1. No category

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning
NSF Landskonferanse, Bergen 2015
Signe Tretteteig
sykepleier og phd-student
• Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et
al., 2007; Pearlin, 1990).
• Øker risikoen for depresjon og angstlidelser (Akkerman & Ostwald,
2004; Cuijpers, 2005; Etters, Goodall, & Harrison, 2008; Schulz & Beach,
1999).
• I følge WHO er nivået av angst- og depresjonssymptomer høyere, og
tilfredshet med livet lavere for kvinnelige pårørende enn, for mannlige
(WHO, 2012)
Dagtilbud skal aktivisere, stimulere, gi gode
opplevelser og meningsfulle hverdager. Dagtilbud
kan samtidig avlaste de nærmeste for omsorgsoppgaver
på dagtid, og bidra til at familie og ektefeller
kan klare å stå i en krevende omsorgssituasjon.
Godt utbygde dagaktivitetstilbud, sammen
med gode hjemmetjenester, bidrar i mange tilfeller
til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse
(Demensplan 2015. Den gode dagen, s. 9)
Et tilrettelagt dagaktivitetstilbud kan redusere pårørendes omsorgsbyrde og
øker deres motivasjon I deres omsorgsrolle. Sentralt i dette er pårørendes
opplevelse av trygghet og avlastning.
For å oppleve trygghet og avlastning må:
• den enkelte bruker få et tilpasset tilbud av høy faglig kvalitet
• tilbudet må møte pårørendes behov for støtte og informasjon
• tilbudet må møte pårørendes behov for fleksibilitet og noen å dele
omsorgsansvaret med
(Tretteteig, Vatne, Rokstad, 2015, in press).
2. Kvalitet på
behandlingen
Dagaktivitetstilbud
– som avlastning
og støtte for
pårørende
– til personen med
demens
1. Informasjon,
samarbeid og
fleksibilitet
- Før og under
deltagelse i
dagtilbudet
Pårørendes opplevelse
av trygghet og
avlastning
- Reduserer stress og
omsorgsrelaterte byrder
3. Muligheten til
støtte og
læringsmuligheter
- For pårørende
- Blir mer motivert og
kompetente til å gi omsorg
God informasjon og samarbeid før brukeren starter i
dagaktivitetstilbudet og underveis.
• Informasjon i forkant kan hjelpe pårørende til å finne riktig tidspunkt for
å introdusere tilbudet.
• Pårørende vil gjerne både gi og få informasjon om brukeren, det øker
tryggheten for at tilbudet blir individuelt tilpasset.
• Det må være tillit og rutiner som sikrere denne informasjonsflyten.
Fleksibilitet gir trygghet
Fleksibilitet øker pårørendes tryggheten. Dette gjelder både
åpningstider, transportordningen og dagsprogrammet.
Skulle det oppstå uventede ting eller forandringer hos brukeren eller
pårørende, vil et fleksibelt dagaktivitetstilbud likevel kunne gi et godt
tilbud
(de Jong JDd & Boersma F, 2009; Donath C , Winkler A , Graessel E et al., 2011; Phillipson L &
Jones SC, 2012).
• Tilbudet må være lystbetont for brukeren. Hvis brukeren ikke vil dra på
dagaktivitetstilbudet kan det føre til skyldfølelse og økt stress hos
pårørende
(Dziegielewski SF & Ricks JL, 2001; Zank S & Schacke C, 2002).
• Dagaktivitetstilbudets aktiviteter må være individuelt tilpasset.
• Brukeren blir sosialt stimulert
• Personale må være godt kvalifisert til jobben
• Pårørende trenger ha noen å dele ansvaret for personen med
demens med, noen som kan ta ansvar hvis det skulle «skje noe» med
dem. Det er derfor viktig at personalet på dagtilbudet kjenner
brukerens behov og funksjonsnivå godt.
• Dagtilbudet gir pårørende opplæringsmuligheter og støtte. Dette
gjelder spesielt i forhold til hvordan de skal håndtere utfordrende
atferd og hjelp til daglige aktiviteter.
• De trenger også hjelp til å håndtere egen sorg over at en de har blitt
glad i har blitt alvorlig syk.
• Pårørende til personer med demens er omsorgsgivere hele døgnet. For å
sikre deres helse og velvære, kan et dagaktivitetstilbud tilrettelagt for
personen med demens utenfor hjemmet, være et passende tilbud
(Etters, Goodall & Harrison, 2008; Tretteteig, Vatne & Rokstad, 2015 in press).
• Som en avlastnings- og støttetilbud, kan tilrettelagte dagaktivitetstilbud
for personer med demens, gi pårørende en opplevelse av trygghet og
avlastning
(Tretteteig, Vatne & Rokstad, 2015, in press).
Akkerman RL & Ostwald SK (2004). Reducing anxiety in Alzheimer’s disease family caregivers: the effectiveness of a nine-week cognitivebehavioral intervention. American Journal of Alzheimer’s Disease and Other Dementias, 19, 117–123.
Balla S, Simoncini M, Giacometti I, et al. (2007). The daily center care on impact of family burden. Archives of gerontology and geriatrics, 44 Suppl
1, 55-59.
Cuijpers P (2005). Depressive disorders in caregivers of dementia patients: a systematic review. Aging and Mental Health, 9, 325–330.
de Jong JDd & Boersma F (2009). Dutch psychogeriatric day-care centers: a qualitative study of the needs and wishes of carers. International
Psychogeriatrics, 21:2, 268–277.
Donath C, Winkler A, Graessel E, et al. (2011). Day care for dementia patients from a family caregiver's point of view: a questionnaire study on
expected quality and predictors of utilisation - Part II. BMC health services research, 11, 76.
Dziegielewski SF & Ricks JL (2001). Adult day programs for elderly who are mentally impaired and the measurement of caregiver satisfaction.
Activities, Adaptation & Aging, 24(4), 51-64.
Etters L, Goodall D & Harrison BE (2008). Caregiver burden among dementia patient caregivers: a review of the literature. Journal of the American
Academy of Nurse Practitioners, 20(8), 423-428.
Pearlin L, Mullan, J.T., Semple, S.J. & Skaff, M.M (1990). Caregiving and the stress process; an overview of concepts and theirs measures. The
Gerontologist, 30, 583-591.
Phillipson L & Jones SC (2012). Use of day centers for respite by help-seeking caregivers of individuals with dementia. Journal of gerontological
nursing, 38(4), 24-34.
Schulz R & Beach SR (1999). Caregiving as a risk factor for mortality: the Caregiver Health Effects Study. Journal of the American Medical
Association, 282, 2215–2219.
Tretteteig S, Vatne S & Rokstad AMM (2015). The influence of day care centres for people with dementia on family caregivers: An integrative
review of the literature. Aging and Mental Health. In press
WHO (2012). Dementia. A public health priority. United Kindom: Wold Health Organization
Zank S & Schacke C (2002). Evaluation of geriatric day care units: effects on patients and caregivers. The journals of gerontology. Series B,
Psychological sciences and social sciences, 57(4), 348-357.
Signe Tretteteig
Ph.D Stipendiat
Tlf. 33341973
Mobil: 90108938
E-post: Signe.tretteteig@aldringoghelse.no