1. No category

Kommunalteknikk
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Postboks 2600
7734 Steinkjer
Deres ref:L Paulsen
Deres ref:
2015/188
Vår ref:
2013/1992-13
Bes oppgitt ved henvendelse
Saksbehandler:
Karstein Kjølstad
Dato:
18.02.2015
Nye SARA - søknad om utslippstillatelse
Stjørdal kommune søker med dette om utslippstillatelse for Sentrum avløpsrenseanlegg (Nye
SARA). Renseanlegget og utslippet omfatter avløpsvann fra Stjørdal sentrum fra Lånke i sør og
Skatval i nord.
Det vises til brev fra kommunen datert 23.01.14 der det informeres om at det vil bli søkt om
unntak for sekundærrensing, og svar fra Fylkesmannen datert 10.02.14.
Søknad om utslippstillatelse vil bli lagt ut til høring fra 27.02.15 dersom det ikke mottas krav om
endringer innen denne fristen. Det tas sikte på en høringsfrist på 3 uker.
Hva søkes det om?
Stjørdal kommune søker om fosforfjerning som er en renseprosess der fosformengden i
avløpsvannet reduseres med minst 90 % av det som blir tilført renseanlegget, jf § 14-2 i
forurensingsforskriften. Det innebærer at det søkes om unntak fra § 14-8 i
forurensingsforskriften.
Søknaden består av dette brevet og 9 vedlegg. Søknaden er tilgjengelig på Stjørdal kommune sin
hjemmeside - www.stjordal.kommune.no.
Dokumenter vil bli lagt ut på Stjørdal rådhus, og kan bestilles i fulltekst fra
postmottak@stjordal.kommune.no
Juridisk grunnlag.
Krav til søknad og krav til nye anlegg kan leses i forurensingsforskriften Del 4 om Avløp. Her
vises spesielt til kap 11 og 14. I kap 11, vedlegg 1 er Trondheimsfjorden klassifisert som mindre
følsomt område. Rensekrav for utslipp til disse områdene er gitt i § 14-8. I samme paragraf gis
anledning til å søke om unntak til fylkesmannen.
I forurensingsforskriften kap 14 gis presise krav til utforming og drift av renseanlegg og
transportanlegg. Stjørdal kommune vil oppfylle alle krav med unntak av § 14-8 om rensekrav og
søker om unntak for rensekrav for organisk stoff. Det vises her til tidligere korrespondanse med
fylkesmannen om dette.
Postadresse:
Stjørdal kommune
Postboks 133
7501 Stjørdal
Besøksadresse:
Kommunalteknikk
Kjøpmannsg 9
7500 Stjørdal
Telefon: 74 83 35 00
postmottak@stjordal.kommune.no
www.stjordal.kommune.no
Bankgiro:
Organisasjonsnr:
1503.28.98367 (m/KID) NO 939 958 851 MVA
1503.28.98448 (u/KID)
Saksnr 2013/1992-13
Forprosjektet
Rambøll Norge AS er engasjert for å prosjektere renseanlegg og ledningsanlegg. Forprosjekt er
presentert og vil bli lagt til grunn for detaljprosjektering med tanke på anleggsstart høsten 2015.
Det planlegges byggestart høsten 2015 og nyanlegg skal være i permanent drift i løpet av 2017.
Det betinger at planlegging og utbygging kan gjennomføres med normal framdrift, herunder
behandling av utslippssøknad.
Forprosjektet består av en tekstdel og mer enn 50 tegninger og vedlegg. Tekstrapporten kan leses
i vedlegg 1.
Eksisterende renseanlegg har i dag en utslippstillatelse på 19 500 PE og tilrenningen hit er i
middel 4 500 m3/d, dvs ca 50 l/s.
Med grunnlag i forventet økt innbyggertall fram til 2060, er valgt å dimensjonere nytt
renseanlegg og nye transportanlegg for 35 000 personekvivalenter. Dette gir følgende
dimensjoneringsgrunnlag:




Q middel (middel tilrenning) 10 300 m3/d = 430 m3/h = 120 l/s
Qdim (maks time i 50% av døgn) 550 m3/h = 150 l/s
Qmaksdim (maks mengde for full rensing) 1100 m3/h = 300 l/s
Qmaks (maks til ført vannmengde) 1450 m3/h = 400 l/s
Dette viser at alle nyanlegg dimensjoneres og bygges fra oppstart med en kapasitet som er tre
ganger dagens kapasitet. For mer informasjon om dimensjonering vises til kap 3 og 4 i
forprosjektet, vedlegg 1.
Det nye utslippet vil bli dypere enn dagens utslipp. På kartet vises trase, se vedlegg 3.
Det legges to utslippsledninger i denne traseen, og slik at hovedutslippet blir på 45 meter dyp og
reserveutslippet på 20 meter.
På vedlegg 4 vises renseprosess og hydraulisk profil gjennom anlegget. Vannstrømmen går
gjennom anlegget med gravitasjon fra innløpsrist og forbehandling og videre gjennom kjemisk
rensetrinn og til utslippledninger. Det er satt av plass for et fremtidig biologisk rensetrinn.
Det nye anlegget vil bli bygd med tanke på akkreditert prøvetaking.
Kommunal planlegging og Hovedplan vann og avløp (VA).
Revidert hovedplan vann og avløp (VA) for Stjørdal kommune tar utgangspunkt i at det skal
være god økologisk tilstand i alle resipienter. Prosjektet med bygging av nytt kloakkrenseanlegg
er en følge av denne målsettingen.
Hovedplan VA omfatter en beskrivelse av ledningsanlegg og renseanlegg i kommunen, med
tilhørende utfordringer. Hovedplanen omfatter investeringsplan for de første 4 år som viser
framdrift for nødvendige tiltak. Det henvises til utdrag fra utkast til hovedplanen i vedlegg 2.
Ny hovedplan VA er ikke ferdigstilt og sluttbehandlet. Hovedplan for avløp datert 2009 avløses
av den nye hovedplan VA. Alle tiltak i hovedplanen fra 2009 er gjennomført. Nye mål med
grunnlag i vannforskriften legger grunnlag for nye tiltak. Planforslaget er lagt til grunn for
budsjett og gebyrer for 2015, og er allerede lagt inn i økonomiplanen 2015 tom 2017.
Saneringsplan for sentrum datert 2003 omfattet sanering og separering for å få alle ledninger i
sentrum omlagt til separatsystemet. Denne planen omfattet både kommunale og private
avløpsledninger. Samtidig som de kommunale ledninger bygges for separatsystem, stiller
kommunen krav til alle huseiere slik at de separerer de private ledningene.
Side 2
Saksnr 2013/1992-13
Saneringsplanen fra 2003 er gjennomført. Områder som er sanert er vist på vedlegg 7. Det
gjenstår i dag et par hundre meter som er tatt inn som prosjekt ved rullering av vår hovedplan.
Det er i 2014 gjennomført en grundig undersøkelse av det gamle Hell-området. Nettet er rengjort
og spylt for deretter å bli videoundersøkt. Konklusjonen er at avløpsnettet for Hell-området ikke
er helt tilfredsstillende. Mangler dreier seg om setninger på nettet som kan medføre tilstoppinger
med påfølgende risiko for tilbakeslag. I hovedplan VA legges det derfor opp til at det i første
omgang skal utarbeides en egen saneringsplan for området. Saneringsplanen for Hell-området
må også ta høyde for nye regulerte områder som skal kloakkeres. I tillegg planlegges det å skifte
ut eksisterende Hell pumpestasjon for å sikre at pumpesumpen blir lav nok for å unngå
tilstoppinger på nettet. Kvaliteten på Hell-nettet er egentlig ikke et forurensningsproblem, men et
risikomoment knyttet til evt. tilbakeslag for abonnentene
ROS-analyse for avløpssektoren er sist revidert i 2011. Dette er grunnlaget for både planlegging,
beredskapsplanlegging og internkontroll og kvalitetsarbeid. ROS-analyse er vedlegg 9.
Utslippsledninger.
Trase for utslippsledningene er valgt på grunnlag av geoteknikk og dykkerundersøkelser. I
tillegg er det lagt vekt på marinbiologi. Det er også vektlagt at utslippet skal gi minimale
ulemper for Storvika friluftsområde med badestrand.
Det skal bygges to nye utslippsledninger, begge med kapasitet til å lede all kloakk fra
renseanlegget ut på dypt vann med gravitasjon. Hovedledningen føres ut til 45 meter dyp ca 1,1
km fra renseanlegget og strandkanten, mens reserveledningen føres til 20 meters dyp ca 800
meter fra strandkant, se vedlegg 3.
For mer informasjon om dimensjonering av utslippsledninger vises til kapittel 9 i forprosjektet,
se vedlegg 1.
Aktuell trase går gjennom Vikanbukta fuglefredningsområde. Området er vernet ved kgl
resolusjon fordi området er viktig for fugler. Det er vurdert alternative traseer som ikke berører
naturvernområdet, men disse er forkastet fordi det vil medføre en lang grøftestrekning med
fjellsprenging i strandkanten. Dette anses som mer forstyrrende for fuglebestanden i Vikanområdet enn å legge nye ledninger i gruntområdet som planlagt. Det sendes egen søknad om
dispensasjon for å legge ledninger gjennom Vikanbukta fuglefredningsområde.
De nye ledningene vil bli lagt med sammensveiste plastrør som belastes med betonglodd. For å
sikre overdekning av rør og betonglodd blir disse spylt ned i løsmasser fram til dybde 4 meter.
Herfra legges ledningene på sjøbunnen med betonglodd for å sikre mot oppflyting og havari.
På kartet vises trase, se vedlegg 3.
Fjordundersøkelser i 2013 og tidligere.
I 2013 er det gjennomført marinbiologiske undersøkelser i Stjørdalsfjorden. Undersøkelser og
rapport er utført av AquaKompetanse AS. Rapporten er vedlagt, se vedlegg 5. Undersøkelsen
viser at det er god økologisk tilstand i området der eksisterende utslipp skjer.
I Hommelvikbukta som er en del av Stjørdalsfjorden er det gjort undersøkelser av miljøgifter
fordi det er avdekket kreosot i nedslagsfeltet og fordi en metallbedrift har dumpet miljøgifter i
sjøen. Undersøkelsene er gjennomført av Malvik kommune med bistand fra og samarbeid med
Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Undersøkelsene skal benyttes for å fastsette
tiltak for å unngå spredning av miljøgifter i sjømatkjeden i området.
I Hommelvikbukta er det utslipp fra nytt slakteri i Malvik.
I mange år er det tatt prøver på to badestrender, Storvika på nordsia av sentrum og Hellstranda
like ved utløpet av Stjørdalselva. Det er de siste fem år aldri målt antall e-coli bakterier i vannet
Side 3
Saksnr 2013/1992-13
som overskrider krav til badevann. På vedlegg 6 er vist plassering av badestrender, dagens
utslipp og nytt utslipp. Analyseresultater av badevannsprøver er også vist.
Etterundersøkelser.
Det er etablert kontakt med Trondheim kommune og nabokommuner om samarbeid om
fjordundersøkelser. Trondheim planlegger i 2016 å ferdigstille rapport om tilstanden omkring
utslipp fra de to store renseanleggene. Etter krav fra ESA og fylkesmannen gjennomføres det her
primærrensing for to store utslipp til ca 60 meters dyp i fjorden. Stjørdal kommune ønsker å
holde kontakt med nabokommunene for å dokumentere virkninger i fjorden.
Stjørdalsfjorden har en terskel på 20 til 30 meters dyp mellom Malvik og Skatval. Det er derfor
av særlig interesse å samarbeide med Malvik kommune. I Hommelvik-bukta er det utslipp fra
tettstedet med ca 3000 pe. I tillegg er det utslipp fra Nortura sitt slakteri på Sveberg.
Industriutslipp og Avisingsvæske fra flyplassen. Sammensetning av avløpsvannet.
Innenfor kategori industriutslipp i nedslagsfeltet til renseanlegget, nevnes et slakteri og noen
elektrobedrifter. Disse utslipp følger standardkrav i forurensingsforskriften. Slakteriet har
sesongbasert drift og alle utslipp følger standardkrav i forurensningsforskriften. Det antas liten
risiko for unormale tilførsler og dette bekreftes av slamanalyser.
Kommunen har vedtatt forskrift om olje- og fettutskillere. Kommunen er i gang med etablering
tilsynsapparat for å sikre overholdelse av regelverk.
Avfall, lukt og støy.
Avvannet sand og ristgods kjøres i dag til godkjent deponi i Verdal kommune. Dette vil bli
videreført når ny SARA er satt i drift.
Ventilasjonsanlegg vil bli utstyrt med luktreduksjonsanlegg. Prosess og utforming av anlegg vil
bli avklart gjennom detaljprosjektering og anbudskonkurranser. Det kan være aktuelt med
luktreduksjonsanlegg for avtrekksluft fra pumpestasjoner.
Før byggestart skal prosjektet forelegges Arbeidstilsynet for godkjenning. Her vil innvendig
støynivå være tema. Byggesøknaden vil sikre at gjeldende regelverk for utvendig støy blir
ivaretatt.
Energi og slam
Energiforbruket i nye SARA skal minimeres ved at varme produseres på stedet og gjennom
optimal energibruk.
Noen eksempler på energieffektivisering i nye SARA:
 Varmegjenvinning via ventilasjonsluft.
 Varmeuttak med varmepumpe fra renset avløpsvann.
 Reduksjon i strømforbruk til pumper ved at det benyttes gravitasjon gjennom hele prosessen.
Slam fra renseprosessen ved dagens SARA, slam fra øvrige renseanlegg i kommunen, samt
kloakkslam fra tvungen tømming av slamavskillere blir avvannet ved sentrifugen på SARA.
Dette videreføres i nye SARA.
I 2014 ble det produsert om lag 2500 tonn avvannet slam ved SARA. Dette har et TS-innhold på
ca. 25 % når det er ferdig sentrifugert. Sentrifugen som ble satt i drift i 2005 har en kapasitet på
35 m3/d med produsert slam. I dag dekkes behovet for avvanning innenfor ordinær arbeidstid.
Sentrifugen har kapasitet utover dette.
Side 4
Saksnr 2013/1992-13
Etter at slammet fra renseanleggene og kloakkslam fra slamavskillere er avvannet i sentrifuga, så
kjøres dette til Ecopro AS sitt anlegg i Skjørdalen i Verdal kommune. Stjørdal kommune har
foreløpig inngått en intensjonsavtale med Ecopro AS om levering av minimum 2500 tonn
avvannet slam pr. år.
På Ecopro AS sitt anlegg gjennomgår slammet en termisk hydrolyse ved temperaturer over
133 °C i minimum 20 minutter. Slammet blir her sterilisert og hygienisert, og restproduktet vil
da bli 100 % bakteriefritt. Det organiske materialet i slammet blir nedbrutt til biogass (metan),
som gir en energiutnyttelse fra slammet. Ecopro AS vil produsere elektrisitet og varme av
biogassen. Restproduktet fra prosessen kan ved en enkel behandling brukes til jord- og
gjødselsformål.
Det fortsettes med transport av avvannet slam til Ecopro AS når nye SARA er satt i drift.
Transportsystemet.
I dag føres minst 80 prosent av kloakken fra sentrumsområdet fram til dagens renseanlegg. Det
anslås at samme tilføringsgrad oppfylles for Skatval avløpsrenseanlegg. I dag er det ikke
måleutstyr og beregningsmetoder for å fastsette tilføringsgraden nøyaktig. Dette er situasjonen
både for Halsøen pumpestasjon og Skatval avløpsrenseanlegg.
I transportsystemet som dreneres til dagens SARA og Skatval, og som vil bli overført til nye
SARA, er det 22 avløpspumpestasjoner med tilhørende overløp, se vedlegg 1, tabell 5.4.
Overløp fra disse registreres på tid via vårt sentrale driftsovervåkingssystem, og beregnes ut fra
dimensjonen på overløpsrøret. Det er kun Halsøen pumpestasjon som ikke har denne
registreringen, noe som skyldes stasjonens utforming med to overløp, en overløpsterskel og et
nødoverløp i bunnen av stasjonen. Med dagens utstyr for registrering og beregning, må
tilføringsgraden anslås også for Skatval avløpsrenseanlegg.
Nye pumpestasjoner på Halsøen og Skatval vil bli utformet etter moderne prinsipper som gjør
det mulig å registrere overløpstiden. Forsiktige beregninger viser at overløpsmengdene tilsvarer
ca. 10 % av den totale genererte avløpsmengden. I slike situasjoner vil overløpsmengdene være
svært fortynnet og heller ikke representere noen stor forurensningsrisiko sett i forhold til
“normal” kloakk. I tillegg finnes det tre overløpskummer på nettet, hvorav to av disse vil være
lite i drift når ny pumpestasjon på Halsøen bygges – da med en pumpesump som vil ligge 1
meter lavere enn dagens.
Stjørdal kommune har en kontinuerlig prosess gående for å redusere feil som medfører at
overvann kommer inn på spillvannsnettet og omvendt at spillvann føres urenset til grunnvannet
eller til små resipienter. Siste år er det avdekket flere enkelttilfeller av feilkoblinger. Feil på det
kommunale nettet repareres omgående og feil på private ledninger følges om med pålegg om å
utbedre. Målet er et feilfritt separert ledningsnett.
Mottatte ferdigmeldinger dokumenterer utførelsen og at feilen er rettet opp. Registreringsutstyr
tilkoblet mobilt nett er montert og flyttes jevnt og trutt for å avdekke feil i nettet. I forbindelse
med gjennomføring av saneringsplanen for Stjørdal sentrum er det siden 2003 registrert en
nedgang i den hydrauliske belastningen på over 30 %, herunder virkning av separert
ledningsnett.
Det meste av transportsystemet som genererer kloakk til SARA er separert. Hele sentrum er
gjennomført i løpet av de siste 15 år. Det gjenstår et par hundre meter som er tatt inn som
prosjekt ved rullering av vår hovedplan.
Side 5
Saksnr 2013/1992-13
IK-Avløp, vaktordning.
I Stjørdal kommune har vi et felles drifts- og overvåkingssystem for både vann og avløp. Stjørdal
kommune har egen øremerket person som har hovedansvaret for at systemet fungerer til enhver
tid. I disse dager utarbeides det konkurransegrunnlag for innhenting av tilbud på nytt system som
tilfredsstiller dagens og morgendagens krav. Dette gjelder spesifikt i forhold til behovet for å
dokumentere hvordan vi drifter våre anlegg innen vannbransjen. Vårt IK-system for avløp er
oppbygd på samme måte som tilsvarende system for vannforsyningen. Systemet inneholder
rutiner for driften av transportsystemet, pumpestasjoner inkludert, kummer, renseanlegg etc.
Systemet har også rutiner for avviksmeldinger og lukking av slike hendelser. Utfordringen her er
å skille på rene avvik i forhold til enkle driftsforstyrrelser. Driftsoperatørvaktene er i tillegg
pålagt å føre både logg og rapporter for den uka de er på vakt. Inneværende år planlegges det å
separere driftsoperatørvaktene slik at både vann og avløp har en vakt på jobb 24 timer gjennom
hele året. Vaktordningen vil da bli 6-delt på både vann og avløp. Innholdsfortegnelse for
internkontroll avløp er vedlegg 8.
Forbedringer i forhold til dagens renseanlegg og utslipp.
Stjørdal kommune søker om utslippstillatelse ut fra at det skal bli mindre utslipp i
Stjørdalsfjorden. Mengde forurensing til terskelfjorden utenfor sentrum med tilhørende vassdrag,
skal reduseres ved at renseanlegget skal rense bedre og mer av produsert kloakk skal føres til
renseanlegget. Dagens renseanlegg oppfyller i stor grad krav i gjeldende utslippstillatelse. Når
omsøkte krav blir oppfylt vil følgende forbedringer oppnås:
1. Krav om tilføringsgraden i gjeldende utslippstillatelse er 80 prosent. Tilføringsgraden er ikke
dokumentert grundig, men anslås til ca 85 prosent. Mye av urenset utslipp går i dag gjennom E6
fra Halsøen pumpestasjon.
2. I gjeldende utslippstillatelse er rensekravet at det skal fjernes minst 90 prosent fosfor. I søknaden
søkes det om videreføring av dette kravet.
3. Eksisterende utslipp fra Skatval renseanlegg til Voldselva blir avsluttet, og det blir mindre
mengder urenset utslipp til samme vassdrag.
Dagens renseanlegg som ble bygd i 1993 er periodisk hydraulisk og organisk overbelastet.
Renseresultat fra dagens anlegg viser at krav om fosforfjerning er oppfylt de siste årene.
Renseeffekt (%) siste sju år er vist i tabell 1.
Tabell 1. Renseeffekt (%) for SARA de siste sju årene.
Tot-P
BOF 5
KOF
SS
2008
93 %
88 %
92 %
95 %
2009
92 %
87 %
83 %
96 %
2010
92 %
74 %
70 %
91 %
2011
93 %
79 %
81 %
94 %
2012
95 %
81 %
80 %
97 %
2013
95 %
80 %
78 %
96 %
2014
96 %
76 %
71 %
97 %
Skatval avløpsrenseanlegg ligger ved Voldselva. Dette renseanlegget ble bygd i 1980 og er et
biologisk/kjemisk anlegg basert på aktivt slam og kjemisk felling. Nødoverløpet fra
renseanlegget går til Voldselva.
Renseanlegget er nå overbelastet og vil derfor bli lagt ned. Kloakken blir derfor pumpet fra
Skatval til nye SARA på Sutterøy. Prosjektering av ny pumpestasjon med pumpeledning til nye
SARA på Sutterøy er satt i gang.
På denne måten reduseres utslipp til Voldselva.
Det nye renseanlegget på Sutterøy skal dimensjoneres for tre ganger så stor rensekapasitet som
dagens anlegg for å ha tilstrekkelig kapasitet i 50 år framover.
Side 6
Saksnr 2013/1992-13
Det nye anlegget prosjekteres med forsedimentering for å gi sikrere renseresultat. Dette sammen
med at det nye renseanlegget vil få langt lavere belastning de første årene, antas å gi bedre
renseresultat.
Eksisterende renseanlegg erstattes med pumpestasjon med tre ganger så stor pumpekapasitet som
dagens pumpestasjon på Halsøen.
Utslippet skjer i dag på 26 meters dyp utenfor Langøra og like ved flystripa. Det skal
bygges to nye utslippsledninger, begge med kapasitet til å lede all kloakk fra renseanlegget ut på
dypt vann. Hovedledningen føres ut til 45 meter dyp (avstand fra land 1,1 km) mens
reserveledningen føres til 20 meters dyp (avstand fra land 0,8 km). Med økt utslippsdyp antas det
at risiko for gjennomslag av forurenset vann til overflata reduseres betraktelig. Særlig viktig er
dette i forhold til badestrendene, jf kap 9 i forprosjektet, vedlegg 1.
Ny pumpestasjon på Halsøen vil bli utformet etter moderne prinsipper som gjør det mulig å
registrere overløpstiden. Pumpestasjonen har ca. tre ganger så stor kapasitet som eksisterende
stasjon. Det vil derfor bli mindre og skjeldnere utslipp i strandkanten i Halsøen.
Oppsummering
I forurensningsforskriftens § 14-8 åpnes det for mindre omfattende rensing enn sekundærrensing
for tettbebyggelse mellom 10 000 og 150 000 med utslipp til sjø, forutsatt at følgende krav er
oppfylt:
a) resipienten kan klassifiseres som mindre følsom, jf. kriteriene i vedlegg 1 punkt 1.1 til kapittel
11,
b) utslippene har minst gjennomgått primærrensing og
c) den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke har skadevirkninger
på miljøet.
For de ovennevnte krav gjelder i dag følgende for Stjørdal kommune:



Resipienten er klassifisert som mindre følsom, jf. kriteriene i vedlegg 1 punkt 1.1 til kapittel
11.
Utslippet gjennomgår i dag fosforfjerning ved SARA.
I 2013 ble det gjennomført marinbiologiske undersøkelser i Stjørdalsfjorden. Undersøkelsene
viste at det er god økologisk tilstand i området der eksisterende utslipp skjer.
På denne bakgrunn søker Stjørdal kommune om unntak fra krav om sekundærrensing for nye
SARA.
Merknader til søknaden sendes til:
Merknader sendes til postmottak@stjordal.kommune.no eller som post til Stjørdal kommune Rådhuset 7500 Stjørdal
Med hilsen
Arild Moen/sign
enhetsleder
Karstein Kjølstad/sign
Rådgiver
902 06 767
Dette brevet er godkjent elektronisk i Stjørdal kommune og har derfor ingen signatur.
Side 7
Saksnr 2013/1992-13
Kopi til:
Fylkesmannen v/ Leif I Paulsen
Geir Baustad
Marit Heier Amundsen
Eivind Hølaas
Vedlegg:
1. Forprosjektrapport fra Rambøll Norge AS datert 00. november 2014.
2. Utdrag fra utkast til ny Hovedplan VA.
3. Trase for utslippsledning.
4. Hydraulisk profil gjennom nytt renseanlegg.
5. Aqua Kompetanse AS. Rapport datert 10.07.2013. Resipientundersøkelse Indre
Stjørdalsfjord.
6. Oversiktskart som viser plassering av utslipp og Storvika og Hellstranda badestrender.
Resultat av badevannsprøver i 2014.
7. Oversikt over separerte felt siden 2003.
8. IK Avløp. Innholdsfortegnelse.
9. ROS – analyse.
Side 8