1. No category

FORMER
Osterøy ungdomsskule
Hatland
5282 Lonevåg
Telefon:
56 19 26 80
Faks:
56 19 26 81
Osterøy ungdomsskule | Adresse 5282 Lonevåg | Tlf 56 19 26 80 | Faks 56 19 26 81
e-post osteroy.ungdomsskule@osteroy.kommune.no | web www.osteroy.ungdomsskule.no
http://www.osteroy.ungdomsskule.no/
PERIODEPLAN
NR. 1
VEKE 34-43
Til elev og føresette
Velkomen til tiande klasse og siste året på
Jente og gut
ungdomsskulen. Me gler oss til eit kjekt siste år med
Eg
du
Eg
og
dykk. Mykje slit, men og mykje gøy, ikkje minst
gjennom det som er eit høgdepunkt med dette året,
MUSIKAL!!
Denne perioden så skal det på mange område handla
om ”former”. Kva legg du i det omgrepet når du
høyrer det? Geometriske former, samlivsformer,
figurar, statistikk, religionsformer eller menneskelege
former…, det er vel eigentleg berre fantasien som
kan stoppa oss? Me kjem innom mykje som har med
ulike former å gjera i fleire fag i denne perioden.
Derav dette namnet.
Osterøy ungdomsskule vil fremja verdiane;
”Framtidsretta”, ”Modig” og ”Inkluderande”. Desse
kjem me til å forankra gjennom arbeidet ved skulen
framover. Både i undervisninga, i klassane og elles vil
me la desse verdiane vera gjennomgåande i det me
driv med.
Då vil me rett og slett ynskja dykk
lukka til i denne ”formfulle” perioden.
Vennleg helsing lærarane.
er jente
er gut.
har trakt
du har tut.
Det er reiskap
god å ha.
Begge er vi
like bra.
At vi to
kan bli tre.
Veit vi vel
og korleis det.
Løgleg tenkt
og inkje sagt:
Tømme tut
og fylle trakt.
Kan du tute
som ein mann,
kan eg trakte
lite grann.
Du treng kvinde
eg treng kar.
Ein gong kan vi
bli eit par.
Tanken sviv
på ymse vis
når vi hoppar
paradis.
Nils Slettemark
SIDE
2
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Innhald
Fag
FORMER
side
Innhald
2
Kalender
3
Zero/datoar
4
Sosial kompetanse
5
Norsk
6
Matematikk
8
Engelsk
10
Samfunnsfag
12
Naturfag
14
Kroppsøving
16
Religion, livssyn og etikk
18
Kunst og handverk
20
Musikk
22
Utdanningsval
24
Musikal
26
SIDE
3
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Kalender
A u gu st 20 14
v
ma
ti
on
to
fr
lø
sø
33
11
12
13
Planl.dag
14
Planl.dag
15
Planl.dag
16
17
34
18
Skulestart
19
20
21
22
23
24
35
25
26
27
28
29
30
31
S ep t em b er 2 0 1 4
v
ma
ti
on
to
36
1
2
3
37
8
9
38
15
39
40
fr
lø
sø
4
5
Foreldremøte Knarvikmila
6
7
10
Legestud.
11
12
13
14
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
on
to
fr
lø
sø
1
2
3
4
5
8
9
19
11
12
Oktob er 2 01 4
v
ma
ti
40
41
6
7
H
A
U
S
T
F
E
R
I
E
42
13
14
DKS teater
15
16
17
18
19
43
20
21
22
23
24
25
26
44
27 NY
PERIODE
28
29
30
31
FORMER
SIDE
4
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Felles turdag for trinnet
Knarvikmila
Ein sosial tur ut i marka.
Tradisjon tru reiser heile
Fredag 29. august
OUS for å delta.
Fredag 5. september.
Kulturell skulesekk
Me får ei framsyning
Utedag
Klassevis med ymse
fagleg innhald og kos.
av eit teaterstykke i
sjangeren farse som heiter:
You always forget something.
Tysdag 14. oktober.
Nye klassereglar
Tida er inne for å revidera
Legestudentar
reglane frå i fjor. Me må tenkja
Heil dag med besøk av
gjennom korleis me vil ha det og
legestudentar i klassane i
felles fokus i klassen dette året.
samband med temaet sex
& samliv.
Onsdag 10. september
FORMER
SIDE
5
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Sosial kompetanse
Kompetansemål:
Samarbeid:
- å samarbeida med jamaldringar og med vaksne
Sjølvkontroll: - regulerer tilhøvet mellom åtferd og kjensler,- òg kalla impulskontroll
Ansvarskjensle: - å visa respekt for andre sine eigendelar og arbeid, samt å kunna utføra oppgåver
Empati: - evne til å leva seg inn i andre sin situasjon, visa omtanke og respekt for andre sine
kjensler og synspunkt
Kjenneteikn på måloppnåing:
God
1
Å bruka tida fornuftig medan ein ventar på tur, dela med andre, hjelpa andre, følgja reglar og
beskjedar, samt å kunna gå over til andre aktivitetar utan å protestera.
Evne til å tilpassa seg fellesskapet og ta omsyn til andre, å utsetja behov, venta på tur, og
2
kunna visa glede og sinne på situasjonstilpassa måtar. Å handtera usemje, kommentarar og
konfliktar utan å verta sinna eller å ta igjen.
3
4
Å vera ein som andre kan stola på. Å halda avtalar. Å halda det ryddig. Å visa respekt.
Å vera ein som forstår andre sin situasjon.
Slik vil me arbeida for å nå mål 2:
*
*
*
FORMER
SIDE
6
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Norsk
Mål for opplæringa



gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på
drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende
gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av talemål i Norge, og diskutere holdninger til ulike
talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål



beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp
bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og bokmål
forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig
variasjon i Norge i dag
?
Kjenneteikn på måloppnåing:
2 Kan litt
3-4 Kan ganske godt
5-6 Kan mykje
M
Gjev att kunnskap, fortel om,
Viser kunnskap, forklarer og
Nyttar relevant kunnskap, utdjupar og
U
uttrykkjer meiningar i ulike
reflekterer i ulike
reflekterer sjølvstendig i ulike
N
kommunikasjons-situasjonar.
kommunikasjonssituasjonar.
kommunikasjonssituasjonar.
Gir til dels grunngjeve
Gir grunngjeve tilbakemeldingar og
Gir konstruktive tilbakemeldingar på
N
L
E
G
tilbakemeldingar til eige/andre vurderer eige/andre sitt arbeid ut frå
andre sitt arbeid og vurderer eige/andre sitt
sitt arbeid.
kriterier.
arbeid ut ifrå kriterier.
Lyttar og deltek til ei viss grad
Lyttar og deltek i samtale/diskusjon
Lyttar kritisk, deltek i samtale/diskusjon, viser
i samtale/diskusjon.
med grunngjeve meiningar og nyttar
forståing for andre sine argument og driv
andre sine innspel vidare i samtalen.
samtalen vidare gjennom sakleg og
grunngjeve argumentasjon.
S
Utformar tekstar til ei viss
K
grad utifrå mottakar, formål og mottakar, formål og medium, byggjer
utviklar innhald, vurderer og omarbeider
R
medium, endrar eigne tekstar. innhald og omarbeider eigne tekstar.
eigne tekstar utifrå forståing for språk og
I
F
T
L
Planlegg og utformar tekst utifrå
Planlegg og utformar tekst utifrå formål,
Skriv tekst med struktur og
Skriv tekst med klar struktur, tematisk innhald.
tematisk samanheng.
samanheng og tilpassa
Skriv ulike tekstar med tematisk
Nyttar noko variert
skrivehandlingar.
samanheng, formålstenleg form/struktur og
setningsoppbygging,
Nyttar variert
varierte og tilpassa skrivehandlingar.
tekstbinding og enkle
setningsoppbygging, tekstbinding og
Nyttar formålstenleg setningsoppbygging,
E
verkemiddel.
tilpassa verkemiddel.
tekstbinding og tydeleg tilpassa verkemiddel.
G
Meistrar hovudtrekk i
Meistrar stort sett ortografi og form-
Meistrar ortografi, hovudtrekk i formverket og
ortografi, sentrale reglar i
verk og formulerer seg klart.
formulerer seg klart og variert.
formverket og formulerer seg
forståeleg.
FORMER
SIDE
7
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Slik kan du arbeida for å nå måla:
RETORIKK OG ARGUMENTASJON

Etos, patos, logos, kva dette er og nytta
desse omgrepa i munnleg kommunikasjon.

Kunnskap om og bruk av ulike apellformer
for å overtyda mottakar.
SPRÅK OG SPRÅKUTVIKLING

Oversyn over språkhistoria i Noreg frå før
750 fram til i dag, språkdebatt og utvikling.

Lesa/lytta til ulike tekstar på nynorsk,
bokmål og på dialekt.

Samanlikna nynorsk og bokmål gjennom
ordklassar, bøying, endingar, ortografi og
andre grammatiske omgrep.

Oversyn over hovudgrupper i talemål i
Noreg, og sjå på desse saman med
nynorsk og bokmål.

Tekstar på svensk og dansk.
Undervegsvurdering :
Munnleg: Presentasjon/rollespel der du nyttar ulike apellformer.
Skriftleg: Skriva ein tekst knytt til samanlikning av bokmål og nynorsk og/eller språkdebatten Noreg.
Elevmedverknad:

Setja mål gjennom samtalar i klassen/med lærar ( felles og individuelt ) .

Vurdera eiga læring.

Vera med å velja tema/problemstillingar som me skal bruka i diskusjonar.
FORMER
SIDE
8
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Matematikk
Kompetansemål:
Funksjonar

laga funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale
verktøy, beskriva og tolka dei og omsetja mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar,
tabellar, formlar og tekstar

identifisera og utnytta eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske
funksjonar og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane
Geometri

undersøkja og beskriva eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i
samband med konstruksjonar og berekningar

utføra, beskriva og grunngje geometriske konstruksjonar med passar og
?
linjal og dynamisk geometriprogram

bruka og grunngje bruken av formlikskap og Pytagoras’ setning i
berekning av ukjende storleikar

Bruka koordinatar til å avbilda figurar og utforske eigenskapar ved
geometriske former, med og utan digitale verktøy
Kjenneteikn på måloppnåing:
2
Kan litt
3-4
Kan ganske godt
5-6
Kan mykje
gjer enkle overslag, lagar
gjer overslag, lagar skisser,
gjer overslag og vurderer om dei er
enkle skisser, teikningar og
teikningar og enkle
rimelege, lagar og vurderer skisser,
konstruksjonar, måler og
konstruksjonar, måler og reknar
teikningar og konstruksjonar, måler og
reknar med enkle storleikar
med/mellom dei fleste storleikar
reknar med/mellom storleikar
tek i bruk digitale
tek i bruk digitale hjelpemiddel
bruker digitale hjelpemiddel på ein sikker
hjelpemiddel
på ein formålstenleg måte
måte
kjenner til og bruker i nokon
bruker og vurderer behovet for
bruker hjelpemiddel på ein fleksibel og
grad hjelpemiddel
og nytten av hjelpemiddel
formålstenleg måte
presenterer delar av
presenterer som regel løysingar
presenterer løysingar på ein oversiktleg
løysingar på ein forenkla
på ein oversiktleg måte ved hjelp og formålstenleg måte ved hjelp av eit
måte og med eit uformelt
av matematisk formspråk
matematisk språk
FORMER
klart matematisk formspråk
SIDE
PERIODEPLAN
9
NR.
1
VEKE
34-43
Slik kan du arbeida for å nå måla:
Faktor 3
Kap 3
Funksjonar
Faktor 3
Kap 2
Geometri og utrekningar
Me nyttar Geogebra som dynamisk geometriprogram.
Du kan lasta programmet ned frå geogebra.no
og installera det på privat maskin og.
Viktige omgrep: ( Me lagar matematisk gloseark )
Lineær funksjon
Kvadratisk funksjon ( kvadrattal )
( k oordinatsystem, akse, graf, origo, parabel, hyperbel, stigningstal, konstantledd)
Proporsjonal storleik
Pytagoras
Hypotenus, katet, kvadratrot ( √ ) omkrins, areal
Diameter, radius, korde, tangent
Formlikskap
Kongruens
Paralellforskuving
Rotasjon
Undervegsvurdering :

Innlevering samanfatta av oppgåver løyste i dynamiske geometriprogram ( Kommentar )

Veit du kva dei matematiske omgrepa tyder? Testark

Skriftleg prøve ( karakter )
Elevmedverknad:
Den enkelte elev vel kva kategori som er passe utfordrande for dei tema som blir jobba med.
FORMER
SIDE
10
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Engelsk
Mål for opplæringa
http://www.hurtigoversetter.no/Pictures/Wren/
nbNO_TheEnglishLanguage_Detengelskespraaket.jpg

Drøfte levesett og omgangsformer i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge

Gjøre rede for geografiske ( o g historiske ) trekk i Storbritannia og USA

Samtale om og formidle aktuelle og faglige emner

Identifisere vesentlige språklige likheter og ulikheter mellom engelsk og eget morsmål, og bruke dette i egen
språklæring

Kommentere eget arbeid med å lære engelsk

Bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk

Velge ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler, og bruke dem på en selvstendig måte i egen språklæring
Kjenneteikn
? på måloppnåing:
Kan litt
Kan ganske godt
Kan mykje
Munnleg kommunikasjon
Deltek i samtalar med
Brukar strategiar for å halda ein Brukar tenlege strategiar for å føra
relevant innhald og eigne
samtale i gong, kan utdjupa og
samtalar vidare, utdjupar og
meiningar .
forklara.
supplerer med nye innspel.
Finn innhald og detaljar i
Finn innhald og detaljar i
Trekkjer ut relevant innhald og
skriftlege tekstar og talt
skriftlege tekstar og talt engelsk detaljar frå ulike typar tekstar og talt
engelsk og uttrykkjer eigne
og reflekterer over dette.
meiningar om dette.
engelsk om ulike emne, drøftar og
reflekterer tenleg over dette.
Gjer att kulturkunnskap i
Brukar kulturkunnskap i eigen
Brukar kulturkunnskap på ein
eigen tekstproduksjon.
tekstproduksjon.
sjølvstendig måte i eigen tekst-
Skriv, formar og endrar eigne Planlegg, skriv, byggjer ut inn-
produksjon.
tekstar etter innspel om tekst: hald og reviderer eigne tekstar
Planlegg, skriv, utviklar innhald og
Skriftleg kommunikasjon
innhald, struktur og språk.
ut frå innspel og noko kunnskap reviderer eigne tekstar ut frå innspel
Uttrykkjer seg med eit
om og erfaring med tekst:
og gode kunnskapar om og brei
forståeleg ordforråd, ein viss
innhald, struktur og språk.
erfaring med tekst: innhald, struktur
struktur og samanheng om
Uttrykkjer seg med eit
og språk.
kjente emne til ein viss grad
dekkjande ordforråd, tydeleg
Uttrykkjer seg med eit variert ord-
tilpassa formål, mottakar og
struktur, tekstbinding og saman- forråd, gjennomført struktur, variert
digitale formkrav.
heng om ulike emne tilpassa
tekstbinding og klar samanheng om
formål, mottakar og digitale
eit breitt spekter av emne tydeleg
formkrav.
tilpassa formål, mottakar og digitale
formkrav.
FORMER
SIDE
11
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Slik kan du arbeida for å nå måla:
Searching 10:
Chapter 1: Forever young
Chapter 2: Stopover USA
Chapter 10: Four English speaking countries
Other sources:
School times
Time-magazine
http://www.gapingvoid.com/being%20young%20is%20easy.jpg
Focus Magazine 2012: Focus on loving ourselves
http://www.bbc.com/news/
Topics:
Being young/growing up
English speaking countries
System of government
Geography
Population
https://www.trondheim.kommune.no/multimedia.ap?id=1114998496
Language
Art
Terrorism/conflicts
News
Undervegsvurdering :
http://www.macmillandictionaryblog.com/wp-content/uploads/2013/02/InternationalMother-Language-Day-1.jpg
Eigenvurderingar.
Samtale om eigenvurderingar.
Framovermelding på skriftleg og munnleg arbeid.
Elevmedverknad:
Velja ( anna ) engelskspråkleg land å fordjupa deg i.
Velja strategiar for å lesa tekstar og å læra nye ord.
FORMER
http://www.717apparel.com/wp-content/
uploads/2012/08/Being-Young-Is-Not-A-Crime1.jpg
SIDE
12
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Samfunnsfag
Mål for opplæringa
Kompetansemål:

samanlikna storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og
flytting i nyare tid

kartleggja variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklara dei store skilnadene mellom fattige og rike og
drøfta tiltak for jamnare fordeling

gjera greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering

bruka statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og
vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon
Det allmenndanna mennesket:
I læreplanen sin generelle del om «Det allmenndanna mennesket» finn vi dette i avsnittet «Internasjonalisering og
?
tradisjonkunnskap»:
Kjenneteikn på måloppnåing:
FORMER
SIDE
13
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Slik kan du arbeida for å nå måla:
Setja deg godt inn i lærestoffet frå KOSMOS 10:
Geografi side 8-105. Kap.1-9
Historie side 154-161. Kap.3
Sjå film:
Følgja godt med på framsyninga og skriva refleksjonsnotat frå filmen «Slumdog Millionaire».
Vera aktivt deltakande når me skal konkretisera læringsmål:
For at kompetansemåla skal gje meining, må me gå gjennom dei saman og sjå kva me skal finna ut, og
kva som må til for at me skal nå måla.
Undervegsvurdering :
Prøve med karakter:
Ein liten faktaprøve om demografi. Du skal kunna forklara omgrepa demografi,naturleg tilvekst, fødselsrate,
dødsrate, samla fruktbarheitstal, reproduksjonsnivå og spedbarnsdøying. Du skal også kunna gjera greie
for fasane i den demografiske overgangen.
Framføring med karakter:
Ei munnleg framføring der du samanliknar to land, eit fattig og eit rikt. Det vert sett opp vurderingskriterier ut
frå «Kjenneteikn på måloppnåing» og utfrå kompetansemåla.
Elevmedverknad:
Vera med å konkretisera læringsmål ut frå kompetansemåla og
setja opp vurderingskriterier ut frå «Kjenneteikn på måloppnåing»
FORMER
SIDE
14
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Naturfag
Kompetansemål:

beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og
celleånding

gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv

beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår

formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet,
grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort

formulere testbare hypoteser, planlegge og
gjennomføre undersøkelser av dem og
diskutere observasjoner og resultater i en
rapport

?
innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre
beregninger og framstille resultater grafisk
Kjenneteikn på måloppnåing:
2
Kan litt
3-4
Kan ganske godt
5-6
Kan mykje
Celler
Gjev att noko
Beskriv skilnader
Forklarar komplekse naturfaglege
og arv
fagstoff om celler,
samanhengar mellom ulike
samanhengar mellom ulike celletypar,
fotosyntese,
celletypar, fotosyntese og
fotosyntese og celleanding, samt
celleanding, og
celleanding. Forklarer ulike
bakteriar, virus med korrekt fagleg språk.
arv
omgrep knytt til arv.
Forklarer omgrep og illustrerer korleis arv
går føre seg.
Sex og
Framstiller fagstoff Framstiller fagstoff om
Framstiller faglege forklaringar om
samliv
knytt til
seksualitet og argumenterer
seksualitet og argumenterer strukturert og
seksualitet og
med faglege omgrep, døme og
presist med støtte i døme, fakta og
argumenterer med illustrasjonar.
kvardagslege ord
og omgrep
FORMER
illustrasjonar.
SIDE
15
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Slik kan du arbeida for å nå måla:

Gjennomgang ved lærar

Tellus: lærestoff og oppgåver

Øving: ” Det genetiske hjulet ” og ” stereolupa. ”

Eventuelt filmar om seksualitet.

Lage enkelt oversyn over eigne arva eigenskapar.

Klassediskusjonar om seksualitet.

Undervisningsopplegg ved legestudentar og ved helsesøster.
GRUPPEOPPGÅVE:
” S ex og samliv. ”
Gruppestorleik: 2-4 elevar.
Aktuelle tema ( mellom anna ) : Ungdom og seksualitet, homofili, prevensjon, kjønnssjukdomar.
Framføringstid: ca 3 min. pr. elev.
Hypotesar/ undersøkingar og grafiske framstillingar bør inngå i framføringa.
Undervegsvurdering :

Prøve om celler og arv: Karakter.

Munnleg framføring i gruppe om eit emne i ” sex og samliv. ” Karakter.
Elevmedverknad:

Elevane får vera med å bestemme gruppe.

Elevane bestemmer sjølv tema for gruppeoppgåva.

Elevane lagar kortfatta oversyn over eigne arva eigenskapar.
FORMER
SIDE
16
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Kroppsøving
Mål for opplæringa

Trena på og bruka ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og
alternative rørsleaktivitetar

Bruka leik og ulike treningsformer for å utvikla eigen kropp og helse

Praktisera fair play ved å bruka eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjera andre
gode
?
Kjenneteikn på måloppnåing:
2
Kan litt
3-4
Kan ganske godt
5-6
Kan mykje
Deltek i nokre av
Du deltek i timane der dette er
Du deltek i alle timane, med
timane der dette er
tema.
gjennomgåande god innsats.
tema.
Innsatsen er varierande.
Du oppmuntrar og dreg med deg
Du heiar noko heise
Du deltek på skulestafetten og
dei andre.
under skulestafetten.
Knarvikmila med ganske god
Du deltek på skulestafetten og
innsats.
Knarvikmila med maksimal innsats.
FORMER
SIDE
17
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Slik kan du arbeida for å nå måla:
1 ) Hugs gymklede og bruk sko som er gode å springa i. Ha ei positiv innstilling til aktivitetane og
gjennomfør timane slik lærar forklarar. Ver i variert fysisk aktivitet kvar dag.
2 ) Vera med å springa Knarvikmila.
3 ) Øva på veksling og å springa stafett. Føl godt med på instruksjon frå lærar og ver konsentrert
under treninga. Samarbeid med dei andre i klassen. Vis god lagånd ved å alltid gjera ditt beste og
oppmuntra dei andre til å gjera det same.
Vera med å springa skulestafett.
Undervegsvurdering :
Munnlege tilbakemeldingar i timane.
Skriftleg eller munnleg tilbakemelding i slutten av perioden.
Elevmedverknad:

vurdering av eigen innsats og innstilling i slutten av perioden.
FORMER
SIDE
18
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
RLE
Mål for opplæringa
1.
Forklara særtrekk ved den einskilde religionen i høve til andre religionar.
2.
Drøfta utvalde tekstar frå dei 5 verdsreligionane. Meir grundig kjennskap til Bibelen.
3.
Gje ei oversikt over mangfaldet i dei 5 religionane. Dagsaktuelle tema.
4.
Gjera greie for viktige hendingar innan kristendommen frå reformasjonen fram til i dag.
5.
Hovudtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk
kristendomstradisjon
6.
Den norske kyrkja, læstadianisme og samisk kyrkjeliv.
Andre kristne kyrkjesamfunn, herunder pinserørsla.
7.
Kunst, arkitektur og musikk i religionane.
?
Kjenneteikn på måloppnåing:
2
Kan litt
1-2
3-4
Kan ganske godt
5-6
Kan mykje
Du kjenner
Du kjenner namnet på dei 5 store
Du kjenner namnet på dei 5 store
namnet på dei 5
verdsreligionane og ein del fakta
verdsreligionane og kan mykje fakta om kvar av
store verds-
om kvar av dei. Du kan
dei. Du kan samanlikna dei og veit noko kva
religionane og
samanlikna dei og veit noko kva
som skil dei og noko om kva som er felles/likt
nokre fakta om
som skil dei og noko om kva som
ved to eller fleire. Du kan drøfta kva desse
dei.
er felles/likt ved to eller fleire.
likskapane og skilnadane fører til av konfliktar
Du kjenner
Du kjenner namnet på heilage
og uro i verda.
namnet på nokre
skrifter til dei fem religionane og
Du kjenner til kva for heilage skrifter dei ymse
heilage skrifter.
veit ein del om innhaldet i dei.
religionane har og veit ein del om innhaldet.
Du kan nokre
Du kan ein del om Bibelen, korleis Du har kunnskap om Bibelen ( sjå Kunnskaps-
fakta om Bibelen.
den er delt inn og om ymse
mål RLE i L06 ) og kan drøfta kva innverknad
skrifter i den.
dei heilage skriftene har på ein truande.
Du veit at det er ymse retningar innan kvar av
3
Du veit at det er
Du veit at det er ymse retningar
5
ymse retningar
innan kvar av dei 5 religionane og dei 5 religionane og kan samanlikna dei, du veit
6
innan kvar av dei
veit ein del om dette.
noko om kva ulikskapar innan eit
5 religionane og
Du kjenner særtrekk ved ein del
kyrkjesamfunn kan føra med seg.
veit litt om dette.
kristne kyrkjesamfunn, kva skil,
Du kjenner særtrekk ved ein del kristne
kva er felles?
kyrkjesamfunn, kva skil, kva er felles? Du kan
samanlikna og drøfta.
FORMER
SIDE
PERIODEPLAN
19
NR.
1
VEKE
34-43
Slik kan du arbeida for å nå måla:

Du kan lesa repetisjonstekstane om dei fem verdsreligionane i ” Horisontar 10 ” . ( s . 228—237 ) .

Du kan jobba med kapittel 2, 3 og 6 i ” Horisontar 10”


Kapittel 2: Katolsk og ortodoks kristendom

Kapittel 3: Tekstar om tru og livssyn.

Kapittel 6: Tankar, tru og tvil i Bibelen
Du kan nytta nettstaden til læreverket og lesa tekstar og gjera oppgåver frå dei ymse religionane som
du lærde om i 8. og 9. klasse.
http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=8551&redirect _ from _ tibet=true ( Mykje bra her!! )

Bruk nettet og tv for å få mest mogeleg kjennskap og kunnskap til korleis samarbeid og konfliktar
religionane i mellom fungerer i verda i dag.

Du kan delta i diskusjonar i klassen for å utvida kunnskapen din og for å vita meir om korleis andre
ser på dei ymse religionane.
Undervegsvurdering :
Etter haustferien skal de ha ein dialog/gruppesamtale i
klassen kor dei fem verdsreligionane vert presentert og
kor de får fram aktuelle tema, konfliktar og utfordringar i
verda som har samanheng med desse religionane.
De vil få utdelt ein oppgåvetekst på dette seinare.
Kvar enkelt vert vurdert ut frå deltaking, innstilling og
kunnskap.
Eigenvurdering etter endt periode. ( Leverast inn )
Elevmedverknad:
Vera med å setja mål for undervisninga.
Eigenvurdering.
FORMER
SIDE
20
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Kunst og handverk
Mål for opplæringa
Kompetansemål

Bruka ulike materialar og reiskap i arbeid med bileter ut frå eigne interesser.

Eleven skal kunna stilisera motiv med utgangspunkt i eigne skisser i arbeid med
mønster, logo, skilt og piktogram
Delmål

?
Teikna geometriske bilete ved hjelp av passar og linjal.

Prøva ut fargekombinasjonar og så fargeleggja det geometriske biletet.
Kjenneteikn på måloppnåing:
2
Kan litt
1
2
3-4
Kan ganske godt
5-6
Kan mykje
Teiknar eit enkelt
Teiknar eit bra geometrisk
Teiknar eit godt oppbygd geometrisk
geometrisk bilete, men er
bilete på ein nøyaktig og god
bilete der det og er jobba godt med
noko unøyaktig.
måte.
detaljane.
Fargelegg det
Fargelegg heile det
Fargelegg det geometriske biletet
geometriske biletet delvis og geometriske biletet på eit bra
nøyaktig og med gode
litt tilfeldig.
fargekombinasjonar.
FORMER
vis.
SIDE
21
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Slik kan du arbeida for å nå måla:

Teikna fleire skisser og prøva ut fleire forslag før ein går i gang med det endelege
geometriske biletet.

Teikna ut hovudmønsteret før ein startar med detaljane.

Vera nøyaktig når ein nyttar passar og linjal i bileta.

Prøva ut fargar som passar saman.

Væra nøyaktig med fargelegginga av biletet.
Undervegsvurdering:
Samtalar og rettleing undervegs.
Elevmedverknad:
Eigenvurderingsskjema
FORMER
SIDE
22
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Musikk
Mål for opplæringa
Eleven skal kunne kjenne att lyden av ulike intrument frå ulike musikksjangrar, med hovudvekt på

rytmisk musikk. f.eks gitar og keyboardlydar
Eleven skal kunne kjenne att og diskutere triks som komponisten nyttar i arbeidet sitt

1
- kjenna att desse gitarlydane: Akustisk - Rein elgitarlyd - Elgitarlyd med vreng
2
- kjenna att desse keyboardlydane og forstå kva som ligg i orda:
*Piano - Elpiano - Orgel - String - Pad - Synth lead
3
- kjenna att dei viktigsate instrumentgruppene i eit symfoniorkester.
* Strykarar - Messing - Treblås - Perkusjon
4
- kjenna att og beskriva ulike spelemåtar som:
?* Fingerspel - Strumming ( typisk for akustisk gitar ) - Liggjande klangteppe - Riff Solo - Fill-in ( overgang )
5
- forklara desse orda frå komponisten si verktykasse:
*Melodi ( m otiv ) - Dynamikk - Tempo - Form
Kjenneteikn på måloppnåing:
2
Kan litt
3-4
Kan ganske godt
5-6
Kan mykje
Du kan forskjellen
Du kan kjenna att lyden av akustisk gitar, Du kan kjenna att så godt som alle
mellom desse
elgitar rein og vreng.
lydane og instrumentgruppene.
instrumenta i ein låt: Du kan kjenna att piano, orgel, string
Gitar, keyboard,
Du kan seia litt om instrumentbruken når
bass og tromme.
du høyrer eit klassisk orkesterstykke.
Du kan høyra om eit Du kan skriva noko om
Du klarer også å beskriva popmusikk
musikkstykke er
Spelemåtar som fingerspel, liggjande
med eigne ord. Du nyttar ord og uttrykk
sterk eller svakt og
klangteppe og riff.
frå delmåla på ein slik måte at du
seia noko om
Du kan forklara og gi eksempel på to av
tydelig viser at du har forstått dei.
tempoet.
orda frå komponistens verktykasse.
Du viser god evne til å samanlikna
ulike musikkuttrykk.
FORMER
SIDE
23
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Slik kan du arbeida for å nå måla:
For å nå måla, er det heilt avgjerande at du er aktivt til stades med alle sansar når musikkuttrykk,
instrument og spelemåtar vert presentert og diskutert i klassen. Det er gjennom deltaking du lærer best
i dette faget. Det er ikkje nok å satsa på å lesa til prøven. Som øving heime kan du lytta til sjølvvald
musikk og leggja merke til kva som skjer i musikken. Ta gjerne initiativ sjølv og diskuter dine ” funn ”
med læraren.
Kunnskapen du tileignar deg i denne perioden får du bruk for når du seinare i år skal presentera sjølvvald musikk, og når du sjølv skal prøva deg som komponist.
Undervegsvurdering :
-Perioden vert avslutta med ei lytteprøve med karakter. I vurderinga vil det og verte lagt vekt på i kva grad
du deltek i diskusjonar/samtalar om musikken som vert presentert.
-Eigenvurdering.
Elevmedverknad:
I denne perioden er det rom for at du som elev kjem med forslag til musikk som kan nyttast som lyttestoff.
FORMER
SIDE
24
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Utdanningsval
Mål for opplæringa
1.
Reflektere over og presentere utdanninger
og yrker i forhold til egne interesser og
forutsetninger
2.
Eleven skal kunne beskrive de ulike
utdanningsprogrammene i videregående
opplæring
3.
Eleven skal kunne forklare forskjellen på
strukturen for studieforberedende
?
utdanningsprogram
og yrkesfaglige
utdanningsprogram og samtale om hvordan
disse kan gi karrieremuligheter.
Kjenneteikn på måloppnåing:
2
Kan litt
3-4
Kan ganske godt
5-6
Kan mykje
Gjennomfører delar av
Fullfører med flid interesse-/
Gjennomfører interessetesten konsentrert,
interesse-/dugleikstest.
dugleikstest og samtalar om denne samtalar og reflekterer i ettertid og evnar
til ein viss grad i ettertid med tanke å bruka resultatet i eigen karriereveg.
på eiga karriere.
Kjenner namnet på minst Kjenner namnet på dei fleste
Kjenner namnet på alle
4 utdanningsprogram og
utdanningsprogram og kan samtala utdanningsprogramma, evnar å samtala
innhaldet i 1 av dei.
om innhaldet i fleire av dei.
og reflektera rundt innhald, føremoner og
ulemper knytt opp mot notid og framtid.
Du veit litt om skilnaden
Du kan forklara skilnaden på studie Du kan bruka skilnaden på studie – og
på studie – og
– og yrkeskompetanse samt at du yrkeskompetanse i aktiv refleksjon kring
yrkeskompetanse.
kjenner til alternative vegar til
eige karriereval. Du veit noko om krav til
kompetanse etter fullført vgs.
kompetanse i ulike høgare utdanningar.
FORMER
SIDE
25
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Slik kan du arbeida for å nå måla:
1.
Gjennomføra interesse og dugleikstest. Skriving av refleksjonsnotat,
innlevering på ITL.
2.+3. Aktivt gjera bruk av undervising og lenkjer som ein vil finna på ITL etterkvart.
Undervegsvurdering :
Tilbakemelding på interessetest.
Minitest i utdanningsprogramma og kva du kan om ulike kompetansar.
Elevmedverknad:
Elevmedverknad i utdanningsval er ein kontinuerleg prosess der målet er aktiv deltaking
med bakgrunn i undervising, eigne dugleikar og interesser for å ta best mogelege val i
eiga karriere.
Det er mogeleg me vil ta i bruk digitale karriereverktøy i tillegg.
FORMER
SIDE
26
PERIODEPLAN
NR.
1
VEKE
34-43
Valfag på 10.trinn vil i år vera musikal.
Desse timane vil i hovudsak vera dei to øvingsvekene ,veke 8 og 10.
Sjølve musikalveka vert i veke 11 (10-16 mars.) I tillegg til audition på
roller, drama og song, vil me ha ein
musikaldag i desember for å gå gjennom manus og gjera oss litt
kjende med stykket.
Kva musikal det blir er hemmelig ei lita
stund til, men det nærmar seg
kick-off….
Før haustferien:

Kick-off i aulaen der de vil få presentert OUS - musikalen 2015.

Frist for å søka på det du har lyst å gjera under musikalperioden.
Etter haustferien :

Audition på dramaroller og song. (ca. veke 44)

Endeleg presentasjon av arbeidsoppgåvene på musikalen.

Musikaldag – gjennomgang av manus mm… (desember)
FORMER