VÅRE UTSENDINGER
Foto: "Archers" av Mark Fisher @ flickr F VÅRE UTSENDINGER 1. januar 2015 PERU NLM startet sitt arbeid i det sørlige Peru i 1978, og som et resultat ble Iglesia Evangélica Luterana - Peru (IEL-P) dannet i 1995. Kirken har i dag omlag 50 etablerte menigheter. Hovedadministrasjon til kirken, og det teologiske seminaret SETELA ligger i Arequipa, mens bibelskolen CLET ligger i Juliaca. Kirken eier og driver også 4 barneskoler og noen barnehager. Peru er et av landene i Sør-Amerika med lavest innslag av evangelisk kristne. Katolsk folkereligiøsitet blandet med elementer fra hedenskapet har et sterkt grep på folk. Videre brer både materialisme og nye religiøse bevegelser om seg. Misjonen har drevet forskjellig arbeid i Peru. Menighetsbygging, bibelskole, litteratur- og radioarbeid har lenge vært hovedsatsningen , men bistandsarbeid med helse og jordbruk har også vært viktige elementer. I strategien videre ønsker man å fokusere på lederopplæring og bibelundervisning ved CLET og SETELA. Samtidig vil NLM være med å støtte nybrottsarbeid og ellers hjelpe til i kirkens arbeid, spesielt knyttet til ungdomsarbeid og disippelgjøring. Gudstjenester holdes ikke bare i kirkebygget men også under åpen himmel f.eks på fotballbanen eller på badestranden, og i hjemmene i forbindelse med spesielle feiringer. «Det er ellers viktig å være en hverdagskristen og dele Guds ord når en får sjanse til det i ulike samtaler med folk» skriver Alice i et brev til regionen. Kirken har et sterkt ønske om å se ungdomsarbeidet vokse. Det er samlinger i kirken hver lørdagskveld i tillegg til ulike arrangement for å skape kontakt. FAMILIEN KROGSÆTERARAGON I byen Tacna i søre delen av Peru bor Alice og Wilber med barna Elena Victoria og Israel Anders. Der trives de godt, og står i et voksende kirkearbeid. Alice er ansatt som misjonær, og Wilber hjelper til som frivillig ved siden av studier og arbeid. Fra starten av har det vært viktig å få kontakter ved hjelp av ulike aktiviteter. Kirken arrangerer vennskapscaféer, som er uformelle samlinger med lek prat og budskap fra Bibelen. Disse kan tjene som en inngangsport til å delta i gudstjenesten. http://aliceogwilber.blogspot.com/ På langtidsplanen er også et ønske om å besøke sykehus og aldershjem; vitne, synge og be for dem som er der. Der skal også folk fra menigheten kunne delta. ŸTakk for muligheten til å arbeide her i Peru,og slik få bruke våre evner og nådegaver. ŸTakk for vår lille Elena Victoria ŸTakk for at vi dette første året har fått mange kontakter i kirken. ŸBe for pastorparet Ricardo og Maria ŸBe for ungdomssamlingene. ŸBe om at de som kommer må få vokse i tro og kjennskap til Jesus. ŸBe for besøkene vi skal ha på sykehus og aldershjem. ŸTakk for at vi får være her! ELFENBEINSKYSTEN - : 20.2 millionar (FN '11) : Abidjan : 322,462 km2 (ca. som Norge) : Fransk, dioula, lokale. : Islam, kristendom, trad.rel. : 55 år (menn), 58 år (kvinner) (FN) : Kakao, kaffi, tropiske treslag, olje, bomull, bananar, ananas, palmeolje, fisk : US $1,100 I Elfenbeinskysten er det om lag 60 forskjellige folkegrupper. Då NLM starta sitt arbeid i 1984 var det særleg med tanke på dei muslimske gruppene. Ein valde difor å slå seg ned blant Mahoufolket, i den nordvestlege delen av landet. Mahouane høyrer til malinkéfolkegruppa som ein også finn i Mali og Guinea. Dei har ein lang og stolt muslimsk tradisjon, men blandar også inn den gamle folketrua. Ofringar til dei døde t.d. er framleis i hevd. Dei siste 10-15 åra har landet vore prega indre konfliktar, til tider borgarkrig. Sidan 2011 har utviklinga vore positiv. Tilstrøyminga til byane er stor. I storbyen Abidjan bur det ei stor gruppe mahouar. FAMILIEN GJERDE Bur og arbeider i byen Abidjan i Elfenbenskysten. Kom januar 2012, reiser heim mai 2015. har vore heime i mammapermisjon fram til årsskifte. Fram til våren skal ho være med å styrke søndagsskulearbeidet i kirkene. Kvar søndag kjem veldig mange born til kirkene. Ein treng bra opplegg for dei! Borna i mahouland må vinnast for Jesus! I tillegg skal ein del litteraturmateriale distribuerast både i Abidjan og i nordvest av landet. Dette er bøker og hefter på mahou og fransk med bibelhistorier og kristne tema. Nye songbøker vart laga forrige år, men er enno ikkje tatt i bruk i kirkene. Det gjenstår også innspeling av melodiane til songane, slik at folk lettare kan lære seg dei. Linda er i tillegg sjukepleiar for misjonærar og borna deira på feltet og ansvarleg for gjestehuset. er leiar for eit radioteam på fire som lagar og produserer radioprogram på mahouspråket. Teamet består av to reportarar/teknikarar, ein radiopastor og ein oversettar. Programma er delte i to med ein kulturell del og ein åndeleg del. Første delen inneheld reportasjar frå ulike mahoumiljø , hendingar, radioteater, NLM-prosjektsatsingar og intervju med ulike enkeltpersonar. Vi har også hatt nokre helseopplysningsprogram om aktuelle tema. Den åndelege delen serverer lyttarane radioserien «Rettferdas veg» som presenterer Bibelen i kronologisk rekkefølge og er spesielt laga for lyttarar med muslimsk bakgrunn. Programma blir sende på ein radiostasjon i Abidjan og ein i nordvest. Våren 2015 vil han spesielt arbeide med organisering av teamet og nasjonalisering av arbeidet hans, då der ikkje er andre som vil tiltre i hans stilling etter heimreise. Leif Thomas har også spesielt ansvar for informasjon frå feltet til Norge og produksjon av informasjonsfilmar frå feltet. (5 år) går på CP1 (tilsvarande 1.klasse) på ein kristen, ivoriansk skule 4 dagar i veka. Her høyrer og snakkar han fransk. Kvar ettermiddag sit han med lekser før han leiker med lego, playmo, spelar på ipaden, teiknar, spelar fotball i hagen, badar i bassenget eller leiker med Indy som er hunden hans. Bestevennen hans heiter Filip, og går i same klasse. (1år) har til no vore heime med mamma, men skal våren 2015 være heime med barnepassar når Linda skal jobbe. Mai 2015 avsluttar familien perioda i vest-Afrika, det er førebels uvisst kvar i Norge dei blir buande. Ÿ Be at vi må få ein god avslutning på perioden og at Gud må åpne dører for oss desse månadane. Ÿ Be om trivsel og Guds beskyttelse for Leon Daniel og Arwen Elise. Ÿ Be for radioteamet. Om at Gud på styrke og leie radiopastoren og at ei god organisering av arbeidet vil legge seg til rette. Ÿ Be om at evangeliet treff hjarter og forandrar liv til lyttarane av «Rettferdas veg». Ÿ Be om vekst i kirkene våre. Ÿ Be for søndagsskuleborna som kjem kvar søndag og lytter, at dei må lære å kjenne Jesus! Ÿ Be for omstilling til ny kvardag i Norge, om at arbeid, hus, skule og barnehageplass må legge seg til rette. ETIOPIA I Etiopia er det 90 etniske grupper med 85 ulike store og mange mindre språk. Landet har vore lite utvikla, men opplever no ein stor økonomisk vekst med ein BNP - vekst på 11 % dei siste 5 åra (2010). Det vert satsa sterkt på utviklinga av vegar og kommunikasjon og på å betre landbruksproduksjonen. NLM starta arbeid i landet i 1948. Dei første åra arbeidde misjonen med evangelisering og kyrkjeplanting og med mange ulike og store diakonale prosjekt. Særleg innan helse- og skulesektoren har misjonen vore aktiv. For NLM har Etiopia vore eit av dei største misjonslanda i tal misjonærar dei siste åra. Misjonærane har fått stå i eit rikt arbeid med store vekkingar, og dei diakonale prosjekta har hatt store ringverknadar i samfunnet. I januar 1959 var NLM med på å danne ei nasjonal kyrkje saman med lutherske misjonar frå Sverige, Tyskland, Finland og USA. Kyrkja fekk namnet Den etiopiske evangeliske kyrkja Mekane Yesus (EECMY). I 1972 tok den nasjonale kyrkja over ansvaret for all administrasjon og arbeid, og misjonærane vart kalla og tilsette i denne kyrkja. Berre nokre av sjukehusa vart haldne utanfor. I dag er EECMY ei stor kyrkje. Frå eit medlemstal på ca 25000 i 1959 passerte medlemstalet 6 millionar i 2012. EECMY er den raskast veksande lutherske kyrkjene i verda. Misjonærane er i dag engasjerte i evangelisk arbeid, teologisk utdanning, i bibelomsetting, helseprosjekt og i nokre sosiale prosjekt. Framleis finst mange stammer og område i Etiopia som er uberørte av evangeliet. I ei raskt veksande kyrkje er det nødvendig å styrkje bibelopplæring og teologisk utdanning. Så er det òg viktig å styrkje helseteneste og sosiale prosjekt i landet. DAGRUNN DYRHOL Dagrunn reiste ut som misjonær i 2001 og har etter kvart fått god kjennskap til Etiopia, ho har mesteparten av tida vore knytt til Den Norske skulen. (DNS) Frå i haust av er misjonærtenesta henne endra litt og er no knytt til ulike oppgåver innan skule og undervisning, også for born av NLM- tilsette på DNS. Dette er nye og spennande oppgåver som Dagrunn no er kalla til, og som ho treng forbøn for. Når det gjeld DNS er elevtalet ikkje så høgt dette året, men det er ein fin flokk av born og lærarar/eittåringar. I eit lite miljø er det likevel utfordringar både faglig og sosialt. Dette er ei utfording for DNS. Det er viktig at elevane kan sjå tilbake på åra ved skulen i Etiopia med glede og takksemd og at dei må vekse og bevarast i trua på Jesus. Eit anna bøneemne er rekruttering av lærarar og eittåringar for neste skuleår. Frå brevet til Dagrunn les vi: «Ellers er jeg takknemlig for tjenesten, for helse og trivsel. Og jeg ber Gud om arbeidsglede og pågangsmot, samt ledelse i de daglige små og litt større oppgaver. Takk for hilsen fra Region Nordvest. Kjekt å høre om arbeidet både med leir, kor og forsamlinger. Må Gud velsigne dere rikt i tjenesten». «Takk også for arbeidet dere gjør for å binde hjemme og ute sammen. Godt å vite at vi står sammen om misjonsoppdraget». FAMILIEN Ÿ Be for nye oppgåver som ho er kalla til i undervisning. Ÿ Be om trivsel og godt miljø for elevane, lærarar og eittåringar ved DNS. Ÿ Be om fortsatt god helse, arbeidsglede og pågangsmot. Ÿ Be om trivsel for jentene våre. Ÿ Be om visdom i arbeidet og at vi kan bli brukt på best mulig måte. Ÿ Be om beskyttelse på reiser (lange bilturar til og frå Hawassa og/eller Addis) Ÿ Be om Guds nåde slik at vi får vere lys og salt der vi bur. SHIBRU Ragnhild og Temesgen bur saman med borna sine Ruth (7) og Marie (5) i Filtu i sør-aust Etiopia. Ragnhild er frå Ålesund, men godt kjend med Etiopia frå tidlegare misjonærteneste. Temesgen er frå Etiopia. Dei reiste ut til denne perioden i 2013 og tek sikte på å vere ute i 3 år. Temesgen er koordinator for et utdannings/opplæringsprosjekt, medan Ragnhild er prosjektrådgivar i Filtu Water & Sanitation Project. Dei har akkurat flytta til Filtu, så dei har ikkje kome skikkelig i gang med arbeidet enno. Ruth går i første klasse på den desentraliserte norske skulen og har eigen lærer som underviser henne. Marie er heime og leikar i og rundt huset. Familien Shibru skriver: «Takk for hilsen og for forbønn. Dere i region Nordvest er også i våre bønner! Gud er god, og han kan gjøre store ting med lite. Det er slik vi føler det vi også!! Hils masse til misjonsfolket og til de ansatte!» KENYA TANZANIA Delar av Aust-Afrika er eit av verdas vanskelegaste område å leve i. Krig og uro i generasjonar har hemma utviklinga, og behova for hjelp er umettelege. NLM vil hjelpe med å auke kapasiteten på så mange område som mulig. Førebels er vi involvert i helse-, leseog skriveopplæring og vassprosjekt. Gjennom bistands- og utviklingsarbeid ønskjer vi å vere til stades der behova er størst. Kenya har 42 etniske folkegrupper med kvar sitt språk. Tanzania har over 120. NLM starta arbeid i Mbulu (Dongobesh) i 1951 og i Mara i 1972. I 1977 inngjekk NLM også samarbeid med den lutherske kyrkja i Kenya. Frå sommaren 2013 har Region Nordvest ein utsending fast i Aust-Afrika, i bistandsarbeid på kysten i Kenya. BRITT JORUN DALSETH Britt Jorun bor på kysten i Øst-Afrika og jobber med et leseog skriveopplæringsprosjekt for voksne. De fleste som kommer tilhører en muslimsk folkegruppe. Noen av dem som kommer kan verken lese eller skrive og må begynne helt fra begynnelsen – med å forme bokstaver. Her er noen ord Britt Jorun skriver mot slutten av 2014: Vi hadde stengt fra mai til september pga. manglende oppmøte. Sikkerhetssituasjonen langs kysten og ellers i landet har nok mye av skylden. i høst har vi også tilbudt opplæring på deres eget morsmål. Det er veldig viktig for de som ikke kan swahili. To dager i uken har vi også dataundervisning. Vi planlegger også å starte opp med sy-trening. Flere uttrykker ønske om å lære seg å sy. En fin måte å bli mer selvstendig på. På sikt kan de starte opp en liten "business" med f.eks å sy klær og slik få litt inntekt. Siden de fleste bodde et godt stykke unna undervisningslokalet, var mange redde for å gå langt i frykt for å bli stoppet og plaget av politiet. I sommer var vi heldig og fikk tak i et stort hus her i området. Et bolighus som ingen har bodd i på noen år, så det var behov for oppussing... Men det ligger fint til, med en god uteplass og god plass til undervisning. I begynnelsen av september kunne vi starte opp igjen, og studentene har blitt flere og flere. Før start inviterte vi den øverste lederen i området for å vise han stedet. Han er en tidligere student, så han kjenner arbeidet vårt. Ofte nekter mennene kvinnene å komme til undervisning. Det var en av grunnene til at vi ville møte han, at han som leder kan reklamere får prosjektet vårt. En leder har stor makt og innflytelse i samfunnet her. Vi har nå over 30 registrerte, ca. 20 av disse kommer regelmessig. Det er veldig oppmuntrende å se at de kommer, og at de trives. Som før tilbyr vi undervisning i grunnleggende leseog skriveopplæring, språk og matte. Fra Vi har nå to nye lærere, og vi har fått en person til med i prosjektet vårt. (I høst giftet jeg meg med Joseph, han har tidligere jobbet blant samme folkegruppe et annet sted i landet). Han skal prøve å få i gang et "kjøkkenhage"prosjekt: Hvordan dyrke grønnsaker hjemme, uten å trenge en stor hage. De fleste studentene er kvinner mellom 18-30, men vi har også noen som er nærmere 50 år. Mange har ingen eller veldig lite skolegang. De uttrykker stor takknemlighet over denne muligheten til å lære seg noe nytt. Vi har undervisning fra mandag til og med torsdag, 0900-1245 og 1400-1600. Det er utrolig kjekt at så mange kommer, og at det hver uke kommer nye. Ÿ Be for Joseph og meg, og for vår nye hverdag som ektepar. Ÿ Takk for trivsel i arbeidet og at vi føler oss trygge, tross uroligheter i området. Be om fortsatt beskyttelse. Ÿ Be om at vi kan være gode vitner, og at Gud må lede oss i møte med folket her. MONGOLIA LARS PETTER ØDEGÅRD Eg reiste ut i August 2013 for ei eittårsperiode og skulle egentlig vore ferdig med mitt opphald, men fann det hensiktsmessig å forlenge denne kontrakta då eg sto midt oppi fleire ting eg ikkje var klar til å reise frå. Det gjaldt både jobb, men ikkje minst venar og oppfølgjing av nokon som er nysgjerrig på Jesus. So no er planen at eg blir verande i Ulaanbaatar fram til midten av Juni 2015 istaden. Noko av det eg har funne vanskeleg med misjonærtilverelsen, er at etter at alt det spanande har lagt seg, kjem du fort inn i ein slags kvardagssituasjon, med frukost, kontor, middag og svevn og ein ser kanskje at ein skulle hatt litt meir energi til å gjere noko meir etter jobb enn det ein allereie gjer, for å sitte bak ein pult og svare på mail er ikkje det eg fyrst og framst forbind med ein misjonærtilverelse. Samtidig er det særs oppmuntrande for arbeidet me er med på at me har fått med 2 nye av våre ikkje-kristne medarbeidarar på den daglege andaktsstunda etter lunsj på kontoret, begge med monge gode og reflekterande spørsmål og som visar stor interresse for det dei les i Bibelen. Ÿ Be for Zulaa som akkurat har byrja å verte med på andaktsstundar. Ÿ Be for Byamba, medarbeidar som har vore med på andaktar i over ein månad. Ÿ Be for Ninjin, ei venninne som nærmar seg kyrkja. Ÿ Be om eit godt misjonærfellesskap Ÿ Be om at vi ikkje må verte utbrende på kontoret, men óg ha energi til å vere gode vitne på ettermiddagstid. internatskular, mellom anna gjennom kursing av tilsette. Når eg i 2015 etterkvart skal inn i dette arbeidet, står nok endå fleire nye utfordringar for døra. LINDA HELEN SLYNGSTAD I januar 2014 sette eg meg på flyet mot Mongolia. Sidan planen er å vere her nokre år, er første året forbeholdt språkstudium. I Ulaanbaatar har eg hatt mongolsktimar med lærar kvar dag. I september flytta eg vestover til den mykje mindre byen Khovd. Eg er fortsatt fulltids språkstudent, men har no i større grad sjølvstudium. Eg er blant dei heldige som syns det er veldig kjekt å studere språk, til trass for komplisert grammatikk! Å sjå framgang i kommunikasjonen med mine mongolske vennar er inspirerande, samtidig som det er frustrerande å ikkje forstå djupare tema og samtalar i grupper. Sidan eg er sosionom, skal eg etterkvart begynne å jobbe i Strengthening Children’s Rights Project. Dette er eit prosjekt retta mot å betre forholda for nomadebarna som bur på Ÿ At eg held meg nær til Gud Ÿ Godt fellesskap mellom både oss utsendingane og med nasjonale kollegaer Ÿ Mulegheiter til å dele trua med andre Ÿ Stadig framgang i språk Ÿ At eg får nære vennar der eg til ei kvar tid bur. Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ : 15.65.500km2 : 2,8 millioner : Ulaanbaatar : Under kommuniststyret (1924-1991) var det totalt religionsforbud i Mongolia. I dag er 94% lamabuddhister, og det finnes flere kristne menigheter i landet. Tallene er usikre, men man antar at antall kristne i Mongolia er 60.000 NLM startet arbeidet i Mongolia i 1994 og jobber nå med prosjekter innen evangelisering og bistand. Siden 1994 har NLM i samarbeid med lokale myndigheter i Mongolia finansiert bistandsprosjekter innen helse, jordbruk og sosialt arbeid. Mange har fått bedre helse- og levevilkår. Gjennom opplæring i ullforedlingsprosjekt og ullbutikken «Tsagaan Alt» får mennesker arbeid og kan forsørge sine familier. FAMILIEN HAUG I august 2014 satte vi fem i familien Haug kursen frå Fiskarstranda mot Mongolia og hovudstaden Ulaanbaatar. Sjølv om vi hadde erfart korleis det er å skulle tilpasse seg ein ny kultur fra vårt opphald i Kina var det spennande å skulle møte ein ny kvardag på steppene på Asias tak i verdas kaldaste hovudstad. Eit godt misjonærmiljø var avgjerande for at vi raskt fann oss godt tilrette. går på ”International School of Ulaanbaatar” med 350 elevar frå 27 nasjonar. Sjølv om dei er dei einaste frå Norden ligg alt tilrette for eit godt læremiljø. studerer Mongolsk, underviser lokalt NLM-M ansatte i engelsk og legg tilrette for nettbasert norsk skule for ongane dette første halve året. Frå 2015 vil ho gradvis ta større del i NLM-M sitt prosjektarbeid. er ”Branch Leader” på NLM Mongolia sitt kontor i Ulaanbaatar og har soleis det administrative ansvaret for dei ansatte her. Han bistår i budsjettarbeidet for administrasjon og prosjekter. Dei ansatte i NLM-M kjem frå ulike typar bakgrunn og dei fleste hadde ikkje eit forhold til den kristne trua før dei byrja i NLM-M. Vi held derfor ei andaksstund kvar dag på jobb ifm lunsjen. Dette er ei velsining både for oss som kjem frå Norge og for dei av våre lokalt ansatte som deltek. Vi vert stadig fleire på desse samlingane. Sjølv om det er store språklege utfordringar ser vi det som viktig å vere ein del av den lokale samarbeidskykja ”Bayariin Medee” som i august i år overtok vårt gjestehus og kontorer i Ulaanbaatar. Kontorbygninga er no delvis ombygd og i november vart dei to første døypte i det nye kyrkjerommet. Vi er ein aktiv familie som likar godt å vere ute i naturen og å halde på med ulike sportsaktivitetar. Musikk er ôg viktig for oss og det arbeidet vi likar å vere ein del av. Ÿ Be for Gud si rike velsigning over prosjekt- og kyrkjearbeid som NLM driv i Mongolia. Ÿ Be om at vår famile får vere med å gjere ein forskjell der vi er. Ÿ Be om gode vener og trivsel for ongane. Ÿ Be om at dører skal åpne seg slik at vi får brukt vår kompetanse på best mogleg måte. Ÿ Be om at NLM-M skal ha den nausynte økonomien for arbeidet vi er satt til. KAREN COLBAN HOEL Et av to bistandsprosjekt som pågår nå, har som mål å styrke barns rettigheter ved å arbeide for at de får bedre muligheter og oppvekstvilkår i tiden som kommer. Prosjektet er lokalisert i Ulaanbaatar by og Khovd fylke, og målgruppen er barn, barnas familier og samfunnet de lever i. Det andre prosjektet, et helseprosjekt, har sitt arbeid vest i Mongolia. Målet for prosjektet er å styrke primærhelsetjenesten og dermed bidra til bedring av helsetilstanden,med særlig fokus på barns helse. Også det evangeliske arbeidet har gitt frukter. Bibelgrupper som ble startet av de første utsendingene i Ulaanbaatar og Darhan har utviklet seg til selvstendige forsamlinger kalt Bayariin Medee (BM). I Khovd og på flere utkantsteder finnes det forsamlinger som et resultat av mongolernes eget evangeliserende arbeid. Alle forsamlingene har mongolske ledere, med pastor Purevdorj som hovedleder. Jeg er 30 år og kommer fra Molde. Jeg er utdannet sosionom, og har arbeidserfaring hovedsakelig fra det kommunale barnevernet. Jeg reiste til Mongolia november 2014 og skal bo i Ulaanbaatar for å studere språk i ca et år. Videre skal jeg flytte til VestMongolia og jobbe som konsulent i et prosjekt som omhandler å styrke utsatte barns rettigheter. Jeg ser veldig frem til både å lære språk og kultur, og ikke minst til å starte i prosjektarbeidet. I oppveksten var jeg jevnlig på leir og kretskorhelger i region Nordvest, og er i dag takknemlig for alt jeg der lærte om Jesus og om lengselen etter en verden for Kristus. Takk til alle dere som har vært leder på leir, sendt barna deres på leir og bedt for arbeidet. Ÿ Be om at navnet Jesus skal bli viden kjent og bekjent i Mongolia Ÿ Be om at jeg holder meg tett til Jesus Ÿ Be om at min styrke er i Gud Ÿ Be om at Gud fyller meg med sin kjærlighet til menneskene i Mongolia Ÿ Be for familie og venner i Norge. JAPAN Inger prioriterer også personlig bibelstudie med enkeltpersoner: «Personleg kontakt og vennskaps-evangelisering ser eg som ein viktig del av arbeidet.» skriver hun Inger bor i nærheten av Shimane universitet, og hver fredag finner mange studenter veien til Bible Club, som hun har hjemme hos seg. Kvelden starter med middag, og deretter bibelstudie og samtale. Klubben har en spennende blanding av japanere og folk fra andre land. Flertallet av deltakerne er fremdeles ikke-kristne, men de gir uttrykk for at de får mye å tenke på. Flere er også blitt med på gudstjenesten. INGER VALBØ I 2010 reiste Inger Valbø til sin fjerde periode i Japan. Hun har base i byen Matsue, og derfra reiser hun rundt og hjelper til i kirker i området. Den primære oppgaven til Inger er å hjelpe kirkene til å nå nye mennesker gjennom forkynnelse, evangeliserende bibelgrupper, sang og musikk. Flere prosjekt samler ikkekristne, bl.a. et felleskor for alle kirkene i byen og den månedlige internasjonale kveldsgudstjenesten, som både er på engelsk og japansk. Til denne gudstjenesten kommer flere kristne utenlandsstudenter som har behov for å høre forkynnelse og delta i lovsang på engelsk. Med bruk av engelsk og nyere lovsanger er det lettere også å samle japanske ungdommer. Også den årlige julekonserten er en mulighet til å nå kirkefremmede. Inger er med og leder felleskoret for kirkene i byen Den kristne studenbevegelsen KGK arrangerer leirer, som Inger prøver å få med studenter til. Som medlem av VJELKs evangeliserings- og ungdomskomité, deltar hun i planlegging og gjennomføring av leirer som f.eks. Snow Fun Camp og International Youth Fellowship. ŸBe om at eg får ha glede og inspirasjon i arbeidet, og at eg kan få frå Gud det som eg skal gi vidare. ŸBe for dei eg les Bibelen ilag med, at dei kjenner kallet frå Jesus og tek imot Han. ŸBe om at eg får nye kontakter, og får nye idear om korleis vi kan nå fleire ŸBe for Bible Club, for gruppeleiarane og om gode samtalar under bibelstudiet. Be om at Guds ord må skape tru i hjarta til dei unge ŸBe om at fleire ungdommar finn vegen til kyrkja, og at dei kan få oppleve en dåp i løpet av våren. http://ingervalbo.blogspot.com ulike fester der storfamilien samles. Barna inviteres også til kirkens søndagsskole. «Akkurat nå gleder vi oss over at fem «Aobaen-barn» kommer så og si hver uke», skriver hun. INGEBJØRG HILDRE Arbeidet ved NLMs kontor i Kobe, tar mesteparten av arbeidstiden, og det kan fort bli mange lange dager. I tillegg til regnskapsføringen, er en viktig del av arbeidet å ordne med visum, bolig, flytting m.m. for misjonærene, men det er kjekt å kunne stå til teneste for dem som trenger det. NLM driver barnehagen Aobaen, med plass for opp til 45 barn i alderen 2 til 6 år. Utad sies det tydelig fra om at dette er en kristen barnehage, der barna hører fra Bibelen og lærer å be! Gode lærere og assistenter står for det pedagogiske opplegget. Plassene blir stort sett fyllt opp hvert år. Dette viser at det er behov for Aobaen, som ikke setter krav verken til barna sitt utviklingnivå eller til foreldrenes grad av vellykket oppdragelse, men som tar imot de som vil begynne, etterhvert som de melder seg. Som deltidsstyrer får Ingebjørg anledning til å dele evangeliet med barna gjennom de daglige samlingsstundene, og med familiene på månedlige foreldremøter og Ingebjørg har kontakt med to kvinner som har behov for en medvandrar. Hun skriver: « Den eine møtte eg for snart 30 år sidan. Ho er psykisk sjuk og har ikkje fått lov av foreldra å gå i kyrkje og bli døypt, men ho har fått halde fast på Jesus. Den andre er ei filippinsk kvinne, som er gift med ein japanar og har en dotter på 9år. Det ho som barn lærte av katolske slektninger sit i henne og ho vil gjerne gå i kyrkja. Ho ynskjer også at dottra skal lære om kristen tru og livsførsel. Når eg ikkje kan få gjort noko særleg for dei, er det godt å tenkje på at Jesus kan halde dei nær til seg.» Ÿ Be om at eg kan vere så effektiv som mulig med kontorjobben Ÿ Be om at mange born i mange år framover måtte få lære å kjenne Jesus gjennom Aobaen. Ÿ Be om at evangeliet må nå inn til både barn og foreldre, at Gud får virke gjennom alt vi gjer og at det må merkast at Jesus er er ein viktig del av kvardagen i Aobaen. ŸTakk for dei fem borna som kjem til sundagsskulen, men be også om at fleire born må finne vegen dit, og at det kan vere med å bevare dei i trua ŸTakk og be for dei kristne lærarane/assistentane (4 stk.) , og for dei som ikkje er kristne (2stk.) Be for dei to kvinnene eg skriv litt om Familien Krogsæter-Aragon: Alice, Wilber og barna: Elena Victora og Israel Anders. Familien Gjerde: Linda, Leif Thomas og barna: Leon Daniel og Arwen Elise Dagrunn Dyrhol Familien Shibru: Temesgen, Ragnhild og barna: Ruth og Marie Britt Jorun Dalseth og Joseph Familien Haug: Kjersti, Frank Olav, og barna: Johan, August og Josefine Karen Hoel Linda Helen Slyngstad Lars Petter Ødegård Ingebjørg Hildre Inger Valbø JAPAN NLM kom til Japan i 1949. I 1962 ble Vest- Matsue Japan evangelisklutherske kirke (VJELK) organisert, men NLMs oppgave var ikke slutt med det. Tokyo Kobe «I vår menighet har vi nå fast kontakt med 50 som ikke er døpt», fortalte en misjonær, og han er ikke alene. Misjonærene er ofte et kontaktpunkt for nye mennesker, og får slik være med å nå nye med evangeliet i Japan. Det er derfor NLM fortsatt er i Japan, mer enn 60 år etter at de første misjonærene kom. Antall misjonærer er blitt kraftig redusert de siste årene, men utfordringene er ikke blitt mindre. Kostnadene i Japan er store, men NLMs samarbeidskirke ønsker å nå til stadig nye mennesker. «Hvordan kan vi nå ut til de mange millioner som fortsatt ikke har fått høre det kristne budskapet?» Det er den stadige byrde kirke og misjon opplever, og prøver å finne veier og muligheter i. Sammen ber misjonen og kirken om vekkelse, også over Japan. Mange av dagens japanere tror at det er et stort intet etter døden. Vi har godt nytt å fortelle dem. Post: Postboks 7503 Spjelkavik, 6022 Ålesund • nordvest@nlm.no Besøk: Myrabakken Næringssenter, Spjelkavikvn 132, 6010 Ålesund Gavekonto: 8220.02.90131 • www.nlm.no/nordvest
© Copyright 2024