liv / PSYKOLOGI perfekt uperfekt Det er når du lærer å omfavne dine egne svakheter at du slutter å sammenligne deg med andre. Men hvordan? Tekst cathrine moestue illustrasjon tess jacobsen d et er utrolig fristende å kalle Facebook for «Fakebook» innimellom, fordi det kan se ut som alle andre har perfekte liv. Men hvis andres selvskryt eller posting av «perfekte» bilder får oss til å føle oss mindreverdige eller skamfulle, kan det være et nyttig verktøy å bli mer bevisst på hvordan og hvorfor vi sammenligner oss med andre – i stedet for bare å logge seg av Facebook eller kritisere vennene våre. Et spørsmål å stille seg kan være: Hvorfor er det så vanskelig for meg å se på disse bildene, lese historiene og samtidig føle at jeg er bra nok? Hvilke tanker får meg til å sammenligne meg med andre, og hvorfor ønsker jeg å være annerledes enn jeg er? Eller: Hvorfor føler jeg meg bedre enn dem fordi jeg ikke forteller om mitt liv på samme måten? Å sammenligne seg selv med andre stjeler lykken fra våre liv, sa Theodor Roosevelt. Sagt på en annen måte: Hvordan kan vi gi litt mer «faen» i det andre gjør og konsentrere oss mer om å være oss selv? De dagene vi føler oss elsket og nyter en varm, god selvfølelse eller følelsen av å være hjemme i oss selv, de dagene har vi ikke behov for å sammenligne oss selv med andre. Vi har heller ikke behov for å kritisere eller baksnakke venninner, fordi vi er mer åpne og nysgjerrige på det som er annerledes når vi har en aksepterende holdning til oss selv. Vi føler oss rett og slett likeverdige med andre mennesker. Generelt kan vi spørre oss; Hvorfor har vi det så vanskelig med å føle oss verdifulle og hele? Professoren Brené Brown har forsket på sårbarhet og skam. Hun forteller at mennesker som lever mer helhjertet, det vil si at de føler seg verdifulle og hele, er mennesker som rommer sin egen sårbarhet. Mennesker som tar det for gitt at de er verdt å elske selv om de 72 mai 2013 har feil, selv om de ikke alltid strekker til. En av de største mytene i vårt samfunn er at sårbarhet er svakhet. Så lenge vi tror det, blir det vanskelig å oppleve nærhet til andre – og også til oss selv. Du kan se hele Browns foredrag på idédelingnettstedet Ted.com. Valget eller handlingen med å sammenligne oss selv med andre kan være en trigger til lav selvfølelse og utløse en skamreaksjon. Skammen fyller gapet med tanker om hva vi helst skulle vært, hvem vi vil likne, hva vi ønsker å eie, hva vi helst skulle gjort og kontrasten til slik vi ser oss selv nå, hva vi gjør og har. Jo større gap, jo større smerte. Sammenligningen gjør at vi fjerner oss fra andre, vi skaper avstand mellom oss. Men det alle mennesker ønsker seg mest, er nærhet og tilknytning. For å oppleve det må vi være modige nok til å vise andre hvem vi er, på godt og vondt. Vår generasjon har fått en unik muligheten til å være mer oss selv, til å være ærligere med hva vi føler og tenker – og vi har mulighet til å si nei til egne og andres perfeksjonistiske krav. Vi har bøker som «Raushetens tid» (Kathrine Aspaas) og «Min kamp» (Karl Ove Knausgård) som tidlige tegn på dette i vår kultur. Prisen vi må betale for å leve mer helhjertet og få en bedre selvfølelse, er å utvise stort mot ved å by på oss selv. Til å akseptere at vår sårbarhet er det vakreste med oss. ➻ tanketrening med cathrine moestue Organisasjonspsykolog og CMCT (Cialdini Method Certified Trainer). Driver Moestue Consulting: Cathrine moestue.com. Hun jobber med å trene ledere og privatpersoner i bevisst påvirkning; å øke deres gjennomslag og å hjelpe dem å gjennomskue uetiske påvirkere. mai 2013 73 Den vi er i dag, er resultat av valgene vi tok i går Hvis vi sammenligner oss og så konkluderer med at vi er mindreverdige, føler vi oss tomme og deprimerte. Vi ønsker å trekke oss tilbake, gjemme oss, komme bort fra de andre så de ser hvor lite verdt å elske vi er, slik vi ser det. Navlestrengen til andre er kuttet, og vi er alene. Hvis vi sammenligner oss med andre og konkluderer med at vi er bedre enn dem, så kan vi føle oss overlegne, avvisende og bebreidende. Dømmende. Vi vil ikke knytte bånd med en person som er under oss i verdighet. Konsekvensen er at invitasjon fra den andre til kontakt og nærhet er avslått. Og vi er igjen alene i vår overlegenhet. meg selv (eller andre). Jeg er bare annerledes enn Kari eller Ola. Jeg har min egen unike verdi». Og hvis du har en god dag kan du legge til «og de andre har sin unike verdi også». Vi kan ikke helt slutte å sammenligne, fordi det ligger i vår natur å kategorisere det vi ser. Vi ser verden i kontraster, men vi kan slutte å sammenligne oss med andre hvis det gir oss en dårlig selvfølelse. Den vi er i dag, er resultatet av valgene vi tok i går. Fordi det er vi som velger å sammenligne, kan vi velge på nytt. Vi kan stoppe opp et øyeblikk og omdirigere tankene. Ikke gi etter for fristelsen, men heller øve opp vanen med å stille deg selv noen spørsmål: Vi har alltid noe å lære av de ubehagelige følelsene vi kan ha i møte med andre, men først og fremst er det viktig å erkjenne at vi ikke kan velge dem bort. Vi kan ikke si «jeg vil ikke ha slike følelser», for da forsøker vi å unnvike dem, fornekte dem, og det gjør at problemet bare vokser. Vi kan godt logge oss av Facebook, men uansett vil vi oppdage at vi møter vår sårbarhet og følelser av mindreverd på andre arenaer i livet. Det vil alltid være mennesker som er bedre enn oss, og det gjelder på alle arenaer i livet. Vi har de som er rikere, smartere, penere, varmere, sunnere, og er lettere å like enn oss, og dette kan vi ikke gjøre noe med. Men vi kan gjøre noe med selvfølelsen vår og prøve å forstå hvor vonde følelser og tanker om mindreverd kommer fra. Det er her motet kommer inn. Når vi har forpliktet oss til å leve bedre med oss selv og gjenkjenner skaden vi gjør ved å sammenligne oss med andre, og måten vi ødelegger vår indre trygghet på, så kan vi bestemme oss for å slutte med det. Vi kan forplikte oss til å si noe slikt som «jeg nekter å være så slem mot Hva gjør jeg i dag som jeg ikke kunne gjort for noen år siden? Hva har jeg gjort dette året som var helt utenkelig før? Hvilken negativ vane har jeg sluttet med? Hvilke nye valg har jeg gjort eller nye handlinger, som har beveget meg i nye retninger? Hva er bra i år sammenlignet med denne tiden i fjor? Hvordan har livet blitt bedre? Hvordan har jeg blitt bedre? Hva har jeg gjort i det siste som jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre? Vi kan lære oss å akseptere alle sider ved oss selv, også det vi synes er stygt og skamfullt. Å dele vårt sanne jeg med en annen person, om det er en venn eller psykolog, spiller ikke så stor rolle. Men det er bare når vi snakker åpent og ærlig om de sidene vi ikke er så glad i, at vi kan bevege oss mot større selvaksept og egenkjærlighet. Jo ærligere vi er og jo mer vi byr på oss selv, jo lettere blir det å bli glad i oss og å oppleve nærhet med oss. Hvis vi kvinner fortsetter å bygge hverandre opp istedenfor å konkurrere, kan vi alle hjelpe hverandre med å fjerne skammen og leve mer helhetlig. spør og få svar! Har du et tema du ønsker at psykologen skal ta opp? Kontakt oss! ➻ post@stellamagasinet.no 74 mai 2013