1. No category

Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger
Akvakulturanalyse – innhald og struktur
Teama møte
Stord Hotell 23.01.2015
Innfallsvinkel
Nokre sentrale prosessar
• Regjeringa vil ha:
Satsing på auka sjømatproduksjon
• Høyringsnotat for melding til Stortinget om vekst i norsk lakseog ørretoppdrett (frist: 10.jan 2015). (Ekspertgruppe for
landbasert oppdrett).
• Nye tiltak mot lakselus (3.11.2014)
• Høyringsnotat om felles ansvar for utfisking av rømt
oppdrettsfisk (frist: 30.11.2014)
• Evaluering av soneforskrift for Sunnhordland, Bjørnefjorden og
Hardangerfjorden
Innhald
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Innleiing og bakgrunn for arbeidet
Rammebetingelsar og overordna føringar
Skildring av dagens situasjon
Status for utfordringar knytt til miljø og drift
Soft- analyse
Mogelegheitsanalyse
Scenarioer
Planalternativ for akvakultur
Innleiing og bakgrunn
1. Innleiing og bakgrunn for arbeidet
1.
2.
3.
4.
Bakgrunn
Organisering
Geografisk avgrensing
Målsetting
1.
2.
Sikre ei berekraftig forvaltning av sjøareal og strandsone
Sikre gode rammevilkår for havbruksnæringa, samt maritim sektor med
trygge farleier, hamneområde og sjøretta næringsareal.
Rammebetingelsar og overordna føringar
2. Rammebetingelsar og overordna føringar
1.
2.
3.
Aktuelle etatar og forvaltningsorgan
Aktuelle lovverk og føringar
Sentrale omgrep i regulering av havbruksnæringa
1. Løyve (konsesjon)
2. Lokalitet
3. MTB
4. Kort historikk – prosjektområdet
Dagens situasjon
3. Skildring av dagens situasjon
1.
Konsesjonar/løyver i planområdet
1.
2.
3.
2.
116 matfisk konsesjonar (i Hordaland 184)
37 settefisk konsesjonar, total kapasitet 112.158.195 stk (i Hordaland 61)
4 stamfisk konsesjonar (i Hordaland 6)
Lokalitetar i planområdet
1.
2.
3.
4.
5.
127 matfisk samla 313.000 tonn (i Hordaland 199)
35 settefisk (i Hordaland 55)
10 stamfisk (i Hordaland 12)
62 % av lokalitetane i Hordaland er i planområdet
Kapasitet pr lokalitet:
Kapasitet per
lokalitet i tonn
Tal på
lokalitetar
Del av
totalen
Under 2000
31
25 %
2000-3000
44
35 %
3000-4000
45
36 %
Over 4000
5
4%
Dagens situasjon
3. Produksjonsvolum (2013)
1.
2.
3.
I Hordaland: 158.000 tonn laks + 37.000 tonn aure (hhv 13,5% og 52 % av
landsproduksjon)
Antatt produksjonsvolum i planområdet: 121.000 tonn (= 62 % av 195.000 tonn)
I planområdet: teoretisk maks volum: 188.000 tonn (60 % av 313.000 tonn)
4. Eksisterande område sin storleik mot fleksibilitet og forankring
5. Næringa sin struktur og organisering
1.
2.
3.
Totalt 35 selskap (27 kommersielle selskap)
15 selskap med 5 eller fleire lokalitetar
6 selskap har meir enn 10 lokalitetar - til saman 97 lokalitetar
6. Aktuelle transportsystem i næringa
1.
2.
Brønnbåtar
Vogntog, fly, båt og jernbane
Dagens situasjon
7. Beredskap
1.
2.
3.
Rømming
Sjukdomsutbrot
Algeoppblomstring
8. Økonomiske data
Hordaland
Planområdet
Sysselsette
Matfisk
828 (725 + 103)
510
Settefisk
376 (237 + 139)
230
6,5 mrd. kr
4,0 mrd. kr.
5.000
3.200
2,9 mrd. kr
1,75 mrd.kr
Salsverdi
Ringverknadar
Sysselsette
Verdiskaping (matfisk)
Dagens situasjon
9. Service- og tenesteytande verksemder
10.Dagens soneinndeling og brakkleggingsstruktur
Brakkleggingssone
Lusekoordineringssone
Status miljø og drift
4. Status for utfordringar knytt til miljø og drift
1.
Kva kjenneteiknar ei berekraftig havbruksnæring?
1.
Skal ikkje medføre irreversible konsekvensar
1.
2.
3.
2.
3.
4.
5.
Økosystemtilnærming
Tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag
Føre – var prinsippet
Bestandssituasjonen for vill laks og aure i området
Lakselus
Rømt fisk
Sjukdom
1.
2.
3.
4.
5.
Bakteriesjukdommar (vibriose, furunkunlose, vintersår)
Virussjukdommar (IPN, ILA, PD)
Parasittsjukdommar (lakselus, AGD)
Smittepress på villfisk
Resistens mot antibiotika og kjemiske midlar
- Resultat i presentasjonar av Uni Research Miljø -
Soft-analyse
Styrke
Mogelegheit
Interne og positive egenskapar, noko
næringa er god til og som kan gi tryggleik
når det gjeld måloppnåing
Bør takast vare på i framtida
SOFT
analyse
Svakhet
Truslar
Det som næringa manglar internt eller
utfører dårleg når det gjeld måloppnåing
Eksterne truslar eller hindringar som
næringa kan møta på dersom ein prøver å
realisera føreliggjande moglegheiter
Soft-analyse
Sterke sider
Intern
analyse
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kompetanse og erfaring
Naturgitte føresetnadar/topografi
Infrastruktur/vegnett
Sjøtemperatur/straumforhold
Koordinering/ samarbeid lusesoner
Nærleik til marknaden
Godt utvikla service- og tenesteyting
Strukturendringar/eigarstruktur
Sterk næringsklynge
Svake sider
•
•
•
•
•
•
•
Lusesituasjonen
Sjukdomsbildet
Rømming/genetisk påverknad
Miljøutfordringar
Arealbruk/tilgang/interessekonfliktar
Fragmentert eigarstruktur
Sjøtemperatur/straumforhold
Soft-analyse
Mogelegheiter
Ekstern
analyse
•
•
•
•
•
•
•
•
Aukande folketal – sunn mat
Dyrking av havet (blå
matproduksjon)
Mogelegheiter for nye artar
Mogelegheiter for polykulturar
Energieffektiv og klimavenleg
matproduksjon
Politiske føringar og
rammebetingelsar
Positive kommunar i planområdet
Arealeffektiv matproduksjon
Truslar
•
•
•
•
•
•
•
Tilgang på fôrressursar, fiskeolje og
fiskemjøl
Arealbruk
Nye sjukdommar («emerging
diseases»)
Omdømme/haldningar
Klimaendringar
Resistensutvikling
Sanksjonar
Havbruksanalysen
• Spørsmål ?
Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger
Scenarier og planalternativ
for akvakulturnæringa i planområdet
Tema møte
Akvator AS 23.01.2015
Soft-analyse
Sterke sider
Intern
analyse
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kompetanse og erfaring
Naturgitte føresetnadar/topografi
Infrastruktur/vegnett
Sjøtemperatur/straumforhold
Koordinering/ samarbeid lusesoner
Nærleik til marknaden
Godt utvikla service- og tenesteyting
Strukturendringar/eigarstruktur
Sterk næringsklynge
Svake sider
•
•
•
•
•
•
•
Lusesituasjonen
Sjukdomsbildet
Rømming/genetisk påverknad
Miljøutfordringar
Arealbruk/tilgang/interessekonfliktar
Fragmentert eigarstruktur
Sjøtemperatur/straumforhold
Mogelegheitsanalysen - konklusjonar
1. Forureining
Tilstand: Tilfredstillande /god
Tiltak:
1. Fortsetja med jamleg overvåkning på lokalitetsnivå (lusefor)
2. Utvida overvåking av fjordsystemet
3. Utvikling av teknologi
4. Optimalisering av drift
5. Auka kunnskap om påverknad
Mogelegheitsanalysen - konklusjonar
2. Sjukdom
Tilstand: Ikkje tilfredsstillande/utfordring
Tiltak:
1. Meir effektive brakkleggingssoner
2. Større og færre lokalitetar
3. Branngater
4. Brønnbåtruter – lukka
5. Optimalisera drift
6. Gode lokalitetar
Mogelegheitsanalysen - konklusjonar
3. Rømming
Tilstand: Ikkje tilfredstillande
Tiltak:
1. Optimalisering av drift
2. Steril fisk
3. Aktiv uttak av oppdrettsfisk i elvane
4. Utvikling av teknologi
5. Avstand til anadrome vassdrag
6. Tiltak for å styrke ville bestander
7. Beredskap
Mogelegheitsanalysen - konklusjonar
4. Lus
Tilstand: Ikkje tilfredstillande
Tiltak:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
Meir effektive brakkleggingssoner (bruk av likhetsindeks)
Betre koordinering av avlusing (treffe tidspunkt for utvandring)
Optimalisere drift
Reinsefisk
Redusere biomasse (avgrensa effekt)
Fjerne anlegg som over tid ligg over grensene
Færre og større lokalitetar (cluster)
Stamfisk i lukka anlegg /på land
Lukka brønnbåttransport
Teknologiutvikling
Postsmolt
Lukka anlegg
Senario 1: Postsmolt
Tar utgangspunkt i følgjande:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Bruk av postsmolt (utsett av 1 kg fisk i open merd)
Dagens lokalitetsstruktur, men evt. med mindre justeringar/omfordeling
Lus og sjukdomsbilde
Kjent teknologi
Gjeldande lovverk (med mindre unntak)
Driftsstruktur – brakkleggingssoner/lusekoordineringssoner
Eitt produksjonsområde
Sjølvforsynt med smolt og postsmolt
Senario 1: Postsmolt
Konsekvensar:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Halverer tida i sjøen (frå ca 20 mnd til ca10 mnd)
Auka (dobla) brakkleggingsfrekvens
Reduserer produksjonen av lus med 20 % (men dobla produksjon)
Mindre risiko for sjukdom
Mindre risiko for rømming
Aukar ståande biomasse
Kan auke produksjonen med ca. 500 tonn pr konsesjon innafor dagens MTB
Justering av dagens lovverk
Eksempel landanlegg
Tetthet
50 kg/m3
75 kg/m3
120.000
120.000
30.000.000
30.000.000
600.000
400.000
8
8
Areal behov (x 3)
225 da
150 da
Kostnad (mrd kr)
9
6
Auke i produksjon (tonn/år)
500
500
Auke i verdi pr konsesjon (netto mill.kr)
7,5
7,5
1.125
1.125
Årsproduksjon (tonn)
Antall fisk (stk)
Volum (m3)
Kardybde (m)
Auke i verdi totalt (mill.kr)
Senario 2: Ny teknologi
1. Havgåande/eksponerte anlegg
1. Kan leggjast på vestsida av Bømlo, Austevoll, Sveio
2. Må gjerne grupperast
Konsekvens
1. Teknologi må utviklast vidare
2. Usikkert med omsyn til sjukdom, lus, etc.
3. Høg kostnad
2. Lukka merder
1. Lukka system fram til slaktefisk
Konsekvens
1. Teknologi må utviklast vidare
2. Kan bruke skjerma område
3. Høg kostnad
3. Landbasert oppdrett
1. Landbaserte anlegg fram til slaktefisk
Konsekvens
1. Teknologi må utviklast vidare
2. Høg kostnad
3. Tap av konkurransekraft
Effektar av ny teknologi
1. Havgåande/eksponerte anlegg
Fordelar
Redusert miljøpåverknad?
Redusert lusepåslag?
Færre arealkonfliktar
Ulemper
Høg kostnad
Teknologi må utviklast vidare
Utfordringar mht drift og tryggleik
2. Lukka merder
Fordelar
Betre kontroll med lus og sjukdom
Mindre svinn
Mindre miljøpåverknad
Lågare rømingsrisiko
Ulemper
Høg kostnad
Tap av konkurransekraft
Teknologi må utviklast vidare
Usikker fiskevelferd
Auka energibruk
Auka arealbehov
3. Landbasert oppdrett
Fordelar
Betre kontroll med lus og sjukdom
Mindre svinn
Mindre miljøpåverknad
Lågare rømingsrisiko
Ulemper
Høg kostnad
Tap av konkurransekraft
Teknologi må utviklast vidare
Usikker fiskevelferd
Auka energibruk
Utfordrande arealbehov
Risiko/indikatorbasert forvaltning
•
•
•
•
•
Eit system basert på handlingsreglar (vekstnotatet)
Inndeling i produksjonsområde, der næringa sin miljøpåverknad vert
målt opp mot miljøindikatorar som er fastsett på førehand
Branngater
Kapasiteten i produksjonsområdet kan aukast når miljøpåverknad er
liten, og reduserast i område med stor påverknad på miljøet.
Byggjer på:
Planområdet i lys av vekstmeldinga
•
•
•
•
Berekraftig perspektiv – minst mogeleg fotavtrykk/miljøpåverknad
Risikobasert forvaltning/handlingsregel dvs. bruk av indikator
Planområdet er eitt produksjonsområde
Planområdet har fleire brakkleggingssoner
Brakkleggingssoner
Produksjonsområde
Ny produksjonsform (?)
•
•
•
•
•
Alle selskap i produksjonsområdet legg konsesjonane i ein
»pott».
«Operatør»- ansvar etter ein «oljemodell»
Selskapa får ein relativ andel av produksjonen
Selskapa får ein relativ andel av auke/reduksjon i
produksjonsområdet
Konkurranse på marked, produkt, logistikk.
Oppsummering så langt i prosessen
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Miljøtilstanden er tilfredsstillande
Meir effektive brakkleggingssoner
Sjukdom er ein utfordring
Betre koordinering av avlusing
Større lokalitetar (omfordeling)
Reduksjon av biomasse vil åleine gi avgrensa effekt på lusesituasjonen
Det er behov for ytterlegare innsamling av data for å berekne miljbelastningar
Ved bruk av postsmolt vil ikkje arealtilgang vera avgrensande i nær framtid (ca 50 %
auke er mogeleg)
Bruk av postsmolt vil vera eit viktig bidrag til auke i berekraft
Teknologiutvikling
Godkjenning av lokalitetar vil skje etter anna lovverk, slik som i dag.
Plandokumentet vil visa områder som kan nyttast til oppdrett, evt. i kombinasjon med
andre føremål.
Regionalt plandokument - vil vera ei total avveining opp mot andre interesser.
Eksempel
• Analyse i PlanGIS
– sektorinteresser