Powitanie (polsk) Gaidīts (persisk) ‫آمد‬ (latvisk) Foreldresamarbeid i den flerkulturelle skolen ‫خوش‬ Dette skal vi se på i dag: • Forskningsfunn om skole-hjem samarbeid • Ressursorientert eller problemorientert? • Ulike måter å innvandre på • Kulturforskjeller? JA! Felles forståelse = SUKSESS  • En minoritetsforelder har tips til et bedre samarbeid • Ydmyke møter • Krysspress • Når foreldresamarbeid blir vanskelig Hvis spillereglene i kommunikasjonen bestemmes av den ene part alene, vil den annen part automatisk fremstå som ukvalifisert og ressurssvak. Ada Engebrigtsen, sosialantropolog og forsker, NOVA Innspill på skole-hjem samarbeid Hanne Knudsens avhandling (2008): • Stor grad av monolog fra lærer • Skolen så foreldre som subjekter som • taler skolens språk • er ofre som må hjelpes • er motstandere som må bekjempes • Skolen inviterte foreldrene til å overlate myndigheten til skolen • Forventet at foreldrene skulle delta på skolens premisser ”Det er umulig å vise respekt og gi medvirkning til noen du betrakter som ressurssvake og mindreverdig.” (Nordahl, 2007:31) Thomas Nordahl fremhever: • Likeverd, gjensidig anerkjennelse og tillit er en forutsetning for et godt skole- hjem samarbeid. • Skolen må være i stand til å lytte til foreldrene og ta deres perspektiv KOMPLISERENDE FAKTORER når vi har ulik bakgrunn, tradisjon, språk etc. Er det ”bedre” å ha familier med Fransk som bakgrunn og morsmål? Somalisk bakgrunn og morsmål? Hvilke holdninger har vi til hva vi regner som en kulturell ressurs? Hvilke holdninger har vi til hva vi regner som en språklig fordel? Ser vi på mangfold som en RESSURS og positive utviklingsmulighet? ELLER Ser vi på mangfold som et PROBLEM og nok en slitsom utfordring i en travel hverdag? ULIK TILNÆRMING til MANGFOLD RESSURSORIENTERT TILNÆRMING: PROBLEMORIENTERT TILNÆRMING: • Likeverdighetstanke • Inkluderende • Hver elev har noe å bidra med • Språklige, kulturelle og religiøse forskjeller ses på som en berikelse • Ulike språk, kulturer og religioner anerkjennes og synliggjøres i innhold, planer og organisering • Marginaliserende • Alle elevene skal være ”like” • Annerledeshet og forskjeller ses på som et problem og hinder • Språklig, kulturelt og religiøst mangfold underkommuniseres/ignoreres – manglende anerkjennelse • Majoritetsforeldre er VI og minoritetsforeldre er DE Elevens reise til Norge Arbeidsinnvandring Familiegjenforening Flyktninger og asylsøkere Spesielle utfordringer Spesielle utfordringer Spesielle utfordringer - ønsker seg hjem igjen – og ser mulighet - familien uttrykker at ”vi skal hjem igjen” og bor på vent: • hindrer integrering • skaper usikkerhet - tap av status - Gjenskape relasjoner - Opplevelse av svik - Traumer som de er alene om - kan de fortelle? - vil det skape ubalanse mellom barn og foreldre? - Ubalanse i foreldrerelasjoner - Tap av status - PTSD - forvirring - konsentrasjonsvansker - søvnvansker - hukommelsesvansker - sensitiv (tilbaketrekking/aggresjon) - ”Min skam er for stor til å snakke om” - Store kulturelle forandringer - Store språkforskjeller - Foreldre med PTSD - Unge uten foreldre/trygge voksne - Reaktivering Min skam er for stor til å settes ord på HVORFOR brukes seksualisert vold som våpen? - En måte å ødelegge et samfunn - Kvinnene blir utstøtt - Ekteskap avsluttes - Store selvmordstall - Vanskelig med uønskede barn Går ut over: - Selvfølelse - Sikkerhet - Moral HVA NU? - En god og trygg relasjon og tid må til før bearbeiding kan skje Hva kan skolen bidra med: • TID • OMTANKE/RAUSHET • TILSTEDEVÆRELSE • FORSTÅELSE 4 kulturelle dimensjoner som vil påvirke samspillet vårt Geert Hofstede, professor i organisasjonsantropologi og internasjonal ledelse ved universitetet i Limburgh i Nederland Dimensjoner Karakteristikker Konsekvenser Kollektivistisk Felles ansvar, innordning, avhengighet For stort fokus på selvhevdelse/selvrealisering kan skape konflikt ift. felles innordning i sin gruppe Individualistisk Medvirkning, selvstendighet, selvrealisering Norsk skole i dag Maktdistanse – høy Respekt for autoritet, ulikhet er normalt, lojalitet, hengivenhet For mye demokrati/medbestemmelse i skolen. Læreren bør vite best! Hvorfor spør du meg? Maktdistanse - lav Likeverd, ”alle skal få”, janteloven, medbestemmelse, kritisk tilbakemelding Norsk skole i dag Maskulin Måloppnåelse, suksess, materiell vekst, Karakter viktig, mitt barn må lykkes! Sosial vekst er mer underordnet Feminin Relasjon, beskjedenhet, livskvalitet, solidaritet, forhandlinger Den betydningsfulle andre Usikkerhetsunngåelse – høy Regelstyrt, autoritært system, kontroll, fakta, lærer er eneveldig, kritikk umulig, presisjon, punktlighet i arbeid Øye-øye samtaler vanskelig – bryter respekt-kode. Sier JA, mener NEI. Vil ha mer prøver og tester – se resultat UsikkerhetsunngåelseLav Regler hvis nødvendig, hardt arbeid kommer naturlig, Lærer være motivator. Prosjektarbeid der prosessen er viktig. ”Hva skjer’a Bagheera?” Bagheeras råd til Mowgli: ”Alle er vi noe, vi må bare forstå hva det er, akseptere det og være det 100 %. Det handler om ærlighet, styrke og selvrespekt” • Løft felles bevissthet på norske verdier og foreldrenes verdier • Gjør taus kunnskap tilgjengelig • Søk å oppnå felles forståelse • ”Velg dine kamper” – Ting Tar Tid! • Ha et varmt og et kaldt hode! Jeg har mange ressurser Hjelp meg å lage struktur på livet mitt Jeg vil ha DIALOG Gulale Samiei www.hjertepedagogen.no/nokkelen-til-det-nye-livet/ Kulturdialog via Identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse • Møte alle foreldre/elever med det de trenger for å føle seg sett og verdsatt • Synliggjør i rommet at du har familier fra mange steder i verden • Lær deg velkommen på elevenes språk – heng det opp på veggen • Spør hvis det er noe du er usikker på – foreldre vil som regel gjerne fortelle • Spør foreldrene om sanger, fortellinger og historier fra hjemlandet • Spør foreldrene hvis det er noe du ikke forstår – Usikkerhet skaper Utrygghet hos alle parter Det som er identitetsbekreftelse for noen er perspektivutvidelse for andre ”Etterstrebe kulturelt ydmyke møter, der man ved sin holdning viser at det er ønskelig å lære av hverandre og opprettholde en god og konstruktiv dialog.” (Lill Salole) Men, hvordan? • Vær tydelig med dine forventninger ift. fag og sosial fungering – vær åpen for at foreldre kan tenke ulikt • Våg å stille spørsmål, det er opp til mottaker å svare • Vær positiv nysgjerrig og møt med åpent sinn • Vær uhøytidelig i formen • Bruk humor og selvironi – det har magisk kraft • By på deg selv – vær personlig • Hils på foreldrene også når du møter dem privat Praktiske Tips for å lykkes med foreldresamarbeid • Synliggjør foreldrenes ressurser i klassen og i foreldregruppa • fortelle om hjemlandet • EID eller andre feiringer • ”kunstneriske” innslag • mat • Vær tydelig med forventninger og hvorfor du har disse forventningene • lekser og leksehjelp • utstyr, mat og klær • oppmøte på foreldremøter, dugnader, feiringer • Vær tydelig på at det er OK at foreldrene setter ord på hva de forventer • Ring hjem eller send kort og fortell om suksess • Bruk tid på foreldresamtale og spør om holdninger til bursdagsfeiringer • forklar hvor viktig bursdager er i Norge • ta ansvar for at alle blir bedt i bursdager • Vær raus med bruk av tolk. Å gi et likeverdig tilbud til alle foreldre/elever – betyr at du må vurdere hvilke foreldre som trenger litt ekstra tid og oppfølging KRYSSPRESS Hva er krysspress? Når flere normsendere retter motstridende forventninger mot et individ. Like a bridge over troubled water.. NÅR FORELDRESAMARBEID BLIR VANSKELIG • Foreldre kommuniserer med hjertet og skolen med hodet!  • Gjensidig vanskelig samarbeid • Foreldre kan bli emosjonell og kanskje ubehersket • Det er skolen som er profesjonell og må ta initiativ og ansvar for kommunikasjon og samarbeid • Grunnleggende tillit og åpenhet og felles forståelse av at man har et felles ansvar for eleven Grunnlag for bekymringer/løsninger ved utfordringer (fritt etter Nordahl (2007) og Drugli (2010) NÅR ELEVEN TRENGER HJELP OG FORELDRENE ER SKEPTISK • Kjenner de til hjelpeapparatet og deres tilbud? • Hva forbinder de med psykolog? • Har de negative erfaringer? • Er de redd eleven blir stemplet/marginalisert? • Fokus på eget hjelpebehov. ”Jeg trenger hjelp for å gjøre en bedre jobb” • Gå gjerne flere runder med ”tenkebokser” • Vær tydelig og åpen Anne Matic og Siw Fjelldahl ”Fremdeles er det slik at over alle barrierer; geografiske, etniske, språklige, religiøse, så er det fortsatt kun én eneste ting som øyeblikkelig blir forstått og aldri misforstått oss mennesker imellom, nemlig et åpent, vennlig smil” (Arthur Arntzen) TUSEN TAKK FOR OSS! Kontakte oss? www.hjertepedagogen.no post@hjertepedagogen.no Tlf. 93090017