April 2015 1. mai frokost kl. 10.00 til 12.00 i Sommerveita 4, 4. etasje. Sommerveita går fra Torget i Trondheim ved Nor-Contact Sport, bak Svaneapoteket. Inngangen er rett før Stiftsgårdsparken. Som vanlig er frokosten god og billig. 50 kr. for voksne, 20 kr for ungdom og andre med dårlig råd. Appeller og allsang blir det også. 1. mai demonstrasjon kl. 13 fra Katedralskolen. Vi håper at dere vil delta i Nei til EUs seksjon i toget. For første gang er det en virkelig debatt om EØS-avtalen. Da er det viktig at motstanden er synlig 1.mai. Aldri har 1. mai-demonstrasjonen i Trondheim vært så preget av motstanden mot EU og EØS. Alle disse hovedparolene handler direkte eller indirekte om EU/EØS: • Ut av EØS – nei til sosial dumping • Solidaritet med europeisk fagbevegelse – stans kuttpolitikken • Rekommunaliser kollektivtrafikken – nei til anbud • Veto mot jernbanedirektivet – nei til anbud • Trygg transport i Norge – nei til kabotasje • Stopp innføringen av EUs tredje postdirektiv 17. mai – Wergelands venner i folketoget Møt opp utenfor Kunstforeningen kl. 12.45. Folketoget går kl. 13.00 La Wergelands Venner synes i toget! Fanen har mottoet: Forsvar Grunnloven Tre bannere: Grunnlovens § 1: Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike § 49: Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget Wergeland: Den hedeste Flamme i Nordmandens indre er Had mod Tyranner, de store og mindre «Wergelands Venner» stilte i fjor under ny flott fane. Den skal selvfølgelig også være på plass i Folketoget i år. 2 Sør-Trøndelag Nei til EU • Medlemsavisa nr. 1 - april 2015 Stortinget må avvise å gi EU tilsynsmyndighet med norske banker Regjeringen ønsker å overlate tilsynet med norske banker og finansinstitusjoner til den Europeiske Sentralbanken, ESB. Dette er et område som ikke omfattes av EØS-avtalen, likevel ivrer den politiske makteliten etter å oppgi nasjonal kontroll med landets bankvesen. Det var AP-regjeringa som kom med forslaget i 2010, og Høyre og Frp vil nå gjennomføre det. For å overføre suverenitet til EU på dette området kreves 3/4 flertall i Stortinget etter § 115 (tidligere § 93). Et lands banksystem er tett knyttet til landets pengepolitikk, og et land som ikke selv kontrollerer dette viktige området har langt på vei tapt sin suverenitet og uavhengighet. EUs banktilsyn er dessuten det første viktige skrittet på vei til EUs bankunion – en forutsetning for en fullstendig pengeunion og statsdannelse. Den foreslåtte avtalen om felles banktilsyn mellom Norge og EU legger formelt tilsynet under EØS-avtalen, slik at det tilsynelatende er EFTAs overvåkingsorgan ESA som fatter beslutninger. Men i realiteten er det EUs tilsyn som bestemmer; i overenskomstens punkt 5 Fra sidelinja: slås det fast at beslutninger skal fattes på bakgrunn av dokumentasjon forfattet av det relevante EU-tilsynet. ESA får rollen som sandpåstrøingsorgan, og norske finansmyndigheter og Finanstilsynet settes på sidelinjen. Det er ikke opplyst hva dette vil koste norske skattebetalere. Det hevdes også at et felles finanstilsyn er viktig for stabile forhold i EU og for å unngå en ny økonomisk krise. Dette er ikke umiddelbart innlysende. Slik EU og ESB har håndtert gjeldskrisen i EU så langt, har de sørget for å tvinge land til å ta opp stadig mer gjeld for å betjene den gjelden de allerede har, og som flere aldri vil klare å betale tilbake. Dermed pumpes penger inn i bank og finans for å holde gjelds- og spekulasjonskarusellen i live, mens realøkonomien ødelegges. Resultatet er massearbeidsledighet og sosial elendighet. Og er det nå så sikkert at akkurat dette tilsynsorganet vil fungere bedre enn de mange andre tilsyn, som EBA, ESFS, ESA, ESMA, SSM? Det er BIS, Bank of International Settlements i Basel – også kalt sentralbankenes sentralbank – som fastsetter det overordnede internasjonale rammeverket for samarbeid om tilsyn med banker. Både Norges Bank og ESB er medlemmer i BIS, og medlemslandene står fritt til å anta anbefalingene derfra. Grunnen til at regjeringen ønsker å underlegge seg EUs finanstilsyn, er åpenbart å knytte Norge enda tettere til EU med medlemsskap som endelig mål. Forslaget viser at den politiske viljen til å opprettholde og forsvare norsk suverenitet er sterkt svekket. Takk for engasjementet Det er lenge siden kampen mot norsk medlemskap i EEC startet – vi skriver året 1989. Det har vært mange møter, kampanjer, stands og avisutdelinger utover i fylket. Alltid i møtet med engasjerte mennesker med ett mål – beholde det norske folkestyret. La beslutningene, uansett om vi er enige eller ikke, bli tatt av norske institusjoner. Samtidig som engasjementet og arbeidet også inkluderer det som skjer i verden utenfor. Det er målet som er det viktige, men en del av «lønnen» i frivillig arbeid er nettopp samværet med mennesker du setter pris på. Tiden fremover blir ikke mindre viktig. Det er et arbeid å gjøre som ligger foran oss. En EØS-avtale som i 1992 ble fremstilt som noe helt annet enn det den omfatter i dag. En avtale som trinn for trinn spiser opp vårt folkestyre. En avtale som kan erstattes med en den type handelsavtaler som er den vanlige i vår verden. Det er mange generasjoner siden begrepet husmannskontrakt var en realitet. Den gang var øvrigheten i nærheten. I dag er den langt unna, men ikke mindre dominerende. EØS-avtalen er uverdig for Norge og det norske samfunn. Like uverdig som det er å registrere politikere som tydeligvis vil overse folkeviljen. Det er det vi står overfor i tida fremover. Det krever arbeid, og det krever at vi har den samme folkebevegelse som sa NEI til medlemskap i 1972 og 1994. Og – det krever at vi som er medlemmer i dag opprettholder vårt medlemskap og gjør vårt for at flere slutter seg til. Takk for godt arbeid – takk for godt samarbeid. Som på en annen arena – det kan jo hende at det kommer noen innspill fra sidelinja. Steinar Nygaard Distriktsarbeidsgiveravgifta opp Nedsatt arbeidsgiveravgift i distriktskommuner er det viktigste virkemiddel vi har for å opprettholde næringsliv og bosetting i distriktene. Avgiftsletten var på 13 milliarder før 1.7.2014 da de nye reglene begynte å gjelde. Regjeringas gladmelding var at 31 kommuner, derav 4 i vårt fylke: Meldal, Bjugn, Ørlandet og Agdenes fikk satt ned avgifta. Men det merkelige var at staten sparte 1 milliard på å gi avgiftslette. Så viser det seg at avgiftsletten bare gjaldt for bedrifter med lønnsutgifter over 13,5 millioner. De er det ikke så mange av. Så viste det seg at alle bedrifter innenfor transport, energi og finans skulle opp på maks arbeidsgiveravgift som i Oslo og Trondheim. Spesielt transportnæringa er stor i distriktene og allerede utsatt for press gjennom at EU har bestemt at utenlandske vogntog, underbetalt og trafikkfarlig, kan ta oppdrag i Norge. Hvorfor skal EU avgjøre norsk distriktspolitikk? 3 Sør-Trøndelag Nei til EU • Medlemsavisa nr. 1 - april 2015 2015 – et viktig år – arbeidsplanen er klar Selv om alle målinger viser svært gode resultater, er det ingen grunn til å hvile. Og det som kommer for fullt er kampen mot EØS-avtalen. Det vil også arbeidet i tida fremover vise. Det fremgår både av vedtak på landsmøtene de siste år og de arbeidsplaner som de samme møtene har vedtatt. Årsmøtet i Nei til EU Sør-Trøndelag vedtok følgende arbeidsplan for inneværende år: ARBEIDSPLAN 2015 • Opprettholde medlemstallet • Antall stands i fylkets kommuner - 30 • Antall avisartikler - 7 • Operativ og aktuell hjemmeside • Operativ EØS-hjemmeside i samarbeid med Møre og Romsdal • Åpne møter - 4 • Fortsatt god økonomistyring • Bidra til Trondheimslagets 1. mai-frokost • Stille «Wergelands venner» i Folketoget 17. mai • Utvikle lokalt EØS-materiell • Gjennomføre Møre- og Trøndertinget • Utvikle i samarbeid med Trondheimslaget en seminarserie – «Kunnskap om EØS» • Vurdere og sette i gang tiltak i forbindelse med kommunevalget • Gi ut to nummer av Medlemsavisa • Bidra til Faglig opprop om EØS og opprop mot EØS med krav om folkeavstemning Fylkesårsmøtet – vi summerer opp Fylkesårsmøtet ble holdt 28. februar. Vi skulle gjerne sett at enda flere medlemmer hadde funnet veien til Bakke gård, men det var et godt årsmøte med mange engasjerte innlegg fra salen. Årsberetning, revidert regnskap, arbeidsplan og følgende to uttalelser ble enstemmig vedtatt: • Stortinget må avvise å gi EU tilsynsmyndighet med norske banker • Norske soldater – leiesoldater for EU? En uttalelse om norsk landbruk ble oversendt styret for utforming av en supplerende tekst. Valgkomitéens leder, Børre Melum, la frem Valgkomitéens forslag til styre og tillitsverv forøvrig: Leder: (ikke funnet kandidat) Nestleder: Marit Sandtrø Styremedlemmer: Leder i Trondheim Nei til EU Leder i Ungdom mot EU Sør-Tr.lag Leder i Studenter mot EU Sør-Tr.lag Ingrid Nilsen Frank Røym Jostein Nervik Berg Ole Magnus Klausen Ola Huke Varamedlemmer: Ivar Hellesnes Randi Nervik Arne Fjelnseth Edvin Ellingsen Revisor: Ester Hasle Redaktører: Steinar Nygård Hege Pedersen(grafisk) Jostein Nervik Berg Rannveig Naustvoll Ole Magnus Klausen Vararepresentanter til landsmøtet: Frank Røym Ester Hasle Edvin Ellingsen Ola Huke Randi Nervik Arne Fjelnseth Klara Solberg Børre Melum Utsendinger til landsmøtet: Leder Marit Sandtrø Leder i Trondheim Nei til EU Ingrid Nilsen Leder ble ikke valgt, og inntil videre fungerer nestleder Marit Sandtrø. Valgkomité: Steinar Nygaard Børre Melum Ledig plass 4 Sør-Trøndelag Nei til EU • Medlemsavisa nr. 1 - april 2015 2014 – Et svært aktivt år Det må det være grunn til å gi uttrykk for. Naturlig også – det var 20 år siden folkeavstemningen i 1994 – i et år som også inkluderte feiringen av 200-årsjubileet for Grunnlovens år 1814. Det var god grunn til å markere to slike begivenheter som begge er grunnleggende for Norge som et fritt og folkestyrt land. Gjennom årsberetningen – et blikk på hva som skjedde: Arrangement – 1994-jubiléet/Grunnloven 200 år – Utadrettet virksomhet Konferanser Vi startet allerede 9. januar med Utdanningskonferanse og fortsatte med EØSkonferansen før Trondheimskonferansen hvor hele 140 deltok. NtEU satser på et nært samarbeid med lokal fagbevegelse. Vi kan stolt si at Trondheim og Trøndelag har vært et senter for dette samarbeid – noe vi ser som helt sentralt i vår virksomhet. 20-årsjubiléet Dette har på flere måter satt sitt preg på virksomheten i 2014, ikke minst gjennom de ulike arrangement som har vært gjennomført. Vårt 1994-jubileum var koblet til det nasjonale Grunnlovsjubiléet. Det ga logoen «1814 + 1994 er sant». Det er særlig to arrangement som har medført et omfattende arbeid. 11. juni i 1994 åpnet den landsomfattende stafetten i Trondheim med et større arrangement. Det ble sentralt besluttet at dette skulle gjentas på tilsvarende måte også i jubileumsåret. Og som da med start i Trondheim. Det ble vårt ansvar å planlegge åpningsarrangementet og de tre første stafettdagene i Sør-Trøndelag. Det startet med fagseminar om formiddagen den 11. juni – «10 år etter Øst-utvidelsen» – og fortsatte med stand på Nordre. Da hadde leder Heming Olaussen gitt stafettenpinnen med brev til Trondheims ordfører. Jubileumsarrangementet om kvelden på St. Olavs pub med «Jazz mot EU» og jazzprofilene John Pål Inderberg og Bjørn Alterhaug samlet fullt hus. En stor del av kvelden var viet vår entusiast Sigmund Kvaløy Setreng som var falt bort like før. Det inkluderte både en flotte konsert og utstilling av Sigmunds store bildesamling. Det ble på mange måter en spesiell kveld. Neste dag var vi sammen med leder Heming Olaussen på Støren og Oppdal hvor stafettpinnen ble overrakt til de to ordførerne, og hvor lokale medlemmer deltok aktivt med stand. Dagen deretter var Melhus stedet hvor det var stand og overlevering til ordføreren. Det hele sluttet lørdag med møte og appeller på Nordre hvor det også var innkomst for den lokale løpestafetten. Den hadde et historisk tilsnitt som Arne Fjelnseth hadde utformet, og Hagbarth Vedbostad hadde sørget for at alle ti etapper ble ivaretatt av spreke løpere. Den store jubileumsfeiring skulle skje i forbindelse med landsmøtet og 20-årsdagen. Her deltok landsmøtedeltakerne og noen av medlemmene. Men det måtte feires også på hjemmebane. 21. november hadde 80 benket seg til middag i Nova. Det ble en særdeles vellykket kveld hvor festtalen av Anders Todal Jenssen og kunstnerisk med Berit Hassel og Børge Pedersen var populære innslag. Håkon Blekens gave, et grafisk blad, ble loddet ut. Samme dag arrangerte fylkeslaget en konferanse om «EØS og Grunnloven og TTIP og TISA.» Alle konferanser og seminarer som har vært gjennomført har hatt meget god deltakelse Men det var ikke bare selve jubileumsarrangementene. Vi har gjennom året deltatt på en rekke arrangement – festivaler, markeder, «Dager» og liknende. Det er med vår stand og utdeling av materiell vi møter folk. Det er tidligere vist til hvor viktig det er å nå ut med informasjon – svare på spørsmål og verve nye medlemmer der det er mulig. Det er ikke minst viktig i den situasjon vi har foran oss – kampen for å erstatte EØSavtalen. «Ut av EØS – Ja til handelsavtale» må gis et innhold som folk forstår. Det arrangeres hvert år en Organisasjonscup mellom fylkeslagene hvor det gis poeng for standsvirksomhet, avisinnlegg og åpne møter. Vi endte i år på bronseplass – en tredjeplass som var et resultat av: - 39 dager med stand i en stor del av fylkets kommuner - 9 avisinnlegg - 7 åpne møter I dette inngår ikke de temamøter som har vært gjennomført i forbindelse med styremøter. Wergelands Venner i Folketoget 17. mai Grunnlovsjubiléet måtte selvfølgelig markeres. I Folketoget tillates ingen politiske markeringer. Men å markere at vi var venner av en av Grunnlovens forkjempere kan ingen nekte. Fane ble bestilt, og skal vi si det selv, den var en pryd for toget og vakte oppmerksomhet. Plakater med ulike grunnlovstekster var i tillegg med. Marit Sandtrø (fane) og Jostein Nervik Berg (det tekniske) gjorde godt arbeid for å få alt på plass. Wergelands Venner på plass i Folketoget med fane og bannere. 5 Sør-Trøndelag Nei til EU • Medlemsavisa nr. 1 - april 2015 Årsmøteforedraget – Godt om norsk landbruk Som foredragsholder på årsmøtet hadde vi vært så heldig å få 1. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud. Temaet var: «Norsk landbruk i møte med EØS, TTIP og TISA i forhold til den politiske situasjon i Norge». Det ble en vellyket avslutning på årsmøtet. Det var ikke bare emnene i tittelen som ble behandlet i foredraget – det ble bred gjennomgang av norsk landbruk i dag og de utfordringer vi står overfor. Det var en foredragsholder som var sjeldent klar i omtalen av de ulike områder som er viktig for landbruket i dag. Det var tydelig at årsmøtet satte pris på foredraget – det viste de mange spørsmål som ble rettet til henne underveis og etter foredraget. Brita Skallerud ga klart uttrykk for at Bondelaget var enig i at EØS-avtalen burde avløses av en handelsavtale. Steinar Nygaard gikk av som styreleder Før årsmøtet den 28. februar i år varslet Steinar Nygaard at han ønsket å gå av som leder av Sør-Trøndelag Nei til EU. Han har ymtet frempå om å trekke seg som leder i noen år, men lot seg overtale til gjenvalg flere ganger. Men dessverre ikke denne gang. Han ble valgt til leder på årsmøtet i 2005, da han overtok vervet etter Ola Borten Moe, og har ledet fylkeslaget på en utmerket måte i 10 år. Han var med å starte opp fylkeslaget i 1991, og hadde plass i styret frem til han overtok som leder. I en periode var han leder av kontrollkomitéen i Nei til EU. Steinar har i mange år, faktisk i over en mannsalder, vært en drivende kraft i kampen mot norsk medlemskap i EF/ EEC/EU, både i sentralorganisasjonen og i Sør-Trøndelag fylkeslag. Han har vært en pådriver for felles styremøter mellom fylkeslagene i Nei til EU, noe som har vær veldig viktig for organisasjonen generelt og for å få vedtatt å si opp EØSavtalen spesielt. Uten felles fremlegg fra fylkene ville vi neppe fått igjennom EØSvedtaket på årsmøtet i 2012. Som leder er Steinar saklig, kunnskapsrik og ryddig, med en god porsjon humor. Han er også aktivist, han står på Møre- & Trøndertinget I fire år har vi nå hatt et konstruktivt samarbeid med våre nabofrender i vest. Det startet i 2011 med samling på Sjøgarden på Averøya og har deretter skiftesvis vært samlet der og i Trondheim. Samlingenes fokus har vært de saker som skal behandles i NEI til EUs sentrale organer – rådsmøter og landsmøte. Naturlig nok har den årlige arbeidsplan vært det sentrale. Slikt samarbeid skal bringe frem nye vurderinger, nye forslag og nye måter å gjennomføre ting på. Selv om vi tenker likt om mange saker i de to fylkesorganisasjonene, vil likevel erfaringene være noe ulike. Og erfaringer skal her, som ellers, gi grunnlag for å gjøre oss bedre – både administrativt og politisk. Vi skal her unnlate å gå inn på at dette samarbeid ikke har møtt bare positiv velvilje hos alle. Det er første gang vi erfarer i en organisasjons liv at åpent, konstruktivt samarbeid ikke anses som bra. Så merkelig at det er umulig å forstå. Men denne holdning har kanskje gitt noe positivt. Den har skjerpet vår forståelse for å få på plass det NEI til EU vi hadde i -72 og -94. En engasjert og aktiv folkelig grasrotorganisasjon. St. OBS! Mer kunnskap om EØS? – Nyttig kurs. OBS! 25/3 startet kurset om de ulike sider av EØS-avtalen. Selv om du ikke ble med fra første dag, er det fortsatt mye kunnskap å hente. Kurset fortsetter onsdagene 15/4, 22/4 og 29/4, kl. 12.00-13.30 i Hornemannsgården. Hjertelig velkommen. Har du spørsmål – kontakt kursansvarlig Hagbart Vebostad <hvebo@online.no> eller mob. 907 58 114. stand og drar rundt i fylket og deltar på arrangement og møter. Steinar er god på å forebygge konflikter, og har fått flere til å telle til ti mer enn en gang. Han er imidlertid ingen konfliktvegrer, men velger sine kamper med omhu og kjemper med blanke våpen. Steinar har vært en god og respektert leder. Han sa heldigvis ja til å sitte i valgkomitéen, og å fortsette som redaktør i herværende avis. Vi håper å holde på ham også i årene fremover. Nå teller det å være medlem Når over 70 % er mot norsk medlemskap i EU så har det vært vanskelig å verve medlemmer. Men den dagen de prøver seg på nytt trenger vi en organisasjon som har holdt kunnskapen ved like. Nå er det særdeles viktig å fornye medlemskapet og verve nye. For første gang siden 1994 er det en reell debatt om EØS-avtalen. Motstanden, spesielt i fagbevegelsen, er økende. Blir det et utmeldingsvedtak på LO-kongressen i 2017 er alt mulig. Norge forhandler nå sammen med 50 andre land om en avtale på tjenester som er mye verre enn EØSavtalen, nemlig TISA. EU og USA forhandler om også TTIP, en handelsavtale som vil få direkte virkning i Norge gjennom EØS-avtalen. Om standarder for matvaretrygghet, forbrukerrettigheter og arbeidslivsstandarder er dårlige i EU, så er de mye verre i USA. Forny medlemskapet, verv venner og familie. Enkleste er å sende SMS til 2090: NEITILEU Navn Adresse. Medlemskap koster 200 kr. første år, 370 senere år. Familiemedlem kr. 100 6 Sør-Trøndelag Nei til EU • Medlemsavisa nr. 1 - april 2015 Med Nei til EU for en rettferdig verden Nyhet 1. januar 2015: ”Norge i beredskap for NATO og EU”. Fra årsskiftet skal Norge bidra til EUs militære beredskapsstyrke. Det første oppdraget varer et halvt år og innebærer at norske soldater blir en del av EUs Nordic battlegroup. «Norge har lenge støttet EUs forsvars- og utenrikspolitikk», sier forsvarsminister Ina Eriksen Søreide (H). Også i 2008 og 2011 deltok Norge i en nordisk innsatsstyrke. Denne innsatsstyrken skal være klar til aksjon til enhver tid på vegne av EU. Sammen med Sverige, som leder gruppen på 2400 soldater, utgjør Norge, Finland, Estland, Latvia, Litauen og Irland den nordiske innsatsgruppen, the Nordic battlegroup NORB15. Strids- eller innsatsgruppene ble utviklet som et svar på EUs manglende evne til systematisk og raskt å sette inn militære styrker i oppdrag for FN eller i andre internasjonale sammenhenger, blant annet for NATO og eventuelt utenfor FN. Dette har sammenheng med utviklingen av en egen sikkerhets- og forsvarspolitikk innenfor EU (CSDP), traktatfestet i Nice i 2000. En videreutvikling av den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken (CFSP). Den nordiske militære styrken er en av 13 stridsgrupper som ble vedtatt opprettet i 2004 av 6 EU-land, samt Norge Folket sa NEI Mykje er skrive om EF kampen i 1972, men lite om EU-kampen i 1994. Det er forståeleg at det var stor interesse for 1972: EF-debatten splitta folket, og neifleirtalet ved folkerøystinga vart eit sjokk for den norske makteliten. Men det som skjedde i 1994 var også dramatisk: Makt, media og millionar stod mot menneske som i 1972. Og den brokete alliansen på nei-sida knuste makteliten nok ein gong. Boka følgjer den norske EU-debatten frå det første demonstrasjonstoget rundt Stortinget i mars 1962 og fram til folkerøystinga i november 1994. Her er alle milepælane og høgdepunkta med; båtstafetten, markeringa i Ullensvang, historia til alle fylkeslaga, markeringa i Tromsø, stjernemarsjen og sist, men ikkje minst – gledestårene valnatta. som en «utenforstat». Til enhver tid er to stridsgrupper i beredskap. Gruppene skal kunne stå i beredskap i 120 dager før avløsning. Med Amsterdam-traktaten i 1997 ble det opprettet en egen Høy Representant som hadde ansvaret for den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det ble i 1999 vedtatt å opprette en EU-hær på 60000 soldater, selv om det foreløpig ikke er blitt noen stående hær. Den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken ble videre konkretisert i Lisboatraktaten. EUs militære slagkraft og forsknings- og teknologiutvikling ble styrket gjennom opprettelsen av det europeiske forsvarsbyrået, og soldatenes og befalets europeiske sinnelag og kampmoral blir forsøkt styrket gjennom EUs militære utdanningssystem. Samarbeidet med NATO er en hjørnestein i EUs militære oppbygging. I virkelige kampsituasjoner, som i Libyakrigen i 2011, var luftstridskreftene fra de landene som deltok i bombardementet av Libya helt avhengige av blant annet USAs/NATOs etterretning, overvåking og etterfylling av drivstoff – EUs ressurser var helt utilstrekkelige på av Dag Seierstad disse og andre områder. Det er vel lite sannsynlig at EU foreløpig vil ha ressurser til å nå opp på USAs/NATOs militære nivå. NATOs strategiske konsept slår derfor fast at EU gir et viktig bidrag til det nord-atlantiske områdets sikkerhet, men hovedansvaret ligger hos USA/NATO. I konfliktfylte utenrikspolitiske saker hvor EU engasjerer seg skal EU «tale med én stemme». Ingen EU-stater skal i prinsippet tvinges til å engasjere seg i militære konflikter, men alle EU-statene må akseptere den beslutningen som er tatt. Som regel er det mektige stater som Tyskland, Frankrike og Storbritannia som i realiteten avgjør EUs holdning i internasjonale konflikter. Stadig viser det seg at det er de store medlemstatene i EU som bestemmer EUs holdning i internasjonal politikk. FN-resolusjon 1973 ble brukt til å fjerne Gaddafi, noe som slett ikke var meningen med resolusjonen, men som vel var stormaktenes hensikt. I Ukraina-konflikten var EU og NATO langt fra samstemte. Til å begynne med var EUs politikk mye mer avventende enn USAs linje. USAs vise- – Ny bok om den norske EU-motstanden frå 1961 til i dag Historia til fylkeslaga er og tatt med, og på s. 138 kan du lesa om korleis EU-kampen arta seg i SørTrøndelag. Og som ein raud tråd gjennom framstillinga får forfattaren fram kva kampen eigentleg handla om. Kven sto mot kvarandre desse åra – og korleis blei EU-motstanden organisert? Kva sto debatten om – og korleis blei det mobilisert dei siste vekene? Og sist men ikkje minst: Kvifor vann nei-sida til slutt? Boka er gjennomillustrert i fargar, 320 sider, utgjeve på Det Norske Samlaget. Pris: 300,- kr. inkl. porto. Boka kan bestillast frå Fylkeslaget, send SMS til 942 27 314 eller e-post til marit.sandtro@hist.no 7 Sør-Trøndelag Nei til EU • Medlemsavisa nr. 1 - april 2015 utenriksminister Victoria Nuland var meget misfornøyd med det hun mente var EUs altfor forsiktige politikk overfor Russland. USA kjørte sitt eget løp «pokker ta EU – fuck the EU» – som Victoria Nuland utbrøt. Utenriksministrene fra Frankrike, Tyskland og Polen fikk med Russlands samtykke fremforhandlet en avtale med president Janukovitsj og de tre ledende ukrainske opposisjonspolitikerne 21. februar 2014, en avtale som muligens kunne ha avverget det kommende blodbadet. USA deltok ikke på dette møtet. Det var sannsynligvis helt i tråd med USAs stilltiende godkjenning at den ytterliggående høyrelederen Jarosj bokstavelig talt rev avtalen i småbiter. «Det var ikke dette vi hadde ventet oss». EUstatene aksepterte tilsynelatende annulleringen av en avtale de selv hadde vært med på å få i stand. Et økonomisk, politisk og militært svekket Russland ga amerikanske forhåpninger om et nytt og mer medgjørlig Russland. Brzezinski skisserte amerikanske planer om et Russland som ville bli et markedsliberalistisk paradis for utenlandske investeringer i Russlands naturressurser, fortrinnvis et Russland som var oppdelt i tre nye republikker: det europeiske Russland, Sibir og en republikk med sentrum i Vladivostok. Brzezinskis planer som han beskrev dem i 1997 i the Grand Chessboard vant gjenklang i nykonservative kretser i USA – og i Europa. Blant den som ble påvirket av Brzezinskis visjoner var Madeleine Albright, Hillary Clinton – og president Obama. Den politiske og økonomiske eliten i EU var naturligvis ikke upåvirket av disse ny-imperialistiske fremtidsvyene. Skal Norge delta i et uforutsigbart stormaktspill? EUs mål er ganske klart å gjenreise de europeiske maktenes storhetstid. Det ser vi med all ønskelig tydelighet i det nye «spillet om Afrika». Libyas Gaddafi med hans visjoner om en uavhengig afrikansk politikk – sikkert under Libyas førerskap – ble brutalt fjernet. Den gamle franske kolonimakten har ikke lagt skjul på sine afrikanske ambisjoner. De andre europeiske stormaktene har sine egne planer om å sikre seg fotfeste på det afrikanske kontinentet, i konkurranse med USA og Kina. Russland smir sine egne allianser, gjennom BRICS (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika), Den euroasiatiske økonomiske unionen med Russland som den viktigste partneren og den asiatske samarbeidsorganisasjonen SCO, med Kina og Russland som de viktigste av 31 medlemsstater og med blant andre India og Pakistan som observatørstater. Elitene i EU og USA har lagt sine markedsliberalistiske ekspansjonsplaner. De forente nasjoner har liten eller ingen plass i deres visjoner om et markedsliberalistisk fremtidsparadis. For å få en mulighet i kappløpet om strategisk og økonomisk makt må EU utvikles til å bli både en økonomisk og militær stormakt, i samarbeid med, men også i konkurranse med USA. Virkelig demokrati og ikke bare skinndemokrati, likhet, solidaritet, avskaffelse av «forskjellssamfunnet», bevaring av naturressursene, bevaring av det biologiske mangfoldet, en forsvarlig klimapolitikk – dette er begrep som har dårlig grobunn i slike kretser. Norge bør ikke ha noen plass i det markedsliberalistiske og militariserte EU-samfunnet. «Verden er ikke bare EU». EU rommer under ti prosent av jordas befolkning. Norge må gjennom FN samarbeide med de 9/10 av verden som ikke er med i EU, i håp om å kunne skape en bedre fremtid for kommende generasjoner. Arne Fjelnseth EØS-forsvaret – et nytt begrep? I artikkelen over tar Arne Fjelnseth opp spørsmålet om EU-hæren og Norges engasjement i så måte. Det er et viktig og betimelig spørsmål. Hvor er hjemmelen for at Norge skal delta i en slik hæroppbygging? Vi har vel knapt hatt en diskusjon, ei heller en politisk prosess med de nødvendige vedtak. Hva medlemslandene foretar seg på dette området er ikke vår sak. Lov må det likevel være å peke på det merkelige EUs tredje postdirektiv innfører konkurranse på brev under 50 gram, det siste som er igjen av Postens monopol. Posten har brukt overskuddet fra området rundt Oslo til å sikre lik porto over hele landet og i en slik konstruksjon, for hva er målet med en slik ny styrkeoppbygging? Skal den erstatte NATO? Uansett – dette var ikke på dagsorden ved folkeavstemningene i -72 og -94. Det ligger langt utenfor EØS-avtalen. Men det slår oss i denne sammenheng det vi fikk opplyst i EFTA-hovedkvarteret i Brussel ved en orientering til en gruppe nordmenn for noen år siden. Etter direktørens redegjørelse om den samme avtale, og spesielt dens såkalte dyna- postombæring hver dag. Når monopolet forsvinner så vil konkurrenter gå inn med lavpris i Osloområdet. Da vil enten porto gå opp i 20 kroner i distriktene og lørdagsombæring forsvinne, eller så må staten subsidiere mikk, kom spørsmålet: Hva vil til slutt være igjen som ikke inkluderes i EØS? Han tok litt betenkningstid, den samme direktør, før svaret kom – «det vil antakelig bare være forsvar». Ytterligere kommentar er vel unødvendig, men det gir oss et bilde av hvordan de ser fremtiden i Brussel. Som et tydelig aktuelt scenario bør dette medføre en skjerpelse av innholdet i vårt arbeid. St. med halvannen til to milliarder i året over statsbudsjettet. En ordning som hvert år står i fare for å forsvinne i budsjettforhandlinger. Hardest rammet blir lokalaviser og lokalt næringsliv. Nei-til-EU-kontoret er åpent onsdager kl 10 - 17 (i lunsjpausen kl. 13 – 14 er det mindre sikkert) Vi skal synes! Andre kontaktmuligheter til kontoret og fylkessekretæren: Nylig avgått fylkesleder i Vest-Agder, Magnar Nomedal, spruter av kreative idéer. Men idéene blir ikke bare idéer – Magnar «gjør» det også. Han er en tømmerkunstens mester og nå er han i ferd med å produsere tusener av ulike logogjenstander. Og ordlyden er selvfølgelig – «UT AV EØS» Arne Byrkjeflot: arne.byrkjeflot@neitileu.no mobil 911 02 807 E-post: sor-trondelag@neitileu.no Internett: www.neitileu.no Post: Sør-Trøndelag Nei til EU, Kongensgate 30, 7012 Trondheim Styreansvarlig for Medlemsavisa: Steinar Nygaard Grafisk produksjon og layout: Hege Pedersen Festforestilling? “ Året avsluttes med en jubileumsdag i Oslo 28. november – på dagen 20 år etter siste EU-avstemning. Det blir seminar på dagtid (kl. 10-16) og festforestilling om kvelden (kl. 19, Sentrum Scene). Vi byr på tapas og kjente artister med ulike kulturuttrykk. Denne kvelden vil du ikke gå glipp av! “ Etter en variabel seminardag, var alle klar for en skikkelig fest i muserende modus etter en lite imponerende seminardag i markering av 20 års Nei til EU. Da de fleste følte seg avspist med Kjell Magne Bondeviks tilbakeblikk på egen karriere og noen hel og halvglødende seminarinnlegg, som kort oppsummert virket som et pedagogisk oppdrag med agenda om oppdatering av Europas ståsted idag. Det føltes mildt sagt belærende til tider og gjentagende, litt undervurderende, på publikums vegne. Men bevares, det var også noe å ta med seg hjem til videre prosessering. I allefall var forventningene stigende til festen, og det som holdt interessen igang hos mange seminardeltagere. Før «indretfileten» av en 20 årsmarkering «Festen» i hovedstaden skulle inntaes, må det tilføyes at Trondheims lokale fest gikk av stabelen, nøyaktig en uke før. Her var det 3 retters meny, kamskjell på en seng av ertepuré, etterfulgt av hjortemedaljonger og en fruktig og bærrik iskake. Børge Pedersen med trubadurer laget et samlende og varmt musikktablå som ble avsluttet med trampeklapp og dundrende suksess. Seminaret i forkant var meget interessant og svært givende. Peter Ørebeck beriket deltakerne med sin utrolige kunnskap om EØS og problematikk rundt det temaet. Så vi som kom fra kirkehovedstaden hadde noen forventninger til både logi- stikk og utforming av markeringen av 20 år med EU motstand i Oslo. Etter å ha funnet Sentrum Scene måtte vi vente litt utenfor. Inne var opplevelsen som «sild i tønne», med andre ord trangt. Koldtbord måtte nytes stående. Inne i selve festlokalet var det selvsagt lite plass. Det var til tider klaustrofobiske følelser i lokalet. Hadde brannvesenet kommet ville nok det hele blitt avlyst. Men over til det positive. På scenen var det god underholdning med sang og humoristiske innslag. Konferansier var Norstuga som gjorde en god jobb. Et godt tips til Nei Til EU sentralt; – La Trøndere arrangere Fest, det gjør vi best. Medlemsavisa – en nærkontakt i fylket Vi har «Standpunkt» som den sentrale avis. Vel og bra det, men vi har hatt den tro at her, som i andre sammenhenger, er det positivt med et «nærorgan». Det er mange år siden Medlemsavisa så dagens lys første gang. Vi har forsøkt å nå ut med 3 – 4 nummer hvert år. Pga at også vårt postvesen i dag er blitt like kapitalistisk i sine vurderinger som enhver annen av samme slag, har vi vært nødt til å gå over til innlegg i Standpunkt. Vi mener det etter hvert har fungert godt. Det in- kluderer også at de som får Standpunkt på epost, får den samme tjeneste for medlemsavisas del. Det har ikke vært mulig å gi ut Medlemsavisa uten at Einar Myrenget, eier og driver av Høgskoleavisa, velvillig har stilt avisas kompetanse til rådighet. Hjertelig takk Einar! Krumtappen i dette arbeidet har vært Hege Pedersen, ansvarlig for grafisk produksjon i Høgskoleavisa. De ubetalte timer Hege har lagt ned for å få Med- lemsavisa ut til de tider som var satt, er mange. Redigering og en layout som etter hvert har gitt avisa en bedre form. Uansett om bidragene kommer sent, ofte for sent – like velvillig. «Det går nok». Det hadde nok ikke gått uten deg, Hege! Vi får håpe vi finner en ordning hvor vi fortsatt kan gi stoff av lokal karakter. Steinar Nygaard