Ledelse i en lærende barnehage
Ledelse i en lærende barnehage Professor Kjell-Åge Gotvassli DMMH/HiNT 02.11.15 kjell.gotvassli@hint.no 1 Noen bøker….. 02.11.15 2 Forskningsbasert kunnskap… n n n n Forskningsprosjektet Ledelse for læring (2012 – 2016) Barnehagene skal fremme barns læring og også utvikle seg som lærende organisasjoner. Hvordan håndterer barnehageledelsen utfordringene og hva er god ledelse i denne sammenheng? Det er stort behov for å undersøke hvordan barnehagene organiserer læring for barn, og hvordan de utvikler seg som lærende organisasjoner. Hovedspørsmålet er hvordan barnehagenes økte ansvar for barns læring blir fulgt opp og ivaretatt i ulike former for styring og ledelse i barnehagesektoren. Dokumentstudier, intervju av 26 styrere, intervju av eiere, spørreskjema til styrere og eiere… 02.11.15 3 Barnehagersomlærende organisasjoner–myeomtaltmenlite forklart…. Rammeplanen2006: ”SompedagogisksamfunnsinsAtusjonmå barnehagenværeiendringogutvikling. Barnehagenskalværeenlærende organisasjonslikatdenerrustetAlåmøte nyekravoguFordringer.Kvalitetsutviklingi barnehageninnebærerenstadigutviklingav personaletskompetanse”(RP06:16) Meld. St. 24 (2012–2013) Melding til Stortinget Framtidens barnehage God ledelse er viktig for kvaliteten i barnehagene. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være en lærende organisasjon med en kunnskapsorientert ledelse. (side 62) Organisasjonsutvikling krever en kunnskapsorientert pedagogisk ledelses om både har kunnskap om barnehagens egenart som samfunnsinstitusjon og om hva det vil si å lede endringsprosesser i en lærende organisasjon. (side 65) 02.11.15 5 • Pedagogiskledelse– barnehagensomlærende organisasjon • Danningogkulturelt mangfold • Etgodtspråkmiljøforalle barn • Barnmedsærskiltebehov • Kunnskapogferdigheteri kreaAvtogkriAskbrukav digitaleverktøyvilinngåi allesatsningsområdene 02.11.15 6 UFordring • Ulikedokumentersiermyeomatbarnehagen skalutviklesegAlenlærendeorganisasjon,men sierliteomhvadePeinnebærer… • DetbetyratdeansaPeibarnehagenselvistor gradmådefinerebegrepetogutvikle arbeidsmetoder! • Forskningsspørsmål: – Hvilkenforståelseavbegrepetenlærendebarnehage harstyrereibarnehagen? – Hvordan«iscenesePes»begrepet? – Hvaslagsledelsetrerfrem….? Noenempiriskedata… Intervjuav26styrereogspørreskjema Alstyrereibarnehagen–1311svar (svarprosent:55%) Føltøktfokuspålæringibarnehagen 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2009:70%enig/sværtenig 2013:90%enig/sværtenig Sværtenig Enig 2009 2013 Spørsmål:Jegoppleveratdetharbli<merfokuspå læringsaspektetibarnehagensomfølgeavinnføringav rammeplanen(2006). FrasværtuenigAlsværtenig–5deltskala Ulike forståelser av en lærende barnehage Fokus på barns læring «Læreren» Konkrete aktiviteter, voksenstyrt, trening i ferdigheter, læringsutbytte Formell og strukturert læring «Opplæringskonsulent» Formell opplæring, kurs, konkrete mål «Integratoren» Omsorg, lek og læring tett integrert «Prosessleder» Uformell læring, fleksibel Uformell læring, refleksjon, erfaringslæring, nettverksgrupper (GotvassliogVannebo,2013) Fokus på hele organisasjonens læring 10 SpørsmålElstyrereibarnehagen: IhvorstorgradbrukesfølgendeakEviteteridinbarnehage foråfremmeenlærendebarnehage? StrukturerteakAviterfor barn 424 755 539 951 Formellopplæringfor ansaPe Omsorg,lekogdanning Uformelllæring,refleksjon foransaPe Rela%vfordelingavhvormangesomharsvart5og6påenskalafra1-6 Isværtlitengrad1-2-3–4–5–6Isværtstorgrad Arbeidsformer… Påstand:Ihvilkengradhardusomstyreriinneværende barnehageårarbeidetmedeAellerflereavdisse områdene? Prosentsomharsvart 5eller6 (istorgradellerisvært storgrad) Åarbeidemedenfellesvisjonforarbeidetibarnehagen 75.0% Åværeenrollemodellforpersonaletibarnehagen 69.2% ÅsørgeforatansaPesAmuleresAlåseAngpånyemåter 65.7% ÅsørgeforatdeansaPedelerkunnskapmedhverandre 61.4% Åledeutviklings-ogendringsprosesser 56.1% Ålederefleksjons-oglæringsprosesser 52.5% ÅsystemaAskvurdereombarnehagensegenpraksis fremmerrammeplanensintensjoner 44.1% Skala:isværtlitengrad1–2–3–4–5-6isværtstorgrad 12 Noenledetråder…. • PedagogiskledelsesomsePerigangogleder refleksjons-oglæringsprosesseribarnehagen • Ledelseavutviklings-ogendringsprosesser • Systema%skvurderingavegenpraksisiforholdAl Rammeplanensintensjoner • Etkjennetegnvedenlærendeorganisasjoneratalle ansaPeerengasjertiåskapeogdelekunnskapom hvordandebestkannåorganisasjonensmål.Islike organisasjonersAmuleresdeansaPeAlåseAngpå nyemåterogkon%nuerliguHorskehvordanmankan læresammen – (KompetanseforframEdensbarnehage,2013,s.11) Begrepetdenlærendebarnehage… • Forbindesbådemedorganisatorisklæringoglæring forbarn…. • • • • Endringogrefleksjon… Enorganisasjonsomutviklerseg Kompetanseutviklingfordevoksne Barnslæring: – Barnehagenskalgigrunnleggendekunnskappåsentraleogaktuelle områder – Barnehagenskalstyrkebarnslæringiformelleoguformelle situasjoner.. – Barnehagensomendelavlivslanglæring – PersonaletmåhaetakAvtforholdAlbarnslæring 02.11.15 14 Hvaerlæringibarnehagen…. 15 Hvaslagssynpålæringtrerfrem….… • Hvordanskjerlæringogkunnskapsutvikling? – Detrasjonelle,strukturellesyn – Detsosiale,kulturelle,relasjonelleog følelsesmessigesyn – Detsmaleogdetutvidedesynpålæring • Hvaslagslederrolletrerfrem? • MinefagligerefleksjoneriforholdAldePe…. Ulikekunnskapsformer • • • • DetrasjonelleperspekAvet DetsosiokulturelleperspekAvet Intuisjonogfølelser DisseulikeperspekAveneinnebærerogsånoe uliktsynpåhvordanlæringskjer Pedagogiskarbeidsom glassblåserkunst • • • • Åanvendeogutvikletauskunnskap Jobbeistadigprosess Væreresponsivoverformaterialet Hvaslagskunnskapssyn? Thomassen2015 18 Oppsummert:ulikesynpåkunnskap,kunnskapsutviklingoglæring Forståelsesramme – hva er kunnskap? Det rasjonelle perspektiv (Episteme) Det sosiokulturelle perspektiv (Techne) Besittes av individer. Kan beskrives og kartlegges. Eksplisitt kunnskap. Innleiret i sosial praksis. Forhandles frem i praksisfeltet. Ofte taus kunnskap. Påstandskunnskap. Intuisjon, følelser, estetikk og kunst (Phronesis) Takt og utøvelse av skjønn. Intuisjon, improvisasjon, følelser og annammelser. Ferdighetskunnskap. Kroppsliggjort kunnskap. Praktisk klokskap. Funksjonalistisk. Syn på kunnskapsutvikling Kunnskap kan identifiseres, kartlegges og fremstilles for spredning til andre. Metoder og fremgangsmåter for læring og kunnskapsutvikling 02.11.15 Teorier, metoder og fremgangsmåter. Forelesninger, tradisjonelle kurs og opplæringsformer. Strukturerte og planlagte læringssituasjoner Kunnskap som en del av praktiske ferdigheter. Viktig med deling i praksisfellesskapet. Viktig med deling og refleksjon. Både refleksjon over handling og i handling. Ferdighetstrening, arbeid med kunnskapsdeling knyttet til praksisfeltet, veiledning, lære av hverandre, erfaringslæring. Lek og læring integrert. Arbeid i nettverk med blant annet praksisfortellinger. Refleksjon i praksis. Aksjonslæringsmetoder. Langsiktige og prosessuelle tiltak over tid. Læring som langsiktige prosesser. 19 DykAghetogkyndighet • DykAgheterblantannetåværefortroligmedde prakAskeinnslageneiarbeidetibarnehagenogå håndteredehåndverksmessigesideneved yrkesutøvelsen • Kyndighetinnebærerblantannetåhainnsikti teoriersomkangigrunnlagforkriAskrefleksjoni arbeidetibarnehagenogåutvikleetreflektert forholdAldenpedagogiskeprosessenenselver endelav • Ledelseienlærendebarnehagevilværeåutvikle bådedykAghetogkyndighet HiNTØOL,2012,TorillMoe 20 ”Etproduk%vtsamspill”(Gotvassli2011) Praksisfellesskap, relasjoner kunnskapsdeling.. Planer, systemer, metoder…. Ledelseienlærendebarnehage Intuisjon, teft, Følelser.... 21 Kjennetegnvedledelseilærende barnehager En velfungerende organisering – De ansatte har god innflytelse på egen jobb og barnehagens utvikling - Barn/foreldre tas med i planleggingen – gode på medvirkning – Godt organisert – oppgave og ansvarfordeling er klarlagt – Fellesskapsfølelse blant de ansatte – Det er ikke en kultur i barnehagen hvor folk gjør som de vil – Tydelige rammer rundt utviklingsprosesser Et høyt ambisjonsnivå, læringstrykk i kollegiet – Barnehagen er utviklingsorientert – er nysgjerrig på mangt! – Høye forventninger i kollegiet til å gjennomføre arbeidsoppgavene best mulig måte – Fokus på å nå målene i barnehagen – Høye forventninger i hos de ansatte til at man planlegger og vurderer arbeidet sammen – Høye forventninger hos de ansatte om kontinuerlig fornyelse og refleksjon 02.11.15 – Gode på kunnskapsdeling 22 Lærendebarnehagerer”mønsterbrytere” • OpptaAavdagligmo%vasjon–griperfolkiågjørenoebra! • UtnyAer”håpløserammefaktorer” – Rom – Økonomi • Organisatoriskegrep – Team,ansvarsgrupper,prosjektgrupper,planleggingsgrupperetc. • • • • • Merløpendeplanlegging–læringidetdaglige Inspirasjonfraandre LederesomstøAer”pionerene” Erkunnskapsdelendeogreflekterende–utnyAerpraksisfellesskapet Vektpåhandling,gjernesmåprak%ske%ltak – Etstegomgangen,menviGJØRdet! • S%llerstadigspørsmålometablertesannheter – Hanerjobaresånn……. 02.11.15 23 Hvordankanledereværemedpååutvikle enlærendebarnehage?? 1. De<emåseespåilysavulikesynpålæring/ kunnskapsutvikling – DeterprimærtsnakkomkunnskapsutviklingsomenprosessknyPetAl deltagelseiarbeid/sosialearenaerog – Kunnskapsutviklinggjennomfølelser,intuisjonogteo–utvikledet pedagogiskeblikk – Menogsåkunnskapsutviklinggjennomtradisjonellopplæring,kurs, kompetansedager…. 2.Sentralearbeidsformer – – – – Coachingogveiledning Erfaringslæring Deltagelseogpraksisiorganisasjoner–praksisfellesskap Refleksjon • Individuellrefleksjon,kollekAvrefleksjon,reflekterendeteam – Dentausekunnskapen – Kunnskapsdelingstårsentralt • Eks.praksisfortellinger 02.11.15 24 Sentralearbeidsformer Utgangspunktet:erfaringslæring Konkrete erfaringer UPesAngavnye handlinger Observasjonog refleksjon Generaliseringer, teorier Refleksjon • UtøvelseavrefleksjonkanskjepåulikemåterknyPetAlen situasjonelleroppgaveuFørelseibarnehagen.Detkan væretjenligåskillemellom: • Innholdsrefleksjon,innholdet,hvasomskjedde, beskrivelsenavensakellerproblem. • Prosessrefleksjon,enanalyseavmetoderogstrategiersom blirbenyPetforåløseproblemet • Forutsetningsrefleksjon,somfokusererpåde underliggendeantagelserogoverbevisningerviforbinder medetproblem,ogdervibliruFordretAlåtenke alternaAver – Dobbeltkretslæring • Kra_fullrefleksjon(Nissenm.fl.2015) Refleksjon–femprosesser • ÅetableredistanseAlerfaringerforålæreav dem • Åbearbeideogåskapesammenhengmellom forskjelligetyperavkunnskapsommøtes • Innebærervalideringaverfaringer • Undersøkelseavpremisserogforutsetninger • Innebærerorganisatoriskpraksis–utnyPeog lagearenaerforrefleksjon Hjelpeskjema…. • Kortomdindokumentasjon: • HvilkeePertankerhardu? – OmdegselvsomutviklingsstøPeforbarn – Ombarnsinkompetanse • Konsekvenserfordinpraksis? • HvilkeoverføringsverdiAlandreområderenndet dufokusertepåidokumentasjonen? • Læringomspråk/hverdagssamtalen • Hvavildugjøreforatandreskalfåtadelidin læring? AksjonsforskningStrindheimbarnehager Hva slags rolle for lederen? Administrativ ledelse skal kan Hva slags læring? Pedagogiske ledelse produktiv undringskultur reproduktiv fasitkultur Erfaringslæring- lære å - lære- tilpasning-avvikskorrigering Å lede en lærende barnehage handler om å veilede og samordne 02.11.15 29 Altså - å lede for læring n n n n n Å skape fokus – hva oppmerksomheten rettes mot (og hva den ikke rettes mot) Å lage arenaer som gjør det mulig å involvere seg i felles diskusjon og refleksjoner Å fremme refleksjon og undring Lage arenaer som gjør det mulig å ”trene” opp ferdigheter Ensomhetsmot – mot til å prioritere, holde fast ved noe og si nei! n Lederen må på «stubben» Og dreier seg ofte om hardt arbeid over tid…… 02.11.15 31 Å utvikle en læringskultur…. drakultur Champagne kultur Farris kultur Daggammel Farris Hvor vil dere plassere dere?? vann tungtvann hengekultur (KMM) Til slutt! n n Kunnskap har den fantastiske evnen at verdien dobles selv om vi deler den med andre ! Eit lys brenn like godt om ein tenner eit anna med det !
© Copyright 2024