Spanias Beste 5 2015 pixel
REVISTA ESCANDINAVA Tapa s & Vin VINOBAR JUAN ABRIL I ALTEA DAGSTUR TIL Alcoy VI FEIRER NORGES NASJONALDAG MED Benny Borg REPORTASJER - REISER - ARTIKLER - SPANIA www.spaniasbeste.com Nr. 5, årgang 8, løp.nr. 83, utg. mai 2015 GRATIS 1 INNHOLD 6 10 12 16 20 24 28 34 40 44 Gabriel Miró Bibliotekets mor Benny Borg Flaggets historie Siesta Helsenytt Restaurantguide VinoBar Juan Abril Fjellvandring Alcoy 34 44 Utgiver Spanias Beste Apto. de correos 230 03580 Alfaz del Pi www.spaniasbeste.com post@spaniasbeste. com Redaktør Bente Puig bente@spaniasbeste. com DISTRIBUSJON Spanias Beste Bente Puig redaktør ANNONSERING Costa Blanca Nord: +34 605827474 +34 645036543 Costa Blanca syd: +34 605827474 DESIGN OG LAYOUT Spanias Beste Blog: www.spaniasbesteblog.com 2 www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 44 Distribusjonsliste 6 Opplag 8000 eks. per utgivelse, 11 utgivelser i året nr. 5 2015 ALBIR Helsekosten Costa Blanca Klinikken Restaurante Country Ribs Centro Quiropractico Kirkesenteret Salus Centro Medico Bokkafeen Mendoza Supermercado Costa Blanca Physiotherapy Turistklontoret Wipzona Hollandse slagerij ALFAZ DEL PI Den norske bokhandel Mendoza Supermercado Den norske klubben Forum Café restaurante La Plaza Reuma Sol Rochas Hair Supermercado Costa Blanca Turistkontoret Restaurante El Jardin ALTEA Casa Vital Bærumshjemmet Papelería Sevila Restaurante Juan Abril BENIDORM Hospital Levante Clinica Benidorm Benidorm Palace LA NUCÍA Super Valu Home Invest Eurocars VILLAJOYOSA Ballesol Solgården Le Cabanon l´Escenari TORREVIEJA Det skandinaviske senter Bar Viking La Siesta kiosken Sjømannskirken Bar Carlos Mas Amigos Den Norske Klubben Kvikkbaren Torremarina Senter Super Jumerca Villamartin Petra Honig Inmobiliaria Bodils Service Center Centro Medico Villagolf Restaurante Piccolino VILLAMARTIN Super Jumerca Petra Honig Inmobiliaria Centro Medico Villagolf Inmobiliaria Olé LA ZENIA Librería Santos Ochoa “CC La Zenia” NORUEGA Trondhjem: Marianne Tours Oslo: Reiselivsmessen, Nasjonalbiblioteket, La Sangría, Spansk Handelskammer, Spansk Turistkontor, hoteller m.m. AEROPUERTO EL ALTET 3 En helg fylt av aktiviteter. Velg én av fem aktivitetshelger fra vår nettside. Her kan du opleve Murcias marine liv ved Cabo de Palos, vinens verden i Bullas, avslappende spa i Archena med naturlig kildevann, gruven Agrupa Vicenta eller naturopplevelser i båt nedover Segura-elven. I tillegg får du guidet omvisning i Murcias sjarmerende bysentrum med gratis entré til museer og fordelaktige rabatter. Du får også 2 overnattinger på hotell for to personer med frokost inkludert. Alt inkludert i prisen. Se våre nettsider for mer informasjon. Et modernistisk bolighus ved siden av Plaza de los Chorros, midt i byen, er restaurert og tatt i bruk som CasaMuseo Gabriel Miró. Huset ble bygget i 1911 og ble kalt Villa Pepita. Det var ikke her forfatteren selv bodde, men rådhuset har valgt å anlegge museet her. Gabriel Francisco Víctor Miró Ferrer ble født i Alicante 28. juli 1879. Han var forfatter og skribent, og tilhørte kunstnerforeningen Generacion del 14. Gabriel Miró var den siste av fem søsken, sønn av Encarnación Ferrer og Juan Miró, en byggeingeniør. Sammen med sin bror Jaun studerte Gabriel Miró ved jesuittenes kostskole Santo Domingo i Orihuela, der han mottok sin første litteraturpris for sitt skoleprosjekt “Un día de campo”. Gabriel Miró skal ha vært en hypokonder og innbilt seg reumatisme i venstre kne, og tilbragte store deler av studietiden på skolelegens kontor. Hans skjøre helsetilstand vekket uro hos foreldrene, som valgte å flytte han over til ungdomsskolen i Alicante. Deretter flyttet hele familien til Ciudad Real, noe som reflekteres i hans novelle “Niño y Grande”. I 1895 begynte han å studere jus ved universitetet i Valencia og Granada, der han ble uteksaminert i 1900. Han hadde verv i rådhuset i Alicante og i regionsutvalget. Han bodde i denne perioden i Benalúa-området i Alicante. Visste du at en Spanias viktigste forfattere la sin elsk på Polop? Nå har den lille byen valgt å åpne et eget museum dedikert til han med personlige eiendeler og originale verker. Gabriel Miró TEKST: BENTE PUIG kjente forfattere som Valle Inclán, Pío Baroja og Felipe Trigo. Det er også dette året hans far døde. Som følge av sin berømmelse, blir han engasjert som skribent for flere spanske og amerikanske aviser og blader, deriblant El Her- I 1901 giftet han seg med Clemencia Maignon, datter av den franske konsulen i Alicante. De fikk tu døtre sammen, Olympia (1902) og Clemencia (1905). I 1908 vant Gabriel Miró sin første novellepris under El Cuento Semanal, og ble straks en anerkjent forfatter. Samme året blir han hyllet av andre 6 Casa-Museo www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com aldo, Los Lunes de El Imparcial, ABC og El Sol i Madrid, samt Caras y Caretas og La Nación i Buenos Aires. I 1911 ble han utnevnt som kronikør i Alicante. I 1914 flyttet han til Barcelona da han fikk et verv i regionsutvalget i Barcelona. Frem til 1920 samarbeidet han med pressen i Barcelona, i hovedsak med Diario de Barcelona, La Vanguardia og La Publicidad. Det var i Barcelona han ble kjent med forleggeren Domenech som 7 senere publiserte nesten alle hans bøker. Familien Miró bodde i Madrid, men valgte å tilbringe lengre perioder i Polop da yngste datteren, Clemencia, ble syk i 1921. Det var Gabriel Mirós venn, komponisten Oscar Esplá, som anbefalte Gabriel Miró å komme til den rolige landsbyen med det helsemessige klimaet. Oscar Esplá skaffet familien et hus på et området kalt Les Fonts, grunnet beliggenheten ved kanalen som forsyner byen med vann. Vannet, utsikten og byens innbyggere inspirerte Gabriel Miró til å skrive “Años y Leguas”, hans beste litterære verk og et referensepunkt i spansk litteratur. Etter å ha leid fincaen i Polop i flere år, ønsker familien Miró å kjøpe seg noe eget i byen. De kjøpte en tomt ved carreteraen til Chirles for å bygge et eget hus der de kunne tilbringe store deler av tiden. Gabriel Miró fikk aldri gjennomført planene, da han 50 år gammel plutselig døde av blindtarmsbetennelse 27. mai 1930. Familien sluttet å besøke Polop, og ferierte i stedet ved en finca i Beni-Saudet i Alicante. Polop glemte aldri sin berømte forfatter. Polop 8 ble omtalt i noen av Mirós verker, deriblant i “Huerto de Cruces” der både byen og gravlunden i Polop blir omtalt. For denne boken mottok Miró premien “Mariano de Cavia”. 15. juli 1930 valgte byen å hedre Mirós minne ved å oppkalle en av hovedgatene i byen etter forfatteren. I 1952 valgte enken og døtrene å fullføre Gabriel Mirós drømmer om eget hus i Polop. De bygget et sommerhus, hvitmalt med store vinduer som sollyset kunne skinne gjennom og som havbrisen kunne fylle huset. Huset var omringet med planter, frukttrær og mandeltrær. Rosebusker og geranium parfymerte luften, mens sorte druer og gule mimosaer kompletterte den rikt beplantede hagen. Fire cypresser ble i ettertid plantet og kalt “los recuerdos” til minne om Miró, hans kone og to døtre. Døtrene kalte huset “Casa de Sigüenza”. Sigüenza er et verk av Gabriel Miró, og et resultat av inntrykket han fikk ved et besøk i byen Sigüenza (Guadalajara). Datteren Clemencia fikk aldri tatt i bruk huset, da hun den første sommeren ble syk og døde i Madrid. Den andre datteren, Olimpia, tilbragte sammen med sin mann, legen Emilio Luengo, mange somre i det nye huset. I 1956 ble det i Polop dannet en forening kalt “Asociación Española de amigos de Gabriel Miró y de la villa de Polop de la Marina” der Olimpia Luengo var ærespresident. Hvert år, den 27. mai, ble Gabriel Miró minnet i form av konferanser, utstillinger og foredrag om forfatteren. Kunstnere og forfattere deltok på arrangementet, som i ettertid gradvis ble skrinlagt. I 2011 kjøpte rådhuset i Polop huset “Casa del Xorro” ved torget med alle fontenene. I 2012 ble huset restaurert, og i år åpnet de her Casa-Museo Gabriel Miró. Etterkommerne av Gabriel Miró har bidratt med personlige eiendeler av forfatteren, samt originale verker til museet. Mirós forkjærlighet for Polop kommer til syne med en gang du går inn på museet. På en av veggene innenfor er det trykket et sitat av forfatteren Dámaso Alonso som sier: “Gabriel Miró fortalte meg ofte om Polop. Jeg husker en morgen i det gamle huset....de skrevne ord var så varme, så fargerikt og levende at jeg via dem følte og elsket den fjerne alicantiske puebloen....”. www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 9 Bibliotekets mor María Moliner var en viktig person for spansk litteratur. Hun skrev ikke bøker, men gjorde så folket fikk enkel tilgang til kultur og lektyre. María brukte all sin energi på å utvide tilbudet med omreisende biblioteker i Valencia. Bibliotekene bestod av pakker på hundre bøker til hver landsby, både til barn og voksne. I forbindelse med bibliotekene arrangerte María også konferanser, kinofremvisninger og lesestunder via radiotelefoni. Dette var en del av Marias plan for kulturell sosialisering og bekjempelse av analfabetismen. Bibliotekar var ikke en utbredt yrke på den tiden, og med stadig flere biblioteker økte behovet for personer som kunne betjene disse. María lot ansvaret gå til lærere og husmødre, da husmødrene viste større interesse enn menn. María Moliner (Zaragoza, 1900-Madrid, 1981) var en pioner i det republikanske Spania, og takket være henne har vi i dag biblioteker i det ganske land. Hun var selv bibliotekar, filolog og leksikograf. Hun var datter av en lege, og hadde universitetsgrad i historie ved universitetet i Zaragoza. Året etter ble hun opptatt i fakultetet for arkivarer, 10 bibliotekarer og arkeologer. María bodde i Valencia sammen med mann og barn da Spania ble erklært republikk i 1931. Måneden etter opprettet regjeringen organisasjonen Misiones Pedagógicas, der María gikk inn og dannet en delegasjon i Valencia. I 1931 var 44% av befolkningen analfabeter, de fleste kvinner. Kun 6% av befolkningen hadde tilgang til bøker og aviser. Via organisajonen Misiones Pedagógicas grunnla María, sammen med Luis Ceruda og Juan Vicens, 5.522 nye biblioteker i perioden 1931 til 1936, der 60% av organisasjonens budsjett ble øremerket prosjektet. www.spaniasbeste.com “Det handler om å vekke og utvikle kjærligheten for lektyre. Derfor preges bokpakkene av artige bøker med vakker estetikk, akkurat slik de omfatter informasjon om de problemer og konflikter som preger www.spaniasbeste.com verden, våre tanker og våre liv, det som preger mennesket til den personen som ikke kan eller bør være ukjent for noen”, uttalte María og refererte til bibliotekene. I 1966-67 utga María en ordbok på forlaget Gredos. Det tok María 15 år å utarbeide ordboken, som i dag blir regnet som en av de beste alternativene til ordboken fra Real Academia (RAE). Ordboken inneholder definisjoner, synonymer, uttrykk, setninger og ordfamilier. Ordboken blir regnet som både ideologisk og et viktig oppslagsverk for synonymer den dag i dag. María Moliner var forrut for sin tid når hun i alfabetisk rekkefølge innførte LL under L og CH under C (et kriterium som RAE først innførte i 1994), samt oppføring av ord som RAE ikke aksepterte som for eksempel “cibernética”. jektet til María Moliner motarbeidet og lagt i ruiner. Juan Vicens uttalte i Frankrike i 1938: “Historien er enkel, alltid den samme når en landsby faller for fienden: bibliotekaren blir skutt, bøkene brent og alle som har deltatt i organiseringen blir skutt eller forfulgt”. María Moliner, på sin side, ga aldri opp. Hun ble den første kvinnelige kandidat til et verv i Real Academia de la lengua, men til tross for at hun var bibliotekar og hadde skrevet en viktig ordbok, fikk hun aldri vervet. Carmen Conde, forfatter og første kvinne i akademiet i 1979, refererte til María indirekte i sin tale når hun ble valgt til vervet: “Deres noble valg markerer slutten på en slik urettferdighet som litterær diskriminering”. Under borgerkrigen og Franco-regimet ble pros- 11 17. mai konsert med Benny Borg TEKST OG FOTO: BENTE PUIG Det er ikke første gang Benny Borg opptrer på Costa Blanca. Han har blitt en slags stamgjest etter at han for noen år siden la sin elsk på kysten “vår”. Det er dog første gang han opptrer i regi av den norske klubben. Dette skjer i forbindelse med feiringen av Norges nasjonaldag. Jeg har et godt inntrykk av det norske miljøet 12 www.spaniasbeste.com Kvelden 16. mai holder Benny Borg konsert i Minnekirken kl. 19.00. Dette blir en spesialkonsert utenom hans tette turnéprogram, til ære for skandinavene på Costa Blanca og spesielt klubbens medlemmer. www.spaniasbeste.com - Det er med stor glede jeg takket ja til å opptre i regi av klubben. Jeg har etter flere besøk på Costa Blanca fått et godt inntrykk av det norske miljøet, et miljø preget av samhold og et høyt aktivitetsnivå, sier Benny Borg til Spanias Beste. Spesialkonserten vil bestå av låter av Elvis, Cash, Cornelis og Taube, så vel som egne låter. Det er nå 80 år siden Elvis Presley ble født, noe som behørig bemerkes av mannen som har ikledd seg Elvis-drakten flere ganger enn selve rockekongen. Vi får servert smakebiter fra Benny Borgs enmannsshow “Hvor var du da Elvis ble født”. Som prikken over i´en vil Benny Borg være æresgjest under gallamiddagen i klubben 17. mai, sammen med andre prominente gjester som ordfører, viseordfører, konsul m.fl. Billetter er lagt ut for salg i Den Norske Klubben, Bokkafe´n, El Jardin, Solgården og Kirkesenteret i Albir. Billettene koster 25 euro per person. 13 Dr. Luis López Din hjertespesialist Snakker skandinavisk Time ved Salus Albir og Hospital Clinica Benidorm GRATIS 24 TIMERS/ Nødtelefon med 900 380 580 Avenida del Albir, 78 03581 El Albir info.albir@clinicabenidorm.com www.centromedicosalusalbir.com 96 686 86 38 14 www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com Spesialist i hjerte/ kar- sykdommer og indremedisin 15 Flaggets historie TEKST: BENTE PUIG Det spanske flagget har sine aner helt tilbake til visigotiske tider, men det var maurerne som tok i bruk flagget slik vi bruker det i dag. Under maurernes styre ble flagget laget av silke fra Asia, og det var mauriske soldater som brakte flagget med seg til Europa. De forskjellige flaggene representerte kongeriker og kongehus, ikke nasjonaliteter som i dag. Det aller første dokumenterte flagget i spansk historie, stammer fra det 16. århundre, like etter ekteskapet mellom Juana I de Castilla (Juana la loca, Juana den gale, datter av det katolske kongeparet) og erkehertugen av Østerrike Felipe (el hermoso, den vakre). Borgoña-korset på hvit bakgrunn ble da innført som fast element i alle spanske flagg, men med enkelte variasjoner. Felipe II ønsket å bytte farge på flagget, og flagget fikk den gulfargen det har i dag. Da Felipe V senere ble Borbonernes overhode, byttet han tilbake til hvitt felt, men med de kongelige våpen som emblem. Dette flagget ble brukt så sent som på 1800-tallet av de forskjellige grenene av Borbonnere representert i Frankrike, Napoli, Sicilia og Spania under Carlos III. For å skille seg ut fra de andre Borbonnerne, fikk han laget flagget som ligner på dagens flagg. 28. mai 1785 ble det offentliggjort to forskjellige design på flagget, ett for den spanske krigsskipflåten og ett for de sivile. Det nærmer seg 17. mai og Norges nasjonaldag. Det norske flagget har en sentral plass i alles hjerter, og kanskje ekstra kjært blir det kanskje for de som bor langt borte fra fedrelandet. Mens nordmenn vaier med rødt, hvitt og blått gjennom Alfazs gater, avskyr spanjolene all form for patriotisme. De har ikke samme forhold til sitt flagg, men opprinnelsen til Spanias flagg er ganske interessant og kan dateres mye lenger tilbake i tid enn vårt eget. 16 www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 17 I kunngjøringen fra det kongelige hoff heter det: For å unngå misforståelser og urettferdighet som nasjonalflagget har forårsaket for min marineflåte og andre spanske fartøy, for å unngå feiltolkninger på lang avstand og i sterk vind, vil min flåte heretter utstyres med nye flagg. Flaggene består av tre horisontale felt, det øverste og det nederste i rødt, og det midterste i gult. På det gule feltet skal det være et emblem med det kongelige våpenskjold med krone på toppen. Resten av fartøyene skal bruke flagg med to røde horisontale felt på gul bakgrunn, men uten de kongelige emblemene. Flaggene skal brukes i Middelhavet og Atlanterhavet, i området ved Tenerife, fra og med 1. januar 1787. Dere er nå underrettet for å oppfylle de nye normene. Undertegnede Hans Majestet. Aranjuez, åtteogtyvende mai syttenhundre og åttifem. gjorde det obligatorisk å utsmykke alle offentlige bygninger med flagget. Dette er flagget som brukes i dag, og det har kun vært små endringer av skjoldet og av rødfargen under Spanias andre republikk i 1931. Under borgerkrigen i 1938, fikk flagget nytt skjold, som i ettertid ble endret to ganger (1945 og 1977) til dagens modell som dateres tilbake til 1981. COSTA BLANCA Ditt valg når kvalitet og trygghet teller! - høy kunnskap - pålitelighet - punktlighet - riktig dokumentasjon Det eldste etablerte flyttefirmaet med erfaring i Spania. Lager i Torrevieja, Marbella og Haugesund. Eget personell som er høyt kvalifisert og som ordner alt av dokumenter, samt pakking og lagring for deg. Ønsker du å pakke selv, tilbyr vi alt av emballasje og utstyr. Vi utfører alle typer flytteoppdrag, store og små. I 1793 ble det bestemt at flagget også skulle brukes ved alle spanske havneområder. 13. oktober 1843, etter Dronning Isabel IIs ønske, ble det lovfestet at det spanske militæret i sin helhet skulle bruke flagget. Dermed forsvant varianten som ble brukt av sivile fartøy, flagget med tre striper uten våpenskjold. Selv om bruken av flagget ble lovfestet, var det ikke før i 1908 at flagget ble erklært det offisielle spanske nasjonalflagget. Dette året ble det etablert et dekret som 18 FLYTTESPESIALISTEN www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 19 Det er vitenskapelig bevist at siesta er godt for sjelen, at det styrker hjertet og forebygger stress og frie radikaler. Men hvor og hvordan bør siestaen foretas? a t s e i ! S Siestaen blir noen ganger omtalt som “iberisk yoga” (yoga ibérico), en nødvendighet året rundt. I NordEuropa, USA og Japan har befolkningen adoptert denne vanen, og firmaer som Nike og Union Pacific Railroads har innført siesta i arbeidstiden. De har laget egnede hvilerom med stresslesser og dunkel belysning, og kan bekrefte at de ansatte yter mer etter at de innførte siestaen. En studie utført ved universitetet i Regensburg (Tyskland), avsløres de gode egenskapene ved å sove siesta. Det øker konsentrasjonen og minsker derved risikoen for feil og ulykker. En undersøkelse utført ved Loughborough universitetet i England viser at de fleste ulykker skjer mellom klokken to og fem på ettermiddagen. l eller s i v u d m estear o Siestaen har en rekke helsemessige egenskaper. Den viktigste er nok hvilken effekt den har på hjertefunksjonen. En studie ved Harvard i USA viste at siestaen kan redusere dødeligheten grunnet hjertefeil med hele 37 prosent. Årsaken til dette skal være at siestaen reduserer presset i årene og senker hjerteslagene, akkurat som ved nattesøvnen. Siestaen forebygger også stress og styrker fysisk og mental helse, øker kreativiteten og følelsen av velvære. Etter middag blir man Siesta kommer av det romerske uttrykket “sestear”, som betyr “hvile i den sjette time”. Etter nåtidens tidsberegning er det mellom klokken to og fire på ettermiddagen. Selv om siesta forbindes med spansk kultur, er det ikke spanjolene som topper listen. Kun 9 prosent av den spanske befolkningen sover siesta, mens hele 25 prosent av tyskerne gjør det samme, godt etterfulgt av italienerne (16 prosent), engelskmenn (15 prosent) og portugisere (8 prosent). 20 www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 21 trøtt og slapp fordi den mentale funksjonen reduseres. Dersom man sover siesta vil de kognitive funksjonene (fornuft, tenkning, oppfatning etc.) øke med 40 prosent, slik holder man seg våken utover kvelden. I tillegg forebygger det frie radikaler og for tidlig aldring, altså et rimeligere alternativ til dyre rynkekremer. Noen hevder at siestaen ødelegger dagen og at de blir irritable eller får vondt i hodet av å sove midt på dagen. Årsaken til dette er en overdreven lang søvnperiode. Dersom man sover over en lengre periode på dagen, vil man gå inn i en dypere søvnfase og ha vanskeligheter med å våkne. Søvnen har fem faser. Dersom siestaen ikke går utover fase en (lett søvn) og to (redusert hjerneaktivitet), vil man våkne med mye mer en- ergi. Dersom siestaen går utover fase tre og fire (dyp søvn), vil man få motsatt effekt. Første og andre fase varer i ti minutter hver for seg. Den ideelle lengden på en siesta er fra 20 minutter til maksimum en halv time. Studier fra Hospital San Pedro i Cáceres viser at en siesta som varer i mer enn en time, øker faren for høyt blodtrykk. Fem viktige regler for en vellykket siesta Lengde Mellom 20 og 30 minutter. Noen føler seg vel med bare ett til to minutter. Bruk vekkerklokke inntil kroppen selv regulerer søvnrytmen. Tid Tid: Mellom klokken to og fire på ettermiddagen, da energinivået reduseres på grunn av økt melatonin, hormonet som regulerer den biologiske klokke. Sted Sted: Velg sofaen fremfor sengen. På den måten sover man ikke så lenge. Det er viktig at det er rolig rundt en når man skal sove siesta. Lys Lys: Dunkel belysning er best. Dersom det er vanskelig, kan man heller bruke en sovemaske for å oppnå det mørket som trengs for å slappe av. Kaffe Kaffe: Å drikke kaffe før siesta er et godt tips. Alle vet at kaffe har en oppkvikkende effekt, men effekten inntreffer ikke før 15 minutter etterpå. 22 www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 23 Kokt eller ukokt egg Kart som gjør deg glad itenskapen sprenger stadig nye grenser! Når du koker egg, klumper proteiner seg sammen og gjør egget stivt. Et forskerteam ved UC Irvine nektet imidlertid å godta det som en sannhet at et kokt egg er kokt for alltid. De slo sine kloke hoder sammen og fant ut at det kjemiske stoffet urea kan gjøre det hardkokte egget flytende igjen. Praktisk! ikke sant. Bare en ting før du prøver deg på dette prosjektet, urea har dessverre mer enn et fonetisk slektskap til urin. V D Melk med “solsmak” en spanske kartforskeren Daniel Quercia, som jobber ved universitetet i Cambridge, har nå laget et nytt digital kart som ikke bare tar deg dit du vil, men som hjelper deg å få den riktige følelsen på veien. Etter å ha syklet den samme, korteste, veien til jobben i en måned, valgte Quercia en morgen tilfeldigvis en annen vei. Der kom han over den vakreste gaten i nabolaget. Først lykkelig, men så skamfull over at han ikke hadde oppdaget den før. T ar du melk ut en solrik dag, tar det få minutter før melken får harsk “solsmak”. Alt lys påvirker melken slik. Nå har forskere fra Nofima funnet ut at dette skyldes kuas appetitt på det grønne gresset. Ørsmå mengder av klorofyll, som er svært følsomt, blir med over i melken og starter noe de kaller oksidering i lyset. Derfor opplever vi at melken smaker harsk. Sprøyte mot dobbelthake prøyte mot dobbelthake. For å være helt nøyaktig er det her snakk om flere sprøyter fylt med en syre som sprøytes under kjevebenet med jevne mellomrom over en periode på et par måneder. Legemiddelet er imidlertid S 24 ikke godkjent ennå fordi det er en aldri så liten hake ved behandlingen. En av de mulige bieffektene skal være at dobbelthaken hovner opp. Kilde: kytherabiopharma.com www.spaniasbeste.com Helse “Hvorfor har jeg syklet den same veien i 30 dager uten å vite at kun et minutts omvei ville gjøre turen min mye vakrere?” Han foretok spørreundersøkelser der han ba folk om å rangere forskjellige steder i London. Deretter plottet han inn de stedene det var mest enighet om, og laget kart som viser kortest vei, vakrest vei, roligste vei og hyggeligste vei. Farger er avgjørende lått for harmoni, rødt for energi og gult for optimisme. Farger har en avgjørende betydning for hva du velger i butikkene, der man plukker ut et varemerke fremfor et annet i løpet av maks halvannet minutt. I følge Forbes viser undersøkelser at produkt og logofarger utgjør opp mot 90 prosent av beslutningsgrunnlaget. B www.spaniasbeste.com 25 av spiseproblemer blant de unge i denne sykdomsgruppen, derfor har det vært viktig å kartlegge norske forhold, sier Wisting. Diabetes og spiseforstyrrelser oen unge diabetikere reduserer insulindosen. Det kan gjøre at de går ned i vekt, og øker samtidig risikoen for alvorlige skader på vitale organer. N 28 prosent av norske jenter mellom 11 og 19 år med type 1-diabetes har spiseproblemer, ifølge doktorgraden som Line Wisting disputerer for i juni. – Vi vet ikke om jentene og guttene reduserer insulindosen for å gå ned i vekt, men vi vet at 32 prosent av 770 i vår undersøkelse har redusert dosene. Insulin regulerer blodsukkeret, og hvis du har type 1-diabetes og ikke tar tilstrekkelig doser, øker sjansen for alvorlige senkomplikasjoner på nyrer, øyne og hjerte- og karsystemet, sier Wisting. Hun er doktorgradsstipendiat ved Oslo Universitetssykehus, og en av forskerne som har deltatt på forskning26 sprosjektet Co-Morbid Diabetes and Eating Disorders. Wisting og forskerkolleger har kartlagt 770 barn og unge mellom 11 og 19 år med diabetes type 1. Hennes funn viser at ikke bare jentene har spiseproblemer som bør undersøkes videre. Også ni prosent av guttene har problemer med mat og kropp. Noen dropper insulin – Jeg kaller det ikke spiseforstyrrelser – det må man gjøre ytterligere undersøkelser for å finne ut av. Men kartleggingen viser at en stor andel av barn og unge med type 1-diabetes, har problemer knyttet til overspising, slanking og seponering av insulin, sier Wisting. Å seponere insulin betyr å ta mindre insulin eller droppe medisinen helt. Kanskje gjorde de unge personene i studien dette for å slanke seg, men det finnes også andre grunner til å droppe noen insulindoser. – For eksempel kan det være at man ikke vil sette insulin når man er sammen med andre, eller at det ikke passer av andre grunner. 32 prosent av deltakerne rapporterte at de har valgt å redusere eller droppe insulin, og det er et tall som stemmer overens med internasjonal forskning på området. – Det betyr nok at spiseproblemer og reduserte insulindoser er et betydelig problem også blant norsk barn og unge med diabetes, sier Wisting. Mye fokus på mat Studien om unge diabetikere og spiseproblemer er en delstudie av Barnediabetesregisteret, og Wistings undersøkelse er den første i sitt slag om norske forhold. – Det finnes internasjonal forskning om forekomsten av spiseproblemer blant barn og ungdom med type 1-diabetes, og den viser at det er en høy grad www.spaniasbeste.com Folkehelseinstituttet anslår at rundt ti prosent av befolkningen har spiseproblemer. Wistings kartlegging viser at 28 prosent av jentene med type 1-diabetes har problemer med spising. Det er forsket lite på årsaken til spiseproblemer blant de med denne diabetesdiagnosen. I dag vet vi imidlertid at like mange voksne får sykdommen. I aldersgruppen under 30 år får om lag 300 personer type 1-diabetes hvert år i Norge. Totalt regner vi med at om lag 25 000 nordmenn er rammet. Kilde: Store norske leksikon – En del av forklaringen kan være at behandling av type 1-diabetes legger vekt på insulin og matinntak, dermed blir det i utgangspunktet stor oppmerksomhet rundt maten for diabetikere. Dette kan bidra til å gjøre denne pasientgruppen ekstra sårbar for å utvikle spiseproblemer, sier Wisting. Type 1-diabetes Diabetes, egentlig diabetes mellitus, ble tidligere kalt sukkersyke og er en generell stoffskiftesykdom som skyldes mangel på insulin. Insulin er et hormon som hjelper cellene i kroppen med å ta opp sukker, slik at det kan nyttegjøres som energi for eksempel i en muskel. Type 1-diabetes skyldes en fullstendig (eller nesten fullstendig) insulinmangel og kalles ofte insulinkrevende diabetes. Ubehandlet vil den føre til døden. Tidligere brukte man navnet barne- og ungdomsdiabetes (eller juvenil diabetes), fordi sykdommen ofte opptrer i barnealderen eller rundt puberteten. www.spaniasbeste.com 27 Bok-Cafe´n El Italiano Le Cabanon La Table La Frontera El Greco México El Tulipan Blau eye La Plaza Casa Vital The Maharaja La Plant ación Pop Oustau Rancho Bl anco Juan Abril Fondue L´Escenari RESTAURANT GUIDE Oustau www.oustau.com restaurante . altea Fransk kjøkken i gamlebyen Altea Vår meny henter sin inspirasjon fra filmens verden, Frankrike og romantiske Altea Åpent hver kveld kl. 19.00 - 24.00 28 www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 29 25 års jubileum HJEMMELAGET MEKSIKANSK MAT. VI SERVERER DET HOTTE KRYDDERET SEPARAT. MENY “DEGUSTACIÓN” MED NYE RETTER HVER UKE SELSKAPSMENYER, FÅ PRISOVERSLAG 30 www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 31 iva inkl. 32 www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 33 VinBar i Altea Juan Abril n i V g o Tapas Snakk om å være på rett hylle - blant Muga, Protos og Marias tårer! Årelage tradisjoner konsentrert i de edleste dråper. Hylle opp og hylle ned, flaske på flaske av kun det beste fra Rioja og Ribera del Duero. Det er akkurat det du finner på den nye vinbaren i Altea: Vino Bar Juan Abril. Den ligger på strandpromenaden med inngang fra carreteraen, i fløkt med restauranten med samme navn samme eier, men to konsepter! 34 www.spaniasbeste.com I april utvidet Juan Abril lokalene med en vinbar som ligger i fløkt med restauranten på strandpromenaden i Altea. Vinbaren er den første i sitt slag og i sin klasse i området. Foruten vin får du her små aldeles nydelige tapasretter, alt fra montaditos (smørbrød med diverse pålegg/ retter) til små cazuelas (gryteretter). Eller hva med en minihamburger av oksekinn som formelig smelter på tungen? www.spaniasbeste.com Juan Abril er kjent for å holde en litt høyere klasse, med eksklusive retter og gode viner. Men ikke dertil eksklusiv regning, prisleiet er overkommelig og heller mer over i kategorien moderat. Personlig synes jeg det er å foretrekke å betale et par euro mer og få en smaksopplevelse som setter seg på minnet som et gastronomisk referansepunkt. Lokalet er moderne, dekorativt og koselig. Rolig belysning forenes 35 med dagslyset fra de store vindusflatene, selve eksponeringsområdet for vinbarens edle dråper. Bodegaen er en avlukket liten nisje med dekorative hyller fylt med hvite, rosa og røde “caldos”. Ved forespørsel kan måltidet eller vinsmakingen gjerne foregå her. Et eikefat og to barstoler er øremerket formålet. Ellers i lokalet er det lave bord med tilhørende taburetter eller høye bord med barstoler. Hvert bord er utstyrt med en kurv med bestikk, noe som taler et språk om enkle småretter i ledige omgivelser. Og det er derfor vi er her, ikke bare for vinens skyld, men også for maten restauranten, og nå vinbaren, er så beryktet for. Som vanlig lar vi innehaveren komponere måltidet for oss. Teorien slår sjelden feil, og gir innehaveren anledning til å eksponere det beste baren har å by på. “Er det noe dere ikke liker?”. Nei, her går alt ned, og vi vet at vi er i kokkens trygge og erfarne hender (kokken er Juans kone). Smaksopplevelsene bringer oss videre til en ny montadito bestående av stekte grønnsaker for sesongen. Juan forteller at mange av stedets grønne innslag kommer fra egen kjøkkenhage. Egenhendig lager han også sine egne marmelader av tomat, fiken, nisperos og alt hva kjøkkenhagen bringer, ikke en frukt går til spille. Og den lille dekorative tomatflekken som pryder tallerkenen, er garantert ikke fra boks. Vinanbefalingen her er Borsao, en ung rødvin fra Zaragoza. Med den samme vinen kan man fint nyte neste rett, som er en montadito med sobrasada og stekt vaktelegg. Det er svært selektive steder man kan få servert denne type egg, og tro meg: de smaker himmelsk! Retten er typisk for Murcia-regionen der Juan Abril er fra. Han er fra Calasparra, og menykartet bærer preg av akkurat dét. Sobrasada er Først blir vi overrasket med en montadito med røkelaks (alle spanjoler forbinder Norge med laks. Aldri før har jeg spist så mye av denne fisketypen som her i Spania). Retten består av ristet brød med dressing og laks overstrødd med gressløk. En liten salat kompletterer retten både smaksmessig og visuelt. Det hele er delikat anrettet på avlange, hvite tallerkener. Til retten får vi servert et glass Altea hvitvin fra Rioja, noe som i seg selv nesten er en kuriositet da Rioja er best kjent for sine røde viner. 36 www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 37 et typisk pålegg fra regionen, og kan nærmest beskrives som smørbar chorizo. Her er det svinekjøtt og rødt paprikapulver som utgjør hovedingrediensene. Minihamburger av oksekinn. Noen sverger til halen, andre til kinnet. Begge deler er mørt og svært smak- fult. Dette er det svært få spisesteder som serverer. Sist jeg fikk servert dette luksuskjøttet var på fem-stjerners Michelin-restaurant i Rioja, så å finne dette på selveste strandpromenaden i Altea er oppsiktsvekkende. Bedre hamburger enn dette sal man lete lenge etter. Kjøttet er så mørt at det smelter på tungen, og hamburgerbrødet er laget på huset. Retten akkompagneres av en rød Rioja ved navn Men to Men fra Bodegas Antonio Alcaraz. Avslutningsvis varter Juan opp med biff tartar, som tilberedes ved bordet. Dette forsikrer oss om at ingrediensene er helt ferske og førsteklasses varer. Til en slik rett er det svært viktig at man vet hva man får, da det jo er snakk om rått oksekjøtt. Juan visper tartarsausen for hånd til det dannes en tykk majoneslignende saus med flere smaksbringende ingredienser. Deretter blander han møysommelig inn oksekjøttet og bearbeider blandingen før han lekkert danderer retten på tallerkenen. Retten er aldeles nydelig, og kan an- befales på det sterkeste. Juan minner samtidig om at han også lager en tunfisktartar. Også denne blir tilberedt med førsteklasses ingredienser ved bordet. Fisken blir kjøpt på fiskemarkedet samme dag, både dagsfersk og kortreist. Vi tar hans lovord på alvor, og gleder oss allerede til neste gjensyn for ny matseanse. Juan Abril har nemlig et menykart som ikke bør være uprøvet. Fem er allerede unnagjort, nå gjenstår bare et tyvetalls....... DENIA PTDA. MADRIGUERES SUD, A-32 (innkjøringen til Dénia fra Ondara, ved siden av Mercedes og Peugeot Tel: 966 17 35 75 38 www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com ALTEA PTDA. EL PLANET, 174 (over gaten for Juguetilandia) Ctra. nacional N-332 Telf: 965 84 43 15 39 FJELLVANDRING NY BOK I SALG I SPANIA TEKST: BENTE PUIG Sverre Ording Fjeld har utgitt flere bøker om fjellvandring i Spania. Han er selv en ivrig turgåer og erfaringene blir foreviget i bokform som en nyttig guide for andre som også ønsker å utforske den spanske fjellverdenen. Den nyeste i rekken er “Fjellvandringer mellom los pueblos blancos” fra Alpujarras i Sierra Nevada. Kona Laila er den trofaste turkamerat Det er hun som tar de fine bildene i boken 40 www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 41 Langs hele sørveggen av fjellet Sierra Nevada, fra Lanjarón i vest til Calahorra i øst, finnes en 140 km godt merket vandringsrute som går på mer enn tusen år gamle stier og veier. På denne ruten befinner det seg 32 små fjellandsbyer med pittoreske hvite hus og et koselig landsbyliv, der gjestfriheten råder og menykartet viser typiske retter fra området. Det er berberne fra Atlasfjellene i Marokko som har satt sitt sterkeste preg på området. De var bønder og hørte ikke til blant eliten i det mauriske samfunnet. De slo seg ned i Las Alpujarras i det 8. århundre. På høyden av deres tilstedeværelse lå ca 400 små, hvite landsbyer spredt utover i fjellsidene. I dag er det kanskje kun en tiendedel igjen. Berberne tok med seg sin kultur, arkitektur og mattradisjoner til Spania og bygde ut et stort, komplisert og genialt vanningssystem som fordelte smeltevannet fra fjellene til landbruket. Las Alpujarras var det absolutt siste tilholdssted som maurerne fra Granada søkte til før de endelig ble kastet ut av Spania i 1609. Spanjolene beordret imidlertid én familie å bli tilbake i hver landsby fordi det var de som kunne vanningssystemene og hadde kunnskap om silkeproduksjonen. Ca 300 sider av den kjente romanen «Fatimas hånd» handler om berbernes siste år i Las Alpujarras og er verdt å lese før man begir seg på vandring i dette eldgamle kulturlandskapet. For deg som er opptatt av å søke nærmere bekjentskap med en spennende, gammel kultur og en viktig del av Spanias historie, i et vakkert terreng med en sjelden flora, treffe varme, gjestfrie mennesker og smake kortreist mat, anbefales en tur til Las Alpujarras på det varmeste. Vandringsruten passer like godt for gammel som for ung, og våren og høsten er spesielt velegnet for denne opplevelsen. Det er overnattingsmuligheter i de fleste landsbyene. 42 www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 43 Rett bakenfor Aitana-fjellet finner vi Alcoy, byen som er kjent for sine fiestaer og sin tekstilproduksjon. Alcoy har en gamleby som minner om dens lange historie. Her finnes kulturelle og historiske severdigheter. Byens turistkontor kan gi deg full oversikt over byen og dens tilbud. Alcoy TEKST OG FOTO: BENTE PUIG Fra kysten finnes det tre måter å komme seg til Alcoy. Du kan enten velge å kjøre via Monforte del Cid i syd eller via Gandía i nord. Den tredje veien er via Guadalest og fjellveiene inn til Alcoy. Turen tar omlag 45 minutter, så her sparer man både tid og kilometer (Guadalest-Alcoy 44 47 km). En flott kjøretur der du blant annet kan besøke den lille syltetøyfabrikken på veien opp. Fabrikken, med eget utsalg, er et lite gult murstenshus som ligger helt inntil veien, og er vel verdt et besøk. Alcoy har 59.675 innbyggere www.spaniasbeste.com (INE 2014), hvorav kun 9,8% er utenlandske. De ligger dermed langt under gjennomsnittet både nasjonalt og ellers i provinsen (henholdsvis 9,9% og 21,5%). Byen ligger på 562 meters høyde midt i en dal omringet av fjellkjeden Sierra Mariola, www.spaniasbeste.com Carrascade la Font Roja og Carrasqueta. Byen blir omtalt som “de tre elvers by” da både Riquer, Benisaidó og Molinar renner her. Alle springer de ut fra elven Serpis. Store broer er bygget over elven Riquer, og utgjør hovedin45 nfartsårene til den historiske delen av Alcoy. Skal man ferdes med bil i Alcoy, vil en møte på mange enveiskjøringer, mye trafikk og trange gater. Det beste er å parkere bilen og ta bena fatt. Brostensbelagte fortau viser vei til alle byens severdigheter, fra parker til museer og det lokale innendørs matmarkedet. Det finnes flere koselige torg, som åpenbarer seg som en døsig oase avskjermet fra den travle trafikken. Plaza Dins, rett bak 46 det kommunale teateret, er en slik plass. Bittesmå lokaler i de ærverdige bygningene omringer den store plassen. Her finnes spisesteder, barer og en gammel slakterforretning. Forretningen er en severdighet i seg selv med de rikt dekorerte vinduene som preger bygningene på plassen. Plaza de España er kledd for anledningen. Storfeiringen av moros y cristianos er like rundt hjørnet. På plassen er bygget en kulisse av en borg, tribuner er satt opp og hele byen er pyntet med girlandere. I alle vinduer og balkonger henger det hvite flagget med rødt kors typisk for feiringen. Moros y cristianos i Alcoy er erklært nasjonal turistattraksjon. Likeså deres feiring av Cabalgata de Reyes 6. januar. Dette er den eldste feiringen av de hellige tre konger i Spania. Til venstre: Plaza Dins med små spisesteder og koselige små lokaler i ærverdige bygninger. Under: Plaza de España klar for årets feiring av Moros y Cristianos. Borgen er en viktig kulisse i feiringen. Byen har alltid vært kjent for sin tekstilproduksjon. Fortsatt www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 47 Øverst: Det kommunale teateret. Under: En koselig liten slakterforretning på Plaza Dins. finner man tekstilfabrikker i industriområdene, og den historiske delen av byen huser fortsatt tekstilforretninger, skreddere og spesialforretninger innen søm. Like ved det lokale matmarkedet i gamlebyen, finner vi Glorietaparken. Parken ble anlagt i 1836 på et tomteområde tilhørende San Francisco-klosteret, et kloster grunnlagt i 1569. La Glorieta ble den første offentlige parken i Alcoy, men ikke før i 1899 ble parken opplyst med gatelykter. Denne vakre parken utgjør en rolig, grønn lunge i byen med gangstier, benker og en vakker andedam. Her feires kommunale fiestaer som Nit de l´Olla, el Mig Any og la Fira del 9 d´Octubre. av stor verdi. Det er også gjort romerske funn i tettsteder kalt alquerías, som Uixola, Benisaidó, Polop, Barxell etc. fra X århundre til XIII. I 1256 ble byen igjen kristen, etter gjenerobringen fra maurerne. Byen fikk sitt fort (Alcázar) ved munningen til elven Serpis i området som i dag kalles Algezares. Byggingen av fortet var en del av kong Jaimes plan for koloniser- ing og beskyttelse av kongeriket Valencia. Han bygget flere fort i grenseområdene for å markere og beskytte riket. Fortet i Sax er ett av dem. Gjenerobringen startet stillferdig i 1238 med skriftlige avtaler om overgivelse av arabiske landområder i Valencia ved Júcar-elven som dalområdene i Alcoy og Alcalá, Zeta og Travadell. Ikke alle maurere var enige i avtalen, og i 1248-1258 gjorde AlAzraq, herren over Vall d’Alcalà, opprør mot Jaime I og hans gjenerobring av landområdene. Det er funnet rester etter AlAzraqs nederlag mot de kristne ved slaget i Penya Cadiella i fjellområdet som i dag heter Sierra de Benicadell, 20 kilometer fra Alcoy. Man antar at det mauriske fortet El Castellar, øst for Alcoy, ble ødelagt i samme periode. Historien På romertiden utgjorde Alcoy landområdene til de større bosetningene langs kysten som Dianium (Dénia) og Lucentum (Alicante). Området lå sentralt til ved de viktigste ferdselsårene som blant annet førte til Saetabis (Játiva). Langs denne ferdselsåren ble det dannet små bebyggelser kalt villae, den største l´Horta Major med nekropolis. Ved denne gravplassen er det, foruten benrester, funnet keramikkrester og personlige smykker 48 www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 49 Al-Azraqs siste opprør i 1276 førte til hans død, noe som markerte den endelige kristne gjenerobringen av Alcoy og området som i dag utgjør Alicanteprovinsen. 15 år etter donerte Jaime II byen til admiral Roger de Lauria. Alcoy ble ikke adelig eie igjen før i 1430. I 1447 kunne kong Alfonso bekrefte privilegiet ved å være under Valencias styre. Midt på 1800-tallet ekspanderte byens industri, noe som også førte til demonstrasjoner og bevegelser i arbeiderklassen. Spansk histories aller første dokumenterte bevegelse av denne typen fant sted i Alcoy i 1821. I 1844 fikk 50 byen tittelen “Leal cuidad” av dronning Isabel II for sin lojalitet under den første karlist-krigen (1833 til 1840). Arbeiderne i byen kjempet for rettferdige lønninger. Dette førte til en av historiens viktigste hendelser, Cantonal-revolusjonen i 1873, der arbeidere arrangerte generalstreik utenfor rådhuset. Den republikanske ordføreren, Agustí Albors, befalte skyting av demonstrantene. Rasende over befalingen stormet de rådhuset, drepte ordføreren og maltrakterte hans lik. Alcoy ble erklært selvstendig og ble styrt av en komite underlagt helsedepartementet. Styret varte kun i 4 dager (9. til 13. juli) før føderale tropper overtok under det som omtales som petroleumsrevolusjonen. Under borgerkrigen og Francoregimet ble byen kjent for sin sosialisme og anarkosyndikalisme. I løpet av 1950-tallet opplevde byen stor innflytting. Fra den allerede eksisterende tekstil-, papir- og metallurgi-bransjen ble industrien utvidet med matproduksjon (søtsaker, likører, fylte oliven etc.), og senere kosmetikkindustri. I dag utgjør turismen en stor inntekstkilde for Alcoy i tillegg til den generelle industrien. www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 51 52 www.spaniasbeste.com www.spaniasbeste.com 53
© Copyright 2024