1. No category

KULTURMINNEDOKUMENTASJON
REGULERINGSPLAN FOR
GNR 40 BNR 411 M.FL.
DYRHAUGEN, FANA
BERGEN KOMMUNE
Opus Bergen AS
17.03.2015
Innledning
I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen, Fana bydel, er det
utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området. Kulturminnedokumentasjonen er utført
av Opus Bergen AS, og er basert på Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrakregisteret, bygdebøker for Fana og befaring i området.
Planområdet ligger på Skjold, ca 15 minutters kjøretur sørover fra Bergen sentrum (figur 1).
Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er markert med blått punkt.
1
Planområdet er på ca 5,3 dekar, og inkluderer i tillegg til selve tiltaksområdet også
adkomstveien fra krysset Dyrhaugen/Hjortevegen. Planområdet grenser mot boligområder
med eneboliger mot sør, øst og vest. Mot nord ligger blokkbebyggelse og en større
parkeringsplass. Hovedformålet med planforslaget er å legge til rette for en fortetting i
området, ved å rive eksisterende eneboliger og oppføre et leilighetsbygg.
Figur 2. Planområdets utstrekning.
Historie
Planområdet ligger under gården Skjold, en av de eldste gårdene på sørsiden av
Grimstadfjorden og Nordåsvatnet, trolig fra 800-tallet (Larsen 1980). Både navnet, som er et
usammensatt naturnavn, og funn av en gravrøys fra jernalder på gården, støtter opp under
dette. Det eldste tunet på Skjold skal være der de Sefrak-registrerte bygningene står, på bruk
nr 1 og 4. Området hvor planområdet ligger er kupert og knausete, og var trolig utmark. I
1895 åpnet Osbanen, en smalsporet jernbanetrasé mellom Nesttun og Osøyro. Etter at denne
åpnet, med stasjon på Skjold, solgte flere av brukerne parseller til boligutbygging, og utover
på 1900-tallet økte folketallet jevnt. Flyfoto fra 1951 viser at boligfeltet som planområdet er
en del av nå ble påbegynt opparbeidet.
2
Figur 3. Flyfoto over området fra 1951 (øverst) og 2014 (nederst). Dyrhaugen 12-14 er omtrentlig markert med
rød sirkel.
3
Figur 4. Flyfoto fra 1951 øverst og fra 1970 nederst. Dyrhaugen 12-14 er omtrentlig markert med rød sirkel.
Topografi og landskapskomponenter
Skjold ligger øst for daldraget som går mellom Nordåsvatnet i nord og Apeltunvatnet i sør,
der Fv 580 går i dag. Terrenget er kupert, med små og større koller og høyder. Planområdet
ligger på en liten høyde og omfatter Dyrhaugen 12-14. Dagens bebyggelse i planområdet
ligger ca 72 moh, og terrenget skråner bratt ned mot vest, til veien Dyrhaugen. Planområdet
ligger i et etablert boligstrøk fra 1950-60-tallet.
Automatisk fredete kulturminner
Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet.
4
Figur 5. Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i planområdet eller nærområdet. Sefrak-registrerte
bygg (eldre enn 100 år) er vist med røde trekanter. Askeladden.ra.no. Området der tiltaket planlegges er
omtrentlig markert med sort sirkel. Osbanetraséen er tegnet inn med sort, stiplet linje forbi planområdet.
Nyere tids kulturminner
Det er ingen Sefrak-registrerte bygninger innenfor planområdet. De to eneboligene i
planområdet er oppført sent på 1950-tallet, og begge er såkalte «Rødlandhus». Dette var det
første norske typehuset, utviklet av byggmester Arthur Rødland i Bergen. Dette var «boligen
for hvermann», en relativt nøktern, lang og smal hustype der prinsippet var bygd på
Husbankens nedre arealgrense på 84 m2 (Brekke et al. 2008). Et typisk Rødlandhus er
avlangt, med saltak, stue med oppdelt vindu, lite kjøkken, to-tre soverom, kjeller i
sokkeletasjen og krypeloft.
Dyrhaugen 12
Dyrhaugen 12 ble oppført i 1957, og utvidet mot nord i 1965. I 1985 ble det typiske
stuevinduet mot vest byttet ut med et karnapp-vindu. Innvendig er mesteparten av bygget
pusset opp, trolig på 1980-tallet. Romløsningen er likevel bevart. I hagen nord for bygget går
et eldre steingjerde som markerer eiendomsgrensen.
5
Figur 6. Tegninger av bygget, fra byggesak i 1957.
Figur 7. Tegning av utvidelse av bygget mot nord i 1965.
6
Figur 8. Garasjen til Dyrhaugen 12 i veien Dyrhaugen. Bolighuset er synlig på toppen av haugen.
Figur 9. Inngangspartiet, vestre side av huset.
Figur 10. Østre fasade.
7
Figur 11. Nordre fasade, påbygd i 1965.
Figur 12. Gangvegen fra boligen ned til garasjen til venstre, del av steingjerdet nord for bolighuset til høyre.
8
Figur 13. Nordre ende av stuen.
Figur 14. Søndre ende av stuen.
9
Figur 15. Karnappvindu fra 1985.
Figur 16. Kjøkkenet på bildene til venstre og i midten, det største soverommet med «walk-in-closet» på bildet til
høyre.
Figur 17. Kjellerstuen, søndre del av bygget.
10
Figur 18. Fra venstre mot høyre baderom, toalett og entré.
11
Dyrhaugen 14
Dyrhaugen 14 ble oppført i 1957. Huset er utvidet flere ganger, mot nordvest i 1988 og mot
sørøst i 1996. En gang mellom disse to utvidelsene ble i tillegg stuen utvidet mot vest, over
den opprinnelige terrassen (se figur 19 og 20). Det ble også etablert overbygd terrasse på
vestsiden av huset (se figur 29). Innvendig er også hele huset med unntak av kjelleren
oppusset i senere tid. Romløsningen er endret i nordre del av huset, ved at det er etablert en
delvis åpen løsning mellom kjøkkenet og stuen. Kjelleren er ikke oppusset med unntak av ny
panel på veggene i hovedrommet.
Figur 19. Skisse fra byggesak, 1957.
12
Figur 20. Planskisser fra byggesak 1988 til venstre, 1996 til høyre.
Figur 21. Dyrhaugen 14 sett mot nord/nordøst fra veien Dyrhaugen.
Figur 22. Dyrhaugen 14. Sett mot vest. Tilbygg til venstre på 1990-tallet, tilbygg til høyre på 1980-tallet.
13
Figur 23. Hage og inngangsdør til kjeller, og trappeadkomst fra veien Dyrhaugen.
Figur 24. Dyrhaugen 14 til venstre, Dyrhaugen 12 er det gule huset til høyre. Sett mot vest.
14
Figur 25. Baderom til venstre, toalett i midten, soverom vegg i vegg med stuen til høyre.
Figur 26. Stuen. Bjelken i taket viser hvor stuen er utvidet mot vest, en gang mellom 1988 og 1996.
15
Figur 27. Stuen og inngang til kjøkkenet til høyre og soverom til venstre.
Figur 28. Entré til venstre, kjøkkenet il høyre.
16
Figur 29. Overbygd uteplass/terrasse.
Figur 30. Kjellertrapp og kjellerstue.
Kulturminner i nærområdet
Vest for planområdet gikk tidligere Osbanetraséen. Denne åpnet i 1894 og gikk mellom
Nesttun og Osøyro (Johansen 1993). Traséen er vist med hensynssone bevaring av kulturmiljø
i kommuneplanens arealdel. I dag gir traseen en sammenhengende gang- og sykkelveg
mellom Nesttun og Kalandsvatnet.
17
Figur 31. Utdrag av kommuneplanens arealdel. Planområdet er omtrentlig vist med sirkel.
Osbanetraséen er vist med skravur til venstre for planområdet.
Vest for hovedveien og nordvest for planområdet på g/bnr 40/1 og 40/4, lå trolig det
opprinnelige gårdstunet på gården Skjold. Her er det i dag fem Sefrak-registrerte bygninger,
alle meldepliktige ved riving/ombygging (se figur 5). Omtrent 200 meter sørvest for disse, på
g/bnr 40/1607, står en Sefrak-registrert bygning, meldepliktig ved riving/ombygging.
Oppsummering
Det finnes ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet. De to eksisterende
bygningene er Rødlandhus fra rundt 1957. Det ene, Dyrhaugen 14, er påbygd flere ganger og
har endret romløsning, mens Dyrhaugen 12 er mer originalt bevart. I hagen til Dyrhaugen 12
går et steingjerde som markerer den nordre eiendomsgrensen.
18
Kilder:
Brekke, Nordhagen og Lexau 2008: Norsk arkitekturhistorie frå steinalder og bronsealder til
det 21. hundreåret.
Johansen, Karl Egil 1993: Fana bygdebok. Fanabu og bymann 1870-1972.
Larsen, Jacob T. 1980: Fana bygdebok. Fra de eldste tider til 1665.
Nettsteder:
askeladden.ra.no
bergenskart.no
19
ADRESSE:
Strandgaten 59
5004 Bergen
EPOST:
post@opus.no
TELEFON:
55 21 41 50
WEB:
www.opus.no
PROSJEKTNUMMER
P14005
OPPDRAGSANSVARLIG
Tore Jensen
DYRHAUGEN 12-14
ADRESSE:
Fana, Bergen kommune
Gnr 40 Bnr411 m.fl.
MEDARBEIDERE
Ambjørg Reinsnos
PLANNR. 63960000
REGULERINGSPLAN
OPPDRAGSGIVER
Townhouse Skjold AS