Regionalt planforum 25.03.2015 Sak 2: Eidskog kommune – kommuneplanens arealdel Tilstede Erlend Myking Tove Krattebøl Janne Vikerødegården Hanne Grimstveit Elise Bringslid Kristian Reinfjord Ove Holseng Hanne Thingstadberget Inger Nes Bjørn Murvold Kjell Erik Kristiansen Kristin Ø. Bryhn Stein Erik Myren Hilde Bjørnstad Dag Terje Jenssen Torgeir Dalene Anne Rørholt Torfinn Smines erlend.myking@hedmark.org tove.krattebol@hedmark.org janne@hedmark.org hanne.grimstveit@hedmark.org elise.bringslid@hedmark.org kristian.reinfjord@hedmark.org ove.holseng@hedmark.org hanne.thingstadberget@hedmark.org fmheine@fylkesmannen.no fmhebmu@fylkesmannen.no fmhekek@fylkesmannen.no krb@nve.no stein.myren@vegvesen.no hilde.bjornstad@vegvesen.no daje@jbv.no torgeir.dalene@jbv.no anne.rorholt@eidskog.kommune.no torfinn.smines@eidskog.kommune.no Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hedmark NVE Statens vegvesen Statens vegvesen Jernbaneverket Jernbaneverket Eidskog kommune Eidskog kommune Møteleder: Erlend Myking Referent: Elise Bringslid Bakgrunn Eidskog kommune skal i gang med revisjon av kommuneplanens arealdel, og bringer aktuelle problemstillinger inn i Regionalt planforum. Kommunens innledende presentasjon er lagt ut sammen med referatet. Saksdrøftingen Utgangspunkt I planarbeidet kan kommunen bygge en del på kommuneplanen fra 2004. Mye er avklart omkring veg, jernbane, grendesentre og boligreserver. Det er positivt at kommunen tar utfordringer i samfunnsutviklingen som utgangspunkt for kommuneplanens arealdel. Det ligger gode verdier og potensiale i at Eidskog er en Cittaslow-kommune. Sentrale tema i planarbeidet vil blant annet være folkehelse, utbyggingsmønster og sentrumsutvikling. Kommunen anbefales ikke å legge inn nye boligområder i planen, men det er viktig å satse på gode bomiljø. Barn og unge Det er positivt at det settes spesielt fokus på barn og unge. Kommunen er flink til å trekke de unge med i medvirkning. Det er ikke videregående skole i Eidskog, og involvering av ungdommen, arrangementer o.l. må derfor legges til tider når ungdommen er på hjemstedet. Kommunen vurderer barn og ungdom som to ulike grupper med hensyn til opplegg for medvirkning. Folkehelse Det må foreligge et kunnskapsgrunnlag og et oversiktsdokument som redegjør for befolkningens helsetilstand, og hvilke faktorer som påvirker helsetilstanden positivt og/eller negativt. De viktigste utfordringene med hensyn til folkehelsen skal framgå av dokumentet. Dette danner grunnlag for å vurdere hva som skal løftes inn i planarbeidet . Det henvises til veileder IS-2110 God oversikt – en forutsetning for god folkehelse. Fylkeskommunen kan bistå konkret i forbindelse med opparbeiding av kunnskapsgrunnlaget. Det er mulig å søke bistand økonomisk og praktisk til for eksempel spørreundersøkelser i den forbindelse. Flom og skred Flomsoner skal vises på nye utbyggingsområder, inkludert 200-årsflom. Det vises til NVE´s retningslinje nr. 2-2011: «Flom og skredfare i arealplaner» med NVE-veiledere nr. 7-2014 og nr. 82014. Det bør legges inn buffer rundt flomsoner. Det kan være nyttig å huske at mindre bekker ofte er de som medfører størst skade ved flom, fordi de responderer raskt på mye nedbør. Eidskog ligger i utkanten av et område med kvikkleire, og geotekniske undersøkelser er aktuelt i forbindelse med utbygging. Hensyn til vann og avløp er viktig når det skal prioriteres videre utvikling. Klimatilpasning vil kreve større kapasitet enn i eksisterende ledninger. Utforming av kart og bestemmelser Utarbeiding av gode kommuneplanbestemmelser vil bli sentralt i planarbeidet. Kommunen oppfordres til å legge rammer for utviklingen med tydelig retning og god kvalitet, gjennom bestemmelser og retningslinjer. Planen bør også utformes med tanke på å unngå et stort behov for dispensasjoner i etterkant. Til eksempel kan nevnes at Ringsaker kommune nylig har vedtatt egne bestemmelser for tiltak på eksisterende spredt bebyggelse i LNF-områder, fordi dette har vært gjenstand for mange søknader om dispensasjon fra planen. Fylkesmannen i Hedmark stiller gjerne med juridisk bistand til kommunen i forbindelse med utarbeiding av kommuneplanbestemmelsene. Fokus på og kjennskap til lokal historie og kultur er viktig for å bygge opp befolkningens identitetsfølelse og stolthet. Kommunen har likevel vedtatt ikke å starte utarbeiding av egen kulturminneplan nå, og ønsker derfor innspill på hvordan dette kan ivaretas i kommuneplanens arealdel. Fylkeskommunen anbefaler at kulturminner legges inn i plankartet. Kommunen ønsker at kommuneplankartet utformes så «rent» og enkelt lesbart som mulig, og vil vurdere eget temakart for nyere tids kulturminner. Mangelfull registrering av nyere tids kulturminner er en utfordring med hensyn til dette. Samferdsel Statens vegvesen ønsker at «Vegnettsplan for Hedmark», med holdningsklasser til avkjørsler og byggegrenser, tas inn som del av retningslinjene i kommuneplanen. Jernbaneverket ønsker at hensyn vedrørende jernbanen tas inn i kommuneplanbestemmelsene, og helst også vises i plankartet. Det gjøres oppmerksom på at utvidet bruk av planoverganger ikke vil aktuelt å tillate. på spørsmål fra kommunen bekrefter jernbaneverket at det foreligger støysonekart langs jernbanen i Eidskog.