1. No category

Velkommen til Åpen gård
30. mai 2015
Den store
sjømatdagen
Aktivitetshefte
Vi ønsker deg en smaksrik og spennende dag
her på Geitmyra matkultursenter for barn!
www.geitmyra.no
Velkommen til Geitmyra — og velkommen tilbake
Geitmyra matkultursenter for barn har oppe året rundt!
Kom hit på barnehage og skoleundervisning!
Vi har undervisning for skoleklasser hele året i samarbeid med Utdannings­
etaten der vi arbeider for å styrke mat og helsefaget. Vi har opplegg for
Aktivitetsskolen, og Sommerskolen Oslo. Vi har også tilbud til barnehager
der de minste lager maten selv.
Kom hit på fritidskurs og åpne arrangementer!
Vi har kurs og arrangementer for barn, familier og spedbarnsforeldre.
Kom hit for å dyrke!
Vi har dyrkelag, vi arrangerer dyrkekurs og vi har en egen nettressurs om
dyrking i byen - Urbandyrking.no
Kom hit som frivillig!
Vil du hjelpe oss på arrangementer, i hagen eller med andre ting?
Ta kontakt med oss i dag, eller send en epost til frivillig@geitmyra.no.
Alltid på nett!
Følg med på kurs og andre aktiviteter på geitmyra.no eller lik oss på Facebook.
Send mail til post@geitmyra.no for å melde deg på nyhetsbrevet vårt.
Geitmyras sjømatmanifest
• Barn digger fisk!
• Tidlig matglede bidrar til gode matvaner og et sunt kosthold.
•Inspirerende matundervisning med dyktige faglærere fra grunnskolen av
gir alle barn et bedre utgangspunkt for et sunt kosthold.
• Snakk med barna om hvor maten kommer fra, og hvorfor
bærekraftige råvarer er viktig.
•Variert sjømat på menyen hjemme og i skoleundervisningen gir
nysgjerrige og kunnskapsrike barn.
•Barn kan! La barna være med i matlagingen fra tidlig alder, slik
spirer matgleden.
Hvem er her i dag?
I dag har vi besøk av mange spennende mennesker som har en viktig rolle i
samfunnet vi lever i. Vi ønsker å vise gjestene våre det vi opplever på Geitmyra
hele året, at barn + matglede = sant og sunt.
Folkehelse er en av vår tids største utfordringer. Vi mener at ved å starte med
matundervisning tidlig i grunnskolen bidrar vi til å øke kunnskapen om
bærekraft, matkultur og sunn mat som igjen kan være med på å
forebygge feilernæring hos den yngre generasjonen.
BENT STIANSEN er kokk og kokebokforfatter. Han er kjent
fra da han vant Bocuse d’Or som første nordmann i 1993.
I 1994 åpnet han Statholdergaarden, og har vært kjøkkensjef
der siden. Bent er engasjert i folkehelseproblematikken, og er
opptatt av å inspirere folk til å lage god og sunn mat.
ELISABETH ASPAKER, FISKERIMINISTER
Hva er en fiskeriminister?
– En fiskeriminister er sjef for alle som fisker og de som gjør
fisken klar til å selges i Norge eller i utlandet. Jeg bestemmer
også hvor mye som kan fiskes. Jeg mener det er svært viktig at
vi tar vare på all fisken vi fisker og at vi bruker hele fisken til å
lage mat og andre næringsrike produkter vi mennesker trenger.
Kroppen vår har godt av de næringsstoffene vi finner i fisk. Ekstra
viktig er dette når vi vokser.
e er
yr
t
Derfor bør alle barn spise mer fisk.
Norg
e
b
t
ære
ti. De
okra
kal v
s
m
e
m
d
so
et
rdan
Hva er favorittfisken din?
hvem
e hvo
lger
m
e
v
m
re.
i
e
t
æ
– Jeg har to favorittfisker; torsk og laks. Torsk
s
v
e
at v
l
b
ska
på å
re.
ver i
e
e
k
fordi den også har lever og rogn som er kjempel
i
med
i
t
i
v
t
ol
unne
lles p
med
a
n
k
godt sammen med fisken. Og sprøstekte tore
s
samf
lge
mm
m ve
at sa
g
o
o
m
s
sketunger er noe av det beste jeg vet. Laks er
n
e
e
D
lag
nge
n du
gjeri
a
e
k
min
andre favorittfisk for den kan både spises
t
R
e
g
fra
tyr
I da
t bys
ikere
t
m
i
rå
som
sushi, og så er det superlett og supergodt
l
a
o
s
p
t,
.
tinge
Oslo
i
t
med
laks
i wok og på grillen om sommeren.
e
Stor
råd
og by
FINNER
Fisken bruker finnene til å svømme framover, styre
og bremse. De bruker også finnene til å snakke med
andre fisker, for eksempel under parring.
...
Hundretusenvis
av sjødyr dør hvert år
fordi de har spist plast
som de trodde var mat.
Kast aldri plast
i naturen!
V iss
te
d
u
90 % av de
store fiskene, både
artene og individene,
har forsvunnet fra verdenshavene som følge av
menneskets overfiske
at
ROGN
kan brukes til kaviar.
.. .
SVØMMEBLÆRE
De fleste fisker har en svømmeblære, en gassfylt
sekk som hjelper fisken å holde riktig dybde under
vann. Den gjør at fisken slipper å bruke muskelkraft
for unngå å synke eller flyte opp. Se om du kan se den
innerst i buken til fisken!
s
t
ua
te
d u a t ...
Reker er
tvekjønna, den er
hann i begynnelsen
av livet og så blir
den hunn!
Vis
Viss
te
d
Å gjøre noe på en bærekraftig måte betyr at vi kan fortsette å gjøre det
samme uendelig lenge uten at vi bruker opp eller ødelegger det vi trenger.
Vil vi ha fisk må vi passe på havet og ikke fiske for mye eller forurense.
Visste d
ua
Fisk
faktisk kan
drukne!
V is st e d
SIDELINJEN
Med sidelinjen kan fisken sanse bevegelser og
vibrasjoner i vannet rundt seg, for eksempel fra
en båt eller en annen fisk som svømmer forbi.
t . ..
MUSKLENE
– er kjøttet til fisken. Vi spiser til vanlig den
langsliggende fileten hos fisken, men kjøttet
i kjeven og i halen er ofte det aller beste!
ua
t ...
Det
finnes over
30000
arter fisk
ØRESTEINER
– ligger inne i hodet så du må skjære opp hodet
for å finne øresteinene. Øresteinene er fiskens
høreorgan, og ved å telle årringer på steinen kan
du finne ut hvor gammel fisken er.
NESEÅPNINGER
Tenk at fisken lukter i vannet!
GJELLER
– gjør at fisken kan puste under vann. Gjennom
gjellene får blodet oksygen, og de regulerer så
fisken ikke får for mye salt i kroppen.
HODE
– er fint å koke kraft på.
WWFS SJØMATGUIDE
WWF anbefaler å velge arter fra grønn liste. Du kan lese mer på www.wwf.no/sjomatguide.
BEST VALG:
Blåskjell, Hyse/Kolje,
Kamskjell, Kongekrabbe,
Pollock (Alaska),
Reker (Barentshavet),
Sei, Sild, Stillehavsøsters,
Taskekrabbe,
Torsk/skrei (Barentshavet),
Tunfisk (albacore)
GREIT VALG:
Ansjos, Blåkveite,
Brosme, Flatøsters,
Laks (oppdrett),
Lange, Lyr,
Kveite (vill, nord for 62°N),
Makrell, Rødspette,
Sjøkreps, Tunfisk (skipjack),
Regnbueørret (oppdrett)
STYR UNNA:
Breiflabb, Hai og skate,
Kveite (vill, sør for 62°N),
Kysttorsk, Norsk hummer,
Reker (Nordsjøen og Skagerrak),
Scampi/tropiske reker,
Steinbit,
Torsk (Nordsjøen og Skagerrak),
Tunfisk (blåfinnet og gulfinnet),
Uer, Ål
BENT STIANSENS
SØRLANDSKE FISKESUPPE
FRAM GAN GSM ÅT E
1. Finhakk løken. Fres løken i smør i et minutt før du har i
eplemost. Kok opp og ha i fiskekraft.
2. Kok kraften ned til 1 liter og tilsett fløte. Kok opp og
jevn den med maizenna utrørt i kaldt vann.
3. Smak til suppen med sukker, eplesidereddik, sitronsaft,
salt og pepper.
4. Skrell gulrøttene, og skjær dem i tynne strimler. Rens og
vask purren, og skjær den i tynne strimler.
5. Ha grønnsakene i suppen med rensede blåskjell og
terninger av rå fisk.
6. Kok opp suppen, og ha i pillede reker og hakket gressløk.
FISKEK RAFT
Den beste fiskekraften lager du selv!
Bruk helst bein og avskjær fra hvit fisk.
R
av desten
opp agen
finn skrift s
e
e
net r du p r
tsid å
vår! en
INGREDIENSER
til 4 personer
1 finhakket løk
1 fedd hvitløk
2 ss smør
3 dl eplemost
1 ½ liter fiskekraft
3 dl fløte
1 ss maizenna
2 ss eplesidereddik
1 ½ ss sukker
litt sitronsaft
salt
pepper
1 stor gulrot
½ purre
100 g pillede reker
300 g hele blåskjell
200 g sei
200 g torsk
2 ss finhakket gressløk
FRAM GAN GSM ÅT E
INGREDIENSER
1. Ta vekk gjellene, og vask vekk blodrester fra
fiskebeina/-hode.
2. Rens og vask grønnsakene, og fres dem i olje i en gryte
med krydderne.
3. Ha i fiskebein og hell på kaldt vann og salt slik at det
dekker fiskebenene.
4. Kok opp, og skum godt for alle de urenhetene
som kommer opp til overflaten.
5. La kraften småkoke i 20 minutter
før den siles gjennom en fin sikt.
6. Kraften kan fryses.
1 kg fiskeben/-hode som
er godt vasket for blod
1 løk
¼ purre
3 fedd hvitløk
1 ts timian
1 ss olivenolje
1 ts salt
10 pepperkorn
2 laurbærblad
Sjømatkonkurranse
Besøk alle aktivitetene og vær med i trekningen av
et kurs på Geitmyra matkultursenter for barn!
Snu arket og se om du finner artene på noen av
aktivitetene i dag. Fyll inn kontaktinformasjon,
riv av arket, og legg det i esken ved låven.
Navn
Alder
Telefon
Her har du et utvalg av sjømaten vi har her i dag. Hva heter disse?