Økonomisk overblikk 1/2015
Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015-2016 Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015 - 2017 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no Kontaktpersoner NHO: Overordnet økonomisk analyse: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, dag.aarnes@nho.no, tlf: 23 08 82 25 Redaktør: Seniorøkonom Silje Ones, silje.ones@nho.no, tlf: 23 08 82 24 Næringslivets økonomibarometer: Seniorøkonom Einar Jakobsen, einar.jakobsen@nho.no, tlf: 23 08 81 52 Internasjonal økonomi: Rådgiver Morten Trasti, morten.trasti@nho.no, tlf: 23 08 81 68 Utenrikshandelen: Seniorøkonom Einar Jakobsen, einar.jakobsen@nho.no, tlf: 23 08 81 52 Rådgiver Lars Hallvard Lind, lars.lind@nho.no, tlf. 23 08 81 69 Arbeidsmarked: Rådgiver Lars Eidsaune, lars.eidsaune@nho.no, tlf: 23 08 81 54 Innenlandske konjunkturer: Rådgiver Morten Trasti, morten.trasti@nho.no, tlf: 23 08 81 68 Rådgiver Lars Hallvard Lind, lars.lind@nho.no, tlf. 23 08 81 69 Innhold: Prognoser 2015- 2017 4 Sammendrag: 5 1. Internasjonal økonomi 7 2. Utenrikshandel 12 3. Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen 16 4. Arbeidsmarkedet 25 6. Næringslivets økonomibarometer første kvartal 2015 30 Prognoser 2015 - 2017 Nasjonalregnskapet Anslag makroøkonomiske hovedstørrelser 2014 2015 2016 2017 2,1 2,5 1¾ 2½ 2¼ 2¼ 2½ 2 1,2 -5 ¼ -1 ½ 1¾ 0,0 1,8 0,3 -1,6 8,5 -15 -1 ½ -4 ¼ -1 ½ 3¼ -10 1½ -1 ¼ 2½ 4¼ 5 1¾ 0 0 6¼ 2,1 1,25 2 2,25 Råolje og naturgass 1,7 2,7 0,9 1 4¼ -¾ 1¾ 4¾ -¼ 2 ¾ 6½ -½ Import i alt 1,6 -1 1½ 3½ Bruttonasjonalprodukt 2,2 2,3 1,1 3,5 1,1 3,1 2,0 1,7 ¾ 1 ¼ ¼ 4 ¾ 1¾ 2¼ ¼ 4 ¼ 1¾ 2¼ ½ 4 ½ Konsum i husholdninger mv. Konsum i offentlig forvaltning Bruttoinvestering i fast realkapital - Utvinning og rørtransport - Fastlands-Norge - Næringer - Boliger (husholdninger) - Offentlig forvaltning Etterspørsel fra FastlandsNorge (ekskl. lagerendr.) Eksport i alt Tradisjonelle varer BNP Fastlands-Norge Sysselsetting Arbeidsledighet (AKU) Arbeidstilbud (AKU) Årslønn Konsumpriser Pengemarkedsrente 4 Sammendrag Opphetet boligmarked og svake vekstutsikter Veksten i europeisk økonomi lar vente på seg. I det viktigste norske eksportmarkedet, eurosonen ventes veksten i BNP å bli på vel 1 prosent i 2015. I andre viktige land for norsk eksport som USA, Storbritannia og Sverige er utsiktene for 2015 bedre enn i eurosonen. Særlig på grunn av de omfattende pengepolitiske stimulansetiltakene som er vedtatt i eurolandene, ventes det noe høyere vekst lengre frem i tid. Dette er imidlertid usikkert, særlig fordi det bankvesenet som skal stå for økt kredittgivning fremdeles er i dårlig forfatning. I tillegg kan lavere oljepris isolert sett bidra til noe høyere vekst internasjonalt. Utviklingen i tradisjonell eksport er positiv til tross for det svake internasjonale bildet. Om valutakursen ikke blir for sterk regner vi med at dette fortsetter gjennom 2015 og 2016. Samlet norsk fastlandseksport, utenom petroleumsprodukter, lå i siste tolvmåneders periode 7,5 prosent høyere enn forrige periode. Det er spesielt god utvikling innen næringene for maskiner og utstyr, samt enkelte metaller som har bidratt til denne veksten. Ordretallene for fjerde kvartal tyder på at den positive utviklingen fortsetter for mange ordrebaserte næringer. Utviklingen i kronekursen og etterspørselsveksten i eksportmarkedet blir derfor spesielt viktig for norske bedrifter i tiden fremover. Nedgangen i oljeinvesteringene gir tydelige virkninger. Nye vurderinger, blant annet basert på investeringstellingen for første kvartal gir grunnlag for å tro at investeringsvolumet synker med 15 prosent i 2015 og ytterligere 10 prosent i 2016 for deretter å øke noe. I tillegg kommer en viss nedgang i oljesektorens kjøp av andre typer varer og tjenester. Dette innebærer store endringer i den samlede etterspørselen etter varer og tjenester på kort tid. I tillegg til de direkte virkningene kommer virkninger på husholdningenes konsum og boliginvesteringer fordi mange husholdningers inntektsnivå påvirkes av dette. God tid for vekst i offentlige investeringer. Offentlige investeringer, både i stat og kommune, er inne i en fase med god vekst. Dette er viktig for å unngå forsterkede problemer i norsk økonomi på kort sikt, men også viktig på lengre sikt, i hvert fall når prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Erfaringer fra andre land er at offentlige investeringer har en gunstig indirekte virkning på næringsinvesteringer, og i den fase norsk økonomi er inne i nå, er det viktig å holde aktiviteten oppe på dette området. Prisveksten i boligmarkedet er bekymringsfull og ser ut til å ha tiltatt i det siste. Konkurransen om boliglånskunder er stor blant bankene, og det synes å være lett å låne mye penger i forhold til kundenes inntekt. Gjelden som andel av husholdningenes disponible inntekter fortsatte å øke gjennom 2014. Dette har to hovedvirkninger på norsk økonomi. For det første legger gjeldsgraden til norske husholdninger begrensninger på konsumveksten. Dette fenomenet preger flere land i Europa. For det andre er det grunn til å tro at boliglånene fortrenger andre lån i bankene og reduserer næringslivets tilgang på kreditt. Arbeidsmarkedet blir svakere i 2015. Vi får en kombinasjon av at sysselsettingsveksten nesten stopper opp og fortsatt økende arbeidstilbud. Det betyr at arbeidsledigheten øker til om lag 4 prosent. Effekten av lavere vekst i petroleumsnæringen kan innebære at friksjonsledigheten i deler av landet med høy andel oljerelatert virksomhet øker. Blant bedriftene i Næringslivets økonomibarometer svarer flere at de fremover vil permittere eller si opp ansatte. Svarandelen er høyest blant de petroleumsintensive bedriftene. Endringen i regelverket for permitteringer kan medføre at bedrifter velger oppsigelser fremfor permitteringer. 5 6 1. Internasjonal økonomi Ekspansiv pengepolitikk og fallende oljepris preger internasjonal økonomi 2014 ble et år der de regionale forskjellene økte. I den vestlige verden er det fortsatt en til dels svært ekspansiv pengepolitikk i et forsøk på å øke etterspørsel og priser. Dette gjelder blant annet i eurosonen, USA og Japan. Effekten av de ulike pengepolitiske tiltakende varierer imidlertid. I fremvoksende økonomier er veksten på vei ned til mer bærekraftige nivåer, mens Russland er på vei inn idet som ser ut til å bli en dyp lavkonjunktur. Oljeprisen har om lag halvert seg siden sommeren 2014. Siden det er flere netto importører enn eksportører i verden, vil fallet i oljeprisen isolert sett virke stimulerende for den globale veksten. Redusert oljepris gjør at en større andel av disponible inntekter kan brukes på andre goder. For eurosonen, som er en netto importør, vil lavere oljepris bedre bytteforholdet. Samtidig øker deflasjonspresset på kort sikt. næringer og teknologietterslepet avtar. I Japan er hovedproblemet knyttet til manglende inflasjon. Den japanske sentralbanken fører en svært ekspansiv penge- og finanspolitikk med foreløpig begrenset realøkonomisk suksess. Tiltagende vekst i amerikansk økonomi Veksttakten i amerikansk økonomi tiltok gjennom 2014. Negativ vekst i første kvartal ble avløst av tre kvartaler med vekst. Den negative veksten i første kvartal skyldtes midlertidige faktorer. Ekstremvær førte blant annet til at investeringer ble utsatt. Veksten i andre og tredje kvartal var dermed til en viss grad gjeninnhentning. Veksten ser i løpet av høsten ut til å ha stabilisert seg på om lag 3 prosent årlig vekst i BNP. Consesus Forecast anslår en BNP-vekst på om lag 3 prosent i både 2015 og 2016. Figur 1.1 USA: BNP USAs økonomi styrket seg betydelig gjennom fjoråret. Økt privat etterspørsel medførte økt sysselsetting, noe som igjen reduserte arbeidsledigheten. Ved inngangen til 2015 ligger forholdene til rette for ytterligere vekst og en gradvis tilbakegang til en normal pengepolitikk. I Europa, og spesielt i valutaunionen, var ikke utviklingen like positiv. Etter gode veksttall i første kvartal var det forventninger om en gradvis økning i aktivitetsnivået. Veksten uteble. Hovedårsaken til dette var at den tyske veksten avtok gjennom sommerhalvåret. Delvis på grunn av økonomiske sanksjoner overfor Russland. Samtidig hadde Frankrike og Italia, eurosonens andre og tredje største økonomier, tilnærmet ingen økonomisk vekst i 2014. En stor andel av de tilgjengelige ressursene står ubrukt og arbeidsledigheten har stabilisert seg på et høyt nivå. Dette har igjen medført fallende prisvekst. Deflasjonsfaren og fallende inflasjonsforventninger har medført at den europeiske sentralbanken nå gjør alt i sin makt for å øke inflasjonen. I øvrige deler av verden er veksten noe avtagende. I Kina forsetter veksten gradvis å avta. Veksttakten i Kina er ikke bærekraftig over tid og avtar ettersom en stadig større andel av ressursene er overført til produktive Foreløpige tall viser at USAs BNP vokste med om lag 2,5 prosent i 2014. Fordelt på ulike etterspørselskomponenter er det klart at veksten i hovedsak kom i privat sektor i form av økt konsum og investeringer. Mot slutten av året økte også lønnsveksten. Privat konsum står for om lag 70 prosent av BNP. Forbruket er derfor den viktigste etterspørselskomponenten. Forholdene ligger til rette for at tiltakende forbruksvekst i 2015. Konsumentene i USA bruker en relativt høy andel av disponibel inntekt på drivstoff. Reduksjonen i oljeprisen vil derfor redusere drivstoffutgiftene, noe som igjen øker husholdningenes disponible inntekter til kjøp av andre varer og tjenester. Samtidig vil et stadig strammere arbeidsmarked 7 etter hvert øke lønnsveksten. Dette vil også virke stimulerende på etterspørselen. Dette kommer av at flere melder seg på arbeidsmarkedet etter hvert som sannsynligheten for å finne arbeid øker. Figur 1.2 USA: Vekstbidrag fordelt på etterspørselskomponenter Ekspansiv pengepolitikk har bidratt til å løfte aktivitetsnivået i realøkonomien. Styringsrenta har siden desember 2008 vært 0,25 prosent. Styringsrenten er i praksis bundet av et nedre gulv på 0 prosent. For å redusere realrentene ytterligere har den amerikanske sentralbanken over en lengre periode kjøpt statsobligasjoner for å tilføre likviditet i realøkonomien. Når pengemengden øker, øker også inflasjonen. Dette reduserer realrenten. Når realrentene reduseres blir flere prosjekter lønnsomme, noe som øker bedriftenes investeringer. For husholdningene blir det også relativt sett billigere å konsumere i dag fremfor å spare. I tillegg reduseres de reelle rentekostnadene til bedrifter og husholdninger, slik at en større andel av opptjente inntekter kan benyttes til investeringer og konsum. Det er ventet at FED hever styringsrenten i løpet av 2015 og at pengepolitikken gradvis vender tilbake til normalen. Nedtrappingen av obligasjonskjøp er allerede underveis. De finanspolitiske innstrammingene i løpet av 2012 og 2013 er også gjennomført. Samlet sett er den økonomiske politikken godt innrettet for videre vekst ved inngangen til 2015. Arbeidsmarkedet i USA har vært i gradvis bedring de siste fire årene. Arbeidsledigheten målt i prosent av arbeidsstyrken har nesten halvert seg under denne perioden og er nå i overkant av fem prosent. Dette er omtrent det nivået FED anser som den langsiktige likevektsledigheten som er forenlig med det langsiktige inflasjonsmålet. Janet Yellen, den amerikanske sentralbanksjefen, understreket nylig i den amerikanske kongressen at det trolig er mer ledig kapasitet i arbeidsmarkedet en hva ledigheten indikerer på grunn av at mange som jober deltid ønsker å arbeide mer. Lønnsveksten er også moderat, noe som også indikerer ledig kapasitet i arbeidsmarkedet Figur 1.3 USA: Arbeidsmarked Arbeidsledigheten har falt som en følge av økt sysselsetting. De siste tre månedene har det blitt skapt over 1 million jobber i privat sektor. Dette er den sterkeste veksten siden 90-tallet. Samtidig økte ledigheten noe i januar. 8 Eurosonen Utviklingen i eurosonen gjennom 2014 står i kontrast til utviklingen i USA. Etter en relativt god BNP-vekst i første kvartal avtok veksten i løpet av sommerhalvåret. Samlet BNP vokste med om lag 1 prosent fra 2013 til 2014. Manglede etterspørselsvekst presser prisveksten ned. Arbeidsledigheten har stabilisert seg på et høyt nivå i historisk sammenheng. Høy offentlig gjeld reduserer samtidig handlingsrommet i finanspolitikken. Dermed har ECB fått oppgaven med å drive motkonjunkturpolitikk. Det er også betydelige forskjeller mellom ulike land innenfor eurosonen, noe som vanskeliggjør stabiliseringspolitikken. Igjen er det også knyttet usikkerhet til Hellas’ fremtid i valutaunionen. Uteblitt etterspørselsvekst medfører at store deler av de tilgjengelige ressursene blir stående ubrukt. Dette gir utslag i økt arbeidsledighet, noe som igjen reduserer prispresset. Også i arbeidsmarkedet er det til dels store regionale forskjeller. I Tyskland har arbeidsledigheten stabilisert seg på om lag 5 prosent. I Italia og Frankrike er den vesentlig høyere, med en arbeidsledighet på henholdsvis i overkant av 12 og 10 prosent. Som en følge av økt aktivitet i Spania er arbeidsledigheten på vei ned, men nivået er fortsatt høyt. Figur 1.4 Eurosonen: BNP Figur 1.6 Arbeidsledighet utvalgte euroland Det er stor forskjell på den økonomiske utviklingen mellom ulike medlemsland i valutaunionen. Tyskland er den største økonomien i eurosonen. Det var også lenge tysk økonomi som holdt veksttakten oppe i eurosonen. Veksten avtok imidlertid i løpet av sommeren. Deler av årsaken var fallende eksport som følge av økonomiske sanksjoner ovenfor Russland. Om lag 2/3 av eurosonens tapte eksportinntekter til Russland var tyske. BNP-veksten i Tyskland tok seg imidlertid opp i fjerde kvartal. Figur 1.5 BNP utvalgte euroland Inflasjonen i eurosonen har gradvis avtatt i løpet av de siste tre årene. 12-månedersveksten målt ved konsumprisindeksen var negativ i januar for første gang siden finanskrisen. Nedgangen kom som en konsekvens av lavere oljepriser. Dette vil kun få midlertidig innvirkning på inflasjonen. Kjerneinflasjonen, justert for energiog matpriser, er fortsatt positiv. Trenden er imidlertid avtagende. Det gjelder også inflasjonsforventningene. Sistnevnte er hovedårsaken til at ECB har besluttet å ta i bruk ukonvensjonelle pengepolitiske virkemidler. Figur 1.7 Eurosonen: KPI og KPI kjerne BNP-veksten i Italia var uendret fra 2013 til 2014. Det samme var tilfellet i Frankrike. Begge økonomiene er blant de ti største i verden. Suksessen av de pengepolitiske tiltakene er trolig avhengig av om de er tilstrekkelig til å øke etterspørselen i disse økonomiene. BNP-veksten i Spania, den fjerde største økonomien i eurosonen, var positiv gjennom hele 2014. Veksten kommer imidlertid fra et lavt nivå, i og med at Spania ble hardere rammet av finanskrisen sammenlignet med de tre andre store økonomiene i eurosonen. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/2015 9 Tidligere erfaringer viser at det kan være både vanskelig og tidkrevende å presse opp inflasjonen. Det er to årsaker til dette. For det første fører deflasjon ofte med seg forventninger om deflasjon også i kommende periode. Det fører til at husholdninger utsetter kjøp av varer og tjenester, og bedrifter utsetter investeringer. Dermed faller etterspørselen. Dette fører til at prisene faller ytterligere. Dette er en selvforsterkende mekanisme det er vanskelig å komme seg ut av. For det andre øker realrenta. Rentenivået har en nedre grense på null. Når prisstigningen avtar og rentene er nær null, øker dermed realrentene. Dette gjør det dyrere for bedrifter og husholdninger å ta opp lån, noe som reduserer etterspørselen i realøkonomien. I tillegg blir eksisterende lån dyrere å betjene enn tidligere antatt. Dette medfører at bedriftene og husholdningene må spare mer enn tidligere antatt for å tilbakebetale lån. Dette vil også virke negativt på etterspørselen. Euroen har svekket seg med om lag 20 prosent mot dollaren i løpet av det siste året. Svekkelsen har skjedd i takt med at forventningene om at ECB skal kjøpe statsobligasjoner har økt. Tiltaket øker pengemengden, noe som reduserer verdien i forhold til utenlandsk valuta. Dette bedrer den kostnadsmessige konkurranseevne til eurosonen. Isolert sett trekker dette i retning av økt eksport. På den andre siden trekker de økonomiske sanksjonene mot Russland eksportveksten ned. Nettoeffekten er trolig positiv i og med at USA er et viktigere eksportmarked enn Russland. Innad i eurosonen vil imidlertid effekten være ulik. I Øst-Europa er Russland et viktigere eksportmarked enn USA, men det er motsatt i Vest-Europa. Figur 1.8 EUR/USD Øvrige handelspartnere og internasjonalt viktige økonomier Storbritannia er i likhet med USA inne på et godt spor. BNP-veksten var i underkant av tre prosent i 2014. Økt konsumvekst i husholdningene og økte bedriftsinvesteringer har redusert arbeidsledigheten. Også Storbritannia har de siste årene ført en ekspansiv pengepolitikk. Etter hvert som arbeidsledigheten avtar vil trolig pengepolitikken gradvis tilstrammes. Fremover ventes det at investeringsveksten vil reduseres noe, samtidig ventes det tiltakende vekst i husholdningenes etterspørsel. Figur 1.9 Storbritiania: Vekstbidrag fordelt på etterpørselskomponenter I Sverige er det en unormalt stor avstand mellom det realøkonomiske og det nominelle forløpet for renter og inflasjon. BNP-veksten er tiltagende samtidig som inflasjonen er negativ. Sistnevnte fikk nylig Riksbanken til å sette en negativ styringsrente. Over tid vil imidlertid realøkonomien legge føringene for det nominelle forløpet. Svekkelsen av svenske kroner overfor utenlandsk valuta vil øke den importerte inflasjonen. På den andre siden vil en lavere oljepris ha motsatt effekt. Figur 1.10 Sverige: BNP og KPI 10 Den kinesiske økonomien fortsetter mot en såkalt myk landing. Foreløpige tall viser en BNP-vekst på 7,4 prosent i 2014. Dette er den laveste vekstraten på over 20 år og rett under myndighetenes uttalte vekstmål på 7,5 prosent. Trenden med avtagende vekstrater er ventet og fortsett kommende periode. Hovedårsaken til dette avtagende skalautbytte. Etter hvert som en stadig større andel av ressursene blir flyttet til mer lønnsomme deler av økonomien, avtar marginalinntekten av ressursoverføringen. Tilsvarende mekanismer gjelder også teknologi. Veksttakten vil derfor også reduseres etter hvert som Kina rykker nærmere teknologifronten. Frykten for en hard landing med en bratt nedgang i produksjon og sysselsetting virker imidlertid redusert. Figur 1.11 Kina: BNP I den japanske økonomien er problemene fortsatt av gammel dato. Etter et midlertidig hopp i inflasjonen våren 2014 som en følge av høyere MVA på konsum har inflasjonen igjen falt tilbake. Det resulterte også i en negativ BNP-vekst i både andre og tredje kvartal, siden husholdningen økte konsumet av varige goder i stor skala i forkant av momsøkningen. Dette resulterte i at statsminister Shinzo Abe skrev ut nyvalg som han vant komfortabelt, selv om flertallet ble noe redusert. Det betyr en videreføring av en svært ekspansiv både pengeog finanspolitikk, selv om effektene på realøkonomien hittil har vært begrensede. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/2015 11 2.Utenrikshandel Eksporttallene Sammenlignet med samme periode i fjor falt den samlede verdien av norsk eksport mellom november 2014 og januar 2015 med over tretten prosent. Dette fallet kan i stor grad tilskrives fallet i oljeprisen. Verdien av fastlandseksporten har økt noe sammenlignet med samme periode året før. Økningen er på 4,5 prosent. Tar man ut petroleumstilknyttede næringer fra fastlandseksporten, finner man at norsk eksportverdi mellom de to tremånedersperiodene har økt med 10,7 prosent. Dette gir et godt bilde på hvor viktig og stor petroleumsnæringen er i norsk eksport. Utviklingen i fastlandseksporten fremover er usikker, og etterspørselen fra våre eksportmarkeder og utviklingen i kronekursen vil være viktige. Endringer i disse faktorene er vanskelig å forutsi. Vi forventer imidlertid en økning i fastlandseksporten i år og neste år sammenlignet med fjoråret. Sammenligner man de to tremånedersperiodene, ser man at verdien av eksportert råolje har falt med nesten 38 prosent. Markedsprisene på naturgass har det siste året vært stabile, noe som bremser fallet i verdien av samlet petroleumseksport. Sammenligner man de gjennomsnittlige prisnivåene på råolje i de to periodene, finner man at prisen har falt fra rundt 108 til omtrent 65 dollar per fat. Dette er en reduksjon på omtrent 40 prosent. Dette tyder på at det i stor grad er priseffekten som har trukket ned eksportverdien av norsk råolje og at det i mindre grad har blitt justert i produksjonsmengden på norsk sokkel som en konsekvens av prisfallet. Tabell 2.1 Eksportutviklingen Eksport i alt Råolje og naturgass Skip og oljeplattformer Fastlandseksport FA-eksport eklskludert bearb.petro Rangert etter andel i FA-eksport Fiskeprodukter Maskiner og div. utstyr Andre metaller Kjemiske produkter Raffinerte oljeprodukter Telekom-, data- og kontormaskiner Jern, stål og metallvarer Tilvirket gassprodukter Vitenskapelige og tekniske prod. Øvrige varer Nov. 2014 - Jan. 2015 Endring fra Nov. 2013 - Jan. 2014 Verdi Prosent Andel 220 961 -13,3 119 074 -23,1 1 790 -57,3 100,0 53,9 0,8 100 097 84 648 4,5 10,7 45,3 38,3 18 127 14 183 10 421 10 039 9 211 6 534 5 535 4 386 3 958 17 701 -0,3 22,8 15,3 4,9 -18,8 21,8 10,5 -32,0 15,4 11,6 18,1 14,2 10,4 10,0 9,2 6,5 5,5 4,4 4,0 17,7 Kilde: SSB 12 Den største varegruppen i norsk fastlandseksport etter vår tabelloppsetning er fiskeprodukter. Eksportverdien fra november til januar fra denne næringen er nærmest uendret sammenlignet med samme periode i fjor. I lys av den svake kronen kan det virke påfallende, da kronekursfallet har bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen og økt eksportverdien av norsk fisk i utlandet. Det er imidlertid andre faktorer som kan ha trukket eksportverdien av fiskeprodukter i motsatt retning. Den russiske importstansen som ble iverksatt i august, er en av dem, men også variasjoner i det norske skreifisket kan ha trukket verdien av fiskerieksporten ned. Blant andre grupper i fastlandseksporten har maskiner, metaller og telecom-, data- og kontormaskiner bidratt til vekst i samlet norsk eksportverdi sammenlignet med fjoråret. Blant metaller er det aluminium og nikkel som i hovedsak har trukket opp veksten i eksportverdi sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene på begge disse råvarene har steget gjennom 2014, for så nylig å igjen nærme seg nivåene fra januar 2014. Dette gjelder spesielt nikkel. Prisen på aluminium er fremdeles noe høyere enn på denne tiden i fjor. Den svake kronekursen øker lønnsomheten for norske metallprodusenter, noe som gjør dem i stand til å produsere større kvanta før marginene presses. Kronesvekkelsen kombinert med utviklingen i markedsprisene er begge forklarende for eksportverdiene for metallnæringen sammenlignet med fjoråret. De viktigste norske eksportvarene er i stor grad råvarer og halvfabrikata. Et kjennetegn ved disse markedene er at prisene er volatile i forhold til prisene i mange markeder for ferdigvarer. Dette, sammen med at mange norske bedrifter er eksponert mot eksportmarkedet og/eller importerer deler av innsatsfaktorene, medfører at mange norske produsenter benytter seg av valutasikring. Er man valutasikret, vil eventuelle endringer i produksjonstilpasningen komme noe senere enn utslaget i valutakursen og dermed være betinget av at valutakursen har varige avvik fra trenden. Figur 2.1 Volumindeks eksport av tradisjonelle varer. Sesongjustert, Indeks, 2000=100 Figur 2.2 Eksportprisindeks (unntatt olje og gass) Indeks, 2000=100 Ordretilgang og -reserver Ordretilgangen for det norske eksportmarkedet, dvs. verdien av mottatte ordre og bestillinger, opplevde i fjerde kvartal en liten nedgang sammenlignet med fjerde kvartal i 2013. Ordretilgangen for det norske eksportmarkedet økte med 24,5 prosent fra terdje til fjerde kvartal 2014. Blant store næringer som hadde en økning i ordretilgangen og dermed bidro til at den totale tilgangen på ordrer fra eksportmarkedet var tilnærmet på samme nivå som i fjerde kvartal 2013, er det kjemisk og farmasøytisk industri, metallindustrien og næringen for data- og elektrisk utstyr som stikker seg ut. Det er mulig disse næringene blir hjulpet av den svake kronen, da de alle mottok færre ordre og bestillinger fra hjemmemarkedet sammenlignet med samme periode året før. Næringslivets Hovedorganisasjon Den største veksten i ordretilgangen overfor eksportmarkedet fra fjerde kvartal i 2013 til samme kvartal i 2014 kommer imidlertid ikke fra noen av de nevnte næringene. Næringen for bygging av skip og plattformer økte med 216,3 prosent overfor eksportmarkedet. Samme næring mottok 38,2 prosent mindre i ordrer og bestillinger fra hjemmemarkedet. Det kan til en viss grad forklares med at mange prosjekter på norsk sokkel nylig har blitt ferdigstilt og at det dermed er litt tilfeldig at ordretilgangen fra hjemmemarkedet var så lav i fjerde kvartal. Valutakursen samt kostnadseffektivisering og -kutt i flere norske verft, som har bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen, er også mulige årsaker. Det er i hovedsak næringen for maskinindustri som har fått svekket sin ordretilgang overfor eksportmarkedet. Satt opp mot ordretilgangen i fjerde kvartal i 2013 er den mer enn halvert for fjerde kvartal i 2014. Store deler av denne næringen er tilknyttet petroleumssektoren. Lavere investeringsaktivitet på norsk sokkel i tiden fremover kan derfor være en årsak til dette fallet i ordretilgangen. Verdien av ordrebeholdningen som var igjen å utføre ved utgangen av fjerde kvartal, ordrereservene overfor eksportmarkedet, var 12,2 prosent høyere enn i fjerde kvartal i 2013. Ordrereservene overfor hjemmemarkedet sank derimot med 10 prosent. Næringene som trekker opp de samlede ordrereservene overfor eksportmarkedet, er metall- og metallvareindustrien, samt verftsindustrien. Metall- og metallvareindustrien hadde ved utgangen av fjerde kvartal ordrereserver henholdsvis 16,5 og 50,9 prosent høyere enn i fjerde kvartal i 2013. Verftsindustrien hadde på sin side ordrereserver i eksportmarkedet hele 65,4 prosent høyere enn i samme kvartal året før. Alle de tre nevnte næringene har hatt en nedgang i ordrereserver overfor hjemmemarkedet sammenlignet med samme kvartal året før. Dette kan igjen være et resultat av den svekkede kronekursen. Mellom tredje og fjerde kvartal har både ordretilgangen og ordrereservene overfor eksportmarkedet økt. Dette motvirker ordrenedgangen i hjemmemarkedet. Denne utviklingen med økt eksponering overfor utlandet gjør kronekursen til en viktig faktor for lønnsomheten i mange norske bedrifter og næringer fremover. Økonomisk Overblikk 1/2015 13 Figur 2.3 Handelsvektet kronekurs Stigende kurve = svekket krone i eksportintensive næringer noe svekket sammenlignet med foregående kvartaler. Fiskerinæringen er imidlertid svært positive til markedssituasjonen for første kvartal. Vi venter et videre fall i eksportverdien av råolje og naturgass gjennom 2015, men en økning i fastlandseksporten på om lag 4 prosent gjennom 2015. En fortsatt svak kronekurs vil kunne bedre den kostnadsmessig konkurranseevne for norske eksportører. Utviklingen i verdensøkonomien vil også være avgjørende for den norske fastlandseksporten. Økte priser på metaller og halvfabrikata samt økt etterspørsel vil være viktige drivkrefter som kan gi fortsatt vekst i norsk fastlandseksport. Hvis de nye tiltakene fra den europeiske sentralbanken også lykkes i å dra i gang veksten hos våre viktigste handelspartnere kan tiden fremover bli god for mange norske eksportbedrifter. Det er imidlertid mye usikkerhet knyttet til utviklingen i eurosonen fremover. De kvantitative lettelsene kan mislykkes i å skape vekst, men vil trolig bidra til å svekke euroen overfor andre valutaer, inkludert den norske kronen. Dette vil isolert sett kunne gjøre markedssituasjonen noe vanskeligere for norske eksportbedrifter. Videre vekst i fastlandseksporten Som vi har sett fra både ordre- og eksporttallene de siste månedene, har næringene som ikke er direkte knyttet til oljeprisen, økt eksporten og ordrer fra utlandet. Dette kan til dels forklares av strukturen av norsk økonomi og økonomien hos våre viktigste handelspartnere som til en viss grad kan begrense den negative virkningen av et oljeprisfall på norsk økonomi. Våre nordiske og europeiske handelspartnere, som i stor grad er importører av olje, kommer på sikt bedret ut ved et fall i oljeprisen. Over tid kan økt etterspørsel fra ulike eksportmarkeder øke lønnsomheten til norske eksportbedrifter som ikke er knyttet til petroleumssektoren. En annen mekanisme som kan bremse fallet for norsk økonomi av en lavere oljepris, er korrelasjonen mellom oljeprisen og den norske kronekursen. Det at en reduksjon i oljeprisen som oftest sammenfaller med en svekkelse av kronen, styrker Norges handelsposisjon for næringer som ikke er direkte knyttet til oljeprisen. Tilbakemeldingene fra Næringslivets økonomibarometer for første kvartal tyder imidlertid på at det fortsatt er en viss usikkerhet om markedssituasjonen fremover. Samlet er synet på markedssituasjonen for første kvartal 14 Import Totalt økte fastlandsimporten med litt over seks prosent i verdi fra desember 2014 til januar i år. Ferdigvarer og diverse innsatsfaktorer trekker dette tallet opp og er en naturlig konsekvens av den svake kronen som gjør importvarer dyrere. I markeder hvor det finnes norskproduserte substitutter, vil etterspørselen kunne vris mot relativt billigere norskproduserte alternativer. Det er imidlertid ikke norskproduserte alternativer i alle markeder. Ved en vedvarende svakere krone vil det kunne etableres et tilbud av flere hjemmeproduserte varer, da disse nå er konkurransedyktige med de importerte konkurrentene. Denne prosessen, med omstilling og oppstart av norskproduserte motstykker tar imidlertid tid. Det vil også betinges av forventninger om en vedvarende svakere krone, men det er vel kjent at valutakurser har en sterkt fluktuerende og uforutsigbar utvikling. Figur 2.4 Prisindeks for import og eksport (unntatt olje og gass) Indeks 2000=100 Selv om fastlandseksportnæringen isolert sett nyter godt av den svekkede kronekursen, og dermed isolert sett vil bidra til å trekke handelsbalansen opp, bruker mange norske eksportbedrifter importerte innsatsfaktorer i produksjonen. Hvis denne bruken er intensiv, er det ikke gitt at norske produsenter vil ha et sterkt konkurransefortrinn i både hjemme- og utemarkedet som svekkelsen i kronekursen det siste halve året isolert sett skulle tilsi. Siden andre kvartal 2014 har importprisindeksen økt. Dette sammenfaller med den gradvise svekkelsen av kronekursen. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/2015 15 3. Hovedtrekk i konjunkturutviklingen Næringslivets økonomibarometer antyder at aktivitetsnivået i norsk økonomi er avtagende. Sammenlignet med den moderate høykonjunkturen i norsk økonomi i perioden 2012-2013 er markedsindeksen om lag halvert. Samtidig forventer NHOs medlemmer forverrede markedsutsikter. Fordelt på ulike næringer virker valutaendringer og innenlandsk etterspørsel utslagsgivende. Eksportintensive næringer er mer positive til både markedssituasjonen og markedsutsiktene sammenlignet med næringene som er knyttet opp mot petroleum og innenlandsk etterspørsel. Figur 3.1. NHOs markedsindeks Differanse mellom andel bedrifter som svarer positivt og negativt Utviklingen i oljeinvesteringene har siden finanskrisen vært den sterkeste vekstimpulsen i norsk økonomi. Både svarene i Næringslivets økonomibarometer og SSBs investeringstelling antyder at aktivitetsnivået vil avta markert i 2015. Utviklingen i oljeprisen vil trolig medføre at aktivitetsnivået vil fortsett å avta også til neste år. Usikkerheten er imidlertid stor. Valutaen har svekket seg i takt med reduksjonen i oljeprisen. Dette bedrer lønnsomheten for de eksportintensive næringene som for eksempel prosessindustrien og fisk og havbruk. Som en følge av dette og etter hvert en noe bedre internasjonalt bilde forventer vi en økning av tradisjonell eksport gjennom hele prognoseperioden. Arbeidsledigheten vil trolig øke. Økningen kommer som en følge av at etterspørselsveksten er avtagende både 16 blant husholdningene og bedriftene. I tillegg vil friksjonsledigheten øke som en følge av ulik utvikling i ulike deler av økonomien. Husholdningenes kjøp av varer og tjenester har de siste årene vokst mindre enn hva veksten i disponible inntekter skulle tilsi. Dette har sitt motstykke i økt sparing. I år vil trolig veksten avta ytterligere. Hovedårsakene til dette er lavere vekst i disponible inntekter og økt sparing. Sparingen kan øke som en følge av større usikkerhet rundt fremtidige inntekter, blant annet som en følge av et mindre stramt arbeidsmarked. Boligmarkedet virker også trolig begrensende på konsumveksten. Boligprisene fortsetter å vokse, og er ikke i takt med resten av økonomien. Å gjenopprette balansen i boligmarkedet er trolig en av de største utfordringene i norsk økonomi kommende periode. På tross av et historisk lavt rentenivå uteblir investeringsveksten i fastlandsøkonomien. Boliginvesteringene avtok også i løpet av fjoråret, etter en kraftig vekst i perioden 2010-13. Dermed er veksten nå negativ i alle markedsrettede investeringsposter i nasjonalregnskapet. Fordelt på næringer er det imidlertid fortsatt noen sektorer der investeringene vokser, blant annet i industrien. Utviklingen i offentlige investeringer viser motsatt utvikling av markedsrettede investeringer. Fremover venter vi imidlertid at veksten i offentlige investeringer avtar, men fortsatt vil være positiv. Ettersom det blir mer ledig kapasitet i økonomien når markedsrettede investeringer avtar kan det være anledningen til en ytterligere økning i offentlige investeringer uten at pressproblemene i økonomien øker. De siste årene har utviklingen i norsk økonomi vært betydelig bedre sammenlignet med våre naboland. Forskjellene er nå i ferd med å bli mindre. Bytteforholdet overfor utlandet er forverret som en følge av lavere oljepris og veksten i innenlandsk etterspørsel er avtagende. Med et betydelig handlingsrom i både penge- og finanspolitikken er det imidlertid muligheter til å drive en aktiv motkonjunkturpolitikk dersom lavkonjunkturen blir mer langvarig en det vi legger til grunn. 3.1 Markert lavere vekst i husholdningenes konsum i etterkant av finanskrisen Veksten i husholdningenes forbruk av varer og tjenester har avtatt. Det er et tydelig skille før og etter finanskrisen. I høykonjunkturen frem mot finanskrisen var veksten i husholdningenes konsum høyere sammenlignet med den moderate høykonjunkturen i etterkant. Dette har bidratt til å dempe veksten i fastlandsøkonomien. Figur 3.2 Årlig vekst i privat konsum I prosent. NHOs prognoser 2015-2017 Veksten i husholdningenes konsum i utlandet har avtatt. Dette må sees i sammenheng med kronesvekkelsen. Når kronen svekker seg mot utenlandsk valuta, blir det relativt sett dyrere å konsumere i utlandet. I tillegg har flyprisene stabilisert seg etter å ha falt i en lengre periode. Husholdningenes konsum i utlandet vokste raskt i perioden 2010-2013, men utgjør fortsatt en liten andel av det samlede konsumet. Redusert vekst i disponible inntekter og økt sparing trekker ned konsumveksten i 2015 Husholdningenes konsum blir påvirket av ulike faktorer. Over tid er veksten i disponible inntekter den viktigste enkeltfaktoren. På tross av en god underliggende vekst i husholdningenes disponible inntekter de siste årene har konsumveksten avtatt. Dette har sitt motstykke i økt sparing. Figur 3.4 Husholdningenes konsum og disponibel inntekt Løpende priser, milliarder kroner Privat konsum deles inn i vare- og tjenestekonsum. Veksten i varekonsumet varierer mer enn tjenestekonsumet. Veksten i varekonsumet har de siste to årene vært større i starten og slutten av året. Dette kan tyde på at sesongjusteringen ikke har fanget opp endringer. Det kan også komme av etterregistrering av personkjøretøy i første kvartal. Størstedelen av variasjonen i varekonsumet kommer av endringer i kjøp av varige konsumgoder. Transport, kultur og fritid og overnattinger og servering er de største komponentene i tjenestekonsumet. Disse komponentene varierer trolig mindre gjennom konjunkturforløpet sammenlignet med kjøp av varer. Figur 3.3 Vare- og tjenestekonsum Endring fra foregående kvartal, i prosent Når husholdningene øker sparingen, betyr det redusert inntektsvekst i andre deler av økonomien. Det er trolig flere årsaker til husholdningene har lagt av en større andel av inntektene til fremtidig forbruk til tross for at rentenivået er lavt. Et redusert rentenivå betyr at konsum i dag blir relativt sett billigere sammenlignet med konsum i morgen. At husholdningene har økt sparingen i en periode der rentenivået har falt antyder derfor at veksten i sparingen kommer av andre årsaker. Sparingen øker ofte i etterkant av store økonomiske tilbakeslag. Dette kalles forsiktighetsmotivert sparing. Husholdningene ønsker å bygge opp en finansiell buffer i tilfelle nye økonomiske tilbakeslag. I tillegg blir fremtidige inntekter mer usikre, noe som også øker sparingen. Økningen i spareraten i etterkant av finanskrisen var Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/2015 17 trolig i hovedsak knyttet til forsiktighetsmotivert sparing. Etter hvert som norsk økonomi gikk over i en moderat høykonjunktur var det imidlertid andre faktorer som økte sparingen. Husholdningenes sparing deles inn i netto finans- og realinvesteringer. Den finansielle sparingen økte i løpet av 2014. Økt usikkerhet om fremtidige inntekter og arbeidsmarked er trolig årsakene til at husholdningene har økt den finansielle sparingen. Størsteparten av sparingen skjer imidlertid fortsatt i form av netto realinvesteringer. ble inntekter. Gjeldsoppbyggingen blant husholdningene må sees i sammenheng med boligprisutviklingen. Gjeld er forbruk i dag som må betales i kommende periode. Husholdningens gjeld legger derfor begrensninger på fremtidig konsum- og sysselsettingsvekst. Den avtagende gjeldsveksten kan tyde på at gjeldsgraden i husholdningene er i ferd med å nå en øvre grense for hva husholdningene er i stand til å betjene. Figur 3.6 Husholdningenes gjeld Gjeld som andel av disponibel inntekt (i prosent) og brutto gjeldsvekst (årlig rate) Figur 3.5 Husholdningenes sparerate Nettofinans- og realinvesteringer. I prosent Størstedelen av husholdningenes sparing skjer nå gjennom sparing i egen bolig. Økte boligpriser øker størrelsen på boliglån og derfor også sparingen. En større andel av disponible inntekter blir bundet til bolig og reduserer derfor etterspørselsveksten etter andre varer og tjenester. Gjeldsnivået legger også begrensninger på konsumveksten. Effekten av gjeldsnivået på konsumet ser ut til å være større enn formueeffekten som følger av økte boligpriser. I tillegg kan boligprisveksten også ha medført at husholdningen sparer mer for fremtidig boligkjøp (se avsnitt 3.4. for nærmere omtale av boligmarkedet). Endringer i demografien og pensjonssystemet har trolig også bidratt til å øke sparingen. Eldre har en høyere sparetilbøyelighet enn yngre. Etter hvert som befolkningen blir eldre øker derfor sparingen. Endringer i pensjonssystemet kan ha økt incentivene til økt sparing ettersom de fremtidige pensjonsinntektene har blitt mer usikre. Gjeldsveksten til husholdningene har avtatt over en lengre periode, selv om den økte noe fra desember til januar. Fortsatt vokser gjelden raskere enn de disponible inntektene. Det betyr at gjeldsgraden øker. Husholdningenes gjeld utgjør nå om lag 200 prosent av disponi18 Flere forhold peker i retning av at veksten i husholdningenes disponible inntekter kan avta i løpet av inneværende år. Veksten i lønnsinntektene, som er husholdningenes viktigste inntektskilde, vil trolig avta. Deler av årsaken er lavere sysselsettingsvekst sammenlignet med foregående år. Reduserte oljeinvesteringer og -priser vil også dempe veksten i husholdningenes disponible inntekter både direkte og indirekte gjennom makroøkonomiske ringvirkninger. Lavere oljeinvesteringer vil redusere lønnsveksten direkte gjennom færre investeringsoppdrag på norsk sokkel. Deler av investeringskostnadene er direkte lønnsutbetalinger. De indirekte makroøkonomiske effektene kommer av at oljeinvesteringen går fra å være en positiv til negativ vekstimpuls på fastlandsøkonomien. Veksten i oljeinvesteringene har ført til en knapphet på ressurser, noe som øker kostnader og lønninger også for resten av økonomien. At det nå blir frigjort ressurser til andre næringer reduserer derfor pressvirkningene i økonomien. Lavere oljepris reduserer også husholdningenes inntekter. Størstedelen av inntektene tilknyttet olje og gass blir overført til Statens pensjonsfond – utland (SPU). Det resterende går til oljeselskapene i form av kapitalinntek- ter og lønnsutbetalinger. Sistnevnte blir derfor også redusert på kort sikt, selv om virkningene er størst for overføringene til SPU. Vi anslår en vekst i husholdningenes konsum på i underkant av 2 prosent i 2015. I tillegg til en noe redusert vekst i disponible inntekter vil trolig sparingen øke. Et mindre stramt arbeidsmarked og en økning i arbeidsledigheten vil kunne øke den forsiktighetsmotiverte sparingen. Begge faktorer trekker konsumveksten ned. På den andre siden trekker isolert sett lavere renter konsumveksten i motsatt retning. Det er imidlertid usikkert hvor mye reduserte renter vil slå ut i konsum og hvor mye som vil slå ut i form av økte boligpriser. Derfor anslår vi at effektene av lavere vekst i disponibel inntekt og høyere sparing vil være større enn den potensielle effekten av et lavere rentenivå. 3.2 Avtagende investeringsvekst i 2014 Investeringsveksten avtok i løpet av fjoråret. Det er de markedsrettede investeringene som er årsaken til denne utviklingen. Bolig- og petroleumsinvesteringer viser nå en avtagende og til dels fallende tendens. Investeringene i fastlandsbedriftene var om lag uendret fra 2013 til 2014. Ifølge Næringslivets økonomibarometer er det lite trolig at fastlandsinvesteringene vil oppveie investeringsfallet i andre deler av økonomien kommende periode. Dette kommer delvis på grunn av at en stadig større andel av bedriftene i fastlandsøkonomien er rettet inn mot olje og gass og delvis på grunn av det internasjonale makrobildet. I skjermet sektor er trolig den begrensede veksten i husholdningenes etterspørsel den viktigste faktoren for uteblitt investeringsvekst. Fremover vil trolig veksten avta som følge av at flere store offentlige investeringsprosjekter nå er inne i sluttfasen.Investeringsforløpet i etterkant av finanskrisen har vært preget av store forskjeller i ulike deler av økonomien. Investeringsutviklingen skilte seg fra tidligere konjunkturoppganger der det har vært en bred utvidelse av produksjonskapasiteten på tvers av ulike næringer. Veksten i petroleums- og boliginvesteringene fortrengte trolig investeringene i andre deler av økonomien. Bedrifts-investeringene er fortsatt på et lavere nivå sammenlignet med konjunkturtoppen i forkant av finanskrisen, på tross av et rekordlavt rentenivå. Flere faktorer har begrenset bedriftsinvesteringene. Etterspørselsveksten i eksportmarkedet har vokst betydelig saktere sammenlignet med innenlandsk etterspørsel. Tilbudet av kreditt ble redusert i forbindelsen med innføringen av nye kapitalkrav. Dette motvirket til noen grad effekten av et lavt rentenivå. Den relative prisutviklingen mellom arbeidskraft og kapital kan også ha virket begrensende på investeringene. De siste fire årene har sysselsettingen vokst uten en tilsvarende økning i bedriftsinvesteringene. Figur 3.8 Investeringer i fastlandsbedrifter Indeks. 2008=100. Faste priser, sesongjustert Figur 3.7 Investeringer Indeks. 2007=100. Faste priser, sesongjustert Offentlige investeringer vokste med om lag åtte prosent i 2014. Veksten i offentlige investeringer hindret at den samlede investeringsutviklingen var negativ i fjor. Næringslivets Hovedorganisasjon Industriinvesteringene ble nesten halvert fra 2007 til 2010. Deretter har veksten gradvis tiltatt. Veksten er størst innenfor reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr og produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner. Samlet står disse to næringene for om lag 3/4 av veksten i industriinvesteringene. Begge næringene leverer en forholdsvis stor andel av bruttoproduktet til petroleumssektoren. Et sterkt hjemmemarked i petroleumssektoren har derfor bidratt til å øke industriinvesteringene, selv om veksten i industrien har vært klart lavere enn petroleumsinvesteringene. Investeringsnedgangen i petroleumssektoren (se egen omtale) vil derfor isolert sett trekke ned veksten i industriinvesteringene. Økonomisk Overblikk 1/2015 19 Figur 3.9 SSBs investeringstelling Industrien. Løpende priser beslutninger ikke blir tatt på grunnlag av svingninger i valutamarkedet. For at det skal komme et markert omslag i investeringene blant eksportbedriftene må det trolig komme et markert konjunkturomslag i Europa. Figur 3.10 NHOs investeringsindeks Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative Investeringstellingen for industrien antyder at industriinvesteringene vil fortsett å vokse i 2015. Tellingen antyder at industriinvesteringene vil vokse med om lag 5 prosent fra 2014 til 2015, målt i volum. Investeringsoppgangen ser ut til å bli bredere fordelt på ulike industrinæringer i år sammenlignet med foregående år. Unntaket er metallvareindustrien og bygging av skip og oljeplattformer, hvor det er ventet en nedgang i investeringene i 2015. Nedgangen her er en konsekvens av fallende aktivitet innenfor olje og gass. Kronesvekkelsen og et fortsatt lavt rentenivå kan på den andre siden trekke investeringsveksten opp. Det er imidlertid lite trolig at investeringene vil øke betydelig på bakgrunn av endringer i valutamarkedet, siden svingningen i valutamarkedet kan være store over korte tidsperioder. NHOs investeringsindeks for eksportintensive bedrifter underbygger dette. Bedriftenes oppfatning om ulik investeringshindre er et tegn på konjunkturomslaget i norsk økonomi. Det er færre bedrifter som oppgir manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og flere som oppgir synkende omsetning og reduserte salgspriser som et investeringshinder. Figur 3.11 Investeringshindre I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke investeringene – andel som svarer stor utfordring. Veksten i kraftforsyningsinvesteringene ser ut til å fortsette i 2015. Investeringsnivået er nå høyere i kraftforsyning enn i industrien. Investeringsoppgangen har kommet som en følge av betydelig oppgraderingsbehov av eksisterende overførings- og distribusjonsnett. Delvis på grunn av et vedlikeholdsetterslep og delvis på grunn av behovet for kapasitetsutvidelser i takt med et økende kraftbehov. NHOs investeringsindeks viser at det er flere bedrifter som planlegger å redusere fremfor å øke investeringen. Det er spesielt petroleumsintensive bedrifter som planlegger å redusere investeringsaktiviteten. Også blant eksportintensive bedrifter er det et flertall som planlegger å redusere investeringene. Blant de eksportintensive bedriftene er det et klart flertall av industribedrifter. Svarene underbygger påstanden om at investerings20 Kilde: NHO 3.3 Reduserte petroleumsinvesteringer, men fortsatt et høyt aktivitetsnivå Figur 3.13 SSBs investeringstelling olje og gass Løpende priser Etter flere års kraftig vekst nådde petroleumsinvesteringene en foreløpig topp høsten 2013. Det siste året har nivået vært omlag uendret. I kommende periode vil investeringene avta markert. Petroleumsinvesteringen går derfor fra å gi en kraftig positiv til en kraftig negativ vekstimpuls til fastlandsøkonomien. Investeringsfallet var varslet allerede før oljeprisen begynte å falle i løpet av sommeren. Utviklingen i oljeprisen vil bidra til at investeringene avtar mer enn tidligere antatt. Usikkerheten i anslagene er imidlertid store. Dette kommer i hovedsak av at oljeprisen ikke har stabilisert seg på et nytt nivå. I våre investeringsanslag legger vi forwardprisene til grunn for vår analyse. Figur 3.12 Petroleumsinvesteringer og oljepris Faste sesongjusterte priser og USD per fat Allerede før oljeprisfallet var det klare signaler på at investeringsnivået ville avta i 2015. Det kommer av at flere store oppgraderinger nå er inne i sluttfasen. Troll og Ekofisk er i sluttfasen av oppgraderinger for om lag 160 milliarder. Dette reduserer investeringene i felt i drift. Oljeprisfallet vil trolig redusere investeringene i felt i drift ytterligere. Det er også investeringene i felt i drift som har vokst raskest de siste årene. Næringslivets Hovedorganisasjon Investeringskostnadene i feltutbygging vokste også betydelig i perioden 2010-2013. Utviklingen i oljeprisen har allerede ført til at utbyggingen av Johan Castberg-feltet er skjøvet ut i tid. Dersom oljeprisen skulle stabilisere seg på et lavere nivå enn forwardprisene tilsier, vil trolig flere prosjekter i Barentshavet bli utsatt. Det kommer av at infrastrukturen i Barentshavet er mindre utbygd enn i Nordsjøen. Dette gjør at utbygginger i Barentshavet krever en høyere oljepris for å være lønnsomme. Johan Sverdrup-feltet er et eksempel på dette. Feltet ligger nære andre allerede eksisterende felt i Nordsjøen. Det betyr at man i større grad kan benytte eksisterende infrastruktur. Oljeprisen som kreves for at investeringene blir lønnsomme, er derfor betydelig lavere sammenlignet med planlagte aktiviteter i Barentshavet. Første investeringstrinn på Johan Sverdrup vil beløpe seg til om lag 160 milliarder. Dette bidrar til at aktivitetsnivået fortsatt vil være høyt, selv om veksten er avtagende. Kostnadsnivået på norsk sokkel har økt i takt med investeringene. Både kapital- og lønnskostnadene har økt. En ekspansiv økning i etterspørselen medførte en økning i prisene på ulike innsatsfaktorer. Oljenæringen er imidlertid en kapitalintensiv næring, noe som betyr at kapitalkostnadene er betydelig større enn lønnskostnadene sammenlignet med andre næringer. Det er særlig to faktorer som har drevet opp kostnadene på norsk sokkel. For det første har leieprisene på rigger økt kraftig. Prisøkningen kom som en følge av økt riggetterspørsel både i Norge og utlandet. Reduksjonen i oljeprisen vil redusere etterspørselen etter rigger. Oljeselskapene er derfor i en god posisjon når riggkontrakter skal fornyes. Dette vil trolig bidra til å redusere kostnadspresset på norsk sokkel. Økonomisk Overblikk 1/2015 21 For det andre økte stålprisene over en lengre periode, som følge av økt global etterspørsel, spesielt fra Kina. Etter hvert som den globale veksten har avtatt har også stålprisene begynt å falle. Dette vil redusere kostnadene på norsk sokkel. I sum vil disse to effektene bidra til å senke kostnadsnivået på norsk sokkel. Isolert sett vil dette gjøre flere felt lønnsomme. Vi har nedjustert prognosene for oljeinvesteringene i 2015 og 2016. Årsaken til nedjusteringen er utviklingen i oljeprisen. En lavere oljepris reduserer kontantstrømmen til oljeselskapene og færre prosjekter blir lønnsomme. Sammenlignet med anslagene fra fjerde kvartal vil trolig investeringskuttene i inneværende år være størst innenfor vedlikehold og oppgraderinger. Anslaget for 2016 er kuttet mer. Det kommer av at flere investeringsprosjekter trolig blir skjøvet ut i tid. Etter hvert vil investeringene trolig igjen tilta som følge av et redusert kostnadsnivå og høyere oljepris. Det er også viktig å påpeke at selv om investeringene vil avta de neste to årene vil aktivitetsnivået fortsatt være høyt sett i en historisk sammenheng. Det betyr at norske leverandørbedrifter vil fortsette å levere varer og tjenester til norsk sokkel. Vekstimpulsen til resten av økonomien er imidlertid borte. 3.4 Boligmarkedet Boliginvesteringene falt raskt i forbindelse med finanskrisen. I perioden som etterfulgte, var imidlertid veksten i boliginvesteringene sammen med privat konsum og oljeinvesteringer en etterspørselskomponent som bidro til en moderat høykonjunktur i norsk økonomi. I løpet av 2013 flatet veksten ut, og i 2014 falt boliginvesteringene. Fallet akselererte også gjennom fjoråret. Figur 3.14 Boligpriser og -investeringer Årlig vekst i prosent og milliarder kroner. Faste sesongjusterte priser Boliginvesteringene er korrelert med igangsetting av nye boliger. I 2014 ble det gitt om lag 3 000 færre igangsettingstillatelser enn året før. Størstedelen av nedgangen i gitte igangsettingstillatelser kom i første kvartal 2014. Dette sammenfaller med en periode der boligprisveksten var avtagende og til dels fallende, noe som økte usikkerheten i boligmarkedet. Også Boligprodusentenes tall, som måler faktiske igangsettelser, rapporterer om lavere igangsetting i 2014 sammenlignet med 2013. Figur 3.15 Gitte igangsettingstillatelser Antall boliger per måned, 6 måneders glidende gjennomsnitt Antall igangsettinger er normalt også korrelert med utviklingene i boligpriser. Flere forhold har lagt til rette for økningen i boligprisene de siste årene. Et lavt rentenivå, vekst i husholdningenes disponible inntekter og befolkningsvekst er trolig alle faktorer som har bidratt til økt boligprisvekst. Det er også skattemessig gunstig for husholdninger å investere i bolig. Verdien av egen formue påvirker konsum og investeringer. Økte boligpriser vil normalt påvirke konsumet positivt (se også avsnitt 3.1). Dette kommer av at husholdningenes formue øker når boligprisene øker. Når verdien på formuen øker, vil normalt husholdningenes etterspørsel etter andre varer og tjenester også øke. De siste årene har husholdningenes formue økt betydelig, uten en tilsvarende økning i konsumet. At en stadig større andel av husholdningenes inntekter er bundet opp i bolig kan isolert sett ha redusert etterspørselen etter andre varer og tjenester. Husholdningenes gjeld har økt i takt med økte boligpriser. Sett i et makroøkonomisk perspektiv er denne utviklingen trolig uheldig. Redusert konsumvekst reduserer sysselsetting og verdiskaping. I tillegg virker koblingen mellom renter og etterspørsel å være svakere 22 enn normalt. Det ser ut til at reduserte renter først og fremst slår ut i økte boligpriser og i mindre grad ut i økt konsum. Tregheter på tilbudssiden har også bidratt til prisveksten. Når tilbudet av nye boliger ikke holder følge med etterspørselen, slår dette ut i økte priser. Det er trolig flere årsaker til etterslepet i tilbudet. For det første vil det ta tid før tilbudet kan reagere på økt etterspørsel, ettersom boliger tar lengre tid å produsere enn de fleste andre varer og tjenester. For det andre har det kommet en rekke nye reguleringer og byggetekniske krav. Dette har økt utbyggerkostnadene. Produktivitetskommisjonen (NOU 2015:1) peker på at det er nødvendig med en grundig gjennomgang den samfunnsøkonomiske nytten av reguleringer og byggetekniske krav opp mot de samfunnsøkonomiske kostnadene i form av kostnadsøkningen disse kravene medfører. For det tredje bidro kredittinnstramningene i forbindelse med innføringen av nye kapitalkrav til økte finansieringskostnader og økt krav om andel forhåndsolgte objekter. I tillegg ser preferansene ut til å vri seg i retning av bysentrum, der det er færre tilgjengelige tomter, og de som er tilgjengelige, er dyrere. I sum har disse effektene trolig redusert tilbudet de seneste årene. 3.5 Økende kredittvekst for ikke-finansielle foretak Tolvmånedersveksten i samlet kreditt i Norge var i desember tilnærmet uendret fra de foregående månedene. Det har imidlertid vært en vridning i kredittveksten mot en noe høyere kredittvekst blant ikke-finansielle foretak og en noe lavere vekst i kreditt til husholdningene sammenlignet med foregående måneder. Det er likevel verdt å merke seg at husholdningenes gjeldsvekst er større enn veksten i disponibel inntekt. Det betyr at gjeldsgraden for norske husholdninger fortsatte å øke også i desember. Det har vært påpekt av blant annet OECD at norske husholdningers høye gjeldsnivå , som i stor grad er eksponert mot flytende renter, kan utgjøre en risiko for den norske økonomien1. Risikoen er at renteøkninger vil føre til at disponibel inntekt for mange norske husholdninger reduseres da en større del av inntekten går til sparing, som nedbetaling og renter på lånene. Dette kan bli selvforsterkende hvis samlet konsum faller slik at disponibel inntekt for 1 OECD (2012), OECD Economic Surveys: Norway 2012, OECD Publishing. pp 8-10 Næringslivets Hovedorganisasjon husholdninger også synker som følge av lavere bruttoinntekt. Det er imidlertid lite som tyder på renten i Norge skal opp med det aller første, så denne risikoen er ikke umiddelbar. En utvikling med avtagende kredittvekst blant husholdninger og tiltakende kredittvekst blant ikke-finansielle foretak er likefullt ønskelig, slik at denne risikoen ikke øker. Figur 3.16 12-måneders kredittvekst for ikkefinansielle foretak og husholdninger I prosent Hva angår utsiktene fremover viser resultatene fra Norges Banks utlånsundersøkelse fra fjerde kvartal at bankene venter en noe strammere kredittpraksis overfor ikke-finansielle foretak i første kvartal. Bankene svarer at det er usikre makroøkonomiske og næringsspesifikke utsikter samt en reduksjon i bankenes risikovilje som er årsakene til den ventede innstrammingen. Videre rapporteres det at det er strengere krav til sikkerhet og maksimal nedbetalingstid som i størst grad vil påvirke kredittpraksisen. Det forventes også noe høyere utlånsmarginer overfor ikke-finansielle foretak i første kvartal, etter at de har sunket de to siste kvartalene. Selv om rentene på kreditt er lave og sannsynligvis vil være det lenge, er det lite trolig at veksten i kreditt til ikke-finansielle foretak vil øke kraftig i tiden fremover. Som følge av oljeprisfallet er det usikkerhet om etterspørselen i vare- og tjenestemarkedet i Norge. Også utviklingen i eksportmarkedet er usikker selv om den lave kronekursen og ekspansiv pengepolitikk blant Norges handelspartnere kan føre til økt etterspørsel derfra. Siden de økte egenkapitalkravene for banker ble innført i 2012, som begrenset tilbudet av kreditt overfor bedriftsmarkedet, har store bedrifter i større grad benyttet seg av obligasjonsmarkedet for finansiering. Det er lite som tyder på at denne utviklingen vil reverseres. En årsak er det Økonomisk Overblikk 1/2015 23 nye pengepolitiske tiltaket fra den europeiske sentralbanken, som innebærer kjøp av gjeld for 60 milliarder euro i måneden fra og med mars. Programmet vil tidligst avsluttes i slutten av september 2016. Tiltaket er ment å bidra til å senke lange renter i eurosonen og dermed frigjøre kapital til realinvesteringer som forhåpentligvis vil resultere i økt økonomisk vekst og inflasjon i eurosonen. Selv om ECB ikke kommer til å kjøpe norske gjeldspapirer direkte, kan det hende noe av den frigitte kapitalen i eurosonen vil søke mot norske obligasjoner på jakt etter avkastning. Økt etterspørsel etter obligasjoner fører til at renten norske foretak må betale på obligasjoner, går ned grunnet den økte etterspørselen. for norske bedrifter i tiden fremover vil være viktig for å sikre sysselsetting og økonomisk vekst i Norge i en periode preget av usikkerhet. Figur 3.18 Bidrar situasjonen i finansmarkedene/ bankene til at din bedrift revurderer/utsetter investeringsprosjekter? Andel som svarer ja Figur 3.17 12-måneders kredittvekst, ikke-finansielle foretak Etter kredittkilde, i prosent Kilde: NHO Det er imidlertid bare store bedrifter som har muligheten til å hente finansiering i obligasjonsmarkedet. Hvis resultatene fra Norges Banks utlånsundersøkelse viser seg å stemme, vil kredittilgangen for små og mellomstore bedrifter kunne forverres. Dette skaper et ytterligere konkurransefortrinn for store bedrifter på bekostning av små og nystartede foretak som ønsker seg inn i markeder med store aktører. En slik innstramming av kreditt fra bankene vil også kunne bidra til å forsterke eller forlenge en periode med lav vekst i norsk økonomi. Dette vil igjen kunne ha ringvirkninger på alle foretak, store som små. Resultatene fra Næringslivets økonomibarometer underbygger funnene fra Norges Banks utlånsundersøkelse. Totalt for NHO svarer 20 prosent av medlemsbedriftene at situasjonen i finansmarkedene/bankene bidrar til at bedriften revurderer eller utsetter investeringsprosjekter. Denne andelen har vært stabil det siste året. I enkelte næringer er det over en fjerdedel av medlemsbedriftene som mener at situasjonen i finansmarkedet bidrar til revurderinger av investeringer. God tilgang til kreditt 24 4. Arbeidsmarkedet Sysselsetting Ifølge nasjonalregnskapet fra SSB økte sysselsettingen med om lag 30 000 personer i 2014 sammenliknet med 2013. Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,1 prosent og er på linje med veksten i 2013. I gjennomsnitt har sysselsettingsveksten i Norge vært 1,6 prosent de siste 10 årene. Av sysselsettingsveksten i 2014 kom om lag 1/3 av veksten i offentlig forvaltning, jevnt fordelt mellom stat og kommune. Fordelt på næring var det dermed helse- og omsorgstjenester, som i stor grad er en offentlig tjeneste, som hadde sterkest absolutt vekst med i overkant av 7 000 flere sysselsatte. Økningen i næringen kom særlig mot slutten av fjoråret. Demografiske endringer med en større andel eldre i befolkningen trekker i retning av økt sysselsetting i denne næringen. Denne utviklingen vil forsterkes i årene som kommer. Figur 4.1 Sysselsetting Med relativt høy aktivitet i bygge- og anleggsnæringen økte sysselsettingen jevnt gjennom hele fjoråret. Totalt ble det om lag 5 500 flere sysselsatte personer. Imidlertid er næringen konjunkturfølsom som kan bety lavere etterspørsel etter arbeidskraft i tiden fremover på grunn av avtakende investeringer sammenliknet med året før. Avtagende vekst i boliginvesteringer og ferdigstilte anleggsprosjekt antyder at behovet for arbeidskraft vil avta i 2015. På den annen side vil økt offentlige investeringer i veiprosjekter bidra i motsatt retning. Omstillinger i petroleumsnæringen har medført flere oppsigelser gjennom fjoråret. Antall sysselsatte i utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester har dermed falt i løpet av 2014, viser sesongjusterte tall fra SSB. Det var også nedgang i antall sysselsatte i varehandel og reparasjon av motorvogner. Reduksjonen kom i forlengelsen av en vedvarende trend etter finanskrisen. Noe kan forklares med økt konkurranse fra nettbasert handel, men også andre teknologiske endringer reduserer behovet for arbeidskraft i varehandelen. Av andre næringer økte sysselsettingen i industrien med om lag 2 000 personer, noe som tilsvarer en vekst i underkant av 1 prosent. Det er imidlertid store variasjoner i sysselsettingsutviklingen blant industrinæringene. I kjølvannet av finanskrisen har reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner samt nærings-, drikkevare- og tobakksindustrien hatt sysselsettingsvekst. Disse næringene utgjør i dag nesten 60 prosent av industrien, målt i antall sysselsatte. Øvrig industri har færre sysselsatte nå sammenliknet med 2008. Nedgangen har særlig kommet i papir- og papirvare industrien. Se figur 4.1. Ifølge tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) økte antall sysselsatte med om lag 30 000 personer over året. Eventuelle avvik mellom kvartalsvis nasjonalregnskap og AKU forklares ofte med personer sysselsatt på korttidsopphold, som bare fanges opp i det kvartalsvise nasjonalregnskapet. Siden EØS-utvidelsen i 2004 har avstanden mellom disse målene økt i takt med en økning av sysselsatte personer på korttidsopphold, se figur 4.2. Det kan imidlertid se ut til at sysselsettingsveksten i 2014 i hovedsak besto av personer bosatt i Norge. Likevel utgjør sannsynligvis personer på korttidsopphold en ikke ubetydelig del av de sysselsatte. Næringslivets Hovedorganisasjon Indeks. 2008=100 Økonomisk Overblikk 1/2015 25 Figur 4.2 Utviklingen i sysselsettingen i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) sig konkurransekraft. Det vil likevel ta noe tid før denne effekten slår fullt inn siden flere eksportbedrifter har valutasikring, og dermed er sikret mot svingninger i valutamarkedet på kort sikt. Figur 4.3 Sysselsettingsanslag Svar avgitt første kvartal 2015 - Anslag målt i prosent Ifølge AKU var sysselsettingsveksten sterkest blant kvinner i 2014. Dette henger sammen med økningen i helseog omsorgstjenester, som domineres av kvinner. Fordelt på alder kom veksten utelukkende blant personer over 25 år, mens det ble færre sysselsatte blant de under 25 år. Det kan være flere forklaringer til dette. Stadig flere yngre voksne velger utdanning, noe som forsterkes i lavkonjunkturer. AKU viser nedgangen hovedsakelig kom blant yngre med deltidsjobb. Kombinasjonen av flere heltidsstillinger, færre deltidsstillinger og færre med midlertidig fravær bidro til vekst i utførte timeverk. Vekst i utførte timeverk vedvarte gjennom hele fjoråret. Samlet sett økte den med 1,6 posent, viser tall fra nasjonalregnskapet. Veksten i utførte timeverk var dermed sterkere enn sysselsettingen, som indikerer flere tilbudte arbeidstimer per sysselsatt. Ifølge næringslivets økonomibarometer forventer NHO-bedriftene en sysselsettingsvekst på 1,4 prosent i 2015, se figur 4.3. Dette er på om lag på samme nivå som undersøkelsen fjerde kvartal 2014. I bygge- og anleggsnæringen er det ventet en vekst på om lag 1 prosent. I industrien ventes det samlet sett en nedgang i sysselsettingen på 0,3 prosent. Av industrinæringene som forventer sysselsettingsvekst i 2015, er optimismen størst innenfor kjemiske råvarer samt data- og elektrisk utstyr og maskinindustri. Av petroleumsintensive bedrifter forventes det en sysselsettingsnedgang på 1,4 prosent. De eksportintensive bedriftene forventer en svak vekst på 0,2 prosent. Årsaken er den fallende oljeprisen og svekkelsen av den norske kronen. For eksportrettede bedrifter vil svakere krone isolert sett føre til bedre kostnadsmes26 Kilde: NHO Sammenliknet med totalen har bedrifter i næringene forretningsmessig tjenesteyting, informasjon og kommunikasjon samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting mer positive forventninger til sysselsettingsveksten i 2015. Bedriftene i næringene driver blant annet med arbeidskraftsutleie og konsulentvirksomhet. Det er dermed nærliggende å forvente etterspørsel etter både høykompetent arbeidskraft med lengre utdannelse samt personer med yrkesfagutdannelse eller lavere utdanning. Ifølge tall fra NHO Service ble antall solgte timer i bemanningsbransjen redusert med om lag 2 prosent i 2014 sammenliknet med året før. Nedgangen i de store markedene i Oslo, Rogaland og Sør-Trøndelag bidro til fallet. I landets tre nordligste fylker var det imidlertid vekst, men med lavere markedsandeler. Fordelt på næring var det en nedgang i antall fakturerte timer i de fleste yrkesområder. Imidlertid var det en vekst i bygge- og anleggsnæringen samt industri og produksjon. Begge disse yrkesområdene utgjør et stort marked for bemanningsbransjen. Samlet sett utgjør andelen årsverk utført gjennom benammingsbransjen om lag 1,3 prosent. Utviklingen er relativt proporsjonal med utviklingen i arbeidsmarkedet for øvrig. SSB har tidligere påpekt at bruken av innleie fanger opp konjunktursvingningene. En nedgang i antall utførte timeverk i bemanningsbransjen underbygger en svakere utvikling i norsk økonomi. Arbeidsledige og utlyste stillinger Arbeidsledigheten var om lag 3,5 prosent i 2014, uendret sammenliknet med året før, ifølge AKU. Sesongjusterte månedstall fra SSB viser imidlertid en økning mot slutten av fjoråret og i desember (gjennomsnitt av november - januar) var arbeidsledigheten er på om lag 3,7 prosent. I antall personer utgjorde dette om lag 102 000 personer. På grunn av sterkere vekst i antall sysselsatte enn arbeidsledige utgjør ledige en mindre andel av arbeidsstyrken nå enn tidligere. Figur 4.4 Antall arbeidsledige (venstre akse). Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (høyre akse) Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratets (NAV) registrerte ledighetstall var bruttoledigheten (summen av helt ledige og personer på tiltak) i gjennomsnitt på 88 000 personer i 2014, noe som utgjør 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Helt ledige utgjorde om lag 2,8 prosent av arbeidsstyrken i 2014. I gjennomsnitt var det dermed om lag 75 000 personer som til enhver tid var arbeidsledige. Gjennomstrømningen av personer som på et eller annet tidspunkt var arbeidsledige i løpet av fjoråret var betydelig høyere. I 2014 var 283 000 ulike personer registrert som helt arbeidsledige. Tallene vitner om relativt stor utskiftning av personer som er arbeidsledige, og slik sett et velfungerende arbeidsmarked uten større strukturelle problemer. Det er rimelig å anta at en økning i arbeidsledigheten først og fremst kommer av friksjonsledighet. Lavere aktivitet i petroleumsnæringen og moderat etterspørsel fra utlandet er hovedårsaken til dette. I fjerde kvartal 2014 var det registrert 71 000 arbeidsledige, og av disse var 43 000 innvandrere ifølge SSB. Sett over året økte antall arbeidsledige innvandrere med 1 700 hvorav 1 000 kom fra EU-landene i Øst-Europa. Dette må sees i sammenheng med en reduksjon i antall innvandrere på arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsledigheten Næringslivets Hovedorganisasjon som prosent av arbeidsstyrken var høyest blant personer fra Afrika og Asia, som har en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn øvrige innvandringsgrupper. Dernest var personer med bakgrunn fra Øst-Europa, som i stor grad består av arbeidsinnvandrere. Fordelt på yrkesgruppe var den prosentvise økningen sterkest for ingeniører, teknikere og sivilingeniører i petroleum og metallurgi. Likevel er ledigheten lav og utgjorde 1,9 prosent ved utgangen av januar 2015. Antall arbeidsledige i bygg og anlegg har holdt seg om lag uendret sett fjoråret over ett. I prosent av arbeidsstyrken var arbeidsledigheten i bygge- og anleggsnæringen 5,6 prosent i januar 2015. Det var registrert en økning blant hjelpearbeidere innen bygge- og anleggsnæringen. I industrien og varehandel har arbeidsledigheten holdt seg om lag uendret. Tatt i betraktning en sysselsettingsnedgang i varehandel tyder dette på at ikke alle melder seg arbeidsledig, men trekker seg ut av arbeidsmarkedet. Arbeidsinnvandrere kan reise hjem, mens innenlandsk arbeidskraft kan velge fulltidsstudier. Et mindre stramt arbeidsmarked gjenspeiles i antall ledige stillinger. Det har vært en stabil nedgang siden 2011. Sammenliknet med 2013 var det i fjor om lag 4 500 færre ledige stillinger, en nedgang på om lag 7 prosent. Den største nedgangen i ledige stillinger var innen varehandel og motorvognreparasjoner, sett over fjoråret. Imidlertid økte antall ledige stillinger i fjerde kvartal 2014 sammenliknet med samme periode året før. Næringsgruppen helse- og omsorgstjenester og forretningsmessig tjenesteyting, herunder utleie av arbeidskraft sto for økningen. Figur 4.5 Antall ledige stillinger I næringslivets økonomibarometer for første kvartal 2015 oppgir 28 prosent av bedriftene at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft er til hinder for vekst. Økonomisk Overblikk 1/2015 27 Dette er en svak oppgang sammenliknet med fjerde kvartal 2014. Imidlertid har det vært en avtakende trend i mangelen på arbeidskraft siden midten av 2012. Nedgangen har vært markant i bygge- og anleggsbransjen hvor om lag halvparten av bedriftene meldte om manglende arbeidskraftstilgang i 2012 mens i første kvartal 2015 oppgir om lag 1/3 av bedriftene om manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft, se figur 4.6. Figur 4.7 Sysselsatte i prosent av befolkningen I alderen 15 - 74 år. Sesongjustert og trend Figur 4.6 Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft Trend, Firekvartals glidende gjennomsnitt Næringslivets økonomibarometer viser at om lag 8 prosent av bedriftene oppgir at de vil gå til oppsigelser kommende kvartal, en nedgang sammenliknet med fjerde kvartal 2014. Det er også en svak nedgang i antall bedrifter som svarer at de vil gjennomføre permitteringer. Blant petroleumsintensive bedrifter oppgir 20 prosent av bedriftene de vil gjennomføre både oppsigelser og permitteringer kommende kvartal. Det kom en markant økning blant petroleumsintensive bedrifter i fjerde kvartal 2014. Skiftet antyder lavere aktivitet kommende periode. Tilveksten var sterkest i Oslo både i prosent og absolutte tall. Det bodde om lag 13 000 flere ved starten av 2015 sammenliknet med samme periode året før. En slik sentralisering har funnet sted over lengre tid i Norge. Dette påvirker særlig alderssammensetningen av befolkningen i kommunene. I minst sentrale kommuner utgjør eldre en større andel av befolkningen sammenliknet med sentrale kommuner. I figur 4.8 er befolkningsendringene i løpet av fjoråret delt inn etter alder og kommunens sentralitet. Som figuren viser, ble det en nedgang i antall personer i aldersgruppen 0 – 24 år samt 35 – 44 år i alle kommuner med unntak av de mest sentrale. Hvis denne trenden fortsetter over lengre tid, vil det kunne føre til mangel på arbeidskraft i mindre sentrale kommuner. De demografiske endringene kan også legge press på kommuneøkonomien og boligmarkedet. Figur 4.8 Prosentvis endring av befolkningen etter alder og kommunesentralitet. Endring fra 2013 - 2014 Demografiske endringer Andelen sysselsatte i prosent av befolkningen i arbeidsfør alder har vært fallende siden 2013, se figur 4.7. Mot slutten av 2014 er trenden på 68,5 prosent. De bakenforliggende årsakene har vært sterkere befolkningsvekst enn sysselsettingsvekst. Mot slutten av fjoråret har imidlertid befolkningsveksten avtatt noe. Ifølge befolkningsstatistikk fra SSB var folkeveksten på om lag 57 000 personer i løpet av 2014. Nettoinnflyttingen var på om lag 38 000 personer og er den sterkeste driveren til folkeveksten. Nettoinnflyttingen er noe svakere enn året før. Årsaken er færre innflyttinger. Samlet sett utgjør innvandrere fra Polen etterfulgt av svensker og litauiske statsborgere flest antall innvandrere i løpet av 2014. 28 Kilde: SSB/NHO Lavere vekst i norsk økonomi gir utslag i arbeidsmarkedet i 2015. NHO anslår dermed en sysselsettingsvekst på om lag 1/4 prosent og arbeidsledighet på 4 prosent i 2015. Vi tror utviklingen fortsetter inn i 2016 og 2017. Denne prognosen er basert på modellkjøring og innhenting av data fra NHOs økonomibarometer. Det er imidlertid flere faktorer som gjør prognosene usikre. Blant annet er sammenhengen mellom sysselsetting og arbeidsledighet mindre forutsigbar enn tidligere, etter Norge ble del i det felleseuropeiske arbeidsmarkedet. Utflytting kan være et alternativ blant arbeidsinnvandrere som vil redusere arbeidsstyrken. Samtidig vil sysselsettingsvekst påvirkes av innflytting. Strømmer i arbeidsmarkedet Ifølge SSB2 ble det om lag 35 000 flere jobber (utenom selvstendig næringsdrivende) i tredje kvartal 2014 sammenliknet med samme periode året før. Bak nettoøkningen i antall jobber er det store strømmer. I tabell 4.1 er strømmene dekomponert i antall nye jobber fra nystartete virksomheter samt vekst i eksisterende virksomheter, samt bortfall av jobber som følge av nedleggelse av virksomheter med også nedgang av jobber i eksisterende virksomheter. Som vi ser av figuren, ble det om lag 250 000 nye jobber hvor om lag en firedel kom fra nyoppstartede virksomheter. Tilsvarende forsvant om lag 215 000 jobber hvor om lag 1/4 var på grunn av nedleggelse av virksomheten. I løpet av året ble det dermed om lag 13 000 jobber som følge av flere nyoppstartede virksomheter enn nedleggelser av virksomheter. De øvrige 22 000 nye jobbene kom i eksisterende virksomheter. Tabell 4.1 Strømmer i arbeidsmarkedet 201 Fordelt på næring var netto jobbtilvekst sterkest innenfor tjenester tilknyttet informasjonsteknologi og serveringsvirksomhet som følge av flere nye virksomheter enn nedleggelser. I disse næringene var dette driveren for samlet sysselsettingsvekst. Motsatt var det særlig vakttjeneste og etterforskning, spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet samt tjenester tilknyttet bergverksdrift som hadde sysselsettingsvekst som følge av flere ansatte i eksisterende virksomheter. 2 Statistikk om jobbstrømmer Notat 2015/12 SSB Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/2015 29 Næringslivets økonomibarometer første kvartal 2015 Spørreundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra NHO blant ledere i NHOs medlemsbedrifter i perioden 2. til 13. februar 2015. Det ble avgitt 2363 svar, og svarprosenten var i underkant av 25 prosent. Markedssituasjonen fortsatt stabil. De seks siste kvartalene har markedssituasjonen for NHO-næringene vært relativt stabil, men det er store variasjoner mellom de ulike NHO-bransjene. Fiskeindustrien opplever en svært god markedssituasjon. Både byggenæringen og de ulike tjenestebedriftene er fortsatt positive, og det samme gjelder flere eksportbedrifter. For IKT-bedriftene, som lenge har vært de mest positive, har vi sett en negativ trend de siste kvartalene. Petroleumsrettede bedrifter gir tilbakemeldinger om en stadig mer krevende situasjon Svakere utsikter i de fleste NHO-næringer Det fleste NHO-bransjer vurderer utsiktene fremover (annet halvår 2015) mer negativt sammenlignet med tidligere kvartaler. Mest negativ er petroleumsrettede bedrifter, mens fiske- og havbruksnæringen forventer at de gode markedsforholdene fortsetter gjennom hele i 2015. Både byggenæringen og reiselivsbedriftene er blitt markert mer negativ. Det samme gjelder forretningsmessig tjenesteyting og IKT-bedrifter som frem til fjerde kvartal i fjor vurderte fremtiden relativt optimistisk. Flere industribransjer slik som treindustrien og metallindustri er årsaken til at industrien er mer optimistisk i forhold til foregående kvartal. Liten investeringslyst Det er fortsatt svak og fallende investeringsvilje blant NHO bedriftene. Både petroleums- og eksportrettet industri er blitt markert mer negativ. Synkende ordretilgang og reduserte salgspriser er viktigste hinder for å øke investeringene i de fleste NHO-bransjer. Sammenlignet med svarene fra forrige kvartal er det flere som oppgir at svak kostnadsmessig konkurranseevne og økte priser på vareinnsats er til hinder for å investere. Samme anslag for bemanningsveksten Bedriftene planlegger å øke bemanningen med 1,4 prosent i 2015 og 1,9 prosent i 2016. Anslagene for 2015 er de samme som ble anslått i forrige kvartal. Det er tjenestesektoren som melder om økt bemanningsbehov både i år og til neste år. Petroleumsrettede bedrifter melder nå om betydelig nedgang i bemanningsbehovet i år. Over 20 prosent av de petroleumsrettede bedriftene svarer at de vil øke antallet permitteringer og oppsigelser i løpet av de tre kommende kvartaler. Også blant eksportbedriftene er det en klar økning i planene om både oppsigelser og permitteringer. Ulikt regionalt bilde Oslo og Akershus, Hordaland og Trøndelag vurderer markedssituasjonen fortsatt relativt positivt. Bedriftene i Rogaland og Møre og Romsdal opplever markedssituasjonen noe mindre negativ i forhold til forrige kvartal. Sør- og vestlandsbedriftene er imidlertid blitt klart mer negative til utsiktene fremover. Situasjonen i Rogaland er svært negativ i forhold til vurderingene for tre kvartaler siden. Oslo og Akershus og enkelte østlandsfylker som Buskerud og Vestfold har blitt noe mer optimistiske med hensyn til utsiktene for 2015. 30 Svarfordeling – næringer første kvartal Antall svarbedrifter: Første kvartal 2014: 2660 Andre kvartal 2014: 2401 Tredje kvartal 2014: 2637 Fjerde kvartal 2014: 1998 Første kvartal 2015: 2363 *) Industri, bergverk, olje og fiskeoppdrett **) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 5863,69-75) Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/2015 31 NHOs markedsindeks NHOs markedsindeks - Industri Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. NHOs markedsindeks- Byggevirksomhet NHOs markedsindeks - IKT* og forretningstjenester Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. *) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75) Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket Markedssituasjonen Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75) Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover Svar avgitt første kvartal 2015 og tredje og fjerde kvartal 2014 Markedsutsikter for 2015 gitt på ulike tidspunkt Sysselsettingsanslag - ulike tidspunkt Anslag målt i prosent *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75). For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Sysselsettingsanslag Sysselsettingsanslag *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75) *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75) Permitteringer og oppsigelser kommende kvartal Permitteringer og oppsigelser kommende kvartal Svar avgitt første kvartal 2015 - Anslag målt i prosent Totalt og industri - anslag målt i prosent Næringslivets Hovedorganisasjon Svar avgitt første kvartal 2015 - Anslag målt i prosent Eksport og petroleumsintensive bedrifter - anslag målt i prosent Økonomisk Overblikk 1/2015 33 Hvordan vurderes utsiktene for investeringer? NHOs investeringsindeks Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. NHOs investeringsindeks Investeringshindre Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal Andel som svarer stor utfordring I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke? er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Bidrar situasjonen i finansmarkedene/bankene til at din bedrift revurderer/utsetter investeringsprosjekter? Markedssituasjonen Andel som svarer ja Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. Svar avgitt de siste kvartaler. Fylker som har mer enn 200 svar 34 Markedsutsiktene 2015 NHOs markedsindeks – Rogaland Svar avgitt fjerde kvartal 2014 og første kvartal 2015 Fylker som har mer enn 200 svar Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Næringslivets Hovedorganisasjon Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover*. Økonomisk Overblikk 1/2015 35 Februar 2015/300 | Design forside: Kaland Marketing | Foto: Einar Røsås | Trykk: Konsis www.okonomibarometer.no Middelthuns gate 27 Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon 23 08 80 00 Telefaks 23 08 80 01 www.nho.no
© Copyright 2024