Nr. 2 - 2015
knutepunktet Internblad for Boreal Transport – Nr 2 – 2015 •Motiverte lærlinger •Elbusser •Fotokonkurranse – utover det forventede Kjære medarbeider I dette nummeret av Knutepunktet presenterer vi tre nye lærlinger. To av dem har valgt bussjåføryrket, og har siden starten på videregående skole siktet seg inn på en jobb bak buss-rattet. Det er gledelig at vi finner unge som tar slike yrkesvalg. Selv om rekrutteringen til yrket har vært bedre i noen deler av landet, har hele kollektivtransportbransjen slitt med de utfordringene som følger av at gjennomsnittsalderen øker, og rekrutteringen har vært svak. Spesielt gledelig er det å høre på ungdommenes egen begrunnelse for yrkesvalget: det er trivelig å jobbe i et serviceyrke med nær kontakt med folk, lønna er god og jobbutsiktene framover er gode. Ikke minst det siste betyr mye for dagens unge. Det betyr at folk trives, både i Boreal, og i den daglige jobbutøvelsen. At jobber innen passasjertransport er attraktive, registrerer vi også i den andre enden av aldersskalaen. Mange av våre medarbeidere med lang fartstid ønsker å fortsette også etter at pensjonsalderen er nådd. Det betyr at folk trives, både i Boreal, og i den daglige jobbutøvelsen. Vi vet at mange med lang fartstid som sjøfolk eller sjåfører, har en brennende interesse for jobben og for å bidra inn i det viktige samfunnsarbeidet som persontransport er. Yrkesstolthet og bransjestolthet vil være viktige bidrag i et framtidig rekrutteringsarbeid. Når både eldre og yngre snakker positivt om bransjen, trekker det i riktig retning. Boreal har arbeidet langsiktig, og er klar til å ta imot enda flere lærlinger, både på sjø og på land. Til sjøs er det egne bestemmelser som gir begrensninger. Men et målrettet arbeid der vi framhever det positive, er viktig for å sikre tilgang på gode folk. Ny kontrakt i Finnmark Mange anbud er eller vil bli lyst ut i løpet av 2015. De kanskje to viktigste for Boreal er bussanbudene i Finnmark og i Rogaland. For noen dager siden fikk vi den gledelige beskjeden fra Finnmark fylkeskommune om at vi har gjenvunnet kontrakten på buss for inntil 10 nye år med oppstart 01. januar 2016. Jeg vil gratulere våre medarbeidere i Finnmark som har bidratt til at vi gjenvinner den viktige kontrakten samt anbudsteamet som har lagt ned mange timer og lange kvelder for å sikre kontrakten. Bussanbudet i Rogaland med oppstart sommeren 2016 er ventet utlyst i løpet av de neste ukene. Vi kan glede oss over fornyet tillit i fergesambandet Nesna-Levang i perioden maidesember 2015, i tillegg har Sigrid har vært en tur i Stavanger som supplerings ferge i Tau sambandet. Sesilåmi Boreal sitt langrennslag har ligget i hard trening foran årets store styrkeprøve Sesilåmi, Norges hardeste høyfjellsløp på ski (52 km fra Setesdal til Sirdal). Troppen som består av fem Rogalendinger var denne gangen supplert med Knut Blomstervik fra Gråkallbanen. Trønderen som er inspirert av Nortug var tatt ut i troppen basert på gode resultater gjennom vinterens skirenn i Trøndelag. Samtlige av Borealerne var godt trent og presterte utover det forventede ved å sette nye personlige rekorder i det fine været. Påsken er nært forestående og med den mulighet for å gå på ski for de som ikke er lei av vinter og snø. Vind opp i orkans styrke, nedbør, ras og vanskelige forhold også for brøytemannskaper flere steder i landet, har satt mange av våre folk på harde prøver i vinter. Vi er kjent med de utfordringene været byr oss, særlig i de nordligste fylkene. Også i år har slike utfordringer aktualisert vårt arbeid med sikkerhet. Uhell har vi ikke unngått helt. Det viktige er at vi bruker erfaringene konstruktivt i vårt sikkerhetsarbeid. På den måten kan vi være enda bedre rustet til neste vinter. Men nå ser vi fram til våren og lysere dager. God påske til alle! Konsernleder Kjetil Førsvoll innhold april 2015 Motiverte lærlinger satser på trygge jobber . . . . . . . . . . . . . 4 Ren – renere – renest. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Ny styreleder i Kolumbus:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Nye hurtigbåter snart klare til bruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Side 4 Først pensjonist – så ekstrahjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 MASTER i Midtstiltekollektivfelt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 MF SIGRID i sydligere farvann. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Feil kan gjøre oss bedre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Fotokonkurranse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Julekonkurranse i BT. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Side12 Boreal Challenge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Jubilanter 2015. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Side 16 Vårstemning Vi kjenner det i hele kroppen, våren nærmer seg. Dagene blir varmere, og det begynner å spire og gro rundt oss. Energien øker, og man kjenner det kribler for å komme i gang med utendørs aktiviteter. Påsken brukes av mange til å forlenge vinteren, mens andre tar for seg av mer vårlige aktiviteter. Et annet sikkert tegn er at påskeutgaven av Knutepunktet også er på plass, denne gang har vi 28 sider med variert stoff, til nytte og glede. Kryssord er også en populær aktivitet i påsken. Husk bare å sende inn, slik at du kan bli med i trekningen av de flotte premiene. Ellers er vi i gang med årets sommerutgave som kommer ut i siste halvdel av juni. Har du tips eller vil skrive noen ord, er det bare å sette i gang. Adressen finner du nede på siden. God påske! Bjørn A. Jensen (red.) Knutepunktet utgis av Boreal Transport Norge AS Redaktør: Bjørn Jensen, tlf: 992 33 793 (bjorn.jensen@boreal.no) Kommunikasjonsrådgiver: Torbjørn Kindingstad tlf: 922 29 639 (torbjorn.kindingstad@boreal.no). Kommunikasjonsrådgiver: Ingrid Aukland tlf: 975 26 151 (ingrid.aukland@boreal.no). Post, kommentarer, innlegg sendes til: knutepunktet@boreal.no Takk til alle bidragsytere. Spesielt takk til Impress for teknisk assistanse. Neste nummer har deadline 6. juni. Frank Gard, Roberto Kristoffer Nordbø Henriquez og Helene Jensen er lærlinger i Boreal Transports avdeling i Stavanger. Motiverte lærlinger satser på trygge jobber AV TORBJØRN KINDINGSTAD Det har vært langt mellom lærlingene som ønsker å bli bussjåfør. Nå har Boreal plutselig to, og det midt i oljehovedstaden Stavanger der oljeselskapene og serviceindustrien har lokket med høye lønninger i et presset arbeidsmarked, og dermed tiltrukket seg de fleste som kommer ut på jobbmarkedet. Men nå kan den tiden nærme seg slutten? 4 5 Informasjonsarbeidet er viktig or å rekruttere unge inn i bransjen. Her er det Jon Nordmark og Tor A. Sande som forteller elever ved Sauda Videregående om bransjen generelt og Boreal spesielt. Helene Jensen er ferdig med sin læretid til sommeren. Henriquez, seg trygg bak bussrattet. På tross av sin unge alder føler bussjåførlærlingen, Roberto Kristoffer Nordbø Allerede i påskeuken vil han kjøre rute uten fadder. – Bussjåføryrket er undervurdert, slår Roberto Kristoffer Nordbø Henriquez fast. Han er 18 år, har kjørt buss i Stavanger med erfaren sjåfør-fadder ved siden av seg den siste måneden. Før sommeren slipper han til på egen hånd, men med visse begrensinger. Kjekt og trygt – Dette er langt kjekkere enn hva folk tror, sier han, og viser til at lønna slett ikke er verst, men at bussjåfør jobbene framfor alt er trygge jobber. Han trives med store kjøretøyer, er glad i å treffe folk, og liker å være i et serviceyrke. – Her har jeg fått prøve forskjellige kjøretøyer. Det er et godt utvalg av ulike busstyper, sier han, og peker på de store, 18 meter lange leddbussene som sin favoritt. De er behagelige, og slett ikke så vanskelige å kjøre som noen vil ha det til, sier 18-åringen. På spørsmål om ikke en 12-meter er den greieste og enkleste å kjøre, parerer han slik: – Leddbussen blir som å kjøre en 12-meter, men med tilhenger! 6 Ferdig om ett år I august 2016 er læretiden over, og Roberto vil være fullbefaren bussjåfør. Han tok busslappen i Sauda, på skolen det tradisjonelle utdanningsløpet ved linjen for transport og logistikk. Tiden med kjøretrening forut for fagprøven er en del av læretiden, som tar to år. Grensen på 18 år for å få ta busslappen er ny, og resultatet av en prøveordning. Tidligere var grensen på 21 år, og Roberto er litt i tvil om han hadde valgt bussjåføryrket dersom han måttet ventet til han ble 21, men konkluderer med at nok ville ha prøvd å få støtte. voksen. – Jeg ville nok valgt buss uansett, sier Frank Gard fra Talgje i Ryfylke. Han følger hakk i hæl på Roberto, har fylt 21, og går nå i Sauda der han snart skal kjøre opp til prøven for bussertifikatet. – Jeg har ikke fått noen endelig dato ennå, men antar at det blir God hjelp Utfordringen er kostnaden med å ta busslappen. Som ledd i utdanningen på videregående, slipper ung dommene den store ekstra kostnaden det tidligere var å ta busslappen som Frank Gard er klar til å begynne læretiden til sommeren. oppkjøring i mai/juni i år. Nå har jeg avtale med Boreal, og regner med å begynne å kjøre her etter det. Jeg håper alt skal være klart slik at jeg får starte å kjøre i sommer, sier Gard. Han er like trygg som Roberto på at dette er et klokt yrkesvalg. – Det er ikke som i oljeindustrien der man får inntrykk av at mange nå mister jobbene sine. Betalingen som bussjåfør er god og inntekten er sikker. Han vil være ferdig med læretiden og klar for fast jobb i bransjen et år etter Roberto, tidlig i 2017. Også han skryter av opplegget med prøveordningen, noe som gjør det mulig å ta busslappen rimelig. Snart klar – Vi betaler for teoridelen og for oppkjøringen selv. Bortsett fra det, blir det rimeligere å ta busslappen enn vanlig bilsertifikat, sier han, og røper at han så langt foretrekker 15 meters bussene. Han har naturlig nok ikke prøvd skik kelig ennå, men har prøvd litt ut og inn av garasjen på Revheim, og litt flytting av kjøretøyer inne på depot området. På Boreal Transport Sør sitt kontor på Revheim har de to sjåførlærlingene følge av lærling i kontormedarbei der faget, Helene Jensen. Hun er imidlertid nokså sikker på at hun ikke skal bli bussjåfør, men hun trives godt i bransjen, og håper på jobb når læretiden er over. Kontor-jobben – Noen må jo ta kontorarbeidet også, spøker hun, og viser blant annet til at hun som kontormedarbeider-lærling også jobber med rekruttering, og med ulike sider av prosessen der jobbsøkere melder seg. Morfaren har jobbet som bussjåfør, så sånn sett var det kanskje ikke så underlig at hun havnet i et busselskap. – Tre år på Haugaland Videregående i Haugesund på VG 1 service og samferdsel, deretter ett år med IKT samt ett med salg, service og sikkerhet. Så ble det Boreal; jeg søkte, fikk komme til intervju, og så endte det med tilbud om læreplass, sier hun fornøyd. Hun er ferdig med læretiden sin til sommeren. Lærlingeveien til bussjåføryrket For unge som vil bli bussjåfør er veien til lærlingeplass rimelig grei. Første året på videregående skole velger man linjen for Service og samferdsel. AV TORBJØRN KINDINGSTAD År to går man over på Transport og logistikk. Tredje og fjerde året er det lærlinge-perioden. Flertallet av unge som velger denne utdanningen, tar logistikk, og får dermed jobber/ lærl ingep lasser blant annet ved lagre o.l. Vil man bli yrkes sjåfør, er det yrkes sjåførutdanningen som gjelder. Etter at de to årene Omvisning i bedriften er også viktig med videreg å ved skolebesøk. Her er det elever ved ende opplæring er Sauda VGS som får en rundtur på avsluttet, tar man Revheim av Egil Dirdal. et 19 ukers kurs for lærlinger, for eksempel ved Sauda videregående skole. Dette gir kompe tanse som yrkessjåfør. De fleste som tar 19-ukerskurset har da allerede avtale om læreplass. I høst var det 17 lærlinger ved yrkessjåfør utdanningen (19 ukers kurset) i Sauda. 16 valgte lastebil, bare en valgte buss. I vår er det 15 som tar dette kurset. 14 har valgt lastebil. En har valgt buss. Som den første bussjåføren på 18 år i Rogaland, har også media vist sin interesse. Her er det NRK Lokalen som intervjuer Roberto. 7 Elbussene i Stavanger de første helelektriske bussene som går inn i ordinær rutetrafikk i Norge. Nye elbusser under utprøving i Stavanger: Ren – renere – renest Fra før har Boreal 35 gass-busser i drift i Stavanger-området. En hybrid-buss med elektrisk drift i tillegg til en mindre motor er også under utprøving. Og nå står to rene el-busser klare til å testes ut i ordinær rutetrafikk. AV TORBJØRN KINDINGSTAD Både gass, hybrid og el-busser er viktige ledd i Boreals strategi fram mot en stadig mer miljøvennlig kollektivtransport. – Grønnere enn el-bussene, som i realiteten går på ren vannkraft, blir det neppe, sier Rolf Michael Odland som har vært prosjektansvarlig for de to el-bussene som skal settes i drift i Stavangerområdet. De to bussene er spesielle i og med at de er de første helelektriske bussene som kan gå inn i ordinær rutetrafikk i Norge. Stor interesse Så er prosjektet også omfattet av stor interesse. Med på prøvelaget har Boreal fått med oppdragsgiver Kolumbus, og energiselskapet Lyse. I tillegg har Enova (tidlligere Transnova) gått inn i prosjektet med støtte. Også politisk har det vakt stor oppmerksomhet, og forventningene er høye til de nye bussene. Prøvekjøring De siste ukene har de to bussene vært under utprøving på Revheim; depotområdet til Boreal Transport Sør. Sjåførene har fått opplæring, det er testet ut hvordan ladefunksjonen fungerer, og bussene har fått en spesiell dekor som skiller dem ut fra de ordinære bussene. Budskapet som lyser mot alle som møter el-bussene, er at dette er “et rent mirakel”, og at “bussene kan gå på vannet”. Uttrykkene spiller på det faktum at de to el-bussene lades ved hjelp av strøm fra Lyse, energi-selskapet som eier store deler v vannkraftproduksjonen i Rogaland. Renere enn vann er det vanskelig å få energien. 8 Forsiktig start Ukene før påske, etter at registreringsskilter var på plass og alle de formelle godkjenningene ordnet, har bussene også rullet forsiktig ut i trafikken. Boreal har jobbet lenge for få til testing av elbusser i ordinær rutetrafikk. Jakten på de beste løsningene startet allerede i 2012. det var viktig å finne busstyper som også kunne egne seg for norske forhold. Valget falt til sist på den nederlandske bussleverandøren Ebusco. En elbuss fra selskapet har tidligere vært til utprøving i Stavanger for å kunne jobbe med sikte på å tilrettelegge for de to som nå kommer. Gode løsninger – Formålet har hele tiden vært å kunne teste ut rekkevidde og driftsstabilitet for elektrisk drevne busser i rutekjøring, forklarer konsernleder i Boreal Transport, Kjetil Førsvoll. Han legger til at målet er å gjøre bussflåten så miljøvennlig som mulig, samtidig som den også er driftssikker nok til å gi passasjerene er stabilt og sikkert tilbud. Tekniske data: Lengde: 12 meter Passasjerkapasitet: 79 Sitteplasser: 35 Batterikapasitet: 242 kWh Rekkevidde fulladet batteri vinter: ca 170 km Rekkevidde fulladet batteri sommer: ca 250 km 9 Steinar Madsen er nyvalgt styreleder i Rogaland fylkeskommunes trafikkselskap, Kolumbus AS. Det er på tusenvis av arbeidsplasser i Stavanger-regionen. Godt betalte jobber i fleng. Men Stavanger-folk er stadig blant de dårligste storbybeboere til å reise kollektivt. Køene til og fra de store arbeidsplassområdene vokser og går stadig saktere. Og bussene står i de samme køene. AV TORBJØRN KINDINGSTAD Kan vi komme ut av en slik situasjon? Hva er løsningen? Mange har stilt seg samme spørsmål, men det har vist seg vanskelig å finne gode løsninger som gjør at folk velger kollektive transportmidler i større grad. Vi lar utfordringen gå til nyvalgt styreleder i Rogaland fylkeskommunes trafikkselskap, Kolumbus AS. – Det er vanskelig å finne svarene. Men visjonen er helt klart å øke kollektiv andelen. Det bør være mulig, sier nyvalgt styreleder i det nyopprettede aksjeselskapet, Steinar Madsen, som har følgende resonnement: Ny styreleder i Kolumbus: ØNSKER SEG ET KOLLEKTIVLØFT Få kjenner bussene – På spørsmål svarer 50 prosent at de bruker buss sjeldnere enn en gang i måneden. 20 prosent sier at de aldri reiser kollektivt. Det betyr at 70 prosent av befolkningen er ukjent med kollektivtilbudet. Men hvis vi går på gata og spør, vil nesten alle ha en klar oppfatning om bussene. Gjerne negativt. – Slike tall kan vi bruke på to ulike måter. Vi kan si at her er det nesten ingen som reiser kollektivt. Da nytter det ikke å satse når det er slik. Eller vi kan si til oss selv at disse tallene gir et fantastisk utgangspunkt for sterk vekst i antall kollektive reiser. Irriterende bilkøer Og om de voksende bilkøene sier han: – Vi bidrar til å skape køene. Vi sitter i køene, og vi irriterer oss over køene. Alle store, tettbefolkede byer har et godt utbygget kollektivnett som brukes flittig av innbyggerne. Stavangerfolk vil gjerne være urbane, men er det egentlig ikke i en slik sammenheng. Madsen peker på at tilbudet og kapa siteten på det kollektive reisetilbudet i sør-Rogaland er godt. Men både tilbudet og den jobben Boreal som operatør gjør, er sterkt underkommunisert. Framsnakking – Det trengs en betydelig holdnings endring, og det er viktig å framsnakke dagens tilbud. Vi må erkjenne at Stavanger-regionen ikke har en kollektiv kultur blant sine innbyggere. Det betyr at det kreves en holdningsendring. Hva gjør man så med det? – I Kolumbus jobber vi framover med flere tiltak: Vi ønsker å forenkle både sonesystemet og takstsystemet. Dette vil gi enklere billettering for kunder og sjåfører. Vi vil videreutvikle dette med app’er og mobil-billetter, målet er å få kontantene bort fra bussene. Videre ønsker vi å satse ekstra i et prosjekt inn mot Forus-området (der de fleste arbeidsplassene i Stavanger-regionen er lokalisert). Belønningsmidler Nå har Rogaland søkt til Samferdsels departementet om en økt andel av de såkalte belønningsmidlene til kollektivsatsing i storbyene. Den søknaden kom etter at regjeringsparti ene la til rette for økte rammer til dette. Rogaland ønsker særlig å bruke midlene til tiltak rettet inn mot arbeidsplassene på Forus. Bedriftene må med – Uavhengig av det håper vi å få til bedre rammer som gjør at vi kan få til koordinerte tiltak. For eksempel kan vi se for oss bedriftsløsninger. Tenk om det er mulig å mobilisere bedriftene til å inngå en form for kollektivavtale. Der kan bedriften, de ansatte, Kolumbus og operatørselskapet sammen styre et engasjement inn mot økt bruk av kollektive reisetilbud. Det kan kanskje tenkes rene bedriftsspesifikke reise produkter, og det kan være møter med de ansatte. Sett at vi stiller med regulære reisekonsulenter som kan bistå den enkelte for å finne fram til gode kollektive reisemåter til og fra jobb, reflekterer Steinar Madsen. Reisekonsulenter Om det siste legger han forklarende til: – Det er faktisk ikke alle som kjenner rutetilbudet. For noen virker det som en ekstra stressfaktor å skulle forholde seg til kollektive reisetilbud. Man vet ikke hvilke rutenummer som kan benyttes, ikke avgangstider og kanskje heller ikke verken pris eller hvordan man betaler, eller hvor nærmeste holdeplass er. Bare slike ting kan kanskje bidra til holdningsendringer, mener han. Samtidig er han tydelig på at dette ikke handler om å “konkurrere ut” privatbilen. – Bilen er på mange måter gull standarden. Det vil den fortsatt være. Men ved å spisse et tilbud inn mot de mest aktuelle områdene, kan flere bruke buss eller kombinasjon av buss og tog (Jærbanen). Men så må vi også våge å si at for noen – avhengig av bosted og arbeidsplassens beliggenhet, så vil den beste løsningen alltid være privatbilen. – Vi må våge å ha et tilbud til alle, men ikke alle kan ha et like godt tilbud, avslutter den nyvalgte styrelederen. 11 vårparten i 2016. Den siste av de to skal etter planen være reservebåt. Alle de tre båtene som leveres av Oma Baatbyggeri bygges i aluminium. . Karbon-båter Ved verftet til Brødrene Aa i Hyen i Sogn og Fjordane,, er det to hurtigbåter under arbeid. De skiller seg fra de tre andre ved at skroget som benyttes bygges i såkalt karbonsandwich. Det gir en mye lettere konstruksjon, og er det samme materialet som er brukt i de tre store hurtigbåtene som Boreal har i ruta mellom Tromsø og Harstad. “Årøy” nærmer seg sjøsetting. Går alt etter planen skal båten være på vannet før påske. Her ser vi båten ved Oma Skipsbyggeri på Stord, der deler av styrhuset heises på plass. Nye hurtigbåter snart klare til bruk Boreal har hele fem hurtigbåter under bygging. Den første, Årøy, kan bli satt på sjøen ved Oma Baatbyggeri på Stord allerede før påske. Går alt på skinner, kan den bli levert i slutten av april. AV TORBJØRN KINDINGSTAD – Det er en stor hurtiggående båt på 33 meter, og den skal også kunne ta med en semitrailer i tillegg til personbiler, forklarer prosjekt ansvarlig Egil Pettersen om den kraftige båten. Slik skal den 33 meter lange hurtiggående “Årøy” ta seg ut fiks ferdig. Dette er en 3D-tegning av båten. 12 Denne løsningen for en hurtigbåt er helt spesiell. Båten skal ha en rutefart på 20 knop, og skal settes inn i sambandet Mikkelsby – Kongshus der den altså skal betjene øya som også har gitt navn til båten, Årøy. Aluminiums-skrog Det tradisjonsrike båtbyggeriet på Stord nord for Haugesund har to andre båter under bygging for Boreal. De to neste er like, og blir 24 meter lange. Også disse skal i tillegg til passasjerer kunne ta personbiler og last, 5 biler samt 70 passasjerer. Etter byggeplanene skal den første av de to leveres i november i år, mens den tredje er planlagt klar utpå – For disse to er kravet til fart satt til 25 knop, forklarer Egil Pettersen, som legger til at også disse skal kunne ta med inntil to biler samt en del last. Disse båtene får plass til 97 passasjerer. Disse to skal etter planene leveres i september og november i år, og skal trafikkere henholdsvis Loppaområdet og Sørøysundområdet. Lokale navn Alle de fem hurtigbåtene får navn med lokal tilknytning. Oma skal foruten “Årøy” også levere “Ingøy” og “Hornøy”. Fra Brødrene Aa får Boreal levert “Loppøy” og “Melkøy”. – Så langt har arbeidet med alle fem hurtigbåtene fulgt planene, sier Egil Pettersen. I forrige nummer av Knutepunktet fortalte vi om byggingen av skrogene til de to gassferjene som også skal trafikkere områder i Finnmark. Også de skal settes i drift fra årsskiftet. Dette betyr en betydelig fornyelse av Boreals flåte, og vil kunne gi et godt og moderne transporttilbud til brukerne i Finnmark. Prosjektledelse Oppfølging av byggeprosessen med fem hurtigbåter er krevende. Regler og krav endres ofte, og det er viktig å påse at vi får båter som er i tråd med alle kravspesifikasjoner. Prosjektansvarlig Egil Pettersen har med seg to byggeinspektører; Leif Bjørn Mathiesen og David Karlsen. I tillegg skal flere av de andre båtene tilpasses kravene i de nye anbudene, og Viggo Dragsvoll er med som prosjektleder for dette tilpasningsarbeidet. Kåre Stenvoll har byttet roret ut med billettveske. Først pensjonist – så ekstrahjelp Første juledag 2014 gikk skipsfører Kåre Stenvoll på MF Jøfjord av med tidligpensjon etter 37 års innsats i rederiet. Bare et par uker etterpå var han i sving på ny på samme båt – nå med billettveske på magen og klar for å gjøre en ekstra innsats. AV TORBJØRN KINDINGSTAD – Jo, jeg har sagt at jeg kan stille opp dersom det trengs litt ekstrahjelp. Jeg kan gjerne jobbe litt så lenge helsa holder, sier han, og mener det er trivelig å kunne bidra litt dersom det kniper med bemanningen, sier 62-åringen. Han har ikke noen kort arbeidsreise, dersom det blir behov for ham også videre på Jøfjord. Han bor i Rypefjord ved Hammerfest, og har en 15 mils tur foran seg for å nå fram til båten som går på Altafjorden. God arbeidsplass – Jeg trives godt i selskapet. Det har vært en fin arbeidsplass, sier Stenvoll og tenker seg litt om når han får spørsmål om hva han har satt mest pris på i jobben: – Gode kolleger, et trivelig miljø om bord i båtene og en god ledelse i selskapet. Det har vært vilje til samarbeid og til å finne gode og fleksible løsninger for alle parter dersom det har oppstått behov for litt ekstra fri iblant. Jo, det har vært en god arbeidsplass, gjentar han. Han begynte på sjøen i alder av 14–15 år. Først på loddefiske og sildefiske. Senere i fraktefart, før det ble kysttrafikk med passasjertransport. Han har bak seg 37 år i rederiet, først i FFR, så som Boreal-ansatt etter overtakelsen. Fornyer papirene Han har papirene både for ferjefarten og for hurtigbåttrafikk. Han har jobbet på hurtigbåtene i Finnmark, men har også vært innom rutene i Troms. På MF Jøfjord har han vært nå de siste to og et halvt årene. Mest har han nok arbeidet på hurtigbåtene. At han ikke akter å gi seg helt, er tydelig når han forklarer at han er klarert for å ta kursene som skal til for å få de nye sertifikatene han trenger fra 2017. Også hurtigbåtsertifikatene må oppgraderes. Det skal skje litt tidligere. Mer tid hjemme – Men likevel tar jeg tida litt tilbake gjennom pensjonisttilværelsen. Så kan jeg heller stille opp dersom de trenger litt ekstra hjelp eller avløsning for å få alle mannskapskabalene til å gå i hop, sier han. Neste år får Boreal to nye gassferjer som skal gå i Finnmark. Kan det være aktuelt å prøve seg der også? – Det får vi nå se på, sier han og drar litt på det. Men kanskje kan det bli en avløsningsjobb en gang i blant på en av de nye også, sier han. Den tida han nå tar tilbake som tidlig pensjonist vil han bruke til å være mer hjemme sammen med familien. Bobilen er også flittig brukt i sommerhalvåret, og den regner han med å bruke hyppigere i årene som kommer – kanskje også på litt lengre turer. 13 © B.A .J. 2015 knutepunktets KRYSSORD nr 2 2015 1. premie: Riskoker 2. premie: Smørbrødjern 3. premie: Spill Sendes til: Knutepunktet, Boreal Transport Sør, Postboks 555, 4090 Hafrsfjord innen 5. juni 2015. Mrk. konv: Kryssord Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . om deres Torsdag 12 mars var Ingvild på Revheim i Stavanger for å snakke med sjåfører et. intervju blir som Kara Ahmed det er erfaringer med midtstilte kollektivfelt. Her Hovedfokuset i masteroppgaven er kapasitet og trafikksikkerhet, spesielt for fotgjengere og hvordan bussveien kan være en riktig løsning i arbeidet med “Nullvekstmålet”, som er et av målene i Nasjonal Transportplan. Målet i den Nasjonale Transportplanen går på at den forventede persontrans portveksten skal tas med kollektiv transport, sykling og gåing. Det er basert på en erkjennelse av at det ikke er mulig å bygge seg ut av kapasitets- og miljøproblemene som en økning vil gi. MASTER i midtstilte kollektivfelt praksis og hvilke utfordringer som ligger i slike løsninger. I uke 12 var hun i Stavanger for å se hvordan løsningen med midtstilte kollektivfelt fungerer både for bussene, bilene og de myke trakkantene som til daglig ferdes på strekningen. Målet var å intervjue, og få så mange synspunkter som mulig fra alle parter. – For å få et best mulig bilde, satte jeg opp kamera som filmet trafikken i rushtiden, sier Ingvild. I Trondheim er det også lansert planer om å bygge Bussvei. – Debatten er heftig og meningene mange, sier Ingvild, som samarbeider med Vegvesenet om prosjektet. Torsdag 12. mars besøkte hun BTS i Stavanger for å intervjue sjåfører om deres erfaringer med denne løsningen og kollektivfelt generelt. Ingvild fikk i Stavanger intervjue en del sjåfører som har gjort seg erfaringer med disse feltene. – Sjåførene i Boreal hadde gjort seg mange erfaringer, både positive og negative, sier Ingvild. – Spesielt var løsningene med rundkjøringene, som har gjennomgang, et tema for de fleste. Det å få snakke med disse sjåførene var nyttig i arbeidet med å danne seg et bilde. I tillegg til sjåførene har også passasjerer og andre brukere som ble intervjuet i undersøkelsen gitt meg et godt grunnlag til masteroppgaven, avslutter Ingvild. – Siden Stavanger er første by ut, var det naturlig å reise hit for å se hvordan det fungerer med egne øyne, forklarer hun. – Dette er en evalueringsstudie som skal se på hvordan bussveier fungerer i Oppgaven skal leverer inn 12. juni og avslutter dermed hennes 5 år på NTNU. og er klar for å gå inn som arealplanlegger i samfunnets tjeneste. Vi ønsker henne lykke til videre. Som første by i Norge er Stavanger kommet godt i gang med å bygge midt stilt kollektivfelt (bussvei). Planen er å ha en slik løsning på strekningen StavngerForus-Sandnes. Arbeidet er godt i gang, og den første delen av strekningen er tatt i bruk mellom Hillevåg og Mariero. Dette er en av de travleste inn -og utfartsveiene til Stavanger. Så langt er cirka 3 kilometer ferdigstilt. AV BJØRN JENSEN Ingvild Hestenes (25) som studerer til Master i Fysisk Planlegging på NTNU, skriver for tiden en masteroppgave om midtstilte kollektivfelt (Bussvei). 16 17 om forholdet mellom nordmenn og svensker. MF Sigrid i uvante omgivelser. Her er hun i havnebassenget i Stavanger. I bakgrunnen skimtes vanntårnet på Buøy. MF SIGRID i sydligere farvann Bilferja Sigrid var i noen uker før påske utleid til Nordled for å gå i sambandet Tau-Stavanger, ett av Norges mest trafikkerte riksvegsamband. AV TORBJØRN KINDINGSTAD Fire Boreal-ansatte var med på turen sørover fra Sandnessjøen, og førte ferja på den 40 minutter lange turen mellom Tau og Stavanger de ukene det varte. – Det er ei fin rute dette, mellom holmer og skjær, bedyrer Idar Paulsen, skipper om bord på Sigrid. Sigrid er satt inn som den tredje ferja i sambandet, og går sine turer først og fremst i rushet morgen og ettermiddag. Munter tone om bord på Sigrid: Fra venstre ser vi kaptein Idar Paulsen, chief Lars Gidløf, styrmann Fredrik Adolfsen, matros Harry Heimstad, og Nordleds mann om bord, Stein Magne Selvik. Vårlig vær Godvær, stille og sol var rammen da vi møtte beset ningen om bord ved kai i Stavanger. Slik var det ikke på hele strekket på vei ned. Kraftig vind gjorde at Sigrid måtte søke til land. – Over Hustadvika var det vind tett opp under orkans styrke. Også ved Stadt var det storm og høy sjø. Vi måtte søke til havn og vente på bedre vær, forklarer Idar Paulsen. Han mener Sigrid er en god båt, som klarer seg utmerket i farvannet mellom Tau og Stavanger. På åpent hav var det imidlertid litt vel tøft for Sigrid. Svenskevitser – Jeg er utsatt, ja, off!, ler Lars som ikke er sein om å ta igjen. Nå har folkene bestemt seg for å gå på kino for å se den nye filmen “Svenskjævel”. Billettøren fra Nordled, Stein Magne Selvik, var også om bord på turen ned fra Sandnessjøen. – Vi måtte jo lære ham opp i skikkelig vær, han er jo bare vant til å seile her innaskjærs, forklarer Boreal-karene som har seilt på helgelandskysten og i Vesterålen. Kapteinen selv er 70 år. Han ble oppringt en morgen med forespørsel om å ta Sigrid sydover. Samme ettermiddag var han på vei. Han trodde han ville gå av og bli pensjonist da han ble 65, pensjonerte seg ved 67, men har i grunnen bare jobbet mer og mer etter at han bestemte seg for å slutte. Valgte Boreal Matros Harry Heimstad går som fast tilkallingsmann i Boreal. Da Boreal mistet kontrakten på Melbu-Fiskebøl hadde han muligheten til å gå over til konkurrenten, men valgte å bli værende. Med på laget er også styrmann Fredrik Adolfsen og chiefen, svenske Lars Gidløf. Sistnevnte skal for øvrig snart over i jobb som inspektør for å følge utrustning og ferdigstillelsen av de nye gassferjene som Boreal skal få bygget ved Fiskerstrand verft. Sigrid gikk tidligere fast på strekket Melbu- Fiskebøl. Sigrid har siden januar ligget som reservebåt i Sandnessjøen. Sigrid er ei lukket pendelferje med plass til 70 personbiler. Som sjåfør har du en nøkkelrolle fordi du er den som oppdager om det er noe galt med bussen. Før du tar over ansvaret for bussen når du starter skiftet, skal du alltid kontrollere at bussen er i forsvarlig stand. AV ROLF MICHAEL ODLAND, LEDER INNOVASJON OG HMSK Dette står beskrevet i Sjåførhåndbokens avsnitt “Uttak og ansvar for kjøretøyet” på side 18. Dersom bussen ikke er i forsvarlig stand – for eksempel oppdager du en løs hjulmutter – skal du straks gi beskjed til trafikkleder om dette. Bussen kan naturligvis ikke brukes, og du vil få tildelt en annen buss. Oppdager du noe galt med bussen i løpet av skiftet ditt, må du gi beskjed om dette. Dette gjør du ved å bruke skjema for “Feilrapport”. Noen eksempler: • det mangler en nødhammer i et vindu • du hører en uvanlig lyd fra motoren • en dør som ikke lar seg åpne • et sete er blitt ødelagt • noen har tagget bussen Lære av hverandres feil I Boreal Transport har vi en Nullvisjon, som betyr at vi skal forhindre skader på personer, miljø og materiell. Samtidig er det ingen som er feilfrie. Vårt mål er ikke at vi skal bli feilfrie, men at vi skal unngå skader. Den beste måten vi kan gjøre dette på, er å lære av hverandre. Derfor må du alltid gi beskjed dersom du gjorde en feil og dette resulterte i en skade, eller kunne ha resultert i en skade (dette kaller vi nesten-ulykke). Positive konsekvenser Det vil bare få positive konsekvenser for deg at du gir oss beskjed om egne feil , enten det førte til skade eller ikke. Bare slik kan vi gjøre vår virksomhet sikrere for alle. Vi i ledelsen og du som sjåfør deler på ansvaret for våre passasjerer, våre kolleger, miljøet og bussene. Når vi her snakker om feil, mener vi ikke feil som er begått med vilje (med forsett): Dersom noen ansatte i Boreal Transport med vilje gjør en feil som utsetter personer, miljø eller materiell for fare, vil det få konsekvenser for den ansatte. Vi i ledelsen har ansvar for å etablere sikkerhetsbarrierer som skal forhindre at feil fører til skader. Du som sjåfør kan gi oss den informasjonen vi trenger for å etablere de beste sikkerhetsbarrierene. For eksempel: Dersom det er glatt vegbane på grunn av snø og is, er våre sjåfører pålagt å bruke kjetting. Kjettingen sørger for en kraftig reduksjon av risikoen for å miste veggrepet. Kjettingen er dermed en sikkerhetsbarriere. Denne sikkerhetsbarrieren er innført på grunn av et stort antall utforkjøringer med busser som ikke hadde kjetting. Med andre ord lærte vi av disse feilene at vi ikke kan kjøre våre busser på glatt føre uten kjetting. Vi er altså ikke opptatt av hvem som gjorde en feil, men at vi får vite om den , slik at vi kan bruke denne informasjonen til å forhindre skade i fremtiden. Sjåførhåndboka i ny drakt Nytt design og oppsett har gitt Sjåførhåndboka et nytt og mer moderne uttrykk. AV INGRID AUKLAND Munter tone Tonen om bord er munter og lystig, og karene trives. Inn i Boreal-flokken har de fått med seg Stein Magne Selvik fra Nordled. Han tar seg av billetteringen om bord. Karene har tatt med seg sykler, og Selvik fungerer også som guide for nordlendingene i Stavanger. Men å sykle til Preikestolen ble det ikke noe av. – Jeg trodde det var det vi skulle, ler maskinisten Lars Gidløf, svensken om bord. Og som seg hør og bør handler mye om den muntre tonen karene imellom Feil kan gjøre oss bedre En del bilder har blitt fjernet og erstattet med symboler, for å gjøre boka ryddig og mer leservennlig. Rekkefølgen på tematikk er endret etter prinsipp om viktighet og relevans. Heldig å få en tur til Stavanger, sier chief Lars Gidløf, opprinnelig fra Sverige. Han skal snart over i jobb for å følge opp byggingen av Boreals nye gassferjer ved Fiskerstrand verft. Endringene i korte trekk: • Arbeidsuhell må rapporteres inn innen utgangen av skiftet • Tekst om hjulkontroll ved uttak av buss • Rutine for bruk av kjørebok • Skadeinstruks er lagt til • Rapporteringsinstruks med presisering av hva som skal meldes fra om • Tekst om Crew Web • Sikkerhet og 0-visjonen er løftet fram og tydeliggjort Sjåførhåndboka er alltid i utvikling, og nå er det de lokale kapitlene som står for tur. Sjåførhåndboka er et viktig verktøy for sjåførenes arbeids hverdag. Når den nye versjonen nå sendes ut skal den leses og signeres. Signaturen leveres til leder. 19 Vi er ute etter motiver som handler om vårt selskap, først og fremst mennesker – natur – transport middel. Sammen og hver for seg. Våre båter og busser ferdes i vakkert landskap, dette ønsker vi å vise fram også på nettsidene våre. Kollektivtransport handler om mennesker, både kunder og ansatte. Dette er viktig del av det vi driver med og som vi ønsker å formidle. – Vi er sikre på at våre medarbeidere kjenner fartøyene og landskapet de ferdes i så godt at det er grunnlag for mange flotte bilder, sier Torbjørn Kindingstad som representerer prosjektgruppa. Og selv om det er mye vær på de stedene Boreals fartøy ferdes, har Kindingstad noen ønsker for bildene. – Bilder med blå himmel eller vakkert lys egner seg absolutt best til nettsidene. Solnedgang, tidlig morgendis, nysnø og klar vinter- og vårluft og gjør seg også godt, sier han. kap og i bymiljø, både vakkert lands i s de fer r sse bu og r er det bare å finne Våre båter, trikker ttsidene våre. Derfo ne på m fra e vis å du et nettbrett. dette ønsker vi . Er du heldig viner ere af gr to fo og era fram kam Bli med og vinn en Samsung Galaxy Tab 4 10: Vi inviterer til fotokonkurranse AV INGRID AUKLAND I juni lanserer Boreal Transport nettsider med nytt design og innhold. Til det trenger vi gode bilder som viser hva og hvem Boreal Transport er. I den anledning inviterer vi de ansatte til en stor fotokonkurranse. 20 Lys og værforhold har svært mye å si for at du skal kunne skape et godt bilde. De fleste gode landskapsbilder er tatt om morgenen, om kvelden eller under skiftende lysforhold. Morgen og kveld har lyset en varmere tone samtidig som solen står lavt og skaper skygger og konturer i landskapet. Eksempler på motiv kan være fartøy/ buss/bane/gods i vakkert landskap, mennesker om bord i våre busser/ båter/trikker, kontorene eller ansatte i arbeid, for å nevne noe. Konkurranseregler: • På grunn av personvern kan vi ikke ta imot bilder av reisende som lett kan gjenkjennes. Bilder av reisende må være tatt på avstand, som en del av en folkemengde eller slik at ikke ansiktet synes. • Ansatte som avbildes må godkjenne dette på forhånd. Vi vil også be om en bekreftelse på at det er ok å bruke bildene før de publiseres. • Ikke komprimer bildene når du sender dem på e-post. Last dem opp i originalfiler. • Innsending av bilder innebærer at Boreal Transport kan bruke bildene fritt i trykksaker og på nett. Send dine bilder til: knutepunktet@boreal.no Frist: Fredag 8. mai 2015 Spørsmål om nettsider eller fotokonkurranse, ta kontakt med: ingrid.aukland@boreal.no Premie: Vinneren av fotokonkurransen vil motta en Samsung Galaxy Tab 4 10. Samtidig vil både vinneren og andre bidragsytere få sine bilder publisert på våre nettsider. Enkle fototips: • • • • • • Ta flere bilder fra ulike posisjoner og ulike utsnitt. Har du tid, vent på at lyset får frem detaljer og særegenheter i landskapet. Pass på at solstråler ikke kommer inn i objektivet. Slå av blitzen, jakt på det naturlige lyset. Bruk gjerne stativ. Har du ikke det for hånden, pass på at du har god støtte. Ikke si “smil til kamera”. Prøv heller å fange situasjonen slik den er, og personen(e) slik han/hun naturlig er i den. • Ha med deg kameraet overalt. Ta mange bilder. • Aller viktigst, forsøk selv, og finn ut hvordan du liker å fotografere. Stol på dine egne valg, tråkk opp din egen sti, og gjør som du vil! 21 Jubilanter i Hammerfest Før jul i fjor ble det besluttet i Boreal Transport Sør å arrangere en Julequiz for de ansatte. Grunnen var ønsket om å øke fokuset på sikkerheten og miljøtenkingen i selskapet. Ryktet gikk og rederiet i nord kastet seg på umiddelbart. Fra venstre: Mikal Rye, Erdal Erman, Trond Ole Faxvaag, Anne-Kristin S. Hansen, Przemyslaw Wilkaniec, Morten Pedersborg, Per Olav Engvik, Piotr Fierek, Gudmund Helle Larsen, Lina Bugge, Idris Demirbas, Nina Lenvik og Arnt Ronny Østebrot. Trafikkvaktkurs I to dager i februar var 28 trafikk vakter og planleggere fra Orkanger, Hitra/Frøya, Kyrksæterøra, Stjørdal, Munkvoll, Stavanger, Sandnes og Egersund samlet på Sola for å lære mer om HMSK. HMSK-leder Anne-Kristin S. Hansen loste deltakerne gjennom QM+ og Marit O. Refsland, leder personal og administrasjon, hadde innlegg om arbeidsrett og interne personalrutiner. I tillegg bidro Guri Clausen fra Garde forsikring med en gjennomgang av rutinene for skademelding og kjørebok. Julekonkurranse i BT Fra venstre; Matros Svein Bakke (40 år), renholder Sissel Dalvik (40 år) og trafikkleder Stig Tore Johansen(25 år) sammen med daglig leder Per Hansen Den 18. desember 2014 takket Boreal Transport Nord i Hammerfest sine jubilanter for lang og tro tjeneste i selskapet. 25 årsjubilant Stig Tore Johansen fikk udelt gullklokke for 25 års tjeneste. Svein Bakke og Sissel Dalvik fikk utdelt Norges Vel medalje for 40 års tjeneste i bedriften. Jubilanter i Alta Spørreskjemaet ble utarbeidet i Stavanger-avdelingen, og var etter samme mal som quizen BTS hadde arrangert i fjor sommer. Spørsmålene var tuftet på sjåførhånd boken og arbeidreglementet. På tross av at vi har mange utenlandske ansatte, som har visse utfordinger når det gjelder den skriftelige språkforstå elsen, kom det inn mange svar. Lokke middelet var den flotte premien i form av et nettbrett. Det var tydelig at Google Translate var brukt flittig i mange av svarene. En ting er sikkert – det er tydelig at de aller fleste kjenner til Boreals visjon. Vinneren i BTS Mariusz Kraus (33), som til daglig kjører buss i Stavanger, ble trukket ut som den heldige vinneren i BTS. Kanskje noe overraskende, fordi han kom fra Polen til Norge som sjåfør i september 2014. – Jeg er veldig overrasket over å vinne, sier den glade vinneren. – Jeg tenkte jeg skulle prøve så godt jeg kunne, og trodde ikke jeg hadde så store muligheter. Men med norskkurset i friskt minne gikk dette over all forventning sier Mariuz. – Nettbrettet skal komme til både nytte og glede. Daglig leder i BTS, Rune Terjesen, sier De glade vinnerne: På bildet til venstre ser vi Mariusz Kraus som får sin velfortjente premie av Daglig ledr i BTS, Rune Terjesen. Til høyre ser vi Jens Petter Krokstrand i BTN, som har fått sin premie. Vi gratulerer! dette er en nyttig måte å få satt fokus på de tingene vi mener er viktig. – Derfor er det ekstra hyggelig når vi ser at også de utenlandske sjåførene engasjerer seg i bedriften vår. Han sier videre at vi vil utlyse nye konkurranser i fremtiden. I nord I BTN ble spørreskjemaet tilpasset de sjøansatte. 1/4 av de ansatte leverte inn svar. Trekningen ble foretatt Harstad, og den heldige vinneren ble Matros Jens Petter Krokstrand. Sikkerhetsleder Konrad Olsen sier at Årets Julequiz kom inn som en idé fra BTS. Ut fra dette justerte jeg spørs målene slik at de ble tilpasset sjøansatte. Driftsleder på Sjø, Lars Johan Skagemo forteller at Julequiz virket for oss ukjent ved første øyekast, men du verden for en stor entusiasme det ble rundt denne quizen på vakt 1 om bord på BF Møysalen. Quizen ble løst i fellesskap under den ukentlige øvelsen vi har. Vi skjønte fort at svarene finnes i dokumentstyringen om bord i fartøyet. Vi gratulerer Matros Jens Petter Krokstrand med gevinsten. Internasjonal frokost i Stavanger Fra venstre: Bussleder Jack Lange, Oddvar Alexandersen (30 år), Svein Paulsen (50 år) og Tor Arne Labahå (32 år). Den 12 mars 2015 hadde Are Angelsen sin siste arbeidsdag i Boreal. Han har vært ansatt hos oss siden juni 1967 og går av pga han blir 75 år og ikke har lov å kjøre mere. Vi takker han for god innsats og ønsker han lykke til videre i pensjonist tilværelsen. Jann Åge Larsen, Leknes 22 Onsdag 21. januar ble det gjort stas på tre flotte representanter for våre ansatte i BTN Buss, avdeling Alta. Disse har til sammen 112 års tjeneste i selskapet – noe som det virkelig står respekt av! Under markeringen fikk alle tre tildelt Norges Vels Medalje for 30 år tjeneste, samt blomster. Svein Paulsen som har 50 år i selskapet fikk i tillegg en spesiell hilsen fra Boreal. Stavanger er en internasjonal by. Over 20 prosent av innbyggerne har sin opprinnelse fra et annet land enn Norge, og sammen representerer de 179 nasjonaliteter. I 2011 startet ordføreren tradisjonen med en årlig mottakelse på Ledaal for å synliggjøre og feire mangfoldet. Polen utgjør den største gruppen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Stavanger, og dette året valgte derfor invitere representanter for den polske befolkningen. Mariusz Sablik og Karolina Wasowska, begge ansatt i BTS, syntes det var hyggelig og spennende å bli invitert, samt å treffe andre polske i Stavanger under frokosten på Ledaal, onsdag 25. februar. Ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø sammen med de inviterte. Boreal sjåførene Mariusz Sablik og Karolina Wasowska står som nummer 2 og 3 i første rekken fra venstre bak de sittende. 23 Borealleder Challenge Kirkenes etter 2 runder! AV KRISTINE KVALBEIN FJETLAND Vi er i skrivende stund inne i tredje runde i BC. I januar vant Boreal Travel. i februar gikk seieren til Stjørdal/Selbu. På toppen av hovedtabellen troner Kirkenes , som har funnet en fin flyt i arbeidet med vår NULLVISJON; NULL SKADER PÅ MENNESKER, MATERIELL OG MILJØ. Status etter 2 spillemåneder Etter januar og februar er Kirkenes i ledelsen, med 20 poeng totalt. Avdelingen har vist særdeles god forbedring på skadeposten, og har sikret seg full score her både i januar og februar. Tett etterfulgt finner vi Boreal Travel, som jevnt over har gjort det bra på alle forbedringspostene. Trysil har også vist god forbedring på skadeposten, og er med sine 17 poeng på en foreløpig tredjeplass. Februarvinneren, Stjørdal/Selbu rykket fra en 15. plass til en 6. plass med sine 11 poeng. Nye reslutatplakater henges opp i avdelingene hver måned, her blir du oppdatert i ligaens gang, så det er bare å følge med. Nye lag i 2015 sesongen I år har vi gleden av å ønske Cominor velkommen som deltaker i konkurransen. Cominor er blitt en del av Boreal Transport, og vi ønsker dem velkommen til Boreal Challenge. I tillegg er også avdelingene som representerer rederi, Hammerfest båt og Hurtigbåt Troms, splittet opp i flere avdelinger. Med oss fra rederi har vi nå: • Anbudsferge SSJ/STV • FFR Fylkesveiferge • Hadselfjordbassenget • Hurtigbåt FFR • Troms hurtigbåt Dette betyr at vi nå er 26 avdelinger totalt i konkurransen, så i år blir det hard konkurranse! Årets fotokonkurranse Som flere gjerne har bemerket allerede, er årets fotokonkurranse linket mot fokusmånedene som er satt opp i HMSK kalenderen. Hensikten med dette er dels å bidra med et større fokus på temaene som er satt opp, og dels å gjøre det lettere å tenke over ideer til gode bilder. Ved å ta en titt på den utsendte kalenderen kan dere dermed få en ide om kommende tema for fotokonkurransen. 24 Av Frode Øverli Hensikten med fokusområdene i HMSK kalenderen er at vi disse månedene skal være ekstra oppmerksomme og tenke litt ekstra over temaene som er satt opp. Fotokonkurransen i Boreal Challenge blir da en fin måte å vise frem hvilket ekstra fokus og arbeid som gjøres disse månedene, og samtidig sanke inn litt ekstra poeng på tabellen i Boreal Challenge. For januar og februar har fokuset vært “Del med andre”. Feil, ros, og forbedringsforslag gjør oss bare bedre når de deles. I januar var fototemaet nettopp “Del med andre”, og seieren gikk her til Støren, som sendte inn et Månedens vinnerbilde: Fotokonkurransen “MÅNEDENS VINNERBILDE” er en av mulig hetene for avdelingenen til å score ekstrapoeng. Konkurransen har nytt tema for hver runde.som blir annonsert via plakatene. Her er vinnerne fra januar og februar: I januar var fototemaet “Del med andre”, og seieren gikk her til Støren, som sendte inn et bilde av sjåfører som oppmuntrer hverandre i en travel hverdag. God humør smitter, og ved å dele det med andre blir hverdagen for alle mye bedre. I februar var fototemaet “Sammen blir vi bedre”. Denne måneden gikk seieren til Cominor. Med teksten “Båt og buss – Cominor og Boreal – hand i hand” bildet illustrerer det nye samarbeidet mellom Boreal og Cominor. bilde av sjåfører som oppmuntrer hverandre i en travel hverdag. God humør smitter, og ved å dele det med andre blir hverdagen for alle mye bedre. I februar ble fototemaet satt til “Sammen blir vi bedre”. Denne måneden gikk seieren til vår nye avdeling i Boreal Challenge, Cominor. Med teksten “Båt og buss - Cominor og Boreal - hand i hand” sendte Cominor inn et bilde som illustrerer det nye samarbeidet mellom Boreal og Cominor. Et flott bilde som var særdeles passende, både med tanke på månedens fototema, men også som illustrasjon av Cominor som ny avdeling i konsernet og i Boreal Challenge. Jubilanter 2015 Gaute Wiik (Cominor-Bardu) 50 år 31. januar. Jubilanter 2015 Wojciech Wierzowiecki Martin Skoglund (BTS-Stavanger) (Cominor-Tromsø) 50 år 5. februar. 70 år 8. februar. Krzyszof Klucz (BTM-Stjørdal) 50 år 24. mars. Ronald Haugen (BTN-Honningsvåg) 60 år. 27. mars. Bernardus J. Janssen (BTN-Leknes) 50 år 30. mars. En siste hilsen fra kolleger i Honningsvåg Vår tidligere Avdelingsleder i Honningsvåg Asbjørn Fremstad er gått bort. Kjell Ivar Thomassen (BTN-Alta) 30 års tj. 13. februar. Ivar Paulsen (BTM-Kyrkseterøra) 70 år 15. februar. Johannes Lebaron Olsen (BTN- Hammerfest) 70 år 20. februar. Asbjørn sovnet stille inn natt til 10. februar 2015 på Stord sykehjem bare 65 år gammel. Asbjørn var ansatt som avdelingsleder over to perioder i Honningsvåg og har til sammen nesten 20 år i FFR, Connex, Veolia og Boreal. Asbjørn ble gravlagt 17. februar på Stord. Vi lyser fred over hans minne. Helge Thomassen Løsning og vinnere av Knutepunktets kryssord nr 1–2015: Harald Aspøy (BTS-Stavanger) 60 år 24. februar. Werner Johnsen (Cominor-Narvik) 60 år 3. mars. Egil Enge (BTM-Kyrkseterøra) 60 år 15. mars. Ann Mari Kill Samuelsen (Cominor-Finnsnes) 50 år 24. april. Odd Monsen (BTS-Sokndal) 50 år 27. februar. Vi gratulerer! 1. premie – Riskoker Aslak Riise, Bøstad 2. premie – Smørbrødjern Thor Egil Pedersen, Hundvåg 3. premie –Spill Magne Forøysund, Sortland Premiene kan hentes hos Bjørn Jensen eller Egil Dirdal, Revheim. Vinnere utenfor Stavanger og omegn vil få tilsendt premiene i posten. Lykke til med kryssord nr.2 2015! 27 BLINKSKUDDET Kirkenes by night innsendt av Torfinn Løvås Returadresse: Knutepunktet Postboks 555, Madla 4090 Hafrsfjord Norway
© Copyright 2024