Til foreldre og foresatte med barn/ungdom i skolen I denne lille folderen vil dere kunne lese om tema som er betydningsfulle for deg og ditt barn/ungdom. Betydningsfulle fordi innholdet i temaene virker inn på hvordan barn og ungdom har det i hverdagen. At barn og ungdom har en grunnfølelse av trygghet og trivsel, er avgjørende for hvordan de mestrer hverdagen både hjemme, på skolen og blant venner. For å oppnå dette må vi som voksne innta rollen som leder i flokken. En leder som forvalter sin kunnskap og erfaringer på en klok måte. Enkelt? Nei, slett ikke alltid… I tillegg til å være en mulig samtalepartner for dere voksne om helse, trivsel og læring, håper jeg at dere kan finne noen nyttige tips i denne folderen. Helsesøster ved RUS/KAS Sissel Austberg RINGSHAUG UNGDOMSSKOLE 2015 Kosthold og fysisk aktivitet Små grep, stor forskjell – råd for et sunnere kosthold (H.dir ) • Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. • Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. • Spis grove kornprodukter hver dag. • Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. • Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. • La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. • Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. • Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. • Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. • Velg vann som tørstedrikk. Fysisk aktivitet • Barn og ungdom bør være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være av moderat eller høy intensitet. Minst tre ganger i uken bør aktiviteter med høy intensitet som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet, inkluderes. • Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. • Reduser stillesitting. Søvn • Søvnen er kroppens kilde til fornyet energi, og god søvn øker vår motstandskraft. • Søvn er en livsviktig tilstand, som er en forutsetning for å fungere godt på dagtid • Søvnsammensetningen forandres med alderen. Mengden dyp søvn minsker med stigende alder. • Vi sover best når kroppen er varmemessig nøytral; når vi hverken fryser eller svetter. Hva dette innebærer for den enkelte vil variere, men temperaturen på soverommet vil mest sannsynlig da være et sted mellom 15 og 22 grader. Databruk gir dårlig søvn Tenåringers bruk av data og mobil på sengekanten kan føre til dårlig søvn og helseproblemer. Dette viser amerikansk forskning som har sett på sammenhengen mellom bruk av kommunikasjonsteknologi og søvnproblemer. – Den økte bruken av potensiell søvnforstyrrende teknologi blant unge mennesker kan få alvorlige følger for fysisk helse, kognitiv utvikling og annen generell velvære sier Lauren Hale, som var med på å sette sammen studien. Tenåringene er også de som rapporterer om dårligst søvn. 7 timer og 26 minutter oppgis som gjennomsnittlig søvn per natt på ukedager, mens amerikanske helsemyndigheter anbefaler at ungdom sover 9 timer og 15 minutter. TV-titting og bruk av laptop, mobil og andre elektroniske dingser på senga er ifølge studien en av hovedårsakene til den dårlige søvnen. – Å bli utsatt for kunstig lys mellom solnedgang og når vi legger oss demper produksjonen av søvnhormonet melatonin, øker oppmerksomheten, forskyver døgnrytmen og gjør det vanskelig å sovne, sier søvnforsker Charles Czeisler, som var med å gjennomføre studien, i en pressemelding. Norsk studie med tilsvarende resultater Også en norsk studie er nylig gjort om forholdet mellom søvn og bruk av interaktiv teknologi. Prosjektleder Ståle Pallesen, som er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, sier: – Det er grunn til å tro at dette går verst utover de unge. De er allerede biologisk disponert for å forsinke døgnrytmen, og det er også ungdom som bruker mobiler og laptoper mest på soverommet. Foreldre kan gjøre mye for å forebygge spillavhengighet hos barna. Engasjerte foreldre For de aller fleste går det bra, fremhever Barnevaktens spillsjef Odd Arild Olsen. – Ungdommer som er med i sunne vennegjenger, som har andre fritidsaktiviteter og engasjerte foreldre er ikke i faresonen, sier den erfarne spilleksperten. Behovet for å bli sett Gruppen som er utsatt for spillavhengighet er derimot ungdommer som ikke blir sett og bekreftet av foreldre og venner. – Når foreldrene ikke engasjerer seg i barnet sitt og barnet ikke har andre venner eller aktiviteter, blir bekreftelsen i spillet veldig viktig: “Her får jeg til noe, her blir jeg verdsatt, her blir jeg regnet med, her er jeg viktig, her blir jeg sett”, forteller Olsen. Han fremhever at selv om mange unge spiller mye, er det de færreste av dem som er sykelig avhengige. – Det beste foreldre kan gjøre er å engasjere seg, være tydelige, sette tidsgrenser og gi barna et godt selvbilde, mener Olsen. Det er viktig å følge aldersgrensen. – Spill er en positiv og naturlig del av barn og unges hverdag. Ungdommer som kjeder seg hvis de ikke får spille, trenger imidlertid hjelp til å finne flere spennende alternativer, sier Olsen. Spill med en avslutning Han sier det er viktig å velge spill med omhu, og anbefaler spill som har en avslutning – gjerne spill som aktiviserer spilleren fysisk. Blinkende varsellamper – Selv om en ungdom spiller mye og har sterk lyst til å spille, betyr ikke det nødvendigvis at han eller hun er avhengig av spill, fremhever Barnevaktens spillsjef Odd Arild Olsen. Foreldre bør imidlertid være oppmerksomme dersom disse varsellampene begynner å blinke: andre aktiviteter le al ed m r te ut sl e D • i spillet t liv og forsvinner inn al si so og er nn ve ut • De kutter • De slutter å trene mener lekser og mister eksa r pe op dr , en ol sk r ke • De skul p til måltider • De dukker ikke op en og sover om dagen • De spiller om natt men får det ikke til d, ne pe ap tr r le el te • De prøver å slut ige over spillingen ol ur er de i rd fo er m proble • Foreldrene får søvn unn av spillingen gr på ve re st å er nn • Familien begy Gode relasjoner til menneskene rundt oss gir økt livskvalitet Forebygg mobbing ved å: • Vær en tydelig voksen som selv forventer å bli godt behandlet av omgivelsene. • Reager på urett selv og sett grenser, både verbalt og gjennom handling • Snakk med barn om viktigheten av å sette grenser og om at de har rett til å bli behandlet skikkelig. • Lær barnet strategier for å motsette seg dårlig behandling: La barnet trene på å si tydelig fra at dette ikke er greit, å ikke la seg avbryte, å bruke et kroppsspråk som markerer styrke, og å heve stemmen for å bli hørt. Hvis barn/ungdom opplever mobbing: • Ha forståelse for at mobbing tar tid å bearbeide. • Legg til rette for at barnet kan bygge sosiale nettverk utenfor skole/ barnehage, slik at barnet opplever bekreftelse fra andre som ikke er forutinntatt. • Fokuser på alt barnet kan. Behold daglige rutiner og forventninger til deltakelse i hverdagslivet så godt det lar seg gjøre. Slik forebygger du at barnet ditt mobber andre: • Vær et godt forbilde og sett grenser på en varm, rettferdig og tydelig måte. • Tilkjennegi tydelig hva som er rett og galt. Fremhev det som er bra, og grip inn ved atferd som ikke er akseptabel. • Vær raus og inkluderende, og formidle forståelse for at folk har det vanskelig eller er annerledes enn deg selv. • Snakk positivt om andre barn og deres foreldre. • Tenk over hva du ser på tv med barna, og hvordan du responderer. Å applaudere sjikanering, manipulering, latterliggjøring og vold, virker ikke forebyggende. Det samme gjelder i sosiale medier. • Innfør nulltoleranse for sarkasme og ironi dersom du merker at det brukes mye. Mange barn sliter med å forstå grensene mellom hva som er morsomt, og hva som er sårende. Fysiske og psykiske konsekvenser av stress og press Stress defineres som opplevelsen av ikke å ha nok ressurser til å mestre utfordringer i hverdagen. Stress er ikke det samme som depresjon eller angst, men det kan være en forløper til mer alvorlige psykiske plager. Vi vet at noen biologisk sett er mer sårbare for angst og depresjoner, men at det ofte utløses av en eller annen påkjenning. I tillegg kan stress gi fysiske reaksjoner, som for eksempel at man blir lettere syk, utbrent eller at man får søvnproblemer. Søvnproblemer er dessuten ikke bare en konsekvens av stress, men også en årsak til at man blir stressa. Lav selvtillit, dårlig søvn, opplevelse av det stilles høye krav og lite støtte fra omverdenen er årsaker som kan forklare hvorfor ungdom blir stresset. Det har blitt en konkurranse- og sammenligningsmentalitet som kanskje kan forklare at mange opplever så mye stress og psykiske problemer. Norske studier viser at stadig flere ungdommer sliter med angst og depresjoner. Ungdommene opplever mange og uforenelige krav på en gang. Lekse- og karakterpress Mye tid til lekser og stort press på å få gode karakterer, sliter mange med. Det meldes om stort press på å gjøre skolearbeid også i helger og kortere ferier, at alltid noe henger over dem og at de dermed aldri får følelse av å ha helt fri. Dette kan gå ut over samvær med venner og fritidsaktiviteter. Det fortelles også om press gjennom at elever sammenligner karakterer og at de blir stresset og lei seg og får følelsen av ikke å være gode nok. Krysspress Flere elever beskriver krysspress som noe av det som kan slite dem ut. Dette definerer de som press fra foreldre og venner samtidig. Foreldre har forventninger om at barna skal være flinke, gjøre lekser, trene og være sammen med dem. Venner venter du skal leve mesteparten av tiden med dem. Unge melder om store krav til å være vellykket på alle områder. De uttrykker frustrasjon over foreldre som tror det er lett å få gode karakterer og lett å få bra venner. De opplever dette som en slags ”betinget” omsorg – og synes det er lettere å få være den de er når de er blant venner. Utsagn fra ungdom: • ”Foreldre vil være stolte av meg – de sammenligner med andre og sier jeg må ha gode venner, gode karakterer. De aner ikke hvor vanskelig det er. Jeg blir sliten, stresset og deppa av det.” • ”Vi blir helt stressa., foreldre forventer vi skal være snille og kjempeflinke. Når skal vi få tid til det som er viktigst for oss, venner?” • ”Jeg gruer meg til et eller annet på skolen nesten hver dag.” • ”Skolepresset er tøft, jeg mister nattesøvnen av det. Jeg kødder ikke.” • ”Det er stressende med skolearbeidet fordi jeg aldri blir flink nok. ge å finne un de pe el hj vi å m ne ks vo m So , en sunn balanse mellom stress n press og god trivsel i hverdage Kommunikasjon Ungdom trenger foreldrenes oppmerksomhet og kjærlighet. Det er viktig å kunne ta avstand fra enkelte handlinger, uten at dette har betydning for kjærligheten du har til tenåringen din. Du er en rollemodell, derfor bør du være tydelig i både handlinger og holdninger. Du må tørre å sette grenser og tåle å bli sagt imot, samtidig som du respekterer tenåringens meninger. Det er viktig å snakke med barna, og måten man snakker med barna sine på har stor betydning for om kommunikasjonen blir god. Ikke si «Du har...» eller «Du er...», men «Jeg har observert at...» eller «noen har observert at...» slik at man henviser mer til fakta og uttrykker en bekymring, istedenfor at man bebreider og anklager. Det er fornuftig å ta temaer/hendelser direkte opp. Når du gjør det, kan det være at du føler at du ikke umiddelbart får napp eller positiv respons. Men, det skader ikke å sette navn på - eller å ta opp vanskelige ting. Det kan derimot skade at vanskelige ting forblir i taushet. Ikke spioner eller lyv, men snakk tydelig med ungdommen og kombiner ansvar med respekt. Husk at ungdom vil at foreldre skal være foreldre og ikke kompiser. Gode råd når du skal snakke om vanskelige ting: • Forbered samtalen • Tenk over ordene, og forsøk å vise til hva du føler at du opplever, gjerne med henvisning til konkrete erfaringer • Vær direkte, vis at du bryr deg og vis følelser • Henvis til fakta og uttrykk bekymring. Si for eksempel: «Jeg klarer ikke å se at det du gjør nå ikke er farlig. Kan du forklare meg det, så kanskje jeg skjønner og slipper å være så redd» • Ikke bebreid og anklag • Vær en aktiv lytter og still åpne spørsmål • Det er lettere å snakke om vanskelige ting hvis dere snakker sammen til vanlig. Invester derfor tid og snakk om det som opptar tenåringen din • Prøv å bevare roen når tenåringen svinger i humøret og skriker til deg Livet er ikke en konkurranse som skal vinnes, men et mysterium som skal løses. kt. e p es r kreve e k k i Du kan or tjene det f Du må Løfter kan skaffe deg venner, men det er gjerningene som pleier vennskapet og gjør at det varer en Uansett hvordan oppdragels har vært, har vi den som voksen i våre egne hender Utdan n våpen ing er det v ik h forand vis vi vil o tigste pp ring i verde nå n sket. e n n e m å p n Mist ikke troe hav. Selv et m o s r e et Mennesk skitne, r e r e p å r d å f om noen skittent et v a h e k k i r bli Jeg har lidd me g igjennom mange katastrof er i mitt liv. De fleste inntraff h eldigvis aldri Samlivsbrudd Hvert år opplever omkring 30.000 norske barn at foreldrene går fra hverandre. De fleste skilsmissebarn klarer seg bra, men barn som har opplevd samlivsbrudd er mer utsatt for å få problemer enn andre barn. En vesentlig risikofaktor er manglende og/eller vanskelig samarbeid mellom foreldrene. Barn er helt avhengig av de voksnes klokskap når kriser oppstår i en familie. Da blir det å skille mellom egne følelser og behov, og barnets følelser og behov helt sentralt. Selv om man som voksen kanskje er lettet over at avgjørelsen om skilsmisse endelig er tatt, er det viktig å anerkjenne barnets følelser og erfaringer i situasjonen. Jeg har mange ganger opplevd at foreldre undervurderer barns opplevelse av tap og sorg i tilknytning til separasjon og skilsmisse. «Det er så mange som skiller seg, så det går helt fint» er en type budskap som gir barnet lite rom for sorg og fortvilelse. Ofte bunner slike budskap i den voksnes eget behov for å beskytte seg selv mot barnets smerte. Barn og ungdom reagerer forskjellig på separasjon og skilsmisse, akkurat som de reagerer forskjellig på andre kriser. Noen vil raskt gå inn i allianse med en av de voksne dersom foreldrene inviterer til det, mens andre automatisk vil beskytte seg ved å lukke seg inne i sin egen verden og la de voksne ordne opp i rotet selv. Noen vil vise alle følelsene sine på én gang, protestere og gi klart uttrykk – med både ord og handling – for hva de synes om det som har skjedd. Barn og ungdom må få protestere på ulikt vis. Barneombudet har laget en ønskeliste fra barn til foreldre som skal separeres eller skille seg: • Vær venner. • Bo i nærheten av hverandre. La meg få beholde mitt gamle nærmiljø • Fortell meg om bruddet sammen. Si gjerne i fra til læreren, men ikke til alle elevene. • Ikke krangle når jeg er der. • Spør meg om hva jeg mener, men ikke la meg bestemme hva som skjer. • Ikke konkurrer om hvem som er den beste forelderen. Ha samme regler i begge hjemmene. • Ikke betro deres følelser til meg. • Ikke bruk meg som budbringer. • La meg få beholde mitt liv. • Spør meg om jeg vil hilse på den nye kjæresten Litt mer om noen av disse momentene: Ikke forhør barnet. Ikke spør ut barnet når det har vært hos den andre. Du kan gjerne spørre om de har hatt det fint og hva de har gjort, men unngå forhørslignende spørsmål. Mange foreldre sender beskjeder til hverandre gjennom barnet. Dersom man ikke klarer å snakke med hverandre, er e-post et bedre alternativ. Da får dere dessuten mulighet til å spare på skriftlig informasjon om ting dere er blitt enige om. Barnet er ikke din terapeut. Du behøver ikke fortelle alle detaljer om hvorfor dere skilte dere. Ikke snakk stygt eller nedverdigende om den andre parten. Moodboard @ Flickr CC-BY Kontaktinformasjon Helsesøster Sissel Austberg Kontortid ved skolen: Tirsdag 09.00 - 14.30 Torsdag 09.00 - 12.00 Tlf: 99 21 40 39 Epost: sissel.austberg@tonsberg.kommune.no