1 og kontraktsgrunnlag 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Dokumentasjonskrav for asfaltarbeid Dokumentasjon Tidsfrist for dokumentasjon til byggherren Referanse Kvalitet på tilslagsmaterialer (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.) Masseresept (Arbeidsresept) Typeprøvningsrapport Kvalitetsplan inkl. produksjonskontrollsertifikat for asfaltverket, utstedt av teknisk kontrollorgan Egenskaper til PMB 2 uker før oppstart TR 2505 kap. 1.1 og 1.3 C3 pkt. 15.1.4 og D1.2.2 TR 2505 kap. 1.1 C2 punkt 14. C3 punkt 15.1.5 Orienterende framdriftsplan 4 uker etter inngåelse av kontrakt og min 1 uke før oppstart C3 punkt 6 Generelt: 2 uker før oppstart. Ved endring i kontrakten: 1 uke før oppstart av leveranse 2 uker før oppstart 2 uker før oppstart C3 punkt 15.1.3 Det skal kontrolleres at all dokumentasjon som er påkrevd før oppstart er levert byggherren Lagringsstabilitet for PMB/ deformasjonsegenskaper for masse med PMB Generell dokumentasjon, dokumentbehandling Bindemiddel, generelt 3 arbeidsdager før oppstart C3 punkt 15.1.1 Fortløpende C3 punkt 15.1.5 Fortløpende Fortløpende Tilslagsmaterialer Fortløpende C2 punkt 14 TR 2505 kap. 2.2 TR 2505 kap. 2.2 og C3 punkt 15.1.3 Massesammensetning Fortløpende, senest 3 uker etter at asfalt-arbeidet på kontraktspunktet er avsluttet Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) Journal over kontrollresultater Oversikt over utveide mengder (vektlister) Friksjon TR 2505 kap. 2.4 NS-EN 13108-21 Tillegg A Fortløpende C3 punkt 15.1.1 Fortløpende C3 punkt 11 og 15.2 Etter behov TR 2505 kap. 2.6.1 TR 2505 kap. 2.6.2 og Densitet og hulrom, inkl. evt. hulrom i dekkeskjøter Innen 3 uker etter at arbeidene er avsluttet D1.3 Daglig /senest 1 uke etter at asfaltarbeidet på punktet er TR 2505 kap. 2.4, 2.5 og vedlegg 1 Leggerapport ferdig D2 punkt 11 og 15.4.7 All21.01.2015 entreprenørdokumentasjon iht. TR 2505 kap. 1.1 Marit Fladvad - atStatens Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Innen 4 uker etter arbeidenevegvesen på kontrakten er avsluttet* TR 2505 C3 punkt 15.1.1 Fortløpende, minst hver gang OCL endres Dagens kvalitetskrav 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Asfaltdekker ● Steinmaterialet (tilslaget) utgjør rundt regnet 95% av et asfaltdekke ● Et vegdekke må tåle ”ekstreme” belastninger (punktbelastning, slag og støt, stillestående last, strekkbelastning, slitasje/sliping, vann på vegbanen, frysing/tining, salting, …) ● Derfor stilles det høye krav til asfalttilslag ● Kvaliteten skal være god, og jevn 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Krav til steinmaterialer i asfaltdekker, N200 i henhold til NS-EN 13043 Kvalitetskrav, frostsikringslag, forsterkningslag og bærelag 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Bærelag av mekanisk stabiliserte materialer Aktuelle typer – Knust grus(Gk) – Knust fjell (Fk) – Knust betong, kun G/S- veger og parkeringsplasser for lette kjøretøyer 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Krav bærelag mekanisk stabiliserte materialer Gjenbruksbetong(Gjb1, G/S veg og parkering) 21.01.2015 Forsterkningslag ● Forsterkningslagstyper – Grus – Naturlige forekomster med øvre siktstørrelse opp til 90 mm – Pukk og kult – Kult 22/120, 22/180, pukk 22/90, samfengt pukk 0/63, 0/90 – Gjenbruksbetong – Usortert sprengt stein tillates ikke brukt ● Bruksområder: 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Forsterkningslag N200: 21.01.2015 Bruk av forkiling (avrettingslag) i toppen av forsterkningslag ● Man skal så langt som mulig unngå bruk av avrettingslag, men ved bruk av grove åpne fraksjoner i forsterkningslag er det nødvendig med forkiling/tetting før legging av bærelag – Avrettings-/forkilingslaget vil i mange tilfeller være kritisk for egenskapene til hele overbygningen gjennom brukstiden for vegen, kvaliteten er derfor av stor viktighet • For veger i trafikkgruppe A, B eller C samt plasser og GS-veger skal nødvendig avretting av forsterkningslaget utføres med materialer av bærelagskvalitet tillatt for den aktuelle trafikkgruppen. • For høytrafikkerte veger skal det brukes Ak (knust asfalt) eller modifisert Fk (knust fjell), hvor andel finstoff mindre enn 0.063mm ikke overstiger 3%, mekaniske egenskaper som bærelag 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Krav til frostsikringslag Generelle krav for frostsikringslag av kult ● Steinmateriale skal bearbeides ved grovknusing i en kontrollert produksjon for å tilfredsstille kravet til maksimal steinstørrelse Graderingskrav kult ● Maks ½ lagtykkelse ● Største sidekant 500mm (mindre enn 360mm kvadratsikt) ● Min. 30%<90mm ● Min. 2 og maks 15% < 0,063mm av materiale < 22.4 mm Graderingskrav sand ● Graderingstall (Cu) > 5 NB: Ingen krav til mekaniske egenskaper 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Kvalitetsdokumentasjon Konsekvenser ved kvalitetsavvik ● Dersom kvaliteten av f.eks. forsterkningslag er for dårlig vil det være svært vanskelig å gjøre noe med dette i ettertid. Vil ha konsekvenser på sikt mht. levetid. ● Materialer høyt opp i konstruksjonen er ofte kostbare og kravene til materialkvalitet er høye. Kvalitetsavvik vil kunne gi kort levetid, men fordelen er at disse lagene ligger tilgjengelig og kan i verste fall fjernes. 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Dokumentasjon og kontroll ● Det er viktig at dokumentasjon fra entreprenør (og evt. stikkprøvekontroll) foreligger før utlegging av neste lag starter! ● Når det er fare for nedknusing (materialet blir telefarlig) som følge av anleggstrafikk, bør kontrollen utføres så tett innpå legging av neste lag som mulig. ● Mye enklere å gjøre tiltak dersom avvik registreres før neste lag legges. 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Konklusjon: CE-merking bidrar til bedre vegbygging marit.fladvad@vegvesen.no 91528255 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
© Copyright 2024