Årsplan 2015 - 2016 Laksevåg barnehage
Årsplan 2015 - 2016 Laksevåg barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Omsorg Kap 2 Danning Kap 3 Lek Kap 4 Læring Kap 5 Barns medvirkning Kap 6 Inkluderende fellesskap Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst Kap 8 Kropp, bevegelse og helse Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet Kap 10 Natur, miljø og teknikk Kap 11 Etikk, religion og filosofi Kap 12 Nærmiljø og samfunn Kap 13 Antall, rom og form Kap 14 Kultur/tradisjoner Kap 15 Plan for overgang barnehage - skole Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem Kap 17 Vurdering 2 Forord Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen, samt kommunale satsinger. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole 3 Barnehagens innledning Satsningsområder fra Bergen kommune 2013 – 2016 er: Språk som basiskompetanse Matematisk kompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse Språk som basiskompetanse: I år vil vi ha fokus på dette området. Barns språkutvikling er grunnleggende for barns læring og utvikling. I dette arbeidet vil vi ta utgangspunkt i metoden « Skal vi leke en bok?» Denne metoden legger opp til variasjoner som alle aktiviserer barnas språk. Språktilegnelse gjennom bildebøker bygger på forskning om litteratur, barns muntlige språkutvikling og barns lek. Hver avdeling vil konkretisere dette arbeidet i månedsplanene sine. Matematisk kompetanse: Fagområdene kommunikasjon, språk, tekst og antall, rom og form er knyttet tett sammen, fordi forståelse og kunnskap om barns språk er viktig i møte med barnets matematikk. Språket er redskapet som barn tar i bruk for å beskrive tankene sine og for å kommunisere med omverdenen. Språket gjør det mulig for dem å frigjøre sine egne tanker og prøve dem ut mot andres måter å tenke på. Interesserte og lydhøre voksne er sentralt for å utvikle barns matematiske kompetanse. Pedagogisk relasjonskompetanse: Vi kan hjelpe barn til å finne ord som kan beskrive og uttrykke hvordan det har det gjennom språk. Da slipper barnet å uttrykke seg gjennom atferd. Atferd er kommunikasjon, og vi voksne må høre og respondere på behovet. Vi må være kompetente til å «se» og forstå hva som rører seg under barnets overflate. Bak enhver handling ligger en følelse, og vi må møte på følelser, ikke bare korrigere handlinger. Barn som strever med følelser og sosial samhandling, trenger vår forståelse for å kunne utvikle sin forståelse av seg selv. De trenger også å lære seg å snakke om hvordan de har det. Barnehageåret 2013/2014 fikk hele personale kompetanse i Trygghetssirkelen. Dette arbeidet viderefører vi. Trygghetssirkelen fokuserer på barns tilknytningsbehov, utforskertrang og behov for trygghet i relasjon og samspill med andre. Modellen er brukt over hele verden for å hjelpe barn til å bli tryggere, til å utvikle god selvregulering og sosial kompetanse. For alle disse tre områdene er samtalen med barna viktig. Vi vil ha fokus på samtalen. Samtale med barn krever tid og rom. Da er det viktig hvordan vi organiserer dagen. Vi deler barnegruppen i mindre grupper, og fordeler oss inne og ute. Den voksne har færre barn å forholde seg til, det blir bedre plass og mindre forstyrrelse. 4 Kap 1 Omsorg Trygghetssirkelen starter ved livets begynnelse, og den fortsetter gjennom hele livet. Når vi er trygge på at noen er der for oss, klarer vi å bevege oss over store avstander og lære oss nye ferdigheter – vi utforsker. Barnet fjerner seg fra den voksne (utforsker), og vender tilbake igjen ( påfyll av trygghet). For hver runde styrkes forholdet, og barnet føler seg tryggere. Trygg omsorg avhenger av at vi klarer å tolke barnets behov. Vi må være tilstede der barna er, for å kunne veilede, støtte og bruke TID sammen, da opplever de seg verdifulle. De sentrale verdiene i Bergen kommunes barnehager skal prege barnehagehverdagen. Varme – Inkluderende – Se barnet. Mål Få kjennskap til egne følelser, behov og tanker. Hvert enkelt barn skal oppleve at det er betydningsfullt, og viktig for fellesskapet. Hvert enkelt barn skal oppleve at de får utfordringer tilpasset sine behov. Tiltak Møte barna på følelser, følelser kan ikke bestrides. Vi voksne hjelper barna til å regulere følelsene sine, vi er rolige, viser i ord og handling at vi forstår dem, og setter ord på det som skjer. Vi viser at vi blir glad for at DU kommer til barnehagen, og at DU er kjekk å være sammen med. Vi setter ord på det gode barna gjør. Vi må være bevisst det fysiske miljø i barnehagen, det må innby til utforskning, aktivitet og konsentrasjon. Det skal være tilgjengelig materiale som er inspirerende og stimulerende for alle barn Vurdering Trygghetssirkelen Observasjoner Praksisfortellinger Brukerundersøkelsen Foreldresamtaler Kap 2 Danning Barna skal tilegne seg holdninger og verdier, samtidig som de skal lære seg å stille spørsmål ved det de møter. Danning skjer i samspill med omgivelsene. Mål Øve opp evnen til refleksjon over egne handlinger. Få en spørrende og undrende holdning. Lære høflighet og sosiale ferdigheter. 5 Tiltak Vi må reflektere sammen med barnet enten det gjør ting rett eller galt « Hvorfor tror du Anne ble glad da du sa hun tegnet så fine slott?» «Hvordan tror du Ole har det når han ikke får leke sammen med dere?» Vi voksne må være gode modeller ved å reflektere over egne handlinger. «Det var dumt av meg at jeg ikke spurte deg om du ville ha hjelp, jeg ser jo nå at du klarer å ta på deg regntøyet selv» Det er i samspillet barna lærer Være tilstede i lek og aktiviteter med barna, slik at vi kan veilede og støtte. Være mer spørrende enn ledende, da får vi vite mer om hva barna tenker og mener. Lytte og stille gode spørsmål som fører til at barna må reflektere Vi øver på å dele, vente på tur, hjelpe hverandre, og si takk når vi får noe. VURDERING Praksisfortelling Kap 3 Lek Å få delta i leken med venner er grunnlaget for barnas trivsel i barnehagen. Gjennom leken får barna venner, noe både barn og foreldre fremhever som noe av det viktigste med barnehagen. De voksne er viktige i forhold til barns lek. Både som tilrettelegger, observatør, inspirator og støtte for de barna som trenger hjelp til å komme inn i lek. Ved å være tilstede i barnas lek kommer man nærmere barna. Ved at vi deltar i barnas lek, kan vi få øye på andre sider hos barna. Mål Hvert enkelt barn skal delta i små og større leke -fellesskap med andre barn. Hvert enkelt barn skal oppleve et stimulerende lekemiljø: nysgjerrige og engasjerte voksne som er tilstede, tilgjengelighet på materiell og utstyr og små rom som innbyr til uforstyrret lek. Tiltak De voksne observerer, støtter og setter i gang lek, og hjelper barn inn i lek Lekegrupper med ulike leketema Kroker, smårom, evt. tepper som avgrenser ulik type lek, slik at barna ikke blir forstyrret av hverandre. Vi tilbyr utelek når barna har behov for fysisk aktivitet. Da har de større områder å bevege seg på. Gi felles erfaringer og opplevelser slik at barna har noe felles å leke ut fra. Det kan være et eventyr, dramatisere en sang eller en regle, tur i skogen, handletur og «den røde tråden»: Den voksne har på forhånd knyttet ulike figurer/ gjenstander fast i en tykk, rød tråd. Så tar hun barna med på tur langs den røde tråden. Barna får plukke med seg tingene fra tråden. Når det er stopp på tråden, samles alle barna og den voksne i «fortellerkroken», der fortelles historien til figurene. 6 På småbarnsavdelingene er trygghet en forutsetning for at barna lar seg rive med i leken. Det er viktig at den voksne er tilstedeværende. God øyekontakt med den voksne gjør at det er mulig for barna å etablere den nødvendige tryggheten for lek med andre barn. Siden småbarnslek består mye av utforsking og tumlelek: løpe frem og tilbake, bygge og rive ned, tilrettelegger vi for denne type lek. Vurdering Å lese lek Praksisfortelling Barnesamtaler Brukerundersøkelser Foreldresamtaler Kap 4 Læring Vi har et helhetlig læringssyn, der utgangspunktet er at barn er kompetente og lærer gjennom alt de opplever. Barn lærer hele tiden, i lek og sosialt samspill, i tilrettelagte aktiviteter og i spontane situasjoner. Barn lærer ved å medvirke i sosiale fellesskap, gjennom egne opplevelser, erfaringer, bearbeiding av inntrykk og ved gjentagelser. Når barnet er trygt og godt ivaretatt er utgangspunktet for læring det beste. Mål Gi utfordringer tilpasset det enkelte barn. Støtte barnas utforskning og nysgjerrighet. Tiltak Vi møter barna på det de er opptatt av. Sammen kan vi finne svar ved å undersøke, lage prosjekt, se i bøker og på internett. Møte barna på en utforskende og spørrende måte. Gi varierte erfaringer og opplevelser, og bearbeide dem i etterkant ved f.eks. samtale og gjennom lek og andre aktiviteter. Vurdering Praksisfortelling Brukerundersøkelsen 7 Kap 5 Barns medvirkning Barna skal oppleve å være deltakere i et inkluderende fellesskap. De skal få påvirke og få innflytelse på innholdet i barnehagen. Vi tolker medvirkning som det å få være med å bidra i et fellesskap, det handler ikke om at hvert enkelt barn skal få bestemme alt selv. Vi tar ansvar for at det skapes et fellesskap og inviterer barna til å være med på det. Vi har felles aktiviteter, og innenfor rammene av disse er det frihet. Mål Barna skal få delta i alle hverdagslivets situasjoner, eks. dekke bord og hjelpe andre barn. Alle bidrar på sin måte med det de kan. Hvert enkelt barn skal oppleve at det jeg mener og har behov for, blir tatt på alvor. Vi tilrettelegger for at barns interesser kan prege dagen Tiltak Være tilstede med barna, slik at vi fanger opp deres opplevelser, spørsmål og interesser Være mer spørrende enn ledende, for å få tak i barnas tanker og meninger Sette av tid til samtale med barna om hvordan de opplever sin barnehagehverdag Vurdering Planlagte barnesamtaler med 3- 6 åringene en gang i halvåret Observasjoner på småbarnsavdelingene Praksisfortellinger Brukerundersøkelsen Kap 6 Inkluderende fellesskap Alle barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Vi vil være en «barnehage for alle – med rom for den enkelte». I en inkluderende barnehage har vi respekt for ulikheter. Personale tilrettelegger barnehagens innhold, slik at alle opplever mestring. Mål Hvert enkelt barn skal oppleve at de er viktig for fellesskapet og oppleve stolthet over egen identitet. Tiltak Vi møter barna med varme, respekt og toleranse. Jfr. Bergen kommune sine visjoner se barnet, varme og inkluderende. De voksne er en støtte for barna slik at alle får gode opplevelser/ erfaringer av å mestre lek og samspill med andre barn. Vi snakker om likheter og forskjeller. Det at vi er ulike innebærer at vi har ulike behov. Når vi snakker, forklarer og undrer oss sammen, får barna kunnskap og forståelse. Vurdering Praksisfortelling 8 Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst Noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv, er utvikling av språket. Språket gir identitet og tilhørighet til et fellesskap. Barnet lærer å forstå seg selv og omverdenen ved hjelp av språket. Barns språk utvikles også ved at man leser og samtaler om bøker. Ordforrådet utvides, og man kan se sammenhenger. Gjennom bøker kan vi stimulere barns fantasi, og vanskelige tema kan utforskes. Personalet må være gode språkmodeller, og må tilrettelegge for et godt språkmiljø. Mål Skape interesse for bøker / litteratur gjennom metoden « Skal vi leke en bok?» Styrke barnas begrepsforståelse gjennom samtalen om høytlesningen. Bli kjent med skriftspråk gjennom bokstaver og tall. Tiltak For å få god begrepsforståelse er det å få varierte erfaringer og opplevelser avgjørende, og disse må settes ord på av de voksne. Vi gir opplevelser, og samtaler og bearbeider i etterkant Handling følger ord Språkgrupper: vi har ulike tema gjennom året Språkkoffert Lekegrupper Sette ord på følelser og behov Samtale MED barna Dagtavle Tegn til tale Jo yngre barna er, og barn som har flere språk å forholde seg til: bruke mye konkreter, utvide og gjenta Hvordan vi stimulerer til glede ved å kommunisere Lytte Samtale med Synge sanger på ulike språk Rim og regler Gir opplevelse, slik at barna har noe å formidle Tar bilder, så samtaler vi ut fra bildene Vurdering GLL skjema Vurderingskrysset 9 1-3 år Barna skal få erfaringer med ord og begreper som omhandler egne følelser og behov, og hverdagsliv i barnehagen. De skal erfare at de kan bruke både verbale og nonverbale uttrykksformer for å kommunisere. Barna skal møte voksne som lar ord følge handling. De skal bli kjent med bøker, sanger, regler og rytme. 3-6 år Barna skal få stimulert og utvidet sitt ordforråd og begreper, slik at de kan uttrykke følelser og tanker. De skal få bruke språket aktivt i lek med andre barn, med voksne som støttende stillas. Barna skal bli snakket med av voksne som er interessert i deres liv i barnehagen. De skal få møte variert litteratur, sanger, rim og regler, og bli lest for ofte. Barna skal bli kjent med symboler som tall og bokstaver. De skal bli stimulert til å leke og tøyse med språket, og til å lytte. Vi starter med språkgrupper. Kap 8 Kropp, bevegelse og helse Barn lærer seg selv og omverdenen å kjenne gjennom kroppslig aktivitet. De skaffer seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder gjennom sanseinntrykk og bevegelse. Mål Oppleve glede ved bruk av kroppen, og utvikle god kroppsbevissthet Lære gode og sunne matvaner Lære god hygiene Tiltak Bruker utelekeplassen og naturen i all slags vær, slik at barna får motoriske utfordringer og gjennom det, opplever mestring. Vi er ute hver dag. Aktivitetsdager Inne har vi smågrupper med gym, hinderløype, sang og bevegelsesleker. Vi setter ord på kroppsdelene, bruker spill, puslespill og bøker som handler om kroppen. Barna øver på selvstendighet med påkledning og måltid. Barna er med på å planlegge og tilberede måltid. Vi snakker om hva kroppen trenger av mat, og bruker bøker som også viser det. Vi jobber med å få gode rutiner på hygiene. Vaske hender før og etter mat, og etter toalettbesøk. Vurdering Vurderingskrysset 10 1-3 år Barna skal få varierte og allsidige erfaringer og opplevelser med å bruke kropp og sanser. De skal bli kjent med kroppen sin, utvikle grovmotoriske ferdigheter og positiv selvfølelse. Barna er med på Minirøris, og vi tilrettelegger for tumlelek. De skal bli kjent på utelekeplassen, og etterhvert nærområdet vårt. Barna skal få erfare det å klare selv (grovmotoriske bevegelser), og spise selv etter hvert. 3-6 år Barna skal få videreutvikle motoriske ferdigheter, og utvikle bevissthet rundt egen kropp og helse. De skal få utfordringer som gir mestring og positiv selvfølelse. Barna skal få positive erfaringer med friluftsliv hele året. Få være med på turer, lengre turer etter hvert som de blir eldre. Når de har siste året sitt i barnehagen, 5 åringene, er de i turgruppen. En dag i uken store deler av dagen på tur. De skal utvikle selvstendighet i forhold til å hjelpe seg selv: smøre mat, kle på seg og toalettbesøk. Barna får delta i matlaging. Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet Kunstfagene, musikk, drama, litteratur og forming, ivaretar menneskets aktivitet i møte mellom den indre og den ytre verden. I en skapende prosess arbeider en med å gjøre indre opplevelser konkret og sanselig. Mål Hvert enkelt barn skal oppleve skaperglede, og de skal få mulighet til å finne sine egne uttrykksformer Hvert enkelt barn skal oppleve stolthet over sin kulturelle identitet Tiltak Legge til rette for at barna får utvikle ferdigheter og teknikker i ulike uttrykksområder. Gi inntrykk som stimulerer dem til å utrykke seg, f.eks. naturopplevelser og møte med kunst. Synge og tromme med barna, lytte til musikk og danse. Lese for barna, og tilby dem variert litteratur. Gi tilgang til litteratur og sanger på ulike språk. Dramatisere eventyr, sanger og regler Ved å bruke metoden « Den røde tråden» skaper vi undring og interesse. Materiell og utstyr er tilgjengelig for barna Vurdering Vurderingskrysset Observasjon 11 1-3 år Barna skal få være sammen om kulturelle opplevelser som bidrar til samhørighet, f.eks. Trommetrallsamlinger. De skal få ulike sanseopplevelser inne og ute. Barna skal bli fortalt eventyr/historier med konkreter, dramatisering, musikk og bevegelse. De skal få kjennskap til ulike typer materiale. Barna skal få bruke de ulike sansene sine, og få uttrykke seg estetisk. 3-6 år Barna skal få være sammen om kulturelle opplevelser som bidrar til samhørighet, f.eks. gjennom aktiv deltakelse på Trommetrall. De skal få bruke fantasi, kreativ tenkning og skaperglede i samspill med andre barn og voksne. Barna skal ha god tilgang på utstyr som stimulerer rollelek og dramalek, der voksne må være gode modeller. De skal bli introdusert for ulike teknikker og verktøy, slik at det kan gi dem muligheter til å finne sine egne uttrykk. Det skal legges til rette for ulike kulturopplevelser utenfor barnehagen. Kap 10 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Det er et mål at barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. (Rammeplan kap.3.4) Mål Utvikle glede i å være – og bruke naturen. Ved at en får gode opplevelser i naturen, kan en bli glad i den. Det er et godt utgangspunkt for at en også vil ta vare på naturen Utvikle forståelse for hvorfor vi kildesorterer Bli kjent med Smart Board, og hvilke muligheter den gir Tiltak Gi barna ulike opplevelser i naturen så som lek, fysisk aktivitet, studere småkryp og ulike planter/ vekster. På turer prioriterer vi å ha god tid, både til fysisk utfoldelse, lek og opplevelser. Gjennom året følger vi med på utviklingen i naturen, stiller spørsmål og finner svar. Vi voksne er gode modeller, og forklarer hvorfor det er viktig å ta vare på ting, ha fokus på gjenbruk, og ta boss med oss hjem. Barn og voksne utforsker og eksperimenterer med Smart Board. Vurdering Vurderingskrysset 12 1-3 år Barna skal få oppleve gleden ved å være ute i naturen. De skal få være ute i all slags vær. Barna får erfaring med å bruke naturen som finnes i nærmiljøet. De kan plukke bær og blomster. Studere småkryp, og se på fugler. Barna skal få kjennskap til kildesortering, og lære at vi tar med oss boss hjem. De skal få kunnskap og erfare ulike teknikker i konstruksjonslek ute og inne. 3-6 år Barna skal få oppleve gleden ved og ferdes i naturen. De skal få kjennskap til planter, trær, blomster, småkryp og fugler. De får materiell og redskap til å utforske ( bl.a. lupe og hov). Barna blir stimulert til å få en forståelse for samspill mellom mennesket og naturen. De skal få undre seg, eksperimentere, systematisere og beskrive og snakke om ulike fenomener i den fysiske verden. De får tilgang på litteratur, faktabøker og internett for å utvide utforskningen. Barna er med og kildesorterer. Kap 11 Etikk, religion og filosofi Hvordan vi oppfatter verden og mennesker på , handler både om etikk, religion og filosofi, Det handler også om verdier. Mål Barna skal tilegne seg holdninger og verdier, slik som ærlighet, ta hensyn, vise omsorg, hjelpsomhet, kompromisse, vente på tur og dele. Vise toleranse for hverandre, og respekt for hverandres kulturbakgrunn Barna skal få gi uttrykk for hva de er opptatt av, og hva de tenker på Tiltak Personale er gode rollemodeller, oppfordrer til samarbeid: vise barna at det nytter å samarbeide, flere klarer mer enn en. Hjelpe barna å løse konflikter: vi prøver å finne ut hva som har skjedd, alle får snakke hver sin gang, vi forstår dem, men stiller spørsmål om hva de kunne gjort i stedet for. Tilslutt finner vi ut hva de ønsker å gjøre videre, skal de fortsette leken sammen? Med de yngste må vi hjelpe dem å sette ord på det som skjer: « Han ble lei seg, for at du tok bilen, vi finner en annen bil til deg». Vi leser bøker, forteller historier, spiller rollespill og dramatiserer noe som er aktuelt i forhold til hvordan vi er mot hverandre Vi tar tak i her -og -nå situasjoner og samtaler med barna om det som skjer, og hvordan det oppleves Fremheve mangfoldet i barnehagen: det er spennende at vi er forskjellig, kjekt å kunne flere språk, og vi kan synge sanger på mange ulike språk! Markere høytider knyttet til de ulike livssyn og religioner som er representert i barnegruppen. Lytte og undre oss sammen med barna når de stiller spørsmål, enten det er av religiøs, filosofisk eller etisk karakter. Stille spørsmål slik at de kan reflektere videre Vurdering Vurderingskrysset 13 1-3 år Barna skal få oppleve gleden over fellesskapet i barnegruppen, og mangfoldet mellom mennesker. Hvert barn skal få oppleve seg selv anerkjent og bekreftet. Barna får erfare ulikheter, og skal få vise omsorg og trøste hverandre. De får erfaring med å dele og vente på tur, min og din. Barna skal få sanseopplevelser knyttet til høytider og markeringer. 3-6 år Barna skal få videreutvikle sine erfaringer med respekt og toleranse for seg selv og andre. De skal få hjelpe hverandre ( og voksne), ta hensyn, vise omsorg og øve seg i å løse konflikter ved hjelp av språket. Barna skal stimuleres til å gjenkjenne følelser hos seg selv og andre. De skal få stimulert evnen til å reflektere over konsekvenser over handlinger hos seg selv og andre. Barna skal få kjennskap til de ulike kulturene og religionene som er representert i barnegruppen. Kap 12 Nærmiljø og samfunn Vi vil at kontakt med nærmiljøet skal være en naturlig del av hverdagslivet. For mange barn er barnehagen det første samfunnet de får erfaring i å delta i, utenfor familien sin. Her legges den første spiren til deltakelse i vårt demokratiske system. Mål Bli godt kjent i nærmiljøet, og hvilke tilbud og muligheter som finnes der. Samarbeid med «B-sykehuset, avd. Engen sykehjem. Vi ønsker å synge og spille for dem, og så får barna kontakt med de eldre. Hvert enkelt barn skal oppleve at de er viktig for fellesskapet, og at deres mening skal bli hørt. Hvert enkelt barn skal føle stolthet over sin kulturbakgrunn. Tiltak Gå på tur i nærmiljøet, bli kjent med natur, lekeplasser og butikk, etter hvert turer til byen for å gjøre oss kjent der. Vi setter ord på det positive barna gjør for seg selv og andre. Vi oppmuntrer og stimulerer til samarbeid og å hjelpe hverandre. Sammen klarer vi mer! Fremheve at de kan snakke flere språk, se på de ulike flaggene, snakke om ulik bakgrunn, vi synger sanger på ulik språk og danser. Vurdering Vurderingskrysset 14 1-3 år Barna skal få oppleve at de er verdifulle og viktige for fellesskapet i barnegruppen. De skal få bli kjent med, og utforske barnehagen, dens uteområde, og etter hvert nærområde. Barna skal få medvirke, voksne er oppmerksom på barnas kroppsspråk og interesser 3-6 år Barna skal få oppleve at de er verdifulle og viktige for fellesskapet i barnegruppen. De skal få utvide sin erfaring og kunnskap med lokalmiljø og samfunn. Få videreutvikle tillit til egen og andres betydning og påvirkning i fellesskapet. Barna får vise hvor de bor når vi er på tur i nærmiljøet. De får besøke skolen. Barna synger for beboerne på B- sykehuset. Kap 13 Antall, rom og form Barn utvikler sin matematiske kompetanse gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter. Vi voksne må være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter. Mål Barna skal oppleve mestring og glede i møte med matematikkaktiviteter. Barna skal få en grunnleggende begrepsforståelse innenfor fagområdet. Tiltak Voksne som bruker matematiske begrep. Barna skal ha tilgang på matematikkstimulerende materiale, slik som Mattekassen. Ta utgangspunkt i barnas interesser, og sette i gang aktiviteter og temaarbeid som fører til at vi må finne ut, undersøke eller utforsker matematiske sammenhenger Voksne som resonnerer rundt problemstillinger sammen med barna, og som støtter og motiverer barna til å bruke språket som redskap for logisk tenkning. Vurdering Vurderingskrysset 15 1-3 år Barna skal bli kjent med matematiske begreper gjennom lek i hverdagen: Utforske rom og form gjennom bevegelse. De får leke med ulike konkreter: puttekasser, duplo, magneter m.m. Barna får høre eventyr, sanger og regler som f.eks. tar for seg antall, mengde og størrelse. De får erfaring med konstruksjonslek: bygge og rive ned. 3-6 år Barna skal få oppleve glede over å leke og utforske med matematiske begrep. De skal få bruke spill i samhandling med andre barn og voksne: former og tall. Kjøkkenvakt: barna får lage mat, dele opp, borddekking som krever riktig antall. Erfare hjelpemidler som smartboard og mattekassen. Erfare sortering og klassifisering i hverdagslivet, som ved rydding. Barna skal få kjennskap til begreper som beskriver innhold og størrelser: f.eks. full/tom, lang/kort. De skal bli kjent med, og få forståelse for plasseringsord: inni, over osv Kap 14 Kultur/tradisjoner Kultur er et vidt begrep som omfatter kunst, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, og utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Mål Hvert enkelt barn skal oppleve stolthet over egen kultur. Vi er en barnehage hvor mange ulike kulturer er representert. Tiltak Vi samler inn sanger fra de ulike kulturene, og de blir en naturlig del av vårt sangrepertoar. En gang i måneden har vi fellessamling med sang, trommer og rytmeinstrumenter. Bøker, leker og utstyr gjenspeiler mangfoldet Flagg fra de ulike landene, vi ser og snakker om dem, tegner, maler og fargelegger Konsert med alle sangene vi har lært oss. Det er avslutningen på barnehageåret, og foreldre, søsken og annen familie blir invitert. Foreldrene bidrar med mat som er representativ fra det landet de har bakgrunn fra. I Laksevåg barnehage har vi våre tradisjoner som vi er stolte av, og de skaper tilhørighet. Både barn, foreldre og personale har forventninger til disse. Mjølfjelltur med overnatting for de eldste barna er en slik tradisjon. Alle markeringene/ tradisjoner som vi har, blir foreldre informert om i velkomstheftet de får, når barna begynner i barnehagen. 16 Kap 15 Plan for overgang barnehage – skole Bergen kommune har utarbeidet plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Formålet med denne planen er å styrke samarbeidet og sikre sammenhengen mellom barnehage og skole. «Barn og foreldre i Bergen skal oppleve en planlagt overgang fra barnehage til skole, slik at barnet kjenner seg trygt og opplever mestring. Barn og foreldre skal oppleve at barnehage og skole samarbeider for å skape sammenheng i læringsinnholdet». Tiltak Felles kompetansetiltak for førskolelærere og lærere i Bergen. ( September) Samarbeidsmøte for erfaringsutveksling før årets skolestart ( Januar/februar) Besøksdag for personalet i barnehagene- få større innsikt i hva skolen vektlegger og over rutiner i skolen. ( Februar) Besøksdager for barna, de får møte skolens personale og evt. faddere, og får komme inn i klasserom og får oppgaver. Barnehagene i nærmiljøet tar kontakt med hverandre for og treffes, til f.eks. en aktivitetsdag, slik at barna kan bli kjent med hverandre. ( Mai ) Skolen inviterer barnehagene til treff med fadderne. ( Mai) Samarbeidsmøter med skolen for å sikre god overgang fra barnehage til skole for alle barn Sette møtedato for overlevering av informasjon for det enkelte barn (der det er avtalt med foreldre). Førskoledag Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem Mål Barnas trivsel og utvikling Tiltak Møte foreldre med åpenhet og forståelse. Vi er åpne for foreldres ønsker og behov når det gjelder deres barn. Så langt vi kan tilrettelegger vi for individuelle løsninger. Foreldre skal føle seg trygge for at barna har det bra. Ved konkret tilbakemelding om hvordan barna har det, og hvordan vi jobber, trygger vi foreldrene. Vi vil fremstå som trygge og ansvarsbevisste omsorgspersoner. Vi ønsker tilbakemeldinger fra foreldrene. Da får vi vite hva de mener er bra, og hva som eventuelt bør endres på. Ulike samarbeidsfora Daglig kontakt ved levering og henting Foreldresamtale når barnet begynner i barnehagen Foreldresamtale høst og vår, og ellers ved behov Foreldremøte Ulike arrangement gjennom året, foreldrefrokost, foreldrekaffe og sommerkonserten 17 I foreldresamtaler og på foreldremøter, prøver vi å få foreldre i tale om hvordan de kan medvirke på barnehagens innhold Brukerundersøkelse Fau (foreldrenes arbeidsutvalg) og Sau (samarbeidsutvalget) Kap 17 Vurdering Vurdering er viktig, for å se om vi jobber i forhold til kriterier gitt i barnehagelov, rammeplan og årsplan. Lederteamet er ansvarlig for vurdering, og å gi tilbakemelding til personale i det daglige, hva som er bra, og hva som bør endres. Planene våre: årsplan og månedsplaner for hver avdeling skal dokumentere hva vi jobber med. I månedsavisen fra hver avdeling er det vurdering av mål og det som har vært i fokus i måneden som gikk. Bilder er også med som dokumentasjon. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom barn – voksen, er den viktigste forutsetningen for bars utvikling og læring. Derfor må det enkelte barns trivsel og utvikling, og hvordan barnegruppen fungerer observeres fortløpende. Metodene vi bruker i vurderingsarbeidet Praksisfortellinger ( tanker rundt situasjonen/hendelsen, vil jeg gjøre noe annerledes neste gang, hva lærte jeg/vi, hvilke endringer fører dette til? ). Denne metoden vil vi spesielt jobbe med i år. Observasjon GLL ( gjort, lært, lurt) skjema Vurderingskrysset, ( hva fungerer godt og hvorfor, og hva bør fungere bedre og hvorfor) Barnesamtale Trygghetssirkelen Samtale med foreldre Brukerundersøkelsen De ulike fagområdene vurderer vi månedsvis Oktober: kropp, bevegelse og helse November: Kunst, kultur og kreativitet. Januar: Antall, rom og form Februar: Etikk, religion og filosofi Mars: Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk. Språk, tekst og kommunikasjon vil vi vurdere fortløpende, da vi har dette området i fokus. 18 Plan for vurdering Hvem Barna Foreldre Personale Hva skal vurderes Hvordan de opplever hverdagen sin Hvorfor For å sikre at de får medvirkning, og opplever at de blir sett/hørt Tilvenning De skal oppleve at barnet deres blir godt tatt imot og ivaretatt. Medvirkning Påvirke innholdet i barnehagen Egen praksis Sikre kvaliteten på arbeidet, at vi jobber mot de mål vi har satt. Personalmøter og Sikre kvalitet på planleggingsdager opplæring 19 Hvordan Når Daglige samtaler Observasjoner Barnesamtaler ( 3-6 år) Daglig Foreldresamtale Evalueringsskjema Ved oppstart Foreldresamtaler Foreldremøte Brukerundersøkelse Observasjon, praksisfortelling og ulike metoder beskrevet foran. Høst og vår Høst Vår Ukentlig på møtene, referat skrives. Muntlige runder Etter hvert møte og planleggingsdag. Hvert halvår Laksevåg barnehage Sverre Hjetlandsvei 17 5161 Laksevåg Tlf: 530 34480/ 530 39255 (avd. Solhaug) https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/ barnehager/laksevag-barnehage e-post: laksevag.barnehage@bergen.kommune.no 20
© Copyright 2024