ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM EN
01/15 ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM Å AVVIKLE OG FOREBYGGE ÅPNE RUSSCENER UTEKONTAKTEN I BERGEN Åpne russcener i Bergen sentrum En kartleggingsrapport om å avvikle og forebygge åpne russcener 1 Innhold Kartleggingsteam delrapport 1, 2014: Alejandro Garrido-Soza, Stefano Giusti, Sigmund Hundershagen, Jannice Myrmel-Isaksen, Eirin Ask Nyheim, Lise Sundal Ledet av: Renate Trellevik Kartleggingsteam delrapport 2, 2015: Utgiver: Utekontakten i Bergen Alejandro Garrido-Soza, Sigmund Hundershagen, Stian Kaurel, Eirin Ask Nyheim, Magnus Nymoen Lise Sundal 2 Veiledet av: Liv Flesland, KoRus vest Bergen Design: Ian Holcroft 01/15 Takk til: Takk til alle bidragsytere; etater, organisasjoner og enkeltpersoner som har brukt tid og delt sin kunnskap. 01 02 03 04 05 06 Innledning Bakgrunn for kartleggingen Kartleggingens målsetting 5 5 7 Metode Hurtig kartlegging og handling Metoder og informanter 8 8 9 Åpne russcener i Bergen sentrum 2014 Begrepet åpen russcene Nygårdsparken Vågsbunnen Øvrige områder Åpne russceners innvirkning på omgivelsene Målgruppens utfordringer Pågående innsats 2014 12 12 13 13 13 14 14 14 Bergen sentrum 2015 Nygårdsparken Nonneseter og omegn Vågsbunnen Torgalmenningen og Nordnes 16 17 17 18 24 Pågående innsats knyttet til plan mot åpne russcener Hordaland politidistrikt Helse bergen HF bergen kommune 26 26 26 27 Oppsummering og forslag til tiltak 30 Referanser 35 5 3 4 Innledning Utekontakten i Bergen kommune har på oppdrag fra Byrådsavdeling for Sosial, Bolig og Områdesatsning (BSBO) kartlagt åpne russcener i Bergen sentrum. Kartleggingen har foregått over to perioder – våren 2014 og våren 2015. Denne rapporten er en sammenfatning av begge kartleggingsperiodene. For ytterligere beskrivelser av kartleggingen fra 2014 henvises det til Kartleggingsrapport om åpne russcener i Bergen sentrum, delrapport 1 (Utekontakten i Bergen 2014). I forbindelse med gjennomføring av Bergen kommunes Handlingsplan mot åpne russcener (Bergen kommune 2012) ba BSBO om en kartlegging av åpne russcener i Bergen. Formålet var å få en tilstandsrapport av sentrum før og etter Nygårdsparkens øvre del ble stengt for offentlig ferdsel. I denne rapporten brukes miljø, målgruppe eller rusmiddelbruker som samlebetegnelse for personer og grupper mennesker som faller inn under det European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) omtaler som et høyrisiko narkotikabruk. Dette er personer med stadig tilbakevendende narkotikabruk som forårsaker faktisk skade fysisk og psykisk (Statens institutt for rusmiddelforskning 2015). Det er vanskelig å si eksakt hvor mange av Bergens om lag 270 000 innbyggere som faller inn under betegnelsen, eller hvor mange som over tid har tilhold på de åpne russcenene versus hvor mange som bare i perioder har tilhørighet til miljøet der. Denne rapporten tegner et bilde av hvordan de åpne russcenene i Bergen sentrum ser ut i dag, sammenlignet med samme periode i fjor. Utover det vil rapporten dokumentere pågående innsats for å avvikle/forebygge åpne russcener, og avslutningsvis komme med anbefalinger basert på funn som fremkommer i kildematerialet. For å løse oppdraget gitt av Byrådsavdelingen, har Utekontakten benyttet seg av metoden Hurtig kartlegging og handling (HKH) og mottatt veiledning underveis i kartleggingsprosessen fra Kompetansesenter Rus Vest Bergen. Bakgrunn for kartleggingen Øvre del av Nygårdsparken i Bergen sentrum har mer enn 40 års historie som en sentral og sentrumsnær åpen russcene. Etter et mislykket forsøk på å løse opp miljøet på 90-tallet har det eksistert en stilltiende aksept hos myndighetene for at rusmiljøet fikk et skjermet tilhold der. Politiet hadde jevnlige innsatser mot kriminaliteten som området genererte, men innsatsen var aksjonspreget og fragmentert. 5 Rusmiljøet i øvre del av Nygårdsparken har de siste årene fått fornyet oppmerksomhet blant politikere, media og Bergens befolkning generelt. Å legge til rette for at parken i større grad blir benyttet av hele byens befolkning, ble sett på som et viktig tiltak. Kommunen ønsket å rehabilitere parken slik at den ble mer tilgjengelig og attraktiv ved å stimulere til økte aktiviteter. Da rehabilitering ble besluttet valgte kommunale myndigheter å avvente iverksettelse i den delen av parken hvor omsetning av rusmidler preget området. Den øvrige delen av parken ble så opprustet. Tiden fram mot planlagt anleggsperiode i øvre del ble benyttet til å utarbeide Handlingsplan mot åpne russcener (Bergen kommune 2012), som så ble fremlagt for Bergen bystyre og vedtatt med bred politisk tilslutning i mars 2012. Planen må ikke forveksles med Ruspolitisk Strategi- og handlingsplan 2011-2016 (Bergen kommune 2010) som tar for seg Bergen kommunes samlede innsats på rusfeltet. Handlingsplan mot åpne russcener er begrenset til å omhandle spesifikke tiltak for å avvikle åpne russcener, og forebygge at nye etableres. Handlingsplanen mot åpne russcener er basert på kunnskap og erfaringer fra andre europeiske byer, erfaringer mellom annet beskrevet i Open drug scenes and overdose mortality – what to do? Report from five European cities (Waal, Gjersing og Clausen 2011). Arbeidsgruppen bak planen fikk sitt mandat fra Politirådet og besto foruten representanter fra Bergen kommune av representanter fra Hordaland Politikammer, Helse Bergen HF, Kriminalomsorgen region Vest, Bergensklinikkene, Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og NAV stat. Stilling som ruskoordinator tilknyttet BSBO ble opprettet for å jobbe med koordinering og iverksetting av tiltak. Da resultater av målrettet arbeid mot åpne russcener erfaringsmessig først får full virkning etter ti til femten år rulleres handlingsplanen ikke, og den har ikke noen sluttdato. Slik sett må denne kartleggingen sees i lys av den korte perioden, knapt ett år, som er gått siden de første tiltakene ble implementert i sin helhet. Noen tiltak er fortsatt i begynnerfase og/eller under planlegging. Den 25. august 2014 ble Nygårdsparkens øvre-, nordøstre- del, stengt for allmenn ferdsel og rydding av området igangsatt. 6 Samarbeidet i Handlingsplan mot åpne russcener Koordinerende gruppe Operativ gruppe Politiet, påtalejuristene, Helse Bergen v/Avd. for Rusmedisin og Divisjon psykisk helsevern, Bergen kommune v/Etat for psykisk helse og rustjenester, Kriminalomsorgen Region Vest. Alle representert ved øverste ledelse. Ledes av kommunaldirektør ved BSBO. Gatenære tiltak og tjenester som MO-sentre, Senter for arbeidslivsforberedelse (ALF as ) v/Dagsverket, Utekontakten i Bergen kommune, Kirkens Bymisjon, Akuttpost Bergen legevakt, Politiet v/etterretning og leder for politiets innsatsgruppe. Ledes av Ruskoordinator ved BSBO. Nettverksmøter Det er på initiativ fra BSBO etablert flere sentrumsnettverk mellom velforeninger, næringsdrivende, skoler, vektertjenester og politiet. Tilsvarende nettverk er etablert rundt det enkelte MO-senter. Kartleggingens målsetting For å kunne beskrive arenaene, miljøene og eventuelle utfordringer med de åpne russcenene, har kartleggingen forsøkt å svare på følgende spørsmål: Hva er en åpen russcene? Hvor er de åpne russcenene i Bergen sentrum? Hva foregår der? Hvem er det som oppholder seg der? Følgende har vært førende for informasjonsinnhenting i kartleggingsperioden 2015: Oppsøke områder med rusrelatert aktivitet i sentrum for å identifisere eventuelle åpne russcener. Beskrive rus – og risikoutsatte miljøer i sentrum, utvikling/endringer siden første informasjonsinnhenting våren 2014. Rapporten beskriver også pågående innsats – aktuelle offentlige og private instanser/ tiltak som direkte organiserer sin virksomhet som del av innsats inn mot åpne russcener, eller i tilknytning til personer som oppholder seg på åpne russcener. 7 Metode Hurtig kartlegging og handling Hurtig kartlegging og handling (HKH) er en kartleggingsmetode utviklet av Verdens Helseorganisasjon – Rapid Assessment & Response. Kompetansesenter rus region vest Bergen (KoRus) ved Stiftelsen Bergensklinikkene har i samarbeid med Utekontakten i Bergen kommune, oversatt og tilpasset kartleggingsmodellen til norske forhold. Målsettingen ved bruk av HKH er å innhente informasjon som gir rask oversikt over problemområder eller problemgrupper for så å tilrettelegge for rask innsats og utvikling av formålstjenlige intervensjoner. Hensikten er å minimalisere risiko og skadene for enkeltindivider eller befolkningen generelt. Metoden er en av flere verktøy Helsedirektoratet anbefaler for å kartlegge kommunenes utfordring i et folkehelseperspektiv. Kartlegging etter HKH-metoden kan sies å være spesielt egnet for miljøer og arenaer der hjelpeapparatet har lite innsyn (Berg og Flesland, Hurtig kartlegging og handling - manual. revidert utgave. 2014). Ved å benytte eksisterende data i kombinasjon med nye undersøkelser, kartlegges problemområdet parallelt med at opplysninger om ulike instansers pågående innsats innhentes. Analyse gjennomføres ved metodetriangulering. Det innebærer at funn identifiseres på grunnlag av gjentatte treff i ulike kildedata. Metodens pålitelighet baserer seg på at en kombinerer ulike metoder og kilder innenfor samme kartlegging, og anledningen det gir til å kryssjekke mulige funn (Berg og Mounteney, Youth, risk and rapid assesment: a new model for community social work assessment? 2008). Utekontakten i Bergen kommune har opparbeidet seg gode erfaringer ved bruk av metoden gjennom 12 tidligere kartlegginger, alle under veiledning av Kompetansesenter rus – region vest Bergen. 8 Figur 1. HKH prosessen BEHOV / FORESPØRSEL INNLEDENDE KONSULTASJON etablere REFERANSE OG STYRINGSGRUPPE UTVIKLE PROSJEKTPLAN kartlegge NÅVÆRENDE RESPONS KARTLEGGE PROBLEMET ANALYSE AV «HULL» AVSLUTTENDE KONSULTASJON skrive rapport og HANDLINGSPLAN Metoder og informanter Det har vært benyttet et utvalg av metoder for å innhente informasjon. Tabellen nedenfor viser hvilke metoder og datakilder som er benyttet i kartleggingene våren 2014 og våren 2015. HKH 2014 Innledende konsultasjon 14 instanser Ressursgruppe 6 etater Innhenting av eksisterende kunnskap og mediesøk Se ref. liste Intervjuer tjenester 31 instanser Intervju med nøkkelinformanter 9 personer Intervju av målgruppen 10 personer Fokusgrupper 2 grupper Observasjonsøkter i timer 96 timer Avsluttende konsultasjon HKH 2015 7 etater Se ref. liste 45 instanser 9 personer 9 personer 1 gruppe 140,5 timer 14 instanser 9 INNLEDENDE OG AVSLUTTENDE KONSULTASJON Innledende konsultasjon er kartleggingens oppstart og ble avholdt 20. februar 2014. Ulike instanser med kjennskap til Bergens rusmiljø ble invitert. 14 ulike statlige, kommunale og private instanser, samt frivillige organisasjoner var representert. Målet for møtet var å samle opplysninger om aktuelle tema knyttet til kartleggingen, samt danne grunnlag for kartleggingens målsetting og valg av nøkkeltema. Videre bidro innledende konsultasjon til å avgrense kartleggingen geografisk til Bergen sentrum, med særlig fokus på Nygårdsparken og området rundt, samt Vågsbunnen, Nonneseterkvartalet, området rundt Bryggen og Torgalmenningen. Avsluttende konsultasjon ble avholdt 7. mai 2015, der 14 ulike instanser var representert. Her ble foreløpige resultat og funn fra kartleggingen presentert. Deltakerne ble delt inn i ulike grupper, og fikk i oppgave å drøfte hvilke tiltak som kan/bør settes inn for å forebygge åpne russcener. Deltakerne skulle drøfte hva egen organisasjon kan gjøre, og hva de kan gjøre i samarbeid med andre. Eventuelt hvem de trenger hjelp fra for å bidra til å forebygge åpne russcener. RESSURSGRUPPE Hensikten med en ressursgruppe har vært å sikre lokal deltakelse, eierskap og engasjement. I løpet av kartleggingsprosessen har ressursgruppen gitt tilbakemeldinger på funn og drøftet nåværende og fremtidige tiltak. Ressursgruppen har bestått av representanter fra BSBO, Hordaland politidistrikt, Helse Bergen ved Akuttposten, MO Strax-huset, Kirkens Bymisjon og Utekontakten i Bergen. Alle disse har vært representert i begge kartleggingsperiodene. I kartleggingsperioden 2015 var også Helse Bergen HF ved Avdeling for Rusmedisin (AFR) representert. INNHENTING AV EKSISTERENDE KUNNSKAP OG MEDIESØK Mediesøk, kommunale planer, årsrapporter, prosjektrapporter, statistikk og forskningsartikler er innhentet for å gi bakgrunnsinformasjon og underbygge funn i kartleggingen. INTERVJU TJENESTER/TILTAK Ulike instanser som kunne tenkes å ha kunnskap om de åpne russcenene er intervjuet. De ble bedt om å identifisere hvilke tilbud målgruppen har, og hvilke udekkede tjenestebehov de kjenner til. Intervjuene ble gjennomført som standardiserte telefonintervjuer. 31 instanser bidro med informasjon til kartleggingen våren 2014, og 45 instanser bidro til kartleggingen våren 2015. 10 INTERVJU NØKKELINFORMANTER Både i 2014 og i 2015 er det gjennomført semistrukturerte intervjuer med ni ulike nøkkelinformanter. Dette er personer som antas å ha særlig innsikt i rusmiljøet i Bergen sentrum. Informantene representerer ansatte i spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester, politi og frivillige organisasjoner. INTERVJU MÅLGRUPPEN I 2014 er det gjennomført ti semistrukturerte intervjuer – fire kvinner og seks menn, alle rusmiddelbrukere med tilknytning til åpne russcener. I 2015 er det gjennomført ni intervjuer – tre kvinner og seks menn fra samme miljø. Personene ble rekruttert via Utekontaktens oppsøkende virksomhet, eller ved hjelp av Utekontaktens samarbeidspartnere. Personene som ble intervjuet fikk et sentrumsgavekort pålydende kr. 150 som takk for at de bidro. FOKUSGRUPPER I 2014 er det gjennomført to fokusgrupper med representanter for nærmiljø tilknyttet Nygårdsparken og Korskirkeallmenningen. Flertallet av disse inngikk også i telefonintervjuene i 2015. I informasjonsinnhenting til siste delrapport ble det gjennomført én fokusgruppe med personer som arbeider tett opp mot byens rusmiljø. OBSERVASJON / GJENNOMGANG AV UTEKONTAKTENS FELTRAPPORTER I 2014 gjennomførte feltarbeidere ved Utekontakten 60 feltobservasjoner på til sammen 96 timer i Bergen sentrum. Øktene ble gjennomført i uke 13-16. I 2015 ble det gjennomført 75 feltobservasjoner på dag og sen kveld på til sammen 140,5 timer i Bergen sentrum. Øktene ble gjennomført i uke 11-14. Feltobservasjonene ble gjennomført som deltagende og ikke-deltagende observasjon. Et observasjonsskjema ble utarbeidet, og det samme ble brukt i begge kartleggingsperiodene. I tillegg ble et utvalg av Utekontaktens tidligere feltrapporter også gjennomgått. Alle informanter er anonymisert og informasjonen er behandlet konfidensielt. 11 ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM 2014 Begrepet åpen russcene Åpne russcener er et mye brukt begrep, uten at betydningen synes å ha vært klart definert. For å utføre oppdraget med å kartlegge åpne russcener var det derfor nødvendig å klargjøre begrepet. På bakgrunn av innsamlet informasjon i første del av kartleggingen, har en valgt å definere åpne russcener slik: Åpne russcener er kjente, etablerte, offentlig tilgjengelige områder som preges av åpenlys narkotikarelatert kriminalitet som kjøp, salg og inntak av illegale rusmidler, samt med en betydelig grad av ordensforstyrrelser (Utekontakten i Bergen 2014). En åpen russcene blir tydelig ved at omgivelsene rundt ser hva som foregår, som på en scene. Dette skaper et tydelig skille mellom rusmiljøet og «andre». Det kan i tillegg oppleves ubehagelig, og delvis skremmende for personer som ikke er en del av rusmiljøet å bevege seg inn på, eller i nærheten av en åpen russcene. At området er kjent og etablert, viser videre til en forutsigbarhet for målgruppen i forhold til nærmest når som helst å kunne gå dit for å omsette og/eller bruke illegale rusmidler. At offentlig tilgjengelige områder preges av, peker på aktivitet som foregår over tid. Ordet åpenlys viser til at aktiviteten er synlig for omgivelsene, og at omgivelsene oppfatter det som foregår. Med betydelig grad av ordensforstyrrelser menes det at virksomheten medfører ytterligere kriminalitet, forsøpling og støy, som er belastende for omgivelsene. 12 Nygårdsparken Nygårdsparkens øvre del var på kartleggingstidspunktet i 2014 Bergen sentrums største åpne russcene. Det ble også omsatt tyvegods i området. Gjennom store deler av døgnet var Nygårdsparkens øvre del preget av mer eller mindre åpenlys omsetning av ulike rusmidler. I tillegg var LAR-medisiner som Metadon, Subutex og Subuxone, på et hvert tidspunkt tilgjengelige. Heroin ble oppgitt som det mest vanlige rusmiddelet som de fleste injiserte. Det ble rapportert om et omfattende blandingsbruk også knyttet til injiserende praksis. Området var preget av pågående selgere, åpenlys injisering, støy, forsøpling og voldsbruk. På dag- og kveldstid var det til en hver tid mellom 30 til 70 personer til stede. Etnisk norske menn og kvinner i alderen 20 til 60 år ble omtalt som den harde kjernen, personer med et langvarig og omfattende rusmiddelbruk. Miljøet var også preget av unge nord-afrikanske menn. Disse utpekte seg ved et utstrakt og aggressivt salg av flere typer narkotiske stoffer. Mange var nyankomne asylsøkere som reiste fra mottaksplass på Østlandet like etter ankomst. I tillegg hadde grupper av østeuropeere sitt tilhold i utkanten av kjerneområdet der de tilbød cannabis, alkohol og tobakk. Forbipasserende hadde fritt innsyn til ulike typer injiseringspraksis så vel som voldsbruk mellom personene som oppholdt seg der. Kartleggingsteamet i 2014 fant grunnlag for å påpeke nøkternt at situasjonen og området kunne oppleves truende og ubehagelig. Allmennheten brukte heller ikke denne delen av parken i særlig grad. Vågsbunnen Det andre området kartleggingsteamet fant oppfylte kriteriene for en åpen russcene, Vågsbunnen, begrenset seg til området rundt Korskirken, Hollendergaten og Hamburgersmauet. Denne russcenen var mindre i omfang enn Nygårdsparken. Observasjoner viste en del inntak av rusmidler, men omsetning ble i mindre grad observert. I løpet av kartleggingsperioden ble det per økt observert 3 til 25 personer fra rusmiljøet som oppholdt seg i Vågsbunnen over tid. I all hovedsak var disse etnisk norske i alderen 25 til 50 år. Det var få observasjoner av utenlandske selgere. I følge målgruppeinformantene var miljøet roligere enn i Nygårdsparken. Observasjoner viste at de samme personene kunne bruke begge russcenene. Øvrige områder I første del av kartleggingen ble områdene Nonneseterkvartalet, Bryggen, Torgallmenningen og Nordnes også beskrevet. Det var sporadiske funn av rusrelatert aktivitet som emballasje og utstyr til injisering i flere områder, men disse stedene oppfylte ikke kriteriene i kartleggingens definisjon av en åpen russcene. 13 Åpne russceners innvirkning på omgivelsene Det er utfordrende for omgivelsene å ha et åpent rusmiljø i nærområdet. En åpen russcene fører med seg mye støy, søppel, ordensforstyrrelser og kriminalitet. Informanter var bekymret for om stengingen av Nygårdsparken ville føre til at det etablerte seg åpne russcener i Nygårdsparkens nærområde, rundt parkanlegg i sentrumskjernen eller i sentrumsnære bomiljøer. Gjennom kartleggingen fikk en også informasjon om at Bergen Storsenter planla å øke bemanning av vektere for å imøtekomme en eventuell tilstrømming av rusmiddelbrukere. Målgruppens utfordringer En åpen russcene innehar flere og sammensatte funksjoner. Ut over at det er en markedsplass for omsetning og bruk av illegale rusmidler, har den åpne russcenen også en sosial funksjon. Gjennom kartleggingen kom det frem at mange i miljøet tilknyttet de åpne russcenene hadde dårlig fysisk og psykisk helse. Dårlig tannhelse og feilernæring var en utfordring. Samtlige informanter fra rusmiljøet oppga at de selv eller noen de kjenner i rusmiljøet hadde psykiske vansker. Flere mente at dette hadde sammenheng med vanskelige oppvekstforhold og traumer etter vold eller overgrep. Mange hadde utfordringer med å møte til avtaler for å få behandling for sine fysiske og psykiske sykdomstilstander. Spesielt gruppen med nord-afrikanske migranter som oppholdt seg på den åpne russcenen ble vurdert til å ha svært dårlig helse. På grunn av manglende rettigheter var de avskåret fra nødvendig behandling. Mangel på fast bolig var en bekymring som gikk igjen hos instansene, nøkkelinformanter og hos målgruppen. Alle hadde kjennskap til personer uten bolig som benyttet seg av tilgjengelige akuttovernattingstilbud eller overnattet hos bekjente. Det fremkom av materialet at det var behov flere tilrettelagte boliger med tilstrekkelig oppfølging og veiledning. Målgruppen rapporterte på inntekter fra stønad til livsopphold, Arbeidsavklaringspenger som forutsetter viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, samt ulike former for uføretrygd. I tillegg var vinningskriminalitet, salg av narkotika eller prostitusjon en inntektskilde for flere. De intervjuede instansene problematiserte på sin side at personer i aktiv rus over tid får et stort oppfølgingsbehov knyttet til gjeldsrådgivning. Pågående innsats 2014 Kartleggingen våren 2014 viste at det var flere ulike organisasjoner og enkeltpersoner som oppsøkte den åpne russcenen i Nygårdsparken for å tilby ulik hjelp. Kommunen var representert ved ALF as som ryddet området for søppel to ganger i uken, Mottakog oppfølgingssenteret (MO) Strax-huset som tilbød samtaler/skyss til eget tiltak 14 og Utekontakten hvis primære formål var å intervenere overfor unge som oppsøkte arenaen. I tillegg var fem religiøse organisasjoner/menigheter samlet sett representert daglig i Nygårdsparken. Disse tilbød mat, samtale og inviterte til åpent hus i organisasjonenes lokaler. Også flere enkeltpersoner oppsøkte stedet og tilbød samtaler, praktisk hjelp og mat. Miljøet i Vågsbunnen ble i mindre grad oppsøkt av andre enn personell fra Kirkens Bymisjons oppsøkende team. Det var etablert fire ulike lavterskeltiltak i eller nær sentrum for personene som oppholdt seg på åpne russcener; MO Strax-huset på Damsgård, Møtestedet og Halvardstuen i Vågsbunnen, samt Utekontaktens rådgivningstjeneste i Strømgaten. I kartleggingsperioden forberedte en åpning av to nye MO-sentre på henholdsvis Nesttun og Wergeland. sammendrag Åpne russcener er kjente, etablerte, offentlig tilgjengelige områder som preges av åpenlys narkotikarelatert kriminalitet som kjøp, salg og inntak av illegale rusmidler, samt med en betydelig grad av ordensforstyrrelser. Kartleggingen våren 2014 viste at det da eksisterte to åpne russcener i Bergen sentrum; Nygårdsparkens øvre del og Vågsbunnen. Det var synlig rusaktivitet flere steder i Bergen sentrum, men i mindre grad enn på de åpne russcenene. Nygårdsparken var våren 2014 hovedarena for kjøp, salg og bruk av narkotiske stoffer i Bergen. Det var åpenlys omsetting og inntak av legale og illegale rusmidler store deler av døgnet. Området bar også preg av annen kriminalitet, pågående selgere, støy, forsøpling og voldsbruk. Det var en sammensatt arena bestående både av etnisk norske, nord-afrikanere og øst-europeere. Vågsbunnen var en åpen russcene, men i noe mindre skala enn Nygårdsparken. I Vågsbunnen var det i hovedsak rusaktivitet på dagtid, og det var i hovedsak norske kjøpere og selgere som oppholdt seg der. Det ble observert åpenlyst salg og inntak av rusmidler i området. 15 bergen sentrum 2015 For å få et sammenligningsgrunnlag før og etter stengingen av Nygårdsparken, omfattet kartleggingen våren 2015 de samme områdene som våren 2014 (Utekontakten i Bergen 2014). Utekontakten foretok feltobservasjoner i hele Bergen sentrum, med hovedfokus på Nygårdsparken og områdene rundt, Nonneseterkvartalet, Vågsbunnen og området rundt Bryggen, området bak Domkirken, Torgalmenningen og sidegatene. Informantene ble blant annet spurt om hvilke åpne russcener de kjenner til i Bergen sentrum, og videre hvilke områder i Bergen sentrum de er mest bekymret for. Samtlige informanter nevner Vågsbunnen, og flere nevner også området bak Bryggen – kalt Bryggeparken/Urtehagen. Torgalmenningen, Bergen Storsenter, Rasmus Meyers allé ved Lille Lungegårdsvann og Danmarksplass ble nevnt av enkelte informanter. Flere informanter oppgir gangtunnelen ved MO Strax-huset like over Puddefjordsbroen som en åpen russcene. Dette området ble ikke videre kartlagt da det lå utenfor kartleggingens geografiske avgrensning. Kartleggingen tar derfor ikke stilling til om det eksisterer en åpen russcene på Damsgård. Dette området ble imidlertid trukket frem av informantene i vesentlig større grad i 2015 enn ved kartleggingen våren 2014. Med utgangspunkt i kartleggingens definisjon på åpne russcener, viser kartleggingen at Nygårdsparkens øvre del ikke lenger er en åpen russcene. Vågsbunnen bærer fortsatt preg av å være en åpen russcene, med noe økning i antall personer til stede sammenlignet med kartleggingen i 2014. Flere informanter sier at personer man gjenkjenner fra rusmiljøet har blitt mer synlig i Bergen sentrum, og at det er en økning spesielt i Vågsbunnen. Nøkkelinformantene og fokusgruppen forteller at rusmiljøet virker mer rastløst, eller er i mer bevegelse nå enn før. Fokusgruppen trekker frem at det nye bevegelsesmønsteret gjør det mer utfordrende å finne og oppsøke unge rusmiddelbrukere. I følge fokusgruppen er rusmiljøet i stadig bevegelse, noe som gjør kontaktetablering mer utfordrende. Til sammenligning var miljøet i Nygårdsparken mer statisk og oversiktlig, og dermed mer tilgjengelig for å etablere kontakt med hjelpeinstanser. Representant fra ett av MOsentrene forteller at mange av rusmiddelbrukerne som tidligere var i Nygårdsparken, nå oppholder seg store deler av dagen inne og i området utenfor MO-senteret. Intervjuede instanser og nøkkelinformanter forteller at målgruppen oppholder seg mer i bydelene nå enn før. 16 sammendrag Nygårdsparkens øvre del er ikke lenger en åpen russcene. Vågsbunnen er fortsatt en åpen russcene. Personer med tilknytning til åpne russcener har blitt mer synlige i Bergen sentrum. Nygårdsparken Kartleggingen våren 2014 viste at Nygårdsparken var Bergen sentrums største åpne russcene. Slik er det ikke lenger. Informantene forteller at parkens øvre del, og Nygårdshøyden for øvrig, ikke lenger er preget av omsetning og åpenlyst inntak av rusmidler, forsøpling og ulike former for kriminalitet. En av informantene ordlegger seg slik: «Det er som å skru av en vifte. Alt ble plutselig så stille!». Feltobservasjoner gjort i Nygårdsparken, Nygårdshøyden, området mellom Strømgaten, Florida og Møhlenpris, viser det samme. Nygårsparkens øvre del er nå et anleggsområde, stengt for allmenn ferdsel. Det er imidlertid fortsatt mulig å benytte gangveiene mellom Parkveien og Florida. Nedre del av Nygårdsparken benyttes, på samme måte som i 2014, av studenter, familier og andre til rekreasjon, lek og sosialt samvær. Gjennom hele observasjonsperioden ble det kun observert én handel med rusmidler i området. Totalt 12 personer ble i løpet av observasjonsperioden identifisert som tilhørende rusmiljøet. Områdene beskrives som svært rolige. Til sammenligning var det til en hver tid 30-70 personer til stede på den åpne russcenen i Nygårdsparken på samme tid året før. Også i 2015 finner en spor etter rusrelatert aktivitet i deler av området. Spesielt i trappehusene ved Puddefjordsbroen blir det observert spor etter rusmiddelbruk i form av sprøyter og kanyler. Utover dette observeres det spor etter rusmiddelbruk flere steder på Nygårdshøyden og Nedre Nygård, men i svært begrenset omfang sammenlignet med 2014. Nonneseter og omegn Fra Nygårdsgaten går Strømgaten ned til Bergen Storsenter og videre til Bergen jernbanestasjon. Derfra går Kalfarveien videre til Jægergarasjen og Assistentkirkegården. I Strømgaten ble det våren 2014 hyppig observert personer kjent fra rusmiljøet i Nygårdsparken og jevnlig rusrelatert aktivitet. Gaten fungerte som en trafikkåre til og fra Nygårsparkens åpne russcene. Slik er det ikke lenger. Feltobservasjonene våren 2015 viser få observasjoner av personer kjent fra rusmiljøet i denne gaten. Kartleggingen våren 2014 viste observasjoner av personer med tilknytning til åpne russcener rundt Nonneseterkvartalet, i Jægergarasjen og på Assistentkirkegården. Det ble også observert brukte sprøyter og sprøyteemballasje. Nonneseterkvartalet var den gangen et av områdene mange var bekymret for i forbindelse med stenging av Nygårdsparken. Kartleggingen våren 2015 viser til en nedgang i antall personer 17 fra rusmiljøet i dette området, og de en treffer oppholder seg sjeldent på samme sted over tid. Feltobservasjonene viser i gjennomsnitt åtte personer fra rusmiljøet per observasjonsøkt i 2015, mot 15 personer per observasjonsøkt året før. Videre blir det i kartleggingen våren 2015 observert brukte sprøyter og annet spor etter rusmiddelbruk i deler av området, da hovedsakelig på Assistentkirkegården, men området ser ut til å bli ryddet hyppigere enn ved kartlegging i 2014. I hele kartleggingsperioden 2015 ble det observert omsetning av rusmidler ved én anledning. Det er ikke observert rusmiddelbruk, annet enn inntak av alkohol ved én anledning. Det er gjort få observasjoner av politi og ambulanse i området. sammendrag Strømgaten fungerte som en trafikkåre til og fra Nygårsparkens åpne russcene. Slik er det ikke lenger, og feltobservasjonene våren 2015 viser få observasjoner av personer kjent fra rusmiljøet i denne gaten. Stengingen av Nygårdsparken ser ut til å ha endret bevegelsesmønsteret til personer som er tilknyttet Bergens rusmiljø. Vågsbunnen Vågsbunnen og den åpne russcenen der har blitt mye omtalt i lokale medier siden kartleggingen våren 2014. Situasjonen i området har vært gjenstand for flere leser- og debattinnlegg, og lesere av lokalpressen har vært vitne til en til tider tilspisset ordkrig. Målgruppeinformanter, nøkkelinformanter, intervjuede instanser og fokusgruppen omtaler Vågsbunnen og området rundt, det vil si Korskirken, Hollendergaten og Hamburgersmauet som en åpen russcene. En av målgruppeinformantene uttaler at «alt er flyttet ned i sentrum, problemene har flyttet ned i smauene». Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud i Vågsbunnen viser derimot til at de nå har flere unike besøkende, men at det totale besøkstallet ikke er vesentlig endret. Dette kan bety at flere i målgruppen er på drift, og at omgivelsene ikke nødvendigvis oppfatter dem som ulike personer, men mer som et samlet miljø. Feltobservasjonene viser en økning i antall personer kjent fra rusmiljøet, og synlig rusede personer til stede over tid. I gjennomsnitt ble det observert 27 personer fra rusmiljøet per observasjonsøkt i 2015, mot 15 personer per observasjonsøkt på samme tid i 2014. I tillegg viser observasjonene at personer fra rusmiljøet oftere oppholder seg i området utover kvelden. 18 I hovedsak er det etnisk norske personer som oppholder seg på den åpne russcenen i Vågsbunnen. Menn i alderen 30-40 år utgjør hovedvekten. Gjennom feltobservasjoner våren 2015 ble det observert personer i alderen 20 år til 60 år, mens alderen varierte fra 25 år til 65 år på samme tid i 2014. Feltobservasjonene viser at kvinner og unge under 25 år er i mindretall, og at gjennomsnittsalderen ser ut til å være noe lavere nå enn på samme tid i 2014. Vågsbunnen var ikke preget av utenlandske selgere slik Nygårdsparken var. Det har heller ikke vært observert en økning i utenlandske selgere i Vågsbunnen i 2015. Informantene forteller at hovedparten av de som selger rusmidler i dette området selv er rusmiddelbrukere. Flere informanter forteller at selgere og kjøpere gjerne trekker seg vekk fra Hollendergaten og Korskirkeallmenningen, og går inn i ulike omkringliggende smau for å gjennomføre handelen. Det er likevel gjort flere observasjoner av omsetning av rusmidler i den siste kartleggingsperioden. Det synes som om flere enn tidligere oppsøker området for å handle med rusmidler. Inntaket av rusmidler virker å foregå mest i det skjulte. Målgruppen selv forteller at rusmiddelbrukerne forsøker å skjerme seg fra andre utenfor rusmiljøet når de skal innta rusmidler. Kun ett tilfelle av injisering ble observert under de samlede observasjonsperiodene. En finner imidlertid enkelte spor etter sprøytebruk til tross for at tiltakene i området rydder jevnlig. I perioden det er gjennomført feltobservasjoner, er det ikke observert overdosetilfeller, eller personer som var så ruset at de sto i fare for å gå i overdose. Det er heller ikke observert ambulanse i området. Dette er en vesentlig forskjell fra den åpne russcenen i Nygårdsparken, hvor ambulanse var et vanlig syn og måtte tilkalles opptil flere ganger i døgnet. Målgruppeinformantene viser til at inntak av rusmidler foregår mer i brukernes leiligheter og bofellesskap. Fokusgruppen viser til jevnlige observasjoner av omsetning av tyvegods og smuglervarer i Nygårdsparken våren 2014. Det var relativt vanlig å være vitne til voldsepisoder og flere oppga å ha sett våpen opptil flere ganger. Slike hendelser er nærmest fraværende på den åpne russcenen i Vågsbunnen. Feltobservasjonene støtter opp under dette. For eksempel er det ikke på noe tidspunkt registrert at observatørene har måttet trekke seg ut av området på grunn av fare for egen sikkerhet. Til sammenligning viser Utekontaktens tidligere feltrapporter at dette i perioder kunne forekomme relativt hyppig i Nygårdsparken. I tiden etter stengingen av Nygårdsparkens øvre del har politiet hatt en høy grad av tilstedeværelse i Vågsbunnen. I den grad personer fra rusmiljøet samler seg i grupper ber politiet dem om å trekke ut av området/gaten. Målgruppeinformanter forteller at de enkelte steder får beskjed om å gå videre når de stopper opp og står sammen to og to. Til forskjell fra 2014 er ulike oppsøkende hjelpeinstanser fra frivillig sektor, organisasjoner og menigheter godt representert på arenaen. I tillegg har MO Straxhuset flyttet den oppsøkende virksomheten med fast ukentlig tilstedeværelse i Nygårdsparken til Vågsbunnen. I tillegg til Vågsbunnen, er det også gjennomført feltobservasjoner i Marken, ved Domkirken, ved Gamle Latinerskolen, Bryggeparken/Urtehagen, Støletorget og 19 i fjellsiden. Det er gjort sporadiske funn av brukte sprøyter, sprøyteemballasje og annet utstyr, flere steder i disse områdene. I Bryggeparken/Urtehagen er det observert personer som drikker alkohol, samt spor etter injisering. I Markens bakgater blir det av og til observert personer tilknyttet rusmiljøet og spor etter rusmiddelbruk. Feltobservasjonene våren 2014 pekte på området bak Domkirken og Latinerskolen som et sted der det hyppig ble brukt rusmidler, og viste til gjentatte funn av brukte kanyler, sprøyter og sprøyteemballasje. Feltobservasjonene våren 2015 viser at dette området fortsatt blir brukt til å innta rusmidler og at det også benyttes i større grad. Observasjoner av nylige brukte sprøyter og kanyler gjøres daglig, til tross for at området synes å bli ryddet oftere nå enn før. Det er sjelden at man treffer personer fra rusmiljøet her, men det har allikevel vært en svak økning i antall treff sammenlignet med 2014. sammendrag Vågsbunnen bærer fortsatt preg av å være en åpen russcene, med noe økning i antall personer til stede sammenlignet med kartleggingen i 2014. Det synes som om flere enn tidligere oppsøker området for å handle med rusmidler. Det er flere rusede personer til stede i Vågsbunnen store deler av døgnet, men situasjonen og stemningen blir beskrevet som roligere enn tilfellet var i Nygårdsparken. Det er færre personer som oppholder seg der på sen kveld og natt enn det er på dagtid. I hovedsak er det etnisk norske personer som oppholder seg på den åpne russcenen i Vågsbunnen. Menn i alderen 30-40 år utgjør hovedvekten. Feltobservasjonene og nøkkelinformantene viser til at det er få utenlandske selgere i Vågsbunnen. Kartleggingen viser at omsetning og bruk av rusmidler stort sett ikke foregår på samme sted. Feltobservasjonene viser at kvinner og unge under 25 år er i mindretall, og at gjennomsnittsalderen på den åpne russcenen i Vågsbunnen ser ut til å være noe lavere nå enn på samme tid i 2014. Hjelpeinstansene har flyttet sin virksomhet fra Nygårdsparken til Vågsbunnen. 20 SAMMENSATTE FUNKSJONER Vågsbunnen fyller flere funksjoner for målgruppen utover å være et sted der rusmidler omsettes. Personer i miljøet rapporterte også i denne kartleggingen at Vågsbunnen, som andre åpne russcener, er et sted å treffe andre og høre hva som skjer i miljøet. En målgruppeinformant som ikke har noe annet dagtilbud, sier «jeg har ingen andre steder å gå», og viser til at venner som ikke tilhører miljøet har jobb og skole. Nøkkelinformantene hevder at åpne russcener er med på å holde målgruppen fast i et negativt miljø. Fokusgruppen og nøkkelinformantene trekker frem at målgruppen blir utsatt for vold og kriminalitet. De blir stigmatisert og trakassert, og havner på utsiden gjennom å oppholde seg på den åpne russcenen. Noen målgruppeinformanter forteller at rusmiljøet nå er stresset og har blitt tøffere og mer kynisk. Flere sier også at de har blitt mer forsiktige og diskré i forhold til bruk og omsetning av rusmidler etter at Nygårdsparken stengte. De forteller at omsetningen av rusmidler har blitt mer organisert, og at den i høyere grad foregår gjennom telefon og avtalte treff. Nøkkelinformantene viser til at det ikke lenger er et tydelig skille mellom hvem som selger, og hvem som kjøper rusmidler, på den åpne russcenen. En målgruppeinformant sier at «det var lettere å skaffe narkotika i Nygårdsparken. Nå er det mer venting». I begge kartleggingsperiodene oppgir målgruppeinformanter mange ulike rusmidler som er tilgjengelige og blir benyttet på den åpne russcenen. I Nygårdsparken ble ulike rusmidler som var tilgjengelige ropt ut, og observatørene opplevde ofte å bli spurt om de ville kjøpe ulike rusmidler. Ved hjelp av feltobservasjoner fikk man dermed enkelt et innblikk i tilgjengelighet og etterspørsel til en hver tid. På den åpne russcenen i Vågsbunnen var det på de to kartleggingstidspunktene ikke vanlig å rope ut hvilke rusmidler som var tilgjengelige eller etterspurt i samme grad. Føre Var rapporten som analyserer rustrender i Bergen, viser til en svak økning i bruk av heroin i perioden april til september 2014. Heroin ble også kombinert med cannabis, amfetaminer og benzodiazepiner, (Flesland og Knoff 2014). Utekontaktens kartlegging våren 2014 rapporterte at heroin var det mest brukte rusmiddelet på de åpne russcenene. I kartleggingen våren 2015 blir heroin derimot ikke like entydig trukket frem. Brukerne viser til et utall av rusmidler, heroin, amfetaminer, cannabis, benzodiazepiner, Metadon, Subutex og Subuxone er alle i bruk og mange i kombinasjon med hverandre. De mener fortsatt at det er mest vanlig å injisere både heroin og amfetaminer. De kjenner til at noen røyker heroin, men sier at da trenger man mye mer og det blir derfor billigere å injisere. Flere sier at ulike tabletter, amfetamin og cannabis er lett tilgjengelig i Vågsbunnen. En informant forteller at for ham er tilgjengeligheten av Subutex, som han kjøper illegalt, avhengig av utleveringsrutinene i LAR. Tilbudet varierer fra dag til dag. I begge kartleggingsperiodene peker flere informanter fra hjelpeapparatet, nøkkelinformanter og målgruppen selv, på behovet for sprøyterom eller brukerrom. De vektlegger at rusmiddelavhengige alltid vil ha behov for et sted å innta rusmidler, og at det bør foregå på et skjermet og trygt sted. Flere informanter bruker bevisst ordet brukerrom fremfor sprøyterom i 2015, enn hva tilfellet var i 2014. Med brukerrom 21 menes et sted hvor en kan innta ulike rusmidler på ulike måter. Ved å legge til rette for inhalering (røyking) fremfor injisering kan en også snu praksis fra injisering til røyking, som er mindre risikofylt. Dagens nasjonale forskrift gir kun anledning til å legge til rette for injisering av heroin på et sprøyterom, jfr. Sprøyteromsforskriften. Flere målgruppeinformanter oppgir også i 2015 prostitusjon, vinningskriminalitet, salg av eiendeler og rusmidler som en måte å finansiere rusmiddelavhengigheten på. Kartleggingen våren 2014 viste til at de fleste i målgruppen mottok trygdeytelser, stønad til livsopphold eller arbeidsavklaringspenger. Kartleggingen våren 2015 viser ingen endringer i forhold til dette. I begge kartleggingsperiodene trekker informantene frem flere sosiale og helsemessige utfordringer rusmiddelbrukere tilknyttet den åpne russcenen lever med. Boligsituasjonen til målgruppen er for øvrig nærmere beskrevet i MO Strax-husets HKH, – Mobilisering for et bedre liv (Torjussen 2013) som kartla boligsituasjonen for personer over 30 år med alvorlige rusproblemer. Bostedsløshet og utryggheten ved å være henvist til midlertidige løsninger påvirker sterkt mulighet for å mestre utfordringer. Mangel på tilrettelagte boliger og tilstrekkelig bo-oppfølging er tema informantene er opptatt av. Problemstillingen har ikke endret seg vesentlig siden forrige informasjonsinnhenting våren 2014. sammendrag Åpne russcener er med på å holde målgruppen fast i et negativt miljø. Den åpne russcenens sosiale funksjon er med på å gjøre det vanskelig å bryte ut av et negativt livsmønster. Omsetningen av rusmidler har blitt mer organisert, og den foregår mer gjennom telefon og avtalte treff. Nøkkelinformantene viser til at det ikke er et tydelig skille mellom hvem som selger, og hvem som kjøper rusmidler, på den åpne russcenen. Kartleggingen våren 2014 rapporterte at heroin var det mest brukte rusmiddelet på de åpne russcenene. I kartleggingen våren 2015 blir heroin ikke like entydig trukket frem. 22 INNVIRKNING PÅ OMGIVELSENE En sammenlikning av kriminalitetsutviklingen i utvalgte politisoner gir et bilde av endringene etter at rusmiljøet ikke lenger har tilhold på Nygårdshøyden. 500 Torget/Bryggen 435 400 Møhlenpris / Nygårdshøyden 375 357 Sydneshaugen 300 280 237 243 208 210 225 200 122 100 0 68 2010 134 81 74 49 2011 2012 2013 2014 Figur 2.Oversikten er fra perioden 25. august til 24. november, og gjelder kriminalitetstypene vinning, narkotika, vold og skadeverk. Hordaland politidistrikt 2014 Som det fremkommer av tabellen, viser politiets første evaluering av innsats mot åpne russcener i desember 2014 en klar nedgang i kriminalitet knyttet til områdene Møhlenpris, Nygårdshøyden og Sydneshaugen. Neste evaluering foretatt i mars 2015 bekrefter trenden og at samme bilde gjør seg gjeldende i hele sentrum (Hordaland politidistrikt 2015). Reduksjon i saker omhandler i hovedsak vinningskriminalitet, vold og skadeverk. Saker knyttet til narkotika er flyttet fra sonen Nygårdshøyden/Møhlenpris til Torget/Bryggen som Vågsbunnen faller innenfor. Denne effekten er en følge av politiets aktivitet i Vågsbunnen i forbindelse med Handlingsplan mot åpne russcener. Når målgruppen blir spurt om sitt syn på endringene siste år er det påfallende hvor delte meningene er. Mest samstemte er de der interessekonflikten er størst, i synet på politiets innsats. De viser til at høy grad av tilstedeværelse av politi medfører et stresset 23 miljø der de hele tiden må være på vakt. Målgruppen ble spurt om hvilke negative eller uheldige konsekvenser de mener en åpen russcene har for omgivelsene. Flere av dem påpeker blant annet det negative i at barn og unge ser rusing på offentlig sted og viser forståelse for at rusmiljøet skaper utfordringer for naboer og næringsdrivende i området. Også øvrige informanter er opptatt av at den åpne russcenen skaper utrygghet og engstelse for de som ikke er en del av rusmiljøet, og at den ofte medfører forsøpling, uro og bråk. Det kommer frem at det er en høy terskel for mange privatpersoner å irettesette forsøpling og bråk fra rusmiljøet. Smauene rundt Vågsbunnen er trange og det er lett å komme uforberedt på personer som omsetter eller inntar rusmidler. Videre forteller informanter som bor tett ved den åpne russcenen at de lever med en bekymring for at spesielt barn skal stikke seg på brukte kanyler. Sosial kontroll var nærmest fraværende på den åpne russcenen i Nygårdsparken, der overdoser, trusler, vold og synlige våpen var relativt vanlig. Alle som bor, jobber eller er innom Vågsbunnen, målgruppen inkludert, er tett på hverandre. Dette vil ha innvirkning på personenes atferd. «Folk i rusmiljøet har blitt mer forsiktige. Virker som de fikk en liten oppvekker etter at parken stengte. Når de har kommet ned hit har det gått opp for dem at de må oppføre seg litt bedre, prøve å være en del av helheten» (målgruppeinformant i Vågsbunnen). sammendrag Kartleggingen viser at formell og uformell sosial kontroll virker forebyggende i seg selv og begrenser den åpne russcenens omfang i Vågsbunnen. Det er utfordrende for omgivelsene å ha et åpent rusmiljø i nærområdet, da det fører med seg mye støy, søppel, ordensforstyrrelser og kriminalitet. Torgalmenningen og Nordnes Kartleggingen våren 2014 viste at få rusmiddelbrukere oppholdt seg over tid på Torgalmenningen og områdene rundt. Det ble imidlertid gjort observasjoner av rusmiddelbrukere som beveget seg gjennom disse områdene. Områdene rundt innbefatter Torget, Lille Lungegårdsvannet, Festplassen, Musikkpaviljongen, Teaterparken og ulike parkeringsanlegg. Feltobservasjonene våren 2015 viser en tendens til at flere personer fra rusmiljøet både beveger seg i og tilbringer mer tid i dette området. Kartleggingen gir grunnlag for å si at strekningen mellom bybanestoppet i Byparken, via Torgalmenningen, til Vågsbunnen, har blitt den nye trafikkåren til og fra den åpne russcenen i Vågsbunnen. 24 Feltobservasjonene våren 2015 viser at det er i gjennomsnitt 15 personer fra rusmiljøet til stede på Torgalmenningen per observasjonsøkt, mot i gjennomsnitt 10 personer per observasjonsøkt på samme tid i 2014. Det er imidlertid ikke observert grupperinger på mer enn fire personer i 2015. I løpet av observasjonsperioden på fire uker, var det ikke observert inntak av rusmidler på Torgalmenningen. Da er åpenlyst alkoholkonsum i helgene ikke tatt med. Det ble observert tre tilfeller av omsetning av rusmidler, samt jevnlige spor etter rusmiddelbruk rundt Den Nationale Scene, i Teaterparken og inne i parkeringsanleggene. Det var også i disse områdene man observerte spor etter rusmiddelbruk i 2014 Et flertall av nøkkelinformantene er bekymret for nærområdene til den åpne russcenen i Vågsbunnen. De er bekymret for en spredning av, og rekruttering til rusmiljøet. Fokusgruppen uttrykker bekymring for ungdommer som bruker Torgalmenningen som treffsted og oppholdssted. Spesielt området mellom Narvesen og McDonalds, samt trappene i Klostergarasjen og nederste del av Markeveien er områder det er knyttet bekymring til. Fokusgruppen beskriver Torgalmenningen som en uoversiktlig arena med mange personer i bevegelse over allmenningen til en hver tid. Det er en kjent møteplass hvor ungdom som ikke finner seg til rette i sitt nærmiljø kan treffe andre. I 2014 viste en til tidligere feltrapporter som dokumenterer at unge voksne bruker Nordnesparken til sosialt samvær på fine sommerdager. Kartleggingen 2015 viser en tendens til at flere rusmiddelbrukere beveger seg gjennom dette området, for øvrig samme tendens som en ser i alle sentrumsnære områder. I enkelte smau i tilknytning til Torgalmenningen og utover Nordnes, observeres sporadiske spor etter rusmiddelbruk, men det er ikke noe som tyder på at det er omfattende åpenlyst rusmiddelbruk på Nordnes. sammendrag Kartleggingen gir grunnlag for å si at strekningen mellom bybanestoppet i Byparken, via Torgalmenningen til Vågsbunnen, har blitt den nye ruten for personer som oppsøker den åpne russcenen. Feltobservasjonene viser at målgruppen oppholder seg i sentrum, men det er få observasjoner av åpenlys bruk og omsetning av rusmidler i andre områder enn i Vågsbunnen 25 Pågående innsats knyttet til plan mot åpne russcener Hordaland politidistrikt Hordaland politidistrikt er del av den tverretatlige innsatsen mot åpne russcener i Bergen. De har mellom annet opprettet en egen innsatsgruppe, foreløpig som et toårig prosjekt. 11 personer arbeider målrettet for å hindre reetablering av den allerede avviklede russcenen på Nygårdshøyden, nyetableringer i andre områder av sentrum, samt negativ utvikling i rusmiljøet som har etablert seg i Vågsbunnen. Innsatsgruppen benytter samme politifaglige metode i arbeidet som Oslo-politiet gjør i sin innsats mot åpne russcener. Den synlige og mest omdiskuterte praksisen er forelegg og bortvisingsvedtak overfor personer som observeres av politiet i kjøp-/salg-situasjon. Målgruppeinformanter, brukerorganisasjoner og deler av fagmiljøet i rusfeltet har hevdet at bortvisningsvedtakene er for tilfeldige og at foreleggenes størrelse er urimelige. For å imøtegå målgruppen og tjenestenes bekymring rundt grunnlaget for bortvisning har innsatsgruppen tatt i bruk et vedtaksskriv der informasjon om situasjonen som utløste bortvisningsvedtaket føres på. Det vil også påføres vedtaket at personen har lov til å oppsøke lavterskeltiltak eller andre hjelpeinstanser innenfor bortvisningsområdet dersom det er aktuelt. Selgere av utenlandsk opprinnelse, uten lovlig opphold, arbeider en for å pågripe og uttransportere raskest mulig. Politiet opplyser at mer enn 50 utenlandske borgere er pågrepet for salg av narkotika etter august 2014. Helse bergen HF Det har vært og er fortsatt en nasjonal målsetting at flere personer skal få tilbud om legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Per november 2014 var det mer enn 800 pasienter i LAR-behandling i Bergen (Bergen kommune 2014). AFR drifter syv poliklinikker for pasientgruppen i Bergen. Som svar på utfordringene i Handlingsplan mot åpne russcener har en i tillegg etablert M31, en klinikk for direkte henvendelse, åpen syv dager i uken. Der får en hurtig vurdering av behov for substitusjonsbehandling, og like rask oppstart dersom en fyller 26 kriteriene for behandling. Klinikken fungerer også som utleveringssted for noen rusmiddelavhengige med store utfordringer, der overlevelse ved stabilisering, samt økt livskvalitet er en målsetting. I samarbeid med Kirkens Bymisjon vurderer en muligheten for å få etablert et lavterskel dagtilbud i Helse Bergens lokaler i Møllendal som også huser M31. AFR står ansvarlig for prosjektering. AFR har også et pågående arbeid der de oppretter kontakt med alle LAR pasienter som ved overdragelsen hadde utdeling av medisiner hos fastlege eller på apotek. En ønsker å kvalitetssikre oppfølgingen av disse pasientene. Innsatsen må også sees i sammenheng med at AFR er i en prosess hvor en vurderer alle LAR-pasienters funksjonsnivå (Bergen kommune 2014). I praksis betyr dette at pasientene vil få poliklinisk behandling i miljøer tilpasset funksjonsnivå. I en periode var det et stort mediefokus på samarbeid med politiet rundt personer pågrepet i rusmiljøet med foreskrevet LAR-medisin. Mellom annet Foreningen for human narkotikapolitikk, har hevdet at økt kontroll står i kontrast til målet om en selvstendig tilværelse. AFRs praksis, i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer, er å kalle personen inn til en samtale der innstramning i utleveringsregime og inntak av medisin under tilsyn er tema (Helsedirektoratet 2010). Helse Bergens Akuttpost som er lokalisert ved Bergen legevakt, sikrer akutt avrusing og kortere avgiftingsforløp for pasienter med et rusproblem. Etter kartlegging og vurdering kan pasient henvises direkte til eksempelvis tverrfaglig spesialisert behandling (Bergen kommune 2014). Akuttpostens dokumentasjon av fare for liv og helse medvirker også til at pasienter med redusert helse som følge av rus plasseres på tvungen avrusing etter vedtak fra NAV. Som ledd i Handlingsplan mot åpne russcener har pasienter som tilhører miljøet på åpne russcener fått prioritet i videreformidling til stabiliseringspost og behandling. Bergen kommune I 2008-2009 ble eskalerende problemer knyttet til ungdoms kontakt med miljøet på den åpne russcenen i Nygårdsparken avdekket (Ørn 2011) (Utekontakten i Bergen 2008). Politirådet nedsatte da et tverretatlig samarbeidsforum der Bergen kommune, Helse Bergen HF, Kriminalomsorgen region vest, Hordaland politidistrikt, Stiftelsen Bergensklinikkene, NAV og Bufetat sammen prosjekterte programmet Tidlig ute, et rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak. Dette kan sees som en forløper til de øvrige tiltakene i Handlingsplan mot åpne russcener. Det er et overordnet mål at bruken av illegale rusmidler, særlig blant unge, skal reduseres. Tidlig intervensjon skal redusere rekruttering til, og forebygge etablering av nye, åpne russcener. Samtidig skal den narkotikarelaterte kriminaliteten som begås på åpne russcener og dens nærområder reduseres. Ungdom mellom 15 og 25 år som blir pågrepet av politiet for narkotikarelatert kriminalitet får en alternativ straffereaksjon. I 2014 deltok totalt 92 ungdommer i programmet, noe som var en økning på nærmere 75 % fra 2013. (Utekontakten i Bergen 2015). Syv av ungdommene fikk også tilbud om deltakelse i Cannabisavvenningsprogrammet (CAP) som del av oppfølging i Tidlig Ute. CAP er et begrenset pilotprosjekt. 27 Redusert bruk av midlertidige botilbud har vært et mål for oppfølging av Boligmeldingen fra 2006 og satsingen er videreført i Boligmeldingen 2014-2020 (Bergen kommune 2014). I meldingen ligger det flere tiltak som knyttes direkte opp mot Handlingsplan mot åpne russcener. En varslet gjennomgang av organisering av booppfølgingstjenestene medførte at en opprettet en egen byomfattende sosial botjeneste, under Etat for sosiale tjenester, som har ansvar for tre nye leilighetsbygg med henholdsvis 24, 33 og 18 boenheter, tilrettelagt for personer med rusrelaterte problemer. I tillegg har sosial botjeneste ansvar for det treårige prosjektet Housing First der målet er at ca. 50 bostedsløse fra bydelene Åsane og Bergenhus i prosjektperioden 2013-2015 skal få bolig i ordinære boområder som første ledd på veien mot et verdig liv. Prosjektet legger stor vekt på individuell tilnærming. Etter prosjektperioden vil Housing First bli vurdert overført til vanlig drift som permanent tiltak. Som oppfølging av de samstemte målene i Handlingsplan mot åpne russcener, Boligmeldingen og Housing First har boligløse rusmiddelavhengige vært særlig prioritert ved tildeling av boliger. I den forbindelse har også NAV kommune sine egne booppfølgings-team vært viktige. Tett oppfølging kan bidra til at personer med adferdsutfordringer knyttet til rusmiddelbruk beholder tildelt bolig. Boligmeldingen 2014-2020 varsler økt kapasitet i booppfølgingstjenestene i takt med økt bosetting. Nøkkelinformanter peker på at leilighetsbygg med adgangskontroll og døgnbemanning kan oppleves som tryggere enn leiligheter i en ordinær oppgang. Etter stenging av Nygårdsparken melder flere booppfølgingstjenester at det har vært registrert en økning i besøk hos beboere i målgruppen og at dette medfører mer støy, uro, og i noen tilfeller vold. Det allerede etablerte Strax-huset fikk status som Bergens første MO-senter, et bydekkende tilbud hvis formål var, og er, å bedre livssituasjonen til rusmiddelavhengige gjennom å redusere fysiske, psykiske og sosiale skader som følge av rusmiddelbruken. MO Strax-huset har tre avdelinger, inkludert natthjem. Dagavdelingen er åpen syv dager og fem ettermiddager i uken. Den drifter husets dagsenter med tilbud om tjenester som sosialfaglig råd og veiledning og helsefaglig oppfølging. I tillegg har brukerne tilgang på en rekke helsefremmende velferdstilbud, som varmt måltid, frisør og massasje. Kommunalt Helse- og sosialfaglig akutt team (HSA-team) er også organisert under MO Strax-huset. HSA-teamet gir sosialfaglig oppfølging av pasienter fra MO Strax-husets målgruppe som er innlagt på Akuttposten ved Bergen legevakt. MO Strax-huset og M31 har også felles/tilgrensende målgruppe og en ansatt fra M31 har fast tilstedeværelse på MO Strax-husets dagsenter en dag i uken. MO-sentrene på Nesttun og Wergeland ble åpnet 1.juli 2014. Begge sentrene er organisert under avdeling Psykisk helse, henholdsvis Fana/Ytrebygda og Årstad. Deres ansvarsområde er å gi rusavhengige aktivitetstilbud, helsetjenester og sosialt fellesskap. I MO-Nesttun er det poliklinikk for substitusjonsbehandling i samme hus, men med egen inngang. Tilsvarende er planlagt i MO-Wergeland. Tilbudene i de to sentrene er innrettet mot noe forskjellige målgrupper, tilsvarende AFRs kategorisering av faser i et rehabiliteringsløp. MO-Wergelands primære oppgave er å tilrettelegge for rehabiliteringsklare, dvs. personer i stabil endringsprosess, og legger derfor vekt på at aktivitetstilbudene like gjerne kan foregå utenfor senteret. MO-Nesttun ivaretar en mer differensiert målgruppe som også kan overlappe MO Strax-husets brukere. MO-Nesttun fikk raskt gode besøkstall og fikk derfor kort tid etter åpning vedtak om 28 å utvide åpningstiden til ettermiddager. Nøkkelinformanter og intervjuede tjenester rapporterer at differensieringen i tilbudene på de to nye MO-sentrene synes fornuftig da målgruppen har ulike behov. Informantene sier videre at det bør bli opprettet flere sentre, også i Bergen sentrum. Bergen kommune prosjekterer ytterligere et MOsenter i Eidsvåg. Det er allerede etablert en poliklinikk for substitusjonsbehandling i bygningen en vurderer. Parallelt med åpningen av de nye MO-sentrene ble det etablert lavterskel arbeidsgrupper i regi av Dagsverket, ALF as. To arbeidslag med 10 plasser har oppmøte på MO Strax-huset to dager i uken og to arbeidslag har tilsvarende oppmøte på MO-Nesttun. De som møter opp har mulighet til å arbeide inntil fire timer, og mottar lønn, kr. 50 per time, i kontanter når dagens arbeidsforhold avsluttes. I tillegg hadde Dagsverket 10 plasser der oppmøte er ved ALF as sine lokaler, tidligere i Øvregaten, nå i Møllendal. Det viste seg å bli stor rift om plassene i Dagsverket og nærmest daglig måtte en avvise oppmøtte. Byrådet besluttet derfor høsten 2014 å utvide med fem nye plasser som et særlig tilbud til brukere som oppholdt seg i Vågsbunnen. Deltakere til disse plassene har oppmøte i Halvardstuen, Kirkens Bymisjon. BSBO hadde i forbindelse med planlagt spredning av rusmiljøet økt fokus på renhold i sentrum. Meldinger om sprøyteavfall ble håndtert av Trafikketaten og Grønn etat. Det synes som om økt innsats i starten kan ha bidratt til at problemet ikke eskalerte. I Vågsbunnen har Kirkens Bymisjon tatt ansvar for å oppgradere belysning og rydde i nærområdet, samtidig som de har arbeidet i tiltakene for å ansvarliggjøre egne brukere. Denne innsatsen synes å ha begrenset forsøpling i gatene og smauene. Høsten 2014 fikk NAV sosialtjeneste i oppdrag å etablere tilbud om aktivitet og fritidsbasert bistand til alle LAR-pasienter i Bergen. Per i dag finnes slike tilbud i to bydeler, Arna Aktiv og Fritid med bistand i Fyllingsdalen. Det planlegges nå etablering av baser med byomfattende ansvar og ambulerende tjenester. NAV stat har en rekke virkemidler knyttet til arbeidsavklaringstiltak og arbeidsutprøving, inkludert arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). Gjennom kartleggingen ble det klart at APS plasser som var øremerket LAR-pasienter i Bergen, sto ledige. Flere problematiserte at terskelen mellom et kommunalt lavterskel jobbtilbud, som eksempelvis Dagsverket, og de statlige praksisplassene ble for høy. I tillegg ble det påpekt at tiltakenes varighet, 1-2 år i skjermet virksomhet før en utprøves i ordinært arbeid, ikke dekker det behovet for tilpasning en person har etter flere år i aktiv rus. 29 Oppsummering og forslag til tiltak 30 I forbindelse med oppsummering av funn vil det også bli referert til anbefalinger som er fremkommet gjennom informasjonsinnhentingen. Kommunens, helseforetakets og politiets samlede innsats mot åpne russcener har fått mye oppmerksomhet også nasjonalt. Som kartleggingen påviser er den største russcenen avviklet, samtidig som russcenen i Vågsbunnen har skiftet karakter til en mer etablert arena for omsetning av rusmidler. Politiets målrettede innsats har vært nødvendig for at miljøet i sentrum ikke eskalerer. Erfaring fra andre byer i Europa viser at bruk av formell kontroll i innsats mot åpne russcener er et langsiktig arbeid. Politiressursene må derfor ikke reduseres i overskuelig fremtid. Tvert imot viser materialet at den synlige tilstedeværelsen av politi i Vågsbunnen begrenser uønsket adferd. Naboer og næringsliv etterspør, og ønsker utvidet tilstedeværelse av politi. De som ønsker hjelp til å bestride forelegg og bortvisningsvedtak i Bergen har mulighet til å benytte seg av Kirkens Bymisjons gatejuristtjeneste, hvis oppdrag er å bistå personer som har eller har hatt et rusproblem. Å opprettholde innsatsen mot forsøpling i områder der rusmiddelbrukere har tilhold synes viktig. Dette vil også bidra til å dempe konflikter mellom publikum og personer som gjenkjennes fra rusmiljøet, men som ikke trenger være personer med en adferd som påvirker områdene negativt. Oppsøkende innsats overfor de eldre etablerte rusmiddelbrukerne har vært et forslag fra flere. Det har også vært foreslått å etablere et oppsøkende fagforum. Per i dag har Kirkens Bymisjon ved Oppsøkende team og MO Strax-huset ved Dagavdelingen oppsøkende ressurser som benyttes opp mot eldre etablerte rusmiddelbrukere i Vågsbunnen. I tillegg benytter ulike organisasjoner området til å få kontakt med rusmiljøet. Om oppsøkende innsats skal styrkes som ledd i å redusere området som åpen russcene må innholdet i oppdraget være klart definert. Innsats på en så liten arena bør også være godt koordinert. Behov for skadereduserende lavterskeltiltak har helt naturlig fått mye fokus i første fase av arbeidet for å avvikle russcener. Også informantene i denne kartleggingen har vært opptatt av og har flere forslag til ytterligere tilbud til personer som er i aktiv rus. Ønske om MO-senter i sentrum har vært mye fremme i den offentlige debatten. Flere nøkkelinformanter og intervjuede tjenester støtter dette. Hovedfokus synes likevel å være på behov for flere MO-sentre spredt i ulike nærmiljøer. Det tiltaket som flest oppgir mangler er et brukerrom. Samtidig problematiseres Sprøyteromsforskriften, og det fremkommer at en heller ikke kjenner til noen pågående innsats for å endre forskriften. Deler av fagfeltet finner forskriften begrensende i forhold til å levere et adekvat tilbud. Med de erfaringer en nå høster ved gjennomføring av Handlingsplan mot åpne russcener foreslår flere å nedsette en arbeidsgruppe i Bergen som kan utarbeide en mulighetsstudie, for å vurdere helsegevinst og økonomi. Ønsket er et brukerrom i forbindelse med ett eller flere utvalgte MO-sentre. I den forbindelse pekes det på at det er viktig at differensiering mellom sentre opprettholdes slik at ikke grupper i aktiv rus og pasienter i rehabilitering må oppsøke samme senter for å motta tjenester. 31 Samme differensieringen ser mange behov for når bolig er tema. Boliger der det er mulig å kontrollere besøk og forebygge kriminell aktivitet og vold omtales som et verdig tilbud, spesielt ettersom bostedsløshet, eller midlertidige boliger er alternativet. Utfordringene er store. Samlet funksjonsvurdering av deltagere i LAR, viser at mange har svært dårlig eller kritisk dårlig funksjonsnivå. 65 % scores på rødt (dårlig) eller blodrødt (kritisk dårlig), herav 15 % blodrødt. (Bergen kommune 2014). Samtidig må boliger for rehabiliteringsklare også kunne prioriteres med oppfølging for å styrke mulighetene til en vellykket rehabiliteringsprosess. Behovet for flere og mer differensierte veier inn i faste aktiviteter og arbeid er identifisert som et hull i tiltakskjeden. Dette rammer særlig de som ønsker tydeligere struktur i hverdagen enn et «drop-in» tilbud, men ikke makter overgang til en ordinær arbeidsplass. Personer med langvarig rusmiddelbruk bak seg trenger mer enn noe annet forutsigbarhet og trygghet for å kunne bygge seg en ny tilværelse. Det er da et paradoks at de kun tilbys relativt kortvarige arbeidsutprøvingstiltak fremfor et permanent arbeidsforhold. Det synes som om en kunne oppnå mer ved å se på ordninger en allerede har etablert for andre grupper, som eksempelvis varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). Forebyggende innsats er vektlagt i Handlingsplan mot åpne russcener. Gjennom Hordaland politidistrikts videreformidling til Tidlig Ute (TU) har det vært en høy aktivitet på området i 2014 og denne trenden fortsetter i 2015 (Utekontakten i Bergen 2015). Det må imidlertid påpekes at den kommunale innsatsen i TU, som inkluderer Cannabisprogrammet, gjøres innenfor rammene av oppsøkende ungdomsarbeid og reduserer dette. Utfra kartleggingens beskrivelse av miljøene i sentrum 2015 og kunnskapen om cannabis som det mest brukte rusmiddelet i Europa (EMCDDA 2015) må det vurderes en ytterligere ressurstilførsel til forebyggende virksomhet om aktiviteten i Tidlig Ute skal opprettholdes på 2014- nivå. Handlingsplan mot åpne russcener involverer en rekke aktører, statlige, kommunale og private. I kartleggingsmaterialet er det imidlertid tydelig at en rekke små frivillige og/eller religiøse organisasjoner, som tidligere rekrutterte personer som oppholdt seg i Nygårdsparken inn til sine tiltak, har mistet mye av sin kontakt med miljøet. De etterspør samarbeid og påpeker at de har ubenyttede ressurser, som paradoksalt nok ofte er bevilget fra kommunen. En koordinerende innsats synes nødvendig om ressursene skal komme brukergruppen til gode. Det synes også å mangle en møteplass for drøfting og avklaring mellom instanser som har ulike roller i tråd med planens overordnede mål, og et bredt sammensatt brukerforum. Artikkelen “Open drug scenes and overdose mortality - what to do? Report from five European cities “ (Waal, Gjersing og Clausen 2011) påpeker at større tverrpolitiske og flerfaglige tilnærminger som varer over flere år er veien å gå. Et brukerforum knyttet spesifikt til dette planarbeidet ville kunne være en god samarbeidspart for å holde fast i planens fokus som ikke er samlet innsats i rusfeltet, men avvikling og forebygging av åpne russcener (Bergen kommune 2012). 32 FORSLAG TIL TILTAKSPLAN OMRÅDE INNHOLD ANSVAR Formell sosial kontroll Videreføre politiets innsatsgruppe sitt arbeid opp mot synlige rusmiljøer, og styrke kontrolltiltakene. Hordaland politidistrikt Utsatte byrom Ved behov iverksette miljøtiltak/utetiltak i området rundt lavterskeltilbudene for å motvirke åpenlys omsetning og bruk av illegale rusmidler Kirkens Bymisjon, MO-sentre, ALF AS Prioritere rydding i områder der det meldes om forsøpling grunnet rusrelatert virksomhet. Trafikketaten og Grønn etat. Fortsette månedlig rapportering om utviklingstrender i rusmiljøene. Operativ gruppe Formulere et klart oppdrag for oppsøkende innsats på åpen russcene. BSBO Koordinere oppsøkende virksomhet i Vågsbunnen. Kirkens Bymisjon i samarbeid med Bergen kommune Etablere et faglig nettverk for tjenester som driver oppsøkende sosialt arbeid i Bergen. MO Strax-huset, Utekontakten i Bergen og Kirkens Bymisjon Etablere byomfattende arbeids- og aktivitetstilbud med formål om en strukturert hverdag. Etat for sosiale tjenester Utvikle og ta i bruk varig tilrettelagte arbeidsplasser, VTA, for målgruppen rusmiddelbrukere. NAV stat/NAV kommune Opprettholde og videreutvikle strategien om differensierte tilbud på de ulike MO-sentrene og LARpoliklinikkene. Bergen kommune og Helse Bergen HF Utadrettet og ambulant virksomhet, oppsøkende sosialt arbeid Tilpasset og differensiert dagtilbud 33 OMRÅDE INNHOLD ANSVAR Bolig og booppfølging Opprettholde innsats i tråd med Boligmelding 2014-2020. Bergen kommune Skadereduksjon Initiere til tverretatlig samarbeid rundt mulighetstudie, – «Brukerrom i MO-senter Bergen». BSBO Forebygging Vurdere ressursinnsats ift. forventet aktivitetsnivå i Tidlig Ute. Byrådsavdeling for helse og omsorg Opprettholde innsats oppsøkende ungdomsarbeid. Utekontakten i Bergen Etablere en bredt sammensatt referansegruppe, herunder brukerorganisasjoner og ideelle organisasjoner, med mandat knyttet til Handlingsplan mot åpne russcener. BSBO Utvidet tilnærming til arbeidet 34 Referanser Youth, risk and rapid assesment: a new model for community social work assessment? European Journal of Social Work, 2008 Berg, Else Kristin Utne, and Jane Mounteney http://korusbergen.no/sitefiles/13/dokumenter/ Artikkelfiler/ForeVar-rapportBergen02-14.pdf (accessed juni 2015) Flesland, Liv, and Randi Vartdal Knoff Hurtig kartlegging og handling - manual. revidert utgave. Stiftelsen Bergensklinikkene, 2014 Berg, Else Kristin Utne, and Liv Flesland Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. 2010 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/ Attachments/100/IS-1701-Legemiddelassistertrehabilitering-ved-opioidavhengighet.pdf (accessed juni 2015) Helsedirektoratet Bergen kommune. Byrådssak 244/12 Oppfølging av Handlingsplan mot åpne russcener. 2012 http://www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/ bksak/2012/BEBY/2012072288-3514504.pdf (accessed juni 2015) —. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 20112016. 2010 https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/ archive/00120/Ruspolitisk_strateg_120297a.pdf (accessed juni 2015) —. Boligmelding 2014-2020. 2014 http://www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/bksak% 5C0%5CVEDLEGG%5C2014279783-4762360.pdf (accessed juni 2015) —. BrukerPlan 2014 i Bergen kommune. 2014 https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/ archive/00213/BrukerPlan_Bergen_2_213792a.pdf (accessed juni 2015) —. Byrådssak 380/14 Statusrapport for Handlingsplan mot åpne russcener. 2014 http://www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/ bksak/2014/BR1/2014359325-4794891.pdf (accessed juni 2015) EMCDDA explores new dynamics and dimensions of Europe’s drugs problem. 2015 http://www.emcdda.europa.eu/news/2015/4/newdynamics-of-europes-drugs-problem (accessed juni 2015) European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addicition (EMCDDA) Føre Var – Rustrender i Bergen 02/14. Edited by Kompetansesenter rus – Region vest Bergen – Stiftelsen Bergensklinikkene. 2014 Statusrapport april 2015. Følgeevaluering av politidistriktets innsats mot åpne russcener. Politiet, 2015 Hordaland politidistrikt Statusrapport desember 2014. Følgeevaluering av politidistriktets innsats mot åpne russcener. Politiet, 2014 Hordaland politidistrikt Rusmidler i Norge. 2015 http://www.sirus.no/publikasjon/rusmidler-i-norge/5narkotika/ (accessed juni 2015) Statens institutt for rusmiddelforskning. Mobilisering for et bedre liv. Kartleggingsrapport om boligsituasjonen til personer over 30 år med alvorlige rusproblemer. 2013 https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/ archive/00179/straxhuset_rapport__179019a.pdf (accessed juni 2015) Torjussen, Hugo Unge med tilknytning til tunge rusmiljøer i Bergen sentrum. 2008 https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/ archive/00036/Unge_med_tilknytning_36702a.pdf (accessed juni 2015) Utekontakten i Bergen —. Kartleggingsrapport om åpne russcener i Bergen sentrum Delrapport 1, juni 2014. 2014 https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/ archive/00209/HKH_rus_209045a.pdf (funnet juni 2015). 35 Årsrapport 2014 for Tidlig Ute. 2015 Utekontakten i Bergen. Open drug scenes and overdose mortality – what to do? Report from five European cities. 2011 Waal, Helge, Linn Gjersing, and Thomas Clausen Open drug scenes; responses of five European cities. Edited by BMC Public Health. 2014 http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1471-245814-853.pdf (accessed juni 2015) Waal, Helge, Thomas Clausen, Linn Gjersing, and Michael Gossop Nygårdsparken, ingen muligheter for «kvikkfiks». Edited by Hordaland Politidistrikt. 2011 https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/hordaland/ Vedlegg_1255.pdf (accessed juni 2015) Ørn, Morten 36 UTEKONTAKTEN I BERGEN StrømgAtEN 10, 5008 Bergen utekontakten@bergen.kommune.no
© Copyright 2024