1. No category

ST. GEORG
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE #02.2013
SAMMEN STØTTER
VI SPEIDERSAKEN
LEDER
VI ER MEDANSVARLIGE FOR
VERDENSFREDEN!
Den internasjonale speiderbevegelsen og
gildearbeidet er brobyggere.
I speidersammenheng har man ikke sans for
grenser, hudfarge og at andre har en annen
gudstro enn én selv.
Siden krig og ufred starter i
menneskesinnet må freden starte
samme sted, sa Dag
Hammarskjøld, og for så å sitere
Baden Powell: «Internasjonal fred kan
kun bygges på ett fundament. Et felles
ønske fra grasrota med en slik kraft at
det påvirker makthaverne.»
Vi får starte med oss selv, snakke
godt om andre og hjelpe til der det
trengs. Hjelp trengs mange steder.
ISGF har, og er involvert i, flere
hjelpeprosjekt. Vi bidrar nå med
vårt til skoleprosjektet på Haiti. Du
kan lese mer om dette på ISGF’s
hjemmesider www.isgf.org
Internasjonale samlinger bidrar til
forståelse. Forrige år var vi mange
på Nordisk-Baltisk treff i Litauen,
og nye vennskapsbånd ble knyttet.
Mange Gilder har Twinning i
andre land. Er tiden moden for å
fornye vennskapet? Skyld nå ikke
på at alderen tynger, det gjør den
sikkert hos dine venner og. Det er
hyggelig å ta opp vennskap om
ikke annet gjennom brev, e-post,
Facebook eller hva de nå heter alle
de nye
kommunikasjonsmuligheter. Brev
fungerer fortsatt!!
Vil gjerne «slå et slag» for årets
Europakonferanse. Den starter i
2
Stockholm på en torsdag, fortsetter
fra morgenen av fredag i m/s
Mariella som på kvelden setter
kursen mot Helsingfors gjennom
den Svenske skjærgården. Det blir
tid til sightseeing i Helsingfors hele
lørdagen før båten returnerer. Vi
spennende å se hvor mange som
blir med til verdenskonferansen i
Australia.
Vi trenger dog ikke å reise langt for
å finne andre kulturer. En kan
starte lokalt! Stadig ser vi og hører
om «nye landsmenn» Kan en ide
«Internasjonal kontakt gir
inspirasjon til videre
gildearbeide lokalt. Benytt
de mulighetene som er.
vet at flere vil benytte turen til
Norden også til å besøke Oslo. Vi
tar med glede imot Gildevenner og
tar disse bl.a. med på tur til
Kvernmoen. Mer om
Europakonferansen finner du på
www.isgf.org . Om du ikke
benytter internett, er det hjelp å få
ved en telefonsamtale med meg.
Internasjonal kontakt gir
inspirasjon til videre gildearbeide
lokalt. Benytt de mulighetene som
er. I 2014 legges det opp til
Kenyatur hvor reiseleder blir
Harald Pettersen, og så blir det
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE
være at vi strekker ut en hånd? Vi
kan invitere til te-selskap og ha en
prat om ulike kulturer, for en
fremmed er en venn du bare ikke
har møtt!
Så igjen Baden Powell: «Når menn
lærer å se med motpartens øyne og tilbyr
naboen uselvisk vennskap, vil sjansene
for krig avta og grunnlaget for fred bli
lagt i verden.»
HVA GJØR VI
RUNDT OM I NORGE?
Tekst: Ivan Chetwynd
Som i resten av Europa skjer
mange norske gildeaktiviteter i det
stille. 58 av landets 77 gilder har
sendt inn årsrapporten med en
kort oversikt over aktiviteter i
2012. Det holdes møter med
interessante og dagsaktuelle
temaer, teater- og konsertbesøk og
turer til inn- og utlandet. Gilder
drar på besøk til hverandre og
deltar i felles arrangement – som
for eksempel «sildegildet» i
Vestfold. Mat var også et tema for
1. Nidaros SGG, som laget en egen
kokebok (inntekter fra salget går til
Gildenes nødhjelpsprosjekt på
Haiti).
Åtte norske gilder har
vennskapsgilder, syv i Danmark og
ett på Island.
36 gilder markerte St. Georgsdagen, ofte sammen med andre
gilder eller speidergrupper. 35
medvirket til markeringer av
Fredslyset fra Betlehem, i flere
tilfeller i form av
speidergudstjenester. 28 gilder
markerte Fellowshipdagen 25.
oktober – men bare fem markerte
Tenkedagen på Lord og Lady
Baden-Powells felles fødselsdag
22. februar.
Støtte til speidergrupper er en
viktig del av formålet med
gildebevegelsen. Fem gilder sto for
drift, oppussing eller rengjøring av
speiderhytter, mens tre deltok
aktivt i messer til inntekt for
speidergrupper, ikke minst i Molde
der både 1. og 3. Molde SGG
bidro til den årlige speidermesse i
Rådhuset. Tre laget arrangement
for småspeidere og fem for
speidere – blant annet 2. Lier som
inviterer hvert år til en populær
konkurranse, «Gildespretten».
Gildemedlemmer fra 1.
Kristiansand laget mat
for ledere på KFUKKFUM speidernes
kretsleir.
Gilder gjør en
samfunnsinnsats også
utenfor
speiderbevegelsen. Fire
har fadderbarn gjennom
SOS Barnebyer eller
Redd Barna. To sender
julegaver eller klær til
barnehjem i Estland.
1. Kristiansand SGG
lærte i Danmark at
«dåseringer» kan være et
samleobjekt. De er
skapt til å åpne
drikkebokser, men
etterpå kan de sendes
til Thailand, der de
brukes til å lage
proteser. Nærmere hjem
laget 2. Lier SGG
juletrefest for psykisk
utviklingshemmede.
1. Høvik holdt fest og tur
for afasipasienter på et
daghjem og tar med blinde
brukere på tur. De holdt
også vedsjau for hjemmet.
24. Oslo drev også med ved.
De fylte 200 vedsekker for
Operasjon Ved – en
historisk gildeaktivitet: mellom
1970 og 2002 ble 420 000 sekker
ved delt ut til eldre og uføre i
Oslo av gilder og andre frivillige
organisasjoner.
Én viktig gildeaktivitet figurerer
ikke i statistikk og årsrapporter: At
gildemedlemmer tar vare på
hverandre og stiller opp for
hverandre når det trengs. Og det
Fra øverst til nederst:
• Sommerkveld, 5. Kolbotn
• 1. Larvik på setertur
• 5. Bergen på helgetur
•Julestemning ved speiderhytta Fjeros,
4 Oslo Fagerborg
fortsetter også der et gilde består
av eldre mennesker som ikke kan
være med på aktiviteter som disse
som nevnes her.
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN
3
UTE I EUROPA
VI HAR LÆRT Å GJØRE TING PÅ
EN STILLE MÅTE
Tekst og foto: Ivan Chetwynd
«Vi har lært
å gjøre ting
på en stille
måte» sa
Nana
Gentimi
Nana Gentimi
(Hellas),
Visepresident i ISGF
(International Scout and
Guide Fellowship, som St
Georgs Gildene i Norge
tilhører).
Verdenskomiteen for ISGF med en
materiellsamling, «Our kit», som vil
være tilgjengelig på papir, cd og
internett og som vil inneholde en
oversikt over gildeprosjekter på lokalt,
nasjonalt og internasjonalt nivå.
Hun tenkte kanskje på det som BP sa:
«Når du har gjort noe godt, ikke stå og
vent på å bli takket eller gjort
til en helt, men trekk deg
stille og ubemerket bort».
Men det kan være for mye
av det stille… Det gjøres
nemlig en stor
samfunnsnyttig innsats i
mange land gjennom St.
Georgs Gildene, men innsatsen
ville kunne bli større og mer effektiv
hvis den ble bedre kjent – ikke minst
hvis landenes gilder kunne lære av
hverandre. Derfor jobber
Skissen til materiellsamlingen ble
godtatt på møtet i Verdenskomiteen i
Brussel 7.-11. mars i år og ble
presentert på en europeisk
workshop 11.-15. mars.
Workshop'en hadde 46
deltakere fra 16 land og ble
holdt på et vandrerhjem/
konferansesenter ved idylliske
Wandlitzsee, like nord for Berlin.
I tillegg til prosjektoversikten vil «Our
kit» inneholde opplysninger om ISGF,
speiderloven for voksne,
speidermetoden, «Gamle tanker - nye
visjoner» (basert på BP-heftet
utarbeidet her i Norge), opplysninger
om ISGFs samarbeidspartner
UNHCR (FNs flyktningekommisjon)
og informasjon om miljøspørsmål.
ISGFs webansvarlig Leny Doelman
(Nederland) var også opptatt av
synlighet, som i dagens verden betyr
ikke minst å ha gode, oversiktlige og
oppdaterte internettsider. I tillegg til å
gi tips om hjelpemidler, delte hun
deltakere i
grupper, med
oppgaver om
å lage en
hjemmeside,
et intervju og
en
nyhetsartikkel
med
stikkordene
hvem, hva,
hvor, når
hvorfor og
Leny Doelman
hvordan.
Representanter fra de forskjellige land
kunne fortelle om mange prosjekter
og tiltak i samfunnet, i
speiderbevegelsen og internt. «Old
Scouts» i Tsjekkia driver en blodbank.
Deres 100-års jubileumsbok kan
kjøpes i alle landets bokhandler.
Gildene i Østerrike har et slagord:
«Bak hver speidergruppe: et gilde».
Portugal satser på foreldre til
speiderne og har laget hefter rettet
mot disse. De sender et nyhetsbrev til
alle medlemmer og speiderledere
annenhver måned og legger ut nyheter
på Facebook hver uke. Redaktøren i
Sverige sender pressemeldinger med
jevne mellomrom til alle landets
lokalaviser. Man har også en ordning
der gildemedlemmer er mentorer for
speiderledere. I Østerrike kan man ta
en grundig opplæringsplan over to og
et halvt år som fører til tittelen
«sertifisert gildemester». Dette er en
slags gildeversjon av Gilwell-trening
og skapte en del diskusjon på
workshop'en – den passer jo ikke i
land der gildemesteroppgaven går på
omgang.
ISGFs struktur var også i fokus.
Harald Kesselheim (Tyskland) fortalte
om Verdens-komiteens arbeid og om
det som ble bestemt på møtet 7.-11.
mars. Blant annet la man planer for
4
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE
Vis at du er
Gildemedlem
Olav Balle
feiring av ISGFs 60-års jubileum 25.
oktober i år. Det blir et
verdensomspennende bursdagsselskap
som alle kan delta i via nettsamfunnet
Skype.
Vår egen Olav Balle, leder for
europaregionen som arrangerte
workshop'en, forklarte at ISGFs fem
regioner (Afrika, Arabia, Asia/
Stillehavet, Europa og Vestlig
halvkule) «henger i løse lufta» mellom
de to besluttende nivåer,
Verdenskonferansen/
verdenskomiteen på den ene siden og
de nasjonale organisasjoner på den
andre. Hvilke oppgaver har
regionene? Bare å holde konferanser
og workshops for gildemedlemmer
som har tid og råd til å delta?
Hvordan kan den regionale
dimensjonen i gildearbeidet bli
levende for lokale gilder og
gildemedlemmer?
Disse er spørsmål jeg sitter igjen med
etter workshop'en – som var den
første gangen jeg var med på en
internasjonal gildesamling. Jeg ble
personlig slått av åpenheten blant
deltakerne – en fersking som meg ble
tatt imot på en måte som minnet om
fyndordet: «En fremmed er en venn
du ikke har møtt ennå». Twinning av
gilder i ulike land kan gi flere den
samme opplevelse av denne form for
vennskap som hører med til
speideridealene. Og sosiale medier
som Facebook gjør slik kontakt mulig
på et personlig plan. Noen gilder kan
delta i tiltak som home hospitality
etter verdensjamboreen i fjor eller
besøk i Norge etter
europakonferansen senere i år. Vi kan
i hvert fall være stolte av å tilhøre en
europeisk og verdensomspennende
organisasjon som – for det meste i det
stille – bidrar til å oppfylle BadenPowells håp om speiding som en kraft
for fred og forbrødring i verden.
Gildeskjerf ....................................... 70,Knute ............................................... 40,Skjerf, polyester ............................ 200,Slips ............................................... 175,Genser (S-M-XL-XXL) ........................ 250,Collegejakke ( S) ............................. 350,Tennisskjorte ( S-M-L-XL-XXL) .......... 190,Jakke ( M-L-XL) ................................ 350,Gildebrev for opptagelse ................... 0,Gildemerke, pin ............................... 50,Gildemerke, med sikkerhetsnål ....... 50,Gildemerke, anheng......................... 50,Gildemerke til påliming .................. 50,Gildemerke, ørepynt (2 stk)............ 100,Anheng for kjede, merke på porselen
...................................................... 135,Anheng med snor............................. 95,Gildemerke, brodert, 3 cm med nål . 30,Gildemerke, brodert, 3 cm uten nål . 25,Gildemerke, rundt brodert 7,5 cm .. 20,-
Klistremerker, små 20 stk .............. 25,Klistremerker, blå rektangulære a 36
stk/ark............................................. 15,Klistremerke, stort, rundt, 4 stk. .... 10,Biloblat............................................ 15,Kvernmoenmerke, brodert ............. 20,Bordfaner med sokkel..................... 75,Sangbok .......................................... 90,Jubileumsboken .............................. 75,Gamle tanker—nye vyer .................. 50,Tipshefte ......................................... 50,Fyrstikkeske ...................................... 5,Kort, doble m/konvolutt, 12 x 17 cm 15,Kort, doble m/konvolutt, 10 x 15 cm 15,Kvernmoenkort ................................. 5,Nett ................................................. 35,DVD, Spirit Flame .......................... 130,Spirit Flame, merke ........................ 20,ISGF 50 års hefte............................. 80,-
SPENNENDE AKTIVITETSPLAN I MS GILDET
Metodistkirkens Speiderkorps
St. Georgs gilde, som er Norges
største med 60 medlemmer, avholdt
sitt årsmøte lørdag 2. februar i
Petrikirken.
Årsmøtesakene ble enstemmig
godkjent, likedan en innholdsrik og
spennende aktivitetsplan for de
neste 3 årene. Gildemester Egil
Andreassen og visegildemester
Iacob Iuell Nordby ble gjenvalgt, nytt
styremedlem ble Arne G Ellingsen.
Karin Thompson og Eldar Karlsen
ble valgt inn i valgkomitteen.
Vi fikk høre et flott foredrag om
Frans av Assisis liv og virke og fikk
se bilder fra byen Assisi med omegn.
En stor takk søster Else-Britt Nilsen
for at hun kom og inspirerte oss før
vårens gildetur til Assisi.
Vår aktivitetsplan går fram til 2016,
blant annet: «Høsttur til Skinnarbu»
med fokus på tungtvann historien.
Besøke speider– og mødregruppa i
Rabita moskeen (Fredslyssamling).
Neste år er det MS Korpsleir i
Danmark— stabskjøkken og
lederkro. Pilegrimsvandring i Røldal.
I 2015 blir gildet 10 år og da
planlegges tur til London i Baden-
Vårt eldste medlem er Else Iuell Nordby med
sin datter Anne E. I Bergan.
Foto: Kari Evensen
Powells fotspor og tur med
Flåmsbanen.
Takk til de gildemedlemmer og
venner i menigheten som gjorde god
-tørn med den praktiske
gjennomføringen, matservering og
musikk.
Dagen ble avsluttet med
medlemsopptagelsen. Eva Bråthen
og Reidunn Larsen ble ønsket
velkommen i fellesskapet vårt. Ivan
Chetwynd holdt andakt før lysene ble
slukket og speiderbønnen sunget.
Alle ble ønsket vel hjem etter en
innholdsrik og fin dag sammen.
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN
5
TANKER I TIDEN
LYKKE OG LIDELSE
Januar 1941. En bungalow i Kenya. Et dødsfall.
Januar 1941. En gård i Øst-Norge. Et møte.
DØDSFALLET gjaldt Lord BadenPowell. Han «gledet seg som en
skolegutt som skulle på ferie» da han
flyttet til Kenya i 1938. Han var
bekymret for utviklinger i
Tsjekkoslovakia. Et par år tidligere
hadde han laget et merke med det
gamle indiske lykketegn, solkorset. Men
speidere i Sentral-Europa ble
trakassert da de gikk med det – tegnet
var jo tatt over av nazi-partiet.
Spenningen bygget seg opp i Europa,
og for annen gang i BPs livstid sto
man på terskelen av en ødeleggende
krig.
I juli 1939, et par måneder før krigen
brøt ut, skrev Baden-Powell: «Om
noen få dager vil dagens gutter bli
menn i sine respektive land. Vi
speidere har fått muligheten til å
hjelpe å få pendelen til å svinge tilbake
til sunn fornuft, kjærlighet og tjeneste.
Vår bevegelse er heldigvis blitt et
verdensomspennende brorskap der
gjensidig forståelse og kameratskap
allerede finnes.»
Pendelen svingte ikke fort nok til å
forhindre krigen. Men i sitt siste
budskap, funnet blant hans etterlatte
papirer, kunne Baden-Powell skrive:
«Jeg har levd et meget lykkelig liv.» Og
ingenting tyder på at han forlot sitt
prinsipp: En speider smiler og plystrer
under alle omstendigheter.
MØTET var mellom to kvinner rundt
20 år gammel: norske Gunvor Hofmo
fra trange kår på Oslos Østkant og
Ruth Maier, en jødisk flyktning fra en
velstående familie i Wien. De var på
«Frivillig kvinnelig arbeidstjeneste» på
en gård på Biristrand.
Det var en sangstund på gården, og
folkene sang «Deilig er jorden». Det
var én som mente at sangen ikke
passet i en verden så full av lidelse. Da
sto Ruth Maier frem og holdt en
lidenskapelig tale til forsvar for livet
og for troen på livet.
6
Tekst: Ivan Chetwynd
Gunvor og Ruth fant hverandre med
én gang og ble som tvillingsjeler. To
nokså ensomme mennesker gjorde
hverandre lykkelig. Lykken varte i
knapt to år. 26. november 1942 ble
Ruth Maier arrestert og sendt til
Tyskland med skipet Donau. Noen
dager senere døde hun i Auschwitz.
Sorgen og fortvilelsen over Ruths død
ble inspirasjonskilden for Gunvor
Hofmos diktning. Hennes dikt er
preget av tungsinn i en slik grad at
hun er blitt kalt «Mørkets sangerske».
Hun er også blitt kalt «en
generasjonspoet», fordi hun satte ord
på følelsene til hele
etterkrigsgenerasjonen – de som måtte
gjenoppbygge Europa med en
atomsky hengende over hodet og med
krigens traumer i sin åndelige bagasje.
De siste ord Gunvor hadde fått fra
venninnen (i et brev smuglet fra skipet
som fraktet henne til
konsentrasjonsleiren) var: «Hvorfor
skulle ikke vi lide, når det finnes så
mye lidelse i verden?»
Gener og livserfaringer gjør at noen
må ta verdens lidelse tungt inn over
seg, mens andre kan fornemme
sollyset bak selv den mørkeste sky.
Baden-Powells bevegelse overlevde
verdenskrigen. Den trengs fortsatt i
dagens verden som en bevegelse for
gjensidig forståelse og kameratskap,
og for det som Gunvor Hofmo sa
karakteriserte Ruth Maier:
medmenneskelighet.
I de senere år har Jan Erik Vold gjort
Gunvor Hofmo og Ruth Maier kjent
gjennom flere bøker: Mørkets sangerske
(2000), Gunvor Hofmos samlede dikt
(2010) og etterlatte dikt (2012), Ruth
Maiers dagbok (2007). Alle på Gyldendal
forlag.
Bilde: Ruth Maier skrev dagbok fra
hun var 11 år gammel. Her skriver
hun blant annet om sin tid som
flyktning i Norge under krigen og om
sitt forhold til Gunvor H
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE
Baden-Powell, 1929
ST. GEORGS FEM MINUTTER
ÅKERDYRKEREN
Tekst: Elsa Marie Mo
Det sies om St. Georg at han er en av de helgener som er
mest dyrket. Han fremstilles gjerne som en vakker ung mann
til hest, med sverdet høyt hevet, for å få has på dragen.
Han lykkes i det, og etter som dragen var symbol på det
onde, betyr det at han overvant det onde ved å drepe dragen.
At en vakker prinsesse var med i bildet, gjorde ikke
heltedåden mindre.
St. Georg er også vår helt, og det er fint å ha et idol å se opp
til, selv om det er mange myter og legender knyttet til navnet
hans.
I en tid da folk har begynt å bli fremmede for moralnormer,
hvor det som før var hellig blir tråkket på og glemt, er det
uvurderlig at noen viser til høviskhet, nøysomhet,
hjelpsomhet og ærlighet som gode dyder.
Vi tilhører besteforeldregenerasjonen, og føler kanskje vi har
sviktet våre egne barn. Men det er ennå tid til å påvirke
barnebarna, lære dem noen gode vaner de kan stø seg på
senere i livet. For verden vakler, det er lite å stø seg på!
Georg betyr egentlig åkerdyrkeren, altså er han en vårhelgen
Vi skal ikke stå med hatten i hånden og føle oss uverdige
eller unyttige fordi vi ikke har et sterkt budsjett å «briefe»
med. Vi skal være stolte av å tilhøre en organisasjon som
fremholder det gode og har høye idealer.
Det er kanskje ikke så mye vårlig over vårt gilde. Vi er en
aldrende flokk, og vyene er kanskje ikke så store, men vyer
har vi. Det kommer frem bl.a. i de temaene vi har hatt for
oss opp gjennom årene.
En lykkes ikke alltid i eget liv, det er mange snublesteiner,
men lykken er at det ikke er vi som skal frelse verden. Som
Arnulf Øverland sier: Pynt deg ikke med en tornekrone, all
verdens synd skal ikke du forsone…
Vi lærer om ulike sider av vårt samfunnsliv, fordyper oss i
litteratur og sangtekster, har fellesskap gjennom opplevelser
og turer, og gir hverandre gleder rundt bordfellesskapet. Alt
dette er i speidersakens ånd, og gjelder også for oss, bare at
nå er ikke friluftsliv og knuteferdighet høyt prioritert. Det
ligger i bunnen, og lar oss kjenne på den tid vi hadde i vårt
unge liv, det som beriker oss i vår godt voksne tilværelse.
Det er ikke enkelt å leve, det er vel egentlig livsfarlig. Men
det er i hvert fall spennende, ikke minst fordi en står i så rik
en sammenheng.
St. Georgsidealet har stor symbolsk verdi. Viljen til å
bekjempe det onde er vesentlig i vår verden.
Nå går det mot vår. Kanskje skal vi tenke litt ekstra på vårhelgenen Georg, som har blitt symbol for den evige kampen
mellom ondt og godt, slik vi finner det skildret i malerkunst,
musikk og litteratur.
Ja, det er vel egentlig det tilværelsen går ut på: De mange
valg i livet.
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN
7
2. Steinkjer St. Georgs Gilde
– fra kvinnegilde til fellesgilde
Tekst og foto: Karin Bardal
Gilde ble stiftet 2. februar 1960, som rent
kvinnegilde, og vi teller i dag 27
medlemmer i alderen 62 til 91 år.
Speiderhuset ble satt opp i 1965, og
eies av 1. og 2. Steinkjer St. Georgs
Gilde og Speidernes Venner i Egge. Her
har vi våre vanlige møter. Legg merke
til vindussettingen i trekantform. >
< Elsa Marie Mo skriver bl.a. dikt,
prologer, og som toast-master går
det ofte på rim. Hennes siste St.
Georgs 5 min. finner du på side 7.
Den forteller mye om vår
virksomhet.
Fra vårt 50års-jubileum i 2010. Her er noen av veteranene,
sammen med nåværende styre.
Til v. saksofonisten
John Pål Inderberg, sønn av vårt eldste medlem, Ethel, han
underholdt for oss. >
< En av stifterne for 50 år
siden, Bjørg (Dutta ) Solem ,til
v., som fortsatt er medlem og
med på møtene, ble behørig
satt pris på med gaver Her får
hun tildelt en æresbevisning av
Gildemester.
Julemøtet er årets høydepunkt, med ekstra
god mat. Her sørger nissene Elsa og Astrid
for at vi får fine julegaver. Vi pakker ut en
og en, og blir nesten som barn igjen…. >
< Vi er ofte på hytteturer, her på Marthas hytte ved
Fossemvatnet. Er været brukbart, blir det leirbål
ute, og da lyder de kjente, kjære leirbålssangene.
8
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE
< På turene har programkomiteen ansvar for å lage natursti
eller sporlek. Ingen tur i det fri uten gamle speideraktiviteter.
Da går vi patruljevis, og her er Mali og Tove på en av postene.
Siste møte før sommeren er en tur med kulturelt
innhold. Her er vi på besøk hos en sølvsmed. Mye
spennende å se i «Berget det blå»! >
< Gildene i Trøndelag, Møre og Romsdal har hvert år
Distriktsgildetreff. St. Georgs Gildene i Steinkjer var arrangør
i 2011, med over 80 deltakere. Her får deltakerne en
presentasjon av maleren Jakob Weidemann i
Weidemannsrommet i Steinkjer Rådhus.
Fredslyset blir hentet hvert år, og brukes bl.a. til
julaftensgudstjenestene. Vi henter flammen hos
Nidaros 1. sgg. Knut Rotås har tent lykta, og Oddrun
Lange tar den med til Steinkjer. >
< Flott avslutning 2012 med et
interessant og berikende besøk hos
Mariasøstrene i deres kloster på Tautra.
Vi fikk omvisning og var med på vesper i
det vakre klosterkapellet.
Årsmøtet 2012 vedtok at vi skulle åpne for mannlige medlemmer.
Vi bestilte slips, som skulle være velkomstgave til første mann. Da
slipset kom, fulgte det en salgsbetingelse fra landsgildeskr. Ivan
om at begivenheten skulle fotograferes og sendes bladet… Som
befalt, så gjort! Her er Anders Møllegaard sammen med
gildemester Karin Bardal etter overrekkelsen av slipset. >
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN
9
Fra en feiring av St. Georgsdagen i
gilderegi i Nesparken, Moss,
for noen år siden.
ST. GEORGS-FEIRINGEN,
KANSKJE EN GILDESAK?
Tekst og foto: Finn Saugestad
Ridderen St. Georg er
speidernes skytshelgen, og
de fleste med
speiderbakgrunn har vært
vant til at St. Georgsdagen
23. april markeres som
speidingens dag med
offentlig flagging og sterkt
speiderpreg.
10
Dette var for eksempel vanlig i Moss
da Varna krets fortsatt besto, men
etter at gruppene i Mossedistriktet ble
overført til Follo krets, har denne
tradisjonen forsvunnet. De siste årene
har imidlertid St. Georgs Gildene i
Moss sammen forsøkt å blåse liv igjen
i feiringen av St. Georgsdagen. De
aktive speidergruppene i Moss har
vært innbudt til oppmarsj og
flaggparade utenfor speiderhuset i
Nesparken, og etter en scouts own har
det vært arrangert en konkurranse i
parken for patruljer bestående både av
speidere og gildemedlemmer, med
innlagte poster hvor forskjellige
speiderferdigheter og generell
lokalkunnskap har vært stilt på prøve.
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE
Etter konkurranse og premieutdeling
har det vært servering av brus, pølser
og vafler.
I en tid hvor oppslutningen om
speidersaken er dalende, er det viktig
at speiderne markerer seg, og særlig
der hvor det er lang avstand til
kretsledelsen kan det være en oppgave
for gildene å ta ansvar for lokal
markering av St. Georgsdagen. Ikke
bare markedsfører vi dermed
speidersaken, vi bidrar også til å vise
at gildene består av tidligere speidere
som brenner for saken og fortsatt har
«buksekanten over knærne». Kanskje
en oppgave nettopp for ditt gilde?
EN ANNEN MØTEFORM
FORMIDDAGSFELLESSKAPET
Tekst og foto: Ivan Chetwynd
- Vi er mange i dag! Kanskje rekord!
Distriktsgildemester Knut Jorde
smiler når han ønsker velkommen og
får oss til å reise oss mens han tenner
de tre lysene og vi synger gildesangen.
kommer det også medlemmer av
aktive gilder. Det ser ut som disse
treffene treffer et behov, eller i hvert
fall et ønske om fellesskap. Det var
blant andre Bjørg Walstad som kom
på ideen.
Det er onsdag formiddag kl 12.00 i
Frelsesarmeens Tempel i Oslo. Godt
og vel tretti gildevenner er samlet til
formiddagstreff i regi av Gildenes
Oslo distrikt.
Én av deltakerne forteller at de er tre
personer fra et gilde som nå er
nedlagt, men på denne måten
opprettholder de kontakt med
hverandre og andre.
Hvor mange pleier å komme på disse
samlinger, Knut?
- Det har ligget på 25-30. Vi pleier å
møtes i Centralkirken
(Metodistkirken), men lokalene der er
under oppussing for tiden.
Hvor mange gilder er representert her i
dag?
- Det må du spørre Per om!
Kasserer Per Sørhaug knytter opp en
plastpose og tar frem et papirark med
påmeldinger til dagens treff.
- I dag er det medlemmer fra syv
gilder her – pluss flere
direktemedlemmer. Da vi startet for
ca tre år siden, var det med tanke på
gildevenner som ikke tilhører et
bestemt gilde. Så kom det folk fra
gilder som bare har to-tre medlemmer
og ikke noen faste aktiviteter. Nå
Og alt dette gjør innledningen ved
Betten Gundersen aktuell: Hun taler
om det lille og viktige ordet «Takk».
Det er nok mange som takker for
disse formiddagstreffene! Hun slutter
med en utfordring: Kan noen skrive et
nytt vers til Speiderbønnen, et vers
som uttrykker takk?
«Soup, soap and salvation» (suppe,
såpe og frelse) er ett av
Frelsesarmeens slagord, og dagens
hovedtaler er Wibecke Aasnæs,
fagkonsulent i Armeens Seksjon
velferd og utvikling. Hun har blant
annet en fortid som korpssjef og
gildemester i Frelsesarmeens
speiderkorps og møter med Gilwellsnoren om halsen. (Gildet måtte
dessverre legges ned i fjor.)
Alle vet at Frelsesarmeen driver
omfattende arbeid blant mennesker på
samfunnets skyggeside: fattige,
rusmisbrukere, hjemløse med flere.
Men flere av oss ble overrasket over å
høre hvor mangfoldig og omfattende
dette arbeidet faktisk er, med tilbud til
barn, familier, eldre og andre grupper,
med leirer, matutdeling,
bruktbutikkjeden Fretex – og
dagsaktuelt i vinterkulda,
overnattingsmuligheter for
bostedsløse på flatsenger i Tempelets
kirkesal. Og alt finansieres ved
milliongaver i de kjente julegrytene og
velvillige bidrag fra flere bedrifter.
Formiddagstreffet fortsetter med mat
og utlodning, før gildelysene slukkes.
Og det er ingen overraskelse at
overskuddet fra dagens utlodning går
til Frelsesarmeens sosiale arbeid.
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN
11
ENSTEMMIGE GJENVALG I DU
ØSTFOLD
Tekst og foto: Finn Saugestad
Hele styret med
distriktsgildemester Inger
Lise Echoldt i spissen tok
gjenvalg da
distriktsutvalget for
Østfoldgildene holdt sitt
årsmøte på Speiderhuset i
Fredrikstad 28.januar.
Østfold-gildene var ganske godt
representert da 5. Fredrikstad som
teknisk arrangør kunne ønske
velkommen til en nyoppusset gildesal.
Willy Haakafoss og Otto Gard
Nyquist ledet åpningsseremonien med
lystenning, og etter litt frisk gildesang
kunne distriktsgildemester Inger Lise
Echoldt ta fatt på sakskartet, hvor så
vel årsberetning som regnskap ble
godkjent uten bemerkninger.
Otto Gard Nyquist og Willy Haakafoss åpnet
møtet med lystenning.
12
Samtlige i styret lot seg gjenvelge, fra venstre Ragnar Johansen, Berit Holvik, Inger Lise Echoldt,
Jon Gunnar Olsen og Karl Edv. Thalberg.
DYRT PÅ LANDSTING?
I forbindelse med det forestående
landsgildetinget i Langesund kastet
gildemester Arild Urdal i 2. Moss en
brannfakkel da han hevdet at
deltagelse i landsgildeting og
gildemestersamlinger faller så dyrt at
hans gilde har besluttet ikke å la seg
representere ved slike anledninger.
Urdals innspill vakte reaksjoner, og
det ble fra flere
hold understreket
betydningen av at
gildene lar seg
representere på
sentrale samlinger
for å manifestere
fellesskapet og
bringe ideer og
inspirasjon tilbake
til eget gilde. Med
litt fantasi går det
også godt an å
skaffe litt
ekstraordinære
inntekter til et
gilde, for eksempel
ved utlodninger og
lignende. – Hvis
gildenes økonomi
er så skrall at den
ikke tillater
deltagelse på
landstinget annet
hvert år, får vi
heller øke
kontingenten, mente blant andre
gildemester Roar Løken fra Våler.
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE
Inger Lise Echoldt fikk mye ros for sitt arbeid
som distriktsgildemester i Østfold
ORIGINALE MØTETEMAER
Gjennomgangen av de enkelte
gildenes årsberetninger vitnet om stor
fantasi og bredde i møtene.
Fredrikstad reklamerte med
«øyhopping på Hvaler» og kåseri om
«stillhet og langsomhet», Våler og
Smaalenene konkurrerte om flest
antall kakesorter på møtet før jul, hvor
Våler vant med sine åtte slag mot
Rakkestads syv. Halden hadde hatt et
artig møte med fokus på de gamle
speidersangene, og 1. Moss hadde
valgt å hedre medlemmer som hadde
DOBLER KONTINGENTEN
Et forslag fra styret om å doble
kontingenten til DU fra 10 til 20
kroner pr. medlem, vant enstemmig
tilslutning. Jon Gunnar Olsen
appellerte til gildene å benytte
fredslyset når det nærmer seg jul.
Målet er at hvert Østfoldgilde bruker
fredslyset i et av sine
førjulsarrangementer.
Bjørg Walstad har beholdt sin entusiasme
som speider og sin evne til å inspirere.
fylt runde år i løpet av året, med en
marsipankake på julemøtet. Ingen
nevnt, ingen glemt. Mossegildene
markerer også St. Georgsdagen med
et fellesarrangement for speidere og
gildemedlemmer.
UENDRET STYRE
Etter valget består styret i DU Østfold
av Inger Lise Echoldt, 1. Moss, som
distriktsgildemester, Ragnar Johansen,
2. Moss, som sekretær, Berit Holvik,
3. Fredrikstad som kasserer, Ellen
Tørklepp, 2. Moss som styremedlem,
og Karl Edv. Thalberg, 1. Våler, og
Jon Gunnar Olsen, 1. Smaalenene,
som varamenn og medlemmer av
valgkomiteen. Revisor er Bodil
Bjørnstad, 3. Fredrikstad. Men dette
er Echoldts siste år som
distriktsgildemester, og Østfoldgildene har nå 11 måneder på seg til å
finne hennes etterfølger.
WALSTAD INSPIRERTE
På slutten av møtet slapp Bjørg
Walstad til for å snakke om
programheftet «Gamle tanker, nye
ideer», basert på utsagn fra Robert
Baden Powell og ment som ideer til
hvordan vi kan motivere oss selv til å
leve som speidere, uansett alder. Bjørg
gikk av som kretsleder i Ytre Østfold
krets av Norges Speiderpikeforbund
for 41 år siden, og var svært tilfreds
med å være tilbake på «gamle tomter».
Sin entusiasme og sin evne til å
inspirere har hun i hvert fall bevart.
GLADE BARN – OG FORELDRE!
Tekst og foto: Trond Walstad
1. Vestre Akers tradisjonelle akedag ble igjen
en fulltreffer. Her var glade barn som steker
pølser på bål og deltar i akebrettkonkurranse
og ikke minst fornøyde foreldre. Tilbudet går til
nåværende og tidligere ledere i Longship
speidergruppe og deres barn. Hele ni
gullmedaljer ble utdelt og andre småpremier
vanket til de som ikke kom «på pallen».
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN
13
SPREKE GILDEVENNER I ØSTFOLD
Tekst og foto: Finn Saugestad
Den som måtte hevde at
Østfoldgildene består av bare
sofaslitere, skal få bite i seg hvert
eneste ord! Lørdag 13. april møttes
nemlig 45 gildemedlemmer fra 3.
Fredrikstad, 1. og 2. Moss, Varna, 1.
Våler og 1. Halden på Origosenteret i
Svinndal for å være med til DnT
Vansjøs nyervervede hytte ved
Ravnsjø, som er under
totalrenovering. Foranledningen var 3.
Fredrikstads vårtur på Kjøkøy i fjor,
som ble så vellykket at man der og da
vedtok å gjøre dette til en tradisjon, og
Vålergildet tok utfordringen på strak
arm og inviterte til årets tur som
imidlertid ble atskillig mer vinterlig
preget enn den på Kjøkøy. Kalde
netter og lett snødryss dagen i forveien
brakte ikke akkurat tanken hen på vår
og sommer, nei.
Turledere var Roar Løken, gildemester
i Vålergildet, og Helge Jodalen,
formann i DnT Vansjø, også han
ihuga speider og dugnadsentusiast.
Etter en orientering om Kirkens
Bymisjons institusjon for rehabilitering
av narkotikabelastet ungdom, vandret
deltagerne i flokk og følge langs den
gamle riksveien som begynner ved
Svinndal skole og ender på
Trøskenveien. I dag er den stengt for
14
motorferdsel, men brukes mye av
turgjengere og syklister. Vi beså
restene av M. Peterson & Søns gamle
frørenseri og Elise Bakkens vesle stue
ved veien. Elise, som kokte for
tyskerne på Bøndernes Hus under
krigen, var et avholdt menneske med
mange venner. I den vesle stua levde
hun alene til sin død. «Peterson-hytta»
ved Ravnsjø ble opprinnelig bygget
som en jakthytte for konsul Hans
Blom Peterson, men ble i sterkere
grad brukt som funksjonærhytte for
ansatte på cellulosefabrikken i Moss. I
siste liten kom den relativt nystartede
turistforeningen i Moss inn i bildet
for overtagelse, og det siste året har
det vært utført et imponerende
dugnadsarbeid for å redde hytta fra
fullstendig forfall. Nytt tak, reparasjon
av laftevegger, ny pipe, nye vinduer
og nye gulv innendørs vitner om stor
innsats, og meningen er at hytta skal
inngå i DnT-systemet av ubetjente
hytter som både DnT-medlemmer og
andre kan gjøre bruk av. Ravnsjø er
egentlig reservevannkilde for Våler
kommune, og har således fortsatt
strenge bruksrestriksjoner, men på
grunn av stort innhold av humus i
vannet blir det neppe noen gang
aktuelt å bruke tjernet som vannkilde.
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE
 Hele forsamlingen fotografert foran
«Petersonhytta» ved Ravnsjø i Svinndal. Hvem
sier forresten at gildemedlemmer er trege?
Turledere var gildemester Roar Løken fra
Våler-gildet (t.h.) og formannen i DnT Vansjø,
Helge Jodalen.
Arild Urdal serverer nystekte bålvafler til
Gunhild Støren og Per Anstensen.
Vårens dugnader på Kvernmoen
Tekst: Dag, tilsynsmann Kvernmoen.
Foto: Toril S. Nicolaisen
PROGRAM FOR
KVERNMODAGEN
Tradisjonen tro gjør vi som
de siste årene; innbyr til
dugnad på leirstedet vårt.
Det er både hyggelig og utrolig nyttig
å ha flere hender i gang for å
forberede årets utleie.
Ut fra fjorårets leieinntekter var det ca
5700 døgnovernattinger her.
I 2013 blir det fire leirer (en helg og
tre ukesleirer samt en større JOTA
samling til høsten.)
Det betyr at stedet må holdes i hevd,
og klargjøres før og mellom de store
utleiene.
Første dugnadsmulighet er lørdag 27.
april fra morgenen til så lenge en har
lyst utover dagen, det er også mulighet
å overnatte og fortsette på søndag.
Den andre muligheten er som vanlig
en times økt på Kvernmoendagen 2.
juni.
Som vanlig vil jeg ha en liste med små
og store gjøremål på planen klar til de
aktuelle datoene. Vanligvis har jeg
også det som skal til for å få utført
dugnaden.
Dersom du og ditt gilde har lyst på
spesielle jobber gi meg et lite varsel,
gjerne på epost.
Jeg setter her opp noen av mine ideer
som en foreløpig liste:
• Ved skal kappes/klyves/i skjulet.
• Skjulet skal ha nye vindskier og
takrenner.
• Skjulvegger skal males.
• Siste skjulvegg skal bekles.
• Huset skal males.
• Vindusruter, byttes, sparkles og
males.
• Nettinggjerde skal bort ved elva.
• Rydding ved leirkirken. Småskog/
rajer.
• Rydding ved hoppbakken.
• Vårrengjøring i alle bygg.
Det finnes en rekke prosjekter i
tillegg, noe håper jeg er ferdig før
dugnaden, andre vil helt sikkert
tilkomme.
Søndag 2. juni 2013
Kl 1030
Gudstjeneste i Holmgil kapell
v/ pensjonert sokneprest Odd
Kristoffersen
Kl 1105
Åpning med flaggheising.
Praktisk informasjon
Kl 1130
Fordeling av dugnadsoppgaver
v/Dag Lund
Det blir muligheter for å bake
boller eller annet i leirovnen
mens dugnaden pågår. Ta
gjerne med litt deig.
Kl 1230
Matpause med loddsalg.
inntektene går til Kvernmoen
På lørdagen 27. april tenner vi grillen
så da har vi felles matpause. Ta med
deg det du trenger av mat og drikke.
Arbeidshansker er alltid nyttig, egen
redskap foretrekkes av mange, så ta
med det du tror kan være nyttig.
Kl 1330
Kvernmokomiteen ser frem til å se
dere!
Arrangør:
Varna St Georgs Gilde
Konkurranse om
Kvernmopokalen i rundløype
Kl 1500
Avslutning
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN
15
MUSEET
FRA MUSEETS GJEMMER
FRELSESARMEENS
SPEIDERE 90 ÅR
Den 27. februar i 1923 ble den
første Frelsesarmespeidertroppen
for gutter registrert i Norge.
Troppen lå på Rjukan.
Navnet var den gang
Frelsesarmeens Livredningsscoutorganiation. I løpet av 1923 ble
det innvidd hele 11 Frelsesarmespeidertropper i landet. En av disse
var Bergen 1.korps som ble innviet
den 16.mars, og de har
speiderarbeid også i dag!
Etter krigen var det i mange år rasjonering av bruksvarer. Hver familie fikk
rasjoneringskort med små merker til å klippe av når en kjøte noe i butikkene. Når
en så skulle på landsleir i 1948 måtte speiderne ha med seg rasjoneringsmerker.
80 år med høyere ledertrening i Norge
Det er i år 80 år siden det første
Gilwellkurset ble holdt i Norge. Den
videregående ledertreningen i våre
skiftende forbund hadde samme
opphav, og i sommer holdes det for
første gang felles Trekløver-Gilwell
kurs for begge forbundene.
Gilwell-kursene skulle, da som nå,
lære lederne god speiding, og i
særdeleshet stod patruljesystemet i
fokus. De aller første kursene i Gilwell
Park staret i 1919 - 90 år siden nå.
Kursene fikk raskt navn etter stedet Gilwell Park.
Allerede tidlig på 20-tallet så man i
speiderverden behovet for en felles
ledertrening for speidingen. I Norsk
Speidergutt-Forbunds jubileumsbok
fra 1936 kan man lese:
Området var gitt til speiderbevegelsen
av en skotsk speiderleder - V.C. Bois
MacLaren.
«Man var i det hele rundt om i verden
begynt å opdage at speidersaken, dvs
speiderarbeidet, til dels var kommet
på avveier. Avvikelsene fra BadenPowells «Scouting for Boys» var
mange steder betydelig, [...]
Les mer på:
speidermuseet.no
Den første jentetroppen ble innviet
på Hamar 8.mai i 1925, og i 1939
startet den første FA speidergruppa
på Færøyene.
Arbeidet var delt i et forbund for
gutter og et for jenter.
Frelsesarmeens speiderkorps
(guttene) gikk med i
Speiderguttforbundet som et korps
i 1947, og fulgte med videre etter
fusjonen til Norges speiderforbund i
1978.
Frelsesarmeens
speiderpikeforbund kom med som
korps i KFUK etter krigen. I 1983
ble Frelsesarmeens speiderarbeid
samlet til Frelsesarmeens
speidere, og både guttene og
jentene ble medlemmer av Norges
speiderforbund.
I England hadde man i den hensikt
åpnet en skole for ledere i Gilwell
Park, som efterhvert fikk stor søkning
fra alle land og etablerte filialer rundt
omkring.»
Jubileumsmerket
Norsk Speidermuseum gjør speiderhistorien levende
Besøk museet på www.speidermuseet.no
eller kom til Storgata 3 (4. etasje) i Oslo.
Museet er åpent tirsdag kl. 10-15 og ellers etter avtale.
*Telefon 22 42 29 85 (post@speidermuseet.no)
16
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE
NATUR
HEKSEKOST
Tekst og foto: Olav B.
Heksekoster har alltid forundret folk.
Og siden det som forårsaker kostene,
er en sopp uten synlige fruktlegemer,
ligger alt til rette for overtro og
mystisisme.
Vi finner «ekte» heksekoster på bjørk
som skyldes soppen Taphrina
betulina, på gråor skyldes de T.
epiphylla, på lønn er skylderen T.
acericola mens de på kirsebær skyldes
T. cerasi. Koster i epletrær skyldes en
bakterie (Apple proliferation
phytoplasmae), mens de kostene vi
kan se på gran og furu har opphav i
mutasjoner som har skjedd i
knoppene. Koster i kirsebær- og
epletrær kan medføre stor skade og
økonomisk tap for fruktdyrkeren.
Felles for alle kostene er at de består
av korte, tynne greiner som ofte
tørker ut. På frukttrær blir eventuell
frukt småfallen og uspiselig.
denne Maren, i form av mari‑, mare‑,
muru‑, maru‑ eller trollkjerring.
Hvilken hjelp kunne så disse kostene
gi? Og nå snakker vi om alle typer
heksekoster. Man griper til de
nærmeste, det være seg på løvtrær eller
bartrær. Vi har nevnt at de motvirker
mareritt om natten. For å forhindre at
de underjordiske byttet barna sine
mot menneskebarn, skulle «ein dengja
barna med hullalime» sies det i
Vikedal. Hullalime er et lokalt navn på
heksekost. Når barn ikke vokser (som
regel pga. engelsk syke) skulle en bade
dem i vann som det var kokt
murugvåst i. Noen ganger virket rådet
ikke, som det heter fra Kviteseid: «Eg
minnest ein gamal kall som risa eit lam
som hadde fått lamesykje i bakføtene,
med ein heksekost, men det hjelpte
ikkje».
Fra mange steder i landet fortelles det
at dersom heksekosten ble båret over
en vei der det hadde blitt fraktet et lik,
så forsvant alle egenskaper.
Så nå kjenner dere alle litt mer til
heksekostene. Hva de skyldes, og litt
om egenskaper de er tillagt. Så er det
opp til alle og enhver å finne nye
bruksmåter. Kanskje de virker mot
dagens datavirus?
Det sier seg selv at slike koster (særlig
på bjørk som er vanligst) gjerne ble
tillagt overnaturlige egenskaper.
Kostene har fått forskjellig navn alt
etter hvor i landet vi er. Alle er enig
om at det måtte være tuss, troll eller
dverg som hadde satt dem opp. På
Vestlandet var det huldre eller gygre,
på Østlandet og Trøndelag mara eller
murua. Mara eller murua har vi vært
borti tidligere i artikkelen om
Mariaplanter (St. Georg nr. 3, 2006)
hvor det ble nevnt det kvinnelige
utysket Maren eller Mara som bl.a. har
gitt oss uttrykket mareritt. I Danmark
kjenner vi til at man hengte opp
heksekoster i huset og fjøset for å
holde marerittene borte om natten.
Dette er også kjent fra Telemark.
Dersom man tror det virker, så virker
det.
Navnet heksekost er nok av nyere
dato, siden det bare finnes spredt
rundt om i landet og da finnes det
gjerne ett annet navn i tillegg. De
vanligste navnene henspiller nok på
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN
17
NYE MEDLEMMER
6. Bergen
Rune Fauskanger, Tordis K.
Nigar
MS-gildet
Yngvar Sæll, Eva Bråthen,
Reidun Larsen
24. Oslo Bryn
Tore Torstad,
Marianne Voss Torstad
Direkte medlem
Per Johan Røed
3. Nesodden
Randi Egeland, Alv Egeland
2. Drammen
Arve Gulbrandsen,
Per Tallaksrud
1. Trondheim
Grethe Nielsen
Langhus St Georgs Gilde,
stiftet 10. april 2013:
Jorunn S. Bråthen, Marit Carlsen,
Jorunn Cook, Thorbjørn Elvestad,
Morten Engebretsen,
Kjell Erik Engmark,
Kristin Engmark, Kari Engvig,
Kjersti Gjendem,
Brit Monkvik Johannessen,
Svein Johannessen,
Kjell Håkon Kaldbekken,
May-Britt Johansen Nekstad,
Torbjørn Nygaard,
Martin Olaisen, Unn Elise Saltvik,
Kseniya Sazonova,
Kari Johanne Stenseth,
Solveig Svennevik,
Steinar Torgersen.
OM ST. GEORGS GILDENE
Nittedal St Georgs Gilde,
stiftet 18. april 2013:
Haldis Østby, Ragnhild Brenden,
Arne Brenden, Solveig Hauger,
Mette Rommen, Bjørn Birkeli,
Margrethe Jacobsen,
Jan Simon Jacobsen.
du trenger i din daglige
ledergjerning hos oss. Sammen
Vi er en bevegelse for voksne
både med og uten
speiderbakgrunn. Sammen er
vi en del av et internasjonalt
felleskap som bygger på de
samme verdier som
speiderbevegelsen. Vårt mål er
å arbeide for speidersaken
både lokalt, nasjonalt og
internasjonalt.
Vi er også et tilbud til aktive
speiderledere. For i tillegg til
hyggelig samvær, får du støtten
har vi lang erfaring fra det
meste, og om du trenger hjelp
til tiltak i din speidergruppe
stiller vi opp.
Betegnelsen «gilde» stammer
fra middelalderen og ble brukt
om sammenslutninger til
gjensidig hjelp og beskyttelse,
Gunnar Myhre, Direkte medlem
dannet av mennesker med
felles interesse.
Eva Meinich Larsen, 1. Asker og Bærum
Lokale Gildegrupper finnes
Dagmar Bergengen, 1. Gjøvik
Maren Louise Øye, 1. Gjøvik
over hele landet. Ta kontakt
med oss så hjelper vi deg med
Betty Gerd Harto, Direkte medlem
mer informasjon, samt hjelper
Hans Daniel Eriksen, Tromsø
deg med å finne din nærmeste
Gildegruppe. Besøk også
Nils Thv. Krohn, 2. Molde
nettsiden vår www.SGGN.no.
Bjørg Flaat, 2. Kristiansand Blå kors
Hans Kosberg, 1. Rauma
Bodil Ellingsen, 1. Trondheim
Svein Hammer Johnsen, 2. Larvik
Inger Johanne Augensen, 3. Fredrikstad
Liv Oseberg, 1. Skien
Gjermund Burkeland, MS-gildet
Marit Borgersen, 1. Lillestrøm
18
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE
SAMMEN STØTTER
VI SPEIDERSAKEN
AKTIVITETER
2013
7.–9. juni
NM i speiding, Skogsborg
2. juni
Kvernmoendagen
8.–9. juni
Landsgildeting
15.–22. juni
45. European Forum. Grossarl
6.–13. juli
NSF Landsleir, Stavanger
«Blå på leir» og Hotelt
7. juli
Gildetreff, se side 5
1. september
Manusfrist, St. Georg nr. 3
4.–8. september
8. European Conference
19.–20. oktober
JOTA/JOTI
24. oktober
Fellowshipdagen
25. oktober
ISGF 60 år
1. november
Manusfrist, St. Georg nr. 4
26. november
Fredsbønn i Hamardomen (Fredslyset)
2014
Februar
Tur til Kenya
10.–16. oktober
Verdenskonferanse, Sydney, Australia
MEDLEMSBLADET ST. GEORG UTGIS AV
ST. GEORGS GILDENE I NORGE
Landsgildemester:
Karin R. Thompson (pethomps@online.no • 90 92 54 99)
Viselandsgildemester:
Trond Walstad (tr-wals@online.no • 22 46 71 22)
Kasserer:
Thormod Myhre (71 22 25 73 • thormod@myhre.tv)
Øvrige styremedlemmer:
Vibeke S. Gordner (vibeke@sandefjordscout.no • 33 45 01 55),
Kontoret med besøksadresse SGGN, Norges speiderforbund,
St. Olavs gate 25 i Oslo (22 20 16 95 • post@sggn.no).
er åpent torsdager kl. 09–15.00.
Bankkonto 8200 06 04980
Post sendes til Postboks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo.
Sekretær Ivan Chetwynd, mobil 415 72 729
Mer informasjon på nettsiden vår SGGN.no.
Bankkonto St. Georgsfondet 8200 06 04999
Bankkonto Kvernmoen 8200 06 05014
(bladet@sggn.no)
Vivi Heine-Hansen (vivhei@online.no • 95 91 38 38)
Redaktør: Arve Urlin
Speiderforbundenes representanter i styret:
Ansvarlig redaktør:
Karin R. Thompson
Grethe Baustad (KFUK‑KFUM‑speiderne • 92 09 71 83) og
Christen A. Larsen (Norges speiderforbund • 95 05 33 43).
Omslagsfoto:
Fra Kvernmoendagen 2012.
Foto: Toril S. Nicolaysen
St. Georg
Inger E. Merli (merli@start.no • 66 88 04 35)
Sats: Brødteksten er satt i
Garamond.
Redaksjonen: Finn Saugestad,
Ivan Chetwynd
Stoff til neste nummer senest:
1 september 2013
Nettredaktør:
Toril S. Nicolaysen
Overskrifter og støttetekster
sitter i FF DIN (Open Type)
Trykkeri: UnitedPress Trykkeri,
Latvia
Papir: Multiart Silk
Opplag: 1600
SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN
19
Returadresse:
St. Georgs Gildene i Norge
Postboks 6840 St. Olavs plass
0130 OSLO
VÅR I GILDENORGE
Foto: Ingunn Boman Fosseide
Våren har latt vente på seg i år.
Er det også slik i St Georgs
Gildene, leder av vekst- og
profileringsutvalg Inger Merli?
Hvert år andre påskedag så går
familien min og noen venner tur på
Svartskog for å leter etter blåveis.
Noen år møter våren oss med blå
tuer, men i år var det ikke noe blått
å se, – men det vi så at det var
blåveisblader overalt og bøyde du
deg ekstra ned og så etter så var det
jammen noen klare knopper som
bare ventet på at isen skulle
smelte…
I gildesammenheng så ser vi
også nytt litt liv rundt om i landet –
Det er små spirer som snart
blomstrer, vi vet i dag at på nye
gilder er på vei, på Karmøy,
Langhus og i Nittedal.
Og vi har fått tilbakemelding
fra mange som går rundt og lurer på
om St. Georgs Gildene er et sted
hvor de kan satse videre på et
fellesskap med mange av de samme
verdiene de møtte i speideren, og
holde på et nettverk som allerede
betyr noe.
Hva er det som gjør at noen
ønsker å starte et nytt gilde?
Det er felleskap med gamle og
nye venner hvor man kan støtte
speidersaken på en organisert måte.
«Vi ønsket å ta vare på varmen
fra bålene» har jeg hørt yngre
gildemedlemmer si – vennskap som
ble skapt i speidertiden som
speidere og ledere, som nå dras
videre til gildearbeidet.
Mange ser gildearbeidet som
viktig for å bygge nye nettverk med
gamle og nye venner – et sted hvor
det er mulighet for selvutvikling –
og kunne gjøre noe aktivt for
speiderarbeidet nå som man kanskje
ikke lenger er aktiv som leder.
Andre er medlem i et gilde samtidig
som de er aktive ledere – for å få et
eget påfyll og sosial fellesskap på
siden av speiderarbeidet.
Hva med rekruttering av nye
medlemmer til eksisterende
gilder?
Noen gilder tar inn nye
medlemmer. Men noen ganger kan
det være lettere å samle venner fra
gammel og ny tid og starte et nytt
gilde enn å bli medlem i et
eksisterende gilde . Vi ser at mange
gilder starter med prosjekter rundt
speiderhus og speiderhytter – men
etter hvert som man blir eldre kan
det å bli gamle sammen, ha så mye
historie sammen og ta vare på
hverandre som er det viktigste.
Hvis en speiderleder blir
gildemedlem, vil det ikke bety
mindre tid og krefter til å drive
speiderarbeid?
Jeg har selv vært aktiv
troppsleder over flere år samtidig
som jeg var med i St. Georgs Gilde
– det var en stor trygghet å vite at
jeg hadde så mange i ryggen, som
støttet arbeidet vi drev i gruppa.
Trengte jeg noe hjelp av praktisk art
eller andre ting, så hadde jeg mange
som ville stille opp. Jeg opplevde at
det også var godt å få påfyll et annet
sted – et sted hvor det var andre
som organisert dette for meg.
Det er bevissthet i gildene at de
som er aktive ledere i en
speidergruppe ikke behøver å ha
lederverv eller andre verv i gildet –
de kan få være med uten å bidra så
aktivt med program når de er aktive
i andre speidersammenhenger.