1. No category

KULTURMINNEDOKUMENTASJON
Kråkehaugen
Bergen kommune
Opus Bergen AS
16.03.2015
Innholdsliste
Innledning…………………………………………………………………………………….1
Historie………………………………………………………………………………………..2
Kulturminner i planområdet………………………………………………………………..5
Kulturminner i nærområdet………………………………………………………………..10
Oppsummering………………………………………………………………………………12
Kilder…………………………………………………………………………………………13
Innledning
I forbindelse med ønsket oppstart av arbeid med reguleringsplan for Fana, gnr 12 bnr 322
m.fl., Kråkehaugen, Bergen kommune, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for
området. Kulturminnedokumentasjonen er utført av Opus Bergen AS, og er basert på
informasjon fra Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrak-registeret,
bygdebøker for Fana og befaring i området.
Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er markert med rødt.
Planområdet ligger 5 km sør for Bergen sentrum, i Fana bydel. Planområdet har en sentral
beliggenhet på Kråkehaugen på Fantoft, i enden av en arm av Fantoftvegen. Planområdet
grenser mot eneboligbebyggelse mot nord, øst og vest, og mot et grøntområde mot sør.
Planområdet er avgrenset av bilveger (armer av Fantoftvegen) mot sør, øst og nord (se figur
2). I sør går bilvegen over i en gang-/sykkelveg mot vest. Planområdet ligger på en høyde på
85-105 moh, og i sørvest skråner terrenget bratt nedover. Planområdet er bevokst med
løvskog med middels bonitet.
1
Figur 2. Planområdet er omtrentlig stiplet. Den sorte sirkelen viser omtrentlig lokalisering av det
gamle gårdstunet.
Størstedelen av planområdet er del av sentrumsformål S14 i overordnet plan
(kommuneplanens arealdel 2010-2021). I gjeldende reguleringsplan for området (gnr 12 bnr
1, Fantoft, planid 30610000) er planområdet regulert til boligformål.
Historie
Gården Fantoft ble trolig ryddet mellom ca 800 og 1350 (Larsen 1980:219). Navnet kommer
trolig av ”forn” og ”tuft”, og betyr ”gammel tuft” (Larsen 2001:77). Navnet har gården trolig
fått i vikingtid eller tidlig middelalder, og det er derfor mulig at gården også lå øde en gang i
forhistorisk tid (Alt Larsen 2001:77). Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i Vincents
Lunges jordebok fra 1535. Flere ødegårder ble brukt som underbruk av gårder i nærheten, og i
følge jordeboken lå ødegården Fantoft under Storetveit (Larsen 1980:301). Fantoft lå øde i
senmiddelalder og ble først ryddet igjen på slutten av 1500-tallet (Larsen 1980:404).
Fra 1700-tallet til rundt 1850 var det svært vanlig at byborgere og embetsmenn i Bergen
skaffet seg avlsgårder eller lystgårder som ble drevet med leid arbeidskraft, enten for eieren
selv, eller for byfolk som eieren hadde bygslet gården til (Larsen 1980:304). Avlsgårdenes
2
primære oppgave var å gi eieren husdyrprodukter for en billig penge. Gården representerte
også en mulighet for eierne til å komme seg ut fra byen til roen og den friske luften på landet.
Figur 3. Gården Fantoft, prospekt av Dreier fra 1819.
På avlsgårdene/lystgårdene ble det som oftest reist prangende hovedbygninger med
kunstferdige hageanlegg (Myking 1993:70). Fantoft var avlsgård i perioden 1635-1730,
deretter eid av bønder kortere perioder på 1700-tallet. Gården ble avlsgård igjen etter 1773, og
mot slutten av 1700-tallet var det fire husmannsplasser på Fantoft (Myking 1990:34).
Hovedhuset lå på platået ut mot utsikten, vest for driftsbygningene, og var et enetasjes hus
med saltak, bygget på en høy grunnmur av gråstein (Trumpy 1977:33). Lystgårdene var som
oftest store, kostbare anlegg som ikke kunne tjenes inn på gårdsdriften, og mange ble solgt
utover i 1860-årene (Myking 1993:296-297). Hovedbruket på Fantoft var imidlertid fremdeles
eid av byborgere på slutten av 1800-tallet. Hovedhuset her ble revet på slutten av 1800-tallet
(Trumpy 1977:33).
Det gamle gårdstunet på bnr 1 Fantoft lå sør for planområdet, ved dagens bnr 284, i området
der det er vist gårdsbygninger på flyfotoet fra 1951 (se figur 2 og 4).
Som flyfotoene viser ble Fantoft for alvor bygget ut fra slutten av 1960-årene. Fantoft
studentboliger ble bygd i årene 1968-1971.
3
Figur 4. Området i 1951 øverst, 1970 i midten og 2009 nederst.
Planområdet er omtrentlig markert med rød sirkel.
4
Kulturminner i planområdet
Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet i dag. Eneboligen sør i
planområdet (gnr 12 bnr 324) er oppført i 1995.
På gnr 12 bnr 321 er restene etter gravearbeid synlig, trolig fra nyere tid. I et område på ca
3x4 meter ser det ut til å være gravd bort masse og fylt på med stein. Steinene er ikke murt
opp, men ligger løst i en røys.
Figur 5. Påfylte masser på gnr 12 bnr 321.
Et eldre veifar går delvis innenfor/like sør for planområdet. Dette er den gamle veien fra
gårdstunet på Fantoft og vestover mot Birkelundsbakken, se flyfoto fra 1951 (figur 4). Deler
av veifaret er bevart, og er i dag grusveg/gang-/sykkelveg. En kort strekning av veien har en
lav oppmuring mot det skrånende terrenget på østsiden av veien, og et par steder er det bevart
kantsteiner (se figur 12).
5
Figur 6. Det gamle veifaret i og ved planområdet markert med rødt, i 1951 (over) og 2009 (under).
6
Figur 7. Parti av tørrmur ved det gamle veifaret, like vest for gnr 12 bnr 324. Foto mot sørøst.
Figur 8. Samme stedet som figur 7, den lave muren er synlig langs høyre kant av veien.
7
Figur 9. Parti av det gamle veifaret med bevarte kantsteiner, i svingen på gnr 12 bnr 280. Foto mot øst/sørøst.
Figur 10. Samme område som figur 8, etter stormen i februar 2015. Foto mot øst.
8
Figur 11. Parti av det gamle veifaret ved gnr 13 bnr 852, i vestre ende av planområdet.
Portstolpe til venstre på bildet. Foto mot øst.
Figur 12. Områdene med kantsteiner er omtrentlig markert med grønt, området med oppmuring er omtrentlig
markert med rødt.
9
Kulturminner i nærområdet
Like sør for planområdet, i arealet avsatt til grøntområde i kommuneplanen, er det kjent
dyrkingsspor fra bronsealder (Askeladden id 144167). Ca 200 meter nord for planområdet, i
den nåværende bybanetraséen, er det registrert tre kokegroper, en kullmile, ett stolpehull,
kullforekomst og ”annet arkeologisk enkeltminne”, med dateringer fra både jernalder og
middelalder (Askeladden id 114270). Denne lokaliteten ble fjernet i forbindelse med
etablering av bybanen.
Figur 10. Registrerte kulturminner i nærområdet. Planområdet er omtrentlig markert med sort sirkel.
På Storetveit, 450 meter nordvest for planområdet, ligger restene etter en lystgård
(Askeladden id 86014). Stamerhuset, hovedbygningen fra ca 1860, er vedtaksfredet. Huset er
en énetasjes tømmerbygning med hvitmalt, liggende panel, valmtak med flatt midtparti og
spissgavlet ark som skyter frem fra huset og står på to søyler. Huset er omgitt av en stor hage
som opprinnelig ble anlagt i landskapsstil. Denne er en del redusert i nyere tid, og er ikke
fredet. Like nord for huset står et eldre stabbur som ikke er fredet.
Ca 300 meter sør for planområdet ligger Fantoft kirkested (Askeladden id 84115). Her står en
kopi av stavkirken fra Fortun i Sogn, som brant ned i 1992. Kopien ble reist i 1997.
10
Figur 11. Stamerhuset, trolig tatt på begynnelsen av 1900-tallet. Atelier K. Knudsen
(marcus.app.uib.no/billedsamlingen)
I følge Hordaland fylkeskommune er grunnmurer etter gårdsbygninger synlige som søkk i
plenen i grøntområdet sør for planområdet. I følge fylkeskommunen er det også kjent en
rydningsrøys og en jordkjeller i området. De nevnte kulturminnene er ikke kartfestet
(Rapport, Hfk 2011).
Figur 12. Foto av den opprinnelige stavkirken på Fantoft, 1929. Atelier KK.
(marcus.app.uib.no/billedsamlingen).
11
Oppsummering
Det finnes ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet. Planområdet ligger i et
veletablert boligområde der de gjenværende kulturminnene ligger spredt og adskilt. Delvis i
og sør for planområdet går restene etter et gammelt veifar.
12
Kilder:
Hordaland fylkeskommune 2011: Fantoft gnr 12 bnr 1 Bergen kommune. Kulturhistoriske
registreringar, reguleringsplan bustader Fantoft. Rapport 20 2011.
Larsen, Jacob T. 1980: Fana bygdebok 1. Fra de eldste tider til 1665. AS John Grieg, Bergen.
Larsen, Jacob T. 2001: Fana bygdebok 4. Gards- og ættesoge. Molvik Grafisk Hus AS.
Myking, John R. 1990: Fana Bygdebok 2. Bønder nær byen 1665-1870. J. W. Eides Trykkeri.
Trumpy, Bjørn 1977: Bergenske lyststeder. Foreningen til norske minnesmerkers bevaring.
Nettsteder:
dokpro.uio.no
askeladden.ra.no
bergenskart.no
marcus.app.uib.no/billedsamlingen
13
ADRESSE:
Strandgaten 59
5004 Bergen
EPOST:
post@opus.no
TELEFON:
55 21 41 50
WEB:
www.opus.no
PROSJEKTNUMMER
P14044
OPPDRAGSANSVARLIG
Gunnar Wiederstrøm
KRÅKEHAUGEN
ADRESSE:
Gnr 12 bnr 322 m.fl., Fana
Bergen kommune
MEDARBEIDERE
Ambjørg Reinsnos
PLANNR.
REGULERINGSPLAN
OPPDRAGSGIVER
Kråkehaugen AS