Hvorfor gjør vi ingenting?
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 • 2015 SAMFUNNSVITEREN DEN GLOBALE KLIMAKRISEN HVORFOR GJØR VI INGENTING? TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Side 1 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK DEN GLOBALE KRISA ER EIT FAKTUM - Dette er krigarmaur, smiler vår guide i Peru. Han bøyer seg ned og pirkar bort i eit tre. Den rette trestamma står åleine på stien i den tette Amazonasjungelen. Treet og mauren lever i eit symbiotisk forhold. Kontrakten er at mauren får bu i korridorar inne i stammen mot å beskytte treet mot øydeleggingar frå andre dyr. Regnskogfondet kallar regnskogen for «verdas vaktmeister» fordi den bidreg til at klima og vær er i balanse. Når den sluttar å levere, vil vi merke det på kroppen. Det handlar om reint vatn, vêrregulering og jorderosjon. For halvanna år sidan bad Harald Eia og Etter eit gryande engasjementet på 1970-tallet, med Brundtlandrapporten og omgrepet bærekraftig utvikling, har interessa gått frå låg til lunken. Berre få stemmer ytrar seg i det offentlig rom. Altfor mange biologar og økonomar, hevdar kritikkarar. Samfunnsvitaren Linda Innbjør driv kunnskapsformidling gjennom klimafirmaet sitt. Hennar mål er å vekke folk opp frå dvalen og få inn ei forståing om at kvar einskild har eit ansvar. Nina Witoszek, kulturhistorisk filosof, bidreg for å snu den globale, klimaøydeleggande diskursen. Ho peikar på nordmenn som naturlige fanebærarar. Fordi vi er rike og fordi vår identitet er knytt opp mot naturen. Snuoperasjonen må kome gjennom utdanningspolitikk og skulane våre. Antropologen Edvard Hviding har gjen- Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Tre månadar etter mine dagar i Amazonas i Peru, er hovudet mitt framleis fylt av historier om termittar som spis opp og ryddar. Om dyr som held bestandar i sjakk. Naturmedisin mot leddgikt, søvnproblem, forstopping og malaria. Det var noko der, noko bærekraftig og logisk. At store skogområder vert hogd ned kvar dag er skremmande. Vi er i ferd med å redusere krafta til ”verdas vaktmeister” og øydelegg dermed det som skjer lokalt, men også internasjonalt. Den siste hovudrapporten frå FN sitt klimapanel er klar i si tale. Det er krise, og situasjonen er værre enn nokon gong. Vi må alle handle og bidra. God lesing! M Ø M E RK E T ILJ UR A Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/15- 02. mars - ca. uke 13 (mars) 02/15 - 01. jun - ca. uke 25 (juni) 03/15 - 01. september - ca. uke 38 (september) 04/15 - 12. november - ca. uke 48 (desember) Forbehold om endringer 07 Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Adelheid Mortensen Huuse, Anna Solvoll Rognmo, Per Jarl Elle, Hasan Tufan, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 11 300 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: 07-gruppen Forsidefoto: Illustrasjon Statsvitaren Jonas Helseth, har valt vekk ei byråkratkarriere i EU for å kjempe for klimasaka gjennom Bellona Europa. Han skammar seg over norsk unnlatingspolitikk. 9 Gunn Kvalsvik nom 30 år jobba tett på øyar i Stillhavet. Han fnyser av forskingsvegring og det å ikkje ta standpunkt til viktige tema. Forskarar ikkje berre bør, dei må ta aktiv del i den globale klimasamtala, hevdar han. 37 Bård Tufte-Johansen sine sjåarar i Brille om å rangere kva som er viktigast i verda i dag. Blant alternativa var ivaretaking av miljø og klima, som etter avstemming med fleire tusen spurte, tok ein klar sisteplass. Deira ”funn” stemmer med det eg har vorte fortalt når eg har jobba med dette temanummeret. Interessa er minimal både blant vanlege folk, politikarar og forskarar. SK O G - 2 41 Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr 12 000 (kr 9000)h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 00/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 INNHOLD KLIMA OG MILJØ Hallo Samfunnsviter05 06 Norge og nordmenn kan snu klimakrisen06 Verdens kanarifugler10 Hvem er og hva gjør FNs klimapanel?13 Norsk miljøpolitikk 10 styres fra Europa14 Utdannelse i utlandet åpner dører17 På tide med kursendring18 Klimaforliket20 Hvorfor handler vi ikke?21 15 annet Faglig råd for pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)22 Samfunnsviterne er Miljøfyrtårn 18 27 juss Ytringsfrihet i arbeidsforhold24 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Side 3 Illustrasjon: Hanne Stenli Ja, er du egentlig det? Jeg tror vi alle ønsker å svare ja på spørsmålet. Og sannsynligvis svarer vi også bekreftende på et sånt, åpent spørsmål. Men er det nok? Nei! Nå tror jeg mange samfunnsvitere og humanister er mer enn gjennomsnittlig opptatt av miljøspørsmål. Vi vet blant annet at kvinner er mer opptatt av slike spørsmål enn det menn er. Og vi vet at interessen øker med utdanningsnivået. Jeg tror derfor vi kan si at Samfunnsviternes medlemsmasse er miljøengasjert. Som organisasjon bør Samfunnsviterne også være en miljøpolitisk pådriver. At foreningen er Miljøfyrtårn skulle selvsagt bare mangle. Men vi bør også engasjere oss i den politiske debatten når det kommer til miljøspørsmål. Det betyr også å ta standpunkt i vanskelige politiske spørsmål. Norge er en betydelig bidragsyter til utslipp av klimagasser. Petroleumsvirksomheten er en av grunnene til det. Noen vil kanskje hevde at å bruke norsk olje og gass tross alt er bedre enn å brenne kull for å tilfredsstille verdens behov for energi. Men verken olje, gass eller kull er fornybare ressurser, og alle tre bidrar til betydelige karbonutslipp. Derfor mener jeg Samfunnsviterne bør ha en tydelig stemme når det kommer til spørsmål om hvorvidt vi fortsatt skal lette etter og Knuts hjørne Opptatt av miljøet? deretter utvinne nye olje- og gassforekomster. Norsk oljeproduksjon har vært nedadgående i mer enn et tiår, men vi leter etter og finner fremdeles forekomster som vil kunne utvinnes i femti år fremover. Skal vi fortsette med det? Eller skal vi tvinge samfunnet til nødvendig omstilling ved politisk å våge å la de verdifulle ressursene bli liggende under havbunnen? Storbritannia og flere andre land satser stort på vindkraft, også langt til havs. I Norge nøyer vi oss stort sett med å henvise til å at nesten all norsk kraft allerede er fornybar fordi 97 prosent av den stammer fra vannkraft. Er det et godt nok argument? Og hva med skattesystemet vårt? Er det ikke på høy tid å innrette skattesystemet på en måte som straffer miljøfiendtlig aktivitet og premierer den grønne økonomien? Eller hva med forbruksmønsteret vårt? Veksten i husholdningenes samlede forbruk er doblet på ganske få år. Det innebærer mye mer transport, mye mer avfall og mye mer miljøfiendtlig og helseskadelig produksjon i noen av verdens fattigste land. En ny, moderne flatskjerm koster ikke mer enn en femtedels månedslønn for de fleste av oss. For førti år siden kostet en TV to månedslønner. Det betyr at vi nå har råd til ti ganger så mange TV-er. Samfunnsviterne skal våge å ta tøffe standpunkt. Innen miljøpolitikken trenger vi å ta noen av de tøffeste. Det er hovedstyrets og landsmøtets ansvar å utforme politikken vår. Som medlems- Side 4 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 organisasjon i Akademikerne er vi også med på å utvikle hovedorganisasjonens politikk. Akademikerne er i gang med en revisjon av sitt miljøpolitiske policynotat. Dette skal vi bidra til å påvirke. For skal Akademikerne bli troverdige når de sier ”våger å tenke nytt”, må man også våge å tenke nytt i miljøpolitikken. Jeg ønsker meg en fagforening og en hovedorganisasjon som tydelig velger miljøets side. Gledelig medlemsvekst 2014 var på veldig mange måter et godt år for Samfunnsviterne. Vi har vedtatt ny og spennende politikk for arbeidsliv, utdanning og forskning som jeg tror blir lagt merke til frem over. Samtidig hadde vi en medlemsvekst på litt over ni prosent, noe som gjør at vi er i rute når det gjelder den offensive strategien om 17.000 medlemmer innen 2020. Særlig gledelig synes jeg det er at vi prosentvis øker desidert mest blant studenter, dernest blant ansatte i privat sektor og i sykehusene. Dette viser at unge ser verdien av organisering hos oss og at samfunnsvitere og humanister blir mer aktuelle for jobber i sektorer der vi tradisjonelt har hatt mindre oppslutning. Lønnsveksten for våre medlemmer var også gjennomgående god i fjor. Vår ferske lønnsstatistikk viser at vi i gjennomsnitt hadde 4,5 prosent lønnsvekst forrige år. En stor takk til alle våre tillitsvalgte for den jobben dere gjør både for våre eksisterende medlemmer og for å rekruttere nye! Knut Aarbakke, leder i Samfunnsviterne HALLO SAMFUNNSVITER Fra kontorpulten i Miljødirektoratet drømmer Eirik Drabløs Pettersen (33) om å ta med seg lederne for G7-landene til en øde øy for å bli enige om hvordan klimekrisen kan løses. Han tror beslutningstakerne selv må kjenne på kroppen hvordan mange i verden lever. Hva er din faglige bakgrunn? - Jeg har en Master i International Environmental Studies fra NMBU på Ås og en Bachelor i Utviklingsstudier fra UiB. Under utdanningsløpet har jeg hatt tilbragt omtrent et år i Uganda og Tanzania på utveksling og feltarbeid. I tillegg har jeg et år med journalistikkstudier fra USA. Begge gradene er tverrfaglige, men med hovedtyngden innenfor samfunnsvitenskapelige fag. Eirik Drabløs Pettersen. Foto: privat. samlet påvirkning av havmiljøet, oppdatering av relevante sider på miljøstatus.no eller lignende. Etter lunsj sjekker jeg ut hva som er forskjellen mellom PCB og dioksinlignende PCB og hvilke effekter høye nivåer av disse er forventet å ha for blåkveita og folk som spiser den, med en kollega eller forsker som kan mer om akkurat det feltet. Så bruker jeg de siste timene av arbeidsdagen til forberedelser og lesing av saksdokumenter for det neste møtet i en av de internasjonale gruppene jeg deltar i. Hvor jobber du nå? - Jeg jobber i Marin seksjon i Miljødirektoratet. Opplever du at folk rundt deg, venner, familie etc., er opptatt av miljø og klimaspørsmål? Er du spesielt opptatt av miljø og klima, eller havnet du innenfor dette feltet tilfeldig? - Litt av begge deler. Jeg har vært opptatt av både å bruke og bevare miljøet hele livet, uten å være spesielt aktivistisk. Jeg søkte på mange forskjellige jobber etter studiene, så det var nok litt tilfeldig at jeg endte opp i Miljødirektoratet. Men jeg er fortsatt veldig fornøyd med at det var akkurat det som hendte. - Ja, de fleste er opptatt av både miljø- og klimaspørsmål. Fellesnevneren er at de fleste, inkludert meg selv, har litt dårlig samvittighet for at vi ikke gjør enda mer for å minske fotavtrykket vårt både på ressursbruk og klimagassutslipp. En direktoratsjobb betyr kunnskap om miljø og klimautfordringene. Er du bekymret for fremtiden? - Jeg går ikke rundt i konstant bekymring for fremtiden, det blir for slitsomt. Men jeg mener bestemt at vi er nødt til å ha et skifte i retning av et mer bærekraftig og miljøvennlig samfunn så snart som overhodet mulig. Hvilket miljøfelt jobber du innenfor? - Jeg jobber med forvaltning og rådgivning på havmiljøområdet. Mesteparten av tiden min går med til arbeid med forvaltningsplanene for de norske havområdene, Norges deltakelse i internasjonale sammenslutninger som OSPAR-konvensjonen og opp mot EU, og bilateralt samarbeid. Fagområdene inkluderer arbeid med konflikter i ressursforvaltning, samlet påvirkning av miljøet, kommunikasjon og kunnskapsoverføring med mer. Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut? - Dagen begynner med å sjekke innboksen for å se om det har skjedd noe i løpet av ettermiddagen eller morgenen som krever umiddelbar oppmerksomhet. Når det er tatt hånd om følger en time eller to med å lese seg opp på ulike metoder for å vurdere Tror du vår politikk og miljøprofil vil se annerledes ut om ti år? - Jeg både håper og tror at både miljøpolitikk og miljøprofilen generelt er bedret betraktelig om ti år. Forhåpentligvis er vi da godt inne i en omlegging mot et grønnere samfunn. For å få til dette tror jeg det er viktig å minske forbruket, uten at det går ut over opplevd livskvalitet og dagligliv. Lettere sagt enn gjort, men jeg tror det er essensielt å ha et annet budskap enn «vi må tilbake til et forbruksnivå på 1980-nivå» for å få med seg massene i vår del av verden. Samtidig må det være muligheter for verdens fattige å øke livskvaliteten gjennom økt tilgang til varer og tjenester. Hvilken miljø- og klimaguru ville du tilbringe en ukes tid med på en øde øy? - Jeg ville helst tatt med meg lederne for G7 til en øy med begrensede naturressurser og uten tilgang til kommunikasjon med omverdenen. Jeg tror at et skifte mot et grønnere og mer bærekraftig samfunn vil gå mye fortere om det er politisk enighet og vilje til å få det til. Jeg tror at den viljen hadde vært sterkere om flere med beslutningsmakt hadde opplevd hvor tøft livet er for en stor del av verdens befolkning, fremfor å først og fremst tenke på kortsiktige effekter for egen velgeroppslutning og relativt kortsiktige økonomiske hensyn. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Side 5 klIMA OG MILJØ Den globale krimakrisen er et faktum: Norge og nordmenn kan snu klimakrisen Norge er i følge Nina Witoszek det eneste landet i verden som gjennom naturbasert identitet og rikdom kan snu den globale klimakrisen. Prosjektet må starte ved utdanning. Tekst: Gunn Kvalsvik Nina Witoszek, som jobber ved UiO, ble i 2014 kåret til en av Norges viktigste intellektuelle personer og har vært synlig i forskningsarbeid og samfunnsdebatter ved siden av å ha gitt ut flere bøker. Blant annet har hun gjennom sitt polsk-irske blikk skildret og skrevet om nordmenn og våre levemåter. Kultur, filosofi og miljø Witoszek, som innehar tittelen research professor i kulturhistorie med en filosofisk tilnærming, har de siste årene fattet interesse for den globale klimakrisen. Hennes analyser er skarpe, og budskapene er tydelige. Samfunnsviteren fikk halvannen time av tiden hennes, der hun delte sine tanker om miljø, krise og vårt ansvar som oljerik nasjon, verdensborgere og nordmenn. - De siste tiårene har vi kunne lese studier som dokumenterer klimakrisen og som sier at menneskeheten har alle forutsetninger for å møte klimautfordringer som matmangel, fattigdom og energikrise. Likevel gjør de fleste av oss ingenting. Er det fordi vi ikke gidder? - Ja, det er et paradoks og latskap er delvis forklaringen. Men den store feilen her til lands er skolene og skolepolitikken. Altså utdanningspolitikken. La meg forklare: I 1987 kom Brundtlandskommisjonens sluttrapport Vår felles framtid (Our common future), som mer eller mindre forandret måten vi tenker omkring miljøspørsmål. Begrepet bærekraftig utvikling (Sustainable development) ble lansert, og rapporten skriver hvorfor og hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling var tett knyttet sammen, forklarer Witoszek. Essensen i rapporten var, ifølge Witoszek, at alle må bidra for å endre miljøkrisen og at nøkkelen er å tenke helhetlig og å handle bærekraftig. I Norge ble ideene i rapporten implementert i skoleverket og i undervisningen. Målet var å få alle til å tenke bærekraftig, som igjen skulle føre til andre handlingsmønster. Altså at bærekraftig skulle bli et imperativ. sentrale sammenhengene som ligger i bærekraftig tenking er stor, er vi handlingslammet. - Men altså, jeg vil ikke kalle nordmenn giddeløse, ler forskeren. - Kanskje det er rettere å si nonsjalante fordi vi ikke er direkte truet. Dessuten har samfunnet og politikken gått mer og mer i retning av et konkurranse- og kompetansefokus. Vi blir opplært til å kjempe om topplasser på PISA-listen og lager stadig nye strategier for å nå våre kompetansemål, ikke å investere i langsigtige strategier som krever klokskap og visjon. Motstridende tanker Professoren forklarer at ideene dess- Du påstår at markedstanker som betyr verre ikke ble ivaretatt, ble delvis økonomiske beregninger og konkurutkonkurrert av markedstanker, smuldret ranse konkurrerer ut fokuset på bærestille bort, og 20 år senere var siste rest forsvunnet. I Nina Witoszek dag bæres tankene videre av et liten Nina Witoszek har studert ved Universitetet i Wroclaw, Poknippe NGOlen, Oxford University og Universitetet i Stocholm. Hun har doktorgrad i komparativ litteratur, og har blant annet hatt entusiaster og noen stillinger ved internasjonale forskningsinstitusjoner. forskere som vil ha penger fra NFRWitoszek er i dag forskningsleder klimaprogrammet. ved Universitetet i Oslo, Senter for Kanskje skjer det utvikling og miljø. mer på det kommuPriser nale plan, i bypolitikHun har fått MA-Golden Medal, ken, enn nasjonalt. Universitetet i Wroclav (1978), Oslo vil være grønt Swedish Institute Award for the – og folk jobber med studies in Irish History and Culture Foto: UiO. saken. På tross av (1998) og Fritt Ords Pris (2005) at forståelsen for de Side 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 KLIMA OG MILJØ Augue, viverra augue Augue, viverra augue Markedstanker er alltid kortsiktige og handler om profitt, mens bærekraftige tanker er i den andre enden av skalaen og handler om fremtid og sammenheng, sier Nina Witoszek. Illustrasjonstegning. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Side 7 KLIMA OG MILJØ kraftighet. Må det nødvendigvis være et skille mellom disse størrelsene? - Ja, markedstanker er alltid kortsiktige og handler om profitt, mens bærekraftige tanker er i den andre enden av skalaen og handler om fremtid og sammenheng. Et bærekraftig blikk krever klokskap. Klokskap handler om å se helheten og å se konsekvenser. Holistisk, heter det på fint, sier Witoszek. - For meg er det logisk at dette store blikket blir løftet inn i institusjonen som når flest av våre unge hoder, via utdanningen. Dette har jeg skrevet til vår minister, i Morgenbladet, snakket om i undervisningen osv. Kunnskapen om bærekraftighet må inn igjen i skolen! - I dine analyser av nordmenn sier du at nordmenn er rasjonelle og pragmatiske. Hvorfor klarer vi ikke å bruke disse egenskapene i kampen mot den globale klimakrisen? - Godt spørsmål. Det rasjonelle og pragmatiske er gode egenskaper som jeg er overbevist om kan brukes for å endre kurs og bli mer bærekraftige. Problemet er at det i dag ikke er forståelse blant mange nok at krisen er alvorlig og krever handling. Igjen, jeg gjentar meg selv, det mangler kunnskap om sammenhengene. - Hadde det vært en ide å endre den moraliserende og dommedagspregede miljøfortellingen? Eller sagt på en annen måte – trenger vi en karismatiker? - Norge har alle forutsetninger for å være den nasjonen som tar stafettpinnen og viser vei. Dere, eller vi, jeg er jo på tross av alt en ”fake Norwegian”, har nok penger og en fortelling og ide om hvem dere er som ”naturmennesker”. Det er ikke bilder av oljefelt vi finner på ”Visit Norway” sine hjemmesider, det er fjelltopper og dype fjorder. Frisk natur og gjerne med mennesker som lever i harmoni med denne. Ilden som brant ut Tilbake i tid, på 1970-tallet, var situasjo- nen annerledes. Da diskuterte mange både miljø- og klimakrise. Og de handlet. Et godt eksempel er utbyggingen og protesten under Altautbyggingen der demonstranter fra flere samfunnslag lenket seg sammen for å verne naturen. Også i akademiske og utdanningskretser var det høylytte etiske klimadebatter. - I dag er det derimot få eller ingen intensiver i akademiske rekker for å kjempe naturens sak, snarere tvert imot. Du måles med poeng etter publiseringer i internasjonale tidsskrifter, og politisk engasjement blir ofte sett ned på og sidestilt med subjektivitet i kunnskapsproduksjonen. At det heller ikke blir vektlagt i undervisningen har jeg selv fått erfare da min masterstudent intervjuet de ikke har. Lærerne gjør det ikke fordi det ikke står i pensum og politikerne enten kan for lite eller er redde for å bli upopulære. Det er et paradoks at vi har kommet dit, sier den polsk-norske forskeren. Status 2015 Dagens situasjon i Norge i 2015 er altså at miljøsaken blir diskutert i næringslivet eller i lukkede fora som NINA, SUM, Cicero og noen får andre. Det finnes med andre ord ikke noe samlende organ eller overordnet politisk styring der miljøutfordringene blir tatt opp som en utfordring for utdanning og kultur. Dette i kontrast til for eksempel Tyskland, der det har skjedd en paradigmaskifte i Dagens situasjon i Norge i 2015 er altså at miljøsaken blir diskutert i næringslivet eller i lukkede fora som NINA, SUM, Cicero og noen får andre. Det finnes med andre ord ikke noe samlende organ eller overordnet politisk styring der miljøutfordringene blir tatt opp som en utfordring for utdanning og kultur. lærerskolestudenter som innrømmet lite kunnskap om bærekraftighet. Mange fortalte også at de opplevde selve begrepet ”bærekraftig utvikling” som kjedelig, forteller Witoszek. I stedet for å snakke om bærekraftighet i skolen og utdanningsrommene mener kulturhistorikeren at de mest interessante debattene – og innovasjonstankene blir formidlet av næringslivsaktører eller økonomifokuserte fora som Dagens Næringsliv. - Kanskje næringslivet og dets aviser er institusjoner som skriver og forholder seg til disse tankene fordi de er tvunget til det. Kunnskapsarbeidere gjør det ikke, fordi de ikke opplever at det angår dem, fordi det krever en ny visjon som Side 8 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 utdanningen. - Vi er i en situasjon med et system som mangler balanse og helhetlig tenking. Vi trenger rett og slett en historie med en visjon, ideer og bilder som forteller oss at vi må ta ansvar og levere. Skolen som institusjon er der denne historien kan implementeres og nå folket. La elevene får eierskap til bærekraftige handlinger og tanker, oppfordrer hun. - Vi trenger altså gode historiefortellere? - Noe slikt. Nordmenn kjenner seg igjen i Askeladden, som i motsetning til sine brødre tenkte smart, helhetlig og var på lag med naturen. I miljøsaken gjør vi ikke det. Jeg mener vi må vekke opp vår indre Espen Askeladd og få på de rette KLIMA OG MILJØ - Det er synd at Norge nesten har glemt Arne Næss og hans grensesprengende miljøetikk og miljøfilosofi. Det finnes Arne Næss in Global Justice and the Envrionemnt" på SUM, men så vidt som jeg vet er det få eller ingen forskere i Norge som kritisk utvikler Næss' intellektuelle arv, sier professor Nina Witoszek. Foto: NRK. holistiske brilleglassene. - Det høres fint ut. Men i praksis; hvordan overbevise en gjennomsnittlig norsk arbeidstager, eller en kineser eller afrikaner som drømmer om moderne velferd, at reduserte klimagassutslipp ikke betyr at drømmene og livene deres ikke forsvinner? - Det er det som er poenget. Den fortellingen som dominerer klimadebatten i dag, er dommedagsprofetier. Vi må blø, lide og leve under dårligere standard. «We have to be poor together», sies det. Nei, det behøver vi ikke. Vi må bli klokere og leve i pakt med naturen. Norge er den naturlige fanebæreren. Professor Witoszek blir ivrig når hun presenterer sin dronningtanke om Norge som fanebærer for en ny og bærekraftig verden. Nordmenn har penger og en identitet som er basert på natursymbolikk og naturtilknytning. - Vi snakker her om en revolusjon. Myndighetene, eliten og lærerne må ta grep. At revolusjoner startes nedenfra er bare tull. Et studie som intervjuet næringslivsledere forteller at de er mer klare enn vi tror. Myndighetene må på banen, forskere må stå frem med sin kunnskap og utdanningen endres. Man trenger en stor mobilisering av eliter! Så begynner vandringen mot noe annet. - Trenger vi en ny Martin Luther King eller kanskje Arne Næss? - Ja, det hadde hjulpet. En karismatiker som ikke bare fortalte at dette ville gå bra, men at det også ville bli bedre. Alternativet er at vi venter til vi må endre kurs. Når konsekvensene blir så tydelige at vi ikke lenger kan ignorere det. Frihet, økomodernitet og globale borgere Som en del av debatten mener den kulturhistoriske filosofen at vi også må kunne drøfte frihetsbegrepet. Dette er et begrep som henger sammen med evolusjonismen og utvikling av et samfunn fra mindre utviklet til moderne. Leonardo Da Vinci så klokt sa det: det er frihet å vite hvor grensene går. I dag finnes ingen grenser for hvor langt vi kan gå i forhold til naturen rundt oss. Kanskje er vi ikke så frie som vi tror. Jeg bruker også begrepet «økomodernitet»: en modernitet som ikke bare dreier seg om skifte til fornybar energi, men en sofistikert kulturell omstilling hvor husholdning styrer kultur og politikk, forklarer professor Witoszek. Økomodernitet dreier seg om kvalitet, i følge Witoszek, om opphevelse av skille mellom menneske og natur. Vi skal for eksempel ivareta naturens interesser, men også menneskerettigheter og kvinnerettigheter. Det samme gjelder demokrati og sosiale rettigheter. - Før jeg avslutter, må jeg understreke at for å nå målet globalt, må alle blir verdensborgere. Altså, må vi tenke grenseløst og kulturoverskridende. Prosjektet må oppleves som eid av alle og som større enn slike hindringer, avslutter Nina Witoszek. - Jeg mener vi har misforstått frihetsbegrepet slik vi bruker det i dag. Som TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Side 9 KLIMA OG MILJØ Vann, vær og kaos i Stillehavets øygrupper: verdens kanarifugler Mens verdenslederne holder klimamøter og diskuterer krisen, lever deler av befolkningen i Stillehavets øygrupper i krisen. Et nettverk av akademikere fra Europa og Stillehavet samarbeider for å redusere konsekvensene. Tekst: Gunn Kvalsvik Foto: Eilin H. Torgersen Å tilpasse seg været og havets luner har i tusenvis av år vært en del av livet for befolkningen på øyene i Stillehavet. Når landskapet sjelden ruver mer enn to meter over havet, er man sårbar og lever tett på. Derfor er det dramatisk når havet rundt en i løpet av bare 20 år stiger 20 centimeter. Havstigningen skyldes issmeltningen som fyller elver med vann som føres ut i havet. På samme tid har havet blitt varmere, noe som gjør at vannet utvider seg. I det vestlige Stillehavet blir dette ytterligere forsterket med passatvindene og samspillet mellom hav og atmosfære i tropene. Hva kan gjøres? Parallelt med at verdens nasjoner synes å vegre seg mot å ta ansvar, er det etablert et europeisk forskningsnettverk med mandat til å kartlegge situasjonen samt være en samtalebro mellom de ti millioner menneskene det gjelder og den vestlige verden. Nettverket har navnet ECOPAS (European Consortium for Pacific Studies) og er et tverrfaglig prosjekt bestående av fire universiteter i Europa og to i Stillehavsregionen. På EU-språk kalles det et konsortium. Fra Universitetet i Bergen deltar 14 forskere, deriblant professor Edvard Hviding i rollen som koordinator for hele prosjektet. - Forskerne jobber tett på politikere og organisasjoner fra regionen, en kobling som både er spennende, nyttig og avgjørende for prosjektet. Vi har også et lydhørt publikum både i FN og EU, samt andre nasjoner og sammenslutninger som har interesse i regionen, forklarer Hviding. forteller om øynasjonene i det tropiske Stillehavet som planlegger evakuering. Om korallrev som smulder bort. Han kjenner folk fra hele regionen. Akademikere, høvdinger, ministre og presidenter. Men også vanlige folk med ”vanlige liv”. Det er krise, og det haster å gjøre noe! Forskning i praksis - Regjeringen i Kiribati, som har sine inntekter fra tunfiskressurser i landets økonomiske sone på mer enn tre millioner kvadratkilometer, har kjøpt landområder på de store øyene i Fiji. Tanken er å flytte befolkningen dit hvis atollene blir ubeboelige eller forsvinner under havflaten. Andre nasjoner har kanskje ikke så mye tunfisk og penger, og kan ikke kjøpe seg landområder, Antropologen har selv et tett og nært forhold til Stillehavsregionen og menneskene der etter å ha bodd og forsket på Salomonøyene over flere år siden 1986. - Jeg er ikke klimaforsker og kan derfor ikke ta naturvitenskapelig stilling til årsakssammenhenger. Det jeg forholder meg til, er at vær og klimasituasjonen er dramatisk for Edvard Hviding folkene som bor i Hviding er professor ved Institutt for sosialantropologi Stillehavet, særlig ved Universitetet i Bergen. Han har forsket på samfunnspå de lave atollene. forhold i det sørlige Stillehavet, i særdeleshet blant folk Klimaflyktninger ved Marovo-lagunen i Ny-Georgia-øyene, som er en del av Vestprovinsen i Salomonøyene. Hviding ble i 2010 tildelt og nasjoner uten medaljegraden av Salomonøyenes orden for sin innsats landområder er i forskning og utdanning til fordel for befolkningen på fremtidsscenarier Salomonøyene. som snakker for seg Da professor Edvard Hviding som og ikke er så lang student reiste på feltarbeid til borte i tid. I tillegg til Salomonøyene i Stillehavet på et antropologblikk 1980-tallet var regionen relativt har jeg derfor også ny for Universitetet i Bergen. en interesse av å I dag teller Stillehavsforskerne i hjelpe til i krisen. Bergen 14 antropologer, hvorav noen jobber tett med BjerknesEdvard Hviding. Forskersenteret som bidrar med globale Foto: Vilsoni Hereniko klimaanalyser. koordinatoren Side 10 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 KLIMA OG MILJØ forklarer Hviding. Mer enn snakk? På ECOPAS nettsider fortelles det at nettverket er det første som er etablert for å utvikle et langsiktig samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Europa og Stillehavet. I tillegg formidles det om fellesproduksjon av en rekke konferanser, rapporter og møter. Mye har skjedd siden oppstarten i slutten av 2012. - Ja, jeg innrømmer at det har vært noen aktive og morsomme år. Mange lange flyturer, siden nettverket er spredd over hele verden, et paradoks siden vi samarbeider om klima. Status er at vi har fått utrettet mye og at vi har fått mange til å lytte til Stillehavsfolkenes situasjon, tanker og ideer, sier Hviding. Han forteller entusiastisk at de i tillegg til rapporter og utveksling av fakta har hatt stor suksess med bruk av utøvende kunst. - På Stillehavsøyene er dans, poesi, sang og teater innbakt i og en viktig del av kultur og politikk. Vi har inngått et samarbeid med universitetet på Fiji og deres danseensemble og kor, og de har levert en storslagen forestilling, ”Moana: The Rising of the Sea”, som formidler Stillehavsfolkenes egne oppfatninger av klimakrisen. Det er en utrolig oppsetting med 30 flotte artister, sier han stolt. Han mener at en slik dramaforestilling skaper et sterkere moralsk imperativ enn ord og at de opplever at selv tørre EU-byråkrater forstår lettere og kan nås når de ser stykket. - Faktisk inngår Moana-forestillingen i programmet til Festspillene i Bergen om noen måneder, sier han fornøyd. - Kunnskapen nettverket formidler og står for, i stor grad basert på feltarbeid og kvalitative analyser, blir nok sett på som ganske arbeidskrevende og spesiell, men også nyttig. Ja, jeg opplever at vi blir tatt på alvor. For eksempel bestilte EU-parlamentet i 2014 en analyse av EUs utviklingssstragi i Stillehavet av oss. Denne utredningen, levert av ECOPAS, danner rammen for de neste års reorientering av EUs samarbeid med regionen. Objektiv eller subjektiv forskning Bergensprofessoren medgir at hans engasjement også er knyttet opp mot det faktum at klimautfordringene ikke er Edvard Hviding mener at kultur skaper et sterkere moralsk imperativ enn ord og at de opplever at selv tørre EU-byråkrater lettere forstår og kan nåes når de ser stykket. Foto: Eiling H. Torgersen. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Side 11 KLIMA OG MILJØ folkene som bor der sin feil. Snarere er det industrialiserte lands utnyttelse av naturressurser og forurensing som er årsaken. - Øyfolket er rett og slett jordens kanarifugler. De er blant de første i verden som merker at klimaendringene i så stor grad endrer hverdagen deres, noe som også gjør dem interessant som case, forklarer Hviding. På spørsmål om hvorvidt engasjementet påvirker ønsket om en etisk nøytral og objektiv forskning, fnyser han. - Jeg tilhører Universitetet i Bergen, som har lange tradisjoner for å anvende grunnforskning i mange fag. Å bruke forskningsmetoder og kunnskap til å adressere faktiske utfordringer mener jeg både er etisk og moralsk rett. Når vi ”oversetter” og bidrar til kommunikasjon vet jeg at vi gjør en god jobb som forskere, understreker han. De store og små linjer Kunnskapen nettverket bidrar med, er altså viktig for EU. Dette avspeiles også i EUs pengebruk; ikke noe annet område i verden mottar mer bistandsfinansiering pr. innbygger enn Stillehavsøyene. - Vi opplever at mange er interessert i det vi driver med. Både de som er opptatt av hvordan klimasituasjonen utvikler seg, men også verdenssamfunnet, som er interessert i øynasjonenes stemmer i FN. Paradoksalt nok gjør disse FN-stemmene til de små øystatene at mange kommer med tilbud om både handel og klimatiltak, sier professoren. - President Tong av Kiribati er en god retoriker, men også en mann som vet at det haster. Endringene skjer med stor hastighet , og nye former for ekstremvær merkes godt. Cookøyene erfarte for eksempel allerede i 2005 fem sykloner på kort tid, mens det vanlige er én per sesong. Vi snakker om omfattende og kompliserte naturprosesser og i en del tilfeller permanente ødeleggelser av naturgrunnlaget for samfunnslivet på øyene. Nå får vi bare håpe at verden våkner og at vi klarer å stoppe opp. Jeg håper og tror at ECOPAS-nettverkets innspill og innsats åpner noen viktige øyne, avslutter Edvard Hviding. Men tilbake til hverdagen og livet til folkene på Stillehavsøyene. Den er alvorlig og ser ut til å bli verre. Som presidenten fra Kiribati retorisk uttalte på norsk TV etter et isbrebesøk på Svalbard: ”Jeg var mest opptatt av å se isbjørnene. Dyrene som tydeligvis er viktigere for verden enn oss folkene på Stillehavsøyene.” Ekstremvær Temperaturen stiger Vi får stadig nyheter om ekstremvær som hetebølger, kraftige stormer, flom, tørke og andre ”unormale” værfenomener. • FNs klimapanel regner det som sannsynlig at varmebølger er blitt mer vanlige og at episoder med ekstreme nedbørsmengder og flom har økt i de fleste områder siden 1975. Kilde: Miljøstatus.no • Side 12 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Hvert av de siste tre tiårene har vært varmere enn det forrige. De tre siste tiårene har alle vært varmere enn noe annet tiår siden 1850. Perioden fra 1983-2012 er den varmeste 30-årsperioden på den nordligste halvkule de siste 1400 årene. Kilde: FNs klimapanel KLIMA OG MILJØ FNs IPCC er det viktigste organet når miljø- og klimaspørsmål skal vurderes: Hvem er og hva gjør FNs klimapanel? Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) ble nedsatt av Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988. Formålet er å gi verdens land et best mulig vitenskapelig grunnlag for å forstå klimaendringene og potensielle effekter for mennesker, miljø og samfunn. 195 land er medlem av FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC). Mer enn 800 eksperter fra 85 land er panelets faglige ryggrad og forfatter rapportene. Medlemslandene og andre kan nominere forfattere til panelet. Forfatterne velges av panelets byrå, som består av 31 eksperter og forskere. Klimapanelet driver ikke med egen forskning, men gjennomgår faglitteraturen innen klimaforskning og systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen. Klimapanelet vurderer den nyeste vitenskapelige, tekniske og sosio-økonomiske litteraturen som bidrar til å forstå risikoen for menneskeskapte klimaendringer og potensielle virkninger, samt mulige tiltak og tilpasninger. Vurderingene skal være objektive og omfatte all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering. Informasjonen skal være relevant for beslutningstakere, men politisk nøytral. Hovedfunnene på den siste hovedrapporten har IPCC selv definert: Oppsummering av de vitenskapelige målinger over klimaendringene: - Klimaet har endret seg allerede, og det blir stadig varmere, våtere og villere pga. våre utslipp. - Vi står i fare for få klimaendringer som ikke går an å reversere. - Graden av oppvarming kommer an på våre tiltak. Oppsummering av hvem og hvordan disse klimaendringene rammer: - Naturmangfoldet er sterkt truet. - Allerede sårbare samfunn og de fattigste rammes hardest. - Risiko for større økonomiske tap og hardere levevilkår. - Større mangel på mat og vann. - Større helseproblemer. Rapporten vurderer risikoen for store klimaendringer opp mot hvor mye og hvor raskt vi kan tilpasse oss og redusere utslippene. - Kan vi nå togradersmålet? - Hvordan når vi togradersmålet? - Hva vil det koste? - Hva kan vi gjøre med forbruk, teknologi, politisk og med investeringer? - Hva kan enkeltmennesket gjøre? - Hva med internasjonalt samarbeid? Kilde: FN.com Klimapanelets arbeid er konsentrert rundt hovedrapporter som kommer med fem-seks års mellomrom. Mer enn 800 eksperter fra 85 land er panelets faglige ryggrad og forfatter rapportene. Panelet driver ikke miljøovervåkning, men systematiserer og oppsummerer status basert på tusenvis av vitenskapelige studier. Klimapanelets arbeid er konsentrert omkring hovedrapporter som kommer med 5–6 års mellomrom. Den siste kom i 2013 og 2014. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Side 13 KLIMA OG MILJØ Bellona driver miljøkampen fra Brussel: norsk Miljøpolitikk styres fra Europa Bellona Europa er en stiftelse registrert i Brussel. På kontoret jobber fem personer for å påvirke og følge med på Europas klimapolitikk. Kontoret ledes av statsviteren Jonas Helseth. Tekst: Gunn Kvalsvik - Vi er et selvstendig kontor og belgisk registrert stiftelse, altså ingen norsk organisasjon, forklarer Helseth på spørsmålet på hva Bellona Europa er i forhold til Oslokontoret. Brusselkontoret arbeider som en selvstendig enhet og kan ifølge Helseth jobbe på tvers i saker som står moderkontoret nær. De ansatte er lokalt ansatt, betaler skatt til Belgia og får blant annet ikke utenlandstillegg. Det er her det skjer Bellona Europa holder til i et lyst og fint hjørnekontor i gangavstand til EU-parlamentet og Kommisjonen i Europas hovedstad. De har nettopp flyttet til nye lokaler, blir jeg fortalt, og husleieprisen er visstnok god. Til å være Brussel. Jonas Helset kommer presis til vår avtale. Det er ingenting ved mannen som skriver han tilbake til hjembyen Trondheim bortsett fra dialekten, som er avslepet trøndersk. Han suser inn dørene iført svart hatt, dress, skjegg og paraply. Unorsk? Europeisk? Kanskje. Etter en kort oppdatering med to kollegaer som allerede er på plass, blant annet om neste dags møte i Ungarn, er han klar. - Da den norske befolkningen valgte å ikke bli en del av EU i 1994, startet Frederic Hauge og Bellona prosessen for å etablere et kontor i EUs hovedstad Brussel. Realiteten at 80 prosent av norsk miljøpolitikk avhenger av det som bestemmes i EU, gjorde at vi ikke hadde noe valg. Ville vi ta klimaet på alvor, måtte vi også delta i det forumet der bestemmelsene skjer, forklarer Helseth og smiler. Selv begynte han å jobbe for Bellona Europa for fire år siden. Da hadde han allerede vært i EU-byen i fire år. Først som trainée for EU-delagasjonen, senere som representat for region MidtNorge. For halvannet år siden overtok pen til EUs energikommissær, tyskeren Günther Oettinger, som utarbeidet et veikart for hvordan Europas energisektor må endres frem mot 2050, først og fremst for å nå EUs klimamålsetninger. - Dette er selvsagt en stjerne i boka, og det forteller omverden at vi har klart å markere oss i klimapolitikken, sier kontorlederen stolt. På klimakontoret i Egmontshuset 15, navnet på huset der Bellona Europa holder til, holder de først og fremst På klimakontoret i Egmontshuset jobbes det med alle relevante saker, overordnede og i mer detalj. Å snakke om hvilket land som har ansvar for hva, er Europakommisjonens oppgave. han som leder for Bellona Europa. - Det å ha svært gode kunnskaper om EU-systemet samt et godt nettverk i EU, er vårt viktigste arbeidsredskap. Tanken er selvsagt å jobbe direkte mot de som bestemmer og være tilstede i de fora avgjørelsene blir tatt, heller enn indirekte og på sidelinjen, forklarer trønderen. Fokus og målrettet arbeid Selv om Bellona Europa er et lite kontor i den store EU-bastionen, har de et godt rykte. Dette ble ytterligere forsterket da Frederic ble invitert inn i rådgivergrup- Side 14 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 fokus på de overordnede målsettingene. Å snakke om hvem som har ansvar for hva, er ikke deres oppgave, men Kommisjonens. - De siste månedene har vi jobbet med rammeverket som skal gjelde frem til 2030. Dette er nå ferdig når det gjelder ambisjonsmål, og vi er fornøyde med å ha fått inn våre innspill i forkant, forklarer han og legger til at han faktisk er ganske fornøyd med resultatet. - Jeg har en opplevelse av at miljøorganisasjoner fremstår som misfornøyde KLIMA OG MILJØ til klimapolitiske vedtak. Er dette ”vi er fornøyde” et unntak? - Jeg mener vi må være edruelige og også være fornøyde selv om vi ikke opplever å få igjennom alle våre saker. Men du har rett i at den samlede gruppen av miljøbevegelser i Europa ikke synes at målene er ambisiøse nok. Bellona Europa skulle gjerne sett at klimamålsettningene var mer ambisiøse, men vi mener at det viktigste er at de er i tråd med den langsiktige målsetningen om 80-95 prosent kutt innen 2050. Resten av miljøbevegelsen «pusher» for høyere fornybarmål for 2030, men vi mener at fokus må være på å kutte klimagasser, derav at en ellers mister fokus på det egentlige målet og fokuserer kun på midlene, og sørge for at det gjøres på en økonomisk bærekraftig måte. - Hvordan kan for sterkt press gå galt? - Et godt eksempel på feilslått politikk er at det kuttes skog i Sør-Amerika og skipper den til Europa for å lage pellets. Det er så feil som det går an. Ja, det blir mindre forurensing på grunn av nedgangen i bruk av kull til oppvarming, men hva med skogen som blir hogd ned, sier han, trekker pusten og fastslår: der vi mener EU har en stor jobb å gjøre, sier lederen for Bellona Europa. - Miljø- og klimapolitikk er internasjonalt og grenseløst. - Dersom dette ikke blir behandlet rett, så er det umulig å nå for eksempel 2030målene, som er rammebetinget. Lagring må inn i planene når vi bygger en ”ny infrastruktur”. Dersom lagringskravene kommer i ettertid, risikerer vi at det blir altfor kostbart, sier Helseth engasjert. Å velge sine kamper - Innenfor klimapolitikken er det mange, svært mange utfordringer. Det sier seg selv at et lite NGO som oss, må prioritere, sier Helseth. - Vi har valgt å sette fokus på fangst og lagring av CO2 gass fra ulike industrikilder, såkalt CCS. I tillegg til at vi har mye kontakter i nordområdene, og kan bidra med ekspertise i arktiske spørsmål, er dette et felt vi har mye kunnskap om og Han forklarer at det per i dag ikke finnes noen forretningsplan for det arktiske området, som er svært viktig, og at det derfor er en fare for å komme på defensiven og i skyggen av andre spørsmål. Fire fokus For å lykkes, har Bellona Europa redusert arbeidet til fire hovedfokusområder: Kunnskapsbasert arbeid, rett timing, kulturforståelse og respekt, og å bygge allianser. For å lykkes og bli tatt på alvor har Bellona Europa fire hovedfokusområder: Kunnskapsbasert arbeid, rett timing, kulturforståelse og respekt, og å bygge allianser. Illustrasjonsfoto. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Side 15 KLIMA OG MILJØ - Vi jobber tett på forskningsmiljøer, oversetter og deler forskning. Fletter den sammen med politikk og beslutninger. Dette deler vi gjerne i form av rapporter som vi distribuerer til beslutningstakere i systemet, forklarer han. Timing er neste fokus. Helseth forklarer at dette handler mye om å ha gode allianser og et nettverk som velger å dele fremtidige planer. Å være i forkant av prosesser, er avgjørende. - Å prøve å påvirke etter at avtaler er gjort eller noe har begynt å ta form, er nesten umulig. Underveis, derimot, opplever vi at det er mange porter som kan åpnes. Vi har heldigvis flere kontakter som velger å invitere oss inn tidlig, slik at vi kan bidra inn tidlig i prosessen, sier han. Innimellom må selv EU jobbe fort, forteller lederen med et smil, og forklarer at dette blant annet gjaldt i forbindelse med strategien for energiforsyningssikkerhet som kom grunnet Ukrainakrisen. Her fikk Bellona Europa dokumentene som skulle regulere kullbruken 14 dager før de ble offisielle. I dokumentene var det ikke påpekt at EU-landene kun kan bruke sine store kullressurser i fremtiden dersom dette gjøres med fangst og lagring av CO2-utslippene det medfører. At landet parallelt måtte jobbe med fornybar energi og reduksjon av utslipp fremover. Det lyktes da Bellona Europa å sikre at dette ble tatt med før publisering, en svært viktig seier. - Det tredje fokuset, kulturforståelse, er også essensielt i en sammenslutning av 28 land. Pluss noen til. Det er vel her jeg bruker utdannelsen min som samfunnsviter spesielt, sier Helseth og legger til at det å forstå at en jobber internasjonalt også må manifistere seg i praksis. - En må ikke tenke norsk, men euro- peisk. Alle land er i ulike situasjoner, har sine agenda og sine kulturer. Dette styrer og dominerer alle prosesser. Er en ikke bevist dette, får en ikke utrettet noe som helst, understreker han. - Det var tre hovedfokus. Hva er det fjerde? - Det fjerde og siste fokuset handler om å bygge allianser. Hele EU er som et stort dialogsystem der 700 millioner mennesker skal høres og føle seg forstått. Vi må finne medspillere med de samme målene som oss. Av og til kan dette være Norge, men like ofte er det folk i EU-systemet med de samme oppfatningene som oss. Det kan også være andre lands myndigheter. Her helliger målet alliansene, sier han verdensvant. Individ eller system I Norge har klima- og miljødebatten beveget seg bort fra et individ og personnivå til et systemnivå. Eller innimellom også til et ikke-nivå. Bellona Europalederen funderer også på hvordan en kan snu en slik trend? - Det er selvsagt hvert enkelt individ som til syvende og sist må jobbe for et bedre klima. Fordi det gjelder oss alle. Det handler om å stemme på de politikerne som har dette på agendaen, men det gjelder også å være seg bevisst at vår livsførsel har miljøkonsekvenser og kostander, forklarer han. - Er det slik at så lenge det ikke oppleves på kroppen og i vårt nærområde, så er det lett å bare late som alt er som normalt? - Ja, det er selvsagt en utfordring å snakke om problemer en ikke selv opplever. Det å snakke 30-40 år frem i tid gir dessverre liten eller ingen mobilisering. Også politisk er dette vanskelig, siden politikere velges for kortere perioder og andre saker er mer populære og gir Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 mulighet for gjenvalg, forklarer han. Fremtiden Telefonen til Jonas Helseth ringer, og på displayet står det Frederic Hauge. Med et nikk og skuldertrekk forklarer han at denne må han ta. - Ja, ja, ikke sant. Jeg ringer deg tilbake. Skal i et møte om 10 minutter, dårlig tid, sier han til personen i den andre enden. - Det var fra Oslo, sier han og ser på klokken. – Har du noen avsluttende spørsmål. Jeg skal nemlig i et møte med en i Parlamentet. - Kommer dere til å fortsette jobben her i Brussel? - Det tror jeg absolutt. Vi har nok å gjøre, sier han mens han reiser seg. Kanskje det er en europeisk måte å avslutte på? Nei, det er nok mer en mann som må videre i en tett timeplan av møter. Tre minutter senere tar vi farvel på gatenivå og han vandrer i retning EU, verdensvant, med hatt, paraply og dress. KLIMA OG MILJ Ø Karriereplan for spennende utenlandsjobber: Utdannelse i utlandet ÅPNER DØRER Selv med utenlandske avtaler og en klart uttalt norsk politikk velger få norske studenter europeiske utdanningsinstitusjoner. Jonas Helseth er et unntak. Tekst: Gunn Kvalsvik - Jeg synes det er rart at ikke flere velger å gå på universiteter i utlandet, sier Helseth. På hans CV står halvannet år ved NTNU, resten er smurt utover flere europeiske land. Fargerike år Helseths studieforløp startet med et ønske om å jobbe innfor romfart. Dette brakte ham til Nederland. Etter hvert som interessen for romfart bleknet og språkkunnskapen økte, ble han mer og mer interessert i politikk og EU. - Jeg var ikke spesielt opptatt av EU før jeg kom til Nederland, mimrer han, og forklarer at i motsetning til i Norge var debatten i EU-landet Nederland kunnskapsbasert, nyansert og interessant. Det endte opp med at han lærte nederlandsk og lot romfarten ligge etter et års studier. Tilbake i Trondheim ble det språk og statsvitenskap, før han igjen tok veien over statsgrensene. Denne gangen til Freiburg i Tyskland, en liten by der studenter utgjør 20 prosent av befolkningen. Her perfeksjonerte han tysken og ble samtidig introdusert for det som skjedde i Øst-Europa. - Etter et lite halvår hjemme i Trondheim, dro jeg et halvt år til Russland og St. Peterburg for å lære russisk. Masteren min endte jeg med å gjøre i det som kalles en ”joint degree” mellom universitetet i Riga og Åbo i Finland, sier han. Alle bør prøve å studere ute Det er ikke alle som ønsker å teppelegge hele Europa i sitt studieløp slik Jonas Helseth har gjort. Likevel, mener han at han har gode argumenter for hvorfor flere bør se over landegrensene når de skal velge studiested og studier. - Det er så mange dyktige professorer, og studietilbudene på enkelte universiteter er bedre og mer fokuserte enn i lille Norge. Rent økonomisk er det også lurt å studere ute. Jeg opplevde å ha mer penger å rutte med enn det medstudenter i Norge hadde, da jeg var i utlandet, sier han. den første studenten som hadde tatt kontakt, sier Helseth. - Det er så mye spennende å dele og å lære, og jeg synes vi er heldige som bare kan fråtse i kunnskapssteder. En sideeffekt er at det også gir mange spennende jobbmuligheter, særlig dersom en ønsker en mer internasjonal arbeidsvei. Jeg hadde nok ikke havnet her, dersom jeg ikke hadde valgt et litt uvanlig studieforløp, avslutter Jonas Helseth i Brussel. Det viktigste argumentet er likevel at en gjennom utlandsopphold får en språkog kulturforståelse som en vanskelig kan oppnå ved å ta hele studieoppholdet i hjemlandet, mener han. - Jeg tror både norske studiemyndigheter og arbeidsgivere er inne i en brytningsfase når det gjelder å oppmuntre og informere om studiemuligheter ute. Eller i alle fall håper jeg det. Selv måtte jeg finne ut mulighetene underveis. Mange rådgivere ved universitetet var enten ikke interessert eller så var de mer opptatt av studenter som kom utenfra heller enn å hjelpe oss som ville ut. Da jeg selv ringte til Freiburg, som NTNU hadde en utvekslingsavtale med, ble de glade og sa at etter tre år var jeg TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Side 17 klima og milj ø Klimagründer og sosialantropolog: På tide med kursendring - Det var først for to-tre år siden jeg ble redd. Skikkelig redd. Konsekvensene av klimaendringene er enorme, og endringene berører alle deler av samfunnet. Likevel tar så få av oss det på alvor. Tekst: Gunn Kvalsvik Foto: Privat Etter to minutter med småsnakk er Linda Innbjør rett på. Hun sitter fremst på stolen, har låst blikket til ansiktet mitt og stemmen er på frekvens intens. Hun snakker om bærekraft, klima og miljø, globale utfordringer og matsikkerhet. Tall, statistikk og eksempler blir servert som perler på en snor. - Etter å ha holdt foredrag, skrevet rapporter og utredet faggrunnlag om miljø og klima for ulike arbeidsgivere i over 20 år, sa jeg opp jobben for å starte KlimaRÅD. Jeg hadde ikke tid til å vente lenger, sier hun oppgitt, mens hun viser noen artikler og statistikker hun har tatt med. Klima i lunsjsamtalene Innbjørs drøm er at klimakrisen skal bli en naturlig del av samtalen ved lunsjbordet. Hun mener vi må flytte fokus fra forskernes foredragspodier, til en folkelig dialog om verdier og veivalg. For at det skal skje, mener Linda Innbjør at folk må ta innover seg at klimaendringer er skapt av mennesker og at vi alle må bidra for å få til en positiv klimafremtid. Kunnskap om «den røde tråden» mellom klimautviklingen og våre handlingsvalg er nemlig avgjørende for å skape en slik endring. - Ved å etablere en egen bedrift, har jeg funnet en plattform å jobbe utfra som Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 samfunnsviter og sosialantropolog. Folk trenger informasjon om klimautviklingen for å bli bevisst utfordringene, og jeg liker veldig godt Margaret Meads syn på mulighet for endring: «Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world; indeed, it’s the only thing that ever has», smiler Innbjør og nikker. Klimagründeren mener altså at kvalitative samfunnsvitenskapelige analyser kan bidra positivt inn i klimadebatten, samtaler som i dag domineres altfor mye av naturvitenskap og økonomiske analyser. Med samfunnsvitenskap kan vi vise den «røde tråden»; klimaendringer skapes av mennesker og det er strukturelle forhold klima og milj ø ved samfunnet vårt som ligger bak. Før vi går videre på Linda Innbjørs klimaprosjekt, tar vi et blikk på karriere- og kunnskapsløpet hennes. Hun er nemlig ingen lettvekter og kan skilte med bred og lang erfaring innenfor statsforvaltning, forskning og utredning. Nasjonal klimastrategi ble hemmeligstemplet Lindas miljøengasjement startet da hun ledet Vestlandsforskning Bergen. På forskningsinstituttet utredet hun potensialet for vindkraft langs vestlandskysten og startet et dansknorsk samarbeid om offshore-vindmøller. - Det var spennende! Husk dette var i 1997. Jeg var med på offshore-messa i Houston for å presentere prosjektet. Det var bare vi som snakket om havvindmøller, ler hun, og legger at prosjektet var prematurt. Etter noen år som forsker og utreder, ble hun i 2004 seniorrådgiver i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), med ansvar for å utarbeide en nasjonal strategi for tilpassing til klimaendringer. Spørsmålet var: Hvordan vil klimaendringene slå ut her i Norge? Og hvordan vil samfunnssikkerheten bli påvirket? Da den 120 sider lange rapporten var ferdig og levert, ble den imidlertid straks hemligstemplet. Norges klimafremtid var for kraftig kost. Strategien ble forkortet og behandlet som et R-notat, noe som betyr at departementene forplikter seg til å følge opp. Det resulterte senere både i en offentlig utredning om klimatilpasning og en Stortingsmelding. Et avsondret forskningsfelt Innbjørs utadvendte personlighet og kunnskaper brakte henne videre til Cicero, det største klimaforskningsmiljøet i Norge. Året er 2007. - Jobben i Cicero sendte meg land og strand rundt. Til kommuner, fylker og ulike bransjer. Forskerne, som produserer klimamodeller, tabeller og kjemiske analyser gir oss jo grunnlaget for å si noe om vårt fremtidige klima, men det er få som vet at klimamodellene også bygger på analyser av vår samfunnsutvikling. Inngrep vi gjør i naturen og alle aktiviteter som slipper ut klimagasser inngår jo også i klimamodellene, understreker Innbjør. Etter noen år ble hun lei av å være den eneste seniorrådgiver blant forskere som, får sin viktigste anerkjennelse gjennom store, tunge forskningsprosjekter og publikasjoner. - Vi har på et vis avsondret klimaforskning fra årsaken til problemene. I stedet for å se sammenhenger mellom samfunnsutviklingen og miljøødeleggelser, fokuseres det på forholdet mellom CO2 og temperaturøkning, sier hun. Ikke komplisert Så til nåtiden og møtet med klimagründeren Innbjør på Litteraturhuset i Oslo. Et naturlig spørsmål er selvsagt hvordan hun som samfunnsviter og gründer når frem med sitt budskap? - Jeg er mest redd for at folk mangler kunnskap. Kunnskap skaper bevissthet og gir muligheter for endring, enten det gjelder politiske reguleringer, som at det bør koste dyrt å forurense, eller endringer tvunget fram gjennom forbruksmakt. Jeg mener det er håp og mange nye muligheter i klimaomstillingsprosesser. Jeg ønsker å bevege folks bevissthet fra ”fremmedgjort og handlingslammet” til - Det er ikke så vanlig å trekke inn forskning eller de som vet hvor skoen trykker, men det var viktig for meg. Jeg knyttet raskt prosjektet opp mot klimaforskere og fagmiljøer i sektorene som blir berørt. Det var naturlig å jobbe tverrfaglig og få frem hvordan matproduksjon, kystnæringer, bygd og by, infrastruktur som strøm- og vannforsyning ville påvirkes av klimaendringer og ekstremvær, forklarer hun. Innbjør innrømmer at ikkebyråkratiske arbeidsmetoder ble påpekt underveis. Selv liker Innbjør å tenke på seg selv som en ildsjel som ønsker praktiske resultater – gjerne raskt. Illustrasjonstegning. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Side 19 klima og miljø handlende subjekt. Vi er blinde for det faktum at hver og en av oss har en rolle og at vi må ta del i forandringene. Det er her samfunnsvitenskapens fokus på individ og samfunn er så nyttig. Det er dette jeg formidler gjennom miff firma KlimaRÅD, sier hun entusiastisk. En miljøstemme Gjennom foredrag og analyser ønsker Innbjør for eksempel å gjøre kommuner, som slik norsk poltikk er utformet, har ansvar for miljø- og klimaspørsmål, oppmerksom på sårbarheten for klimaendringer blir større når vi ikke tilpasser oss endrede værforhold. - Som selvstendig næringsdrivende kunne jeg endelig involvere meg i partipolitikk. For meg er det et demokratisk problem at vi ikke hadde et miljøparti på Stortinget, og jeg kastet med dermed inn i jobben for å få De Grønne inn på Stortinget, forteller Innbjør. - Gjennomsnittstemperaturen i atmosfæren har steget med 0,86 grader, noe som skaper ustabilitet i jordas klima. Det blir både for varmt og for kaldt, for vått og for tørt. Jeg ser med skrekk på alle utbygginger på kaikanter langs hele norskekysten! For meg er dette et demokratisk problem, sukker Innbjør oppgitt. Som samfunnsviter, klimaforsker, forskningsformidler og med erfaring fra embetsverket hadde hun kunnskap og erfaring som kunne benyttes for å nå frem med et miljø- og klimabudskap i stortingsvalget. Nesten to år ble viet partiet og i 2013 fikk de sin representant på Stortinget. Da tok Innbjør farvel med partiet og kunne konsentrere seg bare om firmaet sitt. Hun understreker at hun også blir invitert til å snakke med andre grupper, som pensjonister, om valg av økologiske matvarer, eller interesseorganisasjoner om utfordringer de har i sitt nærområde. Selv om det på langt nær er mange nok, stiller stadig flere spørsmål ved politiske myndigheters manglende omstillingsvilje. Kunnskap og klimaomstilling Klimaomstilling handler i følge Linda Innbjør om å kutte fossil energi samt redusere forbruket i vår del av verden, samtidig som vi må tilpasse oss de nye, ekstreme klimaforholdene. Gründeren mener både politikere og enkeltpersoner har for dårlig tro på menneskets evne til omstilling. Det finnes gode eksempler på det motsatte: - For 25 år siden eksisterte ikke mobiltelefonen. I dag kan vi ikke leve uten. Klimaomstilling kan gå like raskt om vi forstår hva som står på spill og hvordan vi kan skape en mer positiv utvikling. Ingen ønsker å gå tur langs en stinkende, forurenset elv, og ingen ønsker at ungene utvikler astma av eksos som vi eksponeres for. Verdiene våre er forankret i kjærlighet til og respekt for naturen. Det er en fordel når man ønsker å bidra til klimaomstilling, forklarer Innbjør, og legger til: - I Norge har vi robusthet mot klimaendringer gjennom å være et av verdens rikeste land. Det er tragisk at vi ikke bruker dette fortrinnet aktivt, avslutter hun. Klimaforliket Norske politikere har gjennom klimaforliket i Stortinget vedtatt mål for klimapolitikken og tiltak for hvordan vi skal nå målene. Norges klimapolitikk er basert på forlik inngått i Stortinget i 2008 og 2012 mellom alle de politiske partiene med unntak av Fremskrittspartiet. Forlikene er et resultat av at det er bred politisk enighet om at Norge skal ta et ansvar for reduksjon i klimagassutslipp gjennom en aktiv nasjonal politikk. Avtalen inneholder mål for utslippsreduksjoner i 2020, herunder ambisjoner for nasjonale utslippsreduksjoner og et langsiktig mål om å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Klimaforliket fra 2012 ble inngått i forbindelse med Stortingets behandling av Meld.St. 21 (2011–2012) Norsk Klimapolitikk. Forliket bygget også på klimaforliket fra 2008, som ble inngått i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 24 (2006-2007) Norsk klimapolitikk fra 2007. I tillegg til de overordnede målene om utslippsreduksjoner er det gjennom klimaforliket enighet om en rekke tiltak som skal gjennomføres i Norge. Dette gjelder blant annet: - Gjennomføre en klima- og teknologisatsing finansiert gjennom avkastningen fra et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. - Utfasing av fyring med fossil olje. Side 20 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 - Skjerpede energikrav i byggsektoren. - Fortsette å trappe opp klimaforskningen. - Opprettholde eller øke karbonlageret i skogen. - Bidra til utvikling av biogass i Norge. - Ha som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. - Bilavgiftene skal brukes til å bidra til å få en mer miljø- og klimavennlig bilpark. - Styrke jernbanens rolle i transportsystemet. Kilde: Regjeringen.no klima og miljø En passiv gjeng som går i flokk: Hvorfor handler vi ikke? Det finnes svært få som mener klimakrisen ikke er reell. Statistikk, vitenskap og reportasjer fra områder som er rammet, er entydige. Hva er det som hindrer oss i å endre adferd? Tekst: Gunn Kvalsvik Klimapsykolog Per Espen Stoknes engasjerer seg, forsker på og snakker om menneskers handlingslammelse i klimasaken. I boken What We Think About - When We Try Not to Think About Global Warming, skriver han om fem barrierer som han mener gjør at klimasaken ikke trigger oss, og holder oss fra å bli handlende subjekt. 1. ”Distance” - klimasaken oppleves som fjern. Klimaeksperter i klimapanel snakker om isbjørner og smeltende isfjell langt borte. Det brukes abstrakte begrep som PPM og CO2-tonn og det snakkes om Bangladesh og øyer i Stillehavet og globale forhandlinger. Det gir liten påvirkningsmulighet, “locus of control”. Vi kjenner derfor hjelpesløshet som hindrer følelsen av at det angår oss og at det er vårt ansvar å gjøre noe med det. 2. ”Doom” er den mest brukte innramming rundt klimafakta som samtidig minner oss uvilkårlig om dommedagsprofetier. Vi får et fryktbudskap uten en løsning og uten at klimafakta kobles mot muligheter til å handle og lykkes. Fra psykologien vet man at dette er passiviserende og fører til unngåelsesatferd. 3. ”Dissonance” handler om kognitiv dissonans, altså at holdningene våre tilpasses hvordan vi handler. Vi har med oss en masse vaner og handlingsmønster som gir høyt CO2-utslipp. Reiser, hytte på fjellet, to biler og mye kjøtt. I tillegg er vi både som samfunn og individ avhengige av oljebransjen. 4. ”Denial”, eller benektelse, går på at når noen kritiserer meg for måten jeg lever på, blir jeg fristet til å benekte det hele. Da kan man alltids komme med bortforklaringsteorier som at klimasaken er noe venstresiden har diktet opp for å kunne øke skattene til folk. I følge psykologien er det menneskelig å prøve å unngå temaer som vekker indre ubehag. 5. ”Identity”, er det siste argumentet. Dette har med identitet og selvet å gjøre. Identitet handler om dynamikken i hvordan vi ser på oss selv og hvordan andre ser på oss. Vi handler i grupper og formes ut i fra status og tilbakemeldinger. I tillegg til barrierene viser Stoknes med eksempler og forskning hvordan vi kan komme rundt dem, med praktiske og politiske løsninger som faktisk virker og skaper klimaengasjement. Per Espen Stoknes er førstelektor og forsker II ved BI med fagansvar for Masterprogrammet «Grønn Vekst» og tidligere «Scenarios, foresight and strategy». Boken What We Think About When We Try Not to Think - About Global Warming, kommer i april i år. - ”Denial”, eller benektelse, går på at når noen kritiserer meg for måten jeg lever på, blir jeg fristet til å benekte det hele, forklarer Per Espen Stoknes. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Side 21 NYTT RÅD FOR PEDAGOGISK PSYKOLGISK TJENESTE Faglig råd for pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) I september 2014 ble Faglig råd for pedagogisk psykologisk tjeneste stiftet. Rådets formål er å aktivt medvirke til en framtidsrettet utvikling av PP-tjenesten gjennom blant annet styrket dialog og samhandling mellom PP-tjenesten og sentrale aktører innen opplæring. Tekst: Gunn Kvalsvik Foto: Torun Høgvold Enstad Etableringen av rådet skriver seg geografisk tilbake til Skien, der PPT-lederen tok kontakt med de andre lederne i kommunegruppe 13 med spørsmål om hvordan PPT ble drevet i kommuner de naturlig sammenlignet seg med. Bakgrunnen for innspillet var erfaringen om at tjenesten ble drevet på svært forskjellige måter, avhengig av blant annet kultur, størrelse, organisasjonsmodell og fortolkninger. - Misnøyen gjaldt dessverre ikke bare lederen i Skien, og under Landskonferansen for PP-tjenesten i 2012 ble det etablert et eget interimstyre som skulle se på utfordringen. To år senere ble det kalt inn til stiftelsesmøte, der det faglige rådet for pedagogisk psykologisk tjeneste ble stiftet og ti styremedlemmer valgt, forklarer Merete Nilsson. Hun er leder for PP-tjenesten i Melhus kommune, nestleder i Samfunnsviterne og nå også en av de ti nyvalgte styremedlemmene i Faglig råd for pedagogisk psykologisk tjeneste. - I tillegg til en rekke andre verv, sitter du som styremedlem i det nystiftede rådet. Hvorfor valgte du å engasjere deg i dette? - Jeg brenner for PP-tjenesten og utviklingen av denne. Siden jeg startet som leder i Melhus har jeg aktivt jobbet for å løfte vårt tilbud både i kommunen og i skolene til å være en attraktiv samarbeidspartner for skoler og barnehager i kommunen. Jeg ser at det er viktig at tjenesten jobber for å styrke eget omdømme. PP-tjenesten må bli flinkere til å framsnakke seg selv og sin kompetanse, og vi må være stolte av den jobben vi gjør for barn og ungdom som strever i barnehage og skole . Siden vi stort sett jobber med komplekse saker og ikke for ofte får positive tilbakemeldinger, må vi løfte oss selv. Med andre ord, vil vi skape en attraktiv tjeneste må vi starte med oss selv! Svaret på ditt spørsmål er altså; jeg klarer rett og slett ikke å la være, sier Nilsson. Øke kvaliteten Vi snakker ikke om en ny fagforening, men et faglig råd som skal være en nasjonal stemme for PP-tjenesten. Det overordnede målet er å styrke dialogen mellom aktører, den nasjonale forvaltningen og de ulike organisasjonene. - Dersom vi hadde blitt etablert etter påtrykk eller bestilling fra departement eller direktorat, ville vi fått en bestemt plass i systemet. Nå kan vi skape, definere, finne agendaer og målsetninger selv. Det er fellesønsket om å danne et organ som kan være vår stemme utad som er selve hovedplattformen. - Finnes det ikke andre organer som kan ivareta kvaliteten og utviklingen av den praktiske pedagogiske tjenesten? - Både direktoratet og departementet gir føringer for feltet, men rådet synes ikke organene er klare nok i bestillingen og at praksisen derfor blir forskjellig. Derfor trengs vi. For store forskjeller Nilsson understreker at dette ikke er en profesjonsstrid eller uenighet i organi- Vi er fremdeles unge og nyetablerte, sering, det er rett og slett etableringen men i gang. Blant annet har vi allerede etablert kontakt med Statlig pedagogisk tjeneste (Statped), Utdannings• I all hovedsak er det Utdanningsforbundet og Samdirektoratet og funnsviterne som organiserer pedagoger som jobber i KunnskapsPP-tjenesten departementet. Det er selvsagt • Det er i dag 1900 arbeidstakere innenfor PP-tjenesten nasjonalt en utfordring at etableringen kom• Det nystiftede Faglig råd for pedagogisk psykologisk mer innenfra og ikke tjeneste har ingen ansatte og aktiviteten finansieres via ovenfra, sier Merete medlemskontingent Nilsson. Fakta - Hva betyr det at dere ble etablert innenfra? Side 22 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 For mer info se: www.fagligppt.no NYTT RÅD FOR PEDAGOGISK PSYKOLGISK TJENESTE Styremedlemmer i Faglig råd for pedagogisk psykologisk tjeneste: (f.v) Asbjørn Langås (leder, PPT/OT Numedal og Kongsberg), Aase Bjørg Alme (PPT Vestnes), Bjørg Klokk (PPT Stavanger), Merete Nilsson (PPT Melhus), Guro Tendal (PPT Fredrikstad), Frank Olsen (PPT Vesterålen), Turid Fauske (PPT Ringsaker), Anne Lium Berger (PPT/OT Troms) og Anniken Louise Sunde (PPT Kristiansand). av et råd som skal gjøre det enklere for de som utøver faget og de som leder pedagoger å vite hvilken rolle de forventes å ha. - Det er en sedvane at en enten har hovedfag eller master i psykologi eller pedagogikk når en jobber som pedagogisk psykologisk rådgiver. Utfordringen er at det er så få regler om hva en PP-tjeneste skal være, noe som igjen har ført til en rekke ulike modeller og kulturer. Selv om PP-tjenesten selvfølgelig er annerledes i en stor kommune som Stavanger, så trenger den ikke være så enormt forskjellig fra hvordan vi utfører tjenesten i Melhus, forklarer hun. Merete Nilsson og det faglige rådet er klare på at målet ikke er å lage en enhetlig tjeneste. Alle lover og regler handler om skjønnsmessige vurderinger. Rådet ønsker derimot klarere definisjoner på hva tjenesten bør ha kompetanse på, og en tydeligere presisering på hva for eksempel forebyggende arbeid faktisk betyr. - Vi trenger klarere føringer rett og slett. Dette for å unngå krysspress av forventninger og bestillinger fra ulike aktører, men også for å ha et klarere mandat og mindre usikkerhet. Hva betyr for eksempel systemrettet arbeid? Vi er pålagt å drive organisasjonsutvikling i skolen. Hva menes med det? Vi har altså et behov for klarere definering av sentrale begrep, sier Nilsson engasjert. Vil være en dialogpartner - Hva er de største utfordringene denne tjenesten har i 2015, og er dette annerledes enn for eksempel for ti år siden? - I følge Opplæringslova plikter alle kommuner å ha en PP-tjeneste. Tjenesten fikk tydeligere føringer gjennom Stortingsmelding 18 Læring og fellesskap (2010-2011), blant annet formulert som fire forventninger til PP-tjenesten. Som tidligere nevnt følger det imidlertid ikke med klare nok retningslinjer på hvordan tjenesten skal formes. Slik det er per i dag, er tjenestene veldig forskjellige, og det er stort sett få føringer fra skoleeier i den enkelte kommune/ fylkeskommune i forhold til hvordan tjenesten skal formes. Over år har vel spriket mellom tjenestene snarere vokst enn minket, sier hun. - Hvordan tror du tjenesten vil utvikle seg fremover? Ønsker rådet å styre dette? - Rådets ønske er å være en samarbeidspartner og en bidragsyter i dialogen for å gjøre tjenesten bedre. Vi ser ingen grunn til og har heller ikke noe ønske om å klusse med de allerede eksisterende linjene i apparatet. Nå gleder vi oss til våren for å se de nye kvalitetskriteriene for feltet som direktoratet har lovet å komme med. Spennende og interessant, avslutter Merete Nilsson. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Side 23 JUSS Følg med på dine rettigheter Ytringsfrihet i arbeidsforhold Ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et reelt demokrati – også i arbeidslivet. En arbeidstakers ytringsfrihet omfattes av det samme ytringsfrihetsvernet som enhver annen borger. Er det en grense for hva en ansatt fritt kan ytre seg om, uten at det får konsekvenser for arbeidsforholdet? Av Tone Hagen, juridisk rådgiver i Samfunnsviterne Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over grensedragningen mellom ytringsfriheten og lojalitetsplikten i arbeidsforhold. Rettslig utgangspunkt Ytringsfriheten er en av de grunnleggende menneskerettighetene, beskyttet i Grunnloven § 100, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 10 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19. De to konvensjonene gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven. I 2004 ble Grunnloven § 100 endret for å tydeliggjøre ønsket om frie ytringer. Bestemmelsen ble sett på som foreldet ved at den ikke ga tilstrekkelig vern til ytringsfriheten i et moderne samfunn og at den ikke gjenspeilet Norges forpliktelser etter EMK. Grensen for ansattes ytringsfrihet følger nå direkte av en tolkning av Grunnloven, og det må antas at ytringsfrihet for ansatte er utvidet etter endringen i 2004. Begrensinger i ytringsfriheten må begrunnes særskilt. Det finnes flere lovfestede begrensninger som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, trakassering og hatefulle utsagn. Rollen som arbeidstaker medfører i tillegg særskilte begrensninger i egen ytringsfrihet. Dette kan være lovfestede begrensninger (for eksempel taushetsplikt i helsepersonelloven § 17), avtaler om taushetsplikt eller den ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder i alle arbeidsforhold. Grensen mellom lojalitetsplikten og ytringsfriheten Ytringsfrihet i arbeidsforhold betyr en rett for ansatte til å ytre seg på arbeidsplassen og for øvrig til å delta i den alminnelige samfunnsdebatten om ulike politiske spørsmål. Det kan skje ved avisinnlegg, ved deltakelse i panel eller debattprogrammer i TV og radio. Det er viktig å skille mellom ytringer den ansatte foretar på egne vegne, og når man uttaler seg på vegne av virksomheten. Det er bare adgangen til å ytre seg på egne vegne som er beskyttet av ytringsfriheten. Arbeidsgiver har en vid adgang til å fastsette retningslinjer for hvem som kan uttale seg på vegne av virksomheten og hva som kan sies. Om en ansatt har ytret seg på egne eller arbeidsgivers vegne, vil derfor kunne være avgjørende ved vurderingen av om en ytring er rettmessig. Et arbeidsforhold forutsetter tillit mellom partene. Lojalitetsplikten innebærer at arbeidstaker har en helt generell forpliktelse til lojalt å fremme arbeidsgivers interesser. Arbeidstaker plikter å opptre ryddig i forhold til virksomheten og ikke uberettiget omtale arbeidsgiver på en negativ måte. Arbeidsgiver på sin side har ikke adgang til å regulere eller sanksjonere ytringer som ansatte fremsetter på egne vegne. Når lovligheten av en ansatts ytring skal vurderes, må hensynene bak Side 24 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 lojalitetsplikten i det konkrete tilfellet veies mot hensynene bak ytringsfriheten. Praksis viser at noen av de vanskeligste avveiningene gjelder ansattes ytringer på egne vegne om forhold som berører eget arbeidsområde eller arbeidsplass. Generelt skal det mye til før lojalitetshensynet tilsier begrensninger i ytringsfriheten. Utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke har adgang til å reagere på en ansatts ytringer, med mindre det foreligger en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. Det er i utgangspunktet arbeidsgiveren som må bevise at ytringen påfører eller kan påføre virksomheten skade. Ytringer som ikke er undergitt taushetsplikt og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med. Det gjelder også ytringer som arbeidsgiveren oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige. Spørsmål om grensen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt i arbeidsforhold har de seneste årene blitt av behandlet av Sivilombudsmannen. I en av sakene var det en kommunalt ansatt sykehjemslege som ved to anledninger uttalte seg kritisk i lokalavisen om kommunens forslag til kutt i omsorgsbudsjettet og muligheten for eventuell nedleggelse av sykehjemsplasser. Arbeidsgiver ga legen en skriftlig advarsel for uttalelsene. Spørsmålet for ombudsmannen var om legen hadde uttalt seg på vegne av kommunen, eller som fagperson. JUSS Praksis viser at noen av de vanskeligste avveiningene gjelder ansattes ytringer på egne vegne om forhold som berører eget arbeidsområde eller arbeidsplass. Illustrasjonsfoto. Videre var det et spørsmål om det forelå brudd på lojalitetsplikten. I vurderingen om en ansatt har fremsatt ytringer på egne vegne, skal det legges avgjørende vekt på hvordan ytringen er egnet til å bli oppfattet. Momenter av betydning er ytringens innhold, sammenhengen den fremgår i og hvordan den ansatte presenterer seg selv. Det er en fordel om det fremgår klart at ytringen er fremsatt på egne vegne. I noen tilfeller vil den ansattes stilling eller oppgaver lettere kunne knyttes opp imot arbeidsgiver, såkalt identifikasjonsfare. Det er antatt at jo nærmere man er ledelsen, jo større vil identifikasjonsfaren være. I denne konkrete saken konkluderte ombudsmannen med at legens ytringer i lokalavisen ikke kunne ses på som de var fremsatt på vegne av kommunen. I vurderingen ble det lagt vekt på at legen hadde uttalt seg som fagperson og at det fremgikk tydelig at det var legens egne synspunkter. Det forelå ingen klar identifikasjonsfare. Ytringene var heller ikke i strid med den alminnelige lojalitetsplikten. Det ble lagt vekt på at en sykehjemslege som utgangspunkt bør kunne ytre seg offentlig om spørsmål som har stor samfunnsmessig betydning innenfor eget arbeidsområde, også politiske prioriteringer. Ytringene var fremsatt på en saklig og relevant måte. Arbeidsgiver hadde heller ingen opplysninger om konkrete skadevirkninger som følge av avisoppslagene. som en urettmessig begrensning av legens ytringsfrihet. Råd til slutt Vurderingene viser at man som ansatt må tenke over på hvilken måte man ytrer seg og hvordan ytringene vil kunne oppfattes. Konkrete råd i en slik situasjon vil være: - Presiser at du uttaler deg som fagperson og ikke som ansatt - Uttalelsene må være saklige - Vær sikker på at de faktiske forholdene medfører riktighet. Dersom du som er medlem har spørsmål knyttet til ditt arbeidsforhold, ta kontakt med Samfunnsviternes sekretariat. Det var således ikke grunnlag for den skriftlige advarselen, og den ble ansett TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Side 25 SMÅSTOFF Barrierefrie utdanningsvalg for elever med funksjonsnedsettelser? Ny forskningsrapport viser at erfaringer som elever med nedsatt funksjonsevne gjør seg med tilrettelegging på videregående skole, kan påvirke utdanningsvalget. Tall fra SSB viser at 17 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne har utdanning på høgskole- og universitetsnivå, mot 25 prosent i hele befolkningen. Videre dobles sysselsettingsgraden for personer med nedsatt funksjonsevne hvis de har høyere utdanning. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og arbeid er altså betydelig sterkere for personer med nedsatt funksjonsevne enn den øvrige befolkningen. Likevel er det i liten grad undersøkt hvilke faktorer som ligger bak tallene. Likestillingssenteret har i samarbeid med Østlandsforskning gjennomført et forskningsprosjekt som bygger på intervjuer med ti elever med nedsatt funksjonsevne i videregående skole og beskriver hvordan de ser sine muligheter for å kunne ta en høyere utdanning. I tillegg er 14 rådgivere intervjuet om hvordan de oppfatter behovet for tilrettelegging og rådgiving for denne elevgruppen. Rapporten poengterer blant annet at fysisk tilrettelegging og tilgjengelighet i tråd med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ikke er nok for å skape en inkluderende skole- og studiesituasjon. For at flest mulig elever med funksjonsnedsettelser skal kunne gjennomføre videregående skole, er det avgjørende å sørge for riktig og nok tilrettelegging så tidlig som mulig i skoleløpet. Rapporten påpeker også viktigheten av gode overgangssystemer mellom ungdomsskolen og videregående skole og videre over i høyere utdanning. I tillegg belyses behovet for kompetansehevende tiltak for å redusere utbredelsen av diskriminerende holdninger. Dette øker sjansen for å lykkes både i høyere utdanning og i arbeidslivet, noe som også understøttes av annen forskning som er publisert de siste årene, heter det i rapporten. Likestillingssenteret har i løpet av høsten og våren presentert rapporten for rektorer i 16 fylker og er nå i ferd med å sluttstille en workshop som skal tilbys rådgivere. Side 26 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 Sekretariatet Samfunnsviterne er Miljøfyrtårn Generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren gem@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne er fra og med januar 2015 en miljøsertifisert organisasjon gjennom stiftelsen Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn-sertifikatet er Norges mest brukte for bedrifter og organisasjoner som ønsker å dokumentere sin miljøinnsats og vise miljøansvar. Forhandlingssjef Jan Olav Birkenhagen job@samfunnsviterne.no Arbeidslivsavd.: Avd.leder, advokat Åse Marie Eliassen aame@samfunnsviterne.no Sertifiseringen bidrar til økt miljøbevissthet i alle ledd av organisasjonen, og setter en helhetlig miljøprofil på foreningens videre drift og utvikling. Spesialrådgiver, advokatfullmektig Johnny Marken jm@samfunnsviterne.no Seniorrådgiver Hanne Stenli hs@samfunnsviterne.no - Samfunnsviterne ønsker å ta sitt ansvar i utviklingen av et mer miljøvennlig arbeidsmiljø. Selv om miljøsertifiseringen i første omgang vil ha en stor innvirkning på hvordan vi organiserer vårt arbeid på sekretariatet, vil det også medføre endringer i hele organisasjonen, forteller generalsekretær i Samfunnsviterne, Gunn Elisabeth Myhren. Juridisk rådgiver Veronika Klimplova vk@samfunnsviterne.no Juridisk rådgiver Tone Hagen th@samfunnsviterne.no Kommunikasjons- og markedsavd.: Grønt og digitalt Avd.leder Torun Høgvold Enstad the@samfunnsviterne.no Blant annet skal en rekke av Samfunnsviternes kurs og konferanser være grønne konferanser. Dette innebærer at foreningen samarbeider med konferansestedet om å gjøre klima- og miljøbelastningen ved arrangementet minst mulig. Info- og markedsrådgiver Cecilie Hogstad ch@samfunnsviterne.no Infokonsulent Sondre Hole Hveding shh@samfunnsviterne.no - I tillegg vil vi i større grad bygge opp vår nyhetsinformasjon og kommunikasjon rundt digitale kommunikasjonskanaler. Ikke minst vil vi måtte jobbe med en bevisstgjøring som gjør tillitsvalgte, medlemmer og samarbeidspartnere opptatt av å fremme miljøtiltak på sine arbeidsplasser, fortsetter Myhren. Rådgiver marked og medlemsvekst Kim McPherson-Galaaen kmp@samfunnsviterne.no Fagpolitisk avd.: Fagsjef Elisabeth Østreng eo@samfunnsviterne.no En fordel mange ikke umiddelbart tenker på når det gjelder miljøsertifisering, er vektleggingen av et godt arbeidsmiljø. Seniorrådgiver Bendik Flomstad bf@samfunnsviterne.no Spesialrådgiver Bjørn Mathisen bm@samfunnsviterne.no - Noe av det viktigste ved Miljøfyrtårn-sertifiseringen er nettopp klare og ryddige rutiner innenfor HMS-arbeid, poengterer prosjektleder for miljøsertifiseringen i Samfunnsviterne, Helle Ager-Wick. Fagrådgiver Marie Toreskås Asheim ma@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne er også medlem i Grønt Punkt Norge, som er næringslivets egen ordning for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall. Samfunnsviterne oppfordrer alle medlemmer og samarbeidspartnere til å tenke miljø både i jobbsammenheng og privat. Kontoravdelingen: Avd.leder, kontorsjef Inger Pedersen ip@samfunnsviterne.no Regnskaps- og adm.konsulent Jasmina Pasic jp@samfunnsviterne.no Regnskapskonsulent Martin U. Wormdal muw@samfunnsviterne.no Organisasjonsrådgiver Henrik Greve hg@samfunnsviterne.no Organisasjonskonsulent Helle Ager-Wick haw@samfunnsviterne.no Prosjektleder for miljøsertifiseringen i Samfunnsviterne, Helle Ager-Wick. Generalsekretær i Samfunnsviterne, Gunn Elisabeth Myhren. Organisasjonskonsulent Mandana Zeinali Maragheh mzm@samfunnsviterne.no Organisasjonskonsulent Liliya Lunden ll@samfunnsviterne.no TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2015 • Side 27 Avsender: Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Oppdag mulighetene dine med Danske Bank Særdeles lav rente på boliglån. Svært gunstige betingelser på en rekke andre tjenester. Samme gode tilbud til samboer/ ektefelle som til deg som medlem. Profesjonell rådgivning både til private og næringsdrivende. Og eget VIP telefonnummer; 05550. Se fordelene og oppdag mulighetene på danskebank.no/samfunnsviterne danskebank.no/samfunnsviterne www.samfunnsviterne.no post@samfunnsviterne.no Telefax: 22 03 19 01
© Copyright 2024