RS15/8
Saksframlegg / referatsak Dato 21.03.2015 Løpenr 22049/2015 Arkivsaksnr Arkiv 2014/6797 L10 Byplankontoret Saksnummer Utvalg Møtedato 15/8 14.04.2015 Komite for plan, næring og miljø Klagesaker stadfestet av Fylkesmannen i Nordland Saksopplysninger Følgende klagesaker er sluttbehandlet av Fylkesmannen i Nordland siden januar: - Reguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak Mindre endring av reguleringsplan – Kvartal 39 Mindre endring av Hunstad sør del1 Fylkesmannen har i alle sakene stadfestet Bodø kommunes vedtak. Konklusjon Saken tas til orientering. Rolf Kåre Jensen rådmann Knut A. Hernes kommunaldirektør Annelise Bolland byplansjef Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Klagebehandling Kvartal 39, brev fra Fylkesmannen i Nordland datert 03032015 2 Klagebehandling Kvitberget Dolomittuttak. Brev fra Fylkesmannen i Nordland datert 11032015. 3 Del av Hunstad sør Side250 s ‘ ”J 'i .«, 3 l *1 w V." f: Fylkesmannen i NORDLAND Bodg -uapé.js4zrv.L..ezM¢w¢2sa kommune Saksb.: Postboks e-post: CallèifrçlekHoff mnocml Mikalsen esmannenno 8001 Bodø Tlf. 75531622 Vår ref: 2014/8563 Deres ref: 14/47 Vår dato: 03.03.2015 Deres dato: 19.12.2014 Arkivkode: 423.1 Klagebehandling - YBEJD3 - Mindre endring av reguleringsplan Kvartal 39 - 138/235 - Bodø - Stadfesting av kommunens vedtak Vi viser til kommunens Fylkesmannen oversendelse stadfester Bodø av 19. desember kommunes reguleringsplan for kvartal saksbehandling følge. og skjønnsutøvelse 2014. vedtakelse av mindre 39. Slik vi ser det bygger vedtaket og vi finner - derfor endring av på en forsvarlig ikke grunnlag til å ta klagerltil Bakgrunn for klagen Norconsult 39, vedtatt AS fremmet den 12. juni 2014 forslag om endring av reguleringsplan 24. april 2008 i sak PS 08/50, på vegne av 4Kløveren Eiendom AS. for kvartal 4kløveren Eiendom AS har tidligere (mars 2012) fått innvilget rammetillatelse for oppføring av et leilighetsbygg med en mindre næringsdel på 3 etasjer og 1 inntrukket toppetasje i dette planområdet. Dette i tråd med gjeldende reguleringsplan, som tillater en byggehøyde på 3+1 etg. Foreslått endring legger til rette for at planens område B/F samt deler av B1 kan utbygges med opptil 4 etasjer pluss en tilbaketrukket etasje (4+1). Videre foreslås nødvendige endringer på planbestemmelsenes § 4 (fellesbestemmelser om balkonger), § 5 (parkering), § 6 (lekeplasser) og § 11 (felles gatetun). Sistnevnte endringer er også i tråd med kommuneplanens arealdel 2014 - 2026, vedtatt 19. juni og 11. september 2014. Prosessen Endringene i planen var ute på begrenset høring i perioden 18. juni - 1. august 2014, hvorpå merknader fra flere av de nærmeste naboene ble mottatt. Herunder kom det inn merknader på kommunens valg om å behandle dette som en mindre reguleringsendring, da endringene ikke anses à være av «ikke nevneverdig betydning for de berørte parter», samt protester mot økt byggehøyde grunnet bla.: STATENS HUS Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: Kommunalavdelinga frnnopost@fylkesmannen.no Telefon: www.fylkesmannen.no/nordland 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 75 52 09 77 Side251 ø Forholdet til eksisterende ø ø uheldig, både arkitektonisk og estetisk sett, med et så høyt boligkompleks i et område bestående av eldre trehus på maksimalt 3 etasjer. Endrede lys-, skygge og solforhold De generelle ulempene økt antall boenheter får for bomiljøet. Herunder økt belastning på parkeringsplasser og uteoppholdsareal, samt økt trafikk i området. bemerkes også at dette vil være spesielt uheldig for barnefamilier. bebyggelse i området. Deriblant trekkes det frem at det er Det Videre stiller flere seg kritisk til at kommunen foretar endringene på denne måten fremfor å lage en samlet utbyggingsplan for kvartal 39, med dertil tilhørende prosess. Dette oppleves av flere som et forsøk på særbehandling av utbygger. I tillegg etterlyses tilfredsstillende tegninger som viser hvordan høyden vil passe inn i forhold til den eksisterende bebyggelsen, og hvordan den nye høyden vil påvirke lysforholdene i kvartalet. Kommunen har gjengitt merknadene behandling. Ved vurderingen basert på en vurdering enkeltvis i saksfremlegget, men undergitt dem en felles av forslaget legges det til grunn at endringen må anses mindre, av følgende kriterier: Hvem berøres av endringen? Omfang av endring i forhold til hovedtrekkene i planen Konsekvenser av endring (nevneverdig?) Streng holdning til hva som er mindre endring/endring Er saken godt nok opplyst? Blir saken bedre opplyst ved å kjøre full planprosess? Utøvelse av faglig skjønn som grunnlag for valg av planprosess Disse kriteriene anvendes også ved realitetsbehandlingen vurderinger gjengis derfor kort i det følgende. av søknaden, og kommunens Berørte parter Kommunen viser til at søknaden er sendt på høring til 61 hjemmelshavere i planområdet og tilstøtende gater, i tillegg til Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune. Høringen viser at det det er de tilgrensede naboene som er berørt av endringen, og forholdet til disse eiendommene var også et hovedtema ved planbehandlingen i 2007-2008. Omfang av endring Kommunen anser gjeldende endringer som mindre vesentlige siden «den nye kommuneplanen åpner for høyere utnyttelse inaboomrádet, og at en økning fra 3 til 4 etasjer mot gesims ikke endrer bygningstypologien vesentlig» I tillegg vises det til at gjeldende plan inneholder både småhus og en bygård, og at disse hovedtrekkene Det samme gjør de eksisterende Konsekvensene formålene i planen, består etter endringen. samt grensene mellom disse. av endring Når det gjelder de endrede sol- og skyggeforholdene vises det til at det er utarbeidet reviderte sol- og skyggediagrammer, som viser at den ekstra etasjen ikke fører til en vesentlig forringelse av solforholdene i planområdet. Diagrammet den foreslåtte byggehøyden gir mest innvirkning på slagskyggen viser ifølge kommunen nordover på tvers av Side Side252 at 2 av 9 Storgata og har etter byplans vurdering svært små konsekvenser østover i planområdet i forhold til et bygg med 3+1 etasje. Kommunen innser at økningen til 4+1 etasjer vil være en «ytterligere oppleve/se av store endringer» for naboene, men uttaler samtidig at «det er påregnelig at dette området gjennomgår transformasjon og utvikling, blant annet for å møte kommunens overordnede målsetning om økt boligbygging i sentrum» Kommunen anser dermed området som godt egnet for oppføring av en ekstra etasje, grunnet den minimale endringen av solforholdene og at økningen er i tråd med de overordnede forventningene til fortetting og utvikling av Bodø sentrum. Opplysning av saken I denne sammenheng fortetting vedtakelsen bringe viser kommunen til at den prinsipielle problemstillingen av dette området av reguleringsplanen ny kunnskap Kommunens På bakgrunn allerede er godt belyst gjennom en bred prosess knyttet til forut for i 2008. De kan ikke se at en ny reguleringsprosess vil til problemstillingen. oppsummering av ovenstående og konklusjon vurdering kom kommunen som nevnt ovenfor frem til at dette må anses som en mindre endring jf. pbl. § 12-14, annet ledd, og deres konklusjon lyder som følger: « Tiltaket er etter byplans vurdering et positivt tilskudd til byutviklingen, om økte byggehøyder i er godt egnet til dette gjennom beliggenheten og området det søkes i nord og ned mot Storgata. Det er forståelig at det i fortettings- og transformasjonsprosjekter som dette ofte er naboer og gjenboere som ikke føler seg hørt. Det må likevel være påregnelig at en slik utvikling finner sted i dette området. Byplan mener fremdeles at det er ønskelig med en regulering/regu/eringsendring av hele kvartalet, men ser at det pr. idag ikke er grunnlag for å gjennomføre en slik regulering. Avslutningsvis finner b yplan at tiltaket er tilstrekkelig opplyst og utredet, og at det er i tråd med overordnede forventninger og føringer gitt gjennom vedtaket av kommuneplanen. Kommunen v/ komite for plan, næring og miljø vedtok deretter endringene pbl. § 12-14, annet Iedd, i møte den 4. september med hjemmel i 2014 i sak 14/47. Klagene I brev av 12. oktober 2014 og 15. oktober 2014 ble vedtaket påklaget av Ragnhild Strauman/Line Selfors (klager 1) og Ada Holmen/Ragnhild Klagen av 12. oktober 2014 Klager 1 anfører i sin klage at det ikke er blitt tatt tilstrekkelig Holmen Waldahl (klager 2). hensyn til innkomne høringssvar, og at de negative konsekvensene reguleringsendringen får for naboene ikke er tatt på alvor av kommunen. Da særlig ulempen med; økt innsyn i nabohusene og deres terrasser, økt uro/støy i området, økt press/belastning på uteoppholdsarealene og parkeringsplassene, arkitektonisk samt ulempen ny byggehøyde Klager stiller seg også utenforstående endring, påstand får for helheten i området estetisk og sett. til at endringen er blitt behandlet som en mindre da betydningen for de berørte er så stor. Det samme gjelder for kommunens om at denne type endring er påregnelig i området, da det ifølge klager 1 ikke kan anses påregnelig med endringer som ikke tar hensyn til eksisterende har vært praksis ved reguleringer i kvartalet bebyggelse siden dette helt siden andre verdenskrig. Side Side253 3 av 9 Klager 1 mener derfor at den reviderte bestemmelser estetisk som understreker og arkitektonísk)», reguleringsplanen sammenhengen som et minimum burde inneholde mellom gammel og ny bebyggelse jf. § 5.1 i kommuneplanens arealdel. (både Ifølge denne skal det ved bygging i etablerte boligområder «legges vekt på hensynet til eksisterende bebyggelse selv om gjeldende reguleringsplan ikke har detaljerte bestemmelser om utforming. Ny bebyggelse skal plasseres og utformes slik at det skapes god arkitektonisk helhetsvirkning i forhold til omgivelsene». I tillegg stiller klager 1 seg kritiske til at «Bodø kommune legger til rette for at utbygger får legge premissene for utbyggingen av kvartal 39», fremfor å se hele kvartalet under ett og utrede hvilke følger dette vil få for de øvrige beboerne i kvartalet gjennom en områderegulering. Ifølge klager oppleves det «ikke som fair play, at utbyggeren (_ . _) skal kunne dra fordeler av en ny reguleringsplan, mens den eksisterende småhusbebyggelsen blir skadelidende». Ny og samlet utbyggingsplan for kvartal 39, med involvering av alle huseiere i kvartalet, bør derfor utarbeides. Klagen trekker også frem at det er forhold ved en fradelingsak utbyggers tomt som ikke er avklart mellom eiendom 138/29 og per dags dato. Klagen av 15. oktober 2014 Klager 2 anfører også i likhet med klager 1 at dette ikke kan anses som en mindre reguleringsendring, jf. pbl. § 12-14, annet ledd, grunnet både omfanget av endringen og konsekvensen endringen får for naboene. Da særlig de negative konsekvensene den nye byggehøyden får «i forhold til opplevelse av omgivelsene, lysforhold og økt trafikk», men også ulempene dette får for sol- og lysforholdene for bebyggelsen i øst. Videre hevder klager at valget av behandlingsform vitner om at komiteen behandling i bystyret», og at dette må anses om uheldig forvaltningsskikk. byggehøyde burde ifølge klager 2 heller avgjøres av bystyret, ønsker å «unndra Spørsmål om som ledd i en større prosess. Nár det gjelder forholdet til omgivelsene og eksisterende bebyggelse vises det også til at dagens byggehøyde fremstår som mer harmonisk, siden overgangen mellom en fremtidig bebyggelse i byutviklingsomràde øst og småhusbebyggelsen blir mindre. Dagens høyde er også mer tilpasset den vernede fasaden vestover i Storgata. En økning til 4+1 er derimot ikke ønskelig ifølge klager. Klagebehandlingen Bystyret behandlet klagene i møte den 11. desember 2014 som sak 14/211. Bystyret fant ikke grunn til å ta klagene til følge og saken ble, sammen med bystyrets uttalelse, sendt til Fylkesmannen for klagebehandling. Side 4 av 9 Side254 Fylkesmannens Iovforståelse, vurdering og forståelse av faktum i saken Fylkesmannens kompetanse Fylkesmannens avgjørelse bygger på de opplysninger som er framkommet i det skriftlige materialet som er oversendt fra kommunen, så vel kommunens egne opplysninger som de opplysninger klager har framlagt. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter som klageren legger fram, og vi kan også ta opp forhold som ikke er berørt i klagen. Vi skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningslovens § 34 annet ledd. I følge plan- og bygningsloven § 12-12 tredje ledd kan kommunestyrets vedtak om reguleringsplan påklages, jf. § 1-9. Miljøverndepartementet har delegert myndigheten behandle slike klager til Fylkesmannen. til å Klagen gjelder både saksbehandlingen og planens innhold. Vi vil imidlertid ikke ta stilling anførselen knyttet til pågående fradelingssak ved klagebehandlingen, da reguleringsplaner/reguleringsendringer kan vedtas av kommunen med bindende virkning jf. pbl. § 12-4, uavhengig av eksisterende eierforhold og privatrettslige konflikter. Saksbehandlingen I denne sak har Bodø kommune valgt å behandle endringen i reguleringsplanen som en mindre reguleringsendring, jf. pbl. § 12-14, annet ledd, hvor det åpnes for at myndigheten «å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan» kan delegeres fra Kommunestyret. Her til komite for plan, næring og miljø. Klagerne bestrider på sin side at dette er en mindre endring, og forenklede saksbehandlingsregler. som berettiger til bruk av særskilte Hva som ligger i vilkåret «mindre endringer» fremgår ikke av loven, men i lovens forarbeider (Ot.prp. nr32 (2007-2008) ikke har nevneverdig s. 238) legges det til grunn at mindre endringer er «endringer som betydning for noen berørte parter eller interesser». Det antydes videre at praksis etter gammel lov, som oppstilte krav om «mindre vesentlig endring» har vært for vid, og at vilkåret i ny Iov skal vurderes snevrere. Endring av arealformål vil eksempelvis ifølge forarbeidene ikke kunne anses som en mindre endring etter ny lov, mens «en justering av grensene mellom to formål» li være det. Hvorvidt endringen er mindre eller «vesentlig» vil imidlertid alltid bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering, og praksis etter den gamle loven vil også kunne gi noe veiledning her. Herunder rundskriv T-5/84 av 1. januar 1984 og veilederen «Plan og kart etter plan- og bygningsloven>>, som bla. oppstiller et hovedprinsipp om at en mindre vesentlig endring ikke må endre hovedtrekkene i planen. Sivilombudsmannen har også tatt stilling til begrepet «mindre Somb 1995 s.242), hvor det legges til grunn at den forenklede vesentlig endring» behandlingsformen (bl.a. i «burde være begrenset til de tilfeller der det på grunn av at endringen er mindre vesentlig er forsvarlig med en enklere behandlingsmåte». Denne oppfatning gjør seg fremdeles gjeldende ved vurdering av vilkåret «mindre endringer» i pbl. § 12-14 ifølge boka «Plan ogbygningsrett» av OJ Pedersen med flere (s. 294 flg.), hvor også følgende uttales: Side 5 av 9 Side255 «Hvis det materielt er en mindre endring, kan ikke en hvilken parter gjøre det nødvendig å gå veien om ny reguleringsplan. som helst innvending fra berørte Det avgjørende må være om behandlingsmåten etter § 12-14, tredje ledd er tilstrekkelig til å få saken godt nok opplyst. Kommer det en protest fra fylkeskommunen eller berørte statlige sektororgan, vil det vanskelig kunne sies at den påtenkte endringen er å betrakte som mindre» Det avgjørende i vurderingen blir således om de berørte parter er påvirket i en slik grad at endringen burde vært forberedt og avgjort i henhold til de alminnelige reglene i pbl. § 12-12 og om valgt behandlingsform er tilstrekkelig til å få saken godt nok opplyst. I denne sak er det foretatt følgende endringer i reguleringsplan for kvartal 39, vedtatt 24. april 2008 i sak PS 08/50: Maks tillatt byggehøyde er endret fra 26,9 til 30,9 m.o.h på deler av B1 samt B/F, dvs. fra 3+1 etg til 4+1. Dette får også betydning for antall boenheter i - leilighetskomplekset. Balkonger og balkongboder byggegrense, mot tidligere - Tidligere krav om antall parkeringsplasser - mot Nøstgata 2,5 m. (§ 4) kan nå kun oppføres inntil 0,5 m utenfor erstattes med en formulering om at «Parkeringsplasser skal etableres i samsvar med til enhver tid gjeldende norm for Bodø kommune» (§ 5). Det samme gjelder for tidligere krav til lekeplasser og uteoppholdsareal (§6). Det oppstilles krav om at planer for felles gatetun nå må «legges frem for Byteknikk for skriftlig godkjenning», mens det tidligere var tilstrekkelig å opparbeide gatetunet iht. bestemmelser Det er kun ovennevnte gjenstand for vurdering og retningslinjer for gatetun i Kommunedelplanen endringer, og da primært endringen i det følgende og slik Fylkesmannen for Sentrum. av byggehøyde, som vil være ser det kan det ikke reises tvil om at disse vil påvirke og få betydning for øvrige beboere i området. Da særlig med tanke på lysforhold, økt innsynsproblematikk, økt belastning øvrige ulemper som nevnes i klagene. på parkeringsplasserluteområder Kommunen ikke vil være av «nevneverdig hevder imidlertid disse konsekvensene samt betydning», da endringene verken påvirker bygningstopologien eller solforholdene vesentlig sett i forhold til et bygg med 3+1 etg. De anser det derimot «påregne/ig at dette området gjennomgår transformasjon og utvikling, blant annet for å møte kommunens overordnede målsetning om økt boligbygging i sentrum» I tillegg legges det til grunn at hovedtrekkene ved reguleringsplanen fra 2008 vil bestå etter endringen, slik at endringen heller ikke kan anses som vesentlig på dette grunnlag. Sistnevnte underbygges for øvrig av uttalelser i rundskriv T-5/84 av 1. januar 1984, hvor det bl.a. følger at: «Øking av etasjetal/ fra 2 til 3 anses som en vesentlig endring, jfr. i denne sammenheng bygningslovens i § 72. Van/igvis vil derimot en øking fra 3 til 4 etasjer kunne anses som mindre vesentlig» Fylkesmannen har ingen innvendinger til denne vurdering. Etter vårt syn må en økning av høyden på 4 m, når det i utgangspunktet er åpnet for et så vidt høyt bygg, falle inn under det som kan anses som en mindre endring. I denne sak underbygges dette ytterligere ved at gjeldende planområde grenser til byutviklingsområde øst, hvor det åpnes for 4+2 etg. På denne bakgrunn, samt det faktum at verken fylkeskommunen eller Fylkesmannens miljøvernavdeling hadde innvendinger til endringene, legger Fylkesmannen til grunn at dette materielt sett må anses som en mindre endring. De samme gjelder slik vi ser det for de Side 6 av 9 Side256 øvrige endringene, både isolert sett og samlet. Det avgjørende i det følgende vil således være om saken blir tilstrekkelig godt nok opplyst ved den forenklede behandlingsmàten etter § 12-14, tredje ledd. I denne sammenheng viser kommunen til at problemstillingen knyttet til fortetting av området ble tilstrekkelig belyst gjennom planprosessen i 2008. Denne planen var gjenstand for en bred planprosess, og også da stilte de nærmeste naboene seg kritisk til planer om å bygge ut deler av kvartalet med 3 etasjer og 1 tilbaketrukket. Forholdet til omgivelsene og naboeiendommene ble følgelig et av hovedtemaene ved planbehandlingen i 2007-2008. Gjeldende reguleringsendring ble derfor sendt ut på høring til 61 hjemmelshavere i området, tillegg til Nordland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland. Seks av disse valgte å komme med merknader. Merknadene gjaldt ifølge kommunen i stor grad de samme problemstillingene som ble reist i forrige runde, da særlig fortettingsproblematikken, og kommunens konklusjon ble dermed at en ny reguleringsprosess ikke «kunne bidra til å bringe ny kunnskap til denne problemstillingen». Klagerne er imidlertid ikke enig i dette, og begge legger slik Fylkesmannen ser det til grunn at det heller burde vært gjennomført en ny områderegulering i tråd med arealdelens retningslinjer for utarbeidelse av reguleringsplaner (§1.2). Videre antyder klager 2 etter vår oppfatning at utfallet av saken kunne blitt annerledes dersom de ordinære reglene ble fulgt. Herunder med endelig behandling i Bystyret. Fylkesmannen har i denne sak gjennomgått saksdokumentene i gjeldende reguleringsprosess, samt dokumentene fra prosessen i 2008. Slik vi ser det er spørsmålene om henholdsvis fortetting og forholdet til omgivelsene grundig vurdert ved vedtakelsen av planen i 2008. Kommunen tok da både stilling til det estetiske og arkitektoniske, og la bl.a. til grunn at det var «ønskelig med en mer bymessig bebyggelse på begge sidene av Storgata, fra Snippen og nedover mot bykjernen. (. . .) Saken var slik Fylkesmannen ser det godt opplyst i 2008, og ettersom merknadene hovedsakelig er de samme ved endringen, kan vi i likhet med kommunen Gjeldende prosess ikke se at en bredere høringsprosess må følgelig ville belyst saken ytterligere. anses godt nok opplyst. Når det gjelder påstanden om at saken ville blitt annerledes dersom de ordinære reglene ble fulgt, finner vi heller ikke belegg for dette, da klagene har vært gjenstand for behandling i bystyret. Flertallet i Bystyret konkluderte da med at dette var en mindre endring og at denne ikke er «i strid med overordnet plan, og saksbehandlingen har fulgt plan- og bygningslovens bestemmelser» Valg av behandlingsform kan således etter vårt syn ikke anses å ha påvirket utfallet av saken, slik klager 2 antyder. Fylkesmannen legger følgelig har etter dette ingen avgjørende til grunn at dette er en mindre innvendinger reguleringsendring til kommunens vurdering, og jf. pbl. § 12-14. Fylkesmannen finner etter dette at kommunens saksbehandling er i tråd med de saksbehandlingsregler som plan- og bygningsloven og forvaltningsloven oppstiller vedtakelse av reguleringsplaner. Planens for innhold Når det gjelder reguleringsvedtakets innhold og klagernes synspunkter bemerkes at kommunestyret selv, i henhold til plan- og bygningsloven på dette skal det først § 3-3, har ledelsen av Side Side257 7 av 9 i den kommunale planleggingen. Kommunestyret tar standpunkt til arealdisponeringen innen kommunen, og må ved utøvelse av denne myndigheten ha et forholdsvis vidt rom for valg av løsninger. Generelt må det sies at ingen er beskyttet mot at områder reguleres eller omreguleres. En regulering kan da lett føre til at private interesser må vike til fordel for allmenne eller offentlige interesser. Etter hva vi kan se har klagerens næring og miljø og Bystyret. argumenter vært kjent for og vurdert av komite for plan, Gjeldende reguleringsendring endrer på reguleringsplan for kvartal 39, vedtatt 24. april 2008 i sak PS 08/50, hvor området primært er regulert til Boliger m/tilhørende anlegg, mens hjørnet mot Storgata/Nøstgata er regulert til Bolig/Forretning. Området er ytterligere omfattet av kommuneplanens arealdel 2014 - 2026,vedtatt 19. juni og 11. september 2014,hvor den den nordlige delen av planområdet (mot Storgata) er avsatt til sentrumsformål i, mens den sørlige er avsatt til boligbebyggelse. I tillegg grenser Planområdet/Kvartal 39 til byutviklingsområde øst hvor kommuneplanen tillater en byggehøyde på 4+2 etasjer. Bestemmelsene for deler av område B1, samt B/F ønskes nå endret slik at bl.a. maks byggehøyde økes til 30,9m.o.h (mot tidligere 26,9 m.o.h.). Den østlige delen av B1 er på sin side uforandret. Endringen er ifølge kommunen ønskelig for å legge til rette for oppføring av et bygg med 4 + 1 etasjer. Klagerne har slik nevnt ovenfor anført at en tillatelse til å oppføre medføre en rekke ulemper for naboene og området for øvrig. Klagers anførsler er slik Fylkesmannen bygg med 4+1 etasjer vil ser det sett og vurdert av kommunen, men ikke funnet tungtveiende. Kommunen har foretatt en interesseavveining, hvor behovet for tilrettelegging for å bygge et leilighetskompleks på 4+1 etg. ble tillagt avgjørende vekt. Dette på bakgrunn av et ønske om henholdsvis fortetting og sentrumsutvikling. Hensynet til berørte naboer og ulempen økningen får for solforholdene er derimot ikke funnet tungtveiende. Det samme må anses å gjelde ulempen med økt innsyn, selv om dette ikke er uttrykkelig nevnt av kommunen. Når det gjelder endringen av bestemmelsene om henholdsvis parkering og uteoppholdsareal, er disse nå i tråd med «den til enhver tid gjeldende kommune», og vi har følgelig ingen innvendingertil dette. norm for Bodø Av ovenstående, samt redegjørelsen for prosessen innledningsvis, følger at kommunen gjort en avveining mellom de forskjellige interesser som er representert i området - en avveining som førte til det reguleringsvedtak som ble fattet. Etter en samlet vurdering på bakgrunn side det skjønn kommunestyret av ovenstående har utøvd i forbindelse finner en ikke grunnlag har for å sette til med reguleringsvedtaket. Side Side258 8 av 9 Vedtak Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak av 4. september Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven Miljøverndepartementet, jf. forvaltningsloven § 34 tredje Avgjørelsen Sakens parter kan ikke påklages er underrettet videre, § 12-12, jf. rundskriv ledd. jf. forvaltningsloven ved kopi av dette 2014 i sak 14/47. T-2/09 fra § 28. brev. Med hilsen lQ( Scoweflk , Tor Sande (e.f.) WN& Cathrine underdirektør Hoff Mikalsen rådgiver Kopi til: Ada Holmen Ragnhild Holmen Waldahl 4kløveren eiendom AS Kløverveien 8 Nøstgata 4 Reinstien 5 0870 8006 8010 OSLO BODØ BODØ Ragnhild Strauman Line Selfors Dronningens Dronningens 8006 8006 BODØ BODØ gate 59 gate 61 Side 9 av 9 Side259 “/“3‘isQlo~<8 Fylkesmanneni NORDLAND Bodg p -w~4m42rva,ezM¢mz¢ kommune k 1 Saksb.: Egil Johansen e-post: fmnoejo@fylkesmannen.no 888$’; if 9 Tlfz 75531619 ° Ø vårref:2014/6699 Deres ref: Vår dato: 11.03.2015 Deresdato: 10.10.2014 Arkivkode: Klagebehandling Bodø kommune - Reguleringsplan - Kvitberget Dolomittuttak 421.4 - Det vises til kommunens oversendelse av mottatt 10. oktober 2014. Fylkesmannen beklager lang Saksbehandlingstid i denne saken. Fylkesmannen stadfester Bodø kommunes vedtakelse av reguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak. Etter Fylkesmannens vurdering bygger vedtaket på en forsvarlig utredning i samsvar med bestemmelsene i Plan- og bygningsloven mlforskrifter og forvaltningslov. Bystyrets vedtak i plansaken bygger videre på et forsvarlig skjønn og Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gjøre endringer i vedtaket. Bakgrunn for klagen Bodø Bystyre vedtok Reguleringsplan for Kvitberget dolomittuttak 19. juni 2014 i sak PS 14/97. I vedtaket heter det: «Med hjemmel i plan- og bygningslovens §12-12. 1 ledd, vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittbrudd, slik det er vist i kart med plan ID 9102, datert 11.09.13, planbestemmelser datert 15.05.14 og planbeskrivelse datert 15.05.14.» Vedtaket ble på klaget av Trollhaugan hytteforening, Ljøsenhammer miljøvernforbund, Nordland. Liøsenhammern seterlaq Seterlag og Norges har i klaqe av 20. iuni 2014 anført: Det foreligger en mangelfull saksbehandling ved at det ikke er gjennomført befaring før saken ble behandlet av PNM-komiteen. Dette har medført at en ikke har fått sett de negative konsekvensene av bruddet for seterdriften og tilgrensende hyttefelt. En befaring ville også ha synligjort områdets potensiale som turistanlegg. STATENS HUS Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 Kommunalavdelinga Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77 Side260 frnnopost@fyIkesmannen.no www.fylkesmannen.no/nordland Det etterlyses dokumentasjon på kvaliteten på dolomittforekomsten i forhold til innhold av asbest/tremolitt. Dersom forekomsten inneholder asbest er det oppsiktsvekkende at bystyret har lagt vekt på styreleder i SMA Norlands opplysninger. Det reises også spørsmål om bystyrerepresentant Rolf-Arnt Sivertsen er inhabil ved at han er medlem i Statskog regionutvalg. Statskog er medeier i Svenska Mineral AB (SMA) med 40% eierandel. Trollhauqan Hytteforeninq v/ Roqer A. Hansen har i klaqe av 4. juli 2014 i hovedsak anført: Det burde blitt gjennomført befaring i området før vedtak av plan. Seterdrift og dolomittuttak er ikke forenelige fordi seterdriften vil miste beitetid tidlig på sesongen. Dersom dolomittuttaket blir igangsatt vil dette medføre at seterdriften ikke lenger er mulig og tap av ca. 11 arbeidsplasser. Dette i forhold til de 6-7 arbeidsplassene som SMA Nordland har forespeilet. Støv og støyutslipp er kun utredet til Saltdal kommunes grenser. Utredningene må også omfatte berørte områderi Saltdal kommune. Knusing av dolomitt i dagbruddet var ikke tatt med i de tidlige utredningene. Utredningsplikten for biologisk mangfold er ikke oppfylt. Det er bare brukt informasjon fra artsdatabanken. Ved tiltak i denne størrelsesorden kreves befaring av kompetent personell. Trollhaugan er i dag et rekreasjonsområde som benyttes av mange grupper. Dolomittuttaket vil vanskeliggjøre en videre utvikling i området. Norqes Miljøvernforbund, Nordland har i klaqe av 5. juli 2014 anført: Norges miljøvernforbund (NMF) viser til at krav om utlevering av miljøinformasjon vedrørende innhold av asbest ikke har blitt besvart av selskapet. I forkant av sluttbehandling i kommunen sendte styreleder en e-post til politikerne i Bodø kommune der han opplyste at det var inngitt dokumentasjon på at dolomitten var fri for asbest/tremolitt. Denne dokumentasjonen har Bodø kommune ikke kunnet fremlegge, men kommunen har vist til fagrapport fra NGU fra juli 1972. Det er ikke tillitsvekkende at vedtaket i saken baserer seg på informasjon fra 1972, da man på den tiden ikke kjente til skadevirkningene asbest har på mennesker. Saken er etter klagers oppfatning ikke tilstrekkelig opplyst så lenge det ikke er foretatt vurderinger av om dolomitten inneholder asbest eller ikke. Et vedtak fundamentert på feilaktig/mangelfull dokumentasjon kan i verste fall føre til fatale helsemessige konsekvenser for store befolkningsgrupper i hele Saltenområdet. Vedtaket er trolig også i strid med Folkehelselovens kap. 2 og 3. NMF viser videre til at Kvitberget er den rikeste plantelokaliteten på vestsida av Saltdalen og at området har store naturverdier. Det vises i denne forbindelse til Botanisk rapport fra 1978 - 6 (Det kgl. Norske vitenskapers selskab). Til slutt viser NMF til at det må sikres at midler settes av for opprydding /tilbakeføring i tilfelle konkurs. Bystyret behandlet klagen i møte den 11. september 2014 som sak 14/126. Bystyret fant ikke grunn til å ta klagen til følge og saken ble sendt til Fylkesmannen for klagebehandling. Side 2 av 8 Side261 Fylkesmannens lovforståelse, vurdering og forståelse av faktum i saken Fylkesmannens avgjørelse bygger på de opplysninger som er framkommet i det skriftlige materialet som er oversendt fra kommunen, så vel kommunens egne opplysninger som de opplysninger klager har framlagt. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter som klageren legger fram, og vi kan også ta opp forhold som ikke er berørt i klagen. Vi skal legge vekt pà hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningslovens § 34 annet ledd. I følge plan- og bygningsloven § 12-12 tredje ledd kan kommunestyrets vedtak om reguleringsplan påklages, jf. § 1-9. Miljøverndepartementet har delegert myndigheten til å behandle slike klager til Fylkesmannen. Innledningsvis vil Fylkesmannen vise til at det er kommunestyret/bystyret som er kommunens øverste planmyndighet og som i denne egenskap tar stilling til areal- og ressursutnyttingen innenfor kommunen. Bystyrets planvedtak bygger pà en omfattende prosess hvor private parter og offentlige myndigheter har hatt anledning til à uttale seg. Det skal derfor foreligge tungtveiende grunner for å kunne overprøve det skjønn kommunestyret har utøvd i saken. Fylkesmannen legger til grunn at klagene er kommet inn rettidig og at partene har klagerett. Klagene gjelder bàde saksbehandlingen 1. Forsvarlig og vedtakets innhold. utredning Reguleringsplan for Kvitberget Dolomitt omfattes av reglene om konsekvensutredning og bygningsloven med tilhørende forskrifter. For planforslaget gjaldt Forskrift om i plan- konsekvensutredning av 21. mai 1999 Ved utarbeidelse av konsekvensutredning blir forslag til utredningsprogram sendt på høring. Planprogram fastsettes deretter av ansvarlig myndighet før konsekvensutredningen gjennomføres. Planforslag med tilhørende konsekvensutredning sendes deretter pà høring. Dersom det etter konsekvensutredning fortsatt er tema som ikke er tilfredsstillende utredet gjennomføres tilleggsutredninger. l foreliggende sak har Bergvesenet som ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen også utarbeidet et sluttdokument etter forskriftenes § 14 hvor det er gjort rede for konsekvenser og hva som kan gjøres for å forhindre og avbøte skader og ulemper av tiltaket. De særskilte kravene knyttet til utredning i Forskrift om konsekvensutredning, samt plan- og bygningslovens bestemmelser om behandling av reguleringsplaner vil innebære en presisering av kravet til forsvarlig utredning iforvaltningsloven § 17. Side 3 av 8 Side262 2. Manqelfull saksbehandlinq — befaring Det foreligger ikke noen generell regel om plikt til befaring i plansaker. Om kommunens administrasjon eller politisk ledelse skal eller bør foreta befaring i den enkelte sak, vil derfor bero på en skjønnsmessig vurdering. Bodø kommune har i forbindelse med klagebehandlingen vist til at saken etter deres oppfatning er svært godt opplyst, og at den har hatt en omfattende behandling i kommunen. Fylkesmannen legger til grunn at saken er tilstrekkelig opplyst og har ingen merknader til den vurdering kommunen har gjort i forhold til spørsmålet om befaring. 3. Habilitet Det er reist også spørsmål om bystyrerepresentant Rolf-Arnt Sivertsen er inhabil ved at han er medlem i Statskog regionutvalg. Statskog er medeier i SMA med 40% eierandel. Bestemmelsene om habilitet finner vi i forvaltningsloven(fvl.) bokstav e) er offentlig tjenestemann inhabil: § 6. Etter fvl. § 6 første ledd «...når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken» I kollegiale organ er det organet som tar stilling representantens habilitet. Dette ble gjort i forbindelse med både komitebehandlingen og ved bystyrebehandlingen, og en kom til at representantene var habile. Etter det opplyste er Statskog regionutvalg et samarbeidsutvalg med representanter for rettighetshavere og brukere av statens grunn. Representanten Rolf-Arnt Sivertsen er dermed ikke leder eller har en ledende stilling, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling i Statskog. ldet representanten faller utenfor den gruppen som er inhabil etter fl. § 6 første ledd bokstav e) og det ikke foreligger andre opplysninger/særlige forhold som tilsier at representanten er inhabil, legger Fylkesmannen til grunn at representanten heller ikke kan anses å være inhabil etter fvl. § 6 andre ledd. Fylkesmannen legger til grunn at Rolf-Arnt Sivertsen var habil til å delta ved behandlingen av plansaken. Side 4 av 8 Side263 4. Manqelfull utredninq — asbest/tremolitt Spørsmålet om innhold av asbest/tremolitt i massene ble, etter det Fylkesmannen har kunnskap om, tatt opp av Norges Miljøvernforbund etter offentlig høring, men før bystyrets sluttbehandling plansaken. Det anføres at det foreligger feile/udokumenterte opplysninger om innholdet av asbest og at saken er manglende opplyst i forhold til mineralenes sammensetning. I klagen er det bl.a. vist til at Styreleder i SMA i e-post til bystyrerepresentantene har uttalt at forekomsten er fri for asbest/tremolitt uten at dette er dokumentert. I e-posten fra styrelederen heter det: «Viser til epost med vedlegg som dere har mottatt fra Miljøvernforbundet i Nordland v/Børge Torbergsen dat. 09.06.14. Det vises her til en rapport om asbestinnhold i en dolomittforekomst på Alpøy i Steigen. Denne er en uren dolomittforekomst som ikke er egnet til industriell utnytting. Kvitberget dolomittforekomst er en svært ren dolomitt med gode kjemiske og termiske egenskaper, noe som også framgår av saksdokumentene til bystyrebehandlingen. Dette er også bakgrunnen for at Mineraldirektoratet har klassifisert denne som en nasjonal ressurs for industriell utnyttelse. Andre rene dolomitter i indre Salten er f.eks. Hammerfall (Sørfold) og Løvgavelen (Fauske).» Fylkesmannen kan ikke se at SMA i e-posten sier at forekomsten av dolomitt er fri for asbest. Det fremgår av den dokumentasjonen som har fremkommet i forbindelse med klagesaken at asbestholdige mineraler er svært vanlig i dolomitt. I forbindelse med klagebehandlingen har Bodø kommune er det innhentet uttalelse fra NGU hvor de uttaler: «På Ljøsenhammeren er det gjort flere undersøkelser, både med tanke på å bruke forekomsten som naturstein ved å ta ut marmorblokker og å knuse den til dolomitt og bruke den som industrimineral. l databasen vår finner jeg en minera/ogisk analyse som viser at det opptrer spor av tremolitt i noen av de undersøkte prøvene. Mineralet opptrer aksessorisk, det vil si at det dreier seg om små mengder, langt under 1% av de totale massene. . .» Det fremkommer videre av kommunens saksfremlegg i klagesaken at SMA i e-post av 16. august 2014 har opplyst at det ikke er påvist asbestfibre i stikkprøve fra planområdet. Ut fra det opplyste i saken legger Fylkesmannen til grunn at det er foretatt flere prøver av innholdet i mineralressursen ved Ljøsenhammeren. Idet innholdet av asbest/tremolitt er lavt og at det i tillegg er noe en må forvente å finne i dolomittforekomster, er det ikke kritikkverdig at dette ikke har vært noe særskilt tema i konsekvensutredningen og plansaken. Vi har i forbindelse med klagebehandlingen miljøvernavdeling. Forurensningsseksjonen forelagt saken for forurensningsseksjonen i vår har videre vært i kontakt med professor Tom Side 5 av 8 Side264 Myran ved NTNU som anses å være ekspert på området. Tom Myran er også nevnt som mulig referanse i e-post av 14. august 2014 fra NGU v/Rolv Dahl til Bodø kommune. Fylkesmannen legger til grunn at problemstillingene knyttet til støv og asbest først og fremst vil være et arbeidsmiljøproblem knyttet til driften i dagbruddet som må håndteres etter arbeidsmiljølovgivningen_ Av saksdokumentene (tilleggsutredningen)fremgår at en i miIjøoppfølgningsprogammet ser for seg månedlig måling av støvnedfall. Dersom driften medfører støvproblemer (inklusive asbest) for omgivelsene vil dette kunne følges opp gjennom forurensningsloven eller folkehelseloven kap. 3. 5. Manqelfull utredninq - naturverdier Naturverdier inklusive landskap er kartlagt og vurdert i konsekvensutredning m/tilleggsutredning og planbeskrivelse. I forbindelse med tilleggsutredningen ble det gjennomført en botanisk kartlegging på stedet- av botaniker Mats Nettelbladt. Kvitberget og Skjevlfjellet som er omtalt i den botaniske rapporten fra 1978, ligger ikke innenfor planområdet, men innenfor Gàsvatnan Landskapsvernområde lenger sør for Fv. 812. Tiltakets konsekvenser i.f.t Naturmangfoldsloven har blitt vurdert i kap. 8.4 i planbeskrivelsen. I denne vurderingen framgår det at tiltaket vil føre til små negative konsekvenser for naturtyper innenfor og i nærheten av planområdet, og middels negative konsekvenser for floraen i planområdet. Fylkesmannen legger til grunn at planforslaget er forsvarlig utredet når det gjelder naturverdier. 6. Manqelfull utredninq - støv/støv I tilleggsutredningen er støyberegninger med knusing i bruddet utredet. Det er konkludert med at det ikke vil være støy over grenseverdiene i forskriftene. Krav om støyvoll og krav til maksimale støyutslipp er tatt inn som krav til virksomheten i planbestemmelsene. Som Bodø kommune har vist til i forbindelse med klagesaken er det Iydenergien og terrengforhold (naturlig skjerming m.v.) som vil være avgjørende for hvordan modellen for utbredelse av støy fra virksomheten ser ut- uavhengig av kommunegrenser. Støvforurensning er kommentert i sluttrapporten for konsekvensutredningen av Bergvesenet (nà Direktoratet for mineralforvaltning). Støvforurensning er vurdert i forhold til selve bruddet, transporten og utskipingshavn. I bruddet vil størstedelen av støv ut fra meteorologiske forhold gå mot nordøst. lnfluensområdet vil ligge mellom 250-500 meter rundt bruddets ytterbegrensning. Nærmeste bebyggelse utenom Ljøsenhammersetra (300m) er Austerheim ca. 1000meter unna. Ved bruk av støvdempende tiltak antas støvmengden å være forholdsvis liten. I forbindelse med transport vil en i tørre perioder kunne tildekke transportert masse. Plassering av havneanlegget er senere i prosessen endret og er nå forutsatt plassert Side 6 av 8 Side265 på Galten, Langset mer enn 3 km fra Rognan sentrum. For havneanlegget foreligger egen reguleringsplan. Det er i planbestemmelsenes kap. 2 forutsatt at enkelte tema følges opp i et miljøoppfølgningsprogram som skal sørge for at miljømessige hensyn blir ivaretatt under gjennomføringen av tiltaket. I planen skal følgende temaer inngå: ø ø Dialog med kommunen: Arlige befaringer i bruddet. Dialog med Saltfjellet reinbeitedistrikt om stansing av aktivitet i periodene da reinen ø passerer Kvitberget dolomittbrudd Dialog med drivere av Ljøsenhammarsetra: Om hensyn til geitene og beiting i området. ø ø Støvspredning. Tiltak for å begrense støvplager Støy og støybegrensinger for å oppfylle krav i Forurensningsforskriftens (Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel) kap 30. ø Vannforurensning. Overvåking av vannkvalitet i Austerdalselva og tiltak ved ø overskridelser av grenser fastsatt i Forurensingsforskriften Naturmangfold og landskap: Om revegetering mm. Etter Fylkesmannens syn er støy- og støvforurensning 7. lnteresseavveininqen Spørsmålet - seterdrift, om mineralutvinning turisme, contra seterdrift, Kap 30 tilstrekkelig utredet i planforslaget. naturverdier turisme, oq utviklinq friluftsliv, naturverdier og omkringliggende hytteområder har vært kjent for og har blitt vurdert i forbindelse med behandlingen av reguleringsplanen. Det er på det rene at Reguleringsplan for Kvitberget Dolomittbrudd vil medføre at andre interesser må vike eller går tapt. Bodø kommune erkjenner at det flere motstridende interesser knyttet til planforslaget, men har valgt å prioritere et fremtidig dolomittbrudd i området. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å sette til side det skjønn Bodø bystyre har utøvd i saken. Oppsummering og konklusjon Etter det Fylkesmannen kan se har de forhold som er tatt opp i klagene vært kjent for bystyret i forbindelse med planvedtaket. Spørsmålet asbestinnhold kom opp sent i planprosessen, men har likevel vært tema i forbindelse med sluttbehandling av planen og ved klagebehandlingen i kommunen. Bodø kommunen har i forbindelse med klagebehandlingen forutsatt at dette er forhold som kan følges opp med hjemmel i forurensningsloven. Fylkesmannen slutter seg til den vurdering Bodø kommune har gjort, men vil legge til at oppfølgning også kan være tenkelig i medhold av Folkehelseloven kap. 3. —Om miljørettet helsevern. Når det gjelder de andre anførslene som kommer frem i klagene legger Fylkesmannen til grunn at planforslaget et forsvarlig utredet i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven Side 7 av 8 Side266 m/forskrifter og forvaltningsloven. Fylkesmannen legger videre til grunn at vedtaket bygger på et forsvarlig skjønn og at det ikke foreligger grunn til à sette til side bystyrets planvedtak. Av ovenstående følger at kommunen har gjort en avveining mellom de forskjellige interesser som er representert i området - en avveining som førte til det reguleringsvedtak som ble fattet. Etter en samlet vurdering på bakgrunn av ovenstående finner en ikke grunnlag for å sette til side det skjønn kommunestyret har utøvd i forbindelse med reguleringsvedtaket. Vedtak Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak av 19. juni 2014 i sak PS 14/97. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12, jf. rundskriv T-2/O9 fra Miljøverndepartementet, jf. forvaltningsloven § 34 tredje Iedd. Avgjørelsen kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven § 28. Sakens parter er underrettet ved kopi av dette brev. Med hilsen ( f ‘x . `.\ f .. Tor Sande(e.f.) l ‘ underdirektør \~ fj I ha I n sen orràdg ver Kopi til: Ljøsenhammer seterlag v/ Sven-Åke Hagen 8100 Trollhaugan hytteforening v/ Roger Hansen 8250 ROGNAN 8250 ROGNAN Norges Miljøvernforbund v/ Børge Torbergsen Dalveien 14 MlSVÆR Side 8 av 8 Side267 Side268 Side269 Side270 Side271
© Copyright 2024