1. No category

Tidsskrift for Samfunnsviterne nr. 4 - 2015
Mannen bak
u t enr iksm a k ta
Stabssjefen i utenriksdepartementet hevder han har UDs
morsomste jobb. > s. 10
Kinafrelst antropolog
I Shanghai brukes akademikeren
Henning Kristoffersen til å bygge
relasjoner med myndigheter og i
business. > s. 13
ser østover mot russland
Hva jobber en med etter et
hovedfag i russisk? Lærer, spion,
guide eller forfatter? > s. 16
G u n n K va l s v i k
Redaktør
KARRIEREVALG – TENK BREDT!
Gjennom oppveksten vert ein
stadig spurt kva ein vil verte, altså
kva yrke ein drøymer om eller
ynskjer å ha. For ein femåring
står verda open, og ein vel utan
blygsel - fotomodell, flykaptein
eller kirurg. Foreldre eller andre
som spør, applauderer og ler,
ristar kanskje litt på hovudet.
Når ein kjem i tenåra og får stilt
det same spørsmålet, vert ein
oftare konfrontert med røynda.
«Du vil verte arkitekt, ja, då
må du i alle fall jobbe hardare
med skulearbeidet». Dette fører
til at draumar skrumpar inn,
endrar form eller finn nye vegar.
Det er også ei kjennsgjerning
at mange foreldre legg eigne
ambisjonar i halvvaksne barn
sine studie- og yrkesval. Folk som
i utgangspunktet er liberale, kan
brått justere poden som fortel at
han vil verte elektrikar. ”Det er
ikkje bra nok, i vår familie er vi
akademikarar.”
Kva ein skal verte når ein vert
stor er ein tankeprosess ein driv
med også etter at ein har byrja å
jobbe og kanskje til og med har
jobba i årevis. Eg er stadig i
settingar der vi, alle godt vaksne,
stiller spørsmål ved om «det er
dette eg vil og kva skal eg gjere
framover».
Dette nummeret av Samfunnsviteren inneheld seks jobbportrett
av samfunnsvitarar eller humaniorautdanna som har følgt
sine draumar og har funne sine
draumeyrke. Det som er felles,
noko eg først oppdaga etter at alle
intervjua var skrivne, er at alle
hevdar at dei ikkje hadde ein
konkret plan om kvar dei ville når
dei studerte. Drivkrafta var
interesse.
Stabsjefen til utanriksministeren var oppteken av
politikk og samfunn, forkasta
Samfunnsviteren er tidsskrift for Samfunnsviterne.
Redaktør: Gunn Kvalsvik
Redaksjonsråd: Margot Vågdal, Adelheid
Mortensen Huuse, Anna Solvoll Rognmo, Per
Jarl Elle, Hasan Tufan, Gunn Kvalsvik og
Torun Høgvold Enstad
Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik
Opplag: 11 500
Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne
Trykk: 07-gruppen
Forsideillustrasjon: Dinamo
Henvendelser om annonsering og
Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet,
tlf 22 03 19 00/post@samfunnsviterne.no
Utgave
01/16
02/16
03/16
04/16
økonomistudiar i USA, tok ein
master, og brått var han på veg inn
i UDs korridorar. Antropologen i
Det Norske Veritas vart hekta på
Kina gjennom farens forretningar,
og filologen som fekk jobb på
Kripos, var genuint oppteken av
språket.
Det kan synast som om nøkkelen til dei gode og spennande
jobbane ligg i å følge sine interesser allereie i studietida. Logikken
er at det du brenn for og likar, også
er det du vert god på.
Historiene til desse sju fortel
også noko anna, nemleg at vi
samfunnsvitarar stadig tek nye
arenaer. Dei to gründerane og
sosiologane i Comte Bureau er eit
godt døme på dette. Då dei møttes
på masterstudiet vart dei einige
om å starte firma og bruke sosiologiens metodar og teoriar på nye
vis. Det har dei klart, og etter sju
års drift har dei eit firma beståande av dei sjølve og fem andre
tilsette.
På lista mi over potensielle
kandidatar stod det mange namn,
yrker og arbeidsstadar. Det fortel
meg at vi er mange og at vi utvidar
vårt territorium. I like!
Materiellfrist
02. mars
03. juni
02. september
16. november
Distribusjon
ca. uke 11 (mars)
ca. uke 24 (juni)
ca. uke 37 (sept.)
ca. uke 48 (des.)
Forbehold om endringer.
Annonseformat og priser:
Format
Mål (mm)
Pris farger/
sort-hvitt
1/1 side
1/2 side
1/4 side
1/1 bakside
H:260 x B:175
H:130 x B:175
H:70 x B:180
H:297 x B:210
kr 12 000/kr 9000
kr 6000/kr 5000)
kr 3500/kr 2500)
kr 15 000 (farger)
10
INNHOL D
TEMA:
KARRIEREVALG – TENK BREDT
16
ANNET
25 Samfunnsviterkonferansen
26Småstoff
27Doktograder våren 2015
19
Nr. 4 – 2015
3
Tidsskrift for Samfunnsviterne
04Arbeidslivet velger høyt
utdannede kandidater
05
Merete har ordet
06Gründere med nyttig verktøykasse
09Fremtidens arbeidsliv
10
Mannen bak utenriksmakta
13
Kinafrelst antropolog
16Ser østover - mot Russland
19Fisk er fortid og fremtid
22Språkkodeknekkeren
Nok jobber for samfunnsvitere og humanister fremover:
arbeidslivet velger høyt
utdannede kandidater
Mens det våren 2003 ble uteksaminert 523 humanister, ble 854 humanister ferdig med sin master i 2013. Tallene for
samfunnsvitere er på henholdsvis 526 i 2003 og 929 i 2013. Vi snakker altså om en økning på nærmere 90 prosent.
Tekst: Gunn Kvalsvik
Det store spørsmålet er selvsagt: Hvordan
påvirker dette våre sjanser i arbeidslivet?
Tidsskrift for Samfunnsviterne
4
Forsker ved NIFU, Terje Næss, mener at det så
langt går tålelig bra med matchen mellom
utdanning og arbeidsliv, også for samfunnsvitere og humanister.
I tillegg til å forske på høyere utdanning og
arbeidsmarkedet, er han medforfatter av den
ferske rapporten ”Får nyutdannede med høyere
grad arbeid i samsvar med sitt utdanningsnivå?
Utviklingstrekk 1995–2013”.
- Hva er forholdet mellom utdanning og arbeidsliv for samfunnsvitere og humanister?
- I følge kandidatundersøkelsen har det ikke
vært noen forverring i antall arbeidsløse etter
endt utdanning. Når det gjelder humanistiske
fag, er det imidlertid ganske mange mistilpassa
når vi ser på status seks måneder etter endt
utdanning. Da melder over 60 prosent at de har
en jobb som ikke helt matcher utdanningen. Det
betyr allikevel ikke at utdanningen ikke er
relevant og nyttig. Tallet blir også heldigvis
bedre etter tre år. Da er det kun syv prosent som
melder at høyere utdanning er helt uten betydning.
- Hva med samfunnsvitere?
- Samfunnsvitere følger egentlig kurven til
andre utdanningsgrupper. Kanskje litt over
middels misfornøyde etter seks måneder, men
relativt i mål etter tre år.
- Dette er vel nåtidsforskning. Hvordan ser det ut
fremover?
- SSB har gjort framskrivning rundt dette. De
siste statistikkene viser at det kommer til å bli et
økende overskudd både av samfunnsvitere og
humanister. Dette gitt at veksten blir som før.
- Hva mener NIFU om fremtiden, er dere enige
med SSB?
- Prognoser som ligger bak tallene som SSB
presenterer, er gjerne konservative og baserer
seg på mange konstante variabler. Så ja, jeg
mener at fremtiden vil bli bedre enn det SSB sine
tall tilsier. Rapporter og forskning, blant annet
fra NIFU, og undersøkelser viser at når høyt
utdannede kandidater er tilgjengelige, så benytter arbeidslivet seg av det. Det viser at det er
tydelig etterspørsel etter mastergradskompetanse, avslutter Næss.
Nr. 4 – 2015
Merete har ordet
Produktivitet og effektivisering
er begreper som stadig er oppe i
samfunnsdebatten, og
produktivitetskommisjonen
leverte tidligere i år sin første
rapport. Samfunnsviterkonferansen viste at det er nødvendig
med en bred forståelse av
produktivitet. Det er nødvendig
for Norge å arbeide kontinuerlig
med omstilling og optimal
ressursbruk. Særlig viktig er
dette når oljeinntektene går ned
og arbeidsmarkedet påvirkes av
nedgangstider. Det er imidlertid
mange verdier og hensyn som må
avveies mot rene produktivitetshensyn når politikk skal utformes og effektiviseringsprosesser
og omorganiseringer skal meisles
ut.
Mange av våre medlemmer jobber
i offentlige virksomheter og blir
berørt av de endringer som vil
komme i kjølvannet av pågående
effektiviseringsprosesser. Utvikling handler ikke bare om å
effektivisere drift og gjøre
tjenestene mindre kostbare. Som
fagforening må vi være med på å
sikre at kvaliteten i tjenestene
bevares og styrkes, og da trenger
vi kompetente fagmiljøer. På
konferansen fikk vi mange
Nr. 4 – 2015
innspill om de verdivalgene vi må
gjøre framover. Det er i stor grad
et spørsmål om hva slags samfunn vi vil ha i framtiden.
Økt produktivitet vil også handle
om at jobber automatiseres bort.
Den teknologiske utviklingen går
raskt, og det er positivt. Men
digital teknologi er også i ferd
med å endre arbeidslivet. Stadig
flere rutinejobber står i fare for å
bli helt eller delvis automatiserte,
mens teknologien skaper rom for
flere jobber for dem med høy
kompetanse. Et mer kompetansekrevende arbeidsliv medfører at
det ofte er et problem å finne
riktig kompetanse der virksomheten befinner seg og eksperter som kan jobbe i kortere
tidsrom. Løsningen blir da ofte
prosjektoppdrag til frilansere og
selvstendig næringsdrivende.
Norge trenger kloke hoder som
våger å satse på egne ideer, og
frilansing eller gründervirksomhet kan bli et voksende
marked også for samfunnsvitere
og humanister i framtidens
arbeidsmarked. I tillegg til
karrieretilbud, rådgivning og
organisering av faglige nettverk,
må fagbevegelsen jobbe for å
sikre sosiale rettigheter til de
som driver egen virksomhet.
Fagbevegelsen må utvikle seg slik
at den kan være relevant også for
denne gruppen arbeidstakere.
Høy organisasjonsgrad er også
helt avgjørende for å bevare den
norske modellen slik at arbeidstakere som gruppe fortsatt kan ha
innflytelse i arbeidslivet og på
samfunnsutviklingen.
Det er gledelig for oss samfunnsvitere at mange av innlederne på
Merete Nilsson Konst. leder, Samfunnsviterne
årets Samfunnsviterkonferanse
hadde fokus på betydningen av
den samfunnsvitenskapelige
kompetansen. Som fagforening
for over 11 000 høyt utdannede
medlemmer med utdannelse
innen samfunnsfag og humaniora
er vi selvfølgelig opptatt av
samarbeid på tvers av fagområder
og sektorer. Teknologi og samfunnsvitenskapelig kompetanse
må gå hånd i hånd i framtiden.
Denne utgaven av Samfunnsviteren handler om karrierevalg og
viser noen eksempler på den
bredden av ulike arbeidsområder
og karrieremuligheter som
samfunnsvitere og humanister
innehar. Hvis du er på utkikk
etter nye jobbmuligheter, håper
jeg dette bladet kan være en
inspirasjon til å tenke bredt. For
samfunnsvitere og humanister er
det utallige muligheter!
Desember er for mange er det en
travel tid. Ikke undervurder
viktigheten av et ”pust i bakken”
og det å gjøre de hyggelige tingene, enten det er sammen med
familie eller venner. Med dette vil
jeg ønske dere alle ei riktig god jul
og et godt nytt år!
Merete Nilsson.
5
Tidsskrift for Samfunnsviterne
Samfunnsviterne avholdt nylig
den årlige Samfunnsviterkonferansen. Årets tema var veivalg
og verdivalg, og dagen handlet i
korte trekk om samfunnsutvikling, vekst og produktivitet.
Innlederne kom fra flere fagområder - økonomi, miljøvern,
offentlig forvaltning, forskning
og undervisning. Innovasjon
Norge var også invitert med, og en
frilansjournalist representerte
forbrukerperspektivet.
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
Tidsskrift for Samfunnsviterne
6
O p p s ta r t e r n e E r l e n d N y h a m m e r ( t. h .) o g Ø y s t e i n E v e n t s e n ( n r 2 f.v.)
s a m m e n m e d pa r t n e r o g a r k i t e k t J o a n a S a L i m a ( t.v ), C h r i s t i n Mø r c h
o g J a n B jø r k e l o . M a r g a r e t S r i p o S a n n e r o g Ø y v i n d G r ø n l i e va r i k k e
t i l s t e d e d a b i l d e t b l e tat t.
sosiologiske metoder brukes hver dag, hele tiden:
Gründere med NYTTIG
vERKTØYKASSE
Det er ingen grunn til at ingeniører og økonomer skal dominere konsulentbransjen. Både samfunnsvitere og
humanister har mye å tilføre.
Tekst og foto: Gunn Kvalsvik
Erlend Nyhammer og Øystein
Evensen møttes på Universitetet i
Oslo for ti år siden. Begge var
aktive studenter og på masteravslutning i sosiologi. Samtalene
mellom de to, som etterhvert ble
gode venner, foregikk gjerne i
kantinen eller over en øl og endte
ofte opp med en felles drøm. De
ville starte opp noe sammen,
”gründe” noe, være sin egen sjef.
Det handlet også om en frustrasjon
over trangsyntheten på instituttet; konservative tanker både om
faget og om bruksområdet.
Nyhammer og Evensen delte en
oppfatting om at metodene og
teoriene på studiet kunne brukes
mye breiere enn det som ble
”fortalt” på universitetet. De
ønsket hverken å forske eller jobbe
i forvaltningen.
En fasade til besvær
Erlend Nyhammer har et fast
håndtrykk, han er ikledd pen
dress, snakker vestlandsdialekt
og ser til forveksling ut som en
finansmann på Aker Brygge. Det
er tydelig at han er en av sjefene i
Comte Bureau, som holder til i
første etasje i Pilestredet Park,
tidligere Rikshospitalet.
Lokalene er moderne og kule, med
et eget minihus i glass og
MDF-plater i midten, som fungerer som møterom. De er tegnet
og laget av selskapet selv, med
partner og arkitekt Joana Sa Lima
som sjefsdesigner. Rundt boksen
sitter 10-12 mennesker bøyd over
store Mac-skjermer og jobber.
- Comte Bureau består av syv
personer. De andre som sitter her
er folk som leier hos oss og som vi
Nr. 4 – 2015
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
- Dere ble altså gründere og driver
dette moderne stedet. Hvor mange
elefanter måtte dere spise for å
komme hit?
- Tja. Vi startet begge i”vanlige”
jobber etter avsluttet master. Ikke
på samme sted, men begge hadde
arbeidsoppgaver som handlet om
analyse og evaluering. Selv hadde
jeg ansvaret for kvantitativ
metode. Men så tok vi altså sats,
sa opp faste jobber og startet opp
vårt eget, forteller Erlend, og
legger til:
- Det ble et par år med mye nudler
til middag og med ganske mye
feiling og hard jobbing, forteller
Erlend.
- Når var dette?
- Skal vi se. Jeg er ikke god på
årstall, men vi var vel ferdige i
2007 og startet opp i 2008 eller
2009. Det var altså en relativ kort
fastjobbperiode. Vi hadde da gått
fra å ha en drøm om å drive noe
selv, til å bli mer klar over hva
produktet vårt faktisk var,
forklarer han.
Fra analyse til noe mer
I sitt nyetablerte firma begynte de
å selge seg inn som konsulenter
med analytiske verktøy fra
samfunnsfagene. Etter noen kalde
telefoner fikk de etterhvert en
kundemasse som ønsket gjenkjøp.
-Det var ikke alltid fantastiske
dager, men selv i de hardeste
nudelstundene var vi aldri i tvil
om at vi hadde et produkt som
kunne selges og at det var et
marked der ute. Det som
etterhvert frustrerte oss var at
våre innspill og analyser, som i
god samfunnsvitenskapelig
tradisjon satte mennesket i
sentrum, ble utvannet, sier han.
De to gründerne utviklet kontinuerlig sine verktøy og ble også
Nr. 4 – 2015
tydeligere på produktet sitt. De
holdt seg også faglig oppdatert og
lot seg inspirere av noe nytt som
kom inn på markedet: Tjenestedesign.
- I Comte Bureau kaller vi ikke
produktet vårt tjenestedesign,
men ja, vi er et kunnskapsforetak
som er inspirert av tjenestedesign. Konkret handler det om å
sette brukerne i sentrum av
tjeneste- og produktutvikling. Jeg
opplever at tjenestedesign gjør det
lettere å introdusere samfunnsvitenskap på arenaer som gjerne
har vært dominert av økonomer og
regneark, forklarer Nyhammer.
To blir til fire
På den tiden var Comte samlokaliserte med en arkitekt, og over
kaffetrakteren ble de enige om å
invitere inn og utvide med to nye
eiere. For gründerne handlet det
om å ha mer kontroll på hele
prosessen, fra idé til ferdigstillelse.
- I tillegg til den portugisiske
arkitekten Joana Sá Lima, ble
også industridesigner Øyvind
Grønlie med på laget. Førstnevnte
kom med bred internasjonal
erfaring fra tverrfaglige prosjekter. Brått kunne vi tilby brukerbasert tjenesteutvikling fra A til Å,
forteller Erlend Nyhammer.
Utvidelsen av Comte Bureau kom
på et godt tidspunkt. Mange
kunder var allerede på plass, og
hjulene gikk rundt. Ca. 70 prosent
av virksomheten foregikk i
offentlig sektor og 30 prosent i
privat.
De opplevde også det de mener
ingeniører og økonomer har levd
godt på lenge, at det er lettere å
selge inn produktet sitt til folk
med samme fag.
- Vi opplever at flere av våre
kunder også er samfunnsvitere
eller humanister, mange svært
kompetente. Og ja, jeg opplever at
vi lettere forstår hverandre og jobber godt sammen. Vi snakker
liksom samme språk og er i
samme univers, forklarer Erlend.
c o mte b u rea u
Et konsultentbyrå grunnlagt av
sosiologene Erlend Nyhammer og
Øystein Evensen.
Comte Bureau kombinerer samfunnsvitenskap og design. Gjennom
godt gjennomarbeidede metoder og
teorier ser de på alt fra offentlige
tjenester til utvikling av nye produkter.
Utgangspunktet er en forståelse av
brukerne - og å utvikle løsninger basert
på deres behov.
7
Tidsskrift for Samfunnsviterne
har synergieffekt av, sier Nyhammer, mens han finner frem kaffe og
et kontor hvor vi kan sitte. Han
legger til at medgründer Øystein
Evensen dessverre ble forsinka på
et prosjekt i Groruddalen og
kommer senere.
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
C o m t e B u r e a u jobb e r
k r e at i v t o g h a r k u n d e r b å d e
i p r i vat o g o f f e n t l i g s e k t o r .
f o t o : co m t e .
Tidsskrift for Samfunnsviterne
8
Ønsker å vokse
Etter en tre kvartes tid, og mens
Nyhammer har snakket seg varm
om Comte, prosjektet og utviklingen, kommer en dresskledd
Øystein Evensen.
- Hva har du fortalt, sier han til
medgründeren og ler mens han
hilser.
- Jeg holder på med de historiske
linjene i Comte og jeg roter litt
med årstall. Og så snakket vi
nettopp om hva som er vårt
potensiale, sier Nyhammer.
Ivrig forteller de at de i løpet av
tre måneder har vokst fra fire til
syv personer og at målet er å
vokse til et slagkraftig selskap,
som løser bedriftsproblemer på
nye måter; et tverrfaglig selskap
hvor det er like naturlig for
sosiologer, antropologer, designere eller økonomer å jobbe. Markedet er, i følge Comte-gründerne, på
deres side.
- Vi har et ønske om å vokse og
aller helst også få kontorer i
utlandet. Portugal, fordi vi
allerede har kontakter der, og
USA, er planen, sier Evensen og
ler.
- Er dette en drøm eller er det
faktisk mulig?
- Absolutt en mulighet. I et
samfunn der humankapital er den
viktigste ressursen, er det logisk
at kunnskap om hvordan vi agerer
må være utgangspunktet når vi
skal utvikle og endre noe, både
produkter og tjenester. Vi er nå
klare for å innta marked som stort
sett har vært eid av økonomer og
ingeniører, forklarer Evensen.
Delvis egenutviklet verktøyskrin
Comte Bureau har gjennom årene
utviklet en verktøykasse med
metoder for innsamling og
analyse av data som er hentet fra
samfunnsfag, både kvalitative og
kvantitative. Den er videre
supplert med kompetanse både
fra arkitektur- og produktdesignverden.
Verktøykassen brukes blant annet
for å utvikle en dypere forståelse
for ønsker, muligheter og oppfatninger blant menneskene de skal
skape løsninger for.
innovasjon og fremtidig vekst for
våre kunder. Vi lar den bredere
kontekst, virksomheten, kultur og
systemer, påvirke våre løsninger,
forklarer Erlend Nyhammer og
legger til:
-Vi mener at vi skaper løsninger
som fungerer for brukerne. For det
første har vi klare og målbare
variabler for å evaluere effekten
av det vi gjør. For det andre
aktiverer vi folk i organisasjonen
til å aktivt bruke, vedta og utvikle
disse løsningene kontinuerlig.
- Tror dere at samfunnsvitenskapen vil få mer plass i konsulentbyråer i fremtiden?
- Jeg tror etterspørselen etter vår
kompetanse vil øke og at det om
noen år er helt naturlig for alle
analysebyrå og konsulentselskaper å ansette samfunnsvitere eller humanister. Rett og
slett fordi de ikke har råd til å
unnvære vår innsikt, avslutter
Erlend Nyhammer, mens medgründeren smiler og nikker.
-Innsikten samfunnsvitenskapen
gir, løfter vi over til et praktisk
plan og bruker denne for å designe
Nr. 4 – 2015
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
akademikerbloggen:
Fremtidens arbeidsliv
Akademikerne har en lang tradisjon for at våre medlemmer har
ulike tilknytningsformer til arbeidslivet. Mange av våre grupper
tilbringer hele eller deler av sitt yrkesaktive liv som selvstendig
næringsdrivende.
Tekst: Knut Aarbakke, leder i Akademikerne
derfor få samme mulighet til
pensjonsopptjening som arbeidstakere.
Akademikerne ønsker å stimulere
flere til å starte egen virksomhet
av lyst. Flere selvstendig næringsdrivende bidrar til økt innovasjon,
mer fleksibilitet og et mangfoldig
arbeidsliv.
Akademikerne er opptatt av at nye
tilknytningsformer må bli et tema
i trepartsdialogen. Det er nødvendig å sikre grunnleggende
velferdsordninger for de som
jobber som selvstendig næringsdrivende. Her er det gjort viktige
endringer de senere år i folketrygdlovens regler om foreldrepermisjon og omsorgspenger.
Kan nye og andre tilknytningsformer enn fast ansettelse by på
problemer? Så klart. Men jeg er
opptatt av at vi også skal se
mulighetene. Misbruk i form av
kontraktsformer hvor arbeidskraften i realiteten utnyttes må vi
til livs. Men det er også viktig at
de grep man iverksetter ikke må
Vi mener at det er på høy tid å
vurdere ”exit-mulighetene” også,
det vil si dagpengerettigheter. I
tillegg må det gjøres noe med
selvstendig næringsdrivendes
rett til pensjonssparing. En bred
og standardisert pensjonslovgivning bør være lik for alle. Selvstendig næringsdrivende må
I fremtidens arbeidsliv vil ulike
tilknytningsformer være et
faktum. Dette må vi i trepartssamarbeidet ta inn over oss og
heller møte med visjoner og god
regulering enn skepsis og fornektelse. Kun på denne måten vil vi
fortsette å være relevante medlemsorganisasjoner for en oppvoksende generasjon med et litt
annet bilde på arbeidslivet enn de
som er på vei ut av det nå.
Nr. 4 – 2015
Teksten er tidligere publisert på
akademikerne.no.
9
Tidsskrift for Samfunnsviterne
utformes slik at de begrenser
ønsket etablering av egen virksomhet.
Over tid ser vi at dette er så mange
som åtte til ti prosent av vår totale
medlemsmasse. Dette omfatter
alt fra tradisjonelle frie yrker som
leger, tannleger og psykologer, i
tillegg til gründere, som kan være
alt fra ingeniører til samfunnsvitere og naturvitere.
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
L i b e r i a u n d e r Ebo l a - e p e d i m i e n i o k t ob e r i fjo r . V e bjø r n
D y s v i k t.v. o g u t e n r i k s m i n i s t e r B ø r g e B r e n d e t. h .
Fo t o : A s t r i d S e h l
Tidsskrift for Samfunnsviterne
10
ALLTID Et steg foran:
Mannen bak utenriksmakta
Vebjørn Dysviks Facebook-side gir inntrykk av at dette er en kar som reiser mye og ofte i dress. På ett av bildene
jogger han sammen med utenriksministeren i Central Park i New York. Stabssjefen i utenriksdepartementet hevder
han har UDs morsomste jobb.
Tekst: Gunn Kvalsvik
Ti minutter etter at intervjuet i
departementet på Victoria terrasse
har startet, snakker vi fremdeles
om makt. Det vil si, Dysvik argumenterer for at han ikke har
makt, men bare er en hjelper. Dette
til tross for at en stabssjefstilling,
ifølge Wikipedia, innebærer et
ansvar blant annet for sin ministers program og anbefalinger om
hvem som skal innvilges møte.
- Jeg er først og fremst leder av
sekretariatet i Utenriksdepartementet. Det betyr at jeg er
ansvarlig for at ministeren til
enhver tid har det han trenger og er
der han trenger å være. Makt betyr
at man har en egen agenda, og det
har jeg altså ikke, understreker han
på godt diplomatisk vis.
Det er noe uangripelig med stabssjefen i Utenriksdepartementet, til
orientering det eneste departementet som kan skilte med en slik
stilling. Han kler seg korrekt, hilser
passe høflig, har et ryddig kontor
med bilde av kone og to barn på
pulten, samt en skål med hasselnøttkjerner - og han velger å ta
trappene for å få inn litt trening i
arbeidstida. Når han snakker om
jobben, virker han ærlig, men også
ekstremt lojal og fullstendig klar
over hva som passer seg.
Veien dit
I 1997, altså for nesten 20 år siden,
spaserte en ung og nyansatt
Vebjørn Dysvik inn dørene i det
karakteristiske og hvite UD-bygget
i Vika. Hjertet banket og han var
svett i hendene.
- Jeg husker det fortsatt, forteller
han. - Det var noe drømmeaktig
over det hele. Som nyutdannet
Nr. 4 – 2015
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
Et tilbakeblikk viser at det kanskje
ikke var så rart at det var nettopp
Vebjørn Dysvik som var på vei inn
dørene på UD for 18 år siden. På
barne- og ungdomsskolen i Asker
var han ”nerden”, en av få som var
opptatt av politikk og samfunn. Og
da familiens tekstilbutikker ble
solgt, ble det akademia, Blindern og
studier med gode resultater.
- Blindern-året, som jeg tenkte
skulle vare i ett år, fordi jeg skulle
videre og studere økonomi i USA,
ble til flere og en Cand. polit.-grad.
Jeg likte fagene, folkene jeg studerte med og livet som student, sier
Dysvik. Han engasjerte seg aktivt
både i Europeisk Ungdom og i
Sosialdemokratisk studentforbund.
Han var ivrig og uredd, og fikk ja da
han spurte om stipendiatplass i
NUPI da han skulle skrive sitt
hovedfag. Der delte han, pussig
nok, kontor med sin forgjenger i
stabssjefsjobben. Det lukter
strategiske valg.
- Nei, mine fagvalg er ene og alene
styrt av interesser; temaer og
områder jeg var opptatt av. Kontakten med NUPI kom til fordi jeg
skrev om noe som også interesserte
dem. Og det at jeg ble tatt inn som
aspirant allerede som 26-åring
skriver seg fra det faktum at jeg
kunne vise til engasjement og
aktivitet, samtidig som jeg fikk
gode resultater på hovedfaget,
forklarer han.
Stabssjef
I UD øker status og jobbmuligheter
med alderen. Erfaring gir tyngde,
som igjen gir spennende jobber. Før
Dysvik ble stabssjef hadde han
trådd stien. CV-en forteller at han
har jobbet i fred- og forsoningsseksjonen i UD, og på ambassadene i
Stockholm, Guatemala og Tel Aviv.
Og så har han et lite sidehopp som
rådgiver på statsministerens
kontor.
Han har hatt mange spennende
opplevelser i sin karriere; møter
med FNs generalsekretær og
utenriksministre i en rekke land,
Nr. 4 – 2015
ministerbesøk til Tel Aviv og
Stockholm og reiser med
statsministeren. Og mye av gleden
over å arbeide i UD finnes i disse
øyeblikkene. Én hendelse han selv
trekker frem er fra 2006, da han
sammen med en annen ansatt ved
UD klarte å organisere et møte
mellom stater som ønsket å gjøre
noe med situasjonen i Somalia.
- Det var en morgen i New York. Vi
var på vei til møtet som vi hadde
tatt initiativ til og også klart å få
til, da min kollega sa: Det er vel
disse dagene og stundene vi lever
og jobber for!
Han tenker seg litt om før han
fortsetter:
- Det er vel akkurat slike øyeblikk
som driver oss videre og gjør at vi
jobber langt over vanlig arbeidstid.
De små skrittene på veien til en
bedre verden.
- Men en stabssjefjobb krever vel
mer enn en god CV og et
engasjement. Hva er dine personlige kvalifikasjoner, hva tror du ble
vektlagt?
- Jeg er ganske god på å sette meg
inn i problemstillinger og nye felt,
har stor arbeidskapasitet og blir
sjelden stresset. Dessuten er jeg
utstyrt med et optimistisk og
entusiastisk sinn – og er god på
omstilling, sier han.
Arbeidshverdagen
Jobben som stabssjef er en 24timers jobb. Den krever at man
holder seg oppdatert på verden,
leser aviser, tar imot meldinger hele tiden er ett steg foran. I følge
Dysvik er det en jobb som stiller et
bredt spekter av krav til ham, og
det liker han.
- Jobben krever at man vet hva som
skjer og kjapt resonnerer rundt
hvordan det kunne skje og hva vi
eventuelt kan gjøre eller mene om
det. Jeg reiser rundt 100 dager i
året, og resten av tiden jobber jeg
også ganske mye. Som stabssjef må
jeg være ”på” hele tiden. Det tar
selvsagt mye tid som jeg må
prioritere på bekostning av familie
og fritid, sier han.
- Det høres slitsomt ut?
s a mf u n n s v i t e r e i u d
Per november 2015
har Samfunnsviterne
nær 350 medlemmer som
er ansatt i UD.
11
Tidsskrift for Samfunnsviterne
statsviter hadde jeg kommet inn på
aspirantkurset og skulle bli
diplomat - ydmyk og boblende glad
på samme tid.
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
N e w Yo r k u n d e r å p n i n g e n a v FN s g e n e r a l f o r s a m l i n g i s e p t e m b e r. F o t o : F r o d e O . A n d e r s e n .
Tidsskrift for Samfunnsviterne
12
- Ja, det er krevende, men går i
pluss fordi det er så utrolig interessant og gøy. Og så føles det
meningsfullt. Jeg opplever svært
ofte at jeg er tilstede når viktige
beslutninger fattes. Og så skjer det
mange uforutsette hendelser eller
situasjoner som må håndteres. Det
liker jeg.
På reisene er stabssjefen nesten
alltid i hælene på ministeren. Han
har gjerne en plass rundt bordet,
men sier sjelden eller aldri noe.
Briefingen av ministeren er gjort i
forkant, hans ansvar er å passe på
at kjøreplanen blir holdt og gi
diskrete hint til ministeren når
tiden for å avslutte nærmer seg.
- Hva gjør du da? Sparker
ministeren i beinet?
-Nei, da gjør vi det på diplomatisk
vis, med et blikk eller en lapp som
leveres diskret.
Ikke en jobb man gjør alene
Stabssjefen følger en energisk
minister på små og store reiser,
dager som er tettpakket av møter
og på kontoret, der han har 14
personer som han har ansvar for å
lede. Det siste innrømmer han
innimellom er utfordrende på
grunn av en tett timeplan.
- Jeg samarbeider heldigvis med
svært mange dyktige medarbeidere. De leverer gode og grundige
arbeider, og de jobber mye. Gode og
dyktige kollegaer er en viktig
forutsetning for at jeg skal kunne
gjøre en god jobb. Jeg tenker
innimellom på at mange i UD har et
Wa s h i n g t o n D . C . t i d l i g e r e i v å r. F o t o : F r o d e O . A n d e r s e n .
kall, en følelse av at det vi driver
med er meningsfullt på et større
plan, at dette er noe viktig,
forklarer han.
vitenskapelig utdanning. Det er
ikke uten grunn at vi har så mange
med min bakgrunn her, sier han og
legger til:
Vebjørn Dysvik mener at dette
avspeiler seg i en svært lav turnover og høy arbeidsmoral, selv om
en muligens kunne få bedre
økonomiske vilkår og en enklere
hverdag andre steder.
- På slutten av dagen dreier politikk
seg om mennesker. Og det er vel det
samfunnsvitere og humanister er
gode på; å forstå og å kunne si noe
om hva vi mennesker holder på
med, hvordan vi forholder oss til
hverandre og hvordan samfunnene
våre fungerer.
- Har du kontakt med stabssjefene i
andre land. Blir også disse som
kolleger?
- Nei, ikke som et formelt nettverk.
Men det er klart vi også får kontakt
og kan utveksle erfaringer og
informasjon, sier Dysvik.
- En blir ikke stabssjef bare på
grunn av utdanning. Man må ha
bred erfaring, kjenne departementet, kulturen, og ha en genuin
interesse for utenriksfeltet. Det
siste vet jeg mange i departementet
har.
Mange akademikere
Utenriksdepartementet er departementet som har ansatt flest
samfunnsvitere. Statsviteren
Vebjørn Dysvik er altså en av
mange her, og mener at fagforståelsen for mennesker og samfunn er
en god ballast for å løse oppgavene i
UD.
- Jeg opplever kanskje ikke at jeg
bruker faget mitt direkte, altså på
den måten at jeg bruker teoriene og
metodene jeg lærte på universitetet. Men jeg bruker kunnskapen
som ligger i det å ha en samfunns-
Om et par-tre år er Dysviks dager
som stabssjef mest sannsynlig
over. Ikke fordi han nødvendigvis
ønsker det. Det er kutyme at
stabssjefen blir i rundt fire år.
- Etter fire år går man vanligvis
over til andre poster i departementet. Jeg tror det har blitt slik fordi
folk rett og slett er slitne etter fire
år. Mens en del finner jobber på
ambassader, blir andre her på
huset. Hvilke jobber som er ledige,
avgjør hvor jeg vil ende, forklarer
han.
Men det er lenge til. Nå jobber
stabsjefen med detaljene til neste
reise, som skal skje om fire dager.
India er ikke et av de 71 landene
han har vært i før. Kanskje blir det
tid til en joggetur med sjefen der
også?
- Jeg liker å reise, men ikke å være
borte hjemmefra. Et dilemma. Men
ja, India er spennende, og
utenriksministeren skal ha noen
interessante møter der nede, samt
åpne et generalkonsulat i Mumbai,
avslutter Vebjørn Dysvik.
Nr. 4 – 2015
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
L i b e r i a u n d e r Ebo l a - e p e d i m i e n i o k t ob e r i fjo r . V e bjø r n
D y s v i k t.v. o g u t e n r i k s m i n i s t e r B ø r g e B r e n d e t. h .
Fo t o : A s t r i d S e h l
akademisk forretningsmann:
Kinafrelst antropolog
I Shanghai i Kina finner vi antropologen Henning Kristoffersen, som jobber med myndighetskontakt i Asia. Et perfekt
sted å være, i følge han selv.
Tekst: Gunn Kvalsvik
For snart ett år siden flyttet
Henning Kristoffersen fra Oslo
til Shanghai i Kina for å jobbe for
DNV GL (tidligere Det Norske
Veritas). Det var tredje gangen
han flyttet til det mektige landet
i øst.
Hans interesse og etterhvert
også lidenskap for landet skrives
tilbake til 1989 da han første
gang besøkte Kina på jakt etter
potter, kurver, hagemøbler og
krukker for å gjøre gode
forretninger her hjemme.
- Min far dro meg med til Kina da
jeg var 21 år. Vi var og er en
kremmerfamilie og skulle kjøpe
Nr. 4 – 2015
varer. Handelen gikk ut på at vi
importerte produkter fra Kina
og solgte til hagesentre i Norge
og Sverige. Jeg ble etterhvert
mer og mer interessert i språket
og kulturen, forklarer Kristoffersen, som er utdannet
antropolog fra UiO.
Fra krukker til mennesker
Henning Kristoffersen vokste
opp i Sandefjord der foreldrene
drev hagesenter. Allerede som
seks- og syvåring fikk han egne
plikter i familiebedriften, og på
fritiden var det fotball og langrenn for Runar Idrettslag som
stod på timeplanen.
- Skolen ble dessverre salderingsposten. Jeg hadde rett og
slett ikke tid til å gjøre mer enn
høyst nødvendig, og eksamenstiden i mai eller juni, som er den
travleste tiden for hagesenteret,
gjorde at jeg nesten alltid leverte
oppgaven før andre for å komme
raskt hjem for å jobbe, sier han.
Drømmen hans var å bli fotballspiller i England, og aller helst
ville han bli proffspiller for
Liverpool. Med en familie uten
høyere utdanning, og uten særlig
kontakt med den akademiske
verden, var universitet noe han
knapt visste om.
Tidsskrift for Samfunnsviterne
13
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
D NV G L
Henning Kristoffersen jobber
i hovedsak med to ting. For det
første å sikre at DNV GL har et
godt forhold til myndigheter og
andre institusjoner. For det andre
å analysere utviklingen i kinesisk
industri.
DNV GL Group AS har som mål å
sikre liv, eiendom og miljøet. Etter
fusjonen i 2013 mellom Det Norske
Veritas (DNV) og Germanischer
Lloyd (GL) har selskapet 16.000
ansatte i mer enn 100 land, og eies av
Stiftelsen Det Norske Veritas (63,5%)
og Mayfair Vermögensverwaltungs
SE (36,5%).
DNV GL har sin virksomhet innen
skipsklassifikasjon, sertifisering,
rådgivning, inspeksjon, testing og
forskning. Selskapet er organisert
som et konsern der morselskapet er
DNV GL Group AS, registrert som et
aksjeselskap i Norge med hovedkontor i Veritasveien 1 på Høvikodden i
Bærum.
Tidsskrift for Samfunnsviterne
14
Fo t o : To m Go r s k i .
Internasjonal erfaring fikk han
først da han dro til USA med
utvekslingsorganisasjonen Up
With People da han var 19. I to år
bodde han i rundt 100 amerikanske familier i 30 stater.
Henning Kristoffersen likte rett
og slett alt ved universitetet og
var derfor veldig stolt da han for
første gangen holdt sine egne
forelesninger på Universitetet i
Oslo og Handelshøyskolen BI.
- Jeg tror det var i løpet av disse
to årene jeg forstod at jeg var
veldig glad i å observere og prøve
å forstå hvorfor folk gjør som de
gjør. Siden jeg alltid har vært
sjenert innerst inne, passet det
godt å ta observatørrollen,
forklarer Kristoffersen. Han
legger til at slik verden ser ut i
dag, er det fascinerende å ha et så
nært forhold til USA og Kina.
- Biblioteket på Blindern er
fortsatt et av mine absolutte
favorittbygg, understreker han.
-Og så ble det universitetet?
- Universitet var som et eneste
langt eventyr for meg. Jeg har
alltid vært glad i å lese og husker
at jeg trodde jeg var kommet til
himmelen da jeg så SV-lesesalen
på Blindern for første gang.
Husker jeg tenkte; «skal jeg
virkelig få sitte i fred her så lenge
jeg vil?», sier han.
-Du snakker mandarin, altså det
største kinesiske språket?
- Jeg begynte på grunnfag i
kinesisk på Blindern i 1998, og
flyttet til Shanghai i 1999-2002.
Derfor snakker jeg språket.
Deretter ble det antropologi og
feltarbeid i Kina i 2004, der jeg
skrev om unge kineseres forhold
til kommunistpartiet. Masteroppgaven ble gitt ut i bokform
under tittelen Det nye Kina.
Heldig, heldig og heldig
Antropologen føler seg heldig
som har fått gjøre og gjør veldig
mye spennende i arbeidslivet.
CV-en hans forteller om stor
variasjon både i arbeidsoppgaver
og arbeidssteder.
- Jeg er så heldig at svært mye av
det jeg er mest interessert i, er en
del av jobben. Et eksempel var da
jeg dro til Liberia og undersøkte
de sosiale konsekvensene av
lokale kinesiske investeringer.
Det var unikt for meg å få se en
slik en megatrend på nært hold.
Dessuten er antropologen svært
glad for å kunne holde på med
prosjekter som ligger i skjæringspunktet mellom business
og akademia.
- Det er et godt sted å være for en
som kommer fra en
kremmerfamilie, sier han
fornøyd.
-Hva går jobben i Shanghai ut
på?
- Jeg har en lang flott tittel:
«Government and Public Affairs
Director, Asia». Jeg jobber i
hovedsak med to ting. For det
Nr. 4 – 2015
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
henning kristoffersen føler seg heldig som
k a n jobb e o g bo i k i n a . Fo t o : To m Go r s k i .
første å sikre at DNV GL har et
godt forhold til myndigheter og
andre institusjoner. For det
andre å analysere utviklingen i
kinesisk industri. I disse dager
betyr det ikke minst å følge med
på Kinas nye femårsplan. Den
retningen Kina tar, påvirker ikke
bare Kina, men også resten av
Asia og verden.
-Hvordan bruker du faget ditt i
arbeidshverdagen i DNV GL i
Kina?
- I DNV GL har jeg brukt antropologien hver eneste dag siden
jeg startet for fem år siden. De
første tre årene direkte i tjenesteleveranser til kundene
våre, spesielt i forhold til
leverandøroppfølging av produksjon i lavkostland, men også i
forhold til kommunikasjon og
ledelse i krysskulturelle settinger. I den nåværende jobben, her i
Shanghai, brukes faget mest i
analyse. Skal vi forstå økonomisk og industriell utvikling
og innovasjon så må vi inkludere
Nr. 4 – 2015
samfunnsforståelse. Aktørenes
rasjonale om du vil. På gode
dager føler jeg at jeg bidrar med
det.
1100 kolleger
På kontoret til DNV GL i Shanghai jobber flere hundre mennesker. Totalt i Kina har DNV GL
1100 ansatte. De fleste er selvsagt kinesere, kun noen titalls er
utlendinger. Henning Kristoffersen liker å være en minoritet, jobbe på en flerkulturell
arbeidsplass - og han liker å
jobbe sammen med kinesere.
- Jeg liker veldig godt å være i
Kina og synes den kinesiske
kulturen både er utfordrende og
spennende. Fasinasjonen har
fulgt meg siden første gangen jeg
kom hit for 26 år siden. Det har
likevel sine slitsomme sider ved
at du alltid lurer på om du har
forstått ting riktig både språklig
og kulturelt, ler han.
-Du har tre barn. Dersom en eller
flere av dem hadde sagt at de
ønsket å utdanne seg til samfunnsviter eller innenfor humanistfagene. Hva ville du sagt?
-At den type utdanning gir et
perspektiv som det er stort
behov for, men at det paradoksalt
nok ikke nødvendigvis er for
eksempel antropologene som
først og fremst får jobbene ute i
den store verden. Dersom du
derimot har en kombinasjon tror
jeg på store muligheter for
spennende jobber. Bli gjerne
først lærer, ingeniør eller
sykepleier, så kjører du på med
sosialantropologi eller noe annet
innenfor samfunnsvitenskapene
eller humaniora, avslutter
Henning Kristoffersen.
Tidsskrift for Samfunnsviterne
15
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
Barentsekretariatet i Kirkenes jobber med sine prosjektER,
uavhengig av hva som skjer i resten av verden:
ser østover mot russland
Hva jobber en med etter et hovedfag i russisk? Lærer, spion, guide eller
forfatter? Tja. Å bevege seg til et sted nær den russiske grensen er kanskje
et godt utgangspunkt.
Tidsskrift for Samfunnsviterne
16
Tekst:
Gunn Kvalsvik
Vi spoler tilbake til midten av
1990-tallet. Nærmere bestemt
1993. Margrethe Alnes er ferdig
utdannet filolog fra Universitetet i
Bergen og har papiret som forteller
at hun har fullført russisk hovedfag.
flyttelasset og fløy deretter så
langt nordøst man kan komme i
landet vårt- mot russergrensa.
Hun er glad i faget, det russiske og
i landet. Drømmen er en jobb der
hun får bruke det hun har lært.
Jobbmarkedet ser imidlertid svart
ut, særlig i Bergen, som var
førstevalget.
- Den første jobben min var som
konsulent for et privat firma der
oppgavene mine bestod i å oversette og bygge bro mellom norske og
russiske bedrifter. Jeg trivdes,
snakket russisk og følte at jeg var
til nytte, ler hun.
Etter noen runder som lærervikar
og med diverse strøjobber befinner
hun seg hjemme hos sine foreldre i
Ålesund, blakk og desillusjonert.
Blikk mot nord
- Jeg tror det var på det tidspunktet, hjemme hos mine foreldre i
Ålesund, at jeg begynte å geografisk se lenger enn Vestlandet.
Plutselig hadde jeg søkt på en
konsulentstilling i Kirkenes. Da
stillingen ble min, grep jeg sjansen, forteller Alnes.
Hun innrømmer at hun følte at det
ikke var noe valg. Etter et år på
desperat jobbjakt hadde hun et ja.
Margrethe Alnes tok med seg
En stemme inne i henne trøstet og
sa at hun ville gi det et par år, og så
vende sørover igjen.
Som mange andre innflyttere i
Kirkenes har hun bare blitt. 20 år.
Hun har skiftet jobb til en enda
mer spennende jobb, avansert i
systemet, fått seg venner, tar del i
kulturlivet, bruker naturen, men
altså: Det viktigste er at hun har
en arbeidshverdag som utfordrer
hennes faglighet og der hun føler
hun gjør nytte.
Bygger fred
Ett år etter at Margrethe Alnes har
plassert sine flytteesker i Kirkenes, får hun tilbud om jobb i
Barentssekretariatet. En jobb og
en arbeidsplass som ligger hennes
hjerte nær.
Nr. 4 – 2015
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
- J e g t ø r på s tå at v i h a r væ r t m e d o g b i d r a t i l at j e n t e r
i M u r m a n s k h a r b e g y n t å s pa r k e f o t b a l l , s i e r m a r g r e t h e
Alnes.
- Etableringen av Barentssamarbeidet skjedde etter nedtrappingen av den kalde krigen.
Klimaet var tøft etter mange år
med gjensidig mistillit, og norske
myndigheter ønsket å etablere et
samarbeid og en struktur for å
bygge bro. Barentssamarbeidet
mellom Norge, Russland, Sverige
og Finland i nord ble offisielt
etablert i januar 1993, og
Barentsekretariatet var på plass i
Kirkenes i oktober samme år,
forkarer Alnes.
22 år senere er sekretariatet et
kompetansesenter for norsk-russiske forhold og kan skryte av å ha
vært med på å finansiere og legge
til rette for en rekke grenseoverskridende samarbeidsprosjekter
mellom nordmenn og russere.
- Vi har mange prosjekter som jeg
er stolt av å ha fått tatt del i. Svært
mye er knyttet til barn og ungdom.
Barentssamarbeidet er et fredsprosjekt, og for å få det til, er den
fremtidige generasjonen viktig. Vi
bygger ned fordommer og skaper
tillit ved å bygge relasjoner og
vennskap på tvers av grensen,
forklarer hun.
Nr. 4 – 2015
Prosjektene varierer, men det er
ganske mange idrettsprosjekter.
Alnes forteller om spennende
prosjekter innenfor bryting,
svømming, badminton og rytmisk
sportsgymnastikk, for å nevne
noen av idrettene som har fått
støtte. Gjennom prosjektene
møtes norske og russiske barn og
unge. De har felles trening, møter
og konkurranser.
- Jeg tør også påstå at vi har vært
med og bidra til at jenter i Murmansk har begynt å sparke fotball.
Her har Roger Finnjord vært en
viktig ressurs. Han har vært
opptatt av dette, tatt med seg
norske jenter over, og litt etter litt
så har flere lag blitt etablert også i
Russland, sier hun.
I tillegg til idrett er også kultur
godt egnet som middel for
brobygging. Band, orkestre og
musikere deler erfaringer. Norske
og russiske kunstnere skaper
kunst sammen og har felles
utstillinger. Unge dansere har
felles samlinger og lærer hverandre å kjenne.
- Det handler om ufarliggjøring og
tiltro. Kunnskap og læring er gode
byggeklosser, sier hun.
Ta grep om det som er felles
Kirkenes by ligger bare 45 minutter fra Nikel. Mange i kommunen
har grenseboerbevis, noe som gjør
at folk fra begge sider av grensen
kan bevege seg fritt uten visum.
Folk flytter over grenser, gifter seg
og får barn, eller bare stikker til
nabolandet for å handle.
Alle gatene i Kirkenes har russiske skilt, og de fleste butikker har
en russiskspråklig ansatt.
Strømmen av mennesker går også
andre veien, over til Russland. I
Kirkenes reiser de over til Russland fordi de blant annet har gode
restauranter og billig bensin.
- Selv om vi har forskjellig språk,
religion og historie, og mange år
med politisk fiendskap, har
regionen mye felles fordi vi
geografisk lever i samme område
og med samme klima, forklarer
prosjektlederen.
På jobben
På Barentssekretariatet er
Tidsskrift for Samfunnsviterne
17
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
filologen Alnes én av 14 ansatte.
Hun har tittelen prosjektansvarlig og har arbeidsoppgaver som
blant annet består i å passe på at
prosjektene som får midler, blir
gjennomført.
- Jeg mottar alle søknader,
delegerer dem videre og følger
dem opp. Som prosjektleder har
jeg hovedansvaret for oppfølgingen. I tillegg er sekretariatet et
kompetansesenter på norsk-russiske relasjoner og på grenseregionalt samarbeid. Det betyr at
vi driver mye med informasjon til
alt fra næringslivsgrupper til
skoleklasser. Vi får også ganske
mye besøk sørfra, forklarer hun.
Det blir ofte lange arbeidsdager
med svært variert innhold.
Innimellom betyr det reising
enten i regionen eller over gren-
Tidsskrift for Samfunnsviterne
18
sen, men for det meste er det
oppfølging eller igangsettelse av
prosjekter.
støtte. Vesten og NATO raser og
mener situasjonen i regionen
tilspisses.
- Jeg jobber sammen med en svært
engasjert og bra gjeng. Alle har en
interesse for regionen og en link
mot Russland. En anelse russiskfantast er vi vel alle. Og faget mitt,
det får jeg brukt daglig, sier hun
fornøyd, og legger til:
Den russisktalende prosjektlederen forteller at hun opplever at
regionen og samarbeidene fungerer som et åpent vindu mot øst,
og at uroen som skjer elles i
verden ikke påvirker relasjonen
og arbeidet deres i noen vesentlig
grad.
- Å jobbe på flere nivå, nært på
konkrete prosjekter og folk som
involveres, samt mer på systemnivå, er inspirerende og gøy,
særlig når vi ser at det gir resultater.
Et åpent vindu mot øst
Den siste tiden har Russlands
Putin begynt å rasle med sverdet,
og siste trekk er å gi Syrias
sittende diktator direkte militær
- Selv om relasjonen mellom øst og
vest har spisset seg noe til i den
siste tiden, er vårt mandat å
fortsatt bygge broer mot øst.
Denne innstillingen er plantet i
hele regionen og fungerer også på
det mellommenneskelige nivå. Vi
ønsker å gi et nyansert bilde av
vårt naboland i øst, og det jobber
vi med hver dag, understreker
Margrethe Alnes.
BARENTSSEK RETARIATET
Barentssekretariatet bidrar til å utvikle det norsk-russiske samarbeidet
i nord gjennom å fremme grenseoverskridende samarbeidsprosjekter
mellom nordmenn og russere. Sekretariatet er også et kompetansesenter
på norsk-russiske relasjoner og på
grenseregionalt samarbeid.
Mandatet er tredelt:
Prosjektfinansiering og prosjektutvikling
• Fordeler prosjektmidler til
norsk-russiske samarbeidsprosjekter
på vegne av Utenriksdepartementet.
• Ressurssenter for norsk-russiske
Barents Games, Oulu i august i år.
Fo t o : J o n a s K a r l s b a k k / B a r e n t s s e k r e ta r i at e t.
samarbeidsprosjekter.
• Hovedmålsettingen for prosjektstøtten fra Barentssekretariatet er å
styrke det brede folkelige samarbeidet
mellom Norge og Russland i nord.
• Årlig tildeles det midler til 200 300 folk-folk grenseoverskridende
samarbeidsprosjekter innenfor et
stort spenn av satsingsområder.
Kompetansesenter for grenseregionale
relasjoner
• Barentssekretariatet driver utstrakt
informasjonsvirksomhet om Barentsregionen og er en toneangivende
ekspert på Barentssamarbeidet.
• Driver utstrakt kontaktarbeid i regio-
nen for å gjøre mulighetene som finnes
innenfor Barentssamarbeidet kjent.
• Synliggjøre den regionale aktiviteten.
• Ledende informasjonskanal og
kunnskapsformidler.
Nyhetstjenesten
• BarentsObserver.com er finansiert av
Barentssekretariatet.
• BarentsObserver produserer nyheter
fra Barentsregionen og setter fokus på viktige problemstillinger i
Nordområdene.
n o r s k- r u s s i s k e k u lt u r d a g e r , a r r a n g e r t i s e p t e m b e r i K i r k e n e s .
Fo t o : J o n a s K a r l s b a k k / B a r e n t s s e k r e ta r i at e t.
Nr. 4 – 2015
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
havets gull:
fisk er
fortid og fremtid
Oljeinntektene er ustabile, politikerne går over handlingsregelen i årets
statsbudsjett og det snakkes om nedgangstider. Kanskje norsk fisk endelig får
den posisjonen den fortjener?
Tekst :
Gunn Kvalsvik
Ti timer før avtalen med
statsviter og assisterende
direktør i Sjømat Norge, Trond
Davidsen, tikker det inn en sms
med forslag om ny tid. En deadline på en stortingshøring gjør at
tidsskjemaet er tett.
- Vi jobber tett med en lang rekke
myndigheter, forklarer Davidsen
mens vi spaserer gjennom NHOs
staselige foajé på vei til heisen.
Davidsen snakker tydelig nordlandsdialekt og er iført casual
friday-dongeribukse og dressjakke. Han nikker husvarmt til
resepsjonsfolkene når vi passerer.
Fisk, politikk og fisk
Noen minutter senere befinner vi
oss i Sjømat Norges nesten
folketomme lokaler i femte etasje.
Davidsen forteller at de er 22 som
jobber i Sjømat Norge, fordelt på
flere kontorer i landet. Tomheten
handler om at de reiser mye både
innenlands og til utlandet.
Han er ivrig når han forteller om
høringen i Stortingets
finanskomité sist onsdag.
Nr. 4 – 2015
- I motsetning til mange andre,
besøker vi ikke komiteene for å be
om penger, men for å informere og
dele vår kunnskap eller, aller
helst, våre bekymringer om
hvordan de politiske rammene for
sjømatnæringen utformes, sier
Davidsen.
- Hva stod på blokken deres denne
gangen?
- Vårt viktigste budskap var
betydningen av å holde den
norske kronekursen lav. For
fiskerinæringen, som selger 95
prosent utenfor landets grenser,
styrkes konkurranseevnen vår
når kronen er svak, forklarer
Davidsen.
- Hvilke andre komiteer besøkes?
- Det varierer litt fra år til år.
Utenriks- og næringskomiteen
jobber vi tett på, selvsagt. Vi
formidler hvordan vi ser på
næringen, utviklingspotensialet
og politiske barrierer - toll for
eksempel. EU-tollen fører til at vi
i dag røker norsk laks på polske
fabrikker for å få tilgang til det
europeiske markedet. En tollsats
på 13 prosent gjør det ikke
Tidsskrift for Samfunnsviterne
19
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
- Akkurat nå følger vi TTIP-avtalen
mellom EU og USA med argusøyne.
Om avtalen kommer på plass, og i
den formen den ser ut til, blir det
alvorlig for Norge og fiskenæringen.
s j ø m at n o r g e
Sjømat Norge dekker hele
verdikjeden, fra fjord til bord i
norsk sjømatnæring.
Medlemmene består av omlag
500 bedrifter med 10.000 ansatte
innen fiskeindustri, havbruk,
fôrproduksjon og biomarin
industri.
Tidsskrift for Samfunnsviterne
20
regningssvarende å foreta samme
operasjon i Norge.
Han fortsetter:
- Akkurat nå følger vi TTIP-avtalen mellom EU og USA med
argusøyne. Om avtalen kommer
på plass, og i den formen den ser
ut til, blir det alvorlig for Norge og
fiskenæringen. Da kan det bli en
konkurransevridning som setter
oss på sidelinjen, bokstavelig talt,
sier han.
Universitetet i Tromsø
Trond Davidsen snakker
engasjert om fisk, politikk og
næring. Når han blir avbrutt og
spurt om seg selv, stopper han
opp. Han må skifte kanal, men
etter et par innledende spørsmål
er han i gang.
Trond Davidsens karriere startet
for 30 år siden. Han flyttet fra
hjembyen Sortland, ble student
ved det samfunnsvitenskapelige
Universitetet i Tromsø og ønsket
å gjøre noe unikt. Tidsånden
gjorde at blikket hans søkte
østover.
- Dette var perioden med glasnost
og Gorbatsjov, og et Sovjet som
var på vei til å åpne seg. I Tromsø
og langs Norges kyststripe
begynte russiske trålere å levere
fisk. Jeg fattet interesse, og etter
et opphold ved Universitetet i
Uppsala begynte jeg å sirkle inn
mot det som skulle bli mitt
hovedfag, men også virke de neste
seks årene, sier han.
- Kommer du selv fra en familie
med fiskere?
- Nja, min bestefar og noen onkler
var fiskere. Men altså, i kommunen der jeg vokste opp, var det
å drive med fisk noe man så litt
ned på, noe som var på vei ut. Det
var altså ingen logikk i at jeg
skulle ha noen interesse for
fiskeri som sådan.
- Du brukte seks år på hovedfaget
ditt. Hva skjedde?
- Prosjektet og interessen
vokste til noe større. Jeg kom i
kontakt med en forsker som heter
Frode Nilssen ved Forskningsstiftelsen ved Universitetet i
Tromsø (FORUT, idag NORUT),
fikk midler fra UD, og drev i
praksis forskning. Etter hvert ble
mange miljøer knyttet sammen
– og den røde tråden var Russlands økonomiske utvikling, sier
han.
Davidsen forteller at han jobbet
med hovedoppgavene i rykk og
napp i denne perioden. Mens han
i FORUT så på de større linjene,
skrev han om organisasjonsendring på mikronivå i en bedrift i
Murmansk, Sevryba, som på den
tiden hadde tett på 80.000 ansatte.
Arbeidsdagen
Året etter at Cand.polit.-graden
var i boks, fikk Davidsen jobb hos
Eksportutvalget for fisk.
Fremdeles var fisk og Russland en
stor del av arbeidsdagen. På
kontoret vokste statsviteren fort
ut av rollen som styresekretær og
konsulent og gikk inn i handelspolitiske oppgaver.
- Jeg fikk heldigvis fort ansvar, og
mye skjedde. Det var mye aktivitet, blant annet arbeidet med
saker som omhandlet prisdumping og subsidier i EU og USA.
Deretter startet eventyrene rundt
fiskeoppdrett, som til tross for en
Nr. 4 – 2015
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
- J e g h a r e n jobb s o m v e r k e n e r k j e d e l i g i
a r b e i d s o p p g av e r e l l e r i va r i a s jo n , f o r t e l l e r
T r o n d D av i d s e n .
Trond Davidsen snakker fort og
mye. Han forteller at han føler seg
heldig fordi han hele tiden får
brukt sin statsvitenskapelige
bakgrunn, både på mikro- og
makronivå. Dette skjer nå i en
landsforening innenfor NHO,
som etterhvert representerer 500
bedrifter og dermed 80 prosent av
all norsk fiskeeksport.
- Jeg har en jobb som verken er
kjedelig i arbeidsoppgaver eller i
variasjon. Jeg reiser mye, har et
stort nettverk, og det skjer
utfordrende ting, på godt og
vondt. I fjor bestemte Russland
seg for importstopp av norsk fisk.
Og for noen år siden ble det
bråstopp i Kina etter at fredsprisen ble gitt til en opposisjonspolitiker. For oss betyr det
diplomati og å pleie relasjoner, i
årevis, sier han.
Nr. 4 – 2015
I følge Davidsen skjer det også
mye positivt i bransjen. Etterspørselen etter sjømat er ekstremt sterk globalt. Og nye
markeder dukker stadig opp, for
eksempel Nigeria med stor
etterspørsel etter tørrfisk. Hvem
skulle tro det? Og dette kunne
vært et nytt eventyr, hadde bare
ikke all sjømatimport til Nigeria
blitt stoppet i sommer som følge
av valutarestriksjoner. De senere
årene har også Omega 3-produkter økt enormt som handelsvare
og funnet stadig nye land og
markeder.
- Det høres ut som du har god tro
på norsk fiskefremtid?
- Ja, jeg har det. Det er en sikker
og viktig inntekt for landet vårt,
kanskje enda mer etter at oljeinntektene ble mer ustabile.
Utgangspunktet er positivt fordi
verden trenger fisk, og estimater
sier at vi må fordoble produksjonen innen 2050 dersom vi skal
møte verdens befolkningsøkning.
For oss her til lands betyr det
ikke nødvendigvis at vi må fiske
mer, men at vi må være enda
flinkere til å forvalte våre ressurser, understreker han.
- Kan du utdype?
- Det er mye kunnskapsproduksjon rundt fisk og fiskeforvaltning. Her har vi mye å bidra med,
både ved å øke vår kunnskap, men
også å dele den videre. Dette betyr
inntekter for oss, men også at
andre land kan utvikle sine
ressurser. Norge har også et
voldsomt stort potensiale som
leverandør av utstyr til fiske og,
ikke minst, akvakultur. Stadig
flere land vender nå blikket mot
Norge for å få tilgang på norsk
kompetanse og utstyr, avslutter
statsviteren Trond Davidsen.
Tidsskrift for Samfunnsviterne
lang rekke handelspolitiske
hindre gjennomgikk en voldsom
vekst før lakselusa begynte å
legge en demper på produksjonen.
I flere år var jeg direktør for
Norske Fiskeoppdretteres
Forening og fikk være med på den
enorme veksten innenfor næringen, forteller han.
21
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
fant drømmejobben hos kripos:
Språkkodeknekkeren
Det var ikke jakten på drømmejobben som inspirerte Astrid Nome til å fullføre
en master og senere doktorgrad i fransk lingvistikk. Hun hadde fokus på
pragmatikken i oversettelser.
Tidsskrift for Samfunnsviterne
22
Tekst
Gunn Kvalsvik
- Jeg vet ikke hvordan det var
med de andre språkstudentene,
men jeg drømte aldri om å bli
lærer. Ikke at det er noe galt i det
yrket, og mange språkstudenter
blir jo nettopp lærere, men det var
ikke det som motiverte meg, sier
Astrid Nome.
Nome forklarer at det heller ikke
var noen annen drømmejobb som
dro henne fremover i universitetsgrader gjennom flere år.
- Jeg er genuint opptatt av
språket, pragmatikken og de
subjektive grepene som blir gjort i
oversettelsene, sier hun.
På en måte handlet hennes
akademiske reise om å lære seg
metoder og teori for å knekke
koder og se mønstre. Kanskje er
det ikke så rart at hun i dag jobber
i Kripos, der nettopp dette er
kjernen i det de driver med. Og
Nome, hun er språkkodeknekkeren.
Kripos og oversetter
Kripos’ hovedkontor ligger
mellom Bryn og Helsfyr, i Oslo.
Mellom andre bedrifter med
glassvegger, omgitt av asfalt og
midt i et kaotisk mønster av
gatekryss, står det to Kripos-byg-
ninger som til sammen huser ca.
500 ansatte.
Politiuniformer og blålys er totalt
fraværende. To politibiler skiller
seg ut blant sivile biler.
Menneskene som går ut og inn av
svingdørene, ser forbausende
ordinære ut; kontorister, dresskledde i nyanser av grått, sort og
beige.
Astrid Nome møter meg i den
nesten tomme foajéen i det
største bygget. Det lange mørke
håret er bundet sammen i en
hestehale, og de sorte brilleinnfatningene rammer inn et
smilende ansikt. På et skilt som
henger i en snor rundt halsen, står
det POLITI.
- I januar i år fikk jeg fast jobb i
Kripos, sier hun fornøyd. Etter ett
års vikariat fikk jeg tilbud. Jeg er
glad og kunne ikke vært mer på
plass. Tenk å få jobbe her, med
mitt eget fag!
Nome slår ut med armene, som for
å understreke hva hun mener med
’her’.
- Jeg synes jobben er superspennende og faglig stimulerende, og
Kripos er en bedrift som driver
Nr. 4 – 2015
TE M A : K ARRIEREVAL G – TEN K BRE D T
K R I PO S
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig
kriminalitet.
Kripos er et kompetansesenter for
norsk politi med hovedmål å forebygge
og bekjempe organisert og annen
alvorlig kriminalitet. Organet etterforsker og fører i retten komplekse og
alvorlige saker og yter bistand innen
taktisk og teknisk etterforskning.
Kripos ivaretar funksjonen som
nasjonalt kriminalteknisk laboratorium og som behandlingsansvarlig for
sentrale informasjonssystemer. Videre er Kripos kontaktpunktet mellom
norsk og utenlandsk politi og ivaretar
oppgaver som følger av internasjonale
konvensjoner og avtaler.
med noe jeg føler er samfunnsnyttig. Hva mer kan man ønske
seg i en jobb, spør hun.
Ikke fransk
Astrid Nome kommer fra Fredrikstad. Språk har alltid vært en av
hennes interesser og førte henne
til Lyon bare 17 år gammel. Fem
år senere kom hun tilbake i
hjemlandet med mann,
videregående skole og et par år
med psykologistudier fra et
fransk universitet.
Psykologistudiene skulle vise seg
å være relativt verdiløse i det
norske utdanningssystemet, og
dermed ble det mer språk og
fransk, samt oppstart av et
personlig firma der hun gjorde
oversettelsesjobber. Nome
oversatte på nettene og studerte
på dagtid.
- Men altså, jeg er ikke frankofil.
Jeg elsker språk og er opptatt av
hva det betyr for oss,
understreker hun.
Som språkmennesker flest, er hun
glad i litteratur.
- Jeg liker all type litteratur og
har vært fascinert av klassikerne
innenfor krim; Sherlock Holmes
Nr. 4 – 2015
og Poirot, men også Harry Hole.
For tiden leser jeg en fransk
krimbok, men akkurat den boken
er faktisk veldig dårlig, ler hun, og
legger til at bøkene hjelper henne i
jobben.
minoritet blant mange politietterforskere, opplever jeg ikke at vi
ikke blir tatt på alvor. Snarere
tvert imot. Vi får respekt og blir
sett på som viktige brikker, sier
hun.
- Alle felt har en sjanger, og jeg har
noen kriminalterminologihull som
litteraturen hjelper meg å tette. I
tillegg til å lese bøker tar jeg også
for tiden en ekstra utdanning
innenfor juridisk oversettelse. For
meg er det spennende og svært
relevant, forklarer Nome.
Arbeidsoppgavene og dagene i
Kripos er varierte og lærerike.
Lingvistene starter gjerne dagen
ved kaffemaskinen med faglig prat
med etterforskerkollegaer. Nome
mener at jobben stadig minner
henne på at det de driver med,
påvirker mennesker og deres liv.
Hun liker å føle at hun gjør en
forskjell.
En vanlig dag på jobben
Sammen med syv andre Kriposansatte innehar Nome tittelen
oversetter. Konkret manifesterer
dette seg i at kontorpulten hennes
er fylt med dokumenter fra Interpol, om DNA, stjålne biler, dommer
som skal oversettes eller uidentifiserte døde personer.
Jobben krever presisjon og innsikt.
Det er stadig noe nytt å lære, alt fra
uttrykk til fagtermer. I tillegg
lærer hun hvordan rettssystemer
på tvers av land samarbeider og
kommuniserer. Astrid Nome
opplever at rollen hun har, blir tatt
på alvor og gir respekt.
- Selv om oversetterne er en
Astrid Nome forteller at hun jobber
ekstra intenst når hun får beskjed
om at det haster å få ut en etterlysning om et forsvunnet barn, fordi
minutter teller og hennes bidrag er
viktig. Andre ganger må hun jobbe
raskt for å prøve å forstå det
språklige innholdet i en dom fra et
fransktalende afrikansk land.
- Tekster fra for eksempel Rwanda
skiller seg naturlig nok litt fra det
språket jeg lærte da jeg bodde i
Frankrike. Å skulle jobbe med
dokumenter derfra forsterker min
interesse for blandingen mellom
språk og kultur, avslutter Astrid
Nome.
Tidsskrift for Samfunnsviterne
23
NÅR SETTER DU EKSTRA PRIS PÅ EN
GOD INNBOFORSIKRING?
INNBRUDD
Når du kommer hjem til en inngangsdør som er
brutt opp. Eller våkner og oppdager at uvedkommende har vært på besøk.
24
Tidsskrift for Samfunnsviterne
VANNSKADE
Når alt du har satt i kjelleren er vått etter
rørbrudd eller plutselig flom.
UFLAKS
Når du skal ommøblere litt i stua, og den nye
TV-en går i gulvet med et smell.
FLYTTING
Når du tar flyttejobben selv, og bilen du bruker
kolliderer. Med TV-en, surroundanlegget og
spisestua etter mormor…
Vet du hva en innboforsikring dekker? Viktigst er: brann, vannskader, innbrudd/tyveri og naturskader.
Med Samfunnsviternes innbo super dekkes også andre plutselige uhell.
Kun kr 3 000 i egenandel.
Forsikringssum Sone 1
Sone 2
Sone 3
kr
500 000 kr
828 kr
730 kr
572
kr
2 500 000 kr
1 538 kr
1 361 kr
1 145
kr
6 000 000 kr 3 270 kr
3 270 kr
2 861
Sone 1: Oslo
Sone 2: Bergen, Trondheim, Stavanger,
Kristiansand, Drammen, Akershus fylke
Sone 3: Landet for øvrig
Ordinære innboforsikringer har ofte både høyere pris og høyere egenandel enn den kollektive
innboforsikringen.
www.samfunnsviterne.no/forsikring
|
tlf: 23 11 33 13
Du er viktig for mange rundt deg, og
|
forsikring@samfunnsviterne.no
kanskje for flere enn du tror.
Om noe skulle skje deg, hvilke
konsekvenser får det for deg, og for de
som er avhengige av deg?
Nr. 4 – 2015
s a mf u n n s v i t e r ko n f e r a n s e n 2 0 1 5
veivalg og verdivalg
Under tittelen: “Veivalg og verdivalg - hvor skal vi?” samlet Samfunnsviterne nær 100 personer til
Samfunnsviterkonferansen 2015, som tok for seg temaer som samfunnsutvikling, veivalg og produktivitet.
Tekst: Gunn Kvalsvik
- Svingningene vi opplever nå
forteller oss at Norge ikke lenger er
lottolandet og heretter må agere
som vanlige land, sa han.
Professor Erling Røed Larsen fra
Handelshøyskolen BI tok for seg
forholdet mellom produktivitet og
velferd.
Regnestykket, i følge professoren,
er enkelt; økt velferd avhenger av
produktivitet, som igjen er basert
på at man jobber mer eller øker
effektiviteten.
-Humankapital er en viktigere
variabel bak den høye levestandarden i Norge enn oljen. Det
er det effektive arbeidslivet som
gjør at vi lever godt og har mye
fritid, konkluderte professoren.
Er vi i ferd med å ødelegge?
Arild Hermstad, leder i Fremtiden
i våre hender, fastslo at vårt
miljøansvar og engasjement er
dalende. Derimot er troen på
teknologi som verdensredderen
økende.
CO2-utslipp gjør at vi trenger
andre velstandsparameter, sa
Hermstad.
Arild Hermstad synes at
delingsøkonomien er interessant.
- Jeg heier både på Über, Airbnb og
andre, og mener at det er et fremskritt når folk oppdager at de ikke
trenger alle tingene sine lenger, sa
han.
Innovasjon, samarbeid og
forbruk
Del to av konferansen bestod av
fire korte innledninger, etterfulgt
av paneldebatt.
tillegg har vi styrket sektoroppgavene, understreket Hamre.
- For å mobiliseres må de involverte ha eierskap til prosessen
og målet, sa neste paneldeltaker,
Dag Jørund Lønning, rektor ved
Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling.
Ekspert- og sektorveldet gjør,
ifølge rektoren, at vi ”slipper
hendene” og blir passive. Han
mener vi må skape et deltakende
demokrati der folk involveres.
Sist ut var forfatter og journalist
Irina Lee, en sentral samfunnsrøst
for reduksjon av forbruk.
Per M. Koch, spesialrådgiver i
Innovasjon Norge, snakket om
kreativitet og god utvikling i
norske bedrifter. Han mener at
nøkkelen for fremtidens velstand
ligger her.
- Vi må ikke godta påstanden om at
et tilfreds menneske er konsumsamfunnets verste fiende. Vi kan
rett og slett ikke fortsette å
produsere 500 kilo avfall pr. person
i året, hevdet Irina Lee.
Fylkesmann i Sogn og Fjordane,
Ann Karin Hamre, blir ofte
referert til blant annet fordi fylket
hennes er god på samhandling.
Under miniforedraget og paneldebatten fortalte hun hvordan
fylket har skapt en god kultur for
samarbeid, noe de etterhvert
bruker på mange av forvaltningsområdene.
Fagpåfyll
Det var en tettpakket og interessant fag- og konferansedag.
Konferansen ble ledet av Siri Lill
Mannes.
Som en av deltakerne så treffende
uttalte:
- Sammenhengen mellom BNP og
- I mitt fylke opplever vi at
samarbeid gjør oss bedre rustet til
å løse komplekse oppgaver innen
for eksempel helse og utdanning. I
- Dette var en påfylldag for meg.
Foredragene og temaene tvinger
meg til å løfte blikket og til å
kjenne på akademikeren i meg. Det
er en god følelse som jeg kan leve
på lenge.
pa n e l d e b at t, l e d e t av S i r i L i l l M a n n e s .
A r i l d H e r m s ta d , l e d e r i F r e m t i d e n i vå r e h e n d e r .
fa g k o n f e r a n s e n 2 015 b l e s t r e a m e t t i l m o r g e n b l a d e t.
Nr. 4 – 2015
25
Tidsskrift for Samfunnsviterne
Økonomi og produksjon
Harald Magnus Andreasen,
sjefsøkonom i Swebank, tegnet opp
de store økonomiske linjene i sitt
foredrag. Vi må være opptatt av
økonomi, fordi det påvirker og
skaper premisser for hvordan folk
lever livene sine.
Små s t off
5G-nettet kan endre livet ditt
Når den femte generasjonen av mobilnettverk
rulles ut fra år 2020, vil alt fra vinduer til biler kunne
snakke sammen og hjelpe deg.
I følge en artikkel på forskning.no er 4G allerede
en gammel teknologi for utviklerne. De har for lengst
begynte å jobbe med den femte generasjonen: 5G.
De snakker om noe som kalles Internet of Things.
«Tingenes internett» er allerede i gang: All verdens
gjenstander blir koblet på nettet.
Som de andre G-ene handler 5G om kommunikasjon mellom mennesker, men i tillegg skal det handle
om kommunikasjon mellom apparater som gjør ting
på vegne av mennesker. Det kan i følge forskning.no
være alt fra små apparater som styrer elektrisitet
eller varme i hjemmet, helt til ting så store som biler.
5G vil nok ikke endre verden, men den vil
definitivt endre måten mange av oss lever på. Så
samfunnsvitere; her blir det tydeligvis mange nye og
spennede sosiale felt som må utforskes.
Kilde: forskning.no
Tidsskrift for Samfunnsviterne
26
O PPSKRIFTEN B AK
VELLYKKET INTEGRERING AV
NYANSATTE
Passe inn og passe til
Fafo har nylig publisert en rapport om oppfølging
og mestring blant nyansatte arbeidstakere.
I rapporten får man innblikk i spørsmål som: Hvorfor er det noen som trives fra første dag i ny jobb,
mens andre aldri blir en del av laget?
Rapporten handler om tiden som nyansatt - om
tiden det tar å lære seg hvordan arbeidsoppgavene
skal løses og hva som er den rådende arbeidskulturen
i en bedrift. Hva kan og bør den nyansatte forvente
fra arbeidsgiveren, og hva kan bedriftene forvente av
den nyansatte?
Prosjektet er finansiert av NAVs forskningsmidler,
FARVE, og er en fortsettelse av et studie som tematiserte jobbintervjuet.
Rapporten er relevant både for de som skal inn i en
jobb og for ledere som skal få en nyansatt på plass.
Kilde: fafo.no
Nr. 4 – 2015
s e k r e ta r i at e t
NIFU teller og lager statistikk om doktograder som
er avlagt i Norge. Tall fra første halvår viser en
økning av samfunnsvitenskaplige grader, og at det
er flest kvinner som tar doktorgrad.
Generalsekretær
Gunn Elisabeth Myhren
gem@samfunnsviterne.no
I vårsemesteret 2015 ble det avholdt 778 disputaser
ved norske universiteter og høgskoler. Det var 28 færre
enn i første halvår 2014, og en nedgang på 67 disputaser
sammenlignet med samme periode i 2013, som er året
det hittil er avlagt flest doktorgrader i Norge. 420
kvinner disputerte i første halvår i 2015, noe som betyr
at 54 prosent av doktorkandidatene var kvinner, den
høyeste andelen som så langt er målt i noe semester.
Økning i samfunnsvitenskap
I første halvår i 2015 ble det avlagt 16 prosent flere
doktorgrader innen samfunnsvitenskap enn i fjor. I
øvrige fagområder var det enten stabilt nivå eller
nedgang. Størst nedgang var det i MNT-fagene med 13
prosent. Som normalt ble det avlagt flest doktorgrader
i medisin og helsefag, mens økningen i samfunnsvitenskap gjør fagområdet til det nest største i vårsemesteret 2015. Om dette blir situasjonen for året som
helhet, vil bli klart når også høstens disputaser blir del
av statistikken. Den økte kvinneandelen har sammenheng med at kvinner er i klar overvekt i de to største
fagområdene. I første halvår 2015 tok kvinner
henholdsvis 65 prosent av gradene i medisin og helsefag og 61 prosent i samfunnsvitenskap. I motsatt ende
var kvinneandelen lavest i teknologi, med 21 prosent.
Nedgang ved flere læresteder
Universitetet i Bergen hadde betydelig flere disputaser
i vårsemesteret 2015 enn i 2014. De fleste øvrige
læresteder med stor doktorproduksjon hadde noe færre
disputaser enn i samme periode i fjor.
Kilde: NIFUs doktorgradsregister
forhandlingsavdelingen
Fagsjef/advokat MNA
Elisabeth Østreng
eo@samfunnsviterne.no
Seniorrådgiver
Hanne Stenli
hs@samfunnsviterne.no
Spesialrådgiver
Bjørn Mathisen
bm@samfunnsviterne.no
Seniorrådgiver
Bendik Flomstad
bf@samfunnsviterne.no
Fagpolitisk rådgiver
Jorunn Dahl Nordgård
jdn@samfunnsviterne.no
Rådgiver
Christer Wiik Aram
cwa@samfunnsviterne.no
Fagpolitisk rådgiver
Lilja Mosesdottir
lm@samfunnsviterne.no
Arbeidslivsavdelingen
økonomi- og
administrasjonsavdelingen
Advokat MNA/avd.leder
Åse Marie Eliassen
aame@samfunnsviterne.no
Advokat MNA/
spesialrådgiver
Johnny Marken
jm@samfunnsviterne.no
Juridisk rådgiver
Veronika Klimplova
vk@samfunnsviterne.no
Juridisk konsulent
Kenneth Solberg
ks@samfunnsviterne.no
Juridisk konsulent
Susanne Gallala
susanne.gallala
@samfunnsviterne.no
kommunikasjons- og
markedsavdelingen
Info- og markedsrådgiver
Cecilie Hogstad
ch@samfunnsviterne.no
Infokonsulent
Sondre Hole Hveding
shh@samfunnsviterne.no
Nr. 4 – 2015
Fagpolitisk avdeling:
Forhandlingssjef
Jan Olav Birkenhagen
job@samfunnsviterne.no
Kommunikasjonssjef
Torun Høgvold Enstad
the@samfunnsviterne.no
D o k t o r g r a d e r 19 8 0 -2 01 4 e t t e r f a g o m r å d e .
Fagrådgiver
Marie Toreskås Asheim
ma@samfunnsviterne.no
Rådgiver marked/
medlemsvekst
Kim McPherson-Galaaen
kmg@samfunnsviterne.no
Avd.leder, kontorsjef
Inger Pedersen
ip@samfunnsviterne.no
Regnskaps- og
adm. konsulent
Jasmina Pasic
jp@samfunnsviterne.no
Regnskapskonsulent
Martin U. Wormdal
muw@samfunnsviterne.no
Organisasjonsrådgiver
Henrik Greve
hg@samfunnsviterne.no
Organisasjonskonsulent
Helle Ager-Wick
haw@samfunnsviterne.no
Organisasjonskonsulent
Mandana Zeinali Maragheh
mzm@samfunnsviterne.no
Medemssektretær
Liliya Lunden
ll@samfunnsviterne.no
Medlemssekretær
Thomas Gottschalk Ballo
tgb@samfunnsviterne.no
Medlemssekretær
Neslihan Chin
neslihan.cin
@samfunnsviterne.no
27
Tidsskrift for Samfunnsviterne
dok t or gr a de r vå r e n 2 015
Avsender: Samfunnsviterne,
Kr. Augusts gate 9, 0164
OSLO
Kontingentøkning
1. januar 2016
Samfunnsviternes landsmøte 2013 vedtok en årlig kontingentøkning med 5 prosent for styreperioden 2014-2016.
Som en følge av landsmøtets vedtak vil det derfor bli en økning av medlemskontingenten fra 1. januar 2016.
Hva koster medlemskapet fra 1. januar 2016?
•
Arbeidsinntekt 100 - 50%: kr 4032,- (ordinær kontingent)
•
Arbeidsinntekt under 50%: kr 2016,- (50% av ordinær kontingent)
•
Første år etter fullført studium: kr 2016,- (50% av ordinær kontingent)
•
Pensjonister: kr 1008,- (25% av ordinær kontingent)
•
50-100% uføre og attføring (AAP): kr 1008,- (25% av ordinær kontingent)
•
Arbeidsledig/permitterte: kr 1008,- (25% av ordinær kontingent)
•
Studenter: kr 200,- (uendret)
Skattefradrag for betalt fagforeningskontingent
Skatteytere som er medlem av en fagforening kan etter gjeldende regler kreve fradrag på skatten for
betalt fagforeningskontingent.
Dersom du har oppgitt 11-sifret fødselsnummer til Samfunnsviterne, innberetter vi fradragsberettiget kontingent direkte til skattemyndighetene for deg. (Fagforeningskontingent er ikke fradragsberettiget for pensjonister. )
Vil du gjøre betalingen av medlemskontingent enklere?
Vi minner om at Samfunnsviterne i hovedsak benytter AvtaleGiro for innbetaling av medlemskontingenten. Automatisk kontingenttrekk fra konto gjøres annenhver måned. Vi anbefaler
alle våre
www. samfunnsviterne.no
medlemmer å opprette AvtaleGiro. Du oppretter dette direkte i din nettbank.
post@samfunnsviterne.no
Telefax: 22 03 19 01
Informasjon om kontingentøkning er også sendt til medlemmene per e-post.