Nasjonalt risikobilde Tone D. Bergan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norge for svensker Det bor 5 millioner i Norge Nettoinnvandring på 40 100 per år (Polen, Litauen og Sverige) – 5270 Norge har 428 kommuner – 19 fylker De største byene i Norge er: Oslo 647 676 Bergen 275 112 Trondheim 184 960 Stavanger 132 102 Den største kommunen er 9707 km2, minste 6,15 km2 «Fjellaber» Kautokeino kommune er omtrent ¼ av Nederland. I Nederland bor det 16 millioner – i Kautokeino 2 914 Norge Sverige Befolkningstetthet 16,5 23,4 Bosatt i byer 80,6% 85,1% Ubebodd areal 81% 71% 2,2 mill er innom Facebook daglig Norge er et «trygt» land – 6,2% dør en voldsom død. Befolkningen i Norge 1735-2014. Tall fra SSB Norsk eksport = råvarer Risiko 2040 – hvilke trender ser vi? Nasjonalt risikobilde – Har utkommet i 2011, 2012, 2013 og 2014  Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet  Hovedhensikt – bidra til økt risikoforståelse og risikoerkjennelse  Forbedringer underveis  2014 – overlevert JD 15. desember.  I samarbeid med sektormyndigheter og fageksperter – seminarer Et trygt og robust samfunn 5 - der alle tar ansvar Arbeidet startet i 2009/2010 Storbritannia og Nederland Et trygt og robust samfunn 6 - der alle tar ansvar Hva er Nasjonalt risikobilde?  Bygger på risikoanalyser av utvalgte, tenkelige verstefallsscenarioer  Inndelt i naturhendelser, store ulykker og tilsiktede handlinger  Supplement til sektoranalyser  Arbeidsseminarer, prosess og bred deltagelse  Økt bevissthet om gjensidige avhengigheter mellom infrastruktur, samfunnsfunksjoner og beredskapsaktører (Prop. 1 S (2013-2014) Nedenfra og opp Regjeringen har bestemt at DSBs nasjonale risikobilde skal danne utgangspunkt for et felles planleggingsgrunnlag på tvers av sektorer og sektormyndigheter i samfunnet. Risikobildet avstemmes mot andre sentrale vurderinger. Et trygt og robust samfunn 8 - der alle tar ansvar Hensikt og målgrupper Avgrensninger Scenarioene som analyseres i NRB er ”tenkelige verstefallsscenarioer” – ikke dagligdagse ulykker og heller ikke de mest ekstreme hendelsene man kan tenke seg 10 Risiko- og sårbarhetsvurdering av hendelseskjeder Sannsynlighetsvurdering Konsekvenssvurdering Medvirkende faktorer Konsekvens 1 Utløsende hendelse Konsekvens 2 Følgehendelse Uønsket hendelse Utløsende hendelse Følgehendelse Følgehendelse Konsekvens 3 Konsekvens 4 Konsekvens 5 Sårbarhet Usikkerhet Et trygt og robust samfunn 11 - der alle tar ansvar Sårbarhet Usikkerhet Samfunnsverdier og konsekvenstyper Samfunnsverdi Konsekvenstype Liv og helse 1.1 Dødsfall 1.2 Alvorlig skadde og sykdom Natur og kultur 2.1 Langtidsskader på naturmiljø 2.2 Uopprettelige skader på kulturmiljø Økonomi 3.1 Direkte økonomiske tap 3.2 Indirekte økonomiske tap Samfunnsstabilitet 4.1 Sosiale og psykologiske reaksjoner 4.2 Påkjenninger i dagliglivet Demokratiske verdier og styringsevne 5.1 Tap av demokratiske verdier og nasjonal styringsevne 5.2 Tap av kontroll over territorium Metodedokument ”En felles fremgangsmåte for risikoanalyser i NRB skal sikre konsistens i måten de ulike scenarioene analyseres på”. Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser Risikoområde Følgekonsekvenser for infrastruktur Forstyrrelser i dagliglivet Behov for evakuering Scenariobasert analyse Sannsynlighets- og konsekvensvurdering Usikkerhetsvurdering Fordeling av konsekvenstyper – alle scenarioer De analyserte scenarioene plassert i risikomatrise – hendelseskategorier  Flere scenarioanalyser Utvikling av NRB siden 2011  Grundigere analyser – Mer konkrete, tydelige forutsetninger og resonnementer – Større vekt på for- og etterarbeid, ikke bare seminarene  Økt vekt på sårbarhet og følgehendelser  Beskrive usikkerheten  Tydeligere konklusjoner og anbefalinger  Egne delrapporter fra hver scenarioanalyse Risikoerkjennelse  Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten Sektoransvar og samvirke  Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull Planer og handling  Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet har vært for svak Videre bruk av Nasjonalt risikobilde     Hvordan sikre at NRB brukes til å bedre samfunnssikkerheten? Hvem har ansvaret for oppfølgingen? Mer fokus på sårbarhet enn på risiko? Bør problemene adresseres tydeligere og overleveres problemeierne?  Skal vi bli tydeligere på tiltak?  Hvordan velge ut de ”riktige” scenarioene?  Hva er de ”riktige”: De mest sannsynlige? De nyeste? De mest skremmende?  Tidshorisont? Gro Harlem Brundtland: “ We can never avoid the dilemma that all our knowledge is of the past, while all our decisions are about the future” Risiko 2040 Ressursknapphet Matvaremangel Politisk ustabilitet Internasjonal kriminalitet The «internet of things» 29 Helhetlig ROS-analyse i kommunene Denne delen  Kommunal beredskapsplikt  Oppfølging kommunenes ROS  Klimatilpasning (vann) «Det er i kommunene det skjer»  Kommunen skal: – ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet – bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner – samordne på tvers av sektorene i kommunen – være pådriver overfor andre samfunnssikkerhetsaktører – ha god beredskap for å håndtere uønskede hendelser – jobbe helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Risikoforståelse…. – Skape bevissthet og oversikt over risiko og sårbarheter. – Kunnskap om hvordan trygge og robuste lokalsamfunn kan utvikles – Fokus på beredskap og god krisehåndteringsevne – Sikre samarbeid og samordning lokalt Foto: Bjarne Boge Forebygge risiko for skade og tap av liv og helse, viktig infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner ODDA Her er fire hus vasket bort - og broen ødelagt Foto: Rune Sævig Systematisk samfunnssikkerhetsarbeid 1. Kartlegge risiko og sårbarhet 2. Utarbeide forpliktene mål, forankring og plan oppfølging 3. Gjennomføre – forebyggende tiltak – beredskapstiltak – som pådriver 4. Evaluere og utvikle – – – – etter øvelser og uønskede hendelser oppfølging etter tilsyn oppdatering og revisjon endringer i risiko- og sårbarhetsbilde 1. Kartlegge 4.Evaluere og utvikle 2.Mål og forankring 3.Gjennomføre Sektorovergripende  Samfunnsutvikling med økt gjensidig avhengighet  Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid innen flere kommunale ansvarsområder  Kommunal beredskapsplikt gir oversikt og utfyller beredskapspliktene Norske forskriftskrav - 2010  Helhetlig ROS-analyse skal: – omfatte (som et minimum): a) b) c) d) e) f) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur kommunens evne til å opprettholde egen virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta virksomheten behov for befolkningsvarsling og evakuering – forankres i kommunestyret – vurderes revidert hvert 4. år eller ved endringer i risikobildet  Relevante offentlige og private aktører skal inviteres i arbeidet  Oppfølging av forebyggende og skadebegrensende tiltak, gjennomføre detaljanalyser ved behov Kriterier for utvelgelse av uønskede hendelser • Potensielt store konsekvenser • Berører flere sektorer/fagområder og som krever samordning • Går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste • Skaper stor frykt/bekymring i befolkningen Foto: DSB Foto: DSB Vi anbefaler å bli ganske konkret  Hvis kvikkleireskred: Hvor, når, hva? – – – – Et boligområde Om natta, folk er hjemme og blir tatt av skredet, flere omkomne Hovedveien blir stengt, hvilke følger får dette, spesielt for viktige samfunnsfunksjoner, for eksempel helsevesen og beredskap Strømforsyningen til bygda innenfor blir brutt. Hvilke samfunnsfunksjoner blir rammet av dette? For hver av de uønskede hendelsene gjøres en beskrivelse/vurdering av            Hendelsesforløpet Årsaker Identifiserte eksisterende tiltak Sannsynlighet Sårbarhet Konsekvenser Behov for befolkningsvarsling og evakuering Usikkerhet Styrbarhet Forslag til nye tiltak og forbedring av eksisterende tiltak Overførbarhet Hver uønskede hendelse dokumenteres i et analyseskjema Oppfølging i kommunen  Prosjektgruppen overleverer arbeidet til kommunens ledelse/styringsgruppe  Kommunens ledelse behandler helhetlig ROS og plan for oppfølging, justerer, prioriterer og gir ansvar, og fremmer arbeidet for kommunestyret  Plan for oppfølging legges til grunn for kommunens videre arbeid med systematisk samfunnssikkerhet og beredskap Hvordan står det til i kommune-Norge? BEREDSKAPSPLAN SOM OPPFYLLER KRAV TIL KOMMUNAL BEREDSKAPSPLIKT 100 90 80 70 Prosent 60 2015 (N=375) 50 93 91 2014 (N=371) 40 30 20 35 30 10 0 Opprinnelig oppgitt Etter kontroll av minimumskrav Hvordan står det til i kommune-Norge? ANDEL MED HELHETLIG ROS 100 90 80 70 Prosent 60 2015 (N=384) 50 40 86 2014 (N=371) 85 30 41 20 36 10 0 Opprinnelig oppgitt Etter kontroll av minimumskrav Tiltak for å styrke kommunes beredskap      øvelser system for opplæring systematiske evalueringer oppdateringer/revisjon egenberedskap i befolkningen, i kritiske funksjoner og i kommunens kriseorganisasjon Tiltakene skal understøtte kommunens evne til å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet Fra Aurland. Foto: Rune Sævig Evakuering med helikopter i Flom. Foto: Erik Brekke Klimatilpasning = samfunnssikkerhet Naturskader: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder - 1.5 milliarder kroner i 2013. I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur samt utbetalinger gjennom Statens naturskadefond. Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Flåmsbanen.Foto:Jernbaneverket Klimatilpasninger  Utfordringer knyttet til kompetanse og ressurser.  Lite systematikk i å bruke lokal kunnskap.  Vurderinger for eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Fra Kvam 2013. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix Havnivåstigning og stormflo  Kartfestet arealer utsatt for stormflo og havnivåstigning - simulering i GIS  Konkrete tiltak: – Heve arealet – Bygge vanntett – Trekke bebyggelsen vekk fra sjønære områder GIS-simulering i Tromsø Risiko- og sårbarhetskartlegging - mer vann  Mer regn og kraftigere regnskyll i framtiden  Kartlegging av flomveier, overvannstrategier for å håndtere mer vann. Unngå å bygge der det ikke bør bygges Takk for oppmerksomheten! www.dsb.no tone.bergan@dsb.no