1. No category

ST. GEORG
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE • NR 4 - 2015
SAMMEN STØTTER
VI SPEIDERSAKEN
LEDER
Å BETY NOE ...
Høsten er en fin tid, synes jeg.
Naturen fargelegger omgivelsene med
sine vakre høstfarger, og ro setter mer
sitt preg på livet rundt oss, og i oss. Vi
forbereder oss til både høytid og
vinter.
Den samme roen har jeg imidlertid
ikke hatt denne høsten.
I det daglige mediebildet i høst er vi
blitt møtt med mennesker på flukt fra
krig, ødelagte hjem og brutte håp.
Voksne og barn, unge og gamle, syke
og friske mennesker. De har risikert
livet for å nå en tilværelse i et annet
land og en annen kultur, der de kan
finne fred og nytt håp. Der de kan
skape en trygg framtid for seg og sine
barn. Europa er blitt ett av disse
målene.
Det har vært hjerteskjærende scener
med bilder av både barn og voksne
som flykter over havet i små og usikre
båter, eller på vandring i dager og uker
til lands, bilder som setter seg på
netthinnen og blir værende der.
Millioner av mennesker på flukt.
Noen av dem finner også veien til vårt
land, med bønn om hjelp til å skape et
nytt hjem, gi barna skolegang og
arbeid, men også å få en tilhørighet i
vårt samfunn som er så fremmed og
byr på mange utfordringer. Men den
gode viljen til å lære og å yte legges for
dagen fra mange av våre nye
landsmenns side.
Mange frivillige organisasjoner i
Norge utfordres i disse dager om å ta
del i, og bidra til, at mennesker som
har vært på flukt, kan få den
nødvendige hjelp til å få en tilhørighet
2
ST. GEORG NR. 4 - 2015
i et lokalsamfunn og å skape seg en
trygg framtid, der man også kan yte
noe tilbake til fellesskapet.
Jeg tror at St. Georgs Gildene i Norge
har en viktig rolle å spille i forhold til
den store samfunnsoppgaven vi nå
står overfor. Og som jeg tror ikke vil
bli mindre i tiden framover. Vi er en
organisasjon som er rik på ressurser,
ikke minst på mennesker med mye
kunnskap og verdifull erfaring som
kan komme våre nye landsmenn og
kvinner til gode. Som organisasjon har
På siste Landsgildeting ble det tatt til
orde for at Landsgildeledelsen bør
sette temaet «Våre nye landsmenn og
kvinner» på dagsorden i kommende
valgperiode. Det vil vi. I høst starter
dette arbeidet opp. Saken har
aktualisert seg mer enn noen kunne
forestille seg i vår. Og det haster med
å komme videre i prosessen. Men
allerede nå vil jeg oppfordre det
enkelte gilde til å sette dette temaet på
sin dagsorden slik at vi kan ha god
dialog mellom de ulike gildene og
«Speiderlovens paragraf 10 er mer aktuell enn noen
sinne: En speider arbeider for fred og forståelse
mellom mennesker.
vi lang tradisjon for og en sterk vilje til
å hjelpe mennesker i nød. Dette bør vi
ta i bruk nå som et bidrag til å løse de
mange og store utfordringene Norge
står overfor med hensyn til
flyktningestrømmen vi ser i dag.
Sammen med speiderorganisasjonene
er vi viktige samfunnsaktører som har
noe vesentlig å tilby barn, unge og
voksne som kommer ny til Norge.
Vi bør med frimodighet stå fram med
det vi har av ressurser, den kunnskap
vi besitter og det program vår
organisasjon har å tilby. Sammen med
andre frivillige organisasjoner kan vi
bidra til å skape håp om en bedre
framtid for noen.
Mange utfordringer vil vi møte, men
de er til for å løses, ikke alene, men i
fellesskap.
Landsgildeledelsen. Der vi deler
tanker og utfordringer, spørsmål og
erfaringer.
Der vi gir hverandre muligheter til å
bety noe, både for hverandre som
enkeltmennesker, men også som en
organisasjon som er seg sitt
samfunnsansvar bevisst.
Lykke til med den gode samtalen
rundt om i gildene.
Linda Amundsen
Landsgildestyremedlem
ET NYTT MÅL?
Tekst: Anne-Elisabeth Iuell Bergan
Samfunnsengasjement …
«St Georgs Gildene vil ta
aktivt ansvar over for
flyktninger til Norge med
hjelp til inkludering og
integrering i
lokalsamfunnet».
Millioner av mennesker er på flukt.
Noen av dem kommer til
Norge.
SPRÅKTRENING /
SAMTALEPARTER
FAMILIEVENN /
VENNEFAMILIE
Våre nye landsmenn må lære norsk,
og trenger å øve seg i bruk av språket,
enten enkeltvis eller i gruppe.
Flyktninger går på skole for å lære
språket vårt, men har ingen å
praktisere med.
Kanskje er du så heldig at du har fått
en ny nabofamilie i nærheten? Ta
kontakt og inviter dem på besøk.
Mange har aldri vært på besøk i et
norsk hjem. Gjør det enkelt med en
kopp kaffe eller te og noe å bite i.
Er du arbeidsgiver? Kanskje du kan
tilby språkpraksisplasser i din bedrift?
Ta kontakt med skolen som gir
opplæring i norsk språk.
• Et gjensidig vennskap vil antakelig
vokse og bli til glede og nytte.
• Tilby barnevakt.
Mange mindreårige flyktninger trenger
hjelpeverger. De er i aldersgruppen fra
15-18 år. Det er mange oppgaver som
skal løses og offentlige instanser som
skal besøkes. Der kan kanskje du tilby
din hjelp? Meld deg som hjelpeverge.
Vi utfordres både som
organisasjon og som
enkeltmedlemmer i gildene
rundt omkring. Engasjement
i befolkningen er gull verdt.
Flyktninger blir bosatt i alle
kommuner. De skal få
mulighet til å bli integrert,
og bidra aktivt i samfunnet,
som alle andre borgere.
Flyktninger møter et nytt
land, nytt språk som skal
læres, ny og fremmed kultur,
kaldt klima, men ønsker å
treffe gode mennesker som
er interessert å møte dem med respekt
og varme.
St. Georgs Gildene i Norge har mange
ressurser. Vi er en organisasjon av
mennesker som er beredt og kan og
vil noe. Medlemmene er i stor grad
tidligere speidere med valgspråket
«Alltid beredt» i ryggraden.
Nå har vi muligheten til å yte og vise
at vi er beredt til å ta samfunnsansvar.
Det er et stort behov for frivillige,
som ønsker å engasjere seg til hjelp og
støtte våre nye landsmenn.
Hva kan vi bidra med som
organisasjon, gruppe og
enkeltmennesker?
Flyktninger skal mer enn bare å bli
bosatt. De skal få mulighet til å bli
integrert og bidra aktivt i samfunnet.
Der kan du og jeg gjøre en stor
forskjell ved å invitere eller ta kontakt.
Hvordan komme i kontakt med
flyktninger i din hjemkommune eller
nærmiljø?
AKTIV FRITID
Her er noen ideer:
• Tilby deg som turvenn for å bli
kjent i lokalsamfunnet, byen eller i
skogen.
• Flyktninger vet lite om norsk natur
og lurer på om det er farlige dyr og
kryp i nærheten.
• Introduser familier med barn til en
speidergruppe og enkelt turliv.
• Liker du sport som mange er vant
med, så kan det være en god
mulighet til integrering.
• Sang og musikk kan være en mulig
til kontakt.
• Strikkekafé.
• Kvinne/mannsgrupper.
• Språktreff
Ta kontakt med skoler som driver
norskopplæring eller NAV med sine
konsulenter /flyktningkoordinatorer
som har kjennskap til personer som
vil ha nytte og glede av å treffe aktive
gode mennesker.
Kommunene er blitt oppfordres til å
samarbeide med frivillige
organisasjoner og lag for å stimulere
til aktiviteter hvor flyktninger kan
snakke norsk med andre.
Utfordringen er gitt! Sett i gang,
samarbeid gjerne med andre frivillige
organisasjoner. Norges Røde Kors har
tilbud til flyktninger i mange
kommuner.
Du vil oppdage at ditt engasjement vil
gi mange nye muligheter og gleder.
ST. GEORG NR. 4 - 2015
3
GILDEVENNER SAMMEN
OM JULEBAKSTEN
Tekst og foto: FINN SAUGESTAD
Skal man først stjele,
gjelder det å stjele med
smak. Det gjorde 1. Moss
St. Georgs Gilde da de på
sitt valgmøte i november
2014 la arrangementet til
skolekjøkkenet på Våk
skole for å sikre årets
julebakst. Skolekjøkkenet
sto til gildets disposisjon
ettersom gildemedlem
Anne-Grethe Moe er
skolens rektor, men det
skal ikke stikkes under
en stol at det er 1. Våler
St. Georgs Gilde som har
innført førjulsbaksten, og
som egentlig er ideens
opphav.
Det ville være en løgn å hevde at gutta
var de førende i baksten. Jentene
hadde forberedt seg og medbrakt et
utvalg av varierte deiger, og før møtet
var slutt duftet det julebakst over hele
skolen, og alle fikk med seg en boks
med julekaker til juleforberedelsene
hjemme. Minst sju slag ble bakt, det
ene mer sprøtt og velsmakende enn
det andre.
Men gutta satt ikke med hendene i
fanget. De produserte julepynt over
en lav sko, og julekurver og julelenker
satte selv de mest trehendte
gildevenner på store prøver. De aller
fleste kom imidlertid heldig fra det og
besto prøven med glans.
Mellom slagene ble det arrangert
valgmøte, hvor Jørn Injar ble
gjenvalgt som gildemester, og det
samme gjaldt øvrige styremedlemmer
på valg. Og mindre julestemning var
det slett ikke på 1.gildets
desembermøte, hvor sogneprest Bjørn
Tore Pettersen i Jeløy menighet
kåserte om juletradisjoner før og nå,
og hvor samtlige etterpå nøt medbrakt
koldtbord med et rikt utvalg av
velsmakende, julepregede retter.
Jan Erik Blomgren hadde stort hell med sine
dekorative julekurver.
Gudrun Marthinsen og Turid Simensen hadde
stort hell med sine velsmakende krumkaker.
Oddvar Günther sjekker steketiden.
Bakekyndige gildemedlemmer, fra venstre Gudrun Marthinsen, Hilde Andreassen, Øyvind
Andreassen, Trygve Andreassen, Jørn Injar, Liv Günther, Marit Sagen, Ole Martin Moe, Helge
Sagen, Oddvar Günther, Anne-Grethe Moe, Inger Lise Eckholt, Svein Simensen, Ellen Sveli, Anders
Strømme og Inger Lise Karlsen. Foran, Turid Simensen, Elisabeth Strømme, Jan Erik Blomgren,
Magne Sveli og Roy Karlsen.
4
ST. GEORG NR. 4 - 2015
Marit og Helge Sagen har åpenbart vært ute
en vinterdag før.
«Må alle dele håpet, så gode ting kan skje»
En julesang som følger
meg hele advent er «Tenn
lys» av Eyvind Skeie, det
er den av adventsangene
jeg liker aller best. Jeg er
så heldig å høre den hele
desember — hver dag ca.
klokken 10.30 — da er det
samling og en høytidsstund på avdelingen
utenfor kontoret mitt.
TENN LYS !
(Eyvind Skeie)
Tenn lys !
Et lys skal brenne for denne lille jord.
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.
Tenn lys !
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster
dem.
Tenn lys!
Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.
Tenn lys !
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.
Lysene blir tent, uke for uke, og barna
forbereder seg på jul i barnehagen
med julegavehemmeligheter,
NisseNils med sine Nissestreker og
Nissegleder, julesanger og kos. De
eldste barna har en klar forventing om
at tradisjonene fra i fjor skal gjentas i
år igjen.
Jeg er utrolig heldig som får være med
på denne forventingen i barnehagen
hvor jeg jobber – og teksten i sangen
som ble skrevet i 1988, er i år absolutt
høyaktuell. Flyktningene som
kommer inn til Europa i stort antall –
flykter fra land de ikke lenger kunne
leve i. Vet de egentlig hva som venter
dem? De er nok både forventningsfulle og usikre, men jeg tror alle deler
et håp om at gode ting kan skje.
La oss alle sammen dele dette håpet
med dem, og gjøre noe for at håpet
skal gå i oppfyllelse. De fleste av oss
har mulighet til å gjøre noe – alt fra å
si «hei», når du møter noen på gaten,
til å ta aktivt kontakt og hjelpe dem
med praktiske ting. Det er ofte
vanskelig å vite helt hva man kan
gjøre, men derfor er det ekstra flott at
vi har et utvalg som skal jobbe
nettopp med dette i året som
kommer.
Mange gildevenner er beredt!!
Jeg vil ønske alle dere en
riktig fredfylt og god jul
Inger Elisabeth Merli
Landsgildemester
ST. GEORG NR. 4 - 2015
5
SVALBARD
ST. GEORGS GILDENE I NORGE PÅ TUR:
Mary-Ann’s Polarrigg
SVALBARD
Tekst/foto: Trond Olsen
Det griper enhver denne
følelsen. Noen av oss har
opplevd det før og har
uten særlig hell forsøkt å
forberede oss, andre er
på vei for første gang og
har bare fått følelsen
beskrevet. Fenomenet er
like underlig, enkelt og
vanskelig å forklare som
speiderånden. Vi ser de
første blikk av land under
oss og etter noen
minutter takser flyet inn
og stopper. Alle tar vi
steget ut – de fleste fylles
av undring og den siste
bokstaven i alfabetet. Vi
er i Longyearbyen – det er
Svalbardfølelsen som har
fanget oss.
6
ST. GEORG NR. 4 - 2015
Vi vet ikke enda hvor heldige vi
skal bli i løpet av de dagene Mary
Ann’s Polarrigg skal være vårt faste
punkt i Longyearbyen. Vår kjære
guide og initiativtaker Harald B.
Pettersen har lenge planlagt turen
til Norges ytterpunkt og med flere
tidligere yrkesaktive år som
sysselmannsbetjent har Harald B.P.
en utmerket oversikt over
øygruppen, livet på Svalbard og et
utstrakt kontaktnett av mennesker.
Vi blir invitert til flotte
personligheter fra Haralds
vennekrets som alle besitter en
dyptgående kunnskap om Svalbard
og som mer enn villig deler dette
med oss. Hele selskapet på 45
gildespeidere tas med på en
historisk kunnskapsvandring om
Svalbard, menneskene der og livet
før og nå. Verden er i utvikling og
endring, – det er så visst også de
arktiske områder. Gruvedrift og
klima kan jo være stikkord vi alle
kan grave videre på.
Men i tillegg til denne
kunnskapsvandring starter også en
egenrefleksjon, en vandring
innover i oss selv som nok klokelig
er tilsiktet fra arrangørens side men
som hver enkelt opplever
forskjellig både i tid og dybde.
Alt første kvelden tas vi med like
inn i stua til Haralds venner på
Arctic Bay, til et brennende godt
foredrag om eldre gruvedrift,
naturfokus og egenrefleksjon. Vi
hadde akkurat kommet ned fra
fjellet bak Gruve 7 og i
kombinasjon med så flotte verter,
en hel hundegård og god mat kan
man med sådan mektig utsikt ikke
unngå å gjøre seg tanker om hvor
sårbar disse områdene egentlig er
og hvor viktig det er at vi ivaretar
nettopp dette. Arktis ble ikke til på
en dag og det er nødvendig å ha
fokus på dens videre utvikling.
Hjemturen til fots var en nytelse da
det hverken var mørkt eller for
SVALBARD
med oss den ufattelige munterhet
og dedikerte entusiasme dette
samfunnets har for utviklingen av
Svalbard. Dette fasinerer og tiltaler
oss besøkende og man kan igjen
ane opphavet til det påfyll av
livsentusiasme vår turarrangør har
ønsket å gi oss en del av. Det tilbys
oss vederlagsfritt og i det monn vi
selv ønsker å ta med oss hjem.
kaldt. Sammen med oss hjemover
gikk – ja, Svalbardfølelsen side om
side.
Hvem kunne håpe på at vi hver
dag skulle våkne opp til klarvær,
tett på vindstille og et overdådig
utvalg av fantastiske utsikter og
opplevelser. Hver morgen var slik
etter en stemningsfull frokost på et
overnattingssted med sjel. May
Anns Polarrigg er en egen artikkel
verd.
M/S Billefjord ble vår sightseeing
båt hele to dager. Vi tøffet innover
mange og lange fjorder som alle er
forskjellige i det de forbløffet oss
med sitt skjøre mangfold, enorme
fjellformasjoner og sin tiltalende
stillhet. Og når man innerst i en
slik fjord kan stoppe båten tett på
kanten av isbreen som går helt ned
i vannet, beskue den spektakulære
fargeforskjellen i isen og få dette
forklart enten av selskapets egen
medbrakte geolog eller båtens
guide som også hadde lue på og
var med oss på dekk hele dagen. Is
er ikke hverken hvit eller blå, og
hvorfor er den nå blå? Svaret kan
hentes innerst i Billefjorden eller
ved foten av Nordenskjøldbreen.
Og så – DER !! – der kommer den
hvite bamsen slentrende i
vannkanten før han legger seg godt
til rette i solen og studerer dette
underlige og menneskeskapte som
kalles båt. Isbjørnens ro viser oss
at han ikke har noen fiender her
oppe men at det er han som er
økosystemets Konge på 78gr 41
min Nord. Igjen blir ord korte og
består i hovedsak av alfabetets siste
bokstav. Vi er nok ikke så nær som
Harald kan fortelle om fra hans tid
her oppe, men for oss var dette
kronen av opplevelser som ikke
lenger bare er fra naturfilmer men
nå lagret på egen harddisk fra egen
netthinne.
Svalbard har jo en svært
sammensatt befolkning fra alle
verdens hjørner. Kafeen på
Lompensenteret fanger
imponerende mange språk og deler
Besøkene til de russiske
bosettinger i Pyramiden og
Barentsburg gav oss store
kontraster og næring til tanker og
ettertanker. Det er spesielt å kunne
håndhilse på en russisk
«borgermester» i lang, sort frakk
selvsagt med riflen over skulderen
slik som alle har på Svalbard når
man ferdes utenfor
tettbebyggelsen. Pyramiden
befolkes 8 måneder i året av kun
12 russere som driver et hotell og
holder storpolitikkens tilstedeværelse i hevd. Hotellet i
Pyramiden er nå den eneste
virksomhet som bedrives her siden
gruvedriften er lagt ned.
Bosettingen er langt større i den
aktive gruvebyen Barentsburg som
vi besøkte mot slutten av turen,
etter en fantastisk båttur ut
Isfjorden med tilstøtende
sidefjorder.
ST. GEORG NR. 4 - 2015
7
SVALBARD
En reise til Svalbard blir en reise i
flere plan. Historie, politikk,
enkeltmenneskers betydning for
utviklingen av øygruppen –
Svalbard gir oss masse om vi gjør
oss klar for det. Per Kyrre Reymert
gav oss innblikk i mye av dette
gjennom en fantastisk byvandring.
Det er mer ved Svalbard enn det
man kan absorbere i et besøk.
Sykehustrappa står så absolutt ikke
der hvor sykehuset står, og hvorfor
er den da så viktig?
«Hengekøya» er så absolutt ikke til å
sove i, men var svært viktig for
Sysselmannen. Merkelig?
Og hva gjorde den gang Kronprins
Olav på Skjæringa i 1949, han som
var den første fra det norske
kongehuset som besøkte Svalbard?
Siste formiddagen før avreise
avrundet vi turen med et besøk i
Svalbard kirke, verdens nordligste.
En flott møte med kirkens stab
hvor vi fikk oppsummert mye etter
dager fulle av inntrykk. Kirkens
egen duo gav oss flott sang da siste
av trioen var syk.
og det er ganske stille i cabinen da
det siste syn av fast mark svinner
unner oss. Og der nede – DER !!
ser jeg en kjenning som andre vil
stifte bekjentskap med. Men den er
ikke like stor lenger for vi har alle
med oss en bit hjem. Takk til alle
for en fantastisk tur, mange takk til
Harald B.P.
Jeg vinker diskret på gjensyn til
Svalbardfølelsen - og lar en tåre
renne nedover kinnet. Vi sees igjen
snart.
Et besøk på Svalbard åpner oss for
nye fordypninger. Det er store og
viktige hendelser som ligger bak
oss på denne øygruppen men det
ligger også mange innflytelsesrike
avgjørelser foran oss. Forskere fra
hele verden er ivrig opptatt av
dette og vi må alle bidra hver på
vår måte. Men den fellesnevner
som griper alle er fjellene. Jeg har
sett ganske mange fjell men ingen
griper meg som disse fjell.
Flyet letter igjen fra Longyearbyen
Harald B. Pettersen
8
ST. GEORG NR. 4 - 2015
NY SVALBARDEKSPEDISJON:
Start 4. juli 2016
Foto: Arve Urlin
Tekst: Harald B. Pettersen
Interessen for å dra til
Svalbard var meget stor i år.
Så stor at mange ikke fikk
delta av plasshensyn.
Landsgildeledelsen har
bestemt å gjennomføre nok en
tur sommeren 2016. Denne
turen vil ha et litt annet
program, og deltakere må
påregne noe vandring til fots
uten at dette skal skremme
noen fra å delta.
Turen er bestemt til uke 27, 4. til 8.
juli. Oppreise skjer mandag 4. juli og
dette er bekreftet av SAS. Nedreise
antakelig fredag 8. juli, men dette er
ennå ikke bekreftet. Det er reservert
plass på Mary-Ann`s polarrigg til 50
personer, og SAS har bekreftet det
samme antall.
Svalbards geologi v/ geolog og
viselandsgildemester Knut Jorde.
Vandring i gamle Longyearbyen v/
arkeolog og museumsbestyrer Per
Kyrre Reymert.
Grillaften på Svalbard
Villmarksenter.
Båttur til den nedlagt russiske
gruvebyen Pyramiden.
Fangstmannslunsj om bord. Innom
isbreer, og kanskje vi kan oppleve
det som vi fikk i sommer: Isbjørnen
vandrende på jakt ved brefoten.
Og selvsagt: Svalbard kirke.
Avslutningsmiddag på Huset og
Svalbard Museum. Pluss enda noe.
Polarriggen er et spesielt hotell.
Utmerket for oss.
Av programmet denne uka kan
nevnes:
Svalbards blomsterflora v/ Berit
Våtvik. Hun har 40 års erfaring fra
Svalbard.
I kostnadsoverslaget under er alle
utgifter tatt med, altså reise T/R,
hotellopphold m/ frokost, turer og
middager der oppe. Det er ca. priser,
så noen justeringer kan skje, men ikke
mye.
• Derfor opphold på Luxusriggen
pr. person
ca. kr 14 000.• Polarriggen enkeltrom pr. person
ca.kr 13 000.• Polarriggen dobbeltrom pr. person
ca.kr 12 000.De som meldte seg på turen til
Svalbard i sommer, og som ikke
ble trukket ut som deltakere, har
førsteprioritet som deltakere i 2016.
Deretter kommer medlemmer av St.
Georgs Gildene i Norge, og deretter
medlemmer av St. Georgs Gildene i
Norden og medlemmer av
Speiderforbundene. Ved overtegning
vil Landsgildeledelsen stå for
loddtrekning av deltakere og fordeling
av romtype.
Turleder vil også for 2016 være
Harald B. Pettersen, også med mange
års fartstid på Svalbard.
Det er kostbart å dra til Svalbard.
Interessen er stor, og dette påvirker
selvsagt prisene.
Mary-Ann’s Polarrigg som er vårt
oppholdssted på Svalbard, er et
spesielt sted. Det er enkeltrom og
dobbeltrom med felles bad og toalett
på gangen. Det består også av
Luxusriggen som har egne bad og
toalett knyttet til rommene. Det er
begrenset kapasitet på Luxusriggen. I
og med at vi har reservert 50 plasser
på stedet, er dette fordelt på alle
romtyper.
Påmelding skjer til St. Georgs
Gildene i Norge senest
31. desember 2015.
I påmeldingen må det opplyses om
ønsket romtype, evt. hvem sammen
med. Deltakere vil få beskjed i løpet
av januar 2016 om at det er trukket ut,
og en del nærmere detaljer.
Og er det noen som har andre
spørsmål innen denne tid, vil turleder
være tilgjengelig på mail:
harald.bp@bbnett.no tlf. 92022505.
ST. GEORG NR. 4 - 2015
9
GROSSARLERE PÅ TUR!
Tekst: Steinar G.
Den 28. august møttes ni norske, fire
svenske, tre finske og to nøytrale
nordmenn i Grossarl på mimretur.
I 2013 etter 45 år med Europa Forum
i Grossarl, mente arrangementskomiteen at nok er nok.
Så det som lå i bakhodet hos de fleste
av oss, hva nå? Er Grossarl bare en av
mange koselige Østeriske
fjellandsbyer?
Men nei, gjensynet med Grossarl ble
så vist ingen nedtur, gildeånden og
gildevennskapet strømmet mot oss fra
alle kanter. og det varte heller ikke
lenge før vandrefoten begynte å dirre,
så allerede på lørdag 29. august entret
vi Panoramabahn opp til startstedet
for en rolig fottur til Kreuzkogel. Så
var vi i gang, i strålende sommervær
gikk det turer til Stockham, MaurachAlm og Lammwirt. På vei til
Lammwirt gikk turen om Europatisch
med bysten av Baden Powell.
Europatisch med bysten av Baden Powell
Etter fem herlige dager i Grossarl gikk
ferden videre til Salzburg, hvor vi ble
tatt hånd om av gildet i Salzburg.
Etter den tradisjonelle rundturen til
borgen ble vi tatt med til gildets
vingård, som ligger innenfor borgens
ytre murer. Over en koselig
friluftslunsj ble gamle minner fornyet
og vårt vennskap ytterlig forsterket.
Dagen etter tok gildebrødrene oss
med på en rundtur i gamlebyen med
start fra «hestevaskeriet» til målet, som
var gildelokalet beliggende i en del av
den gamle bymuren. Her ble vi servert
Robert Stöggls «Kaiserschmarrn mit
Zwetschkenröster», som på norske
kan betegnes hakket pannekake med
noe godt i.
 Kreuzkogel Endelig oppe.
Feiringen av 50år med Sound of
Music fikk vi også med oss før turen
endte på flyplassen i Salzburg.
Krefter innen gildene i Østerrike
jobber med å starte opp igjen Europa
Forum i Grossarl, la oss håpe at de
lykkes.
10
ST. GEORG NR. 4 - 2015
< Det vokser trær i Salzburg også,
Steinar og Per Arne fant sitt.
INSPIRASJONSSAMLING FOR
SPEIDERLEDERE I KARMØY
Tekst/foto: Eli Gullichsen
Karmøy St. Georgsgilde ble stiftet i
mai 2013. Vårt formål kan sies å være
todelt
• Vi ønsker å være en støttespiller
for speiderarbeidet i kommunen.
• Vi ønsker å ta vare på
speidervennskapet og –fellesskapet
vi har hatt gjennom mange år i
speiding.
Siste mandag i september inviterte
Karmøy St. Georgs Gilde speiderledere i Karmøy til inspirasjonskveld
på speiderhuset i Kopervik. Tema for
kvelden var «speiding og friluftsliv –
eller omvendt». Inspirator for kvelden
var Kristi Enger Grønstøl, som selv
har speiderbakgrunn fra KFUK og
som leder i Royal Ranger.
Over 30 ledere var til stede. Det ble
en både nyttig og hyggelig kveld med
praktiske tips og ideutveksling. Alle
speidergruppene i kommunen var
invitert, og det ble en fin møteplass
for aktive ledere både fra Norges
speiderforbund og Norges KFUKKFUM speidere. Gildet håper å kunne
invitere til ny samling i 2016. Det gir
oss en god anledning til å vise at vi
setter pris på det arbeidet som lederne
gjør på fritiden for å gi barn og unge
sunne og gode interesser.
ST. GEORG NR. 4 - 2015
11
St. Georgs Gildene i Norge, tur til Brownsea Island i 2016
HVORFOR HADDE BP LEIR HER?
Tekst/foto: Arve Urlin
Brownsea øya og Seymour moloen i sikte.
Som nevnt i forrige
nummer av St. Georg ble du
invitert til å få tråkke i BPs
fotspor på Brownsea
Island. Mer opplysninger
om selve turen kommer i
neste nummer. Men
hvordan havnet BPs leir på
Brownsea øya?
I 1907 var Baden-Powell 50 år og
verdenskjent som helten fra Mafeking,
men han hadde bare andres ord på at
ideene hans for gutter i «speideralder»
ville virke. Han hadde som sagt støtte
for tankene sine blant mange, men
selv hadde han ingen praktisk erfaring
i å jobbe med unge mennesker. BP
var derfor veldig usikker på om det
ville føre fram. Han måtte prøve det
ut selv.
Under en fisketur i mai 1907 i
Knocklofty, Irland, møtte BP Charles
og Florence van Raalte. De kom godt
overens og van Raalte inviterte BP
hjem til seg i London eller til slottet
sitt på Brownsea Island.
BP kjente godt til Brownsea øya. Som
gutt BP hadde seilt sammen med
brødrene sine i Poole havnen. De
hadde faktisk gjort ulovlige
strandhugg på den private øya. Han
ble overbevist om dette ville være det
ideelle stedet for leiren, isolert, men
ikke for langt vekk fra sivilisasjonen til
å få forsyninger. Her kunne han teste
ut planene sine.
12
ST. GEORG NR. 4 - 2015
Tilbake i London skrev han til van
Raalte og ba om lov til å ha leiren der.
Han fikk svar tilbake sammen med et
lite hefte om Brownsea Island som
van Raalte nettopp hadde utgitt. Klart
han kunne komme.
BP var særlig begeistret over
beliggenheten. Han skrev siden at: Jeg
var ivrige etter å komme bort fra
utenforstående, presse, journalister og
andre «skadedyr», der jeg kunne prøve
ut eksperimentet uten avbrudd. Men
noen pressefolk må ha fått nyss om
dette for BP besvarte spørsmål fra
The Daily Mirror på brevpapir med
Brownsea Island Camp papiret,
4. august 1907 med: Dette er bare et
lite eksperiment av en leir og har ikke
på noen måte publikums interesse på
dette stadiet.
Det ble enighet om å holde leiren i
august.
Øya har en lang og broket historie.
Første kjente innbygger var en eremitt
munk og et lite kappell bygget av
munker fra Cerne Abbey i 9.
århundre. Jeg hopper fram til 1901 da
Charles van Raalte kjøpte øya som
feriested. Charles døde i Calcutta i
1907 og hans kone solgte øya i 1925.
Ny eier ble Mary Bonham-Christie.
En eneboer av natur, som sørget for
utkastelse av øyas innbyggere. Det
meste av øya ble forlatt og gradvis
tilbakestilt til naturlig lyng, skog og
ugjennomtrengelig rododendron.
Under andre verdenskrig ble det satt
opp lys på øya for å villede de tyske
flyene vekk fra Poole. Landsbyen på
øya, Maryland, ble da fullstendig
ødelagt.
I 1962 ble forvaltningen av øya
overtatt av National Trust og med
speiderne som en av medeierne. Øya
ble åpnet for besøk i 1963 av Olave
Lady Baden-Powell.
Den 29. juli 1907, ventet Bill Harvey,
en av de lokale ferjemennene, på
Tollhustrappen i Poole
for å ta BP, hans nevø,
og noen av guttene fra
London avsted til
Brownsea. De gikk om
bord i hans motorbåt
Hyacinth og satt ut på
det 3,2 km lange
krysset til øya. Bill
Harvey satte i land
flokken på Seymour
moloen på Brownsea
og returnerte til Poole,
mens BP og guttene
dro avsted en 800
meter tur langs øyas
Her ved tollhuset i Poole ventet Bill Harvey på BP og
kyst til campingplassen.
guttene. I dag er det en restaurant her.
TANKER I TIDEN
OKKUPERT!
En statsminister fra de Grønne
stanser all Norges olje og gass
virksomhet med øyeblikkelig virkning.
Det skaper problemer for de andre
europeiske land, som inngår en avtale
med Russland om at russerne skal
okkupere Norge og sette i gang
fossilindustrien igjen. For å spare liv
vil ikke statsministeren at nordmenn
skal gjøre motstand mot okkupantene.
Dette er utgangspunktet for TV2s
dramaserie Okkupert.
Hva hvis den norske regjeringen
hadde anbefalt det samme i 1940?
Utenkelig! vil de fleste si. Men det var
noen som hadde lignende holdninger
den gangen. En av dem var speidersjef
Hans Møller Gasmann.
Møller Gasmann var drevet av sin –
og Baden-Powells – store visjon om
speiderbevegelsen som en apolitisk
kraft for universell vennskap og fred. I
sitt nyttårsbudskap i Speideren i 1940
minner han speiderne som har tatt
parti for finnene i vinterkrigen, at
«russene også er mennesker … Hver
gang en russer blir drept er det et
russerhjem som blir fylt av sorg».
Speidere er jo kalt til å være «alles
venn» «og skal etter krigen ha håp om
å kunne løse den store oppgave som
jeg tror speiderne har de beste
utsiktene til å løse: den å knytte
brorskapsbåndet sammen
mellom folkene igjen, så må vi
ikke under krigen stelle oss
slik at vi vanskeliggjør eller
umuliggjør denne oppgaven».
Han minner om at Jesus sier
«Elsk eders fiender».
I sin bok Barneridderne
oppsummerer Espen
Schaanning dette slik: «Det
betydde i klartekst at man
skulle opptre vennlig overfor
eventuelle fiender som erobret
oss, slik at man etter krigen
igjen kunne bli venner» (side
498-9). Møller Gasmanns egen
avslutning er også en god
oppsummering: «Vær beredt
Tekst: Ivan Chetwynd
til å la kjærligheten diktere all din
ferd».
43. Halvparten av disse var jøder som
ellers ville blitt sendt til dødsleirene.
Men det oppstår jo situasjoner der det
er svært vanskelig å finne ut av hva
kjærligheten krever, og nesten umulig
for et menneske eller en organisasjon
– eller en nasjon – å være nøytral eller
apolitisk. Slik var det da krigen feiet
over Europa i 1939-40.
Den danske samarbeidsavtale med
tyskerne brøt sammen i 1943, noe
som blant annet betød at tyskerne nå
kunne rydde bort jødene også fra
Danmark. Men samarbeidsavtalen
reddet liv: De tyske
okkupasjonsmyndighetene ville
beholde det gode forholdet til
danskene, og planene for arrestasjon
av jødene ble lekket til danske
politikere. Resultatet ble at velvillige
dansker skjulte jødene og hjalp dem å
flykte over sundet til Sverige. Før
krigen hadde det vært mange flere
jøder i Danmark enn i Norge, men
under krigen ble bare 40 danske jøder
drept i utryddelsesleirene, mot flere
enn 700 norske jøder.
En annen TV-serie viser dette: den
fellesnordiske dokumentarserien
Skandinavia i Hitlers jerngrep sendt på
NRK1. Norges konge og regjering
valgte motstand da tyskerne okkuperte
landet. Danmarks konge og regjering
valgte samarbeid med okkupantene.
Sverige ga etter for tyske krav og
klarte å beholde sin nøytralitet, til stor
glede for motstandsfolk og jøder som
kunne finne trygghet når de flyktet
over grensen fra Norge. For eksempel
reddet «Carl Fredriksens transport»,
med base i Syversens gartneri på
Oslos østkant, flere enn 1000
mennesker, i løpet av vinteren 1942-
Det hender (særlig når man blir eldre)
at man ser tilbake på livet og spør:
Hvor ville jeg ha vært nå, hvis jeg
hadde valgt annerledes den gang …?
Kanskje en gang da du visste at det
var en viktig beslutning du skulle
ta, eller kanskje en gang da du
gjorde et bagatellmessig valg som
viste seg i etterkant å være
skjebnesvangert. Det er egentlig en
ørkesløs øvelse å spekulere over
hva som kunne ha hendt – i vårt
eget liv, i en organisasjons liv eller
i en nasjons liv. Og når man står
og skal velge, kan man jo bare
følge samvittigheten og forsøke å
tenke på konsekvensene. Men
konsekvensene vil nok aldri være
svarte eller hvite, de vil alltid
inneholde noen grå nyanser.
ST. GEORG NR. 4 - 2015
13
ARBEIDET MED KLATRETÅRNET
KAN STARTE!
Takket være kjærkommen støtte fra Sparebankstiftelsen
Halden med opptil kr 100 000,- kan arbeidet med
klatretårnet endelig starte.
Men leirstedet vårt trenger fortsatt støtte!
HJERTE – KOPPUNDERLAG
Tekst/foto: Vivi
Du trenger:
2 forskjellige stoff, evt stoffrester og tynn vatt.
Hjertemal. Det kan være lurt å lage en i papp (pizzaeske)
Hvis du bruker stoffrester, må disse syes sammen til «et
stoffstykke»
• Legg stoffene rette mot rette, evt med vatten underst. Tegn
rundt malen.
• Sy på streken, men la det stå igjen en vrengeåpning.
• Renklipp og klipp evt hakk i hjertespiss og buetopper/-splitt.
• Vreng gjennom åpningen. Bruk et hjelpemiddel til å få
sømmene helt ut.
• Sy igjen åpningen og evt en stikning rundt.
Lykke til.
14
ST. GEORG NR. 4 - 2015
ST. GEORGS GILDENE I BERGEN
«TURER» PÅ ...
Tekst: Jan Helge Støve
Nok en utenlandstur er vel
gjennomført med St. Georgs Gildene
i Bergen. Denne gangen, 8. til 15.
oktober, gikk turen til Budapest og
Wien og 47 gildemedlemmer fra de
tre gildene i Bergen var med på turen.
Disse utenlandsturene startet med en
tur til London og Brownsey Island i
2007, i forbindelse med speidernes
100 årsjubileum. Turen, som den
gangen hadde 52 deltakere, ble en
kjempesuksess, og vi har siden 2007
hatt et tilbud om utenlandstur for
medlemmene i St. Georgs Gildene i
Bergen. Noen ganger med typiske
speider-/gildemål, f. eksempel
speidersentrene i Sveits og Gildenes
verdenskonferanse i Como, andre
ganger bare som tur med gode
historiske- og kulturelle opplevelser.
Denne turen var typisk en tur med
historie og kultur som ramme. Men vi
fikk et nytt bakteppe, nemlig
flyktningstrømmen fra Syria. Vi
hadde, før vi reiste, sett mange innslag
på TV hvor både Budapest og Wien
var sentrale steder hvor flyktninger
var samlet. For å ta dette først var det
lite vi så av flyktninger på vårt
opphold. Vi kjørte forbi
sentralbanestasjonene både i Budapest
og Wien, men det var svært rolig
begge steder. Ved
sentralbanestasjonen i Wien så vi et
godt forberedt Røde Kors som hadde
flere godt utstyrte sykevogner/
feltsykestue klar for eventuelle behov.
Ved passering av grensen mellom
Ungarn og Østerrike så vi en stor leir
med plasthaller/ store telt, klar for å
ta i mot mye grupper med asylsøkere.
Noe mer føling med denne store
utfordringen som strømmer inn over
Europa fikk vi ikke.
Programmet for denne uken bestod
av besøk til kjente historiske
bygninger og steder, vi besøkte en
vingård, hvor aktiviteten var langt mer
enn bare smaking. Vi fikk delta i
prosessen fra innhøsting av druer til
pressing av druene, nedlegging på fat
og selvfølgelig en smakstår, for de
som ønsket, til slutt. Her fikk vi også
servert hjemmelaget pølse som ble
grillet ute, nesten på speidervis.
I løpet av denne uken fikk vi
disponere nesten en hel dag på egen
hånd. Noen av oss valgte å besøke St.
Gellert, det vidkjente kurbadet i
Budapest. En fantastisk opplevelse
med ulike bassenger, inne og ute og
med temperaturer fra 260C til 400C,
fyllt med mineralrikt vann. Finere hud,
myk og glatt, har jeg neppe hatt siden
jeg var nyfødt....
Hva er vel Wien uten musikk? Vi
hadde en herlig aften med Wiener
Residenzorchester som spilte Mozart
og Strauss. En flott opplevelse i den
lille orkestersalen i Palais Auersberg.
Dagen etter besøkte vi det enorme
Schønbrunn Palasset. Helt
overveldende.
Ved siste middag ble reisekommiteen,
Per Asbjørn Riisnes, Gunvor Riisnes
og Erik Næsgaard behørig takket for
nok en godt gjennomført tur. Så nå er
vi spent, dette var den 9. turen i
rekken og neste år får vi altså det vi
kan kalle en jubileumstur. Hva finner
reisekommiteen på?
Reisefølge fotografert utenfor hotellet i Wien. (Foto: Claus Arne Wilhelmsen)
ST. GEORG NR. 4 - 2015
15
MUSEET
ÅRETS SPEIDERHISTORISK SKRIFT
Wold gir en omfattende oversikt over
emnet, mens Øystein Køhn skriver
om «Norske speidere i kano» og
Øystein Gonsholt forteller om
friluftslivets plass i ledertrening.
Ingunn Frette og Atle Aas tar opp det
aktuelle spørsmålet: «Hvordan får
man fulgt opp friluftslivstanken i
dagens hektiske speiderkvardag?»
«Speidergruppene, både i
Norge og internasjonalt, var
det første tiåret (1910-1920)
preget av parader, uniformer,
oppstillinger og utmarsjer.
Hadde det semi-militært
preget vært den eneste
sentrale linje hadde neppe
bevegelsen overlevd.»
Og grunnen til at friluftslivet er
«ingrediensen som får norsk speiding
til å funke», forklarer Karen Johanne
Strømstad i heftets innledning, er at
det «får tusenvis av barn og unge til å
kjenne mestring og mening bare ved
noe så tilsynelatende enkelt som å
kunne holde seg tørr, mett og varm
midt i tjukke skauen, høyt til fjells eller
til vanns for den saks skyld.»
Friluftslivet fremme selvstendighet og
samarbeid, de to viktige målene med
speiderarbeid. I tillegg til at man skal
ha det gøy.
«Friluftslivet går som et solid
tau gjennom speidingen. Rød
som nordpila på kompasset.
Gyldent som soloppgang og
bålets glør. Som frodig skog,
buktende elv eller blåne bak
blåne.», skriver Karen
Johanne Strømstad videre.
SPEIDERHISTORISKE
SKRIFTER
Gis ut av Norsk speidermuseum.
De sendes gratis hvert år til
Speidermuseets venner, og kan
ellers kjøpes enkeltvis til kr 50,-.
De kan bestilles på
www.speidermuseet.no/
speiderhistorisk-skrift.
Hvordan du blir medlem av
Speidermuseets venner kan du
lese på www.speidermuseet.no/
side/speidermuseets-venner.
Det skriver Dag Erik Wold i sitt
bidrag til årets Speiderhistorisk skrift.
Men det fantes en annen sentral linje i
speiding. Det var
SPEIDINGENS X-FAKTOR.
«Fra starten av var friluftslivet en
hovedaktivitet og markaturene med
leirbål og overnatting i telt eller under
åpen himmel blir etter hvert noe av
det mest særpregede», skriver Wold
videre.
I år er jo Friluftslivets år, noe som er
blitt nevnt flere ganger i bladet.
Derfor er det naturlig at årets
Speiderhistorisk skrift har tittelen
Speidingen X-faktor. Friluftslivet i
speidingen.
Norsk Speidermuseum gjør speiderhistorien levende
Besøk museet på www.speidermuseet.no
eller kom til Storgata 3 (4. etasje) i Oslo.
Museet er åpent tirsdag kl. 10-15 og ellers etter avtale.
*Telefon 22 42 29 85 (post@speidermuseet.no)
16
ST. GEORG NR. 4 - 2015
NATUR
GAMLE ÅKERUGRAS
Tekst/foto: Olav B.
Kornblomst
Ugras, kan det være et interessant
tema? Vi sliter jo med å holde hagen
og grønnsakåkeren fri for disse
haikerne gjennom hele vekstsesongen,
og så skal vi se nærmere på dem?
Både ja og nei. De ugressene vi skal se
på, er tilnærmet historie i Norge og
var knyttet til kornåkrene.
Disse er: Klinte (Agrostemma githago L.),
kornvalmue (Papaver rhoeas L.),
gullkrage (Glebionis segetum (L.) Fourr.)
og kornblomst (Centaurea cyanus L.).
Den moderne frørensingen har stort
sett fjernet klinte og gullkrage, mens
kornvalmue og kornblomst kan vi
fremdeles finne i store mengder sør i
Skandinavia. Alle er opprinnelig
hjemmehørende i Middelhavsområdet
og Eurasia, dvs. arter som tilhører
steppe- og tørrmarksvegetasjon. Det
er sannsynligvis dette
som gjorde at de fant
sin plass på kornåkrene. Frøene
modnet på ettersommeren som
kornet, og fulgte
med grøden inn på
kornlåven og kom
tilbake til åkeren
sammen med
såkornet om våren.
Klinten hører til
nellikfamilien og er
høy og skranglete
som kornugras flest.
Klinte var en ulempe
for bonden, for
klintefrøene er
giftige og smaker
bittert. I små
mengder kunne
derfor klinte drøye
kornet, for mel med
klinte var ikke godt.
Når det i Bibelen
skrives om «å skille
klinten fra hveten»,
er det nok ikke
«vår» klinte det tales
om, men gresset
svimling (Lolium temulentum L.) som
ofte er infisert av meldrøye (Claviceps
purpurea) som er giftig og kunne være
et stort problem siden den kunne være
vanskelig å skille ut. Klinten er i ferd
med å ryddes ut i Norge, men noen
(som meg) bruker den som prydplante
i hagen.
Gullkrage finnes hist og her i Vestfold
og Østfold, hvor den ikke er uvanlig. I
Skandinavia er det lite av den, og jeg
har ikke bilde av den. Den hører til
kurvblomstene, er gul, høy og
skranglete, den og.
Kornvalmue hører til valmuene, og de
som reiser i områdene Skåne og
Danmark, kan ikke unngå å legge
merke til de røde «skyene» av valmuer
i korn- og rapsåkrene. I Norge kan du
finne kornvalmue på veikanter og
«skrotemark» hist
her over store
deler av landet.
Frøene
overvintrer greit i
jorden, og det er
nok derfor den
fremdeles er en
plage i åkeren i
sørligere strøk.
Kornblomst er
også en
kurvplante som vi
dag kan finne
over det største
av landet på
forskjellige typer
Klinte
«restarealer». Årsaken til så stor
utbredelse i Norge, kan være at den
har blitt en populær prydplante og
inngår i de «blå» frøpakkene. Og har
du sådd kornblomst, kan den komme
igjen i mange år etterpå. Den har
faktisk blitt så populær at det har blitt
utviklet typer med andre farger enn
blått. Det at den overvintrer i jorden,
gjør at den stedvis har blitt vanskelig å
utrydde som åkerplante. Det kan du
se i de samme områdene som for
kornvalmue.
Som sagt innledningsvis, har disse
åkerugressene stort sett blitt utryddet
fra kornåkrene i Norge. At vi
fremdeles finner dem i andre land,
betyr ikke at deres frørensing er
dårligere enn vår, men at kornvalmue
og kornblomst har frø som lett
overvintrer. Gullkrage og klinte har
liten overvintringsevne og går derfor
lettere ut. Men alle fire er viktige
kulturlandskapselementer som vi
egentlig burde ta vare på, selv om vi
gjør mye for å bli kvitt dem. Snakk
om selvmotsigelse!
Kornvalmue
ST. GEORG NR. 4 - 2015
17
BERGENSGILDENES
TURPROGRAM
OM ST. GEORGS GILDENE
Vi er en bevegelse for voksne
både med og uten
speiderbakgrunn. Sammen er
vi en del av et internasjonalt
Programmet finner du på nettsiden
vår, sggn.no, under aktiviteter. Er du i
Bergen når vi har våre arrangementer,
ønsker vi deg velkommen til å delta.
Kontakt da gjerne turlederen på
forhånd.
felleskap som bygger på de
samme verdier som
speiderbevegelsen. Vårt mål er
å arbeide for speidersaken
både lokalt, nasjonalt og
Vil du se hvor fint vi har det kan du ta
en titt på videoen som Marit Mo har
laget om våre turer til
Hordenesskogen og Kanadaskogen.
Du finner den her
https://vimeo.com/121534066
internasjonalt.
Vi er også et tilbud til aktive
speiderledere. For i tillegg til
hyggelig samvær, får du støtten
du trenger i din daglige
ledergjerning hos oss. Sammen
har vi lang erfaring fra det
meste, og om du trenger hjelp
til tiltak i din speidergruppe
stiller vi opp.
Betegnelsen «gilde» stammer
fra middelalderen og ble brukt
om sammenslutninger til
gjensidig hjelp og beskyttelse,
dannet av mennesker med
felles interesse.
Lokale Gildegrupper finnes
NYE MEDLEMMER
over hele landet. Ta kontakt
1. Nittedal
med oss så hjelper vi deg med
Reidar Kittilsen; Liv Tone Gaarder
mer informasjon, samt hjelper
1. Wøyen
deg med å finne din nærmeste
Ellinor Kittilsen
Gildegruppe. Besøk også
nettsiden vår www.SGGN.no.
18
Erling Reite
1.Porsgrunn
Lars-Petter Wettre
1. Sandefjord
Gerd Ekeland
2. Moss
Dotta Eskerud
1. Ås
ST. GEORG NR. 4 - 2015
SAMMEN STØTTER
VI SPEIDERSAKEN
AKTIVITETER
2015
18. november
Formiddagstreff for Oslogildene,
Centralkirken kl. 12.00
23. november
Fredslyssamling i Oslo
24. november
Fredslysgudstjeneste i Hamardomen
4.-5. desember
Landsgildeledelsen
2016
22. februar
Tenkedagen
23. april
St. Georgsdagen
Dugnad på Kvernmoen
5. juni
Kvernmoendagen
4.– 8. juli (uke 27)
Tur til Svalbard, merk tidspunktet.
28. juli – 2. august
SGGN tur til Brownsea Island
11.–15. september
9. Europakonferanse, Tours, Frankrike
29. – 30. september
Gildemestermøte, Sanner hotell
BROWNSEA ISLAND
2017
1. – 8. juli
Blå på NSFs Landsleir, Bodø
ST. GEORG NR. 4- 2015 (63. årgang) er medlemsbladet til
ST. GEORGS GILDENE I NORGE
Kontoret
er åpent torsdager kl. 10.00–15.00 ellers etter avtale.
Landsgildemester:
Besøksadresse: SGGN, Norges speiderforbund,
St. Olavs gate 25 i Oslo
Inger E. Merli
merli@start.no • 419 04 653
22 20 16 95 • post@sggn.no
Viselandsgildemester:
Postadresse: Postboks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo.
Knut Jorde
jordebox@broadpark.no • 995 23 562
Bankkonto 8200 06 04980
Kasserer:
Bankkonto St. Georgsfondet 8200 06 04999
Bankkonto Kvernmoen 8200 06 05014
Astrid Heen Lillebostad
astridhl53@gmail.com•482 49 627
Øvrige styremedlemmer:
Vivi Heine-Hansen
vivhei@online.no • 959 13 838
Dag Espolin Johnson
dag@grottenveien.no • 901 56 997
Linda Amundsen
li-s-am@online.no • 930 97 995
Speiderforbundenes representanter i styret:
KFUK‑KFUM‑speiderne
Bjarne Lohmann Madsen
blohmann@gmail.com • 483 52 512
Norges speiderforbund
Line Gullerud Solvik
lisolvik@online.no • 928 26 697
IBAN NO58 8200 0604 980 SWIFT DNBANOKK
Sekretær Ivan Chetwynd, mobil 415 72 729
Mer informasjon på nettsiden vår SGGN.no.
St. Georg
Omslagsfoto Foto: Trond Olsen
bladet@sggn.no
Redaktør: Arve Urlin
Ansvarlig redaktør:
Inger E. Merli
Redaksjonen:
Finn Saugestad, Ivan Chetwynd,
Karin R. Thompson
Frister for innsending av stoff:
Nr. 1— 28. januar
Nettredaktør:
Toril S. Nicolaysen
web@sggn.no
Sats: Brødteksten i Garamond.
Overskrifter og støttetekster
sitter i FF DIN (Open Type)
Trykkeri: UnitedPress Trykkeri,
Latvia
Papir: Multiart Silk
Opplag: 1200
Alle medlemmer av St. Georgs Gildene i Norge er også med i International Scout and Guide Fellowship. (ISGF)
For mer informasjon, se www.isgf.org
ST. GEORG NR. 4 - 2015
19
Returadresse:
St. Georgs Gildene i Norge
Postboks 6840 St. Olavs plass
0130 OSLO