Vedtak om plassering og forprosjekt, 28.11.2013
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: M41 Arkivsaksnr: 2013/2315-13 Saksbehandler: Karstein Kjølstad Saksframlegg Utvalg Komite plan Utvalgssak 152/13 Møtedato 06.11.2013 Formannskapet 156/13 07.11.2013 Kommunestyret 106/13 28.11.2013 SARA 2015 - lokalisering av renseanlegg Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Sutterø industriområde, gnr 82 og bnr 33, adresse Sutterøygata nr 21, velges som ny lokalisering til et nytt avløpsrenseanlegg for sentrum avløpssone. 2. Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide plan for finansiering av investering på inntil 200 millioner kroner eks mva. Låneopptak og finansiering skal godkjennes av kommunestyret. 3. Rådmannen gis fullmakt til å sette i gang prosjektering og utbygging med tanke på ferdigstillelse av nytt avløpsrenseanlegg på Sutterøygata 21 i løpet av 2017. 4. Rådmannen ferdigstiller arealplaner for Sutterø og Halsøen ut fra at nytt avløpsrenseanlegg for sentrum skal bygges som angitt i pkt 3. Vedtak i Kommunestyret - 28.11.2013 5. Sutterø industriområde, gnr 82 og bnr 33, adresse Sutterøygata nr 21, velges som ny lokalisering til et nytt avløpsrenseanlegg for sentrum avløpssone. 6. Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide plan for finansiering av investering på inntil 200 millioner kroner eks mva. Låneopptak og finansiering skal godkjennes av kommunestyret. 7. Rådmannen gis fullmakt til å sette i gang prosjektering og utbygging med tanke på ferdigstillelse av nytt avløpsrenseanlegg på Sutterøygata 21 i løpet av 2017. 8. Rådmannen ferdigstiller arealplaner for Sutterø og Halsøen ut fra at nytt avløpsrenseanlegg for sentrum skal bygges som angitt i pkt 3. Side 1 25.03.2015 Behandling i Kommunestyret - 28.11.2013 Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 07.11.2013 9. Sutterø industriområde, gnr 82 og bnr 33, adresse Sutterøygata nr 21, velges som ny lokalisering til et nytt avløpsrenseanlegg for sentrum avløpssone. 10. Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide plan for finansiering av investering på inntil 200 millioner kroner eks mva. Låneopptak og finansiering skal godkjennes av kommunestyret. 11. Rådmannen gis fullmakt til å sette i gang prosjektering og utbygging med tanke på ferdigstillelse av nytt avløpsrenseanlegg på Sutterøygata 21 i løpet av 2017. 12. Rådmannen ferdigstiller arealplaner for Sutterø og Halsøen ut fra at nytt avløpsrenseanlegg for sentrum skal bygges som angitt i pkt 3. Behandling i Formannskapet - 07.11.2013 Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Behandling i Komite plan - 06.11.2013 Uttalelse: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Vedlegg: SARA 2015 - Ordliste - forklaring av ord og uttrykk Skisseprosjekt SARA - hovedrapport Situasjonsplan Halsøen oversikt Situasjonsplan Sutterøya Hovedrapport om slam og energi Avtale med Forsvarsdep - 1973 Avtale om glykolutslipp m Avinor - jan 2000 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag Sentrum avløpsrenseanlegg, SARA, er utbygd i etapper siden 1986. I dag er det et kjemisk kloakkrenseanlegg som renser avløpsvann fra Stjørdal sentrum med omkringliggende områder. Anlegget avvanner alt slam fra Stjørdal kommune. Anlegget er plassert godt synlig ved E6 ved innkjøringa til sentrum. Anlegget er overbelastet og oppfyller ikke alle krav i dagens Side 2 utslippstillatelse. En stor del av utstyret er avskrevet og delvis nedslitt. Dette gir seg utslag i periodevis overutslipp av fosfor og organisk stoff. Brudd på utslippstillatelsen kan i verste fall legge begrensinger på nybygging i sentrum På anlegget er det siden 1993 utbygd varmesentral med varmepumpe og oljefyr som forsyner sentrum med fjernvarme. I 2007 vart energidelen overført til Stjørdal fjernvarme AS der kommunen eier 15 prosent av aksjene. Med tanke på bygging av nytt renseanlegg har rådmannen satt i gang et utredningsarbeid som har vurdert flere alternativ for plassering av anlegget. I 2013 er hovedfokus lagt på å sammenlikne videreutvikling avrenseanlegget på dagens med ny lokalisering i steinbruddet på Hell-stranda og på Sutterø industriområde. Viktige tema har vært miljømessige forhold, arealplanmessige utfordringer og tekniske krav. Ved utredning av lokalisering og utbygging av nytt sentralrenseanlegg er det lagt til grunn at det skal være romslig areal for en tidshorisont på 50 år og med stor befolkningsøkning. Det er videre lagt til grunn at det skal være areal for å utvide renseanlegget med nye oppgaver – eksempelvis slambehandling og energiproduksjon. Det kan oppnås noe billigere løsninger ved å bygge videre på dagens anlegg på Halsøen. Dette vil medføre løsninger som gir ekstra driftskostnader, og det vil være usikkerhet knyttet til kostnadene. Arealplanlegging har vist at tomt for dagens renseanlegg er viktig å frigjøre til sentrumsformål. Dette området ligger nært jernbanestasjonen og langs framtidig akse mellom sentrum og Tangenområdet. Med undergang under jernbanen vil denne aksen bli viktig for adkomst til arbeidsplasser og friområder fra sentrum. Dette går fram av forslag til regulering for stasjonsområdet som har vært ute til offentlig ettersyn. Etter at det er gjennomført utredninger med detaljering på nivå skisseprosjekt, framstår et alternativ med bygging av nytt renseanlegg på ledig industritomt på sør side av Sutterøygata, nr 21, gnr 82 bnr 33, som beste framtidige lokalisering for nye SARA. Dersom slik lokalisering blir valgt må det startes en prosess for å ha godkjente arealplaner som legger grunnlag for bygging. En planprosess for å få godkjent reguleringsplan for hele Sutterø industriområde vil medføre et tidsforbruk på ett år. Når tomtevalget er klart kan reguleringsplanen for stasjonsområdet ferdigstilles når det gjelder renseanleggtomta på Halsøen. Når nytt anlegg er satt i drift om ca 5 år kan tomta tas i bruk for sentrumsfunksjoner. Det legges opp til et smidig og effektivt samarbeid slik at teknisk planlegging går parallelt med behandling av arealplaner. I denne perioden må det også sørges for nødvendige tillatelser, avtaler og rettigheter for alle anleggstiltak. Entreprisekostnader og prosjektering for anleggsarbeider for nytt anlegg på Sutterø er beregnet til ca 160 millioner kroner. Med tillegg for andre kostnader og prisstigning anslås total prosjektkostnad til 200 millioner kroner og ferdigstillelse av nytt renseanlegg i 2017. Kloakk er et selvkostområde, der investeringskostnadene forutsettes nedbetalt med kommunale avgifter over tid. Det trengs også en finansiering på utbyggingstidspunktet, og det må dekkes ved låneopptak. Totalt låneopptak kan reduseres ved bruk av fond og inntekt fra framtidige utbyggingsavtaler. Saksopplysninger Bakgrunn. Sentrum avløpsrenseanlegg (SARA), har i dag en utslippstillatelse med øvre grense på 19 500 personekvivalenter (pe). Siste reviderte utslippstillatelse er datert 17. januar 2007. Dagens belastning er 21 000 pe regnet som organisk stoff, og 25 000 pe som hydraulisk belastning. Side 3 Rundt 1970 vart det bygd anlegg for oppsamling av kloakk fra sentrum til dagens avløpspumpestasjon(APS) ved Halsøen. Herfra vart kloakken pumpa ut på dybde 25 meter i Stjørdalsfjorden. I starten var det svært enkel rensing. Mekanisk renseanlegg vart satt i drift i 1986. Anlegget er utbygd etappevis og i dag drives det som et mekanisk kjemisk kloakkrenseanlegg som fjerner det meste av forurensingene i kloakken. SARA tar imot alt slam som produseres i kommunen, både fra de øvrige avløpsrenseanlegg og slam fra private slamavskillere. Slamdelen ble utvidet i 2004/2005. Tilførsel til Halsøen APS kommer fra 3 hovedområder med egne tilførselsledninger basert på pumping og gravitasjon, se kartskisse ovenfor med avløpssoner. Fra sør med Hell/Lånke-området inkl. flyplassen, Sandfærhus og Gevingåsen. Fra nord/øst via Gråelva APS og Stokkbekken APS. Stokkberga, Dullum og Nordlandfeltet. Fra Prestmoen og Dullum via Lillemoen APS med gravitasjon gjennom sentrum Etter rensing pumpes avløpsvannet ut på 25 meters dyp vest for Langøra Nord. Renseanlegget er dimensjonert for 18 500 pe, og i perioder er det betydelig overbelastet av fosfor og organisk stoff. Ved store nedbørsmengder er anlegget hydraulisk overbelastet med påfølgende avlasting via overløp i Halsøen pumpestasjon. Forurenset vann går da urenset ut i strandkanten like ved den nye E6-rundkjøringa ved Halsøen. Halsøen avløpspumpestasjon lokalisert rett sør for SARA – har to hovedfunksjoner: Herfra pumpes kloakk til SARA Renset avløpsvann pumpes ut i fjorden via en utslippsledning som ender like nord for flystripa. Pumpestasjonen vart bygd i 1969 og er nedslitt og umoderne. Anlegget er ikke utformet og utstyrt slik at det er mulig å oppfylle krav om mengdemåling og dokumentasjon av utslipp av urenset kloakk iht krav fra forurensingsmyndighet om mengdemåling og prøvetaking. Utredninger om nytt SARA. Utredningsarbeid har pågått siden 2007 og har omfatta ulike løsninger som inkluderer 10 lokaliseringer for nytt kloakkrenseanlegg, herunder videre utvidelse på dagens tomt på Halsøen. I utredningene er det lagt til grunn en planhorisont på 50 år og med basis i SSBs prognoser for folketallet i Stjørdal. Alternativ med sterk vekst gir 26 700 innbygger i 2025 og 38 000 innbyggere i 2060 i hele kommunen. Det antas at en relativ stor andel av økningen vil komme i sentrumsområdet. Ut fra dette er det lagt til grunn befolkning i sentrum på 33 000 personer i år 2060. Det legges til 5 000 pe i 2060 for industri og servicebedrifter. Personenhet (pe) inkluderer både boliger, industri og servicebedrifter etter regler for beregning. Det er lagt til avløpsvatn fra Side 4 næringsbygg etter samme andel som i dag, dvs ingen reserve for at det kan bli etablert industri med særlig store avløpsmengder. Skisserte løsninger for renseanlegg og dimensjoner for pumpeledninger og utslippsledninger, er basert på avløpsmengder for 38 000 pe inkludert industri. Det betyr at det dobbelte av dagens mengder må pumpes og renses i 2060. Gjennom andre planprosesser etter Plan og bygningsloven har spørsmål som angår lokalisering av nye SARA blitt aktualisert. Her nevnes kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Langøra med vannmiljø. Gjennom flere av disse planprosessene har flytting av SARA ut av sentrum blitt en aktuell spørsmålstilling. Utredninger i perioden 2007 – 2013: det er gjennomført flere utredninger og belyst mange ulike løsninger og lokaliseringer for nye SARA. I utredningene er det vurdert en rekke alternativ for plassering av renseanlegg, transportanlegg og ledninger. Løsninger for rensing er vurdert i samråd med myndigheter og forskningsmiljøer samt informasjon fra nabokommuner. Følgende alternativ for plassering av nytt renseanlegg på ny lokalitet er vurdert: I nedlagt steinbrudd på Hell Langøra Nord Langøra Sør Sutterø industriområde Molovika og andre områder ved havna Begge Langøra-alternativene er forkastet som følge av annen arealdisponering samt vanskelige adkomstmuligheter og konflikt med miljøverdier og friluftsliv. Det samme er tilfelle med Molovika og andre lokaliseringer i havneområdet som vil medføre utfylling i sjøen. Gjennom arbeid med Kommunedelplan for Langøra med vannmiljø vil dette bli belyst ytterligere. Denne kommunedelplanen omfatter arealbruk for områdene mellom E6 og sjøen. Disse planprosessene har som mål å avklare interessene til allmenheten, forsvaret og Avinor, samt havnevesen. Ingen alternativ på Langøra og i havneområdet har vesentlige fordeler som gir grunnlag for å prioritere dem foran Sutterø og Hell. Oppsummeringen pr 31.12.2007 var at det eksisterer 2 realistiske alternativ til dagens lokalisering, Hell-området og Sutterø. I 2013 er det gjennomført en grundigere prosess for 4 tomtealternativ som vist på kart. Tomt A er dagens tomt. På Sutterø er to alternativ vurdert, ei industritomt (tomt B) og i tillegg et areal (tomt C) som kommunen ervervet med tanke på å bygge parkeringsplasser for Storvika friområde. På Hell (tomt D) er vurdert lokalisering i et steinbrudd som eies av kommunen. Rambøll har skissert og kostnadsberegnet renseanlegg på alle fire tomtevalg. I tillegg er beregnet kostnader for utslippsledninger og tilførselsledninger. Cowi har utredet løsninger for slambehandling og energiproduksjon. Norconsult har belyst og kostnadsberegnet Side 5 transportanlegg fra nye Halsøen APS til nytt renseanlegg på tomt B på Sutterø, inkludert skissert løsninger for ny Halsøen pumpestasjon. Aqua Kompetanse AS har utført undersøkelser av Stjørdalsfjorden for å dokumentere virkninger av dagens utslipp og med tanke på å finne gunstig lokalisering av nytt utslipp. Kommunen med egne ansatte har gjennomført utredninger og kvalitetssikret arbeidet som er levert fra innleide konsulenter. For alle lokaliseringer er det forutsatt at det må bygges ny pumpestasjon på Halsøen. Dagens stasjon er 45 år gammel og må erstattes. Ny pumpestasjon krever et bebygd areal på 150 m2 og må av hensyn til eksisterende kloakkledninger, plasseres i nærheten av eksisterende pumpestasjon. Det må bygges veg til ny stasjon og det må etableres snuplass for spylebil. I tillegg til bygning og adkomstveger, vil nedgravde ledninger legge begrensinger på bruk av dagens tomt. Også om nytt renseanlegg bygges på Sutterø eller Hell, må det sikres areal for pumpestasjonen samt tilhørende installasjoner. Stasjonen må utstyres for å utføre de målinger og prøvetakinger som det stilles krav om. Lokalisering i steinbruddet på Hell (Tomt D) og på planlagt parkeringsareal i Storvikavegen (Tomt C) var med fordi det var antatt at renseanlegget kunne plasseres inne i fjellrom. Kostnadsoverslag viser at utbygging på Hell gir høyest kostnader. Dette skyldes at deler av renseanlegget må legges i fjell og dyrere og lengre pumpeledning. Underveis i utredningsarbeidet er det avklart at anlegg i fjell er fordyrende og gir ingen fordeler i forhold til tomt A (Halsøen) og tomt B Sutterø industriområde. Derfor er lagt mest vekt på å sammenlikne tomt A og B. Arealplanlegging – utfordringer og løsninger. Kommuneplanens arealdel angir arealbruk for hele kommunen i inntil 30 år framover. I kommunedelplaner kan mindre områder belyses mer detaljert. Reguleringsplaner fastsetter arealbruken mer presist for mindre områder. For de fire aktuelle tomtealternativ for nye SARA er det ikke lagt føringer som stenger for å etablere nytt renseanlegg på. Tomt A er vist på kartskisse. Området er avsatt til fremtidig sentrumsformål i kommuneplanens arealdel (lys brunt). Forbindelsen mellom dagens sentrum og havet og friluftsområdene langs fjorden, går via grønn korridor fra Statoilbygget på Tangen (lilla), via framtidig sentrumsformål S2 (lys brun) og fram til dagens sentrum (mørk brun). Denne forbindelsen er viktig for utviklingen av sentrum. Reguleringsplanforslag for Stjørdal stasjon har vært til høring, men er ikke ferdigbehandlet. Renseanleggtomta er i dette planforslaget benyttet til parkering og næringsbygg. Arealet er sentralt og bør utnyttes for næringsbygg med mange ansatte som reiser kollektivt. Parkeringsarealene vil gi grunnlag for overgang fra bil til jernbane og for ansatte i området. Med kulvert under jernbanen blir tomta en viktig passasje mellom sentrum og arbeidsplassene og friområdene på Tangen. Arealene har kort avstand terminal for buss, tog og taxi. Side 6 Området er veldig aktuelt for større virksomheter med mange ansatte/besøkende som reiser kollektivt. Området ligger i tillegg i sentrum, med gangbar avstand til flyplassen. Videre bruk av området til SARA vil gi store begrensninger for muligheten til en god utvikling av området. Området er svært eksponert fra E6 og har god tilgjengelighet både fra E6 og E14. Tomta er i tillegg en av få som virkelig har fjordutsikt. Tomta markerer Stjørdal by. I forslag til reguleringsplan for Stjørdal stasjonsområde, jf sak 2008/6726 behandlet som sak i møte for komite Plan den 18.04.2012 som sak 52/12. Planforslaget legger opp til at dagens renseanlegg må fjernes og at arealene skal benyttes til parkering og servicebygg. Arealet for tomt B er avsatt til industri (lilla) med tilgrensende friområde i kommuneplanens arealdel. Regulerings-planen regulerer området til formål i samsvar med kommuneplanens arealdel (industri). Arealbruksmessig vil bruk av arealet til renseanlegg ikke være til ulempe for næringsarealene. For offentligheten generelt, herunder brukere av strandsonen, vil SARA ikke være en virksomhet som har større ulemper enn annen næringsvirksomhet. Det finnes eksempel på at kloakkrenseanlegg kan kombineres med friområder. Utearealene kan opparbeides grønne og parkering til friområde og WC kan innlemmes i byggeprosjektet. Det kan bli nødvendig med gjerde rundt hele eller deler av renseanlegget. Behov for gjerde kan avklares i reguleringsbestemmelsene. Tomt C er vist som trafikkareal i arealdelen fordi det er planlagt opparbeidet til parkering for Storvika friområde. Tomt D i steinbruddet på Hell er i kommuneplanen regulert til industriformål med tilgrensende friområder og nye utbyggingsområder. Tomta eies av kommunen. Det vil være nødvendig med en reguleringsplan før arealet kan tas i bruk til kloakkrenseanlegg. Tomteverdi ut fra markedsvurdering Alle de vurderte tomtene eies i dag av kommunen og tomtene har en verdi dersom kommunen velger å selge. For å belyse tomteverdier er det gjort en verdivurdering ut fra informasjon om marked for kjøp og salg av tomteareal med likhetstrekk. Resultatet av denne vurderingen er at steinbruddet på Hell er anslått å ha en salgsverdi på 5 mill kroner. Industritomta i enden av Sutterøygata anslås å ha en salgsverdi på 10 mill kroner og for eksisterende tomt på Halsøen anslås salgsverdien å være 20 mill kroner. Dersom det åpnes for økt byggehøyde kan verdien for tomta på Halsøen øke vesentlig. Vannkvalitet i Stjørdalsfjorden I dag blir renset kloakk fra SARA ledet ut via utslippsledning til dybde ca 25 meter ut i fjorden. Fra 1970 til 1986 var utslippsmengdene større fordi det kun var mindre rensetiltak før utslipp. Utslippsstedet ligger like nord for flystripa som vist på kartutsnittet nedenfor. Side 7 Utslippsstedet er undersøkt med dykkerundersøkelser flere ganger. Før 1986 var det slamhauger i nærheten av utslippspunktet. Disse slamansamlingene har minket gradvis etter at rensetiltak er satt i verk. I sommer er vannkvalitet ved utslippsstedet undersøkt i form av en bunndyrsundersøkelse. Undersøkelse av bunndyrsfaunaen gir et godt bilde av vannkvaliteten over tid. Dårlig kvalitet over lang tid medfører at kun et fåtall hardføre arter overlever og finnes i bunnslammet. Undersøkelsen er utført av firma Aqua Kompetanse. Feltarbeid vart utført april 2013 og analyser av prøvene er utført av Marine Bunndyr AS. Det er tatt opp slamprøver fra 7 ulike områder (stasjoner) med ulike dyp. Stjørdalsfjorden har en terskel mellom Hommelvika og Skatval med dybder fra 20 til 40 meter. De sju punktene er vist på kartet under og er valgt for å gi en oversikt over forurensingsbelastningen i fjorden innafor terskelen. Stasjon 5 er det dypeste området innafor terskelen med dybde 90 meter. Det er også tatt med en stasjon nr 6 utafor terskelen på dybde 124 meter. I hver stasjon er det tatt ut to slamprøver med tykkelse 5 til 10 cm. Slamprøvene er analysert etter standard metode. Artssammensetningen i bunnprøver gir viktige opplysninger om hvordan miljøforholdene er i et område. De fleste bløtbunns-artene er flerårige og relativt lite mobile, og viser dermed langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene i bunnen og i vannmassene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrssamfunn. I et lite forurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativt jevn fordeling av individer blant artene. Ved dårlige miljøforhold vil få eller ingen arter være tilstede i sedimentet. Resultatet av undersøkelsen viser at det er lite synlige spor av kloakkutslippet. Allerede 50 meter unna utslippet er det normal sammensetning av bunndyrsfauna. I rapporten fra Aqua Kompetanse er det sammenfattet slik: Det organiske nedfallet i de undersøkte delene av Stjørdalsfjorden er ikke større enn at det tas hånd om av organismer og brytes ned etter hvert, uten å hope seg opp og skape forurensning Side 8 Rammebetingelser for forurensing Utslippstillatelse for SARA datert 17.01.2007, er gitt av fylkesmannen med hjemmel i forurensingsloven og forurensingsforskriften kap 14. Tillatelsen er gitt for 19 500 pe og det stilles krav om fosforfjerning. For nytt anlegg forventes at utslippstillatelsen vil inneholde krav til utslipp som gjelder mengder som kan slippes ut i fjorden samt krav til støy og lukt. Krav vil bli fastsatt av fylkesmannen ut fra søknad. Krav i utslippstillatelsen antas å bli de samme uansett lokalisering av renseanlegget. Krav som regulerer støy vil indirekte påvirke de trafikkmengder som kan tillates. Det er særlig transport av slam som utgjør behov for trafikk med store kjøretøy, og som kan bli pålagt restriksjoner i form av når det kan kjøres. Krav om rensing I dagens utslippstillatelse er det stilt krav om fosforfjerning. Dette er samme krav som for de store utslipp innover Trondheimsfjorden i Levanger, Verdal og Steinkjer. I forurensingsforskriftens kap 14 stilles det krav om at rensekrav sekundærrensing skal oppfylles dersom et anlegg utvides og ombygges. Sekundærrensing innbefatter normalt et biologisk rensetrinn. I forurensingsforskriften åpnes det for at fylkesmannen kan innvilge unntak fra krav. For Orkanger har fylkesmannen gitt enklere krav i form av såkalt primærrensing. For de to store utslipp fra Trondheim byområde er det, etter en prosess med departement og ESA, fastsatt rensekrav som ligger mellom forskriftskrav (sekundærrensing) og primærrensing. Krav er fastsatt ut fra undersøkelser av resipient og faglige vurderinger. Trondheim kommune er i dialog med ESA og Miljøverndepartementet for å få samme rensekrav for sine to renseanlegg som renser kloakk for hele sentrum. Trondheim har fått rensekrav som er enklere å oppfylle enn det SARA har oppfylt siden 1997. Utslipp fra kloakk fra Hommelvik med belastning på 2000 pe, gjennomgår enkel rensing. Et nytt renseanlegg er under utbygging. Det bygges med primærrensing som fjerner 20 % av organisk stoff og 50 % suspendert stoff (SS). I utredningsarbeidet for nytt SARA er det lagt opp til at dagens rensemetode med kjemisk rensing videreføres i nytt anlegg, samt at det settes av plass til å oppnå krav som tilsvarer sekundærrensing. I utredningsprosessen har det vært jevnlig kontakt med fylkesmannen. Det anses som realistisk å oppnå samme rensekrav som Trondheim kommune har fått. Sammenlikning av aktuelle rensekrav BOF5: biologisk oksygenforbruk, mål på innhold av organisk stoff KOF : kjemisk oksygenforbruk, mål på innhold av organisk stoff Tot- P: totalt fosfor SS: Suspendert stoff (oppløst stoff) Krav BOF5 Tot-P Ingen krav SS 90 % Trondheim Høvringen 70 % 20 % KOF 75 % Sekundærrensing Ingen krav Ingen krav 80 % Primærrensing 20 % Ingen krav Ingen krav 50 % Fosforfjerning Ingen krav Ingen krav 90 % Ingen krav I tabellen under er satt inn gjennomsnitt renseresultat for SARA for siste 3 år (2010, 2011 og 2012) . BOF5 KOF Side 9 Tot-P SS Renseresultat SARA 74 – 80 % 70 – 80 % 92 – 94 % 91 – 96 % I forbindelse med forprosjektet vil Stjørdal kommune søke om utslippstillatelse og foreslå krav til rensing. Krav til rensing bør omfatte grenser for utslipp av både organisk stoff, suspendert stoff (SS) og fosfor. Rensekrav bør begrunnes ut fra resipientforhold, tekniske og miljømessige forhold. I tillegg bør det legges vekt på energiinnhold i slammet samt forbruk og utslipp av kjemikalier. Slambehandling og energiuttak I dag leveres alt slam som produseres i kommunen til Ecopro i avvannet tilstand. Avvanning skjer i eget mottak i SARA på Halsøen. Anlegg for slammottak og avvanning er utbygd og satt i drift i etapper, med siste byggetrinn i 2005. Slam som kommer inn til SARA har et vanninnhold på ca 98 % vann, dvs at hvert tonn tørt stoff er utblandet med 49 tonn med vann. Etter avvanning er mengden tørrstoff økt til 25 %, og dermed er mengde vann redusert ned til 3 tonn for hvert tonn tørt stoff. Mengde vann som kjøres til Verdal er dermed redusert vesentlig. For å avklare om dagens slambehandling skal videreføres i nytt renseanlegg, har Cowi utredet ulike løsninger. I Trondheim er to anlegg (Ladehammeren og Høvringen) utstyrt med råtnetanker for å produsere biogass. I prosessen på anleggene varmes slammet opp slik at det oppnås en hygienisering. Den hygieniserte slamresten skal kunne benyttes som gjødsel i jordbruket. Produsert biogass brennes i en gassbrenner og varmen benyttes både i hygieniseringsprosessen og til oppvarming av renseanlegget. Cowi frarår å bygge ut slambehandling på nytt anlegg ut fra både driftsmessige forhold og økonomiske forhold. Med dagens teknologi-løsninger og kostnader på anlegg, er det ikke mulig å oppnå lønnsomhet i et gassutvinningsanlegg. Det kan imidlertid skje endringer i teknologi og marked i løpet av nedskrivningsperioden for nye SARA. Derfor er alle tomtealternativ belyst med gassutvinningsanlegg. For Stjørdal kommune kan det vektlegges at kommunen er medeier i Ecopro. Anlegget som ligger i Verdal kommune, eies av kommuner i Midt-Norge fra Rennebu til Rana. Anlegget kom i drift for 5 år siden og har løst de fleste tekniske utfordringer og drives etter framtidsrettede løsninger ift klima og energibruk. På dagens anlegg er det installert to varmepumper for å ta ut energi fra renset kloakk. Den første varmepumpa kom i drift i 1993 og da var Statoil hovedkunden. Etter at Forsvaret var blitt kunde på fjernvarmeanlegget vart varmepumpe nr 2 satt i drift i 1997. I 2007 vart eierskap og driftsansvar overført til Stjørdal fjernvarme AS. Selskapet eies av Statkraft (85 %) og kommunen (15 %). Fjernvarmeselskapet har områdekonsesjon for å levere varme i sentrum. Konsesjonen fastsetter rettigheter og plikter for både fjernvarmeselskapet og kundene. Stjørdal kommune vedtar hvilke områder som har tilknytningsplikt til fjernvarmenettet. Lukt fra renseanlegg og transportanlegg Det lukter fra kloakkanlegg. Lukt oppfattes ulikt av hver enkelt person. Derfor vil det trolig være noen som klager over å få et kloakkanlegg i nærheten av sin bolig. Lukt fra kloakkanlegg kan deles i tre klasser ut fra intensitet: Fra slam under utråtning med for lite surstoff (anaerobe forhold). Lukt fra ledningsnettet, pumpestasjoner og kummer. Fra fjæreområder ved utslippsstedet Side 10 I utredning fra Cowi er det gjort vurderinger av lukt fra renseanlegg med slambehandling. Følgende tiltak er aktuelle og nødvendige for å oppnå akseptable luktnivå: Overbygd og ventilerte haller der det skjer tømming og omlasting av slam. De verste luktkildene må tildekkes og det må etableres undertrykk med punktavsug inn til ventilasjonsanlegg. Luktreduksjonsanlegg før utslipp til friluft. Ved utslipp fra ventilasjonsanlegg via pipe kan det oppnås uttynning av luktstoffene. For å sammenlikne de enkelte lokaliteter er registrert antall adresser i avstand hhv 100, 200 og 300 meter. Avstand 100 meter Avstand 0 – 200 m Avstand 0 – 300 m A Halsøen 60 150 400 B Sutterø 10 30 70 Anlegg For Sutterø er alle adressene nærings- og fritidseiendommer. For Halsøen er nesten alle adressene boliger. Framherskende vind er fra øst og vest. Det gjelder både over året og om sommeren. Den sterkeste vinden kommer fra vest. Her er vist vindrose for Værnes i april, mai og juni som gjennomsnitt for perioden 1980 til 2010. Det er i dag ikke system for å registrere klager om lukt fra eksisterende avløpsanlegg. Lukt vil bli inkludert i internkontrollen. Hensikten er å dokumentere og lete etter muligheter for å reduseres luktulemper for naboer. Utforming og plassering av renseanlegg Rambøll har skissert løsninger som viser arealbruk til hovedfunksjoner ved bygging av nytt renseanlegg på Sutterø og på Halsøen. På dagens tomt er det vist flere alternativ for plassering av anlegget. På Sutterø er det aktuelt å bruke industritomta nede ved sjøen, tomt B. Tomt C ved Storvikavegen er lagt til side. Det er ikke gode muligheter for å plassere anlegget i fjell her, og ellers ingen ekstra Side 11 kvaliteter med denne tomta og den ligger nært boligbebyggelse. Slik anlegget er plassert på Sutterøygata 21 som vist på tegning vil det være mulig å kombinere anlegget med friområde langs sjøen. Det kan legges inn parkeringsplasser for adkomst til stisystemet langs sjøen, både nordover og sørover. Det kan også legges inn WC for friområdet i tilknytning til renseanlegget. Varmesentral med varmepumpe og fyrkjel for spisslast er ikke vist på skissen. Begge deler kan plasseres i et eget bygg som fjernvarmeselskapet får ansvaret for. Dersom det blir avklart at det ikke skal bygges gasslager og råtnetank, vil dette arealet være ledig og det kan tas i bruk av fjernvarmeselskapet. Det samme gjelder tomta som i dag eies av NAF. På dagens tomt på Halsøen er det vist flere alternativ for å plassere renseanlegget. På figur under er vist fire løsninger med ulike farger. Med blått er tegnet en løsning der anlegget plasseres på arealet som er planlagt brukt til parkering. Dette gir den mest fleksible løsningen for renseanlegg og ledningsanlegg. Løsningen «sløser» med areal og legger beslag på parkeringsareal nært ny undergang til jernbanestasjonen. Med lilla er tegnet en løsning som «frigir» mer areal til parkering nært undergangen. Denne løsningen er plassert helt inntil dagens anlegg. Med gult er tegnet en løsning som utnytter deler av dagens anlegg. Dette gir mer areal til parkering nært undergangen. Denne løsningen forutsetter at anlegget drives med redusert rensing i anleggstida. Flyten gjennom renseanlegget blir ikke optimal og det må etableres et pumpetrinn for å få kloakken gjennom anlegget og ut gjennom utslippsledningen med gravitasjon. Med grønt er tegnet en løsning som forutsetter at dagens anlegg rives før nytt anlegg kan påbegynnes. Det medfører at det må etableres rensetiltak i anleggstida ut fra krav fra fylkesmannen. Side 12 Trafikk og støy SARA mottar slam fra andre renseanlegg og septikslam fra tanktømming i kommunen. Det medfører inntransport av 5-10 tankbiler per dag. I tillegg til dette må det hver dag kjøres et lass med slam fra SARA til Ecopro på Verdal. Dette genererer trafikk med store biler. Dagens anlegg er plassert slik at deler av denne trafikken passerer nært boligområder. Nytt anlegg med dobbelt så mye kloakk, vil også medføre en dobling av transporten. Ved plassering av renseanlegget på Sutterø vil trafikken med store biler gå etter hovedveger som ikke berører følsom bebyggelse. På dagens tomt kan det etableres envegskjørt innkjørsel fra E14. Utkjøring må skje over E6-kulvert og over til Tangen og Wesselvegen. System for transport av kloakk fram til nytt renseanlegg og utslippssystem I dag blir kloakk fra sentrum og Lånke / Hell transportert inn til SARA for rensing. Hegra og Skatval har egne renseanlegg. All kloakk pumpes fra Halsøen APS og inn på SARA. Tilførsel til Halsøen APS kommer fra 3 hovedområder med egne tilførselsledninger basert på pumping og gravitasjon. (kart med avløpssoner) Fra sør med Hell/Lånke-området inkl. flyplassen, Sandfærhus og Gevingåsen. Fra nord/øst via Gråelva APS og Stokkbekken APS. Stokkberga og Nordlandsfeltet. Fra Prestmoen og Dullum via Lillemoen APS med gravitasjon gjennom sentrum Etter rensing pumpes avløpsvannet ut på 25 meters dyp vest for Langøra Nord. Norconsult har utredet løsning for ny Halsøen APS med pumpeledning til nytt renseanlegg plassert på Sutterø industriområde. Rapporten viser plassering og utforming av Nye Halsøen APS. Ny pumpestasjon vil medføre et nytt bygg med bygningsflate ca 10 ganger 15 meter. En ny stasjon gir mulighet for å bygge et framtidsrettet anlegg med gode tekniske løsninger. En nybygd stasjon gir sikrere løsninger for å unngå kjellerflom og gode tekniske løsninger med tanke på sikker drift. Stasjonen skal utrustes med nødstrøm slik at det unngås kloakkutslipp ved strømutfall. I stasjonen blir det lagt inn tilstrekkelig utstyr for å måle mengder inn og ut av stasjonen. I rapporten er det vist tre alternativ for pumpelednings-trase fra Halsøen og fram til et nytt renseanlegg i Sutterøygata. To av disse er vist på kartutsnittet. En trase med ledning i sjøen som passerer utafor Stjørdal havn, forbi Storvika og inn til Sutterø, er ikke vist på kartet. Denne traseen gav langt større kostnader enn de to traseer som er vist. Norconsult anbefaler å legge ny pumpeledning gjennom E6 og videre som helsveist sjøledning fram til Havnegata, videre langs industrivegen og nedover Sutterøygata til planlagt nytt anlegg. Med denne løsningen kan det være aktuelt å snu kloakken fra Stokkbekken og Gråelva APS slik at det pumpes direkte herfra til Sutterø. Side 13 Utredningen fra Norconsult anslår at det vil koste ca 18 mill kroner å bygge ny pumpeledning fra Halsøen og fram til ny lokalisering i Sutterøygata. Pumpestasjonen som må bygges vil koste ca 6 mill kroner. Eksisterende pumpestasjon skal rives når den nye er bygd. Det må sikres areal til ny pumpestasjon i sørenden av Halsøtomta. Det må det i reguleringsplanen sikres areal i søndre ende av dagens tomt, både til ny pumpestasjon og areal for nedgravde rørledninger. Rørledningene må være tilgjengelige for vedlikehold og kan ikke nedbygges. I reguleringsplan må det sikres adkomst til ny pumpestasjon med tanke på spylebil og andre vedlikeholdsoppgaver. Nødvendig areal som ikke kan bebygges av hensyn til pumpestasjon og nedgravde ledninger er vist med rød skravering på kartutsnittet. Økonomi Investeringskostnader er beregnet av Rambøll ut fra skisseprosjekt. I denne oppstillingen er entreprisekostnader vist for tre lokaliseringer. Av oppsettet går det fram at alternativet på Sutterø beløper seg til ca 160 mill kroner eks mva. Her er inkludert utgifter til prosjektering. På dette stadiet er kostnadsoverslag gitt med stor usikkerhet. Når forprosjekt er gjennomført vil flere forutsetninger være avklart og kostnadsoverslag blir mer presise. Kostnader for ny Halsøen APS er inkludert i alle utbyggingsalternativ. Det samme gjelder pumpeledning og utslippsledning. Halsøen hybrid er vist med gult på side 11 og er en løsning som medfører bruk av deler av eksisterende anlegg. Det er ikke inkludert kostnader til midlertidige rensetiltak i byggeperioden. Tomt C på Sutterø er ikke med i oppsettet. Tabellen viser at lokalisering på tomt D blir dyrest på grunn av utsprenging av fjell og lengre pumpeledning. Kostnadene for pumpeledning og utslippsledning blir trolig enda større på grunn av kryssing av E6 (to ganger), jernbanen og Stjørdalselva. Alle kostnader er eks mva. Side 14 Av oversikten går det fram at bygging av nytt renseanlegg utgjør ca 80 prosent, dvs ca 130 mill kroner. De resterende kostnader omfatter nye pumpestasjoner og pumpeledninger med tilhørende kummer, samt kostnader for nye utslippsledninger. I tillegg til anleggsutgifter må det påregnes kostnader til prosjektstyring, byggeledelse og anleggskontroll. Kostnadene må innregnes enten dette utføres av egne ansatte eller innleid personell. Dessuten vil det være behov for bistand til å innhente nødvendige tillatelser og inngåelse avtaleforhold. Det må påregnes utbetaling av erstatninger og godtgjørelse for avståelse av rettigheter. Anleggskostnader er beregnet ut fra dagens kostnadsnivå. Med tillegg for uforutsette kostnader og prisstigning anslås total prosjektkostnad til ca 200 millioner kroner eks mva. Finansiering skjer etter selvkostprinsippet med årlige gebyrer. For nybygg kreves inn tilknytningsgebyr. Stjørdal kommune har også gjennom utbyggingsavtaler knyttet til reguleringsplaner, krevd inn penger fra regulanter som henter ut utbytte og verdiøkning av kommunale investeringer, herunder opparbeidelse av hovedledninger, pumpestasjoner og renseanlegg. Dette kan være aktuelt å benytte for å finansiere deler av investeringene. Kommunen har inngått avtale med Forsvarsdepartementet om investeringstilskudd til hovedanlegg for kloakk, for mottak av avløp fra flyplass og militært øvingsområde på Værnes. Avtale datert 23.01.1973 gjelder tilkoblingsavgift for militære og sivile områder på Værnes. Det er avtalt at staten skal dekke 10 prosent av framtidige investeringer til bygging av renseanlegg. I henhold til vedtatt økonomiplan (K.sak 124/12 den 20.12.12) er det lagt inn investeringer i avløpssektoren på til sammen 202 mill.kr i perioden 2013 til og med 2016. Av dette er det 165 mill.kr til nye SARA. De planlagte investeringer innen avløpssektoren medfører økte gebyr for avløp pga regler om selvkost. Beregninger som er foretatt viser at avløpsgebyrene må økes med 12 % fra 2013 til 2014, 12 % fra 2014 til 2015, 10 % fra 2015 til 2016 og 4 % fra 2016 til 2017. Dette er ut fra dagens rentenivå. Dette gir en samlet økning på 38 % dvs pris pr m3 øker fra 12,- i 2013 til 16,50 i 2017. Stjørdal er i dag blant de billigste kommuner på kommunale avgifter, men med den planlagte investeringen vil avgiften ligge over gjennomsnittet i fylket. Side 15 I budsjettforslaget for 2014 er det foreslått en økning av årsgebyr vann og avløp på 12 % og en økning av tilkoblingsavgiften for vann og avløp på 25 %. Stadig nybygg og fortetting i sentrum gir kapasitetsproblemer for ledningsnett og renseanlegg og derfor bør nybygg dekke en større del av investeringskostnadene. Tilkoblingsgebyr er todelt hvor 40 % går mot driftsbudsjettet som et gebyr, og 60 % mot investering som et anleggsbidrag. Med antatt nye tilkoblinger på 20 000 m2 vil det generere et anleggsbidrag fra tilkoblingsgebyr på 2,3 mill kr, dette vil redusere kapitalbehovet for investeringene. Utbyggingsavtaler i sammenheng med reguleringsplaner kan omfatte bidrag til nye kloakkanlegg. Det kan for eksempel være aktuelt å kreve utbyggingsavtale dersom det gis tillatelse til økt byggehøyde ved revisjon av reguleringsplaner. Forslag finansiering eks mva: Anleggsbidrag fra staten, 10 prosent jf avtale Tilknytningsgebyr og utbyggingsavtaler – anslag for 2014-2016 20 mill kroner 5 mill kroner Låneopptak 175 mill kroner Sum 200 mill kroner Sammenstilling av aktuelle tomtealternativ Ut fra konsulentutredninger og informasjon fra de som har ansvar for drift og skal drive nyanlegget, er ulike hensyn sammenfattet i tabell under. Sutterø Halsøen Fleksibilitet + Kostnader +/+ Tomteverdi + Lukt + Trafikkstøy + + = gunstig - = mindre gunstig Videre framdrift Når lokalisering av nye SARA er klart kan det settes i gang prosjektering av nye anlegg. Parallelt med dette må det arbeides mot å ha godkjente arealplaner før anleggsarbeidet kan settes i gang. Arbeid med forprosjekt og prosjektering vil erfaringsmessig ta et år. Det samme gjelder planprosesser med reguleringsplaner. Ut fra dette kan det være realistisk å ha godkjent reguleringsplan for Sutterø industriområde ferdig i løpet av 2014. Til da vil nytt renseanlegg med tilhørende infrastruktur være ferdig prosjektert og være klar for innhenting av anbud. Rådmannen vil legge justerte kostnadsoverslag inn i økonomiplan og gebyrvedtak for de kommende år. Kommunen har ved inngangen til 2013 et negativt fond for avløpssektoren. Sikrere data for kostnader vil komme ved videre prosjektering i 2014. Før det kan settes i gang bygging må det inngås en rekke avtaler med parter som har interesser i prosjektet. Her nevnes Stjørdal fjernvarme AS som vil bli en viktig samarbeidspartner når det gjelder uttak av energi fra kloakkvannet. Fjernvarmeselskapet kan også bli en viktig samarbeidspart ved legging av pumpeledning til nytt SARA, langs Sutterøygata og Industrivegen. Et samarbeid om grøftetrase kan medføre tidligere framføring av fjernvarme til industriområdet på Sutterø. Utbyggingsavtaler kan inngås gjennom vedtak for reguleringsplaner både på Sutterø og i sentrum. Dette kan gi bidrag til finansiering av nye SARA. Side 16 Her nevnes også at Stjørdal kommune har inngått avtale med Forsvarsdepartementet om finansiering av hovedanlegg for kloakk for sentrum, jf avtale inngått i 1973. Når det gjelder Avinor så er det inngått avtale om samarbeid for å få avisingsvæske med glykol ut på dypt vann i fjorden. Denne avtalen må endres eller samarbeidet må avsluttes. Det må innhentes en rekke tillatelser og godkjenninger før spaden kan settes i jorda. Her nevnes utslippstillatelse fra fylkesmannen som vil omfatte krav til rensetiltak og tiltak for å reduseres lukt og støy fra anlegget med tilhørende aktivitet. Det antas at fylkesmannen vil sette krav til framdrift for å ferdigstille nytt renseanlegg med tilstrekkelig kapasitet. Vurdering Rådmannen ser at plassering av nytt avløpsrenseanlegg vil påvirke mange forhold som gjelder arealbruken i sentrum med omland. Utbyggingsoppgaven vil medføre utgifter som vil påvirke nivået på avløpsgebyret i mange tiår framover. Rådmannen mener at tilstrekkelig antall relevante tomtealternativ er vurdert og at utredningsarbeidet er tilstrekkelig grundig og detaljert for å velge plassering av nytt renseanlegg for sentrum. De viktigste spørsmål som er lagt til grunn og vurdert for valg av lokalisering er stikkordsmessig: Verdi av tomt, alternativ bruk av arealet Arealbruken i forhold til omgivelsene Naturmiljø og forurensningsfare Luktproblemer i forhold til omgivelsene Konflikter i forhold til friluftsliv etc. Transportbehov/tungtrafikk Kostnader knyttet til etablering og drift av infrastruktur og anlegg Fremtidsrettet utbygging? Rådmannen ser at det kan bygges et fullverdig anlegg ved å utvide på dagens lokalisering på Halsøen. Dette vil legge beslag på arealer som bør brukes til sentrumsutvikling slik det er vedtatt i dagens kommuneplan og i forslag til reguleringsplan for stasjonsområdet. Et renseanlegg på denne tomta vil medføre ulemper for nabolaget i form av sjenerende lukt og støy. Ved bygging av nytt anlegg kan plassering og utforming av anlegget utføres optimalt. Anlegget vil da bli plassert slik at ferdig renset avløpsvann ledes ut i fjorden med gravitasjon. Med ombygging på dagens anlegg kan det bli nødvendig med flere pumpetrinn før kloakkvannet har passert renseanlegg og utslippsledning. Det kan oppstå mange uforutsette forhold som medfører dårlige løsninger som gir økte driftskostnader. Utredninger viser at ved ombygging av dagens anlegg på Halsøen kan det bygges billigere. Hvor mye kostnadene kan reduseres er usikkert før det gjennomføres nye undersøkelser og prosjektering. Ut fra den lange nedskrivningstiden på investeringene finner Rådmannen ingen grunn til å gå videre med å sjekke mulig innsparing. Når anlegget prosjekteres og bygges på ny tomt kan dagens renseanlegg drives som vanlig i byggeperioden uten provisorier og ekstra utslipp. Ved ombygging av dagens anlegg vil det kunne oppstå mange overraskelser og påløpe ekstra utgifter. En ombygging med behov for unntak fra dagens rensekrav vil betinge godkjennelse fra fylkesmannen. Dette betyr at det vil være ekstra forurensing i byggeperioden. Side 17 Rådmannen vil så snart det er mulig avklare rensekrav med søknad til fylkesmannen. Det legges opp til rasjonell framdrift slik at det ikke skal oppstå så stor overbelastning på renseanlegget at dette kan medføre begrensinger av nybygging i sentrum. Økonomi I vedtatt økonomiplan er utvikling av avløpsgebyret beregnet. Avløpsgebyret vil øke med 38 % fra 2013 til 2017, ut fra planlagte investeringer til nye avløpsanlegg. Med beregnet forbruk på 250 m3 per husstand vil dette utgjøre 1 125 kr i 2017 og hvert år i resten av nedbetalingsperioden. En ekstra investering på 20 mill kroner i 2015 vil medføre at avløpsgebyret øker med 200 kr ekstra årlig for en husstand fra 2016. Rådmannen legger til grunn at tomteareal kan selges dersom det ikke skal benyttes til kloakkformål. Det betyr at ved bygging på Sutterø kan tomteareal på Halsøen selges og det vil gi mer penger i kassen enn ved å selge industritomta på Sutterø. Rådmannen vil legge til grunn at staten skal bidra iht avtale inngått i 1973. Ved framtidige reguleringsplaner i sentrum, vil rådmannen bruke utbyggingsavtaler for å kreve betaling fra grunneier som får verdiøkning som følge av nytt kloakkanlegg. Fleksibilitet og tilstrekkelig areal er viktig Både på Halsøen og på Sutterø er det tilstrekkelig areal for å bygge et nytt og framtidsrettet renseanlegg som kan ta mot kloakk fra Stjørdal sentrum med omland. Det finnes reserveareal for utvidelse med tanke på at veksten kan bli større enn planlagt og med tanke på at det kan bli aktuelt med flere funksjoner på anlegget. Deler av dagens anlegg på Halsøen kan utnyttes, men rådmannen anbefaler ikke dette, fordi det vil gi dårligere tekniske løsninger. På Sutterø er det færre naboer som blir plaget av lukt og støy enn på tomt for eksisterende anlegg. Det medfører at det vil være færre restriksjoner på transport og drift av slamanlegg. Restriksjoner innebærer ekstra kostnader. Utredninger viser at det i dag ikke er aktuelt å bygge mer slambehandling enn det som finnes på dagens anlegg. Rådmannen er enig i at slam leveres til Ecopro AS, men ønsker at det settes av plass på tomta for mulig videre slambehandling og energiutnyttelse fra anlegget i framtida. Halsøen må reserveres for sentrumsformål Rådmannen har tidligere foreslått at renseanlegg-tomta benyttes til sentrumsformål. I forslag til reguleringsplan for Stjørdal stasjon er dagens renseanleggtomt, foreslått benyttet til kontor og tjenesteyting. Arealet nord for SARA foreslås benyttet til parkeringsplass for kollektivterminalen Stjørdal stasjon. I framtida risikerer Stjørdal kommune færre togstopper, kanskje kun Stjørdal stasjon og Værnes. Derfor er det viktig å sikre at det tilrettelegges for god parkeringskapasitet ved Stjørdal stasjon. Dette er særlig viktig pga den spredte bosettingen kommunen har og det dårlige lokale kollektivtilbudet. Arealene rundt Stjørdal stasjon bør ha god arealutnyttelse med sentrumsformål. Forslag til reguleringsplan for jernbanestasjon innebærer at renseanlegget flyttes herfra. Det er og vil være et høyt aktivitetsnivå i området, med forbindelser mellom dagens sentrum, framtidig sentrum vest for jernbanen og Tangen næringsområde med sine fine gang- og sykkelveger langs fjorden fram til blant annet Storvika. Stasjonsområdet er et kjerneområde i Stjørdal by, og vi må sikre at området brukes riktig for framtida. Side 18 Oppsummert Rådmannen anbefaler å bygge nytt renseanlegg på Sutterø industriområde, gnr 82 bnr 33. Her er tilstrekkelig areal for å bygge et framtidsrettet anlegg. Vegsystemet er tilrettelagt for større lastebiler som er nødvendig for å dekke transportbehovet til og fra anlegget. Lukt og støy fra anlegget vil være innenfor de grenseverdier som enkelt kan oppnås med normal drift. Videre planlegging med tanke på utbygging bør startes opp for å unngå forhold som hindrer rasjonell utbygging i Stjørdal sentrum. Side 19
© Copyright 2025