Sakspapirer uten vedlegg
Birkenes kommune Innkalling for Planutvalget Møtedato: Tirsdag 18.03.2015 Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 15:00 - 16:30 Møte starter med befaring ifm behandling av sak 012/15. Oppmøte kommunehuset. Orientering om kartlegging av friluftsområder v/Trygve Løland og Lars Jøran Sundsdal Saksliste Saksnr Tittel 009/15 Godkjenning av møteprotokoll 28.01.2015 010/15 Meldinger 011/15 Delegasjonssaker 012/15 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen - oppføring av redskapsbod og gjerde, Sted: Strøget 143 013/15 Søknad om dispensasjon fra bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan 014/15 Sluttbehandling reguleringsplan for Nordåsstien 015/15 Sluttbehandling reguleringsplan for Valtjønn Øst 016/15 Søknad om dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanen prøveuttak av feltspat. Sted: Herefoss, gnr. 92 bnr. 147 017/15 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens - fradeling av tilleggsareal til festetomt. Sted: Slettane, gnr. 58 bnr. 1 018/15 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen til oppføring av tilbygg til fritidsbolig nær Åneslandsvannet. Sted: Ånesland, gnr. 177 bnr. 5 019/15 Sluttbehandling kommuneplanens samfunnsdel 020/15 Kommuneplanens arealdel - melding om oppstart og høring av planprogram Eventuelt Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 – 15:00 og på www.birkenes.kommune.no/Politikk Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon 37 28 15 00. Birkeland, 09.03.2015 Arild Windsland ordfører Halvor Nes Teknisk sjef Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 009/15 Utvalg Type Dato Planutvalget PS 18.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1 - 033 15/586 Godkjenning av møteprotokoll 28.01.2015 Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av 28.01.2015 godkjennes. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 010/15 Utvalg Type Dato Planutvalget PS 18.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1 - 033 15/586 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Underliggende saker: Saksnummer Tittel 1 Løpsdatoer Ruglandsbanen 2015 2 Notatt - Hanefossen dam 18.3.2014 - Referatsak - høring 3 Høring - Detaljplan for miljø og landskap for bygging av nytt flomløp - Dam Hanefoss Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Harald Lersveen <hlersvee@online.no> 9. januar 2015 09:08 Postmottak Birkenes kommune Ivar Aanesland Kristiansands automobilklubb løpsdatoer i 2015 Hei Vi vil i 2015 kjøre følgende løpsdatoer på Rugslandsbanen i tråd med gjeldende retningslinjer. Vårcrossen, lørdag 9. mai. Kombiløp, lørdag 13. og søndag 14. juni Høstvelta, lørdag 29. august. Motordag, lørdag 12. september. Klubbmesterskap, søndag 13. september. Rugslandsfestivalen, lørdag 26. og søndag 27. september. Treninger: Onsdag 29.april Onsdag 20. mai Onsdag 24. juni Onsdag 1. juli Onsdag 19. august. Med vennlig hilsen Harald Lersveen for Kristiansands Automobilklubb Postboks 1703 4698 Kristiansand Telefon 46 95 39 97 Begrenset høring av detaljplan for miljø og landskap for bygging av nytt flomløp i dam Hanefossen i Birkenes kommune. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har sendt ut detaljplanen på begrenset høring til Birkenes kommune, fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune. Planen går i korte trekk ut på å rehabilitere og ombygge eksisterende dam i Uldalsvassdraget. Rehabiliteringen vil i hovedsak medføre endringer i eksisterende grad og vil i liten grad føre til endringer i området rundt, selv om det vil gjøres noen inngrep i endres noe i sørvestre del av området. Vedlagt ligger plan og kart for området. Birkenes kommune sender ikke høringsuttalelse til tiltaket. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 011/15 Utvalg Type Dato Planutvalget PS 18.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen K1 - 033 15/586 Delegasjonssaker Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Underliggende saker: Saksnummer Tittel 013/15 Tillatelse til deling av grunneiendom- parsell som tilleggsareal 016/15 Tillatelse til tiltak - konstruksjonsendring og ombygging av bygg 006/15 Tillatelse til tiltak - opparbeidelse av veg frem til hytte 005/15 Tillatelse til tiltak - oppføring av bolig og garasje 011/15 Tillatelse til tiltak - rammetillatelse og igangsettingstilatelse for rivning av eksisterende fritidsbolig og oppføring av ny 009/15 Tillatelse til tiltak -oppstart av dekkskifte i næringsbygg 007/15 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppføring av driftsbygning tiltknyttet landbrukseiendommen 015/15 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppføring av garasje tilknyttet landbrukseiendom 008/15 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppføring av sommerhagestue og splittblikk mur 014/15 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppføring av tak i forbindelse med garasje og utvidelse av enebolig 010/15 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppføring av tilbygg til fritidsbolig 012/15 Utslippstillatelse - ny fritidsbolig 018/15 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppføring av garasje Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 012/15 Utvalg Type Dato Planutvalget PS 18.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 88/73, K2 - L42 14/4182 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen - oppføring av redskapsbod og gjerde, Sted Strøget 143 Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker viser til plan- og bygningsloven § 19-2, og gir dispensasjon fra reguleringsplanen til plassering av frittstående redskapsbod under 15 m2 og gjerde langs grense på boligeiendommen gnr. 88 bnr. 73 som omsøkt. Dispensasjon fra reguleringsplanen gis, da: · · · En ikke kan se at tiltaket kommer i konflikter med de interesseformålene som er i gjeldende reguleringsplan. En tillatelse vil ikke få konsekvenser for tilsvarende saker i området. En kan ikke se at tiltaket som omsøkt vil være til vesentlige ulemper for nabo(er). Vedlegg: Fotodokumentasjon Tegning Situasjonsplan Saksopplysninger: Monica Løyning søker om dispensasjon fra reguleringsplanene for Birkeland Sentrum til plassering av allerede oppført redskapsbod mindre en 15 m2 og gjerde langs grense. Omsøkt parsell ligger innenfor et område som er avsatt til boligbebyggelse i reguleringsplanen for Birkeland sentrum. Redskapsboden er av liten størrelse med en grunnflate på 11,25 m2. Redskapsboden har en møne høyde på 3,10 meter. Omsøkt gjerde er også oppført. Dette er oppført i armeringsjern. Toppene på gjerdet er bøyd nedover slik at det ikke skal være noen spisser som stikker opp, (se vedlegg). Kort gjennomgang av saken: Saken har tidligere blitt behandlet administrativt. Det ble da gitt tillatelse til oppføring av redskapsbod 06.11.2013 . Det var da merknader fra nabo til tiltaket. Saken ble oversendt til fylkesmannen 27.02.2014 for endelig avgjørelse. Fylkesmannen opphever vedtaket 24.04.2014 grunnet saksbehandlingsfeil. Kommunen måtte dekke saksomkostninger som nabo har hatt til sin advokat. Kommunen mottar ny søknad 08.12.2014. Kommunen sender brev om at redskapsboden kan bli stående frem til det foreligger endelig vedtak 15.12.2014. 23.01.2015 mottar kommunen purring på tilbakemelding- manglende iverksettelse av tiltak, stevningsvarsel jf. tvisteloven § 5-2. Kommunen ber da om utsettelse av frist for å besvare manglende iverksettelse 04.02.2015. Kommunen tar kontakt med KS Advokatene for å få veiledning og bekreftelse på riktig saksbehandling. Kommunen svarer deretter på purringen 09.02.2015. Saken legges nå frem politisk. Saken er ikke oversendt fylkesmannen for uttalelse på bakgrunn av skriv fra fylkesmannen datert 13.05.2013. Dette er en type sak Fylkesmannen skriver at ikke skal sendes på høring til dem. Advokat til tiltakshaver har sendt kopi av saken til Statens vegvesen, men det har ikke kommet skriftlig uttalelse fra dem enda. Kommunens saksbehandler har vært i kontakt med statens vegvesen og deres representant i saken per telefon hvor det opplyses at det er gjort samme vurdering som tidligere. Statens vegvesen skriver da i sin uttalelse: vi har ingen innvendinger mot at det gis dispensasjon til å sette opp boden i en avstand på 8 meter fra vegens senterlinje. Ny søknad ble mottatt 08.12.2014. 22.12.2014 mottok kommunen klage på manglende iverksettelse av tiltak- fjerning/flytting av gjerde og redskapsbod og protest mot søknad om dispensasjon fra reguleringsplan via naboens advokat. Kommunen har vurdert momentene som fremkommer i brevet og kan ikke se at det fremkommer nye momenter i saken siden forrige behandling. Vurdering/Anbefaling Etter en helhetlig vurdering kan ikke administrasjonen se at en dispensasjon fra reguleringsplanen til oppføring av redskapsbod og gjerde vil være i strid med føringene i gjeldende reguleringsplan. En kan ikke se at tiltaket som omsøkt vil være til vesentlig sjenanse for naboer. Kommunen ser å kunne tillate tiltaket som omsøkt da forutsetningen for å kunne gi dispensasjon ihht. Plan- og bygningsloven § 19-2, er tilstede ved at fordelen ved tiltaket er klart større en ulempene, og at dispensasjon ikke kommer i konflikt med de interesser formålet i reguleringsplanen skal ivareta. Dispensasjon bør kunne gis da: · · · · Tiltaket som omsøkt vil ikke føre til vesentlige ulemper for nabo(er). Tiltaket er i tråd med intensjonene i gjeldende reguleringsplan. En tillatelse vil ikke få konsekvenser for tilsvarende saker i samme område. Etter en helhetlig vurdering mener administrasjonen at forutsetningene for å kunne gi dispensasjon er tilstede. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 013/15 Utvalg Type Dato Planutvalget PS 18.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 88/254, K2 - L42 15/190 Søknad om dispensasjon fra bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker viser til reguleringsplanen for Birkeland sentrum og gir ikke dispensasjon til tiltaket som omsøkt. Dispensasjon fra reguleringsplanen gis ikke, da: · · · · Det ikke fremlegges erklæring som viser at storkiosken har bruksrett på parkeringsarealet på «tomta». Denne formaliteten må være i orden før det kan gis en dispensasjon. Løsningen til parkering er ikke tilfredsstillende, da 6 av 12 parkeringsplassene er tenkt lagt på kommunen grunn, nærmere bestemt «tomta», (se vedlegg). Dette området bør ikke privatiseres. Parkeringsplassen bør være tilgjengelig for besøkende og for de som skal benytte seg av bussen i tråd med gjeldende reguleringsplan. Tiltaket som omsøkt er ellers i tråd med føringen i gjeldende plan. Det gjøres oppmerksom på at tiltaket som omsøkt strider med intensjonene i ny sentrumsplan for Birkeland og vil derfor få store konsekvenser for ny sentrumsplan som er under utarbeidelse. En tillatelse vil kunne få konsekvenser for tilsvarende saker. Vedlegg: B1 S¥KNAD OM DISPENSASJON FRA BESTEMMELSE OM FORMÅL D1 Situasjonsplan D2 situasjonsplan som viser parkeringsdekning på felles parkeringsplass E1 Plan 1. Etasje E2 Plan 2. Etasje E4 3D SKISSE inngang E5 3D fra ¢st E6 3D fra vest Saksopplysninger: Arkitektkontoret Sør AS søker på vegne av Bakkan Eigedom om dispensasjon fra bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan til plassering av parkering på egen grunn og bruksendring av andre etasje fra kontorer til leiligheter på eiendommen gnr.88 bnr. 254, Strøget 35. (Storkiosken). Andre etasjen skal heves slik at bygget fremstår med to fulle etasje, eksisterende forretning i første etasje videreføres og andre etasje vil bestå av 5 leilighet. Parkeringsdekning for leiligheter er 1,5 parkeringsplasser pr. boenhet. Totalt utgjør kravet til parkeringsplasser for leiligheter 8 plasser, hvorav 6 plasser tilrettelegges på egen grunn og innen gjeldende område. Det er i reguleringsplanen for Birkeland sentrum vist en felles parkeringsplass som vi tolker er til bruk for butikk- og næringsarealene i sentrum. Det er i tillegg lagt til rette for to parkeringer langs storkiosken som brukes av kunder. Det er uklart om dette kan forventes å bli opprettholdt i fremtiden da de er i strid med gjeldende reguleringsplan. Vi foreslår at 2 parkeringsplasser for besøkende til leiligheter plasseres i regulert parkeringsareal foran storkiosken. (felles parkeringsareal på tomta). Forretningsarealet har krav til 1 parkeringsplass pr. 50 m2 gulvflate, pr. enhet. Det søkes om å dele arealet for storkiosken til to enheter: en for storkiosken og en til et fremtidig butikkareal. Parkeringskravet for begge enhetene vil da utgjøre 4 parkeringsplasser. Vi foreslår at også disse 4 parkeringsplassene plasseres i regulert7 parkeringsareal foran storkiosken. Byggets høyde og omfang vil være i tråd med gjeldende reguleringsplan. Det er ikke opplyst om hvordan brannsikkerheten mellom bygget i sør skal løses. Søkers vurdering av tiltak Storkiosken i Birkeland sentrum er sentral i bygda og tiltrekker seg mye aktivitet og handel. Det er et samlingspunkt og har nylig blitt rehabilitert og pusset opp innvendig og utvendig. Andre etasje er ikke i bruk samt at det er uvirksomme lokaler i første etasje, i det som tidligere har vert en pub/serveringssted. I den forbindelse tenkes fasade mot gate å åpnes med større vinduer og egen adkomst til butikk. Det anses som et positivt bidrag til opplevelsen av Birkeland sentrum. Vi anser de positive ringvirkningene av tiltaket/dispensasjonen som større enn de negative. Vi har tro på at Birkeland sentrum kan nå de målene ny plan for sentrum legger opp til – men inntil markedet er rede bør eksisterende miljø i størst mulig grad gis gode rammebetingelser og muligheter for utvikling. Det er ikke kommet merknader fra berørte naboer til tiltaket. Vurdering/Anbefaling I søknaden foreslås det at 6 av 12 parkeringsplasser skal legges foran storkiosken på «tomta». Administrasjonen mener at dette ikke er en god nok løsning da dette området eies og driftes av kommunen. Dette området er et felles parkeringsområde som er for alle som besøker Birkeland sentrum og bør derfor ikke disponeres av én grunneier. Hvem kommunen vil leie bort området til er i alle tilfeller ikke en byggesak, men eventuelt en avtale mellom kommunen som grunneier og tiltakshaver på Storkioskenbygget. Det søkes også om anleggelse av 6 parkeringsplasser på vestsiden av bygget, der fremtidig gågate er tiltenkt. Det gjøres oppmerksom på at tiltaket som omsøkt strider med intensjonene i ny sentrumsplan for Birkeland. I ny plan legges det opp til at parkering i hovedsak må løses under bakken. Det er svært uheldig å legge til rette for privat parkering i et område som det senere skal legges store begrensinger i bilbruken. Området mellom «tomta», krysset ved parkeringen til Coop og Tobias jorde bør prioriteres for gående og ikke motoriserte kjøretøy, bortsett fra på riksvegen. Det er ikke til fordel for kommunen dersom det gis dispensasjon til tiltaket med tanke på ny sentrumsplan som er under behandling. I ny plan er det også ønskelig med en større utnyttelse av arealene. I byggesøknaden legges det opp til at bygget heves noe, men at det forblir i to etasjer. Ny plan legger til rette for minimum 3 etasjers bygg. Administrasjonen vil ikke anbefale at det gis dispensasjon fra bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan, da: · · · · Det ikke fremlegges erklæring som viser at storkiosken har bruksrett på parkeringsarealet på «tomta». Denne formaliteten må være i orden før det kan gis en dispensasjon. 6 av 12 parkeringsplasser legges på kommunens grunn, «tomta». Dette vil føre til privatisering av parkeringsarealet som bør være felles for besøkende til sentrum. Tiltaket vil være i strid med ny sentrumsplan som er under behandling. En tillatelse vil få konsekvenser for tilsvarende saker senere. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 015/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 014/15 Planutvalget PS 18.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K2 - L12, GNR - 88/4 13/216 Sluttbehandling reguleringsplan for Nordåsstien Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker tilrår at kommunestyret godkjenner reguleringsplan for Nordåsstien gnr/bnr 88/4, med plankart datert 28.1.2015 og bestemmelser datert 21.1.2015. Vedlegg: Plankart revidert 28.01.15 Regbest Nordåsstien revidert 21012015 Innspill til begrenset høring - reguleringsplan Nordåsstien Uttalelse til begrenset høring av reguleringsplan for Nordåsstien i Birkenes kommune Merknader til planforslag Innspill fra barenerepresentanten vedr. saksnr. 04014 Nordåsstien 884 Høringsuttalelse til detaljreguleringsplan for Nordåsstien, gnr 88 bnr 4 Kommentarer til Planbeskrivelse med detaljregulering for Nordåsstien, del av eiendommen 88/4 samt reguleringsbestemmelsene for samme eiendom Saksopplysninger: Arbeidet med detaljreguleringsplan for Nordåsstien gnr/bnr 88/4 har en lang historie. Grunneier og utbygger fremmet i utgangspunktet planen for politiske behandling som følge av forhold som ikke ble ivaretatt da saken først ble fremmet som en dispensasjon. Birkenes kommune har etter en rekke møter med grunneier, utbygger og naboer kommet til enighet om utbyggingen i Nordåsstien. Forslaget som nå legges frem for endelig behandling er et resultat av kompromisser hvor alle parter har vist velvilje og kommet frem til en felles løsning. Det endelige forslaget har vært på begrenset høring til partene som hadde kommentarer i den ordinære høringen. Høringssvarene ligger vedlagt. Bakgrunn Tiltakshaver fremmet i 2011 søknad om dispensasjon for gjeldende reguleringsplan for Nordåsen II. Området som ble søkt dispensasjon for er i gjeldende reguleringsplan delvis avsatt til lekeareal. Planutvalget ga da dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Etter en lengre prosess med flere klager på vedtaket, stoppet Fylkesmannen dispensasjonen i et endelig vedtak 28.01.2013. Tiltakshaver ønsket da med hjemmel i plan- og bygningsloven å fremme et forslag til detaljregulering for området samt at planområdet ble utvidet. Varsel om igangsetting av reguleringsplanarbeid ble sendt ut i januar 2013. Det ble lagt ved et planprogram i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger. Planutvalget fikk saken opp til første gangs behandling 29.01.2014. På møtet ble det gjort vedtak om å ikke legge ut forslaget til detaljregulering til offentlig ettersyn. Det ble allikevel gitt mulighet for å fremme et nytt planforslag med følgende føringer: 1. Det må reguleres inn snuhammer i enden av den offentlige delen av atkomstvegen for kommunal brøyting med mer. 2. Felles lekeplass bør flyttes høyere opp i terrenget, dvs mot syd, for å oppnå bedre kvaliteter. Foslaget ble lagt ut på offentlig ettersyn i perioden 30.10.2014 til 10.12.2014. I perioden kom det kommentarer fra Fylkesmann, Aust-Agder fylkeskommune, naboer og barnerepresentanten i kommunen. Felles for dem var at det ble kommentert rundt barns interesser i området. Dette ble vurdert som tilfredstillende ivaretatt av statlige og regionale myndigheter og i den endringen som ble foretatt siden høringen har ikke lekeplassens plassering blitt endret i nevneverdig grad. Det er gjort noen justeringer for å sikre veg ut i LNF-området og lekeplassen er totalt blitt større enn i det opprinnelige forslaget. Fylkeskommune og Fylkesmann har vært skeptiske til tidligere løsninger for tursti og adgang til turområdet rundt Haugevann. Dette er løst ved at eksisterende sti blir opprettholdt. Naboene pekte i sine kommentarer på en rekke forhold som etter deres syn ikke var ivaretatt godt nok i planen. Det ble også stilt flere spørsmål til kommunen knyttet til tekniske løsninger for området. Nedenfor følger kommentarer i stikkordsform, for utfyllende informasjon vises det til vedlagte brev. Kommentar naboer: Er vannrøret dimensjonert for ytterligere utbygging i området? Kommunens kommentar: Ja, røret er i henhold til standardene som kreves og flere husstander kan knytte seg til nettet. Kommentarer naboer: Ber kommunen redegjøres for sikker skoleveg. Kommunens kommentar: Kommunen anser ikke økningen i trafikken som følge av byggingen som stor nok til at det utløser ytterligere krav til sikring av skoleveg lenger nedover mot krysset Nordåsstien/Nordåsvegen. Administrasjonen deler imidlertid naboenes syn på at enhver økning i bebyggelsen vil kunne gjøre eventuell skoleveg mer belastet. Det er i dag ikke eget gangfelt i Nordåsstien. Administrasjonen vurderer at det i fremtiden først og fremst bør legges til rette for større utbygginger der det kan stilles rekkefølgekrav om bygging av gangfelt ved tilsvarende problemstillinger. Kommentarer naboer: Spørsmål om snuhammer og parkering. Kommunes kommentar: Det er ikke lov å parkere i snuhammer. Pbl gir imidlertid ikke mulighet til å sette føringer for skilting. Dette ivaretas av annet lovverk. Kommentar naboer: Endring i lyd/støyforhold Kommunens kommentar: En utbygging vil gi noe mer støy. Dette er etter administrasjonens vurdering innenfor det man må forvente i et etablert boligfelt. Kommentar naboer: Det stilles spørsmål ved om kommunen må gjøre egne investeringer i området. Kommunens kommentarer: Om kommunen skulle ha behov for investeringer som følge av utbyggingen er dette et spørsmål plan- og bygningsloven ikke gjør noen vurdering av. Eventuelle økonomiske spørsmål skal ivaretas gjennom en utbyggingsavtale og investeringer avgjøres politisk. Kommentarer naboer: Spørsmål knyttet til anleggsfasen. Kommunens kommentarer: Kommunen forutsetter at utbygger legger til rette for at berørte naboer har tilgang til sine respektive eiendommer under anleggsfasen. Kommentarer naboer: Stiller spørsmål om snømåking. Kommunens kommentar: Ved offentlig veg skal kommunen brøyte. Brøytemannskapene skal følge de føringene som gis. Kommentarer naboer: Stiller spørsmål til vegbredden. Kommunens kommentar: På toppen av bakken er vegen etter kommunens syn noe smal, men ikke av en slik art at det ikke vil være mulig å passere på en forsvarlig måte. Kommunen følger kommunens vegnormer og statens vegvesens håndbøker i vurderingen av nye veger. Vurdering Administrasjonen vurderer forslaget som fullt mulig å gjennomføre, selv om det ikke er en optimal løsning. Administrasjonens vurdering bygger på følgende: · · · · · · Området skulle i utgangspunktet ikke blitt regulert da området ikke ligger i kommuneplanen. Kommuneplanen er den førende arealstrategien for kommunen. Det er uheldig med en klattvis utbygging av områder. Dette fører til økt konfliktnivå, høyere realkostnader for kommunen, dårligere planverk, vanskeliggjør oppfølging av utbyggingsområder og kan være mindre positivt for barnas oppvekstvilkår. Slike planer kan skape en uheldig presedens for andre utbyggingsforslag. Når kommunen allikevel går inn for prosjektet burde det vært pålagt en større utbyggingsgrad av området. At naboer, grunneier og utbygger har kommet frem til en løsning bør i denne saken veie tungt i vurderingen av planforslaget. Fylkeskommune og fylkesmann og kommune har tidligere påpekt at barn- og unges rettigheter må ivaretas og turstier/turmuligheter må bevares. Dette har regulanten fulgt opp innenfor det man kan forvente av en så minimal utbygging. Konlusjonen faglig sett er med andre ord at planen bør godkjennes fordi det i løpet av høringen og i etterarbeidet har vært en reel medvirkning fra berørte parter. Dermed ivaretas plan- og bygningslovens krav til medvirkning og medbestemmelse i plansaker. Det presiseres imidlertid at dette bør være en plan som er unntak for normen for hva som bør godkjennes, særlig i etablerte boligområder som Nordåsen hvor for eksempel infrastruktur og lekeplasser er dimensjonert i forhold til eksisterende plan. Enhver økning i antall boenheter i Nordåsen bør vurderes opp mot behovet for å ruste opp allerede eksisterende infrastruktur og bokvaliteter. Dette kombinert med at reguleringsplanen for Nordåsen på flere områder ikke er fulgt opp tilsier at kommunen må være ytterst varsom med klattvis utbygging i området. Anbefaling Administrasjonen anbefaler å godkjenne planen for Nordåsstien gnr/bnr 88/4. Planen er nå i samsvar med føringer planutvalget vedtok på møtet 29.01.2014 og 22.10.2014. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 015/15 Planutvalget PS 18.03.2015 016/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K2 - L12, GNR - 87/33, GNR 87/34, GNR - 87/35, GNR 87/37, GNR - 87/41, GNR 87/59, GNR - 87/73, GNR 87/86, GNR - 87/87, GNR 87/136, GNR - 87/140 13/3369 Sluttbehandling reguleringsplan for Valtjønn Øst Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker tilrår at kommunestyret godkjenner reguleringsplan for Valtjønn Øst med plankart og bestemmelser datert 10.2.2015. Vedlegg: 533158-Høringsoppsummering Plankart Reguleringsbestemmelser-2015-02-05 Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Asplan Viak AS har på vegne av Birkeland Eiendomsinvest AS v/Gunnar Adolf Aanesland utarbeidet en detaljreguleringsplan for industriområdet, Gamle Valstrand og deler av boligområdet. Planutvalget vedtok i møte 14.03.2012 å gi administrasjonen fullmakt til sammen med bedriften å finne løsninger som ivaretar risiko og sårbarhetsutfordringene og som berører minst mulig bruk av kommunens arealer. Saken skulle så tas opp til politisk behandling. Administrasjonen har vurdert forslaget i hht. føringene fra planutvalget og legger nå saken frem for behandling. Bakgrunn Asplan Viak AS har på vegne av Birkeland Eiendomsinvest AS v/Gunnar Adolf Aanesland utarbeidet en detaljreguleringsplan for industriområdet, Gamle Valstrand og deler av boligområde. Området er i dagens plan regulert til industri, bolig, friområde og kombinert bygg- og anlegg. Ny plan søker å løse noen av konfliktområdene knyttet til trafikksikkerthet og utvidelsesmuligheter for fabrikken. Sentrale endringer fra eksisterende plan: · · · · · · Det er i dag flere innkjøringer til industriområdet. I ny plan legges det bare opp til innkjøring fra Tveideveien. Vei fra Valtjønntveien til parkeringsplass ved Gamle Valstrand legges på andre siden av bygget. Det er i dag innregulert en parkeringsplass nedenfor Gamle Valstrand. Dette tas ut da det er ønskelig at plassering av en parkeringsplass gjøres i forbindelse med et eventuelt nybygg. Fabrikken har i dag et lokale på andre siden av vegen («blåbygget»). Dette området omreguleres til bolig. Fabrikken har behov for å vanne materialer ved Valtjønn. Industriområdet utvides ut i Valtjønn, noe som er en stadfesting av situasjonen slik den er i dag. Samtidig legges det opp til bygging av en trasé med et stisystem på flytebrygger ut i Valtjønn. Planforslaget legger opp til at industriområdet utvides ut i Valtjønn. Dette er i parksis en tilpasning til nåsituasjonen. Fabrikken har behov for å vanne materialer, men det skal ikke fylles ut i tjønna. Imidlertid fører dette også til at grøntkorridoren da blir regulert bort fra eksisterende plan. Det er derfor laget et forslag om å etablere en korridor i vannet for å legge til rette for turmuligheter rundt vannet. Dette vil kreve tilrettelegging. Vurdering I høringsperioden kom det inn kommentarer og merknader fra Statens vegvesen, Aust-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen og barnerepresentant i Birkenes kommune. Statens vegvesen hadde fire merknader til planforslaget hvorav tre var tekniske rettinger som måtte gjøres i kart. Dette er nå gjort. I tillegg forutsatte Statens vegvesen at dagens byggegrense mot veg ble videreført, noe regulanten har fult opp. Aust-Agder fylkeskommune har ingen merknader til planforslaget, men foreslo at det burde legges inn lekearealer i boligområdet. Dette er nå tatt inn i bestemmelsene. Fylkesmannen er svært negativ til løsningen som er foreslått for å anlegge sti rundt Valtjønn. Forslagstiller ønsker å legge til rette for en sti på påler/flytebrygger for å få en sti som ikke kommer i konflikt med næringsområdet. Fylkesmannen ber kommunen om å arbeide for en løsning som krever mindre naturinngrep og som er mer realistisk gjennomførbart enn forslaget som foreligger. Barnerepresentanten i kommunen mener at en trasé for fremtidig tursti rundt Valtjønn må sikres. Representanten stiller seg kritisk til at det bare etableres en «korridor» i vannet. Det har vært en dialog med tiltakshaver for å finne løsninger for en turveg rundt Valtjønn. Dette har vært et punkt som har vært utfordrende å finne løsninger på grunnet bedriftens behov for arealer til tømmerlagring og snuarealer for kjøretøyer og kommunens ønske om å legge til rette for turveg. Administrasjonen ser at det kan være en utfordring med en løsning som forutsetter bygging av bryggeløsninger i vannet. Samtidig ville det være uheldig å regulere inn grøntområder på land i et område hvor det benyttes store kjøretøyer i næringsvirksomheten. Industri og turveg/turarealer bør etter administrasjonens syn legges i god avstand fra hverandre. Det vil da være en bedre løsning at mulig grøntområde legges utenfor det området som bedriften benytter i dag. I nærmeste fremtid er det ikke realistisk at forslaget om en trasé i Valtjønn gjennomføres, men planen gir mulighet til å gjennomføre dette på sikt. I og med at bedriften ligger der den ligger i dag og kommunen ikke har til hensikt å kreve at hele området omreguleres til andre formål enn næring/industri må det legges til rette for at bedriften kan drive forsvarlig. Administrasjonen vurderer derfor denne løsningen som en mulig løsning på mellomlang sikt, selv om den ikke er optimal. På lengre sikt bør hele området tas opp til vurdering og ses i sammenheng med skolene og boligområdene rundt. Anbefaling Administrasjonen anbefaler at forslag til reguleringsplan for Valtjønn Øst i Birkenes kommune godkjennes som forelagt med plantegninger og bestemmelser. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 016/15 Utvalg Type Dato Planutvalget PS 18.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 92/147, K2 - U24 15/258 Søknad om dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanen - prøveuttak av feltspat. Sted Herefoss, gnr. 92 bnr. 147 Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker viser til plan- og bygningsloven § 19-2 og gir dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanen til etablering av prøveuttak av feltspat som omsøkt. Dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanen gis, da: · Uttaket er lite og en ikke kan se at tiltaket kommer i konflikt med de interesser formålet i kommuneplanen skal ivareta. Tillatelse gis på følgende vilkår: · · · · · · · · Uttaket avgrenses til et volum på ca. 200 m3 – som omsøkt. All sprengning skal utføres av kompetent skytebas. Nødvendig dekningsmateriell må nyttes om det er fare for at omliggende terreng kan bli overstrødd med sprengstein. Støyende drift og anlegg må ikke foregå i spill-/parringstid for storfugl (mars-april). Prøveuttaket må være avsluttet innen utgang av 2020. Ved opphør av drift, må sår i terreng utbedres – seinest innen utgangen av 2022. utbedringen må godkjennes av kommunen. Kommunen kan evt. Iverksette slike arbeider for tiltakshavers regning. Videre drift vil være avhengig av godkjent reguleringsplan. Kopi av vedtak sendes fylkesmannen. Vedlegg: Søknad om prøveuttak av feltspat Oversiktskart Herefoss Saksopplysninger: Villy Aas-Hansen søker om dispensasjon for prøveuttak av feltspat på Herefoss, på eiendommen gnr. 92 bnr. 147. Tiltaket ligger i et område som er avsatt til LNF-formål i kommuneplanen. Det søkes om uttak av 200 m3 masse og bygging av ca. 100 meters vei som forlengelse av eksisterende traktorslep. Veien vil også ha nytte som traktorvei ved skogdrift i området. Søker har følgende opplysninger vedr. dispensasjonen: «feltspat er historisk sett et av de få materialene som tilhører grunneier selv. Småskala uttak av feltspat har derfor vært tradisjon i flere tidsperioder på Herefoss og har vert en viktig inntektskilde for gårdsbrukene i området. En anser at dette kan gå inn under landbruk pluss begrepet og ikke krever dispensasjon. Alternativt søker jeg om dispensasjon med begrunnelse ovenfor.» Fjellskjeringer vil bli rensket for løse steiner. Ved store høydeforskjeller vil det bli satt opp flettverksgjerde rundt området. Løs masse vil av pegmatitt vil i største grad bli benyttet på traktorveier. Det omsøkte området ligger ca. 1500 m fra bebyggelse og offentlige veier. Det går ei 60 kw. Kraftlinje ca. 100 meter fra prøveuttaket. Denne kraftlinjen har fått konsesjon om å bli demontert og fjernet. Kraftlinjen vil etter plan bli demontert og fjernet i 2016. Fylkesmannens landbruksavdeling skriver i sin uttalelse: Fylkesmannen vurderer dette som et relativt beskjedent uttak av masser. Ved en eventuell utvidelse av masseuttaket etter endt prøvedrift, vil det være aktuelt å kreve at det utarbeides en reguleringsplan for området. Vi ber derfor om at det settes vilkår om masseuttak dersom kommunen velger å gi dispensasjon. Utover dette har vi ingen merknader til saken. Landbrukssjefen skriver i sin uttalelse: -etter jordloven Tiltaket er planlagt på middelsbonitet skogsmark – både brudd og adkomsvei. Inngrepet legger beslag på relativt små arealer. · · · Tiltaket vil ikke redusere landbrukseiendommens produksjonsevne. Tiltaket vil ikke medføre miljø- eller driftsmessig ulemper for landbruket i området. Det er ingen andre arealbruksplaner for området og heller ingen registrerte kulturminner i rimelig nærhet. Det er ingen konflikt med de formål Jordloven er satt til å ivareta. Etter Naturmangfoldloven Fylkesmannen har vurdert søknaden uten merknader. Agder Energi Nett AS og Statnett SF har ikke kommet med uttalelse til søknaden. Vurdering/Anbefaling Tiltaket er i utgangspunktet i strid med gjeldende kommuneplan. Administrasjonen vurderer allikevel at det bør gis dispensasjon og driften bør kunne tillates da det er i et svært begrenset omfang. Fordelen av tiltaket vurderes som større enn ulempene. Det er tidligere gitt dispensasjon til tilsvarende saker av samme størrelse i området. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 017/15 Utvalg Type Dato Planutvalget PS 18.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 58/3, K2 - L33 14/4271 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens - fradeling av tilleggsareal til festetomt. Sted Slettane, gnr. 58 bnr. 1 Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker viser til plan- og bygningsloven § 19-2 og gir dispensasjon fra kommuneplanen til fradeling av et areal på 4,7 daa som tilleggsareal til festetomten som omsøkt. Dispensasjon gis, da: · · · · Det er en klar fordel at innkjørselen til parsellen blir flyttete lengere Nord-øst, da dette er en sikrere løsning enn dagens avkjørsel på grunn av siktforholdene. Området vil ikke bli mer privatisert enn hva det allerede er i dag. Tiltaket vil ikke komme i konflikt med eventuelle friluftsinteresser som er i området. En ikke kan se at en tillatelse vil få konsekvenser for tilsvarende saker ved en senere anledning. Vedlegg: Kart over gjeldende område Før og etter bilder av tomta Illustrerende vedlegg og beskrivelse Bilder - ny avkjørsel Tilleggsinformasjon til søknad om fradeling fra 58/1 og dispensasjon Notat fra Kristian Hagestad 08.01.2015 Liste over vedlegg Illustrerende vedlegg og beskrivelse Frådeling Frådeling frå gnr 58 bnr 1 Følgeskriv Forklaring Vedtak fra Statens vegvesen - avkjørselstillatelse Situasjonsplan Søknad om tillatelse til tiltak Saksopplysninger: Kristian Hagestad søker om dispensasjon fra kommuneplanen til fradeling av et areal på ca. 4,7 daa fra eiendommen gnr. 58 bnr. 1. Arealet som søkes fradeles skal benyttes som tilleggsareal til festetomt gnr. 58 bnr. 3, denne festen han fra før til Yra Våge. Deler av området det søkes om skal benyttes til oppføring av tilbygg til eksisterende bebyggelse og endring av innkjørsel til parsellen fra eiendommen gnr. 58 bnr. 3. Gjeldende plan for området er kommuneplanen, vedtatt 26.11.2010, hvor arealet er avsatt til LNF-formål. Søker skriver: Mai i år er det blitt 10 år siden jeg overtok det som tidligere var «Tryggheimen» bedehus på gnr. 58 bnr. 3 ved Slettene Bro med et lite, feste tomt omkring det. Med generøs tillatelse fra Kristian Hagestad har jeg fått lov over tid å bruke et betraktelig større område som hage (antageligvis ca. halvparten av dette som nå ønskes fradelt). Denne hagen ble opparbeidet som natur-tomt, dvs: det etablerte forløpet av bekken ble utvidet med stein (og kampstein) fra selve tomten som dukker frem under nødvendige gravearbeider. Det ble etablert både et område der frukttrær og – busker ble plantet og i tillegg ble et område ryddet slik at noen av de opprinnelige eiketrærne får plass til å vokse, samtidig som det er skaffet plass til noen nøttetrær. Det finnes også noen områder der grønnsaker og kjøkkenhage har funnet sin plass. På alle disse områdene skal det skje lite forandringer formålmessig. Den andre delen av tomten (som i tillegg med ovenfor nå skal fradeles) skal bearbeides videre som ovenfor, samtidig som et lite stykke mot nord skal bevares og flere løv og nåletrær som tilhører tomten skal plantes, slik at det blir en munter variasjon av farger og lokale trær etter hvert. Området bak huset mot N/Ø langs veien skal brukes til oppføring av garasje/tilbygg (separat søknad leveres snarest) med snuplass og ny innkjørsel. Denne innkjørselen kommer til å bli mye tryggere for trafikken enn den som ble etablert der jeg overtok huset, noe som veivesenet er veldig glade for så vidt jeg har forstått. De har både gitt tillatelse til den nye avkjørselen for noen år siden (tidsfristen ble forlenget) og dispensasjon for bygging av garasje samtidig. Da jeg alene overtok stedet hadde jeg (og fortsatt har) svært dårlig råd (bygging av garasje og en dyrere avkjørsel var helt uaktuelt), men nå har barna mine flyttet ut og min ektefelle Colin Kirkbride ønsker å flytte inn. Dermed ble prosjektet mulig for oss og jeg ser frem til å har tilgang til bil også om vinteren. Grunnet min helse så klarte jeg nemlig sjeldent å grave ut trygdebilen min om vinteren i tillegg at den fuktigheten som stadig vekk siger opp fra elva og dekker den med is (stikkord er «isslottbil»). Området til avkjørselen er inkludert i tomten for å unngå problemer i fremtiden og fordi terrenget er svært bratt ved selve innkjørselen og kommer til å fungere bedre over tid med målrettet beplantning og vedlikehold for å forhindre at skråningen skyldes bort ved regn (i stede for å bare la naturen ta over etter hvert). Den fradelte tomten skal festes. Slik jeg har forstått det, gjelder det ved en slik søknad å ta stilling til både fordeler og ulemper. Dessverre så har jeg vanskelig med å se ulempene: i alle de årene jeg har bodd her så har jeg aldri sett et eneste menneske som har bruk området omkring huset mitt, med unntak av de som har vært nysgjerrige på grunn av husets og hagens utseende og min åpne invitasjon til interesserte nede på bua ved Slettene Bro og i mitt postkasse-hus. I et ekstra vedlegg illustrerer jeg arbeidet med noen «før og etter» fotografier fra stedet. Der presenteres verdiene og grunnlaget for dette arbeidet og i korte trekk hvordan jeg ønsker å jobbe videre med det resterende området som ønskes fradelt. Inkludert er et sammendrag av stedes bakgrunn og dets nåværende betydning. (se vedlegg) Fylkesmannen landbruksavdeling skriver i sin uttalelse at de har vurdert tiltaket til ikke å være i strid med nasjonale eller regionale interesser som de er satt til å ivareta. På denne bakgrunn har de ingen merknader til saken. Jordbrukssjefen skriver i sin uttalelse at søkers landbrukseiendom har i utgangspunktet et relativt beskjedent produktivt skogareal. Tiltaket vil medføre en ytterligere reduksjon av brukets ressursgrunnlag. · Dette momentet taler mot å tillate omsøkt deling. Tiltaket vil ikke medføre noen større endring av de driftsmessige løsningene. · Dette momentet taler ikke mot å tillate omsøkt deling. Omsøkt deling kan neppe medføre drifts- eller miljømessige ulempe for landbruket i området. · Dette momentet taler ikke mot å tillate deling. Omsøkt deling vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Den eksisterende festetomten er i følge matrikkelen bare 378 m2. dette er en uvanlig liten tomt til boligformål i så landlige omgivelser som på Hagestad og kan ellers medføre at eiendommen forslummes. Dette momentet taler sterkt for å imøtekomme søknaden. Etter en helhetlig vurdering vil jordbrukssjefen tilrå at søkeren får tillatelse til å feste bort det omsøkte arealet på vilkår av at arealet nyttes som tillegg til gnr. 58 bnr. 3. Vurdering/Anbefaling Tiltaket er i utgangspunktet i strid med kommuneplanens arealdel. Etter en helhetlig vurdering vurderer allikevel administrasjonen tiltaket dithen at en bør kunne gi dispensasjon til tiltaket som omsøkt. Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir ikke vesentlig tilsidesatt ved at fordelen er klart større enn ulempene ved å gi en dispensasjon. Det er en klar fordel at innkjørselen til parsellen blir flyttet lengere nord-øst. Dette er en sikrere løsning enn dagens avkjørsel på grunn av siktforholdene. Parsellen er i dag av en svært liten størrelse i dette området, noe som kan ha en negativ virkning. Området vil heller ikke bli mer privatisert en hva det er i dag. Topografien består delvis av bratt terreng og sannsynligheten for at tiltaket vil komme i konflikt med friluftsinteresser i området er etter administrasjonens vurdering svært liten. Det går en sti i grensen på området som fører til en lengere tursti gjennom skogen og det forutsetter at denne stien forblir åpen. Dispensasjon bør kunne gis da: · · · Den aktuelle festetomten er beskjeden av størrelse – særlig i så landlige omgivelser som på Hagestad. Dispensasjon vil kunne virke styrkende på bosetningen på Hagestad. En dispensasjon vil ikke ha konsekvenser for tilsvarende saker senere i dette området. Det er en stor fordel at innkjørselen til parsellen blir flyttet, det er en betraktelig sikrere løsning en hva dagens innkjørsel er. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 018/15 Utvalg Type Dato Planutvalget PS 18.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 177/5, K2 - L42 15/226 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen til oppføring av tilbygg til fritidsbolig nær Åneslandsvannet.Sted Ånesland, gnr. 177 bnr. 5 Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker viser til plan- og bygningsloven § 19-2, og gir dispensasjon til oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig nær Åneslandsvannet som omsøkt. Dispensasjon gis da: · · · En ikke kan se at tiltaket som omsøkt kommer i konflikter med de interesser kommuneplanen skal ivareta. En tillatelse vil ikke få konsekvenser for tilsvarende saker senere. Parsellen er allerede bebygd. En utvidelse av fritidsboligen vil ikke føre til mer privatisering av tomten enn hva eksisterende bebyggelse allerede gjør i dag, og en dispensasjon vil derfor ikke komme i konflikt med eventuelle friluftsinteresser i området. Kopi av vedtaket sendes Fylkesmannen. Vedlegg: Kart Situasjonsplan Tegninger Oversiktskart Ånneslandsvannet Saksopplysninger: Ommund Birkenes søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealformål, plan id: 20110004, til oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig ved Åneslandsvannet, på parsellen gnr. 177 bnr. 5. eksisterende hytte har et bruksareal på 39 m2. Tilbygget ønskes oppført i en etasje med grunnflate på 43 m2. Ny yttervegg blir ca. 20 meter fra strandsonen. Eksisterende fritidsbolig ligger i LNF område ca. 25 meter fra strandsonen på ei halvøy i Åneslandsvannet. Søker har begrunnet søknad med: · · · · · Hytten ligger på eie halvøy. Det er pr. dag svært lite/ingen bruk av området av andre enn hytteeiere. Tilgjengeligheten av halvøya som turområde vil ikke bli redusert. Området hvor tilbygget ønskes var også tidligere en del av uteområdet til hytta og på den måten delvis privatisert. Den naturlige trase for eventuell almen ferdsel er på andre siden av eksisterende hytte. Almen tilgjengelighet langs vannet vil være uendret. Det vil bli lagt vekt på at den hytta etter eventuelle ombygging skal passe inn i omgivelsene. Det blir derfor byttet kledning på hele hytta. Ny kledningsmaterialer vil være kjerneved av furu eller osp. Denne typen kledning gjør at hytten vil bli mindre synlig og går mer i ett med omgivelsene enn eksisterende hytte. Hytta vil fortsatt være uten strøm og vann. Fylkesmannens landbruksavdeling skriver i sin uttalelse: Fylkesmannen har vurdert tiltaket til ikke å være i strid med nasjonale eller regionale interesser som vi er satt til å ivareta. På denne bakgrunn har vi ingen merknader til saken. Vurdering/Anbefaling Etter en helhetlig vurdering kan ikke administrasjonen se at en dispensasjon til oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig i LNF-område ca. 20 meter fra vannkanten vil komme i ytterlige konflikter med de interesser formålet i kommuneplanen skal ivareta, da dette er et tilbygg til eksisterende fritidsbolig. At det allerede er en hytte på området vil i noen grad føre til at området fremstår som privatisert allerede i dag. Etter administrasjonens vurdering vil allmennhetens tilgang til vannet være uendret. En forutsetter imidlertid at området ikke blir mer privatisert enn hva det er i dag. Det forutsettes at kledningen behandles slik det er beskrevet i søknaden slik at fritidsboligen glir naturlig inn i terrenget. En kan ikke se at en tillatelse vil få konsekvenser for tilsvarende saker senere i dette området. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 019/15 Planutvalget PS 18.03.2015 012/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 017/15 Tjenesteutvalget PS 17.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1 - 140, K3 - &13 13/1996 Sluttbehandling kommuneplanens samfunnsdel Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker tilrår at kommunestyret godkjenner kommuneplanens samfunnsdel for Birkenes kommune jf. plan- og bygningslovens § 11-15. Vedlegg: Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Uttalelse til kommuneplanens samfunnsdel Uttalelse til kommuneplanens samfunnsdel Høringsuttalelse - ingen merknader Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Planforslaget er forankret i plan- og bygningslovens kapittel 1, 3 og 11 og vedtaket hjemles i § 11-15 Vedtak av kommuneplan. Foreliggende forslag til samfunnsdel har en planhorisont på 12 år. I løpet av denne perioden forventes store endringer i kommunesamfunnet gjennom ny kommunereform. Det er behov for fornyelse av offentlig forvaltning blant annet gjennom endret oppgavefordeling mellom statlig, regionalt og kommunalt nivå. Det vil som følge av dette komme endringer i både kommune- og fylkesstrukturen. Administrasjonen har foreslått en ny kommuneplan som skal bidra til å ruste kommunen til å møte de utfordringene som kommer. Bakgrunn Bakgrunnen for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel kan oppsummeres slik: · · · · · · · · · · · Gjeldende kommuneplan 2010-2022 ble vedtatt i september 2011 Målene er for altomfattende. De må spisses og konkretiseres Visjonen – trygghet og trivsel – bør løftes ytterligere Samfunnsdelen må ta tak i kommunens største utfordringer og prioritere disse Den økonomiske situasjonen Høy befolkningsvekst med høy andel barn og unge Utfordringer i folkehelse, levekår og velferd Utfordringer i oppvekst – skole og barnehage Stedsutvikling Strøget, Herefoss og Engesland Nye sentrumsnære boligområder og infrastruktur Næringsutvikling –organisering, strategier og prosjektutvikling I forbindelse med behandling av kommunal planstrategi i kommunestyret den 13.12.2012 ble det vedtatt at samfunnsdelen av kommuneplanen skulle revideres og ses i sammenheng med et utviklingsprogram for kommunen. Gjeldende kommuneplan ble vurdert å være for altomfattende og for lite spisset i forhold til de utfordringer kommunen står overfor. Antallet satsingsområder er derfor begrenset med færre og tydeligere mål. Arbeidet med programmet for revisjon av samfunnsdelen startet opp i januar 2013. Det er gjennomført en prosess i et utvidet formannskap med flere møter på vinteren og våren. Planutvalget vedtok 23.10.13 et program for arbeidet med revisjon av samfunnsdelen av kommuneplanen. Det inneholder en disposisjon over innhold og tema og beskriver prosess for medvirkning og fremdrift. Planens oppbygning 1. Visjon: Sammen skaper vi et vekstmiljø for alle. Birkenes kommune er i sterkt vekst og utvikling. Dette gjør at endring og omstilling vil prege alle kommunens tjenester i tiden fremover. Vår ledestjerne bør derfor handle om å legge til rette for felles vekst og utvikling for innbyggere, næringsdrivende, brukere, besøkende og medarbeidere i hele kommunen. På den måten bygger vi et samfunn med mulighet for vekst og utvikling for alle. Hele hensikten med visjonen er å vise en tydelig retning for hva vi vil ha mer av. Begrunnelse for valg av ord: · · · · · Sammen: understreker at vi påvirkes av hverandre og tar et felles ansvar for miljøet vi er en del av Skaper: gjenspeiler at vi er aktive og kreative sammen om smarte løsninger Vi: omfatter at vi er deltakere og aktører i eget liv Et vekstmiljø: fremhever hva vi ønsker at kommunen skal legge til rette for, dvs. et miljø hvor alle kan utvikle seg positivt og skape merverdi sammen For alle: betyr at vi er en inkluderende kommune uavhengig av hvem du er og hvilke tjenester du trenger Analyse og og bakgrunn: I utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel har kommunen vært opptatt av å innta en kunnskapsbasert tilnærming til de utfordringene som må løses og sette de mål som er nødvendige. Til dette har det blitt samlet inn data innenfor ulike tema som er samlet i et vedlagt analysedokument. I tillegg har det blitt supplert med allerede eksisterende analyser gjort i utarbeidelsen av sektorplaner. 2. Satsingsområder: Det er mange hensyn som skal tas i utarbeidelsen av en kommunal plan. I denne planen har vi valgt å fokusere på tre satsingsområder. · · · Folkehelse og velferd (tidlig innsats) Utdanning Stedsutvikling Tidlig innsats er et begrep som i Birkenes kommune favner bredt. Innen for undervisning innebærer det at et barn med læringsproblemer får hjelp så snart problemet avdekkes (Kunnskapsdepartementet). For Birkenes kommune handler det om at denne tilnærmingen skal prege vårt arbeid innenfor alle sektorer. Gjennom forebygging skal kommunen minimere behovet for ektraordinære tiltak. Utdanning er bærebjelken i et kunnskapssamfunn. Birkenes kommune har fire grunnskoler, tre kommunale barnehager, fire private barnehager og voksenopplæring som leverer tjenester i det som benevnes som utdanningsløpet. I tillegg har vi støttetjenestene PPT og spesialpedagogiske tiltak i barnehage. Det må arbeides pedagogisk gjennom hele utdanningsløpet basert på hva som virker og som er forskningsforankret. Ressurser og innsats må styres etter et grunnleggende prinsipp om at Tidlig Innsats gir best effekt. Stedsutvikling er viktig for å skape vekst og engasjement i kommunen. Birkenes kommune har tre sentrum. Utviklingen av disse betyr mye for bosettingen, næringsaktiviteten og «bolyst». Disse tre sentrene er Engesland, Herefoss og Birkeland. Det er i den videre prosess viktig å få belyst hvilke stedskvaliteter de har og hvordan disse kan videreforedles som et ledd i å skape et vekstmiljø med bolyst og næringsutvikling. 3. Organisasjonen Birkenes kommune: Organisasjonen eksisterer for å levere tjenester til innbyggerne etter oppdrag fra kommunestyret. Dette tydeliggjøres gjennom mål og strategier i ulike styringsdokumenter, som vedtas av Kommunestyret. Disse følges opp med handlingsplaner, hvor konkrete tiltak defineres og prioriteres. Hensikten er å gi organisasjonen en felles og langsiktig retning som gjør det mulig å levere tjenester innenfor de rammene vi har. Alle tjenestene skal tilfredsstille krav i lover og forskrifter som til enhver tid er vedtatt av Stortinget. Birkenes kommune har flere strategier for å legge til rette for en organisasjonskultur som preges av godt medarbeiderskap og lederskap. Blant disse er aktiv bruk av kvalitetsvurderinger og risikovurderinger. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) skal være en viktig del av kommunens strategiske arbeid slik at uønskede hendelser kan forebygges (tidlig innsats). Samtidig skal kommunen være forberedt på at uønskede hendelser skjer og håndtere disse riktig. Kommentarer/merknader til planen Det har kommet inn høringsinnspill fra Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkeskommunen og Statens vegvesen. Sistnevnte hadde ingen merknader til planforslaget. Aust-Agder fylkeskommune er positive til planforslaget. Blant annet peker fylkeskommunen på at det er svært positivt at kommunen prioriterer stedsutvikling og fortsetter arbeidet med å videreutvikle Engesland, Herefoss og Birkeland. Fylkeskommunen peker også på folkehelse og kulturminnevern og er positive til at kommunen skal jobbe videre med dette. Fylkesmannen i Aust-Agder har kategorisert kommentarene under temaene sosial og helse, friluftsliv og biologisk mangfold, landbruk og beredskap. Fylkesmannen er i stor grad positive til Birkenes kommunes arbeid med kommuneplanen. Fylkesmannen peker imidlertid på at beredskap ikke er godt nok ivaretatt i planen. Vurdering Etter at høringen ble avsluttet har administrasjonen jobbet videre med planen. Blant annet har beredskap blitt innarbeidet i planen på en slik måte at kommunens tre satsingsområder fortsatt står i fokus, men at beredskap er en del av planen. Ut over dette har administrasjonen ikke foretatt noen større endringer fra forslaget som ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Anbefaling Det faste utvalget for plansaker tilrår at kommunestyret godkjenner kommuneplanens samfunnsdel for Birkenes kommune jf. plan- og bygningslovens § 11-15. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS 18.03.2015 011/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1 - 140, K3 - &13 13/1996 Kommuneplanens arealdel - melding om oppstart og høring av planprogram Administrasjonens forslag til vedtak: Planutvalget tilrår at Kommunestyret vedtar å varsle oppstart av revisjon av kommuneplanens arealdel og legger planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel for perioden 2015-2027 ut til offentlig ettersyn jf. pbl § 11-5, § 11-12, § 11-13, og § 4-1. Forslag til nye utbyggingsområder for fritidsbolig og næring, med unntak av masseuttak og stedsspesifikk næring, vil ikke bli vurdert. Frist for kommentarer til planprogrammet settes til 10. mai 2015. Vedlegg: Planprogram kommuneplanens arealdel 2015-2027 Innspillsskjema 533926_Tegningshefte_0_Sentrumsnære Link til andre dokumenter Planprogram: Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Det skal ligge til grunn for gjennomføring av en konsekvensutredning etter § 4–2 andre ledd. Planprogrammet skal også avklare behovet og opplegget for utredninger av planens virkninger for miljø og samfunn. Saksopplysninger: Gjeldende kommuneplan for Birkenes (Kommuneplan for Birkenes 2010 – 2022) ble vedtatt 6. september 2011. Kommunen er i gang med revisjonen av kommuneplanens samfunnsdel og starter nå arbeidet med å revidere kommuneplanens arealdel. Gjennom vedtak av kommunal planstrategi 13.12.2013 bestemte Birkenes kommunestyre at kommuneplanens samfunnsdel skulle revideres. Begrunnelsen var at gjeldende samfunnsdel ikke var nok spisset mot prioriterte satsingsområder, mål og visjoner. I planstrategien ble det ikke vedtatt å prioritere revisjon av kommuneplanens arealdel. Når Birkenes kommune nå allikevel ønsker å revidere kommuneplanens arealdel henger det sammen med flere forhold: 1. Gjeldende bestemmelser er svært mangelfulle og ikke utformet slik at de sikrer det formelle grunnlaget hjemlet i PBL. Dette gjør det utfordrende å lage gode og robuste planer som gir forutsigbarhet for innbyggere og utbyggere. 2. Det har kommet innspill fra barn og unges representant i kommunen som påpeker at det i dag ikke er bestemmelser som sikrer tilstrekkelig leke- og oppholdsareal i reguleringsplaner. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge stiller krav om slike bestemmelser. 3. I løpet av planperioden er det gjort et omfattende arbeid knyttet til etablering av vindmøllepark i Birkenes. Om Olje- og energidepartementet ikke omgjør konsesjonsvedtaket for Storehei vil det føre til store endringer i arealbruken i kommunen. Så store endringer i arealbruken vil føre til at eksisterende arealplan ikke er i overenstemmelse med nåsituasjonen. 4. Birkenes vokser og vil ifølge prognosene fortsatt vokse. Slik situasjonen er i dag er det nok boligtomter i kommunen til å møte veksten de nærmeste årene. Men for å sikre en helhetlig og god styring av utbyggingen i Birkenes vil det være fornuftig å starte arbeidet med å legge til rette for fremtidige utbyggingsområder, særlig i sentrumsnære områder nær Birkeland. Kommuneplanprosessen kan også brukes til å styre utbyggingen av boliger på en arealeffektiv måte. 5. Aust-Agder fylkeskommune påpekte i sitt innspill ved oppstarten av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel at store endringer i samfunnsdelen vil ha konsekvenser for arealdelen. Det ble derfor anbefalt at kommunen foretok en revisjon av kommuneplanens arealdel i forbindelse med vedtak av samfunnsdelen. På bakgrunn av fylkesmannen i Aust-Agders tilsynsrapport om avvik i kommunens samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid er det ønskelig å ta en vurdering av dette forholdet i kommuneplanens arealdel. Aktiv arealplanlegging er en forutsetning for et godt samfunnssikkerhetsarbeid i kommunen. Bakgrunn Formålet med utarbeidelsen av en ny arealplan for Birkenes kommune er å lage et godt verktøy for arealplanleggingen i kommunen. Samtidig skal planen bidra til å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel. Arealdelen har med andre ord en sammenheng med samfunnsdelen. Utbyggingsvalg som gjøres i forbindelse med arealdelen vil for eksempel kunne ha direkte påvirkning på det tredje hovedsatsingsområdet i kommuneplanen som er stedsutvikling (Engesland, Herefoss og Birkeland). Birkenes kommune har allerede endret seg på flere områder i forhold til planen fra 2011. Flere av boligområdene som var eller ble påbegynt rundt den perioden har i dag blitt etablerte boligområder. Siden forrige revisjon har det også kommet nye nasjonale og regionale føringer for arealbruken og prioriteringer i planleggingen. Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til den neste 12årsperioden. Vekst i befolkningen, svak økonomi i flere år fremover og signaler om endret kommunestruktur vil påvirke Birkenes. Arealplanen skal være et godt styringsverktøy for utarbeidelse av område- og detaljreguleringer, samt byggesaksbehandling. For å sikre dette er det avgjørende at kommunen har en oppdatert plan å styre etter. Vurdering Administrasjonens vurdering er at det er nødvendig å foreta en gjennomgang av det eksisterende overordnete planverket. Det er svært viktig å sørge for at det formelle grunnlaget for videre utvikling av arealene i kommunen har rett forankring. Dette handler blant annet om bestemmelser som ikke treffer plan- og bygningslovens intensjoner. De kan være utydelige eller svært krevende å benytte i saksbehandling. Bestemmelsene må være hjemlet i bestemte paragrafer i plan- og bygningsloven. Det er usikkert om dette er godt nok i gjeldende kommuneplan og det kan derfor stilles spørsmål ved den formelle hjemmelen. Som det blir påpekt i punkt 2 i innledningen har heller ikke kommunen gode nok bestemmelser i forhold til sikring av leke- og oppholdsarealer. Punkt 3, som i noen grad avhenger av avgjørelsen til Olje- og energidepartementet, er spørsmålet om konsesjonen til vindmølleparken opprettholdes eller ikke. Uavhengig av utfallet av Storeheikonsesjonen er det to andre områder som ikke er endelig avgjort. Det bør derfor foretas en vurdering av om dette bør innarbeides i kommuneplanen. Punkt 4 gjelder behov for nye boligområder. Birkenes og flere andre kommuner opplever for tiden at det er en utflating i omsetninger av boliger. Slike svingninger vil forekomme og ligger ikke til grunn for kommunens langsiktige arbeid. I et langsiktig perspektiv vil det være behov for å legge til rette for flere boligtomter, særlig i sentrumsnære områder. Kommunens administrasjon er enig i vurderingen som er gjort av fylkeskommunen (punkt 5) i at endringen som er gjort i forhold til samfunnsdelen bør reflekteres i arealdelen. Birkenes kommune har etter fylkesmannens tilsyn og påpekning av manglende samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid jobbet grundig for å gjøre kommunen bedre rustet til å møte uønskede hendelser (punkt 6). For å følge opp dette arbeidet ser administrasjonen det som naturlig at dette arbeidet også reflekteres i kommuneplanens arealdel. Administrasjonen vurderer det som unødvendig med en omfattende rullering av kommuneplanens arealdel. Det er noen forhold som er prekære og som må revideres. Samtidig er det to formål som vanligvis er en viktig del av kommuneplanen som etter administrasjonens vurdering ikke er påtrengende å rullere: 1. fritidsboligområder og 2. næringsområder Når det gjelder fritidsboliger vurderer administrasjonen det som lite hensiktsmessig å legge til rette for flere nye utbyggingsområder. Det er i dag og i overskuelig fremtid godt med arealer til dette formålet og flere av de eldre fritidsboligområdene er enten ikke påbegynt eller bare delvis påbegynt. Det foreslås derfor at det i denne omgangen ikke åpnes for å gi innspill til nye fritidsboligområder. Konsekvensen av å åpne opp for slike innspill vil gjøre at kommuneplanen nærmer seg å bli en full rullering med den konsekvens at arbeidet blir mer omfattende og tidkrevende. Administrasjonen har også foretatt en vurdering av behovet for nye næringsområder. Kommunen har i de siste årene lagt til rette for næring på Tveide Næringspark. Det er fortsatt kapasitet på området som er tilrettelagt, samtidig som det er et større område som ligger som en reserve ved fremtidige behov. I tillegg er det ledige tomter på andre eksisterende næringsområder. Administrasjonen foreslår derfor at det ikke legges til rette for å komme med innspill til nye næringsområder. Unntaket er forslag til nye områder til masseuttak/mineralutvinning og eventuelt næring som er knyttet til bestemte lokasjoner. Konsekvensen av å åpne opp for alle typer innspill om næring er at arbeidet blir mer omfattende og tidkrevende. Det settes ikke begrensinger på innspill på andre formål som for eksempel offentlig/privat tjenesteyting, idrettsanlegg, parkområder eller bolig. Målet med å revidere bestemmelsene og begrense muligheten for innspill er å få en raskest mulig saksgang, med bred medvirkning som gir en ny, forenklet og robust kommuneplan. Føringer for videre utbygging Det har blitt utarbeidet en mulighetsstudie på oppdrag fra kommunen over mulige nye utbyggingsområder nær Birkeland sentrum. Dette er vedlagt og vil være en et svært viktig dokument i utarbeidelsen av kommuneplanen. For å støtte opp om utviklingen av livskraftige bygder i Birkenes er det avgjørende at brorparten av videre utbygging skjer på Birkeland, Herefoss og Engesland. Kommuneplanens samfunnsdel peker på nettopp disse bygdene som viktige satsingsområder. Vedlagt ligger forslag til innspillskjema for nye utbyggingsområder i Birkenes. For å sikre en effektiv saksbehandling er det etter administrasjonens vurdering viktig at konsekvensene ved en utbygging er godt dokumentert. Til innspillskjemaet vil derfor kommunen lage en kort beskrivelse av hva som er forventet av den som leverer innspillet. Anbefaling Administrasjonen anbefaler at Birkenes kommune foretar en rullering av kommuneplanen med fokus på å forenkle bestemmelsene og hjemle dem på en bedre måte i nasjonalt lovverk. Kommunen vil kunne utarbeide et plankart som i større grad enn i dag ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap. Det foreslås videre at det settes en begrensing på innspill som vil bli behandlet. Fritidsboligområder og næringsområder, med unntak nevnt over, vil ikke bli vurdert. Det foreslås videre at høringsfristen for kommentarer til planprogrammet settes til 6. april og at planprogram vedtas på møte 16. juni 2015. Forslag til fremdriftsplan finnes på side 10 i planprogrammet. Administrasjonen legger opp til at det endelige planprogrammet fastsettes før innspillsperioden. Et fastsatt planprogram før innspillsperioden vil etter vår vurdering bidra til et mer forutsigbart arbeid og effektiv saksbehandling.
© Copyright 2025