1. No category

nccpr2015.com
#NCCPR15
THE 7TH NORDIC CONFERENCE ON CULTURAL POLICY RESEARCH
BØ, TELEMARK UNIVERSITY COLLEGE, AUGUST 25TH- 27TH 2015
CULTURAL POLICY BETWEEN CONSERVATION AND CREATION
ABSTRACTS
NCCPR 2015
The 7th Nordic Conference on Cultural Policy Research
August 25th – 27th 2015, Bø, Telemark University College
Cultural policy between conservation and creation
NCCPR 2015
The 7th Nordic Conference on Cultural Policy Research
Bø, Telemark University College
http://nccpr2015.com
Edited by:
Annette Winkelmann
Nanna Løkka
Ole Marius Hylland
Egil Bjørnsen
Cover design:
Ingrid Holmboe Høibo
Annette Winkelmann
Sponsors:
NCCPR 2015
The 7th Nordic Conference on Cultural Policy Research
Contents
Welcome
Organizing Committees
Practical information
Keynote Speakers
Panels
Papers
Paper and panel session program
4
Welcome
Dear participants,
arts are, although often flawed, not new.
However, a deeper approach, both at the
theoretical and empirical level, to how the
arts may develop society, is missing.
Hence, this is the second theme that we
hope will run as a common thread
throughout the conference.
Welcome to the 7th Nordic Conference
on Cultural Policy Research – NCCPR
2015! The conference is, as always, open
for papers and panels from across the
cultural policy spectrum. However, for this
conference the organizers would like to
highlight two particular themes more
closely. Firstly, the study of cultural heritage through a cultural policy perspective.
A special issue of The Nordic Journal of
Cultural Policy (Nordisk kulturpolitisk
tidsskrift) last year, focusing on cultural
heritage as cultural policy, brought to the
surface a rather under-researched aspect
of the cultural sector. That the support of
cultural heritage is public cultural policy,
whether it has been referred to as such
or not, is of course nothing new. However, the special issue emphasized
what has been a preoccupation of cultural heritage scholars for years, that
cultural heritage must be perceived as
a construction, something that is in
constant change. And it is perhaps only
when cultural heritage is seen as something that needs to be redefined perpetually, hence becoming a contested
space laden with value, that it is felt as
an intriguing and interesting topic for
critical cultural policy research. It is
partly in this perspective that we aim to
contribute to bringing cultural heritage
more firmly into the academic practice of
cultural policy research.
As always, the paper sessions will make
space for both younger and more established scholars. The spirit of the conference is inclusive where we share ideas in
a friendly but critical and constructive environment.
As an organizing committee, we are not
shy to say that it is only right that it now is
the second time the conference is located
in Bø, at the heart of Telemark. Telemark
University College (TuC) and Telemark
Research Institute continue to be an important academic force within this field of
research both in the Nordic countries as
well as in Europe more widely. Students
from across Norway, and increasingly
also further afield, continue to come to Bø
for studies and research of cultural policy
and cultural management at Bachelor,
Master and PhD levels. We hope that
your stay in Bø will give you a taste of
both our academic and social environment. The social programme will showcase what we like to think of as the gem
of Telemark.
We look forward to 3 days of keynotes,
papers, panels and discussions. Welcome to Bø!
Twinned with the above focus the conference this year also aims to interrogate
how cultural policy both represents and
negotiates the role of aesthetics in society. Studies of the social impacts of the
Nanna Løkka, Ole Marius Hylland, Egil
Bjørnsen and Annette Winkelmann.
5
Organizing Committee
Local organizers
Ole Marius Hylland, Researcher, Ph.D.
Telemark Research Institute
Nanna Løkka, Ph.D.
Telemark University College
Egil Bjørnsen, Ph.D.
Telemark University College
Marit Johansson,
Telemark University College
Annette Winkelmann
Telemark University College
Scientific Committee
Egil Bjørnsen, Associate professor, Ph.D
Telemark University College
Anders Frenander, Professor
University of Borås, Sweden,
Trine Bille, Associate Professor, cand.polit., Ph.D
Copenhagen Business School, Denmark,
Louise Ejgod Hansen, Associate Professor, Ph.D
Aarhus University, Denmark,
Tobias Harding, Ph.D. University Lecturer
University of Jyväskylä, Finland,
Njordur Sigurjonson, Assistant Professor, Ph.D
Bifrost University, Island
Anita H. K. Kangas, Professor
University of Jyväskylä, Finland.
Geir Vestheim, Professor
Telemark University College
6
Practical Information
Program (may be subject to changes)
10:00 Registration
12:00 Lunch
Venue
Entrance Hall 1st floor, Telemark University College (TUC)
Cafeteria 3rd floor
13:00 Welcome
6-103, 1st floor TUC
13:15 Key-note Kate Oakley
6-103, 1st floor TUC
14:00 Dialogue/Questions
17:15 Launch of
The Nordic Journal of Cultural Policy 1:2015
18:00 Reception
6-103, 1st floor TUC
Telemark Research Institute
Bus to Nutheim
Wednesday 26th August
Venue
09:00 Key-note Magdalena Hillström
6-103, 1st floor TUC
09:45 Dialogue/Questions
6-103, 1st floor TUC
10:15-11:45 Paper sessions
4-311 A, B, C 3rd floor TUC
12:00 Lunch
Cafeteria 3rd floor TUC
13:00-14:30: Paper sessions
4-311 A, B, C 3rd floor TUC
14:30 Coffee/fruits/snacks
Lounge, 3rd floor TUC
14:45-16:15 Paper sessions
4-311 A, B, C 3rd floor TUC
18:00 Refreshments
Bø Hotel, Pool Garden
19:00 Conference dinner
Bø Hotel
21:00 Entertainment
Grillen
Tuesday 25th August
Thursday 27th August
Venue
09:00-10:30 Paper sessions
4-311 A, B, C 3rd floor TUC
10:30 Coffee/fruits/snacks
Lounge, 3rd floor TUC
10:45-12:45 Panel sessions
4-311 A, B, C 3rd floor TUC
13:00 Lunch
Cafeteria 3rd floor TUC
14:00-15:30 Paper sessions
4-311 A, B, C 3rd floor TUC
15:45 Closing Speech
6-103, 1st floor TUC
7
Key-note speaker
Kate Oakley
“A matter of taste:
cultural value and
inequality”
Kate Oakley is Professor of
Cultural Policy at the University of Leeds.
Her research interests include the politics
of cultural policy, work in the cultural industries, and regional development.
icy Studies Institute. This covered research on intellectual property, the commercialisation of public sector information, and the growth of information
work and workers.
Following a career as a journalist, Kate
worked for a number of years in information society policy. This included researching management consultancy as a
knowledge-based industry, while a Research Fellow at Manchester Business
School and Head of the Information &
Communications Policy Group at the Pol-
In 1997, she became a self-employed
consultant/researcher working for a variety of public agencies, think tanks and research organisations. In this role, having
worked on a large number of localised
creative industry strategies, Kate developed an influential policy-informed critique of creative industries.
8
Key-note speaker
Magdalena Hillström
“Church or Museum?:
The musealisation of the
Church of Sweden 18502015”
Key-note speaker Dr. Magdalena Hillström, phd, Lektor, Department of Culture
Studies, Linköping University.
She is currently doing research within the
projects: 1) National History – Nordic Culture: Negotiating identity in the museums,
2)The museum’s educational role: Museums, schools and popular education
1930–2010 and 3) Old Churches – New
Values: The Future of Religious Heritage.
Hillström has mainly concentrated on cultural heritage politics, museum history
and the formation and development of
cultural history museums in Scandinavia.
9
PANELS
10
The relational politics of aesthetics:
Negotiating relations between art
and society through cultural policy
Ole Marius Hylland (chair), Erling Bjurström, Heidi Stavrum, Per
Mangset, Ola K. Berge & Egil Bjørnsen
This panel departs from a research project funded by the SAMKUL-programme
of The Research Council of Norway. The
analytical framework of the research project can be described in the following
manner:
This project studies the relations between
aesthetics and politics, highlighted
through public measures to ensure a social impact of the arts. Aesthetics denotes
processes of ascribing artistic value and
beauty to certain objects, while politics
denotes processes of governing or influencing the development of a society. The
relations between these processes are
studied by empirical analysis of attempts
to give arts and music developmental
agency: through democratization of culture, through pedagogical work, through a
general music policy, and through the use
of culture in foreign policy.
The relational politics of aesthetics is a
project designed with an overarching topic being studied through four separate
case studies and one horizontal metastudy. The project has the following questions as vantage points. Firstly: How are
relations between aesthetical practice
and societal development inferred and
negotiated through cultural policy? Secondly: How have the prerequisites for
such relations changed, and in what way
can/shall/have a cultural policy change(d)
accordingly? Finally: What kind of epis-
temology is at play when the impact of
arts is assessed?
A pivotal concept for this project is cultural policy; both in the explicit and the implicit sense of the word (cf. Ahearne
2008, Throsby 2009). Cultural policy is in
essence attempts to let culture in the narrow sense (cultural expression/ the arts)
influence culture in the broad sense. The
belief in a social impact of the arts has a
long intellectual history, as described by
e.g. Belfiore and Bennett (2008), and
such a belief lies at the core of most European varieties of cultural policy. We are
interested in the way the belief in the
power of arts is transformed to different
kinds of political practice, and how this
practice systematically combines the
question of aesthetic valuation on the one
hand with the question of effect and impact on the other. This can be interpreted
as a form of translation and/or transformation of values - from aesthetic value
(cf. Fenner 2008) to e.g. political, economic or democratic value. This project
studies this process of translating/transforming values as it unfolds in
concrete versions of cultural policy.
The panel will have four presented papers, based on individual work packages
of the main project:
11
Ole Marius Hylland, hylland@tmforsk.no,
from Telemark Research Institute and
Erling Bjurström, erling.bjurstrom@liu.se,
from University of Linköping: Democratization of music: The ideology and aesthetical practice of Concerts Norway
(Rikskonsertene) and Concerts Sweden
(Rikskonserter). A comparative analysis.
Ola K. Berge, berge@tmforsk.no, from
Telemark Research Institute: The use of
culture in foreign policy.
Egil Bjørnsen, egil.bjornsen@hit.no,
Agder Research Insitute and University
College of Telemark, Music education in
the UK, between master-apprentice and
engaging pedagogy.
Heidi Stavrum, stavrum@tmforsk.no,
from Telemark Research Institute: Textual negotiations on art vs. society: The
music policy of Arts Council Norway.
The presenters will also act as discussants.
The chair of the panel will be Ole Marius
Hylland, hylland@tmforsk.no.
Per Mangset, per.mangset@hit.no, from
Telemark Research Institute: Assessment
of social impact. A critical meta-study.
12
Politikk og kultur for forvaltning av
risiko i idrett og friluftsliv
Nils Asle Bergsgard (chair), Pål Augestad, Liv Hemmestad, Tommy
Langseth, André Horgen & Gerd von der Lippe
Risiko er et kjennetegn ved idretts- og
friluftslivsaktiviteter; idrettsaktivitet kan
medføre skader, vi har betegnelser som
risikosport og friluftslivets møter med den
lunefulle naturen innebærer alltid et element, større eller mindre, av risiko. Samtidig har vi fenomener som i en forstand
ikke kan sies å ha en indre sammenheng
med selve aktiviteten, men som kan kalles følgeproblemer eller risiko ved systemene utviklet rundt aktiviteten: Dette kan
være doping, kampfiksing, utøvernes
fremmedgjøring osv. i toppidrett eller
ulykker i fjellet som følge av en økende
opplevelses-turisme. Et siste moment her
er den risiko man løper ved å satse på
toppidrett; ‘mange er kalt, men få er utvalgt’ for bruke Per Mangsets betegnelse
om rekrutteringen til kunstneryrker.
Forvaltning av risiko handler her i første
rekke om hvordan de politiske myndighetene, forvaltningen, organisasjonene o.l.
prøver å regulere risiko, men også hvilke
kulturelle føringer det er på ulike felt knyttet til risikoatferd, og, som en krysning av
de to foregående, hvordan normer for å
håndtere risiko utspiller seg i institusjoner
og organisasjoner. Noen aktuelle eksempler kan synliggjøre hva som menes
med forvaltning av risiko her: Det særnorske forbudet mot proffboksing er nå
blitt opphevet av Stortinget. Begrunnelsen for forbudet var jo den risiko bokserne utsatte seg for når man bokset uten
hjelm over tolv runder. Her har altså de
regulerende myndighetene deregulert og
dermed åpnet opp for økt risiko for skader. Mens det har alltid vært tillat med
basehopping, den meste risikofylte av
risikosportene, med unntak av noen steder der faren for redningsmannskapet har
blitt anført som begrunnelse. Samtidig
utvikles det institusjonaliserte normer i
basehoppmiljøet for hvordan man skal
håndtere risiko. På 1980-tallet var det
forbud mot å skate i Norge nettopp begrunnet med skaderisikoen; dette forbudet er nå opphevet. I den siste tiden har
det vært snakk om å få til en sertifiseringsordning for fjellførere for å møte den
økende faren for ulykker knyttet til den
stadig økende turismen i alpine strøk.
Dette har medført det som har blitt omtalt
som ‘en profesjonskamp til fjells’. Også
dereguleringen av motorferdsel i utmark
kan trekkes inn her, både fordi det vil føre
til økt risiko for ulykker med snøskuter,
men også, og da mer som et følgeproblem, fordi det vil kunne medføre økt konfliktnivå mellom tradisjonelt friluftsliv og
motoriser friluftsliv.
Temaet ‘politikk og kultur for forvaltning
av risiko’ handler altså om styring og inngripen i ulike praksiser i idrett og friluftsliv,
og knytter seg følgelig til konferansen
overordnede tema om ‘kulturpolitikken
mellom konservering og kreativitet’. Det
dreier seg blant annet om å bruke reguleringer, forordninger, normer osv. for enten å konservere det som kan omtales
som den tradisjonelle norske idrettspraksis eller den tradisjonelle norske friluftslivskulturen, eller for å åpne for nye aktiviteter og nye praksiser. Det handler også
om forholdet mellom ulike former for rasjonalitet knyttet til håndtering av risiko,
13
den erfaringsbaserte og den ekspertstyrte. Temaet omhandler følgelig både om
kulturpolitikk forstått som sektorpolitikk,
reguleringer på idrettsområdet er jo Kulturdepartementets fagområde, og kulturpolitikk forstått som forvaltning av ulike
kulturelle praksiser.
Tommy Langseth: Tracks of prohibition –
an analysis of the Norwegian skateboard
ban
André Horgen: Sikkerhetskultur i nordisk
friluftsliv - en kulturanalyse i et maktperspektiv
Gerd von der Lippe: `Det måtte en kvinne
til`- kampen om proffboksing i mediesportens tekster i Norge
Pål Augestad/Nils Asle Bergsgard/Liv
Hemmestad: Vitenskapeliggjørings skyggeside; risiko og risikoforvaltning i norsk
toppidrett
14
Toppidrettens skyggeside; risiko og
forvaltning av risiko som følge av økt
vitenskapeliggjøring av toppidrett
Pål Augestad, Nils Asle Bergsgard og Liv Hemmestad, Høgskolen i
Telemark
I kjølvannet av at toppidrettsutøvernes
erfaringsbaserte kompetanse er blitt utfordret av medisinsk, fysiologisk, teknologisk o.l. ekspertise, har viktige spørsmål
om risiko i toppidrett blitt overlatt til eksperter, mens de som skal utøve risikoen,
fratas, eller frivillig oppgir, eget ansvar på
områdene. Med risiko tenkes her konkret
på skader, overtrening, spiseforstyrrelser,
dopingbruk osv., og i mer overført betydning at utøveren går fra å være en aktiv
og ressurssterk deltaker i et praksisfellesskap, til å bli en brikke i en vitenskapelig kunnskapsmodell, med påfølgende
meningstap en slik gjennomrasjonalisert
og instrumentell toppidrettspraksis medfører. Faren er altså at kunnskapen til å
kunne gjøre subjektive fornuftige og
etiske valg (phronesis), reduseres til en
type kontekstuavhengig og objektiv kunnskap (episteme og techne).
Disse forholdene synliggjør at toppidrettspraksisene utleder flere verdimessige
problemstillinger. Idrettsbevegelsen og
Olympiatoppen ønsker da også å basere
toppidrettssatsingen på sentrale verdier
som tar hensyn til hele utøveren, og de
politiske myndighetenes vektlegger at
statlig støtte skal bidra til en etisk forsvarlig toppidrett. En slik verdiorientert tenk-
ning vil altså kunne støte mot ulike ekspertgruppers inntog i toppidretten, der det
å ta i bruk alle vitenskapelige funn og
teknikker innenfor regelverket er rasjonelt
for å vinne.
Med utgangspunkt i en undersøkelse av
den norske toppidrettsmodellen (Augestad og Bergsgard 2007) og en doktorgradsavhandling om ledelse, læring og
makt i toppidrett (Hemmestad 2013), diskuterer vi i dette paperet følgende
spørsmål: Hvem har makt til å definere
toppidrettskulturen i Norge? Hvilke styringssignaler gis fra overordnet nivå om
forholdet mellom verdier og teknologi,
erfaring og vitenskap, herunder hvordan
ivareta balansen mellom utøvernes
ønske om frihet og selvrealisering og systemets behov for effektivitet og kontroll?
Mer generelt: Hvilken form for rasjonalitet
vinner fram når to så ulike former for logikker – den vitenskapelige og ekspertorienterte, og den erfarings- og verdibaserte – møtes?
Nils Asle Bergsgard, professor ved Høgskolen i Telemark.
E-post: nils.a.bergsgard@hit.no
15
Tracks of prohibition – an analysis of
the Norwegian skateboard ban
Tommy Langseth
In September 1978 the Norwegian
Ministry of the Environment, with The
Norwegian Pollution Control Authority as
executive authority, passed a law that
made skateboarding illegal in Norway. As
one of few countries in the world,
Norwegian authorities had declared
owning and using a skateboard a criminal
offence. The ban lasted for almost 12
years and was, according to the skaters,
harshly enforced by the police. However,
the ban seemed to have a limited effect.
On the contrary, throughout the 1980s a
growing portion of the youth in Norway
defied the ban, and when the ban was
revoked in 1989 the interest for
skateboard nearly exploded. In this
presentation we want to analyze the ban
on skateboarding from two perspectives:
first, from a historical sociological
perspective, through neo-institutional
theory the political justification and
rationalization of the ban is analyzed;
second, utilizing Goffmans terms of
stigma and social identity the ban’s
influence on current skateboarding
culture is examined.
panic. The prohibition served to
stigmatize skateboarders as prone to
injuring themselves and pedestrians and
disrupting the traffic. However, anecdotal
information suggests that the authorities’
stigmatization of this group was to some
degree embraced by the skateboarders
themselves. With roots in surfing and
urban Californian lifestyles,
skateboarders already saw themselves
as irreverent. For Norwegian
skateboarders, then, the skateboard-ban
was convenient as it confirmed this selfimage. Skateboarding was thereby
constructed as oppositional from both the
inside and the outside. This finally leads
to a discussion of how the skateboard
ban has influenced identity-processes in
contemporary skateboarding culture.
Key Words: Sport policy, political
justification, stigmatization, identity
construction, skateboarding
Tommy Langseth, Associate Professor,
Department of Sports and Outdoor Life
Studies, Faculty of Arts and Sciences
Telemark University College
E-post: Tommy.Langset@hit.no
The political justification of the
prohibition is analyzed by highlighting the
discrepancy between “rational”
arguments based on injury statistics, and
ideological arguments based on moral
16
Sikkerhetskultur i nordisk friluftsliv - en
kulturanalyse i et maktperspektiv
André Horgen, Høgskolen i Telemark, andre.horgen@hit.no
Innlegget/artikkelen har et komparativt
perspektiv og belyser hvordan sikkerhetskultur i nordisk friluftsliv har blitt formet og omformet i samspillet mellom friluftslivets profesjonelle aktører og samfunnsstrukturer som media og lovverk det
siste 10-året. Utgangspunktet vil være tre
dødsulykker i hvert av de nordiske landene, innenfor organisert friluftsliv, som har
fått konsekvenser for sikkerhetsdiskursen
og sikkerhetskulturen. I Norge falt den
såkalte «Dorgefoss-dommen» i 2006,
etter en dødsulykke under kommersiell
juv-vandring. En hendelse som bidro til at
Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap kom med klargjørende råd for
hvordan lovverket skulle tolkes av «tilbydere av forbrukstjenester», her under tilbydere av friluftslivsturer/opplevelser. I
Sverige (2008) grep «Konsumentverket»
inn i hvordan næringsdrivende skulle drive kommersiell virksomhet i terreng med
fallrisiko, etter en breulykke. Og i Danmark er man nå i ferd med å få oversikt
over ringvirkningene etter den såkalte
«Præstø-ulykken» hvor en båt tilhørende
«Lund Efterskole» kantret (2011), hvorpå
den ene ansvarlige lærer omkom og flere
elever pådro seg hjerneskader som følge
av generell nedkjøling. Innlegget/artikkelen vil, i et maktperspektiv,
analysere implikasjonene av disse tre
hendelsene i de respektive land. Førte de
til kulturelle endringer innenfor sikkerhetsdiskursen? Forskjøv de på maktforhold? Førte de til endrede handlingsmønstre? Analysen ta utgangspunkt i
hvordan makt spiller seg ut i samhandling
og kommunikasjon mellom friluftslivets
aktører, og er basert på en inndeling av
maktutøvelse på tre nivåer. Første nivå,
den direkte og ofte formelle maktutøvelsen i konkrete prosesser, eksempelvis
votering, beslutningstaking, forhandlinger
og/eller konfliktsituasjoner. Andre nivå,
den form for maktutøvelse hvor A får sin
vilje igjennom overfor B ved å sette
dagsordenen og være normgivende. Og
tredje nivå, den maktutøvelse hvor A får
sin vilje igjennom ved på ulikt vis å påvirke hva B ønsker og mener.
André Horgen, Førstelektor, Institutt for
idretts- og friluftsfag, Høgskolen i Telemark
17
`Det måtte en kvinne til`- kampen
om proffboksing i mediesportens
tekster i Norge
Gerd von der Lippe
16. desember 2014 opphevet Stortinget
lov om forbund mot profesjonell boksing
av 12 juni 1981. I forkant og etterkant av
denne datoen har temaet vært hyppig
debattert i mediene. Narrativer om Norges populære, kvinnelige proffbokser
med fire VM-belter, Cecilia Brækhus, skal
ha stått sentralt i denne saken.
3. Hvilke diskurser og retoriske grep finner vi i tekster, der Brækhus fremstår
som en sentral aktør?
Teoretiske perspektiver
Sider ved Normann Faircloughs (1992,
1995, 2003) kritiske diskursanalyse er
brukt. Forfatteren forstår diskurs som en
måte å handle og uttrykker seg på og en
måte å posisjonere seg på og bli posisjonert på i relasjon til sosial struktur (1992,
1995, 2003). Hans utgangspunkt for å
identifiserer diskurser er spørsmål som;
hva er temaet og hvilket perspektiv og
hvilken vinkling er i fokus (Fairclough,
2003).
Metode
Etter høringen om proffboksing 18.11, ser
debatten i avisene ut til å øke. Artikler i Atekst fra riksavisene Aftenposten, VG,
Dagbladet, Dagsavisen og Dagens Næringsliv fra 18.11.2014 til 05.02.2015 er
derfor analysert. For å avgrense søket,
nyttet jeg kodeordene Brækhus og proffboksing. Jeg fikk da 775 treff. Av disse er
37 relevante artikler analysert, der
Brækhus både er en sentral og en meget
perifer aktør.
Retoriske grep som nyttes er retorikkens
klassiske overtalelsesmidler logos, etos
og patos (Artstoteles , 2006; Johansen,
2002), bruk av metaforer (Lakoff og
Johnson, 1980; Gripsrud, 2011) og
spørsmål om tekstens autentisitet (Johansen, 2002; Jerslev, 2004).
Problemstillinger
1. Hvilke diskurser og retoriske grep finner vi i tekster som legitimerer proffboksing i Norge?
Gerd von der Lippe, Professor i idrettssosiologi, Høgskolen i Telemark
E-post: Gerd.v.d.Lippe@hit.no
2. Hvilke diskurser og retoriske grep finner vi i tekster som uttrykker motstand
mot proffboksing i Norge?
18
ABSTRACTS
1
Olaf Aagedal......................................................................................................................... 21
Ragnar Audunson, Svanhild Aabø & Sunniva Evjen ........................................................... 22
Liv Bente Belsnes ................................................................................................................ 23
Trine Bille & Johan Bernhard Christie Berle ........................................................................ 24
Inger Birkeland ..................................................................................................................... 25
Roger Blomgren ................................................................................................................... 26
Hans-Peter Degn & Louise Ejgod Hansen........................................................................... 27
Anders Frenander ................................................................................................................ 28
Geir Grothen......................................................................................................................... 29
Tobias Harding ..................................................................................................................... 30
Åsne Dahl Haugsevje & Heidi Stavrum ............................................................................... 31
Mari Torvik Heian ................................................................................................................. 32
Line Elise Holmboe .............................................................................................................. 33
Marit Johansson ................................................................................................................... 34
Nanna Kann-Rasmussen ..................................................................................................... 35
Bård Kleppe.......................................................................................................................... 36
Egge Kulbok-Lattik ............................................................................................................... 37
Sture Kvarv........................................................................................................................... 38
Håkon Larsen ....................................................................................................................... 40
Gunn Kristin Aasen Leikvoll & Bård Kleppe ......................................................................... 41
Katja Lindqvist & Roger Blomgren ....................................................................................... 42
Nanna Løkka ........................................................................................................................ 43
Per Mangset, Mari T. Heian, Bård Kleppe & Knut Løyland ................................................. 44
1
Please notice that we have removed all bibliographies from the abstracts. Bibliographies will be found in the papers
www.nccpr2015.com/papers
19
Toine Minnaert ..................................................................................................................... 45
Miikka Pyykkönen ................................................................................................................ 46
Vappu Renko........................................................................................................................ 47
Dr Eglė Rindzevičiūtė ........................................................................................................... 48
Sigrid Røyseng ..................................................................................................................... 49
Dorte Skot-Hansen & Henrik Jochumsen ............................................................................ 50
Mathilde Sprovin .................................................................................................................. 51
Linnéa Lindsköld & Heidi Stavrum ....................................................................................... 52
Hanna N. Storm.................................................................................................................... 53
Per Strömberg ...................................................................................................................... 54
Lise Emilie Talleraas ............................................................................................................ 55
Klara Tomson och Karolina Windell ..................................................................................... 56
Nathalie Vallet ...................................................................................................................... 57
Bjarki Valtysson .................................................................................................................... 58
Geir Vestheim....................................................................................................................... 59
Jutta Virolainen..................................................................................................................... 60
Even Smith Wergeland ........................................................................................................ 61
20
Grunnlovsjubileet 2014 som
minnepolitikk
Olaf Aagedal
I 2014 feiret Norge 200-årsjubileum for
grunnloven. Grunnloven har hatt en
sentral plass i norsk historie og har
også en viktig plass i folks bevissthet i
dag, noe som blant annet kommer til
utrykk ved den norske nasjonaldagsfeiringen som har en lang uavbrutt tradisjon og en massiv oppslutning fra befolkningen (Brottveit, Hovland og Aagedal 2004). På denne bakgrunn er det
særlig interessant å spørre hvordan
grunnlovens 200-årsjubileum ble feiret.
Historikeren Anette Warring som har
studert danske grunnlovsjubileer, sier at
historiske jubile handler om å etablere
et minnefellesskap. I et jubileum blir
historien brukt til å lage fortellinger som
formidler grunnleggende forestillinger
om oss selv og verden. Mennesker som
deler de same fortolkningene av fortiden kaller Warring et «minnefellesskap». Slike minnefellesskap er viktige
utgangspunkt for dannelse av individuelle og kollektive ideniteteter. «Når his-
torien bruges med henblikk på å
opretholde, bearbejde eller omdanne
eksisterende erindringsfellesskap, kan
man karakterisere det som erindringspolitikk (Warring 2004:10). Ut fra dette
perspektivet vil jeg analysere feiringen
av Grunnlovsjubileet 2014 som minnepolitikk og bruk av kulturarv ved å se på
hvordan den tar utgangspunkt i eksisterende minnefellesskap om Grunnloven
og 1814-hendelsen (slik de for eksempel skapes i de årlige 17.maifeiringene) og viderefører, bearbeider
eller endrer disse. Analysen bygger på
deltagende observasjon under jubileumsarrangementer, data om mediadekning og surveydata om folks deltagelse i og opplevelse av jubileet.
Olaf Aagedal, professor ved KIFO Stiftelsen kirkeforskning
E-post: olaf.aagedal@kifo.no
21
Recent changes in Norwegian public
library law and citizens’ perception of
the libraries’ role
Ragnar Audunson, Svanhild Aabø & Sunniva Evjen
whereas librarians are more preoccupied than the two other groups with libraries as instrumental for democracy
and equality (Audunson, 2001; Audunson, 2005; Usherwood, 1993). Evjen
(2015) studied the way politicians in
three metropolitan cities legitimize libraries.
According to recent changes in the law
on public libraries in Norway, public libraries shall promote education, enlightenment and other cultural activities
by active mediation and by giving the
citizens free access to books and other
media. Libraries shall now also be independent meeting places and arenas
for public discourse in their communities. How does this legally grounded
mandate correspond to the perceptions
citizens hold regarding the role and legitimacy of public libraries, their way of
using the library and their perceptions
of how well the library fulfills the different dimensions of this complex role?
This is the research question that we
will discuss in this paper.
Methodology
In this paper we will utilize data from
three surveys undertaken in 2006 and
in the spring and autumn of 2011. Central issues to be analyzed are: How
have the use of libraries as meeting
place developed between 2012 and
2011?What do citizens perceptions and
library use indicate concerning the role
of libraries related to promoting reading
and culture, democracy, experience
and education?
Earlier research
Earlier research indicate that different
stakeholders hold different views regarding the role and importance of libraries. The general public regards the
single most important reason for upholding libraries is that they provide information and knowledge that is useful
in their everyday life; politicians believe
the single most reason is that libraries
promote culture and literature of quality
which all inhabitants in Norway should
have access to (the Bildung role),
Professor Ragnar Audunson, Oslo and
Akershus University College
E-mail: ragnar.audunson@hioa.no,
Professor Svanhild Aabø, Oslo and
Akershus University College
E-mail: svanhild.aabo@hioa.no
Associate professor Sunniva Evjen, Oslo and Akershus University College
E-mail: sunniva.evjen@hioa.no
22
Honoring the Nazis or
Commemorating Norwegian
History? The Politics of Aesthetics at the
Ceremonial Site of the Ekeberg Park in Oslo
Liv Bente Belsnes
The Ekeberg Park is a sculpture and heritage park situated close to the city center
of Oslo. It is financed by the real estate
developer and art collector Christian
Ringnes and opened on September 26th
2013.
The park involves re-establishing a ceremonial site connected to a WW2 war
cemetery, built by the occupational power. This has sparked a loud debate concerning cultural policy. The Norwegian
history professor and expert on war history Øystein Sørensen (along with 21 other
professors) is critical and underlines that
to refurbish a Nazi war memorial is too
emotional and touchy, and that this is
mainly a part of German, not Norwegian,
history. On the contrary, head of the Oslo
Cultural Heritage Management Office
Janne Wilberg claims that the history that
is kept silent is the most dangerous one.
In his book Politics of Aesthetics (2006)
the French philosopher Jacques Rancière
rethinks the relationship between art and
politics: Politics exists in constant tension
with the prevailing order because it is all
about revealing dissensus. Politics is aesthetic to the extent that it opens up for
new ways of sensing and perceiving. Art
is profoundly political because it involves
a new distribution of the sensible, and
since it constantly confronts our habitual
perceptions, art opens up for dissensus. I
apply the theory of Rancière to discuss
the link between power, politics and
art/architecture, and the oppositional
forms of cultural policy involved in the
case of the ceremonial site. My aim is to
shed light on the following question: What
happens when aesthetics is politicized?
Liv Bente Belsnes, PhD Student Oslo and
Akershus University College of Applied
Sciences (HiOA)
E-post: liv-bente.belsnes@hioa.no
23
Theater Management - quality
indicators and demand
Trine Bille & Johan Bernhard Christie Berle
mances.
Preliminary draft - Please do not quote The
purpose of this paper is to analyze how audiences choose between different theatre
performances and how they try to evaluate
the quality. Especially the impact of professional reviews is analyzed. The audience
may use different quality indicators to evaluate the quality beforehand. These quality
indicators can be either objective facts
(such as the manuscript (title and author),
the director or the actors) or subjective
quality indicators such as professional review (e.g. in newspapers) or friends and
relatives evaluations (word-of-mouth mechanisms). The paper will answer the research questions based on econometric
analysis using a unique dataset from the
Royal Danish National Theatre (offering
theatre, opera and ballet) during the period
2004/05 to 2013/14, where data has been
systematically collected. The paper will provide new and original research about the
importance of mediators (professional reviewers) compared to word-of mouth
mechanism on demand for theatre perfor-
Keywords: Theatre management, quality
indicators, reviewers, word-of-mouth, demand
Acknowledgement: This research is done
as part of the research project Cre8tv.eu
supported by a grant of the 7th Framework
Programme of the European Commission
(Socio-economic Sciences and Humanities). The Cre8tv.eu is a multi-partner and
multi-disciplinary project which will unveil
the significance of creativity and cultural
and creative industries in Europe
Trine Bille, Associate Professor,
Ph.D.Copenhagen Business School, Department of Management, Politics and Philosophy
E-mail: tb.ino@cbs.dk
Johan Bernhard Christie Berle, Research
Assistant
24
Looking twice at the Janus face:
Review of research in cultural
management
Inger Birkeland
It has been argued that cultural management is a field that requires two sets of
competences and knowledges. This “Janus syndrome” of looking both ways - to
the arts and culture and to management is shared by many researchers (Gibson
2002, McGuigan 2004, Hesmondhalgh
and Pratt 2004, Brkic 2009, Ebewo and
Siraye 2009, Chong 2010) and is found in
literature on cultural management closer
to home (see i.e. Wennes 2006, Elstad
and DiPaoli 2014). The paper contributes
to a critical and reflexive cultural policy
analysis by investigating the discourse on
cultural management in relation to changing conditions for cultural policy and culture in society more general (McGuigan
2004, Belfiore and Upchurch 2013, Sternal 2007). The paper reviews recent research literature on cultural management
and aims to explore theoretical and applied (policy-related) aspects of the phenomenon of cultural management with a
focus on:
What is represented as the main types of
systemic change that influences the discourse on cultural management?
How is the core question, or issue at
stake, constructed in cultural management research? (what problem in society
is cultural management seen as a solution to?)
How is the understanding of cultural policy constructed in cultural management
research?
Discourse analysis is used to analyze the
material (Hajer 1996, 2005; Fairclough
1995). The review covers research publications from 2000 in international journals
that publish research results on art and
cultural management. The data, method
and results of the review will be described
and discussed in the paper. The research
review will be carried out in spring 2015.
Inger Birkeland, Associate Professor,
Department of Culture and Humanitities,
Telemark University College
E-mail: Inger.birkeland@hit.no
25
Från Rasbiologiska institutet till
Cultural Planning -Den sociala
ingenjörskonsten i kulturpolitiken en historisk exposé
Roger Blomgren
I detta paper avser jag att diskutera och
analysera olika typer av s.k. social ingenjörskonst inom svensk kulturpolitik i ett
historiskt perspektiv. Med begreppet, vilket kommer att utvecklas, avses när forskare engageras eller när politiker hänvisar till forskningresultat för att motivera
kulturpolitiska reformer och projekt. Mitt
empiriska material kommer att bestå av
nedslag i svensk kulturpolitik (bred definition) från början av 1900-talet till dags
dato.
hällen och regioner genom bland annat
s.k. Cultural Planning. Ett gemensamt
drag i de ovanstående exemplen är att
medborgarnas och samhällets ve och väl
är i fokus och inte konsten eller kulturyttringar av skilda slag. I detta arbete har
forskare från skilda vetenskapliga fält
som medicin, sociologi, psykologi, ekonomi mm engagerat; de som här
benämns sociala ingenjörer.
Frågan kommer att analyseras utifrån
två övergripande perspektiv. Social
ingenjörskonst har som begrepp kopplats till föreställningar där individer
kränks i statens mål att bygga ”perfekta
samhällen” (t.ex. Hirdman 1985 och
Popper 1981). Det svenska rasbiologiska institutet är ett här ett talande och
extremt exempel. Om detta första perspektiv tar utgångspunkt i demokratiska
föreställningar om individens autonomi
tar det andra perspektivet utgångspunkt
i frågan om social ingenjörskonst kan
förändra samhällen och individerna i
önskad riktning (t.ex. Nordin 1991).
I debatten som föregick införandet av
svenska filmcensurens 1911 hänvisades
bl.a. till medicinsk forskning där samband
mellan epilepsi och filmtittande hos barn
konstaterades (Blomgren 1998). Forskare
har sedan dess anlitats för att legitimera
kampen mot den s.k. skadliga kulturen
som dansmusik, smutslitteratur, serietidningsläsande och videovåld (Blomgren
2007). Att hänvisa till forskningsresultat
har även varit ett framträdande drag när
det gäller att motivera kulturpolitiska reformer och insatser av skilda slag. I dagsläget engageras forskare för att ”bevisa”
att kultur och konst främjar social hållbarhet, ökar barnens kreativitet, bidrar till
bättre hälsa och att skapa kreativa sam-
Roger Blomgren, Universitetslektor ved
Högskolan i Borås
Roger.blomgren@hb.se
26
The development of a formative,
partnership-based evaluation
Hans-Peter Degn & Louise Ejgod Hansen
In this paper we will present the project
rethinkIMPACTS 2017, a strategic partnership between Aarhus 2017 (Aarhus as
European Capital of Culture) and Aarhus
University on the evaluation of Aarhus
2017 (Aarhus 2017 (2011), Aarhus Candidate European Capital of Culture 2017
(2012)). Focusing on this project, we intent to present, analyse and discuss
some of the dilemmas that comes with
this type of evaluation and applied research projects.
In the analysis we will focus on three
identified dilemmas that we will present
and relate to existing evaluation theory
(e.g. Dahler-Larsen 2013; Krogstrup
2011, Rieper 2004). The first dilemma is
the handling of the double purpose of
control and learning of the evaluation. We
present our way of negotiating this dilemma by introducing Dahler-Larsens
(2006) categorisation of 6+1 evaluation
purposes and the potential conflicts between them.
The second dilemma is between a formative and a summative approach to evaluation. Here we focus on the way in
which different stakeholders have been
taking part in the evaluation in order to
fulfill the objective of an ongoing feedback of relevant knowledge to the variety
of stakeholders engaged in Aarhus 2017.
way in which the development of the
evaluation design and criterias has been
handled as a process both including a
close dialogue with the 2017 delivery
team on their strategic objectives and the
inclusion of existing research on and
evaluations of European Capitals of Culture (e.g. Garcia and Cox 2013, Palmer/Rae 2004, Lähdesmäki 2010, Berg &
Rommetvedt 2009; Bergsgard &
Vassenden 2009)
By discussing a case dealing with the
challenges of doing applied research in
the area of cultural policy, the paper address an ongoing debate in cultural policy
research between what has been descripted as the two torn halves of cultural
policy research (Bennett 2004, discussed
in Belfiore 2009, Stavrum 2013, Scullion
and Garcia 2005, Bell and Oakley 2014).
Hans-Peter Degn, Evaluation Manager/Teaching Associate Professor, rethinkIMPACTS 2017 and School of Aesthetics and Communication, Aarhus University, E-mail: hpd@dac.au.dk
Louise Ejgod Hansen, Project and Research Manager/Associate Professor,
rethinkIMPACTS 2017 and School of
Aesthetics and Communication, Aarhus
University, E-mail: draleh@dac.au.dk
The third dilemma is the balance between
commissioned and independent research. Regarding this we will present the
27
Folkbibliotek i brytningstid
Anders Frenander
Tioårsperioden kring 1970 är en i många
avseenden omvälvande period i svensk
efterkrigshistoria. En rad nya idéer, företeelser och förhållanden bröt fram. Det
gällde de kulturella och sociala områdena, likaväl som politiska och ideologiska.
Mot slutet av perioden inträffade också
ekonomiska förändringar som skulle visa
sig ha stor framtida betydelse. I ett avseende var perioden emellertid mycket
stabil, nämligen de politiska maktförhållandena i riksdagen. Regeringsmakten
vilade säkert i socialdemokratins händer.
är å ena sidan att analysera de utredningar, propositioner och direktiv som
ligger till grund för de politiska besluten. Å
andra sidan ska en lika närgången
granskning företas av de opinioner och
reaktioner som kommer till uttryck i bibliotekssektorn (exempelvis i olika fack- och
branschtidskrifter), när det gäller dessa
beslut. Beslutets så att säga faktiska
konsekvenser när det gäller antal folkbibliotek, utlån, besökare och andra sådana uppgifter kommer också att undersökas.
I det konkreta fallet kulturpolitik var det
under den här perioden denna etablerades genom riksdagsbeslut 1974. Också
villkoren för folkbibliotekens finansiering
och verksamhet ändrades fundamentalt i
och med den skatteutjämningsreform
som beslöts 1965. Föreliggande paper
avser att studera denna period i detalj
och därigenom fylla en lucka i kunskapen
om svensk kultur- och bibliotekspolitik.
Saken har kortfattat och översiktligt
berörts i antologin Styra eller stödja, men
frågan förtjänar definitivt en betydligt mer
omfattande granskning.
Denna process kommer så att kontextualiseras i relation till periodens ekonomiska
och politiska utveckling, dess ideologiska
debatt och kulturella och konstnärliga
förnyelse. Det yttersta målet är att
försöka skapa en helhetsbild av detta avgörande skeende i svensk biblioteks- och
kulturpolitisk historia.
Anders Frenander, Professor, Centrum
för kulturpolitisk forskning vid Akademin
för bibliotek, information, pedagogik och
IT, Högskolan i Borås.
E-post:anders.frenander@hb.se
Undersökningen kommer att använda
flera infallsvinklar, men en central aspekt
28
Kvaliteter og barrierer - museet og
sosiale grensesnitt
Geir Grothen
Kunstmuseet er en arena hvor borgeren
møter det vi kan kalle institusjonene
kunst og kultur. Slike møter er møter mellom sansende kropper og institusjonen
slik den er konkret materialisert og kan
slikt sett sees på som eksempler på
grensesnitt mellom institusjonalisert
kunst- og kultur og menneske. Kulturstatistikk og annen forskning viser at bare et
mindretall av befolkningen oppsøker
kunstmuseer og at mange erfarer kunstmuseene som steder hvor de ikke “hører
hjemme”.
ret, interiøret, salene, kafeen, butikken?
Er bygget og omgivelsene åpne, lukkede,
åpnende, lukkende, disiplinerende? Har
rommet virkninger, i så fall hva slags virkninger? Er det mulig å bruke slike termer?
I dette fremlegget ønsker jeg å undersøke dette grensesnittet ved å se på hvordan museet kan oppleves og erfares, hva
museet som materialitet kan gjøre med
oss. Som eksempel har jeg valgt Astrup
Fearnley museet på Tjuvholmen i Oslo.
Utgangspunktene for undersøkelsen er
eksisterende kulturstatistikk, teori, med
vekt på bidrag fra Pierre Bourdieu og
Arild Danielsen, utsagn fra kultur og ledelsesstudenter og egne erfaringer med
institusjonen kunst og kultur. Spørsmålene som stilles i undersøkelsen kan være
slike som dette:
Undersøkelsen vil teoretisk og metodologisk hente sitt forelegg i verkene til Gilles
Deleuze og Felix Guattari. Deres filosofi,
eller teoriutvikling kan sies å være knyttet
til nået og rommet, til hvordan vi lever
nået og rommet og til koblinger og avkoblinger mellom menneske og verden i bred
forstand. Metoden vil være knyttet til å
analysere museet i lys av noen av deres
begreper, som slette og riflede rom, affekt og tilblivelse. Undersøkelsen kan
sees på som forsøk på det de kaller schizoanalyse.
Hvordan er museet formet, organisert,
hva karakteriserer omgivelsene, eksteriø-
Geir Grothen, Høgskolelektor ved
Høgskolen i Telemark
E-post: Geir.Grothen@hit.no
Hvordan oppleves museet? Er det mulig
å si noe om rommet ved å studere hvordan rommet brukes, kroppene føres i
rommet, på lydene besøkerne av rommet
lager? Hvordan fører de ansatte sine
kropper?
29
Bildning as a Central Concept in the
Cultural Policy of the Swedish
Government, from Arthur Engberg to
Alice Bah Kuhnke
Tobias Harding
This article explores bildning as a central
concept in the development of the cultural
policy of the Swedish government. I suggest that bildning was a dominant normative concept in the field of cultural policy
in Sweden during the first half of the 20th
century, before the post-war expansion of
explicit cultural policy, and contributed to
shape the specific form taken by explicit
cultural policy in Sweden. The article
builds on existing research, but also on
analysis of a number of primary sources,
including political pamphlets, government
bills and government commission reports
on cultural policy and adult education in
the folkbildning tradition. It aims to increase our understanding of what has
determined the shape of the cultural policy of the Swedish government over time
and highlight possible new research
questions and approaches regarding its
historical development. Unlike previous
research on Swedish national cultural
policy, the article focuses on the role of
bildning and folkbildning as central con-
cepts during some of the more determining periods in the development of modern
Swedish cultural policy: how they were
interpreted by Arthur Engberg (who was
the minister responsible for culture, education and church policies 1932-1939),
and at the times of the government bills
that have, so far, claimed to cover the
entirety of Swedish explicit cultural policy
(submitted in 1974, 1996 and 2009), also
including the development of specific policies on folkbildning at these times. This
analysis is based on critical analysis of
historical source material and comparative analysis of political approaches at
different points in the development of
Swedish government cultural policy.
Tobias Harding, University Lecturer in
Cultural Policy, Department of Social Sciences and Philosophy, University of
Jyväskylä.
E-mail: tobias.harding@jyu.fi
30
Somebody to lean on
Kulturmentoring som lokal kulturnæringsstrategi
Åsne Dahl Haugsevje & Heidi Stavrum
Kultur og næring er i de siste årene etablert som et sentralt kulturpolitisk og næringspolitisk tema. Flere stortingsmeldinger og handlingsplaner det siste tiåret
har tatt for seg temaet, og etter disse å
dømme er det ingen mangel på visjoner
om hva kulturnæringene kan utrette for
norsk økonomi, sysselsetting, innovasjon
og attraktivitet (Kulturdepartementet et.
al. 2013, Nærings- og
handelsdepartementet et. al. 2007,
St.meld. nr. 22 (2004-2005)). Også i
akademisk litteratur har emnet kulturnæring blitt behørig behandlet de siste årene
(se for eksempel (Espelien og Gran
2011, Gran og De Paoli 2005,
Haraldsen et. al. 2004, Haraldsen et. al.
2008, Kobro 2009, Løyland et. al. 2007,
Mangset og Røyseng 2009, Røyseng
2011). Kulturnæringenes utfordringer
knyttes gjerne til potensiell økt lønnsomhet og vekst, samt denne næringens
eventuelle evne til å bidra til å øke regioners og steders attraktivitet (jf. bl.a.
Haraldsen et. al. 2004, Vareide og
Kobro 2012). Det er påpekt at en stor del
av det foreliggende kunnskapsgrunnlaget
er oppdragsforskningsrapporter og utredninger som er produsert innenfor knappe
tids- og ressursrammer, og at mye av
forskningslitteraturen preges av et relativt
normativt blikk på kulturnæringenes løfterike framtidspotensiale (Røyseng
2011:10). På tross av stor oppmerksomhet om emnet, savnes det likevel konkret
kunnskap om hvordan man kan jobbe
operativt med å løse de utfordringene
som kulturnæringene står overfor, gjennom målrettede tiltak som kan iverksettes
lokalt. Dette paperet beskriver et konkret
eksempel på hvordan en norsk kommune
har satt i gang handlingsrettede tiltak,
blant annet en mentorordning, for å stimulere lokal kulturnæring (Haugsevje og
Stavrum 2014), og er basert på deltakende observasjon og intervjuer med involverte parter. Utfra dette caset stiller vi
spørsmålene: Hvilke utfordringer står små
kulturbedrifter i en norsk mellomstor by
overfor? Hvordan kan lokale myndigheter
bidra til å styrke disse kulturbedriftenes
verdiskaping? Og hvordan utfordrer eller
bekrefter erfaringene fra vårt case politiske mål og idealer for kulturnæringene?
Åsne Dahl Haugsevje, forsker,
Telemarksforsking
E-post: haugsevje@tmforsk.no
Heidi Stavrum, forsker/PhD,
Telemarksforsking
E-post: stavrum@tmforsk.no
31
Kunstnerroller – kunstneres
holdninger til arbeid og inntekt
Mari Torvik Heian
Å være kunstner innebærer ofte uforutsigbare utsikter når det gjelder arbeidsvilkår og inntekt. Det kan se ut til at kunstnerne er villig til å ofre alt – det vil ofte si
gode levekår – for kunsten. Dette har
blant annet vært forklart med at det primære målet for kunstnere ikke er å tjene
penger, men heller å oppnå kunstnerisk
verdsettelse og anerkjennelse (Bourdieu
1996, Menger 2006, Abbing 2002). Samtidig tyder studier på at det har skjedd en
differensiering av kunstnerroller, blant
annet at unge kunstnere er mer ambivalente i sine holdninger til kommersielle
gevinster (Abbing 2002, Mangset 2004).
Det er imidlertid ikke dokumentert hvor
utbredt nye kunstnerroller faktisk er, og i
hvorvidt den såkalte klassiske kunstnerens rolle er i ferd med å tape terreng.
acre 1993) og klyngeanalyse (Cluster
Analysis) (Lebart 1993). MCA-analysen
konstruerer hva vi kan kalle et rom av
kunstneres holdninger basert på tre akser: 1) oppfatning av egen økonomi, 2)
grad av kunstnerisk anerkjennelse og 3)
grad av hengivenhet til eget arbeid. Basert på MCA-en og ved hjelp klyngeanalysen identifiseres fem klynger av
kunstnere med ulike posisjoner av holdninger: 1) klassiske kunstnerofre 2) de
suksessrike, 3) de fornøyde, 4) de misfornøyde pessimistene og 5) de likegyldige.
Vår analyse reflekterer funnene i studier
av kunstnere som dokumenterer skjev
inntektsfordeling, verdsettelsen av kunstnerisk arbeid og økonomisk risikotaking
(Throsby 1994, Menger 2006 Heian m.fl.
2008; 2015). Samtidig vil vi argumentere
for at våre funn supplerer tidligere forskning og bidrar til en mer nyansert kunnskap om ulike kunstneres arbeids- og levekår.
Hensikten med paperet er å identifisere
ulike kunstnerroller ved å utforske
kunstneres holdninger til inntekt, økonomisk risiko, framtidsutsikter og kunstnerisk anerkjennelse, relatert til bakgrunnskjennetegn som kunstneryrke, inntekt, kjønn, alder m.m. Analysene er basert på survey- og registerdata for 1634
norske kunstnere fra Kunstnerundersøkelsen 2006 (Heian m.fl. 2008).
Mari Torvik Heian, PhD-student,
Telemarksforsking
E-post: heian@tmforsk.no
Vi tar i bruk analyseteknikkene multippel
korrespondanseanalyse (MCA) (Green-
32
Folkebibliotek og kulturfondsbøker
Line Elise Holmboe
I min avhandling ønsker jeg å se nærmere på formidling av kulturfondsbøkene i
folkebiblioteket. Med et utgangspunkt i
bibliotekaren som formidler vil jeg se på
følgende problemstillinger:
forhold til antall bibliotek, ikke engang blir
pakket opp, blir kastet grunnet plassmangel og mangel på interesse, ikke blir
etterspurt eller lånt ut. Hva er bibliotekarenes synspunkt på dette?
1) Hvordan blir k-fondsbøkene tatt imot i
biblioteket?
Gjennom samtaler med sentrale aktører
innen folkebiblioteket ønsker jeg å se
nærmere på bibliotekhverdagen og kulturfondsbøkene.
2) Hvordan blir de formidlet (evt ikke formidlet) i biblioteket?
3) Lånes de ut?
Metodisk tilnærming:
Kvalitative forskningsintervjuer, utlånsstatistikk og tall og lister fra innkjøpsordningen,
Dokumentanalyse om diskusjonen rundt
k-fondbøkene.
Beskrivelse:
Bakgrunn:
-endringen av bibliotekloven med økt krav
til formidling
-endring og innskrenking av innkjøpsordningen
Gjennom å studere mediedebatten rundt
temaet og gjøre intervjuer med sentrale
aktører på feltet ønsker jeg også å belyse
de andre interessentene i innkjøpsordningen: forlegger og forfatterperspektiv
og i et leserperspektiv.
Med forskningen ønsker jeg å synliggjøre
de ulike interessentene i innkjøpsordningen med hovedvekt på bibliotekarene
og dermed tilføre ny dokumentasjon til et
kjent område som innkjøpsordningen i en
tid da både den og bibliotekene er i stor
forandring.
Til NCCPR 2015 ønsker jeg å legge frem
noe dokumentanalyse som bidrar til å
synliggjøre de ulike sidene i debatten.
Hele avhandlingen ferdigstilles først
sommeren 2017.
-nedleggelse av folkebibliotek
Ut fra en antagelse om at mange av kulturfondsbøkene blir stående på hyllen å
støve ned, at de ikke blir formidlet, er
vanskelige å formidle, er vanskelig å
plassere i biblioteket, er for mange sett i
Line-Elise Holmboe, doktorgradsstipendiat, Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for bibliotek og informasjonsfag
Line-Elise.Holmboe@hioa.no
33
The life in a World Heritage City
A case study of negotiations, discussions and
contested values
Marit Johansson
My PhD research aims to critically map
and assess the current discussions and
negotiations, which take place in the
World Heritage City Angra do Heroísmo
in the Azores, Portugal. Based on qualitative interviews as well as anthropological
fieldwork, it has been sought to attain the
views of relevant stakeholders, such as
monitors, inhabitants, business holders,
as well as developers, in order to study
the hierarchy of the stakeholders involved
and the values and interests at stake.
Hence, the study mainly attends to the
predicaments of living in a World Heritage
City and the ways in which the house
owners relate to the conservation policies. Further, it investigates the pastpresent dilemmas that arise upon managing a World Heritage City, some of which
includes an analysis of the present discussions concerning selected contemporary development projects taking place in
the city. The latter touches upon the possible dissonance which heritage holds.
Additionally the current state of tourism in
Angra do Heroísmo, as well as the city’s
uses and branding of its World Heritage
Status, are investigated. Hence, how do
local stakeholders act on the possibilities
and threats which tourism hold? Finally, it
has been significant to address the matter of identity, pride and local attachment
in a World Heritage City. Being at a conclusive stage of the thesis, this paper will
summarize the main findings in regards
to the topics presented above.
Keywords: World Heritage, local community, heritage management, negotiations,
cultural heritage politics
Marit Johansson, phd, Telemark University College /Linköping University
E-mail: marit.johansson@hit.no
34
For samfundets skyld – kulturlederes
forestillinger om legitimitet og
omverden
Nanna Kann-Rasmussen
The aim of the paper is to investigate the
cultural leadership as a practice. Cultural
Leadership is here understood as the
change-making decisions that have an
effective impact on cultural production
and distribution and thereby also on cultural consumption. Cultural policy and
cultural leadership are closely intertwined, in the sense that effective cultural
leadership in fact implies cultural policy
through how its decisions impact on cultural production and dissemination
(Ahearne, 2009). The research question
is: How do cultural leaders navigate in
the perceived challenges they meet in
their practice.
This analysis will be based qualitative
data that have been produced in the winter of 2014/2015. The empirical material
consist of a) group discussions between
11 cultural Leaders from Norway, Sweden and Denmark and b) 14 individual
interviews with Danish cultural leaders
from a wide range of institutional affiliations. Thus the paper will analyse the
Danish field, but will to some extent draw
on Swedish and Norwegian practices.
At this stage the theoretical framework for
this project is still in progress. Preliminary analysis show that the cultural leaders interviewed point towards several
challenges among which two are relevant
for this paper.
a) Challenges related to new technology, media and new types of distribution channels for culture.
b) Challenges related to cultural institutions’ relation to the society. More
specifically how cultural leaders
can legitimate public spending on
arts and culture via narratives directed towards both the political
level and towards the public.
Nanna Kann-Rasmussen, Associate Professor, Ph.D. RSLIS, University of Copenhagen
Email: tdr565@iva.ku.dk
35
Liberal policy and liberty in the arts
- Comparing autonomy of theatres in three
different countries.
Bård Kleppe
experience of their artistic autonomy also
differs quite much from the assumptions
of how political systems in general relates
to this topic.
Artistic autonomy has been a core value
in cultural policy for most western countries. In the field of cultural policy research, autonomy has been the subject
of several contributions. However, when
addressing autonomy as a concept,
scholars often emphasize the way in
which funding is being organized e.g. the
relation between the government and the
arts councils. In this paper, I will focus on
the relation between the funding bodies
and the grant recipients with a special
focus on theatres. I will discuss how the
funding bodies relates to the autonomy of
the theatres and how representatives for
the theatres experience this relation. The
empirical background for this discussion
is a comparative study of theatres in
three countries: England, The Netherlands and Norway. The study combines
document analyses, participant observation and qualitative interviews.
In the social democratic country of Norway, autonomy and individualism seems
to be much more valued than social responsibility and cultural democracy. In
the liberalistic country of England and
the birthplace of the arms-length principle, they emphasise social responsibility and local community at the expense
of artistic autonomy. In The Netherlands, there has been a liberal turn in
state policy while the cultural policy has
changed from a “world of independence” to community culture.
I aim to explain this empirical observation
through the concept of state liberalism
and the instrumental turn in the cultural
policy of liberal countries in recent years.
My claim in this paper is that autonomy
as a political principle, only to a small
extent reflects the practical policymaking
in these three countries in the field of
theatre policy. Furthermore, the artist’s
Bård Kleppe, phd-student, Telemark
University College
E-mail: kleppe@tmforsk.no
36
Soviet Canonized Aesthetics in Arts
and Culture in Estonia (1940-1991)
and its Ambivalent Societal Impact
on the Example of Estonian
Community houses
Egge Kulbok-Lattik
The paper examines the formation of the
Soviet cultural and artistic canon, its features, and also the model of the Soviet cultural policy and the process of its implementation in Estonia after the World War II.
In order to explain the aim, instruments and
ambivalent impact of Soviet cultural policies, the paper explores the official documents and methodical guidelines provided
by state bodies as tools of implementing
aesthetic control and censorship in the arts
and cultural practices in Estonian community houses.
Soviet state practices and formation of cultural norms and values have been described as cultivating the masses in the
frame of developing Soviet modernity. By
1940, when the Baltic states were incorporated into the Soviet Union, Soviet official
culture had gone through different phases.
The avant-garde and iconoclastic proletcult, which with the slogans of class struggle and Cultural Revolution aimed to destroy the traditional culture of tsarist Russia.
This was replaced by neoclassicism and
socialist realism during the mid-1930s, the
era of Stalinist rule. Socialist realism became the Stalinist canon of official culture
Civilizing and cultivating the masses was
the main purpose of state cultural policies in
the majority of European nation-states at
that time. Soviet state practices could be
seen as a specific type of modernity because of its coercive nature.
In the community houses (as in the whole
cultural field) ideological coercion alongside
total censorship and systematic indoctrination of Soviet values, which the vast majority of population perceived as unfamiliar and
odd, took place. Constantly-repeated slogans appeared in the press and public
places, such as ‘Soviet Culture is Nationalist in Form and Socialist in Content’, ‘Art
Belongs to the People’, ‘Friendship of Soviet Brotherly Nations’ and ‘Socialist Realism’
etc. The paper aims to open the ideology
behind these slogans as the key to understand the Soviet cultural policy.
To understand how the process was conducted practically, I analysed some of the
new tasks of community houses, which
were mediated through mandatory methodical guidelines
Egge Kulbok-Lattik, PhD candidate
Department of social sciences and philosophy, University of Jyväskylä, Finland
E-mail: egge.kulboklattik@gmail.com
37
Profesjonaliseringen av forvaltning
og ledelse av norsk
kulturvirksomhet, 1980–2000
Sture Kvarv
Siden slutten av 1960–tallet og frem til
det siste århundreskiftet har kulturlivet
gjennomgått en omfattende profesjonalisering. Storsamfunnets krav til profesjonell drift av ulike kulturinstitusjoner, statlige så vel som kommunale, fylkeskommunale og private, er skjerpet. Det gjelder blant annet på områdene økonomistyring, budsjettering, regnskap, rapportering og markedsføring. Kulturhistorikeren
Tor Egil Førland skriver om dette med
utgangspunkt i musikklubben Club 7:
har utdanningsbildet endret karakter. En
kanskje uprøvd hypotese er at en voksende andel ledere og høyt plasserte
medarbeidere i kulturlivet har økonomisk–administrativ utdanning, som siviløkonomer, statsvitere eller medarbeidere
med andre typer administrativ–
økonomifaglig utdanning. Med en slik
skissert beskrivelse som bakgrunn spør vi
oss:
Er unge mennesker med en spesifikk kulturfaglig høyere utdanning og bakgrunn blitt
mindre aktuelle som medarbeidere i norske
kulturbedrifter? Har en slik utvikling ført til tapt
dynamikk og «bohems uskyld», eller et mer
kvalifisert og robust økonomiske grunnlag for
kunstnerisk og kulturell virksomhet?
I gode, gamle dager – på sekstitallet – hadde
det vært lett å være Club 7. Noen fikk en idé,
og så satte man den ut i livet hvis man hadde
penger. Ofte satte man ideene ut i livet selv
om man ikke hadde penger også. På syttitallet møtte Club 7 virkeligheten, både i form av
myndighetenes krav om økonomisk styring og
i form av det norske kulturbyråkratiet og organisasjonssamfunnet. Man trengte ikke bare
ideer og penger. Man trengte tillatelser – for å
vise film, stille ut bilder, spille plater, arrangere dans, lage mat. Og man trengte avtaler –
med det offentlige, med kunstnere, med de
ansatte. Tilpasningen til samfunnets krav
gjorde at Club 7 ble profesjonalisert og byråkratisert (Førland 1998: Club 7, s. 114. Pax
forlag, Oslo).
Et symptom på at etterspørselen etter
kulturfaglig utdannede er blitt mindre i de
siste 15–20 årene er nedlegging av
mange relevante utdanningsplasser i
Stavanger, i Bodø og på Lillehammer.
Over tid har det også skjedd en nedgang
i søkingen til kulturstudiet i Bø. Parallelt
kan en registrere en utdanningseksplosjon av kortere økonomifaglig og administrativ utdanning på universitets– og høgskolenivå (med også en viss kulturfaglig
innretning). Jeg vil basere undersøkelsen
på studier av programmatiske tekster og
intervjuer med kulturaktive personer,
samt samtaler med sentrale personer tilknyttet norsk utdanningspolitikk.
Noe gikk tapt i denne prosessen. Club 7
ble lagt ned i 1985 – nettopp som en respons på de stadig høyere kravene til
profesjonell drift som ble stilt til denne
sentrale kulturinstitusjonen.
For å møte kravene som storsamfunnet
stiller til driften av kulturvirksomhet, er det
bygd opp kulturfaglige utdanninger på
universitets– og høyskolenivå. Parallelt
Sture Kvarv, Professor i kulturpolitikk og –
analyse ved Høgskolen i Telemark
38
E-post: Sture.Kvarv@hit.no
39
Performing Legitimacy: A Cultural
Approach to Arts and Media
Organizations
Håkon Larsen
Regardless of whether the funding comes
from public or private sources, arts and
media organizations engage with the
community of which they are a part.
Where most of the communication between the organization and the funders,
and the organization and the content producers (the artistic community) is direct
and takes place in non-public arenas,
most of the communication between the
organization and actors from civil society
is non-direct and takes place in public
arenas. Based on empirical analysis of
legitimation work in performing arts organizations and public service broadcasters this paper presents a cultural sociological approach to studying how such
organizations perform legitimacy in the
civil sphere. Where most sociological
studies of organizational legitimacy ap-
proaches organizations as strategic actors responding to pressures from their
social surroundings, in line with neoinstitutionalism, the cultural approach advanced in this paper engages with cultural sociological theories of performance
and legitimation work in order to capture
both the strategic and the non-strategic
dimensions of organizational legitimacy.
Through advancing such a cultural approach we will be able to get a more fully
understanding of how arts and media organizations engage with their communities.
Håkon Larsen, Postdoctoral Fellow, Department of Sociology and Human Geography, University of Oslo
hakon.larsen@sosgeo.uio.no
40
Norsk kulturindeks – matnyttig
måleverktøy eller kulturpolitisk
makkverk?
Gunn Kristin Aasen Leikvoll & Bård Kleppe
Hver høst publiserer Telemarksforsking
Norsk kulturindeks, en årlig temperaturmåling av kulturnivået – målt som kulturtilbud og kulturaktivitet per innbygger – i
norske kommuner. Og hver høst sitter en
rekke ordførere, kulturarbeidere, bransjeorganisasjoner og ulike forståsegpåere
rundt om i det ganske land og venter på
resultatet. Noen gråter av glede fordi deres kommune scorer høyt på målingen,
andre mener kultur ikke kan måles i tall,
eller har innvendinger mot metoden.
Uansett innfallsvinkel, kan de fleste enes
om at den systematiske kunnskapen om
kulturliv på kommunenivå er mangelfull
(jf. for eksempel Johannisson 2006).
Norsk kulturindeks har i løpet av de fire
siste årene hatt som ambisjon å møte
dette kunnskapsbehovet. Men er det virkelig slik at kultur kan måles? På hvilket
grunnlag? Bør kultur måles? Og, i så fall
– hvorfor det?
Dataene i Norsk kulturindeks er hentet fra
en rekke ulike kilder som kan belyse nivået på den lokale kulturen: KOSTRA /
SSB, medlemslister, offentlige registre og
tildelingstall for ulike kulturpolitiske ordninger. Disse dataene er strukturert i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, musikk, kino, bibliotek,
scenekunst, kulturskoler og Den kulturelle
skolesekken, sentrale tildelinger og frivillighet. Kommuner, regioner og fylker er
rangert i de ti kategoriene med en samlet
sum til slutt. Kategoriene har blitt valgt ut
med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i
fra en tanke om hvilke faktorer som spiller
positivt inn på kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune.
I dette paperet vil vi diskutere styrker og
svakheter, og de påfølgende kulturpolitiske konsekvenser, ved Norsk kulturindeks. Én svakhet ved metodevalget er
for eksempel at vi skaper en kulturpolitisk idealkommune – en kommune med
et bredt tilbud og aktivitet i alle ti kategorier. Hvilke potensielle kulturpolitiske
konsekvenser har det? Er indikatorene
godt nok dekkende for kulturlivet i norske kommuner? Og er det egentlig et
poeng å ranke høyt på indeksen for enhver pris?
Gunn Kristin Aasen Leikvoll, Forsker, Telemarksforsking
E-post: leikvoll@tmforsk.no
Bård Kleppe, Forsker/ Stipendiat, Telemarksforsking/ Høgskolen i Telemark
E-post: kleppe@tmforsk.no
41
Looking for unintended effects –
research challenges in the study of
national cultural policy in a crosssector implementation context
Katja Lindqvist & Roger Blomgren
the paper is to what extent crosssectorial policies encounter more complex challenges in implementation than
intrasectorial policies, that can be
shown to run the risk of failure due to a
number of challenges to effective policy
outcome (). What are these additional
challenges, and is it possible at all to
identify effects of a particular policy?
The research area of cultural policy implementation is small and fragmented,
and especially descriptions of Nordic
empirical data reflecting the unique
‘messiness’ of local, regional and national government policies help develop
research in the Nordic countries and
are of value in an international research
context.
The paper explores the issue of unintended effects of national cultural policy,
and the possibility of evaluating of such
effects. The topic is explored through the
example of the Skapande skola grant
scheme in Sweden, introduced in 2008
and comprising age groups from 6 to 15
years. The national government wants to
find out if the national policy tool generates unintended effects in the form of
lesser municipal and regional investments in culture in schools, and whether
public institutions have a benefit compared to private actors as regards activities offered to schools within the scheme.
Particular with the Skapande skola grant
scheme is that it originates from the Ministry of Culture, and therefore qualifies as
cultural policy, whereas it is implemented
in schools, which sort under the Ministry
of Education. The implementation of the
policy instrument therefore crosses ministerial boundaries both at national and local level.
Katja Lindqvist
Associate Professor, PhD
Department of Service Management and
Service Studies, Lund University, Sweden
katja.lindqvist@ism.lu.se
The paper draws on cultural policy and
governance research, in particular research referring to the complexity of
policy implementation processes (Hill &
Hupe 2002), where a number of actors
in policy games (Klijn 1996, Klijn &
Koppenjan 2000) all impact decisions
(Rothstein 1992). What we discuss in
Roger Blomgren
Associate Professor, PhD
Faculty of Librarianship, Information, education and IT, Borås University
Roger.Blomgren@hb.se
42
Fra nasjon til region i
kulturminneforvaltningen
Nanna Løkka
Dette paperet tar utgangspunkt i et fenomen som vi stadig oftere møter på innenfor dagens kulturminneforvaltning, nemlig
såkalt repatriering, altså tilbakeføring av
kulturminner. En stor del kulturminner ble
opprinnelig samlet inn og tilgjengeliggjort
for publikum gjennom nasjonale prosjekter på 1800- og tidlig 1900-tall. Etnografiske og kulturhistoriske museum ble da
grunnlagt og utstyrt med skatter fra innog utland, folkemuseene ble fylt av folkekultur fra distriktene – alt dette som en
del av en nasjonal identitetsskaping og
dannelse. Den nasjonale dimensjonen
ved kulturminneforvaltningen er langt fra
borte, men den har gjennomgått flere faser av oppløsende art, der såkalt tilbakeføring er en av disse. De nasjonale kulturmuseene, arkivene og andre forvaltningsorganer har drevet med tilbakeføring av kulturminner i flere tiår allerede,
som en del av det post-koloniale oppgjøret. Denne prosessen pågår fremdeles.
Samtidig ser vi at en ny variant av samme prinsipp: Det blir stadig vanligere med
krav om tilbakeføring av kulturminner til
regionene. Vi aner således en tendens i
dagens kulturminneforvaltning som handler om at nasjonen bygges ned og regionene bygges opp når det gjelder besittelse av kulturminnene.
Paperet sentrerer seg rundt følgende
forskningsspørsmål: På hvilken måte er
denne regionaliseringstendensen i kulturminneforvaltningen forankret politisk?
For å svare på dette spørsmålene vil jeg
se nærmere på de nasjonale styringsdokumentene for kulturminnesektoren (I
første omgang St. meld. 35 Framtid med
fotfeste 2012-2013, St.meld. 48 Framtidas museum 2008-2009 og St. meld 16
Leve med kulturminner) samt se nærmere på tre ulike case: Vestfolds uttalte intensjon om å få Osebergskipet tilbake til
Vestfold, tilbakeføringen av en middelaldermadonna til Biri kirke og et pågående
større prosjekt i Nord-Trøndelag om å
hente en rekke kulturhistoriske gjenstander fra regionen «hjem». Casene utgjøres
av empiri av typen offentlig debatt og regionale planer. Jeg vil avslutningsvis diskutere hvilket ideologisk grunnlag denne
tendensen har.
Nanna løkka, ph.d.
Forsker og forskningskoordinator, Høgskolen i Telemark
Nanna.Lokka@hit.no
43
The reproduction of low income
among artists
Per Mangset, Mari T. Heian, Bård Kleppe & Knut Løyland
In this paper we will analyze the development of artistic income among Norwegian artists during the 3-4 last decades,
mainly from the early 1990s to 2013/14.
During this period public subsidies to culture have increased substantially in Norway, while many other countries have
experienced stagnating or declining culture budgets. Our previous research has
shown that Norwegian artists had a slower real artistic income growth (+ 18 %)
than the real income growth of workers in
general (+ 40 %) from 1993 to 2006
(Heian et. al. 2008). From 2006 to 2013,
the real artistic income of Norwegian artists has even declined by 15 % (Heian et.
al. 2015). At the same time artists spent
less time on artistic work, more on artistically related and non-artistic work. Thus,
the artistically related and non-artistic income increased considerably. It therefore
appears as if an increasing number of
artists are about to be “pushed out” of
their professional artistic careers. In this
paper we will discuss possible reasons
behind these developments. Are they
caused by (1) the development of the
markets for artistic goods and services;
by (2) the increase/decrease of public
subsidies to artists; by (3) the transfor-
mation of the work situation of many artists, (i.e. from “permanently employed
‘civil servants’” to “self-employed entrepreneurs”); and/or by (3) the increasing
artistic population (i.e. “the excess supply
disease”)? We will benefit from available
analyses of the power structures of the
Norwegian arts field as an analytical
framework of the study. The empirical
basis of the study is mainly three national
surveys about the work and income situation of Norwegian artists (Elstad/Pedersen 1996; Heian et. al. 2008
and Heian et. al. 2015). In addition, there
are reports available from national surveys about Norwegian artists’ income
from 1981 and 1989. As far as we know,
no other researchers elsewhere in the
world have access to similar diachronic
data about the income situation of whole
artistic populations.
Mari T. Heian, Bård Kleppe, Knut Løyland
and Per Mangset, Telemark Research
Institute
E-mail: heian@tmforsk.no;
E-mail: kleppe@tmforsk.no;
E-mail: Knut.Loyland@skatteetaten.no;
E-mail: per.mangset@hit.no
44
International cultural policy
Toine Minnaert
This paper addresses the role history and
heritage play in international cultural policy and the fundamental issues this
evokes. First I will look at the way Dutch
heritage and history have been part of the
nations’ international cultural policy (ICP).
For example, bilateral cultural treaties
formed the foundation of the first policy
initiatives in 1970. Some of these treaties
explicitly addressed the common heritage
and history. Research projects in e.g.
South Africa and Indonesia on physical
traces of the West Indies Company were
funded through ICP. More recently, the
celebration of historic relations has become an important instrument in ICP.
Controversies around recent celebrations
of historic ties with Morocco and Russia
clearly emphasize historic ties should also be considered within the contemporary
context. Through this case study I address the more fundamental question
how countries use their past historic ties
and tangible traces of this past in other
countries to both shape and tell the narrative of their own national identity. Thus,
also ethical questions about e.g. colonial
history become part of the debate on national identity.
Method
Using a Discourse Historic Analysis, I analyze relevant policy texts and parliamentary debates on this specific policy field in
the period 1970-2015. Using the main
concepts of DHA (critique, ideology and
power) I reveal conflicting and changing
views on the role of history and heritage
in the ICP discourse. Concepts such as
national identity, history and heritage, and
cultural diplomacy will be discussed and
related to the policy discourse.
Originality
The field of ICP is still underexposed in
cultural policy research, and mainly deals
with cultural diplomacy and cultural ties.
But connecting those ties to national history will show that better knowledge of a
nations ICP gives interesting insights in
the connection between a nations´ history
and its cultural and national identity.
Toine Minnaert, Junior teacher/researcher
Utrecht University
E-Mail: a.j.c.minnaert@uu.nl
45
Holy Creativity – New Economic
Mantra of Arts and Culture in the
Finnish Cultural Policy
Miikka Pyykkönen
This paper deals with the current understandings of creativity and creative economy in the Finnish administration of arts
and culture. The data consists of the
documents of Ministry of Education and
Ministry of Labour and the Economy and
the documents of projects focusing on
enhancing the economic significance of
arts and culture.
What are those implications of this ‘economization’, which are not mentioned in
the development documents?
Theoretically the paper debates with the
critical studies on the cultural industry
and those tackling the relations of culture
and economy. I analyse how the balance
between the ‘intrinsic value of arts’ and
economic value of arts is changing, or, in
other words, how the logics of economic
and cultural capital are mixing instead of
being ‘reverse’ to each other. This perspective intertwines with the Foucauldian
discourse analysis, which gives tools to
trace how discourses form through the
use and re-/deconstruction of existing
truth-knowledge in institutional practices
and significations.
Overarching research question of the paper is, how economy is becoming the
number one value of culture and arts in
this context. I seek answers to this question through concentrating on the following sub-questions:
What does the creative economy mean –
from which contents and discursive elements it consists of?
Empirical originality of the paper rests
on bringing up the latest knowledge on
the priorities of the top–level Finnish
cultural policy. Theoretical–
methodologically the paper brings together Foucauldian, Bourdieuian and
‘Frankfurtian’ perspectives in an innovative way.
From which earlier ideas and practices
the current discourse of creative economy descends?
To which social changes and political rationalities and practices its emergence
connects?
What kind of ideal cultural subjectivity
creative economy praising discourse
constructs?
Miikka Pyykkönen, University lecturer,
University of Jyväskylä
E-mail: miikka.pyykkonen@jyu.fi
46
Regional Cultural Policy in Finland
Vappu Renko
This paper discusses the structures and
discourses in regional cultural policy in
Finland in 2000–2015. In Finland, like in
all Nordic countries, political decentralisation and cultural democracy have traditionally been key features. In the last
decades, the neoliberal turn has however
caused major changes in country’s regional administration and cultural policy
goals. These changes have also affected
regional cultural policy. Research on cultural policy has mostly been focused on
national level. However, the other levels
of government – local, regional, international – have been becoming increasingly
influential in policy-making. Especially in
the Nordic countries, where decentralisation has been high on the cultural policy
agenda since 1970s, the struggles between state, regional and local authorities
have become more notable in recent
years. This shift also creates new needs
for regional cultural policy research. In
Finland, regional cultural policy administration has traditionally been minor
compared to other Nordic countries, especially Sweden, where regional level
has a high degree of political autonomy in
public cultural policy. However, since
1990s, the regional administration in Fin-
land has been changing increasingly,
leading to an uncoordinated whole with
multiple actors functioning also in cultural
policy field. In this paper, cultural policy is
seen as a societal sector that reflects the
struggles between different stakeholders,
including local and regional authorities.
The research question is, what have
been the structures and struggles in Finnish regional cultural policy in 2000–2015.
By analysing the arguments and rhetoric
of regional policy documents, I aim to
recognise what are the regional actors,
how the responsibilities have been divided in the regional cultural policy administration, and what kind of struggles can
be identified between national, regional
and local levels. The assumption is that
changes in regional cultural policy governance reflect the discourses in cultural
policy, regional governance, and public
policy in general.
Vappu Renko, Doctoral Student at University of Jyväskylä University of Jyväskylä, Finland. Department of Social Sciences and Philosophy / Cultural Policy
E-mail: vappu.m.renko@jyu.fi
47
The Pioneers and Frontiers of
Creativity: Consultants and the Birth
of European Creative and Cultural
Industries Policy
Dr Eglė Rindzevičiūtė
In this paper I historicize the introduction
of creative/cultural industries in the European Union governmental framework with
an aim to argue for the importance of the
role of experts and consultants in this
process. I offer a historical analysis of the
institutional landscape in which the idea
of creative/cultural industries originated
and was disseminated with an aim to
highlight a serendipitous travel of creative/cultural industries between national
and transnational agendas. The key original contribution of this paper is the
demonstration that the rise of creative/cultural industries was a symptom of
an extension of expert governance to culture, where expertise was dominated by
several consulting agencies, which developed in a symbiotic relation with the
EU governmental bodies. The result is
the discursive construction of creative/cultural industries as a frontier of the
future European economic growth. Conceived as a frontier, creative/cultural industries are posited as an object of macro-economic policy. The study asks, if this
approach disadvantages local cultural
operators and economies and downplays
the traditional socio-political role of European culture as a source of building social cohesion.
Dr Eglė Rindzevičiūtė, Lecturer in Culture
and Society, Department for Studies of
Social Change and Culture (Tema Q)
Linköping University
E-mail: egle.rindzeviciute@liu.se
48
Profesjonell ytringsfrihet og fusjoner
i offentlig sektor - En case-studie av et
museum og et sykehus
Sigrid Røyseng
Siden årtusenskiftet har det å skape større
organisasjoner vært en tydelig politisk
trend. Tidligere separate enheter i offentlig
sektor er sammenslått og fusjonert. Tendensen har gjort seg gjeldende på kultursektoren så vel som på andre sektorer og
reflekterer tankegods som gjerne forbindes
med reformbølgen New Public Management. Omorganiseringene er blitt begrunnet
med at de skal bidra til et klarere skille mellom politikk og administrasjon. Samtidig er
privat ledelse og markedet blitt brukt som
modell for offentlig organisering (Byrkjeflot
2011).
Formålet med dette paperet er å undersøke
hvordan fusjonsprosesser i offentlig sektor
har virket inn på forståelsen av profesjonell
ytringsfrihet og på hvilke måter slike prosesser eventuelt har hemmet eller fremmet
profesjonell ytringsfrihet. Spenninger mellom profesjoner og deres arbeidsorganisasjoner er et sentralt tema i profesjonslitteraturen (se f.eks. Freidson 1986, Svensson
2008 og 2010). Det er blitt pekt på at profesjonsmoral styrer handlinger på en annen
måte enn økonomiske incentiver og hierarkiske styringslinjer (Grimen 2008). Spørsmålet om profesjoners ytringsfrihet ligger
tett på denne tematikken, men er lite eksplisitt berørt i profesjonslitteraturen. Kunstnere og helsepersonell (især leger og sykepleiere) utgjør i paperet eksempler på profesjoner. En antakelse som motiverer studien er at yrkesgrupper som har status som
profesjoner i stor grad vil kjempe for sin
ytringsfrihet også der den går på tvers av
tunge organisasjonsprosesser som styres
av andre logikker.
Konkret er paperet en studie av to case
hvor ytringsfrihet er blitt tematisert og
problematisert i organisasjoner som har
vært gjennom større omorganiseringer i
form av fusjoner. Den ene casen er fra kulturlivet, nærmere bestemt museumssektoren og handler om debatten som oppsto i
kjølvannet av at tidligere direktør ved
Trondheim kunstmuseum, Pontus Kyander,
omtalte Fremskrittspartiet som et nasjonalistisk parti i vårprogrammet for 2014. Den
andre casen er fra sykehus-Norge og omhandler ytringsklimaet ved Universitetetssykehuset i Nord-Norge. Etter at en overlege
ble tydelig truet til å trekke seg fra en kronikk som var kritisk til samhandlingsreformen i 2010 har det vært flere saker som
tematiserer og problematiserer ytringsfriheten i dette sykehuset. Casene studeres i lys
av museumsreformen som ble satt i verk fra
2001 og sykehusreformen av 2002.
Metodisk bygger studien på dokumenter,
primært mediemateriale. I tillegg vil det bli
gjennomført ca fem kvalitative intervjuer i
forbindelse med hver av casene.
Sigrid Røyseng, Professor i kultur og ledelse, Institutt for kommunikasjon og kultur,
Handelshøyskolen BI/ BI Norwegian Business School. Redaktør av Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift/ Editor of Nordic Journal of
CulturalPolicy www.idunn.no/nkt
E-post: sigrid.royseng@bi.no
49
Kulturcenter Kildevæld – Processer
og Perspektiver
Dorte Skot-Hansen & Henrik Jochumsen
I foråret 2015 følger og analyser vi
processen i forbindelse med etableringen
af et nyt lokalt bibliotek/kulturcenter på
Ydre Østerbro i København. På længere
sigt ses etableringen af et sådant
’fremtidens kulturcenter’, som bestående
af tre faser: Konceptualisering
(formulering af mål og visioner),
materialisering (arkitektur og bygning) og
den faktiske brug af bygningen. Vi vil i
dette paper søge at kortlægge den første
fase gennem de forskellige interessenters
baggrunde og ”mindsets” i forhold til
etableringen af biblioteket/kulturcentret
set ud fra actor-network theory såvel som
teori om public governance og netværker
(Goldsmith & Eggers, 2004 og Sørensen
og Torfings, 2007). Herunder inddrages
synspunkter fra den politiske baggrund
(forankret i Københavns kommunes
kultur-og fritidspolitik 2011-15), den
bibliotekariske ledelse (Københavns
Bibliotekers Strategi 2014-19), skolens
ledelse (med udgangspunkt i det nye
koncept ”åben skole”) og de lokale
aktører: Kulturmedarbejdere, skolefolk og
bibliotekarer. Undersøgelses metode
bygger på dokumentarisk analyse,
deltagerobservation og kvalitative
interview med nøglepersoner. Der er tale
om et work in progress, hvor de to
følgende faser vil blive behandlet i takt
med, at de foregår. På et mere
overordnet plan er den hensigten, at
belyse, hvordan etableringen af
Kulturcenter Kildevæld kan bidrage til
bydelens livability. Undersøgelse skal
desuden ses som et pilotprojekt i forhold
til et projekt under NUCL (Network on
Libraries in Urban Space) omhandlende
”Changing identities of Public Libraries in
European Cities (http://nlus.eu/).
Centerleder Dorte Skot-Hansen
cwt176@iva.ku.dk
Lektor Henrik Jochumsen
jrd560@iva.ku.dk
Center for Kulturpolitiske Studier
Det Informationsvidenskabelige Akademi
Københavns Universitet.
50
Arkitekt Herman Major Schirmer og
hans bidrag til kulturarven
Mathilde Sprovin
Innlegget søker å gi ny kunnskap om arkitekt Herman Major Schirmer og hans bidrag
til kulturarven. Hans oppmålingsarbeid av
norske middelaldergårder utgjør en viktig
del av kildematerialet om norsk bygningsarv. I hvilken grad har dette faktisk hatt betydning for bevaring av kulturarven?
Da det i Norge ble opprettet egen riksantikvarstilling i 1912 var det resultat av et større
engasjement for norske fortidsminner. Forening til norske Fortidsmindesmærkers
Bevaring var stiftet i 1844 etter initiativ blant
annet fra professor Adolph Tidemand, maler Joachim Frich og arkitekt Johan Henrik
Nebelong, de to sistnevnte også ansatt som
lærere ved Tegneskolen i Christiania. En av
foreningens hovedoppgaver var registrering
og oppmåling av bygningsarven, være seg
klosterruinene på Hovedøya, stavkirkene
eller norske gårdsanlegg. Denne kunnskapen lå til grunn for vernearbeidet og var en
sentral faktor da stortinget vedtok å opprette Riksantikvaren. Arkitekt H. M. Schirmer
var en sentral skikkelse i foreningsarbeidet.
Hans største bidrag var imidlertid som lærer
ved Tegneskolen, der han gjennom sin undervisning og studieturer gjorde kommende
generasjon arkitekter kjent med den norske
bygningsarven. Studieturene var et viktig
bidrag til kulturminnevernet. Samtidig inspirerte det studentene til å utvikle et formspråk tuftet på hva han selv omtalt som den
nationale stil. H. M. Schirmers bidrag til
norsk kulturarvpolitikk vil drøftes med utgangspunkt i konkrete oppmålingstegninger
utført av hans elever. H. M. Schirmers forfattet også egne tekster om den norske kulturarven. Disse tekstene komplimenterer
materialet ytterligere. Tekst og tegninger
søkes satt inn i en større kontekst både
med de helt nære forhold ved Tegneskolen
og Fortidsminneforeningen, og samtidig sett
opp mot tilsvarende bevegelser ute i Europa.
Mathilde Sprovin, Ph.d.-stipendiat ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (i permisjon fra antikvarstilling hos Byantikvaren i
Oslo).
E-post: Mathilde.Sprovin@aho.
51
Hunting high and low: On quality in
cultural policy
Linnéa Lindsköld & Heidi Stavrum
Aesthetic quality is a key concept in Nordic cultural policy. Quality is not, however, a static concept; evaluations of culture
change over time and vary across fields
and genres. In cultural policy quality debates and discussions it is, however, still
the bourgeois notion of fine art that attracts most attention and funding. On the
other side of the scale there is popular
and commercial culture enjoyed by the
masses, often defined and discussed in
relation to its lack of quality. In this paper
we set out to investigate and compare
how the concept of quality is used in two
different cultural contexts that are normally understood as diametrically opposite:
dance band music in Norway and the
state support to literature in Sweden. The
research questions are:
dance bands (Stavrum 2014) and Swedish literary support (Lindsköld 2013).
Theoretically, a comparative approach
inspired by Michel Foucault and Pierre
Bourdieu is used to analyse how quality
assessments are legitimized in the two
different contexts at stake. Our aim is to
nuance understandings of quality that
occur in cultural policy. Through comparisons it may be possible to identify some
traits common to quality assessments in
our time, and furthermore discuss how
such assessments may affect how quality
is used as an argument in cultural policy
debates in the Nordic countries. The paper is original in its comparative approach
to two sub-areas of cultural policy and in
its focus on a concept that, as yet, has
not attracted much attention from cultural
policy researchers.
• How is the concept of quality discerned,
perceived and used in the two different
contexts? What are the similarities and
differences regarding quality issues and
definitions?
Linnéa Lindsköld, PhD, The Swedish
School of Library and Information Science, Sweden. E-mail: linnea.lindskold@hb.se,
• How can findings from the comparison
above affect cultural policy decisions and
cultural policy research in the future?
Heidi Stavrum, PhD, Telemark Research
Institute, Norway.
E-mail: stavrum@tmforsk.no
Methodologically the paper is based on
data from our PhD studies on Norwegian
52
Cultural amenities as a strategy to
promote places and attract residents
Hanna N. Storm
Communities are increasingly using development of cultural amenities as a
strategy to promote places and attract
residents, and it has gradually become an
important task for policymakers to facilitate for goods such as arts, culture and
aesthetics (Clark et al. 2002). Gleaser et
al. (2001) claims that preference for services and consumer goods like restaurants, theatres and social diversity partly
explain urban growth, and shows that
cities with more restaurants and live performance theatres have grown more in
both US and France. It is in particular assumed that individuals with high human
capital are attracted to cultural amenities
(Falck et al. 2011), and that presence of
human capital leads to innovation,
higher productivity and growth (Florida
2002). Florida's theories have received
considerable attention, but is criticized for
drawing conclusions based on ‘‘suggestive correlations’’ that disregard causality
(Tubadji et al. 2014). The challenge in
analyzing the effect of cultural amenities
is that they are not exogenously determined, and it is not possible to refer an
observed presence of human capital to
the cause of cultural amenities. Few studies have addressed this endogenety
problem properly, but an interesting exception is Falck et al. (2011) that find
proximity to a baroque opera house a
strong predictor of the share of highhuman-capital employment in German
regions. Tubadji et al. (2014) suggest
that causal inferences could be made
with panel data methods or treatment effects over time to understand to what extent culture is the cause of the observed
positive relationship or the result of it. Using the rich data on Norwegian municipalities provides good opportunity to do this.
Presence of amenities like cultural houses and local festivals have increased
dramatically the past years. The object of
this paper is to analyse the effect of such
cultural amenities on migration using
panel data econometrical methods.
Hanna N. Storm, Phd Fellow Telemark
Research Institute and Copenhagen
Business School
E-mail: storm@tmforsk.no
53
Meat, Creativity and Peri-Urban
Utopias. Meatpacking Districts in
Transition
Per Strömberg
of Copenhagen point out ‘meat and
creativity’ both as a unique vision and a
natural connection. The local meat industry
is supposed to be economically, socially
and though spatially joined with activities of
leisure, arts and crafts.
In the last two decades, meatpacking
districts have become a new sub-genre of
post-industrial reuse and regeneration. In
many European cities, these are the last
peri-urban spaces of mass-production to be
developed for the purpose of city renewal
and expansion.
In my point of view, ‘meat and creativity’ is
a rhetoric device which forms a ‘postindustrial urban grammar’ by its repeated
implementation, notably in Scandinavia,
although the probable establishment of
IKEA at Slakthusområdet in Stockholm
challenges these visions. In Italy, however,
public meatpacking districts—macello
publico or mattadoio, such as the ones in
Rome, Milan or Cagliari—have formed an
alternative post-‘industrial urban grammar’
which is more connected to the free arts
and cultural activities very much supported
and initiated by new social movements.
This work-in-progress paper investigates
urban reuse, regeneration and gentrification
in former meatpacking districts in which
their buildings are adapted to new
functions—from meat industry to the
creative industry—or, in combination. The
purpose is to critically scrutinize and
examine the political-economic context in
which ‘meat and creativity’ became a
visionary image and a banner for postindustrial regeneration. It is a comparative
serial case study, including Meat Packing
District in NYC, Kødbyen in Copenhagen,
Testaccio in Rome, and Slakthusområdet in
Stockholm.
How do urban planning reproduce,
distribute and implement post-industrial
‘glocal schemata’ such as the one of
meatpacking districts, and how are these
urban spaces—despite their similarities—
contested in heterogeneous ways by local
and global users?
The Meatpacking District in NYC—today a
fully gentrified area with designer shops,
restaurants, art museums and architect
practices together with the remaining
meatpacking businesses—functions as a
role model for regeneration of meatpacking
districts. This somehow expressive fusion
between the meat industry and the creative
industries is explicitly sought after in the
vision of Kødbyen, where the city planners
Per Strömberg, Førsteamanuensis Institutt
for økonomi og informatikk ved Høgskolen i
Telemark/Uppsala University
E-mail: per.stromberg@hit.no
54
Hvor Munch arbeidet og kjempet
Situs loci og kommunikativ samhandling i
forbindelse med musealiseringen av
Munchs hus i Åsgårdstrand 1944 – 1947
Lise Emilie Talleraas
I mitt paper vil jeg presentere et forskningsprosjekt med utgangspunkt Vestfoldmuseenes arbeid med masterplan for
Munchs hus i Åsgårdstrand. Eiendommens historie og museumsetableringens
bakgrunn inngår som en del av planen.
Munchs hus er i dag et av landets om lag
50 personmuseer, hvorav rundt 30 er
knyttet til forfattere og bildende kunstnere, med Ibsen, Hamsun, Bjørnson og
Munch som pregende personer. (Shetelig
1944, Espeland m.fl 1993) Forskning om
personmuseer har tyngdepunkt i autentisitetsproblematikk og gjenstandsanalyse
(Hjemdal 2006, Bohman 2010, Asklie,
2013). Motivasjonen, begrunnelsene og
den samtidige kulturpolitiske konteksten
har i liten grad vært i forskningsfokus.
Med eksempelet Munchs hus i Åsgårdstrand ønsker jeg imidlertid å undersøke
denne tematikken nærmere.
Maleren Edvard Munch døde i januar
1944 og få måneder etterpå kjøpte Åsgårdstrand kommune eiendommen av
Aker Skifterett for kr. 5 000. Tre år senere
åpnet ”Munch-museet” i Åsgårdstrand.
Kjøpet av eiendommen og den påfølgende restaureringen/ museumsåpningen
skjedde under to ulike politiske styresett;
NS styret og etterkrigsårene politiske kli-
ma. Dette gir mulighet for å studere et
musealiseringsprosjekt under to forskjellige politiske regimer.
Ervervet av eiendommen, restaureringen
og museumsetableringen kan betraktes
som en prosess av kommunikativ samhandling (Farner 2007). Min hypotese er
at denne synes å ha vært basert på
normative og verdibaserte overlegninger innenfor et avgrenset fellesskap.
Initiativtakerne, Åsgårdstrand kommune, vernemyndighetene og media representerer dette fellesskapet. Min tilnærming er å undersøke de ulike argumentene som ble brukt for å motivere
handlingene hvordan de ulike aktørene
klarte å komme til gjensidig forståelse
med hverandre for å realisere tiltaket.
Motsetninger og interne spenninger
inngår også i undersøkelsen. Jeg ønsker videre å se nærmere på om motivasjonen for eiendommens musealisering
endrer seg fra 1944 til 1946/47, i så tilfelle – hvilke endringer og hvordan de begrunnes kulturpolitisk - eller om motivasjonen er den samme uavhengig av kulturpolitisk kontekst.
Lise Emilie Talleraas, Fil.dr. museologi/ 1.
Konservator NMF, FoU koordinator Vestfoldmuseene
55
En regional resurs på konstnärlig
grund
Klara Tomson och Karolina Windell
Under 2011 förändrades fördelningen av
de statliga bidragen till regionala kulturverksamheter i Sverige. Regeringen
införde kultursamverkansmodellen som
innebär att politiker på regional nivå fattar
beslut om fördelningen av medel till regionala kulturverksamheter till skillnad
mot tidigare då detta beslut fattats av Statens kulturråd.
samt på skriftligt material i form av regionernas kulturplaner och länsteatrarnas
uppdrag.
Med utgångspunkt i dessa intervjuer och
övrigt material landar rapporten i tre
huvudsakliga slutsatser. För det första
pekar slutsatserna mot att innebörden av
armlängds avstånd omdefinieras när
samarbetet mellan teaterchefer och
tjänstemännen i regionerna ökar som en
följd av samverkansmodellen. Samarbetet berör kulturplaner och återrapportering
och skulle kunna resultera i att
tjänstemännen får en ökande inverkan på
teaterns konstnärliga prioriteringar. För
det andra visar utvärderingen tecken på
att länsteatrarnas uppdrag förändras
genom att anpassas till regionala visioner. Detta riskerar i förlängningen att
leda till att länsteatern blir ett instrument
för den regionala politiken och att teaterns konstnärliga handlingsutrymme
minskar. För det tredje indikerar studiens
slutsatser att teaterchefernas roll blir allt
mer administrativ och att de får mindre tid
att ägna sig åt det konstnärliga arbetet.
Denna förändring gör det rimligt att anta
att kulturinstitutionernas roll, uppdrag och
relationer med regionala tjänstemän och
politiker förändras i någon utsträckning.
Studien bidrar till kunskap om hur övergången från statlig till regional styrning
påverkar verksamheten på kulturinstitutionerna. Studien undersöker vilka konsekvenser som kultursamverkansmodellen har för länsteatrarnas verksamhet
med avseende på det administrativa och
konstnärliga arbetet.
Studien bygger på intervjuer med
företrädare för landets samtliga regionala
teatrar, två stadsteatrar samt med en
företrädare för Riksteatern. Sammantaget
har trettio personer intervjuats; i första
hand är det teaterchefer, vd, konstnärlig
ledare, ekonomichefer, administrativa
chefer och/eller producenter. Rapporten
baseras även på material från en tidigare
enkätstudie som riktades mot chefer för
länsteatrar, länsmuseer och länsmusiken
Klara Tomson och Karolina Windell, utredare vid Myndigheten för kulturanalys,
Sverige
klara.tomson@kulturanalys.se, karolina.windell@kulturanalys.se
56
Flemish public libraries facing
opportunities and threats when
becoming strategic partners in urban
development
Nathalie Vallet
As cities change, public libraries need to
remain alert for new challenges as well
as altered urban settings that demand for
an adjustment of their strategic management ambitions. This continuous demand
for strategic vigilance probably explains
why strategic management issues receive a lot of attention within the library
management literature (Manzuch and
Maceviciute, 2014; Abram and Cromity,
2013). Should we preserve and conserve,
or should we create and innovate in order
to survive as a cultural institution in the
long run?
Our overall research project aligns with
this trend. It focusses on one particular
challenge, namely the formation of socalled public networks or partnerships
aiming for the future development and
innovation of cities (Casey, 2015; Cristofoli, Markovic, and Meneguzzo, 2014). By
developing a grounded theory on the
strategic roles of public libraries, we want
to discover the alternative ways in which
public libraries can join these strategic
networks.
The paper summarizes the results of our
most recent case-study research realized
in ten Flemish public libraries. Whereas
our previous research initiatives focused
on depicting the precise nature of the alternative strategic roles (Vallet, 2013),
our latest research initiative examines the
local policy context in which these strategic roles or partnerships of public libraries
are embedded. In view of our grounded
theory ambitions and the previously mentioned dynamism of urban development,
we want to know how the changing local
policy context (i.e. politics) interacts with
these strategic roles and partnerships
(i.e. cultural and public library policy)? In
particular we want to know (i) what kind
of evolutions within the local policy context “prevent” (i.e. threats) and/or “facilitate” (i.e. opportunities) the formation,
development and acknowledgment of the
strategic partnerships with public libraries
and (ii) how public libraries encounter
these challenges?
Prof.dr. Nathalie Vallet, University of
Antwerp, Belgium.
nathalie.vallet@uantwerpen.be
57
City cultural policies: Five
perspectives on Nordic urban
cultural polices
Bjarki Valtysson
plainly ‘city cultural policies’. More concretely, the aim of this paper is to scrutinize the
most recent cultural polices of the five Nordic capitals and inspect how these relate to
the before mentioned discourses of ‘Nordic
cultural policy’ and its emphasis on strong
involvement of public authorities, its egalitarian and socio-cultural goals.
‘The Nordic cultural model’ and ‘Nordic cultural policy’ are terms that have been widely
discussed. The link from the 2003 publication The Nordic Cultural Model (ed. Duelund) was for instance taken up again in
the 2008 special issue of ‘International
Journal of Cultural Policy’ (eds. Mangset, et
al.) where ten ideal-type typologies were
identified as characteristic of Nordic cultural
policies. These include their focus on welfare policy, tradition for a strong involvement of public authorities, egalitarian aims
that go hand in hand with socio-cultural
perspectives and emphasis on decentralisation; or as it is framed in the editors’ introduction “local and regional cultural administrations and institutional infrastructures
are quite strong’ (2008: 2). Quite rightly, the
editors point to the fact that such typologies
sometimes exaggerate the difference between the different cultural policy models,
rather than scrutinizing the differences within these models. Such models, be that
Chartrand’s and McCaughey’s (1989) facilitator, patron, architecture and engineer variations, Littoz-Monnet’s (2007) liberal, dirigiste, and federal variations, or Mulchay’s
(2006) distinction of cultural value-systems
into patrimony, identity, social welfare and
libertarian, should therefore be seen as
markings that identify perspectives that can
and do change over time. These ‘changes
over time’ do not only occur between these
model archetypes but also within them.
The theoretical framework will be composed of, on the one hand the existing research on the characteristics of Nordic cultural policy, and the other hand on the vast
writings within urban cultural policy, the city
as a hub for creativity and more generally
on what can be termed municipality cultural
policy. Methodologically, this paper will apply a critical discourse analysis as developed by Norman Fairclough (1992, 2003)
focusing particularly on how the most recent cultural polices of Helsinki, Oslo, Copenhagen, Stockholm and Reykjavik frame
the dominant discourses within their policies. In this context the policies themselves
and the discursive practice that feeds from
it, particularly their interdiscursive and intertextual traits, pave the way for a larger societal perspective – or what Fairclough refers to as social practice. In terms of limiting
the scope of the paper as well as providing
a current time dimension, only the latest
official cultural policy documents will be analysed - and specific attention will be given
to orders of discourse, and the ideological
and political effects of discourse.
The focus of this paper will therefore be on
the ‘within’, looking particularly at meso and
micro (Keane 2000) dimensions through
what either can be termed ‘municipality cultural policies’, ‘urban cultural policies, or
Bjarki Valtysson, associate professor, Modern Culture, Department for Arts and Cultural Studies, University of Copenhagen
E-mail: htx392@hum.ku.d
58
Heritage Policy as Cultural Policy
Geir Vestheim
The principal aim of this paper is to define, analyze and understand heritage
policy as a subfield of cultural policy. This
means that I want to ask what heritage
policy is, who the makers of heritage policy are, which institutional structures that
exist for heritage policymaking and what
kind of processes that are going on in the
making of heritage policy.
Methodological approach
The paper will be theoretical of character
and based on analysis and assessment
of relevant research literature, both from
the cultural policy research literature and
the body of heritage research literature.
These two fields of research today exist
as parallel research fields and as parallel
research networks with parallel international journals (for example International
Journal of Cultural Policy and Interna-
tional Journal of Heritage Studies). I want
to see what happens when concepts and
theories from both research fields are integrated. The perspective of the paper
will be international, including nation
states as well as international organizations like the EU, The Council of Europe
and UNESCO.
Originality of the paper
The original contribution of the paper will
be that I hope to offer a frame for understanding heritage policymaking as part of
a broader and more encompassing policy
area, namely cultural policy.
Geir Vestheim, professor, Høgskolen i
Telemark
E-mail: geir.vestheim@hit.no
59
Cultural Participation – A Conceptual
Analysis
Jutta Virolainen
In recent years, new interest in increasing
cultural participation has arisen in cultural
policy and the topic has been debated by
both practitioners and researchers. Cultural participation of citizens has been a
key dimension of cultural policy ever
since the introduction of contemporary
cultural policies. However, due to the advent of digital culture, changes in the
consumption of media culture and the
nature of leisure time activities, habits
and perceptions of cultural participation
have changed.
aims to form an overall understanding of
it. The study approaches cultural participation from a theoretical point of view and
uses conceptual analysis as a research
method. The research questions are following: What meanings and dimensions
does the concept of cultural participation
receive in the research literature? How
the above-mentioned changes have affected on the perceptions and meanings
of cultural participation? And finally, what
does this mean to the practiced cultural
policies?
The concept of cultural participation is
ambiguous and studies and surveys tend
to define it in various ways. This paper
contributes to a better understanding of
the concept of cultural participation and
Jutta Virolainen, MSSc, Researcher,
Foundation for Cultural Policy Research,
Helsinki, Finland
E-mail: jutta.virolainen@cupore.fi
60
Can history save the present?
Heritage policies and cultural productivity
entwined
Even Smith Wergeland
Cultural planning has been at the forefront of urban development in many European cities over the past decades. This
strategy has spawned a significant number of new cultural landmarks, yet
achieved little in terms of sustaining and
promoting ongoing cultural activity. In
fact, many spaces of cultural production
have been obliterated in order to create
cultural attractions. Heritage policies have
seldom been particularly successful in
preventing this trend either, since the value of contemporary cultural practice
tends to count for less than the value of
historical cultural practice in heritage reports. The emergence of experimental
preservation and practice-oriented cultural geography has however created a
greater awareness about the importance
of ongoing human activity in relation to
matters of historic significance. This paper draws on these scholarly discourses
in order to address the following question:
How can cultural production and heritage
values coexist in times of rapid urban
change? My investigation is based on a
case study of Brenneriveien, a postindustrial area in Oslo that houses a
number of cultural producers. The case
study builds on a combination of ethnographic work in the area, qualitative interviews with pivotal agents and archival
research. The Brenneriveien area is currently at a crucial turning point. Some
property owners wish to preserve and
expand the level of cultural productivity,
others wish to introduce more residential
units and office spaces: functions that
may secure a higher degree of economic
profitability in the short term. A transformation process of the latter kind is likely
to displace a portion of the current users
and some of the existing buildings. My
hypothesis is that the key to cultural survival is an alternative preservation strategy, forged as a hybrid between traditional
heritage policies and artistic activism. I
argue that a coalition of this kind has the
potential to bridge the distance between
historic values and contemporary needs
so often encountered in cultural policy
practice.
Key words: Cultural productivity – experimental preservation – cultural planning –
activity as identity – artistic lobbyism
Even Smith Wergeland, Postdoctoral research fellow, Department of Art, Design
and Drama, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences
E-mail: Even-Smith.Wergeland@hioa.no
61
62