Last ned kommuneplanens samfunnsdel .

Kommuneplanens
samfunnsdel
Vedtatt av Gran kommunestyre
i møte 18. juni 2015 (sak 50/15)
INNHOLDSFORTEGNELSE OG VEDTAK
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
INNHOLDSFORTEGNELSE OG VEDTAK ........................................................... 2
HOVEDUTFORDRINGER.. ...................................................................................3
INNLEDNING – NASJONALE OG LOKALE FØRINGER ..................................... 4
VISJON OG OVERORDNEDE MÅL ..................................................................... 5
BEFOLKNINGSUTVIKLING OG NÆRINGSLIV ................................................... 7
BOSETTING, TETTSTEDSUTVIKLING OG INFRASTRUKTUR .......................... 9
FOLKEHELSE OG OPPVEKST ..........................................................................12
KULTUR OG FRITIDSTILBUD ............................................................................14
OMSORG OG LIVSVALITET ..............................................................................15
KOMMUNALE TJENESTER................................................................................16
Kommunestyrets vedtak i møte 18. juni 2015 (sak 50/15):
I henhold til plan- og bygningslovens § 11-15 vedtar Gran kommunestyre kommuneplanens
samfunnsdel slik det framgår av vedlagte plandokument datert 20.05.2015, med følgende
tillegg:
 I hovedavsnittet Rv.4, Gjøvikbanen og Stor-Oslo Nord: tilføyes:
Gjøvikbanen må også forlenges nordover og knyttes til Dovrebanen på Lillehammer.
Fylkesvegene på begge sider av Randsfjorden er livsviktige transportårer for
lokalbefolkningen, og Randsfjordferga må sikres pålitelig drift, samtidig som vi arbeider
for bru over fjorden mellom Horn og Bjoneroa.
 Tillegg i hovedavsnittet Rv.4 Gjøvikbanen – Stor-Oslo Nord: Et kulepunkt 2.
Gran kommune støtter Jernbaneverkets utviklingsplan for Jaren stasjon.

Gran kommune
Adresse
Rådhusvegen 39, 2770 Jaren
Telefon
61 33 84 00
Telefaks 61 33 85 74
E-post
postmottak@gran.kommune.no
Internett www.gran.kommune.no
GRAN KOMMUNE
2
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
1. HOVEDUTFORDRINGER
Et viktig utgangpunkt for arbeidet med denne revisjonen av kommuneplanens samfunnsdel har
vært å få et kortfattet og konkret plandokument, der en bare fokuserer på de aller viktigste
utfordringene for Gransamfunnet i årene framover. Dette innebærer at mange viktige temaer
ikke blir berørt i dette plandokumentet. Det betyr ikke at disse ikke er viktige, men at de ikke
vurderes som de aller viktigste utfordringene for Gran kommune nå. Det betyr også at vi mener
at vi har relativt god oversikt over områdene og håndterer dem bra i dag.
Forslaget til kommuneplanens samfunnsdel baserer seg på de hovedutfordringene som ble
definert i kommunal planstrategi (2012) og planprogrammet for samfunnsdelen (2013). Disse
problemstillingene er bearbeidet gjennom arbeidet med dette forslaget til kommuneplanens
samfunnsdel – og det har pekt seg ut tre hovedproblemstillinger som vil prege Gran kommunes
plan- og budsjettarbeid i åra framover:
 Tidlig og tverrfaglig innsats:
På bakgrunn av folkehelsearbeidet og utarbeidelse av folkehelseprofil for Gran er det naturlig å
peke ut tidlig og tverrfaglig innsats som en grunnpilar i det forebyggende folkehelsearbeidet.
Dette er et av de viktigste grepene for å arbeide med de utfordringene barn og unge står overfor,
spesielt knyttet til trivsel og psykisk helse. Tidlig og tverrfaglig innsats er også viktig i arbeidet
med personer som har ulike funksjonsnedsettelser, og ikke minst i forhold til eldre med
omsorgsbehov.
 Bosettings- og utbyggingsmønsteret:
Gran har en stor grad av spredt bosetting, og dette vil fortsatt sette sitt særpreg på bygda. Det er
en stor reserve av arealavklarte boligområder i hele kommunen, og av hensyn til utnytting av
eksisterende infrastruktur, jordvern og samordnet areal- og transportplanlegging bør disse
bygges ut før det omdisponeres nye utbyggingsområder. Det vil i åra framover først og fremst
være behov for flere leiligheter og småhus i sentrumsnære områder. For å gi befolkningen
valgfrihet med tanke på ulike typer boliger ønsker kommunen å legge til rette for at det er et
variert boligtilbud i hele kommunen.
 Den kommunale tjenestestrukturen:
Befolkningsframskrivinger og utviklingen i boligbyggingen de siste årene viser at det vil bli
flere eldre og sterkere vekst i tettstedene enn i grendene. For å kunne gi et bærekraftig
tjenestetilbud med god kvalitet og stabil driftsøkonomi til innbyggerne i hele kommunen, er det
nødvendig å sørge for at vi har store nok driftsenheter med bygningsmessig tilfredsstillende
standard. Det vil derfor være riktig å endre tjenestestrukturen i retning av større enheter, i nye
eller nyrestaurerte lokaler og med større og bedre fagmiljøer.
Nye behov vil oppstå og det vil være behov for endringer i måten vi yter tjenestetilbudet på. Vi
må derfor legge til rette for nyskaping og innovasjon innenfor de kommunale tjenestene. Hvis vi
skal oppnå dette må det være anledning til å prøve ut nye metoder og løsninger.
GRAN KOMMUNE
3
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
2. INNLEDNING – NASJONALE OG LOKALE
FØRINGER
Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til de langsiktige utfordringene, målene og
strategiene for kommunesamfunnet som helhet og for kommunen som organisasjon. Planen bør
inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen.
Kommuneplanens samfunnsdel skal danne grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet og gi
retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal
virksomhet (plan- og bygningslovens § 11-2).
Kommuneplanens samfunnsdel skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges
opp i den kommende fireårsperioden jfr. pbl § 11-2 3. ledd. Handlingsprogrammet skal rulleres
hvert år. I Gran kommune er økonomiplanen handlingsdelen til samfunnsdelen, og denne skal
danne grunnlaget for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretisere tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer (pbl § 11-3).
Økonomiplanen består av to dokumenter: Økonomiplandokument del 1 status og konsekvensjustert budsjett og Økonomiplandokument del 2 Måldokument med økonomiplan og budsjett.
Kommunestruktur tas ikke opp som en del av denne planen, men kommunestyrets vedtak om
kommunestruktur (juni 2014) vil påvirke Gran kommunes planarbeid i åra framover. På
Hadeland ligger det godt til rette for en endring i kommunestrukturen pga. korte avstander,
felles utfordringer bl.a. i forhold til kommunikasjon og nærhet til Oslo og lang tradisjon for et
samarbeid mellom kommunene gjennom interkommunale samarbeidsløsninger og regionrådet.
Framtidig kommunestruktur på Hadeland bør avklares i løpet av 2015, jfr. kommunestyrevedtaket og pågående arbeid. Gran kommune vil ha en aktiv og konstruktiv rolle i dette
arbeidet. En eventuell endring av kommunestrukturen vil være avklart tidlig i planperioden og
gjennomføring av en kommunesammenslåing vil da naturlig ta mye oppmerksomhet. Etablering
av en ny kommune vil neppe endre vesentlig på de strukturelle behovene en ser i dag mht.
befolkningsutvikling, bosettingsstruktur og mange små driftsenheter innenfor kommunalt
tjenestetilbud. Utfordringene for samfunnet og tjenestetilbudet vil i stor grad være det samme.
I plan- og bygningsloven presiseres det at kommunene i sitt planarbeid skal ta utgangspunkt i
statlige og regionale føringer. De viktigste statlige føringene er samlet i Nasjonale forventninger
til regional og kommunal planlegging (vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011), der
følgende temaer er nevnt spesielt:
 Klima og energi
 By- og tettstedsutvikling
 Samferdsel og infrastruktur
 Verdiskaping og næringsutvikling
 Natur, kulturmiljø og landskap
 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø
Gran kommune må også basere sitt planarbeid på regionale føringer, f.eks. tidligere fylkesplaner
og Regional plan for Hadeland. Gjeldende kommuneplanens samfunnsdel og arealdel og andre
GRAN KOMMUNE
4
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
viktige kommunale planer og vedtak vil også danne utgangspunkt for arbeidet med denne
kommuneplanrevisjonen.
Kommunal planstrategi ble vedtatt av kommunestyret høsten 2012. Planstrategien ble fulgt opp
høsten 2013 med behandling av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. I
begge disse dokumentene er det skissert følgende hovedutfordringer for Gran kommune:
 Befolkning, boligbygging og folkehelse
-
Befolkningsutvikling og konsekvenser av vekst
Boligbygging og tettstedsutvikling
Folkehelse og helseoversikt
 Samordnet areal- og transportplanlegging og klimautfordringer
-
Et bærekraftig Gran
Kommunal infrastruktur
Ekstern infrastruktur: Rv. 4 og Gjøvikbanen
 Kommunalt tjenestetilbud
-
Helse og omsorg
Skole og barnehage
Kultur m.m.
I planstrategien ble det vedtatt at kommuneplanens samfunnsdel skulle revideres, og at den nye
samfunnsdelen skulle være kortfattet, konkret og handlingsrettet. Arbeidet skulle baseres på de
hovedutfordringene som var definert gjennom behandlingen av den kommunale planstrategien.
Det er viktig å presisere at vi i denne samfunnsdelen bare fokuserer på de aller viktigste
utfordringene for Gransamfunnet i årene framover, og mange viktige temaer blir derfor ikke
berørt i plandokumentet, se omtalen innledningen i kap. 1.
3. VISJON OG OVERORDNEDE MÅL
Visjon: GRAN KOMMUNE – INKLUDERENDE, STOLT OG NYSKAPENDE
Gran kommunes visjon gir uttrykk for grunnleggende verdier som vi ønsker skal prege
kommunen som samfunn og organisasjon. Formuleringene skal gi oss noe å strekke seg etter.
Inkluderende: I Gran kommune skal alle oppleve seg inkludert – uavhengig av status,
hudfarge, legning, helse, arbeidskapasitet eller økonomi. Opplevelsen av å være inkludert og
verdifull bidrar til personlig utvikling. Derfor vil vi at en inkluderende holdning skal prege
lokalsamfunnet.
Stolt: Å bo i Gran skal gi en følelse av å bo i en kommune som har verdier vi kan være stolte
av, som verdighet, rettskaffenhet, omsorgs- og ansvarsfølelse. Kommunen har rike tradisjoner
knyttet til historie, landskap og kultur som vi er stolte av og vil legge vekt på. Vi vil utvikle
GRAN KOMMUNE
5
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
kommunen slik at innbyggerne kan oppleve fellesskap som vi er en del av, der vi tar vare på det
beste i fortida og videreutvikler det for framtida.
Nyskapende: Innbyggere og storsamfunnet vil ha nye forventinger til kommunen som
samfunnsutvikler og tjenesteyter i framtiden. Vi ønsker å ha en kontinuerlig utvikling av
kommunale tjenester, og være åpen for nye metoder og organisasjonsformer for å gi stadig
bedre tjenester. Lokalsamfunnene må være åpne for etableringer av nytt næringsliv og nye
former for tjenesteyting og arealbruk for å utvikle attraktive lokalsamfunn.
Overordnet mål: I 2030 kjennetegnes Gran kommune av et bærekraftig
lokalsamfunn som gir velferd og god livskvalitet til innbyggerne
Et bærekraftig lokalsamfunn innebærer et samfunn med en utvikling som imøtekommer dagens
behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sitt behov
(http://www.ssb.no/natur-og-miljo/barekraft/hva-er-barekraftig-utvikling). Bærekraftig utvikling
hviler på tre pilarer, og alle tre må være ivaretatt før en kan si at en har en bærekraftig utvikling:
Økonomiske forhold: Vi må ha en kommunal økonomi som er bærekraftig slik at vi har et
investerings- og driftsnivå på kommunale tjenester som innebærer at fremtidige generasjoner
ikke må gjøre vesentlig reduksjoner i tjenestenivået på grunn av for høyt tjenestenivå eller
overinvesteringer i dag. Samtidig må det offentlige bidra til å legge grunnlag for et næringsliv
som kan gi arbeidsplasser og utkomme for innbyggerne i Gran i dag og i framtida.
Sosiale forhold: I folkehelseoversikten for Gran er sosial ulikhet som en utfordring drøftet og
gjennom behandlingen av denne har vi pekt på kosthold, fysisk aktivitet og foreldrekompetanse
som sentrale utfordringer for Gransamfunnet. De offentlige velferdstjenestene er særlig innrettet
på å motvirke sosial ulikhet og fremme god helse. Gjennom en befolkningsvekst som forutsatt i
befolkningsframskrivingene for Gran vil vi få en økt andel innvandrere i befolkningen i
framtida. Det vil derfor være viktig å arbeide for inkludering av alle i arbeid og samfunnsliv.
Miljømessige forhold: Som en sentral landbrukskommune har vårt lokalsamfunn et særlig
ansvar for at landbruksarealet ivaretas og at nasjonalt viktige kulturlandskapsverdier på
Tingelstadhøgda og naturfredningsområdene og arealene rundt disse i Viggadalen og
Røykenvika sikres. Vi må sørge for en utvikling som ikke reduserer det biologiske mangfoldet
og ivaretar naturverdiene i kulturlandskapet, skogområdene og innsjøene våre. Norge skal i
følge nasjonale målsettinger redusere klimagassutslippene med 30 % innen 2020 (i forhold til
1992 nivå) og være karbonnøytralt innen 2050. Det finnes ikke gode målekriterier for lokale
klimagassutslipp, men Gran kan bidra til nasjonale mål ved å føre en politikk som baserer seg
på utskifting av fossilt brensel til oppvarming og reduksjon av utslipp fra transport. Her har
kommunene sentrale virkemidler gjennom arealpolitikk og i egen kommunal drift. Skogen er
viktig for opptak og binding av CO2.
GRAN KOMMUNE
6
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
4. BEFOLKNINGSUTVIKLING OG NÆRINGSLIV
I 2030 har Gran kommune:
 en befolkning på rundt 16 000 og en forsterket tettstedsstruktur med Gran
som regionsenter
 et variert næringsliv med levende landbruk, forsterket handelsnæring og nye
etableringer av bedrifter innen produksjon, logistikk og privat tjenesteyting
Folketallsframskrivinger 2015 – 2030: Framskrivingene som det henvises til i det etterfølgende
er basert på SSB sine framskrivinger fra juni 2014. http://www.ssb.no/folkfram
Det er her vist de tre hovedalternativene lav, middels og høy vekst. Det er også tatt ut et
alternativ for befolkningsutvikling basert på middels vekst uten netto innvandring. I tillegg har
vi framskrevet 1,5 % vekst basert på folketallet i dag, men denne er ikke beregnet av SSB. SSB
sine framskrivinger gjør ulike forutsetninger for fødselshyppighet, dødelighet, innenlandsk
flytting og nettoinnvandring. For SSB sine framskrivinger er det brukt en funksjonell inndeling i
aldersgrupper 0-5 6-15, 16-19, 20-66, 67->.
Det er viktig å bemerke at ingen av framskrivingene vil gi helt korrekte tall for hvert enkelt år.
Det vil være endringer mellom år og forutsetningen for beregningene kan endre seg. Dette er
likevel de beste framskrivingene vi kan få, og de gir oss en klar oversikt over handlingsrom og
en god del trender som gjennomgående vil være overveiende sannsynlig.
18000
17500
17000
16500
16000
1,5 % vekst
15500
Høy vekst
15000
Middel vekst
14500
Lav vekst
14000
Ingen innv.
13500
13000
12500
12000
GRAN KOMMUNE
7
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Befolkningsvekst:
Vi kan forvente vekst i befolkningen i årene framover, men det er usikkerhet knyttet til
størrelsen på veksten. Folketallet i 2030 kan forventes å ligge mellom 14.700 og 16.200.
Mellomalternativet som SSB mener er det mest sannsynlige alternativet gir en befolkning i Gran
på 15.600 i 2030, noe som vil innebære en befolkningsøkning på 2000 innbyggere de neste 15
årene. En befolkningsvekst på 1,5 % vil innebære et folketall på 17.267 i 2030.



Antall eldre øker sterkt: I alle alternativene vil antallet eldre øke sterkt. Med 630 ved lav
vekst til en økning på 1100 personer over 67 ved høy vekst.
Antall barn og unge er relativt stabil, eller har en svak økning: Det er større usikkerhet ved
veksten i antallet barn og unge. Ved lav vekst vil det ikke være vesentlig økning i antall
barn 0-5 år i 2030, mens med høy vekst vil antallet øke med om lag 330 personer. Det er en
tilsvarende utvikling for barn i skolepliktig alder. Ved lav vekst vil antall barn i alderen 6 15 reduseres, en vekst på rundt 100 barn i middelalternativet og litt over 300 ved høy vekst.
Innvandring vil utgjøre en stor andel av befolkningsveksten: Innvandring fra utlandet har
stor betydning for befolkningsveksten i landet som helhet og også i Gran. Ved å ta ut
faktoren innvandring fra middelalternativet reduseres veksten med nesten to tredeler.
Hoveddelen av innvandringen kommer fra landene i EU/EØS området.
Den mest sannsynlige befolkningsutviklingen innebærer en noe lavere vekst enn Gran har som
mål. Skal en oppnå den befolkningsveksten en ønsker, må det derfor settes inn tiltak som bidrar
til befolkningsvekst og bolyst. Med den befolkningsveksten vi ser må det bygges 1000-1100
nye boenheter i kommunen fram til 2030.
Endringene i befolkningssammensetningen fremover er vesentlige. Økningen i antall eldre vil
prege utviklingen i tjenestebehovet som kommunen skal yte. Veksten i antall innvandrere vil
sette sitt preg på lokalsamfunnet Gran i fremtiden og være et vesentlig bidrag til vekst og
utvikling. Inkludering av nye innbyggere i lokalsamfunnet vil være en viktig oppgave innenfor
alle tjeneste- og fagområder i kommunen.
Næringsliv og arbeidsplasser:
Veksten i antall arbeidsplasser i Gran kommune har ført til at arbeidsplassdekningen har økt fra
83,5 % i år 2000 til 93,6 % ved inngangen til 2014. Oversikten over sysselsatte viser at de
største næringene er helse- og sosialtjenester (30 %), varehandel, bygg- og anlegg, undervisning
og transport/lager. Andelen ansatte i primærnæringene jordbruk og skogbruk er synkende og
representerer i dag kun 4,5 %. Antall bedrifter/virksomheter i Gran har vært økende de siste
årene, fra 2012 til 2014 har antall virksomheter økt med 110.
En viktig forutsetning for videre næringsvekst ligger i en videreutvikling av de nye
næringsarealene i Mohagen. I tillegg kommer behovet for å utvikle sentrene Gran og Brandbu
som gode etableringssteder for varehandel, servicetilbud, opplevelser og kompetansebasert
næringsliv. Arbeidet med å utvikle attraktive miljøer for profesjonelle kunstnere og
kulturarbeidere må også prioriteres.
GRAN KOMMUNE
8
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Pendling: Gran kommune har mange dagpendlere til Oslo og de Oslonære kommunene, men
antall pendlere er redusert fra 1246 til 1001 personer i perioden 2000 – 2014. Det representerer
en nedgang på ca. 20 %, og økningen i kommunens arbeidsplassdekning er en viktig årsak. Det
er viktig å arbeide for å redusere byrdefull pendling, men det vurderes som positivt at Gran
kommune er plassert så nært det store arbeidsmarkedet i Oslo-området. Med redusert reisetid og
bedre kommunikasjoner vil flere kunne bosette seg i kommunen og ha sitt arbeid i Oslo.
Det er et tett samarbeid om næringsutvikling mellom Gran og Lunner, og kommunene har
bidratt til etablering av felles næringshage i Gran sentrum (Hadelandshagen) med bl.a. en felles
etablererveileder. I Nærings-NM som NHO får utarbeidet hvert år, ble Hadeland i 2012 rangert
som nr. 59 av landets 83 regioner.
5. BOSETTING, TETTSTEDSUTVIKLING OG
INFRASTRUKTUR
I 2030 har Gran kommune:
 en areal- og ressursforvaltning som tar vare på natur- og kulturverdiene
 reduserte lokale klimagassutslipp i tråd med nasjonale mål
 et variert bo-, service- og handelstilbud til befolkningen gjennom utvikling av
sentrumskvalitetene i Brandbu og Gran og en større andel boliger i
gangavstand til kollektivknutepunkt
 en variert boligmasse med mange livsløpsboliger og flere bokollektiver for
eldre som stimulerer til å opprettholde funksjoner og trivsel
 en økt andel av befolkningen som går og sykler til arbeid, skole og
fritidsaktiviteter
 oppgraderte kollektivforbindelser til Oslo, Gjøvik, Gardermoen og Hønefoss
 en stabil og trygg offentlig infrastruktur og utvidet bredbånds- og mobildekning
Bosettingsstruktur:
På landsbasis bor nå ca. 80 % av befolkningen i tettsteder (SSBs definisjon), og ca. 90 % av
befolkningsveksten skjer innenfor tettstedene. I Gran kommune bor bare ca. 46 % av
befolkningen i tettsteder, og dette er betydelig lavere enn i Lunner, Jevnaker og Oppland som
helhet. Denne andelen har imidlertid vokst vesentlig de siste 30 årene (fra 36 % i 1990), og det
er overveiende sannsynlig at denne utviklingen vil fortsette og kanskje forsterkes.
Vi ser at tettbygde og tettstednære områder med urbane kvaliteter tiltrekker seg mer tilflytting
enn områder med spredt bebyggelse. Men det er viktig å presisere at den store andelen spredt
bosetting er en kvalitet for Gran, og at et mer fortettet bosettingsmønster i tettstedsområdene
ikke bør ses som en motsetning til å tillate noe boligbygging i planavklarte områder i grendene.
Det er to definerte tettstedsområder i Gran kommune. Brandbu/Jaren er ett sammenhengende
tettstedsområde med totalt ca. 4.600 innbyggere, mens tettstedsområdet Gran/Ringstad har ca.
GRAN KOMMUNE
9
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
1.500 innbyggere. Dersom en ser på boligbyggingen i Gran de siste årene har hovedtyngden
skjedd innenfor eller nær de definerte tettstedsområdene (SSBs definisjon), og det er grunn til å
anta at dette også vil være situasjonen også i årene framover.
Gran har en større andel spredt bosetting enn de fleste sammenlignbare kommuner, og langt mer
enn landsgjennomsnittet. Dette vil fortsatt være et av bygdas viktige kjennetegn, selv om en
betydelig andel av framtidig vekst fortsatt forventes å skje i de tettstedsnære områdene.
Reserven av arealavklarte boligområder vil kunne gi minst 2000 nye boenheter. Denne
arealreserven er fordelt på hele kommunen, men ca. 80 % ligger i tettstedsnære områder i
Viggadalen. Av hensyn til utnytting av eksisterende infrastruktur, jordvern og samordnet arealog transportplanlegging bør de arealavklarte områdene bygges ut før det omdisponeres nye
utbyggingsområder. I og med at kommunen har en stor overvekt av eneboliger, vil det i åra
framover først og fremst være behov for å bygge flere leiligheter og småhus i sentrumsnære
områder. Men det er viktig å presisere at befolkningen skal ha stor grad av valgfrihet med tanke
på ulike typer boliger og kommunen ønsker derfor å legge til rette for at det er et variert
boligtilbud i hele kommunen.
Tettstedene og fortetting i tettstedsnære områder:
Det er viktig å utvikle attraktive, levende og gode tettsteder med tilstrekkelig servicenivå og
befolkningsgrunnlag. Tettetstedene må bygge på lokal egenart med levende sentrumskjerner og
redusert transportbehov. Dette er en naturlig oppfølging av regional plan for Hadeland, med en
satsing på Gran og Brandbu som henholdsvis regionalt tettsted og senter for nærservice og
bolig.
Gran kommune bør utnytte den sentraliseringen som finner sted i og nær sentrumsområdene til
å tilrettelegge for varierte boformer i allerede regulerte områder, dvs. bygging av leiligheter i
sentrum, rekkehus i sentrums nærhet og eneboliger i områdene utenfor. Dette vil være viktige
faktorer for at familier ønsker å flytte til kommunen.
Det er flere faktorer som bidrar til å skape gode og attraktive sentrumsområder:
 Gode handels- og servicetilbud, og prioritering av handel og aktivitet på gateplan
 Et variert tilbud av arbeidsplasser sentrumsnært (kontorarbeidsplasser, offentlig
tjenesteproduksjon, andre arbeidsintensive virksomheter og varehandel)
 Flest mulig sentrumsfunksjoner i gangavstand fra hverandre
 Nærhet til tog og buss
 Nærhet til skole, barnehage og fritidstilbud
 Miljømessige og estetiske kvaliteter, samt gode og trivelige møteplasser
 Bedre og tryggere tilbud for gående og syklende
Mange av de offentlige virksomhetene og tjenestene som kunne vært samlokalisert i eller nær
tettstedene ligger i dag spredt utover store deler av kommunen og regionen. Dette bidrar til å
skape et bilbasert transportbehov. Gran har små avstander sammenlignet med mange andre
kommuner. Dette betyr at de handels- og kulturtilbudene som finnes i tettstedene vil være lett
tilgjengelige for de aller fleste beboerne i kommunen innenfor en rimelig reisevei.
GRAN KOMMUNE
10
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Velfungerende tettsteder med et godt servicetilbud er derfor viktige for å opprettholde
bosettingen i hele kommunen.
I en spredtbygd kommune som Gran vil det også være naturlig å legge vekt på steder som
samlokaliserer flere funksjoner som offentlig tjenesteyting (skole/barnehage), allment
tilgjengelige hus som kirker og forsamlingslokaler, privat tjenesteyting, boligkonsentrasjoner,
kollektivtilbud og flere transportårer.
Rv.4, Gjøvikbanen og Stor-Oslo Nord:
Rv.4-prosjektet gjennom Gran kommune har vært viktig av hensyn til trafikksikkerhet,
trafikkavvikling, næringsutvikling og utvikling av Gran sentrum. Riksveg 4-prosjektet i Gran er
snart sluttført, og et viktig mål i åra framover må bli å få en tilsvarende satsing på Gjøvikbanen
og Rv. 4 sørover mot Oslo.
Gjennom prosjektet Stor-Oslo Nord har kommunene langs Gjøvikbanen etablert et samarbeid
«for å påvirke prosesser slik at tilstrekkelige midler avsettes til planlegging, nybygging og
utbedring av Gjøvikbanen og Rv.4». Bakgrunnen for samarbeidet er den betydning gode
kommunikasjoner har for næringsutvikling, befolkningsvekst, miljø og belastning ved pendling.
Gode kommunikasjoner er trolig det viktigste enkelttiltak offentlig sektor kan bidra med for å
øke næringsutviklingen. Bedre kommunikasjoner langs denne korridoren vil også legge til rette
for at Gran og de andre kommunene i Stor-Oslo Nord kan ta større deler av den befolkningsveksten som planlegges i Osloregionen.
Konkrete mål for utvikling av Gjøvikbanen er:
 Timesavganger på strekningen Oslo – Gjøvik
 Økt sportilgang til Oslo S
 Nytt materiell når nåværende anbud går ut i desember 2017
 Gran kommune støtter Jernbaneverkets utviklingsplan for Jaren stasjon
Det lokale kollektivtilbudet og gang- og sykkelvegnettet må styrkes for å gi befolkningen en
reell mulighet til å velge kollektivtransport og aktiv transport. Dette vil være viktig både ut ifra
folkehelsehensyn, klima- og miljøhensyn og for å skape gode bomiljøer og lokalsamfunn.
Sammen med Lunner kommune og Statens vegvesen vil Gran arbeide for et sammenhengende
gang- og sykkelvegnett, med lik standard og god oppmerking, på strekningen Brandbu – Roa.
Gjøvikbanen må også forlenges nordover og knyttes til Dovrebanen på Lillehammer.
Fylkesvegene på begge sider av Randsfjorden er livsviktige transportårer for lokalbefolkningen,
og Randsfjordferga må sikres pålitelig drift, samtidig som vi arbeider for bru over fjorden
mellom Horn og Bjoneroa.
Kommunal og lokal infrastruktur for øvrig som veg, vann, avløp, strøm, bredbånd og mobildekning, er av stor betydning for både kommunens attraktivitet og for befolkningens livskvalitet
og trygghet.
GRAN KOMMUNE
11
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Samfunnssikkerhet og beredskap:
Lokalsamfunnet utsettes for stadig nye utfordringer i forhold til å håndtere samfunnskritiske
hendelser i forhold til ulykker og naturhendelser som skred, flom og ekstremvær.
Terrorhandlinger rammer også vårt lokalsamfunn. De siste årene har vi erfart at også Gran kan
bli berørt av dette, selv om dette ikke har vært samfunnskritiske hendelser for Gran.
Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid handler både om tiltak for å forebygge
uønskede hendelser, og om effektivt å kunne håndtere hendelser og situasjoner som truer liv,
helse, miljø og viktige samfunnsverdier og krever ekstraordinær innsats.
Et oppdatert planverk for kriseberedskap, gode ROS-analyser og jevnlige øvelser med
kriseledelse og kommunale virksomheter er det viktigste tiltaket for god kriseberedskap.
Arealplanlegging er et sentralt verktøy for å sikre infrastruktur og boliger mot uønskede
hendelser. Både Brandbu og Gran sentrum er områder som er utsatte for flom. I Gran er det
gjennomført fysiske tiltak mot flom. Det viktigste fysiske tiltaket for å styrke
samfunnssikkerheten i Gran kommune vil være å få gjennomført flomforebyggingstiltakene for
Brandbu sentrum. Det vil også være viktig å kartlegge sidebekkene i Viggadalen i forhold til
flomrisiko.
6. FOLKEHELSE OG OPPVEKST
I 2030 har Gran kommune:
 en befolkning med god psykisk og fysisk helse
 offentlige tjenester som forebygger helseplager og yter tidlig tverrfaglig
innsats
 et oppvekstmiljø som fremmer læring og trivsel
Folkehelse:
Kommunen skal etter folkehelseloven ha oversikt over helsetilstand og risikofaktorer, og foreta
faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal definere de viktigste
folkehelseutfordringene og fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet.
Folkehelseprofilen fra Folkehelseinstituttet utarbeides årlig for alle kommuner i Norge. Profilen
inneholder indikatorer som demografi, levevaner, helse og sykdom. Gran utmerker seg negativt
på noen indikatorer som lav utdanning, høy andel unge uføre, noe lavere forventet levealder og
høy forekomst av psykiske lidelser, lungekreft og kols, muskel og skjelettlidelser.
Gran kommunestyre vedtok høsten 2013 den første folkehelseoversikten, som peker på tre
hovedutfordringer: foreldrekompetanse, fysisk aktivitet og kosthold.
Foreldrekompetanse: har stor betydning for barns fysiske og psykiske helse. Foreldrene er
viktige for barnet for den tidlige tilknytningen, som rollemodeller for barnet og som veileder,
grensesetter og som et varmt og kjærlig, trygt og påregnelig sentrum i barnas tilværelse.
GRAN KOMMUNE
12
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Gjennom dette gir foreldre barna en psykisk robusthet i oppveksten og fremmer deres sosiale
kompetanse.
Det må skapes arenaer for å lære gode foreldreferdigheter. Lokalsamfunnet må strebe etter å
danne gode foreldrenettverk, der ansvarlige voksne bistår hverandre i oppdragerrollen. Fordi
samfunnet har endret seg må det offentlige ta et større oppdrageransvar. Kommunen og andre
aktører må jobbe med å fremme god omsorgsevne, sunne levevaner, gode oppdragelsesferdigheter og engasjement.
Fysisk aktivitet: er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. De fleste 9åringer er fysisk aktive, men kun halvparten av 15-åringene får tilstrekkelig fysisk aktivitet.
Utfordringen er å bidra til at barn beholder aktivitetsnivået opp i ungdom og voksen alder.
Det er flere forhold i vårt samfunn som legger føringer for vår fysiske aktivitet. Det er større
biltetthet enn tidligere og mer privat transport av barn og unge. Det er også blitt mindre
egenorganisert fritid og mindre hverdagsaktivitet (f.eks. gåing og sykling) og økt sittetid både
for barn og voksne. Disse forholdene fører til endret bruk av det offentlige rom og betydelig
større grad av voksenstyrt fritid.
Kommunen og andre aktører må legge til rette for at fysisk aktivitet blir en naturlig del av
hverdagen. Det må tilrettelegges for fysisk aktivitet og aktiv transport (gåing/sykling) ved gode
uteområder og trygge gang og sykkeltraseer.
Kosthold: Et sunt kosthold kombinert med fysisk aktivitet er viktig for god helse. Det har over
lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Forbruket av grønnsaker og frukt har
økt betydelig over tid, og forbruket av sukker og sukkerholdig brus har gått ned de siste ti årene.
Fremdeles er forbruket av sukkervarer for høyt og inntaket av mettet fett øker. Saltinntaket er
dessuten dobbelt så høyt som det bør være. Sett i forhold til det fysiske aktivitetsnivået er
kaloriinntaket for høgt.
Kommunen må sammen med andre aktører arbeide med en bevisstgjøring slik at barn og unge
får sunne kostvaner. Hjemmet er en arena for å lære gode matvaner, men også barnehage og
skole/SFO er viktige for å gi barn og unge positive holdninger til et sunt kosthold. Det er
naturlig at gjeldende kostanbefalinger gjenspeiles i maten som blir servert i kommunal regi.
Frivillig sektor bør også ha høy bevissthet om et sunt kosthold.
Oppvekst:
For å arbeide med de utfordringene barn og unge står overfor, spesielt knyttet til trivsel og
psykisk helse, vil tidlig og tverrfaglig innsats være et av de viktigste grepene.
Forebygging og tidlig innsats handler om å bidra til muligheter for et godt liv for den enkelte.
Det er et økende antall barn og unge med psykososiale utfordringer, og det er viktig at disse
fanges opp og nødvendige tiltak igangsettes så tidlig som mulig. Kommunen må derfor ha gode
tjenester, både på system- og individnivå, og samhandling på tvers er en viktig
grunnforutsetning i arbeidet.
God helse i skole og barnehage fremmes spesielt ved at ansatte ser barna både i et pedagogisk
og i et psykologisk perspektiv. Voksne med god kompetanse som evner å skape en god relasjon
til barna er viktig for barnas psykiske helse og utvikling generelt. Tiltak for å fremme mestring,
forhindre mobbing og utestenging har også stor betydning for barns psykiske helse. Det er
GRAN KOMMUNE
13
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
viktig at det arbeides tverrfaglig slik at særskilt kompetanse kan utnyttes på tvers i
organisasjonen.
Barnehagen er et tilbud som de fleste barn i alderen 0 – 6 år benytter seg av. Barnehagetilbud av
god kvalitet til alle kan derfor være et universelt helsefremmende og sykdomsforebyggende
tiltak for folkehelsen.
Gjennom det pedagogiske tilbudet, lek og utfoldelse med jevnaldrende og kompetente voksne,
utvikler barn språk, sosiale ferdigheter og tilegner seg kunnskap og kompetanse på ulike
fagområder. Personalet i barnehagene må evne å inngå i positive, sensitive samspill med barna.
Den daglige kontakten mellom foreldre og barnehagepersonalet gir mulighet til
erfaringsutveksling og veiledning som kan støtte opp rundt foreldrerollen. Barnehagen er en
viktig læringsarena, og det er derfor viktig å øke andelen ansatte med pedagogisk kompetanse.
Forskning har påvist sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og helse. Utdanningsnivået til
innbyggerne i Gran er ikke høyt sammenliknet med mange andre kommuner. Med de
utfordringene som er fremhevet i folkehelseprofilen for Gran vil satsning på barnehage, skole
og utdanning være viktig, også sett i et folkehelseperspektiv.
God kvalitet i det 18-årige løpet i barnehage og skole er av stor betydning for at barn og unge
gjennomfører utdanning på et så høyt nivå som mulig, ut fra eget potensial. Dersom vi skal
lykkes med å få flere til å fullføre videregående skole, og å ta høyere utdanning, må elevene ha
et kunnskaps- og ferdighetsnivå som gjør dem godt forberedt på kravene de møter ved
overganger. Samtidig er det viktig at elevene er motiverte for videre læring og skolegang. En
måte å hindre frafall i skoleløpet kan være å stimulere til læringsstrategier som gjør opplæringen
mer praktisk og motiverende. Det er skolene ved lærerne som skal gi elevene god undervisning,
kunnskap og ferdigheter. Skolene samarbeider med foreldrene som er de ansvarlige for barnas
oppdragelse og oppvekst. Noe av det viktigste foreldre kan bidra med for å motivere sine barn
gjennom skoletiden, er å snakke positivt om læring og skole. På denne måten vil barna oppleve
en samstemthet mellom de voksne de møter, både hjemme og på skolen.
7. KULTUR OG FRITIDSTILBUD
I 2030 har Gran kommune:
 et variert kultur- og fritidstilbud som bidrar til et meningsfullt liv
 et mangfoldig og aktivt frivillig foreningsliv
 gode arenaer og møteplasser for kulturlivet
Kulturlivet er viktig for folks trivsel, og gode kulturopplevelser bidrar til et rikere og mer
meningsfylt liv, vekst og utvikling. Kulturdimensjonen må ha en plass på alle
samfunnsområder, og kommunen har en viktig rolle for å legge til rette for gode
kulturopplevelser i et trygt og stimulerende fellesskap.
Et bredt kultur- og fritidstilbud som tar opp i seg både lokale tradisjoner og internasjonale
impulser, vil bidra til den enkeltes utvikling og trivsel i lokalsamfunnet. Dugnad og frivillig
arbeid er avgjørende for at vi har et rikt og mangfoldig kultur- og fritidstilbud, noe bl.a. de gode
GRAN KOMMUNE
14
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
teater- og korpsmiljøene er eksempler på. I tillegg til de frivillige lagene og foreningene er det
flere kommunale kulturtilbud for barn, ungdom og voksne.
Tilrettelegging og vedlikehold av anlegg og områder til bruk i fritiden er viktig. Et omfattende
arbeid legges ned fra frivillige, det offentlige og andre aktører for å holde disse anleggene og
områdene tilgjengelig for allmennheten. Anleggsstrukturen for kultur, idrett og friluftsliv bør
gjenspeile sammenhengen mellom vekst og utbygging i sentrumsområdene og i grendene. I
tillegg bør barnehagenes, skolenes, kulturens, idrettens og friluftslivets behov for arealer og
anlegg samordnes.
Et rikt og mangfoldig foreningsliv gir et samfunn en god kulturell kapital, som er et godt
verktøy for å redusere sosial ulikhet. For å ha en slik effekt forutsetter det at alle lag av
befolkningen deltar i forenings- og kulturlivet og møtes der. Det er derfor viktig at kommunen
fortsatt støtter opp om og gir økonomisk støtte til et variert og mangfoldig kultur- og
fritidstilbud. Videre er det nødvendig å inkludere frivillige lag og foreninger i arbeidet med en
helsefremmende samfunnsutvikling som skaper trivsel og utjevner sosial ulikhet.
Det aktive kulturlivet i Gran er et viktig element i markedsføringen og profileringen av
bokvaliteter og attraktivitet. Her kan f.eks. nevnes de nye idrettsanleggene i Gran og Brandbu,
Lygna Skisenter og løypenettet på Øståsen, Hadeland Kulturskole, Hadeland Kultursal og
Bibliotekene i Gran.
8. OMSORG OG LIVSKVALITET
I 2030 har Gran kommune offentlige tjenester for personer med bistandsbehov
som ivaretar brukernes selvstendighet og styrker deres evne til å hjelpe seg selv
Etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester er sterkt økende. Det er mange forhold som ligger
bak, spesielt demografiske forhold og det er grunn til å anta at etterspørselen vil øke ytterligere.
Etter siste verdenskrig har gjennomsnittlig levealder i Norge økt med mer enn 10 år for både
menn og kvinner. Økningen i levealder skyldes nedgangen i spedbarnsdødelighet, bedring av
generelle levekår og hygiene, boforhold og ernæring samt vaksiner og bedre behandlingstilbud.
Vi forutsetter også at det vil bli en markert økning i gjenstående levetid ved alder 67, og eldre
vil utgjøre en stadig økende andel av befolkningen.
Selv om eldre som gruppe er friskere og mer vitale enn før, vil det bli en økning i antall eldre
som lever lengre med flere sykdomsdiagnoser. Forekomsten av alvorlig sykdom er en direkte
følge av økt levealder, fordi forekomsten av de vanligste sykdommene som gir behov for helseog omsorgstjenester er høyere i eldre år.
Den medisinske utviklingen har gitt oss store muligheter til utredning og behandling av mange
sykdommer. Det er økende behov og etterspørsel etter medisinsk innsats fra en stadig mer
avansert spesialisthelsetjeneste og befolkningen har større forventninger til den behandlende
helsetjenesten. Mange får derigjennom også et vedvarende høyt behov for sammensatte
GRAN KOMMUNE
15
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
tjenester fra kommunen. Mange pasienter som overlever alvorlig sykdom eller skade forblir
sterkt hjelpetrengende, og særlig har antallet unge brukere av kommunale helse- og
omsorgstjenester økt.
I hele kjeden av tilbud om utredning, diagnostikk og behandling skjer det en forskyvning fra
spesialisthelsetjenesten til kommunal helse og omsorgstjeneste. Denne overføringen av
oppgaver til kommunenivå vil øke, og dette vil kreve vesentlig høyere faglighet og større
investeringer og driftskostnader. De hjemmeboende syke eldre som har kommunale helse- og
omsorgstjenester er sykere enn før, og det stiller større krav til kvaliteten og omfanget av
tjenestene.
Plassene på sykehjem er for dem som trenger det aller mest. Sykehjemsavdelinger for alvorlig
syke med sine omfattende tjenester har et grensesnitt mot og et preg av sykehusmedisin, med et
større ressursbehov. Den økte faglige tjenesteutøvelsen særlig i sykehjem gjør at kommunen må
bli strengere i tildeling av slike tjenester, enn det vi allerede er.
Brukere opprettholder sin frihet og opplevelse av mening og innhold lenger ved at de får bistand
i eget hjem. I tillegg gir hjemmebasert tjeneste en økonomisk gevinst for kommunen
sammenlignet med å gi samme tilbudet på sykehjem. Ensomhet, skader og kognitiv svikt
rammer mange eldre. Dette er en ond sirkel som må søkes brutt ved andre typer tiltak som
kulturtilbud, sosial oppfølging og støtte i nærmiljøet av andre enn den kommunale helse- og
omsorgstjenesten. For å oppnå en endring i retning av mer hjemmebasert omsorg er det viktig
med tidlig og tverrfaglig innsats. På grunn av at antallet eldre øker vil andelen med demens og
kognitiv svikt øke. I det forebyggende arbeidet bør kommunen samarbeide med pårørende,
frivillige organisasjoner og private næringsdrivende.
Kommunen og private aktører må bygge og tilpasse egnede boliger, livsløpsboliger, bokollektiv
og omsorgsboliger. Som innbyggere må vi tilpasse boligene til en mulig endret helsetilstand og
til egne omsorgsbehov. Det å bevare gode funksjoner i dagliglivet må være det fremste målet
også for den kommunale helse og omsorgstjenesten. Kommunen må avgrense sitt tjenesteansvar
sett opp mot familiens og sivilsamfunnets ansvar for omsorgstrengende. Verktøy for denne
avgrensningen er hverdagsrehabilitering, tilrettelegging av egen bolig i et livsløpsperspektiv
med fokus på universell utforming og velferdsteknologi.
9. KOMMUNALE TJENESTER
I 2030 har Gran kommune kostnadseffektive offentlige tjenester av god kvalitet,
med færre og mer robuste tjenestesteder med evne til nyskaping og utvikling
Endringer i befolkningens sammensetning, nye forventninger til kvalitet, kunnskap og
teknologiske muligheter, overordnede politiske føringer for utviklingen av det offentlige
tjenestetilbudet og ressurssituasjonen, vil påvirke utviklingen av kommunale tjenester i Gran.
Klimaendringer vil også gi nye utfordringer og eventuelle fremtidige krav til teknologiskift
innenfor energibruk og transport vil påvirke det kommunale tjenestetilbudet.
GRAN KOMMUNE
16
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Gran kommune har mange og ofte små driftsenheter. Dette gjør det krevende, både økonomisk
og faglig, å tilby gode tjenester og et godt faglig miljø. Noen tjenester er lokalisert i eldre bygg
som ikke er bygget til formålet. Gran kommune vil få en utfordring i tida fram til 2030 med å
oppnå tilfredsstillende kvalitet på tjenestetilbudet i eksisterende bygningsmasse. Det må derfor
skapes et økonomisk rom for å investere i nye bygg til en del av tjenestene.
Med en lavere andel av befolkningen i yrkesaktiv alder, kan det bli en utfordring å rekruttere
tilstrekkelig kvalifisert personale. Det er naturlig å forvente at nye arbeidstakere vil ha større
forventinger til fagmiljø og mulighet til å få støtte av og samarbeid med kolleger enn det vi har
opplevd tidligere. En teknologisk utvikling innenfor flere tjenesteområder tilsier også at det vil
være vanskelig å investere i ny teknologi på mange små tjenestesteder. I tida fram mot 2030 vil
det være nødvendig å samle flere tjenestesteder for å møte en slik utvikling.
En eldre befolkning fører sannsynligvis til et økt tjenestebehov innen helse og omsorg (jfr. kap.
8), men det vil også være behov for å styrke tilbudet innen kultur og fritid for denne delen av
befolkningen. Å fremme god helse vil kunne bidra til å redusere tjenestebehovet.
Skal en klare å ivareta en eldre befolking med et økt behov for helse og omsorgstjenester, må en
sørge for gi et godt tilbud hjemme i egen bolig så lenge som mulig. Dette innebærer at både
hjemmetjenesten og sykehjemstjenesten vil endre karakter. Det vil bli kortere botid på sykehjem
og flere som tidligere har fått dekket behov for omsorgstjenester gjennom en institusjonsplass
vil få dekket dette behovet i egen bolig. Kommunen må i økt grad tilrettelegge for å gi et tilbud
om omsorgsbolig til de som har en bolig som ikke er fysisk tilrettelagt.
I dag har kommunen et desentralisert barnehage- og grunnskoletilbud. Vi har 16 barnehager
totalt i kommunen fordelt på 23 steder (kommunale og private). De fleste kommunale
barnehagene er etablert i lokaler som ikke er bygd for formålet. Noen av de eksisterende
lokalene har utfordringer i forhold til å tilfredsstille dagens krav til miljø og sikkerhet. Det er
vedtatt å bygge en ny kommunal barnehage med inntil 120 enheter, noe som vi føre til økt
funksjonalitet og kvalitet i tjenesten.
Kommunen har ansvar for å oppfylle den lovfestede retten til barnehageplass. I praksis betyr det
å dimensjonere totalt antall plasser fra år til år for å oppfylle lovkravet. Det er knyttet stor
usikkerhet til antall barn i barnehagealder fra år til år. Barnehageområdet utfordres også av at
svingninger i barnetallet skal håndteres i løpet av kort tid mht. å overholde den lovfestede retten
til barnehageplass. Kapasiteten i kommunale og ikke-kommunale barnehager er fullt utnyttet i
dag. Det er viktig å ha en robust tjenesteproduksjon kommunalt, som kan endres raskt for å
imøtekomme endringer i behov. Kommunen trenger større barnehager og flere plasser totalt for
å oppnå fleksibilitet i tjenesten.
For å ha en effektiv drift av kommunale barnehager er det viktig med barnehager av en viss
størrelse i funksjonelle bygg med lave driftsutgifter. Tilskuddsordningen til ikke-kommunale
barnehager gjør at det er viktig for kommunen å drive effektivt, da tilskuddet til disse beregnes
ut fra kostnadsnivået i de kommunale. Gran kommune ønsker i framtiden å ha større
kommunale barnehager både på grunn av robusthet i tjenesteproduksjonen og økonomi.
GRAN KOMMUNE
17
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Hoveddelen av nybygging av boliger skjer i Viggadalen, og nye kommunale barnehager bør
derfor lokaliseres slik at det er enkelt å nå disse via sentrale kommunikasjonsårer.
Gran kommune har mange små skoler, og det er i satt i gang utbygging av en ny barneskole i
Brandbu som vil erstatte tre eksisterende barneskoler. Befolkningsframskrivingene gir ikke økt
tjenestebehov, men vi ser vi at boligbyggingen først og fremst skjer i Viggadalen. Dette kan
innebære økt arealbehov ved noen av skolene. For å få en robust skolestruktur som gir rom for
utvikling av gode fagmiljøer og som gir god driftsøkonomi både bygnings- og bemanningsmessig, bør det arbeides for å få barneskoler med to parallelle trinn i Gran. Dette vil gi en
skolestruktur som kan ligge fast for lang tid framover.
Vi kjenner ikke behovene for endringer i tjenestetilbudet 15 år fram i tid, men ut i fra de
befolkningsframskrivinger vi har og den utvikling vi ser i boligbyggingen de siste årene ser vi
en trend mot flere eldre og en sterkere vekst i tettstedene. For å kunne gi et bærekraftig
tjenestetilbud av faglig høy kvalitet til innbyggerne i hele kommunen er det nødvendig å sørge
for at vi har driftsenheter av en viss størrelse.
Nye behov vil oppstå og det vil være behov for endringer i måten vi yter tjenestetilbudet på.
Derfor må vi skape rom for nyskaping og innovasjon innenfor tjenestene. Skal vi oppnå dette
må det være anledning til å prøve ut nye metoder og løsninger i tjenestetilbudet.
GRAN KOMMUNE
18
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL