1. No category

Debattopplegg
Debattopplegg
Fagbevegelsen
og Europa
Fagbevegelsen
og Europa
~
~
Med dette debattopplegget om Fagbevegelsen og Europa
inviterer LO til en bred og åpen drøfting av Norges
forhold til Europa.
Debattopplegget redegjør for de ulike alternativ og
innfallsvinkler Norge står overfor:
~
ro
<
ro
~
ro
~
r;J':J
ro
::l
O
~
tTj
•
•
•
•
•
handelsavtale med EF
EØS-avtale
EF-medlemskap
nordisk samarbeid
alleuropeisk samarbeid
=
t-t
O
~
~
Debattopplegget drøfter muligheter og konsekvenser for
N orge og fagbevegelsen på ulike områder: handel,
økonomisk politikk, næringsutvikling, sysselsetting, miljø,
velferd, arbeidsmarked og faglig organisering.
>0'
N OI fJ-"g(l llc:tJJtSot ..ØI
FlI::rø
,-..-
Debattopplegget er utarbeidet av FAFO som har
samarbeidet med en referansegruppe oppnevnt av
LOs sekretariat.
Malestokk 1: 41000000
Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) står for
distribusjon og organisering av studieringer.
ISBN 82-7422-070-6
~ ~~
'}'rf/f: /D4r)
",,'
Jon Erik Dølvik, Jon M. Hippe,
Axel W. Pedersen, Dag Stokland
Debattopplegg
Fagbevegelsen og Europa
"
FAFO-rapport nr. 128
© Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon, 1991
Grafisk produksjon: PrePress as
ISBN: 82-7422-070-6
Forord
Dette debattheftet omhandler fagbevegelsen og Europa. Kongressen i
1989 gjorde vedtak om at LO skal gjennomføre et bredt rådslag om
Norges forhold til utviklingen i Europa ut fra fagbevegelsens verdi­
grunnlag og mål.
Store endringer er på gang i Europa. Gjennomføringen av Det euro­
peiske fellesskaps indre marked i. 1993 vil endre forholdene for de lan­
dene som er medlemmer av De europeiske fellesskap, samtidig som
forholdene til andre land i Europa, deriblant også Norge, vil bli endret.
I EF pågår det diskusjoner om et nærmere politisk og økono­
misk/monetært samarbeid (union), noe som vil bety generelle endrin­
ger i forholdene i Europa. Forslaget om etablering av et europeisk øko­
nomisk samarbeidsområde (EØS) mellom EF og EFTA er et annet trekk
i den europeiske utviklingen. Videre har endringene de siste årene i
Sentral- og Øst-Europa ført til nye utfordringer og problemer som må
møtes og løses. Et bredt europeisk frihandelsområde forhandles i dis­
se dager mellom EFTA/EF og Øst-Europa.
Utviklingen gjør at norsk fagbevegelse må drøfte om de verktøy vi
har brukt til nå, og de forutsetningene vi har lagt til grunn for vårt
arbeid, kan anvendes i framtida. Vi må til enhver tid vurdere om den
politikken vi har fulgt, de institusjonelle forholdene vi opererer under,
og de rammebetingelser vi har hatt, er egnet til å nå våre mål.
I dette heftet diskuteres fem innfallsvinkler til Norges forhold til
Europa: den nordiske, den alleuropeiske, EØS-avtale, handelsavtale og
EF-medlemskap. Dette er i tråd med vedtak kongressen gjorde om et
bredt rådslag.
Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon
står ansvarlig for innholdet. Debattopplegget er utarbeidet av Jon Erik
Dølvik, Jon M. Hippe, Axel W. Pedersen og Dag Stokland. Vi benytter
anledningen til å takke FAFO for inn satsen.
FAFO har hatt hyppige møter og kontakter gjennom hele arbeids­
perioden med en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representan­
ter fra LO og forbundene. Den har hatt følgende sammensetning:
Esther Kostøi (LO), leder, Jan Kr. Balstad (LO), Kaare Sandegren (LO),
Even Aas (LO), sekretær, Sidsel Bauck (HK), Kjell Martinsen (FF),
Arthur Svensson (NKIF), Jan Davidsen (NKF), Einar Hysvær (NNN),
Terje Moe Gustavsen (St.kartellet), Lars Anders Myhre (NOPEF),
Kirsten Sivertsen (NBF), Nils Totland (AOF), Jon Erik Dølvik (FAFO)
og Dag Stokland (FAFO).
Det er lagt ned mye arbeid i forberedelsene til dette heftet. Vi håper
det vil stimulere og bidra til bred debatt om Norges og fagbevegelsens
forhold til Europa.
Vi ønsker lykke til med debatten og studiearbeidet.
Yngve Hågensen
Esther Kostøi
Innholdsfortegnelse
DEL 1 EUROPA I ENDRING
•
Kapittel l
Fagbevegelsens Europadebatt . .
.
.
.
1.1 Innledning. ... ...
. . .
. .....
. ..
.... .. .. .. . .. ..
.
..
.
.
.
.
... ... ... ...
. . ..
..
. . . . . . .. .
.
...... .
.. ..
.. .
..
1.2 Verdier og virkemidler .. . ..... . . . . ....... ...
..
1.3 Fakta og vurdering... .
.
.
.
..
.
...
.
. ...
... ......
.. . ..
. ..
.. . 11
.
. "............... ........ .....
.
..
.. .
. .. ..
.. .. . .. .
...
..
.. ...
.
11
12
.
. ..
.. . .... ..... ......................................... ..... 13
.
.
.. .
..
. . . .. . . ..... . ... . . . ..
.
.. .. .. . ...
2. 1 Slutten på etterkrigstida . .. . . ..
2.2 Norges ståsted
.
. ...... ...... ....... .......... .......... ....... ............ ..... .... .. ... ... 13
.. . . ..
....
.
. ..
. ... .... ...
. ....
.. .. .
. ...
.... .
1.4 Sektorhensyn og fellesinteresser
Kapittel 2
Mot et nytt Europa?
.. ..
. . .. .
. .. . .
.. .
... .
. ..
. ..
.. .
.
.. ..
.
.
.
..
..
.
..
.
.
.
.
..
15
..
. .. .. .... .......... .. ... .. ... 15
.
.
..
..
. . ...... . . . . . .. ...
.. . .... . . ... .. ...
. ..
. ... ... . .... .... . .
...
....
. . ... .... .... . . ... .. ... ....
.
. .....
.
.
..
..
..
.
. . ...
. . .. 16
.
... ...................................
2.3 Revolusjon og gjenoppbygging i Øst- Europa
.
. 17
..
. ..
. .
2. 4 U-landene og den internasjonale solidaritet. ...
. . .. . ...
..
..
..
. . ...
.
. ..
..
.
. . ..
..
. .. .
19
..
.
20
.. ......
22
2.5 Internasjonalisering og regionalisering av økonomien... .... ... . .. . ... .
.. .... .
2.6 Nye utenriks- og sikkerhetspolitiske oppgaver ... . .
.. .
.
..
.
... . .. . . .....
..
..
.
2.7 Nasjonal fornyelse og europeisk samarbeid . . ..
. ... . .. . ... .. . .... ... . . . ... . 23
.
2.8 Fagbevegelsens utgangspunkt . . ..
.
. . .. ... ..
.
. . . ..
.
...
. .........
.. .
.
..
.
. ..
.
.................. ....
24
Uttalelse fra LO-kongressen 1989 .. ......... ..................... ..... ........................... ... .. 25
Kapittel 3
Norges alternativer
. ..
3.1 Innledning
. ....... ...
. .
. .
.
. . . ..
. ... . ... .
.......
. .
.... ....
.
.. . .. ...
..
.
. .
.. . ...
.. . . . . .. . . . .. . ... .
. 27
......................................................................................................
.
.
.
..
... ..
.. . . . .. ... ...
3.2 Medlemskap i EF .. . ..
. ... . .. . ..
3.3 EØS-avtalen
. . . . . .. .
. .
.
. .. ....
.
.
. .
..
.. ...
. . . . .. . .. .. . . .. . . ...
.
29
30
......... ........... ................... .......................................................
.
.
.
3.4 Handelsavtale mellom Norge og EF
........
3.5 Nordisk samarbeid
. ..
.
.. . .
...
.
.
..................................... .. ...................
... .. . ..
.. .. . ..
...
3. 6 Alleuropeisk samarbeid . . ... . . . ....
.
. 39
.. .
...
.......
.
... . . .
. ..
. .
.
. ...
.
.
... .. .. . .... . .
.
.
... ..
. ... ..
. ... .. .... . .. .. ..
.
.
48
.. .
...
. . .. . ... 51
.
.
.
. ... ... . . .. .... 56
.
.
DEL 2 DET INDRE MARKED OG
NORSK ØKONOMI
•
Kapittel 4
Næringspolitiske konsekvenser av det indre marked.
4.1 Bedrifters konkurransevilkår og næringspolitikk
.
.
. .. . .
. .. . .. ...
.... .
.
63
.
.. ...... ....... ......... ....... 63
4.2 Offentlige innkjøp og tjenestesektoren åpnes for
....
. . ..
..
internasjonal konkurranse ... .....
.. .... .. . . .. . .. .. . . .
.. ..
. . .. .
. .. .
...
..
. . ..
...
. ....
. ..
.. 64
4.3 Felleseuropeiske regler for næringsstøtten og
distriktspolitikken, med visse forskjeller mellom
.
EØS og EF .. ....
. ...
. ..
.... ..
.
..
.
..
. ..
. ..
..
. .
.
.. ... . . . . . .....
. . .. . . .. ... ... ... ..
. .. . . .
.
. . ..
... .
. . ..... .
.
... . 69
4. 4 Konsesjonsloven endres slik at den ikke
forskjellsbehandler norsk og utenlandsk kapital. ... ...
... ....
. .. . ... ..
.... ... .. .. .
72
4. 5 Felles europeiske konkurranseregler, pris- og
.
fusjonskontroll. .. . . . ..... .. ............. ........ ... ... ... .. ... ................... .. ..... .................
.
73
Kapittel 5
Økonomiske virkninger og muligheter
....
. ..
.........
.
.. ....... ... ...
... . .. .
.
. . ...
...
75
5.1 Norsk økonomi i 70- og 80-årene ............................ ......... .. ...................... 76
5.2 Generelle økonomiske virkninger for Norge ........ ................................. 77
5.3 Hva betyr det indre marked for eksportnæringen?
.. .... ...... ....... ........... 78
5.4 Økt konkurranse i hjemmemarkedet bra eller dårlig for næringslivet og sysselsettingen? ... ........ ............. .....
82
5. 5 Oppsummering: Forskjellige virkninger ved
frihandelsavtale, EØS- eller EF-medlemskap ....... ........... ....... .. .. ...... ...... 84
Kapittel 6
Investeringer, næringsutvikling og
økonomisk politikk .. . ............ ............ ..... ............ ..... ........ ....... ...... ............. ..
.
87
6.1 Investeringer, utflagging og oppkjøp ........ ............. ..... .. ... ....... ..... ........... 88
6.2 Råvareproduksjon eller videreforedling? ............. ................... ... ... .... ..... 92
6.3 Hvordan vil det indre marked påvirke mulighetene for
. .
norsk økonomisk politikk? ............. . . . .
. .. . .. . . .
. ....
. . .. .
. .. ... . .... .
. .. ..... . .
..
.
.
. .... .. . 92
DEL 3 ARBEID, VELFERD OG MILJØ
•
'.
.
.
Kapittel 7
Arbeidsmarked og arbeidsmiljø
.
. .
.. ...
. .. . ... .
..
... ...
... .. .
..
..
.
.
. . ... .. .. . .. . ..
... .
. ... .
..
99
7.1 Bevegelse av arbeidstakere over landegrensene; .............. ... .... .... ..... ...... 100
7.2 Erfaringer med felles arbeidsmarkeder; Norden og EF .... . ..... .............. 101
7.3 Mobilitet på tvers av landegrensene, sosial dumping ... . .... ........... ... .... 102
7.4 EFs direktivforslag om grenseoverskridende arbeid ............ ........ .... .... 103
7.5 Arbeidsmiljø ................................. ............................................................. .. 104
7.6 Helse, sikkerhet og miljø; standardisering og
produktkrav ............................................................................................. .... 104
7.7 Arbeidsmiljø - status i EØS ............................................................ .......... 105
Kapittel S
Velferd og likestilling
8.1 Innledning
..
107
...................................................................................................
.
107
..
...
.
..
.
... . . ... ...
.....
..
... . ...
.
. . . . ..
......... ..... ... ..
.
.
. ..... ...
. .. .
.
...
8.2 Hvor spesiell er den norske velferdsstaten? . . ..... ..... ...... ......................... 108
8.3 Offentlig sektors inntektsgrunnlag . ............... ...... ............................... ..... 1 10
8.4 Fri bevegelse for personer ............ ............................................................. 1 13
8.5 Det sosiale handlingsprogram og
norsk velferdspolitikk .......................................... ...................................... 114
8.6 Likestilling ......................... .......... ........................................... ....... .............. 1 1 5
8.7 Mot e n europeisk velferdspolitikk? ......................................................... 1 1 7
Kapittel 9
Miljøutfordringen
.
........ . ...
. .
..
.
.... . . ..
.. . . . .
. .
.. .. .
.
. . . . .. . .. . . .. ..
.... . .
. . ..
....... ...
.
. . ..... ..
.. .
.
119
9.1 Utgangspunktet .................................. ..... ................................................... 1 19
9.2 Miljøvirkninger av det indre marked ................. .................... ................. 120
9.3 Europeisk miljøsamarbeid .......... .............................................................. 121
9.4 Miljøpolitikken i EF og EØS ....... ... .............................. ............. ................. 121
9.5 Mot en ny miljøpolitikk i EF? ........................................................ ............ 122
9.6 Norges alternativer ............ .... ..... ................. .... ..... ................ ...................... 123
DEL 4
•
FAGLIG SOLIDARITET
Kapittel 10
Europeisk fagorganisering
10.1 Innledning
.....
.
....
.
..............................
... .
....
..
.
.....
.
..................
.......
. .
..
. ..
....
..
...................................
.
.......
10.2 Det indre marked og europeisk fagorganisering
.. .
...............
.
................
...
.
......
.
....
....
127
128
. 130
.......
.
10.3 Fagbevegelsens krav om en
samfunnspolitisk dimensjon
10.4 EØS
-
..
.
.
.
...............
. .
..................
..
........................
nye p,'virkningsmuligheter for fagbevegelsen?
.
........
..............
131
135
10.5 Press p" de nordiske forhandlingssystemene ...................................... 138
10.6 Fagbevegelsens organisering i Europa
..........
.
10.7 Lokale strategier og konsernfaglig samarbeid
10.8 Grenseoverskridende seklororganisering
.
....
.
........
...
.
..
....................
.
...
140
. ,...., 146
............................
.
...................
...
..
..............
.
149
10.9 Nye konflikler: nasjonalt eller overnasjonalt
faglig s."lmarbeid? ..................................................................... .............. . 151
Kapittel 11
Fagbevegelsen og Norges forhold til Europa ..................................... 153
11.1 Utgangspunktet
.. .
.................
.
.
.........................
.
....
.
...........
........................
153
11.2 Den økonomiske dimensjon .................................................................... 154
11.3 Den faglige dimensjon
. ..
............
..
..
.......
.
..............................
....................
157
11.4 Den politiske dimensjon .......................................................................... 161
Ord.liste
................................ . . . . . . . . . . . ...................................................................
167
DELl
EUROPA I
ENDRING
I
,I
,
Fagb evegelsens
Europadebatt
1.1
1.2
Innledning .............................................................................. 11
Verdier og virkemidler ........ . ................................................ 12
.
Full sysselsetting og økonomisk vekst .................................
Demokrati og deltakelse ... ......... .. . ......................................
Likhet og trygghet . .. ..............................................................
Miljø og sikkerhet ... .. ... ... .......................................................
Internasjonal solidaritet og samarbeid ..... .. .........................
1.3 Fakta og vurdering . . . ........ .... ............. ........... ........ ...... .........
1.4 Sektorhensyn og fellesinteresser . ...... ................................
.
.
..
.
.
.
.
.
.
.
.
.
12
12
12
12
12
13
13
1.1 Innledning
Formålet med dette debattopplegget er å dra i gang en bred diskusjon
i fagbevegelsen om Norges forhold til Europa.
!@"
Hvordan kan fagbevegelsen fremme sine verdier og mål i en omver­
den som forandrer seg raskt?
Det politiske jordskjelvet i Øst-Europa, internasjonaliseringen av øko­
nomien og det fornyete politiske samarbeidet mellom EFTA- og EF-lan­
dene reiser nye utfordringer for fagbevegelsen. Endringer i den sikker­
hetspolitiske situasjonen, miljøproblemene, arbeidsløsheten og fattig­
dommen i Europa krever samarbeid og faglig solidaritet over lande­
grensene. I Norge opplever vi arbeidsledighet, bedriftsnedleggelser,
kutt i velferdssystemer, økende lønnsforskjeller og større sosiale pro­
blemer. Den norske velferdsstaten er kommet under press både uten­
fra og innenfra.
Norsk fagbevegelse har vært en drivende kraft i oppbyggingen av
det norske velferdssamfunnet. Det er et sentralt mål for fagbevegelsen
å videreutvikle den politiske styringen og den demokratiske innflytel­
sen over økonomien og arbeidslivet. I en situasjon der markedskrefte­
ne er på frammarsj, stiller dette økte krav til faglig og politisk samar­
beid både nasjonalt og internasjonalt.
Når de internasjonale vilkårene for både politikken og økonomien
endrer seg, er det nødvendig å drøfte fagbevegelsens mål og virke­
midler på nytt. Spørsmålet er ikke om fagbevegelsen skal delta i et
europeisk samarbeid, men hvordan fagbevegelsen best kan samarbei­
de for å fremme sine verdier og mål både i Norge og i Europa.
!@"
Hvilke mål har fagbevegelsen for den norske samfunnsutviklingen,
og hvilket Europa ønsker fagbevegelsen å bidra til?
I Europa-debatten står spørsmålet om Norges forhold til EØS og EF i
fokus. Men debatten om fagbevegelsens Europa-strategi kan verken
begynne eller slutte der. Norsk fagbevegelse må arbeide for å innfri
nasjonale og internasjonale mål uansett hvilket forhold vi skal ha til
Europa. En viktig oppgave i dag er å trekke med de nye demokratiene
DEL le EUROPA I ENDRING
i Øst-Europa i et samarbeid som omfatter hele Europa. Spørsmålet er
om fagbevegelsen best kan fremme disse målene ved en handelsavta­
le, en EØS-avtale eller et EF-medlemskap, eller om vi kan finne andre
alternativer, for eksempel i nordisk eller alleuropeisk sammenheng?
1.2 Verdier og virkemidler
Striden om Norges forhold til Europa dreier seg både om verdier, fakta­
vurderinger og de praktiske konsekvenser av ulike veivalg. Siktemålet
for dette debattopplegget er å legge grunnlaget for en åpen diskusjon
om forholdet mellom verdivalg og virkemidler. Fagbevegelsens debatt
bør ikke innsnevres til tekniske spørsmål om tolltariffer, kvoter og til­
knytningsformer. Den bør ta utgangspunkt i fagbevegelsens bærende
verdier i oppbyggingen av etterkrigstidas norske og nordiske vel­
ferdssamfunn.
Full sysselsetting og økonomisk vekst
Grunnlaget for den norske velferdsstaten har vært den fulle sysselset­
tingen. Arbeid til alle er en forutsetning for den enkeltes velferd, og for
at de sosiale sikkerhetsordningene ikke blir overbelastet.
�
Kan den fulle sysselsettingen gjemeises ved nasjonale virkemidler
alene, eller er det nødvendig med et overnasjonalt økonomisk sam­
arbeid?
Demokrati og deltakelse
Fagbevegelsen har vært en pådriver i kampen for demokrati. Demo­
krati dreier seg ikke bare om stortings- og kommunevalg, det dreier seg
om deltakelse og innflytelse i lokalsamfunn, på arbeidsplasser og i øko­
nomiske beslutninger.
� Hvordan kan fagbevegelsen bidra til at den demokratiske innfly­
telsen over samfunnsutviklingen styrkes både på lokalt, nasjonalt
og internasjonalt plan?
Likhet og trygghet
Arbeid til alle, sosialpolitikk, tiltak for å fremme likestilling, bolig- og
utdanningspolitikk legger grunnlaget for velferd og livskvalitet.
Velferdsstatens mål var ikke bare å legge grunnlaget for likhet og trygg­
het, men å sikre reell frihet for den enkelte.
� Er velferdsstaten truet av internasjonalisering, EØS og EF? Kan et
forpliktende samarbeid i Europa gi nye muligheter til å videreut­
vikle velferden?
Miljø og sikkerhet
Målet om en bærekraftig global utvikling er blitt en stadig viktigere del
av fagbevegelsens verdigrunnlag. Bedre sikring av det ytre og indre
miljø kan ikke lenger ses løsrevet fra arbeidet for demokrati, likhet og
solidaritet.
� Hvordan kan kampen mot miljøtrusselen føres nasjonalt, og hvor­
dan kan fagbevegelsen bidra til felles internasjonal innsats?
Internasjonal solidaritet og samarbeid
Faglig samarbeid, sikkerhetspolitikk, fredsspørsmål og internasjonal
solidaritet har stått sentralt i fagbevegelsen. Internasjonalt samarbeid
er nødvendig for fredelige løsninger av konflikter mellom land, regio­
ner og folkegrupper.
� Hvordan kan fagbevegelsen bidra til sikkerhetspolitiske løsninger i
Europa som videreutvikler forholdet mellom øst- og Vest-Europa?
FAGBEVEGELSENS EUROPADEBATT
Er det en motsetning mellom deltakelse i EØS eller EF og målet om soli­
daritet med u-landene?
De spørsmål om er reist her, vil være sentrale i fagbevegelsens
Europa-debatt. Utfordringen er å gi ideelle mål et konkret irmh Id og
gjøre prioriteringer når ulike hensyn kommer i strid med hverand.re:
•
Hvordan skal nasjonal selvbestemmelse vektlegges i forhold til
ønsket om å påvirke utviklingen i Europa?
•
Er det mulig å sikre økonomisk vekst og full sysselsetting uten
betydelige endringer i næringsstruktur og bosettingsmønster?
Og hvilke hensyn skal i tilfelle veie tyngst?
•
?
Er det en motsetning mellom kamp for et bedre miljø og kamp
for full sysselsetting? Hvordan skal fagbevegelsen prioritere
hvis slike motsetninger oppstår?
•
Er det en konflikt mellom norsk velferds- og likestillingspoli­
tikk og ønsket om styrket konkurranseevne og markedsadgang
for norske bedrifter i Europa?
•
Hvordan skal fagbevegelsens Europa- trategi avveie m 110m
nasjonale faglige interesser og hensynet til solidarit t med fat­
tigere regioner i Europa? Er dette mot tridende hensyn
sider av samme sak?
Uer t
1.3 Fakta og vurdering
I fagbevegelsens Europa-debatt vil verdier brytes mot vurderinger av
hvilke muligheter den europeiske utviklingen kan gi.
Kan fagbevegelsen for eksempel gjennom de politiske organer i EØS
eller EF oppnå innflytelse på ytre forhold som vi ellers bare måtte til­
passe oss? Kan overnasjonale reguleringer være en hjelp til å oppnå
eller fastholde faglige rettigheter som ellers ville gått tapt? Eller vil
tvert imot et nærmere forhold til EFs indre marked svekke fagbevegel­
sens stilling, undergrave velferdsstaten og styrke de krefter som
ønsker et større spillerom for markedskreftene? Kan EØS og EF på sikt
utvikle rammer for et bredt alleuropeisk samarbeid, eller finnes det
andre veier for internasjonal innflytelse og samarbeid i Europa?
Svarene på disse spørsmålene avhenger både av kunnskap og vur­
deringer. Den enkeltes standpunkt vil for det første bygge på vurde­
ringer av utviklingsmulighetene og de politiske styrkeforholdene i
Norge, for det andre på vurderinger av retningen og styrkeforholdene
i EØS og EFs politiske og økonomiske utvikling.
1.4 Sektorhensyn og fellesinteresser
Endringer i Norges forhold til EØS og EF kan slå ulikt ut for forskjelli­
ge sektorer og næringsgrener i Norge og dermed også for forskjellige
deler av fagbevegelsens medlemmer. Dette kan skape interessemotset­
ninger og endringer i styrkeforholdene innad i fagbevegelsen. Ut­
fordringen er å finne en felles plattform som best mulig balanserer
interessene i ulike deler av medlemsmassen uten at helheten går tapt.
Uansett finnes ikke noen mulighet for å velge status quo og la alt bli
13
DEL 1 • EUROPA l ENDRING
som det har vært. Ut fra endringene i det norske samfunn og i våre
internasjonale omgivelser må fagbevegelsen gjennomdrøfte både mål,
prioriteringer og virkemidler. Europawdebatten reiser nye utfordringer
og gir muligheter for nytenkning og videreutvikling.
I
4
1
Mot et nytt Europa?
2.1
2.2
Slutten på etterkrigstida . ... ................... ........ ..................... 15
Norges ståsted
16
...
........................ ................................................
Norsk modell under press .....................................................
Internasjonale utviklingstrekk ..............................................
2.3 Revolusjon og gjenoppbygging i Øst-Europa .. ... .... ....
Konkurranse og samarbeid øst-vest ....................................
Økte folkevandringer? ...........................................................
Norden og Øst-Europa ..........................................................
Alleuropeisk samarbeid? .......................................................
2.4 U-landene og den internasjonale solidaritet .. ............ .
..
Innvandringspolitikk og økonomisk samarbeid ................
Norges u-Iandspolitikk og EF ...............................................
..
.
.
.
.
.
Internasjonalisering og regionalisering av økonomien.
Økt makt til flernasjonale selskaper ................................ ....
Utenlandsinvesteringer og kamp om markedsandeler ....
Regional integrasjon ...............................................................
Nye vilkår for politisk styring ... ......... .. . ..........................
2.6 Nye utenriks- og sikkerhetspolitiske oppgaver .
. .. . .. .
Europa, USA og Norges rolle ................................................
2.7 Nasjonal fornyelse og europeisk samarbeid .. . . . .. .. .
Ulikhet og omfordeling ............... ...........................................
Ideologisk nytenkning ...........................................................
2.8 Fagbevegelsens utgangspunkt .
. ... . . .. . ...... . .... .
Diskusjonsspørs1l\ål . . .... .... ...................... ................ ........
Uttalelse fra LO-kongressen 1989 ...........................................
2.5
...
. .
.
. ..... .
.
.....
.
..
.
.... ..
.
.
..
... .. . .
.
..
. .
. .
..
.. .
16
17
18
18
18
18
19
19
19
19
20
20
21
21
22
22
23
23
23
24
24
24
25
2.1 Slutten på etterkrigstida
Når en skal diskutere Norge og fagbevegelsens forhold til Europa, er
det nødvendig å løfte blikket og tenke i historiske linjer.
1& I hvilken grad har Norges internasjonale omgivelser forandret seg?
Hvilke utviklingstrekk kan en vente i framtida? Gir Norges nåvæ­
rende politikk svar på dagens og morgendagens utfordringer?
Den andre verdenskrigen førte til en ny politisk og økonomisk orden i
Europa. "Jernteppet" kløyvde Europa i to fiendtlige blokker. Vi gikk
inn i 40 år med kald krig, både militært, politisk og økonomisk.
Ved inngangen til 90-årene er vi vitne til dramatiske omveltninger.
Sovjetunionen og det sovjetiske imperiet i Øst-Europa har gått i opp­
løsning. Jernteppet og den kalde krigen er forsvunnet. Demokratiet er
på frammarsj. Samtidig har fortrengte nasjonale og etniske motset­
ninger blusset opp og gitt grobunn for splittelse, fremmedhat og ny­
nazistiske tendenser i flere land. I Vest-Europa pågår en vidtgående
økonomisk og politisk integrasjon.
DELl • EUROPA I ENDRING
I kampen om lederskapet i verdensøkonomien utfordres USA både
av Japan og EF. Samtidig skjerpes spenningene mellom nord og sør ved
den økonomiske stagnasjonen og den stadig dypere gjeldskrisen i u­
landene. Den globale trusselen mot miljø og klima kaster dystre skyg­
ger over den internasjonale utviklingen.
Norges internasjonale omgivelser har forandret seg radikalt. Nye
oppgaver og målsettinger kommer i fokus. En overordnet utfordring i
Europa er å hjelpe folkene i de østeuropeiske landene i deres kamp for
demokrati og velferd. Dette krever nye rammer for samarbeid mellom
øst og vest. Norges nåværende former for politisk og økonomisk sam­
arbeid med Europa ble utformet på grunnlag av etterkrigstidas makt­
politiske regime: NATO som sikkerhetspolitisk garantist og EFTA som
ramme for handelssamarbeid med Vest-Europa. Spørsmålet er om dis­
se utenrikspolitiske virkemidlene er tilstrekkelige i dag, og om de er til­
passet de oppgaver vi står overfor i morgen?
2.2 Norges ståsted
I debatten om Norges forhold til Europa er det viktig å ta utgangspunkt
i en nøktern vurdering av det norske samfunnet og den internasjonale
utviklingen. Det er ikke bare våre internasjonale omgivelser som har
endret seg. Det norske samfunnet har gjennomgått viktige forandrin­
ger de siste tiår. For å erobre faglig og politisk innflytelse er det viktig
å skille mellom utviklingstrekk som skjer uavhengig av norsk politikk
og utviklingstrekk som kan påvirkes nasjonalt.
Norsk modell under press
I løpet av SO-årene har forestillingene om Norge som et velferdspolitisk
forbilde slått sprekker. Økonomiske problemer, arbeidsløshet og sosial
utstøting har skapt press og køer i velferdsstaten. Som følge av
endringer i ideologi og politiske prioriteringer er privatisering og ned­
bygging av sosiale ordninger kommet på dagsorden. Spillerommet for
markedskreftene har økt.
Sentrale økonomisk-politiske styringsmidler er lagt ned, og myn­
dighetenes evne til styre økonomien er svekket. I løpet av SO-årene ble
penge- og kredittpolitikken liberalisert, renta styres av markedet, bolig­
markedet ble deregulert, og kapitalen beveger seg fritt over landegren­
sene. Krona er knyttet til EF-valutaen ECU. Liberaliseringen gav støtet
til jappebølgen og spekulasjonsøkonomien som seinere har skapt
gjeldsproblemer og bankkrise. Norge er blitt stadig mer avhengig av
olje- og gassvirksomheten, mens sysselsettingen i fastlandsindustrien
har sunket drastisk.
Disse endringene har skapt et hardere samfunn med økte ulikheter
og konflikter. Utviklingen i SO-årene viser at samfunnet er blitt vanske­
ligere å styre bare med nasjonale politiske virkemidler. I økende grad
står Norge overfor oppgaver vi har felles med andre europeiske land.
Denne utviklingen har sammenheng med internasjonale foran­
dringer, men har skjedd uavhengig av Norges forhold til EF eller EØS.
Gjennom etterkrigstidas internasjonalisering av økonomi og sam­
funnsliv er landene i økende grad blitt avhengig av hverandre. Det er
likevel ikke slik at problemene i det norske samfunnet ensidig kommer
utenfra, og at de kan møtes ved at vi skjermer oss mot omverdenen. Det
norske samfunnet står overfor press for fornyelse både innenfra og
utenfra. Uansett forholdet til EØS eller EF vil Norge være avhengig av
et samarbeid med landene i Norden og Europa for å løse problemene
knyttet til arbeid, velferd og miljø. Spørsmålet er hvordan Norge kan
finne fram til samarbeidsformer som best samsvarer med våre interes­
ser og mål.
MOT ET NYTT EUROPA?
I resten av dette kapitlet beskrives en del
endringer i
orges inter­
nasjonale omgivelser som i hoved al< har skjedd uavhengig av norsk
politikk. Svært kort kan disse fo randringen oppsummeres i følgende ti
punkter:
Internasjonale utviklingstrekk
1)
Internasjonaliseringen gjør landene stadig mer avhengig av
hverandre, samtidig som det skjer en regionalisering av den øko­
nomiske utviklingen
2) Striden mellom de regionale handelsblokkene USA, Japan og
EF, og liberaliseringen av verdenshandelen i regi av GAT T, påvir­
ker små lands økonomiske vilkår
3)
Omveltningene i Sovjet og Øst-Europa skaper et akutt behov
for økonomisk og politisk samarbeid i Øst-Europa og mellom
øst- og Vest-Europa
4) Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er radikalt endret,
Warszawapakten er opplø t, KSSE-samarbeidet styrket, og den
framtidige rollen til
ATO, EF og Vestunionen er uklar
5) Gjenforeningen av Tyskland har skapt en ny stormakt i Europa
seks til tolv land og er blitt en dominerende økonomisk og poli­
tisk kraft i Europa
6) EF er et europeisk ledd i regionaliseringen; EF er utvidet fra
7) Sentrale østeuropeiske land ønsker EF-medlemskap, i første
omgang gjennom assosieringsavtaler
8) EF TA-landene inngår en bred økonomisk og politisk sam­
arbeidsavtale med EF innenfor EØS, sentrale EFTA-land søker
medlemskap i EF
9) Den globale trusselen mot miljøet øker
10) U-landene synker ned i stadig dypere fattigdom og gjeldskrise
HVA BETYR DISSE FORANDRINGENE FOR NORGES
INTERNASJONALE FORANKRING OG SAMARBEID?
2.3 Revolusj on og gj enoppbygging i
Øst-Europa
Flere tiårs økonomisk, økologisk og sosialt vanstyre har brakt de øst­
og sentraleuropeiske samfunnene på grensen av sammenbrudd.
Undertrykte etniske og nasjonale spenninger har brutt ut i åpen kon­
flikt, slik vi for eksempel har sett i Jugoslavia.
Med kollapsen i kommandoøkonomienes interne handelssystem
(COMECON) er landene nå kastet ut i konkurransen på verdensmar­
kedet. Bortfallet av samhandelen innen COMECON har ført til drastisk
produksjonsfall og eksplosjon i arbeidsløsheten. Landene i Øst-Europa
kan ikke mestre denne omstillingen og komme seg ut av krisen uten
storstilt hjelp utenfra.
DELl
e
EUROPA I ENDRING
D ter t· gnet mange dystre spåd mm r f r hva som kan kj i de
g ø teurop i ke land ne. D nødvendige forutsetninger for
sentral-
demokrati, markedsøkonomi og velferdso 'dninger må bygg s opp fra
bunnen a . Fo.reløpig er ønsket om in e teringer fra vestlige selskap r
i lit n grad innfridd. På l ngr
ikt kan. n ikke utelukke større vestlige
investeringer i øst, dels for å vinn framtidige mark dsposisjoner, d Is
som utgangspunkt for eksport vestover. Mange frykter at Øst-Europa
skal omdannes til en bakgård for vestlig, kolonial utbytting av billig
arbeidskraft og naturressurser på energi- og mineralsiden.
Konkurranse og samarbeid øst-vest
Flere av de østeuropeiske landene har en produksjonsstruktur som lik­
ner på den norske. Eksporten består av kraftkrevende industri, fored­
ling av mineralske råvarer og energieksport som omsettes på marke­
dene i Vest-Europa. Allerede i dag konkurrerer deler av norsk kjemisk
og elektrometallurgisk næringsliv med lavprisprodukter fra øst­
Europa. Utvidet økonomisk og energipolitisk samarbeid mellom EF,
EFTA og d østeuropeiske landene kan r presentere nye utfordringer,
men. også muligheter for deler av norsk nælingsl iv Det foregår nå for­
handlinger om handelsavtaler mellom østeuropeiske land og EF og
EFTA. Tsjekkoslovakia, Polen og Ungarn vil tr ss m tstand i enkelte
EF-land sannsynligvis oppnå fri markedsadgang for en del jordbruks­
produkter, stål og tekstiler til EF-markedene.
Norsk næringsliv har kompetanse og kapital til å medvirke i forny­
elsen og utbyggingen av næringslivet i Øst E uropa . Med Norges geo­
grafiske plassering kan forhold n ligge til r tte for samarbeid indus­
trielt og på tran portsiden både i gasS- og oljevirksomheten. i
Barentshavet, v ia "nordøstpassasj
og over østersjøen. Utbygging
a det økonomiske sama)'beidet med landene i Øst-Europa krever støt­
te fra politi k myndigheter. dag organiser s og finansieres den domi­
nerende bistanden via EF, blant annet gjennom den europeiske utvik­
lingsbanken. Et viktig spørsmål er hvordan de nordiske land kan spil­
le en mer aktiv og selvstendig rolle.
.
-
1/
Økte folkevandringer?
Fattigdommen, miljøkrisen, de økonomiske problemene, etniske motetninger og tendensene til oppsplitting av na jonal tatene kan utløse
folkevandringer vestover. Hittil har hundretusenvis av eksiltysker
vendt tilbake. Polakkene strønune r til vestlig grå markede r. Om kort
tid vil Sovjetunionen liberalisere sine utvandringsr gler, g fra hele
Øst-Emopa kommer strømmer av arbeids økere. Dette har fått mange
til fl frykte at jernteppet kan bli erstattet av nye murer i Ew·opa.
Hvordan skal fagbevegelsen. møte denne utfordring n?
Norden og Øst-Europa
t viktig mål å tøtt opp om n p osi tiv
t-EUl·opa. På europei k plan har Eur -LO opprettet et
europeisk faglig forum for å orgml.iser faglig ø t-vest-samarb id. Også
norsk fagbevegelse driver praktisk hjelp i oppbygging n a
ny
demokra tisk fagbevegel . Men ut n et storstilt samordnet program for
øk noru i k og politisk støtte fra e t vil fagbev gelsen innsats monne
lite. Hvordan kan Norge og de an d re landen i orden medvirk i et
slikt samarbeid? Kan dagens nordiske samarbeid utvides østover til
Baltikum og over Kolahalvøya tj) Russland? Norge stiller seg positivt
For norsk fagbevegels" er d.et
utvikling i ø
.
.
' .
til frihandel med de v st uropeiske landene. Men i hvilken grad er
Norge innstilt på å fjerne handeJshindringer overfor de varene øst­
Europa har å selge, for eksempel landbruksvarer, stål og tekstiler?
18
MOT ET NYTT EUROPA?
Alleuropeisk samarbeid?
Ifagbeveg Lsen er det enighet om å bidra til å ska pe et
b red t a lle uro­
pe isk amarbeid. Mange me ner at Norge best kan bidra til dette ved å
stå u te n for EF og EØS og satse på samarbeid i No rdiske regi g via all­
eW'opeisk institusjoner som feks. KSSE og E uro paråd et. S amtid ig er
det en reali te t at de øste mop e iske landene sjøl or i ent er
er seg mot EF.
Og som nevnt r d et EF-landen og spesie lt Tysklan d som både yter
mest hjelp og hru: hånd om organi etingen av støtten. Polen,
Tsjekkoslova.kia og U n garn forhand l r nå om assosi r
i ngsa vtal r som
skal lede til m dlem kap på lang sikt. S ntrale krefter i EF har tatt til
orde for en h ur tiger utvidelse av EF og drøfting av nye tilknytning former f r de østlige landene. D tte reiser flere pørsmål:
• Hva kru') EFs østorientering bety for mulighet ne til å. utvikle alter­
native alleuropeiske samarbeidsformer?
• Kan EØS-samarbeidet bli en ramme for utvidet samarbeid østover?
• Hvilken rolle kan Norden spille i samarbeidet østover?
2.4 U-landene og den internasj ona1e
solidaritet
i
Europa jet dystertTelieff. U-landene har det siste tiåret oppI vd en ved­
varende f rerring i de økon mi ke "bytteforholdene", ko mbine rt
Utviklingen
den tredje v rden setter den l'egi nale u tv ik lingen i
med befolkningsvekst, po liti k ustabilitet og økologisk ubalans . r
sams pill med den stadig dyp re gj el dskr isen har dette drevet store
områdej' inn i desperat fa ttigdo m. S ærlig er dette tilfellet i Afrika.
Kombinasjonen av fattigdom, utarming og økonomi sk krise kan gi økt
innvandring til Europa fra
ord-Afrika og Midtø ten.
Innvandringspolitikk og økonomisk samarbeid
år de jndI-e grensene ill llom lan.denes arbeidsmarkeder i
EF og EØS
kal bygges ned, kan det ska p e pr s for å innføre en strengere fell s
innvandringspolitikk i "VI st-Europa. Den illegal
allerede omfattende
og vanske lig
:innvandringen er
å stanse sel v med s b..
nge kontrolltil­
Alternativet til en oppbygging av strengere :i lUwan dI'in gskon troll
tak
ved de ytre gren ene.
g utv iklingshjel p til avsenderregio­
ta lang tid og lik gjel'n kan forsterke
utvandl·jngspresset. Europas mulig het er til å fremme vek st om m on­
ner til u-landene og Øst-Europa amtidig, er begI' n et. Fattig do mm en
i u-landene og de potensielle fo lke va ndringsbøl g ne fra øst og sør
representerer store u tfo rr u inger for de vestlige demokratiene og deres
samal'b id både økonomisk, me nnesker ett slig og politisk.
kan være økonomisk samal'beid
nene. Mye tyde1' på at dette vil
'
Norges u-Iandspolitikk og EF
politikk overfor den tredje verd n e· ikk uavhengig av orges
forhold til EF. D rsom
orge blir med i EF, vil vi o gså delta i EFs felles
handel spo liti kk ovexfor land utenfor. Dette vil på avgrensete områder
gså være 'Wfelletved en E ØS a vtal e Mang hru' klitisert EF for å være
Norge
-
en p rotek sj
nistisk blokk om
.
utestenger u-landenes varer. Det gjelder
ikke minst landbl'uksvarel� som er u-landenes v iktigste eksportpro­
dukt. Dette er et stort stridsemne i GATT-forhandlingene, der u-lande­
ne krever liberalisering av jordbrukshandelen i verden. På grunn av
motstand fra EF står arbeidet i stampe. EF er Norges beste allierte i den­
ne striden om fortsatt skjerming av landbruksproduksjonen, selv om
EF ikke er så restriktive som Norge.
19
DEll
•
EUROPA I ENDRING
orsk u-hjelp målt som en d l av BNP er stor i i nt rna j nal måle­
stokk. I økende grad knyttes denne hjelpen til norske næringsinteres­
ser. Norge kan fritt viderefør sm u-hjelp politikk hvis vi deltar i EØS
eller EF. Ved e t EF-me dlem ska p må i tilpass os E s felles handels­
politikk overfor den b:edje vel'den. Norges hande lspo li tikk overfor u­
landene er i kke spesielt liberal i dag, m n e t EF-med lems kap kan være
en hind ring for å utvikle en mer u -l a n dsve nn lig h.andelsp l itikk. Dett
kan man vurdere på ulike måter: Hvor mye be tyr det for u-landen om
Norge med sine 4 millioner forbrukere liberaliserer u-landsimporten,
men ikke gjør noe for at EF med sine 320 millioner forbrukere endrer
sin proteksjonistiske politikk?
D tte rør r v d en gene re l l problemstilling : En liten endring i EFs
politikk kan ha tørre vi rkning enn en stor endring av norsk politikk,
enten det dr ier s g om m i ljø el l er solidaritet med den tredje verden.
Sagt på en annen måte:
1& I hvilken grad har Norge et ansvar for å p åvirke EFs politikk på
områder vi mener den er uheldig? Og hvordan kan vi i tilfelle best
påvirke EF?
2.5 Internasj onalisering og regionalisering
av økonomien
Endringene i den po l i tiske si tuasjonen i Europ a hal' sammenheng med
endringer i den internasjonale økonomien. Flere utviklingstrekk bærer
bud om viktige endringer j rammene for de enkelte lands økonomi:
• endringer i den internasjonale arbeidsdeling, økt rivalisering mel­
lom USA, Japan og EF
• den tredje industrielle revolusjon og datateknologiens gjennombrudd
•
fri kapitalb vegelse og usi kkerh et i va l uta systemene
• vekst i produksjon u ten vekst i sys s else t ting
• flernasjonale selskaper får større makt over økonomiene
• press for liberalisering av verdenshandelen via GATT
• økt regionalisering av produksjon og markeder
Globalisering er et tidsriktig stikkord som viser til at markedskonkur­
ransen og de multinasjonale selskapenes virk omhet i økende grad blir
verdensomspennende. R gionaliseringen innebærer at den økono m i s­
ke utviklingen i øk end e grad konsentreres til regionale vekstsen tre som
omfatter flere land. Se n tra l E uropa er en slik region. Disse utvikl ings­
h'ekkene betyr a t en økende del av den økonomiske virksomheten kjer
på tvers a land gre.n ne regionalt g ut ruor nasjonalstat n s kon
troll .
-
­
Økt makt til flernasjonale selskaper
En drivende kraft i denne utviklingen er de flernasjonale selskapene.
Mange av dem har en omsetning og en intern handel som er større enn
BNP i mange små land . Om lag 1 /4 av v Cl'de n sh andelen fore gc U internt
i flernasjonale se ls kaper De flerna jo nale selskapene legger opp sin
vi rksomhet ut fra i n terna sj on ale planer. De organiser l' og lokaliserer
p rod uksjon, distribusjon, for kning og administrasjon ut fra hv Ol' det
er mest hensiktsmessig for å erobre mal'kedsmakt, senke kostnader g
omgå ska tter, innen for sel kapets overordnete strategi. De enkelte dat­
terselska pene bl ir d rmed ofte brlkk r i et spill der det ikke er de loka­
le eller nasj nale intere sene i produksj on eller sy selsetting som er sty
rende. Utviklingen ved Viking-Askim, EB og STK-Alcatel kan ill ustr
re d ette. Konsernene kan delvis sette markedskreftene ut av spill der'
.
­
-
MOT ET NYTT EUROPA?
som de ut fra konsernstrategiske hensyn vil erobre kontroll med prio­
riterte markeder. Det sier seg selv at disse selskapene kan utøve stor
innflytelse og har maktmidler som nasjonale politi ke myndigheter
ofte har lite å stille opp overfor. I kampen om inv steringer og a rb ei d plasser, eller stilt overfor trusler om flytting av p ro duksjon , kan na jo­
nale mynd i ghe ter bli satt under hardt press.
Veksten i de flernasjonale konsernene reiser nye ppga er for fag­
b vegelsen. Når de s t ra tegis ke avgjørelsen fatte i moderselskap i
andre land , blir de nasjonale bedrift demokratiske ret ti ghete r av
begrenset verdi. Og når k nsernet kan spille fagforeningene i datter­
selskap i forskj el li ge Land ut mot hverandre i tarifforhandlingene, blir
nasjonal solidaritet u til strekkel ig Dette r bakgrunn n for den euro­
peiske fagbevegelsens kamp for fenes europeiske rettigheter til kon­
sernfaglig amarbei d . De flernasjona le selskapene skaper ikke bare
konsentrasjon (sentralisering). Oppdeling av lskapene i lvstendige
resulta tenheter (divisjonalisering) og desentralisering kan bidra til å
.
splitte opp fagforeningene og forhandlingssystemet.
Utenlandsinvesteringer og kamp om markedsandeler
Gjennom flere tiår har det skjedd en kraftig økning i verdenshandelen .
Dette har i liten grad skjedd ved a t de enkelte landene spesialiserer seg
i bestemte næringer. En vesentlig del av varebyttet mellom landene
skjer innenfor de samme bransjer og næringer. Den økonomiske inte­
grasjonen og sammenvevningen over landegrensene skjer i økende
grad ved markedsmotiverte investeringer. Forutsetningen for å vinne
markedsandeler er ofte at bedriften er lokalisert i markedet . Selv om
kostnadsforhold og naturlige fortrinn spiller en viktig rolle, preges
konkurransen stadig sterkere av kampen om kundenes oppmerksom­
het, der markedsføring, service, leveringssikkerhet, kvalitet og presi­
sjon får økende betydning. Dette er noe av bakgrunnen for at norske
selskaper i BO-årene har økt sine investeringer i utlandet, særlig i EF, og
at utenlandske selskaper kjøper opp norske bedrifter. For små land er
det viktig å sikre nasjonal eierkontroll og medvirke til lokalisering av
moderselskapene i internasjonale konserner i hjemlandet, både for
utviklingen av arbeidsplasser og for industriell kompetanse.
Regional in tegrasjon
I 70-årene var d t bekymring i mange indu trial iserte land for at pro­
duksjonen skulle flyttes til lavko tland i den tredj v rden. Ipraksis har
dette baT skjedd i en viss utsb:ekning. Riktignok har enkelte a iati ke
utvikl ingsland tilkjempet seg en viktig rolle i verdensøkonomien. Men
u-landenes krise, transportkostnaden og tidsfaktorens økte betydning
ser ut til å h indre en ytter l igere utplassering av produksjonen i fj rne
land. Tvert imot hevder mange at det omvendte skjer, at investorene
vender hjem til de industrielle sentra. Liknende mønstre er tydelige i
Europa: Trass i betydelig vekst i middelhavslandene går de tunge
investeringsstrømmene mot de sentrale kjøpekraftige områdene i
Mel lom-Europa.
hlternasjonali eTingen er altså kjelUletegnet v d en kombinasjon av
global spredning og regional konsentrasjon av d n industri ile pro­
d uksj o nen : Regionale vekstsentre kan en fume i Stillehavsr gionen,
enkelt deler av Latin-Amerika, l Nord-Am rika og Europa. Slike regi­
onale vekstpoler er ofte kjennetegnet av velutviklete nettverk med
gjensidige handelspolitiske og kulturelle forbindelser, felles infrastruk­
tur og gjensidig utfyllende næringsstruktur.
I E uropa har enkelte utpekt de nordiske land og østersjølandene som
DUll
=
EUROPA I ENDRING
et m u l i g ny t t regi onal t vekst nu·åde. KrulSkj kan nordisk elska pers
investeringer, f r eksemp l Kværners oppkj øp a v verft i Polen, vær
t
ledd i en slik u tvi k l in g . For fagbevegelsen i de nordiske land el' det et
v iktig pørsmål hvordan ord en kan samarbeide for å fr mme en lik
regional utvikling.
For å f.remm d n økon nu s ke in teg rasj nen over la nd egr n ene er
det i flere deler av v erden i gang p la ne r for å u tvikle større, enhetl ig
m arkeder. D t skjer blant annet for øk p å skape "indr m a rkeder"
som om fa t ter USA, Canada og land i M Horn-Ameri ka .
o ti l sv a r d
r i gang i Sør-Amerika i landene rWldt Chile, og i Sørøst-Asia. l de
nordafrikanske Magreb-landene ( Ma rok ko , Tunis, A lge ri o.a.) plan­
legg s et fel lesmarked som r et direkte svar på EFs indre marked . De
søra frikanske SADC-landene (Mosambik, Zimbabw , Zambia, Ang la
o.a.) har plan r om t to rt felles marked med Sør-Afrika som motor når
apa r theidl'egimet faller. G q rb a tsj o vs plan . for en økonomisk union
mellom rep u bl i kken i S vjetunionen bygge r på samme tank gang. r
Vest-E u rop a el am bi sj onen drevet lengs t der planene for markedsin­
tegra jon knyttes ti l u tby gging av et omfattende po l i tisk samarbeid
inn n EF.
Nye vilkår for politisk styring
De internasjonale utviklingstrekk som er beskrevet i dette avsnittet, rei­
ser nye s ørsmål b å d e for fagbevege l sen og for pol iti kern e . inter­
nasj onali ser i n gen gjør det vansk li gere for det enkelte land å styre øko­
s ta bil i s ·e etterspørselen og
nomien. Tra disj onel le virk m i dl .r f r
sikl: ful l yssels tti ng er bli t t m indre e ffektiv . Virkningene lekker for
en stor d el u t av landet.
år ka p i tabruu·ked ene er liberali ert, er det
vansk l i gere å styre p e n gep ol i ti k ken og ren tenivå e t . Ti l a mmen har
dette gjo t at den tra d i sj one lle osialdemokratisk politikken for å sty­
re de nasjonale økonomiene er komm t på vikend fron t . T.tltTOen til
ma rked kreftene har økt, til troen til staten er svekk t.
·bei dsl øs n e ten
h.ar fått fotfest i hele Eu ropa . år marked ene internasjona li er e inn­
skrenkes og
d e enkelte landenes spiIJ rom j skatte- og velferdspol i ­
tikken. PA lengre si kt er det vanskel ig å o ppretth ol d e et skatte- og
a vg iftsni vå om avviker særl ig fra nab ol and ene, med m i ndre en er
I
langt mer produktiv og konkurransedyktig.
2.6 Nye utenriks- og sikkerh etspolitiske
oppgaver
Sammenbruddet i Sovjetunionen haT endret den. ikk rhetsp l iti sk
i t ua sj on e n i E m·o pa gr u n n leggend e . War za w ap akten er ned lag t . En
rekke av taler om ned ru stni n g av konvensj n i le. s tyrker, mel lomdis­
tansevåpen og sb:at gi ke a tom vå pen er inngått mellom
ATO og
So vj tunionen. De gam le frontlinjen· mellom øst og v st er avløst a
nye si kkerhe ts me ss ige uti rd ringer. Hist ri k u a v k l a r t gren etvi ter
og nasj on al e og tnisk spe nn inge r utlø er nye m otse tn i nge r i 0st­
E u ro pa . En rekke land i 0 t-Europa og d t t id l ig r Sovj tu ni nen har
..
..
0• •
"•
.
22
en ltkla r sikkerhetspo l i ti s k forankling.
NATOs T Ile er u nder f ranch· ing . EF er i ferd med å b ygge ut et nær­
mere u tenrikspolitisk og si kkerhets po li tis k amarbeid innenfor sin
po litiske union. Det r u k la rt om dette vil skj e på sel vs tend i g gnum la g,
via den såka l te Vestwuonen (WEU) som bestill· av n i europ jske
NATO- la nd, el ler innen
ATO. Konferan en for sikkerhet og a m ar­
beid i Europa (KSSE) kan u tvikle seg ti] en felles ramm for et a Ue UfO­
pei k sikkerhet amarbeid . Men det er fo rel øp ig ua klart hvilken ·ol l
KSSE kan spi l le i konkrete ko n flik t t� sl i k u tv i kl i ng n i J u gos lav i a har
MOT ET NYTT EUROPA?
vist. I denne situasjonen kan EF komme til å innta en sentral rolle i den
sikkerhetspolitiske utformingen av det nye Europa.
Europa, USA og Norges rolle
Fagbevegelsen har alltid vært en ti lhenger av internasjonalt samarbeid
for fred og nedrustning. Nedbyggingen av blokkene i EUl' pa og utvik­
ling av en mer selvstendig europeisk sj kkerhetspolitikk er t framskritt.
Samtidig er mange i norsk fagbevegelse skeptiske til at EF kan bli en
sikkerhetspolitisk stormakt i Europa.
Hvilken utenriks- og sikkerhetspolitisk rolle ønsker Norge å spille i
det nye Europa? Norge er strategisk plassert som et flankeland i NATO
i Sovjetunionens nærområde. Nordflanken vil trolig få en viktigere rol­
le i USA og NATOs globale forsvarsstrategi . Hvis Norge står utenfor
EFs sikkerhetsssamarbeid, reiser dette spørsmål om hvordan Norge '
skal unngå å havne i en utenrikspolitisk posisjon med økt avhengighet
av USA.
2.7 N asj onal fornyelse og europeisk
samarbeid?
D t økt t mpoet i F-int�grasjonen etter stagnasjon n i 70- g 80-åTe­
ne må ses i lys av de enkelte nasjonal tatene og næringslivets vansker
med å innhi sine målsettinger. De fell s europ isk utfordringene knyt­
tet til arbeidsløshet, vekst og miljøproblemer synes i tiltakende grad å
ligge utenfor den nasjonale p oli tik kens rekkevidd . Planene om å ska­
pe et felles i ndre marked utb:ykker en målsetti.ng om å skape ny fart i
den regional økonomiske utviklingen. . P1an ne f r en økonomisk og
politisk union i EF er uttrykk for n mål etting om at politikken skal
følge etter økonomien for å gjene ro bre politisk st y ring m d rammevil­
kårene i økonomien.
I alle de v stlige land 11ar det de 'iste tiårene skj dd gru nnleggend e
endring r i arbeidslivet og samfunnets organisering. Ny teknologi stil­
ler nye krav til kompetanse og skap r endringer i yrkesmønsb:et.
Revolusjonen av media og informasjonsteknologien har skapt en ny
kommersiell interna j nal felleskul tur og nye Dlark der. ye former
for organisering av p ro d uksjo n skap r press for e ndri n g a arbeidstid
og for økt fl ksibilitet. Ind ustri y sselset tingen har sunket i de fleste
land gjennom flere tiår, sysselsettingen j tjene teytend næringer og
offentlig sektor har økt. Fagbevegels er blitt mer k nkurranseutsatt
og sliter med sviktende oppslu tn i ng l ma n ge land.
Uli7chet og omfordeling
Økonomisk vekst kaper ikke automatisk flere arbeidsplasser. Mens en
økende del av befolkningen skyves u t av ru'beidslivet, arbeider kjerne­
arbeidsstokken stadig harder . I d e fleste land har de sosiale ulikhete­
ne økt. 2/3-sarofunn t, d er flertallet får det tadig bedre, mens et øken­
de mindretall støtes ut, kommer nærmere. Alderssammensettingen i
befolkningen er i f rd med å forandre seg, det blir flere eldre g færre
unge d kommende tiår. Dette stiller nye krav til organ isering av
omsorg og velferd . Til sammen reiser russe forandri ngene grunnl g­
gen d e spørsmål ved hvordan vI o rga ni erer våre sam furm og fordeler
goder og byrder. De t rad isj on ell e politiske oppskrifter - både til ven­
SlT
g høyre - gir i stadig rn:iDdre grad svar på de problemene l stå r
overfor.
(@' Er det mulig å løse omsorgsoppgavene og overvinne arbeidsledig­
heten uten en radikal omfordeling av både inntekter og oppgaver?
23
DELl
=
EUROPA I ENDRING
Ideologisk nytenkning
De eur pei ke landene er forskjellige, men står på mang måter i en fel­
les klenune: På den ene siden prøver de å gjen.erobre kontrollen over
den y tre /?Ikonomi k utvikling om i økende grad er avhengig av int r­
na jonale forh ld. På den andre siden må d få til en nyorga nisering av
både prod uk jonen og vel ferden innenfra i hvert enkelt land. Det for­
utsetter omfordeling av oppgaver, goder og byrder og u tvikling av nye
former for samfwmsstyring og demokrati k del takelse. Etterkrigstida
er forbi både på den internasjonale se ne og den hjemlige front.
Denne situasjonen kal ler på ideologisk nytenkning og nye politiske
visjoner. 1 980-årene bJe et histOl; k tiår i europeisk utvikling. K m­
munismen er død. MaJ"kedsl ib ralismen gav ikke svar på samfUlmets
pr blemer. Dette skuil åpne nye muligh ter for den demokratiske
. arbeiderbev g l en, men a rbeiderpartiene sliter med poH tiske i. denti­
t tspt· blemer. D solidariske kreftene er l i kev l på frammarsj i mange
eu ropei ke land etter' 80-årenes konservative bølge.
2.8 Fagbevegelsens utgangspunkt
Den norske Europa-debatten har i hovedsak dreid seg om ja eller nei til
EØS, EF eller fortsatt handelsavtale. Debatten er ikke bare preget av at
mange oppfatter disse tre alternativene som de eneste mulige, alterna­
tivene oppfattes og å som klare og entydige. Dermed blir det lite rom
for t il, høyttenkning og drøfting av hvi l ke mål og hvilket Europa fag­
bevegelsen ønsk r. Europa-debatten dl'eier' seg om mer enn om Norge
skal satse på en handelsavtale, EF eller EØS. For fagbevegelsen er det
viktig å reise debatt om mulighetene til etsamarbeid i Norden og et bre­
dere alleuropeisk samarbeid. Det er derfor fem dimensjoner som er lagt
til grunn for fagbevegelsens Europa-debatt:
•
•
Norges handelsavtale med EF
EØS-samarbeidet
•
EF
Det nordiske samarbeid
•
Det alleuropeiske samarbeid
•
Disse fem dimensjonene danner utgangspunktet for beskrivelsen og
drøftingen i neste kapittel.
Diskusjonsspørsmål
?
•
1 ) Oppsummer de viktigste økonomi ke og politiske endringene
i Norges interna jonale ramme i l kår og drøft hvilken betyd­
ning disse ha r f r norsk pø Iitikk (uavhengig av Norges forhold
til EF) .
2)
Hvilke visjoner bør ligge til grwm for Norges europapolitikk?
MOT ET NYTT EUROPA?
Uttalelse fra LO-kongressen 1989:
Fagbevegelsen og Europa
Utviklingen i Europa reiser nye utfordringer for Norge og norsk fagbe­
vegelse: Nye perspektiver, både med muligheter og farer, åpner seg.
Norsk, nordisk og europeisk fagbevegelse må møte endringene offen­
tolv land i Det europeiske fellesskap inn i samarbeid om det indre mar­
sivt og ut fra sin faglige ideologi og sine interesser. I Vest-Europa går de
kedet, om teknologi, miljøet og utenrikspolitikken. Samtidig løser øst­
Europa seg fra gamle ideologier og økonomiske bindinger. EF-landenes
indre marked skal utvikles gjennom fri bevegelse for varer, tjenester,
kapital og personer. EFs formål med det indre marked, sammen med det
teknologiske samarbeidet og økonomisk politikk, er ny utvikling, vekst
og sysselsetting. EFTA-landene søker tilknytning til det indre marked.
øststatene søker i full åpenhet nye veier ut av stillstanden for å gjenrei­
se sin økonomi. De vender seg til Vest-Europa. Nye muligheter for økt
samarbeid, næringskontakt og kulturelle og økonomiske forbindelser
oppstår.
Endringene berører også Norge og norske arbeidstakere. Helt direk­
te gjelder det økonomien. Norge er økonomisk, industrielt og handels­
messig knyttet til Vest-Europa. Norske arbeidstakere har direkte inter­
esse i at norske produkter og tjenester har adgang til det europeiske
enhetsmarkedet - bilateralt, sammen med Norden eller gjennom EFTA.
Videreutviklingen av norsk næringsliv og verdiskaping er avhengig av
dette.
Utviklingen i Europa må påvirkes av norsk og europeisk fagbevegel­
se. Markedskreftene og kapitalen internasjonaliseres. Kan ikke kapita­
len kontrolleres nasjonalt, må den påvirkes gjennom et økonomisk-poli­
tisk samarbeid i Europa. Liberaliseringen av kapitalbevegelsene er aller­
ede langt på vei et faktum. Mulighetene for nasjonal styring er svekket,
og andre nasjonale midler må derfor utvikles og vektlegges (distrikts­
politikk, rentepolitikk, produktivitetspolitikk, skattepolitikk). Felles
reguleringer og stimulanser må utvikles gjennom politiske og faglige
styringsredskaper i EFTA og EF. Kontroll med fusjoner er påkrevd for å
hindre maktkonsentrasjon på kapitalsiden. Samtidig er konsernfaglige
rettigheter og en styrket fagorganisasjon nødvendig i hele Europa.
Fagbevegelsen krever derfor en faglig profil på den sosiale dimensjo­
nen, med full sysselsetting som overordnet målsetting.
Europapolitikken må også ta sikte på strenge felles krav til sikkerhet
og helse på arbeidsplassen, til konsernfaglig samarbeid og medbestem­
melse i flernasjonale selskaper over landegrensene, til bevaring av det
ytre miljø og utbygging av helsevesen, utdanning og sosiale goder.
Dette er viktige mål for arbeiderbevegelsen i hele Europa. Enhver til­
nærming bilateralt eller gjennom EFTA skal ha denne målsetting.
I tilpasningen til EFs indre marked godtar ikke fagbevegelsen svek­
samtidig viktig å utnytte mulighetene til å påvirke utviklingen i EF, for­
king av norske arbeidsmiljøbestemmelser og faglige rettigheter. Det er
di det i praksis er vanskelig å ha et miljølovverk isolert fra EF-landene,
som utgjør 70 % av vårt eksportmarked. Sammen med EFTA-landene
utvikler nå EF fellesstandarder i Europa, og tilpasningsprosessen må
organiseres slik at fagbevegelsen får reell påvirkning og medbestem­
melse i de organer der overordnete miljøavgjørelser tas. LO må i større
grad utnytte de påvirkningsmuligheter Euro-LO gir.
Det indre marked må ikke få undergrave lov- og avtalefestede lønns­
og arbeidsbetingelser som gjelder i det enkelte land. Det er viktig å ta
vare på de demokratiske forhandlings- og avtalesystemer som er eta­
blert i de nordiske land. Samtidig må nordisk arbeiderbevegelse utvide
DELl · EUROPA I ENDRING
•
sitt samarbeid på vesteuropeisk nivå og gå inn for omfattende samar­
beid med reformkrefter i Øst-Europa om et utvidet økonomisk og sosi­
alt samarbeid i hele Europa.
Kongressen slutter seg til arbeidet for å gjøre EFTA til et tjenlig red­
skap for Norge og andre EFTA-lands interesser overfor EF. EFTA må
nyttes som felles forhandlingsorgan, fordi vi står sterkere sammen med
andre land i framtidas forhold til EF. Derfor må vi styrke EFTA-samar­
beidet og EFTAs organisasjon. Kartleggingsarbeidet mellom EFTA og
EF danner nå grunnlaget for debatt i og mellom EFTA-landene med sik­
te på utforming av et forhandlingsgrunnlag. Landsorganisasjonens kon­
gress 1989 forutsetter at rapporten om innhold og organisering av sam­
arbeidet EFTA-EF som er lagt fram, gis en grundig gjennomgang i LOs
organer.
Den største utfordringen nå er hvordan Norge håndterer tilpasningen
til det indre marked. Fortsatt faglig innflytelse er forutsetningen, også
under forhandlingene om tilpasning. Denne tilpasningen må ikke føre
til reduksjon av faglige rettigheter. Samtidig blir utvidelsen av faglig
innflytelse til konsernfaglige rettigheter og medbestemmelse i europeis­
Landsorganisasjonen må ta stilling både til forhandlingsgrunnlag og
ke selskaper et viktig mål.
til resultatet av forhandlingene om tilpasning. Det må gjøres klart hva
tilpasningen inneholder og innebærer. Alt skal på bordet.
Medlemskap står ikke på dagsordenen. LO tok folkeavstemningen i
1972 til etterretning. Om medlemskapsspørsmålet blir aktuelt igjen, må
det avgjøres ved folkeavstemning.
Kongressen legger vekt på at LO og de enkelte forbund nå analyserer
og gir bred informasjon om utviklingen av det indre marked, om for­
handlingene mellom EFTA og EF og om konsekvenser og muligheter for
norske arbeidstakere i tilpasningen. Viktige faglige og nasjonale inter­
esser vil i årene framover være knyttet til utviklingen i Europa.
Fagbevegelsen vil ta en offensiv holdning. LO vil ta initiativ til et bredt
rådslag om Norges forhold til utviklingen i Europa.
I Europa søker landene i EF et nærmere samarbeid for å utnytte inter­
nasjonaliseringen og styrke det europeiske samfunn gjennom oppret­
telse av det indre marked. Vesentlige deler gjennomføres innen 1993.
Landene i EFTA søker tilknytning til EF-samarbeidet.
Norge må søke det forhold til Det europeiske fellesskap som fremmer
norske arbeidstakeres interesser, og som sikrer adgang til det indre mar­
ked. Norsk og nordisk fagbevegelses samarbeid med europeisk fagbe­
vegelse må videreføres og styrkes for å påvirke utviklingen. De politis­
ke og økonomiske endringer i Øst-Europa må nyttes i en tilnærming
mellom øst- og Vest-Europa. Norges tilpasning til det indre marked må
ikke svekke norske bestemmelser om arbeidsmiljø og det ytre miljø. Det
skal trygge velferdssamfunnet og gi kvalitativ vekst og sysselsetting.
26
Norges alternativer
3.1
Innledning . ..... .. ....... .............. ................. ........ ............. .......
Valg under usikkerhet . ... . . . . . .....
...... ... .. . . .. ....... ...
En mer åpen debatt
....... ......................................... . ....
Beskrivelse av alternativene ... . .. .... .... . .... . .. . . . . . .
29
29
29
29
Medlemskap i EF . .......... .......... ............ ................ . . . .........
Oppbygging og institusjoner . . ........ ..... .................. .......
Tollunion
. . . . . . . . ................. .... .. .......
Felles jordbruks- og fiskeripolitikk . . ... ... . . . . . . .
Ny giv i BO-årene
. . . . . . ... . ... . . . . . . . . ..
Det indre marked . . ........................... ..................... .........
Fysiske og skattemessige handelshindringer . .. . . .
Tekniske handelshindringer . . ...... .
..
. . .
Konkurranseregler og fusjonskontroll ... . ... .... . . . . ..... .
Regler for offentlige innkjøp .
.
.. ....... ..............
Frie kapitalbevegelser og konkurranse innen
bank og forsikring
........... ....... ..................................
Fri bevegelse for personer ... ...... ............... ......... ........... ...
Holder tidsplanen?
... . . .. . . . ....... .......... ........ ..........
Mulige gevinster . .
.
. . . . . .... . .... . .
Mulige kostnader . ..
... ..... ......................... .....
Striden om den sosiale dimensjon . . . . ... ....
. ...... ..
EFs sosiale charter og det sosiale handlingsprogrammet
Få konkrete framskritt ..... ........ .......................................
Unionskonferansene . . .
.. .
.
. . .
Økonomisk og monetær union ... . . .. ... ...
. .........
Politisk union .. . ....................... .............. ...... .....................
På vei mot et nytt EF? .. . .
. ............. ............... ............
30
30
31
31
31
32
32
32
33
33
EØS-avtalen
. .
..
.... . .. . .. . .. . . .
Historisk bakgrunn - EFTA og EF .... . . . .. . . . ... .... . .
Luxembourg-prosessen
. ..
. . . . . . . . . . ..
Hovedtrekk ved EØS-avtalen . ......... ..............................
Nærmere om avtalens ulike områder ............................
Varer
Kapital og tjenester .............................. .......... ................... .
Fri bevegelse for personer ................ ......... ......... . . . . . .........
Områder utenfor det indre marked ..... .... .............. ........ .
.
.
og mstitusJoner .......................................... ..
Oppbyggmg
·
Overvåkningsorgan ..........................................................
Informasjon, konsultasjon og videreutvikling ............. .
Innarbeiding i norsk lov .......... . .. . . . .. . . .............................. ..
Framtidig utvikling ........... . . . .............................................
Sammenligning med medlemskap og handelsavtale ..
39
39
39
40
41
41
42
43
.
.
......
...
.
.
.
.
.
.......
.
3.2
.
.
.
....
.
.
..
.
..
.
.
.
..
.............
..
.
....
...
..
.
. . .. .
.
.....
....
...
.....
.
..
.
....
.
.
.
.
.....
..
.....
....
..
..
.
.
. . .
....
..
. .
.
....
....
.
.
.
..
..
. . .
...
..........
..
.
.........
........
..
...
.
.. ....
.
.....
..
...
.
.
..
..........
..
.......
..
.
..
.
.
.
..
................
.
..
......
.................
...
..
. . .
... . .
.
.
.
..
.
...
.
..
..
..
.
......
.
.
...
.
. . .
. . .
. . . ....
. . .
......
...
.
..............
.
.
..
..
.......
..
. . . . . . .
..
...
..
3.3
......
..
...........
..
.......
.......
...
..
.
...
.....
...
.
......
....
.
...
...
.
.
..
.
.
..
..
.
....
..
.
.
..
....... . .
.....
.....
.
...
..
.
. . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
.
,
.
.
.
.
.
33
33
33
34
34
35
35
35
36
36
37
37
44
44
45
46
46
47
47
Fortsettes neste side
DEL 1 • EUROPA I ENDRING
Handelsavtale mellom Norge og EF .. . .
. ,......
Handelsavtalens innhold ......... ..... .... ........ ......... ......... ......
Tosidige avtaler med EF ........ .......... ........ ......... ......... ........
Selvstendighet og påvirkning .
Økonomisk politikk . .... . .
..
. ;...................
Muligheter for reforhandling? .........................................
3.5 Nordisk samarbeid
.
. . . . .
. . ...............................
Region Norden
Det nord i5ke samarb idet i dag
. . .. . . . . .
Felles a rb idsmarked, passunion og arbeidsmiljø . .
Det nordiske samarb idets røtter ....................................
Norden i EUl'opa . . .. . . . . . . . . . ... .... .... ............ ... ....... ......... .......
orge i EØS eller .EF . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
orge utenfor EF og EØS .... ............. ........ . ..... .................
3.6 Alleuropeisk samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . .................... . . .
EF, EFTA og Øst-Europa . . . ... . . . . .
. . . ..... . .
. ..
Frihandel avtaler
. . . ,....................................................
Er det andre fora for amarbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... . . . . . ..
Europarådet .. . . . . . . . ......... ......... . . . ... .......... ........... ..... ... . . . .
Konferans n for samarbeid og sikk 'het i Europa .. . . . . . .
Norge og
-Europa . . . . . . .... ........ ......... ........... .... ... ...........
DiskusjonsspørsmåJ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . .. . . . . . . . . . .. . . . .. .
3.4
.
.
.....
...........
. ........ ...... .........•........... .....
...
....
...
......
.
.......
.
.
.
............
.....
...
..
. . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
...... . . . . ....
.
...
.
..
.
....
.
..
....
....
.
.
.
.
.
.
.
.
....
.
.
..
.
.
.....
.
......
. .
..
.
...
.
..
.
.
.
....
......
.
...
.
.
.
.
.
....
.
.
28
.
..
.
.
.
48
48
48
48
49
49
51
51
51
52
52
53
54
55
56
56
56
57
57
58
58
59
NORGES ALTERNATIVER
3.1
Innledning
Den norske Europa-debatten har i hovedsak dreid seg om "ja " eller
"nei" til EØS, EF eller fortsatt handelsavtale. Debatten er preget av at
mang
ppfa tter disse tre alternativene som de eneste mulige, og at
alterna tivene o p p fatt s som klare og entydige. Dermed blir det lite rom
for tvi l, høyttenkning og drøfting av ·hvilke mål og hvi lket E u ropa v i
ønsker. Europa-debatten dreier seg m ID r e n n om Norge skal at e på
en hand lsav tale, EF eller EØS . For fagbevegelseJ.1 er det viktig å rei se
d ebatt om mulighetene til samarbeid i Norden og et bredere alleuro­
p eisk samarbeid.
Valg under usikkerhet
Norge må velge sitt forhold til Europa und r usikkerhet . En handels­
a v tale med EF vil ikk bety at u tviklh1gen i N orge fort etter som før når
de øvrige EFTA-landene enten inngår en EØS-av tale eller øker EF­
medlemskap. Betyd ningen av EØS a vh enger blant annet av om en­
trale EFTA-land kommer med i EF, hvord an EF utvikler seg, og ikke
minst hvilke forbindelser de østeuropeiske landene utvikler til EØS og
EF. Og et EF-medlemskap kan få ulik betydning, avhengig av om EF
fortsetter sin integrasjon i dybden (utvidet overnasjonalt samarbeid), i
bredden (flere medlemmer) eller begge deler.
En mer åpen debatt
For Norge og norsk fagb v eg else er det derfor v ik tig å skape en mer
åpen deba tt om hvi l k et Europa vi ønsker, og hvilken retning vi h·or
utvikl i ng en kan ta. Det er bred enighet l fagbevegelsen om at Norge
ikke skal isolere seg , og a t i skal fremme poli tisk samarbeid som
omfatter h le E uropa. Det alleuropeiske a l terna tiv knyttes o fte til
ønsket om tettere nordisk samarbeid og om å styrke alleuropeiske i n ti­
tusjoner som KSSE og Bmop aråd t. Verken EF, EØS eller de foran­
nevnte institu jonene utgjør i dag et reelt alleuropeisk økonomisk g
politisk sa m arb eid . Spørsmålet er om d et kan skapes a n d re i ns ti tusj o
n r, eller om E F og EØS kan videreutvikles til pilarer i et bredere alleu­
ropeisk byggverk? Og i hvilken sammenheng kan d nord iske land
mest effektiv t frem me en slik alleuropeisk u tvi kl i ng ?
­
Beskrivelse av alternativene
D ette kapitlet gir en kort beskrivelse av de ulike samarbeidsformene
som er aktuelle for Norge, og drøfter forskjeller og sammenhenger mel­
lom dem:
• Hva innebærer et medlemskap i EF?
• Hva innebærer E ØS-avtalen?
• Hva innebærer en fortsatt handelsavtale med EF?
• Hvilke muligheter foreligger for et sterkere samarbeid innen
"region Norden"?
•
Hvordan kan Norge bidra til et bredere alleuropeisk samarbeid?
I dette k a p i t let b
skrives bare hovedtrekkene ved ulike alternativer. D e
m u l ige konsekvenser for Norge og for fagbevegelsen av d e ulike alter­
nativene blir d røftet i de etterfølgende kapitlene.
29
DEL l • EUROPA l
ENDRING
3.2 Medlemskap i EF
Opprettelsen av EF i 1957 var moti e "t ut fra politiske og økonomi ke
mål. EFs grunnlov", Romatraktaten, la grLUUllaget f r tableringen av
et "felles marked" blant de seks opprinnelige deltakerland. F rmåls­
paragrafen fastslo samtidig at økonomisk samarbeid var et middel til
å nå overordnete politiske mål: å skape grwullag for a r i g fr d i
Europa. Økonomisk amkvem og overføring av beslutningsmyndig­
het til EFs institusjoner skull bidra til å n dtone nasj nale motset­
ninger i Europa, og legge grunnlaget for et tettere politisk og kulturelt
samarbeid over landegrensene.
EFs utvikling har vært preget av bølgebevegelser, men over tid har
tendensen gått i retning av økt integrasjon. I sl utten av 60-årene og i
begynnelsen av 7Q-åren bl det lagt fram. . id tgående planer f r å
bringe EF-sa marbeidet videre i retning a en økonomisk union og en
fel les velferds- og sosialpolitjkk. Disse planene fikk ikke umiddelbart
politisk gjennomslag.
Utvidelsen av EF i 1972 med Danrruu:k, I rland g Sto 'b 'itannia og
den økonomiske krisen j kj lvannet a det første o�epri sjokket 1 1973
satte en bremse for en utdypning av det politisk samarbeidet. Roma­
traktatens mål om et felles marked ble ikke realisert fullt ut. I en situa­
sjon med økonomisk krise og tiltakende arbeidsledighet førte de enkel­
t ro dlem land en p litikk som i praksis hindret utviklingen av det
felles marked.
I 80-årene ble EF utvidet med de tre "fattige" sør-europeiske land
Spania, Portugal og Hellas. Samtidig er EF inne i sin mest dynamiske
og turbulente periode siden inngåelsen av Romatraktaten i slutten av
50-årene. Både en fordypning av samarbeidet og nye utvidelser står på
EFs dagsorden.
1/
Oppbygging og institusjoner
EF innta!' en særsti lling blant mt rnasj nale organisasjonel' fordi
Romatrakta ten innebærer en formel l ov rføring av suverenitet fra
medlemslandene til EFs institu joner, og fordi deler av EF-lovgivning­
en har dir kte rettskraft i medlemsland n D viktig t institusjonene
i EF-systemet er Kommisjonen, Ministerrådet, Domstolen og Parla­
mentet.
.
Beskrivelse av institusjonene
Kommisjonen - EFs utøvende organ
Oppgaver: K mmisj nen overvåker at medlemslandene o b dl·jf·
ten følg r pp sin forpliktel er i forhold til Romatra ktaten og
annen EF-l -givning. Samtidig har Kommisjonen eneansvar f r
å fremme orslag til ny EF-Iovgi ning.
Sammensetning: De fem største EF-land utpeker to kommisjonæ­
rer, mens de resterende land velger en
Ministerrådet - EFs høyeste beslutningsorgan
Oppgaver: Ministerrådet vedtar felles EF-lovgivning i form av
"direktiver" eller "forordninger". Forordninger er umiddelbart
bindende både for myndigheter og borgere i de enkelte land,
mens d Lr kti er pålegger med lemslandene å bringe nasjonale
lov- og avtaleverk i overensstemmelse m d f iles retningslinjer.
Sammensetning: Ministenådet b står av fag tatsrådene fra hvert
av EFs medlemsland. Hvert av de fire store EF-landene har ti
stemmer i Ministerrådet, mens for eksempel Danmark og Irland
30
NORGES ALTERNATIVER
har tre stemmer. I noen saker åpner Romatraktaten for at Min­
isterrådet kan treffe beslutninger med alminnelig flertall av stem­
mene, i andre saker kreves det 3/4 flertall, og i atter andre kreves
det enstemmighet.
Doms tolen - EFs "høyesterett"
Oppgaver:
Domstol TI dømmet· i tvister mellom individer, bedrif­
t f, EF-insti tusjon r og d enkelte medlemsland, og Domstolen
avgir uttalelser om fortolkning av EF-retten.
Sammensetning: Domstolen er sammensatt av en dommer fra
hvert av de tolv medlemsland pluss en ekstra dommer for å UlUl­
gå stemmelikhet.
Parlamentet - EFs parlamentariske forum
Oppgaver: Parlamentet var, i hvert fall fram til 1987, i hovedsak et
høringsorgan med liten formell beslutningskompetanse.
Sammensetning: Representantene til parlamentet velges ved direk­
te valg i EFs medlemsland. De fire største EF-land velger 81 repre­
sentanter hver, mens for eksempel Danmark og Irland velger hen­
holdsvis 16 og 15 representanter.
To llunion
EF er en tollunion. Det betyr at alle kvoter og tollskranker mellom EF­
landene l lUl b Y l'd es er avviklet. Vi dere har medlemslandene felles ytre
tollskranker, g EF fører en felles h a n de l politikk overfor land utenfor
EF. Det betyr blant annet a t EF opptrer am.] t i GATI, og at EF har han­
delsavtaler og a sosierings av taler med en lan.g rekk land i Europa og
den tredje verden.
Felles jordbruks- og fiskeripolitikk
Jordbl'll ksp litikken var et sentralt element i EF- amarbeid t helt fra
start n . Den felles j ordb r u k pol itikke n b s tår a
t sinnrikt y t m med
garanterte minstepri ser, s om unde rstø ttes av subs i di er g reg u le r inge r
fra EFs entrale myndigheter. Det har vært sterk trid innad i EF om
j o rdb ru k s tø tte s m legger b s l a g på brorparten av EFs bud jett. EF
jordbrukspolitikk er nå til forn yet debatt, ikk minst som følge a v for­
handlingene i GATT del' USA og l a nd i den tredje v e rd en presser på for
å avvi k l e subsidi r og i mportrestriksjoner. Utvi kl ingen i EFs jord­
brukspolitikk synes å gå i retning av lavere minstepriser, redusert pro­
duksjonsstøtte og økt vekt på bruksstøtte fordelt ut fra miljø- og res­
surshensyn.
Et liknende, men mindre omfattende system med minstepriser og
subsidier finnes innen fiskerisektoren. EF tok opprinnelig sikte på en
vidtgående samordning og liberalisering av fiskeripolitikken i "det fel­
les EF-hav". Men siden begynnelsen av SO-tårene har de enkelte med­
lemsland fått tildelt nasjonale fiskekvoter basert på den historiske for­
deling av fangstene. Hovedprinsippene for EFs fiskeripolitikk er fast­
lagt i avtaler som løper fram til år 2003.
Ny giv i SO-årene
Framlegginga av Kommisjonens "hvitbok" om gjennomføring av et
indre marked i EF fra utgangen av 1 992 satte ny fart i EF-samarbeidet.
Hvitbokas planer for det indre marked er et ambisiøst og konkret for­
søk på en gang for alle å få til et felles marked innenfor EF.
Kommisjonens formann, Jacque Delors, argumenterte for at en ned-
31
DEL l
•
EUROPA I ENDRING
bygging av barrierer for handel og fri konkurranse over landegrense­
ne var nødvendig for å få fart på den europeiske økonomien, bekjem­
pe arbeidsløsheten og forbedre EFs konkurranseevne overfor USA og
Japan.
Planen vant oppslutning hos EFs medlemsland, og denne enigheten
ble formelt bekreftet med inngåelsen av Den europeiske enhets akten i
1986. Enhetsakten representerte den første endring av Romatraktaten
siden EF ble opprettet.
De viktigste elementene i enhetsakten
•
•
•
•
•
Traktatfesting av målsettingen om etablering av et enhetlig
marked i EF uten indre grenser fra 1.1.1993.
Innlemmelse av nye samarbeidsområder som regionalpolitikk,
miljøpolitikk, forskning, utdanning, sosialpolitikk og arbeids­
marked
Innføring av flertallsbeslutninger vedrørende tiltak for å reali­
sere det indre marked og på arbeidsmiljøområdet
Innføring av en ny "samarbeidsprosedyre" som gir parlamen­
tet en mer aktiv rolle i EFs lovgivningsprosess
Formalisering av det utenrikspolitiske samarbeid i EF (EPS) og
valutakurssamarbeidet (EMS) som vokste fram fra slutten av
70-årene.
Det indre marked
Kommisjonens hvitbok om det indre marked regner opp nærmere 300
tiltak som må gjennomføres for å realisere målsettingen om fri beve­
gelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft innenfor EF. Dette skal
oppnås ved å fjerne fysiske, skattemessige og tekniske barrierer for fri
bevegelse av varer og tjenester, og ved på en rekke områder å tilpasse
nasjonale regelverk til felles EF-regler.
Fysiske og skattemessige handelshindringer
Fra 1993 skal ikke lenger varer, tjenester og personer som passerer fra
ett land til et annet, registreres og kontrolleres ved grensene. Samtidig
skal systemene for oppkreving av moms og særavgifter legges om.
Kommisjonen mente opprinnelig at en vidtgående harmonisering av
satsene på moms og særavgifter var nødvendig som ledd i en avvik­
ling av de interne grensene. Etter langvarige forhandlinger ble
Ministerrådet sommeren 1991 enig om å nøye seg med å fastlegge
minimumssatser for moms og særavgiftene på alkohol og tobakks­
varer, mens avgiftene på oljeprodukter tillates å variere innenfor et
snevert bånd (se avsnitt 8.3).
Tekniske handelshindringer
32
Harmonisering av tekniske, miljømessige og helsemessige standarder
for produkter som omsettes i EF, er et viktig ledd i planene for det indre
marked. Ulike nasjonale standarder virker fordyrende og hemmende
på konkurransen over landegrensene, og de har vært en utbredt meto­
de for å favorisere det nasjonale næringslivet. EF arbeider nå med å
utforme rammedirektiver for produktkrav der hensyn til helse, sik­
kerhet og miljø står sentralt, og med utviklingen av felles regler for
godkjenning, merking og kontroll av produkter. For produkter der det
ikke er utarbeidet felles EF-reglel� gjelder som hovedregel prinsippet
om "gjensidig godkjenning". O t b tyr at nå r et produkt først er god­
kjent i ett land, skal det fritt kunne omsett s i d and! landene. Her
NORGES ALTERNATIVER
gjelder det imidlertid en sikkerhetsklausul. Et medlemsland ha . rett til
å forby omsetningen av en vare om er godkjent i et annet EF-land, hvis
omsetning truer hensynet til miljø og helse. Produs nten kan i tilfelle
få dette pI'øvd i en rettssak for EF-domstolen (se kapittel 7).
Konku1Tanset'egier og fusjonskontroll
Roma-traktaten inneholder e t generelt forbud mot statsstøtte og statli­
ge monopoler som virker konkur ·ansevridende. EFs konkurransereg­
ler åpner likevel for at medlemslandene kan drive distriktsstøtte etter
nærmere bestemte krit rier (se avsnitt 4.3). EFs konkurranseregler
omfatter også tiltak mot private monopoler og regler om fusjonskon­
troll (se avsnitt 4.5).
Regler for offentlige innkjøp
Et ves nthg ledd i planene fol' det indre marked er å fjerne ro ulighete­
ne for skjult favorisering av det nasjonale næringslivet gjennom offent­
lig innkjøpspolitikk og offentlige anbud. Med utgangspunkt i hvitboka
har EF vedtatt direktiver som innebærer at offen tl i ge innkjøp og offent­
lige bygge- og anleggsarbeider over en viss størrelse skal legges u t til
konkurranse i hele EF. Disse reg l ene omfatter også private selskaper
som driver sin virksomhet etter offentlig konsesjon (se avsnitt 4)
Frie kapitalbevegelser og konkurranse innen bank
og forsikring
Frie kapitalbevegelser er allerede en realitet i EF, og EF utarbeider t fel­
les reg lvel'k for finansielle tjenester. Bank- og forsikringsvirksomhet er
bundet inn . et omfattende nettv rk av nasjonale reguleringer, og de
hører til de .mest skjerme te sektorene i dagens EF. Målsettingen på det­
te området er å legge grunnlag for et enhetlig marked med fri etable­
ringsrett for banker og forsikringsselskaper i h le EF. Det betyr a t nasjo­
nale regler for bank- og forsikringsvirksomhet må tilpasses fenes EF­
regler.
Fri bevegelse for personer
Prinsippet om fri bevegelse for arbeidstakere var fra starten innarbei­
det i Romatraktaten. EF-borg re lun' rett til å ta arbeid overalt i felles­
skapet, og arbeidssøkere kan i en tremånedersperiode ta med seg
arbeidsløshetstrygden fra hjemlandet og oppholde seg i et annet EF­
land for å søke arbeid. I praksis har mobiliteten irulad i EF vært beskje­
den på grunn a språklige og kultureUe barrierer og på grunn av for­
skjeller i utdanningssystemer og kompetansekrav. Hvitboken innehol­
der forslag til ti ltak som skal fremme mobiliteten, blant annet ved å
utvikle et system for arbeidsformidling og gjensidig g dkjenning av
utdanning r og utdanningsbevis. I 1990 vedtok Ministerrådet tre direk­
tiver som skal sikre fri bevegelse for alders- og u førepensjonister og for
studenter (se kapittel 8).
Holder tidsplanen ?
EFs beslutningsorganer er godt på vei til å gjennomføre hvitbokas til­
tak liste innenfor de fastsa tte tidsgrensene. Fortsatt gjenstår det en del,
blan t annet .når det gjelder avvikling av grensekontroll, fri flyt av tje­
nester og felles regelverk for bank- og forsikringsvirksomhet. Neste
trhm i prosessen er at de enkelte medlemsland innarbeider de vedtat­
te direktiver i sine nasjonale lovverk. H r går det noe tregere. Flere av
de søreuropeiske landene er på etterskudd når det gjelder å følge opp
DEL 1
•
EUROPA I ENDRING
vedtatte EF-direktiver. Likevel er det grunn til å anta at hovedingredi­
ensene i det indre marked vil være på plass fra 1 . 1 .1993.
Mulige gevinster
Id en med det in d re marked er å få til en m r effektiv pr d uksj Oll via
spesi a l isering, utnyttin.g av tordrift fordeler o g skj erpe t konkurranse.
Den såka J te C cch inl-rappo r ten, som b l e utru:beidet på oppd rag a Ef­
kommisjonen i 1988, konkl u dere r med at d.et indre m a rked v il føre ti ]
f rste rke t kononti k vekst, laver forbrukerpriser og økt sysselset­
t i ng. Selv om det kan væl·e grunn ti] å und rstreke u i kkerh ten knyt­
tet til s tørrelse n på Cecchini-npportens ta l lan sia g, er det a lminnelig
nighet om at retni ngen i anslagene er korrekt.
Cecchini-rapportens anslag om virkningene av det
indre marked etter 5-6 år:
•
•
•
•
f- rsterket økonomi k vekst på 4,5-6,;5 %
t fal l i forbruk rp ri ne på gjennom n i t i li g %
økt ysselsetting og r d uk jon i arb idsl sheten med. 1,5 %
forb dring av de offent l ige finansene med i gjennomsnitt
vel 2 %
Ifølge Cecchini-rapport ns beregn inge r kan e tab l e ri ngen av det .indre
marked føre til økt arbeidsledigh t i
overgangsfase. På m l lomlang
sikt forventes effektene på sy selsettingen å bli positive - særlig hvis
omstrukturering og effektivisering følges opp med en mer ekspansiv
økonomisk politikk i EF-området SOUl helhet.
Mulige kostnader
Det er samtidig klart at etableringen av det indre marked har en kost­
nadsside. Gevinstene ved det indre marked oppstår ved at konkur­
ransen over landegrensene skjerpes. Det kan føre til at mindre effekti­
ve produksjonsenheter taper i konkurransen og legges ned. Virk­
ningene av økt økonomisk integra jon kan dermed slå ulikt ut for for­
skjellige bransjer, regioner g land. Dette er bakgrunnen for at EF har
utvidet rammene for sine regionalfond, som skal brukes ti l å støtte pp
om den økonomiske utviklingen i områder som sti l l r svakt i den i n ter­
nasjonale konkurransen.
Til kostnadssiden ved det indre marked hører også økt utslipp av
klimagasser og andre typer forurensninger som vil følge av økt øko­
nomisk vekst og økt varetransport mellom medlemslandene. Hvis dis­
se negative virkningene skal unngås, kreves det innsats av store res­
surser og et sterkt utvidet samarbeid om miljøavgifter, miljøstandarder
og mer miljøvennlige transportsystemer (se kapittel 9).
Store deler av europeisk fagbevegelse har uttrykt bekymring for at
den forsterkete økonomiske konkurransen vil gå på bekostning av
lønnstakernes velferd og arbeidsvilkår. Nasjonal e lønnssystemer,
tariffavtaler, skattesystemer, trygdeordninger og arbeidsmiljøstandar­
der kan komme under press i det indre markedet når kampen for å kla­
re seg i konkurransen og tiltrekke seg risikovillig kapital blir mer
intens.
Spørsmålet er om det indre markedet blir fulgt opp av ovemasjona­
politisk t iltak som kan sikr· at effektiviseringen av EFs økonomi
resu 1 terer i økt sysselsetting og en utvikling som tar vare på r gionale,
m i ljømessige og br dere amfunnspolitiske h ensyn . Dette er kjer len i
td den om den sosiale di mensj n og i d ebat ten om en politisk og en
økonomisk! monetæl· union som pågår for fullt l EF.
le
34
NORGES ALTERNATIVER
Striden om den sosiale dimensjon
Diskusjonen om en "sosial dimensjon" ved EF-samarbeidet går langt
tilbake i EFs historie. I EFs spåkdrakt har begrepet "sosial dimensjon"
en vid betydning. Det berører brede samfunnspolitiske områder, blant
annet sysselsetting, arbeidsvilkår, faglige rettigheter, velferd og like­
stilling.
Det har vært et gjennomgående stridsemne i hele EFs historie om EF
skal utvikle felles retningslinjer og standarder i arbeids- og velferds­
messige spørsmål, eller om disse politiske områdene skal forbli et rent
nasjonalt anliggende.
Diskusjonen skjøt for alvor fart etter vedtaket om enhetsakten i 1986.
Planene om det indre marked og innlemmelsen av lavlønnsiand som
Hellas, Portugal og Spania førte til økt bekymring for "sosial dumping"
i europeisk fagbevegelse og sentrale EF-land. Vedtaket om enhetsakten
gav Kommisjonen nye muligheter til å fremme forslag om tiltak på det
sosiale områder, og det åpnet for at Ministerrådet kan vedta regler om
arbeidsmiljø ved flertallsbeslutninger (artikkel 118A).
Kommisjonens formann, Jacque Delors, tok på Euro-LOs kongress i
Stockholm i 1988 til orde for å etablere et sett av minstestandarder for
arbeidstakernes faglige og velferdsmessige rettigheter som ledd i gjen­
nomføringen av det indre marked. Talen ble startskuddet til en politisk
dragkamp som ennå ikke er avsluttet.
Ideen om en "sosial sokkel" får sterk støtte fra Euro-LO, de ulike fag­
lige bransjeorganisasjonene og fra nasjonale fagbevegelser i EF. Euro­
LO krever felles EF-regler for å styrke forhandlingsposisjonen til svake
nasjonale fagbevegelser, og for å tvinge fram en mer velvillig holdning
på arbeidsgiversiden til felleseuropeiske tarifforhandlinger (se kapittel
10). Den europeiske arbeidsgiversammenslutning (UNICE) er derimot
sterkt kritisk til utviklingen av EF-regler som kan styrke forhandlings­
posisjonen til de nasjonale fagbevegelsene og lede i retning av et ster­
kere faglig samarbeid på tvers av landegrensene. UNICE har hatt en
trofast støttespiller i den konservative britiske regjering. I tillegg har
organisasjoner og myndigheter i flere av de søreuropeiske land uttrykt
bekymring for at høye minstestandarder kan hemme den økonomiske
utviklingen og svekke mulighetene til å oppnå full sysselsetting i regi­
oner med lav arbeidsproduktivitet.
EFs sosiale charter og det sosiale handlingsprogrammet
På tross av hardnakket motstand fra Storbritannia undertegnet elleve
av EFs tolv statsledere i november 1989 Kommisjonens utkast til EFs
sosiale charter ("Høytidelig erklæring om arbeidsta kernes grunnleg­
gende arbeidsmarkedsmessige og sosiale rettigheter"). Det sosiale
charter er blitt svært generelt i formen, og det er ikke bindende for EFs
medlemsland. Undertegnelsen av charteret var likevel viktig, fordi det
gav Kommisjonen politisk ryggdekning for mer konkrete initiativer.
Samtidig med undertegnelsen av charteret la Kommisjonen fram sitt
sosiale handlingsprogram med 47 tiltak som planlegges gjennomført
innen utgangen av 1992.
Det sosiale charter og framleggingen av det sosiale handlingspro­
grammet gav grunnlag for optimisme blant de krefter som støtter
utviklingen av en sosial dimensjon. I løpet av 1990 fulgte Kommisjonen
opp det sosiale handlingsprogrammet ved å legge fram en lang rekke
konkrete direktivforslag (se også kapitlene 7 og 8).
Få konkrete framskritt
Den politiske behandlingen av Kommisjonens direktivforslag går
imidlertid svært tregt. UNICE og liberalistiske krefter i EF-systemet
DEL 1 • EUROPA I ENDRIN G
stiller spørsmål ved hjemmelsgrunnlaget til Kommisjonens forslag.
Det gjelder særlig i de tilfeller der Kommisjonen har vist til artikler i
Romatraktaten og i enhetsakten som åpner for flertallsbeslutninger
(artiklene 100A og 118A). Euro-LO og den sosialistiske gruppen i EF­
parlamentet kritiserer på sin side Kommisjonens forslag for ikke å gå
langt nok i retning av å garantere arbeidstakernes rettigheter.
Mye tyder på at fortgang i utviklingen av en sosial dimensjon for­
utsetter innføringen av sterkere hjemler i Romatraktaten med større
muligheter til flertallsavgjørelser i Ministerrådet eller sterkere full­
makter til EF-parlamentet.
Unionskonferansene
I desember 1990 satte EFs regjeringssjefer i gang to parallelle regje­
ringskonferanser som kan føre i retning av sterkere økonomisk og poli­
tisk integrasjon. Den ene konferansen diskuterer gjennomføringen av
en økonomisk og monetær union (ØMU), og den andre skal legge fram
forslag til en politisk union i EF. Konferansene skal etter planen være
avsluttet slik at forslag til traktatendringer kan bli undertegnet på EFs
toppmøte i Maastricht i desember 1991.
EFs hastverk med å videreutvikle samarbeidet må ses på bakgrunn
av utviklingen i Øst-Europa og ikke minst Tysklands samling. Sentrale
EF-land fryktet et sterkt og mer selvstendig Tyskland som kunne ten­
kes å orientere seg mer mot øst. Gjennom en overveiende positiv inn­
stilling til unionsplanene har Tyskland bekreftet sin forankring i EF.
Tyskland har satt som betingelse for tilslutning til en økonomisk og
monetær union at det samtidig skjer et gjennombrudd i forhandlinge­
ne om den politiske union.
Økonomisk og monetær union
Planene om en økonomisk og monetær union har bakgrunn i det val­
utasamarbeidet (EMS) som en rekke EF-land innledet i slutten av 1 970årene. D-marken inntar en dominerende stilling i EMS-systemet, og de
øvrige deltakerlandene har i praksis vært presset til å følge den restrik­
tive pengepolitikken til den tyske sentralbanken. En rekke EF-land ser
på etableringen av en monetær union som et middel til å vinne innfly­
telse over D-markens utvikling.
En arbeidsgruppe under ledelse av Jacque Delors la i 1989 fram en
rapport som tok til orde for en rask utvikling mot en monetær og øko­
nomisk union som i sluttfasen skulle bestå av følgende hovedelemen­
ter:
•
•
•
Ugjenkallelig fastlåsing av valutakursene og overgang til en felles
valuta
Opprettelse av en sterk og uavhengig europeisk sentralbank med
ansvar for pengepolitikken og den felles valuta. Delors-gruppen
foreslo videre at den europeiske sentralbank skulle ha prisstabilitet
som sin overordnete målsetting
Koordinering av finanspolitikken i medlemslandene med formelle
begrensninger på mulighetene til underskuddsbudsjettering
Delors-gruppens forslag har møtt sterk motstand fra en rekke med­
l msland. Mye tyder på at overgangen til en felles valuta l i gger Jangt
ut i framtida, g det er lite som tyder på at medJernslanden i første
omgang vil klUU1e bl i enige om faste rammer for underskuddsbudsjet­
tering.
NORGES ALTERNATIVER
Sett fra fagbevegelsens synspunkt ligger det både farer og mulighe­
ter i planene om en økonomisk og monetær union.
Hvis etableringen av en økonomisk og monetær union skal skape
muligheter for en mer ekspansiv økonomisk politikk for å fremme sys­
selsettingen i EF, er det viktig at den europeiske sentralbanken ikke
ensidig blir forpliktet til målet om prisstabilitet. Det er også viktig at
den felles pengepolitikken i unionen underlegges kontroll fra demo­
kratiske politiske organer.
Politisk union
Re gjeringskon feranse n om en politisk union pågår parallel t med ct is­
ku jonen om den økonomiske un ion. Begrepet pol itisk union er uklart.
Det er poli tisk krefter i EF som ønsker at EF skal ta et av gj ørend e skritt
i retning av en v e masj nal statsdannelse (fødera li m e), mens andre
ønsker en mer begrenset og pra gmatis k vi dere ll. t v i kling basert på mel­
lomfolkelige prinsipper (nasjonenes Europa).
Konkret har diskusjonene på regjeringskonferansen om den politis­
ke union dreid seg om følgende hovedpunkter:
• Felles utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det er bred enighet
i EF om å styrke den felles utemiks- og sikkerhetspolitikken. Der­
imot er det ulike syn på utviklingen av en forsvarspolitisk dimensjon
og forholdet til NATO.
• Inn fø r i ng av flertallsb slu tninger på områder som velferdspolitikk,
arbeidsrett, skattepolitikk og miljø, samt irmlemm l e av nye poli­
tiske Olmåder som e.nergipolitikk, transportpol itikk og kulturpoli­
•
•
tikk. Dette reiser spørsmål t om komp tansefordeling mellom EF­
institusjonene og de enkelte nasjonalstatene. Det er sterk uenighet
om og på hvilke områder EF-instit usjonene eventuelt skal få økt
beslutningsmyndighet.
Flere av EFs medlemsland ønsker å gi EF-parlamentet en mer fram­
tredende stilling i EFs lovgivningsprosess. Hensikten er å gi EF-sys­
temet en sterkere demokratisk forankring. Dette reiser et dilemma,
ikke minst for små land. En styrking av EF-parlamentet vis-a-vis
Ministerrådet kan svekke innflytelsen til de nasjonale parlamentene
som utøver kontroll med sine nasjonale fagstatsråder.
Traktatfesting av retten til å inngå europeiske overenskomster. Euro­
LO krever at unionstraktaten skal slå fast retten til å inngå europeis­
ke overenskomster, hvis partene ønsker det.
På vei mot et nytt EF
EF skal etter planen avslutte forhandlingene om unionsplanene slik at
forslag til traktatendripger kan bli undertegnet i desember 1991. Etter
en eventuell undertegnelse ved EF-landenes statsoverhoder må trak­
tatendringene godkjennes av parlamentene i samtlige EF-land. I
Danmark vil forslaget bli lagt ut til folkeavstemning.
EF legger stor vekt på å ferdigstille det pågående arbeidet med uni­
onsplanene før en begynner å realitetsbehandle nye medlemskapssøk­
nader. På den andre siden er det krefter i EF som advarer mot å gå så
langt i retning av økonomisk og politisk integrasjon at en vanskeliggjør
framtidige utvidelser av fellesskapet. Dette har ikke minst sammen­
heng med EFs stadig sterkere orientering mot landene i Sentral- og 0st­
Europa.
Utfallet av regjeringskonferansene vil få stor betydning for retning­
en i EFs videre utvikling og dermed for vilkårene ved et eventuelt med­
lemskap.
DEL 1 · EUROPA I '
DlUNG
Diskusjonsspørsmål
1 ) Dr ft tyrk r g akh tel" ed E - amarb id t, blant ann t i
lys a d t om er kommet fram om resul tatet av traktatkonfe­
ransen
.
2) Diskuter muligh t ne for demokratisk kontroll g faglig inn­
flyteJs
i EF.
3) [ h ilk retninger rn ner der EF kan u tvlkl
hvilken rolle vil EF spille i framtidas Eurøpa?
eg i 90-årene, og
NORGES ALTERNATIVER
3.3
EØS-avtalen
EØS-avtalen mellom EFTA-landene og EF legger opp til et bredt poli­
tisk og økonomisk samarbeid. I formålserklæringen slås det fast at par­
tene forplikter seg til å arbeide for:
• å etablere et dynamisk og enhetlig økonomisk område, basert på fel­
les konkurranseregler og juridiske kontrollorganer
• å ta vare på og videreutvikle miljøet ut fra prinsippet om bærekraf­
tig utvikling basert på føre-var-prinsippet
• å videreutvikle samarbeidet på grunnlag av et høyt beskyttelsesnivå
for helse, sikkerhet og miljø
• å utvikle den sosiale dimensjon, herunder likestilling mellom kvin­
ner og menn og hensynet til forbrukernes interesser
Avtalen innebærer at regelverket for det indre marked, med enkelte
unntak, skal gjelde for hele EØS-området. Videre skal partene utvikle
felles institusjoner for beslutninger, konfliktløsning og overvåkning av
avtalen, og ordninger for gjensidig informasjon og konsultasjon mel­
lom EF og EFTA-landene. Regler som skal gjelde i EØS-området, skal
vedtas ved enighet mellom EF og EFTA-landene.
Før vi beskriver EØS-avtalen nærmere, skal vi kort gå gjennom den
historiske utviklingen bak avtalen.
Historisk. bakgrunn - EFTA og EF
tte i sen
av EF i 1 957 tok Stor bri ta nn ia initiativ til et samar­
de øv r ige vest-europeiske landene for å fr nune frihandel
og økonomi k sa m arbe id. I1959 b le EFTA (Det e tu'o peiske frihandels­
orge,
fo rb tmdet) opprettet med Sto 'bri tannia, Danma 'k, Sverige,
Portugat Sv eits og Østerrike som m e d l mmer. I Stockholm-konven­
sjonen b le grwmlaget l a gt for et EFTA-sama rbei d uten innslag av over­
nasjonal m y nd igh t. A ta l en inneholdt nødve.L1.dige minimumsregler
for å fremme a m hand eL Hovedmålsettingen var å fjer ne toll g meng­
demessige handelshindringer for mdu trivarer. Det ble også tatt med
enkelte spesialbestemm Iser for å sikre handel med jordbruk - og fis­
keriproduktel". I 1 990 bl det etablert fu l J frihandel med fiske riproduk­
ter innen EFTA.
Fram til 1973 eksisterte EF og EFTA side om side som to særskilte fri­
handelsområder. Utvidelsen av EF i 1972 til også å omfatte Stor­
britannia, Danmark og Irland endret imidlertid forholdet mellom EF og
EFTA. Med siktepunkt å etablere et fel le frihandels nu-åde f r in d us­
trivarer ble det inngått handelsavta ler m el lom hVe.L·t enkelt av de gj en­
stående EFTA-landene og EF.
Etter oppr
beid mellom
Luxembourg-prosessen
Neste skritt i forholdet mellom EFTA og EF var overgangen til et direk­
te samarbeid meL l m EF og EFTA som gruppe fra m idten av 80-årene .
Den nye tilnærmingen mel l m EF og EFT bygd e på to forhold: 1 1984
var hel Ves t-Europa i realitet n blitt et toll- g kvotefri tt område for
handel med 111d usb:ivarer. Det andr fo rhol d et gjaldt de omfa tten d
økonomiske pr bl mene med økt arbeidslø het i mange europeiske
land etter 1973. E ØS-b egrepe t kny ttes ofte til et møt i Luxembourg i
1984, men det ble ikke avklart hvor langt E FTA- l a nd ne var villige til å
gå i et nærmere samarbeid med EF. Luxembourg-møtet startet likevel
en prosess som skulle lede fram til en felles europapolitikk for EFTA­
landene.
De ambisiøse planene i EF om etableringen av det indre marked
gjorde et sak-til-sak-samarbeid på uformelt grunnlag lite egnet. Det
39
DEL 1 • EUROPA I ENDRING
indre marked reiste en rekke spørsmål som lå utenfor de eksisterende
handelsavtalene. Hvis også EFTA-landene skulle delta, var det blant
annet nødvendig å etablere egne politiske organer, kontrollorganer og
domstoler.
I januar 1989 inviterte EF-kommisjonens president Delors EFTA­
landene til et nytt og mer strukturert partnerskap med felles beslut­
ning - g administrati orga ner EFTAs regjeringssjefer gav et posi­
ti t svar på EFs u tfordring (Oslo-erklæringen). Dette ble startsignalet
ti l en lang kartl gging pr ses og etter hvert forhandlinger mellom EF
og EFTA om en EØS-avtale, som skal tre i kraft fra 1 . 1 . 1 993. Denne stra­
tegien fikk bred støtte både i det norske Stortinget og i norsk, nordisk
og europeisk fagbevegelse.
I LO-kongressens uttalelse fra 1989 heter det: "Kongressen slutter
seg til arbeidet for å gjøre EFTA til et �enlig redskap for norske og
andre EFTA-lands interesser overfor EF. EFTA må nyttes som et felles
forhandlingsorgan, slik at vi kan stå sterkere sammen med andre land
i framtidas forhold til EF. Derfor må vi styrke EFTA-samarbeidet og
EFTAs organisasjon./I
/I
" .
Hovedtrekk ved EØS-avtalen
EØS-avtalen legger opp til et bredt politisk og økonomisk samarbeid
mellom EFTA-landene og EF når det gjelder økonomi, handel, miljø,
utdanning, arbeidsliv, sosiale spørsmål og forskning.
Beslutninger om videreutvikling av samarbeidet skal fattes ved
enighet mellom EF og EFTA-landene i EØS-rådet, som består av med­
lemmer fra Ministerrådet i EF, EF-kommisjonen og EFTA-landenes
ministre. Beslutninger om gjennomføringen av avtalen skal fattes i
EØS-komiteen, som består av representanter fra EF-kommisjonen og
EFTA. Beslutninger skal fattes med enighet mellom partene, som skal
tale med en stemme. I tillegg opprettes et rådgivende parlamentari­
kerorgan, en rådgivende økonomisk og sosial komite med represen­
tanter for arbeidslivets parter, en EØS-domstol og et overvåkningsor­
gan for å kontrollere at konkurransereglene overholdes.
Et hovedelement i avtalen er fastlegging av vilkårene for EFTA-lan­
denes deltakelse i det indre marked. Gjennom EØS-avtalen vil de vest­
europeiske landene utgjøre verdens største frihandelsområde. EØS er
ikke en tollunion, selv om det på enkelte områder skal gjelde felles
regler overfor land utenfor samarbeidsområdet.
Som redegjort for i avsnitt 3.1, bygger EFs indr mru:ked på en avvik­
ling av fysiske, skattemessige og tekniske hindringer for handel mel­
lom deltakerlandene. EØS avta len går ikk lik langt. Den bygger på
EFs regelverk for det indre marked, men rommer unntak blant annet
når det gjelder fiskeri, j ordbr u k og skatteharmonisering. Avtalen vil
føre til a t EFs bruk av antid umpingtiltak overfor norsk industri bort­
faller (se kapitlene 4 og 5).
Grensekontrollene vil opprettholdes mellom EØS-land og EF-land
(fysiske hindringer) . Varer, �enester og personer som passerer en gren­
se mellom et EF- og et EFTA-land, kan kontrolleres og registreres.
Avtalen vil ikke innebære at offentlige skatter og avgifter harmonise­
res i EØS-området (skattemessige hindringer, se kapittel 8). EF-land
som har et a vgift n ivå over EFs m inim umsregler, kan ikke sikre seg
mot økt grensehand l, m.en EFfA-landene kan motvirke dette gjen­
nom grensekontroller. Avtalen b ringer heller ikke Norge inn i en felles
jordbruks- eller fiskeripolitikk.
På det politiske området legger EØS-avtalen opp til samarbeid mel­
lom EF og EFTA om utdanning, forskning, miljø og den sosiale dimen­
sjon. En viktig forskjell fra et EF-medlemskap er at EFTA-landene ikke
vil delta i EFs nåværende og planlagte sikkerhets-, forsvars- og uten-
NORGES AL TERNATIVER
rikspolitiske samarbeid. EFTA-landene vil heller ikke delta i EFs øko­
nomiske og mon tære union med felles valuta og felle sentralbank­
system. De fleste EFTA-landene har imidlertid på ensidig basis knyttet
sine valutaer til EF-valutaen ECU.
EØS-avtalens hovedområder
Avtalen inneholder en prinsipiell erklæring om målene for øko­
nomisk, sosial og miljømessig utvikling i Europa - preambelen.
For å fremme disse generelle målene har avtalen følgende hoved­
områder:
•
Likev rrug deltakels i et felles EØS-marked med fri bevegelse
fm; varer, tjenester, personer og l<apital, gjennom innarbeiding
av EFs l vverk, herw1der EFs konkurranseregler
• Etablering av egne EØS-institusjoner for videreutvikling, gjen­
norplørin g og overvåkning av avtalen
• Styrket marked adgang for næringer som ikke er dekket av det
indre mark d, blant annet for fisk og visse landbruksprodukter
• Opphevels
av EFs såkalte antidumpingtiltak ( minsteprisavta­
ler, kvotao gul eringe r os .) mot norsk bedriftru'
•
R gl r og målsettinger fot" osial politikk, forbrukerpolitikk,
miljø ern, utdanning, fo.rskning g bedriftslovgiving
•
Opprettels av regio na le fond som kal stimuler økonomisk
utvikling i fattige regioner i EF
Nærmere om avtalens ulike områder
Utgang pt.mktet for EØS-avtalen er EFs regelverk for de såkalte fire fri­
hetene. Forhandlingene har vært gjennomført i fem forhandlingsgrup­
per. Det følgende er n kort redegjørelse for de sentrale områdene i
avtalen, med utgangspunkt i forhandlingsgruppene:
1) Varer
2) Tjenester og kapital
3) Personer
4) Områder utenfor det indre marked (blant annet sosial dimensjon,
miljøvern, FoU, små og mellomstore bedrifter)
5) Rettslige og institusjonelle spørsmål (EØS-organ)
Hensikten med dem1e gjennomgåelsen er i første rekke å gi en stikk­
ordmessig oversikt over avtalen, u ten at den er ment å være utfyllen­
de. Nærm re beskrivelser og drøftinger av de forskjellige bestemmel­
sene er gjort fortløpende i de etterfølgende kapitlene.
Varer
Regelverket for bevegelse av varer vil omfatte mer enn halvparten av
det samlete EØS-regelverket. Det gjelder blant annet:
• Felles konkurransepolitikk via ensartete regler. Konkurransereglene vil
overvåkes og håndheves av et EFTA organ (se kapittel 4.5 og 5). EFs
bruk av antidumpingtiltak bortfaller.
• Statsstøtte. Målet er å bygge ned konkurransevridende statsstøtte i
EØS. Et viktig spørsmål har vært muligheter for videreføring av
norsk distriktspolitikk. Norge har fått et tillegg i avtalen som åpner
for at "svært lav befolkningstetthet" kan anvendes som grunnlag for
distriktspolitiske tiltak. Avtalen åpner for videreføring av hoved­
trekkene i norsk distriktspolitikk, med mindre noen av tiltakene (i
første rekke eventuell direkte pris- og driftsstøtte) vil virke direkte
konkurransevridende i forhold til gjeldende regler i EF (se avsnitt
4.3).
DEL
1
•
EUROPA I ENDRING
•
Offentlige innkjøp. Prinsipp t er at større ffe n t J ig innkjøp ska l leg­
ges ut på åpent anbud i EØS (se av nitt 4.2 og kapittel S).
•
som skal være toll frie og dermed omfattes av EØS-r glen om fri sir­
kul asjon Val' r som er produsert l t land ut n for EØS, vil ikke k un­
Toll og opprinnelsesregler. Opprinnelsesreglene avgjør hvilke varer
.
ne sirkulere fritt i EØS. Avtalen legger opp til en forenkling og for­
bedring av gjeldende regler i forhold til handelsavtalen av 1972.
Blant annet ved at produsenter i EFTA-landene gis adgang til å "leg­
ge sammen" samtlige produksjonsprosesser som utføres i EØS­
apparatet, noe som gir EFTA-produsentene samme vilkår som EF­
produsentene.
•
•
Fisk. EØS innebærer reduserte tollsats r på n rekke fisk p r d u kter.
Avtalen gir ikke fiskere fra andr EØS-land adgang til å invest r
u tover de regI l' som gjelder i d ag (konsesjonsbestemmelser).
RessUl 'sadgang n for EF-fiskere økes noe. I tillegg kom mer en tor­
skekvote som er avh ngig av bestandsu tvi kUngen ( e avsnitt 4.3).
Ressurssamarbeidet f rhand les bi lateralt, m 1 10m N orge og EF.
Jordbruk. Landbruk pol i ti kken omfattes ikke av EØS-avtalen (se
avsn itt 4.3). Økt markedsadgang for rundt seksti landbrukspl' duk­
t r fra EF, samt økt m arkedsadgang for flere norske produ k t (al<
vitt, blom kål m.v.).
-
•
Tekniske handelshindringer. Et av de sentrale målene med EØS-avta­
len har ært n dbygging av u l i ke tekniske handelshindringer ved
fel l S regler for standarder og prod u ktkrav. D isse spørsm å lene berø­
rer helse, si kkerhet g miljø, og av lalens formål paragraf har lagt et
høy t b kytt Is sni å til grum, for det v idere samarbeidet i n nen
EØS. N rg
kan videreføre merkeb stemmeiser og forbud mot
t, løsemi d l r o.l. (se avsnittene 7.5, 7.6 g 7.7).
Energi. Energipol i ti k k i EF regu leres i dag nasjona l t, men det pågår
en p li tisk d ragkam p mellom m dl mslandene om innh Idet i en
eventuel l fel les en l'gipolitikk ("EFs indre energim arked " ) . I til legg
pågår det forhandlinger mel lom 28 land, i og u tenfor EF, m et eur p isk energicharter. Hovedtrekk ne i norsk energi politi kk og for­
val tnin.gen av energiresstITsene endres ikke a EØS-avtalen.
Offen.tlige handels1I101'/.opoler. Medi i na ldep tet og Stat ns kornforr t­
asb
•
•
n ing er ut til å m i s te sine monopolsi tuasjoner. Vi n m on op lets til1ing når det gjelder im,pOl't og detaljjomsetn i ng, er u klar. Med hen­
ViSnll1g ti l Virunon polets helse- g sosial politikk mener represen­
tanter for regje ' ingen å ha belegg for at Vinmonompolet kan fort­
sett
ro idag. En beting Ise et at ordningen i kke vi rker k nkur­
ransevridende.
Kapital og tjenester
Utgangspunktet i EØS-avtalen er at nasjonale og utenlandske investo­
rer ikke skal forskjellsbehandles, og at det ikke skal være hindre for
kapitalb vege1ser over l a ndegrensene. Det får i første rekke virkni ng­
er ror v alu ta regu leringen og viss konsesj nsb stemmeIser.
Vnltil'aregulering. Norge valgte på friv i l l i g basis s om me ren 1990 å
•
knytt kronas kursutvikling
EF-valutaen ECU . I forhold til d
al­
utareg u l erlngene om a llerede e r avskaff t, er d gjenstående av
til
mindre betydning. Av tal n i n n bærer at
orge vil pphev forbu­
det mot å tegne pensjonsforsikring- i utland t, oppheve påbudet om
å bruke norske fondsmeklere ved kjøp av u tenlandske aksjer, og
oppheve kravet om a t bl igasjonslån lagt u t i det norske markedet
må ha norsk emi j0l1s1eder.
•
42
Konsesjonslovgivning. Avtalen innebærer at konsesjonsbestemmelser
som forskjellsbehandler utenlandske og innenlandske investorer,
oppheves. Det gjelder i første rekke industrikonsesjonsloven og lov
NORGES ALTERNATIVER
om fin.an ieringsvirksomhet. Avtalen hindrer derimot ikke bruk av
konsesjonsv i lkår som likest i l ler norsk og utenlandsk kapita l . NOl'ge
hal' en overgangsordnlng fram til
hand lend
1995 for å a vv i kle forskjellsbe­
konsesjonsregler. Norske myndigheter arbeider med for­
slag til nye k nsesjonsbe temmme]ser (se avsnittene 4.4 og 6.2).
Konsesjonsplikten ved kjøp av landb 'uks- og skogseiendommel'
kan beholdes, på sa mme måte som be temmelsene om bo- og drive­
plikt. Reglene for utlendingers kjøp av fritidseiendommer kan opp­
rettholdes.
Eiendomsretten og forvaltningen av olje- og gassressursene til­
ligger nasjonale myndigheter og berøres ikke av EØS-avtalen.
EØS etablerer fel les r gler fo handel med �enestel' mellom deltak r­
landene. De viktig te oml'åden der norske regler vil tilpasses EØS, er
finansielle tjenestel� transport og t lekomm u n ikasjon.
•
Avtalen vil i første rekke berøre bank, forsikring
Finansielle tjmestel'.
og hand J med verd i papirer. D t vi l blan.t ann t innebære a t enkelt­
personer og bed rifter kan tegne livsforsikring og skadefor ikringer,
m ed unntak av yrkesskadeforsilaing, på tvers av landegren ene.
Banker og kr dittinstitusjoner ska l kunne opprette filialer direkte
i andre EØS-lan d . Tilsynet med filia len vil t i l ligge myndighetene i
•
det landet der banken har hovedbase, basert på gjensidig g dkjen­
ning av tilsynsregler.
Transport. Avtalen omfatter vei- og jernbanetransport, skipsfart og
luftfart, både når det gjelder felles konkurranseregler og ordninger
med konsultasjoner mellom EØS-landene ved u tbygging av vei- og
jernbanenett. Generelt kan avtalen gi norske tran pOltb dri fter bl' -
dere markedsadgang. Avtalen åpner for såkalt kabotasj Det vil si at
en tTansportbedrHt kan ta interne oppdrag i et annet land, noe det
ikke har være anledning til tidligere.
_
Avtalen innebærer blant annet felles regler om vekt og dimensjo­
ner for lastebiler, samt kjøre- og hviletid.
Fra 1998 vil alle personbiler e l dre enn fire år innkall s til kontr li
hvert annet å r, og følgelig føre til stor omlegginger av norske kon­
trollnl tineT. Alle ttmge kjøretøyeT (over 3,5 tonn) skal kontrolleres
hvert år.
Fri bevegelse for personer
Endringer i reglene fo ' arbtddssøkende mellom EØS-land berører
spørsmål knyttet til al'beidsmarkedet, utdanning og kvalifikasjoner,
sosiale rettigheter, innvandring og grensekontroll .
• A rbeidsmarkedet. I EØS-avtalen e r hovedregelen at enhver EØS-bor­
ger har rett til å oppholde seg i et medlemsland inntil tre måneder
for å søke arbeid, forutsatt at vedkommende ikke faller landet til
økonomisk byrde. Får vedkommende arbeid, har han/ h w1 rett til
opphold. I motsatt fall kan den. arbeidssøkende bli bedt om å f date
land (s avsnittene 7.1 og 7.2). Studentel; skoleelever og pensjon js­
ter kan gså bosette seg i et annet EØS-land uten å søke oppholds­
t
tilla telse, forutsatt at de har egen finansi ring.
Av talen gir Norge en b skyttelsesklausul som kan iverksettes hvis
deler av arbeidsmarkedet som følge av stor arbeidssøking fra EØS­
land skulle utvikle seg svært ugunstig. Bruk av klausulen kan møtes
av mottiltak fra andre EØS-land.
Norge kan innføre bestemmelseJ.· for å hindre sosial d umping ved
at norske Jønns- og arbeidsvilkår ved lov b l ir gjort gjeldende oven­
for utenlandske beruuter / al'beidsta kere på (midle -tidig) oppdrag i
Norge (se avsnittene
7.3
og
7.4).
43
DEL 1 • E U ROPA I ENDRING
•
•
•
'.
Utdanning. Avtalen legger opp til gjensidig godkjenning av utdan­
ninger med mer enn tre års varighet. Det er stor uenighet i EF om
samordning og gjensidig godkjenning av håndverksfagene, og
utdanninger under tre år er følgelig ikke regulert i EØS-avtalen.
Prinsippet for godkjenning av ulike sertifikat og autorisasjoner er
at hvis et bevis er utstedt av de rette myndighetene i et land, så skal
de også godkjennes i de andre. Også i dette tilfellet gjelder det yrker
med minst tre års utdanning.
Trygde- og sosiale rettigheter. Prinsippet i avtalen er at EØS-borgere
som får arbeid i et annet land, har de samme trygderettighetene og
opp*ningsbetingelsene som landets egne borgere. Til grunn for
trygdeytelsene ligger blant annet at trygdeordninger som er oppar­
beidet i et EØS-land, skal kunne følge personen ut av landet. Videre
gjelder at rettigheter opparbeidet i ulike land, skal kunne summeres
for å fylle minstekravene for rett til pensjon.
Personer som oppholder seg i Norge uten arbeid, vil ikke ha ret­
tigheter i norsk helse- og sosialsystem. Avtalen omfatter EØS-bor­
gere, flyktninger og statsløse.
I praksis avviker ikke EØS-reglene om teknisk koordinering av
trygdereglene vesentlig fra de avtalene Norge i dag har med en rek­
ke land i og utenfor EF (se kapittel 8).
Innvandring og grensekontroll. Grensekontrollen reguleres ikke av
EØS-avtalen, og vil fortsette som i dag. Asyl- og flyktningpolitikken
vil ikke omfattes av avtalen (se avsnitt 7.1).
Områder utenfor det indre marked
I tillegg til reglene for bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital
omfatter EØS-avtalen samarbeid på en rekke forskjellige områder som
sosialpolitikk, forbrukerpolitikk og miljøvern. Gjennomgående kjen­
netegnes disse samarbeidsområdene av nasjonal politikk, der EFs
regler kommer som tillegg.
EØS-avtalen forplikter ikke EF-landene rettslig utover det det som
er nedfelt i EF-retten (Romatraktaten og rettsakter som er vedtatt med
hjemmel i denne). Derimot bygger avtalen på et sett av politiske for­
pliktelser for samarbeidet. De er nedfelt i:
• avtalens forord ("preamble"), som blant annet uttrykker medlems­
landenes vilje til å forbedre det ytre miljøet og arbeidsmiljøet, basert
på prinsippet om bærekraftig utvikling og føre-var-prinsippet, like­
så betydningen av å utvikle den sosiale dimensjon. Det siste komm­
mer også til uttrykk ved at EFTA-landene i erklæring har gitt sin
støtte til EFs sosiale charter (se kapittel 10)
• protokoler, som blant annet inneholder en rekke målsettinger for
samarbeidet i form av politiske anbefalinger og erklæringer, eller
ved at de inngår direkte i avtaleteksten
Avtalen legger opp til at EFTA-landene skal delta i EFs forsknings- og
utviklingsprogram (ERASMUS) og utdannings- og utvekslingspro­
gram for ungdom (COMETT). Dessuten åpner avtalen for norsk del­
takelse i EFs samleprogram for finansiering av miljøtiltak og EFs for­
brukerpolitiske handlingsprogram, som blant annet tar opp helse-, sik­
kerhets- og miljøkrav til varer. Avtalen gir økt adgang til EFs forskjel­
lige programmer for små og mellomstore bedrifter.
Oppbygging og institusjoner
Etableringen av et felleseuropeisk økonomisk samarbeidsområde
innebærer en rekke rettslige og institusjonelle spørsmål. Hvordan skal
en sikre at bedrifter overholder konkurransereglene, eller at offentlige
NORGES ALTERNATIVER
myndigheter følger reg lene for anbud? Hvem skal dømme når det opp­
står tvister og uenighet om avtalens innhold? Hvem skal ta initiativ, og
hvem skal utrede nye
tiltak i EØS? Hvordan ska l EFfA-landene kunne
påvirke beslutningsprosesser i EF?
Løsningen på disse problemene er opprettelse av egne EØS-organer
basert på et såkalt topilarsystem. Hovedprinsippet er etableringen av
et system for gjensidig konsultasjon og informasjon mellom EFTA og
EF. Det opprettes EØS-institusjoner som motsvarer institusjonene i
EFTA og EF. De rettslige og institusjonelle forholdene er fastlagt i EØS­
avtalen.
Ikrafttreden før 1 . januar 1993 forutsetter at samtlige 19 lands nasjo­
nalforsamlinger og EF-parlamentet har ratifisert avtalen.
EØS-Rådet består av ministre fra EF-landene, representanter fra
EF-kommisj onen og EFTA-landenes minister . Rådet skaJ utfor­
me politiske retningstinj r, følge opp av talens gjennomføring og
ha ansvaret for eventuelle eJ.1dtlnger i EØS-traktaten. Vedtak kre­
ver enstemmighet i rådet. Norge kan dermed i prinsippet blokke­
re EØS-vedtak fordi EFTA baserer seg på enstemmighetsprinsip­
pet.
EØS-Komiteen består av representanter fra EFTA og EF-Kom­
misjonen. E0S-Komit en skal sikre gjennomføring av avtalen,
vedta nye EØS-regler og sørg for løpende gjensidig konsultasjon
og informa jon om saker som er under utvikling i EF og EFTA. I
tilknytning til Rådet og Komiteen opprettes et Sekretariat.
EØS-Domstolen skal dømme i tvister mellom EF og EFTA, i
spørsmål om EFTA-lands håndheving av avtalen og i
anker i
saker knyttet til konkurransereglene. Domstolen for EØS settes
sammen av 5 dommere fra EF-domstolen og tre fra EFTA-lande­
ne. EFTA-dommerne deltar på rotasjon mellom hvert lands opp­
nevnte dommere.
Som i EF-systemet opprettes det en såkalt førsteinstans-dom­
stol i EØS som kan overprøve avgjørelser fattet av EFTAs over­
våkningsorgan i konkurransesaker.
Parlamentarikerorganet består av et likt antall representanter fra
EFTA-landenes parlamenter og EF-parlamentet. Organet skal
bidra til dialog, kontakt og forståelse mellom EFTA- og EF-lande­
ne, kan avgi uttalelser om alle spørsmål og skal gjennomgå EØS­
komiteens årsrapport.
EØS ' konsultativ komite er et eget organ for partene i arbeidsli­
vet bestående av like mange representanter fra EFTAs konsultati­
ve komite og EFs økonomiske og sosiale komite. Organet er råd­
givende, kan fremme uttalelse'!: om aUe spørsmål i EØS og fast­
setter selv hvi lke saker det vil behandle, avstemningsregler osv.
Overvåkningsorgan
For å sikre at EFTA-landene etterlever EØS-avtalen, oppretter EFTA et
eget overvåkningsorgan. På konkurranseområdet skal det ha samme
kompetanse som EF-kommisjonen. Kontrollkomiteen får direkte myn­
dighet overfor bedrifter i håndhevingen av konkurransereglene. Dette
gjør at avtalen må ha 3 /4 flertall i Stortinget. Denne komiteen har blant
annet vært betingelsen for at EF har gått med på å frasi seg retten til å
45
DEL 1 • EUROPA I ENDRING
iverksette antidumpingtiltak. I tvister kan konkurransespørsmål ankes
inn for EØS-domstolen. Avgjørelsene vil ha tvangskraft overfor bedrif­
ter, enten de befinner seg i et EFTA-land eller et EF-land. Er minst 33 %
av omsetningen i de involverte bedrifter i EFTA-land, treffes avgjørel­
sen av EFTAs organer i konkurransesaker.
Bedriftsfusjoner reguleres av EFs fusjonsforordning. Bare fusjoner
som utelukkende berører EFTA-land skal behandles i EFTA-pilaren.
Informasjon, konsultasjon og videreutvikling
Når EF-kommisjonen planlegger nye regler på et felt som berører EØS­
avtalen, skal den uformelt søke råd fra eksperter fra EFTA-landene og
EF-landene på lik linje. Før slike saker går til EFs ministerråd, skal par­
tene konsultere hverandre i EØS-komiteen og på ekspertbasis for å leg­
ge til rette for at sakene også skal kunne vedtas i EØS-komiteen med
enstemmighet.
Dersom EFTA-land bruker vetoretten mot forslag om nye EF-regler
som berører EØS-samarbeidet, vil ikke de gamle EØS-reglene auto­
matisk gjelde. Hvis for eksempel EF vedtar regler som gjelder i EF, og
som er strengere enn i EØS, kan det oppstå ubalanse. Dersom partene
ikke blir enige om å akseptere ulike regelverk, kan dermed EØS-regle­
ne settes ut av kraft slik at de reglene som gjaldt mellom EFTA-land og
EF fra før EØS-avtalen, gjelder. På den måten kan EF legge press på
EFTA-landene, men målet om å sikre felles regelverk kan omvendt gi
EFTA-landene mulighet til å øve innflytelse på EFs videre utvikling.
EF-kommisjonen har nedsatt mer enn 200 komiteer på forskjellige
områder som spiller en avgjørende rolle ved utredning av saksområ­
der og forberedelse av endringer i EFs regelverk. EFTA-landene vil få
adgang til informasjon og deltakelse i en del av disse komiteene. Det
skal også opprettes felles ekspertgrupper i aktuelle saker.
Gjennom de ulike EØS-organene og ordninger for gjensidig infor­
masjon, konsultasjon og samarbeid får EFTA-landene mulighet til å
innvirke på EFs utvikling. Dette kan gi innflytelse, særlig hvis EFTA­
landene og deres organisasjoner klarer å bygge allianser med krefter
innen EF. Samtidig er det klart at EF ikke kan godta begrensninger i sin
beslutningsselvstendighet. Sett fra EF-lands synsvinkel ville det være
urimelig om EFTA-land kunne delta i EFs beslutningsprosess, mens
EFTA-landene selv etterpå kunne avvise de samme reglene ved veto i
EØS.
Innarbeiding i norsk lov
EØS-institusjonene innebærer som hovedprinsipp ikke direkte over­
føring av lovgivende eller utøvende myndighet til felles organer.
Stortinget må punkt for punkt inkorporere EØS-reglene i norsk lov
(folkerettslig status). Unntaket er konkurranseområdet, der EØS-dom­
stolen kan fatte beslutninger med direkte virkning for bedrifter og
enkeltpersoner, og som dermed får en overnasjonal karakter.
Mer enn 200 EF-forordninger og direktiver skal innordnes i norsk
rett. Det enkelte land kan selv avgjøre om direktivteksten er presis nok
til å innarbeides direkte, eller om en skal anvende egne formuleringer,
eventuelt tariffavtaler.
Tidligere dommer avsagt av EF-domstolen på områder som dekkes
av avtalen, utgjør automatisk en del av EØS' rettspraksis. Når det der­
imot gjelder framtidige dommer av EF-domstolen, er en forpliktet til å
ta behørig hensyn til den rettspraksis som utvikler seg i EØS.
Framtidig utvikling
46
Hvilken framtid avtalen om et felles europeisk økonomisk samar­
beidsområde vil få, avhenger av en rekke forhold. For det første er det
NORGES ALTERNATIVER
ennå uklart om alle EFTA-land vil inngå avtalen (ratifisere). Hvis ikke
alle EFTA-landene ratifiserer avtalen, er det uklart om den trer i kraft
eller om den må reforhandles. EF krever at samtlige EFTA-land ratifi­
serer avtalen, men Norge fastholder at den skal tre i kraft, også hvis
bare fire-fem land velger å ratifisere den.
For det andre er EØS' framtidige utvikling avhengig av hvor mange
EFTA-land som velger å søke EF-medlemskap, og ikke minst når EF vil
ta opp nye medlemmer. Sverige og Østerrike har allerede søkt med­
lemskap i EF. Det er ikke usannsynlig at også Finland følger etter på
denne veien. Det er imidlertid EF som sitter med utspillet i denne
saken. Så langt har EF ønsket å avklare spørsmål knyttet til politisk og
økonomisk union før nye medlemmer tas opp. Denne prosessen kan
løpe i en lang periode, og den nåværende EØS-sammensettingen kan
dermed bli langvarig.
En slik utvikling kan også gi Norge god tid til å avklare spørsmålet
om medlemskap, rett og slett fordi EFs dører er stengt.
Et tredje forhold som bør trekkes inn, er at presset på EF fra de nye
demokratiene i øst øker. EF kan ikke lukke øynene for de sentraleuro­
peiske landenes ønske om å delta fullt ut i EF-samarbeidet. En utvik­
ling av EF i bredden er derfor også mulig. Et eventuelt raskere opptak
av nye medlemmer, med de tre gamle EFTA-landene som de første i
køen, vil kunne endre betingelsene for EØS som et varig alternativ.
Hvis avtalen bare omfatter Norge, Sveits og Island, kan det skape økt
ubalanse mellom EF- og EFTA-blokkene. Inntreden i EF av sentraleu­
ropeiske land som Tsjekkoslovakia, Ungarn og Polen kan forsterke en
slik utvikling.
En annen mulighet er imidlertid at EØS-samarbeidet kan utvides til
å omfatte flere østeuropeiske land som ønsker et nærmere forhold til
EF. Dermed vil balansen mellom EØS og EFTA kunne utvikles i guns­
tig retning og bidra til oppbyggingen av et bredere alleuropeisk sam­
arbeidsmønster.
Sammenlikning med medlemskap og handelsavtale
EØS-avtalen er langt mer omfattende enn handelsavtalen. Den omfat­
ter både fri bevegelse for ljenester og arbeidstakere, og etablerer felles
konkurranseregler og institusjoner. Dermed er antidumpingbarrierer
fjernet for hoveddelen av norsk næringsliv. Likeledes omfatter EØS
samarbeid på en rekke områder i tillegg til det indre marked, blant
annet utdanning, forskning, miljø og den sosiale dimensjon.
Samtidig atskiller EØS-avtalen seg fra et medlemskap på viktige felt.
EØS-avtalen gjelder ikke jordbruk, fiske, nedbygging av grensekon­
troll, skatteharmonisering, ytre handelspolitikk, deltakelse i økono­
misk, monetær og politisk union med utenrikspolitisk samarbeid.
Foreløpig er ikke skipsbygging omfattet av EFs felles regler. Samtidig
har Norge i EØS fått unntak fra EFs regler i viktige spørsmål knyttet til
helse, sikkerhet og miljø.
Diskusjonsspørsmål
1)
2)
Hva
oppfatte r dere som hovedtrekkene ved EØS-avtalen?
3)
faktiske forskj ellene mellom EØS-avtalen,
og dagens handelsavtale?
Hva er de viktigste
EF-medlemskap
Hva skal til for at EØS kan bli en
mellom EFTA og EF?
varig samarbeidsordning
?
•
47
DEL 1 •
EUROPA I ENDRING
3.4
Handelsavtale mellom Norge og EF
Hvis Norge ikke går inn i EØS eller søker om medlemskap i EF, vil vår
tilknytning til EF være regulert av den eksisterende handelsavtalen.
Hva innebærer den for Norge?
Den nåværende handelsavtalen mellom Norge og EF ble formelt
inngått 14. mai 1973. Bakgrunnen for avtalen var folkeavstemningen
om EF-medlemskap i september 1972. Nei-flertallet førte til at Norge i
løpet av kort tid måtte ordne sine handelsforbindelser med EF på en
annen måte. Det var aldri noe diskusjonstema at Norge skulle la være
å inngå en avtale om handel med EF.
Rammene for handelsavtalen var i stor grad fastlagt på forhånd.
Mens Norge forhandlet om å bli medlem i EF, førte andre EFTA-land
forhandlinger om handelsavtaler. Norge måtte derfor i all hovedsak
godta de samme betingelser som andre EFTA-land hadde forhandlet
seg fram til.
Handelsavtalens innhold
Handelsavtalen sikret først og fremst tollfrihet for handel med de fles­
te industrivarer fra 1 . juli 1977. Fra og med 1984 var tollfri handel en
realitet for alle industriprodukter.
Jordbruksvarer ble stort sett holdt utenfor handelsavtalen, med
unntak for bearbeidete jordbruksprodukter som er innarbeidet seine­
re. I bytte for tollreduksjonen på bearbeidete jordbruksvarer fikk
Norge reduserte tollsatser på eksport av fersk og frossen fisk. Seinere
har Norge også fått tollfrie kvoter for klippfisk og tørrfisk. For de fles­
te bearbeidete fiskeprodukter er det høye tollsatser på eksport til EF­
land.
Handelsavtalen inneholder også enkelte andre bestemmelser. Den
setter forbud mot konkurransehindrende tiltak, blant annet mengde­
messige importrestriksjoner og offentlig støtte som fordreier konkur­
ransen.
Handelsavtalen inneholder en bestemmelse som åpner for at anti­
dumpingtiltak kan anvendes mellom partene. EF har i få, men viktige
tilfeller benyttet slike straffetiltak mot norske bedrifter. Det henger
sammen med at handelsavtalen ikke legger grunnlag for felles
konkurranseregler og kontrollinstitusjoner som direkte kan gripe inn
overfor land og bedrifter.
Tosidige avtaler med EF
Utover handelsavtalen har Norge inngått flere tosidige avtaler med EF.
Det gjelder blant annet "fiskebrevet", som er en tosidig avtale om fis­
kerisamarbeid, og "vinbrevet", som regulerer norsk vinimport fra EF.
Videre har Norge avtaler med EF om luftfart og avtaler om utdan­
nings- og miljøsamarbeid. På trygdeområdet har vi tosidige avtaler om
rettigheter for personer som oppholder seg i EF-land og omvendt. Mye
taler også for at Norge vil måtte inngå en avtale om regulering av tele­
kommunikasjonstjenester.
I forhold til EFs såkalte fire friheter kan en si at handelsavtalen først
og fremst omhandler frihandel med varer. I tillegg er det seinere inn­
ført fri kapitalbevegelse. I motsetning til EØS-avtalen innebærer han­
delsavtalen ikke fri bevegelse av arbeidstakere og et fritt tjenestemar­
ked.
Selvstendighet og påvirkning
48
Handelsavtalen innebærer at norske myndigheter, bedrifter eller
enkeltpersoner ikke er underlagt noen form for EF-reguleringer eller
har rettigheter i forhold til konkurranselovgivningen i EØS-området.
NORGES ALTERNATIVER
En tilknytning til EF i form av en handelsavtale fører til at Norge står
utenfor beslutningsprosessene 'i EØS og EF. Avtalen gir ikke rett til irm­
syn eller deltak Ise i EF utredende eUer besluttende organer. Norge vil
verken bidra til eller delta i EFs fond, forskning p rogram mer, indu ­
strisamarbeid o.l.
Med en handelsavtale står Norge fritt til å føre en mer restriktiv
mHjøpoliti kk, ette høyere avgifter, stil le strengere krav til merking av
prod ukter, strengere krav til u tslippstillatelser o.l. Dermed kan Norge
gå foran som et godt eksempel overfor a ndre land. På den andre siden
kan ønsket om å nmgere som milj øpolitisk fyrtårn skape vansker for
deler av den konkmranseutsatte sektor som uansett må forholde seg til
standardene i EF.
Det kritiske spørsmålet ved en handelsavtale er om Norge faktisk
kan og vil utnytte sin noe større formelle frihet til å føre en annen poli­
tikk enn EF og EØS-landene.
Økonomisk politikk
Norge vil som ved EØS-avtalen stå frj tt til å løsrive den norske krona
fra det europeiske val utasamarbeidet, vi kan devaluere for å bedre vår
konkurransesituasjon, vi kan legge større vekt på s ysselsettll1.g i fo '­
hold til prisvekst enn det andre land gjør. På den andre siden har nor­
ske myndigheter bestemt at rentenivået skal være markedsbestemt, og
kapitalen flyter fri tt over landegrens ne. En slik politikk vil derfor slå
ut i rentenivået g betal ingsbalansen med utlandet og kunne påvirke
beslutninger om å investere i Norge.
Norge vil uansett være sterkt avhengig av hvilken økonomisk poli­
tikk som blir ført i E F g i EØS-landene. Hvis gjennomføringen av en
økonomisk og monetær union i EF blir ledsaget a v en stram økonomisk
politikk i de toneangivende EF-land, v il det u ansett sette norsk penge­
og finanspolitikk undel" press. Hvis derimot de kreftene som ønsker en
mer ekspansiv politikk i EF, får gjennomslag v i l det bety en velkommen
d rahjelp til norske forsøk på å sikre vekst og full sysselsetting.
Muligheter for reforhandling?
Hvis Norge ikke inngår en EØS-avtale, vil hand lsavtalen med EF fort­
satt gjelde. Den kan l ikevel bli sagt opp av partene med ett års varsel.
Dette reiser spørsu1.ål om EF vil si opp avta len, og om mulighetene for
å reforhandle avtalen.
Det er l i te sruu1Syn lig at EF vil ønske å opph v den tollfrie hande­
len m.ed industrivarer.
orge eksport til EF er først og fremst råvarer
og halvfabrikata som inngår i EF-landenes prod uk jon av v iderefor­
edlete varer. Sam tidig har Norge en betydelig im port fra EF-landene.
Utvidelsen av EFs samarbeid med Øst-Europa vil imid lertid kunne for­
årsake en mer restriktiv handelspraksis fra EFs side overfor norske
bedrifter.
E ttersom det er lite realistisk a t EF vil si opp handelsavtalen med
Norge, er spørsmålet om det er mulig og ønskelig å foreta en såkal t
reforhandling. På tross av at begrepet refomandlet handelsavtale ofte
beny ttes i den norske debatten, er det av to grunner uklart hva en slik
ny forhandJingsrw1.de eventuelt skulle bringe. For det første r det l i te
sannsynlig at Norge skal få gjennomslag for krav som ikke er akseptert
i forbindelse med EØS, i en egen forhand l ingsrunde med EF. Det gjel­
del" fjerning av antidumpingvåpen t, som er et viktig element i EØS­
avtalen. For det andre er det u klart hva Norge eventuelt skulle ønske å
ta inn i en slik utvidelse av avtalen som ikke har vært en del av EØS­
drøftingene.
EF vil trolig være svært tilbakeholdent med å gi Norge særfordeler
på det indre marked. Gjennomføringen av det indre marked er en
49
DEL 1 · EUROPA I ENDRING
smertefull prosess, der enkelte land og regioner vil føle seg som tape­
re. Det er derfor ikke usannsynlig at de politiske myndigheter i EF vil
møte økte krav om skjerming mot utenlandsk konkurranse. Sik­
kerhets- og utenrikspolitiske hensyn tilsier at EF først og fremst vil pri­
oritere Øst-Europa og de gamle sovjetrepublikkene i sin eksterne han­
delspolitikk.
En videreføring av handelsavtalen med EF må også forutsette at
Norge opprettholder avtalen om tollfrihet med de gjenværende EFTA­
landene. Norge vil kunne delta i det politiske og praktiske arbeidet i
EFTA-organene, men vil ikke være representert i EØS-organene der
EF- og EFTA-landene utvikler sin felles handelspolitikk. Når det gjel­
der energisektoren, vil Norge uansett delta i arbeidet med et europeisk
energicharter.
Den kanskje mest avgjørende forskjellen i forhold til dagens situa­
sjon er likevel etableringen av et indre marked i Europa. Eksport­
industrien vil uansett måtte tilpasse seg produktstandarder og kon­
kurranseregler som kommer til å gjelde i det indre marked, og EFs han­
delspolitikk overfor Øst-Europa kan få avgjørende betydning for sto­
re deler av norsk eksportindustri.
Handelsavtalen kan regulere sentrale forhold i Norges varehandel
med EF. Handelsavtalen gir imidlertid ikke noe inntak til politisk sam­
arbeid i Europa. Det må Norge ordne via andre kanaler, dels på tosidig
basis, dels via nordiske sammenhenger og alleuropeiske organer som
KSSE og Europarådet. Disse mulighetene drøftes nærmere i de to nes­
te avsnitt.
Diskusjonsspørsmål
1) Drøft hvilke muligheter og begrensninger som kan ligge i
videreutvikling av det økonomiske samarbeidet med EF og
EFTA, med utgangspunkt i handelsavtalen.
2) Drøft mulighetene Norge har til å utvikle et bredere politisk
samarbeid med EØS- og EF-landene i tillegg til handelsavta­
len.
50
NORGES ALTERNATIVER
3.5
Nordisk samarbeid
Etter krigen har ønsket om å fremme det politiske, økonomiske og sosi­
ale fellesskap i Norden stått sterkt i fagbevegelsen. Forsøk på å etable­
re en nordisk tollunion og et fellesmarked i Norden slo feil i 50- og 60årene. På en rekke andre områder er likevel det nordiske samarbeidet
blitt sterkt utvidet i etterkrigstida.
Det nordiske samarbeidet står i dag ved en skillevei. For det første
tiltar kritikken mot de nordiske samarbeidsinstitusjonene for mangel
på konkrete resultater og visjoner for det videre samarbeidet. For det
andre er de nordiske land hver for seg opptatt av å diskutere sitt for­
hold til EØS og EF. Det kan skape vanskeligheter for en videre utvik­
ling av samarbeidet i Norden hvis de nordiske land velger svært for­
skjellige løsninger på sitt forhold til Europa. Likevel avhenger framtida
til det nordiske samarbeidet av om det er visjoner og politisk vilje i de
enkelte land til å prioritere det nordiske fellesskap.
For fagbevegelsen vil det nordiske samarbeidet stå sentralt uansett
forholdet til EØS og EF. Nordens faglige samorganisasjon (NFS) ønsker
at det nordiske regjeringssamarbeidet skal fortsette, samtidig som NFS
understreker behovet for samarbeid med det øvrige Europa. Spørs­
målet er hvilke utviklingsmuligheter det nordiske samarbeidet har i
årene som kommer. Hvordan vil de nordiske lands forhold til Europa
påvirke mulighetene til nordisk samarbeid?
Region Norden
Det er store sosiale, politiske og kulturelle likhetstrekk mellom de fem
nordiske land. I alle landene har arbeiderbevegelsen spilt en viktig rol­
le i utformingen av samfunnet og preget utformingen av politiske løs­
ninger innenfor arbeidsliv, næringspolitikk og velferdsstat. De nordis­
ke land står internasjonalt som eksempler på land som har klart å kom­
binere økonomisk framgang med stor vekt på offentlig velferds- og for­
delingspolitikk. Spørsmålet er om den nordiske regionen kan rep­
resentere et alternativ til en mer markedsstyrt nærings- og velferds­
politikk.
På det økonomiske området er landene hver for seg små, men sam­
let sett er Norden en av EFs største handelspartnere. De nordiske lan­
denes økonomier er på mange områder konkurrerende, og eksporten
er i stor grad rettet inn mot EF-markedet. Men hvis det er politisk vilje
til samarbeid, kan Norden utgjøre en slagkraftig økonomisk enhet på
et felles europeisk marked.
Norden er på denne bakgrunn en naturlig region for å fremme øko­
nomisk og sosial utvikling. Kan dette best skje ved å etablere Norden
som et selvstendig alternativ til det europeiske samarbeidet, eller kan
det skje ved å styrke Norden som en regional drivkraft innenfor det
europeiske samarbeidet?
Det nordiske samarbeidet i dag
Samarbeidet i Norden har vært praktisk og pragmatisk, og har hatt
form av en videreføring av innenrikspolitikken.
Det formelle nordiske samarbeidet er dels bygd på parlamentari­
kernes felles møter i Nordisk Råd og møter på regjeringsnivå i Nordisk
Ministerråd. I tillegg er det etablert over ljue samarbeidsorganer på uli­
ke saksområder under Ministerrådet. Det finnes også en felles nordisk
investeringsbank og en stiftelse for industriutvikling.
Det føres ingen felles utenrikspolitikk med utgangspunkt i de for­
melle nordiske samarbeidsorganene. De nordiske land foretar likevel
hyppige rådslag om utenrikspolitiske spørsmål. De opptrer ofte som
en felles blokk i internasjonale organisasjoner som FN, Europarådet og
DEL 1 • EUROPA I ENDRING
GATT, og de har i stor grad ført en samordnet u-Iandspolitikk.
Danmarks deltakelse i det utenrikspolitiske samarbeidet i EF har i de
senere år ført til en innsnevring av områdene for nordiske fellesmar­
keringer i internasjonal politikk.
I tillegg til det internasjonale politiske samarbeidet har det utviklet
seg en "praktisk nordisme". Den består dels av et omfattende offent­
lig- administrativt samarbeid og dels av organisasjon nes og partienes
nord iske felle kap Kontakt n mellom de nordiske pa rtie ne har tradijonelt vært sterk, ikke minst mel lom d osialdemokrati ke parti ne.
Fagbevegel en har utviklet et nært samarbeid gjennom Nordens
Faglige Samorganisasjon. Fagbevegelsen i Norden har stått sammen
innenfor Euro-LO og lagt vekt på å tabler en felles plattform i synet
på blant annet EFTA-samarbeidet og andre i nternasj o n ale sp�smål. På
det politiske p lan er nordiske statsborgere sikret st mmerett ved lo ka l
valg i andre nordiske land etter to-tre års botid.
.
­
Felles arbeidsmarked, passunion og arbeidsmiljø
Et av de viktigste konkrete resultatene av samarbeidet mellom de nor­
diske land er avtalen om et felles arbeidsmarked i Norden med rett til
fri bevegelse. Avtalen sikrer at nordiske statsborgere har rett til å boset­
te seg og ta arbeid overalt innenfor regionen. Retten til fri bevegelse
innen Norden er dermed mer omfattende enn den er innenfor EF. Den
felles nordiske sosialkonvensjonen gir personer som oppholder seg i et
annet nordisk land, de samme sosiale rettigheter som landets egne
statsborgere.
Det mest synlige eksemplet på nordisk samarbeid er avtalen om
passunion fra 1956. Den gjør det mulig for nordiske statsborgere å rei­
se i orden uten pass, og å oppholde seg i et annet nordisk land uten
krav om opphold tillatelse.
Den siste tilveksten til de nordiske konvensjoner, omfatter arbeids­
miljøet. H nsikt 11 er her ikke bare å bidra til et forbedret arbeidsmiljø
i Norden, men også å fre mm e en felles nordisk pol i tikk på dette områ­
det overfor EF og i andre internasjonale organisasjoner.
I tillegg til de nordiske konvensj nene er det utarbeidet handlings­
planer innenfor en rekke områder, blant annet forbrukerpolitikk og
kultur- og utdanningsspørsmål.
Etter mange års motstand rettet Nordisk Råd i 1991 en anbefaling til
Nordisk Ministerråd (de nordiske regjeringene) om å utarbeide en
samordnet nordisk lovgivning som sikrer arbeidstakerne rett til kon­
sernfaglig samarbeid i flernasjonale selskaper. En slik lovgivning er
ikke vedtatt.
Det nordiske samarbeidets røtter
52
Gjennom hele etterkrigstida har det nordiske samarbeidet stått på den
politiske dagsorden. De mest vidtgående planene har omfattet så vel
forsvarssamarbeid som økonomisk fellesmarked.
Det nordiske forsvarssamarbeidet som ble diskutert i årene etter den
andre verdenskrig, ble aldri en realitet. De nordiske landene har fulgt
selvstendige og ulike forsvars- og sikkerhetspolitiske linjer, fra norsk,
islandsk og dansk NATO-medlemskap til Sveriges og Finlands ulike
former for nøytralitetspolitikk.
Spørsmålet om en nordisk tollunion ble, etter dansk initiativ, tatt
opp allerede i 1947. I Norge var både industrien og jordbruket skeptis­
ke, mens fagbevegelsen var mer positiv til å forsterke det nordiske
samarbeidet. Den norske skepsisen var først og fremst knyttet til at
næringslivet, særlig hjemmeindustrien, ikke skulle klare seg i et felles
nordisk marked. I praksis var planene om et nordisk fellesskap skrin­
lagt allerede høsten 1954.
NORGES ALTERNATIVER
De nordiske samarbeidsbestrebelsene var likevel ikke uten resulta­
ter. Det mest synlige bevis på dette var opprettelsen av Nordisk Råd i
1953.
Da integrasjons spørsmålet på nytt ble reist i slutten av 1950-årene,
var det ikke nordisk, men europeisk samarbeid som stod på dagsorden.
Den konkrete foranledningen var opprettelsen av EF i 1957. Forholdet
til EF har hatt avgjørende betydning for de nordiske samarbeidsbe­
strebelser siden slutten av 50-årene.
Storbritannia tok initiativ til opprettelsen av EFTA i 1959 som et
alternativ til EF, og både Norge, Sverige og Danmark ble med i EFTA
fra starten. Da Storbritannia i 1961 søkte medlemskap i EF, valgte
Danmark og Norge å gjøre det samme. Frankrikes veto mot opptak av
nye medlemmer i EF i 1964 og 1967 gav støtet til et nytt initiativ i det
nordiske samarbeidet.
På et møte i Nordisk Råd i 1968 foreslo den danske statsministeren
å utvide det økonomiske samarbeidet i Norden. Forslaget var i slekt
med den gam le planen om tol lunion. Den nye p lan e n ble etter hvert
kjent om NORDØK Tanken om ORDØK ble møtt med stor entusi­
asme i fagbevegelsen, og på felles nordisk p lan regnet en med at
NORDØK kunne være en realitet forholdsvis tidlig i 1970. For­
handlingene om ORDØK var i praksis avsluttet da finnene i tol te
time trakk seg fra p lanen Det b le umiddelbart etter sammenbruddet i
NORDØK r ist forslag om et øk onom isk samarbeid uten inland, et
.
t av Sverige. I stedet besluttet de
såkalt SKANDØK, men dette b le a
nordiske land å opprette Nordi k Ministerråd i 1971 .
Da EF å. pnet for opptak av nye 111 d l m mer i 1970, imued t både
Norg og Danmark forhandlinger om medlemskap, mens Sverige på
grunn av sin nøytralite tsp olitikk valgte å stå utenfor denne prosessen.
Resulta tet b le som kjent at Danmark ble medlem i EF, mens Norge,
Sverige og Finland ble stående i EFTA. Dermed ble forskjellene mellom
de nordiske lands internasjonale forankringer forsterket.
Toneangivende krefte r i fagbev e ge lsen har i en rekke spørsmål sett
på det nordiske sama rbeidet som et alternativ til bredere europeiske
samarbeidsformer. Det nordiske forsva rssamarbei det ble av mange
regnet som det eneste realistiske alternativet til NATO-medlemskap.
På det økonomiske området kunne et nordisk fellesmarked gjennom
planene om NORDØK være et alternativ til EF-medlemskap i 1972.
Sammenbruddet i de nordiske initiativene førte til at de nordiske land
valgte svært ulike løsninger på disse områdene.
.
Norden i Europa
Drøyt � ue år etter sammenbruddet i forhandlingene om NORDØK står
de n ordiske land igjen overfor veivalg i EUl'Opa-politikken om kan
påvirke m u l ighetene f r å real i sere et omfattende nordisk samarbeid.
Alle de fem norcliske land har deltatt i forha ndl ingen e om EØS, og
EØS-avtalen framstår som en mulig ramme for et tettere nordisk sam­
arbeid.
[ løpet a v 90-årene kan likevel de nordiske land en de opp med svært
l.tlike tilknytni n gsfor mer til EF. Sverige har søkt om medl mskap i EF.
Stadig flere signaler peker i retning av at Finland kommer til å gjøre det
samme. Sverige sikte.r mot å oppnå medlemskap i midten av 90-årene,
men det er mulig at EF vil skyve opptak av nye medlemsland n-am mot
år 2000 . U tfalle t av EFs unionskonferanser vil ha m ye å si for når EF vil
være villig til å ta inn nye medlemmer.
Danmarks medlemskap og spørsmålet om svensk og finsk EF-med­
lemskap avgjør, sammen med Norges valg, betingelsene for det nor­
diske samarbeidet i årene som kommer.
53
DEL 1 · EUROPA I ENDRING
Utviklingen i 90-årene kan ende opp i tre ulike scenarier for nordisk
samarbeid:
• Norge beholder den nåværende handelsavtalen, mens de øvrige
nordiske land er med i EØS eller EF.
• Norge og Island forblir i EØS, mens Sverige og Finland blir med­
lemmer av EF.
• Alle nordiske land unntatt Island blir medlemmer av EF.
I de følgende avsnitt drøftes betingelsene for nordisk samarbeid
avhengig av om Norge godkjenner EØS-avtalen eller ikke.
Norge i EØS eller EF
Dersom Norge i likhet med de øvrige nordiske land deltar i EØS eller
eventuelt i EF, kan dette åpne for felles nordisk opptreden, koordine­
ring av standpunkter og påvirkning av den europeiske integrasjons­
prosessen.
Dersom de nordiske land samles i EØS, kan Norden utgjøre et tyng­
depunkt i utviklingen av EØS-samarbeidet. Et samlet Norden innen­
for EF vil antakelig få like mange stemmer i Ministerrådet som
Tyskland. Nordisk innflytelse i EØS eller EF forutsetter imidlertid at de
nordiske land har vilje og evne til å koordinere sine standpunkter og
bygge allianser med politiske krefter utenfor Norden.
Gjennom EØS og i sterkere grad i EF vil de nordiske land stå i en
situasjon med felles økonomiske og poli ti ske rammer. Det kan gi
muligheter til å stimulere regi onal t nordisk samarbeid som går lenger
enn de spørsmål som er p å dagsorden i EØS eller EF.
Innenfor EF er det en utbredt ide at samarbeidet skal stimulere ster­
kere region a l integrasjon . Det kan gi mul igheter til et felles en gasje ­
ment inn nfor EFs samarbeid om for eksempe l industriuh-rikling,
infrastru ktur, FoU og ku l tur, men også for å være pådriver overfor øst­
Europa. Norden får en slag felles motpart og arena å fremme krav,
interesser og forslag overfor, som en før ikke har hatt. Det kan gi stør­
re reell i nteresse for å samordne pol i tikken
.
For de n o rdis ke fagbev egelsene og a nd i nteress organisasj ner
kan felles nordisk forankring innen! r EØS eller EF styrke m u lighe te­
ne til å påvirke eut peiske spørsmål som er vi ktige for dem - dels via
press på 11asjonale og nordiske regjeringer, de ls gjen nom en s terke re
·
posisj o n i europeiske organisasjonsledd.
I den grad østeu r peisk land orienterer seg sterkere mot EØS og EF,
.kan n rdi k innsa ts der gi et gunstig u tgangspunkt for nordisk amar­
beid østover. De øvrige nordiske land har ikke bare et naturlig enga­
sj men t i ø stersj øområ d et - i nordområdene bar både Norge, Sverige
og Finland tilknytninger til Russland.
Det er på denne bakgrunn hevdet at et sterkere europeisk samarbeid
kan bidra til å stimulere også et nærmere nordisk samarbeid. Formelt
er det u t til at de nordiske landene kan danne en undergrupp innen­
Ior EFs struktur. Romatrakta ten åp n er i dag for regionale unioner mel­
lom Beneluxlandene. Et slikt nordisk samarbeid kan gi de nordiske
landene en sty rk t posi sj on .
Dette krever at samarbeidet får et konkret innhold, og at de nordis­
ke land faktisk har interesse av å stå sammen innenfor europeiske sam­
menhenger.
Selv om de nordiske regjeringer etter hvert er blitt mer ulike i poli­
tisk ståsted Bildt s. Brwldtland - har de nordiske land såvi d t mye til
felles at de kan bygge a l l · anser, også i samarbeid med andre nordeu­
ropeiske land, blant annet innenfor velferd, miljø og arbeidsmarkeds­
politikk.
-
NORGES ALTERNATIVER
Norge utenfor EF og EØS
I fagbevegelsen har en ofte sett nordisk samarbeid som et selvstendig
alternativ til andre samarbeidsordninger. I dag er mulighetene for et
slikt selvstendig nordisk alternativ små ettersom de øvrige landene
søker mot EØS og EF. Spørsmålet er derfor hvordan mulighetene for
nordisk samarbeid vil påvirkes av at Norge velger en annen løsning
enn de andre landene.
Uansett Norges og de øvrige landenes forhold til EF vil de nordiske
land ha en interesse i å bygge videre på det kulturelle, språklige og
samfunnsmessige fellesskap.
Dette taler for at det nordiske samarbeidet kan videreføres, om enn
i nye former. Kanskje kan Norge også ta initiativ til å føre samarbeidet
lenger enn i dag, for eksempel i retning av et fullt integrert økonomisk
samarbeidsområde i Norden, et nordisk EØS. Spørsmålet er imidlertid
hvilken interesse de øvrige landene vil ha av dette, og om Norge vil
ønske å åpne økonomien overfor det indre marked som handelsavta­
len delvis skal skjerme oss mot.
Det er en rekke områder de nordiske land kan videreføre sin "prak­
tiske nordisme", blant annet innenfor kultur, miljø, industriutvikling
og ikke minst utbygging av infrastruktur, for eksempel transport (jern­
bane). Dette kan både sikte mot integrasjon i nordisk, vesteuropeisk og
østeuropeisk retning. Selv om de øvrige nordiske land vil være sterke­
re orientert mot hva som skjer i EØS og EF, kan dette gi muligheter for
Norge til å delta via Norden til Europa på de områder de nordiske lan­
dene har felles interesser.
Det nordiske samarbeidet kan også være utgangspunkt for sterkere
forbindelser i østersjøområdet. Blant annet har de baltiske land ønsket
nærmere tilknytning til Norden. I et slikt perspektiv kan det nordiske
samarbeidet reorienteres i retning av et løsere og bredere regionalt
samarbeid i Nord-Europa. Forslag om opprettelse av et "Østersjø-Råd"
er nå til diskusjon i Nordisk Råd.
Mulighetene er altså til stede, resultatene avhenger av landenes reel­
le politiske interesser i nordisk samarbeid. Mye taler for at de øvrige
nordiske land vil prioritere sin oppmerksomhet mot utviklingen i EØS
og EF. Det nordiske samarbeidet vil derfor trolig kunne være et viktig
supplement snarere enn et alternativ til den bredere europeiske inte­
grasjonen.
Diskusjonsspørsmål
1) Drøft erfaringene fra det nordiske samarbeidet.
2) Hvordan kan grunnlaget for nordisk samarbeid påvirkes av
endringer i landenes forhold til EØS og EF?
55
DEL 1 · EUROPA I ENDRING
3.6
Alleuropeisk samarbeid
Oppløsningen av Warszawapakten og de politiske omveltningene i
Øst-Europa åpner muligheter til å utvikle et alleuropeisk sikkerhets­
og utenrikspolitisk samarbeid uten fiendtlige blokkdannelser. Dette er
viktig for å hindre at nasjonale spenninger slår ut i krigs- og borger­
krigstilstander som det vi blant annet ser i Jugoslavia. Slik NATOs
mandat, sammensetning og oppbygning er i dag, kan ikke denne orga­
nisasjonen alene møte behovet for et felleseuropeisk sikkerhetspolitisk
samarbeid.
Det rike Vest-Europa har videre en forpliktelse til å støtte de øst­
europeiske landene i deres kamp for økonomisk utvikling og konsoli­
dering av nye demokratiske institusjoner. Konkret betyr det at Vest­
Europa må åpne for politisk og økonomisk samarbeid østover, bidra
med støtte og bygge ned de eksisterende barrierer mot samhandel med
Øst-Europa. Dette er ikke bare et spørsmål om moral. Det er også et
spørsmål om sikkerhetspolitikk og hensynet til å forebygge innvan­
dringspress fra øst.
En hovedutfordring i dagens Europa er derfor å utvikle fora for
samarbeid som favner bredere enn det EF, EFTA og NATO gjør i dag.
Dette reiser en rekke viktige spørsmål.
Bør land i Øst-Europa trekkes inn i EF- og EØS-samarbeidet, og i så
fall på hvilken måte? Hvordan skal et slikt samarbeid avgrenses mot
øst og mot sør? Er det andre internasjonale organisasjoner eller fora
som kan fungere som ramme for et utvidet alleuropeisk samarbeid?
Kan det tenkes utviklet nye organer og samarbeidsformer som kan
erstatte eller supplere det nåværende nettverk av internasjonale orga­
nisasjoner i Europa? Hvilken plass kan Norge eventuelt innta i et fram­
voksende alleuropeisk samarbeid?
EF, EFTA og Øst-Europa
Siden midten av 80-årene har EF i stadig stigende grad orientert seg
mot øst. Samtidig presser både de østeuropeiske landene og Sovjet­
unionen på for et nærmere økonomisk og politisk samarbeid med EF
og EFTA.
De nye demokratiene i Sentral-Europa som Tsjekkoslovakia, Polen
og Ungarn har lenge gitt uttrykk for at de på sikt ønsker å bli fullver­
dige medlemmer av EF. Liknende signaler er i det siste kommet fra de
baltiske stater. EF fører nå forhandlinger om assosieringsavtaler med
Tsjekkoslovakia, Ungarn og Polen, der blant annet spørsmål om han­
delssamarbeid og økonomisk samarbeid, observatørstatus i EF-parla­
mentet og i det utenrikspolitiske samarbeidet er aktuelle.
Da EF og EFTA i 1989 satte i gang prosessen med forhandlingene om
EØS, ble det av sentrale aktører, både i EF og EFTA, sett på som et alter­
nativ til en rask utvidelse av EF. EF ønsket en ordning som kunne til­
fredsstille EFTA-landenes behov for adgang til det indre marked, sam­
tidig som en EØS-avtale kunne være en mulig ramme for tilnærming
me llom EF og ø t-Europa. Det ville innebære at land som Tsjekko­
slovakia, Ungarn, Pol en og Jugoslavia etter hvert ble opptatt i EFTA.
Frihandelsavtaler
�
o• •
•
56
Både EF og EFTA har inntil nylig vært tilbakeholdne med å åpne sine
markeder for tollfri import fra Øst-Europa. EFTA har riktignok siden
begynnelsen av 80-årene hatt et visst handelspolitisk samarbeid med
Jugoslavia, men de praktiske resultatene har hittil vært små.
Det pågår i øyeblikket (høsten 1991) forhandlinger mellom østeuro­
peiske land (Polen, Ungarn og Tsjekkoslovakia) og EF og EFTA om
omfattende handelsavtaler. Hensikten er å gi de østeuropeiske land økt
NORGES ALTERNATIVER
markedsadgang i Vest-Europa, blant annet for stål, tekstiler og jord­
bruksvarer.
I disse forhandlingene legger EF vekt på å medvirke til økt intern
samhandel mellom de østeuropeiske land og sovjetrepublikkene.
Denne strategien har sammenheng med frykt for at EF-markedet skal
bli utsatt for dumping av blant annet jordbruksprodukter fra øst­
Europa. Det har også sammenheng med at de østeuropeiske økon mi­
ene p å sin side vanskelig kan tåle full konkurranse for industrivarer og
r
f ie kapitalbevegelser. EF har signalisert a t en ønsker å øremerke en del
av sin økonomiske bistand til S vjetuni onen til innkjøp i Øst-Europa.
På denne måten kan en imøtekomme Øst-Europas behov for økt
eksport og valutainntjening og dra j gang handelssamarbeid innenfor
Øst-Europa. Samtidig kan dette d m pe pr sset på markedene i EF.
Vi kan i dag se konturene av t frihandelsområde i Europa som
omfatter EF, de nåværende EFTA-landene og land i Øst-Europa. For
EF- og EFTA- landene er det spørsmål om hvor raskt og hvor omfat­
tende en skal åpne for markedsadgang fra øst.
år det gjelder
J ugoslavia, kan en kan.skje si at Vest-Ew·opa ventet for lenge. Hvilke
land og regi oner skal i tilfell.e omfattes av et slikt frihandelsområde?
For EF er spørsmålet om en skal gi tegn til at for eksempel Ungarn,
Tsjekkoslovakia og Polen kan påregne å bli fullverdige medJ.emmer av
EF llmenfor en overskuelig årrekke. EF-kommisjonens formann,
Jacque Delors, har nylig tatt til orde for at EF skal legge til rette for utvi­
delser mot landene i Sentral- og Øst-Europa. Dermed kan kanskje EF
innen utgangen av 1990-årene komme til å bestå av mer enn tjue euro­
peiske land.
Er det andre fora for samarbeid?
Europarådet og Konferansen for samarbeid og sikkerhet i Europa
(KSSE) er mulige fora for et bredere europeisk samarbeid på ulike
områder. Disse fora vil trolig først og fremst kunne være et supplement
til den økonomiske og politiske tilnærming som i øyeblikket pågår
mellom EF og til dels EFTA på den ene siden og landene i Sentral- og
Øst-Europa på den andre.
Europarådet
Europaråd t r i dag den mest omfattende i n ternasjonale organisasjon
i E mopa med 23 v esteu rope iske land som m dlemmer. E u ro arå det er
en tl·adisjonell mellomstatlig organisasjon. Den har som formål å utvik­
l europei k samarbeid på "myke" områder som menneskerettigheter,
p
kul tur og u tda nn in g, s osia lp ol i tikk og regionalpol itikk. De mest kjente
re u l tater av E Ul"opaI"ådets arbeid er den eu ropeiske menneskerettig­
hetskonvensjonen og to sosia lpoli tiske konv ensj o ner. Europarådet
beskjeftiger seg ikke med utenriks- og sikkerhetspolitikk og heller i kke
med handelspolitikk og økonomisk poli tikk.
Europarådet er delvis kOIDnlet i skyggen av EF-samarbeidet etter
hvert som dette er utvid t til å omfa tte områder som kultur, utdanning
og sosialpolitikk. Europarådet har imidlertid fortsatt viktige funksjo­
ner, blant annet som forum for kontakt mellom EFs og EFTAs med­
lemsland.
I de siste årene har Europarådet spilt en viss rolle som brobygger
me l lo m Ø t- og Vest-Europa. Flere østeuropeiske land ble i SO-årene
innvilget gjestestatus i parlamentru·lkerforsamlingen, og både J ugo­
slavia, Ungarn og Polen har fått an ledning ti l å und rtegn avtaler og
konvensj neI' j re gi av Em·oparådet. Gorba tsjov uttalte i forbindelse
med en tale til parlamentarikerforsamlingen i 1 988 at Europarådet kan
bli en av de bærende delene av "det f l les eu ropeisk hus".
DEL 1 - EUROPA I ENDRING
Konferansen for samarbeid og sikkerhet i Europa
.
'
Konferansen for samarbeid og sikkerhet i Europa (KSSE) ble formelt
opprettet i 1975, mens den kalde krigen og jernteppet fortsatt var en
realitet i Europa. KSSE er ikke en organisasjon, men et forum for drøf­
tinger og inngåelse av avtaler mellom de europeiske land, Sovje­
tunionen, USA og Canada. KSSE-prosessen dreier seg først og fremst
om sikkerhetspolitikk og menneskerettigheter i Europa, men også
temaer som miljøvern, utviklingen av demokrati og økonomisk sam­
arbeid er blitt trukket inn i siste halvpart av 80-årene.
Etter omveltningene i Sovjetunionen og Øst-Europa har KSSE fått
økt betydning. I november 1990 undertegnet deltakerlandene et epo­
kegjørende charter om avspenning og nedrustning i Europa, som for
alvor markerte slutten på den kalde krigen.
KSSE-samarbeidet har mulighetene i seg til å bli en viktig brikke i et
nytt alleuropeisk sikkerhetssystem. KSSE-systemet inneholder nå en
såkalt krisemekanisme, som betyr at deltakerlandene kan innkalles til
drøftelser i forbindelse med regionale konflikter i Europa. Tidligere
måtte alle KSSE-statene være enige om å innkalle til et slikt møte, men
nå er det nok at 13 av de deltakende stater krever et slikt møte innkalt.
KSSE kan dermed etter hvert komme til å spille en rolle som likner på
FNs sikkerhetsråd. Forholdet mellom KSSE, NATO og EFs forsvars­
politiske samarbeid er imidlertid fortsatt i støpeskjeen. De sentrale
aktørene i spillet om den fremtidige sikkerhetspolitiske struktur i
Europa - USA, EF og Sovjetunionen - har ennå ikke markert klare stra­
tegier.
Fram til det mislykte kuppforsøket sommeren 1991 var Sovjet­
unionen svært tilbakeholden med å gi KSSE fullmakter til å gripe inn i
regionale konflikter. Det gjenstår å se hvilken rolle de sovjetiske sen­
tralmyndighter og de enkelte republikkene kan komme til å spille i
forhold til overordnete sikkerhetspolitiske spørsmål.
EF ønsker åpenbart å spille en selvstendig og aktiv rolle i europeisk
sikkerhetspolitikk. Det er ikke minst blitt demonstrert i forbindelse
med krisen i Jugoslavia. Det er likevel et åpent spørsmål i hvilken
utstrekning EF vil bruke henholdsvis KSSE, NATO og Vestunionen
som arenaer for en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Synspunktene
innad i EF er sprikende. Den endelige utforming av EFs strategi vil
avhenge av både den interne dragkampen, USAs holdninger, utvik­
lingen i Sovjetunionen og sikkerhetspolitikken til de nøytrale EFTA­
land og landene i Øst-Europa.
Flere av de forhenværende medlemmer av Warszawapakten blant annet - Tjekkoslovakia, Polen og Ungarn - har gitt uttrykk for
at de anser KSSE som utilstrekkelig for å ivareta deres sikkerhetspoli­
tiske interesser. De har derfor signalisert ønsker om opptak i NATO.
NATO var lenge tilbakeholdende med å diskutere mulighetene for
utvidelser, men etter det feilslåtte kuppet i Sovjetunionen har spørs­
målet om utvidelser av NATO-samarbeidet fått fornyet aktualitet.
Norge og All-Europa
EF er j dag et kraftsen trurn i europeisk poli tikk både på det u tenriks­
og det sikkerhetspolitiske området og i handels- og markedspol itik­
ken . EØS-avtalen kan -komme til å omfatte 19 vesteuropeiske land.
Dertil ko m me r de pågående forhandlinger mellom EF og EFTA på den
ene siden og landene i Senb'al-Europa på den andre siden om u tvide­
te frihandelsavtaler.
Selv om Norge skulle si nei til EØS-avtalen og bli stående utenfor
EF, er vi med i en rekke europeiske fora for samarbeid: NATO,
Europarådet, KSSE og arbeidet med et europeisk energicharter, for å
NORGES ALTERNATIVER
nevne noen av de viktigste. I tillegg er orge en aktiv deltaker i globa­
le organisasjoner som FN, OECD og GATT, som kan spille en rolle for
løsningen av felleseuropeiske problemer på det sikkerhetspolitiske,
miljøpolitiske og økonomiske området.
Utviklingen i Europa går raskt, og det oppstår stadig ideer om nye
fora og sam a rbeid s former på ulike felt. Både Mikael Gorbatsjov og
Francois Mitterand har ved forskjellige anledninger tatt til orde for eta­
bleringen av en slags europeisk konføderasjon som skulle omfatte hele
Europa inklusive Sovjetunionen. Ideen e�' at et slikt mellomstatlig sam­
arbeid skulle omfatte både sikkerhetspolitiske, handelspolitiske og bre­
del'e samfunl1spolitiske områder.
Foreløpig har ikk disse tankene vunnet særlig gjenklang eller prak­
tisk pol itisk gjennomslag. Tankene om en konføderasjon er av de sen­
traleuropeiske land blitt oppfattet som et forsøk på å unngå en mer
omfattende og forpliktende integrasjon av Sentral-Europa .i de vesteu­
ropeiske organene EF og NATO. Det er imidlertid ikke utenkelig at en
alleuTOpeisk konføderasjon mellom et utvidet EF og de gjenværende
sovjetrepublikkene kan bli aktuelt på sikt.
Sett fra Norges synsvinkel foreligger det ikke noe klart alleuropeisk
samarbeidsalternativ i dag. Det forhindr r ikke at Norge uansett for­
hold til EØS eller EF kan utvikle direkte samarbeid med land i øst- og
Sen tral-Eu ropa , i tillegg til deltak Ise i KSSE, Europarådet osv, Mye
tyder likevel på at premissene og rammene for utformingen av et all­
europeisk samarbeidssystem i stor gl'ad vil definel'es innenfor samar­
beidet mellom EØS, EF og entrale land i 0st- og Sentral-Europa.
Diskusjonsspørsmål
1) Drøft muligheter og begrensninger ved de nåværende forme­
ne for alleuropeisk samarbeid.
2) Diskuter hvordan Norge kan medvirke til utvikling av et bre­
dere alleuropeisk samarbeid,
3) I hvilken grad kan EF og EØS utvikle rammer for et alleuro­
peisk samarbeid?
"
DEL 2
DET INDRE MARKED
OG NORSK ØKONOMI
I
I
,
I
Næringspolitis ke
konsekvenser av det
indre m.arked
Bedrifters konkurransevilkår og næringspolitikk
. . 63
Endringer i næringspolitiske rammer
........ ........ ......... 64
4.2 Offentlige innkjøp og tjenestesektoren åpnes for
internasjonal konkurranse .
.
.
. .. 64
Stort offentlig innkjøpsmarked . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........... .............. 65
Innkjøp av varer ..... .... ... ..... .......... ............ ..................... ........ 65
Innkjøp av tjenester
....... ......... ...... .... .... ... ..... ... .... ............ 66
Terskelverdier og innkjøpsprosedyrer ...
. 66
Kontroll og håndheving
..
.. . .
. .. .
. 66
Effektivitet og sysselsetting . . . . . . . . . .. . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
Oljeselskapene og offshore sektoren . . .
.
...
67
Nye former for skjult favorisering? .. .. ... .
. . 68
Direktivforslag om offentlige innkjøp av tjenester ..... ...... 68
4.3 Felleseuropeiske regler for næringsstøtten og distriktspolitikken, med visse forskjeller mellom EØS og EF
69
Regler for statsstøtte i EF . ... ..... ..... .... ..... ... ........... ....... ........ 69
EFs strukturfond . . . . ............. .... ......... .... .................. .................. 69
EØS og distriktsstøtte
.
. . ........ ....... .......... ............ .......... 70
Jordbruk . . .. ..................... . . .. . . . . . ............. ............ . ................ 71
Fiske
71
Støttetiltak og tredje-land
.. . . .
.
. 72
4.4 Konsesjonsloven endres slik at den ikke forskjellsbehandler norsk og utenlandsk kapital ..... ............ ....... 72
4.5 Felles europeiske konkurranseregler, pris- og
fusjonskontroll ........................ ....................... .. . .. . .. .
73
Konsentrasjon og fu jonskontroU . . . . ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . 73
Håndheving av konkurransereglene . . . .. .. . .. .. . . . . . .
.. 73
Diskusjonsspørsmål . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. .
. ..
. 74
4.1
........
.
........
....
. . . . . . . .. . . . . . . . . . .
..........
........
..
..
..
.......
..
. . . .. . . . . .
. . . .. . . . . ..
.
. . ........................
.
.........
. . ... ... ... ....
.
..
.
.
.
. .. . .........
.........
.
.
....
............. .... .....
.
.
.
.....
.
....
. . ..
..
.....
..
...
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
..........
.....
.....
...
...........
.............
.....
.
.
.
4.1
.
..
...
..
.
.
.
.
.
..
..
.
.... .
.
.......
.
.
.
.
....
..
.
......
.....
..
.....
......
...
Bedrifters konkurransevilkår og
næringspolitikk
Etableringen av EFs indre marked fra 1 . 1 . 1993 vil uansett Norges fram­
tidige forhold til EF føre til økt konkurranse for næringslivet. En EØS­
avtale eller et EF-medlemskap vil skjerpe konkurransen ytterligere i
form av mindre skjerming og økt åpenhet. Det forventes å gi sterkere
vekstimpulser enn om vi står utenfor. Om virkningene for den økono­
miske veksten og sysselsettingen i Norge blir positive eller negative,
avhenger av hvordan norske bedrifter og næringer mestrer omstillin­
gen til nye og felles konkurransevilkår (dette kommer vi tilbake til i
kapittel 5).
Den økte markedsadgangen ved EØS- eller EF-medlemskap åpner
nye muligheter for norske bedrifter, men gir ingen garantier for økt
produksjon. Det indre marked stiller nye krav til samarbeid mellom
staten, organisasjonene og bedriftene i utforming av en nasjonal øko-
DEL 2
•
DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
nomisk politikk og næringsstrategi for videreforedling og økt syssel­
setting.
I dette kapitlet skal vi beskrive de viktigste næringspolitiske
ndringene
ved det indre marked, herund r forskjeller mellom EØS og
.
EF. r det neste kapitlet (kapittel S) følger en gjennomgang av mulige
øk nomiske virkninger for hj emm emarkeds- og eksportbedrifter ved
fortsatt frihandelsavtale, E0S- og EF-medlemsskap. Kapi ttel 6 tar pp
spørsmålene om investeringer, næringspolitikk og økonomisk politikk
- tre sentrale spørsmål som uansett Norges framtidige forhold til EF
må utformes nasjonalt.
Endringer i næringspolitiske rammer
Reglene for det indre marked vil innebære følgende hovedendringer i
det næringspolitiske virkemiddelapparatet i Norge ved EØS- eller EF­
medlemskap:
• Offentlige innkjøp og tjenestesektoren åpnes for internasjonal kon­
kurranse.
• Næringsstøtten og distriktspolitikken tilpasses
felleseuropeiske
regler, med visse forskjeller mellom EØS og EF.
• Konsesjonslovene endres slik at de ikke forskjellsbehandler uten­
landsk og norsk kapital.
• Norges konkurranselovgiving blir del av en felles konkurransekon­
troll i det indre marked, herunder pris- og fusjonskontroll. EFs anti­
dumpingtiltak faller bort.
Spørsmålene om regulering av produktkontroll (arbeidsmiljø) og ret­
ten til fri bevegelse for EØS-borgere drøftes i kapittel 7. EØS-avtalen
inneholder en generell beskyttelsesklausul som innebærer at Norge
ensidig skal kunne sette deler av avtalen ut av kraft dersom det opp­
står alvorlige forstyrreis r i norsk økonomi, i næringer eller regioner.
Dette kan møtes m d mottiltak fra andre EØS-land. Rimeligheten i
mottiltakene kan i sin tur prøves for EØS-domstolen.
4.2
.
.
64
Offentlige innkjøp og tj enestesektoren
åpnes for internasjonal konkurranse
Et av de viktigste tiltakene for å oppnå økt konkunanse og effektivitet
i det indre mark d er innføringen av åpne anbud på markedet for inn­
kjøp til offentlige og konsesjonsb lagt virk omheter. Tilpasning til
EF-regI ne vil innebære at norske bedrifter må kjempe på like fot med
utenlandske selskaper om leveranser til stat, kommuner og konse­
sjonsbelagt virksomhet. Det siste omfatter blant annet leveranser til
oljeselskapene, samt innføring av åpne anbud ved innkjøp innenfor
telekommunikasjon, energi, vann og avløp (i EF-sammenheng ofte
betegnet som "de ekskluderte sektorene"). Samtidig får norske bedrif­
ter adgang til å konkurrere på lik linje om offentlige leveranser i de
øvrige EFTA- og EF-landene.
Åpningen av de offentlige innkjøpsmarkedene i EF gjelder i
utgangspunktet også for bedrifter utenfor EF og EØS. Men disse
bedriftene omfattes av flere diskriminerende regler som i realiteten
begrenser adgangen til de offentlige innkjøpsmarkedene i EF. Dersom
Norge står utenfor det indre marked, tillater EF en prisdiskriminering
på 3 % i favør av EF-bedrifter ved anbud om offentlige leveranser. Et
tilbud fra en bedrift utenfor det indre marked kan også avvises dersom
mer enn 50 % av varens verdi har sin opprinnelse utenfor EF. Dessuten
kan anbud utenfor EF avvises hvis det anses som unormalt lavt, og det
er mistanke om statlig støtte.
NÆRINGSPOLITISKE KONSEKVENSER AV DET INDRE MARKED
Stort offentlig innkjøpsmarked
EF-landenes innkjøp til det offentlige som det kan være internasjonal
konkLUranse OID, er anslått til 1600-2700 m illiru:der kron l� tilsvarende
4-7 prosent av BNP. Som følge av na jonal fa orisering går bare en
svært liten del av disse oppdragene til utenlandske selskap.
Off ntlig ektors innkjøp i Norge er ber gnet til om lag 1 1 0 milliar­
der kroner. I HU gg kommer oljeselskapenes innkjøp på om lag 60 mil­
liarder. EFs regler for åpne anbud på markedet for innkjøp til det offent­
l ige og virksomheter som driver med konsesjon, gjelder bare innkjøp
over en viss størrelse (se a vsni ttet om terskelverdi nedenfor). For Norge
er slik innkjøp b regnet til om lag 60 milliard l' årlig. Det inn bærer a t
5 % av norsk vare- og �eneste oms Uling kan bli omfattet av de nye EF­
reglene. M r spesielt viser beregninger for bygg og anlegg at rWldt 30%
av om e tn ingen i 1988 ville blitt berørt dersom EF-reglene for o ffen tl i ­
ge innkjøp gja ldt i Norge. Det ville o m fat tet BA-k ntrakter ovel' 38 riL­
lionel' kro ne r (terskelverdi) til offentlig sektor, offsho.re og srunferdseJ.
Innføring av åpne anbud på oppdrag til det offentlige kan etter EF
b ere gni n ger føl'e ti l kostnadsbesparelser i størrelsesorden 3-5 %. Det
tilsvarer en be parel e fOT det offentlige på 2-3 milliard r årlig i Norge.
Innkjøp av varer
Åpningen av de offentlige markedene er planlagt regulert med sju uli­
ke direktiver, hvorav fire er vedtatt. Om vi først ser på offentlige inn­
kjøp av varer, reguleres det av tr direktiv som ane er vedtatt:
• Direktiv for k j øp av varer (Var direktivet). Omfatter ca. 30% av aUe
offentlige kontrakter i EF. Vi d norsk delta kelse i d t indre marked vil
det omfatte statsforvaltningen, kommLU1ene, fylkeskommLU1ene og
de d lene av for varet innkjøp om det ikke er knyttet militære
h mm el i ghet l' ti l .
•
Direktiv for offentlig bygge- og anleggskontrakter (Bygg- og
anleggsdirektivet). Direktivet dekker ca . 15 % av alle offentlige kon­
trakter i EF. Direktivet vil ved norsk deltakei e i det indre mal'ked
gjelde for d e samme ffentlige eta te ne som nevnt overfor.
•
Direktiv vedrørende innkjøp til telekommunika jon, tran p rt, ener­
gi, vann og avløp (Direktivet for ek kluderte sektorer) . Direktivet
omfatt r nærmere 40 % av alle offentlige kontrakter i EF. EØS-avta­
len innebærer en to års overgangsordning, slik a t direktivet ventu­
elt vil gjelde fra 1995. Blant de viktigst virksomhetene som omfat­
tes, herunder private bedrifter som d river med konsesjon fra det
offentlige, er:
Vann og avløpssektoren
•
•
Interkommunale og halvoffentlige andelsverk/ avløpsanlegg
Private bedriftsvannverk og avløpsanlegg
Oljes lskapene; olje- og gassutvinning
El e ktrisitet produsent r og distributører; Statkraft, kommunale,
interkommunale, fylkeskommunale og private elverk
Energisektoren
•
•
Transportsektoren
•
•
•
•
•
NSB
Sporvognsselskaper
Busselskaper
Lufthavner
Sjøhavner
Telekommunikasj onssektoren
•
Televerket
65
DEL 2
e
DIlT INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
Innkjøp av tjenester
For offentlige innkjøp av tjenester er ikke EF kommet like langt, og
ingen av direktivforslagene på dette området er vedtatt. Offentlige
innkjøp av *nester planlegges regulert gjennom to direktiver:
•
Direktivet for innkjøp av tjenester til stat f r altningen, kommune­
n , fyJkeskommunene og de delene av forsvarets innkjøp som det
ikke er knyttet m ilitære hemmeligheter til. Direktivforslag t v n tes
vedtatt i løpet av høsten 1991 .
• Direktivet for innkjøp av tjenester for de unntatte sektorene; tele­
kommunikasjon, transport, energi, vann og avløp (ikke vedtatt) .
Vi kommer tilbake til disse direktivene i avsnittet "Direktivforslag om
offentlige innkjøp av *nester" .
Terskelverdier og innkjøpsprosedyrer
Innkjøpsdirektivene angir ulike terskelverdier som fastsetter de nedre
grensene for hvilke kontrakter som omfattes av direktivene. For varer
er det 1,6 mill ioner kroner, for bygg og anlegg 39 millioner kroner. For
tele!< mmunikasjonss ktoren er nedre grens 4,8 millioner, mens den
for vann-, en rgi g transportsektorene er 3,2 millioner kroner.
I utgangspunktet skal alle anbud skje etter åpen konkurranse.
Kunngjøring om anbudsrunder skal sendes til EFs "Offidal Journal",
og legges også inn på en database (TED) som alle interessenter kan
koble seg tiL Direktivene åpner samtidig for unntak fra hovedreglene
og skiller mellom tre former for godkjente anbudsformer:
Åpen anbudskonkurranse
•
• Begrenset anbudskonkurranse (minst fem bedrifter)
• Forhandlet prosedyre, med eller uten forutgående kunngjøring
-
Begrenset anbudskonkurranse kan velges når ordregiveren venter
mange anbud, i visse tilfelle kan det komme flere hundre .
Oppdragsgiveren kan stille visse kriterier som skal være objektive og
ikke-diskriminerende, til de bedriftene som ønsker å delta i anbuds­
konkurransen. Anbudsutlysingen skal som ved åpen anbudskonkur­
ranse være internasjonaL
Forhandlet prosedyre kan bare brukes når anbudsrundene ikke har
ført til ønsket resul tat, ved anbud knyttet til for kning og utvikling,
eller i spesielle tilfeller der arbeidet ikke lar seg forhåndsprise.
Den offentlige etat el ler privat for altningsbed ri ft skal i anbudsbe­
skrivelsen fritt kunne angi hvordan en ønsker varen el ler produkt t.
Det kan åpne for ulike typer sp sifika j on er tilpasset spesielle (nasjo­
nal ) lev randøre:r. Samtid ig må d tt gj ør i nn n rammen a EF
produktstandarder. Og å her kan en fravike hovedl·egelen, blant annet
hvis prosjektet er helt nyskap nde ("ekte" innovativt), og EF-standar­
dene d.erfor ikke el· egnet.
"
Kontroll og håndheving
De offentlige innkjøperne plikter også etter at kontrakten er inngåt,t å
sende informasjon til EFs "Offidal Journal" om hvilken bedrift som er
ti ldelt oppd.raget. Hen ikten er at andr bew·i fter som var med på
anbudsrunden, skal få hm yn i viktige ider ved anbud t til den
bedriften som vant. Hvis n mener eg w·iktig omgå tt, er det anledning
til å klage saken inn for en nasjonal klag instan med EØS domstolen.
(EF dom tolen ved m dlems skap ) som ru1.keinstans. Reglene om kon­
troll med de ny reglen for innkjøp gis i egne håndh vingsdirektiv.
Håndhevingdirektivet for innkjøp av var r og bygg- og anlegg er ved­
tatt, m ns det tilsvarende for cl k kludel"t sektorene gjen tår.
,
66
NÆRING SPOLITISKE KONSEKVENSER AV DET INDRE MARKED
Effektivitet og sysselsetting
Kon kurran e om offentlige anbud forventes å gi effektivit.et gevinster
som kan føre til prisreduksjoner og budsjettbe pareiser for det offent­
l i ge . Reglene for de o ff n tlige irmkjøpsmarked ne i EF åpner for økt
marked adgang og nye muligheter for norske bedrifter. Samtidig kan
de nye EF-reglene føre til r d us rt sysselsetting g inntekt i orge der­
som bedri ftene ikke er konkurransedyktige på hjemmemarkedene. Det
offentlige får også innsnevret si ne muligheter til å bruke offentlige
anbud som næringspol itisk v hkem iddel for å p riOl"itere nasjona le bran­
sjer og bedrifter.
Ved de fleste tildeling . i Norge av varekontrakt r g bygg- og
anleggs ppdrag er det fire eller fem
bedrifter
som konkurrerer, med
utgangspunkt i en åpen anbud k nkurranse. Den største endringen
ved en ven t u il tilpasning til EFs regler vil altså være at anbudene
u tlyses internasjona lt, noe som j dag skjer i begrenset m fang.
På den andre siden har Norge kanskje Europa mest åpne økonomi,
og norsk innkjøp praksis har i mindre grad enn i de fleste andre land
Aktuelle
Rikstrygdeverkets anbudsrunder ved kjøp av nye dataanlegg. P st­
v rket valgte Nixdorf, mens Ri kstrygdeverket valgte Olivetti. I mange
tilfeller hal: norske leverandører natmlige fortrinn som nærhet til mar­
kedet og m uligheter til service, oppfølging, transport osv. T.tl sammen
kan det i.nnebær at norsk næringsliv sammenl i knet med andx land
har rrundre å tap e (hjemme) og mer å v inne (ute) på en internasjona l t
favorisert nasjona le bedrifter.
eksempler er Postverkets og
åpen um kjøpspraksis til det offentlige.
Hvis Norge får innsnevret ine m u ligheter til nasjon aj favorisering,
må næringspoliti kken i større grad ta utgangspunkt i forsknings- og
u tv iklingssid n, for eksempel via statlige utvi klingskontrakter, som er
et mye brukt næring
litisk virkem iddel i EF-landene.
p
De sam lete kon ekvensene av E -reglene vil til sjuende og sist
avhenge av hvorvidt norske bedrifter er konkuuansedyktige, både på
hjemme markedene og ute i Europa. Dersom norsk næringsliv er kOl1kurrans dyktig, kan det åpne seg betydel ige markeder. l motsatt fall
kan arbeidsplas er gå tapt hjem me (dette drøftes næl"meæ i kapittel S).
Oljeselskapene og offshoresektoren
Et av de store stridsspørsmålene knyttet til EFs innkj øpsregler gjelder
oljeselskapene og offshoresektoren. Det har vært en politisk målsetting
å bygge opp norsk olje- og offshorekompetanse, både innen prosess­
industri og engineering. Ved leveranse til oljeselskapene har norske
verksteder hatt fordeler. Innkjøpspraksisen i dag er likevel mer åpen
enn for eksempel på britisk sokkel, som er svært proteksjonistisk.
Norsk offshoreindustri har hatt vanskelig for å få innp ass og leverer
1-2 % til britisk sokkel, mens engelske selskaper står for drøyt 20 % av
leveransene til norsk sokkel.
Hvis norsk offshoreindustri på grunn av økt konkurranse taper opp­
drag på norsk sokkel, kan det forsøkes oppveid ved å vinne oppdrag
på britisk sokkel. Aktiviteten er stor, men flere forhold tyder på at det­
te er et usikkert marked. Lete- og utbyggingstakten på britisk sokkel vil
dempes de kommende år, samtidig som omfanget av nye anbud innen
vedlikehold og reparasjoner begrenses av allerede inngåtte (nasjonale)
langtidskontrakter.
Norge kan velge mellom to ulike anvendelser av innkjøpsdirektivet
for de ekskluderte sektorene:
1) Vi kan følge de generelle bestemmelsene i innkjøpsdirektivet (se
foran) . Det gjør at vi kan fortsette dagens praksis ved konsesjonstil­
deling av blokker til (norske) oljeselskaper. Oljeselskapenes innkjøp
67
DEL
2 •
DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
vil da i henhold til innkjøps direktivet bli lagt ut på internasjonal
anbudsrunde. Den norske verkstedindustrien vil i så fall møte økt
internasjonal konkurranse.
2) Innkjøpsdirektivet har, etter press fra England, en egen bestemmel­
se beregnet på olje- og gassvirksomhet (artikkel 3). Den legger opp
til internasjonale anbudsrunder ved tildeling av blokker til oljesel­
skapene. Ved å fjerne den offentlige konsesjonstildelingen trenger
ikke oljeselskapenes anbudsutlysinger for underleveranser være
internasjonale. Hvis Norge velger å benytte artikkel 3, vil det i prak­
sis føre til tøffere konkurranse for norske oljeselskaper om blokke­
ne. Hvilke virkninger det vil få for norske offshoreleverandører, av­
henger av innkjøpspraksisen til oljeselskapene. Det er da ingen for­
melle hindringer for at oljeselskapene kan fortsette dagens innkjøp­
spraksis med i hovedsak begrensete anbudsrunder.
Ved EØS- eller EF-medlemskap reiser dette vanskelige valg mellom å
øke konkurransen for den norske leverandørindustrien eller for nor­
ske oljeselskaper. For fagbevegelsen er det uansett avgjørende å finne
fram til en avtalestruktur som sikr4_r norske lønns- og avtalevilkår (se
avsnittene 7.3 og 7.4).
Nye former for skjult favorisering?
Vurderingen av norske bedrifters muligheter i andre lands markeder
for offentlige innkjøp, herunder offshoreindustriens muligheter på bri­
tisk sokkel, avhenger av kontrollen med offentlige myndigheters inn­
kjøpspraksis. Mange har påpekt muligheten for nye former for skjult
favorisering av nasjonale leverandører. Det kan gjøres for eksempel
ved at en knytter bestemte vilkår til anbudet som i praksis bare kan
innfris av hjemlandsleverandører. I vurderingen av anbudene åpner
EFs regler for at kontinuitet, kvalitet, service, kjennskap til bedriften
osv. kan tillegges vekt. Det gir mulighet for nasjonale hensyn ved kon­
traktstildeling. En ytterligere utvikling i nasjonal retning kan være at
myndighetene velger å organisere mer av produksjonen i /legen regi"
for dermed å omgå innkjøpsdirektivenes regler om internasjonale
anbud. Det vil i så fall bety mer arbeid utført som statlig eller kom­
munal virksomhet.
Direktivforslag om offentlige innkjøp av tjenester
EF har utarbeidet to direktivforslag som gjelder offentlige �enester.
Direktivforslagene dreier seg blant annet om reparasjoner og vedlike­
hold, land- og lufttransport, deler av telekommunikasjons�enestene,
data og regnskap, søppeltømming osv. En rekke ljenester er foreløpig
unntatt, for eksempel jernbane, forskning, personaltilbud, utdanning,
helse- og sosialljenester. Det understrekes at det vil bli vurdert om
noen av disse ljenestene skal innarbeides på et seinere tidspunkt.
Det fastslås at det i utgangspunktet er den offentlige myndighet selv
som bestemmer om den vil utføre sine ljenester på egen hånd eller ved
eksterne leverandører. Forslagene legger opp til at offentlige myndig­
heter ved inngangen til et år skal offentliggjøre en oversikt over sine
budsjetter og oppgaver, slik at private bedrifter skal kunne presentere
tilbud om å utføre de a ktuell oppgavene. Til tross for at myndighete­
ne selv skal kunne v e l ge innebærer dette et press for å åpne den offent­
lige sektorens ljenesteyting for privat konkurranse. Bakgrunnen for
EF-kommisjonens forslag om økt innsyn er at en frykter for at påbudet
om internasjonal utlysing av offentlige �enestekontrakter kan føre til
at offentlige myndigheter i økende grad velger å utføre oppgaver /li
egen regi". Det vil si at hensikten med åpningen av et europeisk mar,
.
.
68
NÆRINGSPOLITISKE KONSEKVENSER AV DET INDRE MARKED
ked for offentlige �enesteleveranser vil motvirkes av tiltakende offent­
lig virksomhet motivert av proteksjonistiske grunner.
4.3
Felleseuropeiske reglet' for nærings­
støtten og distriktspolitikken, med visse
forskj eller mellom EØS og EF
Konkm ran sepol itikken inntar en nøkkelposisjon i etableringen av det
indre marked. Konkurransereglene vil forplikte mynd ighe t ne til å
bygge ned proteksjonistisk
ell r subsid iepregete næringspol itiske
ordninger. Tan ken er at bedriftene dermed tvi n ge s ti l å bed re ressUIS­
utnytt Isen, produ ktivi teten og kostnad nivået. Liknende tiltak utv i k­
l s også innen GATT. Det er derfor sannsynlig at Norge u av he n gi g av
forhol d t til. det indre marked på sikt må endre deler av sine ovedø­
l:inger til næ ringsl i v e t . Næringslivet i et lite land s m Norge er �ent
med f l les og klare konkurranser g l er og kontI li som kan begrense de
store landenes bruk av antidwn p i ng til ta k
.
Regler for statsstøtte i EF
Romatraktatens artikkel 92 fastslås hovedregelen om at enhver form
for statsstøtte til næringslivet er forbudt. Samtidig fastsetter den sam­
me artikkelen en rekke unntak fra hovedregelen, blant annet støtte av
sosial karakter til enkelte forbrukere og regional- / distriktsstøtte i
områder med lav levestandard eller med alvorlig arbeidsledighet (EFs
strukturfond). Videre godtas støtte som kan fremme gjennomføringen
av viktige prosjekter av felleseuropeisk interesse, eller støtte som kan
avhjelpe alvorlige problemer i en medlemsstats økonomi. Nærings­
støtte godtas også når den ikke endrer konkurransevilkårene i strid
med fellesinteressene.
Reglene for statsstøtte til små og mellomstore bedrifter (under 500
ansatte) omfatter også en rekke LUmtak fra hovedregelen. Det godtas
blant annet tilskudd eller gunstige lån i etableringsfasen, offentlig støt­
te for å fremme tilgangen på risikovillig kapital, tilskudd til forskning
og utvikling (FoU), tilskudd til utviklingsprosjekter, tilskudd til for­
bedring av markedsføring og energi- eller råstoffb esparelser. Norske
bedrifter er i europeisk sammenheng gjennomgående små. Det inne­
bærer at EFs mer liberale regler for støtte til små og mellomstore bedrif­
ter kan være av større betydning for norsk næringsliv enn EFs generel­
le bestemmelser om forbud mot statsstøtte.
Antidumpingtiltak og trusselen fra både USA og EF om minstepris­
avtaler er ledd i en proteksjonistisk politikk fra de store landene.
Norske bedrifter innenfor oppdrettsnæringen, elektrometallurgisk
industri og treforedling er i flere tilfeller blitt anklaget for prisdumping
fra EFs side. Deler av eksportindustrien er blitt nødt til å inngå minste­
prisavtaler med EF. Dette er en hindring for norsk eksport, som vil fal­
le bort ved en EØS-avtale eller EF-medlemskap (antidumping drøftes
nærmere i avsnitt 5.2).
I
EFs strukturfond
E F har som nevnt e t omfattende system av fond o g programmer for
næringsutvikling (Landbruksfondet, Regionalfondet, Sosialfondet,
5MB-programmet og en rekke infrastrukturpr grammer). Ved med­
lemskap må Norge betale sin del av EFs fellesbudsjett (ca. 1 % av BNP)
og får dermed tilgang til disse fondene, samt mulighet til innflytelse på
regelverket. Ved deltakelse i EØS vil Norge ikke betale til EFs felles­
budsjett og heller ikke få overføringer fra fondene. I EØS skal Norge, i
I
69
DEL 2 • DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
likhet m d d a nd r EFTA-landene, betale t visst beløp (rundt 130
kroner per år i fem år) til et eg t -<FrA-fond f r økonomisk
og sia l ulj ''\Icing i en k l te 'egi one r i EF (Hellas, Portugal, deler av
Spania og Irland).
Norsk næri n gsl i v legger også stor vekt pc deltakelse i EFs forsk­
ning - og u tv ikl ing programm l� i kke minst fol' å bygge pp nettv rk
og kom peta ns . EØS vil gi likeverdig deltakels i dis e programmene.
H vedreg len er alt å at EF i kke godkjenner d i rek t produk jons­
tø tte . Jo tidl ig re i p rod u ksj ns- g utviklingskjeden offentlige til­
k udd sord n i nger tre ffer, i desto større grad godtas tøtteordninger (for
ek em p · l strukturtilta k, statlige utviklingskontrakter g gt.mstige eta­
b l eri J.'l gslå n) .
m i l l ion e r
EØS
og
distriktsstøtte
Distriktspolitiske tiltak kan i visse tilfeller stå i konflikt med konkur­
ransepolitikkens regler om forbud mot statsstøtte. Dette er som nevnt
t pr blem nor k di triktspolitikk kan komme til å stå ov rfor uav­
hengig av det indre marked, siden G AlT- regl ene på flere områder ikke
skill r seg vesentlig fra EFs konkurran r gier.
r EF er grensen mellom reg ion a l po l i ti kken og konkurransepolitik­
ke n i b ved ak knyttet til EFs såkalte fat tigdo msluiteri er. Det vil si at
EF gjør unntak fra hovedregelen om forbud mot statsstøtt i mråder
og regioner der levestandarden er unormalt lav, eller der det er svært
høy ledighet (artikkel 92.3 (a) i Romatraktaten). I tillegg åpner en for
nasjonale distriktspolitiske støttetiltak i områder som normalt ikke vil
omfattes av "fattigdomskriteriene", det vil si i EFs nordlige medlems­
land. Kriteriet her er områder med "vesentlig" regional ulikhet (artik­
kel 92.3 (e)).
•
I Danmark, som det er nærliggende å sammenlikne med, er
grenseverdiene for "vesentlig" regional ulikhet og dermed
adgang til regionalstøtte (i henhold til artikkel 92.3.(c), fase I)
satt til områder med:
•
Gjennomsnittlig inntekt per innbygger (bruttoprodukt) som
ligger 28 % under gjennomsnittet for hele Danmark (hvis
nasjonalinntekten per innbygger for eksempel er 150 000 kr,
vil det altså omfatte områder med gjennomsnittsinntekt på
108 000 kr eller lavere),
og/eller
•
70
en arbeidsledighet på minst 39 % over gjennomsnittet i Dan­
mark (hvis gjennomsnittlig nasjonal ledighet for eksempel er
5 %, vil det omfatte områder med en gjennoms�ttlig ledighet
på 6,95 % eller mer)
Når det gjelder forholdet mellom nasjonal distriktspolitikk og EFs
regelverk, har Norge i EØS-avtalen fått et tillegg som åpner for at
"svært lav befolkningstetthet" kan tillegges tilsvarende vekt som EFs
"områder med lav inntekt", Det viktige spørsmålet er hvor lav befolk­
ningstetthet et område må ha før distriktsstøtte kan gis. Dette er ikke
spesifisert i EØS-avtalen, men vil i utgangspunktet være et nasjonalt
anliggende. Avtalen åpner for videreføring av hovedtrekkene i dis­
triktspolitikken. Samtidig må Norge informere de andre medlemslan­
dene i EØS, både når det gjelder spørsmålet om støtteordninger og
NÆRINGSPOLITISKE KONSEKVENSER AV DET INDRE MARKED
hvilke områder som vil motta støtte. Hvorvidt den norske distriktspo­
litikken er i overensstemmelse med EFs regionalpolitikk, vil vurderes
av EFTAs overvåkingsorgan og kan prøv s for EØS-d m sto l en .
Generelt innebærer liberaliseringen av inte rna sjona l handel både i
GATT, EØS og EF at Norge antakelig må vri en del av de n ær ingspoli ­
tiske virkemidlene over fra direkte nærm gss ub si die r til str u kt u rti l ta k,
infrastruktur, finansieringsordninger, for kning og u tv i kli ng. Sam tid­
ig har små land generelt fordeler av at de store landene bygger ned sine
proteksjonistiske ordninger.
Jordbruk
De norske overføringene, både når det gjelder bruk av virkemidler og
støttenivå, er i dag utsatt for press. Det kom til uttrykk i vårens jord­
bruksoppgjør og er et stri d emne i de pågående GATT-forhandlingene.
Her er det i første rekke USA og en g ru p p e Dundre jordbrukseksporte­
rende land som pr sser på for redu k joner i landbruksoverføringene, i
første rekke innen EF.
EØS legger ingen restriksjoner p å den norske landbrukspolitikken.
Det norske støttenivået ligger høyt ver EF, og et medlemskap vil kre­
ve betydelige omlegginger og vekt på a ndre d riftsf rm r i norsk jord­
bruk. En nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen c v et EF-med­
lemskap forutsetter vridning og omlegging av overføringssystemet,
med større vekt på direkte, produksjonsuavhengige overføringer, kom­
binert med regional- og skattepolitiske tiltak.
M u 1 i ghe tene til å røre en sel vstend ig norsk l a ndbru ksp o l iti kk vil
være størr med en handelsavtale og en EØS-avtale enn med et EF­
medlemskap. Grad n av politisk pp l u tn i ng om j rdbIu k po l i ti kkens
utforming, og vår na jonaløkonomiske evne ti l å flnan iere ov e rfø­
ringene, vil uansett være avgjørende for framtida til norsk landbruk.
Fiske
EØS-avtalen gir reduserte tollbarrierer for fiskeprodukter fra 1 . 1 .1993.
ull-toJ l vil blant rullet omfatte fel'sk og frossen torsk, hyse og sei, fis­
kepinner, kaviali saltfisk og tørrfisk av torsk. I tillegg vil det skje en
gradvis n dtrapping av tollsatsene med 70 % fram til 1997 for blant
annet sild, makrell, laks, æker, fiskemel og bearbeidete produkter av
hvitfisk. Den nye tollsituasjonen ved en EØS-avtale kan styrke norsk
fiskeindustri og åpner nye muligheter for eksport til EF-land både av
fersk og foredlet fisk.
EFs torskekvote vil økes, fra årets 2,14 % av TAC (største tillatte
fangstmengde) til 2,90 % (gitt forventet fangstutvikling vil det tilsvare
en kvoteøkning på rundt 2300 tonn). Økningen i fiskekvoten vil mot­
svares av tilsvarende kvoter for norske fiskere i EFs fiskerisone.
Dessuten vil EF få en tilleggskvote fram til 1997, med utgangspunkt i
antatt bestandsøkning.
EØS-avtalen gir ikke fiskere fra EF adgang til å investere i den nor­
ske fi s ke flå t n utover de regler som allered gj el de r.
Forholdet mellom a n ti d u mp i ngspørsmåle t for fisk og norsk fiskeri­
politikk er ikke avklart, men i l være gje: nstand for videre forhand­
linger mellom Norge og EF. Ordninger som kan virke konkurransevri­
d end e , må fj erne s, noe som b l a nt annet reiser spørsmålet om opprett­
holdelse av råfiskloven i sin nåværende form. Hovedspørsmålet her
synes å være at FOS (Fiskeoppdretternes Salgslag) har enerett på dis­
tribusjon av laks, som strider mot EFs konkurranseregler. Norge har
allerede innen EFTA-samarbeidet forpliktet seg til å fjerne konkurran­
sevridende statsstøtte innen 1994.
71
DIlL 2 • DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
Vi d EF-medlemskap vil Norge fe fuU markedsadgang og felles fis­
keripolitikk med EF. Spørsmålet om res ursadgang v d EF-medlem­
skap for fisk re fra andre EF-land er usikkert. EFs 'skeripolitikk by g r i denne sammenheng på prinsippet om hist risk fangstkvoter.
Hvis dette legges til grunn ved norsk medlems kap, kan det inn bære
full marked adgang, gitt da æren de fang tkv ter. EF skal reforhand­
le sin fiskeripolitikk i 2004.
Støttetiltak og tredje-land
EF tillater høyere subsidier og skj rmlng av bedrifter fra medl m lan­
dene i konkurranse med land utenfor det indr marked (tr djeland).
S Ul nevnt hmebærer det at bedrifter utenfor det ' :ld re marked pri diskrimineres ved offentlig anbud i et EF-land. EØS-avtalen gir ikke
orge umiddelbar deltakelse i EF skipsbygging poli tikk. Det inne­
bærer a t EF fram til 1994 g dtar 13 % tatsstøtte til EF-verft når de kon­
kurrerer med verft utenfor EF. Ved konkw-ranse mell ro EF-verft er
støttenivået satt ti] 4 %. 1 1994 s ka l N rg l ikevel kLUme del ta j revisjo­
nen av EFs skipsbyggingspolitikk. Norsk fagbevegelse har stil t krav
om at det nor k støttenivået må pp på EFs 13 % fram til 1994.
Tilslutning til EFs konkmranseregler og felles t kni k standardise­
ring bidrar til mer likeverdige konkwTansevilkår og kt f rut igbar­
het for norsk næringsliv: Det inn bær r i sin tur enkl 'e rutiner og
lavere kostnader ved ek port til Eur pa. I t illegC7 vil om nevnt fel les
konkw-ranseregler og feUe EØS-ov rvåkningsorganer fjerne grunnla­
g t for antidum pi ngti ltak mot norske bedri fter
Spørsmålet om virkningene av EFs antidumpingtiltak drøftes i
avsnitt 5.3
4.4 Konsesj onsloven endres slik at den
ikke forskjellsbehandler norsk o g
utenlandsk kapital
EFs [ gl r om fri etabl ring (Romatraktatens artikler 52-58 og 221) har
ikke forbud mot _nasjonale konse jon regler. Prinsippet er derimot a t
kon esjonsregl n e skal likesti l le utlendinger med n a jonale interesser.
Ved en EØS-avtale eller EF-m- dl mskap må Norge derfor endre de
bestemmelsene i konsesjonslovene sorn forskjel lsb handler uten­
landsk og norsk kapital.
Tilpasning av k nsesjonslovgivningen fjern r favoriseringen av
norske ierinteres r g dermed et virkemiddel for statlig kontroll
med ut n landsk ei rdominans i norske bed rifter. ye konsesjon b
stemmelser er i kke vedtatt, men utgangspunktet for regjeringens for­
slag baseres på generel l k nsesjonsplikt. Det innebærer at ved kjøp av
mer enn 20 % av a ksj ne i bedrifter med m r enn en viss om eh1ing (53
m illioner kroner) og med mer eIm 30 ansatt , skal det uavh ngig a
kjøp rs nasjonalitet innføres konsesjon. Det legges opp til at konse­
sjonspl ikten skal praktisere som en g dkjenningsordning, med mel­
deplikt for I kapene.
Fagbeveg Isen har ti lt k rav om lovfesting av de ansattes rett til å
driv konsernfagl ig samarb id. Regj ringens fors.lag inn bærer a t de
ansatte kal inform .. s før end lig kjøp finner sted, ]U d en lovhjem­
let rett ti l å utta l seg Om i rskiftet. D r om det gjelder et konsern, skal
d t kunne still s krav v d konsesjonstildeling om etablering av k n­
semfaglig san1arbeid . Konsesjonsloven drøftes nærmere j av nitt 6. 1.
-
72
NÆRINGSPOLITISKE KONSEKVENSER AV DET INDRE MARKED
4.5
Felles europeiske konkurrallseregle1i
pris- og fusj onskontroll
Norske b d ri ft r s om er virksomme i EF, berøres allerede i dag av EFs
k on k u rran seregl e r. ] det indre markedet v i l det bli lettere å kjøpe og eI­
ge bedrifter for å oppnå d ønske te stordrLftseffekter og rasjonalisering.
For å motvirke monopoliseri11.g kn settes et feiles regel verk og kono"oll
med fusjoner. I det norske markedet h ar vi de siste årene sett en rekke
eksemplel" på sammenslåinger både for å tyrke slagkraften overfor
u tenlandske kcnkw-renter cg fcr å gjør selskapene mer robuste cver­
for uønskete oppkjøp. Ncrkla og Unibrand el' kjente eks mp ler
,
Konsentrasjon og fusjonskontro ll
EFs fusj onsbes te mme lser omfatte ' store fusjo11er (omsetl'ling fcr de
fu sj cnerte på min t 2 millia rder krcner) . Bestemmelsene viJ få l i ten
bet yd n i ng for ncrske kcns mer SDm gj enn Dmgåe nd e er små j denne
sa mm en h engen . For "mindre" fusjoner vil den ncrske konkurranse­
IDvg i v inge n (blant annet pl i s lovens paragraf 42 a) j all hoved ak gjel­
de som før, både innenfDr EØS- cg EF-m.edlemskap. Den norsk kon­
kurranselovgivningen beskrive gj ern e s In so' ng i lovteksten, mens
praksis Dg tolkning er mer l i beral (spør mål Dm. virkemidler for å hin­
dre uønskede oppkjøp d røftes næmlere i avsni tt 6,1 )
'
Håndheving av konkurransereglene
EØS-avtalen vil etablere et EFTA-overvåkningsorgan med myndighet
til å håndheve overholdelsen av avtalen, herunder de felles konkur­
remser gle ne overfor fOl'etat g i ndivider. Dette innebær r nasjDnal
stiver nit tsavståelse og k rev r følg lig 3/4 flerta l J i Stor t i nget fm: a t
avtalen skal godkjennes (Grunnlov n s pa ragra f 93), Opprett l en a v et
likt ov rvåkingsorgan har b1cmt annet v ært en betingel e fDr at EF har
gått med på å fra i seg retten til å lv l'ksette ant id u m pm gtilta k
EØS-avtalen fastslår at sel kap med 1 /3 eller mer av om etningen i
EFTA-området skal u nderlegges EØS-domstolen ved ventuelle klageaker. vis N o rge står u tenfor det indre marked, vil vi ikke delta i det
f iles k ntroll- og a nkesyst Ul t. Sam tidig v i l norske ekspDr tb drifter
være und rlagt kon k m ransereg J en i det indre marked. Ved fortsa tt fri­
handelsavtale kan b lant an net an tidu m ping tr us selen innebære et pre s
på praktiseringen av norske konkurranseregler i retning av tilpasning
til reglene i det indre marked,
,
.
I dette kapitlet har vi redegjort for de vi k tigste endri ngene j n rsk
næringspolitikk ved EØS-avtale Dg EF m ed l em kap, Hovedh'ekket er
at flere av de eksisterende nasjonale ord n i nger vi har fo r å beskytte nDr­
ske bedrifter og arbeidstakere mDt konkurranse, bygges ned . Det inne­
bærer Norge på flere områder må finne fram til nye måter å utvikle en
nasjonal næringspolitikk på.
-
DHL� • mrr INURE MAUKEO OG NO� ØKONOMI
Diskllsjonsspørsmål
1) Drøft erfaringer med innkjøpsordningene til det offentlige og
for konsesjonsbelagt offshorevirksomhet, sett i forhold til en
eventuell favorisering av norske leverandører, sysselsettings�
virkninger og effektivitet.
2) Diskuter styrker og svakheter ved norsk distriktspolitikk.
•
Ø k onom.is k e virkninger
og m.uligheter
5.1
Norsk økonomi i 70- og SO-årene .
.
..
..
.
.
. .
76
76
76
Yrkeserfaring og kompetanse
. .
.. . .
77
5.2 Generelle økonomiske virkninger for Norge . . . . .
77
78
5.3 Hva betyr det indre marked for eksportnæringen? .
Endrete konkurransevilkår for eksportindustrien . .. . . . 78
Fjerning av diskriminerende regler . . . . ........... .......... ........... 78
Sverige
78
Økt konkurranse fra øst Europa?
. .
.
.
. . 79
Antidumping - hvilken betydning? . . .
. . . . ............... 79
Ensidig norsk antidumpingavtale med EF?
. . . 79
.
. . . . .
............
...
.
...
...
.
.
Endringer i den økonomiske politikken . . . . . . .
..
Høyt kostnadsnivå . . .... . . .. ........... ........ ....... ............ ...... .......
..
..
..
...
.
. .
.
..
.....
...
...
..............
...
.......
.
.
..
...............
...
.
..
...
...
.......
..
..
.
.
.
. .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
........
..
..
..
..
........
.....
........
.
.....
....
..
.
. . . .............
.
...
.
Konkurransevilkår på kort og lang sikt hvilken betydning?
..
.
. . ........ ...................
Forskjeller i eksportnæringenes konkurransevilkår
ved ulike avtaler med EF .......................................................
............
5.4
...........
......
....
Økt konkurranse i hjemmemarkedet bra eller dårlig for næringslivet og sysselsettingen?
.
.
....
Vektlegging av kortsiktige eller langsiktige virkninger? ..
Temp i mstillingen? . . . .. . .
. . . . . . . . . . .....
. . ...
Nasjonal t reni n gskam p eller Europacup? .
. . .. . .
Virkninger i h j em m ema rkedene a v henge r
av norsk næ rin gspo li tik k . . . . ..... . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .
Forskjeller j konkurran e i hjemmemarkedene
ved ulike avtaler med EF . ........... ..................... ........... . . . . . . . ..
5.5 Oppsummering: Forskjellige virkninger ved
frihandelsavtale, EØS- eller EF-medlemsskap
. .
Diskusjonsspørsmål
. . .. .
. .... ...
.
..
.
.
..
....
......
.
..
......
...
......
. . .
. . .
...
.
....
.
. . .
.
..
......... . . . .
...........
Hvordan vi l
t ableri n gen
av
.....
.
..
............
...
..
..........
.
.
. . ..
79
81
82
82
83
83
83
84
84
85
det indre marked fra 1 993 påvirke norsk
økonomi og s ysse lsetting? Hvordan viI det indTe markedet påvirke
e kspor tnærin ge ne, og hva vil skje med konk urran s en og yss el settin­
norske hjemmemarkedene?
Det er bred enighet om at det indre marked, både ved fortsatt fri­
handels avtal , EØS- eJL r EF-med lemskap, vil gi økte vekstimpulser og
utsette norsk næringsl iv for økt konk urra nse . Utover dette er det ing­
en e11kle og entydige svar på spørs m ål ene oven for. SV8 Tene av h en ger
av hva en anser som poli tisk og ø kon om is k mulig for orge innenfor
og u tenfor de t indl' maTked. Og v irkningene er a h e n gig av hvordan
de nye m ul i g hetene og den tøffere konkurran en slår ut for:
• eksportnæringene
• hjemmemarkedene
• konkurranseevnen
• aktørenes investeringsbeslutninger; hjemme - ute
gen i de
DEL 2 • DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
•
•
norsk næringspolitikk
norsk økonomisk politikk
I resten av dette kapitlet skal vi se nærmere på de tre første punktene,
mens de tre siste drøftes i kapittel 6.
5.1
Norsk økonomi i 70- og BO-årene
De siste ljue årene kjennetegnes av en 'markert endring i den nor ke
11æril1gs J:ruktLITen. Syssels ttingen økte kraftig i 70-årene g n e va­
k r i BO-åren . Andelen y elsa tt i offentlig sektor har økt j vnt,
men andelen timev rk i konkulTanseut atte næring T har falt. Sys­
s l ettingen i skjeJmet sektor har hold seg relativt stabil, med visse
svingninger i midten av 80-årene. Industriproduksjonen, målt som
andel av BNP (unntatt oljevirksomheten), har falt fra 21 % i 1972 til un­
der 1 7 % i 1991. Fra 1988 økte arbeidsledigheten, og er i dag rundt 6 %.
Næringsoverføringene vokste kraftig på 70-tallet og nådde en topp
i 1982, da de u tgjorde 4,3 % av B . Støtten, spesielt til industri og berg­
verk, er siden redus rt, g amlet har næringsstøtten falt med rundt 3
milliarder fra 1983 til 1991. Overføringene til primærnæringene utgjør
rundt 11 milliarder og støtten til industri og bergverk, om lag 4 milli­
arder.
Endringer i den økonomiske politikken
Siden 1972 er de nasjonale og internasjonale betingelsene for makt- ø­
konomisk styring blitt forandret. Den politiske styringen av peJlge- og
kredi ttpolitikken, m d politisk fastsatt rentenivå om en av pilarene i
den norsk reguleringsøkonomien, slo fra 197B gradvis større sprekker.
1 1985 gikk den i oppløsning (oppheving av IrenteerklæringeJl" lU lder
regjeringen Willoch). Økt i nteJ'nasjona lisering av økonomien red user­
te mulighetene for en elvstendig na j onal valu tapolitikk. I 1990 valg­
te Norge på frivillig g r unnlag å binde krona til EFs valuta ECU. Mot­
konjunkturpolitikken, om siktet mot å oppretthold ysselsettingen,
viste seg båd mindr effektiv (import! kkasjer og in flasjon) og van­
skeligere å dosere i tid og omfang. Samtidjg førte d politiske skift­
ningene, med vekslende arbeiderparti- og borgerlige regjeringer, til
mindre stabilitet i den økonomiske politikken.
Høyt kostnadsnivå
76
Tallene for lølU1Skostnader per time hru' siden N rge bl en oljeJlasjon
fra m i d t It av 70-årene stort sett l igget 20-25 % høyere enn gjermornni ttet hos våre han.delspartnere. 1 1988 va r det bar Vest-Tyskland som
hadde tilsvarende høye lønnskostnader. Det høy kostnadsnivået har
sammenheng med forventningene om og bruken av lj inntektene i
norsk økonomi, spesielt ved tru:iffoppgjørene 1974-77. a m tidig har
det påv:iJ:ket tadfioppgjør ne i BO-årene, i form av lønnslover og pre s
for mod rate oppgjør.
Kostnadsutviklingen har bidratt til at norske bedrifter helt siden
midten av 70-årene har tapt andeler på hjemmemarkedet til fordel for
import. Deler av det råvare- og energibaserte konkurranseutsatte
næl ingsl ivet ser ut til å klare seg ganske godt, sel v med et høyt norsk
kostnadsniv . En forklaring er at lønnskostnadene u tgjør en relati t
Hten d I av kostnaden i dis næringene. For annen og eventuell ny
konk urrans utsatt næringsvirksom het, som ikke skal baseres på spesi­
ell naturgitte fortrinn, innebærer det høye norske kostnad ni ået i
utgangspunktet en svak konkurranseposisjon. Men kostnadsnivået
ØKONOMISKE VIRKNINGER OG MULIGHETER
kan også være et fortrinn. Evnel' norsk næringsliv å skape ny virksom­
het som er tilpasset et høyt kostnadsnivå, kan det anltidig u tvikle en
konkurransekraftig, teknologibasert næringsstruktur tilpa set det tju­
ende århundres Europa.
Yrkeserfaring og kompetanse
En av forutsetningene for dette er en effektiv utnytting av de mennes­
kelige ressursene i Norge. God opplæring, yrkeserfaring og trygghet i
arbeidsmarkedet er en fo ru t etning for å oppnå fleksibilitet i arbeids­
tilbudet. Fram til midten av 80-årene hadde Norge et viktig fortrinn i
lave ledighetstall, og dermed en arbeidsstyrke der svært mange hadde
erfaring fra arbei ds live t . Norsk a rbeidsliv hadde unngått å "miste" s to
re gr u p p er til l diggang g tap av ko m petans e. En viktig oppgave i 90åren
il v r å satse s terkere på opplæring og kompetans , unngå
ledighet og styrke konkurranseevnen.
Norge er d siste tjue årene bli tt stadig mer avhengig av inntekter ira
olje- og gassvirksomhet. Dette gir fordeler, men gjør oss samtidig sår­
bare for svingninger i internasjonale konjunktmer og oljepriser. På sikt
er det en viktig oppgave å redusere o.1j - og gassavhengigheten ved å
utvikle en mer allsidig næringsstruktur, basert på både tjenester og
industri.
­
5.2
Generelle økonomiske virkninger
for Norge
Det indre marked antas ifølge EF-kommisjonen å gi et engangsløft i den
økono1l1.iske aktiviteten på r un d t 5 (Yo. Prisene for f rbrukerne anslås å
falle med rWldt 6 %, sysselsettingen vil øke med anslag vis l , millio­
ner nye jobber. Anslagene er, som nevnt i kapi ttel 3, avhengig av hvil­
ken økonomisk politikk som føres i EF-landene.
Mange .har stilt spørsmålstegn ved de ptimi tisk anslagen og
mener at virkningene vil bl i b tydelig mindre. Gitt at det i ndr m ar ked
ikke vil gi den dynamiske u tvikli ng n som gjenspeile i anslagene
ovenfor, vil konsekvensene for norsk økonom j gså begrenses.
Samti d i g vil det indre marked, uan tt h v ilket forh Id
rge velg r til
EF, påvirke norsk økonom i . Spørsmålet er hvordan og hvor st rkt.
Med fjerningen av en rekke handelshind.Tinger (se kapittel 3) og
en dri nger i v i k t ige næringspolitiske rammer (se kapittel 4), forventes
det i.ndre marked å for terke den økonomiske veksten. Handelshind­
ringene begrenser i dag konkurransen og dermed bedriftenes effekti­
vitet.
Med norsk deltakelse i det indre marked (EØS- eller EF-medlem­
skap) kan dette oppsummeres i følgende sannsynlige hovedvirknin­
ger:
• Økt konkurranse for deler av skjermet sektor, både mellom
norske bedrifter og ved økt konkurranse fra utenlandske
bedrifter
• Eksportorienterte norske bedrifter vil få likeverdige og forut­
sigbare konkurransevilkår
• Økt konkurranse i tjenesteproduserende næringer, både privat
og offentlig ljene teyting
• Reduserte priser p
varer importert fra det indr marked
(importen fra El' utgjør om lag 50 % og fra EFTA 25 % av den
saml te nor ke vareimporten). Det . kunne gi en økonomisk
gevinst v.ed billi,ger lrulsafsvar r g dempet kostnadsvekst
• Det norske prisnivå t vil falle. Det forventes å føre til økt real­
lønn og ster,kere etterspørs l fra forbrukerne. Det kan stimule­
re økonomisk aktivitet og sysselsetting
.'
77
DEL 2 • DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
I det følgende skal vi se nærmere på disse sannsynlige virkningene.
5.3
Hva betyr det indre marked for eksp ortnæringen?
Til sammen går rw,ldt 80 % av N rge eksport av trad isj onell varer til
EØ S-om rå det. Treforedling, kjemisk industri, metalllildustri g uten­
riks sjøfart har vært de dominerende ksportnæringene etter krig n.
Mens ek porten fra de fleste emopeiske industri landene har dr let i
retning av bearbeiding og ferd ig varer, ble Norge i 70-årene en olje- og
gassnasjon. Norsk eksport r fortsatt konsentrert om energiintensive
råvarer og halvfabrikata.
Av de totale eksportinntektene fra varer og tjenester på 291 mill iar­
der i 1990 u tgjorde o lje- og gasseksport 34 %. Tradisj onel l industri stod
for en tilsvarende ande], 37 %. Eksport av metaller (9 %), verk tedpro­
dukter (8 %) og næringsmidler (4 %) utgjorde de største andelene av
industrieksporten. Tjenester knyttet til shipping og oljevirksomhet
stod for om lag 26 % av de samlete eksportinntektene.
Endrete konkurransevilkår for eksportindustrien
Norge har i dag tollfri adgang for indusmvar r til EF. Det indre mar­
ked vil også med dagens frihandelsavtale gjøre det lettere å eksporte­
re, fordi vi vil stå overfor ett, ikke tolv (na j nale) delmarkeder.
Dagens frihandelsavtale bygger på et EF som er mindre sammen­
sveiset og med andre konkurrans ilkår enn det det indre mal-ked leg­
ger opp til. Uansett hvilket forhold orge velger til det nye EF, vil d t
endre konkurransen for eksportnæringene og konkurranseutsatte
hjemmemarkedsnæringer. Vi kan kille mellom i hovedsak tre grunner
til derme endl"ingen: fj rning av di kriminerende regler mellom EF- og
EFTA-landene, Sveriges kommende deltakelse og tilknytningen av de
østeuropeiske landene til det indre marked.
..
Fjerning av diskriminerende regler
De nye konkurransevilkårene i det indre marked vil endre situ asjonen
for norsk eksportindustri. Hvis Norge velger å delta, il eksportnæ­
ringene få bedre konkurransevilkår, både sammenlikn t med dagens
situasjon og med en fortsatt frihandelsavtale. Det skyldes for det første
bedre markedsadgang fordi de offentlige markedene og *nestemar­
kede ne åpnes for internasjonal konkurranse. For det andre vil ikke
norsk bedrifter i det indre marked rammes av diskriminerende regler,
og EFs antidumpingvåpen bortfaller (eksempel på diskriminerende
regler, se avsnitt 4.2). Næringslivet vil også kunne dra fordel av delta­
kelse i EFs ulike utviklings-, 5MB· og FoU-programmer.
Sverige
78
En betydningsful l endring inntreffer dersom vår viktigste handels­
parbler, Sverige, og i tillegg Finland går inn i EFs indre marked. En
umiddelbar irkning vil ær at "Region Norden" som handelspolitisk
område vil knytt s tettere til de euro peiske markedene. Handels­
barrierene for svenske be -jfter til EF og EØS vil reduseres.
Fortsatt frillandelsavtale k an for det første føre til at norsk eksport
til EF og EØS sammenliknet med dagens situasjon vil stille svakere i
konkurransen m d svenske og finske bedrifter, blant annet innen
treforedling. For det anclr kan de økonomiske og kulturelle fordelene
norsk eksport har hatt på det svenske markedet, bli redusert. Svenske
og andre lands bedrifter kan få b &·e vilkår i det svenske markedet
sammenliknet med norske eksportbedrifter.
ØKONOMISKE VIRKNINGER OG MULIGHETER
Økt konkurranse fra Øst-Europa ?
Utviklingen i Øst-Europa, og spesielt Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn
og de baltiske staters tettere samarbeid med EF, kan endre konkurran­
sesituasjonen for norske bedrifter. EFs handelspolitikk overfor øst­
Europa "tillater" i økende grad prisdumping av enkelte østeuropeiske
produkter i det indre marked. Dette skjer delvis ut fra EFs ønske om å
bidra til økonomisk vekst i disse landene. Flere av produktene som
dumpes, står i direkte konkurranse med norsk eksport, for eksempel
kraftintensive halvfabrikata/metaller. Det kan i økende grad også
dreie seg om olje og gass.
Dersom Norge velger å stå utenfor det indre marked, og flere av de
østuropeiske landene får assosieringsavtaler tilsvarende EØS-avtalen,
kan det svekke konkurranseposisjonen til norsk eksportindustri i EØS
og EF og på de framtidige østeuropeiske markedene. Ved medlemskap
i EF, i mindre grad med en EØS-avtale, vil Norge kunne delta i utfor­
mingen av EFs økonomiske samarbeid med de østeuropeiske landene.
Antidumping - hvilken betydning?
Det er enighet mellom motstandere og tilhengere av norsk deltakelse i
det indre marked om at EFs antidumpingvåpen er uheldig for norsk
eksportindustri. Trusselen om og pålegget av minsteprisavtaler svek­
ker viktige bedrifters konkurranseevne. Men hvor stor betydning har
antidumping-trusselen?
Motstanderne av norsk deltakelse i det indre marked hevder at virk­
ningene av antidumpingvåpenet er sterkt overdrevet. Det har ikke
vært brukt i særlig utstrekning mot norske bedrifter. Dessuten hevdes
det at Norge frivillig kan anerkjenne EFs konkurranseregler og dermed
unngå dumpinganklager.
Tilhengerne av norsk deltakelse i det indre marked avviser disse
argumentene. De medgir at EF har gjort begrenset bruk av dumping­
anklager. I løpet av 80-årene har det vært reist seks saker mot norske
eksportbedrifter (laks, aluminium, silisiumkarbid, ferrosilisium, wall­
board og fiskegarn). Men med EFs vedtak om det indre marked fra
1987 har derimot dumpingkontrollen tiltatt, og selv om dumpingan­
klagene ikke er så mange, har de stor virkning. De rammer sentrale
eksportindustrier, og de rammer bedrifter som gjennomgående er eta­
blert i distriktene. Deltakelse i EØS eller EF kan i tillegg styrke norske
bedrifters stilling overfor dumpinganklager fra blant annet USA.
Ensidig norsk antidumpingavtale med EF?
Det er lite realistisk at Norge skal få EF med på å fjerne antidumping­
våpenet ved å tilby en frivillig tilpasning til EFs konkurranseregler.
EØS-forhandlingene har vist at EF bare godtar å avstå fra antidum­
pingtiltak hvis det samtidig etableres et overnasjonalt organ for å kon­
trollere at konkurransereglene faktisk overholdes (om overvåkning­
sorgan i EØS, se avsnitt 3.3).
Bedrifter i et lite land som Norge har fordel av klare regler om hva
som kvalifiserer til dumpinganklager. Også med en handelsavtale vil
Norge være avhengig av konkurransekontrollen i EØS/EF. Men vi vil
ikke ha noen innflytelse eller ankeadgang. Det vil være EFs antidum­
pingkommisjon som avgjør spillereglene og avsier dom.
Konkurransevilkår på kort og lang sikt hvilken betydning?
Konkurransevilkårene for deler av eksportindustrien vil bli dårligere
utenfor enn innenfor det indre marked. Hvilken vekt en skal tillegge
dette, må bygge på en rekke spørsmål og vurderinger. For det første:
DEL 2 • DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
Hvor avgjørende er det å oppnå likeverdige konkurransevilkår for
norsk eksport? Det har, for det andre, sammenheng med den betyd­
ningen en tillegger eksportindustrien for utviklingen av industriell
kompetanse, investeringer, økonomisk vekst og sysselsetting.
I disse spørsmålene har tilhengerne og motstanderne av det indre
marked noe ulike vurderinger.
Motstanderne av norsk tilknytning til det indre marked bestrider
ikke at konkurransevilkårene for norsk eksport på visse områder kan
svekkes hvis vi velger fortsatt frihandelsavtale. Deres innvending er at
norsk eksportindustri allerede konkurrerer innenfor EF. Det har den
gjort med betydelig suksess siden vi fikk frihandelsavtalen i 1972.
Dominerende produkter som metaller, treforedling, petrokjemi, olje og
gass omsettes på et verdensmarked, som uavhengig av Norges forhold
til EF vil møte stor etterspørsel fra det indre marked. Eksportindustrien
er ifølge motstanderne ikke så avhengig av de likeverdige konkurran­
sevilkårene i det indre marked.
Tilhengerne hevder at henvisninger til framganger for norsk eksport
fra 1972 til i dag ikke er treffende, nettopp fordi det indre marked vil
endre konkurransesituasjonen. Konkurransesituasjonen for eksportin­
dustrien vil bli en annen fra 1993 enn den har vært fra 1972 og fram til
i dag.En virkning kan bli at det framtidige indre marked i økende grad
kan forsterke internhandelen innen EØS/EF-området. Tilhengerne
peker videre på at norsk eksport allerede i dag rammes av diskrimine­
ring og antidumping. Hensyn til CE-merking og produktansvar kan
forsterke internhandelen på bekostning av handelen med tredjeland.
Økt konkurranse og næringsutvikling
Uenigheten oppstår videre i vurderingen av de langsiktige virkninge­
ne ved å stå utenfor det indre marked. Tilhengerne hevder at redusert
konkurranse via en mer skjermet norsk næringsutvikling kan føre til at
Norge på sikt står svakere i kampen om både investeringer, kompe­
tanse og markedsmakt. Etter dette synet kan deltakelse i det indre mar­
ked gi drahjelp til å fremme en næringsutvikling som er mindre ensi­
dig råvarebasert og olje-/ gass-avhengig. Det kan dermed gi mulighe­
ter for mer sysselsettingsintensiv næringsutvikling. Utvikling av �ene­
stenæringene, for eksempel knyttet til skipsfart, reiseliv og turisme, vil
trolig �ene på økt kulturelt og sosialt samarbeid, og at det ikke utvik­
les nye hindre i forhold til de europeiske markedene.
Motstanderne mener at økt konkurranse hjemme må innføres grad­
vis. Politisk styring er nødvendig for ikke å slå ut Norges industrielle
hjemmebase som er avgjørende for framtidig eksport. Tilhengerne er
ikke nødvendigvis uenige i dette, men mener at eksportindustriens
konkurranseevne ute er nært knyttet til kostnadsnivå og effektivitet i
hjemmemarkedene. De hevder derfor at økt konkurranse hjemme kan
bidra til å styrke konkurranseevnen ute.
Tilhengerne understreker at det er avgjørende for næringslivet å del­
ta der beslutningene treffes, der kontrakter og prosjekter forhandles. I
tillegg til mer uformelle nettverk og kundekontakt er det derfor viktig
for norsk eksportindustri å ha adgang til alle EFs/EØS' utviklingspro­
grammer, fellesprosjekert, FoU og industrielle samarbeidsprosjekter.
Motstanderne mener Norge kan forhandle seg til deltakelse der norske
bedrifter er interessante samarbeidspartnere, uavhengig av EØS- og
EF- medlemskap.
80
ØKONOMISKE VIRKNINGER OG MULIGHETER
Forskjeller i eksportnæringenes konkurransevilkår
ved ulike avtaler med EF
Fortsatt frihandelsavtale
EFs etablering av det indre marked fra 1993 vil gjør de t t· knisk
sett enklere å eksportere. Samtidig il nor k eksp rblær ings kon­
kurranseposisjon svekkes i EF- og EØS-marked ne ammenliknet
med dagens si tu asjo n . Det skyld s:
•
Begrens t mal'kedsadgang; i første l'ekk v d d is krimine ring
ved anbud j cl offentli ge innkjøp markedene for varer og tje­
nester og en fo rtsettelse av dagen høy tol ls at er på fiskepr dukter
•
•
•
•
•
Fortsatt anledning for EF til å påtvinge norsk ekspo tnæring
minsteprisavtaler
ed bruk av an tidu mping åp net; opp­
drettsla ks , meta l l p rod ukter, treforedling o.a.
Begrenset an ledning til del takelse i EFs utviklin g -, 5MB- (små
og mellom tore bedri fter) og FoU-pr gram mer
Ulik k onk urran r gler og h nd b e ing av disse. Usikkert om
vi v il få a n1 dning til å bruk sa m me m erking a produ k te '
(CE-merking) om produsent r fra EØS-land.
KOSbla den ved eksport, båd j form a admin.istrasjons- og
transportkostnadru:, vil bli tørre enn ved E0S- og EF-m d lem ­
skap
Norge vil få status som tredjeland og følgelig utsettes for dis­
kriminering ved anbud i det indre marked, blant annet innen
skipsbygging
EØS
•
•
•
•
•
Økt m a rkedsadgang ammenli.knet med fortsatt frihand ls­
avtale; r dusert toll på beal"beidet fisk, bedr a dga ng fal" tje­
nester og anbud i de o ffe ntlige inn kjø ps m arke den e
Like l<ønk u rramseregl l" for norske bedri fter i EF- og EØS-mar­
kedene
EFs antidumpingtiltak bortfaller, det vil si at EF frasier seg ret­
ten til å ilegge norske eksportbedrifter bøter og minstepris­
" avtaler"
R duserte eksp rtk tnader (spe ielt tran portkostnader)
R tt til fri b veg se for personer, n
som kan ære en fordel
for eksportb drifter v d utvek l ing av kompetanse g erfa�
ringer m e ll m nor ske og utenlandske da tte rsel k a p
Full deltakelse i EFs utvikl ing -, 5MB- (små og mellomstor
bedrifter) og PaU- program mer
Norge vil ikke bli diskrimin rt om tredjeland (se avsnitt 4.2),
bortsett fra for skipsb ygging fram til 1994
·
•
•
EF
Samme som ved EØS, dessuten:
• Norsk deltakelse i EFs handelspolitikk. Det vil si at Norge i en
rekke internasjonale økonomiske organisasjoner, blant annet i
GATT, vil opptre som en del av EF og dermed oppnå økt
beskyttelse mot dumpinganklager fra blant andre USA
• Deltakelse i EFs ski p sby ggin gsp ol i ti kk som gir anledning til
større statlig støtte (maks 13 %) til norske verft i konkurranse
med verft utenfor EF
• Fjerning av all toll på fiskeprodukter; full markedsadgang
DEL 2 • DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
5.4
Økt konkurranse på hj emmemarkedet
- bra eller dårlig for næringslivet og
sysselsettingen?
Konkurransen i d fleste norske hj mmemarkedene vil på grunn av det
komm nde indre m arked øke, også med en fortsatt frihandelsavtale.
Det forvente at konkurransen vil bli bredere med en EØS-avtale, og
mest omfattende med EF-medlemskap.
Den økte konkurransen vil i første rekke berøre bedrifter som er
avhengig av offentlige innkjøp over en viss størrelse, bygg og anlegg,
transportsektoren, offshoreleveranser, bank og forsikring. EF-medlem­
skap omfatter felles politikk for jordbruk og fiske, mens EØS-avtalen
ikke omfatter disse sektorene.
Vektlegging av kortsiktige eller langsiktige virkninger?
De t indre marked kan gi g vinst r for e ksp ortnæri ngene, men økt kon­
kW'ranse i hjemmemarkedene k a n på sin side gi mulige tap. I den nors­
ke EF-debatten v k tlegges ofte de korts i k ti ge ulempene fo . hjemme­
markedet. Dette gjenspei l er seg også i de fleste økon m iske bereg­
runger av mulige virkninger for ulike hjemmemar kedsbransjer. En har
stort sett ammenliknet dagens priser og konkurransevi l kår i Norge
med de forventete p risene i det indre m a r ked . På den ba kg runn bereg­
nes syssel setti n gsvi rknin gene . Del:med mlster en flere v ikti ge sider
som må i nn gå i vw:deringen:
• Bedriftenes evne til omstilling, bedring av produktivitet, utvikling
av nye produkter osv.
• Muligheten til omlegginger i næringspolitikken
• Drahjelp og økt etterspørsel fra andre næringer på grunn av økt
vekst i det indre marked
• Ved å ta utgangspunkt i dagens norske prisnivå tar en ikke hensyn
til at etableringen av det indre mark e d og å med en fort· att frihan­
delsavtale vil føl'e til økt konk u rranse i N rge og følg l ig et visst
press på prisene . Dermed overvurdere de kortsi k tige nega ti ve sys­
selsettingsvh 'kningene av EØS- og EF-medlemskap sa mmenliknet
med fortsatt frihandel avtale
Dette kan tyde på at norske bedrifter har bedre m ul ig heter enn det som
ofte framkommer i sl i ke ber gninger. Derimot er det i k ke sikkert at
norsk n ærin gs l iv klar r å utny tte disse mu l ighetene . Det er derfo.r stor
us i kkerhet kn y ttet til eksakte anslag for v irkn inge ne a det indre mar­
ked .
Samtidig er det viktig å reise spørsmålet:
IrE I hvilken grad er det ønskelig med omstilling og økt konkurranse i
norske hjemmemarkeder for å styrke konkurranseevnen på sikt?
Og hvordan vil presset for omstilling på noe lengre sikt bli med en
fortsatt frihandelsavtale sammenliknet med E0S- eller EF-medlem­
skap?
82
Effekten av det indre marked for hjemmemarkedet avhenger av norske
næringers evne til å møte økt konkurranse. Gen€relt er det enighet
blant økonomer om at økt konkurranse hjemme kan føre til bedret
effektivitet, som kan være positivt for eksportnæringene. Det er videre
utbredt enighet om at Norge har et omstillingsproblem i hjemmemar­
kedene, blant annet knyttet til kostnadsnivå og store overføringer.
Uenigheten mellom motstandere og tilhengere av norsk deltakelse i det
indre marked er hva som er den beste veien til bedret konkurranseev-
ØKONOMISKE VIRKNINGER OG MULIGHETER
ne. Det kritiske spørsmålet synes ikke å være om, men hvor fort omstil­
lingene bør skje.
Tempo i omstillingene
Motstanderne hevder at norsk deltakelse i
det indre marked
vil gi for
brå o mstil Unge r. Det kan føre til b ety d elige sosiale kostnader og d is­
triktspoli tiske problem med fraflyttin g, økte utb etalinge r til ledighet og
p res s på v eUerdsstatens overføri ngsord n inge r, samt en ugunstig ned­
byggin g av norsk p roduk j ons l iv.
For det and re hevder motstanderne at vi i det indre marked vil gi fra
i næringspolitikken, som er nød­
vendige for å ivareta miljømessige, regional og sosiale hensyn. I tillegg
påpeker en at organisasjonenes spillerom for demokratisk medvirk­
ning og samarbeidsforholdene i arbeid livet kan komme under pres .
Det kan ha n ga ti ve produ ktivitetsvi rkninger. Ut fra en sUl< synsvinkel
kan dette føre t i l und rgraving av /I den norske v elferdsstatsmodellen " .
For det hedje mener motstanderne det er ø n skeli g å opprettholde
fav orisering og s kj e mtin g av deler av norsk hjemmema rked ior å gl
bedriftene tid til nød vendig o mstilling, for seinere å møte den økte kon­
ku rransen . Med et bilde fra fotballen ønsker motstanderne at b ed ri fte­
ne i hjemmemarkedet skal kunne fortsette å spille nasjonale trenings­
kamper, før de er klar for hardere spill i europacupen.
oss tatlige vi rkem idler, fo r e kse mpe l
Nasjonal treningskamp eller europacup ?
Tilhengerne mener det er nødvendig med internasjonal kamptrening
for å styrke konkurranse vnen hj e mme. Våre konkurrenter vil iorbedre
sin konkurranseevne i større g ·ad innenfor det indre marked enn v i
klarer ved fortsatte nasj nale treningskamper. Hvis konkw-ranseevnen
til de favoriserte og skjermete norske næringene over tid utvikler seg
svakere enn for tilsvarende næringer j det indre marked, vil konkur­
ranse"h'ykket" på de norske næringene øke. Norske varer som kon­
kurrerer med imp o rterte varer, har mistet maIkedsandelel� fra 61 % i
1983 til 54 % i 1990. Et fortsatt høyt kostnadsnivå og svak ressursu t­
nytting i norsk økonomi svekker de konkurranseutsatte næringenes
vekstmul igheter.
Tilhengerne av EØS og EF a rgumenterer med at norsk økonomi uan­
sett må fore ta omstillinger, nettopp for å kunne u tvikle en mer a lls i d ig
næringss tru k tur, ø ke eksporten og inn tjeningen og dermed videreut­
v i kle velferdssamfunnet. De vi er blant aIU.let til at Norge har et kost­
nad nivå som ligger gjennomsnittlig 25 % over nivået til våre v iktig ste
handelspartnere. No rge har ikke samiunnsøkonomisk evne verken pc
kort eller lang sikt til å opprettholde dyr og ineffektiv v:iJ:ksomhet ved
hjelp av overføringer fra en sjenerøs, oljefinansiert statskasse. En v el ­
ment og god politikk for velferd, samarbeid og miljø vil uansett være
avhengig av at det økonomiske fundamentet for disse godene sikre .
Tilpasningen til det indre marked og endringene i konkw-ransevilkå­
rene er ifølge mange tilh ngere en nødv en dig hestekur for norsk øko­
nomi.
Virkninger i hjemmemarkedene avhenger av
norsk næringspolitikk
Både motstandere og tilhengere av det indre marked er enige om at
næringsutviklingen på kort sikt er avhengig av hvordan den enkelte
bransje og bedrift vil klare økt konkurranse i hjemmemarkedene. Noen
bransjer kan tjene på det indre marked (for eksempel produksjon av
metaller og kjemiske produkter, skipsbygging og produksjon av fiske83
DEL 2
•
DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
mens and re vil få størr p rob l ro r (f r k sem pe l tran p or t,
g anlegg, telemateri I l g konserverin av frukt og grønnsaker).
Det er også br:>d enighet om at Norge ikke må bli " d en flinkeste gutten
i klassen når det gjeldel· å åpne for in ternasjon a l kon ku nanse i hjem­
ro m a rkedene .
S u m men a v v irkn ingen j de enkelte bransjen er vanskelig å forut­
si. Ikke mi ns t er virkningene avhengig av n æri ngslivets p l aner og stra­
tegi r og av norsk næringspoli til<k. Ivol'dan kan vi utvikl en pol i tikk
for økt v erd is ka pn ing, i n v esteri nger, produktivi tet, medv irkn i ng,
kompetanse og utdanni ng? Utforming n a en nasjonal næringspoli­
tikk er en u tford rin g om gå.r delvis på tveJ;S av E �-spørsmåJ t. D t l' i­
ser spørsmål om statens rolle som investor og om u tv i kling av m er
robust eierstrukturer · norsk næringsli . Vilkårene og mulighetene for
å føre en økonomisk politikk for økt sysselsetting vil også være avgjø­
rende for de samlete konsekvensene for arbeidsplassene hjemme (det
er t rna for kapi tte l 6).
var r),
bygg
/I
Forskjeller i konkurranse i hjemmemarkedene ved
ulike avtaler med EF
•
•
•
Fortsatt frihandelsavtale
Skj rm te n æ r i n ger v i l møte samme konkurranse som i dag.
j em mek nkurrerende næring r f r økt konkurranse, i og
med at i mport n fra det indre m a rk de blir billigere. Fortsatte
m u l igh eter f 1a oris ri ng av norske bed rifter v ed l eranser
til for eks mpel ffsh resektoren og offen tl ig sektor generelt.
Fortsatt skj erming a jordbrukss ktoren og av p ri vate og
offentlig � nest produser nde næringer.
Hvis konkurrans evnen til de fav riser te g skjeml,ete n r­
er tid u tvikler eg svakere enn for tilsvarende
ske næringen
næringer i det indre marked, vil konkurranse"trykket" for dis­
se næringene øke.
EØS
Skjermete og hjemmekonkurrerende næringer, med unntak av
jordbruket, vil omfattes av konkurransevilkårene i det indre
marked. D t blir økt konkurranse, særlig for beskyttete virk­
somllet f, blant annet i �enestesektoren, nærings- og nytelses­
ind ustrien, ffshore og for bygg og anlegg.
EF-medlemskap
I hovedsak samme konkurranse som ved EØS. I tillegg vil den
norske jordbrukspolitikken tilpasses EF, noe som vil føre til
reduserte overføringer og mindre skjerming enn i dagens situ­
asjon.
5.5
Oppsummering: Forskjellige virkninger
ved frihandelsavtale, EØS- eller
EF-medlemskap
I u like studi r av den øk onom i ske utviklingen ved d e tre ulik
ningene til d e t indre marked synes d t å være generell en ighe t
84
tilpas­
ro føl­
gende:
• Det i n d re mark d vil uansett gi veksti mpulser til norsk øko n om i
• Eksportmul ighetene for v i k t i ge b ansjer v il vær
b d re med EØS­
Uer EF-med lemskap enn med h a n d lsav ta l e .
ØKONOMISKE VIRKNINGER OG MULIGHETER
•
•
•
Konkurransen i hjemmemarkedene vil bli hardere med EØS- eller
EF-medlemskap enn med handelsavtale.
På grunn av likeverdige konkurransevilkår vil vekstimpulsene bli
sterkere med EØS- eller EF-medlemskap enn med handelsavtale.
Trass i større økonomiske vekstimpulser forventes deltakelse i det
indre marked å føre til økt omstillingspress som kan gi redusert sys­
selsetting i enkelte hjemmemarkedssektorer.
Vekstimpulsene fra det indre marked antas altså å bli større ved EØS­
og EF-medlemskap enn med handelsavtale. Hvor sterke vekstimpul­
sene vil bli, og hvordan de vil fordele seg regionalt og bransjemessig,
er som nevnt usikkert, og vil påvirkes av den nasjonale økonomiske
politikken.
Diskusjonsspørsmål
1 ) Diskuter hindringer og muligheter for norsk eksport ved ulike
tilknytninger til det indre marked (handelsavtale, EØS, EF).
2) Drøft påstanden om at vekstevnen i norsk økonomi er avhen­
gig av effektivisering og omstilling i de skjermete sektorene.
?
3) Hvordan kan Norge utvikle en mer allsidig næringsstruktur, og
hvordan kan deltakelse i det indre marked påvirke disse mulig­
hetene?
85
Investeringer,
næringsutvi kling og
ø k onotnis k politi kk
Investeringer, utflagging og oppkjøp . . . . . . ........... ........... .
Reduserte utenlandsinvesteringer ved EØSeller EF-medlemskap? . ......................................... . ................
Fortsatte utenlandsinvesteringer ved EØSeller EF-medlemskap ........ ..... .... ........ .................. ........ . . . . . . . . .
Hvordan påvirke investeringsbeslutninger? . . . . . .......... ... ...
Konsesjonsloven som vern mot oppkjøp? ................. ........
Norsk og utenlandsk kapital ............ .............. . . . ......... . ........
Oppkjøpspress og norsk næringsliv ............................. ......
Tekniske barrierer for selskapskontroll ...................... ..... . . .
Kampen om investeringene ............ . . . . . . . . ..... . .. . . . ... . . . . .
6.2 Råvareproduksjon eller videre foredling .........................
"Vår olje og vår kraft" . . ...... ....................................................
Ensidig ekspo 't g øk . nde import ..................... .................
6.3 Hvordan vil det indre marked påvirke mulighetene
for norsk økonomisk politikk? ............. .............. ...... ..... . . . .
Endret økonomisk politikk i 80-årene ........... . ................ ....
Økonomisk politikk ved handelsavtale og EØS ...............
Økonomisk politikk ved EF-m d lemskap ........ . ................
Begrensninger på EF-landene budsjettpolitikk? .............
Diskusjonsspørsmål . ..............................................................
6.1
.
.
.
. .
.
.
. . .
..
88
88
89
89
89
90
90
91
91
92
92
92
92
93
93
94
94
95
Utviklingen i n rsk økonomi i 70- og 80-årene ble preget av veksten i
olje- og ga svirksomheten. For å kunne nyttiggjøre oss olje- og gass­
formuen, har det vært nødvendig ID d stor investeringer om i en viss
grad har fortrengt investeringer i ind ustriprod uksjonen i Fastlands­
Norge. Norge har derfor u tviklet en noe alUlerledes næring stl'Uktur
enn de fleste andre land j Europa, og vi har en av de me t en idige
indush·i.- og eksportstrukture:n e i Ew·opa. I underkant av 1 5 % av alle
sysselsatte i Norge ru'beider innenfor b'ad isj nell indusb:i, mens tilsva­
rende taU i EF er 24 %. Avhengigheten av olje og gass gjør norsk ko­
nomi og iinansieringen av offentlig sektor sårbar for pris vingninger i
verdensmarkedet. Norg har i sto ' grad manglet en næringspolitisk
strategi for hvordan oljeformuen skal omplasseres i rumen produktiv
kapital..
En av de entrale utfordringene for 90-årene er utformingen av sta­
tens roll i næringspolitikken. Staten forvalter en betydelig del av
na jonalforrnuen og kan, .i motsetning til i andre europei ke land, være
en finansiell base for nye investeringer og ny vekst. Spørsmålet r hvor­
dan disse investeringene kan krulaHseres inn i norsk økonomi, og hvil­
ke vi.rkemidler som skal l igge i sta tens hånd. Skal norsk økonomi kla­
re å tiltrekke seg investeringer og ompla sere oljeformuen i ny pro­
duktiv virksomhet og sysselsetting, må stat ns rolle om tihettelegger
av u tdanning, kompetanse, F U-virksomhet og infra truktur klargjø­
res. Samtidig må staten bidra mer aktivt til å u tvikle konkuuansekraf­
tige eier- og kapitalstrukturer.
DEL 2 - DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMi
I resten av dette kapitlet skal vi se spørsmålene om investeringer,
næringspolitikk og økonomisk politikk i sammenheng med interna­
sjonaliseringen og Norges framtidige forhold til EF.
6.1
Investeringer, utflagging og oppkj øp
Produktive investeringer er en betingelse for økonomisk vekst og full
sysselsetting, og slik sett avgjørende for det offen tliges finansiering av
velferdsytelsene, næringsoverføringene og distriktspoli tikken. Inter­
nasjonalisering innebærer økte investeringer over landegrensene. Det
er en utvikling som foregår og vil fortsette, delvis uavhengig av Norges
forhold til det indre marked.
De norske investeringene i utlandet har økt i 80-årene. Et kjerneterna
i EF- og EØS-debatten er hvordan investeringene i Norge og norske
i nvesteringe r ute vil påvirkes av Norges forhold til det indre marked.
En kan skille me l l om fem ulike former for investeringer:
1) Investeringer av norske interesser, statlige eller p1,'ivate, i N rge.
2) Norske i nvesteringer i utlandet ved at pr du ksjonen i Norge helt
el ler delvis l�gges ned. Dette kan betegnes som utflytting eller
"utflagging". Investering ne kan være motivert ut fra forventning
om reduserte produksjonskostnader grunnet lavere lønn, skatter og
sosiale kostnader
3) Norske utenlandsinvesteringer, for eksempel ved oppkjøp og fusjoner
ute, samtidig som virksomheten i Norge opprettholdes. Denne
typen investeringer kan være motivert ut fra ønsket om øk t eksport,
markedsnærhet, bredere marke dsa d ga ng, und rleverandør- og dis­
tribusjonsnettverk og bedret k n kurranseposisjon intern asj onal t
("markedsmakt") . Slike investeri n ger kan styrk den norske delen
av virksomheten
4) Utenlandske "oppkjøp" av norske bedrifter som innebærer utenlandsk
kontroll med de norske bedriftene. Avhengig av konsernets over­
ordnete strategi, kan det føre til gradvis nedbygging ("uvennlig
o ppkj øp ") , mens det i andre tilfeller kan innebære en styrking av
den n or ske irksomheten, blant annet ved overfø ring av kapital,
teknologi og bedre innpass j nye m arkeder.
S) U tenlandske i n ves teringer i Norge som ikke fører til utenlandsk
kontroll av den norske virksomheten ("utenlandske porteføljeinveste­
ringer"). Denne typen investeringer, enten det dreier seg om risiko­
kapital eller tradisjonelle aksjekjøp, er et uttrykk for at virksomhe­
ten vurderes som et sikkert investeringsprosjekt. Investeringene
kan ha gunstige virkninger for norsk økonomi.
Investeringer som innebærer enten "utflagging" eller utenlandske
oppkjøp i Norge med etterfølgende nedlegging av den norske virk­
somheten, er uønsket. På den andre si de n er det bred enighet om at
norske utenlandsinvesteringer og utenlandske investe inger i Norge
som styrker norsk næringsliv og sysselsetting, både er ønskelige og
nødvendige. Spørsmålet er om norsk næringsliv vil bli mer attraktivt
for ønskete investeringer, og om presset for uønskete investeringer vil
øke, innenfor eller utenfor det indre marked?
Reduserte utenlandsinvesteringer ved EØS- eller
EF-medlemskap?
88
Etablering av det indre marked vil forsterke næringslivets ønske om å
være "innenfor EF" sammenliknet med i dag. Det er derfor rimelig å
anta at E0S- eller EF-medlemskap på grunn av likeverdige konkur­
ransevilkår vil føre til redusert press for investeringer i utlandet.
INVESTERINGER, NÆRINGSUTVIKLING OG ØKONOMISK POLITIKK
Markedsadgangen vil bedres, d iskrimineringen opphøre, og eksport­
bedliftene kan opprettholde konkurransepo isjonen overfor konkurre­
r nde bedrifter fra land som deltar i EØS eller EF.
Likeverdige konkurransevilkår ved norsk d Ita kelse i det indre mar­
ked kan også bedre Norges posisjon som lokaliseringsbase for større
konserner i forhold til det nordiske markedet. Det kan styrke omfang­
et av ønskete utenlandsinvesteringer i norsk økonomi.
Fortsatte utenlandsinvesteringer ved EØS- eller
EF-medlemskap
EØS- eller EF-medlemskap vil svekke motiver knyttet til handelshin­
dringer for å investere utenfor orge. Det er likevel en rekke andre for­
hold som vil føre til fortsa tte utenlandsinve teringer.
Viktigst er kanskje bedriftene ønske om nærhet til de stor og kjø­
pekraftige markedene, dessuten bedre tilgang til leverandør og distri­
busjonsnettverk. Et annet forhold er selskapenes ønske om økt mar­
kedsmakt. Hensikten kan være å kjøpe utenlandske bedrifte.r / selska­
per, for å utvide kapasiteten eller øke markedsandelene, og å kontrol­
lere d gjenværende konkurrentene. Det har sammenheng med at
kostnadspl'esset ofte møtes med forsøk på stordriftsfordeler ved økt
salg/volum. S ammen med utgifter til forskning og utvikling krever det
økte markedsandeler. For større norske konserner kan "kjøp av mar­
kedsruldeler" være en betingelse for økt omsetning og eksport. Hydros
bruk av inntekter fra sin oljevirksomhet til oppkjøp av u tenlandske
kunstgjød e.lbedrifter i BO-årene kan være et eksempel på det siste.
Hvordan deltakelse i det indre marked i seg selv vil påvirke norske
"utflaggings"investel'inger eller utenlandske "uvelmlige" oppkjøp i
Norge, er uklart. Samtidig er det vanskelig å se hvilke økonomiske
motiver som skulle føre til at omfru1get av slike uønsk te investeringer
skulle tilta ved deltakelse i det indre marked. Spørsmålet om tyring og
kontroll med investeringsbeslu tningene vil i tor grad være et nasjonalt
spørsmål.
Hvordan påvirke investeringsbeslutninger?
Uansett Norges forhold til det indre marked vil det være et press for
uønskete investeringer 'a utenlandsk kapital i Norge, og uønskete
utenlandsinvesteringer fra norsk næringsliv. Det betyr ikke at det e.l'
Uluulig å påvirke de store selskapenes investeringsbeslutninger. Det
sentrale spør målet er hvordru1 og i hvilken grad det er mulig å regu­
lere uønskete investeringer? Vi kan skille mellom tre hoved ynspunk­
ter:
1) Det ene synspunktet vektlegger strengere kontroll med utenlandsk
kapital sanunenliknet med norsk, og ønsker gjennom lovveien kon­
trol l med utenlandsinvesteringer i Norge (nåværende konsesjons­
bestemmelser) .
2) Det andre synSp'lU1k:tet vektlegger også politisk styring via lovveien,
men anser spørsmålet om kapitalens hjemland som mindre viktig i
forhold til hvi lke krav som stilles til investeringen (forslag til ny
konsesjonslov, se avsnitt 4.4).
3) Det siste synspunktet vektlegger en utvikling av eierstrukturer i
norsk næringsliv som er mer robuste overfor utenlandsk overta­
kelse.
I det følgende skal vi se nærmere på de tre virkemidlene.
Konsesjonsloven som vern mot oppkjøp?
Erfru'ingene det siste tiåret er at industrikonsesjonsloven har vært lite
brukt. De siste årenes hendelser med blant annet STK-Alcatel og
89
DEL 2 - DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
Viking-Askim viser at nåværende konsesjonsbestemmelser er modne
for fornyelse.
Dagens konsesjon bestemm.els r regul rer verken etablerte norske
bedrifters utenlandsinvesteringer ellel' u tflagging" For utenlandsk­
kontrollerte bedrifter i Norge måtte det i så fall ligge l konsesjonsvil­
kårene når eierov rtakels n firmel' t d. På den andre siden kan i ndus­
hikonsesjonsloven ha vi rket prev ntivt overfor uønskete eierskifter.
Strid spørsmålet i forbindelse med forslag til ny lndustrikon e­
sj n lov r om fjerning av hindl'ene for utenlandsk eierkapital i N rge
kan oppveies av en generel l ti lstramning av kon esjonsvilkårene for
både norsk og utenlandsk kapital (om forslag til ny konse jon l v, se
avsnitt 4.4).
EF- og EØS-motstandernes argument er at s tyring av inv t ringe­
ne i første rekke er et spørsmål om politisk vilje. For å motvirke økt
u tflagging og utenlandsk oppkjøp må Norge beholde fle t mulig
na jonal styringsmidl r og unngå EFs bestemmelser om "frie kapital­
beveg Iser". En mer aktiv bruk av dagen konsesj nslo vil mer enn
oppveie det norsk og utenlandsk kapital opplever om ugunstige
investeringsbetingelser utenfor det indre marked.
End rirlg av industrikonsesjonsl ven lik at den lkk forskjell be­
handler norsk og utenlandsk kapital, er motstanderne følgelig som
uheldig og uønsket. Det b grunnes med at det er fOl'skjell på norsk og
u ten landsk kapitaJ i denne amm nheng n. Lettere tilgang for ut n­
landsk kapital kan repl'esentere en trussel om oppkj p, " lakting" og
u tfly tting a norsk virksomhet. Det kan i s1n l'ur hemme utviklingen. av
teknol gi, kompetanse og for knings- og utviklingsarbeid i norsk øko­
nomi . Det er også hevdet at vi kan pore en mer aggressiv linje når det
gjelder nedlegging av norsk produksjon fra uten landske iel'int re sel�
l i k for eksempel Vlking-Askim-saken demon tære r.
"
.
Norsk og utenlandsk kapital
Ti Jhengerne av 11 rsk deltak Ise i det indr marked undel'streker også
betydningen a nasjonal kontrol l med investeringene. Men vekten leg­
ges i større grad på konsesjonsvi lkårene enn på kontrollen med uten­
landske eierandeler. Arg u mentet r blant armet at utflagging .ikk bar
er knytt t til utenlandskeide selskaper.
Videre v urderer tilhengerne en handelsavtale om mindre gun tig
for investeringsnivå t j Norge. D t gj Ider omfanget av øn kete mve teringel' både fra norsk og utenlandsk kapital. Argumentet er for det
første at konkwTansevilkårene ved investeringer i Norg vil være d år­
l igere eller mer usikTe enn ved investering i et EØS-el ler EF-land. For
det andre blir kostnadene ved å investere i det indr ma rked vesentlig
lavere sanunenliknet med i dag hvis Sverige blir medlem av EØS eller
EF. Grensen m llom Ol'ge og det indre mark d vil da flyttes fra den
andre siden av Skagerrak til sven kegren en.
Oppkjøpspress og norsk næringsliv
Sammenliknet med de fleste europeiske nasjon r har Norge en m indr
robust ei rstruktm i form av by
jerskap, egenkapital og store, lang­
siktige investorer. D t gjør norsk næringsliv mel' ål'bar overfor opp­
kjøp. Spørsm ålet for både tilhengere og mots æ ndere er 11 vordan en kan
utvikle mer robuste eierstrukturer for å hindr uønskete oppkjøp. Den
store ffentJ jge oljeformuen gjør spørsmålet om statens rolle iktig i
denne sammenhengen.
Alle medlemsland hal' utviklet sine former for protek joni roe og
. ikring av en nasjonal eierbase, uten å bryte m d EFs formelle i kk -dis­
kriminerende regelverk. J 'lY kland er bankene og industrien tett am­
menv vd gjennom kryssei r kap og styrer presentasjon. Bankene står
INVESTERINGER, NÆRINGSUTVIKLING OG ØKONOMISK POLITIKK
for en
aktiv industripolitikk, mens industrien på sin side har få proble­
mer med finansieringen, også i tilfeUer der egenkapitalen e ' lav. I
Frankrike skjer beskyttelsen via statl ige eierintere ser j forretningsban­
kene og direkte i industrien. Den svenske beskyttelsen kjenn tegn
ved n kombinasjon av krysseierskap, institusjonelle investorer og tek­
niske barrierer for selskapskontrolL
Tekniske barrierer for selskapskontroll
For å motstå uønskete oppkjøp har vi i Norge, på samme måte som i
Sverige og Europa eners, et system av ulike tekniske barrierer for sel­
skapskontrolL Det gjelder i første rekke ulik aksjekla s r (A- og B­
a ksjer) som omfatte av ulike stemm begrensninger og grader av
omsettelighet. EF�kommisjonen forsøker her å legge prinsippet om
ikke-d i kriminering til grunn. Ved deltakelse i det indre marked kan
detfor våTt system med A-aksjer med høy stemmerett u ten at de omset­
te på bø 'sen, og omsettelige ( fr i e) B-aksj r med lav stenunerett, kom­
me under press. Dette er foreløpig uavklmt og har så langt møtt sterk
motstand fra flere m dl mslm1d og tor deler av det europeiske
næringslivet.
Hvilk regler EF velger, vil ha stor b tydning f r norsk næring liv,
både for forholdet mellom nasjonale eiergrupperinger og for spørsmå­
let om ut nlandske ei randeler og innflytelse. Både blant tilhengerne
g mot tanderne av d t i ndre marked synes det å være enighet om at
i uansett trenger overgangsordninget" med u like former for tekniske
barrierer.
!(a1npen om investeringene
EF- og EØS-debatten om oppkjøp og utenlandske .inve terh1ger har i
stor grad fokusert på konsesjonsbestemm 'l ene. Spørsmålet om inves­
teringer og orges forhold til EF bø i tillegg ha et større perspektiv.
mternasjonaliseringen av økono ien har ført til en pågående konkur­
ranse meUom nasjoner og regioner om å tiltrekke seg kapital og inves­
teringer. En nasjonal parallell til denne utviklingen er kommunenes
innbyrdes konkurranse m å tiltrekk investeringer og sysselsetting
ved utbygging av i.ndu,su·itomte�:, tilr ttelegging av illfrasu'uktur og
komn1.unale etableringstilskudd. Pres t fra næringslivet for gtmstige
etableringsbetingelser og lavere kostnadsnivå via reduserte skatter,
avgifter og lønnskostnader er et u"ekk ved kapitali ti k konkurranse.
Det gjelder også for norske lrk omheter, enten vi er innenfor ell I
utenfor det indre marked.
Det kritiske spørsmålet, både for tilhengere og motstandere av norsk
deltakelse i det indre marked, er hvordan vi kan unngå at nasj oner
ender opp i en alles kamp mot alle i forsøkene på å tiltrekke seg inves­
t ringer for å sikre økonOmisk vekst g sysselsetting.
Økt pIod uktivitet, lønnsomhet og forny Ise kan for det enkelte land
bIdra til å redusere pr sset mot en. lik ensidig skatte- g kostnadskon­
kurrans . Omvendt vil lav produktivitet og svekkete konkurransevil­
kår øke næringslivets press for lønnsnedslag g eduserte offentlige
avgifter.
For EØS- og EF-tilhengerne trekker disse forholdene i retning a at
nasjonale reguietinger må utfyl les med internasjonalt samarbeid.
Overnasjonalitet kan. være nødvendig for å motvirke internasjonal
kapi tal og multina jonale selskapers forsøk på å spille nasjonale myn­
digheter ut mot hve.randre. EF behandle.r nå et direktivforslag om gjen­
sidig inn ynsrett i den nasjonale skattelovgivning for å unngå skatte­
konkurranse (ikke en del av EØS-avtalen). EF-tilhengerne mener at
utviklingen av en leUes og samordnet skatte- og avgiftspolitikk i EF kan
bidra ti l å hindre at na jon 1'S kamp om kapi talen og hwestorene fører
DEL 2 · DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
til økt katt konkurran se ("skatted ump i ng ) mellom regioner. EF- og
EØS-motstanderne mener at N rge v il ha bedre muligheter til å kon­
trollere kapitalbev gelsene ved nasjon a le lover og internasjonalt sam­
arbeid utenfo ' d t indre marked.
"
6.2
Råvarep roduksj on eller
videre foredling?
Valget mellom økt konkurraTIS en r f r ' att skjerming - det ind re
mark d eller fortsatt frihandel avtale - har sa nunen h eng med hvilken
h'amticlig næringsstruktur en ønsker, g h ilke vi rkemid ler n tror er
bes t egnet for å oppnå d tt . Både tilhenger og motstandere av det
indre marked er enig om at olj , gass og billig lek tri s i t t i overskue­
lig framtid vil være motoæn i norsk ø konom i Et viktig spørsmål er
hvordan næringspolitikken skal tilrettelegge for en mer allsid ig
næringsstruktur, med økt viderefored ling og l'ei n d us tri a lisering.
.
nvår
olje og vår kraft"
Selv om olje- og kraftintensiv industri bringer store inntekter, er det et
tankekors at Norge har en av de mest ensidige eksportstrukturene i
OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Det
gjør oss svært sårbare overfor svingninger i verdensmarkedsprisene
for våre råvarebaserte eksportprodukter. Norges utvikling til en olje­
nasjon har ført til at industrinvesteringene i stor grad har gått til off­
shorevirksomhet, i mindre grad til Fastlands-Norge. Som nevnt er det
en av grunnene til at bare 15 % av de sysselsatte i Norge arbeider i in­
dustrien. Tilsvarende tall for EF er 24 %, mens i Vest-Tyskland er 32 %
av de sysselsatte i industrien. Selv om både offshore og deler av den
kraftkrevende industrien er teknisk avanserte, er andelen høyteknolo­
giindustri i Norge blant de laveste i Europa, på nivå med Portugal og
Hellas.
Ensidig eksport og økende import
Markedsandelene, som er et uttrykk for en nærings konkurranseevne,
har på hele 80-tallet sunket for norske hjemmemarkedsbedrifter.
Norske varer som konkurrerer med importerte varer, har redusert sin
markedsandel fra 61 % i 1983 til 54 % i 1990. Vi har, selv med en fri­
handelsavtale, tapt i konkurransen på hjemmemarkedet. Norge er blitt
mer avhengig av noen få eksportprodukter, samtidig som vi blir mer
avhengig av import.
Tilhengerne av norsk deltakelse i det indre marked mener det kan
s ty rke mulighetene til å vri d n norsk råv a re og olje/gass-avhengige
næringsstrukturen over mot viderefor dling. Konkurransen ' det in dr
marked ka n pr sse b driften , spesi el t j hjemmemarkedene, til nød­
vendige oms til l in ger og utvikling av k mpetan e og nye produkte '.
Ikke mll1St gjelder det tjeneste- og serv icenæringen , som også vil få
økt markedsadgang i det indre marked.
Motstanderne mener at vi uansett må løse disse omstillingsproble­
mene nasjonalt, og at en for brå overgang til konkurransen i det indre
marked vil føre til utslagning snarere enn omstilling.
6.3
92
Hvordan vil det indre marked påvirke
mulighetene for norsk økonomisk
politikk?
Den økonomisk politikken i Norge har bygd på at staten i perioder
med svakere økonomisk aktivitet har stimulert økonomien (motkon-
INVESTERINGER, NÆRINGSUTVIKLING OG ØKONOMISK POLITIKK
junkturpolitikk). H nsikten har vært å holde et jevnt aktivi tetsnivå og
lllUlgå arb idsledighet ved hjelp av penge- og finanspolitiske virke­
midler, ska ttelette og offentlige utgi ftel' (blant annet offentlig igangset­
ting av bygge- og anleggsarbeider, arb idsmarkedstiltak, devaluering
av krona, politisk styring av l"enteutvikling og regulering av lånevil­
kår).
Spørsmålet er hvordan valget av Norges framtidige forhold til EF
kan påvirke statens muligheter til å føre en økonomisk politikk for full
sysselsetting.
Endret økonomisk po litikk i 80-årene
Det har vært n felles Lltvikling i Europa i retning av redusert bruk av
motkonjunkturp litikk. Frankrike fei lslåtte motkonjunkturpolitikk i
b gynnelsen av 1980 åren økte erkjennelsen av a t nasjonale tiltak for
redusert arbeidsløshet og økonomisk vekst ikke var tilstrekkelige. I et
internasjonalt m arked, der alle landene konkurrerte med hverandre
om å redusere importen og øke eksporten, "lakk" virkningene ut. Tysk
nærirtgsliv tjente på franske budsjettunderskudd. For de sør-europeis­
ke sosialistene og Euro-LO ble dette et argument for en intemasjonal
samordning av den økonomiske politikken.
Beregninger viser at når det no 'ske forbruket i 1984 økte med 100
kroner, økte i mporten. med 53 kroner. Ti år tid ligere, i 1974, var den til­
svarende økningen bare 38 kroner. Det betyr at effekten av motkon­
junkturpolWkk i Norge i 80-årene val" vesentlig mindre enn j 60- og 70årene.
Norge var blant de landene som videreførte 70-årenes motkonjunk­
turpol i ti kk nokså lenge. Det hadde blant annet sammenheng med 'vår
sterk utenrik økonomi som følge av oljeinntektene. Ved inngangen til
90-årene kan vi lik ve.I oppsummere at Norge i løpet av 80-åren på en
rekk områder har tilpasset den økonomiske politikken til andre euro­
peiske land. Vi har avregulert p nge- og kr ditlpolitikken, liberalisert
kapitalmarkedene, avsluttet den direkt politiske styringen a rente­
nlvået ("renteerklæringen" ble opphevet i 1985), og i 1990 på frivillig
grunnlag bund t krona til ECU. Med utgangspunkt i handelsavtalen
har norske myndigheter i ho ed trekk fulgt samme politikk som de
andr europeiske land.
Spør målet er om ndringene i den norske økonomiske politi l<ken
fra slutten av 70-årene er et uttrykk f r en nødvendig tilpasnlllg til
endringene i internasjonal økonomi. Eller er dreiningen vekk fra norsk
økonomisk etterkrigspolitikk t resultat av ideologiske og pol i tiske
omslag i synet på det offentliges rol le i økonomien? Som vi skal se, har
motstandere og tilhengere n e ulike syn l dett spørsmålet.
Økonomisk po litikk ved handelsavtale og EØS
Innenfor EØS vil Norge ha den sanune formelle økonomisk-politiske
handlefr' let som i dag, i prinsippet også muligheten til å devaluere.
EØS-motstandeme ex ikke uenige i dette, men hevder at det politiske
p resset for sa mordnin g av den økonomiske politikken vil gjøre det
lillmlig iImenfor E ØS A løsrive kronekul"sen fra ECU vil være politisk
vanskelig innenfor EØS.
Motstanderne mener at det utenfor EØS og EF både er mulig og
ønskelig å vinne tilbake økonomisk handlefrihet. Det er ønskelig fordi
den sp sielle økonomiske struktmen i Norge, dominert av olje, krever
en annen økonomisk politikk eIU1 Land med mer tradisjonell eksport­
sammensetting. Og d t er mulig ved å reversere 80-årenes r former,
blant annet på det kreditt- og valutapolitiske ollu-ådet (frikopling av
krona fr'a ECU). Til ammen meIler motstanderne det kan bedre mulig.
DEL 2 -
DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
hetene for en ekspansiv økonomisk politikk for å styrke sysselsettin­
gen, dersom det er politisk vilje.
Tilhengerne av EØS mener det er urealistisk å reversere 80-årenes
reformer på det kreditt- og valutapolitiske området. I pra k i s v i l ka p ­
talen bevege seg fritt. Det l egger be rensninger p rente- og p ngepo­
li tikke n uan ett forh Id t ti l EØS l ier EF. Koplingen til ECU el' et
n a sjona lt valg N orge kan endre dersom vi ø n s ke r det. Det vil d e rfo r
ikke være noen reell forskjell i mulighetene til å føre en nasjonal øko­
:lomisk p litikk for full sysselsetting ved EØS sammenliknet med han­
delsavtale.
'
Økonomisk politikk ved EF-medlemskap
Et EF-medlemskap vil innebære deltakelse i EFs kommende økono­
miske og monetære union (ØMU) . Selv om utformingen og framdrif­
ten av ØMU foreløpig er uavklart, vil EF trolig bevege seg mot en grad­
vis fastlåsing av valutakursene og en tettere samordning av finanspo­
litikken. Ett av motivene for etableringen av ØMU var i utgangspunk­
tet å binde tyskerne og D-marken til et bredere økonomisk-politisk
samarbeid i EF.
Betydningen av ØMU for Norge vil avhenge av målene, beslut­
ningsformene og tempoet i innføringen av ØMU. Det foregår en drag­
kamp om ØMUs utforming, men foreløpig kan det synes som prissta­
bilisering blir et overordnet mål for den europeiske sentralbanken.
Dette er kri tisert .fra eur pei k og nordisk fagbevegelse fordi det kan
begr n e medlemslandenes m u ligheter til å føre en ekspansiv økono­
m isk pol itikk for økt sysselsetting. Europeisk fagbevegelse har også
pekt på at sentralbank n bør underlegges politisk styring, slik at
pengepolitikken kan samstemmes med EFs øvrige økonomiske poli­
tikk.
Begrensninger på EF-landenes budsjettpolitikk?
'. .
-.
E t viktig spørsmål er i hvilken grad ØMU skal fastlegge restriksjoner
på medlemslandenes budsjettpolitikk (grenser for underskuddsbud­
sjettering). I øyeblikket ser EF-landene bare ut til å kunne bli enige om
en gradvis fra- sak-til-sak-utvikling av ØMU. Med medlemsland som
England, Italia og Hellas som sliter med store og vedvarende under­
skudd, synes det lite realistisk at EF kan innføre strenge overnasjonale
regler for budsjettpolitikken.
Mange motstandere av EF mener at EF-medlemskap på grunn av
ØMU-samarbeidet kan innebære en uheldig begrensning av statens
økonomisk-politiske virkemidler. Til grunn for dette synspunktet lig­
ger forutsetningen om at ØMU via Tysklands dominans vil prioritere
prisstabilisering framfor sysselsetting, og at ØMU innfører strenge
regler for budsjettunderskudd.
De fleste EF-tilhengere vil være enige i at Tyskland vil spille en sen­
tral rolle i ØMU, men dette kan også gi muligheter til å øve innflytelse
på Tysklands pengepolitikk, som uansett vil prege de europeiske lan­
denes pengepolitikk. Tilhengere av EF-medlemskap understreker at
den praktiske utformingen av ØMU vil støte på sterke kryssende inter­
esser i EF som i praksis gjør det lite realistisk å regne med en rask og
vidtgående økonomisk-politisk integrasjon med budsjettbinding og
felles valuta. Spesielt er det liten grunn til å anta at EF vil vedta spille­
regler i ØMU som hindrer oljeeksporterende land som Norge, England
og Nederland å foreta nødvendige økonomisk-politiske stabiliserings­
tiltak ved store oljeprisfall.
Europeisk fagbevegelse har som mål at ØMU-samarbeidet skal bli
en brekkstang for gjennomføring av en koordinert internasjonal poli-
INVESTERINGER, NÆRINGSUTVIKLING OG ØKONOMISK POLITIKK
tikk for økt sysselsetting. Dette for å komme ut av den ødeleggende
alles-kamp-mot-alle-situasjonen, der en ukoordinert nasjonal inn­
stramningspolitikk for å øke eksporten og dempe importen har brem­
set veksten i europeisk økonomi.
For mange i norsk fagbevegelse vil utformingen av det økonomisk­
politiske samarbeidet i ØMU være sentralt for vurderingen av norsk
EF-medlemskap. Viktige premisser for denne vurderingen kan avkla­
res på EFs toppmøte i desember 199 1 .
Diskusjonsspørsmål
1) Drøft erfaringer - styrker og svakheter - med bruken av
dagens konsesjonslover og ulike tiltak for å hindre uønskede
oppkjøp i Norge og uønsket utflagging fra Norge.
2) Hvordan kan ulike norske forhold til det indre marked påvir­
ke både bruken og virkningene av disse tiltakene?
3) Drøft mulighetene og begrensningene for den nasjonale øko­
nomiske politikken på grunnlag av SO-årenes norske erfarin­
ger.
4) Hvilke argumenter taler for og imot påstanden om at EØS vil
redusere spillerommet for den nasjonale økonomiske politik­
ken i forhold til en handelsavtale?
5) Hva er hovedtrekkene ved EFs økonomisk g monetære uni­
on (ØMU), slik de er fram kommet etter EFs toppmøte i desem­
ber 1991, og hva kan deltakelse i Ø MU b ty for d n økono­
miske politikken i Norge?
?
OR 2- DET iNDRE MARKt.1J uG NU1{SK ØKONOM I
DEL 3
ARB EID, VELFERD
O G MILJØ
'.
.
Arb eidslDar k ed og
arb eidstnilj ø
7.1 Bevegelse av arbeidstakere over
100
Innvandringspolitikk i EØS og EF . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . 100
Grensekontrollen bevare i EØS . . .......... ......... ... ....... ........ 101
Privat aIbeidsfonnidling og leiefirmavirksomhet . . . . . . 101
7.2 Erfaringer med felles arbeidsmarkeder; Norden og EF 101
Korttidsarbeid og "grå" arbeidskraft .......... ....................... 101
7.3 Mobil i tet på tvers av landegrensene, sosial dumping . 102
EØS og grenseoverskridende arbeid . . . . . . . . . . . .. . ....... 102
7.4 EFs direktivforslag om grenseoverskridende arbeid . . . 103
Sosial dlunping kre er nasjonale og internasjonale
løsrunger
103
7.5 Arbeidsmiljø
. .
.
. ..
...
. .
.
104
7.6 Helse, sikkerhet og miljø; standardisering og
produktkrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104
Arbeidsmiljø og produktstandarder forskjeller mellom EF og Norge . . . . . . .
. . . . . . ... . . . . . .
104
7.7 Arbeidsmiljø - status i EØS .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
Ikke-tidsbegrensete overgangsordninger . . . . .......... ...... 1 05
Cassis de Dijon .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..... ........ ..... . ... .............. 106
Standardsenking eller standardheving?
...... ................. 106
Diskusjonsspørsmål
.
... . . . . . ............ 106
landegrensene; EØS- EF100 . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
..
...
..
.
...
.
...
.
..
..
.....
.
.
.
..
.
..
..
................. ....................... ..........................................
.................
.
.
..
.
.
..
......
. ....
.......
..
.....
....
..
...
.......
.
..
......
...
.
..
...
.......
..
.
.........
.
.
..
.
..
...
.
.
..
..
.
..
...
....
...
.
....
.......
.
.
.
.
.
....
..
..
.
.
.
..
..
.
.....
..............
....................
.
.
...
.
Temaet i dette kapitlet er mulige konsekvenser for arbeidsmarkedet og
arbeidsmiljøet av endringer i Norges forhold til EF. I EF-debatten
omfatter dette i første rekke bestemmelser om bevegelse av arbeids­
kraft over landegrensene og utviklingen av norske arbeidsmiljø- og
produktstandarder. I det følgende skal vi se hvilke faktiske endringer
EØS- eller EF-medlemskap vil føre til i de norske reglene på disse
områdene, og drøfte spørsmålet om sosial dumping.
Sosial dumping er en fellesbetegnelse for skjev eller unfair konkur­
ranse ved at bedrifter underbyr eller dumper produkter ved hjelp av
lavere standarder for lønn, arbeidsmiljø, arbeidstid eller velferd. Sosial
dumping kaIakteriserer altså en form for konkurranse der reduksjon
av sosiale arbeidskraftskostnader er den sentrale konkurransefaktor. I
praksis kan internasjonal sosial dumping omfatte flere forhold:
• Kapitalen "flytter" eller vrir investeringene til områder og regioner
med lave sosiale kostnader. Trusselen om "utflagging" kan presse
fagbevegelsen i hjemlandet til moderasjon, både når det gjelder krav
til arbeidsvilkår og lønn ("nord-sør-konflikt").
• Innenlandsk produksjon utkonkurreres av produkter fra lavkost­
land.
• Utenlandske firmaer med billig utenlandsk arbeidskraft kan under­
by innenlandske firmaer, enten som hovedentreprenør eller som
DEL 3 • ARBEID, VELFERD OG MILJØ
under]everandøl� på grunn av la . r kostnader. Det kan i sin tur pres­
se de an atte i norske bedrifter til moderasjon og reallønnsnedslag.
Spørsmålet om det indre marked v i l føre til økt sosial dumping, r
om tridt. Konku rranse fra lavkostland er 1'1 · norsk ru'beidsliv alltid vil
og transportkostnader taler imid lertid for at lavkostproduk jonen i
møte. Økt konkurrans
knyttet til kvalitet, pmduktivitet, kompetanse
mange b ransjer kan få svekket sin konkurranseevne. I prak is synes
frykten for storstilt utflagging til lavkostson l' i E uropa overdrevet,
unn ta tt i svært arbeidsintensi e v irksomheter. De tunge investerh1.g strømmene går mot de m nom UIopeisk sentra. I bran jer' med stor
bevegel e av ru'beidstakere, so :1. bygg og an legg, transport og offsho­
re, kan det indre marked gi økt press på nasjonale tandarder for
arbeidsvilkår. D tte er ikk nytt i norsk sammenheng, slik problemene
med u lovlige leiefi rmaer og kontraktørvirksomhet vitner om. Dette
reiser spørsmål om hvordan fagbevegelsen både na jonalt og ved e uro­
peisk samarbeid kan motv irke negativ sosial konkurranse.
7.1
Bevegelse av arbeidstakere over
landegrensene; EØS-EF
søke arbeid over landegrensene. I EØS vil hovedregelen være a t en
EØS-b rger har rett til å oppholde seg i et medlemsland i til sam men
I det i ndre marked vil arbeidstakere fra EØS- og EF-land lettere kunne
tre måneder uten å søke om oppholdstillatelse. Forutsetni ngen er at
personen faktisk søker al'beid og ikke fallel' landet han eller hun opp�
holder seg i, til økonomisk byrde. Etter tre måned r kan vedkommen­
de utvises hvis han eller hun ikke har fått jobb . Hvis vedkommende får
arbeid, har staten plikt til å utstede oppholdsbevis. Vedkommende har
rett til å ta lUed seg den nærmeste fa milie (ektemake og barn).
Norske studenter, skoleelever og pensjonister skal også kunne reise
fritt u ten å søke om oppholdstillatelse, forutsatt at de har egen finansi­
ering.
Innvandringspolitikk i EØS og EF
I EØS vil innvandxingspolitikk være et nasjonal t anliggende og ikke bli
dU'ekte berørt av EF-landenes regler. Norsk innvandringspolitikk er i
u tgangspunktet ikke mer liberal enn i EF-landene.
Det har i Jang tid pågått en politisk dragkamp .innen EF om r giene
for bevegelse mellom medlemslandene for såkalte tredjelands borgere.
Det vil si enten personer som ill galt oppholder seg i EF, eller personer
med oppholdstillatelse (innvandrere), men uten tatsborger kap i et av
medlemslandene. Spørsmålet er om de samme reglene som gjelder for
EF-borgere, skal gjelde for tredjelandsborgere når de ønsker å bevege
seg mellom EF-landene. Dette er et av de mer kontroversielle spørs­
målene i EF, og det synes l i te sannsynlig at EF i den nærmeste fram tid
vedtar ensartete regler for tredjelandsborgere og EF-borgere .
Spørsmålet om felles regler for fri bevegelse for personer mellom
EF-landene reiser i sin tur spørsmålet om reglene for innvandring til et
av medlemslandene. Asyl- og flyktningpolitikk, grensekontroll og for­
hold t i l tredjeland er i dag l"egulert gjennom nasjonaJ lovgivnmg, men
felles EF-regler er under u tvikling som følge av innvandringspresset
langs EFs grenser. Medlemslandenes felles politikk vi l i første rekke
reguleres via Dublin-konvensjonen (asylsøkere) og Grensepasserings­
konvensjonen (iru:wandrere). Dublin-konvensjonen er undertegnet,
men ikke ratilisert av alle medlemslandene, mens Grensepasserings­
konvensjonen ennå ikke er undertegnet av alle medlemslandene.
Samordningen v i l innebære en mer restrlkti
innvandring politikk i EF
ARBEIDSMARKED OG ARBEIDSMILJØ
enn den nåværende, både med hensyn til den fysiske grensekontrollen,
visumregler og kriterier for innvandring ("første-asylland-reglen").
Når EF fører en mer restriktiv politikk for inn andring, kan innvan­
d ringspresset på land ut ruor EF øke. EFs innva ndr i ngs og asylpoli­
tikk kan, uansett orges forhold til EF, legge føringer på norsk innvan­
dringspolitikk.
ill ega J innva n. d ring er et uttrykk for forskjellene mellom de rlke og
de fattige land og regioner. En nylig off ntliggjort ILO-rap po rt bereg­
ner tallet på illegale innvanchere til de sørlige EF-landene i løpet av de
to siste årene til mellom 3 og 5 millio :ler. De fleste er sa tt over fl'a Nord­
Afrika i båter. Selv om illegal innvandrulg er l i te u tb red t i
o rd en ,
eksisterer den, i første rekke fra Øst-Europa, blant annet innen bygge­
og anleggsbransjen og i tilknytning til ulike typer sesongarbeid.
-
Grensekontrollen bevares i EØS
EØS-av talen vil i mo ts etn i n g til t m ed l emskap bevare grensekontrol­
len. I dag krever utlendingslovgivningen arbeidstilla telse for EF-bor­
gere (dansk r unntatt) ved arbeid i r orge. I praksis gis dette bare til
spesialru·beidskrait. Denne diskrimineringen i fo 'hold til EØS b orgere
opphører ved tilpasning til det indre marked.
På nordisk hold har en stilt spørsmål om EFs regler fOT bevegelse av
per oner på grunn av de godt utbygde nordiske trygde- og sosialord­
Ilingene kan føre til o mfa ttend e innvandring, trygd turisme", og føl­
gende økt press på trygde- og velferd ystemet. De utredninger som ej'
foretatt, tyder ikke på økte trygdeutbetalinger (se kapitteJ 8), I EØS er
det b a re EØS b orge re med arbeid som får bli på varig basis, d t sam­
me gjelder også i EF.
I EØS-avtalen gjelder en generell beskyttelsesklausul, som blant
annet gir anledning til å sette reglene om bevegelse for personer ut av
kraft ved store ubalanser i arbeidsmarkedet i bestemte regioner eller
næringer.
-
"
-
Privat arbeidsformidling og leiefirmavirksomhet
Ved EØS kan Norge opprettholde fOl,' bud t mot privat arbeidsformid­
ling og leiefirmavirksomhet. Bestemmelsene som reg u lere r kontrak­
tørvirksomhet, vil hell r ikke påvirkes av EØS, men fortsatt være et
resultat av nasjonale politiske beslutninger.
7.2
Erfaringer med felles arbeidsmarkeder;
Norden og EF
l ite te n , i fo rm av flytting mellom landene, er begrenset og holder seg
relativt konstant. Rundt 2 % av EFs befolkning bor i et annet EF-land
Erfaringen fra EF og det felles nordiske arbeidsmarkedet vi er at mobi­
enn sitt hjemland, mens tilsvarende tall for nordiske borgere i Norge er
ca. 1 %. Videre er mobiliteten størst for kvalifiserte arbeidstakere. Det
kan derfor tyde på begrenset tilstrømning av utenlandsk arbeidskraft
til Norge ved tilpasningen til EFs regler eller innen en EØS-avtale.
Kanskje er det mer sannsynlig at flere kvalifiserte norske arbeidstake­
re søker ut.
Korttidsarbeid og "grå" arbeidskraft
Omfanget av grenseoverskridende k o rtti dsarb eid i EF, forstått som
personer på midlertidig og kortvarig oppdrag i andre land, er dårlige­
re dokumentert. I orge har vi erfaringer med et felles nordisk arbeids-
101
I
DEL 3
•
ARBEID, VELFERD OG MILJØ
marked, Vi har også erfaring r med ut nlandsk arbeidskraft på kort­
tidskontrakter, blant annet statsborgere fra Storbritannia og Polen,
Leiefil'll1aer, kontraktører og korttidskontl'akter har i Norg Væl't
utbredt innen offshore og j bygge- g anleggsbran jen, særlig i siste
halvdel av BO-årene. Deler av derme korttidsarbeidskraften hru' arbeid­
et innenfor godkjente entr pri ekontrakter. Sam tidig er hovedinntryk­
ket at arbeidet er blitt organi ert m d arbeid kontrakter som bqter
både med nor ke lønnsvilkår og arbeidstidsb stemmelser, så vel som
arbeidsrettslige forbud mot leiefirmaer og kontraktørvirksomhet. I til­
legg førte deler av denne virksomheten til store skatte- og avgiftsunn­
dragelser.
Erfaringene viser at det nåværende norsk regelverk t er mangel­
fullt ed bruk av både nord isk og utenlandsk korttidsarbeidskraft. Det
har vi t seg altfor enkelt 10r norske og utenlandske firmaer å omgå
både de skatte- og avgiftsmessige, arbeidsrettslige og tariffmessige
best mmeiser om k ttid arbeid.
Spørsmålet er hvordan EF- og EØS-reglene om bevegelse for
arbeidstakere vil påvirke reguleringen og omfanget av utenlandske
arbeidstakere på korttidskontrakter i Norge.
7.3
Mobilitet på tvers av landegrensene,
sosial dumping
Vil utenlandske bedrifter i det indre marked underby norske virksom­
heter ved å basere gjennomføringen av et oppdrag på utenlandske
ansatte med lavere lønn og lengre arbeidstid sammenliknet med nor­
ske vilkår? Det vil i så fall innebære en form for sosial dumping.
Spørsmålet er hvilke regler som skal gjelde for utenlandske virksom­
heter på oppdrag i Norge, og dermed hindre press for sosial dumping.
EØS og grenseoverskridende arbeid
Hovedregelen i EF er at vertslandets lønns- og arbeidsvilkår skal leg­
ges til grunn for utenlandske anbud og gjennomføringen av dem. Dette
er fastslått av EF-domstolen. Det forutsetter at det finnes en nasjonal
lovgivning som angir lønns- og arbeidsvilkår (Rush-dommen).
I Norge fastlegges lønnsvilkår i form av tariffavtaler. For å sikre at
norske lønnsvilkår gjelder for utenlandsk arbeidskraft på oppdrag for
et utenlandsk firma i Norge, må Norge vedta lover på dette området.
Her kan en tenke seg i hovedsak to modeller:
1) Å begrense fredsplikten etter arbeidstvistloven til tariffavtaler inn­
gått i Norge, og innføre lovbestemmelse om at tariffavtaler kan kre­
ves inngått selv om forbundet ikke har medlemmer ved bedriften
Svenskene har brukt denne modellen (endring av Medbestam­
mandelagen, våren 1991). Den gir svensk fagbevegelse kamprett i
fredstid hvis bedrifter på oppdrag i Sverige ikke følger svenske tariff­
avtaler.
2) Innføre en form for lovbestemt minimumslønn, eller i lov henvise
til minimumsbestemmelser i tariffavtalene
Dansk LO vurderer å bruke denne modellen for å sikre nasjonale
lønnsvilkår.
De skisserte måtene å hindre mulig "lønnsdumping" på er ikke
uproblematiske for fagbevegelsen. Særlig er det andre forslaget
omstridt fordi mange frykter at organisasjonene og tariffavtalene kan
.
.
ARBEIDSMARKED OG ARBEIDSMILJØ
få svekket betydning hvis l ovverket sikrer alle, både o rgani serte og
uorganiserte, de samme re ttigheten e. Sp ørsm ålet er om i kke derme
frykten er overdrevet. Også i dag har el1 det tmolffre tt slige ufravikelig­
hetsprinsippet, som gir den enkelte k l u bb / foren in g rett til å pålegge
ledelsen å b m ke tariffens minstelønnssatser. Uansett må fordeler og
ul em per veies opp mot nåværende regler for b 'uk av utenlandske
aTbeidstakere på kort tid skontrak te r. Sammenliknet med dagens ord­
ninger vil en l ov endring slik den er skissert, innebære bedre oversikt
og kontroll med u tenla n d ske firma på oppdrag i N orge, både ved en
fortsatt frihandelsavtale, EØS- og EF-medlem sk ap .
Slike lovend.l"ingel· u tredes i øyeblikket av Ko mm u na lde pa rtemen­
t t, og vil i siste mstans bli et resultat av en nasjonal pol itisk dragkamp.
7.4
EFs direktivforslag om
grenseoverskridende arb eid
EF-ko m m isjonen har lagt fram e t di rek ti vforsl ag Gunl 1991) om greneoverskridende arbeid. Det fastslår at verts l an det skal lovfeste at
nasjonale lo er og arbeidsvilkår skal gjelde ved grenseoverskridende
arbeid når det gj eld e r a rbe idsti d , helge- og nattarbeid, ierigod tgjørel se ,
minimum lølUlinger, reg ler for m"beidsutleie, helse, sikkerhet o.l. Så
lan gt er forsl aget i hovedsak positivt fra et norsk faglig ståsted. Men
direk tivforsl a ge t innholdet ett urmtak, som sier at v eItsla nde ts v ilkår
når det gjelder ferlegodtgjørelse og min i m um s l ønn først skal gj el d e
tter tre måneders opphold for den midlertidig stasj oner te arbeids­
kraften. Det vil i praksis si for oppdrag som varer lenger enn tre måne­
der.
m edlemska p få uhel d ige virkninger, i første rekke for offshore, bygg og
a nle gg og tra n sportsektoren . Det synes derimot l i te sannsynlig at for­
slaget blir vedtatt i in nåværende form. Europeisk fagbevegelse (Euro­
LO) og fler medlemsland hm" uttalt eg svær t kritisk til tremåneders­
regeleIl (se også ka pi t te l 10). Det er uklart, men alt tyder på at direkti­
vet må ved tas m ed ens tem m ighet i Ministerrådet.
Det endel ige direktivet vil ikke i u tgangspunktet omfattes av EØS­
avtalen. Hvis det i sin nåværende form edtas i EF, kan N o rge innen­
Hvis EF vedtar direktivet i sin nåværende form, kan det ved et norsk
for EØS-avtalen nedlegge veto.
Sosial dumping krever nasjonale og internasjonale
løsninger
Sp ø rs målet er om fryk ten for sosial dumping et· overdrevet, særlig i for­
bi n del s med grenseovers krid end e arbeid. Det er likevel klart at spørs­
målet om lønnsnivå og nivået for de sosiale og arbeidsmiljømessige
standm·dene kan utløse in tere ssekon fl ikter og spl ittelser mellom
arbeidstakere i forskjelli ge land, regioner og sektorer.
Dette er ikke en utvikling som oppstår med eventuell norsk delta­
kelse i EFs indre marked. Det er en utvikling norsk og europeiske
a rbe id stakere og fagbevegelse lenge hm' stått midt oppe i. Når
Vo lksw age n og tysk kapital vendte blikket vekk fra Sp ani a til øst­
Europa, skapte det uro b lant s panske arbeidere. Når Volvo inngikk tet­
tere samarbeid med Renault, måtte Raufoss-arbeiderne konkurrere
med sin franske kamerater om underleveransene. Både tariffkampen
og kampen
m a rbe i dsp l assene
internasj on a li seres .
For å motvirke
press på norske lørms- og arbeidsvi lkår er d e t vi kt ig å bidra til at stan­
dardene hos konkurrentlandene løftes .
Muligheten for økt arbeidsinnv andring reiser vanskelige solidari­
tetsspørsmål. Isolert sett kan økt bevegelse av arbeidstakere på tvers av
1 03
I
DEL 3
g
ARBEID, VELFERD OG MILJØ
landegrensene som nevnt skape trykk mot norske lønns- og arbeids­
vilkår, først og fremst innen de ukvalifiserte delene av arbeidsmarke­
det. Motsatt kan mulighetene for utvandring av kvalifisert arbeids­
kraft skape et visst press for økte lønnsforskjeller. Selv om begge typer
arbeidsvandring trolig vil ha beskjedent omfang, reiser det viktige
oppgaver for fagbevegelsen. Hovedoppgaven vil være å sørge for at
det norske lov- og avtaleverket overholdes både for nordmenn og
utlendinger, og unngå enhver form for rasistisk diskriminering. Ut fra
skattehensyn er det også i fellesskapets interesse å få klargjørende
regler når det gjelder grenseoverskridende arbeid og ulike former for
leiefirma- og kontraktørvirksomhet.
7.5
Arbeidsmilj ø
Hi torisk var det industrien som hadde de dårligste arbeldsforholde­
n I og det var h r fa gbevege l sen først satte miljøproblemene på dags­
ordenen. Kra ne var bedret arbeidervern. Arbeiderne roe tte ikke
utsettes for helsefarlige stoffer med påfølgende yrkesskader. Arbeidet
skulle organiseres for å unngå ulykker. Etter hvert, og spesielt utover i
60-årene ble arbeidervernet u tvidet til å omfatte flere sider ved arbeids­
situasjonen: arbeidstid, lønns- og ansettelsesvilkår, arbeidets innhold
g innflytelse. I 1977 vedtok Storti nge t arbeidsmiljøloven enst mmig.
De nordiske land kjelUletegnes i internasjonal måle tokk av et godt
arbeid m iljø og høye arbeidslivsstandarder. Lø.nningene og arb ids­
kraftskostnadene er høye, samtidig s m kval ifikasjons- g prod u ktivi­
tetsnivået også holder høy standard. En rekke av de rikeste og mest
framgangsrike økonomie ne i verd n, for eksemp el dell tyske, kjenne­
t gn s av høye lønnskostnader g høye a rb eid smlljøs tan d arder. Høye
arbeidsm iljøstandarder kan være et konkurransefortrinn for næ rin gs­
livet. Sa m ti di g vet vi at til trOss for gode b es te mmelser i arbeidsmiljø­
loven r ikke praksis alltid like g d. Forsvar for de norske arb idsmll­
j øb es temm els ne er viktig, men like v ik tig er utvikling av ordninger
som i pl'aksi fører til et godt arbeidsmiljø.
Det avgjørende spørsmålet synes å v ære : Hvordan sikre en økono­
mi k utvikling som bidl"ar til konkurranse på produktivitet og kvalitet,
sn ar re enn ødeleggende, ensidig kostnadskonkurranse og økt press
på den enkeltes arbe i ds mi ljø ?
7.6
Helse, sikkerhet og miljø; standardisering og produktkrav
Forskjellige standarder og ulike nasjonale regelverk og prosedyrer for
godkjenning av produkter fører til hindringer for handelen mellom
landene. Spesielt for småbedrifter er det vanskelig å eksportere når
varene skal tilfredsstille forskjellige nasjonale regler og spesifikasjoner.
Arbeidet med å fjerne denne typen handelshindringer er blitt kraf­
tig opptrappet i forbindelse med etableringen av det indre marked.
Dette dreier seg ikke bare om tekniske detaljer (som felles standarder
for tyske skruer og franske muttere) for hele spektret av varer og pro­
dukter. Standardiseringen har også betydning for helse, sikkerhet og
miljø.
Arbeidsmiljø og produktstandarder -forskjeller
mellom EF og Norge
I EF skiller en mellom arbeidsmiljø, forstått som hvordan en organise­
rer arbeidet, og produktutforming og merking som faller
inn
under
ARBEIDSMARKED OG ARBEIDSMILJØ
reglene for fri varebevegelse (industripolitikk). I vår arbeidsmiljølov
skiller vi ikke på samme måten mellom arbeidsmiljø og krav til pro­
dukter.
Arbeidsmiljøcli.rektiver (i EF betegnet som sosial po li tiske djrektiver,
artikkel 118A)er minimwnsdirektiver, og vedtas med flertal l i Minister­
rådet. D angir et minste.rtivå når det gjelder sikkerhet og helse på
arbei dspla ssen . Det enkelte medlemsland kan frjtt velge en høyere
nasjonal standard.
De industripo li ti ske direktivene som sikt r mot å fjerne tekniske
h an delshindringel� og blant annet omfatter standarder for merking og
p rod uktu tfor ming, r maksimum s dire ktiver og vedtas med flertall i
Ministerrådet (arti kkel l OOA) . Det llmebærer at de enkelte land må gj
tilsvarende regler nasjonalt. De kan verken gi strengere eller mindre
trenge reglel'.
Tilfr dsstiller et produkt først de krav som er satt i et direktiv, skal
det fritt kunne omsettes også i andre land. I EØS vil EFs m i nimum s di ­
rektiver innebære a t de norske reglene kan OppI tthold s hvis de til­
fredsstiller minimumsbestemmelsene i direktivet.
7.7
Arbeidsmilj ø - status i EØS
Selve arbeidsmiljøloven vil ikke påvirkes nevneverdig av en EØS-avta­
le. Utover dette har to spørsmål preget debatten: for det første om
Norge kan opprettholde og videreutvikle høyere norske produktstan­
darder enn EF for helse, sikkerhet og miljø, for det andre om Norge kan
nekte import av produkter som ikke svarer til norske helse- , sikker­
hets- og miljøbestemmelser.
Ikke-tidsbegrensete overgangsordninger
I EØS-avtalen har Norge fått gjennomslag for overgangsordninger slik
at nasjonal lovgivning kan gjelde i påvente av ny og bedre lovgivning
i EF. Det gjelder områder som omfatter kjøretøy, og klassifisering og
merking av farlige stoffer og preparater. Våre merkeforskrifter for kje­
miske stoffer og produkter, samt forbud mot asbest og visse løsemid­
ler, kan beholdes i sin nåværende form. EF klassifiserer rundt 80 stof­
fer som kreftframkallende, mens de tilsvarende norske forskriftene på
grunn av "føre var"-prinsippet klassifiserer rundt 200 stoffer som kreft­
framkallende. Også for løsemidler krever EF at produktene må inne­
holde en høyere konsentrasjon før de skal merkes som helsefarlige
sammenliknet med de norske standardene.
Overgangsordningene i EØS-avtalen innebærer at høyere norske
standarder på dette området kan gjelde i perioden fram til 1995. Hvi
ikke EF innen den tid har nådd opp til norsk nivå, skal avtalen refor­
handles. Utgangspunktet er da at norske regler kan videreføres på
områder som klassifisering av farlige stoffer og preparater (asbest, kad­
mium, plantevernmidler, pestesider osv.). Det er dette som ofte omta­
les som "ikke-tidsbegrensete overgangsordninger".
I praksis betyr dette at Norge med en EØS-avtale kan opprettholde
nasjonale og strengere regler etter 1995. Hvorvidt en videreutvikling av
de norske standardene etter 1995 vil være politisk kontroversielt innen
EØS, er vanskelig å forutsi, blant annet avhengig av hvor langt EF selv
er kommet i standardheving på disse områdene. Det er ikke noe i EØS­
avtalen som direkte hindrer Norge i å videreutvikle reglverket for klas­
sifisering og merking. Samtidig er det klart at EØS-avtalen generelt leg­
ger opp til lik regelutvikling (felles nivå) innen EØS og EF. Hvis det
ikke oppnås enighet om felles løsninger, åpner EØS avtalen for såkalte
balanserende mottiltak. Det vil si at visse EØS-bestemmelser på det
berørte området kan settes ut av kraft, og avtalene fra før EØS-avtalen
105
DEL 3 • ARBEID, VELFERD OG MILJØ
vil da gjelde på dette området (suspensjonsregelen) . Når det gjelder
eventuell videreutvikling av de norske standardene for klassifisering
og merking, synes det svært lite sannsynlig at mottiltak vil brukes.
Cassis de Dijon
Reguleringen av arbeidsmiljø berøres også av det såkalte Cassis-de­
Dijon-prinsippet (navnet viser til en domstolsavgjørelse). Det innebæ­
rer at når en vare er lovlig produsert i et medlemsland, skal den fritt
kunne omsettes i andre EF-land. Cassis de Dijon gjelder bare på de
områdene EF ikke har utviklet felles regelverk. Selv om prinsippet har
vært mye omtalt, avtar dets betydning fordi EF utvikler felles regler på
stadig flere områder.
Standardsenking eller standardheving?
Det r motstridende oppfatninger om det indre marked vil føre
til sen­
king el ler heving av de so iale og prod uktmessige tandarden .
Kostnadsk n kurransen i det indre marked kan føre til press på d lan­
dene som går i bresjen for å håndhe e t høyt n iv å for produkts i k ker­
het og arb idsmiljø. Dette er et pl'ess norsk næringsliv uansett frihan­
delsavtale, EØS- eller EF-med lem kap vil møte i g med konkl ransen
fra bed ri fte.r j d t indre ma rked. Sam tidig øker kraven e til kval i tet og
forbr u kerne s miljøbevissthet i de fle te Land .
Dansk fagbevegelse har merket at arbeidsgiverne henviser til lave­
re gr enseve rdi er i EF når det gjelder forhandlinger om al·beidsmiljø.
Danmark har møtt fler nederlag .i kravet om å få behol d e bed re mer­
keforskri ftel� men også fått gjenn om sla g, blant annet for n asj on a le
stand arder l kjemikalielovgivningen.
Utvikl ing av felles europeiske regler på dett området er en betin­
gelse for å hindre miljødumping og gradv is he ve sta ndardene .
Mulighete n til å være foregangsland ved å innføre høyere arbeidsmil­
jøstandarder r på de fleste områder (nu ni m ums direk tivene) den sam­
me med en frihandelsavtale som med EØS. Et EF-medl mskap kan
begrens m ul igh ten til å g å fOrall på arbeidsmiljøområdet når det gj e l ­
der prod u ktk n troll og merking (se foan om merking innenfor EØS).
Samtidig kan medlemskap, v d direkte norsk (nord isk) deltakelse gi
økt innflytelse som kan bidra til å heve tandardene i andr EF-land.
Det er uansett vålt framtidig forhold ti l EF viktig å delta i den videre
utformingen a 'egler for helse, sikkerhet og miljø, både nasjonalt, i
den enkelte bed r i ft og på eu rop ei s k ni vå.
Diskusjonsspørsmål
1) Hva
er de positive og de negative sidene ved arbeidsinnvan­
dring og grenseoverskridende korttidsarbeid?
2) Hvordan
kan fagbevegelsen og myndighetene sørge for at
utenlandske arbeidstakere i Norge i praksis følger norske lover
og avtaler?
3) Hvordan kan norsk fagbevegelse best bidra til en heving- av
arbeidsmiljøstandardene i Norge og Europa?
..
1 1 06
Velferd og li k estilling
8.1 Innledning
8.2 Hvor spesiell er den norske velferdsstaten? .............. . . . . .
Hva med tlygd n e? ................ ....................... . . . ................ . . . . . .
Offentlig ektor og kvinnene ............................. ...................
Skattenivå . ...
. ... ......... .............. ....... .......... ..... .... ...........
8.3 Offentlig sektors inntektsgrunnlag . .... ...... .......... .... .....
EF-medlemskap og de indirekte skattene
.. ...................
Felles miljøavgifter i EF , ............................................ ..........
Skattekonkurranse eller felles EF-regler? . . ................ .....
EF-medlemskap - fordeler og ulemper . . ... . ......... ...... ........
EØS-avtalen og skattepolitikk
.. . . . . ........ ...... ............
Handelsavtale og skattepolitikk . . . .. .. . . ..... .......... ...........
8.4 Fri bevegelse for personer . . . ................... ..... ................ ........
Teknisk koordinering av trygder . . ..... ........ ............ ... ........
Konsekvenser for folketrygden? . . ..
.
. . .
8.5 Det sosiale handlingsprogram og
norsk velferdspolitikk ..
... . .. . .
. . . . . . :.
Betydning for Norge
. .. .
. . .
... .
. .
Nærmere om atypisk arbeid . ...
. ... . . . . . . . . . . . .
Hva med den nordiske modellen? . .. . . . .. . . . . . . .
8.6 Likestilling . .. . . .
.. ... . . ... . .. .
. . .. .. . .. . . . . . . .
Sysselsetting ........ .............................. ....... .............. .................
Likelønn, ikke- diskrimine r ing og sosiale rettigheter . ...
Politisk deltakelse og muligheter til innflytelse .... .. .
8.7 Mot en europeisk velferdspolitikk? . . .. . .
. .. .. . . .
Diskusjonsspørsmål . .... . . ... .
... . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . .
.
.
..
......
...
...
. .
......
..
...
.
.....
...
..
.....
..
.
.
.
. .
.
.
...
...
......
........
..
.
....
.
..
.
...
...
... . . . .
......
....
.
..........
.
.
.
.
.
. . . ...
..
... ..............
.....
.
...
.
.......
...
. . ..
....
......
.
...
..
.
..
.
....
..........
.
.
....
.
.
. .
.
.
.
...
.
.
.
.
..
.
...
.......
..
.
..
.
......
.....
.
.
..
.
.....
. .
.......
...
. .
.
.....
.....
...
.....
.
......
....
..
.........
.
.
.
.
.
......
..
. .
.....
....
.
.
107
108
109
110
110
111
111
111
112
112
112
112
113
113
113
114
114
114
115
115
116
116
117
117
118
8.1 Innledning
Fagbevegelsen har vært en påd r ' ver i u tviklingen av velierdsstaten og
i al'beid t for l ikestilling Mye tyder på at kampen for veLtel'd og lik s tillin g vil tilspisses i de kommende år.
På tross av at oljesektoren setter Norge i en gunstig økonomisk situ­
asjon , har den norske velferdsstaten slitt i motbakke det siste tiål'et.
Høyrebølgen i 80-årene førte til nedskjæringet· og privatise ring De
sosiale problemene er økend , og det blir større forskjel le r mel lom folk.
Dette er langt på vei felles problemer som hal' l'ammet v l ferdspolitik­
ken. i alle de europeiske land.
Utfordl'ingen for fagbevegelsen er ikke bare å forsvare velferdssta­
ten, men å fornye og intensivere arbeidet fol' velferd og l ikestilli ng En
politikk for ful l sysselsetting vil antakelig være det viktig te bidraget
for å nå fagbevegel ens velferdspoli tiske mål .
Kampen for vel ferd og likes ti l l ing vil stå både på hjemme- og borte­
bane. Både i EF og EØS vil velferdspoJitikken i alt vesen tl i g forbli et
.
.
.
107
I
DEL 3
•
ARBEID, VELFERD OG MILJØ
nasj on a l t an liggend e E ntu i l virkninger fo norsk elfel'ds- og like­
sti11 i n gsp ol itik k er d Is knyttet til mM kte øk nomiske mekarri mer,
dels til spørsmålet om u tviklingen av en velferdspolitisk d i mensj on
.
.
innenfor EF- og E0S- ama rbeidet.
Diskusjonen i dette kapitlet vil bli konsentrert om seks delspørmål:
•
Hvor spesiell er den norske velferdsstaten?
•
Kan endringer i Norges forhold til EF påvirke offentlig sektors inn­
tektsgrunnlag?
•
Hvordan vil rett til fri bevegelse for personer påvirke norsk trygde­
lovgivning?
•
Hva kan utviklingen av felles regler på det sosialpolitiske området i
EF og EØS bety for norsk velferdspolitikk?
•
Hva vil skje med likestillingen i EF og EØS?
•
Er det ønskelig med en velferdspolitikk på europeisk nivå?
8.2
..
Hvor spesiell er den norske
velferdsstaten?
Oppbyggingen av en omfattende velferdsstat er ikke et særnorsk feno­
men. En rekke europeiske land bruker tilsvarende eller større summer
til velferdsformål enn vi gjør i Norge.
Den norske helsesektoren er ikke spesielt stor sett i forhold til lan­
dets
samlete ressur er. orge h a r valgt å begrense omfanget av rent priva­
te helsetilbud, som kommersielle ykehus, for å sikre l ik ti lgang til hel­
setjene ter. Dette stiller store krav ti l kvalitet og ressursbruk i den
offentlige helsetjenesten.
.
Sverige
Nederland
Belgia
Frankrike
V est-Tyskland
Danmark
Norge
Finland
Irland
Storbritannia
II
::.,.
_
-
-
_
_
_
o'=-
.
:
•
_
'1
I
40
108
Figur 8.1 Offentlige utgifter til velferdsformål i Norge og utvalgte europeiske land i
prosent av BNP, 1987.
VELFERD OG LIKESTILLING
Norge bruker klart mindre p å sosiale tjenester - eldreomsorg, støtte
til funksjonshemmete og b arneomsorg - enn våre nordiske naboland.
Heller ikke i forhold til sentraleuropeiske land ligger de offentlige
utgifter til sosiale tjenester p å et høyt nivå i Norge. Blant annet er den
norske barnehagedekningen lav i internasjonal målestokk. Til gjengjeld
er kvaliteten høy på barnehagetilbudet i Norge.
Hva med trygdene?
Trygd systemene i Norge o g i de øvrige n ordiske land skiller seg ut fra
trygd systemene i en rekke kontinentale land. I orge har alle eldr og
uføre rett til minstepensjon ll.avh ngig av tidligere inntekt og yrkes­
deltakelse. Trygdesy ternene i de fleste land p å kontinentet er derimot
utel ukkend basert på prinsippet om opptjening. Folketrygden sørger
for en v iss omfordeling av inntekt mellom m enn og k inner og mellom
inntektsgrupper. Det er imidlertid et tankekors at mange kvimler i
Norge hav ler på minstepensjon til tross for lange perioder med del­
tidsarbeid .
år det gjelder nivået p å tilleggspensjoner tiL arbeidstakere
med lang yrkeskarriere, ligger Norge på i ngen måte l fremste rekke.
Innstramminger i tilleggspensjonssystemet som trer i kraft fra 1 . 1 .1992,
forsterker dette bildet.
Den norske sykelønnsordningen fra 1978 blir ofte trukket fram som
verdens beste. Det er få land i Europa som har en offentlig sykelønns­
ordning m d 100 % kompensasjon fra første fraværsdag, men i de fles­
te land har sterke grupper i arbeidsmarkedet forhandlet seg fram til
supplerende ordninger som gir det samme resultatet. Det spesielle med
den norske ordningen er derfor fØl·st og fremst at den sikrer like rettig­
heter for alle arbeidstakere.
Den norske arbeidsledighetstrygden skiller seg ikke ut i et europeisk
perspektiv. Den er ikke lettere å få, den er ikke vesentlig høyere enn i
andre land, og en kan ikk gå på trygd spesielt lenge.
Evnen til å opprettholde full sysselsetting har vært et fundament for
den norske vel ferdsstaten. En permanent høy ledighet vil skape store
sosiale problemer og bidra til å undergrave norsk vel ferdspolitikk.
Offentlig sektor og kvinnene
Framveksten av offentlig tjenesteproduksjon i Norge har vært et
vesentUg bidrag til å nå målet om full syss lsetting og skape arbeids­
muligheter for kvinner. Resul ta tet er høy kvinnelig Yl·kesd ltakelse i
forhold til andre land. Nesten halvparten av de yrkesaktive kvinnene
arbeider i offentlig sektor.
o
Sverige
' 0-
_ V-Tyskland
Prosent
100
9
O
O
O
O
2S-29
30-34
3S-39
O
80
' Norge
Frankrike
_ Spania
O
O
O
O
O
O
O
O
60
40
20
O
40-44
45-49
50-54
5S-59
60-64
Figur 8.2 Kvinnelig yrkesdeltakelse i Norge og i utvalgte europeiske land, 1989-90.
109
I
DEL 3
•
ARBEID, VELFERD OG MILJØ
Det er fortsatt slik at kvinner jevnt over tjener mindre enn sine mann­
lige kollegaer, og fortsatt er forskjellene mellom menn og kvinners
yrkesvalg store. Slaget om likestillingen er derfor langt fra vunnet.
Skattenivå
tota l skattenivået i orge el" høyere em\. j man ge EF-land, men
klart lavere enn i Sverig og Danmark. Samti d ig avviker den norske
skattestmkturen på visse områder fra det om er v a n l ig i andre euro­
peisk land. Indh' kte skatter i f rm av moms og særavgifter på alko­
hol, tobakk, bi ler o v. utgjør en relativt stor del av de totale katteinn­
Det
·
tektene i Norge. Også dette er et trekk vi har til felles med våre nordis­
ke naboland.
Spania
III Inntektsskatt/trygdeavgift
Italia
Storbritannia
Moms og særavgifter
D Andre
Vest-Tyskland
Belgia
Norge
Nederland
Danmark
Sverige
I
80
I
100
Skattenivå i % av BNP
Figur 8.3 Skattenivå og skattestruktur i Norge og i utvalgte europeiske land, 1 988.
8.3
Offentlig sektors inntektsgrunnlag
Finansieringen av offen tl ig �enester og overføringer foru tsetter stor
skatteinntekter. Høy ska t tesa t er og et br dt skattegrunnlag er sam­
men med en stor verd i skapning viktige fundamenter for vel ferdssta­
ten.
Hvordan kan et EF-medlemskap, en EØS-avtale eller fortsatt han­
delsavtale påvirke norsk skattepolitikk og dermed finansieringen av
velferdsstaten?
Skattepolitikken er ikke direkte berørt av EØS-avtalen. Formell har­
monisering av moms og særavgifter er derimot en aktuell problemstil­
ling hvis Norge søker medlemskap i EF.
Ska tt epoli tikken kan komme under press uansett hvilken ti l k nyt­
ningsform Norge velger Hensyne t til konkurran eevnen spi l l et
økende rol le i den hjemlige ska ttepo litiske debatten. Med frie kapital­
bevegelser kan de enke1te nasjonalstater bli tvunget til å konkurrere om
investeringer ved å tilby lave satser i kapital- og bedriftsbeskatningen.
De seinere årene er det en rekke eksempler på at land reduserer satse­
ne i personbeskahungen og i arbe i dsgiveravg i ftene som et virkemid­
del for å bedre konkurranseevnen. Det gjelder også i Norge.
Muligh tene ti l å finansiere en s tor offen tl ig sektor er i siste instans
.
1 10
avhengig a politisk vilje i Norge og av . ekst og konkurran edyktig­
het j norsk økonomi.
VELFERD OG LIKESTILLING
EF-medlemskap og de indirekte skattene
EF har i en årrekke arbeidet med harmonisering av moms- og særav­
giftssystemene i medlemslandene i forbindelse med planene om det
indre marked. Sommeren 1991 kom Ministerrådet til enighet om over­
gangsregler for de indirekte skattene som skal gjelde fra 1 . 1.1993 fram
ti1 1997. Når det indre markedet trer i kraft, skal moms- og særavgifts­
system ne legges om i EF slik at avgiftene ikke lenger oppkreves ved
grensepassering, men inne i det nkelte land. Videre vedt k Mini ter­
rådet å innføre minimumssatser for moms og aIkohol- og tobakksav­
gifter. Momssatsene på standardvarer skal være minimum 15 % og på
visse nødvendighetsvarer minst 5 %. Fo særavgiftene er det i tillegg
vedtatt målsatser, som medlemslandene ikke har lov til å bevege seg
bort fra.
Med dette vedtaket er det i prinsippet fritt fram for medlemslande­
ne å op p re ttholde bøyere sa tse r enn d e felles minimumssatsene. EFs
regl er vil derfor i liten gra d le gge formelle føringer på norsk avgifts­
p olitikk . Virkningene for Norge vil først og fr mst være knytt t til
avviklingen av grensekontrollen og utsiktene til en økning av grense­
h an delen . Etter 1993 kan forbrukerne i EF fritt reise og handle i nabo­
land med lavere moms og særavgifter. Det kan i sin tur tvinge høy­
satsland som orge til å justere ine s atser nedover mot det nivået som
gjelder i nabolandene. Det er vanskelig å gi presise anslag for twa det­
te kan bety for Norge ved et eventuelt med lemskap. Effektene avhen­
ger av avgiftspolitikken i Sverige og Danmark, som i dag har høyere
satser på en del områdel' eIm orge. Det er v i ktig i d nne sammenhen­
g at Dan mark i en overgangsperiode fram til 1997 har fått an lednin g til
å opprettholde k votebegrensn i nger på pri a tp rsoners import av sprit
og tobakksvarer.
Felles miljøavgifter i EF
EF har andre skattepolitiske ini ti a ti v el' på dagsordenen. E F- l an dene el'
enige om å innføre felles miljøavgifter i EF i fo r m av en avgift på
CO2-utslipp g en gener 11 avgift på energi ( e for ø rig kapittel 9). EP
innfører slike avgifter av miljømessige hensyn, men m iljøa v gifte r kan
samtidig utgjøre en kjæl'kommen ny inn tektskilde for de nasjonal
statskassene. U tviklingen av felles m ilj øavgi f te r fOl'hindrer ikke at
enkelte medlemsland kan legge seg på høyere satsel� sa lenge slike
avgifter ikke involverer grensekontroll eller virker proteksjonistisk.
b l i tt
Skattekonkurranse eller felles EF-regler?
Videre diskuterer en i EF å samordne bedrifts- og kapitalbeskatningen.
Gjennomføringen av frie kap i talbev egelser kan føre landen ut i en
uheldig innbyrdes konkurranse om å senke nivået på k apital- og
bed r i ftsb eskatni ngen, og det er blitt v ans keligere for na,sjonale myn­
digheter å hindre ska tteu nnd rage lser. Dette er som nevnt et problem
alle land står overfor.
EF arbeider med å utvikle systemer for gjensidig innsyn som kan for­
hindre skatteunndragelser og hvitvasking av penger, og EF-Iandene­
diskuterer å harmonisere kapital- og bedriftsbeskatningen. Utvik­
lingen av felles EF-regler kan bli et viktig bidrag til å opprettholde en
effektiv kapital- og bedriftsbeskatning som finansieringskilde for de
nasjonale velferdsstatene.
Problemet med skattekonkurranse kan også oppstå i forhold til tryg­
deavgifter og personlige iJmtektsskatter. H it ti l har ikke flyttestrømme­
ne j EF hatt et slikt omfang a t de kan regnes som noen vesentlig trussel
mot de nasjonale skat tesysteme ne . 0kt mobil i tet av personer med høy
111
DEL 3 • ARBEID, VELFERD OG MILJØ
inntekt og høy marginalskatt kan på sikt skape behov for felles regler
som kan forebygge uønsket skattekonkurranse.
Utviklingen av felles EF-regler på skatteområdet blir hemmet av
kravet m enstemmighet i Ministerrådet. Hensynet til velferdsstatens
finansiering kan tale for innfør ing av flertallsbeslu tninger på skatte- g
avgiftsområdet. Dette er et spørsmål som d i kutere på EFs regjering konferanse om den politiske lmion.
EF-medlemskap -fordeler og ulemper
Ved medlemskap i EF kan særavgiftene på alkohol og tobakk bli pr s­
set n dover. Norske myndigheter står imidlertid fritt til å kompensere
dette gjennom økt beskatning av andre kilder. En eventuell senkning
av avgiftene på alkohol og tobakk betyr likevel tap av et helsepolitisk
virkemiddel.
Ved et medlemskap i EF vil Norge kunne delta i EFs beslutningsor­
ganer når det gjelder den videre utviklingen av EFs skatte- og avgifts­
politikk.
EØS-avtalen og skattepolitikk
Skattespørsmål har ikke vært et tema i EØS-forhandlingene, og de
norske grensekontrollene blir ikke berørt av EØS-avtalen. Dermed vil
Norge ha muligheter til å opprettholde moms og særavgifter på et høy­
ere nivå enn de øvrige europeiske land. Det kan likevel oppstå prak­
tiske og politiske problem r med å opprettholde den nåværende
avgiftsstrukturen der om Sv rige gjennomfører store reduksjoner i
sine moms- og særavgiftssatser. Det vil føre til økt grensehandel over
Kjølen og skape behov for en nitid og ressurskrevende grensekontroll .
Den store offentlige sektor i Sverige setter imidlertid gren.ser for hvol'
langt svenskene kan gå i retning av avgiftsreduksjoner.
Skattekonkurranse og hensynet til norsk konkurranseevne kan i
praksis i nnsnevre mulighetene til å ha vesentlig høyere satser i kapi tal­
og b driftsbeskatningen og i personbeskatningen enn det som gjelder
internasjonalt. Ska ttepoJi tikk n i EF-landene vil dermed uansett legge
føring r på norsk politikk.
EØS-avtalen åpner for et utvidet samarbeid mellom EFTA-landene
og EF om miljøpolitikken. Det kan gi Norge en mulighet til å påvirke
utviklingen av felles miljøavgifter i hele EØS-området.
Handelsavtale og skattepolitikk
1 112
Ved en fortsatt handelsavtale vil Norge bevare formell frihet i skatte­
politikken. Likevel er det, som ved EØS-alternativet, spørsmål om hvor
stor den reelle politiske handlefriheten vil være. Faren for skattekon­
kurranse gjelder også selv om Norge står utenfor EF og EØS.
Spørsmålet er hvilken politikk det faktisk er mulig å få til i Norge gitt
de .internasjonale rammevilkår og styrkeforholdene i norsk politikk.
Om orge velger å stå utenfor det indre marked, vil trolig nærings­
livet kreve kompensasjon for dårligere markedsadgang i f rm av gun­
stige rammevilkår - blant annet på skatteområdet. Det kan bli van­
skelig å stå imot slike krav hvis det samtidig er tendenser til utflagging
og synkende investeringer i Norge.
Finansieringen av offentlig sektor er avhengig av en positi utvik­
ling i norsk øk nonti. J kapittel S drøftet vi risikoen for at Norge vil
oppleve lav re økonomisk vekst og en svakere konkurransesituasjon,
dersom vi velger å stå utenfor det indre marked. Formell frihet i skat­
tepolitikken må derfor vurde 'es opp m t eventuelle negative effekter
for norsk økonomi ved å stå utenfor EF g EØS. Høye skattesatser kan
ikke redde velferdsstat n hvis skatt�grwuuaget skrumper.
VELFERD OG LIKESTILLING
Med en fortsatt handelsavtale vil Norge være uten direkte innflytel­
på EFs skattepolitikk og utviklingen av miljøavgifter i EF og EØS.
Hvis EF- og EØS-landene \l"edtar regler og avgifter som monner både
miljøpoli tisk og statsfinansielt, blir det lettere for N rge å innføre l i k­
nende avgifter på hjemmebane. Sterkere overnasjonal regu lerin g i skat­
te- og m i ljøspø:rsmål kan altså få gunstige i r knI Dger for norsk offent­
lig sektor selv om Norge i kke selv deltar direkte.
se
8.3
Fri bevegelse for personer
EØS-avtalen og et eventuelt medlemskap i EF innebærer at Norge for­
melt blir en del av et stort europeisk arbeidsmarked med fri bevegelig­
het for arbeidstakerne. Borgere fra et annet EF- eller EØS-land skal ha
rett til å ta jobb i org , og norske mynd igheter vil i så fall ha plikt til
å gi oppholdstillat Ise. Videre kan borgere fra an d re land i en periode
på tre måneder ta med seg arb id ledighetstrygd fra hjemlandet og
oppholde seg i Norge for å søke jobb. Tilsvarende rettigheter vil gjelde
for norske lønnstakere og arbeidsløse som søker seg til et annet EF­
eller EØS-land.
Retten til fri bevegelse i EF har hittil bare omfattet arbeidstakere,
selvstendig næringsdrivende samt deres familier. I 1990 vedtok EF tre
nye direktiver som sikrer fri bevegelse for studenter og alders- og ufø­
repensjonister. Forutsetningen er at disse gruppene ikke skal være til
økonomisk byrde for vertslandet. Direktivene er innarbeidet i EØS­
avtalen.
Teknisk koordinering av trygder
For å legg
til rette for fri bevegelighet har EF u tv iklet regler for teknisk
koord i nering av medlemslandenes trygdesystemer. Regl ne omfatter
a l.ders-, uføl'e- og etterla ttepensjonel� ykeh'Ygd, fødselspermisjon,
arbeidsledighetstrygd og barnetrygd . Koordineringsreglene, om også
ska l gjelde i EØS, forbyr di sk rim ine ri n g etter na jonal itet, og de ska l
sørge for a t a rb idsta kerne ikke taper trygd ere tti ghe te r når de tar jobb
i et annet land. Pensjoner skal beregne forholdsmessig etter den fak­
tis ke opplj en in gst id i de
nkelte l a nd, og opp�ente trygderettigheter
skal utb tales selv om personen flytter ut av landet.
I praksi avviker i kke d isse reglene v es en tlig fra de bilateral avta­
len vi a llerede har med en rekke land i og utenfor EF. Norske trygde­
regler må likevel endres på visse punkter ved en EØS-avtale og et EF­
medlemskap.
Konsekvense1' for folketrygden ?
Reg lene for tildeling av arbeidsledighetstrygd må endres slik a,t nO.r ke
arbeidsløse kan ta med seg norsk ledighetstrygd til et alU\et EF- / EØS­
land i en tremåneder periode. Et annet e ksemp el er reglene for tilde­
l ing av bametrygd . De må en dres slik at EF - / EØS borge re som arbei­
der i Norge, fål' rett til norsk barnetrygd selv om barna oppholder seg
-
i et annet EF-land.
I til legg til slike
r kan det bli behov for ndrin­
å unngå u ri melig store trygd e­
utbetalinge:r t i l utenlandske borgere om har arbeidet i Norge i en kor­
ter p riode. Reglene for beregn ing av u førepensjon ble nylig endret
slik a t i k ke utlend inger skal kunne gjøre bav på fun u førepensjon fra
folketrygden etter et kortvarig opphold i N o rge Li knende endringer
kan bli aktuelle for overgangsstønad til enslige forsørgere, hvis denne
trygden blir inkludert i koordineringsreglene.
form l le tilpasning
ger i de eksisteren.de trygde�'egler for
.
113
1
DEL 3
..
ARBEID, VELFERD
OG MILJØ
8.5
Det sosiale handlingsprogram og norsk
velferdspolitikk
Arbeidet med den sosiale dimensjon i EF er omtalt i kapittel 3. EFs sosi­
ale charter om arbeidstakernes grunnleggende rettigheter ble under­
tegnet av elleve statsledere i november 1989. EF-kommisjonen la sam­
tidig i sitt sosiale handlingsprogram opp til utviklingen av en "sosial
sokkel" av minstestandarder i EF når det gjelder arbeidsvilkår, med­
bestemmelse i arbeidslivet og sosial sikkerhet (se også kapitlene 7 og
10). Handlingsprogrammet omfatter tilsammen 47 tiltak som Kommi­
sjonen ønsker gjennomført innen utgangen av 1992.
De viktigste velferdspolitiske direktivforslagene som ble varslet i
det sosiale handlingsprogrammet, dreier seg om:
• beskyttelse av gravide kvinner i arbeidslivet
• foreldrepermisjon
• regulering av arbeidstid
• arbeidsvilkår og sosiale rettigheter for deltids og midlertidig ansat­
te (atypisk arbeid)
• pensjonsalder
• adgang til utdanning og arbeid for motorisk funksjonshemmete
Videre er det allerede framlagt, eller det skal i løpet av 1991-92 legges
fram, forslag til henstillinger vedrørende rett til betalt ferie, barnepass,
målsettinger og standarder i trygde- og sosialhjelpssystemene og tiltak
for å bedre de eldres situasjon. I tillegg til direktiver og henstillinger har
EF-kommisjonen utarbeidet handlingsprogrammer på områder som
likestilling, funksjonshemmete, barn og ungdom og langtidsarbeidslø­
se.
Ennå har arbeidet med det sosiale handlingsprogrammet gitt få kon­
krete resultater i form av vedtatte direktiver. Det er sterke motkrefter
både i EF-systemet og EØS når det gjelder å utvikle felles regler på det
sosiale området. Beslutningsprosessen i EF hemmes av at det er strid
om hjemmelsgrunnlaget, og av kravet til enstemmighet.
Betydning for Norge
EØS-avtalen slår fast at EF- og EFTA-landene skal samarbeide om
utviklingen av en sosial dimensjon som kan omfatte hele EØS-områ­
det. En eventuell utvikling av felles velferdspolitiske regler i EF og EØS
kan få betydning for norsk velferdspolitikk på flere måter:
• Felles regler i EF og EØS kan i noen tilfeller bidra til å heve standar­
den i forhold til det eksisterende norske lov- og avtaleverket og
utgjøre et bolverk mot innstramninger.
• Felles regler i EF og EØS kan motvirke tendenser til sterkere mar­
kedskonkurranse og sosial dumping. Dette kan i sin tur begrense
konkurransepresset på våre hjemlige rettigheter.
Mange av de forslagene til minimumsregler som EF-kommisjonen hit­
til har lagt fram, vil få liten praktisk betydning i Norge. Det er fordi en
rekke av våre ordninger i dag ligger på et vesentlig høyere nivå. I den
norske debatten har det vært uttrykt bekymring for at Norge i praksis
kan komme til å tilpasse velferdspolitikken til minstestandardene i EF
og EØS. Her er det ingen automatikk. Den viktigste politiske striden
om standarder i velferdspolitikken vil komme til å stå på hjemmebane,
uansett om vi velger en fortsatt handelsavtale, EØS-avtale eller med­
lemskap i EF.
Nærmere om atypisk arbeid
1 14
Av de direktivforslagene som EF-kommisjonen har fremmet på det
sosiale området, er det grunn til å nevne direktivene om arbeidsvilkår
VELFERD OG LIKESTILLING
og sosiale rettigheter for deltidsansatte og midlertidig ansatte (dIrek­
tivforslag om "atypisk arbeid").
Djrektivforslagene tar sikte på a t deltidsansatte og ansatte på mid­
lertidige arbeidskontrakter skal være sikret rettigheter på linje med
fulltidsansatte når det gjelder trygder (både lovfestete og avtal te), opp­
læring og utdanning, informasjon og representasjon, permisjonsregler
osv. Dette er et viktig prinsipp, fordi atypiske ansettelsesformer i
mange tilfener er ensbetydende med svake faglige og sosiale rettighe­
ter. Av samme grunn har arbeidsgiverne en intel'esse i å bruke deltids­
arbeid og midlertidige ansettelser framfor fast ansettelse på full tid .
l Norge og de nordiske land hal' deltidsarbeid gj nnom flere tiår
vært mer u tbredt enn på kontinentet. Vi er kommet lenger enn mange
EF-land nål' det gjelder faglige og trygdemessige rettigheter for perso­
ner med atypisk arbeid. Likevel kan en eventuell gj n n mføring av
direktivene om a typisk arbeid på visse punkter styrke rettighetene til
deltidsarbeidende og midlertidig ansatte i Norge. Dermed blir det lnin­
dre attraktivt for arbeidsgiverne å erstatte fulltidsstillinger med deltids
og midlertidige ansettelser. På den anche siden kan det bli mer a ttrak­
tivt for arbeidstakerne å velge del tidsarbeid framfor fulltidsarbeid.
Hva med den nordiske modellen ?
De nordiske fagbevegelser står overfor et dilemma i spørsmålet om feJ­
les europeiske regler i sosiale og faglige spørsmål. I en del tilfeller har
EF-komm isjonen j sine direktivforslag lagt opp til en detaljregulering
som virker uheldig i forhold til nord iske regler og tradisjonel'. Det kan
i til legg oppstå problemer når EF-reguleringer griper inn på områder
som i de nordiske land er regulert ved tariffavtaler, og der det i de nor­
diske land er kollektive mekanismer for konfliktløsning.
De nord iske fagbevegelsene har en interesse i å sikre at eventuelle
felles regler i EF og EØS i størst mulig grad blir tilpasset nordiske regler
og tradisjoner. Nordisk deltakelse i EØS eller EF kan gi muligheter til
samordning av d nordiske fagbevegelsers og de nordiske myndighe­
ters innsats for påvirkning a fel les europeiske regler.
Hvorvidt det j praksis vil være mulig for de nordiske land å oppnå
vesen tlig innflytelse i EF og EØS, avhenger av om det er politisk vilje
til en slik samordning hos de politiske myndigheter, og om det er m ulig
å bygge allianser med myndigheter og organisasjoner utenfor Norden.
8.6
Likestilling
Norske kvinner er kommet lenger i retning av reell likestilling enn
kvinner i mange andre europeiske land. Norske og nordiske kvinner
har høyere sysselsettingsandel enn kvinner fra andre europeiske land,
det norske trygdesystemet tar i høyere grad hensyn til kvinners behov
enn tilfellet er i de fleste andre land; og Norge har ikke minst de siste
årene inntatt en særstilling når det gjelder kvinners representasjon i
politiske organer.
Spørsmålet er hvordan arbeidet for likestilling i Norge kan bli påvir­
ket av en EØS-avtale eller et medlemskap i EF.
• Hvordan vil en tilslutning til det indre marked innvirke på kvinners
sysselsettingsmul igheter og arbeidsvilkår?
• Hvordan vil EFs likestillingsregler og utviklingen av felles regler på
det sosiale området i EF og EØS innvirke på norske kvinners arbeids­
rettslige og sosiale situasjon?
• Hva kan en tilslutning til EØS ener EF bety Ior vilkårene for kvinners
politiske og faglige innflytelse, og hvilke nye krav kan dette reise til
nasjonal og tverrnasjonal kvinneorganisering?
..
DEL 3 • ARBEID, VELFERD OG MILJØ
Sysselsetting
'
Siden begynnelsen av 70�år ne har den kvitmelige sy sel ettingen økt
kraftig i Norge. Forskjellene i yrkesdeltakels mellom m nn g
in�
ner er bli tt sterkt redusert. Men kvinner og menn jobber fortsatt i ulike
bransjer og sektorer, De flest kvinner c 'beider i skjermede næringer,
og nesten halvparten arb ider i off ntlig virk orohet.
Som påpekt i kapittel 5 kan en tilslu tning til det indr marked føre
til sterkere konkurranse i sektorer som hittil har vært skjermet. Det gjel­
der blant annet deler av privat tjenesteyting med en høy andel kvinne­
lig arbeidstakere,
Kvinner j distriktene har tradisjonelt utgjOTt en stor d 1 av arbeids­
kraften i indu tdgrener som tekstil, bekledning og fiskeforedl ing.
Dette er industrier som lenge har vært rammet av hard internasjonal
konkurranse. EØS-avtalen innebærer en reduksjon i tollsatsene på en
del foredlete fiskepr dukter, noe som øker muligheten for norsk
foredlingsindustri. M u lighetene vil bli . tørre ved et norsk medlemskap
i EF, om vil innebære full frihandel med fisk.
Velferdsstatens kjerneområd r - hels€-, sosiaL- og utdanningssek­
tOTen - som sysselsetter svæl·t mange kvinner, vil ikke påvirkes direk­
te av en ti lslutning til, det indre marked. Mulighetene til å finansiere
offentlig sektor er først og fremst avhengig av skattepolitikken og den
total verdiskapningen j norsk økonomi.
Disse vurderingene er basert på den eksisterende sterke kjønnsde­
lingen i det norske arbeidsmarkedet. Dette er imidlertid ikke en ufor­
anderlig størrelse. orske kvinner har i gjennom nitt et høyere utdan­
ningsnivå enn det som er vanlig i mange europeiske land . Både i Norge
og i EF-landene går tendensen i retning av økt utdanning g yrkesdel­
takelse blant yngre kvinn r.
En EØS-avtale en r et EF-medlemskap kan både skape hindre og
muligheter for norske kvinners situasjon i arbeidslivet i forhold til en
fortsatt handelsavtale. Resultatet vil avhenge av evnen til å mestre økt
konkwranse i hjemmemarkedsnærirtgene, til å utnytte mulighetene til
økt videreforedling og den politiske viljen til å opprettholde offentlig
sysselsetting.
.
Likelønn, ikke-diskriminering og sosiale rettigheter
116
Likestillingsretten er kanskje det området der utviklingen av en vel­
ferdspolitisk dimensjon er kommet lengst i EF. Romatraktatens artik­
kel 119 slår fast prinsippet om lik lønn for menn og kvinner. Utover i 70årene gjorde EFs ministerråd flere vedtak om likestilling i arbeidslivet.
Et direktiv fn 1975 slår fast at det skal være lik lønn for "likeverdig"
arbeid, og et direktiv om likebehandling av menn og kvinner fra 1976
forbyr både direkte og indirekte diskriminering i arbeidslivet på basis
av kjønn.
Disse bestemmelsene er blitt fulgt opp av en rekke konkrete avgjø­
relser i EF-domstolen. Utviklingen av felles likestillingsregler i EF har
vært et positivt bidrag til likestillingskampen nasjonalt og lokalt innen­
for fellesskapet. Blant annet har Danmark måttet endre sin likestil­
lingslovgivning slik at prinsippet om likelønn har fått en bredere for­
tolkning enn tidligere.
EFs likestillingsrett er innarbeidet i EØS-avtalen. På visse punkter
kan dette styrke rettighetene for kvinner i norsk arbeidsliv. På de punk­
tene der norsk likestillingsrett er sterkere utviklet enn EFs, har vi anled­
ning til å opprettholde bedre ordninger.
En del av de foreslåtte tiltakene i det sosiale handlingsprogrammet
har spesiell interesse for kvinner. Det gjelder blant annet direktivene
om "atypisk" arbeid, direktiv om beskyttelse av gravide kvinner,
VELFERD OG LIKESTILLING
direktiv om foreldrepermisjon, direktiv om omvendt bevisbyrde i like­
lønns- og diskrimineringssaker og henstilling om barnepass. Selv om
EF-tiltakene hovedsakelig legger opp til minimumsregler, som allere­
de langt på vei er innfridd i Norge, kan de på visse områder styrke ret­
tighetene for norske kvinner.
I enkelte tilfeller har Kommisjonens forslag gått så langt i retning av
å "beskytte" kvinner at det j praksis vil kunne svekke kvinners posi­
sjon i arbeidslivet. Det gjelder blant annet forslaget til direktiv om
beskyttelse av gravide. Direktivforslaget la opp til et forbud mot natt­
arbeid for gravide, noe som vill . vanskeliggjøre sysselsettingsmulig­
hetene for kvinner i helsesektoren.
Ingen av forslagene i det sosiale handlingsprogrammet er ennå blitt
vedtatt av EF. For at de eventuelt skal bli en del av EØS-lovgivningen,
kreves det tilslutning fra alle EFTA-land.
'
.
Politisk deltakelse og muligheter til innflytelse
Norske kvinner er kommet langt når det gjelder politisk deltakelse.
Kvinneandelen i Stortinget er i dag over 35%, kvinneandelen blant
statsrådene i de siste regjeringene har vært nærmere 50%, og det er
kvinnelige partiledere i tre store politiske partier. I tillegg er nesten like
mange kvinner som menn fagorganiserte. Denne utviklingen har
naturlig nok bidratt til å øke kvinners poli tiske innflytelse i orge. Men
norske kvinner er fortsatt svakt representert i økonomiske beslut­
ningssentre og i næringslivet.
Både :inn ruor og u tenfor EØS og EF vil de fleste politiske beslut­
ninger avgjøres na jonalt, men en EØS-avtale og i høyere grad et EF­
medlemskap vil innebære overføring av beslutninger til mellomfolke­
lige og overnasjonale organer.
En utbredt kritikk av EF og EFs politiske institusjoner er at de er
dominert av mannsorganisasjoner og menn. I det nåværende EF­
parlamentet er kvinneandelen på vel 19 %. 2 av 17 EF-kommisjonærer
er kvinner, og bare 10 % av d� ansatte i Kommisjonens direktorater er
kvinner. Spørsmålet er hvilke muligheter for representasjon av kvin­
neinteresser som foreligger i EØS- og EF-systemet.
Kvinners representasjon via norske myndigheter og gjennom fagbe­
vegelsen kan spille en rolle. Norske kvinner kan øve innflytelse på nor­
ske myndigheters politikk overfor overnasjonale beslutningsorganer.
Videre kan norske fagorganisasjoner inngå samarbeid gjennom sine
bransjeorganisasjoner i Europa (for eksempel Euro-Fiet og ISKA) og via
Euro-LO for å styrke sin forhandlingsposisjon internasjonalt. Det er
imidlertid et åpent spørsmål om norske kvinner kan utnytte disse for­
melle mulighetene til å oppnå reell innflytelse.
8.7 Mot en europeisk velferdspolitikk?
Dette kapitlet innledet med å fastslå a t den viktigste kampen for vel­
ferd og likestillin g vil stå på hjemmebanen, uansett hvilken tilknyt­
ningsform Norge velger til EF. Likevel kan utfallet av striden om den
sosiale dimensjon i EF og EØS påvirke rammene for den nasjonale vel­
ferdspolitikken.
Spørsmålet er om de kreftene som ønsker å motvirke skattekonkur­
ranse og videreutvikle velferdsstaten, kan få gjennomslag i EF og EØS,
og om eventuelle felles regler blir utformet på en måte som er tilpasset
ulike nasjonale regelverk og faglige tradisjoner. Dersom EF og EØS
utvikler seg i markedsliberalistisk retning, vil det få negative virknin­
ger for norsk velferdspolitikk - også om vi står utenfor det indxe mar­
ked.
117
DEL 3 • ARBEID, VELFERD OG MILJØ
Både på del skattepolitiske og det sosiale området blir bestrebelsene
på å utvikle overnasjonale regler i EF hemmet av at bindende regler må
vedtas med enstemmighet. Euro-LO har derfor tatt til orde for å endre
Romatraktaten sHk at det blir større muligheter for flertallsbe­
slutninger, og slik at EF-parlamentets rolle blir styrket på disse områ­
dene. Dette reiser viktige spørsmål for norsk og nordisk fagbevegelse.
Større adgang til flertallsbeslutninger i EP kan gi bedre mul igheter til å
få vedtatt felles europeiske regler, men innebærer samtidig en fare for
at det treffes vedtak som går på tvers av nordiske tradisjoner og fagli­
ge interesser.
?
•
Diskllsjonsspørsmål
1) Drøft sterke og svake sider ved den norske velferdsstaten.
2) På hviJken måte kan endringer i Norges forhold til Europa
styrke eller svekke kvinners stilling og rettigheter i Norge?
3) Hvilken betydning kan utformingen av velferdspolitikken i
EF og EØS få for norsk velferdspolitikk?
Milj øu tfordringen
Utgangspunktet
Felles problem . . . . . . .
. . ... .................... ................... .........
9.2 Miljøvirkninger av det indre marked . . .. . . ....... .......
Konkuranseevne og miljø ..... ....................... . ......................
9.3 Europeisk miljøsamarbeid .. .. ....... .... .... ........... . .................
9.4 Miljøpolitikken i EF og EØS
. . . . . . ... . . . . . . . . .
Miljøsamarbeid i EØS . . .. . ......... .................................. . . ..... ........
9.5 Mot en ny miljøpolitikk i EF? . .
. . ... . .. . . . . . . .
9.6 Norges alternativer . . .... . . . . . .. .
. . . . . ... .. .. ..
. . . . ... . . .
Diskusjonsspørsmål ........................... . . . . . .. . . . . ..................
9.1
. . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........... . . . . . . . . . .........
.
......
. .
..
.
....
. ..
...
...
. .
.
.
...
...
.....
.
...
.
...
...
.
..
.
.
..
.
. ...
....
.
...
.
.
.
. .
.
.
.
. . . . . .
..
.
...
..
.
.....
.
..
.
119
119
120
120
121
122
122
122
123
124
9 . 1 Utgangspunktet
Veksten i intemasjbnal økonomi støter i dag mot nye grenser. Miljø­
pr blemer, rovdrift på ressurser, forur nsning og klimaendringer kan
ød legge livsg num laget for fram tidige generasjoner. Erfaringene fra
øst-europa og den tredje verden vis r at sviktend økonomisk utvik­
ling og effektivitet sammen med fattigdom kan føre til utarmin g av mil­
jøet. Det indre m arkedet kan gi økte belastni.:nger på lniljøet. Samtidig
er miljøpolitikken l EF i støpeskjeen, og EØS-avtalen legger opp til tet­
.
tere miljøsamarbeid Europa.
Vekst kan forsterke miljøproblemene, men kan også være en forut­
setning for å finne nye miljøløsninger. Utfordringen er ikke å stanse
veksten, men å skape politiske ramme ' som fremmer en kvalitativ øko­
n misk utvikling som i aretar miljøhensynene. Hvordan kan vi u tfor:le politiske rammevilkår og regulering av markedene som stimulerel'
til å satse på miljø?
Felles problem
Miljøtrusselen er et fell e problem som rammer på tvers av landegren­
sene. Med utgangsptmkt i våre naturressurser g år grisgrendte
bosetting er NOl'ge heldigere stilt enn d fleste land . Utviklingen av det
norske velferdssamfunnet ble tu ttet på industriell u tnytting av forny­
bare naturr ssurser som treLast, fisk og vannkraft. Norge har i mange
sammenhenger væJt en pådriver for internasjonalt miljøsamarbeid. I
de seinere år r Norge blitt en stor lnternasjonal leverandør av energi,
særlig olje og ga s. Dette knytter vår økonomi og vel ferd tett til den
internasjonale økonomiens energiforbruk og s ttel' Norge i en spesiell
situasjon. På den ene siden e ' det vanskeligere for Norge enn mange
andre land å gjeI1l1omføre radikale reduksjoner i k limaut tipp, på den
andl" iden kan vi l vete energi som er tatter mer miljøfiendtlige ener­
gier som kull og kjernekraft. Norsk kraftkrevende industri bygger på
vannkraft i motsetning til mange sentral- og østeuropeiske land. Men
også i Norge opplever vi tiltakende lokale miljøproblemer blant annet
1 19
DEL 3 • ARBEID, VELFERD OG MILJØ
knyttet til veitransport, industriutslipp, forurensning av vassdrag og
fjorder. Norske fiskevann blir sure og fisketomme av nedfall fra andre
l an d Havområdene i Skagerra k er truet. Allergier, kreft og andre livs­
st i l ssy kdomm er brer seg.
M i ljøproblemene reiser nye u tfordringer også for fagbevegelsen.
H ordan kan fagbevegelsen medvirke til å kape en næringsutvikling
som ivaretar balansen mellOl'l1 økonomi og økologi? Hvordan avveie
mellom l ønnsomme arbeidsplasser i dag og miljø i morgen? Hvordan
forene nasjonale og in ternasjonal hensyn til miljø og sysselsetting?
.
I Europa-debatten står særlig to miljøpolitiske spørsmål sentralt:
• Hvilke konsekvenser kan økt vekst i det indre marked få for miljøet?
• Hvordan kan en ved samarbeid om politiske og markedsøkonomis­
ke tiltak hindre økte miljøbelastninger i Europa?
9.2
Mil1 øvirkninger av det indre marked
d
Må Let for et inc\xe marked er å øke eks ten og sysselsettingen i de
europeiske landene gjennom økt konkurranse og eff ktivisering av
næringslivet. For å kartlegge m iljøvirkningene og ro u lige mottil tak fikk
EFs miljøministerråd utarb id t ekspertra pporten "Mi ljøet og det
indre ma rkedet - utfordringer og m u ligheter".
Rapport n p e ke r på a t m i ljøbelastningel"l. vil øke kraftigl ikke m i n t
på grunn a transportvekst g energiforbruk. Ra j nali e rin g av sær­
lig forurensende industri kan trekk både · positiv og n gativ r tning.
Stimulering av tekn 10giske framskritt kan gi lettelser i miljøbelast­
ningene. Samlet konkluderer rapporten med at det indre marked iso­
l rt sett vil gi forverringer i miljøet, og understreker viktigh ten av at
EF utvikler en langt mer ambisiø fel les miljøpolitikk.
Rapporten vurderer spesiel t veksten i kJimaødeleggende gasser som
følge av økt transport og energiforbruk, og konkluderer med at utsl i p­
pene av svoveldioksid vil øke med 9 % og u tslippene av n itrogenoksi­
der (NOx) med 12-14 %. Llke1ed s v i l den sme nedbøren og eOT
u tslip pen øke kraftig. Den dominerend miljøbelastningen kommer
fra transportsektoren, der grenseoverskridende trafikk kan v kse med
mellom 30 og 50 %. Det kan skape m fattende milj belastninger. For å
bidra ti l å motvi rke en slik u tvikling har EF-kommisjonen einere gått
i nn for å stabilisere e02-utslippene på 1990-mvå innen år 2000, blant
annet ed å innføre eOTavgifter
Konkuranseevne og miljø
Mange er kri tiske til norsk deltakelse i det indre marked ut fra miljø­
hensyn . Samtidig argumertterer EF-motstanderne med at N rge v i l k la­
re seg godt med en handelsa tale fordi vår eks po rt uansett vil dra nyt­
te av den økte veksten i det indr marked . I et slikt perspektiv dreier
det viktige pørsmålet seg om mu lighetene for å føre en effektiv m i lj p olitikk i Norge og i Europa. Mens mange m iljøforkjempere mener a t
EØS o g EF v i l være en b r msekloss for vår na jona1e miljøpolitikk, hev­
der andre a t
jøsamarbeid.
i må delta for å p resse fra m fOlpli ktende europeisk m i l­
I miljødebatten fokuseres ofte konflikten mellom konkurranseevne
og milj ø tiltak. Konkurransen. fra det indre marked vil for terke denne
Konflik ten. Så lenge Norge er avhengig av å selge sine prod uktel· til d e
markedene, vil ensid ige norske miljøtiltak uansett EØS
e u rop eiske
eller EF på kort sikt kunne øke k stnadene og svekke konkurranse­
evnen for norske produsenter. På lengre sikt kan strenge miljøkrav
I
120
presse fram mer miljøvennl ig produ ksj on som kan, gi konkuxransege-
MILJØUTFORDRINGEN
vinster. Dersom norsk konkurranseevne blir dårligere ved en handels­
avtale (jf. kapittel 5) kan det gjøre det vanskeligere å innføre strengere
miljøregler på ensidig nasjonal basis. Norges mulighet til å videreutvi­
kle miljøkravene vil også være avhengig av at de andre e u rope iske lan­
dene følger etter. Jo raskere Norge kan bidra til å løfte miljøkravene i
EF- og EFTA-landene, desto større blir spillerommet for den nasjonale
miljøpolitikken.
9.3
Europeisk milj øsamarbeid
Miljøproblemene kan ikke løses p å nasjonalt plan alene. Det trengs for­
pliktende internasjonalt samarbeid og avtaler. Norge har ambisjoner
om å være en pådriver i dette arbeidet, som foregår i mange ulike sam­
menhenger. Avtaler er inngått innenfor rammen av UNEP (FNs miljø­
vernprogram), ECE (FNs økonomiske kommisjon for Europa), IMO
(Den internasjonale maritime organisasjon) og Nordsjøkonferansene.
Et viktig spørsmål er om norsk deltakelse i EØS eller EF står i motset­
ning til aktiv påvirkning i slike sammenhenger, eller om det kan utvi­
de våre påvirkningsmuligheter.
I en internasjonalisert økonomi kan vi ikke nøye oss med å ta ansvar
for egen skitt, vi må også ta ansvar for fellesskitten. Den mest effektive
måten å redusere forurensningene på er å sette inn tiltak der forurens­
ningene er størst. Det er mer kostnadseffektivt hvis en for eksempel
kan redusere svovelutslippene i Europa like mye ved å investere 200
millioner kroner i renseteknologi i Polen som ved å investere en milli­
ard i Norge. Gjennomføring av en slik plan foruts tter amarbeid mel­
lom landene og utvikling av felles reglel·. Hvis Norge kan bidra til å
erstatte produksjon av energi basert på forurensende brunkull eller
kjernekraft i Øst-Europa med produk sjon basert på gass- og vannkraft,
kan det bidra til positive miljøeffekter.
Som produsent av olje og gass vil Norge som nevnt ha større van­
sker med å redusere utslippene enn mange andre land. For å bøte på
slike ulikheter mellom landene er det fremmet forslag om såkalt omset­
telige utslippskvoter, det vil si at landene kan selge og kjøpe rettighe­
ter til utslipp. Dette forutsetter imidlertid en samordnet energi- og mil­
jøpolitikk i Europa. Spørsmålet er om Norge vil ha best muligheter til
å fremme en slik felles europeisk utvikling ved å delta i EØS eller EF,
eller ved å opptre på egen hånd. Svaret på dette spørsmålet avhenger
av hvordan en vurderer de miljøpolitiske utviklingsmulighetene i EF
og i EØS.
9.4
Miljøpolitikken i EF og EØS
Mange hevder at no rs k deltakels i EØS eller EF kan hindre oss i å pil­
le en elvstendig pådriverrolle i internasjonalt miljøarbeid. Argument­
et er at vi vil bli bundet av EFs felles politikk som hittil har vært styrt
av etternølerne. Norge bør være et internasjonalt foregangsland og �e­
ne som eksempel for andre, samtidig som vi bygger brede allianser i
internasjonale fora.
Det er forholdsvis uomstridt at EF ikke har vært noen pioner i det
i n tern asj ona le mi l j øsama rbeidet elv om EFs regler på en del områder
er strengere enn de norske. Den felles miljøpolitikken i EF har vært
hemmet av kravet til enst mm igh et Et av de mest sannsynlige resul­
tatene av konferansen om den politiske lmion er at det innfør s fler­
tallsvedtak i miljøspørsmål.
Et viktig spørsmål er om EF hindrer de enkelte medlemslandene i å
gå foran på selvstendig grunnlag. Det er i dag store forskjeller mellom
,
.
121
DEL 3 • ARBEID, VELFERD OG MILJØ
EF-landenes miljøpolitikk. Land som Tyskland, Danmark og Neder­
land ligger langt framme på mange felt, andre land på lavere økono­
misk utviklingsnivå er kommet kort. Hittil har EF-landene vanligvis
opptrådt som selvstendige parter i internasjonale miljøforhandlinger,
men utviklingen synes nå å gå i retning av felles opptreden i flere sam­
menhenger. EFs miljølovgivning bygger i all hovedsak på minimums­
regler, det vi si at medlemslandene på fritt grunnlag kan gå lenger. Et
unntak er enkelte regler for produktkontroll og merking, der hensynet
til fri bevegelse av varer kan hindre landene i å innføre strengere
bestemmelser dersom disse er handelsdiskriminerende. Medlems­
landene kan imidlertid påberope seg EFs "miljøgaranti" dersom vitale
hensyn til nasjonal helse, sikkerhet eller miljø er truet. I så fall kan saken
bli prøvd for EF-domstolen, som i flere nyere saker har latt miljøhen­
syn gå foran hensynet til fri vareflyt.
Miljøsamarbeid i EØS
I EØS-avtalen er det overgangsregler som sikrer at vår nasjonale lov­
givning for produktkontroll og merking skal gjelde inntil EF har nådd
vårt nivå. Det gjelder blant annet forbud mot bestemte kjemikalier,
asbest, kvikksølvbatterier, løsemidler o.a.
I EØS-avtalens formålserklæring fastslås det at partene skal inngå et
forpliktende miljøsamarbeid der føre-var-prinsippet skal legges til
grwm. Videre åpner avtalen for del tak Ise i EF miljøprogrammer og i
ny miljøbyrå, samt til c medvirke i utredningsfasen av EFs m iljø­
P li tikk. Dette kan legge forhold ne til rette for et mer sy tematisk sam­
a rbeid m Horn EFTA la n dene og EF, og gi EFTA-landene muligheter til
E Fs
-
å påvirke miljøpolitikken i EF på en annen måte enn i dag. Kravet om
enstemmighet i EØS gjør at EFTA-landene kan reservere seg mot nye
EF-regler.
Hvilken løsning som gir Norge best muligheter til å påvirke miljø­
politikken i Europa, avhenger av hvordan EØS-samarbeidet utvikler
seg. Hvis en rekke sentral EFTA-land går inn i EF, vil EØS antakelig gi
begrenset i nnflytelse på EFs p oli tikk Hvis derimot EØS blir en varig
ordning med dagens EFTA-land, eventuelt i en nordisk variant, kan
EØS kanskje gi Norge en gunstigere posisjon enn som EF-medlem. I en
.
slik situasjon kan EØS-landene kombinere felles samarbeid og påvirk­
ning overfor EF med en større mulighet til å opptre som fortropp i mil­
jøpolitikken.
Miljøproblemenes internasjonale karakter aktualiserer en generell
problemstilling i Europa-debatten. EF har 320 millioner innbyggere og
bidrar antakelig med mer enn 100 ganger så mye forurensning som
Norge. For den samlete miljøsituasjonen i Europa vil en forbedring av
EFs politikk bety langt mer enn det Norge gjør alene. I hvilken grad kan
Norge påvirke EFs miljøpolitikk ved å stå utenfor som foregangsland
sammenliknet med å bygge allianser for å påvirke EF innenfra eller via
EØS?
9.5
Mot en ny milj øpolitikk i EF?
I et foreJø l?ig internt forslag til nytt miljøpolitisk handlingsprogram i
EF fra
19-93, "Mot bæredyktighet", fastslår EF-kommisjonen at EFs
nåværende miljøpolitikk er fullstendig utilstrekkelig og uegnet til å
demme opp for den ekstra miljøbelastningen veksten i det indre mar­
ked vil gi. Selv ikke med vesentlige miljøavgifter kan energisektorens
forurensning bringes ned til et bærekraftig nivå. Programforslaget
peker videre på at ødeleggelsene av grunnvannet, j ordsmonnet og
avfallsproblemene i EF er faretruende.
MILJØUTFORDRINGEN
Forslaget tal· derfor til orde f r en radikal omlegging av EFs m i ljø­
politikk i tråd med Brwldtland-kommisjonens prinsipper, og fastslår at
forestillin gen om a t sh·eng
miljøkrav svekker konkurranseevnen, er
feila ktig: "Snarere enn å svekke konkwTanseevnen kan stringente mil­
ovasjoner.'t Målet for handlingsprogI·am met el· derfor å gjøre
jøkrav faktisk øke den, ved å u tløse teknologiske forbedringer og inn­
miljø­
hensyn til en konkurransefordeL
Dette skal dels skj
ved aktiv bruk av m i ljøavgifter og skatter, radi­
kal omlegging av EFs landbrukspoli tikk-
g langt strengere regI r for
transportsektoren. Restriktive u tslippsbestemmelser og en ny infra­
strukturpolitikk der de menneskelige og miljømessige kostnadene skaJ
medregne , er foreslå tt.
EF-kommisjonen har som nevnt lagt f am en rapport som for slåT
innføling av miljøavgifter på en rgi og CO2-utsli p p . Forslaget legger
opp til en minsteavgift tilsvarende ti dol lar per oljetørme innen år 2000,
med v isse unntak. Dette vil kunne gl forventete offentlige inntekter p å
400
m illiarder kroner i EF-landene. D e enkelte medlemslandene kan
i nnføre høyere avgi fter enn minstesats�ne.
I en fersk rapport om EFs trafikkproblemer fra EF-parlamentet for slås en kraftig u tbygging av jernbanene og stopp i motorveibygging n .
m ilj ø forkj em pere som forslag til en revol usj n i EFs m i ljøpol i ti kk . EF
Utkastet t i l nytt handlingsprogram f r miljø karakteriseres a v danske
historie rommer likevel mange eksempler på planer og forslag som,
ikke er blitt gjennomført.
I vurderingen av EF- og EØS-samarbeidets miljøpolitiske mulighe­
ter er det
•
grwm til å peke på to forutsetni n ger:
Bekymringen for miljøproblemene er neppe noe m indre i EF-lande­
i EF-landene m i ljøproblem g mer dir kte på kroppen. Dette kan styrke beho­
vet for og presset for politisk handling.
ne enn i Norge. Tvert om opplever folk
ne langt sterker
•
EF er ikke et enhetlig system der ønsket om økonomisk vekst er det
dragkamper der m tst:rldende mål og krefter kjemper om å vinne
eneste og altoverskygg nde målet. Også i EF for går det politiske
fram.
Hvilke m.uligheter m i ljøinteressene har for å vinne fram, avhenger for
det første av de pol i tiske styrkeforholdene i EF, for det andre av
beslutningsreglene
i
EF. Debattene o m u·aktatendringer i EF og om
flertallsvedtak i m i ljøspørsmål. Danmark hm: gjort dette til en forutset­
politisk union v i l som nevnt troli g m u nne u t i i nnføring av kval i fiserte
ning for å stemme for u nions forslagene. DersOl'n forslaget om flerta lls­
vedtak vinner fram, kan de toneangivende landene i m i ljøspørsmål få
styrk
t sin posisjon
ved at etternøleme ikke lenger kan bestemme tem­
poet. Økt makt til det m i ljøvennlige EF-parlamentet kan styrke p re set
i samme retning, l i kelede utvidet nordisk del takelse.
d t eu ropeiske mil j øarbeidet. I d t globale miljøsamarbeidet v i l
Spørsmålet om hvor EF går i miljøpoli tikken, er i kke b are viktig for
endring av EF
profil kunne styrk
1.
milj ø forkjempernes innflytel e,
ikke m inst overfor USA om i d ag er den st re bremseklossen .
9.6
Norges alternativer
Kort oppsum mert er det klart at .
rge vil ha
tørst formel l frihet i den
nasjonale miljøpolitikken. ved å stå u tenfor EØS og EF. På den andre
si den kan vår økonomiske situasjon ved en handelsavtale gjøre dette
EØS og EF på rolnirnumsregl r, og N orge kan innføre sh·engere
vanskeligere i praksis. På de fleste områder bygger imidlertid både
123
I
DEL 3
•
ARBEID, VELFERD OG MILJØ
bestemmelser. Samtidig er det klart at effektive tiltak for å bedre m.iljø­
et i Europa krever forpliktende internasjonale avtaler og samarbeid, det
mOlmer lite hva Norge gjør alene. Uavhengig av EØS og EF kan Norge
gjøre mye gjennom direkte samarbeid for eksempel med land i øst­
Europa. Stridsspørsmålet i Europa-debatten er hvordan Norge best kan
bidra til å styrke det feUes nordiske og europeiske miljøsamarbeidet ­
ved å påvirke innenfra i EØS eller EF, eller ved å påvirke utenfra.
Diskusjonsspørsmål
?
•
.
..
1) Hvi1.ke miljøpolitiske muligheter og begrensninger kan ligge i
å påvi.rke EØS' og EFs miljøpolitikk innenfra?
2) Hvilke muligheter og begrensninger kan ligge i å være en
miljøpolitisk pådriver utenfor EØS og EF.?
DEL 4
FAGLIG SOLIDARITET
esto kk
-I : � -\
..
0(,)0 000
\J
Europ eisk fagorganisering
10.1
Innledning
. . . . . . . . . . . . . . . . . . .. .. .
Tilbakegang og ny giv . .
.
.
. . .
Europeiske mål . . . . .
. .
.. .
Fra nasjonal til europeisk solidaritet?
128
128
. . 129
. 129
10.2 Det indre marked og europeisk fagorganisering . . 130
Internasjonalisering av tariffkampen . .... . ..
. . . . . . ... 130
Motparten som ikke ville være motpart . . . .
. .. .
131
.....
.
. .
.
..
.
.
.
.
.
. ..
..
. .
....
.
..
.
.
..
.
......
..
...
.
.
.
..
.
.
..
.
. .
...........
..................
...
.....
..
.
.
.
..
..
....
. .
.
.
...
.
.
.. . .. .
...
.
. ..
.
.
.
.....
..........
...
.
......
. . . .....
.
.
.
...
.
. .
.....
. .
.
.
.
.
.......
..
.
.
.
..
.
.............
. .
.
.
..
.
.
.
..
.
. .
. .
....
.
.
.
.
.
.
.
10.3 Fagbevegelsens krav om en
samfunnspolitisk dimensjon . . .
. . .... . . . . . .
131
Sosial sokkel - felles minstestandarder i arbeidslivet . . 132
Sosial dialog
.. .
. .
.. . . . . .... . .. . . . .
132
Oppfølgingen av det sosiale charteret . .
.. . .
. . . 133
EFs traktatkonferanser om revidering av
Romatraktaten . . .. .
. . . . .. ... . . . . . .
. . .. . . . 133
Motkrefter og vetorett
. . .. . . . . . . . . .
.
134
Mot et gjennombrudd for iagbe egelsen? . .. . .. . . . . .. . ... 134
.
.
.
.
..
.
....
. . .
.
.
..
. .
.
....
...
..
.
. .
.
.....
.
. .
.
......
. . .
. . . .
....
.
...
.
.
. .
.
. .
....
.. .
. .
.
.
...
. .
. .
. .
......
.
.
.
.
.
.
.
..
. . . .
. .
.
.
.....
.
.
.. . . .
.....
.
..
. .
. .
..
10.4 EØS
-
.
.
..
.
..
.
.
. .
...
..
. .
....
.
..
.
.
.
..
...
..
. .
.
..
.
.
....
. . .
..
.
.
..
.
. .. .
. .
..
.
.
.
...
135
nye påvirkningsmuligheter for fagbevegelsen?
Faglig samarbeid i EØS og EF?
. .
. . ..
Innflytelse og alliansebygging .
. . . . .. .
Kanaler for faglig deltakelse i EØS . . .
.. .
....
.
...
... . . ....
.
...
...
.
.
. . . ..
.
.
.
... 136
136
137
10.5 Press på de nordiske forhandlingssystemene
.
38
Avtale eller lov? . . . .
.
. ...
. ..
. . 138
Gjenreising av "den nordiske modellen"?
.
. .
l38
10.6 Fagbevegelsens organisering i Europa . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . 1 40
Nasjonal organisering er fortsatt grunnsteinen . . . . . .
1 40
.
.
.
........
.
.
...
.
...
.....
.
.
. .
...
.
.
. . .
..
.
. .
.
...
..
.
.....
....
...
.
...................
.....
....
........
..
........
.
.
.
. .
.
....
......
....
.
. .
.
.
.
.
.
.
. . . .
.
...
.
. . . . . .
..
. .
...
.
.
...
......
.
Euro-LO
1 41
En lang marsj . .
...
. ...
.
... .. .
42
Mot en europeisk faglig føderasjon?
.
..
. . .. . . . 142
Mot europeiske forhandlinger? . .
.. . .
. . 144
Europeiske forhandlinger og fellesnordisk opptreden? 144
Opprustning av kompetanse
. .. . . . . .
145
Internasjonale aksjonsfond?
.
.. . .
.
. ...
145
Bransje- og regionsamarbeid . . . . . . .. . . .. . . . ... . . . . . . . . . . ............... .... 1 45
Faglig-politisk samarbeid . . . . . .
. . . . . . . . . 146
10.7 Lokale strategier og konsernfaglig samarbeid . . . 146
Konsernfaglig samarbeid i Norden . .
. . . .. . . . 147
Utviklingen i EF . . .
.
. .. ..
... . ....
.. . . . . 147
Mangfold i organisasjonsformer . . .
.
. . . .. 148
Sentralisering eller desentralisering?
. .. . .. . .
148
10.8 Grenseoverskridende sektororganisering .. . . . . . . . 149
Samarbeid og konkurranse
... .. . .
. . . . ..
. 149
Ulike vilkår i ulike bransjer . . . . . . . . . . . . . . . . ............... ................... 1 50
.................. . . . . . . . . . . . . . ...................................................
.
......
. . ..................
.
.
.........
.....
...
. . . .
.
.
.........
........
. . ...
.
..
.
.
.
. . .
. .
.
.
.
.
.
. .
. .
.
. .
.
.
.
.
.
.
....
.
.
...
.
.
...
..
................
...
.
....
........
.....
..
.
..
...
.
...
. .
...
.
..
. .
...
.
.
... ....
........
....
. ..
.
.........
........
.
.
.
. .
.
..
. . .
.
.
.......
.
...
.
.. .
...
.
...
.......
.... . .
.
.
. . . . . . .
.
....
.
.
. .
.
..
.
. .
...
.
...
.
. .
.
.
.
.
. . . .
.
.
.
.
.
.
.
. .
...
.
. . .
...
. .
..
..
. ..
.
.
...
.
. .
. . .
..
.
. .
.
. .
. . . .
......
.
......
.
.
.
......
.
......
.
. . . .
...
..
.
.
...
.
.
.
.
.
. .
.
.
.
..
.
..
.
.
10.9 Nye konflikter: nasjonalt eller overnasj onalt
... . .. .
. .. . . . . . . . .
.. . . . . . . . 151
Ulike nasjonale tradisjoner
. . . . . .. . . .
. . . . . 151
Diskusjonsspørsmål .
. . . . . .. .
. ... . . . .
.. . . .. . 152
faglig samarbeid?
...
..
.
. .
. . . .. .
.
.
.
..
.
.
..
.
.
.
. .
.
.
.
.
.
.
. .
.
.
.
.
.
..
.
.
.
.
.
. . .
.
..
.
.
..
......
. .
.
. .
..
.
.
.
. .
. ....
.
.
.
.. .
. .
..
..
.
.
. .
. .
. .
.
.
.
.
.
.
.
.
.
..
.
DEL 4 • FAGLIG SOLiDARITET
10.1
Innledning
Selv om internasjonal solidaritet har vært et sentralt mål i fagbevegel­
sen, har den faglige organiseringen i alle land hatt en sterk lokal og
nasjonal forankring. Arbeidstakere både i øst- og Vest-Europa står i
dag overfor felles problemer knyttet til arbeidsløshet, sosiale proble­
mer, etniske konflikter, miljøkrise og demokratiske rettigheter. Mot­
parten er i sterkere grad enn tidligere internasjonalt organisert.
Kapitalen beveger seg fritt over landegrensene. Uten organisert sam­
arbeid kan arbeidstakerne i ulike land bli spilt ut mot hverandre i kon­
kurransen om arbeid, inntekt og velferd.
Gjennom hele etterkrigstida har fagbevegelsen i Vest-Europa vært
tilhenger av økt samarbeid mellom landene. Nordens Faglige Sam­
organisasjon (NFS) har vært talerør for utvidet nordisk samarbeid.
Fagbevegelsen i EF-landene gav aktiv støtte til utviklingen av EF-sam­
arbeidet. I 1973 ble Den Europeiske Faglige Samorganisasjonen (DEFS,
her kalt Euro-LO) stiftet, etter en sammenslåing av faglige samar­
beidsorganer i EFTA-landene og EF-landene. Euro-LO har medlemmer
fra 21 land både i EF, EFTA og utenfor.
Trass i store forskjeller i faglig organisering og gjennomslagskraft er
retten til fagorganisering, utbygging av lov- og avtaleverk som beskyt­
ter arbeidstakerne mot utnytting og overgrep, regulerte ordninger for
tarifforhandlinger og konfliktløsning grunnleggende trekk ved de sen­
trale vesteuropeiske landene. I de fleste europeiske land har fagbeve­
gelsen vært en pådriver for utbygging av sosiale velferdsordninger,
utdanning, bedre arbeidsmiljø og bedriftsdemokrati. I dette perspekti­
vet er det mange likheter mellom landene i Vest-Europa. En viktig opp­
gave i dag er å bidra til å bygge opp en fagbevegelse som kan sikre til­
svarende rettigheter i Øst-Europa
Tilbakegang og ny giv
BO-årene har på viktige områder svekket fagbevegelsens gjennom­
slagskraft i mange europeiske land. Arbeidsløsheten økte, medlemstil­
strømmingen sank, konkurrerende organisasjoner vant fram, og
ideologiske endringer svekket fagbevegelsens innflytelse via faglig­
politiske allianser. Samtidig har europeisk fagbevegelse opp gjennom
BO-årene markert seg som en pådriver for utvikling av felleseuropeis­
ke tiltak og en sosial dimensjon for å sikre arbeidstakernes rettigheter
til arbeid, velferd og inntekt i de europeiske landene.
Planene for EFs indre marked har utløst en ny giv i det faglige sam­
arbeidet i Europa. På europeisk plan er Euro-LO det dominerende fag­
lige talerøret. Der deltar over 40 fagorganisasjoner fra 21 land. Euro-LO
representerer om lag 45 millioner arbeidstakere, tilsvarende 40 % av de
yrkesaktive og 95 % av de organiserte arbeidstakerne i medlemslande­
ne. I Euro-LO deltar nasjonale hovedsammenslutninger både fra EF- og
EFTA-land, 15 europeiske bransjesammenslutninger (industrikomite­
ene), regionale komiteer for samarbeid over landegrensene, represen­
tanter for de nasjonale kvinnekomiteene, ungdomskomiteene osv.
Euro-LO har de siste årene innledet samarbeid med de nye fagorgani­
sasjonene i Øst-Europa innenfor Faglig Forum. (Euro-LOs oppbygg­
ning og arbeidsmåte gjennomgås i avsnitt 10.6. I tillegg til Euro-LO er
det de siste årene etablert en konkurrerende sammenslutning for fag­
organiserte med basis i profesjonelle yrkesgrupper (CESI), der blant
annet AF er med.
Arbeidsgivermotpartene er på europeisk nivå organisert i UNICE
(The Union of European Industrial and Employer Federation) og CEEP
128
(The European Centre of Public Enterprises) i offentlig sektor.
EUROPEISK FAGORGANISERING
Europeiske mål
Euro-LOs formål er å samordne medlemsorganisasjonenes innsats for
å styrke arbeidstakemes re ttigh eter og vilkår. AIbei ds oppgave num­
mer 1 er å gjenl"eise den ful le syssels ttingen. Det skjer dels ved å øve
press på EF og EFTA og med l emslanden es regjeringel� dels ved sam­
ordn in g av hovedkrav i me dlem s o rga nisasj one nes tariffstrategier. Et
hovedkra de ko mende år er gj ennom førin g av 35-timersuka i hele
EF- og EØS-området.
Euro-LO har også soro mål å sikre re ttigheter til eur peiske for­
ha nd l inger om ra m mea v ta ler i arbeidslivet. Dette vil reise spørsmål
knyttet til maktfOl"deling, forhandlingsmandat og arbeidsdeling mel­
lom de europ ei ske og de nasjonale organisasjonsledd . H ilke spørsmål
er egnet til behandling lokalt, forb undsvis, nasj on a l t og på e u ropeisk
nivå? Og hvordan skal en avveie mellom lov vei n og f rhandl ings­
veien?
Utvikling av strategier for grenseoverskridende faglig solidaritet
reiser en rekke utfordringer. Intemasjonaliseringen av økonomien og
den frie bevegelsen a v ka p i ta l har endret grunnlag t for fagbevegel­
sens arbeid. Den p litiske integ rasjon en i E u ropa kan forsterke disse
endringene, men også g i mulig heter til å mestre forandringene. I kor t­
het står vi foran følgende utfordring:
Før: Fagbevegelsens organisering, forhandlinger og politiske inn­
flytelse bygde på nasjonale arbeidsmarkeder og i stor grad nasjo­
nalt avgrensete produkt- og kapitalmarkeder.
I dag og i morgen: Fagbevegelsens arbeid nasjonalt blir i økende
grad avhengig av utviklingen i intemasjonale og europeiske mar­
keder og politikk.
Spørsmål: Er det ønskelig og mulig å utvide det geografiske
grunnlaget for organisering og forhandlinger fra nasjonalt til
europeisk nivå?
Fra nasjonal til europeisk solidaritet?
Ved inngangen ti] dette århundret kjempet fagf ,feningene fram en
bevegels fra lokale til landsomfattende xammer for forhandlinger og
organisering. Utgangspunktet var den erfa ri ng at fagforeni ngenes for­
handlll.1gsstyrke var avhengig av s' tt svakeste ledd - "enhet gjør sterk".
Derfor var det avgjørende å s ikre landsomfattende tariffer, lovregler g
orga l"useri n g. Pionertid as kamp mot strei keb lytere, h usforeninger og
gule forbund var rettet mot å hindre ødeleggende k on ku rran se mellom
arbeidstakerne, eller det en i dag kal ler "s sjal d u m ping " .
I en i nte rnasj onal iser t konkurranse gjen eises disse oppgavene på
internasjonalt nivå. Det kan bli vanske ligere for fagb vegeisen å vinne
fram n asj ona l t hvis kapitalen kan flyt te p roduksj on en til om rå der med
svake fagforb und og a rbe:i dsta kerre tt i ghetel� eller hvis arbeidsplasser
nasjon alt utkonkurreres av utenlandske bedlifter med då rl igere
arbeidsv' �år. Mye kan tyde på at faren for "sosial dumping" er over­
drevet. A rb e idsp lassenes konkurranseevne bill' stadig mer avhengig
av gode a rbeidsv i lkår, samarbeid og høy kompetGU1se. De t er likevel en
utbredt erfaring at det er blitt va ns keligere for fagorgalliserte å vinne
fram med p ol i tiske og tariffmessige hav som går lenger e.rul i konkur­
rentla n dene . Spørsmålet er derfor om fagbevegelsen kan samal'beide
"
129
DEL 4 • FAGUG SOLIDARITET
"
over landegrensene for å minske velferdsgapet mellom dem som er
kommet lengst og dem som har kommet kortest? Kan fagbevegelsen
utvikle en bredere internasjonal solidaritet enn i dag til fordel for fag­
organiserte både i land med høye og lave standarder? Og er det derfor
ønskelig og mulig å utvide det geografiske grunnlaget for fagbevegel­
sens organisering og forhandlinger fra nasjonalt til europeisk eller
internasjonalt nivå?
I resten av dette kapitlet skal vi drøfte følgende problemstillinger:
.
•
Hvilke krav stiller den økonomiske og politiske integrasjonen i
Europa til utforming av faglig samarbeid over landegrensene,
og hvordan kan fagbevegelsen mestre disse kravene?
•
Hvordan kan fagbevegelsen nasjonalt og på europeisk plan
styrke sin politiske innflytelse over utformingen av det nye
Europa?
•
Hvordan kan Norges forhold til EF, EØS og andre internasjo­
nale samarbeidsorganer i Europa påvirke fagbevegelsens stil­
ling og innflytelse i Norge?
10.2
Det indre marked og europeisk
fagorganisering
EFs indre marked med fri bevegelse av mennesker, varer, �enester og
kapital vil uavhengig av Norges forhold til EF og EØS endre grunnla­
get for norsk fagbevegelses arbeid. Selv om Norge skulle velge å stå
utenfor det indre markedet, vil arbeidsplassene og velferden i Norge
være avhengig av at vi klarer å videreutvikle vår handel med EØS­
området. EF- og EØS-landene kjøper som nevnt i dag 70-80% av
Norges eksport og står for brorparten av importen. Forhandlings­
rommet for fagbevegelsen i Norge vil derfor avhenge av at konkur­
ransevilkårene, kvaliteten og prisene på norske produkter er slik at vi
opprettholder våre markedsandeler hjemme og ute.
Fagbevegelsen har historisk bygd sin innflytelse på nasjonal kontroll
med vilkårene for kjøp og bruk av arbeidskraft, som igjen forutsetter
sanksjonsmuligheter i form av streik, forhandlinger o.l. En viktig for­
utsetning for fagbevegelsens forhandlingsmakt har vært at motparten,
arbeidgiverne, har sett seg bundet til den samme nasjonale avgren­
singen av sin virksomhet. Internasjonaliseringen er i ferd med å bryte
denne forutsetningen for fagbevegelsens innflytelse.
Internasjonalisering av tariffkampen
130
Internasjonaliseringen begynner ikke i 1993. Det er en utvikling norske
fagorganiserte har stått midt oppe i lenge. Sjømannsforbundet måtte gi
tapt overfor redernes krav om internasjonale arbeidsvilkår på norske
skip i NIS. Norske selskaper har gjennom mange år investert i arbeids­
plasser ute, og utenlandske selskaper har kjøpt opp norske bedrifter
hjemme.
For fagbevegelsen innebærer internasjonaliseringen at dens langsik­
tige styrke i økende grad blir avhengig av dens svakeste internasjona­
le ledd. Det kan bli utilstrekkelig å forsvare høye velferds- og miljø­
standarder på hjemmebane dersom avgjørende kamper skjer på borte­
bane. Samtidig kan internasjonaliseringen bidra til et større sammen­
fall mellom solidaritetshensyn og norske næringsinteresser. Jo raskere
standardene hos konkurrentlandene løftes mot norsk nivå, desto ras-
EUROPEISK FAGORGANISERING
kere forbedres norsk næringslivs konkurranseposisjon. Kravene til
sosiale minstestandarder i arbeidslivet i EF og EØS vil i liten grad berø­
re norsk arbeidsliv direkte. I tillegg til hensynet til solidaritet med fag­
organiserte i fattigere europeiske land gjør denne indirekte sammen­
hengen utformingen av den sosiale dimensjon i EØS og EF til et viktig
spørsmål for norske arbeidstakere - enten Norge deltar eller ikke.
Motparten som ikke ville være motpart
Internasjonaliseringen innebærer o gså at arbeidsgiverne i økende grad
tilpasser sine strategier til 'interna jonale forhold. Men i likhet med hva
vi erfarte nasjonalt ed inngangen til dette århundret, ønsker arbelds­
givem,es organisasjoner en m,est lll u lig d sentralisert forh andli n gssi tu­
asjon. UNICE (den u ropeiske arbeid giversam menslutningen), som
har medlemmer både fra EF- og EFTA-landene, vil gjeme int rna j nalisere tariffkampen, men har vært motvillig til å medvirke til tverr­
nasjonale forhandlinger og lovgivning. Arbeidsgiverorganisasjonene
ønsker fleksibilitet og desentralisering til i n te rnasjon ale markedsbe­
tingelset� altså det motsatte av fagbevegelsens mål. Mens europeisk
fagbevegelse ønsker samordning av internasjonale forhandlinget· og
overnasjonal rammelovgivning på aJ:beidsmarkedet, vil arbeidsgiver­
ne gå fra det nasjonale til det lokale. Europeisk fagbevegelse har altså
stått overfor en "motpart som ikke vil være motpart".
1 november 91 ble imidlertid Euro-LO og UNICE enige om et felles
forslag til EFs Traktatkonferanse om Politisk Union, som innebærer en
forpliktende medvirkning både i EF' lovgivning og i europeiske for­
handlinger. Dette kan innebære et vendepunkt i forholdet mellom par­
tene på europeisk plan. (Nærmere om dette under punktet Sosial
Dialog.)
Internasjonaliseringen og den politiske integrasjonen kan føre til en
dobbeltbevegelse: På den ene siden sentralisering til internasjonale
besl u tn in gsni våe . både i selskaper og j politikken, på den aJ1dre siden
desentralisering fra nasjonalt lov- og avtaleverk til mark dssty r te for­
handlinger. Dette kan innebære at det ne sjonale beslutningsnivå sv k­
kes på t fronter, ovenfra og nedenfra, både på forhandlingssiden og p å
d en politiske siden. Spørsmålet er hvordan de nasjonale sammenslut­
ningene kan styrke sin rolle for å motvirke en uønsket oppspli tting Cl
fagbevegelsen. Og kan deltakelse i EØS eller EF �ene til å motvirke eller
styrke oppsplittingen?
10.3
Fagbevegelsens krav om en samfunnspolitisk dimensj on
Europeisk fagbevegelse har vært positiv til "prosjekt 1992" som et ledd
i å styrke det økonomiske samarbeidet i Europa. I 70- og 80-årene kon­
kurrerte de europeiske landene seg imellom om å styrke konkurranse­
evnen, øke eksporten og senke importen ved proteksjonistisk politikk.
Resultatet ble økt arbeidsledighet.
Dette er utgangspunktet for at fagbevegelsen ikke bare ønsker bed­
re samhandel, men sterkere politisk samarbeid for å styre økonomien.
Europeisk fagbevegelse har derfor satt som vilkår for å støtte utvik­
lingen av det indre marked, at det ikke skal bygge på en liberalistisk
dereguleringspolitikk, men bygge på et samfunnspolitisk perspektiv
der de sosiale, faglige, miljø- og velferdsmessige interessene til befolk­
ningen settes i sentrum. Politisk demokratisering i EF og medvirkning
fra befolkningen og organisasjonene er etter fagbevegelsens oppfat­
ning helt avgjørende for et utdypet økonomisk samarbeid og for å sik­
re en rimelig fordeling av de økonomiske gevinstene.
131
I
DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET
Sosial sokkel -felles minstestandarder i arbeidslivet
Kjernen i den solidariske tariffpolitikken i Norge har vært at pionere­
ne har løftet golvet etter seg og lagt g ru n n l ag t for stadig nivåheving.
Det er den samme tanken som ligger bak Euro-LOs krav ti l den "sosi­
ale dialog" og en "sosial sokkel" med minstestandarder for arbeidsli­
vet i EF- og EØS-området. Men dette reiser vanskelige solidaritets­
spørsmål: Om minstestandardene settes for høyt, kan de søreuropeis­
ke og østeuropeiske landene miste sitt beste konkurransekort. Om
standardene i e svakeste r gionen i k ke løftes tilstrekkelig, kan pres­
set fra markedskonkurransen tv inge fram harmonisering n dover i de
sterkeste regionene. l så fall b l ir den nasjonal b:iheten til å oppretthol­
de høyere standarder av l i ten praktisk ve rdi .
Slike problemstillinger utgjør en sentral tridsakse i u tformi n gen av
den sosial e dimensjonen i EP g EØS. Reguleringen a v arbeidslivet er
i dag preget av store uli kheter m 1 10m landene, både når det gjelder
in nhold og form. r sørlige land spille r lov regul ering en l angt v i k ti gere
rol le eIm i Norden, der arbeids tak mes ret t ighe ter i stor grad bygger
på avtaler. For å motvirke negativ konkurranse (s osi a l d umping) og
løft s tanda rdene i arbeidslivet har Euso-LO b la nt annet reist krav om:
•
Felles minstestandarder for arbeidsmiljø, faglige rettigheter og
arbeidsvilkår, blant annet knyttet til utformingen av et sosialt
charter
•
Felles europeiske rammer for lov- og avtaleverk og utvikling av
en europeisk "sosial dialog" mellom partene i arbeidslivet
•
Felles minimumsregler for bedriftsdemokrati og arbeidsfor­
hold i de flernasjonale europeiske selskapene
•
Tiltak mot "sosial dumping" ved entrepriser i andre land, blant
annet ved at vertslandets vilkår skal gjelde
Sosial dialog
Arbeidsgiversidens organisasjoner har hittil vært motstandere av for­
handlinger og avtaler over landegrensene, og ønsker et minimum av
europeisk lovregulering i arbeidsmarkedet. De ønsker først og fremst
det indre marked for å fremme deregulering av forhandlingsøkonomi­
en, de ønsker ikke stivbeint eurokorporativ politikk i retur fra Brussel.
Forsøkene på å utvikle en "sosial dialog" i EF har derfor lenge stått i
stampe. Den sosiale dialog bygger på drøftinger mellom arbeidslivets
parter på europeisk nivå: UNICE, CEEP og Euro-LO støttet av EF-kom­
misjonen. Disse partene har en anerkjent status i EF og har høringsrett
i alle spørsmål som berører deres interesser. Selv om arbeidet hittil har
gitt små resultater, har utviklingen gått framover de siste årene.
Arbeidsgiverne er nå villige til å drøfte visse former for europeiske
rammeavtaler, kanskje for å unngå EF-lovgivning.
For europeisk fagbevegelse har den trege utviklingen forsterket kra­
vene om endringer i EFs beslutningsstruktur:
..
'- o
,
'. -
•
ved å kreve flertallsvedtak i arbeidslivsspørsmål
•
ved å styrke det mer arbeidstakervennlige EF-parlamentets rolle
ved å kreve lovfestet rett til forhandlinger på europeisk nivå
•
Disse spørsmålene vil trolig avgjøres i forbindelse med traktatkonfe­
1 32
ransene om politisk union i desember
199 1 .
EUROPEISK FAGORGANISERING
Oppfølgingen av det sosiale charteret
For å følge opp arbeidet med den sosiale dimensjonen i EF vedtok EF­
landene i 1989 (unntatt Storbritam1ia) et sosial charter som slo fast mål
og p lane r om til tak for å tyrke EFs velfel'ds- og arbeidslivspolitiske
im1sa ts. Charter t var u forpliktende, men skulle følges opp av et 50punkts han.dli ngsprogram. Foreløpig er det frem.m.et forslag til en rek­
ke direktiver, men svæ t få er vedtatt. Blant de cUt kti vene som
behandles i 1991, er følgende:
• sikring mot sosial dumping ved grense overskridende arbeid (under­
leveranser)
• regulering av arbeidstid
• begrensninger i atypisk arbeid og like rettigheter for deltidsarbei­
dende
• rett til standard arbeidskontrakt
• rett til informasjon og konsultasjon i tverrnasjonale europeiske selskaper (konsernfaglig samarbeid)
• partenes rolle i kollektive forhandlinger
• overskuddsdeling
• rett til garantert minstelønn (ev. ved forhandlinger)
• rett til garantert minsteinntekt for ikke-yrkesaktive
• lik behandling av borgere fra land utenfor EF
• opp jgelsesve 'n individuelt og kollektivt
• jobbsikkerhet for gravide
•
16 ukers garantert barselspermisjon med full lønn
Euro-LO har vært en pådriver i denne prosessen, men foreløpig er
resultatene skuffende. En viktig grunn er vetoretten i EF som gjør at
enkelte medlemsland kan blokkere selv små framskritt. Fra nordisk
fagbevegelse er EFs arbeld kritisert for å være usystematisk og altfor
deta ljorien tert . Snarere enn å gripe inn i de nasj onale a rbeidsmarkede­
ne burde EF slå fas t rammedirektiver som direkte gj el d er grenseovex­
skridende problemer knyttet til det indre marked, spesielt konsernfag­
lig samarbeid, heter det i en fersk rapport fra Nordens Faglige Sam­
organisasjon.
EFs traktatkonferanser om revidering av
Romatraktaten
Euro-LO presser her på for en demokratisering av beslutningene i EF:
for det første ved at de folkevalgte i EF-parlamentet skal få økt innfly­
telse, for det andre ved at det innføres flertallsvedtak i arbeidslivs- og
miljøspørsmål sl ik at enkel tmedlemsland ikke ska l klmne blokkere
framskritt på dette feltet. Euro-LO r p sitiv til en ø konomlsk og mon tær muon, men har kjempet hard t for at formålet ikke skal være pris­
stabi lisering, men fu l l syssets t tin g og en bærekraftig u tvikl ing. Euro­
ntralbanken og den
LO har også lagt vekt på at den eu ropeiske
økonomiske politikken må underlegges demokra tisk sty{ g, og at
partene i arbeidslivet må sikres innflytelse.
Et viktig krav fra Euro-LO er at enhetsaktens paragraf 118 omformes
for å sikre lovhje mme l for rett i gheter til grenseoverskridende avtaler,
a ksjoner, streiker osv.
Euro-LO er positiv til a t EF utvikles i retning av en tettere politisk
union eller føderasjon. Samtid ig med ønsket om " int grasjon i dyb­
den" går Euro-LO um for at EF skal fremm.e utvikling av all uropeiske
ordninger: ved å åpne for nye medlemmer, ved å støtte arbeidet med
en EØS-av tale og ved å presse EF til sterkere satsing i ø t-Eu ropa g
nærmere EF-tilknytning for disse landene.
133
DEL 4 . FAGLIG SOliDARITET
Motkrefter og vetorett
Den europeiske fagbevegelsens arbeid for fl styrke den politiske StyM
ringen av markedet og få i stand e.n sosial dialog med arbeidsgiversiM
den har så langt møtt politisk motstand og gitt beskjedne resultater.
Selv om motkreftene er sterke, skyldes dette kanskje i større grad det
"demokratiske underskudd" i EF. Vetoretten og den manglende ove.rM
nasjonalitet gir enkelte konservative regjeringer uforholdsmessig stor
makt. Mye taler for at støtten til mange av fagbevegelsens krav er sterk
nok til å vinne fram dersom traktatkonferansene innfører kvalifiserte
flertallsvedtak i arbeidslivsspørsmål. Dette har ført til at blant annet
dansk fagbevegelse har endret oppfatning av vetoretten i arbe.idsJivsM
spørsmål. Foreløpig er utfallet høyst usi_kkert ettersom traktatendrin­
ger i EF må vedtas med enstemmighet.
Det er imidlertid ingen tvil om at Euro-LO har vært en viktig pådri­
ver for å sette den sosiale dimensjon på dagsorden i EF, og at striden er
nyttet over på et langt mer forpliktende og konkret plan enn for få år
tilbake.
Fagbevegelsens innflytelse i EF vil uansett avhenge av at medlems­
organisasjonene har tilstrekkelig nasjonal styrke til å vinne sine nasjo­
nale regjeringers støtte. Tapte slag hjemme kan neppe vinnes tilbake i
Brussel. Treneringen av den sosiale dimensjon både fra flere EF-regj�
ringer og fra deler av arbeidsgiverne har fått krefter innen Euro-LO W
å reise spørsmålet om organisasjonen burde innlede en kampanje mot
ratifikasjon av EFs nye traktat for å legge press bak kravene til den sosi­
ale dimensjonen. Dette understreker at EF ikke er noe ferdigstøpt,
enhetlig system, men en arena for politisk kamp og klassestrid. Hvilke
krefter som vinner fram, vil legge viktige premisser også for arbeidet
til norsk fagbevegelse, enten Norge deltar eller ikke.
Nordisk fagbevegelse virker i flere spørsmål mer tilbakeholden enn
de toneangivende kreftene i Euro-LO i spørsmålet om EFs videre inte­
grasjon. Det gjelder blant annet forslag om økt makt til EF-parlamen­
tet, hvor langt det er ønskelig å gå i å innføre et feIJes europeisk ram­
meverk for forhandlinger og avtaler, samt forholdet mellom lovregu­
lering og forhandlinger i arbeidslivspolitikken. Nordens Fagljge
5.:11Tlorganisasjon legger vekt på at EF bør bygge på samarbeid mellom
nasjonalstater i Ministerrådet og ikke en vidtgående føderal utvikling,
større åpenhet i EFs beslutningsprosesser, mest mulig desentralisering
(subsidiaritetsprinsippet), og at EF-lovgivning ikke må svekke de
nasjonale forhandlingssystemenes rolle.
Mot et gjen110m brudd for fagbevegelsen?
l begynnelsen av november 1991 ble Euro-LO og UN1CE enige om et
felles forslag om at sosialpartnere skal innta en ny rolle i EFs beslut­
ningsstruktur. Forslaget fremmes overfor EFs Traktatkonferanser om
Politisk Union og innebærer for det første at arbeidslivets parter skal
informeres og høres i utformingen av all EF-lovgivning i arbeidslivs­
spørsmål. For det andre innebærer forslaget at arbeidslivets parter skal
gis anledning til å inngå europeiske forhandl.inger og avtaler istedetfor
EF-lovgiving i arbeidslivsspørsmål. Arbeidslivets parter kan dermed
utsette lovgiving i EF inntil partene har forhandlet (innen 9 måneder).
Pra Euro-LO karakteriseres forslaget som et gjennombrudd i den sosi­
ale dialog som kan knesette retten til forhandlinger og avtaler på euro­
peisk nivå med hjemmel i Romatraktaten. For at europeiske avtaler
som faller inn under Romatraktatens paragraf 118 om arbeidsvilkår
skal få europeisk lovstatus, må de vedtas av EFs ministerråd i direktivs
form. Hvorvidt forslaget får gjennomslag. vil avgjøres i EFs avslutten­
de behandling av revisjon av Romatraktaten i desember 1991.
EUROPEISK FAGORGANISERING
Sterke krefter innen EF har erklært støtte til forslaget. En tolkning av
denne endringen i UNICEs holdning kan være at arbeidsgiverne vel­
ger forhandlingsveien for å unngå europeisk lovgivning. Dersom par­
tene ikke blir enige innen ni måneder, kan imidlertid EF like fullt velge
lovveien etterpå. For partene kan dette innebære et press for å oppnå
enighet, men også gi muligheter til en taktisk vurdering av om en vil
forhandle eller satse på lovveien i den enkelte sak.
Hvis forslaget vedtas, innebærer det et skritt i retning av et institu­
sjonalisert trepartssamarbeid på europeisk plan (eurokorporatisme)
som har visse likheter med de nasjonale tradisjonene for trepartssam­
arbeid i Norden. (For en nærmere drøfting av europeiske forhandling­
er, se avsnitt 10.6 - under "Europeiske forhandlinger og sterkere felles
nordisk opptreden?")
10.4
EØS - nye påvirkningsmuligheter for
fagbevegelsen?
I formålsparagrafen i EØS-avtal en slås det fast at ett av målene er å
fremme samarbeid m utvikling av den sosiale dimensjon, blant annet
når det gjel der miljø, arbeids ilkår, utdanning og velferd . Ettersom
EØS-samarbeidet skal bygge på felles m inimum sregler for EF- og
EFTA-landene, kan utviklingen av den sosiale dimensjon i EØS ikke gå
lenger enn de reglene som gjelder i EF. Dette forhindrer ikke at lande­
ne hver for seg kan gå le nger enn m inimums reglene på de fleste områ­
der. Det vil si at EF kan bestemme tempoet, men EØS kan likevel gi is­
se i.nnflytelsesmuligheter gjennom samarbeid med fag lige og politiske
allierte i EF.
I det faglige og poli tiske 10bbYal·beidet i EF-sammenh eng kan fag­
foreningsrepresentanter både fra EF- og EFTA-land del ta . Yngve
Hågensen er i dag visepresident i Euro-LO og de ltar i de flest sentra­
le møter og drøftinger innen for dette apparatet. Strid semnene som står
på dagso rden i EF, ha r stor be tydnin. g for Euro-LOs prior iteringer.
Dette innebære ' at det el· fagorganisasjonene fra EF-landene som i dag
e · toneangivende innen Euro-LO. Gjennom innsikt og argumenter kan
li.kevel representanter fra ikke-EF-land øve innflytelse.
Den eu ropeiske fagbevegelsen kan u tøve innflytelse i EF gjennom
forskj ellige kana ler. De viktigs te er:
• påvirkning overfor EF-kommisjonen, EFs ministerråd, EF-pal'la­
mentet og gj ennom den økonom iske og sosiale kom ite (som er et
partssammensat t, råd given de organ med ansvar for velferds- og
arbeid s li vsspørsmål ) ,
• påv irkning gjennom den sosiale dialog mellom arbeidslivets parter
Euro-LO, UNICE og CEE� og overfo r EF-kommisjonen.
• påvirkning overfor EFs ulike fon d ( Regionalfond et, Sosialfondet,
Stmkturfondet osv. ) for å sikre sosialklausuler og arbeidstakerhen­
•
•
•
•
syn i fordeling av EF-midler
deltakelse i ulike EF-programmer, fellesprosjekter og ekspertutvalg
som forbereder tiltak for eksempel innen sysselsetting, forbmkerpo­
litikk, kvinnepolitikk, utdanning, transport og forskning
påvirkning av medlemslandenes ministere og regjeringers stemme­
givning i EF-organer
påv irkning av de nasjonale arbeidsgiverorganisasjonene, for eksem­
pel NI-IOs opptreden innenfor den europeiske arbeidsgiverorgani­
sasjonen UNICE
deltakelse og påvirkning av de europeiske standardiseringsorgani­
sasjonene (CEN, CENELEC og ETSI)
135
DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET
Faglig san'larbeid i EØS og EF?
EFTA bl i r mindr
EØS kan bjdra til a t kili linjene mellom fagorganisasjonene i EF og
. r og rned a t EF og EØS så langt som mulig skal u tvik­
le fel les regelv erk, vil landenes fago ga n l s asj one.r i økend g rad stå
overfor felJes saker og delvis samme motparter.
1 EØS skal besl u tn i nger fattes med enstemmighet (k nsensus) mel­
lom EFfA- landene og EF i EØS-Kom i teen . Videre skal det bygges opp
et EØS-Råd, et p a rl ame ntarikerorga n , et a d ministrati v t apparat j
EFI'A, organ r for å håndheve konkurranselovgivningen og en øs­
dom.<;tol. (Se a vsn it t 3.2.)
Det ka l også utfo mes en Konsu l ta tiv Komite i EØS led represen­
tan ter fra EFs økonomiske og sosia le komite og EFTAs Kons u l tative
Komite med representanter fra arbeidsli vets parter. Dette amarbelds­
orgml t vil vær rådgiv en de, men har krav på info rma sj on og r tt til
høring i spørsmål s m berør r arbeidsta kerin teresse r innen EØS. Dette
kan danne u tgangs p u n k t for en mer orgart iser t "sosia l dialog" mel lom
fagorganisasj one ne, arbe id sgh r ern e og myndighetene innen EFTA­
området, men også ved r utvi kli ngen . EF via EØS-samarbeidet.
EFTA-lan dene vil uU'leruor EØS m dvlrke i en rekke prosjekteT og
prog ram me r i EF, for eksemp l innenfor utdanning, fors kni ng, kom­
mun ikasjon , forbrukerpolitikk og mi Ijø. F r fa gbevegelsen kan dette gi
muligheter til delta k Ise i organer som kan ha interesse for norske
a rbeldsta kel"€, men gså t i l å påvirke norske myn d ighe ters politikk
innenfor slike sa mm enhenge r. Det er i øyeblikket ukl a rt hvo dan
EFTA-l a nd en es adgang til høring og m ed v i1'l<ni ng i EFs sak forbere­
dende kOlnitearbeid skal rga n i seres . Det er ofte i disse kom i teene
g :tmnlaget for EFs pol itikk legge . For fagbevegelsen er det et viktig
krav å bl i r p rese n ter t i disse organene, både med fel les faglige EFTA­
representanter og med eventuell nasjonal del takelse.
·
Innflytelse og alliansebygging
. .
. I
136
EFs selvstendige rett til å fatte beslutninger vil ikke begrenses innenfor
EØS. Dersom EFTA-landene er uenige, kan EF innføre nye regler som
bare gjelder i EF. Ettersom det r et sterkt ønske om et felles regelverk
innen hele EØS-området, vil dette legge press på EFTA-landene og
deres organis asj one r for å slutte seg til nye EF-regler.
Men i prinsippet kan dette også virke den motsatte veien. EFs ønske
om ensartete EØS-regler kan gi fagbevegelsen og landene i EFTA
muligheter til å stille krav, vilkår og øve press overfor EFs politikk, i
samarbeid med allierte i EF-landene. Slik kan EØS-modellen åpne vis­
se muligheter til c t mer organisert g sterkere samarbeid mellom fag­
b vege)sene i EFTA og EF for å på irke utviklingen i EF. Likeverdig
d el take lse i den sosiale d ia logen mellom EURO-LO, UNICE, CEEP og
vedor EF-Kommisjonen v i l være en sentral kanal for slik innflytelse.
Fagbevegelsen i de sentrale EF-landene er derfor interessert i at de nor­
diske land blir med i EF. Deltakelse innenfor de ulike EØS-organene
kan i en del spørsmål også gi anledn i ng ti l å bygge a l lianser med m yn­
dighetene og arbeidsgiverne, for eksempel i de nordiske landene, på
tvers av skillet mellom EF og EFTA, for å påskyn de hø ye re sosiale g
miljømessige standarder. For fagbe v egelsen vil det u a nse tt EF-tilknyt­
ning være en målsetting å bidra til å bygge slike tverrgående allia nse r
innen EØS, EFTA og EF for å bli en pådriver for utviklingen av den
sosiale dimensjonen i hele Europa. Innen Nordens Faglige Sam­
organisasjon har en drøftet forslag om å opprette rådgivende regiona­
le råd i EF og EØS for å styrke den folkelige og regionale innflytelsen i
beslutningssystemet. Fagbevegelsen i EFTA-landene har i et alleuro-
EUROPEISK FAGORGANISERING
peisk perspektiv også drøftet forslag om at EØS kan gi en ramme for å
knytte de østeuropeiske landene nærmere til integrasjonen i Europa.
Kanaler for faglig deltakelse i EØS
Innenfor EØS kan den n asj onal e og europ iske fagbevegelsen altså øve
påvirkning på
kanaler:
pilleregl ene for arbeidslivet i Europa via følgende
A==�. Nordiske
I regjeri nger
Norsk
fagbevegelse
Nordens
faglige
samorg.
EØS
Im��
1
l • • V1��;";""'...J
Nordi ke
�===t regjeringer
EF
Figur 1 0. 1 Kanalerfor faglig påvirkning i EØS
S Iv om EØS l an gt fra innebærer lik verdig del ta kelse i EFs politiske
beslutninger, kan EØS gi b eire muligheter for fagbevegelsen til å
påvirke lover og regler for ut v ikli ngen i Etuopas arbeidsliv eIm d n har
i dag. I hvilken gra d fagbevegelsen på europeisk, nordisk og nasj onalt
plan klarer å u tnytte disse m u l ighe tene , er usikkert. Selv om det åpnes
nye kanaler for påvi rk n ing, vil den reelle innflytelsen avhenge av fag­
bev egel sen s organ isato iske styrke. Den a vhenger både av kompetan­
s og evn e til å utvikle effektive sama rbeidsf rmer og a llianser i de
europeiske organene, og av m ed lem smgan isasj on enes na sj on a le og
reg iona le slagkraft. Det er bare dersom de n rdiske fagb vege isene står
sammen g a rgume n ter . likt, at de kan v in ne innilytelse, heter det i en
fersk rapport fra Nordens Faglige Samorganisasjon.
Med en handelsavtale som i dag vil den norsk fagb v gels n del ta
i Euro-LO og i det nord iske faglige samarbeidet i NFS, slik den gjør i
d ag. Den vil imidlertid ikke få de samme m ul igh ter til innflytelse
overfor de organer j EØS og EF som bestemmer p i l leregler og kon­
kw-ransevil kår for arbeidslivet i medlem slanden e . Uansett forhold til
EF vil de poli tiske lovved tak og tiltak som iverksett s i EF og EØS-lan­
dene, ha betydn ' g for konkurranseforholdene og arbeidsforholdene i
norsk arbeidsliv. Nøkkelspørsmål for fagb vegeisen s holdning til EF
og EØS er derfor vurderingen av følgende påstander:
•
•
Påstand 1: Norge og norsk fagbevegelse vil vinne minimal inn­
flytelse i de europeiske organene i EØS og EF sammenliknet
med den selvstendighet vi må avgi på hjemmebane. Vi har langt
mer å tape enn å vinne.
Påstand 2: Den nasjonale selvstendigheten er allerede så
begrenset at fagbevegelsen må delta i arbeidet for å gjenerobre
styringen over arbeidslivet p å forpliktende europeisk plan. Vi
har mer å vinne enn å tape.
137
DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET
10.5
Press på de nordiske forhandlingssystemene
Internasjonaliseringen a ø k nomi 1 og den europ iske integrasjon
endrer spillerommet for nasjonale poli tisk v il:kemi dler. Hvis nasjo­
nalsta tenes myndighet til å skjerme l ka Ie bedrifter og samfunn blir
begrenset, v il det i større grad bli opp til de lokale parten å mestre kon­
kurrans I.l g svingningene i den internasjonale økonomien. Evnen til
å u tforme strategier l bedriftene, regionalt og i bransjer, fo · å hånd tere
t kan dri­
strukturenruingene og sikre arbeidsplassene bfu' v iktigere.
v e fram nye samarbeidsmønstre i arbeidslivet. Hvis nasjonal klasse­
solidaritet v lker for lokal bedriftssjåvinisme, sektorsolidari tet eller glo­
bal k onse rn loj a l itet, kan nasjonale samarbeidsordninger k mn'le på
vikende front. Dett kan l gg press for fornye l e av de nasjonale for­
han.d lingssystemene i Norden. Spørsmålet er om "de nordiske model­
lene" basert på gode samarbeidsforhold, relativ likhet og høy syssel­
setting kan utvikles til et internasjonalt konkurransefor -inn ? El ler om
de vil pløyes oveT ende av imp rterte modeller for arbeidslivsorgani­
sering?
I Norge har fagbevegelsen fått gjenn om mange av sine merkesaker
ved politiske vedtak og lovgivning, for eksempel folketrygden og
arb idsmiljøloven. Den int rnasjonal markedsøkonomiens fram marsj
har bidratt til å innsnevre pillerommet for nasjonal pol i tisk styring av
økonomien. Det kan innebære at fagbevegelsen delvis blir nødt til å
revurder sine avveininger mellom forhandlingsorienterte og politisk
orienterte strategieJ:. I N rge har vi sett tendenser til at staten skjærer
ned på de velferdspoli tiske fellesordningene, og vi har få tt en ny debatt
om fagb vegel en skal satse på forhandlingsbaserte velferdsordninger,
for eksemp l på pensjons- og trygdesiden. Dette kan innebære at vårt
velferdssystem blir mer likt ordningene i de sentraleuropeiske land,
der yrkesbaserte v lferdsordn inger hru: støne utbredel e. På den annen
side er det l man.ge europeisk land en økende interesse for "den nor­
diske modellen" for arbeidslivsorganisering.
lO
Avtale eller lov ?
Trass i det politiske samarbeidets sentrale betydning er reguleringen av
det norsk arbeidslivet i større grad em'l i mange eUl'Opeiske land basert
på kollektive, tari ffestete rettigheter og ordninge r for tvisteløsning.
Dersom a rbeidstakern s rettigh ter (den sosiale dimensjonen) i E og
EØS i tørre grad vil bygge på lovgivning om gir individuelle rettig­
heter som må prøves gjennom dornsapparatet, kan dette også tale f r
en viss omarbeiding av den norske fagbevegelsens sb-a t gler. Den
europeiske lovgivningen fastslår i hovedtrekk minimwnsrettigheter,
som i de fleste tilfeller ikke er til hinder for å oppnå bedre løsninger via
forhandlinger. Dette kan imid lel'tid skape press fra arbeidsgiv rne for
at avtalebas rte rettighetel' nasjonal t tilpasses de europeiske minste­
r glene. Selv om det i EØS eller EF kan bli nødvendig å innføre lov­
festete minstelønninger, trolig knyttet til tari ffavta lene (se kapi ttel 7),
trenger i kk d t innebære at motivet for å være fagorganisert under­
graves. Men det kan stille krav til at fagbevegelsen utvikler flere med­
lemstilbud utover lønn, for eksempel knyttet til kompetanse, u tdan­
ning og velferdsytelser.
Gjenreising av "den nordiske modellen "?
Deler av norsk fagbevegelse har vyer o m å gjenrei e den nasjonale sty­
ringsmodellen som vi kjenner fra 50- og 60-årenes orge, v d å skjer­
me oss mot internasjonaliseringen. Fagbevegelsen i andre nordiske
EUROPEISK FAGORGANISERING
land og i EF sats r på en s tra tegi for å i nnhen te økon m iens forsprang
og gj env i nne politisk styring via forpliktende int rnasjonal t samarbeid.
ln.ternasjonaliseringen hru.· gjort vilkårene for na jonal styring vanske­
ligere og stiller krav til fornyelse av mange vu:kem iclier. il Den nor ke
modellens" framtid avgjøres likevel ikke av forholdet til EF, men av de
politiske styrkeforhold og den pol i ti ske vilje i Norge. Uansett står vi j
en situasjon d r det norske stYl'ingssystemet er kommet under dobbelt
press:
• nedenfra og innenfra via press fra markedene og endrete sosiale
interesser og konflikter i Norge
• ovenfra og utenfra -via internasjonal politisk integrasjon og globali­
seringen av markedene
Mange liberale kritikere hevder a t den norske eller nordiske modellen
ødelegger prod u k ti iteten og konkurran eevnen Andre hevder at
modellen har vært t konk u rranse for trllm Velordnete sosiale forhold,
krevende bjemmemarkedskunder, godt samarbeidsklima og strenge
reg uleringer av miljø og arbeidsforhold tvinger næringsl ivet til forny­
else og produktiv i tet. Nyere in ternasjonale a n a l yser gir støtt til slike
oppfa tninger, m n understreker be tydningen av konkurranse i hjem ­
memarkedene.
.
.
Euro p eisk inte grasjon
Den norske modellen i klemme
EUROPEISK
REGULERING
DEN NORSKE
MODELLEN
Deregulering?
J-Jarmonisering?
�
Bedrift
Arb. giverlledelse
Fagbevegelse Ansat<te
NASJONALT
MARKED
Nasjonalt
•
Figur 10.2 Den norske modellen i klemme
Konkurranse
Modellimport­
eksport?
Bedrift
Arb. giverlJedelse
Fagbevegelse Ansatte
INTERNASJONALT
MARKED
Internasjonalt
•
."
Med utgangspunkt i figur 10.2 kan følgende sentrale problemstillinger
knyttet-til samarbeidsf01'floldene og arbeidslivets organisering opp­
summeres:
•
Vil den internasjonale konkurransen presse fram mer desentraliser­
te forhandlingsordninger på bedriftene, på sektornivå eller for
139
DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET
bundsnivå - på bekostning av hovedsammenslutningene? Hvordan
bør fagbevegelsen møte en slik utvikling?
•
•
Kan utviklingen i EF og EØS bidra til en forskyvning fra nasjonale
forhandlinger og avtaler til europeisk (minimums)avtaler eller lov­
givning? Hvordan kan fagbevegelsen møte eller motvirke en slik
utvikling?
Hvordan kan tendensen til ø ken d e samordning av organisasjonenes
strategier o ver landegrensene innvirke på arbeidsgiverne og fagbe­
vegelsens stra tegier l Norge?
r de foregående avsnittene har v i drøftet hvordan det i ndr marked og
den ew·opeiske i ntegrasjonen kan endre fagbev gelsens ha n dl ings­
grunn l ag båd på nasjona lt og eur peisk plan Men hv ilke redskaper
har fagbevegelsen til å møte denne utv iklingen? Hvordan kan det fag­
lig samarbeidet over landegrensen styrkes? Det er u tgangspu nktet
Ior de n s te avsnittene som omhandler fagbeveg Isens europeiske
:
.
organisering.
10.6
Fagbevegelsens organisering i Europa
Det indre marked og d n poli ti s k e integrasjonen j Europa kan bidra til
fors kj e l l ige uøns ket scenarier for fagbev gelsen:
• Faglig oppsplitting, markedstilpasning og økt lojalitet til egen bedrift
Iram fo · fell e interesser, slik arbei dsgiv erorgan isa sj onen UNICE
ønsker, er en nega t iv ytterlighet, Med en slik u tv i kling kan ol idarl­
teten forvi tre og konkurransen mel lom arbeidstakerne ø ke
• Sentralisering til et topptungt eur peisk fagbyråkrati er en annen
negativ y tted lgh t. En slik utvikl ing vil kjennetegnes av øk ld
avs l mellom medlemmer og fagfo 'enlngstoppef, sviktend for­
ankr i n g på grwU1plan t og svekket nasjonal forhandlingsstyrke.
,
U tford r in gen for fagbevegelsen. v i l være cl frem me samarbeid og orga­
nisatorisk n y kapn i ng som kan hindre sl i ke uønsk te utviklingstrekk.
Valget er ikke enten å sentralis re ti l europeisk ni å eller å desentralir t i l l. oka l t ni rå . ppgav n er å ppnc begge d ler v d en strate gisk
knj petangsmanøver:
•
•
styrke innflytelsen over viktige spørsmål som avgjøres i internasjo­
nale sammenhenger
styrke den lokale oppslutningen og forhandlingsstyrken i bedrifter
og selskaper
Det er derfor behov for organisasjonsledd både på nasjonalt og euro­
peisk plan som kan samordne innsatsen på ulike fronter. (Se figour 1 0.3
på nesste side.)
Nasjonal organisering er fortsatt grunnsteinen
140
Utv i k lingen l angs disse dimensjonene bør ikke gå på beko stn ing av,
men komme i til legg til g bygge på d agen na sj onale organisasjons­
former. Selv m na j nale myndlgh ter kan få svekket b tydlting, vil
nasjonalstaten for lang tid framover være den sentrale rammen og
utgangspunktet for faglig-politisk h an d l i ng og forhandli n g '. Euro­
peisk minimumslovgivning og europ i k ra m meav ta l r kan b i d ra til
å end r de ytr ram m v i lkc rene. M n det vil være på nasjonalt og
lokalt tivå fagb veg lsen skal forhand le og vinne po l i tisk gjerul0mslag
for å vid l'eutvikle arbeid m iljø, løn nsforhold, opplæring og bedrifts-
EUROPEISK FAGORGANISERING
TV[RRNA�JONAU
fAGUG[ �TRAT[GmR
�
-
EURO-LO
__....
��
......
....__
......
EUROPEISK
SEKTORORGANISERING
�
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
....e_.
-...-
_
1!11!:3
_
_
.. .
REGIONALT SAMARBEID w........... �
NASJONALE
...
LANDSORGANISASJONER
'7
OVERGRIPENDE FAGLIGE
STRATEGIER
fragmentering-Solidaritet?
KONSERNFAGLIG SAMARBEID
- Hvor går grensen for solidaritet?
- Konsekvenser for nasjonal fagorganisering?
Figur 1 0.3 Ulike nivåer for faglig organisering
demokrati i praksis. En kan ikke vinne tilbake på europeisk nivå det en
har tapt lokalt eller nasjonalt. Men omvendt er det heller ikke tilstrek­
kelig med lokal kamp kra f t dersom internasjonale beslutninger under­
graver grunnlaget for arbejdsplassene.
I alle europejske land har markedsø wnomien det siste tiåret v unnet
fram på bekostning av de nasjonale politiske myndigheters styring av
økonomi og arbeidsliv. Spi llero mme t ved ta�'iffoppgjørene er snevret
inn . Selv om internasjonale forhold har spilt inn, har sviktende politisk
gjennomslagskraft her hjemme bidratt til at fagb vegelsens målset­
tinger er kommet på vikende fron t også i Norge. Trusselen. mot fagbe­
vegelsens verdier kommer ikke bare utenfra, den kommer også innen­
fra i det no 'ske samfurm. Verdikonfliktene følger ikke landegrensene,
men sosiale og politiske skillelinjer. Det er få nordmenn som tror at soli­
dariteten kan sikres i Brussel. Men det er en utbredt forestilling at soli­
dal'iske v rdier har særlig god grobunn i Norge bare vi kan hindre
utenlandsk il1nflytelse. Begge oppfab1inger bygger på ønsketenkning.
Kampen for solidaritet må vinnes både på bortebane og hjemmebane.
Euro-LO
Euro-LO er en paraplyorganisasj on med 40 landsorganisasjoner fra 21
land. Euro-LO bl grunnlagt i 1973, men har røtter tilbak til 1952 da
gruve- og stå:larbeiderne i EFs forJøpel� Kull og ståhm.ionen, innledet
faglig samarbeid. TIdlig i 60-årene okste det ham bredere samarbeid
llUl.enfor fagbevegelsene i EF og EFTA, som ble knyttet sammen i Euro­
LO da EFTA�landene Danmark og England gikk inn i EF tidlig på 70tallet. I 1974 ble en rekke kristne fagbevegelser og den kommunistorj­
enterte CGIL i Italia tatt opp som medlemmer. Seinere er også det kom­
munistorienterte spanske CC-OO tatt opp som medlem. Euro-LO
representerer altså fagbevegelser med ulik ideologisk og politisk til­
knytning.
141
DEL 4 •
FAGLIG SOLIDARITET
Euro-Las medlemsorganisasjoner representerer ca.
40 %
av de
110
I
millioner arbeidstakere fra EF, EFTA, samt Malta, Tyrkia og Kypros.
tillegg til nasjonale hovedsammenslutninger er
15
europ�iske bransje­
komiteer, det vil si, europeiske forbundssammenslutninger, med. Etter
de siste års omveltninger er det innledet samarbeid med fagbevegelsen
i Øst-Europa innenfor Europeisk Faglig Forum, og flere av de kom­
munistorienterte fagbevegelsene i Sør-Europa søker medlemskap.
Tyngdepunktet av medlemsorganisasjonene har forankring i fagfor­
bund som organiserer tradisjonelt manuelle arbeidstakergrupper. Men
også funksjonærorganisasjoner som TCO i Sverige og det internasjo­
nale forbundet for handels-, kontor- og tekniske funksjonærer (Euro­
FIET) deltar. Det siste året er akademikerorganisasjoner fra Danmark
og Finland blitt medlemmer. Det norske AF deltar i en liten, konkurre­
rende organisasjon, CESI, men har meldt interesse for å bli medlem i
NFS, Euro-LO og FFI (Den frie faglige internasjonale)
Euro-LO har hittil bygd på et fritt samarbeid mellom selvstendige
medlemsorganisasjoner. Organisasjonen fremmer saker av felles inter­
esse, medvirker til samordning av tariffstrategier og øver press overfor
internasjonale organer som ILO, EF og EFTA. Videre deltar organisa­
sjonen i den sosiale dialogen med arbeidsgiverne og EF. Internasjonalt
samarbeider organisasjonene i Euro-LO med den Frie Faglige Inter­
nasjonale (FFI) og den kristne arbeiderføderasjonen (WCL) .
Selv om Euro-Las medlemsorganisasjoner representerer brede
arbeidstakergrupper, er det en prioritert oppgave å styrke bevegelsens
organisasjon, oppslutning og slagkraft. Euro-LO har i dag et sekretari­
at med rundt 40 ansatte og forholdsvis begrensete ressurser. Det er sto­
re forskjeller mellom medlemsorganisasjonenes nasjonale styrke og
fagbevegelsens ressurser på europeisk plan.
En lang marsj
Fagbevegelsen står både i n ter na sj onalt og på europeisk plan foran en
lang marsj, lik fagbevegelse l' gjorde nasjonalt ved inngangen til dette
århundr t: å til kjempe seg forh and l ings re tt, få knesatt felles spillere
gler for pa Ttss amarb idet, finne fram. til gnete arbeids- og aksjonsfor
mer og sikI-e rettigheter til innflyt Ise på den politiske styr ingen av
arb idslivet. Dette stiller nye krav til de nasjonale m d lemsorganisa
sjonene . I hvilken g rad er de intere sert og villig til å sats r ssurser og
eventuelt avstå myndighet til de europeiske o rganisa sjons J.edden e ? 1
hvilken grad vil n ors ke tillitsvalgte og fagforeningsmedlemmer bidra
til å bygge opp en sterkere uropeisk fagorgan isasjon?
­
­
­
Mot en europeisk faglig føderasjon ?
Euro-LO hru' tatt mål av seg til å bl i en reel l europeisk fagorganisasjon
med mandat til å føre forhandlinger med a rbeids g i verne på europeisk
plan, på bransjenivå og overfor flernasjonale e ls kaper. Dette er neppe
i lønnsspørsmål. Men når det gjelder rammevilkårene for
arbeidsmarkedet, for eksempel for opplæring, arbeidstid, ferie og pen­
sj ons alder, vil en b ev egelse mot overna sjonale rammeavtaler kunne
øns kelig
142
sette grenser for
splitt- og- hersk-strategier fra arbeidsgiverne.
EUROPEISK FAGORGANISERING
Europeisk fagorganisering - oppbygging av Euro·-LO
(Den europeiske Faglige Samorganisasjon, DEFS)
-
Funksjonslinjer
- Hovedorgan er
Kongress
-
Hvert 3
-
- - • •
4 år
Rådgivende linjer
Ca. 450 representatnter
41 Nasjonale Hoved•
s �enslutninger
15 Bransjekomiteer
fra 21 land
Medl.: Nasjonale Forbund
± 45 mill. medl.
-
- B.ransjekomiteer
- Generalsekretær
Rådgivende Komiteer
eks. Økonomi
Velferd
Arbeidsmarked
Komiteen for
finans & generelle saker
1- .. ... . � . ,
•
•
•
•
15 styremedlemmer
forbereder styremøter
CSIL, Italia
-
eks. Kvinner
Ungdom
Gabaglio,
Sekretariatet
Generalsekr.
Arbeidsgrupper
�
7-10 sekretærer
Stab: Ca. 40 pers.
.
,
Migtanter
....
Europeisk Faglig Forum
• • • ca _ _ _ •
Pres . .N. Willis, T.lJ.C
Ca. 60 t:epresentante.r �
- Nasjonale tO-eT
Styret
·
/'
.� �
•
•
•
•
��
.. ..
..
..
-.
Tilknyttete institusjoner
DEFI - Europeisk forsknings m. Ututt
Ø8t- og sentraleuropeiske
TUTB - Teknisk byrå for helse,
(Obrervatører i styret)
�
10 Regionale
Fagforeningsråd
samarbeid med
Fagforbund
sikkerhet og miljø
ETUCO - Europeisk faglig skole
•
•
•. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Figur 1 0.4
(Arbeidsutvalg)
- �
..
.
. - . .
Foreløpig har blant annet bransjekomiteene for offentlig sektor (!SKA)
og fOT handels og kontoransatte (Euro-FlliT) utviklet europeiske ram­
meavtale!' med arbeidsgiverne. Det er også utviklet a taler om iniOl'­
masjon og konsultasjon i en del m ultinasjonale selskaper. EFs regelverk
(paragraf 11SB) åpne!' for inngåelse av europeiske avtaler. Men Euro­
LO har hittil ikke V1Umet fram med sitt krav om å få knesatt rettigheter
til tviste- og sanksjonsprosedyrer for slike avtaler i europeisk lovverk.
Foreløpig har fagbevegelsen derfor vært avhengig av at arbeidsgiver-
. .
•
•
•
•
•
•
•
•
I
•
•
. . . . .
- . . . .
.
. .
_-
143
DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET
ne frivillig kommer til forhandlingsbordet. Euro-LO og UNICE sitt fel­
les forslag om høringsrett og lovgivning via europeiske avtaler overfor
EFs Traktatkonferanser kan innebære et framskritt.
Mot europeiske forhandlinger?
Utviklingen i retning av e uropeiske fo rha n d l ingssys tem e l· reiser van­
skelige sp ørs må l om forh an d lin gs man da t og a rbeidsdeling i forhold til
de nasjonal samm nslutnlngene: Hvilke spørsmål er egn t til behand­
l ing på lokal t, nasjonalt og europei sk nivå, og hvordan skal n avveie
mellom lovveien og avtaleveien? Og i hvilken grad er medlemsorgani­
sasjonene villig til å avstå makt og suverenitet til overnasjonale orga­
nisasjonsledd?
] 1990 var metall rganisasjonene i Europa ute i fo rhandlinger i en
rekke sentrale medlemsland der blant annet arbeidstidsreduksjoner
stod på d agsord e n . Dette er et eksempel på tariffspørsmål som vans­
kel ig kan vinnes uten inte111asjonal samtidighet og samordn ing i gj 11nomføringen. Tysk lG -Me ta ll, som j 1984 kjempet en hard strid for k or­
tere arbeidstid, møtte den gang sterk motstand fra arbeidsgiverne,
blant annet med argumenter om at kortere arbeidstid ville svekke kon­
kurranseevnen. Arbeidsplassene ville bli truet, arbeidstakerne i ulike
land ble att opp mot hverandre. Seinere v iste det seg at fagforb und i
Belgia og Nederlan d allerede hadde fått kjempe t fram sl ike ordninger.
Dette eksem p let illustrerer hvmdan en bedre internasjonal samordning
av d t fag l ige al·beidet kan styrke fagbev ege lsens gjelU10mslagskraft. J
ma l 1990 forhandlet lG-Metal l i Baden-Wiirttemberg fram en avtal om
35 timers arbeidsuke innen 1995. Denne avtalen vil trolig bli retnings­
givende for fagforblmd i hele Europa etter at Euro-LO har satt 35timersuka som prioritert hovedsak i sitt arbeidsprogram for de kom­
mende år.
Europeisk forhandlinger og fellesnordisk opptreden ?
En eventuel l utviklin.g mot europeiske forhandImger og avta ler er ikke
uproblematisk for fagb vegeisen. Innen Nordens Faglige Sam orga n ­
isasj on pågår en debatt om hvilken ho l d n ing de nordiske fagbevegel­
sene skal innta. I NFS' deba ttopplegg pekes det på at økningen i vel­
fel"dsnivå, spesialiseringen og in d i vid u a liseringen av arbeidsl ivet rei­
s er nye krav til fa gbevege lsen. Arbeidet må i sterkere gra d knytte sam­
men lønnsspørsmål og kamp for arbeid til alle, utdanning, opplæring
og bedre a rbei ds m iljø . I forhold til e u rope i ske forhand linger reises en
rekke spørsmål ti l debatt:
•
•
•
1 44
Retten til konsernfaglig samarbeid krever rammedirektiver som
fastslår retten til informasjon, konsultasjon og medbestemmelse på
konsernnivåer. Men i hvilken grad bør det være et krav at arbeids­
take rnes m dbesteml11else skaJ skje gjerulom de faglige organisa jo­
ner? I mange EF-land skjer medbestemmelsen gjennom ulike direkte valgte samarbeidsråd (Workers councils), noe som også foreslås
i EFs nye regler.
Hvordan kan den internasjonale fagbevegelsen kjempe fram rettig­
heter til støtte- og sympatiaksjoner over landegrensene?
Hva skal even tuelle e mopeiske forhandlinger kunne omfatte, og
h v em skal kUlUle hU1gå dem? Hvordan skal grenseoppgangen mel­
lom bransjeavtaler og generelle avtaler skje?
EF-kommisjonen arbeider for tida med utvikling av et felles juridisk
rammeverk for forankring av europeiske avtaler. Dette arbeidet peker
i retning av at generelle europeiske avtaler kan få allmenn rettskraft
(Erga/Omnes-prinsippet) gjennom vedtak i EFs råd. Dette kan skape
EUROPEISK FAGORGANISERING
gratispassasjer-problemer, det vil si at resultatene av fagbevegelsens
arbeid tilkommer alle, også uorganiserte. Videre arbeides det med
utforming av ordninger for en europeisk arbeidsrettsdomstol. Den kan
få ansvaret for:
•
registrering og offentliggjøring av avtaler
•
mekling etter oppfordring fra partene med bindende avgjørelser
•
•
å rådgi Kommisjonen
å reise saker vedrørende forhandlingsprosedyrer
•
å fortolke rettstvister
Dersom et slikt system blir gjennomført, reiser det en rekke spørsmål
for fagbevegelsen: Hvordan berøres tariffp artnenes autonomi? HvH­
ken rolle får nasjonale parlament og nasjonale arbeidsretter? Hvilke
nasjonal godkjenning ordninger skal gjennomføres? Hvordan kan
regionale avtaler innarbeides? Og hvilken rolle kan de nordiske sam­
menslutningene og bransjeorganisasjonene utvikle?
Det er grunn til å tmderstreke at det er usikkert om disse planene vil
bli satt ut i livet.
Både UNICE og flere nasjonale regjeringel' er kritiske,
og beslutningene vil høyst sannsynlig kreve enstemmighet. Planene
illustrerer likevel problemstillinger som er på dagsorden både innen
europeisk fagbevegelse og i EF, og som kan bli viktige for norsk fagbe­
vegelse i framtida uansett forhold til EF.
Opprustning av kompetanse
Forsterket internasjonalt samarbeid krever opprustning av kompetan­
se og organisasjon i fagbevegelsen. De tillitsvalgte vil i framtida i øken­
de grad måtte opptre innenfor flerkulturelle sammenhenger. Det stiller
nye krav til opplæring i språk, faglig-politiske tradisjoner i andre land,
internasjonal økonomi og arbeidsrett. Euro-LO har derfor etter dansk
initiativ opprettet "en europeisk faglig skole" for felles opplæring av
tillitsvalgte. Likeledes har fagbevegelsen opprettet et europeisk insti­
tutt (Teknisk Miljøbyrå) som arbeider med helse, sikkerhet, miljø og
europeisk standardisering. Euro-LO har også et eget forskningsinsti­
tutt, Det europeiske faglige institutt (DEFI), i Brussel. Dette samarbei­
der med fagbevegelsens forskningsinstitutt i medlemslandene, men er
langt mindre og fattigere på ressurser. Foreløpig kommer midlene til
Euro-LO i stor grad fra EF-kommisjonen, samt noe fra EFTA og EFTA­
land.
Internasjonale aksjons/ond?
I framtida vil d e nasjonale fagbevegelsene trolig i økende grad måtte
bidra med økonomiske midler til slike fellestiltak. Hvis en ønsker ster­
kere europeiske samarbeid, må en også utvikle europeiske kampmid­
ler. Det forutsetter trolig felles aksjons- og streikefond, slik for eksem­
pel de nordiske arbeidsgiverforeningene og hotell- og restaurant­
arbeiderforbundene i Norden har opprettet. På Euro-Las kongress i
1991 ble det vedtatt å opprette et fellesfond. Det kan gi håndfaste prø­
velser på den internasjonale solidariteten. Hvordan avveie mellom
investeringer på Thorbjørnsrud, på Sørmarka, på Youngstorget, i
Brussel og i Øst-Europa?
Bransje- og regionsamarbeid
I dag foregår det faglige samarbeidet i Eur()pa på flere nivåer. Den fel­
lesfaglige kontakten med EF, EFTA og UNICE skjer via Euro-LO. Men
det konkrete og praktiske faglige samarbeidet på tvers av landegren­
sene skjer i hovedsak gjennom de europeiske bransjeinternasjonalene,
for eksempel ISKA for o ffentlig sektoransatte,
Euro-PrET for handel og
DEL 4
•
FAGLIG SOLIDARITET
kontor, EMF for jern- og metallorganiserte. Det er i disse organisasjo­
nene tarifforhandlinger blir samordnet, og tiltak og aksjoner overfor
m u l t i n asj onal konserner organiseres. Arbeidsdelingen likner i stor
grad på forholdet mel lom 1.0 g forbunden.e i orge . På ikt kan det­
te skape spenninger mel lom sektorinteresser og f Uesinteresser i noIsk
fagbev gelses i n ternasj onal engasjement. Vi dere v kser det fram
såkalte inte rre giona le k nuteer for samarbeid o er landegrensene j
bestemte områder ( ikke ulikt samorganisasjonenes rolle i Norge). På
nordisk plan skj r d tte gjennom NFS. Kan kj kan d t n -di ke regi­
onale ama r be i det utvides over øs tersjøen som et l dd i utvidelsen av
en region Nord n? Og på tvers av d isse organisasjon l ddene vokser
det fram kon e rnfaglig amarbeid, Til sammen r iser d tte spørsmål
både ved prioriteringen og samordningen av norsk fagbeveg Ises
europeiske engasj em ent. Kan en på sikt se for seg en utvikling der fo1'­
bW1dene i større grad orienterer eg ro t sine europeiske paraplyorga­
nisasjoner på bekostning av LO?
Faglig-politisk samarbeid
På n a sj onalt n ivå bygger fagb vegelsene på et fagl ig-politisk samar.­
beid med sosialdemokratiske og sosialistiske partier. I orden skjer
d tt gjennom SAMAK, som er et forum for drøftinger og i n forma sjon
mellom de sosialdemokratiske parti ne og landsorgan isasj onene . En
likn nde organisering er i ferd med å bygges opp på e uropeisk nivå der
både EFTA- og EF-landenes organ isa j ner deltar. De sosialdemokr-a­
ti ke pa rtielLe i Europa drøfter utvikling av et felles europei k sosial­
demokratisk parti, slik de konservativ g kriste li gd emokrati ske par­
ti ne allerede har gjor t. I E F-sa m menheng er konsultasjoner og sam­
ordning med sosialistgruppen . EF-pcu'lamentet i ferd med å t mre i
fastere former. Euro-LO har også nær kontakt med de sosialistiske
delene av EF-kommisjonen. I dette perspektivet kan Euro-LO øve inn­
flytelse på den europeiske utviklingen, ikke bare gjennom resolusjoner
og forhandlinger, men også gjennom allianser med progressive politis­
ke krefter i EF- og EF-landene.
'.
10.7
, I
146
Lokale strategier og konsernfaglig
samarbeid
Norske erfaringer fra Viking-Askim, STK-Alcatel og EB har understre­
ket betydningen av å kunne samarbeide på tvers innen store konserner
både nasjonalt og over landegrensene. Internasjonalt faglig samarbeid
kan ikke bygges ut fra toppen, det må vokse fram nedenfra.
I multinasjonale selskaper, som ofte har større omsetning og syssel­
setting enn de nasjonale sektorer, utgjør arbeidstakernes nasjonalt
avgrensete bedriftsorganisering og avtaler et strategisk problem for
fagbevegelsen. Den internasjonale fusjons- og overtakelsesbølgen dri­
ver fram en geografisk og eiermessig konsentrasjon i konserner som
øker avstanden mellom den enkelte klubb og beslutningstakerne i sel­
skapene.
Sammenslåingene skaper mer uoversiktlige vilkår for samarbeid
mellom de fagorganiserte i selskapene. Det er en lang vei å gå før ar­
beidstakere som tilhører ulike fagforbund, yrkesorganisasjoner, filialer,
datterselskaper, moderselskaper osv., og som og sorterer under høyst
ulike overenskomster, avtalestrukturer og lovgivning i ulike regioner
og land, kan opptre samordnet og slagkraftig. Da Ford-arbeiderne i
England streiket i 1988, arbeidet Ford-arbeiderne i Valencia overtid.
Kort formulert: Hvordan handle solidarisk lokalt i selskap som opere­
rer globalt? Dette er utgangspunktet for at retten tJ konsernfaglig sam-
EUROPEISK FAGORGANISERING
arbeid er et hovedkrav for Euro-LO overfor EF og i EØS.
I takt med at de nasjonale skillelinjene svekkes, vil organisering etter
eiergrenser trolig få større betydning for å hindre at de multinasjonale
selskapene kan spille arbeidstakerne i ulike land ut mot hverandre. Det
kan igjen aktualisere historiske spenninger i fagbevegelsen mellom
organisering knyttet til yrke, sektor, region og eiere. Større vekt på sel­
skapsinterne organisasjonsformer kan forsterke bedriftsegoistiske ten­
denser og solidaritetskonflikter inn ad i forbund og nasjonale fagbeve­
gelser, men også være et virkemiddel til å motvirke slike oppsplittin­
ger.
Konsernfaglig samarbeid i Norden
Både i nordisk og europeisk sammenheng har fagbevegelsen de siste
årene viet økt oppmerksomhet til arbeidet med konsernfaglig samar­
beid, med vekt på informasjons- og konsultasjonsordninger i multina­
sjonale selskaper. Selv om dette har lykkes i enkelte tilfelle, spesielt i
Norden, er arbeidsgiverne motvillige til å inngå avtaler for hele selska­
per.
En del selskaper, deriblant de største norske, har likevel inngått uli­
ke konsernfaglige samarbeidsordninger. Men i de fleste tilfellene gjel­
der dette bare nasjonalt. Det siste store eksemplet på en grenseover­
skridende avtale er det svenske selskapet Scanspeed med 2500 ansatte
i Sverige og 2500 i de øvrige nordiske land. Det kan det tyde på at
arbeidsgivernes kollektive motstand mot generelle rettigheter til med­
virkning ikke er helt i pakt med de enkelte selskapenes ønske om å styr­
ke de interne samarbeidsforholdene. En undersøkelse gjennomført av
Gunnar Myrvang (1990) peker på at mange arbeidsgivere i Norden har
inntatt en mer åpen holdning til konsernavtaler for hele eller deler av
selskapene, men at de ikke ønsker å inngå forpliktende avtaler med de
sentrale faglige organisasjonene.
Det er verdt å merke seg at de nordiske arbeidsgiverne delvis har
begrunnet sin motvilje mot formelle avtaler om konsernfaglig samar­
beid med at det er uhensiktsmessig å utvikle avtaler som er i utakt med
ordningene i det øvrige Europa. På europeisk nivå bruker arbeidsgi­
verne som nevnt argumenter for desentralisering og motstand mot lov­
regulering. Her kan altså arbeidsgiverorganisasjonene på nasjonalt/
regionalt og internasjonalt nivå møte seg selv i døra.
Selv om arbeidsgiversiden i Norden har motsatt seg en felles nordisk
lovregulering eller sentral avtalefesting av konsernfaglig samarbeid,
gir medbestemmelseslovgivningen og hovedavtalene i de enkelte land
likevel bestemmelser som åpner for konsernfaglig samarbeid. Våren
1991 vedtok Nordisk Ministerråd en anbefaling om at rett til konsern­
faglig samarbeid bør gjennomføres via nasjonal lovgivning i Norden.
Motstartd fra den danske arbeidsminister tyder imidlertid på at dette
ikke blir noe av før eventuelle felles europeiske regler er vedtatt. På
europeisk nivå eksisterer foreløpig ikke noen felles lov- eller avtale­
messig ramme som imøtekommer fagbevegelsens krav. ILO og OECD
har vedtatt anbefalinger om selskapenes opptreden, blant annet at de
ikke skal motarbeide faglig samarbeid.
Utviklingen i EF
r EF-sammenheng foregår det i øyeblikket en heftig strid om medbe­
stemmelse i flernasjonale selska p er og i "Europeiske Aksjeselskaper".
Spørsmålet om medbest mmelse og økonomisk demokrati har stått i
stampe i EF siden 70-årene. EF-kommisjonen la tidlig i BO-årene fram
forslag til di rektiver om informasjon og konsultasjonsordninger i
"komplekse selskap" (mllitina j onale selskew r), men saken ble lagt på
DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET
is. Kommisjonen har i forbindelse med det sosiale charteret fremmet et
nytt forslag. Det inneholder generelle retningslinjer for informasjon,
konsultasjon og representasjonsordninger. Samtidig forberedes et ram­
meverk for utvikling og koordinering av ordninger for fonds- og over­
skuddsdeling. Foreløpig er ingen av forslagene vedtatt, og det er split­
telse blant medlemslandenes regjeringer og arbeidsgiverne.
EFs forslag går ikke særlig langt. Blant annet gir det bare rett til ett
årlig møte med konsernledelsen, og det er strid om de ulike modelle­
ne som er foreslått. Denne dreier seg blandt annet om valg av delta­
kelsesform via fagforeninger eller samarbeidsråd; og om innholdet i
rettighetene (informasjon, konsultasjon eller medbestemmelse?). Innen
europeisk fagbevegelse er det derfor reist spørsmål om det vil være
mer effektivt å satse på avtaleveien i dette spørsmålet enn å få innført
en svak europeisk lovgivning.
Mangfold i organisasjonsformer
Undersøkelser av konsernfaglig samarbeid i Norge og Norden under­
streker den store variasjonen i samarbeidsordningenes innhold og
utforming. Et fellestrekk er at hovedvekten legges på informasjon og
konsultasjon om konsernets virksomhet og strategiske planer, og at
verken ledelse eller foreninger foreløpig har ønsket å bruke internasjo­
nale fora til lønnsforhandlinger.
Fra arbeidsgiversiden i flere bedrifter fremheves konsultasjonsord­
ningene som et viktig ledd i å skape samhold, identifikasjon og med­
virkning fra de ansattes side i bedriftsutviklingen. Innen enkelte sel­
skaper som SAS, inngår samarbeidsordningene i en strategi for å inte­
grere de tillitsvalgte i selskapets lederskap. I mange av selskapene er
ordningene begrenset til deler av bedriftene, ofte ganske uformelt og
ad hoc-preget. I ett selskap, ISS, foregår forhandlinger om etablering av
en verdensomspennende samarbeidsavtale. I ELF arbeider NOPEF i
øyeblikket med å få til en avtale som skal gjelde hele selskapet.
I tillegg til samarbeidsordninger mellom ledelsen og de ansatte har
de fagorganiserte i en del konserner tradisjon i samarbeid seg imellom.
I forbindelse med oppkjøp og fusjoner har det utviklet seg samarbeid
mellom fagorganiserte i de involverte selskapene, i enkelte tilfeller
koplet med krav til myndighetene om at konsernfaglige rettigheter
skal bygges inn i konsesjonsvilkårene (jf. ASEA Brown Boveri-konser­
nets overtakelse av Elektrisk Byrå). I regjeringens arbeid med revide­
ring av konsesjonsloven er dette ett av vilkårene som planlegges inn­
ført.
Selv om fagbevegelsen på europeisk plan er kommet kortere enn i
Norden, betegner Euro-LO flere avtaler som er inngått med Tomson
Grand Public, BSN og BULL, som historiske. Seinere har en oppnådd
liknende avtaler med Volkswagen, Saint Gobain og Airbus. Dette er
multinasjonale selskaper med hundretusener av ansatte i og utenfor
Europa.
Sentralisering eller desentralisering?
148
Trass i at de praktiske og organisatoriske problemene er store, er det
altså under utvikling et gryende faglig samarbeid nedenfra i europeisk
arbeidsliv. Etter hvert som disse uformelle nettverkene vokser seg tet­
tere og sterkere, kan det tvinge fram mer enhetlige lover, avtaler og
opptreden fra arbeidsgiversiden på europeisk plan.
En del av det konsernfaglige samarbeidet synes å bevege seg i ret­
ning av mer direkte deltakelsesmodeller i organisasjons- og ledelses­
utvikling. Dette kan skape nye dilemmaer knyttet til hvordan fagfore­
ningene skal prioritere og kombinere innsatsen innenfor direkte og
uformelle samarbeidskanaler, formelle representasjonsordninger og
EUROPEISK FAGORGANISERING
forhandlings- og a v talekanalen. Det store mangfoldet i o rga niser i ng former, pr duksjons-og markedsforhol d ti lsier at fagbev gelsen ikk
kan satse på enhetlige ill d li l� men må utvikle smidige og vari rte
stra tegier som er tilpasset lok al e, bedriftsvi e og s k tormessige forut­
setninger. Spørsmålet er om fagbevegelsen klarer å mdefinere sin stra­
tegi fra å kxev sentralregulermg til å gi sentral støtte tiL loka l handling.
Dette vil ikk ba re kreve kWU1skaps- og språkutvikling, men også for­
nyelse av organisering og samal'b idsmønstre på tvers av etablerte
yrkes- og forbundsskillel' i bedriftene.
For fagbevegelsen s ID helhet vil større ekt p å konsernfaglige stra­
tegier innebære desentralisering og tørre ma ng fol d . For arbeidstaker­
ne i den enkelte bedrift kan det i n nebær sentralisering av forhand­
lingsmyndighet til høyere nivåer i selskapene; En viktig avveining vil
derfor bli fordelingen av oppgaver og ansvar mellom organisasjons­
ledd på Ll like nivåer innen selskapene.
Fo ' at i kke det konsernfaglige amarbeidet ka l gå på bekos tning av
bredere fellesinteresser i fagb vegeisen, vil samordningen av arbeidet
på bransje- og sammensl u tningsnivå få økt b tydning. For eksempel
kan en tenke seg at s ktor- og fel1esstrategier kan kombineres med kon­
sernfaglige strategier ve d at fagb vegeIsen blinker ut best mte foretak
(target-c mp a n ies) som må l for fellesaksjoner, boikot te r o.l. på emo­
peisk n,ivå. Slik kan en utvikle nye former for samspill mellom lokal
og sen t ra l arbeidsformer. I dette per pektivet kan regional t samarbeid
få en ny st rategi s k rolle i fagbeveg 1 ens arbeid.
Arbeidet for kon ernfaglig amarbeid lmderstreker betydningen av
at den internasjonale solidariteten vokser fram nedenfra . Samtidig
vise ' erfaTingene a t det ikke er lett å vinne fram ut n at d t kjempes for
lovregler og felles rettigheter ovenfra.
10.8
Grenseoverskridende
sektororganisering
På samme må te som tagbevegelsens1ustorie vokste fram med utgangs­
punkt i yrkes- og bransjeorganisering, kan de europeiske bransjekomi­
teene bli viktige bærebjelker i utviklingen av en felles faglig politikk
over landegrensene. Euro-LO har 15 bransjekomiteer som er sammen­
slutninger av nasjonale forbund, for eksempel Det europeiske forbund
av metallindustriarbeidere (EMF) og Europeisk Nærings- og Nytelses­
middelarbeiderforbund (ECF-IUF) .
Det er trolig lettere å tømre et praktisk samarbeid mellom organisa­
sjoner som opererer i samme markeder, bransjer og sektorer, enn i fag­
bevegelsen som helhet. Dels møter de nasjonale forbundene de samme
flernasjonale selskapene, dels er arbeids-og produksjonsvilkårene mer
likeartete og mulighetene til felles opptreden og aksjoner derfor større.
Med et felles europeisk produkt- og arbeidsmarked i bransjene vil det
oppstå et mer direkte press for samordning av forhandlinger og krav,
samtidig som arbeidsgiversiden delvis er sterkere utbygd og forbin­
delsene tettere til de nasjonale forbundene.
Samarbeid og konkurranse
På den andre siden står arbeidstakere i samme bransje i de enkelte lan­
dene i et mer direkte konkurranseforhold enn på tvers av bransje. I
Norge og en rekke andre land hindrer tariffavtalenes bestemmelser om
fredsplikt i avtaleperioden deltakelse i internasjonale tariffaksjoner.
Slike forhold gjør det vanskelig å omsette fellesinteresser i praktisk
handling. Strukturrasjonaliseringen av bransjene som er ventet å følge
med det indre marked, vil i praksis bety en direkte kamp om sysselset-
149
DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET
ting mellom arbeidstakere, foreninger og forbund i de enkelte landene.
Jo mer stridsspørsmålene beveger seg fra et generelt til konkret nivå,
desto sterkere vil solidariteten setb�s på prøve.
Samarbeidet på sektornivå vil derfor kunne bli en avgjørende prø­
vestein for den europeiske fagbevegelsen i årene framover. I praksis er
det de nasjonale forbundene som har størst ressurser å mobilisere, som
har forhandlingsmyndigheten, og som derfor kan bli brekkstang i å
presse fram forhandlinger og avtaler på europeisk plan. Et mulig sce­
nario er derfor at fagbevegelsens vertikale samordning via det nasjo­
nale nivået kan svekkes til fordel for horisontal sektororganisering over
landegrensene i takt med internasjonaliseringen. Men en slik sektor­
solidaritet kan samtidig lede til ulikheter og kløfter innad i fagbeve­
gelsen som er velkjent på nasjonalt nivå. Så samles vi om sektoren.
Ulike vilkår i ulike bransjer
Betingelsene for sektorsamarbeid er svært variexende, avhengig av
graden av interna jonaIisering og produksjons- og markedsforholdene
i de enkelte bransjen . For eks mpel ex off ntlig viJ:ksomhet kjenne­
tegn t av nasjonale og lokale organlsasjons- og ar·beidsforhold, mens
transportsektoren med sin høye mobilitet u tgjør den motsatte ytterlig­
het. Transportsektoren kan peke seg ut til et nøkkelområde for inter­
nasjonalt samarbeid. Et annet område er Metallinternasjonalens områ­
de, der kombinasjonen av strategisk økonomisk b tydning, høy orga­
nisasjom�grad, st rke faglige tradisjoner og en vis erfaring med inter­
nasjonal samordning kan gi forut etninger for å gå i bresjen.
Gjennombruddet for 35-timersuka og det tyske lG-Metalis offensive
rolle v iser at det finn s kreft r å spenne foran fagbe egelsens euro­
peiske samarbeid.
EMF legge · st r vekt på betydningen av å bygge opp faglige strate­
gier nedenira i form av konsernfaglig samarbeid og sa mordning av for­
handlinger lokalt og nasjonalt. "Kampen for et 50 ialt charter, lovgiv­
ning og lobbyi ng overfor EF er utvilsomt vi ktig, men vil ba l iten prak­
tisk verdi dersom ikke fagbevegelsen klarer å bygge ut s1agkraftige
organisasjoner på bedrifts- og selskapsnivå (generalsekretær i EMF,
Thierron, 1990). EMF prioritexer derfor arbeidet med å utvikle et ufor­
melt bedriftsdemokratisk samarbeid i internasjonale selskaper som ut­
gangspunkt for å bygge ut et nett av lokale avtaler. Tanken er at disse
seinere kan gi grunnlag for utvidelse til sektoravtaler, som på lengre
sikt kan være med på å rydde grunnen for europeiske rammeforhand­
linger innen bransjen.
Denne strategien legger altså v kt på a t pioner r innen bransj en kan
erobre p sisj ner og rettigheter om seinere kan u tvides og formalise­
res i forhandlingsprosed}'l er, avtaler og eventuell lo givning for bran­
sjen som hell! t. På tross av prinsipiell motstand fra arbeidsgi erorga.­
nisasjonen hru: EMF fått til avtaler om informasjon og konsultasjon
innen en.kelte multinasjonale konserner i Europa, seinest innen
Volkswagen-konserne t Dette tyder på at det er mulig å spi l le på spen­
ningen mellom arbeidsgivexnes kollektive motstand g d enkelte sel­
skapenes interess r i bedre samarbeidsforhold. EMFs trategi fonltset­
ter imidlertid en faglig tyrke som ikke ex til stede i mange bransjer,
I bran jer med svak fagorganisering er det derfor rimelig å forvente
at fagb vegel en vil satse sterkere på Euro-LOs felles trategi r for lov­
sikring av etU"opeiske ·ettigheter og bransjeomspennende avtaler.
Euro-FIET har for eksempel i nngått en avtale om fagopplæring med
arbeidsgiverorganisasjonene for handels-, kontor- og tekniske funksjo­
nærer. Snarere enn at ew· peisk faglig samarbeid vil bygge på likeret­
ting og standardiserte organisasjonsformer, tyder disse eksemplene på
'
.
EUROPEISK FAGORGANISERING
at det bør utvikles et variert organisasjonsmønster der fagbevegelsens
strategier må tilpasses forholdene i de enkelte sektorer og virksom­
hetstyper.
10.9
Nye konflikter: nasj onalt eller
overnasj onalt faglig samarbeid?
Den europeiske u tviklingen reiser spørsmål o m fagbe· egelsen bør
utvikle mer forpliktende internasjonale samarbeidsformer. I hvilke
spørsmål bør medlemsorganisasj onene ha vetorett, og i hvilke spørs­
mål bør de europeiske organisasjonsleddene kunne fatte bindende fler­
tallsvedtak? Hvem skal eventuelt ha rett til å forhandle på europeisk
plan, og hvordan kan utvikling av krav og godkjenningsordninger sik­
res en demokratisk organisatorisk forankring? Hvor stor frihet skal
sekretariatet i Euro-LO ha til å opptre på vegne av medlemsorganisa­
sjonene? For de nordiske landenes fagbevegelser kan disse spørsmåle­
ne utløse vanskelige avveininger mellom demokratiske hensyn, nasjo­
nal selvstendighet og internasjonal solidaritet og innflytelse.
På kongressen i Luxembourg i 1991 vedtok Euro-LO et program for
effektivisering av samarbeidet. Spesielt de søreuropeiske medlemme­
ne gikk inn :or å videreutvikle Euro- LO til en reell faglig føderasjon, det
vil si en europeisk hovedsammens l u tning med bredere fullmakter til å
fatte flertallsvedtak med bindende virkning fo med lemsorganisasjo­
nene. De nordiske fagorganisasjonene gikk inn for å fortsette med
dagens samarbeidsmodell mellom frie og uavhengige medlemsorgani­
sasj oner.
Kongressvedtakene innebar en styrking av det europeiske organisa­
sjonsnivået på flere måter. Sekretariatet kal bygges ut, s tyret, som er
det øverste organet, skal utvides til å omfatte representant r for de
europeiske bransjekomiteene og obser· a tører fra regiona lkomlte ne,
kvinne- og ungdomskomiteene. Forholdet mellom hovedsammenslut­
ningene og bransjekomiteene i styret er 3 : 1 . I tillegg skal sekr tariatets
representasjon i styret styrkes, og ful lmaktene til sekretari a tet og styret
ble utvidet. Til sammen betyr dette a t de nasjonale hov dsammenslut­
ningenes innflytelse kan bli svekket til fordel for de europeiske organi­
sasjonsleddene. Utvikling av europeiske forhandlinger kan trekke i
samme retning. Fortsatt gjenstår imidlertid mange avklaringer av
hvordan ansvars- og arbeidsdelingen mellom de europeiske og de
nasjonale organisasjonsleddene i praksis skal utformes.
Ulike nasjonale tradisjoner
Uenighetene mellom de nordiske og de søreuropeiske fagbevegelsene
om organisermgen av det europeiske samarbeidet tilsvarer den striden
som pågår i EF om forholdet mellom overnasjonal og nasjonal beslut­
ningsmyndighet. Mens mange av sør- og mellomeuropeerne er til­
hengere av å bygge opp EF i retning a v en overnasjonal forbundssta t ­
føderasjon - ønsker mange av de nordiske land og fagbevegelser en
mer forsiktig utvikling der medlemslandene samarb ider etter mel­
lomfolkelige prinsipper. Dette bunner delvis i ulike u tgangspunkter og
tradisj oner når det gjelder fagbevegelsens styrke: Flere av de søreuro­
peiske organisasj onene og tildels Tue står svakt på nasjonalt plan og
håper at Euro-LO kan gi styrke til gjennombrudd på EF-nivå, mens de
sterkere nordiske organisasj onene fester større lit til sin nasjonale styr­
ke og forhandlingsevne. Uenigheten dreier seg også om prinsipielle
spørsmål knyttet til hvor langt det er riktig å utvikle en felles europeisk
faglig organisasjon, og om ulike faglige kulturer som skal knyttes sam­
men.
151
DEL 4
•
FAGLIG SOLIDARITET
Det grunnleggel;lde spørsmål t for fagb vegelsen er likevel ikke om
en kal være for eUer imot et mer fOlpliktende internasjonalt samar­
beid. Faglig innflytelse er ikke en gitt kake der det bUr mindre til hver
ved tetter internasjonalt samarbeid. Utfordringen er for det første å
finne fram til hvilke saker som best kan håndteres internasjonalt, og
hvilke som bør løses nasjonalt og lokalt; dernest å finne fram til orga­
nisasjonsformeI som sikrer demokra tisk forankring og imtflytelse for
rnedlemmene og medlemsorganisasjonene. Samarbeid mellom fagbe­
vegelsene i No den kan være en viktig faktor f r å motvirke uønsket
senh·alisering og byråkratisering av det europeiske faglige samarbei­
det.
Diskusjonsspørsmål
1) Drøft hvordan europeisk lovgivning og forhandlinger kan
bidra til å styrke eller svekke det faglige arbeidet i Norge.
2) Drøft fordeler og ulemper med å satse på lovveien kontra avta­
leveien på europeisk plan. Ta utgangspunkt i konkrete saker,
for eksempel retten til konsernfaglig samarbeid.
3) Står målet om lokal og n�jonaJ faglig styrke i motstrid til
målet om innflytelse på europeisk plan, eller er disse målset­
tingene tvert imot helt avhengig av hverandre?
4) Hvordan bør norsk fagbevegelse stille seg til at Euro-LO får
myndighet til å fatte beslutninger som er bindende for med­
lemsorganisasjonene? I hvilke saker kan dette være hensikts­
messig?
5) Hvordan kan fagbevegelsen bidra til å bygge opp kompetan­
se og ressurser for deltakelse i internasjonalt samarbeid?
6) Hvordan kan samarbeidet og arbeidsdelingen mellom LO, for­
bundene og sentrale og lokale ledd i det internasjonale faglige
samarbeidet forbedres?
152
Fagb evegelsen og Norges
forhold til Europa
11.1 Utgangspunktet
.
. ..
11.2 Den økonomiske dimensj on
. .... ... . . . ..
. .
. . . ..
.
Eksportmuligheter og hjemmemarkedskonkurranse
Likeverdige konkurransevilkår?
.
. .
. ..
Omstilling i hjemmemarkedene?
..
.
.
Internasjonalt handelsregime i endring . . . . . . .
Økonomi, sysselsetting og velferd
.
.
..
Økonomisk politikk .
. .
. . ..
11.3 Den faglige dimensjon
. .
. . . .. .
Internasjonaliseringen har svekket fagbevegelsen
nasjonalt
Tariffkampen internasjonaliseres
.
.
Økt ledighet svekker fagbevegelsen
. . ....
. .
. .
Utvidelse av bedriftsdemokratiet .
..
.. . .
Nasjonalt og europeisk faglig arbeid ........... . . . . . . . . . . . .. . .......
Sterke motkr fter mot den sosiale dimensjon
.. . . .
Innflytelsesmuligheter? .
.
. .
..
.
Nordisk faglig samarbeid
.
.
..
.
.
Interessekonflikter og fellesinteresser
Forskyvninger i organisasjonsmønster?
.
11.4 Den politiske dimensjon
.
.
.. . ... . . .
Troskap mot målene - troløshet mot midlene?
. .
Endringer i Norges utenrikspolitiske forankring? . . . .
Miljøkrisen og den tredje verden . . .
. . . . . . . ...
Politisk strid i EF
. .. .
..
. . . .
Selvbestemmelse g overnasjonalitet
. . ...
Skiftende frontlinj e r . . . . . . . . . .................... . . . . . . ..........................
Norge, Norden og All-Europa .
. .. . . .
..
Diskusjonsspørsmål . . . . . . . ........................... ............................
.
.
....
.
.. . . .
.
. . . ..
.
.
.....
.
......
.............
.
..
.
.....
........
..
...
..
.
.
...
..
. ......
.
.
..
.. . . .
....
.
.
.............
.......
.
. . ..
..
.
......
...
..............
.
........
................
..
.
.
.
.
....
......
.
....
..........
.
...
. .
.
...
. ..
.
.
.
.
.
..
......
......
.
...
. .
. .
. . . .
. . .
. .
.
.
.
..
. ..
.
.
......
...........
.........
. . .. ....
..
.
..
.
....
.
..
.
.
..
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
......
...
. .
....
. . .
....
.
..
..........
.
.
..
..
.....
.
....
.
.
. .
.
.........
......
...........
. .
.............
.....
.
.
.
..
.
.......
...........
.
. . ... . ...
.
.
.
..
.
...
...
. .
.
.
...
.
.
.
. . . . ..
..
........
.
..
.
.
.
.
. .....
. .
.........
. . .
....
.
......
.
..
.
.. ....
.
.
.
...
.
.........
.....
..
. . . . . . . . .. ........ . .
.
11.1
.
.
..................
.
.
.
.
..
. . . . . . .............
....
...
....
........
....
.
..
.....
..
.
.
..
........
.... ...
.
.
...
. . . . .. . . . .
... ..................
......
.......
.
.
.
.
.....
.
. ..
....
....
..
..
.
. .
.
....
.
......
. .
.
.
.
. .
153
154
154
154
155
155
156
156
157
157
157
158
158
158
159
159
159
160
1 60
161
161
162
1 62
163
1 63
164
165
165
Utgangspunktet
Europa-debattenb erører viktige verdispørsmål. Samtidig dreier debat­
ten seg om faktiske vurderinger av utviklingen i Europa og hvilken
betydning den kan ha for Norge. Det er umulig å forestille seg at Norge,
og norsk politikk kan fortsette som om ingenting har hendt. Samtidig
kan ikke fagbevegelsens Europa-debatt innsnevres til et spørsmål om
hva som kan �ene norske interesser på kort sikt. Utfordringen er å gjø­
re de valg på kort sikt som vi tror er best egnet til å fremme fagbeve­
gelsens mål og Interesser i Norge, Europa og verdenssamfunnet på
lang sikt. Dette krever både evne til å erkjenne hvilke utviklingstrekk
som skjer uavhengig av vår vilje, og dristighet og blikk for hvordan vi
kan påvirke skjebnen og øke spillerommet for valg.
...
DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET
D t t kapj tJ t oppsummerer en del nøkkelpunkter fra de tidligere
kapitlene. EUl'Opa-debatten har både en økonomisk, en faglig og en
politisk dimensjon. Hvilke valgmuligheter har vi? Hva må vi, hva kan
vi, og hva bør vi gjøre?
11.2
Den økonomiske dimensjon
Uansett hvordan en snur g vender på argumentene, er Europa-debat­
ten tungt forankret i økonomiske problemstillinger. Oppfatninger av
verdier og mål brynes mot oppfatninger av hva som er økonomisk
mulig. Alle fløyer i Europa-debatten argumenterer innenfor en forstå­
elsesramme der det er viktig å videreutvikle sysselsettingen og den
økonomiske levestandard i Norge.
Gjennom flere tiår er norsk økonomi blitt stadig mer avhengig av
olje- og gassvirksomheten, mens verdiskapningen i andre næringer har
stagnert. Industrisysselsettingen har sunket d rastisk og er nesten lavest
blant landene i Europa. Det gjør norsk økonomi svært sårbar for sving­
ninger i internasjonal økonomi. For fagbevegelsen er det derfor et sen­
tralt mål å styrke mulighetene for videreforedling i Norge. Videre­
utvikling av velferdsstaten og sysselsettingen er avhengig av økt ver­
diskaping i fastlandsøkonomien. Det er derfor viktig at norsk nærings­
liv får likeverdige konkurransevilkår i de europeiske markedene, som
mottar 80 % av eksporten vår.
'.
Eksportmuligheter og hjemmemarkedskonkurranse
De ulike syn i den økonomiske debatten bygger delvis på motstriden­
de vurderinger av de faktiske virkninger av endringer i Norges forhold
til Europa, men kanskje i sterkere grad på ulike prioriteringer av hvil­
ke hensyn som er viktigst. Mens mange tilhengere av EØS-avtale og
EF-medlemskap legger stor vekt på hensynet til konkurranseevnen for
norske eksportnæringer, legger tilhengere av handelsavtale større vekt
på hensynet til de skjermete hjemmemarkedsnæringene.
De sentrale økonomiske problemstillingene er drøftet i kapitlene 4,
5 og 6. Kort formulert dreier debatten seg om hvordan Norge bør av­
veie mellom bedre muligheter for konkurranseutsatt produksjon ved
deltakelse i det indre marked, og mulige kostnader knyttet til økt kon­
kurranse og omstillinger i skjermete sektorer.
Likeverdige konkurransevilkår?
154
Det indre marked vil gi økte vekstimpulser i norsk økonomi uansett
Norges valg. Det synes å være bred enighet om at norsk eksport vil stå
sterkere med likeverdig deltakelse og felles konkurranseregler i det
indre marked, og at dette kan ha en gunstigere virkning for investe­
ringen i Norge enn om vi står utenfor. Eksportmulighetene kan styr­
kes i EØS og EF med fri bevegelse for tjenester, likeverdig adgang til
offentlige iru.1kjøpsmarkedel� fjerning av antidumpingvåpenet, delta­
kelse i pol itiske og økonomiske nettverk som er viktige ved fordeling
av kontrakter, samt lavere kostnadsnivå og likeverdige konkurranse­
vilkår.
Det er derimot uenighet om hvor store og hvor viktige disse forde­
lene er. Norge·har i dag i hovedsak tollfri industrihandel med EF. Store
deler av norsk eksport bygger i dag på råvarer og energiintensive pro­
dukter som etterspørres på verdensmarkedet, og avsetningsmulighe­
tene for oljen og gassen vil i liten grad bli påvirket av den tilknyt­
ningsformen Norge velger.
Spørsmålet må imidlertid ses i forhold til de langsiktige mål og stra­
tegier for næringsutviklingen i Norge. Hvis målet primært er å bevare
·
FAGBEVEGELSEN OG NORGES FORHOLD TIL EUROPA
den eksisterende næringsstrukturen, kan Norge trolig klare seg bruk­
bart med en handelsavtale. EFs bruk av antidumpingvåpenet og den
økte konkurransen fra Øst-Europa er likevel en usikkerhetsfaktor.
Handikapet med ulike konkurransevilkår vil antakelig betales med
noe lavere vekst og dermed mindre spillerom i den økonomiske poli­
tikken. Det kan gi dårligere vilkår for sysselsettingsvekst.
Deltakelse i det indre marked kan gi muligheter for å utvikle et bre­
der · nærin gsgrunnla g m d m indre avhengighet a v o lj e-, gass- og kraft­
eksport. Fox �enestesektore:n og nye vekstbransjer med økt foredling
og høyere kompetan.s krav vil m ulighetene til likeverdig markedsad­
gang og bredere deltakelse i den økonomiske, kulturene og politiske
in tegrasj nen kunn.e gi gew'1 ter. Medv irkning i økonomiske nettverk
k nytte t til Jeverandørsystemer, FoU-prog rammer, industri politikk,
regionalpoli tj kk og større samarbeidspro j kter j EØS og EF kan sti­
mu lere nyskapningen i norsk næringsliv.
Omstilling i hjemmemarkedene?
Balansen i norsk utenriksøkonomi og dermed den økonomisk-politis­
ke handlefriheten er ikke bare avhengig av eksporten, men også av
importen. Med en handelsa ta l e k an Norge fortsa tt skjerme deler av
økonomien mot in ternasjonal konkulTanse. Ved deltakelse i det indre
marked v i l konkurransen og i mporten øke i tidligere skj e rmete sekto­
rer, med mindre bedriftene kan levere bedre og/eller billigere produk­
ter enn sine utenlandske konkurrenter. I EØS er jordbrukssektoren og
dermed nærings- og nytelsesmiddelindustrien fortsatt skjermet, til for­
skjell fra et EF-medlemskap som vil kreve betydelige omlegginger i
landbrukspolitikken.
Konkurranseevnen og dermed arbeidsplassene i konkurranseutsatt
ektor er avhe ngig av utvikl i n gen i de skjermete sektorene, og om­
vendt. Hvis orge pprettholder en skjennet sektor med lav re effek­
tiv itet og betydelig høyere ko tnader enn nabolandene, kan det ha
negative virkn inger for de konkuJ:l'anseutsatte sektorene.
Et nøkkelspørsmå l er derfor hvordan Norge kan få til en effektivise­
ring av våre skj rmete og hjemmekonkurrerende næringer. Tilhen­
gem.e av EØS g EF mener det indre markedet kan gi positive bidrag
til en nødv ndig omstilling på hjemm e b ane, samtidig som. eksportmu­
lighetene bedres. Motstanderne mener denne konku uansen i kke vil
bidra til den ønsket "trin:uniL1.g " av hjemmemarkedsnæri ngene, men
tvertimot røTe til en " knock ut". Uenigheten d reier seg altså om hvor
raskt åpningen og effektiviseringen av norsk innenlandsøkonomi bør
skje, og om effektivisering best kan skje med konkurranse utenfra eller
ved beskyttelse mot konkurranse.
Internasjonalt handelsregime i endring
De økonomiske og næringsmessige effektene for Norge avhenger a v
hele det handelspolitiske mønster s o m e r under utvikling i Europa .
Hvis Sverige og Finland deltar i det i ndre marked og Norge står uten­
for, kan dette skape en vanskeligere konkurransesituasjon r r d ler av
norsk næringsliv. Bredere og eventuelt favorisert ma rkedsadgang for
de østeurop iske landene i EØS og EF kan trekk i samme retning. Det
p ågår nå forhandlinger om økt frihandel mello m EF, EFTA og ø teuro­
peiske land. Både breder p o li t iske l :lål og næringsøkonomiske hensyn
tilsier at Norge bør ta aktivt del i en slik utvikling.
Sam tid ig pågår det en dragkamp i GAlT om liberalisering a ver­
denshandelen. Landene i den tredj verden kreve nedbygging av
eksistexende tollmurer, kvoteordninger og subsidieordninger i de rike
vestlige land, særlig i forhold til jordbruksvarer og tekstiler. Libe155
I
DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET
ra l is r i ng i lj nestesektoren står også sentralt. Som et lite land med en
åpen økonomi hal' · orge en . ter sse i mest m ulig ordnete konkur­
ranseforhold både på det eW'opeiske markedet og på verdensmarke­
det. In ternasjonal fagbevegelse kr vel' innføring av en sosi a lklausul i
GATI knyttet ti l faglige ret tigheter og arbeidsmi ljø som betingelse f r
økt frihandel.
Økonomi, sysselsetting og velferd
For å kunne mestre arbeidsløshetsproblemet og finansiere velferds­
ytelsene er det viktig å opprettholde vekstevnen i norsk økonomi.
De1takels j det indre Jnarked via EØS- eller EF-medlemskap vil sikre
at det ikke oppstå r nye barr ierer og negativ konkulTansevridning for
nor k næringsliv i Europa. Det kan skape forutsigbare vekstbetingel­
ser og nye muligheter for norsk p rod u k sj on Samtidig vH det indre
marked skjerpe konku rransen, og det er ingen a u tomatikk som sikrer
at det er norske bedri fter som høster gevinsten .
De mul ige positive v irkningene komm r ikke av seg selv. F reløpig
er h vediImtrykket at flertallet av norske bedrifter er dårlig forberedt
på å møte det indre marked . De innerui ksøkon m iske viJ:.kningene
.
avhenger derfo ' av om norske bedrifter og bransjer klarer å omstil le
eg ti l konku rranse på like fot her hjemme . Det v i l stil l nye krav til
sa m al'b eid mellom staten, beffiiften og part ne i arbeidslivet f r å
mestre omstilli ngene og utvikle ny virksomhet. For å motvil'ke uøn­
skete oppkjøp av n rsk selskaper k rever fagb v gel en at konse­
sjonslovene forbedres, at ei rstru.kturen i norsk næringsl i v styrkes og
at systemet for kapitaltilførsel (bankene) gjenoppbygges .
En v iktig foru tsetning for fagbevegelsen er at vi kan sikre en for­
svarlig sosial og l"egional fordeling av byrdene knyttet til omstillinge­
ne. Dette avhenger både av norske bedrifters og b ransjers vne til å for­
nye seg, og av hvilken nasjonal økonomisk og næl'ingspoliti k strategi
en klarel' å bli enig om i Norg . I EØS kan Ol'ge v idereføre hoved­
trekkene i distriktspol itikken, selv om deler av Vil'kemi dlene må legges
om fra driftsstøtte til strukturtiltak. Beskyttelsesklaus uler gir m ulighet
til å sette deler av avtalen u t av kraft dersom det opp tår a l orlige p ro­
blemer i bestemte næring r.
FOl' fagbevegelsen er det en foru tsetning at n orske myndigheter
u tvikler et forpliktend.e, langsiktig omstill ingsprogram for bedrifter og
person
ked.
ri
utsatte bransjer, for å møte u tfordringene fra det indre mar­
Økonomisk politikk
De innenrik økonomiske virkningene av ndringer l Norg s forhold til
i konomien, men også
Europa avhenger ikke b a re av vekstimpulsene
av den økonomiske pol i tikken i orge.
gass holder seg på et høyt nivå, vil tro lig
Norge i tiår frarnov r ha en solid nteruiksøkon m i og et solid finansi­
eringsgrunnlag for offe n tlig virksomhet. Det innebærer både m u l ighe­
ter og farer for norsk økon misk p litikk. orge il neppe få store pro­
b lem r med å fy lle kTiteriene for deltakelse i den økonomiske og mone­
tær unionen i EF, om vi skulle ønske en slik deltakelse. Oljeøkonomien
Så lenge prisene på olje og
gjøt at Norge har bedre muligheter enn andr eu ropeiske land til å
finansiere offentl ig sektor og priOl'it re h nsynet til ysselsetting j den
økonomiske poli tikken. På den andre siden kan høye inntekter fra olje
og gass bli en sovepu te som h indrer en nødvendig økonomisk omstil­
ling.
Norsk økonomi er svært avhengig av internasjonale forhold. Vår
mulighet til å oppnå og opprettholde full sysselsetting vil blant annet
FAGBEVEGELSEN OG NORGES FORHOLD TIL EUROPA
a henge av den økonomiske politikken som bill' ført i EF. Hvis etable­
ringen av d n økonomiske og monetære unionen resulterer i en stram
økonomisk politikk i EF med vekt på lav prisstigning, vil det slå nega­
tivt ut for sysselsettingsutviklingen i Norge også om vi står utenfor.
Hvis derimot de kreftene i EF om ønsker en økonomisk politikk med
vekt på sysselsetting, får gjennomslag, kan det bidra til vekst i norsk
økonomi og norsk syss lsetting.
Et nøkkelspørsmål i debatten om norsk medlemskap i EF er derfor
konsekvensene av tilslutning til EFs økonomiske og monetæl"e union.
Et viktig motiv bak oppr tteisen av 0MU har vært å binde tyskernes
pengepolitikk og D-marken til et forpliktende internasjonalt samar­
beid . Selv om innholdet i ØMU foreløpig ikke er avklart, vil utvikling­
en trolig gå i retning a en gradvis låsing av valutakursene og en tette­
re samordning av den økonomiske politikken. Fra nordisk og euro­
peisk fagbevegelse er det uttrykt bekymring for at den europeiske sen­
b:albanken ensidig skal prioritere prisstabilitet. En har også pekt på
nødvendigheten av å ikre demokratisk innflytelse over den økono­
miske politikken. Snarere enn en sterk styring av medlemslandenes
bud jettpoli tikk har derfor de nordiske fagbevegelsene argumentert
for en gradvis samordning av den økonomiske politikken i medlems­
landene. Dersom den økonomiske og monetære union etableres på
grunnlag av en restr.iktiv prisstabiliseringspolitikk, kan dette skape
uønskete bindinger på den økonomiske politikken i Norge ved EF­
medlemskap. For noen vil dette i så fal l være et argument for å stå u ten­
for EP, for andre et argument for å medvjrke til å endre politikken
innenfra.
11.3
Den faglige d�mensj on
Fagbevegelsen kan ikke vurdere Europa-spørsmålet ut fra nasjonale
hensyn alene. Den må også vurdere hvordan endringer i Norges for­
hold til Europa kan påvirke fagbevegelsens samlete stilling og situa­
sjonen for medlemmene i ulike forbund. I kapittel 10 drøftet v i hvor­
dan internasjonaliseringen og den europeiske integrasjonen innvirker
på fagbevegelsens arbeidsvilkår.
Internasjonaliseringen har svekket fagbevegelsen
nasjonalt
For det første er det klart at intema jonaliseringen av økonomien, uav­
hengig av Norges forhold til EØS og EF, bidrar til å svekke fagbevegel­
sens nasjonale stilling. Krav t til internasjonal konkurranseevne legger
stadig sterkere føringer på tariffoppgjørene i Norge. Med mindre norsk
arbeidsliv er dyktigere og mer produktivt enn konkurrentlandene, er
det vanskelig å opprettholde et betydelig høyere kostnadsnivå og
lønns- og velferdsnivå enn i våre konkurrentland. De siste års tariff­
oppgjør vitner om at norsk fagbevegelse har vært i stand til å takle det­
te presset fra markedet, men de vitner samtidig om at spillerommet i
de nasjonale forhandlingene er blitt mindre. Kravene om lønnsmode­
rasjon er blitt sterkere og myndighetene foreslår innstramninger i vik­
tige velferdsordninger, eksempel sykelønnsordningen. En handelsav­
tale som svekker Norges konkurranseposisjon på de europeiske mar­
kedene, vil neppe fjerne presset mot oppnådde rettigheter, velferd og
lønnsnivå i Norge, kanskje vil det bli enda sterkere.
Tariffkampen internasjonaliseres
For det andre er forhandlingsstyrken til norsk fagbevegelse betinget av
fagbevegelsens styrke i de øvrige europeiske landene. Fagbevegelsen i
157
DEL 4
•
FAGLIG SOLIDARITET
for arbeidsvilkår og miljø j d t øvrjge Europa løfte j retning av nor k
nivå. Det kan øke etterspørselen, redusere kostnadsgap t og bidra til å
N rge bar interesse av at lønnsnivået, velferdsytelsene og standardene
styrke nor ke ru:b idsplassers konkurranseevne. På samme må te som
oppbyggingen av nasjonale tariffavtaler og lovfestete minstestandar­
der i det norske arbeidsmarkedet har vært avgjørende for å hindre
spli ttels
og konkurran e mellom arbeidstakerne j Norge, kan opp­
bygging av felle europeiske minstestandarder og eventuelle tru:iffavta­
ler øke fagbevegeJ ens samlete slagkraft i Europa. Den europeiske
arbeidsgiverorganisasjonen (UN1CE) ha r motarbeidet en slik u tvikling
og ønsket markedsti lpasni ng og desentrali ering. I ntemasjonalis ring­
en gjør at fagbevegelsen i økende grad blir avhengig av dens svakeste
internasjona le ledd. Det gjelder å tette "smutthullene" for kapitalens
m u ligheter til sosial d u mping. Like ful l t vil grunnlaget for fagbeve­
gelsens styrke fortsa tt avhenge av evnen til lokal og nasjonal opps l u t­
ning og mobilisering.
Økt ledighet svekker fagbevegelsen
For det tredje er forh andlingsstyrken til norsk fagbevegelse b tinget av
situasjonen i arbeidsmarkedet. Historisk har økt arbeidsledighet alltid
svekket fagb v gel ens forhandlingsp sisjon . Muligheten til å skap
fu l l sysselsetting er knyttet t i l veksten i norsk økonomi . Vekst skaper
ikke a u toma tisk sysselsetting, men øker de politiske mulighetene for å
skape ru.:beidsplasser. En lilslu tning til det indre marked kan derfor ha
en tosidig betydning for fagbevegelsens i Norge: På den ene siden for­
sterkes internasjonaliseringen av arbeidslivet, på den andre siden kan
vekstevnen forbedres og dermed fagbevegelsens forhandlingsstyrke
overfor arbeidsgiverne og staten.
Utvidelse av bedriftsdemokratiet
For det fjerde hindres fagbevegelsert irmfl.ytelse i flernasjonale selska­
per ved frav�ret av et felles lov- og avtaleverk over landegrensene.
Riktignok må flernasjonale selskaper i Norge følge norske regler, men
så lenge selskapene følger and re lands spilleregler i andre bedrifter,
står fagforeningene svakt overfor spl itt-og herskstrategier fra selska­
pene. Trusselen om utflagging Uer o erføring av produksjon til dat­
terselskaper i andre land er vanskeJig å møte J kalt Erfaringene fra
Viking-Askim, STK-Alcatel og EB i l lustrerer problemet. I Norge,
Norden og det øvrige Europa har fagbevegelsen i mange år kjempet for
lov- og avtalefestete rettigheter til konsern faglig samarbeid i flernasjo­
nale konsern - foreløpig med magre resultater. D t er vanskelig å kj m ­
p gjeJ.U1.om slike krav u ten. faglig , a mordning o g felles opptreden over
landegrensene. Det samme gjelder for eksempel tariffkrav om arbeids­
tidsreduksjoner for å dempe ledigheten.
Nasjonalt og europeisk faglig arbeid
Spørsmålet er om fagbevegelsen lettere kan vinne fram v d også å rei-
faglige krav på emopejsk nivå- overfor EP og E0S- enn bare ved å
kjempe loka l t og nasjonalt? E l ler kan det .finnes andre internasjonale
kanaler for å fremme slike krav, og i så fa l l hvilke? Uansett er det feil­
aktig å oppfatte det slik at internasjonalt faglig-politisk arbeid skal
komme i stedet for nasjonal innsats. Internasjonalt samarbeid må kom­
me i tillegg til de nasjonale tiltakene.
Uavhengig av Norge forhold til E0S og EF må fagbevegelsen u tvik­
le grenseoverskridende samarbe idsformer som øker innflyt Isen både
int rnasjonalt og lokalt. Dette m å både skje ned nfra i b d rifter, sel­
158
skaper og fo.·blmd og ovenfra gjennom nasjonal t, nordisk og ew'op isk
FAGBEVEGELSEN OG NORGES FORHOLD TIL EUROPA
samarbeid. Spørsmålet er om deltakelse i EØS eller EF kan skape nye
hindringer eller kan gi nye muligheter til å understøtte en slik utvik­
ling.
Sterke motkrefter mot den sosiale dimensjon
Foreløpig kan ikke den europeiske fagbevegelsen vise til store gjen­
nombrudd i arbeidet med å utvikle faglige rettigheter, arbeidsvilkår og
velferd innenfor EF. Kampen for å utvikle den sosiale dialog og den
so sia l e dimensjon i EF går ttmgt, både på grunn av sterke motkrefter og
på gnIDn av vetoretten for EFs medlems la nd på en rekke områder.
Arbeidsgiv mes europeiske organisasjoner har foretrukket nasjonale
ordninger og økt desentra liserin g. De har vegret seg mot å være mot­
part på eu ropei sk nivå. Likeve l er det framskritt å spore. For det første
har utviklingen i EF bidratt til økt europ isk samarbeid i fagbevegel­
sen. For det andre er det skapt en situasjon og en dynamikk der fa gbe­
vegelsen er kommet i direkte drø fti n ger både med ru:beidsgivernes
organisasjoner, EF-institusjonene og de nasjonale myndighetene om
utformingen av det europeiske arbeidslivet. I det aller siste er fagbe e­
gelsen og arbeidsgiverne i EF blitt enige om forslag 'til å styrke parte­
nes rolle i EF beslu tningssystenl, blant armet ved å forhandle om euro­
peis ke rammeavtaler som alternativ til E F-l ovgivning . For den norske
og nordiske fagbevegelsen rei er utviklingen av et europei sk forhand­
lingssystem mange spørsmål. Kan den nasjonale tariffau tonomien bli
svekket? Hvem skal fastsette kravene, forhandJe og ha myndighet til å
godkjenne avtaler?
Innj1ytelsesmuligheter?
De ulike fløyene i Europa-debatten har forskjellige vmderinger av hvil­
ken innflytelse den politiske deltakelsen i EF og EØS kan gi, og hvilke
mul ighe ter det ligger l felleseuropeiske forhandJIDger. Det avspeiler
motstridende faglig-politiske oppfa tninger, men reiser også spørsmål
om forholdet mellom nasjonale interesser og internasjonal solidaritet.
Det er liten uenighet om at tyngdepunktet i det faglige arbeidet bør
ligge på lokalt og nasjonalt nivå. Spørsmålet er om et europeisk lov- og
avtaleverk som sikrer minimumsrettigheter, kan understøtte det loka­
le arbeidet, spesielt i land med en svak fagbevegelse.
En handelsavtale innebærer at norsk fagbevegelse primært må satse
på nasjonale virkemidler og utviklingen av konsernfaglig samarbeid
nedenfra. Dermed vil fagbevegelsen delvis avskjære seg fra direkte
medvirkning i den faglig-politiske utviklingen i EF og EØS. Norsk fag­
bevegelse vil im i dlertid k unne øve innfly te lse via deltakelsen i Euro­
LO, Nordens Faglige Samorganisasjon og de ulike europeiske bransje­
organisasjonene.
Den avgjørende kampen om premissene for det europeiske samar­
beidet i arbeidslivet b lir lagt i EF-sammenhenger. I EØS skal det utvik­
les parallelle ordninger med EF for faglig deltakelse. Selv om d avgjø­
rende stridene skjer i EF, for eksempel når det gjelder retten til kon­
sernfaglig samarbeid i flernasjonale selskaper, kan EØS gi m uligheter
til alliansebygging og sa m ordning mello fagbevegelsene i EF og
EFTA EØS-motstandeme mener dette uansett vil gi ubetydelig iruLfly­
telse, mens tilhengerne mener EØS kan gi nye og viktige faglige påvirk­
ningskanaler.
Nordisk faglig samarbeid
Mulighetene for norsk fagbevegelse til å få innflytelse i Eu rop a vil
avhenge av at de nordiske fagbevegelsene står sammen. De nordiske
land har langt på v i felles tradisjoner på det faglige, arbeidsr ttslige
159 I
DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET
og velferdspolitiske området. Felles nordisk opptreden kan bidra til
forsterkning av den sosiale dialog og den sosiale dimensjon i et større
europeisk samarbeid - både fordi de nordiske fagbevegelsene er rela­
tivt sterke, og fordi " den nordiske modellen" kan og bør bli en viktig
inspirasjonskilde for faglig politikk i Europa.
Utviklingen av et bredere europeisk frihandelsområde mellom øst­
europeiske land, EFTA og EF reiser nye krav til samarbeid mellom fag­
bevegelsene i Vest-Europa, Norden og Øst-Europa.
Hvordan de nordiske fagbevegelsene best kan samarbeide for å vin­
ne innflytelse, avhenger blant annet av hvilket forhold de nordiske
landene v 1ger til EØS og EF. Hvis Sverige og Finland velger et annet
forhold til EF enn Norge, kan mulighetene for felles nordisk faglig-poli­
tisk arbeid bli svekket.
Interessekonflikter og fellesinteresser
En fortsatt handelsavtale, EØS-avtale eller et EF-medlemskap vil berø­
re forskjellige deler av fagbevegelsen ulikt. I forbundsområder med
konkurranseutsatt virksomhet kan deltakelse i det indre marked virke
positivt for sysselsettingen og forhandlingssituasjonen. For forbund
med tyngdepunkt i skjermete sektorer er bildet mer komplisert.
Drøftingen i kapittel 5 viste at norsk deltakelse i det indre markedet
kan føre til økt konkurransepress i blant annet offshoretilknyttet virk­
somhet, i bygg og anlegg, transport og ved EF-medlemskap i nærings­
middelsektoren. Likeledes kan deler av offentlige sektor få endret sin
situasjon ved nye regler for tilknytning og konkurranse med private.
Selv om det indre markedet kan gi muligheter til økt sysselsetting
og gunstigere utvikling i norsk økonomi samlet, kan det forsterke
omstillinger som bidrar til et endret sysselsettingsmønster og dermed
et endret medlemsgrunnlag mellom forbundene. Dette reiser spørsmål
om hvordan fagbevegelsen skal vurdere forholdet mellom forbunds­
og sektorinteresser og fellesinteresser.
Forskyvninger i organisasjonsmønster?
1 60
På lang sikt kan ikke fagbevegelsen basere sin organisering og innfly­
telse på å bevare en ineffektiv næringsstruktur for å trygge medlems­
grunnlaget. En slik strategi innebærer at fagbevegelsen sager av den
grena den sitter på. I hele sin historie har fagbevegelsen levd med for­
skyvninger i yrkes- og næringsstrukturen. Stagnasjonen i medlemstil­
strømming og den økte konkurransen i organisasjonsmarkedet under­
streker at fagbevegelsens langsiktige styrke bare kan sikres ved å øke
rekrutteringskraften både i tradisjonelle og nye voksende yrker og sek­
torer. Mye taler også for at det enkelte medlems trygghet mot arbeids­
løshet ikke kan knyttes til en bestemt bedrift eller jobb. Forutsetningen
for å oppnå full sysselsetting er for det første at evnen til vekst og
omstilling i økonomien er tilstrekkelig til å skape nok jobber, for det
andre at samfunnet og fagbevegelsen kan sikre den enkelte utdanning
og opplæring som tilfredsstiller nye krav til kompetanse og mobilitet.
Det innebærer at det alltid vil skje forskyvninger i fagbevegelsens orga­
nisasjonsmønster og styrkeforhold.
Ut fra et slikt perspektiv vil hensynet til den samlete utviklingen av
norsk arbeidsliv og økonomi veie tungt i forhold til hensynet til enkelt­
bedrifter, bransjer eller forbund. Uansett forholdet til EØS og EF er det
for fagbevegelsen et viktig krav at myndighetene inngår et forplikten­
de samarbeid om et aktivt fornyelsesprogram for full sysselsetting.
Dette må legge til rette for at de arbeidstakerne som rammes av omstil­
lingene som følge av konkurransen fra det indre marked, sikres opp-
FAGBEVEGELSEN OG NORGES FORHOLD TIL EUROPA
læring og hjelp til nytt arbeid, og at endringene kan skje i et tempo som
gjør det mulig for bedriftene å omstille seg.
11.4
Den politiske dimensj on
"Proletarer i alle land, foren eder!", skrev Karl Marx for 150 år siden.
Han beskrev hvordan kapitalismen utviklet seg til et internasjonalt sys­
tem som drev rovdrift på mennesker og natur. På dette punktet fikk
Marx rett. Mer enn noen gang er landene i dag vevd inn i et nett av gjen­
sidig økonomisk og politisk avhengighet. Truslene mot mennesker og
miljø følger ikke landegrensene. Arbeidsledighet, fattigdom, sosiale
problemer, forurensning og utarming av naturen er ikke likt fordelt,
men det er et felles ansvar å finne politiske løsninger på problemene.
Dette krever samarbeid over landegrensene.
For fagbevegelsen må spørsmålet om Norges forhold til Europa vur­
deres i lys av brede samfunnspolitiske måL Gjennom hele fagbevegel­
sens historie har politisk påvirkning og samarbeid vært en bærebjelke
i arbeidet nasjonalt. I dag fastlegges stadig viktigere premisser for den
nasjonale utvikling innenfor internasjonale sammenhenger, blant an­
net innenfor EØS og EF, uansett Norges deltakelse. Det reiser spørsmål
om hvordan fagbevegelsen kan vinne økt innflytelse og deltakelse
internasjonalt. Er det tilstrekkelig å satse på det faglige samarbeidet
over landegrensene, eller bør fagbevegelsen også sikte mot deltakelse i
det politiske samarbeidet i Europa?
Troskap mot målene - troløshet mot midlene?
Verdigrunnlaget for det norske velferdssamfunnet er langt på vei et
resultat av den historiske klassestrid og de interesser arbeiderbevegel­
sen har kjempet for. Arbeiderbevegelsen har bygd sin kamp på frihet,
likhet og solidaritet.
Selv om verdigrunnlaget ligger fast, kan ikke arbeiderbevegelsens
interesser og virkemidler være endelige og uforanderlige. Når sam­
funnet endrer seg og omgivelsene kastes om, må en spørre seg om
dagens virkemidler er egnet til å fremme de mål en kjemper for.
Trofasthet mot målene kan kreve troløshet mot virkemidlene. Hvis
ikke, kan arbeiderbevegelsen ende opp som en konservativ kraft.
I norsk fagbevegelse er det et felles utgangspunkt for Europa-debat­
ten at den politiske innflytelsen over økonomien og markedskreftene
bør styrkes. Det norske samfunnet har forandret seg kraftig gjennom
de siste tiår: Sosiale, økonomiske og ideologiske endringer har endret
de politiske styrkeforholdene. Markedskreftene er på frammarsj, vel­
ferdsstaten er kommet under press. Arbeiderbevegelsens politiske
lederrolle i Norge er svekket. Dette er resultat av en langvarig politisk
utvikling som Norge har til felles med andre europeiske land.
I dag bidrar internasjonaliseringen til å underminere framganger
som er vunnet nasjonalt. Politikerne har mistet herredømmet over vik­
tige drivkrefter som styrer våre livsvilkår, de er blitt mer avmektige
overfor "utviklingens tvang". Arbeiderbevegelsen har alltid hatt som
mål å oppnå politisk innflytelse over de avgjørende trekk ved sam­
funnsutviklingen. Et viktig spørsmål er om det er tilstrekkelig å finne
nye nasjonale strategier for å møte den internasjonale utviklingen.
Utviklingstrekk som fra en nasjonal synsvinkel er uforanderlige,
kan være politisk påvirkelige sett fra en internasjonal synsvinkeL Hvert
enkelt land kan gjøre lite på egen hånd med for eksempel utviklingen
i verdensøkonomien, den globale forurensningen eller de internasjo­
nale konkurransevilkår.
DEL 4
•
FAGLIG SOLIDARITET
Utfordringen er å finne hensiktsmessige faglige og politiske samar­
beidsformer på internasjonalt plan som kan gi mulighet til å påvirke
"skjebnen". Kan det politiske demokratiets ideer om frihet, likhet og
brorskap bare virkeliggjøres nasjonalt, eller kan det utvides til interna­
sjonalt plan? Og i tilfelle hvordan?
Endringer i Norges utenrikspolitiske forankring?
I fagbevegelsens Europa-debatt er Norges utenrikspolitiske plassering
et sentralt spørsmål. Det er enighet i fagbevegelsen om at Norge bør
arbeide tor et bredt alleuropeisk samarbeid. Det gjelder så vel utenriks­
og sikkerhetspolitikk som spørsmål knyttet til miljø, velferd og økono­
mi. En overordnet oppgave i dag er å støtte de østeuropeiske folkene i
deres kamp for fred, demokrati og økonomisk utvikling. Samtidig skjer
det løpende forandringer på det politiske europakartet. øst-europeis­
ke land søker mot EF, EFTA-landene satser på EØS, mens flere orien­
terer seg mot EF. Samarbeidet i KSSE er i støpeskjeen. Sikkerhets­
politisk er EF i ferd med å innta en lederrolle i Europa, og NATO revur­
derer sin rolle. Dette kan skape nye forutsetninger for Norges uten­
rikspolitiske forankring og drive Norge inn i en mer perifer
sikkerhetspolitisk posisjon i Europa. Spørsmålet er om EØS- eller EF­
medlemskap kan bidra til å motvirke en slik utvikling, eller om Norge
kan finne andre utenrikspolitiske forankringer?
Miljøkrisen og den tredje verden
Utviklingen i den tredje verden kaster mørke skygger over den inter­
nasjonale situasjonen. I hvilken grad kan Norges forhold til Europa
komme i motsetning til eller bidra til å forbedre u-landenes situasjon?
Verken Norge eller de andre europeiske landene har grunn til å være
spesielt stolte av sin handelspolitikk overfor den tredje verden. I GATT
kjemper u-landene for frihandel for sine landbruksprodukter, EF og
Norge kjemper imot. Medlemskap i EF kan binde Norges ytre han­
delspolitikk, men samtidig gi muligheter til å påvirke EFs politikk .
Mange argumenterer for at hensynet til miljøet og solidariteten med
u-landene tilsier at Norge skal bryte med vekstsamfunnet og med vår
forankring i det internasjonale økonomiske system. Det vil forutsette
temmelig radikale brudd med det felles grunnlaget for norsk politikk
på en rekke områder og vil antakelig innebære en nokså betydelig ned­
gang i levestandard.
Hvis målet samtidig er å bygge videre på hovedtrekkene i det nors­
ke velferdssamfunnet, kommer verdiene fort i konflikt med hverandre.
Arbeiderbevegelsens visjon om velferdsstaten bygger på full sysselset­
ting. Den spredte bosettingen bygger på store offentlige overføringer
til primærnæringene og til skjermete sektorer. Begge deler er avheng­
ig av økonomisk vekst som igjen er avhengig av gunstig pris- og
volumvekst i eksport av norsk olje og energiintensive industriproduk­
ter. Norske velferds- og bosettingsmål er dermed knyttet til fortsatt
vekst i den internasjonale økonomien. Det er usikkert hvilke virkning­
er det vil ha for miljøet og den økonomiske utvikling i den tredje ver­
den om Norge satser på økonomisk selvberging.
EF har hittil ikke vært noen internasjonal pådriver i miljøpolitikken,
•
men det er tegn til et miljøpolitisk kursskifte i EF. EF-kommisjonen har
lagt fram et forslag til nytt prinsipielt grunnlag for EFs miljøpolitikk og
w'o
forslag til minimumsregler for CO2 og energiavgifter. EØS-avtalen
åpner for et forpliktende miljøsamarbeid mellom EF og EFTA-landene.
De fleste er enige om at bekjempelsen av både miljøkrisen og fattig­
162
domskrisen i den tredje verden forutsetter et sterkere og forbedret
internasjonalt samarbeid. Spørsmålet er om Norge internasjonalt kan
FAGBEVEGELSEN OG NORGES FORHOLD TIL EUROPA
spille en viktigere rolle ved å stå utenfor EØS og EF, eller om deltakel­
se i EØS eller EF kan gi nye muligheter til internasjonal påvirkning i
disse spørsmålene?
Politisk strid i EF
Innenfor EF foregår en løpende politisk dragkamp om hva EF skal
utvikle seg til, og hvilke verdier som skal prioriteres. Hvor EF går, vil
uansett være viktig for Norge, både økonomisk og politisk. Skal EF
først og fremst fremme markedskreftenes frihet over landegrensene?
Eller skal EF prioritere utviklingen av en felles velferds-, miljø- og
arbeidslivspolitikk? Og hva slags beslutningssystem skal EF bygge på:
Mest mulig mellomfolkelig samarbeid med vetorett for medlemslan­
dene eller utvidet overnasjonalitet med flertallsavgjørelser? Hvordan
kan de demokratiske verdiene ivaretas i dette systemet?
I debatten om Norges forhold til EF bør slike spørsmål stå sentralt.
Det er påkrevd med en politisering av EF-debatten. Både fra europeisk
og nordisk fagbevegelse kritiseres EF for sviktende åpenhet og demo­
kratisk forankring av beslutninger, "det demokratiske underskudd".
Tendensen til byråkratisering og unødig sentralisering taler for en
streng praktisering av det såkalte nærhetsprinsippet (subsidiaritets­
prinsippet), det vil si at flest mulig avgjørelser bør fattes nasjonalt og
lokalt. Innføring av flertallsvedtak i flere spørsmål kan reise nye dilem­
maer for fagbevegelsen. På den ene siden kan det motvirke at konser­
vative krefter blokkerer framgang i miljø- og arbeidslivsspørsmål, og
gi bedre alliansemuligheter for fagbevegelsen og små land. På den
andre siden kan det i andre spørsmål være uheldig for små land å mis­
te vetoretten. I vurderingen av EFs videre utvikling vil spørsmålet om
integrasjon i bredden eller dybden stå sentralt. Skal EF utvides i alleu­
ropeisk retning ved å ta opp flere medlemmer, eller skal EF prioritere
en utdypning av samarbeidet? Hvilken rolle vil Norden kunne spille i
et utvidet EF? For mange i fagbevegelsen er dette nøkkelspørsmål i
vurderingen av Norges forhold til EF.
Selvbestemmelse og overnasjonalitet
Forholdet mellom nasjonal selvbestemmelse og forpliktende interna­
sjonalt samarbeid stiller Norge overfor et veivalg. Det er åpenbart at til­
troen til politikk og politikere er sunket både i Norge og andre land. Det
har sammenheng med styringskrisen og det politiske systemets
avmakt overfor grunnleggende samfunnsproblemer. Stadig flere opp­
lever økende avstand til politikerne, og at det lokale demokratiet ikke
virker tilfredsstillende. På den ene siden er det altså behov for mer for­
pliktende internasjonalt samarbeid, på den andre siden trengs det de­
sentralisering og vitalisering av nærdemokratiet.
Spørsmålet om overnasjonalitet og selvbestemmelse kan en vurdere
ut fra to motsatte syn som begge er representert i den norske Europa­
debatten:
•
Forpliktende overnasjonalt samarbeid må nødvendigvis inn­
skrenke den nasjonale selvråderetten. Hele ideen med over­
nasjonalt samarbeid er å hindre nasjonalstatene i å foreta
beslutninger som er uheldige for andre land. Men dette kan
også hindre landene i å gjøre positive beslutninger. Over­
nasjonale organer har en innebygd tendens til å tilta seg myn­
dighet over spørsmål av viktig nasjonal betydning. Og jo fle­
re land som deltar, desto mer tungrodd blir beslutningssyste­
met, og desto mer avhengig blir en av kompromisser med
etternølerne. Politikken blir derfor ikke mer effektiv, men
1 63
DEL 4, • FAGLIG SOLlDAIUTU L'
mindre handlekraftig. Avstandene til beslutningstakerne øker,
og det blir vanskeligere å få innsyn. Kravet til ressurser for å øve
innflytelse øker, og dermed den politiske ulikheten. Dette kan
svekke folkestyret. Det er lenger til Brussel enn til Oslo. Ideen
om et omfattende overnasjonalt samarbeid er derfor en vakker
tanke, men vanskelig å gjennomføre i praksis. Internasjonalt
samarbeid må skje på fritt grunnlag og bygge på mangfold, ikke
ensretting.
•
Motsetningen mellom internasjonal sentralisering og nasjonal
styring er delvis kunstig. Politisk makt er ikke en kake som min­
ker ved at en deler den, kaka kan utvides gjennom samarbeid
og spredning av myndighet til flere beslutningsnivåer. Over­
nasjonalt samarbeid kan utvide politikkens rekkevidde ved at
avgjørende internasjonale forutsetninger kommer under poli­
tisk innflytelse. Overnasjonalitet forutsetter avståelse av for­
mell nasjonal suverenitet for å øke den reelle råderetten gjen­
nom å vinne innflytelse på områder der selvråderetten allerede
er uthult. Det interessante spørsmålet er ikke for eller mot over­
nasjonalitet, men hvilke politikkområder som er egnet for over­
nasjonalt samarbeid, og hvilke områder som bør behandles
mellomfolkelig eller nasjonalt. Og hvordan kan overnasjonalt
samarbeid best organiseres for å sikre demokratisk styring og
deltakelse? Her reiser spørsmålet om utformingen av EFs poli­
tiske union viktige problemstillinger. I hvilken grad bør inter­
nasjonalt samarbeid bygge på enstemmighet og vetorett, i hvil­
ken grad bør flertallsprinsippet råde? Og i hvilken grad bør
direkte folkestyre og parlamentarisk deltakelse etableres på
europeisk nivå?
I dette heftet er det argumentert for at begge syn delvis har rett. På den
ene siden er det som nevnt reelle problemer knyttet til demokratisk for­
ankring og deltakelse i dagens EF (demokratisk underskudd). På den
andre siden begrenses det nasjonale demokratiet i dag ved at vi mang­
ler innflytelse over viktige ytre rammevilkår. Spørsmålet er om samar­
beidet mellom EFTA og EF kan danne utgangspunkt for utvikling av
et nytt og mer variert europeisk samarbeidssystem, eller om Norge kan
finne alternative samarbeidsformer?
EØS-samarbeidet bygger på enstemmighet. EØS innebærer et kom­
promiss der en prøver å bygge bro mellom EFTA, som er en mellom­
folkelig organisasjon, og EF, som er en delvis overnasjonal organisa­
sjon, uten at de to partenes interne beslutningsstruktur blir rokket. På
denne måten representerer EØS en nyskapning som skal kombinere
ønsket om et tettere og mer systematisk internasjonalt samarbeid med
hensynet til at EFTA-landenes nasjonale suverenitet søkes ivaretatt. Et
viktig spørsmål er hvordan balansen i dette samarbeidet vil utvikle
seg.
Skiftende frontlinjer
164
De sentrale politiske motsetningene i det norske samfunnet følger ikke
skillet mellom tilhengere og motstandere av EØS og EF. De går delvis
på tvers av dagens frontlinjer. Uansett hvilket forhold Norge velger til
Europa, vil hovedoppgaven etterpå være å utforme en nasjonal strate­
gi for å utvikle norsk næringsliv og sysselsetting, skape realistiske
omstillingsprogrammer for å mestre nye konkurransevilkår og utvikle
FAGBEVEGELSEN OG NORGES FORHOLD TIL EUROPA
en strategi for videreutvikling av velferdsstaten. Norge må også utfor­
me en politikk for å påvirke den europeiske utviklingen innen arbeids­
liv, velferd, miljø og utenrikspolitikk. Stilt overfor disse oppgavene er
det nødvendig at fagbevegelsen står mest mulig samlet og kan bygge
brede politiske allianser både i Norge og i Europa.
Norge, Norden og All-Europa
I den norske Europa-debatten har det siden 50-årene vært strid om
Norges internasjonale samarbeid skal bygge på nasjonalt, regionalt
eller globalt grunnlag. Ideen om et nordisk samarbeid i 50-årene ble av
mange imøtegått fordi det var for snevert, en burde samarbeide på et
bredere vesteuropeisk plan. I dag kritiseres ofte det eksisterende euro­
peiske samarbeidet fordi det er for snevert. Norge må heller samarbei­
de alleuropeisk og globalt. Spørsmålet er om Norge her står overfor
gjensidig utelukkende alternativer, eller om de ulike hensyn kan fore­
nes.
For Norge går hovedveien til globalt samarbeid gjennom Norden og
Europa. Uten regional forankring kan ønsker om globalt samarbeid lett
bli hengende i lufta. Spesielt gjelder det for små land. Oppbygging av
et alleuropeisk samarbeidssystem forutsetter videreutvikling og refor­
mer i det organiserte samarbeidet som faktisk finne s. Frihandelsavtaler
mellom EF, EFTA og østeuropeiske land, EØS-avtalen og EFs sterkere
prioritering av politisk samarbeid østover, samt det utenrikspolitiske
samarbeidet i KSSE, er elementer i utviklingen av et nytt og bredere
europeisk samarbeidsmønster. Hvilke mål skal Norge legge til grunn
for sin rolle, og hvordan kan Norge best bidra til å fremme et europeisk
samarbeid som tjener arbeidstakerne, miljøet og velferden?
Diskusjonsspørsmål
1) Hvilke mål og visjoner bør ligge til grunn for fagbevegelsens
europapolitikk?
2) Drøft fordeler og ulemper med et overnasjonalt internasjonalt
samarbeid. Hvilke områder er egnet for overnasjonalt samar­
beid, og hvilke områder bør være et nasjonalt ansvar?
3) Drøft faglige, økonomiske og politiske fordeler og ulemper
ved henholdsvis en handelsavtale, en EØS-avtale og et EF­
medlemskap.
4) Hvordan kan mulighetene til nordisk og alleuropeisk samar­
beid påvirkes av Norge og de andre nordiske landenes forhold
til EØS og EF?
1 65
...
..
Ordliste
Antidumping: Tiltak som iverksettes for å utjevne skadevirkninger av
import som selges til dumpingpris, for eksempel som følge av sub­
sidier. Kan innebære påtvungne minsteprisavtaler, kvoter eller straf­
fetoll.
Bransjekomiteer: Europeiske bransjesammenslutninger av fagfor­
bund fra europeiske land, del av Euro-LO
CEEP: Europeisk arbeidsgiversammenslutning for bedrifter i offentli­
ge sektor
ECU: EFs valutaenhet. Er ikke pengeseddel i dag, men beregningsen­
het for kursen på EF-valuta,er tilsvarer ca. 8 kr.
EF-direktiv: Lov som gjelder for alle EFs medlemsland, må iverksettes
gjennom nasjonal lov eller avtale
EMS: Det europeiske monetære samarbeidssystem, opprettet i 1979
for stabilisering av valutakursene
Enhetsakten: Revisjon av Romatraktaten fra 1987, innførte flertalls­
vedtak knyttet til innføring av det indre marked
EPS: EF-landenes utenrikspolitiske samarbeid
Euro-LO: Betegnelse for Den Europeiske Faglige Samorganisasjonen
(DEFS), på engelsk ETUC, European Trade Union Congress
Føderasjon: Statsforbund der delstatene avgir suverenitet til felles
institusjoner, men har betydelig selvstyre, for eksempel Tyskland.
Motsetning til konføderasjon, som betegner et statsforbund basert
på enstemmighet
GATT: Generalavtalen for toll og tariffer, regulerer vilkårene for han­
delen på verdensbasis. Opprettet 1948 med sikte på å bygge ned han­
delshindringer
KSSE: Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Alle euro­
peiske land, dessuten Canada og USA, deltar
NSF: Nordens Faglige Samorganisasjon
OECD: Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling, der de
vestlige industriland er med
Romatraktaten: Traktaten om opprettelse av det europeiske økono­
miske fellesskap, en av de tre traktatene som danner grunnlaget for
EF
167
I
ORDLISTE
Sosial dialog: Drøftinger mellom Euro-LO, UNICE og CEEP, der også
EF-kommisjonen medvirker
Sam l betegnels på samfurmspolitiske spørsmål
som blant annet berører arb idstakeres rettigheter, arbeidsvilkår,
utdanning, velferd g sosiale spørsmål i EF
Sosial dimensjon:
Sosial dumping: Dumping av varer til lav pris, unfair konkurranse,
på grunn av lave arbeidskrafts -, sosialkostnader eller arbeidsmiljø
Standardisering: Europeisk samarbeid om innføring av felles teknis­
ke standarder for produkter. Både EF og EFTA-land deltar
Subsidiaritetsprinsippet: Prinsipp i EF som sier at saker eller beslut­
ninger som kan avgjøres best/mest effektivt på nasjonalt nivå, ikke
skal gjøres til et EF-anliggende (nærhetsprinsippet)
UNICE: Den europeiske arbeidsgiversammenslutningen
Vestunionen: Et forsvarssamarbeid mellom ni EF-land, drøftes som
mulig ramme om EFs sikkerhetssamarbeid
ØMU: Forkortelse for den økonomiske og monetære union i EF. Dreier
seg om innføring av felles pengepolitikk og valuta, samt samord­
ning av den økonomiske politikken
Ak tuelle
FAFO-publi k asj oner
N orge og Europa
OlD
Rapporter
102 Jon Erik Dølvik, Dag Olberg og Dag Stokland
FAGBEVEGELSEN OG EUROPA
Internasjonalisering og europeisk integrasjon utfordringer for fagbevegelsen
ISBN 82-7422-040-4 191 s kr 160,103 Ivar Hippe
DET NYE MARKEDET I BEDRIFTER
Overnasjonalt eierbytte, finansspekulasjon og fusjonskontroll
ISBN 82-7422-041-2 140 s kr 125,104 Kåre Hagen
NASJONALSTAT, VELFERDSPOLITIKK
OG EUROPEISK INTEGRASJON
ISBN 82-7422-042-0
125 s
kr 97,-
105 Knut N. Kjær
FAGBEVEGELSEN OG OFFENTLIG
INNKJØPSPOLITIKK I EUROPA
ISBN 82-7422-043-9
66s
kr 70,-
106 Andreas Gaarder
1992 OG HARMONISERING AV INDIREKTE SKATTER
Konsekvenser og utfordringer for fagbevegelsen
ISBN 82-7422-045-5 51 s
kr 65,107 Liv Tørres, Jon Erik Dølvik og Dag Olberg
NY NORSK STANDARD?
Nye europeiske reguleringsmodeller for produktsikkerhet,
helse og miljø
ISBN 82-7422-054-4 1 60 s kr 132,111 Ivar Lødemel
SOSIALPOLITIKKEN I EF
ISBN 82-7422-049-8
94 s
kr 94,-
114 Espen Paus
HØYT SKATTET?
Skatteharmonisering og offentlig sektor i Norge og EF
ISBN 82-7422-057-9 1 74 s kr 125,126 Arild H. Steen
NYE VILKÅR
Nye handlingsbetingelser for norsk nærings- og
nytelsesmiddelindustri
ISBN 82-7422-068-4 211 s kr 1 60,-
AI<TVEtUi FAFO-FU B U KASJONIat
130 Jon Erik Dølvik, Dag Odnes, Elisabeth. M. Stene og Dag Stokland
NORSK ØKONOMI OG EUROPEISK INTEGRASJON
I$BN 82-7422-077-3 8'80 s;
Arbeidsftotater
A�s Gmud:er
EN ØKONOMISK OG MONETÆR UNION I EVRP'la'?
Bidrag til debatten om integrering av 'Europa
42 s
kr 35,ISSN 0801-6135
'De Hansen
'EVROl'EI$lQl sELskAP
Medbestemmelse l1g bedriftsdemokrati
ISSN 0801-6135
40 s
kr 40,A1ØM Rogstad
OPPSIGELSESVERN l NORGE OG !F
B:t\ sammenlikning av oppsigelsesvernet j Nora-Efj Danmark, Frankrike
og- : to:britaIlIlia
�
I$SlW
:
0801.-:6135
49. s
h 35,-
Publikasjonene kan bestilles hos
FAFO
Fossveien
0551 Oslo
19
Telefon: (02) 71 60 00
Telefax: (02) 71 60 60
"
.
'
TrlNOTATER
17
1
I
TIL NOTATER
-.
I
2
17
TIL NOTATER
17
3
I
TfLNOTATER
.
.
TIL NOTATER
175 1
Debattopplegg
Debattopplegg
Fagbevegelsen
og Europa
Fagbevegelsen
og Europa
~
~
Med dette debattopplegget om Fagbevegelsen og Europa
inviterer LO til en bred og åpen drøfting av Norges
forhold til Europa.
Debattopplegget redegjør for de ulike alternativ og
innfallsvinkler Norge står overfor:
~
ro
<
ro
~
ro
~
r;J':J
ro
::l
O
~
tTj
•
•
•
•
•
handelsavtale med EF
EØS-avtale
EF-medlemskap
nordisk samarbeid
alleuropeisk samarbeid
=
t-t
O
~
~
Debattopplegget drøfter muligheter og konsekvenser for
N orge og fagbevegelsen på ulike områder: handel,
økonomisk politikk, næringsutvikling, sysselsetting, miljø,
velferd, arbeidsmarked og faglig organisering.
>0'
N OI fJ-"g(l llc:tJJtSot ..ØI
FlI::rø
,-..-
Debattopplegget er utarbeidet av FAFO som har
samarbeidet med en referansegruppe oppnevnt av
LOs sekretariat.
Malestokk 1: 41000000
Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) står for
distribusjon og organisering av studieringer.
ISBN 82-7422-070-6
~ ~~
'}'rf/f: /D4r)
",,'