16 | Nyheter | Onsdag 2. desember 2015 Når mobiltelefonen til sykepleier Cecilie Eknes gir lyd fra seg, vet hun at det gjelder en av de 64 beboerne ved Østsiden sykehjem i Fredrikstad. Slik kan teknologi forenkle helsevesenet Vie smartteknologi har Cecilie Eknes og hennes sykepleierkolleger ved Østsiden sykehjem i Fredrikstad fått en enklere hverdag, som igjen gir beboerne større trygghet. ALLE FOTO: ARVE HENRIKSEN NORGE 2030 ARVE HENRIKSEN Fredrikstad – Hverdagen vår er blitt mye enklere, teknologien medfører også en større trygghet for pasientene, sier sykepleier Cecilie Eknes. Østsiden sykehjem utenfor Gamlebyen i Fredrikstad sto fer dig i juni og er de første til å bruke velferdsteknologi i kommunen. – Sykepleierne er utstyrt med hver sin mobiltelefon. Via denne får vi meldinger om ulike alarmer som utløses fra rommene, for ek sempelvis hvis en pasient har falt. Det ville ikke blitt fanget opp like raskt uten denne teknologien, sier Eknes. Sensorstyrte rom I tillegg til vanlig snoralarm på soverom og bad, er pasient sengene utstyrt med ulike sen sorer. – Hvis en pasient skal på toalet tet om natten, vil en sensor regis trere at vedkommende står opp. Idet pasienten reiser seg opp, vil lyset automatisk slå seg på inne på badet. Mange av fallene skjer nettopp mens brukerne leter etter lysbryteren. Det unngår vi nå, sier Lillian Rosten, virksomhetsleder ved Østsiden sykehjem. Rommene er også utstyrt med vandrealarmer. Hvis en beboer be stemmer seg for å forlate rommet på natten, får de ansatte automa tisk en melding om dette på sine mobiltelefoner. – Vi har også sensorer som for teller oss når fru Olsen eller herr Hansen forlater sengen om nat ten og når de er tilbake. Hvis det går mer enn ti minutter, får vi be skjed. Da kan det ha skjedd noe. Vi har også lydsensorer i taket, hvis en beboer skulle falle. Disse vil oppfatte rop fra pasienten, sier Rosten. I går startet Fredrikstad også ut testingen av sensorer som blant annet via ultralyd kan registrere tilstanden på beboere som har falt i sine omsorgsboliger. avhengig av hva det gjelder, sier Evensen. Erstatter ikke kontakt Kan jobbe smartere – Dette betyr kanskje ikke de store besparelsene i kroner og øre, men det betyr mye i form av omforde ling av ressursene. De ansatte kan jobbe smartere nå de er på jobb, sier Ulf Harry Evensen, IKT rådgi ver innen velferdsteknologi i Fred rikstad kommune. I dag er over 30 prosent av alle trygghetsalarmer som utløses til hjemmehelsetjenesten tekniske eller falske alarmer. – Mange av brukerne er kontakt søkende eller de utløser alarmen for å etterspørre en tjeneste. Uan sett rykker vi ut. Nå kan vi via to veiskommunikasjon med bru kerne undersøke hva alarmen gjelder. Det personlige møtet blir ikke borte, men kanskje det kan samkjøres med et planlagt besøk, Hvert rom er utstyrt med egne skjermer, som er samkjørt med de ansattes mobiltelefoner. Han understreker at den nye tek nologien ikke skal erstatte den personlige kontakten mellom helsevesenet og brukerne. Deri mot handler det om å frigjøre res surser. – Det blir blant annet lettere å danne seg en oversikt over situa sjonen før vi rykker ut, sier han. Nå får også omsorgsleilighete ne elektroniske dører. – I dag håndterer hjemmesyke pleier nøkler til over 1000 bolig enheter. Målinger har vist at denne nøkkelhåndteringen i tid utgjør åtte årsverk eller 5,6 mil lioner kroner. Hvis noe uforutsett skjer og det skjer et bytte mellom to kolleger, må de tilbake sin base for å hente nøkler. Elektroniske låser gjør at hjemmehjelptjenes ten kan låse opp dørene ved hjelp av mobiltelefonen, sier Evensen. Huskealarmer Straks en av de demente pasientene ved sykehjemmet forlater sengen, får de ansatte beskjed. I desember starter utrullingen av smartteknologi i 500 omsorgs boliger i Fredrikstad, spesialtil passet hver bruker, alt fra van drealarm, automatisk lys og varmestyring, kameraovervåking, toveiskommunikasjon med hjem mehjelptjenesten og andre tek niske løsninger som skal bedre tryggheten til beboerne. Holmen eldresenter i sentrum av Fredrikstad har kommet lengst. Hver gang en beboer skal forlate leiligheten, vil en skjerm på veg gen ved ytterdøren gi et varsel til beboeren hvis enten kjøleskaps døren eller et vindu står åpent. Det samme varselet kan også sendes til enten pårørende eller hjemmehjelptjenesten. – Hvis en beboer nettopp har hatt besøk av hjemmehjelp tjenesten, og skulle falle og bli liggende, så hadde vedkommen de i verste fall ikke blitt funnet før dagen etter. Nå vil disse sensorene sørge for at dette blir fanget opp raskt, sier Tone Myrvold, som har mange år bak seg innen hjemme hjelptjenesten. Strukturerer hverdagene Etter hvert vil den samme tekno logien bli installert i boliger til an dre pasientgrupper, blant annet innen rus og psykiatri. Velferdsteknologien åpner også for å gjøre beboere i stand til å måle både blodtrykk og oksy genopptak i egen bolig, overvåket av helsepersonell via webkamera. – Mange brukere innen rus og psykiatri har behov for å struk turere hverdagen sin. For mange av disse er det ganske krevende å skulle forlate hjemmet sitt for å oppsøke et legekontor for å utfø re disse testene. Det å kunne gjøre dette på egen hånd mens de har en samtale med helsepersonell, forenkler hverdagen deres, sier ergoterapeut Tulle Koefoed. arve.henriksen@aftenposten.no Se video p Se hvordan velferdsteknologien virker. Gå til aptv.no.