Adressa: Galskapens fengsel
Kultur 27 Onsdag 27. mai 2015 «Tomorrowland» åpnet svakt George Clooney-filmen «Disney Tomorrowland – A World Beyond» topper den amerikanske kinolisten – men har likevel et stykke igjen for å nå opp til forventningene. Filmen har gjort sitt inntog på kinoene i USA, men klarte bare å sope 40,7 millioner dollar til billettlukene. Den fjerde helgen i mai pleier å være en topphelg for kinoene over dammen. Men i år var det mer slunkent i salene. Bransjetall viser at billettsalget i USA og Canada bare genererte190 millioner dollar til billettlukene, melder Rentrak. Og selv om «Tomorrowland» solgte nok billetter til å toppe kinolisten i USA, kan den få problemer med å tjene inn budsjettet sitt, pålydende180 millioner dollar. Heller ikke utenfor landegrensene har den Brad Bird-regisserte filmen fått den helt store oppslutningen. NTB George Clooney og Britt Robertson i Brad Birds «Tomorrowland». FRENCH NTB Tema Utstillingen «Galskapens fengsel» sitt hovedtema er de farlige sinnssyke som samfunnsproblem gjennom tidene.Det har skjedd både gode og dårlige ting innen norsk kriminalomsorg, mener professor Øyvind Thomassen, som har ledet arbeidet med utstillingen. Foto: NILS H. TOLDNES Bli med inn i galskapens fengsel Med sin nye utstilling ønsker Norsk rettsmuseums å gi publikum et bredt og nyansert innblikk i norsk rettspsykiatrisk historie. Overrakte blomster: Selma Sande fra Aune barneskole i Oppdal ønsket kronprinsesse Mette-Marit velkommen til bygda med blomster. Foto: HÅVARD HAUGSETH JENSEN enberg-romaner går morges. Kronprinsesse Mette-Marit ble ønsket velkommen til byen av ordfører Rita Ottervik og politimester Nils Kristian Moe, før hun ble geleidet til folkebiblioteket hvor hun ble tatt imot av biblioteksjef Berit S. Nygård. Her holdt kronprinsessen dagens første bokbad hvor forfatterne Roy Jacobsen og Helga Flatland var gjester. Kronprinsessen innledet det litterære møtet med å snakke om identitet i litteraturen, og hun trakk fram både Karl Ove Knausgård og Helene Uri – forfattere som skriver selvbiografisk – som eksempler der eget liv og identitet brukes i romanene. – Lyse og mørke sider – De skriver seg selv inn i litteraturen. Men de fleste forfattere berører temaet identitet selv om de ikke er selvbiografiske. Eksempelvis skriver Carl Frode Tiller om hvordan du oppfatter deg selv og om blikket andre har på deg i «Innsirkling»-trilogien. Hun leser bøker i et forsøk på å komme nærmere sitt eget liv. – Litteraturen får deg til å reflektere mer over hva det vil si å være menneske. Både William Shakespeare og Astrid Lindgren får meg til å anerkjenne både mine lyse og mørke sider, sier kronprinsesse Mette-Marit som hadde tatt med moren Marit Tjessem på turen. Kontroversiell Kronprinsessen trakk også fram den kontroversielle franske forfatteren Michel Houellebecq som en av sine favoritter. Han er blitt anklaget for å skrive vul- gært og pornografisk, såvel som å fremme islamofobiske og kjønnsdiskriminerende holdninger. Det var nettopp moren Marit som tok henne med til biblioteket da hun var jentunge, og kronprinsessen omtaler folkebibliotekene som «livsviktige». Delte boktips – Og jeg er veldig fornøyd med hva Litteraturtoget fikk utrettet i fjor da det gikk fra Bodø til Stjørdal. Folk begynte å dele boktips på sosiale medier, og jeg fikk vist hvor viktig jeg synes bøker og lesing er. KARI HOVDE 48 27 65 49 kari.hovde@adresseavisen.no – I dag har vi en generell oppfatning av at denne typen psykiatri alltid har vært så forferdelig, men ser du det i et større perspektiv vil du oppdage at det har vært mye humanitet, omsorg og medmenneskelighet i disse institusjonene, sier professor Øyvind Thomassen ved institutt for historiske studier ved NTNU. Utstillingen «Galskapens fengsel» er Norsk rettsmuseum sitt bidrag til diskusjonene om retts- og sikkerhetspsykiatri og utilregnelighet. – Vi ønsker å være et museum som kommer med innspill til samfunnsdebatten, sa direktør og konservator Johan Sigfred Helberg ved Norsk rettsmuseum under åpningen av utstillingen på tirsdag. Pasientenes historier Utstillingen er et samarbeidsprosjekt med Museene i SørTrøndelag, NTNU og Brøset kompetansesenter gjennom forskningsprosjektet «The Mental Mashine», ledet av Thomassen. I sitt arbeid har Thomassen dykket dypt i arkivmateriale fra blant annet Kriminalasylet, som var en oppbevaringsanstalt for angivelig farlige sinnslidende fra hele landet og som eksisterte mellom 1895 til 1961, og Reitgjerdet, et psykiatrisk sykehus i Trondheim som ble åpnet i 1923 og lagt ned i 1987. I dag befinner Norsk rettsmuseum seg i Kriminalasylets gamle lokaler på Kalvskinnet. – Med utstillingen ønsker vi å gi et balansert bilde av hvordan disse institusjonene fungerte. Vi får glimt inn i ulike sider ved sikkerhetspsykiatrien, gjennom samfunnets perspektiv, psykiatrien og medisinen sitt perspektiv og gjennom pasientenes perspektiv. Vi får blant annet høre hvordan pasientene opplevde å være på institusjonene og hvordan deres foresatte opplevde det, sier Thomassen. Unike arkiver – Dette er ikke historien om Kriminalasylet og Reitgjerdet, men om omsorg i psykiatrien, legger professoren til. Han mener det er relativt lite folkeopplysning om psykiatri i rettsvesenet. Han håper utstillingen vil bidra til å nyansere forståelsen, refleksjon og debatt. Det historiske materialet som er samlet og som nå presenteres i utstillingen skal også skape grunnlag for feltet i framtida. – Norge er det eneste landet hvor alle arkiver er tatt vare på etter at institusjoner innen kriminalomsorgen har blitt lagt ned, vi har komplette arkiver, sier Thomassen. Han håper utstillingen kan vekke internasjonal oppsikt. På vegne av Justisdepartementet var avdelingsdirektør Andreas Skulberg til stede under utstillingsåpningen for å gratulere museet med en særdeles viktig utstilling. Skulberg la vekt på at Norges rettspsykiatriske historie ikke måtte gå i glemmeboka. – Jeg håper kriminalomsorgen vil bruke dette som en mulighet for refleksjon og nytenkning, sa Skulberg da han åpnet utstillingen. KJERSTI HAVDAL 473 00 553 kjersti.havdal@adresseavisen.no
© Copyright 2024